Lyrereko.no
Hallo og velkommen til Pengesnakk podcast. Vi skal prate litt om penger igjen. Jeg heter Lise og driver denne podcasten og bloggen Pengesnakk.
Veldig ofte sitter jeg alene her i studio, men i dag har jeg fått med meg en venn, kollega i hvert fall, Beate Engelsjø. Hallo. Ja, hei. Beate driver dette forumet Moneypenny Norge på Facebook. Det er en gruppe for damer som vil investere og gjøre klokere valg i private økonomien sin. Ja, det gjør jeg. Det er en gruppe som startet i fjor sammen med en svensk dame og en dansk dame.
Og den ruller og går. Masse engasjement og veldig moro å følge med på. Veldig bra. Du jobber jo også som økonomisk rådgiver i NAV, og så er du aktiv på Instagram under navnet Rikere Liv.
Det brukernavnet liker jeg, altså rikere liv. Hva mener du egentlig er et rikt liv, og hvordan kan man bli rikere i livet? Det er jo ikke helt tilfeldig valgt det navnet. Det er jo valgt fordi jeg tenker at det har mange betydninger. Jeg er ikke egentlig så opptatt av å bli rik i form av å ha veldig mye penger.
Og jeg mener heller ikke at det er nødvendig å ha masse penger for å ha et rikt liv. Så jeg er opptatt av å formidle at man kan leve helt fint uten å ha veldig høyt forbruk, uten å kjøpe ting og fornye hele tiden, og at man kan leve godt på de pengene man har.
Men så er jeg jo også opptatt av at vi må ha en robust økonomi og ruste oss slik at vi klarer å, at vi tåler det vi kaller for sjokkeøkonomien. Og at det kan være lurt å ta noen grep og sikre at man kanskje har litt penger på lura likevel da. Det er musikk i mine ører. De siste ukene så har du oppfordret oss andre på Instagram til å bruke hashtaggen InvestorenMeg. Hvorfor det?
Det er fordi jeg har lyst til å bryte noen forestillinger om hvordan en investor ser ut. Og hvordan forestiller man seg at en investor ser ut? Nå kan jeg bare svare på meg selv da, men da jeg var yngre og tidligere så tenkte jeg at en investor det var en mann som gikk i dress og som hadde studert finans.
og som jobbet i finansbransjen, eller hadde veldig mye penger, og hadde veldig peil på alt som hadde med bedriftsøkonomi, og vurdere hvor mye en aksje har vært, og ikke noe som jeg så veldig lett kunne identifisere meg med da, i hvert fall. Men du ville bli en investor, eller tenkte du at det var noe langt fra din verden?
Nei, jeg hadde ikke noe ønske om å bli investor, men jeg har alltid hatt et ønske om å skape noe, og jeg liker å være kreativ, jeg liker å formidle. Sånn at jeg har alltid gått med en tank om at jeg kunne tenkt å drive noe for meg selv. Og så gjennom mine interesser og jobben min de siste årene, så har jeg fått øynene mer og mer opp for
Det å spare mer, og hvordan man kan få mer ut av de sparepengene man da setter av. Og da oppdaget jeg at det å investere penger, det er veldig lurt. Og det er ikke så farlig eller så risikofylt som mange kanskje tror. Og man trenger ikke å kunne så mye, og det er veldig mye enklere å
enn det jeg tror veldig mange har en tank om at det er da. Ja, det kjenner jeg meg veldig igjen i. Fordi jeg var jo redd for å investere, fordi jeg så fort møtte på det ordet risiko. Med en gang jeg søkte opp noe med å investere og hvordan komme i gang, at jeg måtte ta risiko med pengene mine. Det høres jo skummelt ut,
Ja, og man tar jo risiko, men det gjør man egentlig hele tiden, så gjør vi risikovurderinger, men vi er kanskje ikke så vant til å gjøre det på pengene våre på den måten.
Jeg var også litt redd for det, og synes jeg er egentlig veldig lite glad i risiko. Men så oppdaget jeg at risiko er noe man kan håndtere, og man kan lage seg planer for hvordan man skal møte det, og man kan spre risikoen, sånn at risikoen blir mindre. Så ved å ha gode investeringsstrategier, så kan man egentlig redusere risikoen betraktelig, og så
Blir ikke børsinvesteringer egentlig en stor risiko i det hele tatt? Det blir en større risiko å ha det på sparekonto med lav rente, der inflasjon spiser opp avkastningen over tid.
