7/8/2020

Elden om George Floyd og rettsaken mot Derek Chauvin

Gjesten, tilsynelatende en juridisk ekspert (Elden), drøfter hvordan forsvareren til Derek Chauvin i George Floyd-saken ville tenkt, forskjellen mellom norsk og amerikansk politi, jury-systemet, og risikoen for påvirket rettsprosess og demonstrasjoner.

Transkript

Nemnt i episoden

George Floyd 

Offeret som døde i politiarrestasjonen; saken er utgangspunkt for drøftingen.

Derek Chauvin 

Politimannen tiltalt for drapet; gjesten diskuterer mulig forsvarsstrategi for ham.

USA 

Landet hvor saken foregår; amerikansk politisystem og juryordning diskuteres.

Norge 

Sammenlignes med USA angående ubevæpnet politi og rettssystem.

Deltakarar

host

Wolfgang Wee

guest

Elden

Poeng

Han har ingen motivasjon for å ta et liv, men han kan godt ha vært uaktsom.

En forsvarsstrategi som skiller mellom forsettlig drap og uaktsomt drap.

En politimann i tjeneste vil alltid ha anledning til å bruke nødvendig makt, og hva som er nødvendig vil variere fra sak til sak.

Understreger vanskeligheten med å vurdere maktbruk generelt.

Man skal ikke skremme maktapparatet fra å bruke makt – hvis du ender i fengsel for en feil i en situasjon der du må agere, fratar du staten makten.

Kontroversielt poeng om konsekvensene av å straffe politiets maktbruk hardt.

Hvis domstolene domfeller bare fordi folk ellers mister tilliten, får du ingen rettferdig rettergang.

Sterkt poeng om presset på domstolene i betente saker.

Det er like farlig at retten påvirkes av demonstrasjoner mot et bestemt resultat, som å anta at en tiltale alltid må følges opp.

Balanserer demonstrantenes og rettsvesenets roller.

Man må være i retten og følge saken for å kunne dømme i den, ikke dømme på grunnlag av media.

Avslutter med en appell om rettslig ydmykhet og mediakritikk.

Påstandar

Derek Chauvin ble siktet for forsettlig drap i forbindelse med dødsfallet til George Floyd.

Taleren beskriver siktelsen mot politimannen i saken.

En tiltalt er uskyldig til det motsatte er bevist.

Uskyldspresumsjonen som rettslig prinsipp.

I Norge har vi ubevæpnet politi.

Beskrivelse av norsk politimodell.

I USA kan politiet være bevæpnet etter bare noen få uker på politiskolen.

Påstand om kort politutdanning i USA sammenlignet med Norge.

I det amerikanske systemet avgjøres skyldspørsmål av juryer.

Beskrivelse av det amerikanske rettssystemet.

I Norge får juryen rettsbelæring om hva de skal legge til grunn, mens amerikanske juryer får en mer fri anledning til å drøfte bevisene.

Sammenligning av juryordninger.

Det finnes flere videofilmer av George Floyd-hendelsen fra forskjellige vinkler, som gir ulikt inntrykk av hva saken handler om.

Om bevismaterialet i saken.

Det har vært saker i Norge der politiet har måttet bevæpne seg, skutt for å treffe, og der skuddene har tatt liv.

Referanse til norske politisaker.

Rettsaker med så stor medieoppmerksomhet og demonstrasjoner kan føre til tap av tillit til rettssystemet.

Påstand om konsekvenser av betente rettssaker.

Lastar