‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
1/28/2024
Rune Østgård | Pengetrykking og Fremtidig Kollaps, Bitcoin, Staten, Gjeld og Inflasjon

Wolfgang Wee og Rune Østgård diskuterer pengesystemet og pengetrykking, og hvordan det påvirker samfunnet og individene. De tar opp temaer som statens rolle, frihet kontra sikkerhet, inflasjon, bitcoin og digitale sentralbankpenger (DSP). De diskuterer også bekymringene knyttet til DSP, spesielt muligheten for overvåkning og kontroll av folks finansielle transaksjoner. De konkluderer med at det er viktig å øke kunnskapen om pengesystemet og å vurdere alternative løsninger, som bitcoin, for å motvirke de negative konsekvensene av pengetrykking.
Transkript

I dag er det 17. januar, og nå er det full snøstorm på Østlandet her. Jeg følte meg som en krigere når jeg gikk til Fornum, jeg gikk til Nord Arena i dag. Jeg merker jo sånn der, man lever et privilegiert liv når man våkner opp, og så ser man ned, og så...

Yes, har det ikke vært om åktærre nå? Ja. Det er interessant. Det var det første tanken. Ikke at det er mye snø, men er det ingen som er åktærre? Noen burde ha fikset det her. Ja, det er jo...

Det er jo sånne påminnere, det er så vakre med å leve i 20-årene i en sivilisasjon, i en by som til synlig vattnet fungerer, alt bare går av seg selv. Så kommer det 40-årene, så er det sånn, faen, hvem er disse menneskene som frakter meg til og fra jobb? Hvem er disse som står opp på natta og måker veier og turstier? Hvem er det som holder samfunnet i gang? Alle disse menneskene. Da er det kommunen da, som ...

Som sørger for at alt går greit, og staten. Det er jo de som planlegger alt det her, sånn at det går smut, vet du da? Jeg glemmer ikke, Asle Torge sa at sivilisasjonen er en tynn hinne, og den hang meg sånn oppi den setningen der. Jeg synes det var en vakker setning på noe potensielt veldig dystert. Farlig.

Det er veldig lite skal til før alt dette her vi har kollapser. Alt fra kommunale oppgaver, matforsyning, lov og orden. Vi har ikke noe våpen hjemme. Inntrengere kommer inn, så stoler vi på at politiet kommer og gjør jobben sin. I hvert fall rydder opp. Det er sprøtt å tenke på. Det blir ganske utsatt, spesielt når du begynner å overlate alt til

til det offentlige, de skal fikse alt og planlegge alt i stedet for at vi skal koordinere det helt desentralisert oss imellom da sprer du risikoene med en gang hvis noe går galt for noen så er det sviktet på akkurat det punktet der men det kollapser ikke alt sammen

Hvis du ikke møter opp på jobben en dag, så fungerer resten av samfunnet jo for så vidt greit. Vi går kanskje glipp av en fremtidig episode av Wolfgang W. Ting går jo greit, men hvis det offentlige skal planlegge alt og sy sammen, så at vi skal

vi skal gjøre det vi skal gjøre til enhver tid på riktig tid og på riktig måte og med riktig utstyr og sånn. Da blir jeg ganske kjørt. Det blir en sånn tynn hinne som en tøye sier da. Det slår meg at det er hvor mye, nå bor jeg jo superurban, vil jeg si, selv om jeg bor litt i Forslå, så er det jo veldig lite utstyr.

skal vi si, av fysisk oppgave jeg gjør selv. Alt er jo, som sagt, snømåking. Knapp det. Varmen kommer av seg selv, maten kjører jeg til og fra i en bil.

- Vi er vant med at det kommer alltid noe. Vi ringer en elektriker, vi ringer en snekker, vi ringer en rørlegger. Vi gjør jo ingenting selv lenger heller, stort sett de fleste av oss. Også når vi kommer til konflikter så merker vi at dette her outsourcet samfunnet,

Vi får myndighetene til å mekle mellom oss eller ta dialogen i en konflikt. Vi har gjort myndighetene til den voksne som skal ordne ting for oss mellom oss. - Vi har latt dem monopolisere det allermeste etter hvert. Det er mye fortsatt som fungerer, fordi vi får lov til å gjøre litt som vi vil.

Vi får lov til å drive butikk, og vi får lov til å være forbruker, og vi får lov til å gjøre litt forskjellig. Men de store, tunge tingene, det har vi jo gitt fra oss egentlig. Pengesystem, skole, helse og rettsvesen. Ganske mye. Nå legger jeg opp en retorikk på at nå blir...

lager en antagonist, mer eller mindre, skal vi si staten og myndighetene også, men det er jo ikke det her folkets vilje, det er ikke dette her vi vil, enklere, tryggere liv, bare at vi har kommet over en terskel, og at vi bare vil ha mer og mer, så vi øver

Vi har fått en trygghet, men vi kanskje søkte utgangspunkt og et sikkerhetsnett. Så har vi bare gått enda lengre i å beskytte barna, beskytte økonomien, beskytte de trygghete, beskytte banker. Alt bare den trygghetsjagen har tatt helt over da.

Det er kanskje litt sånn det fungerer når du får spesielt med demokrati og sånne ting. Jeg tror vi skal være litt forsiktige med å generalisere for mye. At vi har villa, at vi har sånn og sånn behov, at vi for eksempel foretrekker sikkerhet fremfor frihet og sånne ting, og at vi har gitt vekk frihet i bytte.

mot en forventning og få sikkerhet for basale behov. Men hvem er vi da? Det som er så unikt med mennesket er at vi er så forskjellige. Jeg har helt andre behov enn mange andre. Jeg setter mye større pris på frihet og suverenitet.

enn på sikkerhet og i hvert fall ut fra en sånn forståelse har av at du kan ikke bytte vekk frihet mot at noen annen skal stå for din sikkerhet og trygghet og oppfylle dine grunnleggende behov, i hvert fall ikke over tid. Så jeg ser det er veldig mye tendenser til å generalisere. Det er et slags sånn super retorisk argument, det der med vi

og at folk og sånt noe, og da hopper man fort bok over det at vi er så forskjellige. Vi er kanskje den arten på jorda som er mest forskjellig av alle, altså innbyrdes som art, ikke sant? Kimpanser er stort sett, selv om de har noen sånn personlighetstrekk som varierer litt innen de flokken, og fra flokk til flokk så kan de kanskje være litt forskjellige og sånt, men stort sett så har de

utrolig mye mer likhetstrekt mens vi menneskene er så utrolig mangfoldig på en måte. Men det er jo noe bare nedover i Europa for å ta vårt eget kontinent så er det jo enorme kulturforskjeller når det kommer til å protestere, demonstrere stå opp for frihet stå opp for ytringsfrihet og det er jo

Det vindelige kjedelige argumentet er olja som har gjort oss sedate og passe ved at vi ikke gidder, og vi trenger ikke å demonstrere, vi orker ikke, vi har det vi trenger. Eller er det det ur-norske argumentet at vi er konforme og liker å holde sammen, men liker ikke å stikke oss ut? For det er helt opphørt at hva er det vi demonstrerer og protesterer for

i Norge i stor skala, det er jo rasisme, Gaza nå, de fyller gatene, terroraksjoner kan fylle gatene, vi skal samles rundt kjærlighet og disse tingene her, men det er sjeldent du ser voldsomme opptøyer, demonstrasjoner av studentopprør for eksempel, eller at

at samferdselssektoren blokkerer veier, eller at sivil ulydighet ser du veldig sjelden i Norge, spesielt i forhold til, skal vi si, sydeuropeske land. Det er sant, og hvorfor det er sånn, det vet jeg ikke. Men kanskje en tendens, for eksempel her i Norge, er at vi ...

Vi er flinkere til å protestere mot noe, og virkelig gå ut i gata når det er noe galt som skjer i et annet land, for eksempel i Midtøsten, eller i Ukraina, eller noe sånt noe.

å gå imot, ikke sant? Se det at norske politikere må stå på og gå inn der og enten megle eller vi må gi penger til noen, ikke sant? Og her må vi støtte dem og dem, ikke sant? Og da er jo noen andre sine folk, sine makthaver som holder på, ikke sant? Da er vi flinke til å gå ut i gata eller for eksempel i forhold til dere med

rettigheter og sånn, da har det vært at man samler seg og sånn, men da er jeg ikke så mye opp imot våre egne styresmakter, da handler det om å samles rundt noen verdier, eller kanskje markere at det er gjort urett mot noen, en terror handling eller noe sånt, men det er jo også å gå ut i gata og demonstrere mot sine egne myndigheter, det er jo det som er

Jeg virker som det er en liten bøyg for oss, og mulig, dette blir litt spekulasjon, men som du skriver i den boka som du ga ut nå, men nå føler jeg at jeg har hjerntappet. - "Sturla og Ellingvåg". - "Sturla og Ellingvåg", ja. 12 000 år med norsk historie. Så snakker dere ofte innom dette med den samarbeidskulturen i Norge.

Kanskje virker den litt på den måten at vi gruer oss litt og protesterer mot våre egne. Vi ser mye mer på politikere og byråkratier som noen av våre egne.

egne og da er vi litt mer tilbakeholdende med å gå ut i gata og protestere mot dem. - Jeg liker den argumentasjonen og tankerekken. Sturla satt meg på sporet av den samarbeidskulturen, og det har vi snakket masse om i podcasten, og han og jeg også utover det. Så er det jo andre tanker som jeg også tenker, det er jo som jeg sa, den ur-norske argumentasjonen, og så har du med det her også det oljeaspektet og at vi

strengt at hvis vi tenker på hva folk definerer som frihet, så er det sånn, du er ganske fri, du kan sykemelde deg. Du kan slutte å jobbe, og så havner du i et trygghetssystem. Det går ikke helt av skogen med deg. Og er behovet da, jeg føler jo at pandemien, som, jeg skal ikke si, på noen som helst måte kan være noe rebell, eller

eller noen som sto opp og snakket ut, selv om vi hadde veldig mange gode gjester her under pandemien som satte spørsmålstegn og kritiserte veldig mye bra under pandemien, så skal jeg ikke ta noen stor rolle der, men jeg synes det var en ekstremt spennende stresstest, eller syretest, hva man skal kalle det, på hvor lite protester som oppstod i form av å bli frarøvet friheten, og så kan man si at man

Det var jo veldig mye frykt inne i bildet her, og at det føltes jo litt deilig ut å holde seg inne i leiligheter, at vi ikke omgikk oss med hverandre, vi ikke visste hva det var, at vi tok i alle forhåndsregler. Men allikevel så kom det ganske, det tok ikke mange måneder før det kanskje gikk opp for de aller fleste

- Ikke vet jeg, men at her er det, nå begynner tiltakene å bli uforholdsmessige i forhold til faren for viruset. Og da var det veldig lite protester, demonstrasjoner og det var egentlig bare leve det ut, ta vaksinen og så er vi snart ferdige med dette her som en enhet. - Ja.

Ja, det handler jo mye om politisk og helt fra starten, nå må vi stå sammen, ikke sant? Vi må stå sammen gjennom det her, og av hensyn til hverandre, av hensyn til bestemor, så skal alle vaksinere seg og sånn, ikke sant? Og få alle til å samle seg. Det tror jeg kanskje har vært

lettere å få til i Norge med den kulturen som vi har. Det er jo ganske homogen kultur i Norge og fortsatt sammenlignet med for eksempel i Frankrike og Tyskland og sånn. Det er en mistanke på meg at vi har det såpass bra, vi føler at vi har såpass mye frihet at vi trenger ikke

å gå til, for jeg tror det bor i oss, jeg tror vi har det i oss. Hvis vi blir pushet til et sted hvor økonomien virkelig begynner å stramme seg inn, og nasjonen virkelig begynner å steile nedover, så tror jeg vi vil kunne se en kraftig motoreaksjon blant befolkningen, men jeg tror ikke vi er der enda for at vi har såpass smurte systemer. Da tror jeg du har rett i. Absolutt.

Det vil ta litt tid, ja. Men det er helt på å våkne da. Jeg tror det var mange som du var og pekte på, det var mange som begynte å våkne og bli litt skeptiske ute i nestengingen. Det var helt sikkert. Så vi begynte å se på litt sånn prinsipielle ting også, kanskje med frihet. Det er mange som tenker på frihet i dag som egentlig er det motsatte av det som jeg oppfatter som frihet, nemlig rett til ressurser, rett til å gjøre, rett til å

ut og være i området, at ting skal eksproprieres og gjøres offentlig, at alle kan få være der. Da har vi frihet til å bruke de områdene, eller vi får frihet fordi det er gratis helsetjenester.

som egentlig ikke er gratis, de er jo finansiert gjennom skattebetaling, og det er jo gjennom tvang. Så da er den typen frihet som man snakker om der, det er retten til ressurser, det er jo egentlig basert på tvangsbruk mot andre igjen. Og da uttuler du egentlig frihetsbegrepet, sånn at det til slutt egentlig blir

blir meningsløst, det blir det motsatte, det ender opp med at det egentlig betyr makt. Altså makt til å bruke av ressurser, få tilgang til områder, gjøre ting, det handler om i realiteten om makt overfor tredje part da, eller direkte

enn en annen person, en annen organisasjon, at du skal få rett til å gjøre sånn og sånn. Men for meg så er frihet, det har alltid vært et spørsmål om fravær av tvang. At ok, jeg har kanskje ikke så mye som jeg rår over, som jeg eier, som jeg disponerer, som jeg kan bruke, som jeg kan spise, ha på meg.

et hus eller plan og sånne ting. Jeg har kanskje ikke så mye av det som er ressurser som jeg rår over. Det varierer jo vanlig fra person til person, men jeg har frihet til å bruke det som jeg eier. Jeg har frihet til å bruke kroppen min som jeg eier akkurat sånn som jeg vil, altså fravær av tvang.

Så det er snudd helt på hodet der, og det er klart at hvis da folk glemmer det her essensielle i forskjellen mellom frihet og fraværet av tvang på en andre sida, og på en ene sida, frihet og fraværet av tvang på en ene sida, og maktbruk og bruk av tvang på en andre sida, hvis dette her på en måte ...

skillelinjen viskes ut, da har jo ikke begrepet noen mening lenger. Og da er det vanskeligere, når det ikke er en del av det trosystemet våre i bred forstand, da er det mye vanskeligere å få noen reaksjoner, hva er det da som skal provosere oss til å gå ut i

ute i gatene hvis vi setter likhetstegn mellom frihet og det at vi egentlig har det greit. Vi har mat, vi har klær, vi har hus. Det er varmt der, ikke sant? Inne i leiligheten min. Så det er noe et eller annet jeg henger sammen med det trosystemet, tror jeg da, i bred forstand. Noe som jeg har brukt en del tid på, og så skrev vi om og tenkt på det siste da, egentlig. Det du sa, det at...

ting i samfunnet er gratis, det er en sånn type talemåte og retorikk, så jeg tror vi kanskje hjelper hverandre å stresse hverandre med å slutte å si at helsetjenester er gratis, skolen er gratis, skolemat, og sånn, det her er da, jeg tror media må stresse hverandre på det, folk må stresse hverandre, hvis noen kommer og sier at vi har lyst på gratis ditt, gratis datt, så er det ikke gratis.

og politikerne må også beslutte med å si at vi har lyst på gratis skolegang, eller gratis mat, eller gratis barnehagetjenester. Det høres ut som en ...

men jeg tror det er bare det å skru det fokus til at ting ikke er gratis, at pengene kommer fra verdiskapning, og at det skaper en bevissthet i en som er sånn, oi, det er ikke gratis, det er noen som betaler for det, hvor kommer de pengene fra, hvor kommer de verdiene fra, og det er et omfordelingsspørsmål, er det da riktig å bruke så mye penger på disse her, og da kanskje også kommer en bedre mentalitet, at vi også bruker, tenker på offentlige penger som noe vi skal bruke minst mulig av. Ja.

- Kan gjerne bytte ut ordet gratis med skattefinansiert, med en gang tror jeg. - Selv på barneskolenivå skal det... - Absolutt, inn i læreplanen på første glassen.

Det er jo litt interessant med den nye presidenten i Argentina, Javier Millay. Han skal jo reformere politikken borti det er fullstendig noe å gå vekk fra den sosialismen som har preget de siste ti årene, og til sånn libertariansk politikk, som han kaller det i USA og i Argentina. Det her med at

Større grad av ekte frihet og mye mindre stat. Han fikk veta at noe, ellers så fremmet han lovforslag, hvertfall noe nettopp om at det skulle være forbudt å si at offentlig tjeneste var gratis. Det skulle være forbudt. - Wow, det er interessant derefter vi... - Det var finansiert av folket, av skattebetalere.

Så det har jo en viss oppdragende effekt, så det rekner jeg med, den sammenhengen i skolen, ja. Jøss, spennende. Det hadde jo nesten vært å gå inn i politikken bare for å få en av den. En sak. En sak. Det skal bli brutt og kallet offentlig tjeneste. Ja, det er det eneste jeg har på programmet, helt tatt. Men nei, det er jo veldig interessant, fordi det er...

Jeg tror det som skaper mentalitetsendring i både samfunnet blant folk og at politikere og media begynner å ta hverandre på og kalle det gratis, er uting. Ja.

Men som det skjer, jeg tror det er litt sånn hvis man i rette setter hverandre på, så vil det kanskje over tid bli en endring på noe sånt. Men frihet, ja. Hvor frie er vi egentlig? Dette er noe vi snakker om i podcasten mange, mange ganger. Du har jo vært her og snakket noe tidligere om staten som vokser og vokser og

Mange berømmer med den amerikanske grunnloven er jo, mange av grunnpunktene her er jo at folket skal bli beskyttet mot staten. Som er til forskjell kanskje fra grunnlover i Europa. Og der er vi egentlig, hvor godt beskyttet er vi fra en voksende stat som bare vokser og vokser, og som vi har tilsidenlatt noe uendelig tillit til, vil oss det beste. Det er et litt skummelt aspekt.

Ja, jo grunnloven i USA var jo til dels i ganske stor grad inspirert av en del idealer, ikke sant? Det var liberalismen og det var opplysningstida, ikke sant?

så skjer det jo grunnlovene, sånn som i Norge, jeg er jo til dels inspirert av det samme, det samme tankesettet og sånt noe. Men de her grunnleggende beskyttelsesreglene for folket og sånt, de er gjort i utur gjennom senere politikk og sedvane og sånn. Jeg tror loven er på en måte...

Det er en del av sivilisasjonen vår, og den er i veldig stor grad nå blitt

menneskeskapt, det er papirlova, den blir skrevet ned, det er ikke lenger et uttrykk for sedvane og det som vi før kalte naturretten, vi kaller jo fortsatt naturretten, men det er nesten ingen som snakker om det lenger. Også retten som på en måte stiger opp fra naturen og som er en konsekvens av at vi er mennesker, vi er mennesker, er veldig spesielle og vi har

grunnleggende behov og sånn, så retten gir seg selv ut ifra sånn som vi er, til at det nå er produsert lovgivning. Så all den produserte lovgivningen, den på en måte uthuler de grunnleggende rettighetene som har vært der, som har vært uskrevene i hundrevis av år, ikke sant?