Så det å være ute av børsen, tenker jeg egentlig for veldig mange, er en større risiko. Kan du forklare litt mer om dette med risikoen med å ikke være på børs? Du nevnte inflasjon. Har det egentlig noe å si for minnepenger? Det høres jo ut som noe makroøkonomisk. Hvis du har pengene på en sparekonto, da, inflasjon er jo pristigningen i samfunnet. Og den har vi et mål om at det skal ligge på rundt 2%.
Den har vi ligget rundt 1,9 tror jeg var i år, eller i fjor. Og det gjør jo at vi får litt mindre for pengene våre hvert år. Og det kan vi jo kjenne igjen. Moren min fortalte at hun dro til butikken og kjøpte karameller for fem øre. Det går jo ikke lenger. Nå koster det, jeg vet ikke hva en karamell koster, men sikkert i hvert fall to kroner hvis man plukker det i løsvekt.
Sånn at pengene våre blir mindre og mindre verdt ettersom tiden går. Og hvis du da har pengene dine på en sparekonto, hvor du får, hva var det du sa i sted, Lise? Du nevnte 0,85 prosent rente. Ja, og det er på en supersparekonto som vi har. Der er det 0,85 prosent rente. Ja, så hvis du får 0,85 prosent rente, og så er inflasjonen 2 prosent,
da taper jo pengene sine verdi hvert eneste år du har den på sparkonto. Og det er litt vanskelig å se for seg, fordi man tenker jo 0,85, og hver jul så ser jeg jo at jeg får noen rentekroner der. Så det ser jo ut som jeg tjener penger. Ja, du får jo noen rentekroner, men prisene har steget mer enn de rentekronene du har fått, sånn at du får ikke kjøpt like mye for de pengene likevel. Og så vet vi da at på børsen,
den svinger. På kort sikt har børsen mye høyere risiko enn en rentekonto. Men det vi ser på lang sikt, hvis vi ser over en periode på 10, 20, 30, 40 år, så går børsen oppover. Det viser all emperi og all historikk. Så det er ikke noe grunn til å være redd for at
at pengene skal være borte hvis du har de lenge på børsen. Du sa også at risikoen kan bli mindre hvis man har en god investeringsstrategi. Da hørtes det litt komplisert ut igjen. Hva er en god investeringsstrategi? Det er dumt når vi bruker sånne ord, for da høres det så komplisert ut. Men det er ikke så veldig komplisert. Det er en del ting man kan gjøre for å redusere risikoen.
Det viktigste du gjør, det er å ikke putte alle pengene dine i en kurv. Og det betyr at du kan ikke bare kjøpe én aksje, putte alt i én aksje og tenke at dette går. Du kan jo gjøre det, men da tar du veldig høy risiko. Altså hvis jeg investerer i ett selskap, så tar jeg stor risiko? Ja. For ett selskap, det kan jo gå konkurs.
Så da kan du faktisk risikere å tape alle pengene dine. Så et av de viktigste rådene, det er å ikke putte alle pengene i en kurv.
men spre det utover flere aksjer. Hvor mange selskaper må jeg ha for å føle meg trygg? Jeg tror Aksjen Norge har en anbefaling på minst 8-10 aksjer, men den enkleste måten å spre investeringen sin på, det er jo å kjøpe fond. Da skjer det automatisk, og da får du minst 16 aksjer i et fond, men ofte veldig mange flere.
Hvor mange kan det være i de aller største fondene? Hvor mange forskjellige selskaper er inni der? Det har ikke jeg noe konkret tall på, men det kan være flere hundre. Så mange. Hva annet kan jeg gjøre enn å spre investeringene på flere selskaper eller et fond, hvis jeg har lyst til å ta mindre risiko? En annen forutsetning, og som bidrar til å redusere risikoen, er at du må ha et langtidsperspektiv.
Fordi på kort sikt, som jeg sa i sted, så kan det gå gærent. Under finanskrisen i 2008 så raste børsen i Norge med over 50 prosent. Så hvis du putter inn alle pengene dine i juni 2008, og så trengte du de i januar 2009, da var du nok i trøbbel.
Så det er vel, jeg tror jeg må like stille de to reglene, hvis vi kan kalle det det. At man bør ikke putte alle pengene på en aksje, og man må ha minst fem års tidshorisont, er det som anbefales. Gjerne lenger. Ja, så hvis jeg skal pusse opp kjøkkenet om to-tre år, så skal jeg ikke investere? Nei.
