‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut
12/11/2023
Årets VILLESTE Sløsesaker - Del 2:2 - Sløseriombudsmannens Julekalender 2023

Wolfgang Wee og Are Søberg diskuterer Sløseriombudsmannens julekalender 2023, hvor de tar for seg ulike saker der offentlige midler brukes på en uhensiktsmessig måte. De kritiserer blant annet utbetaling av etterlønn til politikere som har vunnet store pengesummer i Lotto, Oslos Høyres valgløfte om hydrogenfly, og statens satsning på biogass. De er også bekymret for innføringen av digitale sentralbankpenger og overføring av klimapenger til Uzbekistan. De kritiserer også den norske statens generelle bruk av penger og de mange tilfellene av sløsing og dårlig forvaltning. Episoden er en humoristisk og kritisk gjennomgang av ulike politiske og økonomiske saker i Norge.
Transkript

Hvis det sånn var de fulen vårt bari. Er det gøy hvis Mimmer ikke var i politikken? Da hadde han vært i sånn frire rolle. Han er jo en perfekt podcast-gjest. Han er jo en perfekt gjest da. I alle mulige settinger. Ja, men han kan si... Ja.

Han innrømmer feil, og når du først har innrømt noen feil, så stiller du så mye sterkere når du hevder dine styrker. Men jeg tror det tar litt tid før han innrømmer denne feilen, at han burde bytt partileder etter Moxnes. Altså, for det er bare sånn, jeg tenker bare, nå tenker jeg nesten litt sånn branding-messig. Du skal tenke litt sånn typ,

en sterk personlighet. Moksnes var en sterk personlighet, veldig tydelig ansikt og tydelig stemme for Rødt, som ga Rødt veldig mye identitet og mevinn. Han gjorde veldig mye av partiet, tror jeg. Det er jo Mimmer også er nå kanskje den mest kjente, mest eksponerte og best likte Rødt-politikeren av de alle partiene.

Jeg kjenner ikke så godt til hun som er rødtleder nå, så jeg aner ikke hva kalibret er der og potensialet. Det er kjempebra. Men jeg ville jo sånn, hvis jeg hadde tenkt hva er det beste for rødt? Jo, hvis Mimir hadde gått inn i den rollen der, så tror jeg det hadde gjort rødt sterkere da.

- Jeg kan ikke si jeg kjenner Hedde så veldig godt, eller Marie, jeg husker ikke etternavnet engang. - Du kjenner ikke til henne da? - Nei. - Hun har litt mer den fagøkonom-rollen, har flink snakke for seg, for så vidt hun også. - Jeg har ikke sett noe, så jeg kan ikke si noe. Jeg tenker bare sånn, mimmer.

Kanskje ikke han har lyst, men noen ganger må man ta steg opp der og bare ta det ansvaret. Det er kanskje at hvis han bare sånn, hvis faen skal jeg ta den jobben her nå? Ikke at jeg sitter og tørster etter den jobben her etter maksene, men bare sånn, faen, eller? Nå er partiet litt nede, og vi har en litt dårlig image etter den saken her. Hvis partiet vil, så stiller jeg meg til Disp til å være partileder. Men det er kanskje litt den der, ta det ansvaret, kom an.

Vis at du er en leder nå. Vis at du er en leder. Kanskje det er det jeg etterlyser her. Hvis jeg gjetter hvordan en sånn møte i Rødt foregår, så vil han kanskje da si at jeg er bare en rotekopp, og jeg kan ikke være en leder. Det sier vi kanskje. Jeg har ikke tid. Men en partileder trenger jo ikke være has. Man er jo en leder på et parti,

papiret, men sånn jeg forstår det så er det ofte at en av nestlederne har litt mer det formelle lederansvaret, og partilederen kan jo være en sånn frontfigur. Jeg vet ikke om hva han skårer dårlig på, han har jo vært på sånn big five test tror jeg, men sånn planmessighet, om han er dårlig på å planlegge og svare på mail, eller en sånn rotekopp på den arenaen der, jeg aner ikke, men man trenger jo ikke ha sånn

Må ikke være den administrative, sterke typen for å sitte i en sånn ... Du kan jo være litt løs kanon også. Det er jo mer folk rundt deg som passer på at du holder avtalen din og sender de riktige skjemaene. Jeg aner ikke på hva han skårer på den biten der, men jeg tror det er plass til ... Det dummeste partilemmene man hyrer inn er jo en grå mus eller en grå fyr som gjør det riktige.

Ja, det er nettopp det. Det kunne hatt en nestleder som tok de der kjipe medarbeidersamtalen og sånn, så han som reiser rundt og deltar på ting, og viser det synset og er ansiktet ut av de medier, så kanskje det er lurt å dele den jobben også. Men jeg tror det hadde...

Ja, det høres kult ut det. Men jeg er glad ikke jeg er ansvarlig for å styre partiet mitt. Jeg lover å komme med et lite håp da, at Rødt på neste stortingsvalg går fullstendig til helvete med hele valget, og da blir Mimir ut av tinget, og så må han finne på noe annet gøy å drive med ved siden av sin egen podcast, så kan han være med oss da. Kan vi sitte her og snakke om statsprosjektet og skrape litt? Det er han fri. Ja, ja, ja. Han føler seg, han er vel av det frieste av de som er innenfor likevel, men...

- Ja, det blir spennende å se hva han driver på med i fremtiden. - Men bra ide det med statsbudsjettet å følge opp den biten der, nesten som en hyldest av Jon Hustad og så på at det er hans arbeid at vi etter beste evne prøver å ta tråden videre. - Ja.

På ingen måte påstå at jeg kan fylle hele det, men det er en glede i det å gjøre et lite forsøk, gjøre en liten ekstra innsats, nå som læremesteren er borte, følger hans fotspor. Rest in peace, Jon. Rest in peace. Jævla fine var borte i begravelsen her, vet du.

Fort i Sæbø. Det er en av de fineste begravelsene jeg har vært i noen gang, tror jeg. Herregud, det er bare sånn vestlendinger, hvordan de kombinerer, har jeg snakket om dette her før? Fy faen, med hukommelsen min. Ikke med meg i hvert fall, men ofte er det veldig vanskelig å vite hvem man har sagt hva til. Nei, det var en helt sinnssykt fin begravelse, og det med vestlendinger, hvordan de greide det sånn, i den begravelsen spesielt, men også vestlendinger generelt, tenker jeg, kombinerer det her med humor og alvor.

i taler og i offentligheten. At det er ikke, kanskje østlending er litt mer korrekte, sørgemodige. Det er ikke så mye nordlending og vestlending er flinkere på humor, synes jeg, å kombinere det med alvor. Jeg tror jeg snakket med deg om det. Ja, riktig. Nei, i hvert fall meg fra de dype skogene i Hedmark. Det er jo på en måte de mildeste, mildeste med nøkterne og kanskje

stereotypisk litt sånn tafatte folkegrupper kanskje, mens folk på Vestlandet er skarpere og spiser og mer offensive. - Sånn, ja. Det var en bra tanke der med statsbudsjettet. Vi toucher jo innom dette her rett som det er med deg på besøk når vi driver og snakker om sløsing, og det er jo... Vi hadde en ganske bra post nå

i går, foregårs, med Kristin Halvorsen-referanse. Ja, for det synes jeg er spennende. Jeg føler noen ganger at vår referanseramme forskyver seg. Fordi hver gang noen snakker om å kutte bitte litt i statlig forbruk, så blir det jo dramaskrik om at nå...

river folk ut i ekstreme fattigdom hvis man kutter bort en liten bit av staten. Greit å spole litt tilbake. Kristin Halvorsen var fra SV, finansminister frem til 2009, tror jeg. Hun la fram statsbudsjettet for 2010. Det var på 900 og noe milliarder.

Men nå mener SV at statsbudsjettet må være på 1900 milliarder kroner. Og hvis jeg da prøver å argumentere for å rive bort noen få milliarder der, så er det helt krise. Men pek tilbake på det da. Mener dere i SV nå at Kristin Halvorsen var en slags høyere ekstrem turbokapitalist som

var det så mye fattigdom på den tiden da? Jeg sjekket det, det var mindre SSB sin statistikk over fattigdom. Mye bedre på den tiden. Det var lavere fattigdom i Norge med halvparten av statsbudsjettet for ti år tilbake. Det blir ikke halvparten hvis vi regner om det nå med nåtids penger, så blir det vel du sa vel på 1300 milliarder, så det er vel et gap på 600-700 milliarder da. Ja, men så har vi også blitt kanskje, vi hadde

14% flere mennesker i Norge, så man må på en måte vekte opp med det også, men da er vi fortsatt på 1500 milliarder cirka, så staten har lagt på 400 milliarder i forbruk, og det har ikke blitt mindre for alltid. Mens det fremstilles som at hvis noen ønsker å spare 50 milliarder, så er det totalt krise, selv om det har blitt mer krise

i den perioden hvor det har økt forbruket med 400 milliarder. Nå har SV, Rødt, MDG lagt frem sin alternative statsprosjekt. Alle tenker at nå må vi løse fattigdomsproblemet, og måten vi gjør det på, bruker litt mer penger. Litt mer av det samme som vi har gjort i 13 år.

- Det er vilt, men det er jo på borgerlig side, det er ikke noe bedre der. - Nei, den veksten i staten skjedde i Høyre sin periode også. Jeg hørte litt på Vestre som var innom der, han sa vel akkurat det,

Erna var med å lote staten vokse. Nå tror jeg ikke akkurat når vi spiller inn dette her, så har ikke Høyre kommet med sin fasit på hva de mener statsbudsjettet skal være for neste år. Det venter vi på. Vi kan jo ikke se for oss en massiv kutt her. Det er vel ikke i Erna også om det akkurat.

- Nei, de prøver typisk å legge inn symbolsk kutt, bare for å si at de skal bruke mindre penger enn venstre sida. Men det hender at det er sånn, la oss si at de sier at de skal bruke 5 milliarder mindre,

Når du virkelig studerer hvor du skal kutte, så er det litt sånn tullet. Du kan jo bare si, jeg kutter byråkrati, uten å ha noen plan for hvordan det skjer. Da tenker jeg, det er nesten ikke et ekte kutt hvis man ikke har noe å back opp det med. Kunne man laget en øvelse hvor man tar alle postene eller ...

punktene i statsbudsjettet, gått helt ned og begynt med blankark, og så setter man først bare en og en ting inn i statsbudsjettet, sånn ok,

Kloak, greit. Skole, greit. Og så politi, sykehus, ok. Så setter vi det på plass. Så kommer vi opp på byråkrati, statlig misering, selskaper. Det var en liten sangøvelse, å bygge opp statsbudsjettet helt fra scratch. Hvis en av mediene kunne laget et eget statsbudsjett,

Det hadde vært en morsom app. Du begynner på null, og så har du egentlig så mye penger du bare vil. Og så kan du sette på mye du vil ha i hver sektor. Ja, det er jo litt omfattende oppgave, egentlig. Det er på en måte...