Så hvilken garanti kan egentlig en grunnlov gi? Jeg tror de fort går ut på dato i realiteten. Det har de gjort i USA også.

Det er jo en ting som virker som systemene og grunnlover ikke fanger opp, og det er jo det vi skal snakke om i dag, som er penger og pengesystemer og pengetrykking og at skille på staten og myndighetens muligheter til å øke pengedemenden og trykke penger,

Det ser seg ikke ut til å fanges opp i lover og grunnlover for å beskytte folk mot staten og den type ting, for vi har jo alt fra juridiske ting, vi har ytringsfrihet, vi har rettigheter, plikter, men alt dette med penger virker som å være såpass komplisert og vanskelig å forstå.

Vi tenker ikke naturlig om penger som vi gjør om kanskje disse andre type rettighetene vi har, overfor staten og myndighetene, men at vi har en blank, altså de fleste vestlige stater og

og pengesystemer er jo blank og fullmaktig myndigheten til å styre pengemengden, og vi vet jo ikke helt hva dette her egentlig innebærer. For vi har en idé om penger som vi snakket mye om forrige gang det var her, at penger er noe som er en viss mengde av, og som banken har et velv med penger som de låner ut til folk og så videre, men

Her er vel kanskje der folket blir ført bak lyset aller mest av myndighetene. Vi kunne si at veldig mange som jobber på myndighetenes side, knapt vet hva som foregår selv. Ja, absolutt. Det med penger er på en måte noe som ... Vi lærer ikke noe om det i grunnskolen,

Vi lærer ikke noe om det på videregående. Hvis du tar noe samfunnsøkonomi eller noe bedriftsøkonomi kanskje på videregående, så får du litt innsikt i det, men du får ikke innsikt i pengesystemet som sånn. Og i veldig liten grad vil jeg tro elever på videregående får innsikt i hvordan penger blir produsert og hvem det er som produserer dem.

Det er en yttre faktor nærmest som vær og vind og føre. Det bare er der, du må ta det for gitt. - Jeg tok jo så søk på videregående, det første året var det tilbudet et spørsmål,

de forskjellige formerne for finanspolitikk, var de tingene som ble fokusert mest på. - Pengepolitikk var ikke eksisterende, vil jeg tro. - Nei, det var en sånn type som pengestem, pengetrykking, hva inflasjon egentlig er, annet enn at det er bare en naturlig ting av et økonomisk system. - Ja, det er det bare. Det er gitt, ikke sant?

Og så hvis du kommer på økonomistudiet, så er det heller ikke prioritert å undervise alt etter hvor du er, nå begynner det å bli litt flere universiteter og høyskoler og sånn som gir deg litt mer innsikt i det, det har vokst frem nå de siste årene. På finansstudiene så har jeg inntrykk av at

Det er mer fokus på å forstå hvilken funksjon gjeld har i samfunnet, at du må bruke for eksempel gjeld aktivt for å finansiere næringsvirksomhet og investeringer, og sånn du må gire investeringene. Har du mulighet til det og får billig kredit, så bruker du det, og da kan du doble eller mange doble gjevingsten din. Det er det man lærer stort sett i ...

i høyere utdannelse innenfor finansøkonomi? - Jeg har ikke pensumet dem mest godt, men jeg tror kanskje at det er litt mer fremhevet dette med viktigheten av å bruke gjeld aktivt i finansstudiene.

Men det politiske elementet oppi dette med at pengesystemet vi har i dag, det er et pengemonopol som staten deler med bankene, og de kan produsere penger av ingenting, og de er ikke vekket av noen ting. Du kan ikke gå og veksle inn 100 kroner i en viss mengde gull, for eksempel.

Det tror jeg ikke du har nesten i ingen plass i Norge, i veldig liten grad i hvert fall. Nå må jeg ta visse forbehold, men i veldig liten grad. I skolesystemet som sånn er penger noe vi ikke får noe kunnskap om. Hvis du ser på andre systemer, andre læringsplattformer, som for eksempel

religionslivet med kirkesamfunn og både innenfor kristendommen, katalysismen innenfor

islam og sånne ting, så finner du ikke omtale av det her som jeg mener er et sterkt uetisk system, som vi var inn på sist, nære sammenhengen mellom pengemonopol, sentralbankens infeksjon og det her med evigvarende krigføring. Det skulle tro at det hadde vært viktig å få fram i dette

fremstilling av etikken innenfor religion, ikke sant? Og ikke minst innenfor dette med historiefremstillingen som en del av Bibelen. Men det står jo ingenting om det der, ikke sant? Hvis du leter i Bibelen, så finner du, nå er jeg ikke sånn at jeg har nystudert Bibelen på noen vis, men vi kjenner jo til denne historien om at Jesus kastet ut pengevekslerne fra tempelet,

tollerne og fariserene og sånn som holdt på med dette med penger, og det var antageligvis noe korrupsjon inni bildet der, men det er litt sånn fragmentert, litt sånt. Hvis du går til Gammeltestamentet, så finner du faktisk, det fant jeg ut nå mens jeg holdt på med det siste bokprosjektet mitt her, så kom jeg bort, jeg har en profeten Jesaja som virket i Jerusalem i det 7. og 6. århundre

Før Kristus, profeterne var sånn som snakket makten midt imot. Det var ikke bare at de hadde sine profetier om det som ville komme, og dommedag og Jesus og sånne ting, men de var de som sa sannheten om hvordan ting er, og påpekte det som var syndig. De var sånn pekefingermennesker, en del av dem. Og Jesaja var en av dem da.

Så han sier blant annet i det som er omtalt i 1.22 i boka om Jesaja i Gammeltestamentet, så sier han «Dok har ødelagt sølvet deres, og dok har blandet vann i deres beste vin», sier han.

Det er kanskje et av det eneste sporet etter pengepolitikk eller bruk av inflasjon som er en annen form for virkemiddel i samfunnet. Her har de holdt på å redusere sølvmengden i det her som antageligvis er sånn tidlige mynter som ikke er stemplet med at det her er en krone og den er verdt kroner på en måte. Men det gjorde sånn

antageligvis bruk av mer som "tokens" som man kaller det på engelsk, og så har de juksa med sølvinnholdet der. Da er det enten sånn at det er myndighetene som har kontrollert pengeproduksjon, og som har utnyttet det at de har hatt et monopol på den tiden, det vet vi ikke noe om,

eller så er det at de har tillatt at private som driver å produsere skjetonger eller hvordan det nå er det som de bruker som sølv som betalingsmiddel den gangen,

at de har tillatt sett mellom øyene på at de driver å redusere sølvmengden og blande inn andre, mindre verdifulle metaller i betalingsmidlene. Så har det antageligvis spekulert i at produsentene av myntene, eller hva man skal kalle det, de har korrumpert, bestukket myndighetene slik at de skal se mellom øyene

mellom fingrene på det her bedrageriet. Og det han peker på, det er hvordan Jesaja, det er det at, det står ikke direkte der, men det er videreutviklet av en som heter Gary North, en amerikaner, som skrev artikler, jeg tror han skrev en bok som ligger gratis på nettet,

Han skriver om det at her har du en sammenheng mellom at man begynner å bedra med det som er det alminnelige betalingsmiddelet, man bedrar folk med å gjøre det om til noe annet, noe som er mindre verdiløst. Du betaler salgene av varer og tjenester med dette.

Og så merker ikke de at det her, de ser ikke med en gang at det her er juks på gang. De merker over tid at pengemengden øker. Det ser de med at det de selv må kjøpe for å lage, for eksempel en vinprodusent, han må kjøpe inn druer og han må betale kanskje noen arbeidere og sånn. De merker at det begynner å bli dyrere det her. Innsatsfaktorene i produksjonen hans.

Da står han overfor et dilemma. Skal han sette opp prisen? Det er nok noe som en gruer seg for, fordi at hvis den begynner å sette opp prisen, så vet den at alt annet holder likt, så vil den da selge mindre av vinen eller hva det er han driver å produsere og har for salg. Så han vil selge mindre og få mindre inntekter, han vil få dårligere.

Da kommer opp dette med å begynne å jukse litt. For eksempel ha vann i vin, hvertfall til den som er selv til underklassen, og til middelklassen som ikke har så godt utviklet vaner og organer. De vil kanskje ikke merke at dette er så godt. Hvis de ikke prøver seg på det bedrageriet overfor de rikeste, så kanskje slipper en unna.

så sprer denne bedrageriet seg over til dem som produserer varer og tjenester. Den parallellen vi har i dag, det er blant annet det vi kaller krymplasjon, og det at produsenter av matvarer og ernæringsutvikling

Altså mat og drikke, de driver også å blande opp i syntetiske stoffer, smakstilsetninger, konserveringsmidler og alt mulig. Skal gjøre dette billigere og sånt noe, i stedet for å redusere, nøye øke priserne. Men det er jo bare to linjer i et vers i Gammeltestamentet. Det er det eneste sporet vi har etter

omtale av pengesystemet, som jeg kaller hjørnestein i sivilisasjonen vår. Og dette skal være et etiske referanseverk for oss. Det skal være viktige historiske beretninger. Og så står det ingenting annet enn dette her.

lille sporene etter noe her, som Jesaja omtar det. Går du inn i Koran og sånn, så finner du heller ikke noe om selve det her med pengepolitikk. Du finner her med at riba, det de kaller renta, det er forbudt, det er haram, det er syndig.

Men det her med at noen skal få ha pengemonopol, og at noen driver på en måte å redusere verdien av pengene systematisk og sånn, nei, det er ikke omtalt ut fra det jeg har kartlagt. Så du finner ikke i skolen, og du finner heller ikke i det andre på en måte referansefeltet som er veldig viktig for oss som har det her med trosliv og religion og sånt noe også.

Det er så paradoxalt at dette er en grunnleggende forutsetning for at sivilisasjon skal fungere. Jeg kaller det verdens kraftigste sosiale nettverk, pengesystemet. Det er kanskje det absolutt kraftigste politiske virkemidlet

det at du skal få ha rett til å lage penger av ingenting. Enten gjennom at du tusker til deg selv når det er folk som kommer og skal veksle inn for å få deg til å lage mynta, så bruker du det selv til å lage ekstra mynta som du kan kjøpe deg våpen og lønne soldater med, sånn som en Harald Harald som vi snakket om sist.

Men så er jeg nødt til å arbeide for de samme pengene. Jeg skal ha ressurser, jeg skal ha mat, drikke og alt det der. Alt det kan du skaffe deg, og det kan soldaterne dine skaffe seg, byråkratene som du ansetter. De kan skaffe seg med penger som er skapt av ingenting. Så du og dine utkonkurrerer, meg og mine. Du produserer penger, jeg arbeider for penger.

Hvorfor er ikke dette nevnt i skolen, i litteraturen som vi må gjennom på skolen? Hvorfor er ikke det nevnt? Hvorfor sier ikke læreren noe om dette? Hvorfor sier ikke prestene noe om dette? Imamene og alle herre, de snakker jo ikke om det. Hvorfor tror du det? Jeg vet ikke, men jeg tror at det er en sånn insentivstruktur som er kommet opp. At folk skjønner det, at penger og makt henger sammen. Hvis jeg begynner å ta opp dette her,

Hvis du er en journalist for eksempel da, i en stor avis, og så ser du at dette her pengesystemet, det er jo helt rivruskende galt, det er så uetisk og urettferdig og så farlig som det går an å bli, og så går du til redaktøren din og så ser du, jeg har lyst til å skrive om det her, jeg har lyst til å sette opp et intervju med sentralbanksjefen og noen andre, som er mot Pola og sånt noe, og så begynner redaktøren å tenke da, ikke sant?

Ja, det høres interessant ut, men det er ikke sikkert at det er så fornuftig heller. Hva vil skje med oss da? Vi får pressestøtte for eksempel.

Det blir lagt ut stipender til dem som vil skrive om miljøsaker, noe som en barteide har fått på plass. De betaler avisene for å være med på ture og til å dekke miljøpolitikk og klimapolitikk. Vi får jo ikke nå. Vi kan glemme at vi ikke får delta i spillet om å få disse pengene

Vil vi egentlig? Og så tror jeg, jeg tror ikke det skal til så veldig mange sånne hendelser før det setter seg i en institusjon. For eksempel at hvis en kjent journalist, en dyktig kar, går til redaktøren sin, og så ser han at jeg ønsker å gjøre dette her, og han har snakket kanskje om et team, de har holdt på å forberede dette, jeg skal prøve å selge inn det, og så får de høre at nei.

Da blir det kjent i organisasjonen, og da er det ingen som gidder å bruke tid på den i den scenen. Så det er på den arenaen med medier, og så har du helt sikkert det samme på andre områder og innenfor religion. Kanskje er det noen som har fått beskjed om en gang, du kan få drive på med din religion her,

Du skal faen meg ikke holde på å skrive om det uetiske med mitt pengemonopol. Da fordriver jeg deg ut av landet, ikke sant? Kanskje det er nok at det skjer en gang dette her.

Og så skjønner mange at det er sånn. Så det er ikke nødvendigvis at det her handler om konspirasjoner, men det er insentivstrukturer som bare føler det naturlige av det systemet her. Jeg mistenker jo, jeg likte jo den tankerekken der og

Jeg mistenker at det er en slags common sense at dette er noe vi har vokst opp med, som fungerer, som vi har hatt siden i hele den moderne perioden. Det høres veldig rart ut hvis dette bare skulle vært et system som ikke fungerer, for det gjør det jo helt åpenbart. Samfunnet og sivilisasjonen fungerer, så det er sånn at man...

Man åpner en, slår opp en dør og stiller spørsmål til deg med noe som faktisk bare virker sånn, ok, men dette her, hvorfor har du rett og alle andre feil? Det er et eller annet med den voldsomme asymmetrien der, som også er sånn vanskelig å stille seg bak, at ok...

Men det som... Det kommer som en varsler, ikke sant? Her har jeg en bok, jeg har dokumentert at sånn og sånn, og da... Jeg tror det går enda dypere enn det, for hvis det er sant det som en Rune Østgaard skriver, han juristen fra søndagen oppe i Trøndelag, hvis det er sant, da har jo jeg blitt

blitt bedratt, og naboene mine og mine forgjengere har blitt bedratt. Det å kjenne på at man kanskje selv er en idiot som har gått rundt her og blitt latt med bedrag, det sitter langt inn og føler seg dum. Så det er mye på det psykologiske planet her, så tror jeg det er...

Mye som gjør at dette ikke kommer opp. Også er det en sånn æsjfaktor med, det har noe med makt å gjøre, og peng har vi jo opplevd at det ikke er nødvendig onde, det er egentlig satansverk, penger og grådighet går sammen, det er syndig og sånt. Så det er en sånn æsjfaktor for en del folk, ikke for alle, men for noen er det.

Så det er mye psykologi i dette her. Mye mer enn konspirasjoner. Det er insentivstrukturer og sånt, det er mye mer interessant. Og som jeg har sagt mange ganger når jeg har vært og spurt om dette her med, er du en konspirasjonsteoretiker? Og er vi konspirasjonsteoretikere når vi går rundt og sier sånne ting? Så sier jeg at det er en konspirasjon som interesserer meg

Og det var når det hele startet i Norge med Harald Harald i 1050. Det var en konspirasjon, han tok livet av høvdingen i Trøndelag, og så begynte han med en gang å sette i gang pengemonopolet sitt. Og misbrukte det til de grader, og det ble kriset bare 16 år senere med det forferdelige slaget ved Stamford Bridge. Så det var en konspirasjon, og det gikk til helvete. Det kan jo bare...

konstatere. Og det var selve det som sette i gang det, og så har vi holdt på nå i nesten tusen år etterpå. Og alle de detaljene i hvem det er som har styrt det her senere, hvem det er som har hatt de største fordelene og de her krigene om å få størst fordeler av det systemet som var etablert, det er sånn intryget antageligvis noe konspirasjoner derom, men de interesserer meg ikke. Det er den førsten vi må forstå

Det var en gedigen konspirasjon i 2050. Det var ikke gjort av hensyn til folkets beste. Da lar vi bare ligge med det. Da må vi heller se på hvordan det fungerer og sånne ting. Nå finnes det jo ikke en Harald Harald, og det er det som kanskje gjør det så vanskelig å vri seg rundt det. Tanken rundt dette er at det finnes ikke en...

I en Harald Haråd som gjør verks at dette er her å holde på i bakgrunnen, folk har jo så tillit til dette systemet her. Og det er ingen som stiller noen spørsmålstegn med det, hverken politikere, økonomer, akademikere, eksperter, lever i systemet og oppriktig tror jeg tror på systemet også. Men det som er, hvis vi skal prøve å forklare og eksemplifisere

hva som er rivruskende gærent her, så er det jo, etter lærdom med din prat etter du var her sist, så har jeg tenkt på, jeg hadde en veninne som jobbet lånerådgiver i bank, og så sa jeg jo at du vet at banken låner ikke ut pengene sine

De pengene du, de lånesøknadene du godkjenner, det er ikke banken låner ikke ut penger de har hos seg, men de bare finner opp de pengene. Da mente hun at hun var klin hakkegjern. Selvfølgelig er det å ha banken penger, og hun jobber i bank, så dette visste hun mye bedre enn meg. Men bare den ideen om at myndighetene har en blank og full makt, at man kan

Jeg kan ta et lån i hvilken som helst norsk bank, og de pengene trenger ikke banken å ha, de bare lager disse pengene, setter inn på kontoen min, og så tenker hun sånn, ok, men hvis de pengene lages og jeg betaler tilbake igjen, så er det no harm done, men jeg skal betale renter på dette lånet her, på noe som egentlig ikke finnes, på en gullbar som ikke finnes i det velvederes. Der er dette kjerneproblematikken som er kanskje så utrolig vanskelig å forstå at

og fare med at man øker pengemengden i samfunnet. - Faren ligger nettopp i det at det er noen som får tilgang til de nyproduserte pengene i mye større grad enn andre igjen. Sånn som vi har det i dag med, vi bruker gjeldspenger, altså de er produsert gjennom at det er banker som har gitt lån til

privatpersoner, bedrifter, offentlige etater og frivillige organisasjoner. Det er sånn pengene blir produsert. Og det er også et lovlig organisert, altså et lovorganisert monopol, eller kalle det oligopoli, eller kalle det hva du vil, det er bankene som får lov til å holde på med dette. Så det er jo det som er det skumle, at det er

noen som får skaffa seg en veldig stor mengde av de nyproduserte pengene, det er dem som kan stille best sikkerhet, det vil si dem som eier mest fra før, har du best sikkerhet for å låne, så får du også lavest renke, da kan du låne mest penger.

mens alle andre som ikke har like mye verdier fra før, som de kan stille sikkerhet for, og som da nødvendigvis må betale høye renter, de kan ikke låne like mye. Men det de får låne, de som låner lite, og det er pengene som andre gjennom som ikke tar opp lån, som bare arbeider for å skaffe seg penger,

og de pengene som de aller mest bemidlet folka skaffer seg gjennom opplåning, altså tilgang til billig kredit. Alt dette konkurrerer om de samme ressursene i samfunnet, enten det er forbruksvarer til syvende og sist,

Da kommer jo hendene på noen som skal kjøpe forbruksvarer og forbruksjenester, eller kapitalvarer, eller finansielle instrumenter, eller fast eiendom. Alle de pengene konkurrerer om de samme ressursene. Så man blir rett og slett utkonkurrert hvis man ikke har tilgang til store mengder nyproduserte, gjeldsbaserte produkter.