Det er faktisk litt viktig å være bevisst på, fordi det er så lett når man begynner å investere. Så hører jeg mange si at man blir nesten litt hektet. Så har vi hatt over ti år nå med oppgang på børsen, nærmest kontinuerlig. Da blir det veldig fristende, og man blir kanskje litt grådig. Så tenker man at nå skal jeg putte alt på børs, for dette går jo bare vegen.
Så der må man ha litt disiplin, og så må man være litt fornuftig og følge disse reglene. Minst fem års tidshorisont hvis du skal være på børsen. Og det betyr at hvis du har lavere, så må du tenke litt annerledes om hvor du skal plassere dem. Det finnes jo noe som heter rentefond også, som har litt mindre risiko.
Men jeg synes egentlig at sparekonto er et helt greit alternativ for disse kortsiktige sparemålene. For nå har jo markedet gått oppover lenge, og hvert år sier noen at nå kommer det snart en nedtur. Hva tenker du om det at du ber oss alle om å komme oss på børs, og så kan det starte en nedtur neste uke som varer i et år eller to år?
Jeg tenker at hvis man følger de anbefalingene som jeg kommer med, så trenger man ikke å bekymre seg så veldig mye for det. Fordi at jeg prøver å være veldig tydelig på å formidle at man må ha minst fem års tidshorisont, og de fleste kriser er over etter fem år, og da vil man ha tjent på det.
Og så hvis man heller ikke har puttet alle pengene bare i en aksje, så er sjansen stor for at det går veldig, veldig bra. Kan det til og med være positivt for en ny investor som skal begynne i dag, at børsene raser i morgen, røvetall, det ser jo skummelt ut. Ja, hvis du bestemmer deg for at fra og med denne måneden her, så skal jeg putte 2000 kroner i fond hver måned,
Og så begynner du med det, og så har du kanskje fått inn 10 000 kroner, og så raser børsen. Da kan du egentlig se på det som et salg, et billig salg. Og det er vi jo ikke noe redd for i butikkene, så er vi jo kjempeglade for det. Og det må vi prøve å øve oss litt på, å tenke på børsen også. Hvis vi vet at de pengene trenger jeg ikke nå, de kan jeg tåle å la ligge i flere år,
Da er det bare kjempebra å få handle aksjer når de er billige. Så jeg skal kjøpe mer når børsen går dårlig? Ja, hvis du har penger til det, så skal det det.
Spennende. Er det noe man må vite før man begynner å investere? Nå vet vi jo at vi skal ha lang horisont, vi vet at vi skal spre investeringene. Er det noe mer kunnskap vi trenger, eller? Nei, egentlig ikke. Det du trenger å vite er jo helt teknisk hvordan du gjør det i nettbanken din. Hvor skal jeg begynne? Hvis jeg har nå, som du sier, 2000 kroner hver måned jeg investerer, eller 1000 kroner?
Hvor skal man begynne? Da vil jeg anbefale de aller fleste å opprette det som heter aksjesparekonto. Det kan du gjøre i nettbanken din. Og så vil jeg ha begynt med å investere i det som heter et globalt indexfond. Hvis man er helt nybegynner, da kjøper du aksjer fra omtrent hele verden.
Og det er en type fond som er billig, fordi det er ikke noen som sitter og plukker aksjer og tenker at nå skal jeg prøve å finne vinnerne i markedet. Men de følger det som heter en indeks. Og en indeks kan man veldig, veldig enkelt forklare. Det er et slags gjennomsnitt av et marked. Så man kan ha for eksempel en norsk indeks for Oslo Børs,
som består av selskaper fra den norske børsen, eller så kan du ha en global indeks som har selskaper i hele verden. Og så er det litt forskjellig hvordan disse indeksene er satt sammen, og det er kanskje feil å si at det overhovedet ikke er mennesker som sitter og plukker ut, fordi det er ulike metoder for å speile disse indeksene som de prøver å gjøre.
Men det er veldig mye billigere og veldig mye enklere enn å sitte og analysere selskaper og bransjer og områder og prøve å finne den bransjen eller den aksjen som vi tror kommer til å gjøre det beste neste året for eksempel.
Du sa jo at det er for nybegynnere å investere i indeksfond og globale indeksfond. Hva skal jeg gjøre hvis jeg har lyst til å være litt proffer enn det da? Eller kan jeg holde meg der jeg er nå? For jeg investerer jo kun i dette. Ja, det kommer an på hva du mener med proff da. Jeg vil si at det kommer an på hvor mye tid du har lyst til å bruke på det, og hvor mye du har lyst til å engasjere deg i investeringene dine. Men
Statistikk viser jo at det er vanskelig for de som er litt mer aktive forvaltere å slå det som da heter index, og særlig i globale fond. Jeg tror de fleste eksperter vil være enige at det å ha en base i investeringen sine som består av indexfond, det er en veldig god idé.