- Morsom app, det sa vel det meste der. - Det er litt vanskelig å ha en magefølelse, hva er riktig pengebruk i fiskeridepartementet? Er det én milliarder eller hundre milliarder? - Ja, men hva er den riktige summen? Referansene er bare tidligere år, ikke nødvendigvis hva den riktige summen skal være. Hvis man går tilbake på noe, er det et signal på at man synes det er mindre viktig.

- Man tar jo alt i utgangspunktet hva som ble brukt i fjor, og så er det noen visse ting man liker, da vil man støtte det, og derfor skal man bruke mer i det. Det er sånn det går. Det har blitt en kjepphestsvei å angripe den logikken der, for vi kan jo på en måte være enige om at drap er ikke bra. Men det betyr ikke at straffene skal øke hvert år heller. Vi har finnhetsnivå som vi mener er fornuftig. Det betyr ikke at

"Neste år må vi ha 35 års strafframme, og året etter der må vi ha 40." Der skjønner vi at vi ikke nødvendigvis skal legge på mer og mer, men akkurat med pengebruken er det en logikk om at hvis du tenker at noe er bra, da må det være mer penger enn det var før. - Det er også den sannheten innenfor statlige systemer, som jeg bare husker på NRK, at det kan nok tro veldig mange

statlige institusjoner og steder som kjenner seg ned det at de har et visst budsjett, så nærmer seg november, desember, og så har de penger igjen på dette budsjettet her. Da fleskes det til med ekstraordinære møter og turer og konferanser om og julebord, fordi pengene skal brukes opp, for hvis du da signaliserer litt, sånn som med bistandspenger som vi har snakket om tidligere, at hvis du signaliserer at du ikke har fått brukt opp pengene dine, men leverer ganske bra resultater, så sier du sånn, ok, her kan vi effektivisere

Den avdelingen her trenger jo ikke så mye penger for å gjøre en god jobb. Så de mister de pengene neste år. Og det der med å tenke det store i det hele, det blir veldig gruppetenking innenfor NRK. At redaksjonene tenkte bare på sitt eget revir, og at de skulle få samme mengde penger neste år. Ja.

- Det der hadde vært veldig fint å få en sånn mekanisme rundt. Jeg har hørt flere som tipset meg om det i forsvaret også. At november, desember, jeg bor jo i nærheten av et skytsfelt, jeg hører det skytes fra huset mitt. Så sier folk at november, desember, da hører du det smelle noe jævlig for deg. Må det kutse meg. Kutse meg, men jeg vet ikke om det er tilfelle, men det er mange som sier det.

Det hadde vært litt kult å ha et mekanisme som løser det problemet på et eller annet vis. Det ene kunne være en sånn, du får et diplom, hvis du klarer å gi penger tilbake fra en bevilgning. Eller kanskje lederen skulle fått en kutt. Tenk hvis du klarer å spare 10 millioner, så får du 10 prosent. Jeg tenkte det samme. Det er vel det største fyret du kan si. Tenk deg hvis en NRK-topp, en leder, redaktør eller redaksjonssjef skulle få...

bonus av å bruke minst mulig penger. Også faktisk, jeg husker jeg jobbet mye med eventer også i NRK i en femårsperiode. Ganske store eventer, utenfor huset og inne på huset. Det var aldri, det fantes ikke et insentiv om å treffe budsjett.

å gå i null på budsjettet, eller faktisk også ikke bruke opp hele budsjettet. Det var ingen initiativ, det var knappt, det var ikke blomster, ikke skryt, ingenting. For det var mer sånn innholdet var bra, det var aldri noe skryt for, sånn faen, bra, tight budsjett som du holdt hele veien, og så visste du, alt gikk over budsjett. Og det var bare sånn, ok, men da hentet vi bare fra en eller annen post. Det var ikke noe stress, det var ikke noe kjeft, du kom aldri inn på teppet heller for å ha brukt mye penger på et event. Den kulturen der er ikke bra. Ja.

- Skal vi ha til en nettside, glasaker.no. Hylle alle de som klarer å spare penger, så da har det bare blitt litt insentiv, så kan de få den bonusordningen senere. - Men hvorfor skal en redaksjonssjef spare penger på budsjettet sitt i NRK eller en statlig sted? Det er jo ingen oppside i det. De får mindre penger til avdelingen. Det må jo være et eller annet sånn at du blir målt på at du er jævlig flink på penger.

- Det burde være en slags prestise internt at man blir målt på det og får i det minste noe ros for det. - Men kulturen er jo ikke der, kultur tar jo fryktelang tid å bygge, så om ikke kulturen er der så må du nesten bruke noe annet initiativ. - Jeg husker jeg hadde en lærere, norsk lærere på videregående, hun var jo egentlig basically kommunist, men snakket litt om det.

- Det var noen interessante ting, for hun hadde mye kunnskap av gammel lokalhistorie. Hun mente at starten av 1900-tallet var det noen få lokale helter som holdt litt i samfunnet der. De hadde nærmest konkurranse om hvor mye de kunne betale i skatt. Da var det stor prestisje i å holde samfunnet oppe. Være den store samfunnets støtte på en måte.

Men nå er det staten som har den rollen, så det er ingen enkeltpersoner som fører helt ansvaret for at de skal bygge samfunnet. Hadde det vært et annet sånn type «Disse skattepengene mine gikk til å bygge en tider av den brua her»,

Ja. Så får du navn på skiltet. Bidra med skattepenger til den brua. Takk til Are Søberg for det. Søberg brua. I Jelverum har vi Rolfshallen, en som heter Rolf som ga penger til det. Sånne ting.

- Ja, vi trenger mer av det. - Vi forsvinner jo fort inn i en skrableepisode her. Det er jo alt høyde med litt introprat, men vi har jo business to do her. - Ja, nå måtte vi jo reise hjem et par uker for å lade opp etter at vi skrablet for lenge sist. Det ble for mye sløsesaker sist. 13. desember uke tok jo helt ...

Ja, vi tok oss helt ned i kjelleren der. Vi ble jo helt utslitt av all deres løsninger, så vi trengte noen to-tre uker på å komme oss. Men for deg som hører på, så er det her sikkert back-to-back-lytting, men vi har tatt litt av pause mellom midten. Vi skulle ta alltid et kjaffs, men nå måtte vi dele opp i to runder. Jeg tror det var lurt, ja. Nå er vi jo...

kommet fram til luke nummer 14 i sløseriombudsmannens julekalender 2023. - Det var Nord-Norgebanen i går som vippa oss helt av pinnen. Men nå er vi tilbake da. Nå skal vi til min mors hjemtrakter, Tinn kommune i Telemark.

Eller Telemark og Vestfold, som det formelt sett heter. Eller er det Vestfold og Telemark? Luke 14 heter da Etterlønn, ordfører Tinn kommune. Ja, altså Rukan er da byen.

- Der er det en litt morsom sak, for nå har vi hatt lokalvalg og da er det en bølge av etterlønnssaker som alltid dukker opp i forbindelse med det. Da er det en gjeng som forsvinner ut og det kommer en ny gjeng inn. De som forsvinner ut har til en viss grad rett på etterlønn. Men akkurat i tiden er det en ganske spesiell sak, fordi

For en eller annen årsja var det en stor nyhet om at det var en nordmann som hadde vunnet 40 mil på euro jackpot. Noen ganger kommer det fram hvem det er snakk om, andre ganger ikke. Men når det er så store summer, så synes det ofte år etter på skattelistene. Hvis vedkommende ikke bor i Oslo eller Bærum i Bergen,

Året etter kom det frem at vinneren av 40 mil på Eurojackpot var ordføreren i Tinn. Det var litt spesielt. Jeg tror han var jern bak solspeilet på Rukan, hvis du har hørt om det.

Brukan er nede i en sånn dyp øst-vest dal, så det har jo manglet sol i mange måneder av året. Men han hadde blant annet vært med å ordne det solspeilet, speil oppover fjellet, sånn.

lyser opp dagen. Så det var jo moro. Men jo, han vant da 40 mil. Mye av pengene brukte han på å investere i aksjer. Og året etterpå tennet han 30 mil på det. Det var jo bra. Det har jo knust Sindre her da. Kanskje de samarbeider her nå? Ja, det...

Det er litt morsomt at du sier det, for han sjefen til Sindre, han kommer fra den samme bygda, så nå har vi en liten... Men er han hvilken parti var det han var i? Han er forhøyre, ja. Konspirasjon bygger seg ut her? Ja, akkurat den der konspirasjonslinjen har ikke jeg gått og studert så veldig, så det fant vi på akkurat nå, men det får vi ta etterpå. 24 er på ballen allerede. Ja, men...

Nå i september er han ikke lenger ordfører. Han hadde ikke en jobb å gå til akkurat da. Søker derfor om etterlønn.

og får da 200 000 kroner for ingenting, for å ha tre måneder fri.

Det har han kanskje rett til. Antakelig var det ikke forbudt helt tatt. Nå snakker jeg litt om samfunnsansvar her. Er det ikke litt rart i en liten fraflyttingsbygd at du har tjent 70 mil på et par år, og likevel skal de dere folkene som du møter på nærbygdbutikken, de skal betale deg 200 000 kroner for at du skal gå surre i tre måneder? Jævlig spesielt. Det er jævlig spesielt.

- Kan vi bare slenge ut ordet, det er litt grådig og egoistisk. - Jeg synes det, det må være fair å si det. Da blir det en diskusjon, han har rett til det. Det er mye rart vi har rett til, jeg har rett til å rulle rundt på gulvet og skrike inn hos deg, oppføre meg for det.

Jeg husker blant annet ordføreren i Sokkendal, han var en sånn kid på 23 år som ble ordfører. Han kunne tjent en mil, så bare valgte han å tjene 700 000. Han syntes det var for mye. Det var en enorm gudvel han fikk for det, som han helt sikkert kan bruke til fremtiden. Han ble kjendis ut av det, og generelt elsket, men...

- Jeg føler ødelegget ditt etter meg er det for 200 000 kroner, når du allerede har tjent 70 og bare sånn. - 200 000 kroner, det er akkurat mellomskiktet der hvor det er sånn,

- Sånn ubetydelig irriterende stor søvn? - Ja, det er i mellomstyr. Hvis han hadde fått 200 millioner, så skjønner jeg at det er umulig å si nei på en måte. Da skal han ha en sterk vilje for å klare å si nei til det. Og hvis det er 200 kroner, så er det ingen som hadde brytt seg om det. Men 200 000, det er jo en del penger.