Det er det som er det betenkelige, at du får en stadig konsentrasjon av materiell velstånd, og dermed også gjennom det indirekte politiske innflytelse på færre og færre hender. Det er det som er den store problemstillingen. Tilbake til hva man lærer på gjennom utdanningsinstitusjonene, så er det at man må ha tilgang på kredit,

og det er gjennom gjeld man skaper og får verdier. Fordi det har jo da funnet seg at det er en slags inflasjon som gjør at denne gjelden i lengden lønner seg å ha. Da får vi et gjeldsdrevet, kreditdrevet økonomisk system og samfunn. Er det sånn det fungerer? Ja, det er sånn det fungerer. Så

Så jeg bruker å si at pengesystemet, det er det punkt 1, det er det kraftigste sosiale nettverket, det er sånn vi klarer å organisere oss, altså gi aktivitet i samvirke med folk som vi ikke kjenner. Vi bruker pengene til å smude ut det

gjøre samhandling mulig. Vi bruker penger og pris signalisering som uttrykk for hva vi ønsker, hvor sterkt og hvor mye vi er villige til å gi slipp på noen ressurser vi har, altså vi bytter mot at vi må få noen penger til pris signalisering. Så en ekstremt

det ekstremt sterkt sosialt nettverk, pengesystemet vårt. Men det er også det som er det grunnleggende som sivilisasjon skalerer opp på. Resten av sivilisasjonen utenom pengesystemet, med oppbygging av kapital for eksempel,

og oppbygging av, altså utvikling av fast eiendom, at du får byutvikling og sånt noe. Det skal lære da ...

blir muliggjort gjennom at dette her pengesystemet gjør det mulig for oss å samarbeide og koordinere oss. Videre opp gjennom systemet at du utvikler politiske institusjoner som lager lover og regler og som driver med skattlegging og sånt. Alt det der er lag i sivilisasjon som er skalert opp på pengesystemet.

Så hvis du da i botten har et pengesystem som i realiteten, det er noen som kaller stjel i ressurser fra største delen av folket til å overføre det til noen annen, jeg kaller det bedrag, for det er mye større del her av det som er bedrageri, men er en rent tyveri. Så vil det slå gjennom til alt det andre som du bygger.

oppå det her grunnelementet, hovedstrukturen i sivilisasjon. Det vil slå gjennom med at man ser det at det lønner seg å bedra, det koster ikke like mye å ikke forholde seg til sannheten, for eksempel opp gjennom systemet,

Man ser litt mellom fingrene kanskje på at det er noen som jukser. Det utvikler seg at det blir helt naturlig for eksempel at vi putter alle mulige kunstige stoffer i maten vår. Det er helt naturlig, det er ikke lenger et bedrageri. Det er jo lovlig.

Alle må gjøre det, og forskningen viser at det ikke er noe sammenheng mellom aspartam og kreft, eller hva det er. I hvert fall sier myndighetene at det er trygt, og det er noe lov, og da må det være greit. Så det er litt sånn tilbake til det, men det som en jesaja påpekte, dere har begynt å jokse med pengene, og dere har begynt å jokse med vin. Det slår opp igjennom i hele samfunnet, og til slutt så

så blir det ikke noe som er sant og noe som er usant. Det er ikke noe svart-hvit mellom det her med brukertvang og det her med å ha retten til å bruke det man eier, og retten til å eie sin egen kropp og sånn. Alt dette bare viskes ut når man påvirkes.

Det slår ut opp igjennom hele systemet. - Det er et kognitivt som er vanskelig, du har en 100-lapp foran deg, tenker at det er 100 kroner. At verdien av den 100-lappen kan øke eller falle. Det er en kognitivt tvist der. Det er litt sånn som den vitsen som pappa alltid tar, at han som ikke bryr seg om bensinprisene, for han fyller alltid bare for 200 kroner uansett.

Det er litt sånn der, og det er egentlig litt poengtert også, at han skjønner ikke det at han får kanskje mer eller mindre bensin, for jeg tror han opp en hver gang, men han fyller opp for 200 kroner, og det er det han forholder seg til. Det er litt det man tenker med penger, at jo mer penger som trykkes opp, eller mer hvis man vanner ut selv, så er

så øker prisene, og da øker arbeidskraften, altså innsatsfaktorene og produksjonsleddene øker, og så skal man øke prisen på vinen, eller skal man vande ut, og det er en utrolig flott parallell til, ikke flott, det er en stygg parallell til dagens ultraprosesserte mat, som jo er nøyaktig dette her, hvor produsentene da

kutter på råvarene og putter inn vann og konserveringsmidler, fortykningsmidler og alle disse tingene som gjør at folkehelse har gått helt i dass de siste 50-60 årene. Normalisert bedrageri med enorme konsekvenser for samfunnet. Vi er så vant til det, så hvorfor blir det så? Hvorfor utvikler det seg sånn? Da tenker jeg at dette er

Analogien med frosken som du putter opp i kasserollen med vann, og så skrur du opp temperaturen sakte, og så hopper ikke frosken ut. Han merker ikke at temperaturen begynner å bli usynt høy, for det går så sakte. Så til slutt dør den i stedet for å hoppe ut. Det er den.

Det viser seg vel at den myten, det er noen perverse typer som har prøvd på dette. Men bildet er ganske godt. Det går så sakte, vi blir så vant med så ... Dere med tidsforståelse, noe jeg nevner i den siste boka, det er kanskje det som skiller oss mennesker i størst grad fra dyra.

at vi har en mye bedre forståelse av tidsdimensjonen. Vi klarer jo også å se for oss, og ha en følelse av hva flere generasjoner tilbake i tid, at det er noe som betyr noe for oss. Vi ser viktigheten av at barnet vårt får vokse opp og får kanskje samme muligheter som oss. Så vi ser egentlig ganske langt

frem og tilbake i tid, og har et visst begrep om det. Men en særlig god fornømmelse av hva tids... Å ha en skikkelig god fornømmelse og forståelse av hva tidsdimensjon betyr, den svakk over noen få år på en måte, så det er vanskelig for oss å kjenne på hva betyr, hva er egentlig 20 år? Hva er 20 år?

Vi klarer å forstå godt hva to uker er. Det kjenner vi. Vi kan nesten ha en fornemmelse av å kjenne på hva 20 år er. Det er ikke så lett. Når det er sånne prosesser som går over lang tid, og det skrus til ganske sakte, offentlig sektor er gått fra å bruke 6 % av BNP i 1900 til 66 % i 2021.

Det er skrudd over veldig lang tid, over tre-fire generasjoner. På den tiden er det alt for få som har følt behovet for å rekke opp handa og si «Hei, dette går til helvete, vi har stalinisme om en og en halv generasjon, hvis det fortsetter på den måten her».

Så jeg tror det er masse slow cooking på gang her da, vi klarer ikke å fange opp det. Vi er ganske utviklet som mennesker, sammenlignet med dyra og sånn, men så utviklet er vi ikke at det er naturlig for oss å tenke så langt frem da, og så bare...

Bare jeg sier stopp. Men hva er dine tanker om inflasjon når du ser økonomer, eksperter og sentralbanker og politikere som snakker om hvordan de snakker om inflasjon som en naturlig del av

økonomiske system og pengesystemet. Også dette er vindelig siste, litt sånn saying, litt inflasjon smører alltid økonomien, at vi skal ha en kontrollert inflasjon på 1,5-3%, eller hva faen man sier for noe. Synes du det er underlig at man ikke stiller spørsmålstegn med hvorfor det er slik, hvorfor man skal ha en slik inflasjon?

og hva er det som er farlig med inflasjonen her? Og tredje ting, hva kommer den av? Er det bare en naturlig del av systemet? Eller benekter de som virkelig kan dette her at det har noe som helst med pengetrykking å gjøre?

Det var tre spørsmål jeg klarer ikke å huske på alle dem når jeg skal begynne på. Det blir jo bare en sånn rant-svar fra meg hele veien her. Blanding av lang mansplaining og lange ranta. Det liker vi. Jeg glemmer fort spørsmålene. Men igjen, det her med faren med å generalisere, du spør om hvorfor snakker ikke vi om det her, og sentralbankene og politikerne, ikke sant?

Hvorfor snakker ikke vi om at pengesystemet er sånn som det er? Folk flest snakker jo ikke om det fordi at de har ikke gjort oppmerksom på det, hverken i skole eller gjennom media eller i religionskulturelle livet. Bankene

De som jobber i bank, slik som hun låner kunderrådgiveren din som ble sint på det nesten når du sa det at hun var med på å produsere penger som ikke fantes. De er jo mest like alle de andre utenfor banksystemet. De eller vet ikke om dette her. Hun tror jo hun gjør en veldig viktig samfunnsjobb, og for all del det gjør hun jo.

Men hun kan jo i sin villeste fantasi se for seg at hun er med på noe uetisk. Så har vi luket ut også en del av dem som er innenfor det systemet som faktisk tjener på. Bankene produserer penger med å låne ut, og så får de renke på noe som ikke eksistert før de trykt på den tasten og betalt ut lånet til deg, Wolfgang.

Så til og med mange innenfor det systemet der man har insentiver til å ikke snakke om dette her, de forstår ikke det.

Da sitter du igjen med en veldig liten gruppe mennesker som skjønner hvordan dette fungerer. En liten gruppe mennesker innenfor bank, finans, innenfor sentralbanken, innenfor de politiske institusjonene, finansdepartementet, kanskje. Det er ikke sikkert finansministeren vet om hvordan dette fungerer en gang.

Så de fleste politikerne vil jeg se for meg, de skjønner intuitivt at det å kontrollere pengesystemet, det er mulighet både kanskje for å få inntekter i dårlige tider, at du kan trykke opp penger, i tillegg til at det innebærer noe på noe unnelig vis, så innebærer det at jeg kan beholde eller øke min makt, og da synes en politiker intuitivt at dette er noe som er bra.

Da har ikke politikeren insentiver til å begynne å ta opp det og ha noe som skal kalles en pengepolitikk på den måten at man diskuterer om pengesystemet er bra eller ikke. Da handler det bare om detaljer. Skal styringsrenta være 6% eller 5%? Det kan man holde på å diskutere. Men ikke det grunnleggende. Så svaret er sånn at den ...

mikroskopisk andel av befolkningen som vet hvordan dette fungerer og hvilke konsekvenser pengesystemet har. Derfor er det så få som snakker om det. De som forstår hvordan det fungerer, de fleste av dem sitter på rett siden av ligningen av de som er med og drar fordelene av dette.

De vil ikke snakke om det, de vil ikke ha noen diskusjon om det. De peker typisk på alle sentralbanksjefer, og sånn peker på at Putin invadert Ukraina, og derfor så eksploderte priserne. Eller pandemien førte ned stenging, og da ble fraktrutene stengt.

Vart forhindret å få fram varer og sånt noe. Og så plutselig da folk har spart masse under pandemien, de har ikke brukt penger, og så plutselig åpner samfunnet opp, og da eksploderer priserne. Det er sånn alle mulige faktorer utenfor deres kontroll som de peker på hele tiden. Så de vet at over litt tid så er det i store hele bare pengemengdeøkningen.

som forklarer den generelle økningen i priserne.

Det vet de, men de vil ikke ha noe debatt om det. Det må undertrykkes, og hvis det er noen som begynner å peke på sentralbanker og banksektor og sånt noe, at de har fordeler av det her, at de manipulerer pengesystemet til sin egen fordel og sånn, da kommer det her forsvarsmekanismen inn, enten hos dem eller hos noen akademikere eller hos noen sånne

Folk som har makt eller er vel ansett, da kommer de og sier «Ja, du er konspirasjonsteoretiker. Prøver også å bekjempe med stempling».

Så kort oppsummert, de som vet om det, de har insentiver til å drive med gaslighting, altså vil det folket, og vil ikke snakke om realitetene. Og de store massene, eller 99,99%, de vet ikke hvordan dette fungerer. Fornuligvis, vi har hatt et pengesystem hvor vi har hatt, du har brukt tidligere i en annen podcast, eksempel på at vi har, hvis det fantes kun 10 milliarder norske kroner, så ville jo prisene...

mener du falt sakte, men sikkert gjemt og trutt. Hvorfor det? - Hvis pengemengden holdes konstant, det enkle eksempelet du kan se for deg, en dal som er avsondret fra verden, men du har et samfunn der det bor kanskje tusen mennesker. Og så er det en som oppdager at det er noe sølv i den dalen.

Det er ikke så store mengder, men det er nok til å lage for eksempel 100 000 sølvmynter.

for de finner ut at det er et nyttig byttemiddel, det blir akseptert av alle, det blir dels brukt av det som smykker, men det meste blir brukt som byttemiddel, og tilfelligvis ender det opp med at dette er samfunnet på tusen mennesker, og så er det hundre tusen sølvmyntere, så fungerer det som byttemiddel. Da ligger den pengemengden fast.

Etter kvart er det jo sånn med oss mennesker at vi ønsker alltid å forbedre vår situasjon og mulighetene til ungene våre og dem vi er glad i. Og så er vi kreative, så vi finner opp nye måter å lage ting på, vi finner opp nye produkter til å ha med. Så vi utvikler etter hvert et bredere utvalg av varer og tjenester som disse pengene kan brukes på.

Hvis pengemengden er stabil, og du øker vesentlig antall varer og tjenester som folk kan bruke penger på, så må nødvendigvis priserne gå ned for det samme mengden penger som skal fordele seg på en mye, mye større mengde med varer og tjenester.

Så det er helt naturlig at det som jeg kaller naturtilstand, det er at folket tar i bruk det som de liker best å bruke som penger, og pengemengden øker marginalt, altså veldig lite når du først har fått etablert hva det er som skal være penger. Men vi er produktivt.

Jo mer produktiv vi er, jo flinkere vi blir, jo flere varer og tjenester er det, og da blir de varer og tjenester billigere, fordi at pengemengden øker ikke på samme måte som varer og tjenestemengden øker. Samtidig som at vi naturligvis effektiviserer alt vi gjør litt og litt enda bedre, litt mer effektivt, litt mer teknologi, sånn at de varene blir også billigere.

jo flere vi lager av det og jo lengre vi gjør det. - Koster mindre i innsatsfaktoren å lage ting når du for eksempel kan robotisere eller bare noe så enkelt som noen fanger opp hjulet. Du slapper unna, før så måtte du bruke ti hester for å frakte den varemengden fram til for eksempel

med kornet frem til møllet. Men så etter hjulet har vært oppfunnet, så klarer du deg med en hest og så har du en vogn. Da blir det billigere å produsere det her, da blir ressurser frigjort til at du kan produsere noe annet. Da får du en reell velstandsutvikling. Og da ramler jo, priserne ramler, og da lønner det seg for folk å ikke bruke opp alt. For da ser du at, ok,

Nå kan jeg tjene, jeg kan jobbe og tjene i mange år, i mine produktive år, jeg legger til siden penger hele veien, sånn at jeg kan ha hvis det kommer noe uår, eller hvis jeg ikke kan klare å jobbe lenger, det vi kaller, da kan jeg pensjonere meg, som vi kaller det i dag. Da vil det penger, hvis jeg later siden 100 kroner,

i år 1, som kanskje var nok til at jeg kunne komme meg i år 1, så jeg kunne komme meg gjennom i tillegg til de 12 månedene som har gått, så jeg kunne komme meg gjennom januar i år 2 også. Hvis jeg legger til siden, det her er 100 kroner å behelde dem i 10 år, og du har prisnedgang på grunn av at vi har vært de dyktigere, og at det ikke er noen som har manipulert opp pengemengden,

Da er det hundre kroner nok til at jeg kan komme meg gjennom tre måneder med å ha tilgang til samme mengde mat og brensel til oppvarming og klær. I en naturtilstand der du har en pengemengde som ikke blir manipulert,

så vil du få en velstandsutvikling, og det her vil være noe som kommer til gode. Alle som er villige til å arbeide, får også tilgang til penger. Pengene blir mer verdt over tid, det lønner seg å spare, og jeg trenger ikke jobbe like mye gjennom livet, fordi pengene blir mer verdt over tid.

Mens nå er det motsatt, så skjer at hvis du sitter med en million på bok i 10-20 år, så blir pengene mindre og mindre verdt. Jeg synes det er etisk problematisk, for jeg synes jo, og det har jeg litt som en dyd over for meg selv, jeg ønsker å bli gjeldfri. Jeg er vel vitende om at det kan lønne seg å ha at alle insentiver som vi prater om er til for at vi skal kunne trekke fra...

hjelp på skatten, renter på skatten, du får inflasjon på boliglånet ditt. Det å være hjelfri for meg er sånn typ ...

Selv om ikke det økonomisk sett er gunstig i medgangstider, så er det ikke bare det å søke å bli hjelfri, synes jeg er et mål i seg selv for min egen del. Men det er det som er det triste her, at hvis du da sitter med en million på bok og er likvid, så blir du straffet for det gjennom dagens pengesystem, mer eller mindre. For de pengene skal være i omløp, og da må du investere i et eller annet som holder tritt med denne inflasjonen.

som er politisk styrt. - Du blir fra røva da, det som ellers har vært din andel av samfunnets verdiskapning gjennom innovasjon og utvikling og befolkningsvekst, at det har vært flere ting som har blitt produsert som du kunne fått tilgang på med de pengene. Du blir fra røva.

en andel av den velstandsutviklingen. Hvis det er noen, så får det som blir deg frarøvet. Så det motsatte, penger i en naturtilstand der det ikke blir manipulert, der er det ingen som frarøver deg det. Da får du en stadig større andel av velstandsutviklingen.