Men så er det jo det at det for noen kanskje blir litt kjedelig. Og så er det også det at når du investerer i index, så du vet to ting. Det ene er at du får med deg markedets avkasting, og det er det du får. Du får ikke noe mer. Du får aldri den aksjen som gjør tusen ganger, og kan på en måte gjøre tusen ganger på porteføljen din.
Sånn at hvis du har lyst til å ta litt høyere risiko, og da også kanskje muligheten til å tjene mer penger, så kan man lete etter aktive fond. Jeg tror jeg har ca. 75% av investeringene mine i indexfond, og så har jeg ca. 25% i aktive fond og noe i enkeltaksjer. Og det er en strategi som jeg har valgt, fordi jeg synes det er gøy med investeringer,
Og så har jeg lyst til å se om jeg kan prøve å slå indeksen. Og den 25 prosenten i porteføljen min, den ser jeg på som lekeporteføljen min, og som jeg tør å ta litt høyere risiko. Men det viktigste jobben den delen av porteføljen min gjør, det er å hjelpe meg å holde strategien min på de 17-75 prosent resten. For da blir ikke jeg fristet til å tulle med de restene.
Da ligger de i indeks og godgjør seg. Og så kan jeg leke litt mer med de andre pengene. Spennende. Jeg har laget meg noen kjøreregler for hva man må ha på plass før man kan begynne å investere.
Jeg synes det er gøy med den investor meg, at vi skal vise mangfold og at alle faktisk kan investere. Det visste ikke jeg da jeg var yngre, at jeg kunne bare overføre en hundrelapp i nettbanken, så var jeg også en investor. Men før man blir ivrig og begynner, så bør man ha noen andre ting på plass. Så da skal jeg høre om du er enig i mine punkter her. Det første er å kvitte seg med alle lån som har en rente på over 5%. Ja.
Definitivt. Jeg er jo hjelpsodiver, så det å kvitte seg med dyrelån er absolutt første bud. Og det er egentlig veldig logisk også, fordi man vet over tid at man kan forvente en avkastning på mellom 8 og 10 prosent på børsen. Men dyrelån har ofte en rente på 15, 20, 30 prosent.
Så det vil jo ikke lønne seg å putte pengene for børsen da. Nei, så det mest lønnsomme man kan gjøre med pengene sine er å prioritere de dyre lånene. Ja, hvis man har det. Og hvis man ikke har det da, så er mitt neste bud, skal se om du er enig her da, det er å ha en bufferkonto. Eller på en eller annen måte ha tilgjengelige midler hvis det kommer uforutsette utgifter.
Ja, helt klart. Og det henger også sammen med det vi snakket om i sted, at vi må ha minst fem års tidshorisont. Hvis du putter alle pengene inn på børs, og har ikke en krone på sparekonto, så ryker vaskemaskinen din, så må du ta pengene ut av investeringene dine. Så kan jo det være akkurat en dag hvor børsen har falt 50%.
Så du er nødt til å ha en sikkerhet hvor du ikke blir avhengig av å hente ut de pengene fra investeringene dine. Tredje punkt. Hvis du er ung og vil eie egen bolig i fremtiden, bør de første 25 000 sparekronene dine hvert år spares i BSU? Ja, det er jeg enig i. Og det handler jo om at BSU-ordningen er en helt fabelaktig ordning til å spare til boligen.
Det betinger at du ønsker å bruke de pengene på en bolig, men du får igjen 20 prosent av det du setter inn,
det året, og ofte så er BSU-kontoen også veldig høy rente. Jeg har sett BSU-kontoer som har 4% rente nå. Det er ikke sant, de fleste ligger mellom 3 og 4, så hvis du tar med skattefradraget, så har du jo 23-24% rente, og da skal du treffe godt på børs for å få den avkastningen. Ja, den blir vanskelig å slå. Det er jo bare det første året du får så høy avkastning, men
Men det er jo helt risikofri avkastning, og det finner du nesten ikke maken til andre steder. Nå har jeg et siste bud. Har du noen punkter etterpå kanskje? Men her har jeg skrevet at du må ha nedbetalt boliglånet til et komfortabelt nivå, der du også tåler renteøkning. Hva tenker du om den? Jeg er helt enig i det.