Det er en og en halv person som gir bort alle sine inntektsskatt et år. Bare etter en som allerede tenn 70 mil. Så det er ganske sprøtt. Men etter vi møtte sist så har det skjedd mer i denne saken. Ja. Spesielt her i Oslo. Yes. For det er jo mange politikere i Oslo også som har mistet jobben, blant annet Raimond Johansen.

Han tjener enda litt mer, så jeg tror han skulle få 400 000 kroner. Men så viser det seg at han allerede har jobb. Etterlønnen er bare for de som ikke har fått jobb. Men så forsvarer han seg med at han ikke skulle begynne i den jobben før januar.

Så kommer det her fram, men så har Aftenposten funnet ut at søknaden som han skrev for å få ett lønn, ble sendt fra en e-postadresse til den nye arbeidsgiveren. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å få en e-postadresse fra en arbeidsgiver før du egentlig har fått jobben, men det her lukter jo veldig av at han egentlig har fått jobben,

og så bare lagt inn en sånn liten pause for å ta seg en liten ferie, og så kvalifisere man da til etterlønn. Hvis han hadde begynt rett på, han hadde ikke fått den der 400 000 kronene.

NRK konfronterte han om det, da ble han jo helt rasende forbanna. Fy faen, fy faen, du tør å spørre om det. Han sa det til NRK-journalisten? Ja, han ble sitert på det hos NRK. Fy faen, det var...

Og etterpå så fant de også ut at han hadde jo tatt på seg oppdrag for nyarbeidsgiveren. Han hadde jo planer om å delta på ting i november og desember også. Det er en fyr jeg aldri har blitt helt klok på. Den ene eller andre veien er Raimond Johansen. Det er noe som er litt kult og litt røft og litt...

litt bra mann, så er det mange ting som skurrer så jævlig, og dette her er sånn åpenbart ting som skurrer så jævlig i forhold til den personen han utgjør seg for å være. Ja, samme. Jeg har liksom elskat Anner Uke, føler jeg. Han var blant annet, han var jo, han har jo litt å ære, føler jeg, for at vi kom oss litt ut av det korona-

galskapet, fordi han gikk ganske langt for å si at nå må vi kutte, nå må vi la ungdommen få lov til å møte hverandre og sånne ting. Ja, det var han bra. Og han har også vært sånn, han har gått litt langt i å si at vi ikke skal snakke ned menn og det temaet der. Du som stått opp for gutta der på en måte. Bra med det, og så

- Ja, så ser jeg blant, han blir dissa, han blir kalt sånn rødelegger Raimon og sånn. Rødeleggeren er dritsevd. Og det også synes jeg er ganske tåpelig, så det prøver jeg å, ja. Det er ikke noe galt å være rødelegger. - Klassisk ad hominem, nei, også er du rødelegger, elektriker eller håndverker i dag, så er du faen meg en shitwitch.

Det er jo gullyrkene nå. Nei, men jeg synes ofte så har han litt sånn folkelig fornuft med seg da. Og så en gang imellom så smeller det til, men så er det absurde saker sånn som det er. Ja. Nei, men det er et eller annet, nå er det jo midt opp i en saken her da, det er jo sånn, skal vi si vår podcastvenn Hans-Fredrik Martinussen var ute i går her og skrev 21. november at «Det trolig bryter loven».

Loven er veldig klar på om du har et tilbud om jobb på bordet, så kan du ikke kreve å få etterlønn i stedet og utsette den jobben. Det var det du sa i stedet. Med bilder av Raimond med en skikkelig tommel opp på et glis. Det er sånn. Det er kårsjournalisten virkelig på ballen her. Og så var det vel en utvikling i saken i går. Dette er vel Nettavisen. Raimond Johansen får beholde etterlønn tross ny jobb, bekrefter Oslo kommune. Men nå vurderer hovedpersonen å starte tidligere i jobben.

og kanskje vurderer å ikke ta etterlønn. Det er prisverdig hvis han ikke tar den etterlønnen, men det er etter et helvete medietrykk og sagt fy faen til NRK, så er det ikke så prisverdig å si at det var ikke så viktig for meg de pengene der. Ikke tenk på det.

- Og så et siste aspekt vi har som jeg synes er borsomt, er at du kan spørre hvorfor på en måte merket ikke kommunen det at han hadde fått den jobben? På grunn til det, det kom jo også frem i Aftenposten, for de hadde bedt om innsyn i en annen etterlønnssøknad.

Og en som heter Andreas Halse, han hadde søkt om etterlønn ved å skrive følgende, altså det som kommer nå er hans hele og fulle søknad. Jeg søker om etterlønn, signert alle. Det var alt. Ingen informasjon om nye arbeidsforhold, eller hva han skal gjøre, eller noen ting. Jeg søker om etterlønn. Ok, du får det. Og kanskje Reimann hadde da...

Han hadde ikke opplevd, jeg vet ikke, men det var tydeligvis ikke noen spørsmål om han hadde en jobb eller ikke. - Den får rulle videre, men pussige greier med spesielt,

Man skal jo ta politikerne likt på begge sider her, når vi har han her, Eurojackpot og Sinnes aksjekompisen oppe i tiden der. Litt konspirasjonsserier oppe der også. Men den grådigheten, eller skal vi si at det man viser ut av, at man ikke greier

og heller faktisk kunne lagt en positiv sak ut, og kunne faktisk tipset journalister bare sånn, jeg dropper etterlønn som eksempel, for jeg har lyst til at kommunen skal få disse pengene og bruke dem fornuftig. En journalist tar jo den saken der. Ja, det vil jeg tro. Skikkelig fylgudsak, og du får, ditt etikkompass vil gå riktig vei, og du kan også gå ut med en god følelse og et godt renommé. Ja. Ja.

- Og for å støtte opp under det greien der, så får vi da si at Marianne Borgen som var ordfører i Oslo for SV, hun var en av de som ikke hadde søkt om ett lønn. Plus til henne da. - Hun er også en av de som har stemt for at lønningene skal ned i kommunen faktisk. Hun har stemt for at hennes egen lønn skal ned, men da har Arbeiderpartiet brutt ut av den vanlige alliansen

Stemt for å beholde dagens nivåer. - Det var ikke hun som drev å sure med reistreninger, det var en annen, ikke sant? - Jeg har ikke hørt at hun har suret med noen ting egentlig, sånn sett. - Nei, det er rødde de. - Ja, ja. - Da stryker vi dem.

Det var en bra åpningsluke i del 2 her av sløsekalenderen. Vi er ferdig med 14. desember. Da er det vel på tide å ta, og vi skal holde oss inn for politikken her. Vi skal til luke 15 her nå, og her står det da Oslo Høyre, hydrogenfly. Ja, så apropos det å ta begge sider, så gjør vi det med en eneste gang. Fordi

Raymon & Co. er jo da ute av gamet her, og da Høyre ble jo på en måte store vinnerne av valget i Oslo. Og da hang jeg meg litt opp i ene valgløfte til Oslo Høyre, som de da la fram spesifikt sammen med Kristiansand Høyre.

De gikk sammen og møtte noen journalister og lovte at hvis vi vinner valget, spesifikt hvis begge vinner valget, både Kristiansand og Oslo Høyre, da skal vi kjempe for hydrogenfly mellom Oslo og Kristiansand.

For det første så har vi jo ikke en flyplass i Oslo, så det er jo...

utover urensaker, så er det litt spesielt at... Det er det første punktet. Det er det første punktet. Det andre punktet er at hydrogrenfly, det finnes ikke. Nei. Nei? Ikke sant? Og så sjekket jeg litt opp, hva er den flyselskapen jeg har kommet frem til rundt det? Og Boeing, de har ingenting. Nei.

Airbus, de er europæere, så de er litt mer spillet på lag med politikerne og sånn, litt mer i den kulturen der antagelig. Så de sier sånn, ja, kanskje vi har noe innen 2040 da. Innen 2040? Og da er det pilotprosjektet, det er Oslo og Kristiansand, nei, Viken Kristiansand da. Og det er jo...

Det er veldig lett å si. Jeg kunne startet i dag og sagt at jeg kanskje har et hydrogenflå i 2040. Det er også litt sånn at jeg kanskje har det hvis jeg får litt støtte. Veldig lurt å si.

Men uansett, la oss si at vi får til, og kanskje kommer vi først frem, kanskje Airbus har et hydrogenfly i 2035. Men vi er jo nå i 2023, det er jo 12 år til. Så hvordan Oslo og Kristiansand Høyre skal klare å få en hydrogenbasert flight mellom Gardermoen og Kristiansand, hvordan de skal få til det? - En statlig kvalitet også. - Gudene vet det altså.

Nytt flyselskap, et nytt hydrogen SAS-versjon. Men nå er det lov, de sa også det var et av våre viktigste valgløfter. Nei! Nå er det så lite problemer i Kristiansand og Oslo at nå kan vi bare, nå må vi tenke større. Hydrogenfly. Ja, og det

- Men, ja, ja. Nå er jo hydrogenbilsatsning har jo vært en greie i mange år, men det har blitt trappet ned. Det var jo sånne der hydrogenstasjoner ute i Sandvika som bare

smalt og... Jeg skal faen kane hydrogen under Ravaf, sier det sånn. Det kommer til å bli mye vitsing. Vi har jo hatt hydrogenflight før, det er Hindenburg luftskipet. Litt annen teknologi, men det gikk jo ikke så veldig bra. Men

- Det er ikke en black swan engang, det er en white swan holdt på å si, med dette med reise med hydrogen. Vi vet jo at hvis det først går til helvete, så går det ordentlig til helvete.

Og om du absolutt skal ha fornybar fly da, hvorfor ikke snakke om elfly? Jeg synes jo det, jeg har ikke tro på det heller, men det er litt mer reelt, og der har man jo noe fly som faktisk har vært i lufta. Jeg så om riktig nok smal smelter i bakken, det er ganske hippie da, men...

Litt mer realistisk. Og så må jeg si en ting. Etter at jeg var her sist, jeg var nesten bare rett utenfor døra, så var det en som ringte til meg og spurte om jeg kunne kjøpe meg opp på Universitetet i Oslo og være med på en debatt der. Fordi at Ole Asbjørn Ness hadde blitt syk. Så da var jeg vikar for Ole Asbjørn Ness. Jeg sa at det var jo store sko å fylle.