Ikke bare at inflasjonen spiser opp de sparepengene mine, det blir også beskattet på toppen av det i form av formue eller formueskatt også. - Det er helt fult. - Den beskattningen ser vi og kjenner vi på og er valgstaker, men den inflasjonsbiten er også en skjult beskattning på mange måter. - Det er jo natt opp der det blir kaldt,

Vi snakket om at det er ingen som snakker om dette, og at det ikke blir diskutert i politikken og sånt noe. Men det er noe som skjer da. Så har vi Jermi Leie for eksempel i presidentkampen,

valgkampen som han var gjennom, og han var politiker i noen få år før det, og satt på kongressen der. Han snakket noe i noen få år til hele det argentinske folk om pengepolitikk. Han rett og slett utdannet folket gjennom valgkampen sin. Så mange begynte, og så fikk jeg opp for dette her.

Og i USA nå så er pengepolitikk tema i valgkampen. Veldig stor grad rettet mot dette med hvilken holdning har du til kryptovaluta, og spesifikt støtter du bitcoin eller ikke, for det er jo sånn desentralisert og bottoms up, altså det er sånn grasrotsutviklet private type penger. Så der skjer det ...

I økende grad så vekste frem at dette skal være en del av det alminnelige ordskiftet, og det er kjempebra, og det er jeg så glad for å se nå. I Norge så henger vi fortsatt igjen, som vi ofte gjør. Først så starter noe i USA eller noe sånt, og så kommer det til Europa, og så kommer det til Norge, ikke sant? Ja.

Så det lys i enden av tunnelen, og bare at du får økende oppmerksomhet rundt dette her, det tror jeg bidrar til å gjøre det vanskeligere for dem som sitter og styrer seddelpressa, som en kaller det, og misbruker det politisk. Da er det flere som kan oppdage hva du holder på med, og kanskje skal heller vekke av litt det andre da.

Så det er bra. Det skal vi ta med oss. - Hvordan skal man endre, hvis man skulle gå bort fra dagens pengesystem, hvordan skal man greie å iverksette det i en flytende overgang til, la oss si at du kommer til makten og sier at vi skal ha pengetrykking, da skal vi begrense det i stor grad. Vi skal ha svært lite inflasjon om noe.

- Med de konsekvensene dere måtte medføre. Hvordan skulle man implementert det, og hva vil konsekvensene vært? - Det skriver jeg litt om i den første boka med Floodcoin. Jeg er opptatt av det at vi skal ikke bare sette oss og snakke om problemene, vi må se på hvilke greper vi kan ta. Så jeg skiller dette mellom det som du kan

gjøre på individuelt plan. Hvordan skal vi enten tilpasse oss eller forsvare oss mot dette systemet. Skisserer, altså hvis du vil tilpasse deg, altså utnytte systemet, så må du sørge for å komme deg så nært pengekilden som mulig. Ta opp mest mulig lån.

Ta opp lånene i et AS, slik at du ikke setter deg med personlig ansvar for det. Og kontinuerlig reinvestere der og kreditfinansiere så mye som mulig. For da girer du på en måte investeringene dine, da får du to og tre ganger av investeringen, i sammenligning med at du bare har egenkapital. Så hvis du vil forsvare deg mot det, og så litt sånn komme deg unna

Unna alle de uheldige siden av å være del av dette hamsterhjulet som du nødvendigvis må være i, så handler det om å fjerne seg fra denne pengekilden, altså unngå å ta opp lån, heller investere i suverenitet, uavhengighet, frihet for deg og dine.

Så det er ingen som kan påvirke din situasjon, for eksempel med å kjøre renter opp og ned. Det får ikke så stor effekt for deg, for du har ikke så mye gjeld. Så redusere gjeldene, øke suverenitet, frihet. Kanskje flytte vekk fra byen,

og til et sted der det er i hvert fall billigere tomter, kanskje i stedet for at du kjøper alle mulige tjenester og varer, at du kan utvikle noen skills selv, med at du kanskje snekkerer litt, at du kanskje har tilgang på skog og så videre,

At du bruker naturen og ressursene og bruker tiden din i stedet for å bruke penger som hele tiden bedrar deg.

Også dere der med at du begynner å være fleksibel i forhold til hva du tar deg betalt i form av. Skal jeg ta meg betalt i form av en shitcoin kold Norwegian krone som jeg holdt på å skrive om på Axie det siste, som stadig blir mindre og mindre verdt i forhold til omverdensvaluta, ikke sant?

Eller skal jeg prøve å innrette meg så jeg får betaling for eksempel, nå får jeg en del av betalingen for bøkeren min i form av euro. Jeg kunne ha fått betaling i form av dollar også. Det blir vekslet om til norske kroner når det kommer på kontoen min, men i hvert fall det er litt hårdere penger, det holder seg mer i verdi i hvert fall i sammenligning med norske kroner. Da har jeg sagt til meg selv at nå skal jeg være og

skal jeg leve ut postlet mitt om pengefrihet, men også si at jeg aksepterer betaling i andre ting enn den nasjonale valutaen. Og likevel i forhold til å ta i bruk, for eksempel hvis jeg skal sette av sparemidlene, bare med å sette av i form av penger som helser bedre i verdi, som gullmyntene.

Så gull har jo blitt brukt som penger i hvert fall 5000 år, det vi vet. Og gull er den formen for penger som holder seg best i verdi. Vi kan si at gull er penger som holder seg i verdi. Nasjonale valuta er penger som faller i verdi. Og så har du den tredje formen for penger nå. Det er det nye som vi kommer med, og det er ikke kryptovaluta generelt, men det er bitcoin.

Bitcoin er den eneste pengen som vi har fått så langt, som er programmert til å øke i verdi. For nå er det da skapt, eller minet, som de sier, det er minet 19,5 millioner bitcoins, og det er ikke mulig å få lagd mer enn 21 millioner.

Det er det samme som har skjedd innen 2140. Inflasjonsraten på bitcoin var veldig høy til å begynne med det første året etter det ble skapt i 2009. Så har den falt og falt og falt på grunn av at den er programmert til å falle i inflasjonsraten, og nå er den på 1,8 prosent i året imot norske kroner som ligger på 7 prosent i året i gjennomsnitt de siste 20 årene.

og så halveres den til ca. 0,9 % nå i april. Så det her er penger som er programmert for å øke i verdi. Så du kan bare stille deg det enkle spørsmålet som enkelt menneske, at vi på det desentraliserte nivået,

Hva slags penger er det jeg ønsker å bruke? Jeg ønsker å bruke de pengene som kontinuerlig følger i verdi, 7 % i året med økning i pengemengden på norske kroner, det er halvering av verdien på 10 år, det er bare hver den fjerde delen av 20 år. Vil jeg bruke det, vil jeg bruke gull som helseverdi, eller vil jeg bruke bitcoin som er programmert til å øke verdi?

Så jeg tenker at i Norge med det politiske systemet som vi har i dag, der man drar beina etter seg og ikke vil, man er litt konservativ, man vil ikke gjøre noen endringer, man vil ikke ha noen diskusjon om pengepolitikken og sånt noe, så skal vi ikke forvente at politikerne gjør dette for oss. Vi må se på vår egen situasjon og starte med oss selv, med vår familie, med våre kjente, med fretningen vår og sånt noe.

Og så å tvinge frem endring gjennom at vi er mange, det er mange bekker små på en måte som blir til store elv. Så skal jeg prøve å svare på det her du spør om, hva kan vi gjøre da som samfunn? Og da er situasjonen her i Norge, den er litt annerledes enn for eksempel i USA. I USA så er statsgjelder så stor nå. At de er nødt til å ta opp lån, prøve å dekke renter,

Bare rentebelastningen er så stor at de må ta opp nye lån slik at statslånene vil fortsette å øke. De har kommet i en situasjon der det er vanskelig for dem å kutte på andre ting, på forsvar for eksempel, der har du militære industrielle komplekser, det er helt umulig. Skal de kutte på helse, du har alle særeinteressene der med

med dem som driver og produserer, farmasi som det heter. Hvor skal de kutte den egentlig? De har ikke noe plass å kutte, så det er bare å øke. Så der er det, det virker politisk utrolig vanskelig å legge om pengesystemet, for de er avhengig av å fortsette å trykke opp mer og mer penger, for å klare å betjene statsgjelder.

Så der er vel statsgjelden grovt sett på 125% av bruttonasjonalprodukt. I Norge er det vel på mellom 30 og 40%. Det er jo egentlig veldig høyt. Vi driver å si i dag at det er lågt og det er kontrollerbart, men det er ganske høyt i historisk sammenheng. Hvis jeg tar det en gang til, 30-40%? Av BNP, bruttonasjonalprodukt.

I USA 125 % av bruttonasjonalt produkt, altså samfunnets verdiskapning kan du kalle det. I Norge er det 30-40 % av det de lukker på det siste året. Så vi har en annen forutsetning i Norge for oss å gjøre noe politisk, vi er ikke avhengig av å trykke penger for oss å betjene statsgjelder. Problemet, utfordringen i Norge er på et annet plan. Det handler om at folket er mer forgjeldet enn noe annet folk i verden.

Så vi ligger på gjeldstoppen i Norge. Når du ser på husholdningens gjeld sammenhålt med disponibel inntekt. Så hvis vi da begynner å ta grep, så vi reduserer utlånsveksten, så vil det føre til i realiteten at renta går opp. For hvis du trykker opp

Hvis du trykker opp en del penger så holder du kunstig rente allerede lav, det er prisen på penger, ikke sant? Du øker utbudet av penger med å trykke opp mer penger. Når du øker utbudet og etterspørselen er den samme, så vil prisen være lavere. Prisen på penger er rente. Hvis du nå skal slutte å øke pengemengden så mye,

så vil nødvendigvis renta måtte gå opp, altså prisen på penger som har blitt knapper, må nødvendigvis gå opp. Så hvordan skal folket, som er fullstendig ferielle, og så bedriftene, som er tvunget til å drive med kreditfinansiering. Coca-Cola-konsernet i USA, for eksempel, de har jo kreditbasert driftsbudsjett.

De kan ikke sitte med masse penger som råttene på rot, for inflasjon spiser opp cashen deres på kontoen. De vil heller låne penger som følger i verdi og betale litt renke i stedet for å sitte på penger. Det er kreditfinansiert drift. Samme antakeligvis i Norge, det er vanlig mye bedrifter som

er tvunget til å drive med kreditfinansiert drift og hele tiden kreditfinansierte investeringer. Du må gjøre det for å få den avkastningen på kapitalen og få kompensert for risikoen. Hvis du bare øker rentene med at du kutter på pengetrykkinga, altså reduserer utlandsmengden,

hva er det som skjer? Kostnadene mest skyter i været. Da går det en konkurs, og så blir gjeldsordning på masse nordmenn, det blir fullstendig kaos. Vi har flytende renter, noen av 90 % av oss har det, om det er 95 eller noe sånt, så det vil slå ut veldig. I dette politiske tankeeksperimentet som vi ser for oss nå, må du gjøre noe for å kutte kostnadene til folk og bedriftig. Hvis den ene kostnaden skal gå opp, må den andre ned.

Da må man nødvendigvis skatte kostnadene ned. Kostnader til energi, strøm, diesel, bensin,

for energi og at det å må ned, så må tas noen politiske grep. I praksis så kan du ikke gjøre det uten at du reduserer offentlig sektor. Og da er spørsmålet, er det mulig? Og så sier jeg, ja, det er mulig. Svarer jeg ja. Vi kan ikke holde på å unnskylde politikerne når jeg så sier det at nei, det er nok det er politisk urealistisk, ikke sant? Ja, det er helt urealistisk. Det er kartblansj for dagens politikere av det. Dere

Da kan de si, ja det er forgjengere sine feil. Vi kan ikke gjøre noe helt umulig for oss å gjøre noe, men det er jo urealistisk å kutte skatter og sånn. Nei, det kan vi ikke gjøre noe, ikke sant? Jo, det er mulig. Og det er kun dem som kan gjøre det. Det er dem som har lovgivningsmak, det er dem som har

sitte og bestemme budsjettene og fastlegge finansene sine. Det er kun dem som kan gjøre det. Vi kan ikke gjøre noe med staten og kommunene sine budsjetter. Det er dem som kan gjøre noe med. Det er dem som har en moralsk plikt til å ta tak i.

Så ja, det er mulig. Det er ikke enkelt, men alternativet er kanskje mye verre. Det er en fullstendig økonomisk kollaps noen år frem i tid. Sånn som alle sånne type gjeldsbaserte

pengemonopolsbaserte systemer alltid har gjort. De har kollapset, de har gått ut i hyperinflasjon. Kanskje det er en sånn tanke også at hvis vi først skal havne i uføret, så er det like greit at vi gjør det alle sammen samtidig. Altså vi havner i samme båt. Totale kaos, ja. Du går opp ting på nytt igjen. For dette er jo superisagt. Det er sånn, la oss se, vi slutter å trykke penger, pengene blir dyrere, renta smelter opp,

Det ville vært en fantastisk måte på å slanke staten, for da må vi kutte på skattene, fordi folk må kunne betjene lånet sine, så ikke alt bare kollapser, altså ikke privatøkonomien kollapser, og at bedriften ikke kollapser.

Så det er jo ingen insentiv nesten blant private, i og med at vi er så forhjelde av folk og forhjelde av forretningsliv, så er det jo ingen insentiv for at du ønsker å gå den veien. Så da er vi også... Må vi fortsette da i evigheten og trykke penger helt til det kollapser og alle havner uføre samtidig? Da er det jo alle på en måte i trøbbel. Er det nesten bedre enn at... For det er da...

Hvis man skal gå til valg på, eller starte politisk parti, eller gå i politisk retting og si at nå er staten blitt for stor, alt for mye penger går gjennom staten, hvilket jo unektig gjør, altså den vokser og vokser, og hvor stor skal det bli?

som vi har pratet om i podcast mange ganger før, så er det å stoppe pengetrykkingen, begrense pengetrykkingen. Begrensen gradvis antageligvis. Det er veien å gå for å slanke staten, for da må også skattene sannsynligvis ned for at folk og bedrifter skal kunne betjene den voldsomme gjelden vi har.

Kan ikke vi bare gjøre det da? - Det er jo det som skjer i Argentina nå forhåpentligvis, at Milley leverer på i hvert fall en del av løftene sine. Han kutter noe voldsomt. Han stod foran en tavle, var tatt opp på TV-en, var sendt på TV-en, og så var det forskjellige departementene som hadde hang opp som lapper på en tavle.

Og så sa han: "Det departementet skal bort, og det skal bort, og det skal bort, og det skal bort." - Helt sikkert. - Tre-fire deler av departementet skulle bort. Det er klart det er mulig. I Argentina er de tvunget til, ikke sant, alternativet å ende opp som en skikkelig bananrepublikk. Vi kjenner jo ikke på dere at vi må gjøre noe annet.

Her har vi jo også et tredje lag, vi har da privatøkonomien, vi er for gjeld av det tusen med boliglån, forbruksgjeld, bedriftene er for gjeld av, og alle er blitt insentivert, også hvis du tar opp masse gjeld, gjennom å kunne skrive av renter, og at vi har en høy inflasjon, så det er lurt å ha gjeld. Så her er det ikke noen insentiver helt tatt, for å ha høye renter.

Og så har vi da politikernes agenda på at vi skal ta Arbeiderpartiet og Høyre, toppene og politiske eliten som da har sine ideologier, lovnader. Jeg vet ikke, det er bare vi kaster ut der med for eksempel det grønne skiftet, som gjør at for å kunne holde skatten i gang og

sette i gang de sinnssykt dyre prosessen og overgangene der, og de lovene vi åpenbart har skapt oss selv overfor Europa, og for at politikere skal kunne komme nærmere Europa og hele den globaliseringstakken, så er det da

vi kan ikke melde oss ut av dette grønne skiftet over gangen, i og med at vi er så rike, så da er politikerne intensiverte at vi må holde pengetrykkingen oppe, ha en enorm stat, så vi kan ha masse departementer, masse store statsbudsjetter til å kunne gjennomføre disse grønne prosjektene og over gangen. Så her er det jo, hvem er det som egentlig har lyst til å gå i den retningen av å trykke mindre penger? Det er jo ingen.

Er det noen? Bortsett fra sånne frie sjeler som det ser. Jeg tenker at den lysten til å gjøre noe med dette her, den avhengig av forståelsen av

hvor du er og hvor vi er. Hvis du ikke forstår at vi har en stor utfordring og at den henger sammen med pengesystemet, så vil du i hvert fall ikke gå ut og si at det her må vi gjøre noe med. Det jeg opplever i dag er at kunnskapen om utfordringene her, som vi snakker om, den er sterkt økende ut blant folket.

Det er blant annet takket være blant annet alternative medier, sosiale medier, podcaster, TwitterX. Den kunnskapen her finner sine kanaler, og så når det ut til et stadig bredere lag av publikum. Det er en eksponensiell vekst der. Det går utrolig raskt nå. Den blir...

ikke minst øke den på grunn av at folk begynner å ta i bruk bitcoin. Bare for å ta ned hvor stort er bitcoin i dag, hvis du tar den samlet pengemengden i Norge, norske kroner, brei pengemengde, M2, det som står på kontoene våre, så utgjør det ca. 1/3 i dollarverdi, hvis du har vekslet den til dollar,

i forhold til bitcoin. Samlet antall bitcoin som er i omløp i verden, er ca. tre ganger større enn det samlet antall i verdiet av norske kroner. Dette er noe som øker, bitcoin var ikke verdt noe, og så har det øket, det har utviklet seg veldig volatilt, det har falt i verdi med 75% eller mer tre ganger,

Men over tid er den kurven opp og mot høyre. Så norske kroner blir en helt minimal valuta, altså penger i forhold til bitcoin. Og det bitcoin fungerer som, det er ikke bare en verdioppevaring, det er ikke bare et byttemiddel.

Du kan bruke det til å kjøpe varer og tjenester over mange plasser i verden, og etter hvert flere og flere plasser i Norge. Men det er en kunnskapsbærer. Så hvis jeg kommer og sier til deg for eksempel, du har aldri hørt om bitcoin før, ikke sant? Du har bare vært vant med å bruke norske kroner, aldri tenkt på pengepolitikk, og så produserer jeg for eksempel julenek da.

Det er litt feil tid på året nå, men rett før jul produserte jeg Julenec, og så kommer jeg til deg og sier: "Kan jeg få betalt deg bitcoin?" Det er 100 millioner satoshis i en bitcoin. Og så stusser du på: "Ja, du skal nå være en trivelig kar, men hva er egentlig bitcoin da?" Jo, det er digitale penger. Det er liksom fremtiden.

Ja, men hvorfor? Jeg bruker jo norske kroner, det er digitalt dem også, jeg har Vips og alt mulig. Hvorfor skal jeg gjøre det? Men da var det i hvert fall å begynne den praten da.