Man må tåle at det skjer ting i livet, og man må tåle renteøkninger. Man kan jo komme i en situasjon hvor det blir samlevesbrudd for eksempel, hvis man eier sammen med en partner. Og hvis du må selge boligen, nå har jo ikke boligprisene gått spesielt mye ned de siste årene,
20 årene i hvert fall så det er sikkert helt utopisk for veldig mange som hører på nå men som jeg sa i sted så er jeg ganske risikoavers og er forsiktig har du maksa lånet har du på 85% av boligens verdi og kanskje til og med fem ganger inntekten så er du jo veldig sårbar for endringer i økonomien eller endringer i livssituasjonen
Og hvis du da blir tvunget til å selge på et tidspunkt som er ugunstig på børsen, eller på boligmarkedet, så er det kjedelig. Da kan du risikere å gå med tap. Men det er jo litt vagt det begrepet komfortabelt nivå. Kan man si noen retningslinjer på prosent? Hvor mye må lånet være av huset før du kan begynne å investere på børs?
Jeg tror jeg pleier å si sånn 65 prosent, men det er jo egentlig litt sånn random valgt. Jeg kunne kanskje like gjerne sagt 70 eller 60 også. Men ja, jeg tror kanskje jeg lander på at du bør være under 70 kanskje da. Ja, det høres fornuftig ut. Har du også noen andre ting som må være på plass før man kan begynne å bruke børsen til sparingen sin?
Nei, jeg tror ikke egentlig jeg har det. Jeg tenker at hvis man har bufferkonto, man har ikke dyr gjeld, og man har boliglånet på et komfortabelt nivå, så er man ganske klar for å være på børs.
Jeg synes det er veldig gøy at du, som du sier, du er risikoavers. Det er jeg også. Liker ikke følelsen av at jeg kan tape mye penger. Men at du som er risikoavers faktisk investerer så mye av sparingen din på børs, det gjør jo at jeg føler at da kan jeg jo trygt gjøre det. Og mange andre som kanskje har vært redde for å ta det steget, kanskje er litt klarere for å tørre det da.
Det er jo det jeg håper, og det er mye jeg bruker mye tid på også, å prøve å inspirere andre til å tørre å ta litt høyere risiko. Jeg tror ikke vi to er alene om å være redde for risiko. Det er ikke så unaturlig heller. De fleste av oss sitter jo ikke ubegrenset med penger, sånn at vi føler at vi har råd til å tape penger.
og da blir vi redde for å gjøre ting som vi tror er veldig risikofylt, og som kan risikere at vi taper alle pengene. Det er jo en historie jeg føler vi har blitt fortalt i mange år. Hvis man tenker på disse Wall Street-filmene, så er det jo litt sånn,
hjernehistorier. Man kan tape. Vi ser det også i mediene, så det er jo litt sånn sensasjonsjournalistikk, ikke sant? Det står med store overskrifter og helsvart på børsen, røde tall og største falle siden den og den datum. Og det slås opp kjempestort når Oslo Børs har falt to prosent på en dag.
som egentlig er ganske mye, for det er ikke så store variasjoner egentlig. Eller jo, det er store variasjoner, men to prosent på en dag, det er ganske mye. Og da kommer det opp med en gang at noen begynner å tenke at nå er vi i begynnelsen på slutten. Så jeg synes ikke det er så rart egentlig at man har blitt litt skremt, og så må man gå litt bak de overskriftene og bak de tallene og se hva er det egentlig dette her dreier seg om.
Fordi hvis børsen går opp to prosent på en dag, ser vi det på forskningen også? Jeg legger ikke like mye merke til det. Det kan hende vi gjør det, men jeg må innrømme at jeg ikke legger like mye merke til det. Og det samsvarer egentlig ganske godt med det vi vet fra forskning om hvordan vi kjenner tap på kroppen. Altså det å tape penger, det kjenner vi på en måte dobbelt så mye som det å vinne penger.
Det synes vi er ubehagelig. Så hvis jeg taper ti kroner, så synes jeg det er dobbelt så ubehagelig som det jeg synes det er behagelig å vinne ti kroner da, hvis det ga mening. Ja, spennende. Men da er egentlig rådet vårt at hvis du har bufferkontoen, du har ingen kreditkortgjeld eller forbrukslån, du har nedbetalt boliglånet eller har spart opp i BSU, kom deg på børsen. Ja, hvis du har mer enn fem år til du skal bruke pengene.