Og store bukser og store genser. Men da møtte jeg Eivind Traedal her. - Ja. - Han var der og temaet var politikertillit og aksjehandel. Han er kongen av å følge opp Sindre Findeseaken på Twitter. - Akkurat, ja. - Men da også, det var nesten litt skremmende hvor bra jeg bondet med Eivind Traedal. Det var morsom å snakke med. - Koselig.

- Han hadde ganske godt poeng med den hydrogenflysaken, og det er at vi allerede har et grønt alternativ for å reise mellom Oslo og Kristiansand. Tog! Vi har infrastruktur for det allerede, men det er masse problemer der. Det er signalfeil, og ingen stole på at tog går, men det er nesten i orden.

kan vi ikke heller prøve å fikse det alternativet som vi har brukt så mye penger på, som er nesten i orden, i stedet for å prøve å bygge opp noe helt nytt, som er helt umulig å få til i løpet av de første 15 årene i hvert fall. Men Oslo Høyre er liksom, Boeing klarer det ikke nå, Airbus klarer det ikke, Oslo Høyre mener at de skal klare det. - Dette her er, vi liger jo at det er tøyeste, men det er jo litt alvorlig.

at man kan finne på å si det, og så si det høyt, og at det kommer gjennom alle filterene og slusene til både Kristiansand Høyre og Oslo Høyre, at det ikke er noen som, vet du hva, dette er ganske bold, men skal vi virkelig gå ut med dette her? Er det konsensus i grupper for å blæse dette ut som en viktig sak? Da tenker jeg da,

er det enten noe med veldig mye makt som styrer hele butikken der, og at det er veldig mange som ikke tør å åpne kjeften, eller er alle enige og så dumme at de ikke skjønner det? Begge deler er jo nesten like ille. Det er bare ...

at kanskje man visste jo litt sånn det som jeg snakket om Espen Goffinger på tampen av episoden min, at det er sånne ting som dette som gir deg følelsen av er det våre beste som styrer kommunene og landet? Og du får en feeling hvor sånn, faen eller, du virkelig tenker om vårt sånn hydrogenfly, kødder du med meg? Ja, altså det ene er jo bare det å få det til med teknologien, men det andre er PR-messig da. Og hvem er det liksom med masse...

er det masse potensielle høyrevelgere som står på VIP-en som tenker at, yes, hydrogenfly, det var det jeg var ute etter. Nå stemmer jeg på høyre. Jeg hadde egentlig tenkt å stemme Arbeiderpartiet, men hydrogenfly nå, da er jeg med. Vi har selvforsyningskrise, vi har matkrise, vi snakker om energi, vi snakker om kjønn, hydrogenfly. Vi har masse, vi må høre Jan Bøhler-episoden om kriminalitet i Oslo, og hvordan...

sakte men sikkert nærmer seg en lavere skala av svenske tilstander i Oslo med samme type problemer som minner veldig mye om Sverige for ti år siden. Så det er nok av ting å ta tak i. Det både ser og høres veldig dumt ut å drive og klaske til med hydrogenfly hvis det bare er om det er posering eller ikke, jeg vet ikke.

- Det er alltid forkjempelig å plukke de laveste fruktene først. Det med Jan Bøller, det er sikkert ti tusener av folk i Oslo som er

bekymret for at kriminaliteten kan bli verre, og at barna ikke vokser opp et trygt sted. Så mange som er opptatt av det, og at skolen skal være et trygt sted å være. Rydde opp i det først. Når alt annet er perfekt, så kan vi begynne å fable om utryggen. Oslo har jo veldig mye lavere oppklaringsprosent også av saker i forhold til resten av landet, ifølge Jan Bøller.

Vi hadde pratet her sist. Det er nok av ting å ta tak i. Er det sånn... Jeg tenker på, er det så vanskelig? Skal vi virkelig bli populistisk? Treffe velgerne? Rydde opp kriminaliteten i hovedstaden? Få ut iPader og fikse opp skolen til sånn som den skal være? Og gi oss litt billigere strøm? Det er sånn...

basic ting, så bare er det sånn musikk i hjørnet, ja fy faen dette her er bra ting selvforsyning, ja få det på også bare en sånn spin-off her da vi snakket jo så vidt om dere iPad-er i skolen, nå vet jeg ikke om det var før vi startet opptaket eller ikke men det var jo sånn dere alle bare jublet, ja det er bra forslag av nye kunnskapsministeren, var det vel? Ja, ja, ja

- Jeg er enig i det, men er det ikke litt rart at en sånn avgjørelse må tas fra personen helt opp på toppen? Vi kunne hatt et samfunn hvor læreren kunne bestemt det, eller hver enkelt rektor kunne bestemt det, eller vi har et enormt utdanningsbyråkrati.

Det må til, hva er det det må til? Det må rette personen helt oppe på toppen av pyramiden for at man skal få igjennom en sånn common sense. Men er det fylkestyrt dette her, eller er det kommunestyrt? For jeg mener jo Bærum kommune har vært en sånn der pilotprosjekt på iPad-er i skolen og sånt. Selvfølgelig, det er jo mye innedøttere. Det har vært prøvekaniner der, for å se hvordan det går med de i livet. Men jeg tror Bærum har vært veldig tidlig på med iPad-er til alle og virkelig skal liksom

Være med på den digitale revolusjonen. - Det er vel kommunene som styrer grunnskolene, mens fylkehuskommunen holder i videregående. - Sånn var det.

- Med statlig byråkrati på toppen av V1, akkurat hvem som har makt til å gjøre hva, det vet jeg ikke. - Til bare hydrogenfly, Oslo Høyre, luker nummer 15 her. Går Oslo Høyre da ut? Det synes jeg er interessant, dette med det å bære ansvar og bære meninger av politikere. Er det enkelpolitikere i Oslo Høyre som bare bam, kjører på med hydrogenfly, eller står hele partiet

står hele partiet og gruppen bak dette her. For det har vært sånn, disse uttalelsene og disse valgløftene bør bæres av visse personer, tenker jeg. Sånn i form av at journalister skriver om det, så har vi det på trykk. Kan referere til det senere. Du foreslår jo hydrogenfly, det var jo din sak i 2023. Anger du på det nå, eller står du for det?

- Ja, det vet jeg jo ikke akkurat. Det er litt morsomt, nå har jeg blitt litt kjent med noen politikere gjennom prosjektet mitt her, og får høre litt sånn behind the scenes greier. Noen politikere er veldig flinke til å forankre alle utspill i partiet, mens andre er løsekanoner og kanskje sier ting bare de har tenkt på. - Det står du med respekt at du også bærer ansvaret for de meninger de forslagene har.

Så det kan være feil, det kan være helt bakmål, men det er du bærer. Jeg tok feil der, der gikk jeg litt over streken, der var jeg litt voldsom. Den forankringen og det her. Akkurat hvor hydrogenfly-ideen kom fra, det vet jeg ikke. Men vi får vente og se hva som skjer med satsningen der. En fet luke var det på alle måter. Luke nummer 15 i sløseri-ombudsmanns.

julekalender 2023. Vi skal til luke 16, men i alle dager er det rare. Her står det da Oslo Høyre igjen. Oslo Høyre... Er det en sånn vendette her nå mot Oslo Høyre? For her står det da Oslo Høyre generelt. Ja, og nå blir det to luker som går på noe av det samme, men jeg klarte ikke å gi slipp på hele dette.

det ble litt for mye for meg. Fordi...

Jeg kan fortelle en historie. Jeg hadde tidligere en årets sløsekommune-kåring, hvor jeg tok imot nominasjoner og stemmer fra publikum. Men det ble vanskelig å håndtere den etter hvert, fordi absolutt alle, det var så overveldende antall med folk som ville stemme på Oslo kommune hele tiden. Jeg la også merke til at...

Opposisjonspolitikere i Oslo, for eksempel i Høyre, elsket jo det greiene der, kastet seg på. Så hvis jeg skrev noe om Oslo Arbeiderparti sin pengebruk, så var det sånn, yes, de var på med klikk og kommentarer og likes, og elsker det. Og nå, tenk hvor mye dugnadsteamer de har lagt ned for å prøve å vinne valget. Og så vinner de valget, og så skriver de en erklæring på hva de skal bruke tiden sin på, og det er å bruke mer penger på alt.

All den arbeidet de har gjort i så mange år, og så velger de å bare gjøre mer av MDG-politikk. Og det også, jeg husker ikke hvem som, om det var Eivind Tradal eller noen andre MDG-ere som sa at Høyre, de er til enhver tid det MDG var for to år siden. Det er det jammende viss sannhet i, for jeg har lest gjennom det som...

Høyre og Venstre-alliansen skrev, som heter Hammersborg-erklæringen, og leste opp det de tenkte er de viktigste punktene for året framover. Blant annet, vi skal ha en mer offensiv klimapolitikk. Nå har du mistet meg allerede. En ting, Høyre ønsker å være...

De bryr seg om klimaet liksom. Men mener virkelig Høyre at MDG var for lite offensive, og nå skal vi være mer offensive? En selve miljøparti. Er det det Høyre-velgerne egentlig ville? Og så skriver de at...

De skal sørge for at det blir flere veganske alternativer i offentlige institusjoner. Du kødder? Hæ? Mener liksom Oslo Høyre at MDG, de gikk ikke langt nok i å presse veganemat på barnehagebarna? Mener de virkelig det? Tenk på de der kidsa i blå skjorte som gikk rundt og banket på dører rundt på

for å få folk til å stemme på Høyre, mener de virkelig at kommunen ikke var god nok til å presse veganemat på barna? Jeg kan ikke fatte at det programmet som de nå fronter, er det velgerne vil ha. Og så sier det også, de vil ha flere bilfrie områder,

- Ok, så MDG har vært for milde i å sette ut kasser i veier og ta bort parkeringsplasser. Høyre synes at MDG har vært alt så milde og svake der, de skal bare ha det og gi mer. - Helt sjukt. - Og de mener at det skal være 30-zone i de få områdene som blir gjennomvei.

- Det er jo den mest bilfientlige politikken som ser på. MDG vil jo heve ditt øynebryn på det her. - Ja, de vil jo da si at nå har MDG fått kjeft i år etter år, og så klarer Høyre for makt. Nå snur Høyre 180 grader, og de skal bli et super-MDG.

Det er så merkelig. Jeg klarer ikke å fatte det. Og er det virkelig ... Jeg tenker at det er fint å støtte miljøet og alt det der, men hvis på en måte CO2-utslipp er min hjertesak, da stemmer jeg på MDG. Vi har ingen som stemmer på Høyre for det. Jeg tenker, bygger det seg ikke å oppnå et enormt backlash som de kommer til å få på meningsmålingene i løpet av det neste året, på grunn av det her?