Så da våkner jeg opp, kanskje første gang han får høre, eller du får høre, du som selger julen, at vi har et usynt pengesystem. Det fungerer gjennom at man hele tiden øker pengene, og det er de som kan ta opp mest i lån som får mest av det nyskattede pengene, mens du som kanskje aldri tar opp lån, du får ingen del av dette, du må arbeide for å skaffe deg pengene, og du må konkurrere om

mat og eiendom og alt mulig, med dem som har fått dette pengene i form av lån. Det er absolutt rikeste, stat og offentlig sektor. Her er noe i løpet av ett minutt, det som jeg kunne ha sagt til deg når du står der og selger hjulene dine og skal ta stilling til om du skal ta imot betaling i bitcoin eller ikke. Så laster jeg en liten mobil lommebok,

på min telefon og så viser jeg deg hvordan du kan gjøre det, og så gjør du det i løpet av ett minutt på mobiltelefonen. Og så overfører jeg da dine første satser som tilsvarer 200 kroner for det juleneket. Så har du fått på mobiltelefonen din at du har fått satoshis, det står det at det utgjør 200 kroner.

Eller nå plutselig utgjør det 210 kroner for kursen, det endrer seg bare på de minutter vi står til å snakke om. Så det blir en kunnskapsbærer, det blir et medium for å utvikle og øke forståelsen blant mennesker. Det er derfor også blant annet at pengesystemet

Vi snakker gjerne om flere pengesystemer, men egentlig har vi bare ett sammenvevd pengesystem. Der er det mange forskjellige valuta, og så har du vekslingsmekanismer, likens med bitcoiner. Vekseler du inn i dollar eller norske kroner, eller i varer og tjenester.

Så det blir et enormt kraftfullt sosialt nettverk, nettopp fordi at du også utvikler, du bytter og øker kunnskap, det kommer på kjøpet. Noe av denne kunnskapen får du inn direkte gjennom sånne samtaler som dette. Det blir veldig konkret, det er ord som er sammensatt,

Og så får du forståelse for det oppe i hevet ditt. Men det meste av denne kunnskapen om dette her, det skjer helt intuitivt. Man merker at det er stadig flere som bruker bitcoin, og stadig flere som bruker norske kroner. Ok, jeg vil ikke være noe annerledes, jeg vil begynne å bruke dette andre, den nye typen penger.

Så i og med at pengesystemet er så kraftfullt et nettverk, så kan denne kunnskapen og forståelsen om disse tingene her utvikle seg ekstremt raskt, teoretisk. Jeg vil ikke gå rundt og være pessimist og si at dette kan vi ikke gjøre noe med, jeg ser det at det er mekanismer

som trekker i andre retninger, både pengeteknologisk og det her med interessen for å forstå hva som er problemet og ønske å gjøre noe med vår situasjon. Så jeg tillater meg å være en sånn moderat optimist. - Men hvor står vi, nå lenge siden jeg snakket så veldig mye krypto ting i podcasten her,

Hvor står vi med tanke på finansinstitusjonen og myndighetenes skeptiske blikk på bitcoin? Er bitcoin blitt så stort nå at det mer eller mindre er akseptert og tatt inn i varmen at dette her blir vi ikke kvitt, eller er det fortsatt en viss uro for at bitcoin kan bli ekskludert fra

fra finanssystemene via myndighetene på et eller annet tidspunkt. Kommer kineserne til å gjøre det først, kommer amerikanerne til å gjøre det nå også. Det er et godt poeng for det er åpenbart at man ser en sånn i teorien så i alle fall så vil bitcoin kunne ta andeler fra de nasjonale valutene og

Det å kontrollere egen valuta er viktig for alle lands myndigheter, fordi at du kan misbruke det politisk, skaffe det økonomisk makt som det der igjennom omsetter å kunne få og bruke politisk makt.

Men spesielt for USA som har verdens reservevaluta, det vil si at de kan produsere dollar som er gangbar valuta over hele verden, så er det euro til dels, kanskje litt igjen og til.

sånn at det er internasjonale valuta, men stort sett så er det bare dollaren som er en internasjonal valuta. De kan sende valuta ut i verden og få råvarer tilbake og masse ferdigproduserte varer tilbake for penger som de bare trykker på noen taster og sender ut.

bestemt skjer det at den fordelen blir mindre og mindre, den posisjonen blir trua av noen ny type penger, så vil de ha insentiver til å også motarbeide det. Men igjen, tilbake til det med faren for generalisering, for USA er ikke en homogen gruppe. USA består av et folk, og de har politikere, og du har næringslivsinteresser og sånne ting.

Og noen er veldig sånn inngrodd i det her systemet at man har fordeler av at de har verdensreservevaluta og kan trykke penger og eksportere det. Mens andre på en måte sitter jo i den andre enden av skalaen og ser at nei, her har jeg bare ulemper. De har kanskje begynt å skaffe seg bitcoin, ikke sant? Og

Nå er jeg på en privat bitcoinstandard. Jeg får inntektene mine i bitcoin, jeg bruker bitcoin til å kjøpe meg mat og reiser og klær og sånt noe. Jeg melker meg ut. Så har du mellomtypen av mennesker. Det kan være politikere som har en ... Sønnen min har begynt å investere i bitcoin.

Nå har datteren min begynt med det og de har satt opp en mobil wallet til meg. Nå har jeg fått mine første Satoshi og med de Satoshien så fikk jeg kunnskap. Jeg visste jo ikke noe om dette før. Så bitcoin endrer insentivstrukturen etter hvert som folk skjønner at nå besitter jeg penger som faktisk er programmert til å øke i verdi.

De ønsker at det skal fortsette å øke i verdi. Så vet jeg at jeg sitter med noen annen penger her. De taper seg jo enda fort i verdi. De er halvert i verdi i løpet av ti år, sånn de gjorde i USA de siste 20 årene. Så halveringstiden er ti år med 7 % pengemengdevekst. Jeg har sett med to forskjellige penger. Det ene øker i verdi over tid, det andre faller i verdi over tid.

Og så begynner folk også å ringe meg, de vet at sønnen og datteren som begynte å investere til bitcoin er politikere kanskje. Hva skal jeg ha med gjennom dette her? Skal jeg prate dritt om bitcoin? Da ødelegger jeg for ungene mine og fremtiden deres. Så drar jeg kanskje litt på det da. Jeg må tenke meg om hvertfall. I presidentvalgkampen nå i USA,

Så jeg hadde i hvert fall tre av kandidatene. Den ene som trekk seg nå nettopp, Vivek Ramasai, og Robert Kennedy junior. Og så var det en tredje, og det er ikke så nøye, som gjorde på å ta til ordet for de støtte bitcoin og sånn. Så plutselig har du det i voldkampen i verdens mektigste land, helt på toppen. Så driver man og diskuterer dette her nå.

Så det er masse interne stridigheter da, i mellom dem som i større og større grad er for dette, og dem som blåhøller på et system som de kanskje har bygd opp sin karriere på og sånt noe. Og som ønsker regulering da, de ønsker å forby i realiteten det å kunne eie

Bitcoin uten at det er oppbevart av en eller annen finansinstitusjon. De ønsker å legge hindringer i veien for den konkurrerende valuta. Det er avansert spill, spill teoretisk utfordrendes, men det koker jeg til syvende og sist koker jeg ned til dilemma som folk får, som de blir sittende med når de har to forskjellige typer penger,

framom seg, eller som de eier, eller som de har i sine, som sine nærmeste har. Den ene typen er programmert og kontinuerlig tape i verdi og stjerne av tiden din og stjerne av ressursene dine.

Den andre typen penger er helt motsatt. Den er programmert til å øke i verdi, så at du kan sette av penger nå, så du har mer fritid i fremtiden, så du kan kjøpe mer av det som du absolutt trenger i fremtiden, enn om du bruker opp det nå. Det er så enkelt, det dilemmaet der. Da svaret gikk for meg, dette kommer til å bli det humpete vei fremover.

i Norge, i USA og overalt ellers. Og så ble det aldri dynamisk, fordi at det håndteres forskjellig i de forskjellige landene. Nå vil landene gå all in, og så ser vi støtte bitcoin, vi vil ha det som legal tender, altså tvunget betalingsmiddel, som de har sagt i El Salvador, der både dollar og bitcoin er noe legal tender.

Andre land vil ha totalforbud. Kina innførte jo forbud mot mining. Minerene er de som bruker penger på å sikre Bitcoin-nettverket.

Da falt sikkerheten midlertidig en stund, men de sluttet jo ikke å mine i Kina. Det er antageligvis noen myndigheter, lokale, regionale myndigheter, det som holder sin hånd over noen kinesiske miner. Statlig mining. Hva sa du? Statlig mining. Statlig mining i praksis. Så har du andre land som sitter med store energiresurser. Hvordan skal vi få utnyttet det her best? Vi startet et selskap som...

som bruker strømproduksjon som vi får til å mine, så får de til dels en offentlig økonomi, en statlig økonomi som er avhengig av inntekter fra mining og sånn.

Så vi startet jo denne samtalen med å snakke om de negative insentivstrukturerne som ligger i dagens pengesystem, og som har vært der alltid, så lenge man har begynt med å innføre pengemonopol, kanskje 600-700 år før Jesus ble født. Jeg er helt sikker på at de prøvde, eller ganske sikkert at de prøvde Aten 400 år før i,

og så har det spredt seg til hele verden. En fantastisk negativ insentivstruktur som er satt opp der, som gjør at ingen snakker om dette med, ikke sant? Til at vi nå har en positiv insentivstruktur som blir satt opp i forbindelse med den fremvoksende bitcoinøkonomien, og der all etter hvert snakker om det, ikke sant?

Så det er to helt motsatte ting. Det er full krasj, ser det ut som når jeg tegner opp det sånn på papiret. Men kanskje det som er realiteten i det som er helt på å skje, at både bitcoin og norske kroner og amerikanske dollar, det er del av det samme pengesystemet. Bitcoin kommer inn som en nesten intravenøst plastslange i kretsløpet ditt. Du har et eller annet problem med blodet ditt.

Det er usunt, blodet ditt, vi må rense opp i det. Så det drypper stadig noe mer. Nå sunner jeg penger inn i dette kretsløpet. Det tilsvarer litt pengesystemet i sivilisasjonen. Gradvis tilheles det. Så jeg ser på det som at det er masse uro og politiske uenigheter rundt dette, og det er mye frykt.

Men i det store og hele så er det noe som bidrar til en helning i sivilisasjonen. Vi blir sunnere, vi blir friskere etter hvert som vi får tilgang på sunnere penger. Så jeg er litt optimist med også på den måten at det faktisk kommer en gave til oss på jord her nå som gir oss muligheter til å

Kanskje bygge et bro fra et annet system som ellers ville kollapset oss og skapt store problemer. Til at vi stadig begynner å ta i bruk sunnere penger. Bygge opp en slags buffer imot den ellers skadelige finansielle kollapsen som har vært vanskelig å unngå. Hvis ikke politikere ønsker å

og ta grep med å reformere pengesystemet og sånt. Ja, og det bringer oss over på det som også kan sannsynligvis bli den store reformen som jo kan bli veldig, veldig skummel og interessant, er jo digitale sentralbankpenger, DSP. Skal

To timer her. Har du lyst på en kaffe? Ja, takk. Vi var litt sent da der. Skal vi ta en liten fem minutt kanskje? Nå må jeg få benytt anledningen da. Føler du at...

Første gangen jeg skulle hit, det er ganske nøyaktig ett år siden, da har jeg på forhånd skrytt på meg at jeg skulle ha med noe til kaffen til deg, for jeg har jo hørt noen sånne seanser med noen som gir opptak med, ja, stromke og flere av dem som du har hatt som gjester her, dere har tatt dere litt godt å drikke, ikke sant? Så jeg skulle ha med noe heimat fra deg, og så...

Så jeg har jo en hvit måned i fjor i januar, så jeg skulle ikke drikke noen ting. Så jeg lovte at jeg skulle ta med noe hembrenk til det. Så det har jeg gjort nå. Det er helsinger fra kompisen min hjemme på Sundhavn. Så det var jo en oppfordring om at vi måtte smake på varer nå. Så hvis du har lyst, så skal du få ta deg en tunn...

For dere som hører på så har jeg fått en fantaflaske med, det ser ut som det bare er vann oppi, men dette her er da 9-6 eller? Jeg tror det er ganske sterkt, ja. Vi hedder opp på 9-6, mellom 90 og 9-6, et eller annet sted? Et eller annet sted, ja. Så dette er sertifisert etter, blir man ikke blind av? Nei, det håper jeg for alle lykke, det skal være å lage de et eller andre...

hus på byen da. Det var hyssig. Det var hyssig saker. Skal vi ha det i kaffe da? Var det det du forstod nå? Ja, da blir det jo karsk. Trøndersk nasjonal drikke.

- Når du sier smak på varene, jeg har aldri drukket hjemmebrent. - Har du aldri drukket hjemmebrent? - Nei, når jeg bodde i Trondheim i fire år tenkte jeg. Det er nydusja, sture en gutt. Jeg har lyst til å se kokain, jeg har ikke blitt eksponert for det, så jeg bare skylder på det stedet. - Har du lyst? - Skal det sjottes da? - Nei, du blander kaffen. Ikke så frøktelig midt oppi, for det er jo ganske sterkt. - Da tar vi en liten skvett opp her nå.

- Det var ikke så mye det. Det var for lite. - Det var en beskjed. - Du kunne se blikket fra Trøndheim bare. - Det var så deilig. Kan vi ikke begynne med den lille skvetten der? Det kan vi ikke la som om det var en mye større skvett. Men det var en herlig reaksjon fra Trøndheim som var sånn: "Fy faen, det er for lite." Det var jo fint på en luktoppgjerd da. - Det ville jeg troen var... - Oi. - Ja, det lagde en ny kaffearoma.

- Dette var en fin fortsettelse på dagen. Jeg har klokka 12 midt på dagen. - Da er jeg lov med litt korsk. Jeg må spørre om jeg får smak på det som nå er din jammebrent. - Får du smak på om den ordentligvis blandes med kaffe? - Det å ta ren jammebrent i kjeften når den er så stert, det er en særlig ubehagelig opplevelse. - Jeg fikk ganske

i helvete det der var en ordentlig noe tøffet med han litt ja du gjorde det vi skulle alltid ha det på kamera det der for fader det der jeg tok en har du noen skjøy eller noe etter eller annet ja den er litt skitten er det den her da? du ja har jeg en skitten skjøy det er litt skittestakkerist

såpass mye sprit oppi her at jeg blir med. Jeg tok en squirt med 9-6 oppi kaffekoppen, og du kjørte hvertfall tre korker, eller? Nå setter jeg meg og flyrer, så jeg gjør det med kompisen min her, hvis det ikke var mer jeg hadde oppi. For å være helt ærlig,

Jeg tåler ikke alkohol så godt selv. Jeg har ikke vært en stor korskdrekker, men det er en del av kulturen vår. Nå tøffer det veldig for noe. Det er i hvert fall tre, jeg vet ikke hva, når det måler enheten vi skal bruke, tre fantokorker med...

Ja, ja, ja. Jeg synes den squirten med niseks oppi kaffekoppen her, jeg synes den gjorde underverkere her. Ja, det var bra. Ja, dette var saker. Men det er sånn der smake på det rent. Hvis man virkelig skal smake på dette her, så må det smakes rent.

- Vær så god, sier han bare. Jeg har ikke ville prøvd det mens jeg er hun i dag, for det er fellferdelig å ha inn i munnen når det er rent. - Jeg husker jeg gikk litt sportig i begynnelsen av 20-årene med gutta som skulle drive av shot til 9-6.

Men det blir til fremtidige gjester da, sånn dere som har lyst til å virkelig tøffe seg litt, for de som hører på nå, som vet de skal på å være gjest fremover, hvis de har lyst til å kjekke det litt, så har vi supplement da, nå har vi konjakk, akvitt, rom, og vodka, og

og 96. - Ja. - Hvis det er 96 da. - Det er i hvert fall over 90, og det tror jeg er helt sant. - Men shoutout gutta, hva heter de? Skal de få til å være hemmelige siden 96? - Vi skal ikke nevne navn, men den gutteklubben, altså vi har jo vokst opp, vi var veldig mange som vokste opp på Sundan, som er et lite tett sted 13 kilometer nord for Stenskjer. Vi har holdt sammen i tykt og tynt.

Det var vel 15 stykker som etablerte det vi kalte Sundan 29,9. Og 29,9 er antall meter over havet som gamle Sundan stasjon lå på. Så der sto det Sundan 29,9 M.O.H. tror jeg det sto på det skiltet. Så det er en av oss som har falt bort, men vi er 14 stykker som...

- Ja, relativt mye sammen. - En som har falt bort? - Ja, han er død. - Ikke av spritproduksjon eller hva var det? - Hva sa du? - Ikke av spritproduksjon, håper jeg. - Nei, det var en hjerteproblematikk. - Ja, rest in peace. - Nei, det er et ganske sterkt samhold i denne gjengen.

- Det må vi si takk for godsakene og for råvarene. Den kaffen her synes jeg ble... Jeg skvørta bare bittelitt 96 oppi her og syntes det var ganske røft. - Det smakte jo godt faktisk. - Jeg synes det ble en god mix, karsk. - Hvordan går det med de tre korkene dine oppi der? - Vi får se, jeg tror ikke jeg skal ha noe mang av dette her.

Jeg skal holde foredrag for sertifiserte finansanalytikere i Oslo i kveld, så jeg tror ikke at...

Det er helverden kanskje med en. Vi får se. Litt fyrverkeri at foredraget det der. Ok, men hvor var vi? Vi skulle på, jo, digitale sentralbankpenger. Så vidt snakket vi med Are Søberg om det her, sløseriombudsmannen. Problematisert dette her, og litt farende med det, og at...

Hvor mye vet du om dette her? Du har skrevet litt inn om det. Skulle vi prøvde oss på å forklare hva er digitale sentralbankpenger, og hva skiller det fra nettbank, VIPS og det digitalpenge vi allerede har? Digitale sentralbankpenger, det er noe som skal løse

to problemer. For det første så er det sentralbankpenger, altså det er sentralbankene rundt om i verden som har dette som prosjekt, og noen har implementert det allerede som i Kina, og nesten alle har dette som

utviklingsprosjekter, det er der vi står nå. De fleste industrialiserte landene har det som et utviklingsprosjekt. Og så har du noen som har prøvd å innføre det, som Nigeria for eksempel, prøvde å innføre det, var et stort motstand i folket, de måtte bare ga opp og til slutt var de fengsel av den sentralbanksjefen der, så vidt jeg vet.

Så der er vi i prosessen. Det skal løse to ting. Det ene er det skal dømme opp for konkurransen fra tidligere har vi snakket om kryptovaluta, men i dag er det bitcoin som utkrystalliserer seg.

Den eneste desentraliserte pengene og penger som vil øke i verdi over tid. Så du må ha en motsats til det. Bitcoin er desentralisert. Digitale sentralbankpenger er en fortsettelse av det sentraliserte pengesystemet. Og hva er det ellers skal løse annet enn å damme opp for konkurransen fra Bitcoin?