Godt poeng. 100 lapp, 1000 lapp, hvor mye skal de starte med? For min del synes jeg det var veldig deilig å kunne begynne med 100 lapper, for da fikk jeg kjent litt på det. Hva skjer når børs går litt ned? At jeg ikke hadde så mye investert, at det var bare mindre beløp i starten, sånn at jeg følte meg komfortabel og brukte litt tid med små beløp før jeg startet med å investere større beløp. Jeg tror det er en veldig lus strategi. Økonomisk sett er det alltid lurt å begynne med mer.
Men så er jo ikke vi maskiner som gjør alt det lureste og det beste til enhver tid. Så det å starte med små beløp, og akkurat som du sier, å kjenne litt på hvor godt tålig er risiko. Jeg synes min kollega, for å kalle henne det, Linnea Schmidt, hun skrev en veldig god kronikk her om dagen om risikoen i den beste strategien.
For vi vet at det å ha en lang tidsreduksent, det er viktig, og det reduserer risikoen din. Men det fordrer jo at du klarer å holde den strategien, og at du ikke blir fristet til å ta ut pengene når du butter litt imot. Og det kan være en krevende øvelse. Så da kan det være lurt å begynne med mindre penger. Jeg hørte på en amerikansk podcast en gang, en podcast,
som sa at du skal ikke få råd om hvordan du kommer deg inn på børsen, for det finner du ut av. Det er hvordan du skal holde deg der. Du må be om råd for, for det er det vanskelige. Vi kan jo snakke om at børsen går opp og ned, at man taper penger, og så har børsen falt 50 prosent, og 2 prosent, og 8 prosent. Men du har jo egentlig ikke tapt pengene før du har solgt dem. Så jeg må vente på en topp før jeg selger?
Ja, du må jo selge dem når du trenger pengene. Eller før du trenger pengene, må du selge dem. Fordi at du vet aldri når fallet kommer og hvordan det utvikler seg. Men ja, det ideelle er jo å kjøpe på bunn og selge på topp. Det er jo enhver investors ønskescenarie. Problemet er at det er veldig vanskelig å få til i praksis. Selv for de profesjonelle som jobber med dette hele tiden, hver dag. Så det å...
Det å holde seg på børsen, også i urolige tider. Det er veldig mange som er glad i å vise frem en sånn grav, hvor man ser når det begynner å nærme seg toppen, så er det flere og flere som tenker, ja, nå kan jeg begynne å investere. Og det passer jo egentlig godt kanskje i den trenden vi er i nå, fordi mange snakker om at vi begynner å nærme oss toppen.
Det er egentlig ganske stor enighet om det. Men det har man jo sagt de siste ti årene også. Ja, man har det, og kanskje særlig siden 2014 da alderprisen falt så mye også. Og det er jo mange som sier at når taxichaufføren begynner å snakke om aksjer, da skal du selge. Men på denne grafen da, så ser man at når du begynner å nærme seg toppen, da har du lyst til å kjøpe, og så går du inn.
Og så faller børsen litt, og så faller den mer og mer og mer, og så tenker du veldig lenge at «Ja, ja, men jeg har is i magen, dette klarer jeg. Børsen svinger, børsen svinger, dette klarer jeg».
Og så faller den enda mer, og da mister du huet litt. Og så tenker du, nei, fader, jeg visste, jeg skulle aldri ha gjort det her, og det var alt for farlig. Og så selger du pengene dine, eller aksjene dine, når det er kanskje nesten på bånd.
Og så begynner det å gå oppover igjen, og så nøler du med å gå inn, fordi at, nei, dette har jeg vært med på før. Man vil jo ikke høre den samme tabben igjen. Nei, man tenker at nå har jeg lært, og så begynner det å gå over det nivået hvor det var da det falt. Og så tenker du, ja, nei, men kanskje det gikk an å tjene penger på dette her nå, og
Nei, nå burde jeg jo egentlig fort meg å gå inn, for hvis ikke jeg er med, så går jeg jo glipp av denne fantastiske gevinsten. Og så når man begynner å nærme seg topp igjen, da tør man å kjøpe. Så det er jo en typisk investoreise, og så må man ha en god plan for å unngå. Ja, og den planen har du jo gitt oss. Vi skal være inne lenge, og vi skal spre investeringene våre i flere aksjer eller i store fond.
Tusen takk for at du kom og var med i podcasten i dag, Beate. Jo, det var bare hyggelig. Teksting av Nicolai Winther
Teksting av Nicolai Winther
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.