Jeg skjønner ingenting. Hva tror du? Hvis dette fortsetter mot stortingsvalget nå, disse linjene her, at de skal kappes både i å bruke mer statlige penger, og de skal kappes også i offensiv klimapolitikk, så vil jo

en parti som er INP vil jo kunne gå gjennom taket. Det virker jo litt logisk, men nå har jo til og med han partilederen vært veldig offensiv, at de skal også løse alle problemer. De skal også vipe ut fattigdom. Jeg føler i starten så var han sånn kommensens, vi skal rydde opp, men det er sånn helt konkrete påstående om at vi har penger nok, vi liksom...

nå husker jeg ikke det helt sentatet, mener de sier at det er drit i sånn handlingsregler, og jeg tror ikke de er så giret på det. Vi har noen penger vi gir, så vi kan gjøre alt. Det er en kjempeparadox at ingen prøver å fylle den nissen med å rydde opp. Er det virkelig det Oslo Hør vil? Det er jeg veldig overrasket over. Jeg

- Jeg ville heller stemt på Eivind Trædal hvis jeg mente det var altfor lite børg av med mat i barnehagen. - Større problem, nå har vi den på individnivå, politikkforrakten, tillitsbruddet med alt av det køddet som har vært de siste årene med grafsteng til seg av ekstra penger, til nå hvor Arbeiderpartiet og Høyre, var det også en sak jeg så at de samarbeider i rekordmange kommuner nå, om det meste, at det er veldig liten distanse mellom partiene.

Og vi ser ingen reell endring av maktskifter. Oslo burde jo være helt sånn tydelig at hvis vi går fra Ederaimon byråd til Oslo Høyre, så burde vi kunne se store forandringer, og at Oslos borgere har sagt at vi vil ha forandringer, vi er ikke fornøyd med sånn som det har vært. Nå gir vi Oslo Høyre sjansen med støttespillere, og da forventer vi en kursendring, men bare får mer av det samme som du sier, som det er jo dette her.

Disse tingene to kombinert, tror jeg er med på å, man mister jo fullstendig trua på den norske partipolitikken og på lengre stikk demokratiet da.

Ja, det virker så håpløst på en måte. Det er så mange i Oslo og Øre som ytter så mye positivt de siste årene. Og så får vi det her. Det er ikke bare noe jeg finner på. Det er alltid min kjeppest å si at man burde bruke mindre penger. Men min nerve, de hadde en kjempe...

grunnig gjennomgang av denne erklæringen. De sa at det her er bare mer penger til alt. Hvor ble det av alle denne høyrepolitikken? De har jo en link til høyre, og så med Minerva Sivita. Så det at de kommer med såpass krass kritikk også, er i hvert fall interessant.

Det er jo interessant da. Jeg har på feeling at vi ser starten av et mektig stort høyre som kommer til å gå på den nøyaktige sammensmeldingen som Arbeiderpartiet har gjort. Tror du ikke det? Med tanke på Erna Besittene og Ernas posisjon,

er det ene, og at det konservative høyre bare blir mer og mer viska ut, er det andre. At vi kommer til å se et parti som ikke ligner seg selv, som bare har blitt sånn fullstendig modernisert, og følger med i tida, og skal ha offensiv klimapolitikk, og bare etteraper sentrum og sentrum og venstre, men ikke står for den politikken de en gang hadde, kommer til å skje nøyaktig det samme høyre som det kommer til å skje med hver parti.

Ja, altså, absolutt. Jeg skjønte jo aldri helt hvorfor det var så mange velgere som rømte fra Arbeiderpartiet til Høyre heller. Så ja, jeg har en sterk magefølelse for at det er en pendel som virkelig kan svinge tilbake da.

Og hadde ikke Senterpartiet drittet seg så jævlig ut i mye av det samarbeidet, så tror jeg Senterpartiet hadde stått på en sånn knallhard Senterpartipolitikk, som jeg innrømmer at de har mer og mer sansen for, selv om ulveutrytelse er liksom, det vil jeg gjerne ha meg. Det er jeg ikke med på. Men det slår meg at det partiet der, men man har så dårlige

Man har så dårlige år med Garstøre-regeringen og Senterpartiet-regeringen at Senterpartiet er ikke der oppe, men de kunne. Hadde ikke de vært i regjering nå, så tror jeg det hadde vært et kjempeparti. For jeg tror det er sinnssykt mange ting som er deres kjerneverdi som resonerer blant det norske folk nå. Ja, det tror jeg.

Nei, men er vi ferdig med en luke der? Det var en bra trippel... Her var det mye politisk ranting, dette likte jeg altså. Får vi sneket litt inn det ene og det andre her. Ja, man prøver ikke å bli alt for generell her, men nå tenker jeg kanskje... Nå trenger vi noen sånne kunstnere som driter ut når 500 000 skattegråner er ut på et lærert her snart. Det kjenner vi trenger litt av, egentlig. Ja.

Vi får se hva som kommer nede på lista her. Vi skal til luke nummer 17 i sløsekalenderen. Her står det da, oi, dette er et veldig spennende punkt. Dette her er noe som jeg bekymrer meg veldig for, som mange tenker er en veldig fin ting, men vi får nå se da. Digitale sentralbankpenger. Ja, digitale sentralbankpenger. Hva er det? Skal vi begynne med det? Hva er det for noe?

- Jo, altså problemet kommer av på hvilken... Nå går vi mer og mer mot at vi bare har en betalingsløsning, at vi bruker Visa-kort/mastercard. Tidligere var det mer vi hadde kontanter og Visa-kort. - Og sjekk. - Og sjekk. Hvis det skjer noe med en valuta, så kan vi bruke alternativ.

Og så er det noen som er litt bekymret for at nå er det en slags svakhet. Tenk på bredskap. Alle er avhengig av at en eller annen server her i Oslo er opp og går, og hvis den feiler, noen drar ut en ledning, så kan hele landet bli lammet. Det er på en måte den ene innfallsvinkelen, for at flere sentralbanker rundt i verden har lyst til å lage sin egen server,

slags kryptovaluta som kan leve utenfor det vanlige betalingssystemet. Det er det ene greiene, beredskap. Det andre greiene er kanskje at, jo det har de sagt også, de ønsker en konkurrent til bitcoin. Kanskje litt redde for at bitcoin og kryptovaluta blir for populært. Og ønsker de kanskje å komme litt det forkjøpet.

Og så har du den tredje vinklingen som jeg skrev om, for nå har Norges Bank hatt et omfattende prosjekt rundt det her. De har brukt minst 50 millioner på å prøve å forske på hvordan vi i Norge kan begynne å innføre digitale sentralbankpenger.

Men en liten ting som kritikerne har vært litt bekymret for, er at det her er jo ganske smarte penger som staten kan programmere inn på mange forskjellige måter. Blant annet så kan det kanskje, hvis de vil, kode det til at de pengene ikke gjelder på visse varegrupper. Kanskje du kan få deg til å slutte å kjøpe kjøtt ved å si at de her pengene gjelder ikke for kjøtt.

Det er ikke så lett å programmere kontantene våre eller vise kortet på den måten. Kanskje de kan gi deg en kvote, at du bare har så mye penger. Kanskje du kan programmere at pengene forsvinner i løpet av så lang tid. Kanskje man kan programmere at det er en negativ rente i pengene. Eller kanskje du ikke får lov til å bruke pengene på

til å støtte noen visse medier. Altså verden her er åpen for å leke seg med de pengene. Delvis skal man gjøre det allerede nå, men da må jo staten ringe til Visa og be de skjøtte ned kortet ditt. Det er en omvare da. Men dette er et enormt maktmiddel, og jeg postet om det,

- Jeg ble litt overrasket, til og med mine kyniske følgere, men de mente at nå var jeg veldig konspiratorisk. - Ja, nettopp. - At nå gikk jeg litt for langt der. Men hadde vi til og med en direktør i Norges Bank som kommenterte det, og han sa at det her er jo drømmescenario for en diktator. - Yes, exakt. Det folk ikke catcher er nettopp dette

Vi er priset av de som styrer nå, og vi stoler på det, har veldig mye tillit til det.

og det er et system som fungerer, men vi legger det opp til et system hvor systemet havner i feil hender, eller at ting skulle bli veldig ekstremt, at politikerne under covid tar feil beslutninger og blir veldig ekstreme, så er systemet rigget og klart til å ta de mest ville ekstreme beslutningene, som ikke er reversible. Jeg mener ikke å si at politikerne her og nå står klare til å ta oss med en gang,

Men som du sier, noen ganger sniker det seg inn halvtyraniske greier, som man kanskje kan si skjedde under covid. En annen ting er at parallelt med dette, så har jo også staten et annet prosjekt gående, hvor de mener at skatteetaten og NAV skal få direkte innsyn på transaksjoner på kontoen din.

Her har til og med mine følgere som mener at jeg var litt konspiratorisk, som mente at staten kom til misbruk der, samtidig som staten helt konkret sier at vi ønsker direkte innsyn i transaksjonen på kontoen din. Jeg tenker det er mye å passe seg for her. Det ene er jo selv pengebruken, de 50 millionene, men det her er ikke noe vi vil ha uansett.

og hvis staten virkelig er bekymret for beredskapen der, så er det en grunn til at vi bruker mindre kontanter også. Staten hater jo kontanten også, for det gjør det lettere med å drive svart arbeid og hvitvasking, så det har jo vært et statlig prosjekt å prøve å skvise ut det, så det er litt rart å komme med det her nå og mene at det gir dårlig beredskap da.

Det er nettopp den der, når staten finner for godt til å detaljstyre hva vi, det var en lille som sa et godt poeng også, at staten gjør da, med disse digitale sentralbankpengene, så blir penger til kuponger, mer eller mindre. Det blir ikke penger du nødvendigvis kan bruke fritt til det du vil. Det kan bli kuponger at du får kjøpe så og så mye av en vare.

fordi staten av eksistente årsaker mener at du skal spise mindre av det eller kjøpe mindre av det fordi det grønne skiftet eller på grunn av ditt og datt. Da står det der bare sånn, det er jo penger jeg har tjent, det er mine penger.