Det skal gjøre det billigere å gjennomføre transaksjoner som DSP, som man forkortet til i Norge, eller CBDC, Internasjonalt Digital Central Bank Currency.

så blir det da mulig å gjennomføre direkte transaksjoner mellom meg og deg. Uten at hvis vi har for eksempel hver vår bank, at jeg belaster min konto når jeg betaler det her før julen er ikke, eller hva det nå er, ikke sant? Og så må den kontoen da trekkes ned med de 200 kronene i min bank, og så blir det

overførte din bank og så økes saldoen på din konto med 200 kroner, da er det inni om to sentraliserte organisasjoner, altså banker som kontrollerer dette. Mens med digitale sentralbankpenger så vil det være mulig akkurat som med bitcoin at jeg betaler direkte til deg. Likevel, hvis de klarer å koordinere dette her, sånn at det er interoperabilitet i

de ulike digitale sentralbankpengene som blir brukt i forskjellige land, så ville vi kunne legge til rette for både direkte oppgjør mellom meg og en annen person i et annet land, i prinsippet. Kanskje kan jeg bruke den samme infrastrukturen, sentralbankene og bankene, til å

ha mer effektiv, raskere og billigere oppgjør seg i mellom, altså internasjonale transaksjoner. For det at internasjonale transaksjoner, det er en sånn tungvind system, dette dollarbaserte SWIFT-systemet for eksempel. Du skal overføre til et annet land, så står det at du må angi en SWIFT-kode eller noe sånt. Det er veldig tungvind.

tungvint, kostbart, det er masse handshaking som man sier mellom banker. Det kan være at banken din ikke er teknyttet av det nettverket direkte, den må overføre til en annen bank som er teknyttet av det nettverket, og så overfører den til en tredje bank i andre land, i Kenya eller noe sånt, som er teknyttet av det nettverket, og så skal det til slutt til en

en fjerde eller femte bank som ikke er teknyttet av deg, og så kommer selgeren av et eller annet kunstverk eller noe sånt som setter dere i Nairobi og skal ha dere pengene til slutt. Det er masse handshaking på veien. Det er kostbart det systemet der, og det er risiko underveis. Det er masse telefonering og sjekking. Er det virkelig en rune som eier de pengene her? Og er det virkelig Kenny nede i Nairobi

som disponerer den bankkontoen, KYC, know your customer, det er masse sjeks hele veien. Kostbart, og til slutt kan det hende at den transaksjonen på 1000 kroner, den koster 300 kroner å gjennomføre den, for det er så tomvind. Mens bitcoin kan ha transaksjoner som går så fort, på sekunder nesten, eller

Hvis du skal gjøre det gjennom det vi kaller blokksiden, da kan jeg ta ti minutter eller en time eller lengre tid enn det gjelder, men det er relativt mye enklere enn den tradisjonelle infrastrukturen i betalings- og pengesystemet. Det skal på en måte damme opp for konkurransen fra sunnere penger og desentraliserte penger,

Og så skal det løse problemer for aktører, få ned kostnadene og få opp effektiviteten i transaksjonene. Så det er jo for så vidt ikke... Det siste der er jo bra, hvis vi kan få...

Hvis vi må bruke et statlig pengesystem, men det blir billigere og enklere og raskere å bruke det, så er jo det noe som folk vil tenke på som positivt. Men det er jo ikke det diskusjonen om DSP handler om. Det er jo alle de potensielle ulempene med, og muligheten for oss å misbruke dette systemet. Det er jo det som er den store debatten, den store diskusjonen.

De som er skeptiske til å diskutere med Norges Bank for eksempel, det er jo sånn som blir negligert i prosjektene deres og seminarene. Norge er jo ikke Kina, så du kan ikke få noe misbruk sånn sett av dette. Vi er jo en velfungerende demokrati.

Så spørsmålet er, på hvilken måte kan du misbruke det? I hvilken grad vil det kunne bli misbrukt? Det er den diskusjonen vi må ha før man begynner å implementere dette. - Jeg synes det er så naivt med å sette opp potensielle systemer som tyranner, autoritære krefter kan,

Skulle de komme til makten, så kan de utnytte systemet på den måten de ikke var tenkt at de skulle gjøre, fordi det er nettopp litt fasilitert for at det er en mulighet for å gjøre det. Det er det sjansespillet, det terningspillet, det er noe som heter monarkiterningen, at du er prisitt, at monarken og familien og arveringene er klar i hodet for at monarkiet skal være sterkt og bra. Det er det samme med styresmaktterningen også, at hvis det

Det kommer tider, harde tider eller undelige tider, hvor undelige personer eller farlige personer kommer til makten, og da har fullmakter til å kunne gjøre ting med pengesystemet i dette tilfellet, fordi vi har rigget til et system at regjeringer, statsoverhoder,

eller autoritære krefter kan virkelig bare snu dette systemet til sin fordel. Og der er det jo også hvorfor vi rigger til, hvorfor vi gjør dette her, med tanke på at vi tenker sånn, vi kommer jo ikke til å bli Kina, vi kommer jo ikke til å oppleve dette her. Plutselig er det en situasjon der det er noen som banker på døra, du ikke så for deg disse kreftene plutselig våkner opp.

Venstre radikale, høyre radikale. Who knows? At vi tar det sjansespillet der, og at vi ikke beskytter oss selv mot dette her, er litt underlig. Der er vel også mye av DSP-problematikken, er det ikke det? Absolutt. Den ignoransen som du peker på der i forhold til NED-

Vi har jo et moderne demokrati, det fungerer, det er ikke noe overgrep imot folket, og det er ikke noe fare for det. For det første er tullet og overgrep mot folket hele veien. Det blir bare ikke så mye snakket om. Det er masse som skjer i samfunnet vårt. Rettstaten har fått seg noe trøkket med dette.

baneheia-saken, det har vært masse justismord, og se for deg hvor mye uriktig er dommet det som blir avsatt ned i systemet i mindre alvorlige saker, der det er mindre ressurser som blir brukt på det, for å få brakt rettferdighet og få håndhav av reglene og sånn, det er masse mer justismord, det er jeg helt sikker på, enn de store sakene som blir godt opplyst og så videre. Så vi har vært i rammen av masse

Jeg vil kalle det overgrep. NAV-saken er jo et annet overgrep, med at folk som bodde helt eller heldigvis i utlandet og mottok sine trygder og pensjoner og sånt, de ble forført av staten for at de ikke bodde i Norge. Og så viser det seg at denne forfølgningen har vært i strid med grunnleggende rettigheter som vi har

en del av gjennom EØS-avtalen og sånt, ikke sant? Så den forfølgelsen der og det mangelfulle oppgjøret som vi får gi sted etterpå, det er jo også eksempler på at makt blir misbrukt i Norge i dag. Vi må jo slutte å være naiv og blåøyd og sånn, det foregår hele tiden. Det blir ikke snakket så mye om det, det er de verste skandalene som kommer opp og sånn. Så det er klart at

Får du nye hjemmelene til å bruke makt, de vil bli brukt. De vil bli brukt. Og digitale sentralbankpenger, hva er problemet der? Jo, det er en sentralisert penge. Vi kan ta tak i det de ikke løser først. Det fører ikke til at det blir slutt på inflasjonsproblemet,

Det er del av det samme pengesystemet der de vil fortsette å ekspandere pengemengden. Så det løser ikke noe av det som er det reelle samfunnsproblemet. Det blir bare en sånn, ligger på toppen og skal facilitere transaksjoner og sånt noe. Det er samme faenskapen egentlig. Så det løser ikke det som er viktig å løse. Men,

Hva er problemet med det? Jo, det er at det gir mulighet for en veldig intensiv kontroll, en effektiv kontroll med alt som vi er her på med. Hvor vi er hen når vi kjøper biletter, at det blir umiddelbart registrert sentralt, i stedet for at det bare er registrert via banken våre, så må for eksempel Økokrim eller

Skattemyndighetene må til banken og hente ut informasjonen. Det kan det vel ikke gjøre per dagstat? Jeg tror ikke skatteetaten, med mindre det ligger et slags kriminelt motiv bak, eller kriminelle mistanker, så kan ikke skatteetaten få direkte tilgang til bankkontoen din i sånne utgangspunkter. De har en høring ut nå før jul, der de foreslo at de skulle få direkte tilgang til dette her.

Og det er vanlig mange som er protestert på, jeg vet ikke hva som utfallet der.

- Jeg tror ikke det er noe avklart der enn så vidt jeg har skjønt. - Nei, de driver vel å vurdere i høringsprosessen hva de skal gjøre med. Så virkemidlene og misbruket har jo vært der antageligvis lenge. Vi har jo hatt et overvåkningssamfunn som har vært oppbygd og som antageligvis er ulovlig, men som man prøver å gjøre lovlig nå.

gjennom ny lovgivning som på en måte skal rette opp det at det har vært misbruk av de ille her da.

Her er det første argumentet som dukker opp, det er gjerne en onkel i en familie som sier sånn: "Jeg har ingenting å skjule, jeg betaler skatt og jeg jobber, jeg har ingenting, jeg er driter i å noen myndigheter ser om jeg bruker penger på ditt eller datt og alt mulig." Det er det første som ofte jeg hører folk si, "jeg har ingenting å skjule, jeg stoler på myndighetene og at det ikke skal bli misbrukt." Det er også som vi snakket om,

Hva kan bli implementert i fremtiden, gitt at myndighetene har full kontroll også på

på å se hva du bruker penger på, mønsterne dine, den informasjonsbiten der, men også i sanksjonsøye med under en pandemi, under unntakstilstand, under... Hvis du går ut og protesterer. For eksempel hvis du protesterer sånn som de her trackere gjorde i Kanada, fikk fryst Paypal-kontor og faen, det ene og det andre. De ble reddet av bitcoin blant annet.

Og la oss si bare sånn for å ta et veldig søkt eksempel at miljøfanatisme kommer til makten og sier rødt kjøtt ut av bildet. Vi skal begrense spising av rødt kjøtt. For de kan jo programmere sånne penger. Da programmerer du. Da får du kvoter på ting som kjøper. Det kan være alkoholkvoter. Det kan være...

taxfri kvote, kan du styre med disse penger. Det er uendelig mye muligheter til å kvotere og styre, og jeg husker ikke hvem som sa dette her. Klimaomtrykket ditt. For eksempel, det er bare fantasien kan sette begrepsing på mulighetene, selv om vi er langt unna at det kommer til et sånt type samfunn, men muligheten ligger der å kunne kontrollstyre dine penger og fryse midlene når du går for langt utenfor landet.

sivilisasjonsrammer, eller skal vi si samfunnets rammer, og det

Pengene egentlig blir til da, hvis vi er enige om at penger er et byttemiddel, for å bruke en vid definisjon på det, så blir pengene dine kuponger. Det er veldig tankevekkende, hvis du mer tenker at pengene dine er velsignede kuponger, du kan veksle inn i tjenester og matvarer. Det er en helt annen aspekt enn at det er dine penger.

Så det er så lett å gjøre med at digitale og programmerbare penger kan koble opp imot andre digitale og programmerbare systemer, for eksempel digital ID og sånne ting.

vaksinepass og sånt, ikke sant? Har du tatt vaksinene som jeg har pålagt deg å gjøre? Nei, hvis du ikke har gjort det, så må du betale renta på en måte for å ha tilgang til dine digitale sentralbankpengene. Du får et månedsgebyr som føker opp fra

5 kroner i måneden til det har vært 500 kroner i måneden frem til du har tatt vaksinen din. Du kan få problemer med å reise til visse land. Så til dere spørsmålet, det argumentet som onken din kommer med i middagsselskapet, at jeg har ikke noe å skjule, og jeg er

det vil ikke bli brukt imot meg. Han har jo ikke forstått det her med at makt tiltrekkes, det er folk som ønsker å bruke makt, ikke sant? Så folk vil ikke bare bruke makt for å straffe han hvis han gjør noe galt. De vil også bruke makt for å kanskje

Kan det hende at de har et bilde av verden, og de ønsker å forbedre verden, og da er unken din en del av dette bildet. Da må han få opptre annerledes. Han har kjøpt alt for mye bensin eller diesel denne måneden, og det er mot hele miljøpolitikken til gjeldende styresmakter, og da setter vi begrensninger på det for å tvinge noe på, på en elbil for eksempel.

- Fult mulig. - Absolutt. Og for unken din, hvis det er sanksjonsproblemstilling, har han opptatt av at jeg tror ikke noen vil bruke dette, sier han, for å straffe meg hvis jeg har gjort noe. Fordi jeg gjør ikke noe galt. Men hvis det i veldig stor grad blir brukt til å straffe alle mulige andre for politisk uønsket adferd,

så vil jo det at andres frihet i stor grad blir innskrenket, og det vil jo til syvende og sist gå ut over han også. Så indirekte vil han jo rammes av at alle mulige andre blir rammet av enten det er sanksjoner eller adferdsstyring eller noe sånt noe.

Det kan også gå helt mot seg, nå bruker jeg ofte miljøet som eksempel, men altså ta helsefanatisme da. Altså at det kommer begrensninger på sukker. Ting som virkelig er dårlige for oss, som vi har kommet frem til at fett og sukker er...

Sånne type ting skal vi bare begrense og sette limits på. Det kan skje alle mulige veier med gode intensjoner om å forbedre folkehelsen, for eksempel. Med gode intensjoner om å forbedre Oslo-lyfta. Det ene og det andre. Så det er...

- Og bilen, kan du regne med at det er en av de første som kommer til å få kjørt seg der? - Det er noe de ikke har problemer med, så er det å finne gode formål med fergpolitikken sin. Eller gode formål for å implementere digitale sentralbankpenger. Og de underslår alltid faren for misbruk. Jeg synes det er to historier om dette, en er med Jemla,

- En er med hjemmel for å bruke makt, og det andre er med tilgangen på informasjon om andres hadferd og hvor de er henne og sånt noe. Hjemmel til å bruke makt, den vil alltid bli brukt på et eller annet tidspunkt. Når jeg jobbet i post- og telltilsynet, så jobbet jeg i radiofrekvensforvaltning, og vi satt og ga tilladelse til dem som skulle bruke radiofrekvenser til for eksempel mobiltelefoni,

Og så hadde vi post- og teltilsynet den gangen, det heter ikke lenger noe, Ekomuniteten eller noe sånt noe. De satt og passet på at Telenor for eksempel ikke misbrukte markedsmakten sin og sånne ting. Og så kom det opp forslag fra samferdselsdepartementet som skulle ut på høring. Det var spørsmålet om å innføre

straffehjemmel, altså straffegebyr til dem som overtrått en eller annen regel i det nye ekon-loven. Det hadde vi ikke hatt før, at vi kunne få ilegge straff som sanksjon hvis det var noen som var i strid med regelverket som vi satt og forvalte.

I vår lille avdeling som holdt på med regulatoriske utviklinger på frekvenssiden, så sa vi at vi var skeptiske til en ny gjemmel for oss å bruke makt. Vi så ikke at vi hadde noen behov for det. Hvis noen gjorde noe galt, så kunne vi ta tilbake tilhavelsene deres til å bruke radiofrekvenser. Vi trengte ikke i tillegg holde på å ilegge dem straffegebyr.

Det var vi skeptiske til, så vi ønsker ikke å ha det, i hvert fall ikke på vårt område, så da bør det være et unntak i regelverket for frekvensforvaltninger. Hva dere gjør på deres område med reglering av telepriser og sånt, hva er det for å gjøre deres anliggende? Det har vært et himmel av bråk internt, fordi vi ikke ønsket en inngreps- eller en sanksjonshjemmel.

Vi ble sett på som problematiske, for det gjorde at de måtte begrunne hvorfor de trengte en ny inngreps- eller sanksjonshjemmel når vi ikke trengte det. Så vi som ikke ønsket mer makt, da var problemet. Her har du igjen da insentivstrukturen. Hvis det er noen som kommer opp med et nytt forslag, for eksempel digitale sentralbankpenger, det er å gi mulighet for mer makt, hvis noen ønsker det, så vil det typisk da

kunne gå gjennom. For alle som løfter fingeren og sier at dette vil kunne bli misbrukt av, de vil bli hamret ned av dem som ønsker å ha denne muligheten. Insentivstrukturen igjen i det offentlige systemet. Så det digitale sentralbankpengene, det vil komme, men vil det lykkes? Det er et helt annet spørsmål.

Kunne det lyktes, nå husker jeg ikke hvilke aspekter det er, men når det gjelder Schweiz, hvordan de begrenser statens størrelse og rolle, men der er det jo, mener jeg, er det Sissner, eller var det noen andre som sa at det var klare begrensninger for hvor stor og mektig staten kunne bli, at det var grunnlovsvestet på et eller annet vis. Nå er jeg litt vakt her, for jeg husker bare dette her.

fra en eller annen samtale, men kunne for eksempel DSP fungert hvis man da har noen etablerte begrensende grunnlover i bunn som er mulig å endre med mindre du har helt overveldende 90% flertall i Stortinget eller noe slikt, som er en begrensende faktor for at det skal misbrukes. - Ja.

- Kan du verne folk over lang tid gjennom lovgivning? Det er jo det som er spørsmålet. Vi var inne om det her med grunnlovsvern og sånt noe, det har blitt uthulet fullstendig. Når du har lovgivning som skalerer oppå, som alle andre ting i sivilisasjonen, som skalerer oppå et

som kontinuerlig stjerner fra deg og bedrar deg, da har du ikke noen garantier for at det som du bygger opp, og det er av politiske institusjoner her under, lover at det skal beskytte deg eller dine etterkommere. Men at det vil kun være mindre misbruk i land der det er

en kultur da, for at man ikke skal gripe inn i friheten til folk. Altså, det vil bli mindre misbruk der, og så vil det bli større misbruk i andre land. Det er greit nok, ikke sant? Men det andre historiske, det historiske eksempelet på hvorfor jeg er skeptisk til dette her, du vet, jøder har jo blitt forfulgt alltid, ikke sant? I alle...

alle sivilisasjoner til alle tider. Også i Norge, ikke sant? I Norge så ble det ført lister over hvem det var som var jøder og hvor de bodde hen. Så når 9. april Norge ble invadert i 1940 av Tyskland,

Så var jo det, noe av det første som tyskerne gjorde, det var også å dra til folkeregistret, for de ønsket også å få ut de listene, og at de fann hvor jødene bodde, og hvem de var, ikke sant? De hadde ikke listene. De var ført av landsmannskontoret, og politikammerene rundt omkring. Så da dro de dit da, og så krev det også å få fremlagt listene. Og da fikk de kontroll på hvor de var hen da. Og

Det er et eksempel på at man har vel egentlig sett for seg at det skulle bli misbrukt på den måten der. Man har sett et eller annet behov, det er jo historisk grunner til at det har vært sånn, men sett et eller annet behov for å kartlegge, sikkert flere enn jøder, det var sikkert sikkert en eller annen gruppe som har kartlagt på den måten. Og så plutselig er det noen andre som kommer og bestemmer.