Vi har sett det allerede. Vi har sett det under covid i Kanada med disse truck driverne og alle disse støttepengene som bare blir fryst, og kantonet som blir fryst, blir tvunget til å avslutte en demokratisk demonstrasjon. Det her er samfunnet under press, så ser vi disse tingene her. De som ikke føyer seg etter

etter myndigheten og majoriteten. De kan komme under, og det er her disse digitale sentralbankpengene kikker inn at vi vet ikke hvem som styrer her om 5, 10, 20, 30 år. Vi legger opp til system som kan misbrukes så inn i helvete mot folkets vilje. Og så fikk jeg en interessant tilbakemelding etter

etter jeg postet det her, og da fikk jeg en sånn link som forklarte litt om, det hadde vært veldig mye innspill i en sånn prosjektgruppe rundt det her. Og på en måte, det hadde vært en prosjektgruppe hvor Reitan, altså Rema, Rema Coop og Norgesgruppen, det er jo de som styrer, det er jo der pengene flyter, liksom dagligvaranderen. De hadde visst nok vært veldig

kritiske til det. De har på en måte krevd at hvis dette skal innføres, da må det være mulig å betale anonymt på samme måte som kontanter. Det er på en måte lovende. Det var en som kritiserte meg, som sa at "Se her, hvis dette blir innført i Norge, da blir det anonymt og ikke noen problemer og ikke noe misbruk så klart."

Men så så jeg jo lenger ned at det hadde vært flere innspill, blant annet fra Skatteetaten, som mente at hvis dette skulle innføres i Norge, da måtte jo det være 100% sporbart. Hvem er det Norges Bank vil høre mest på i en sånn høringsrunde? Tror du det er Kiwi, eller er det Skatteetaten? Jeg mistenker at det er Skatteetaten, at det er heller de som får av viljen sin, og at...

Hvis dette innføres noe, da blir det et kjempestert maktmiddel for kanskje ikke de politikerne vi har nå, men kanskje noen kjipere politikere vi får en gang i fremtiden. Jeg tenker vi får sånne helt ekstremt religiøs-konservative som forbyr alkohol, og kan bare gjennom disse pengene her blokkere all form for...

lovlig narkotika på resept eller på alkohol, altså begrensninger som du får kjøpe en flaske sprit i måneden. Tenk på den bevegelsen vi har i Norge med legalisering av harsj. Hele harsjmarkedet holdes oppe av kontanter. Hvis vi ikke hadde hatt de kontantene nå, så hadde jo

og det hele med alternative rus-greiene forsvinner. De burde kanskje stille opp her og protestere, sende inn en høringsuttale.

- Hvis det integreres NAV, Skatteetaten og IS også, så kan du gå inn i kontoskriftene og se, hvis du havner i uføre, trenger NAV støtte av en eller annen årsak, så er det sånn, vi ser at du drikker fryktelig mye alkohol, eller du spiser jævlig mye rødt kjøtt. Vi ser at du får ikke noe støtte av oss, med mindre du endrer vanene dine.

De får direkte innsyn i ditt private liv. Hvis du liker massasjetjenester, eller hva faen, sånn type noe som er litt utenfor normen, så er du ekskludert fra alle offentlige ordninger.

Og det kan i verste fall ikke være sånn barnevernet blir koblet av hvis de ser alkoholforbruket ditt. Det er så mye farfetched tilfeller som man ikke kan tenke seg hvor dette kan misbrukes. Ja, og byråkrater vil jo elske å leke seg med sånn big data. De har jo også kjempet for at de skal kunne se kvitteringene dine når det handler om kiwi for eksempel, at

at det ikke bare rapporteres gjennom en transaksjon, du kan se om du har brukt 500 kroner på Kiwi, men også at selve innholdet i kriterien skal være innebygd i transaksjonen på en måte. Det forstår jeg som om datatilsynet hadde vært veldig kritisk til og kanskje klart å sette stoppet for. Men det er en sånn hele tiden maktkant der, hvor staten alltid vil ha mer tilganger, mer makt, og

Tenk akkurat til digitale sentralbankpenger, det må være sterkeste virkemiddelet der. - Vi får rundt av luke 17 der. Vi skal videre i sløsekalenderen. Nå skal vi til Nord-Norge, til tomme busser i Nordland. - Ja, tomme busser. Nå må vi ut på landet og finne litt sånn

- Kuriosen som åsake, fordi der var det, husk bare lovfoten, så var det en

Jeg tror det var en fyr som ble litt irritert av å stadig stå i en busslomme og se bussene kjøre forbi. Han ble forbannet for det, og begynte å grave litt og be om innsyn. Hvorfor kunne ikke, jeg står der og rekker opp hånda, hvorfor kjører bussen bare forbi? Da viser det seg at busstransport settes ofte opp via anbudsrunder, hvor politikere eller byråkrater setter opp en kravspekk for hva de vil ha.

Og så byr folk på det. Og da viser det seg at i den kravsbekken så hadde de ikke spesifisert at bussen skulle ta med seg passasjerer begge veier. Altså på en måte, det tilsvarer at ruter da, det tilsvarer på en måte at ruter som skulle frakte folk mellom Oslo og Bærum,

kjører buss med passasjerer fra Oslo til Bærum, og så kjører en tom buss tilbake for å hente nye passasjerer, samtidig som kanskje et annet selskap kjører passasjerer fra Bærum til Oslo, kjører en tom buss tilbake. Og det her er jo litt vanskelig å nøste opp i, for det er jo avtaler som er inngått. Men da hadde noen smarte journalister prøvd å finne ut hvor mye kjøring er det her snakk om, og da fant de ut at

bare i Lofoten og Vesterålen, så ble det kjørt 715 000 kilometer med tomme busser i løpet av ett år. Og det er da 18 ganger rundt jorda. Og det...

- Argumentet er at nå er det for sent, og det er dyrere. Hvorfor kan ikke du nå begynne å plukke opp passasjerene? Det er dyrere å plukke opp passasjerer, fordi da må bussen bremse, og du taper et minutt, og det går litt mer drivstoff når du skal bremse og akselerere igjen. Så da er det billig. - Nå spytter jeg ut av deg, det er ikke bra. - Ja, nå er du gira. - Bli for gira.

- Miljøtankegangen og alt det der, at man ikke kan løse det problemet, det er så absurd. - Ja, det er det. - Men dette er en planøkonomisk problem, for det er veldig komplisert å sette opp en kravspekk som folk skal by på. Jeg husker jeg hadde et morsomt eksempel fra da jeg studerte. En økonomiprofessor som snakket om sovjetiske vinduesfabrikken.

Der var kravsbekken fra det overordnede myndigheten at de fikk betalt x antall rubel per vindu. Dette var ikke etterspørselsstyrt i det hele tatt. Det var ikke sånn at man måtte selge ved vinduene sine i et marked. Det de gjorde da var å lage så tynne vinduer som mulig for å bruke minst mulig råmateriale. Man fikk betalt like mye uansett.

Det endte opp med at de vinduene knuste hele tiden bare du kom borti det. Så gikk sovjetterne noen år med knuste vinduer og mye jobb knyttet til det. Til slutt klarte byråkratiet, etter mange møter, klarte noen kommitter å finne en løsning på det. Nå skulle de i stedet betale vinduesfabrikken x antall rubel per kilo vindue.

Da endte vi opp da at vinduene ble så tjukke, og nærmest sånne panser av vinduer som veide 500 kilo, måtte ha en sånn arbeidslag for å bære inn. Og da brukte vi overdrevent mye råmaterialer. Som er sånn

Poenget er at når det å produsere en vare eller tjeneste er helt løsrevet fra markedet, fra hva folk er villige til å betale, da blir det så mye rare konsekvenser, sånn som at sovjetene lagde alt for store vinduer, og det at busselskapet oppe i Nordland kjører buss uten passasjerer.

Du blir helt løserevet fra det poenget med at bussen er der for å plukke opp han døden som skal fra A til B, men de kan ikke ta seg råd til det, for da bruker de 5% mer drivstoff. Kan du si opp avtaler også, så virkelig får rydde opp i det der? Men det er litt sånn, hvem gidder? For alle er fornøyde på at avtalen er inngått. Ja, så er det kanskje inngått for noen år frem i tid, så

Alt annet enn å gjøre det som planlagt vil jo være et tap for busselskapet, så plutselig er det de saksøker fylkeskommunen. Hva er løsningen da? Jeg har ikke akkurat svar på det, men det ene er å gjøre en veldig grunnig innsats med at alt blir bra i planøkonomien her, eller bare alt. Er det ikke bare å si opp en avtalen, og så bare utvide avtalen med den ene du har? Ja.

Ja, men si opp en avtale. Det er en gjeng som har belaga seg på å ha inntekter i fem år. Det er som å kjøpe ut en manager fra klubben. Ja, det er jo mange som gjør det. Jeg vet ikke akkurat lønnsomheten i det heller. Veldig sparkig en i kommunestyret. Ja.

- Det er min løsning. - Nordlendingen får finne løsningen på det, det blir vel kanskje at de kjører bil selv. - Ja, ikke sant. Luke 18 der, tomme busser i Nordland. Vi beveger oss videre til Luke 19, vi skal til Larvik. Her står det, her er en glasak: "Gründer fikk støtte til evighetsmaskin."

- En evighetsmaskin, ja. - Ja, finnes det? Har vi tatt patent på det i Norge? Finnes det en evighetsmaskin? - Man kan ta patent på det, men så er det sånn at patentsystemet innebærer ikke nødvendigvis at ting fungerer. Det er et annet dilemma, og det her har folk prøvd å få løsning på i mange hundre år. Det blir ofte litt satt i sammenheng med alkemi. Det også var en vitenskap om at man skulle klare å lage gull.

Mange trollmenn hadde en drøm om det, røre sammen et eller annet til gryte og lage gull. Evighetsmaskinen. Til slutt fant man ut at gull er et grunnstoff, og det kan ikke røres sammen av andre ingredienser. Fysikkens versjon av alkemi har vært det å lage en evighetsmaskin. Ofte sånne

kjempekompliserte greier med masse dildaler og kuler som du går rundt og rundt. Poenget er at man skal kunne lage energi ut av ingenting. Lukka system som du kan hente energi ut av, som på en måte ikke er belaget seg på sol eller vind eller vannkraft. Det er jo

Det er blitt debunked, det går ikke an. Det bryter mot fysikkens lover. Men i Larvik nå er det en fyr, han mener at han har funnet ut en løsning. Det første tingene jeg tenker på er at hvis du klarer å hente energi ut av ingenting, litt rart at du trenger statsstøtte da. Det burde jo være jævlig lønnsomt til seg selv. Men han har altså fått statsstøtte fra...

Nå har jeg ikke det i notatene mine. Jeg tror det er to instanser, at det er Innovasjon Norge og SD til, det burde jeg ha notert meg. Man har i hvert fall fått 1,4 millioner kroner i statsstøtte til et prosjekt for å utvikle der. Det er en kjempekomplisert greie med masse tannhjul som ligger under vann. Skal slippe en ball ned i vann, skal den flyte opp, og så, ja, jeg klarer ikke helt å forklare det. Men nå har du hatt...

- Jeg leste om dette, en professor ved Høgskolen på Vestlandet sa at alle kunne se med ett øye at dette bare var tullball. Det er et ganske sterk beskjed å få. Så prøvde jeg å skjønne hvordan var prosessen med at dette utløste statsstøtte.

Det viste seg at det var en komitee med tre personer som skulle behandle denne søknaden. To av tre i komiteen sa at dette var bare tull. Skulle tro at historien var over nå. Siste mann i komiteen mente at teknologien fungerte ikke, men mente at ildsjeler på generelt grunnlag fortjente støtte.

- Og da ble det slik. Er ikke det morsomt å tenke at staten vår fungerer på den måten? - For da kunne vi hevet ganske mye støtte. Vi er jo ilsele i våre egne prosjekter vi også. - Absolutt. - Altså hvor blir av kronene her? - Nei, her må vi melde oss på, altså hos Innovation Norge. Prøve å treffe riktig komiteen her.

Jeg har ikke noen lyttere, men det er jo faen, jeg er jo en ildsjel i dette her. Jeg prøver å gjøre Norge et bedre sted. Det er jo hundre stykker som hører på oss. Vi har sagt det i 2019. Faen.

Jeg vet ikke, det er ikke så mye mer man trenger å si egentlig. Nei, det står godt for seg selv. Ja, det gjør det. Bare en siste innslag der. Vi må ikke helt glemme at alle penger som gis må tas ut av noen andres lomme, ikke sant? Man tar de pengene ut av en innskjedslomme. Så man skaper ingenting, du bare omfordeler. Det er noe...

- En sykepleier med 1,4 mil, er det ikke det? Men det er kanskje to? - Ja, du kan vel lønne en sykepleier med det, så det koster litt mer enn bare sykepleieren får en lønn også. - Det er sikkert på generelt grunnlag, så kan vi si at han forteller etterhvert det. - Når man har skattet av 1,4 millioner i statsstøtte, så man får statsstøtte og så må man skatte det tilbake igjen, er det inntekt?

- Det blir antakelig penger som går til en bedrift, og så noe av de pengene tas ut i lønn, og da skattes det som inntektsskatt på vanlig måte. Andre, det er kostnader i en sånn bedrift også. Om det blir et overskudd, så må det skattes, men det får vi vente og se. - Det blir spennende. Det skal vi følge med Argus øyne, er det ikke det heter? - Ja, og det tenker jeg også er et ...

- Sånn virkemiddel som jeg prøver å bli flinkere på. Når det er sånn morsom historie, skriv det i kalenderen, følg det opp om tre år. - Yes. - Da har du en gift that keeps on giving.

Det er et tips til alle journalister, en enklere måte å finne masse gode saker på, bare følge opp gamle saker. - Og så stiller du politikerne, komiteen til VEGS, bare skal du ikke gi mer penger? Skal du ikke følge opp en god ide? Stul i på psykologien her. - Ja, skal du svikte ildsjelene nå? - Å fy faen, ja. - Det er forferdelig. - Det er sikkert mye verre å kjenne det på kroppen, bare åja, du ble han som svikta ildsjelene. Det var den politiske karrieren du fikk.

- Bra, det var jo look nummer 19. Da tror jeg vi skal bare fylle på litt flaske og kopper her. - Ja, god ide. - Jeg brukte jo på de her thumbnailsene til julekalenderen, så brukte jeg jo AHAI til å lage rammen. Photoshop har jo fått noe som heter generativt fyll nå. Du kan bare skrive inn hva du har lyst til. Du markerer området i

i Photoshop dokumentet ditt. Så da tok jeg og markerte rammene, så skrev jeg koselig julepynt. Ja, så skjønner jeg det. Så jobber den i 20 sekunder cirka, så kommer den opp med tre forslag til julepynt. Så det er jo ganske sprøtt, så Photoshop er kommet dit at du vil sitte ned litt sånn, du kan ta en liten rute og bare legge inn en ugle der, eller legge inn liksom alt sinnssykt.

Som bare fantasien setter en stopp for. Ja, det er litt morsomt å leke seg med sånne ting. Så da vet dere, alle dere som ser denne her nydelige ramma til julekalenderen her, det er fra AI. Ja. Er det det? Maskinlæring eller er det kunstlitegens? Kjør debatt.

- Ok, skal vi sette i gang? Nå er vi da på 20. desember. - Ja, det var vi. I sløseriombudsmanns julekalender 2023. Nå skal vi gå all in og satse på biogass. - Biogass, det er jo mange aspekter med det grunnerskiftet her. Biogass har vært en greie. Hva er biogass? For å si det på en litt folkelig måte, det er jo

Blant annet fis. Hvis du har sett sånne YouTube-videoer, så har man kanskje fått med seg at det er brennbart, og at det er energi i det. Det med også kunstnere som jeg har sett har brukt biogass som kunstprosjekt. Ja, riktig. Der har du gått sklipp på noe. Gått av hus på byen? Ja.

Det kan settes i sammenheng med gårder over hele landet som har lager av grisemøkk, og det kan man bruke til noe. Oppe i nord har man fiskeavfall, kanskje matavfall fra

Hvis du da rører all denne moroen her sammen i en stor gryte, så kan du da i teorien få biogass ut av det. Når det godgjør seg og råtner, så kan man da samle opp biogass. Det er jo en flott grunntanke, at av avfall får man nytt drivstoff, tar vare på ressursene og sånne ting. På en måte en idealistisk fin tanke.

Men det her har kanskje ikke fungert så veldig bra, og det har vært en bølge av nyheter om det de siste. Det var en planøkonomisk greie. Etter 2009 bestemte Stortinget at nå skal vi satse stort på biogass. Jeg hørte Vestre var innom deg her om dagen, eller for noen uker siden. Jeg likte det han sa. Han sa at det er utrolig

Næringslivet vårt skal være markedsbasert. Han brukte det ordet så mange ganger. Vi skal støtte opp under det. Vi skal ikke velge hvilken bransje som skal satses på. Vi skal ikke velge enkelselskaper. Det høres jo veldig fint ut, men politikerne gjør jo veldig ofte det. De har bestemt at biogass skal vi satse på. Og så lager man masse sånne anlegg.

setter opp en stor gryte, hiver opp i noe fiskeslam og noe kloak og greier, kobler på noe system for å prøve å få gass ut av det, og så funker det jo dessverre ikke. Så nå er det flere anlegg nå i år som har blitt enten helt nedlagt, så er det gått konkurs, eller blitt satt på vent.

Det var et anlegg i båtsfjord i Finnmark, det var konkurs nå. Et av problemene er at når du kiver masse kumøkk oppi en gryte, prøver å få det til å rotne og dunste av gass, så er du så fullt av sånne fiber som ikke rotner så veldig fort. Det er professorene litt fortvilet over, så i stedet for at det skal

da dannes gass i løpet av en uke, så må det kanskje ligge der og koke og gode seg i tre måneder. Da blir det ikke økonomi i det her. Naboene blir forbanna, for det stinker noe jævlig. Nå er det litt min barnslig humor igjen. Masse skattepenger gått inn i det, og ingenting kommer ut. Min barnslig humor, nå drar jeg det lange linjen, da.

Og så for 100 år siden, tilbake til Rukan som vi snakket om i sted med han lottomillionæren. Hele Rukan, byen Rukan, ble bygd opp av Sam Eide og noen kompiser som oppdaget, eller de fant opp egentlig kunstgjørsel. Og for å da få det ut til verden, de bygde en by og ordnet med vannkraft, sprengte Høyre fjellet, lagde noen demninger,

og bygget opp den vannkraften som vi nyter godt av i dag. Det gjorde de ekstremt handlekraftig for 100 år siden. Nå sitter våre kloke stoder og stirrer på en gryte med møkk som ikke vil rotne fort nok. Det er litt fascinerende med det, verden går ikke alltid framover.

Og så er problemet at når noe ikke er lønnsomt og man har bestemt seg for at det her skal vi satse på, så er det veldig vanskelig å snu. Da betyr det bare at da må vi kaste enda mer penger inn. Selv nå i år etter en bølge av nedleggelser, så er det ingen tegn til at vi skal kutte ut det her. Da sier man kanskje heller at vi må stole på teknologien og at det tar tid å bygge teknologi.

Det er jo sant det, det kan hende det kommer enda mer fancy teknologi for å få den kumukka til å rotte fortere og noe noe. Men det kan man jo på en måte si om alt. Jeg husker noen hadde et eksempel med at i teorien så kan du si at

at nå skal drivstoffet til jetfly være kongeørn-egg. Man kan si det, bestemme det politisk, og starte et massivt program for å oppdrette kongeørn-egg og klare å få energi ut av det. Teknologien kan bli bedre på sikt, men det betyr ikke at det er liv laget, og at det er vits å gjøre det.

- Lykke til, men jeg føler det er et fascinerende steg tilbake at vi nå sitter og prøver å røre i en gryte med kumøk. Det går også energi til å frakte avfallet i Norge rundt det. - Det er et godt eksempel på at gode ideer dukker sjeldent opp når man ikke har kniven på struppen. Når ting går veldig bra, at man er litt oljedopa eller ned

Det er jo helt utrolig å bare se hvordan mennesker omstiller seg, hvordan vi kommer på de viktigste oppdagelsene og nye tingene når vi har virkelig knivet på strupen, og vi må reorganisere oss selv eller overleve og den type ting, så finner vi løsninger på ting som er helt sinnssyke, men når vi ikke har det stresset, og det vi ikke må, og det ikke er nødvendig, så kommer vi opp med andre type ting

briljante ideer som ikke har den stressfaktoren i bunn som gjør at det er helt høyst nødvendig, at det er et reelt behov der. Ideen springer ut av noe som faktisk dette må vi få til, ellers er det

eliminerer vi oss selv eller dør eller blir fattig, så er det en alvorlig konsekvens av å ikke løse problemet. Men her løser vi problemer som er så sinnssykt vage makro og politisk styrte. Ja.

Ja, og det er typisk politikerting å si at nå må vi innføre tiltak fordi at markedet om x antall år kommer til å ønske seg det og det. Men ja, hvis det er et reelt markedsbehov, så vil jo også markedet, det er jo ikke sånn at markedet bare tenker to uker frem i tid. Hvis det er et reelt markedsbehov, så vil jo også markedet tenke noen år frem i tid. Det ser vi på alle dere teknologi

bedriftene nå som er store i USA, som Google, Facebook, Tesla, de gikk jo kjempe mange år med underskudd de også, så det er ikke sånn at det private markedet ikke tåler å bygge opp et stort prosjekt.