Og så misbruker jeg det, ikke sant? Det er helt sikkert mange jøder, norske jøder, som var tatt av dagen, for det var lettere å få kontroll på dem, fordi at den norske staten hadde lagt rette for dette her. Så hvis vi begynner å se på hvor ofte har det vært krig, eller revolusjoner, eller noe sånt i et gjennomsnittlig europeisk land, eller i Norge, ikke sant?

Hvor ofte skjer sånne store omveltninger der du plutselig får en annen maktstruktur og andre som har makt? Ja, da skjedde det egentlig ganske ofte. Jeg så et heatmap over hvor det har vært mest konflikter og kriger i de siste hundre årene, og det var Europa blussa i opp som skulle vært neonsjåder. Så det er jo ja, når skjer det neste gang? Og det med...

- Tyskernes avgang til hvor fine vi er jødene er et veldig godt eksempel på et sånt høyt scenario som ingen i sin villeste fantasi kan forestille seg inntil man står der. - Ikke sant? Så hele norske samfunnet var overrasket over det som skjedde. De fikk ikke noe forvarsel fra myndighetene heller, selv om de visste hva som var på gang med troppeutbygning og skipene som selet rett utenfor norske kysten og sånt. Fikk ikke noe forvarsel.

så plutselig står de der og begynner å skal ha... Jeg tror, igjen det her med tidsperspektivet, man sier det at hvis argumentet er at i dag og i uoverskuelig fremtid så vil det være trygt i Norge og vi har ikke diktatur, og vi har et valgfungerende demokrati. Ok,

Så det vi sier da er at sannsynligheten er liten for at det vil bli misbrukt overfor meg, overfor deg, Wolfgang. Og selv om sannsynligheten eller faren øker i forhold til barna våre, vi har begge barn, vi er bekymret for dem, så er også faren relativt liten utifra sånn som vi kjenner våres nære historie, hvis vi skal ekstrapolere på det og tenke,

fremover ut livet til ungene våre. Risikoen øker jo lenger tid fram vi går. Og hva som skjer om tre generasjoner fra nå, om tre generasjoner fra nå så er det ut fra erfaring stor sannsynlighet for at det har vært en krig. At det har kommet nye herskere. Det er stor sannsynlighet for at vi ikke har noen demokrati lenger. Det var jo en styreform som vi fikk

i 1814, litt over 200 år siden. Som vi vore under utvikling og sånn underveis. De tre generasjonene er ganske stor sannsynlighet for at politiske system er enda annerledes. Da er kanskje det ålderbarnet vårt som blir utsatt for dette. Er det noe mindre ille enn om jeg og du blir utsatt for det i dag eller neste år?

Er det noe mindre ille at alle barnet, eller tippoldet barnet vårt, blir utsatt for dette her, enn at vi blir det? Er de mindre verdt, bare fordi de ikke eksisterer igjen? Enn oss, fordi vi eksisterer. Så det å si at det er liten sjanse og sånn, nei, ikke sant? Hvis du begynner å se på over tid, så er sjansen egentlig ganske stor den, skal vi lære av historien. Så man tar på seg skylappa i denne debatten her, som

som etter mer utelukkende er motivert av at man ønsker å sitte med dette virkemiddelet for å ha muligheten til å, i en krissituasjon eller noe sånt, det kunne vært greit hvis ikke jeg får folk til å oppføre seg slik at vi får å rense mindre eller bruke mindre energi hvis vi ikke kan berge klimaet på en annen måte.

Da har vi regrett til å ha digitale sentralbankpenger, så jeg kunne stoppet reisevirksomheten til folk og fått dem til å slutte å kjøpe kjøtt og sånt. Definitivt, men jeg har hørt et motargument til akkurat dette med at staten kan gripe inn i forbruksmønsteret vårt og fryse midler, at det kan myndighetene, politiet,

Gjøre allerede. Det er fullt mulig å gjøre allerede. Vi å fryse bankkontoen din ved å reide hjemmet ditt. Alt ligger egentlig til rette. Det er mange som mener at det er et ugyldig argument at staten kan i fremtiden få mulighet til dette, for de kan allerede gjøre det.

Det argumentet er å si at vi har gjort masse dumme ting før som ligger der nå allerede i dag. Derfor er dette nesten det samme, det er bare litt mer avansert måte å gjøre noen dumme ting som vi har implementert. Det er ikke noe sånn reelt politisk argument. Det utelukkende retorisk argument, utelukkende retorisk argument,

Likegjens, det er likhetsargumentet, og så sier de at nei, de gjør det nå i EU nå, ikke sant? Og når de gjør det, så avanserte demokratiet dem også, ikke sant? Da er det en grunn i seg selv til at vi også skal gjøre det, ikke sant? Det er bare ren retorikk. Det har ikke noe med realiteten i diskusjonen å gjøre, ikke sant? Om dette er

"on balance" på en måte bedre eller dårligere for samfunnet. Det er bare rent sånn, man bruker de argumentene som man har, de bruker å gjøre, og da bør vi jo kunne gjøre det. Eller vi har gjort dumme ting før, hvorfor skal vi fortsette å gjøre dumme ting videre? - Når det kommer til det grønne skiftet, så mener jeg at det ligger i et helt åpenbart

både løsning og et håp for min del der at kjernekraftsaken

så fort som mulig greier å avlive disse helt galskapsprosjektene som nå foregår av batterier og havvinn og faens oldemor som vi driver å kaste vekk enorme ressurser og penger i. Så der er det helt åpenbart en sånn unektelig vanskelig ting at kjernekraften kommer til, på et eller annet tidspunkt tror jeg, til å bli løsningen.

Når alt kommer til alt. Men når det kommer til digitale sentralbankpenger, så har jeg mer en følelse av at dette her er

dømt til å gjennomføres at dette her er egentlig bare forberedt at dette her kommer til å skje jeg kan ikke helt se de samme

at det er sterke nok motkrefter eller at det er noen klosstopp på dette maskineriet av et krusskip som bare har kommet å dundre gjennom å få dette her gjennom, sakte sikkert, gjennom retorikk og veldig saktebevegende lovgivning, endringer. Kanskje det kommer noen kriser inn i her som gjør at forsterker behovet for å sette dette fort i gang.

Eller unnskyldning for å ha satt det i gang. I motsetning til kraft, energi, diskusjon og situasjon, så synes jeg det ser mye mørkere ut med tanke på digitale, sentrale penger og rest in peace privatlivet til deg og meg.

Nå bygde du opp det. Du brukte ordet skip. Det er et skip som kommer dundrende. Jeg mente personordverden, ikke privatliv. Det blir jo snart en og siste samme sak. Begge deler virker vel uansett. Ja.

- Men det er ikke et sånt stort skip det her, vi må huske på det at de som driver oss og kommer opp med ideene her, jeg tror ikke det er så veldig mange mennesker som sitter og holder på med det. Det er noen slags maktelite som kommer opp med dette, vi må ha noen mottiltak og så spre seg gjennom byråkratiet og sånt noe i Norge da. Så punkt 1, det er ikke en politisk debatt enda egentlig, ikke sant?

Det er en liten gruppe i Norges Bank som jobber med dette. De hyrer noen konsulenter som skal utvikle teknologien, og så lager de noen workshops og sånt noe. Så det er ikke noe stort skip. Det er bare en liten gruppe som har fått dette sikkert som sitt hjertebarn. De er i praksis byråkrater. De utgjør en mikroskopisk del av det norske samfunnet. Sånn er det i Europeiske sentralbanken nå, som er liksom

en sånn motpart eller en sånn samarbeidspart for Norges Bank og sånn. Det er jo en liten gruppe, en litt større gruppe en større sentralbank som holder på med dette her. Det er ikke noen mange mennesker som holder på med dette her. Det er ikke noen mange som ønsker dette her. Det er ikke noen etterspørsel fra oss mennesker etter å få digitale sentralbankpenger. Det er veldig, veldig få

Så det er mulig å damme opp i forhold til dette. Jeg fikk en interessant telefon fra en som jeg er engasjert i, som kalles IBU. Det går på dette med borgerlønn, jeg husker ikke engelsk begrepet. - Universal Basic Income? - UBI heter det. U-B-I. Det er at du skal bare få penger fordi at du er menneske.

Men når han nå da har begynt å så, og det var han veldig forekjemper for, jeg synes at det var en bra idé og sånn, både på ene og andre grunnlaget. Men når han da har fått nyss i at det var snakk om å koble det opp imot digitale sentralbankpenger,

Da var man veldig skeptisk for at det skal være betingelsesløst, det er egentlig det her ubegivende. - Da kom vi tilbake til kupongene, det blir jo kupong i samfunnet. - Ikke sant? Så da, han ville ha med meg på en sånn sending, da vi skulle ha et sånt nettmøte, for at jeg kunne gjøre rede for det med digitale sentralbankpenger og pengesystemet og sånt noe.

Så der har du da en gruppe som egentlig kun har vært mulig for Norges Bank og politikere å misbruke, ikke sant? Altså at du subsidierer folk, da får de til å

ta i bruk digitale sentralbankpenger med at du gir dem penger. Her har du UBI-pengene dine. Men da må du bruke vår app. - Litt da. - Ikke sant? - Ja, ja, ja. - Så han var ganske sentral i dette UBI-miljøet i Norge. Og da ser du at i lille Norge kan dette snu fra at det kunne vært en sånn

et angrepspunkt eller et virkemiddel som politikerne og Norges Bank kan bruke til at det kan gjennomføre å bli ihuget av motstandere. Så vi må ikke se på det som en kjempetrussel uten at når det ikke i realiteten er det, er det få mennesker som holder på med, og motstand kan brått bli ganske stor. Det ble en i Nigeria for eksempel. Opptøyet og

- Det endte til slutt med at sentralbanksjefen ble fengslet. - Ja, du tenkte at det er den økonomiske overformynderiet eller overstyringen vi har allerede. Hvis du tar Universal Basic Income som et eksempel,

En som ikke er vant med å få 15 000 inn på konto og brenne, hvor lenge skal det holde? Hvilke porsjoner får du dagsbegrensning, ukesbegrensning, hvor ofte skal det betales ut? Så kan du tenke at det aldri kommer til det ekstreme punktet der. Vi har noen som heter feriepenger. En merkelig norsk, jeg vet ikke om det er internasjonalordning, men

hvor penger blir holdt tilbake. Staten hjelper deg å holde penger tilbake igjen, og lager også en rett og rekk rundt at det er feriepenger, det er penger du får på toppen av lønnen din, som er lønnen din som er holdt tilbake igjen, sånn at du skal ha penger til å ha i ferien din. For vi vet jo det at du kommer ikke til å greie å spare selv. Du er jo helt idiot, du greier jo ikke å spare penger til din egen ferie, så da hjelper vi deg, så har du månedslønn hele året. Og det er også med ...

halvskatt i desember for at vi skal bruke litt mer penger der. Det er bare sånne helt merkelige ting i sånne ...

overstyrte ting som skal hjelpe oss det at vi har så på et månslønn konsept, altså interessant vi bare venter oss til at det er veldig behagelig at hvis vi hadde fått halvårslønn hvor faen er det å gå til helvete, folk hadde brukt penger og levd på kreditkort de to siste månedene før de får halvårslønnen sin det er systemer der som er nesten skulle tenkt ut av en psykologisk emperi at de skal hjelpe oss til å ikke gå blakk før neste lønn kommer eller neste utbetaling kommer

Det er klart at Universal Basic Income kommer ut og følger nøyaktig samme mønster. Jeg kan ikke skjønne noe annet at de skal hjelpe oss med ikke at vi går tom for penger, og da blir det slottsbegrensninger slik at vi ikke skal gå helt beskjerkt med de pengene. Som også kanskje en psykologisk effekt, at de kommer fra et statlig hold. Kanskje man disponerer annerledes enn om det er tjent gjennom svette, for å si det litt brutalt. I don't know. Mm, mm.

Ja, vi er kanskje tidlig ut med at vi har en sånn debatt om det her, og du nå, det er ikke sikkert at det er så frøkt det er mange som snakker om det enda i Norge, men det er jo viktige ting. Jeg tror jeg vil ta litt fyr ganske snart. Jeg tror mange kommer til å snakke om det her og våre bekymret for det. Dere med

Dette med feriepengene er jo en sånn ekstrem ting, kan du si, men samtidig så er utslaget av det samme prinsippet, bare om at staten ønsker oss å få et oss å se ut som at vi kan gi innbyggerne noe som ingen annen kan gi, noe som det private markedet ikke ville ha gitt.

så her vi gir dere feriepenger, vi tvinger arbeidsgiveren til å legge opp her får dere noe som dere ellers ikke ville ha fått. Nå har man etablert det samme med strømstøtten i prinsippet. Man har gjort strømmen utrolig mye dyrere med å også...

legge til rette for en eksport av strøm til Storbritannia og kontinentet, og så skal man på en måte gi noe til oss da vi får noe, og da skal vi få sterkt subsidiert strøm og sånn. Så ligger en trussel over det her, at men, dere må ikke være vanskelig med oss nå, for da kan vi ta vekk denne strømstøtten igjen. Ja.

- Hva tenker du om pensjonen? For pensjon er ekstremversjonen av feriepenger igjen. Det er jo, skal vi si, i en perfekt verden så hadde man jo satt av litt penger, hopp tilbake et par århundre, før pensjonsordninger var en idé engang, eller fantes. Man satte av penger til alderdom.

Han hadde penger i familie, gjennom arv og gjennom verdier og gjennom slekt og lokalsamfunn. Men nå er det ingen som setter av penger nå på sin egen konto for alderdom som regel. Kanskje man kan si at man gjør det via bolig og så videre, men vi har pensjonsordninger som skal sikre at du ikke går blakk gjennom 60, 70, 80, 90 årene. Og sånn at

burde jo vært at alle sparte sin egen pensjon gjennom arbeidslivet og satte av penger, men der er det jo også en sånn

- Vi har en ordning, en overformundring i ordning, som jeg tror mange vil si er veldig behagelig. Jeg tenker på at jeg setter en liten sum, jeg slipper å ha fristelsen av å ha tilgang på de pengene som jeg har satt av til pensjon. Det var slik jeg sparte faktisk da jeg var i 20-årene, i 10-årene, så satte jeg av penger til moren min. Hvis jeg hadde for mye penger, så sendte jeg det over til moren min, så ikke jeg skulle bruke det opp. - Sånn er det med mann i staten som er noe, ikke sant? - Ja.

Hva skal jeg si om det? Annerledes enn at tvungen pensjonssparing er tvungen sparing, punktum. Argumentet må jo nødvendigvis være at hvis vi ikke har tvungen sparing, så vil vi ikke spare frivillig. Og så er spørsmålet hvorfor vi ikke vil spare frivillig. Jo, for det er stygge aktører ute i markedet som vil lure oss til å bruke opp pengene.

og menneskene er irrasjonelle, så vi vil ikke sette til siden av pengene. Men realiteten er jo at det er fryktelig vanskelig å spare penger når verdien av pengene dine blir halvert hvert tiende år. Hvordan skal jeg få til å ta vare på verdien av frukten av arbeidet mitt,

hvis pengene, sin verdi blir spist opp kontinuerlig. Så man har skapt et problem med det pengesystemet, det bedragerske pengesystemet, som man prøver å løse et av de uendelige utslagene av med å bruke mer tvang. Tvungen sparing, altså pensjonssparing, er helt idiotisk egentlig. Så

Hva er egentlig tvungen personsparing? Jo, arbeidsgiver skal ta en del av, en forholdsmessig del i forhold til lønna, og så skal jeg inn på noen fond og sånn som Storebrand og andre forvalter. Hva er det de kan og skal kjøpe? De må ha en viss fordeling mellom aksjeportefølje og obligasjoner og sånn.

Obligasjonene, statsobligasjonene har jo gått rett i dass det siste. Så da er jo delen av sparingen våre spareforluftene, gjennom denne snille, tvungne sparingen som de holder på med. Så det er mye artig de holder på med. Det er et sirkus. Hvis du tenker, det kanskje sykeste aspektet med pensjonssparing, som man kanskje ikke tenker så veldig over, er jo at det er et

Hvilket sjansespill det er på hvor gammel du faktisk blir. Hvis du dør når du er 65 og har spart pensjon i livet, de pengene går ikke til familien. Det er vel ingen ordninger der at de pengene eller de oppsparte midlene eller den innsatsen faller tilbake igjen på barn eller slektinger.

med mindre du har forsikringer i bunn. La oss si at du er heldig, eller har vært flink med helsa, eller bare har gode gener som gjør at du lever på et godt sted, hadde et godt utgangspunkt, så blir du 90, mens den andre blir 60, og har betalt akkurat det samme i pensjonen opp igjennom hele livet. Det er også sånn at du sparer opp til en alderdom du ikke vet du kommer til å

oppleve. Det er jo et siste spill. Det er jo noen ordninger der i forhold til private pensjons, altså obligatorisk tjenestepensjon og sånt noe. Nå er jeg ikke ekspert på pensjonssystemene, det må jeg bare si, men det er jo for eksempel

Hvis du har oppsent pensjon og du dør, så vil det typisk være at etterlattet, ektefellen for eksempel, vil overta noe av den pensjonsutbetalingen som du ellers ville fått så lenge du hadde det. Også barn, inntil du er fylt, er det 18 eller 19 år eller noe sånt. Jeg husker ikke. Jobber ikke med disse tingene. Så det er en ordning, men for eksempel,

pensjon fra det offentlige, det offentlige pensjonen, det er vel ikke noe sånn ordning, eller det er vel minnegrad hvertfall, vil jeg tro. Nei, man prøver også å løse et problem som man har skapt gjennom å ødelegge det her pengesystemet, ikke sant? Man tvinger gjennom det tvungen sparing. Så det må jo finnes et sånt perverst

- Helt usannsynlig nivå, men det er som om du holder besteforeldrene dine eller foreldrene dine i livet så lenge som mulig for å heve pensjon. Det er jo mulig, for de har ikke vært noe døde. For å se litt syk på det da. - Ja, ja, ja, ja, eksakt. - Spesielt filmplott.

Det er veldig spesielt det samfunnet vi har gjort i. Alt er snudd på hodet sammenlignet med 100 år tilbake. Kan vi ikke avslutte med å si noen ord om det nye boka ditt? Jo. Som heter...

Ikke underbar, men det er helt motsatt egentlig. Det er sånn unnbar eller unnbar. Unnbar er det, ja. Det er ikke noe norsk, dere fant ikke noen norske ord på det? Unnbar betyr jo å fjerne stengslene. Så hvis du ser på boka, så er det da et kvinneansikt, og så har du noe som kan se ut nesten som fengselskitter, ikke sant? Og så er det en

Nøkkel, en lås mener jeg, foran hjernen på denne penne kvinnen. Og så har du nøkkelen som symbolsk nok er satt inn i æren her på Ønbar. Og bar er jo stengsel, og Ønbar betyr også fjerne stengselen. Og her er den litt enkle symbolikken at du fjerner stengselen sånn at du kan forstå ting.

Det som jeg er opptatt av er det her med pengene våre, hvordan systemet fungerer, hvordan det påvirker oss som mennesker, samfunnet, sivilisasjon, utvikling og politikk og sånt noe. Budskapet her er at hvis du vil forstå historie, så må du også forstå pengesystemet. Hvis du vil forstå politikken og hvordan den utvikler seg, så må du forstå dette med pengene.

Hvis du ikke forstår pengene, så vil det være å famle i blinde og prøve å gjette seg til hvorfor ting utvikler seg sånn som det gjør. Dette boka har gjort til slutt et angrep på globalisering. Globalisering er en ekstrem form for sentralisering. Man oppgir etter hvert suverenitet, nasjonal suverenitet, overfører for eksempel til EU gjennom EUS-avtalen,

Og i det neste ytterpunktet så har du da kanskje et FN-styrt eller et annet formføret som teknokratisk styrt organ da, som overtar stadig mer makt og myndighet, ikke sant? Og tilsvarende da fjerner frihet og suverenitet på individuelt nivå, ikke sant? Og i og med at pengesystemet våre fungerer på den måten at det sentraliserer rikdom og der igjennom å

politisk makt, så er ikke det bare noe som virker på nasjonalt nivå, men det virker på globalt nivå. Hvis du vil forstå hvorfor globaliseringstrenden er så sterk som den har vært de siste ti årene, spesielt etter 2. verdenskrig og frem til nå, og det ser ut som det bare øker og øker på,

så bør du forstå pengesystemet og hva det er med det som gjør at du får den utviklingen her. Gi folk svaret på ting og rydde opp i kaoset som folk opplever når de skal prøve å forstå historien og hvor vi er på vei hjem. Vi har vært med flood coin-boka som handler spesifikt om inflasjon som politikk. Vi har vært med å bruke et...

engelsk begrep som falles navn på alle bøkene, uansett om vi gir ut den på norsk eller engelsk. Det skal ut på flere språk denne her. Sånn at det blir en slags form for merkevare i stedet for at vi bruker mange forskjellige titler alt etter hvilket land den gir seg til. Hvordan har fraudcoin og inflasjonsboka gått siden du ga den ut?

- Det har gått over all forventning. Vi kom inn på bestselgerlista og lydbøker, som på denne lista som ark.no har. Den har vært den mest populære samfunnsøkonomi-boka helt fra sommeren og så frem til over jul på Dammes. Det er den største nettbutikken i Norge for bøker.

Og den er jo gitt ut både på norsk og engelsk, den er ut på polsk og tysk, og vi skal ha oversatt den til spansk. Så den er gått så bra, kan du si, at jeg har fått internasjonal anerkjennelse for det arbeidet jeg har gjort, der jeg også har formidlet penger og pengesystem. Så det har ført til at, ja...

Det har hjulpet veldig at jeg var til deg. Da ble det den første gangen i fjor. Jeg har vært på 30 podkaster i løpet av litt over ett år. I Norge og i utlandet. En av verdens største bitcoin-podkaster der jeg snakket om

pengesystemet fra vikingtida og noe som jeg beskriver i "Floatcoin". Så det har forandret tilværelsen min personlig veldig, og det har vært plukket opp i alle samfunnslag, alltid fra bankansatte til folk i finans, til rørleggere, snekkere, lærere, studenter, økonomistudenter og sånt. Så jeg har egentlig på en måte forandret livet mitt.

- Det er jo helt rolig. Hvordan har bank- og finanssektoren, hvordan møter de deg med denne boka her da? - Jo, nå er jeg invitert til å holde foredrag i kveld her i Oslo for en gruppe finansanalytikere. For de fleste av dem så vil jeg rekke med at dette er nytt stoff. Så jeg opplever jo en åpenhet og at jeg kommer sunne mot argumentet. For eksempel, det har jo fungert bra.

Hvorfor skal vi endre dette? Folk i bank synes det er oppsiktsvekkende, men de synes boka er bra, interessant, lærerik. Dette har jeg ikke hørt om før. Og så er det ingen innenfor økonomifaget, for eksempel, og ingen innenfor finans som har prøvd å i møte gå dette, og sagt at det du skriver er uriktig.

Så det er egentlig bare med vinn, vil jeg påstå. Det er kanskje litt av grunnen til at jeg er optimistisk også. At jeg er så del av dette her, og ser at dette utvikler seg ganske raskt. Hva tror du? Jeg har tenkt på, jeg rakk aldri å spørre Jon Hust, hva han tenker om denne delen av finansøkonomi. Hva tror du? For meg virker det som om han ikke har

Hadde noe forhold til det, eller tenkte noe selv, problematiserte noe i den østerrikske skoleretningen, eller at han problematiserte pengetrykking på den måten du gjør, men at han så her på Heller som spesielt det norske skattesystemet og norske økonomien som er ganske bra i bunn og grunn, men at det grønne skiftet var helt katastrofalt. Hva inntrykk fikk han da? For det første, han var jo en bøyt da.

Og så så han snakke sannhet mot makten på TV, og jeg har sett på YouTube opptak og sånn, og jeg har hørt den på podcaster og sånn, og lest noen av de artiklene som han skrev, og sånn. Det vi mistet når han gikk bort da, det var umistelig omtrent, ikke sant? Hvem er det som skal fylle de skoene der? Hvilke andre journalister har vi som kan gjøre det, som har både den ...

kunnskapsnivået, den forståelsen for ting, den emnen dere å tørre. Så det var et tap for Norge og selvsagt for det etterlatte. Jeg har jo inntrykk av at han snakket om det her med ungene sine, de skal vokse opp i det her. Jeg hørte på den siste episoden han var hos deg,

Han har vært her flere ganger. - Tre ganger totalt, må tro. - Siste gangen var han tydelig frustrert. "Dette blir bare verre og verre." Det er fryktelig trist. Samtidig det å ha en ledestjerne. Det å ha noen som ser opp det. For oss som ønsker å være samfunnsdebattante, litt rebeller og sånt, som jeg åpenbart er.

og for journalister å ha minnet om en Jon Hustadsson og alt det han har gjort, det er jo kjempeviktig. Så han lever jo med oss sånn sett, som en ledestjerne. Men det som var utfordringen hans, var jo at han har gått gjennom det samme skolesystemet som oss. Han har tatt høyere utdannelse og blitt farget av det. Jeg opplever at en del av analysen hans er litt sånn,

farge av det på en måte at man gir forestilling om at en slags teknokratisk ledet samfunn kan fungere hvis man respekterer demokratiets spilleregler og ikke lar

korrupsjonen få utvikle seg, men det var jo det han så på slutten. Vi fikk et tilkvaringssamfunn som ikke lignet grisen, som bare blir verre og verre, for eksempel typisk med klimapolitikken og havvinn og alt det her. Men han satt ikke i sammenheng med pengesystemet, og det tror jeg har å gjøre med at han har sikkert aldri hørt om

At vi har to pengesystem, vi har pengefrihet og vi har pengemonopol. Alt det andre blir bare detaljer. Så for han var det snakk om en fornuftig pengepolitikk, eller en ufornuftig pengepolitikk. Han så for seg at sentralbanker og finansdepartementet kunne gjøre smarte ting i pengepolitikken, eller de kunne være

gjør dumme ting. I det siste hadde det kanskje vært for mye dumme ting, men i realiteten, det var ikke det han ville ha pekt på, det var finanspolitikken og det var energipolitikken og det var alt dette, som jeg kaller utslaget av det grunnleggende problemet med pengepolitikken. Han var opptatt av det som pengepolitikken har forårsaket.

- Ja, det er litt av et tapp. Det kan vi, det er flere som har etterspurt faktisk en Jon Husstad minneepisode. Det kan godt være at vi faktisk gjør på et eller annet tidspunkt, vurderte jo også det i fjor høst, men da ble det litt for nært og litt for tett og føltes bare litt feil. Så vi får se kanskje om noen måneder, kanskje når det har gått et år. Som flere av hans nærmeste kanskje har lyst til å stille opp på det. Vi får se hva det blir til.

- Men vi kan jo begynne å runde her nå, tre timer, det er jo helt vanlig for oss, for deg og meg det her nå. Du er jo stammist du nå.

- Ja, det vil nå vise om du vil ha renter fra Sundhavn i Nord-Sundheim, få besøk igjen, så dukker en gjerne opp på den. Veldig, veldig hyggelig. - I de måneden. Pengesystemer, inflasjon og Ni6, det er en giftig kombo. - Bra vi fikk begrenset at det er en koptre. - Ja, det var imponerende. Jeg skal steppe opp Ni6-gamen mitt neste gang.

Du skal jo få med deg Comfy Balls bokser selvfølgelig. Nei. I dag blir det en Navy Vintage Red Comfy. Den er langen, så den er fin på vinteren sikkert. Så Comfy Balls, sponsoren til podcasten. Og så må vi jo nevne også at sykkel.no er sponsoret av podden også. Jeg vet ikke om du sykler noe særlig. Er du vel sykkelfantast?

Jo, jeg vore skikkelig sånn sykkelfantast. Så tok jeg opp det igjen i sommer og begynte å jobbe sykkel, sånn som du har vært på. Så gikk jeg på trynet utenfor Stensikirka her i høst og både slo meg litt og ødela sykkelen. Så etter det har jeg hatt mer unnskyldning av en lyst til å sykkel. Men det skal jeg begynne på igjen. Er du fornøyd med...

Hvilken sykkel bruker du? Giant Explorer var den helt fornittlige. Jeg skjønte ikke hvordan man skrudde på computeren aller først. Jeg syklet på den en uke og trodde det var en bra elsykkel og en bra fart. Så skrudde jeg på den, og da begynte elakselerasjonen. Da fikk jeg en helsikker opplevelse. Det var som å...

Det var som å tråkke gasspedalen i bån på Tesla første gang. Det var sånn, å fy faen det. Det er bra kraft der. Jeg blir nesten sykkelsyk, hvis det er noen som heter det. Så nei, det er bare...

Vi skal ikke gå inn i for mye bokser og sykkelprat på tampen her, men jeg tenkte det var greit å nevne det. Så må folk stikke inn og kjøpe boka di. Unbar, er det nettet som gjelder, eller er det bokhandleren? Ja, nå fikk Ark Eger Torge det første eksemplaren. De og Ark på Stenskjer, Amfi på Stenskjer har fått den. Ellers er den klar til utsending nå. Folk kan kjøpe den på nett, og bokhandleren kan bestille den på...

hos oss også. Så vender vi ut ganske langt til hele verden, egentlig. - Strålende. Og neste bokprosjekt er jo også, du hadde egentlig startet på en annen bok, men så kom den her før den. - Ja, denne skulle egentlig bare være en liten artikkel. Og så fikk en Mattis, kompisen min som jeg har vært kjent med, en grafisk designer, så han fikk lyst til å lage illustrasjoner, og den Ønbar er full av masse flotte illustrasjoner som han har laget.

Så da satt vi bitcoin-boka litt på vent. Det kommer i mars. Bitcoin-boka kommer i mars. Det er jo ikke lenge til, det er to måneder til. Vi får ta en ny prat da, nå har vi snakket litt om bitcoin i dag. Nå som bitcoin kommer sikkert å bikke 50 000 dollar snart, så blir det vel sikkert en haug med kryptospesialer. Bare kryptospesialer når det går bra. Det var nedi 12-13 000. Nei, jeg gikk og snakket om bitcoin nå.

Så det er ikke noe gøy heller. Du har litt inne i stående i bitcoin, og så er det nede i 10 000 dollar igjen. Fy faen, det var ikke noe gøy lenger. Jeg består av den tiden og den glede. Tusen takk for å ha pratet med meg. Lykke til med neste bokprosjektet, og så høres vi igjen. Takk for det. Takk for nå.
Nævnt i episoden

staten
Statens rolle i samfunnet, og hvordan den har vokst seg for stor og har fått for mye makt over individenes liv
frihet
Verdien av frihet og hvordan den kan bli truet av en sterk stat og et sentralisert pengesystem
sikkerhet
Hvordan mennesker kan prioritere sikkerhet fremfor frihet, og hvordan denne prioriteringen kan føre til et mer kontrollert samfunn
inflasjon
Inflasjon som et resultat av pengetrykking, og hvordan det fører til at pengenes verdi reduseres
bitcoin
Bitcoin som et alternativt pengesystem, desentralisert og programmert til å øke i verdi over tid
digitale sentralbankpenger
Digitale sentralbankpenger (DSP) som en potensiell trussel mot privatlivet og friheten, ettersom det kan gi myndighetene mer kontroll over folks finansielle transaksjoner
Harald Harald
Kong Harald Hardråde, som skal ha innført et pengemonopol i Norge, og som ble en symbolsk antagonist i diskusjonen om pengesystemets historie
pengemonopol
Et system hvor staten har kontroll over pengeproduksjonen, og som kan føre til misbruk av makt og inflasjon
sentralbanken
Sentralbanken som en institusjon som styrer pengemengden, og som kan bruke pengetrykking til å finansiere statens utgifter
krigføring
Sammenhengen mellom pengemonopol og krigføring, da pengetrykking kan brukes til å finansiere militære kampanjer
krymplasjon
Krymplasjon som et eksempel på hvordan produsenter kan jukse med kvaliteten på produktene for å holde kostnadene nede
Jesaja
Jesaja, en profet i det gamle testamentet, som advarte mot pengepolitikk som et middel for bedrageri
Gary North
En amerikaner som har skrevet om sammenhengen mellom pengepolitikk og bedrageri
gull
Gull som en form for penger som har holdt seg godt i verdi over tid
universelt grunnleggende inntekt
Et system hvor alle borgere får en fast inntekt fra staten, uavhengig av om de jobber eller ikke. Dette kan bli et verktøy for å kontrollere folks adferd når det er koblet opp mot digitale sentralbankpenger
Comfy Balls
En sponsor av podcasten, som selger undertøy
sykkel.no
En annen sponsor av podcasten, som selger sykler
Giant Explorer
En elsykkelmodell som Wolfgang Wee bruker
Unbar
Rune Østgårds nye bok, som handler om å fjerne stengslene og forstå pengesystemet
Floodcoin
Rune Østgårds første bok, som handler om inflasjon og pengetrykking
Fraudcoin
Rune Østgårds bok, som handler om inflasjon og pengetrykking
Ark
En norsk bokhandelkjede
Damm
Et norsk forlag
Jon Hustad
En norsk journalist, som var kritisk til det norske skattesystemet og det grønne skiftet
Are Søberg
Sløseriombudsmannen, som har vært kritisk til digitale sentralbankpenger
Mattis
En grafisk designer som har illustrert Rune Østgårds bok, Unbar
Sundan
En liten bygd i Nord-Trøndelag, hvor Rune Østgård kommer fra
Sundan 29,9
En gutteklubb fra Sundan
9-6
Hjemmebrent
karsk
En tradisjonell trøndersk drikke laget av kaffe og hjemmebrent
Deltagere

Host
Wolfgang Wee
Guest
Rune Østgård
Sponsorer

Comfy Balls
sykkel.no
Lignende

10/21/2024
Bitcoinsnakk
Rett fra levra om pengepolitikk med Rune Østgård

Rune Østgård, forfatter av Fraudcoin - 1000 år med inflasjon som politikk, er på besøk. En slags "reaction"-podcast på den tidligere podcast-episoden hvor Haakon gjorde et intervju med SSB om pengemengdestatistikken. Rune Østgård Rune kan følges på X - @enur72 Informasjon om bøkene og foredragene hans finner du på undoqo.com
Se mer
1/7/2025
Wolfgang Wee Uncut
Rune Østgård | "BITCOIN Rydder Opp i Dagens Pengesystem" | Digitale Sentralbank Penger, Inflasjon ++

Wolfgang Wee Uncut #757: Rune Østgård er Bitcoin-ekspert, advokat og forfatter. Kjøp Rune Østgårds "Arrow of Truth" her: https://undoqo.com/pages/arrow-of-truth 0:00 Bitcoin 10:00 Pengeprint...
Se mer
3/19/2023
Wolfgang Wee Uncut
Rune Østgård | Fraudcoin EP1 | Hva Er Inflasjon, Penger, FIAT-penger, Gjeld, Kjøpekraft

Wolfgang Wee Uncut presenter "Fraudcoin (Miniserie)": Rune Østgård er advokat og forfatter. Han har blant annet vært nasjonal ekspert i EU-kommisjonen og de siste årene har han drevet eget...
Se mer
4/6/2023
Wolfgang Wee Uncut
Rune Østgård | Fraudcoin EP2 | Inflasjon: Fra Vikingtiden og Hardråde Til Sentralbanken i Stockholm

Wolfgang Wee Uncut presenter "Fraudcoin (Miniserie)": Rune Østgård er advokat og forfatter. Han har blant annet vært nasjonal ekspert i EU-kommisjonen og de siste årene har han drevet eget...
Se mer
4/7/2023
Wolfgang Wee Uncut
Rune Østgård | Fraudcoin EP3 | Federal Reserve, Gullstandarden, Wall Street-krakket, Petrodollar

Wolfgang Wee Uncut presenter "Fraudcoin (Miniserie)": Rune Østgård er advokat og forfatter. Han har blant annet vært nasjonal ekspert i EU-kommisjonen og de siste årene har han drevet eget...
Se mer
2/16/2022
Wolfgang Wee Uncut
Hans Eirik Olav | Inflasjon, Pengemakten, Pengepolitikk og Prisstigning, Keynes vs Austrian School

Wolfgang Wee Uncut #227: Hans Eirik Olav er forfatter og siviløkonom. Link til Hans Eirik Olavs nyhetsbrev og boken "Farvel Menneske": -- https://www.rebelyellpublishing.com -- https://rebelyell...
Se mer
9/11/2023
Wolfgang Wee Uncut
Mikkel Ihle Tande | Datingkultur, NRK, Andrew Tate, Bitcoin, Jordan Peterson, Overvåkning, Porno

Wolfgang Wee #415: Mikkel Ihle Tande er debattredaktør i Subjekt og sosiolog. 0:00 Pornoavhengighet 0:30 Kutt pornoen! 1:50 Spermet i søvne 6:00 Datingkulturen 12:25 Tilbakeholdne kvinner...
Se mer
3/15/2023
Bitcoinsnakk
Hyttetur og "gutta" snakker om digitale Sentralbankpenger og makroøkonomi.

Hyttetur og "gutta" snakker om Digitale Sentralbankpenger og makroøkonomi.
Se mer
Loader