- Netopp. - Ja, men det var bra. Så litt mer biogass til den store gullmedaljen. Mer fys og gode ideer. Og så skattepengene som forsvinner inn i det. Det er vel strengt tatt at hvis vi skulle bygge opp dette statsbudsjettet på nytt igjen, er vel en ting som også man kunne ha

slice av fra det store det hele. Hvis man skal være veldig obsesst med klimamålene, så er det kanskje ikke noe som spiller direkte positivt ut på noe som helst barometer. - Nei, for tross alt er jo dette et tiltak som lager mer drivstoff.

Skulle du tro at et mer effektivt klimatiltak var å skattelegge bruk av drivstoff, hvis det var hovedmålet? Prøve å bremse i stedet for å

tilbe et enda billigere alternativ. - Jeg synes drivstoff er så billig nå, 24-25 kroner liter på bensin. Det er alt for billig. Vi må ha på 30-40-tallet. Pappas favorittvits er at det var han fyren som dreit i hvor mye bensin kostet, for han fylte bare for 200 kroner uansett. - Ja, det kan jo være...

- Man kan begynne å oppgi pris hver halv liter. Eller samme tanke. - Apropos det med å fylle bensin for 200 kroner hver gang. Det var et jævlig bra mattips fra en matinfluens eller kokk om å lage spaghetti og kjøtt der. Jeg lager en sunnere versjon. Det er å kutte halvparten av kjøttet og bare fylle på med gulrott.

Så det er jo en veldig smart måte å bare spare penger på, og gjøre det litt sundere. Ja, ja. Så kan du kutte ut kjøttet helt, så sparer du jævlig mye penger da. Ja. Dritbillig. Det er grønnsaker jeg spiller av. Men det var en liten mål apropos der. Vi går til luke nummer 21 i sløsekalenderen. Vi nærmer oss julaften med Stormskritt, men vi har masse snacks før vi kommer dit. Vi skal nå til...

vi skal til Trondheim, og til forskning. Var det der de drev å forske på det fotballgreiene? Ikke enda, nei. Men det er jo fotballspillerne. Jo, riktig, det har vi snakket om. De har damfotballet bedre enn... Ja, de fant ut at damfotball var antagelig like bra. Nå skal vi snakke om forskning på V-fyring, og nå har det også vært mye skriveri om NTNU som vurderer å legge ned fysikklinja og hele pakka, så nå skal hard science bare bort.

fra selveste hard science-skolen i Norge. Det er nye tider. Ja, ja, ja. Og det prosjektet her, jeg forstod også at det var ved Sintef, som er på en måte tilknyttet NTNU, men en egen greie da. Men det her er...

- Vi har snakket tidligere om vår venn Nazim Taleb, han hadde et uttrykk som var "teaching birds how to fly". - "Lecturing birds how to fly". - Det er riktig. Det betyr at det er mye kunnskap som er oppbygd mellommenneskelig og gjennom yrker som har holdt på i mange år.

Og at akademikere da ser hva folk flest gjør, så later det som at de har finnet opp hjulet. Akkurat som at du skulle hatt en ful her i studiet, så skulle du belært fulen om hvordan han skulle flakse med vingene sine. Og det her føler jeg er et eksempel på det, at Sintef har nå hatt et prosjekt hvor de har forsket på V-fyring.

Da har de blant annet finnet ut at hvis du fyrer med V, bruker du mindre strøm. Ja, hvis du det, må du klare det. Men er det da så dypere, at det ligger mellom linjene, at det er mer effektivt, altså du får mer ut av

kost-nytt-aspektet? - Jeg tror ikke det nødvendigvis er mer ut, mer kilowatt per krone. Hvis du fyrer med V, da blir strømregningen lavere. - Nice. - Nummer to er at hvis mange i samfunnet fyrer med strøm, blir det mindre belastning på strømnettet på kalde dager.

Sånn er det liksom. Hvis det er veldig kaldt og ikke noe vind, så går det jævlig mye strøm gjennom ledningene, og det er jo det vi betaler nettleie for. Ok, men på en måte, det prosjektet er jo sant. Det er jo common sense. Men problemet er at det er så jævlig common sense at hvorfor har vi brukt 15 millioner på det?

15 millioner skattekroner har blitt brukt på det. På en måte vil jeg ikke skylle på han, og det er en som har fått en doktorgrad gjennom disse funnene her. Jeg vil på en måte ikke skylle på han, men det er bare så fascinerende at det sitter en gjeng inne i byen på et kontor, og forteller at folk på byen kan ha nytte av å fyre med VE.

som om de ikke har gjort det absolutt hele tiden, og vet at det gjør noe med strømregningen. - Fra toppen av hodet, var det en oljefyring, eller hva var det man gikk bort fra for et par år tilbake? Jeg kan ikke helt det forskjellige, men var det oljefyring? - Ja, jeg vet ikke akkurat, men det var på en måte et krav. Det er veldig mange som har hatt en oljetank gravd ned i hagen.

Jeg forstod som at det var et krav om at det måtte fjernes. Jeg mener jo vi hadde det i huset både da jeg var liten, men en slags paraffinovn inne i huset som trakk paraffin fra en tank i hagen. Jeg forstår det som at det er i hvert fall ikke lov å bygge en nye, men jeg lurer på om det er forbudt å ha det også. Men det er ikke bare det, og det kommer jeg egentlig til. VE-fyring også er jo litt sånn

grunnen til at det har blitt mindre av det, og grunnen til at det strømnettet blir mer og mer overbelastet på kalde dager, det er jo at politikerne har prøvd å skyve ut V4-ing. Spesielt i byene har det vært mye snakk om at det blir litt sot av V4-ingen, så det blir et miljøaspekt knyttet til det. Men EU har til og med på generell basis med en vedtatt at man skal trappe ned, det er EU-parlamentet, vedtatt at man skal trappe ned V4-ing nå.

Så det her, hvis det er et problem for strømnettet at det er for lite vefyring, så er det absolutt det politikerskapt, ikke sant? Og ikke minst, apropos det her med digitale sentralbankpenger som vi snakket om for noen dager siden. Nå også er det et sånt prosjekt som sniker seg inn med sånne

pipesensorer. - Å fy faen. - Fordi V-fyringen, nå bor jeg ute på bygda i Hedmark og her er det mye lokale helter som ikke bare tjener mye penger svart på å hogge ved å gjøre det klart, men V-en er litt vanskelig å skattelegge. Så det er energiformens kontanter.

Og her også er det en sånn, hvis man tilater seg å bli litt konspiratorisk, så er det blitt forsket frem en sånn pipesensor nå, hvor noen kommuner snakker om at det må alle ha, at feierne skal da klipe på en sånn sensor på pipa di, og da har jo de mulighet til å sjekke om det fyrer med ved eller ikke. Ja.

Det er så kina. Det er helt sinnssykt. Vi kjenner på at du sitter og ler av artikler hvor kineserne følger opp befolkningen sin med droner og helt sinnssykt. Vi har pipesensor i Norge, vi må bare sjekke at du ikke fyrer så mye med V. Du har litt kan du fyre, men bare litt. Ja, ja. Og så...

- Jeg sier ikke at det er noen som behind the scenes har planlagt det, men det åpner opp for, når det først er en pipesensor, kanskje er det av sikkerhetsgrunner, for det kan kanskje sende signal til brandvestene hvis det kommer veldig mye røyk forbi sensoren, men det kan også sende signal om at

vedhånden blir brukt. - Sykt. - Og så, ikke sant, da bankler de på døra der, "Volksgang, du har ikke betalt V4-ingsavgift." Ikke sant? Det er absolutt ikke farfest at det blir en V4-ingsavgift, eller at du må på en måte deklarere at du har betalt avgift for VN din og sånne ting. Og med tanke på hvor glad staten er å skattelegge all mulig annen energi, det kan jo komme hit også.

- Hvis du går inn på kontoskriften din, så ser du at du har brukt 10 000 spenn på V, men pipesensoren din sier at du ikke har gjort noe. Hvor har du brukt det? Har du brukt det i skjermen? Har du en pizzaovn ute i hagen der? Kan vi få se på det? - Ja, det er sant. - Her får du straffeavgift, for vi ser at du har brukt en kort transaksjon på å kjøpe V. Så du utløser avgift.

- Men altså, egentlig det prosjektet her var nesten som en hylles til veibruken, forteller at det å bruke vei er et bra alternativ til strøm, og det hjelper oss med å ikke trenge et ekstremt godt utbygd strømnett som koster mye penger. Men bare det at staten bruker 15 millioner på en helt banal sannhet som alle skjønner intuitivt, det synes jeg er litt morsomt.

Jeg har ikke 15 mil på bok, men hvis noen ... Nei, dette ble en feil inngang. Nå tenkte jeg at jeg skulle kjøre vitsen med ... Hvis jeg får to sønner en gang i fremtiden, så skal jeg kalle det for pinn og peis.

Klinger godt med etternavn å si. Det tok du litt for sent. Så må jeg be deg klippe bort at det brukte så lang tid på å ta det. Ja.

Nei, det er pinne og peis ved. Det er en duo. Det er en tegneseriestripe, det. Det blir en fin gjeng. Ja. Wolfgang, pinne og peis på tur. Det er nesten på Facebook-posten din selv. Ja, ja. Vi må dytte i deg litt alkohol her før jul, Ares, så at du kommer helt opp på høyden på vitsen. Ja, jeg trenger det. Ja. Ok, vi skal jo til et sted hvor de er glad i å drikke alt på seg. Skat.

Skatte Fredrikstad og Sarsborg. Er det bare en fordom, eller? I min beløm at der drikkes det sikkert i takt med de i Nordland og Troms og Finnmark. Jeg har ikke vært så mye der, men hvem er det som er... Jeg føler det er sånn rølpe-musikken at det kommer... Staceman, er det sånn Staceman-land, er det ikke det? Rølp og...

råning og miste møydommen tidlig og noe rød sprit på dunker og jeg vet da faen det er liksom litt avantgarde partikultur i Østfold, holdt på å si avantgarde her med tegn jeg er litt stolt av på denne bøgda låta

synger om å regge rundt på bøg, så fikk de elverum i oppramsing av steder der. Så veldig takknemlig for det. - Shoutout til, hvem er det som har den låta? - Haggles. - Er det det? - Jeg ser det, det er kastet ut der. - Jeg så for meg at det var Staceman, men nå røper jeg at jeg ikke har hørt så mye på det. - Samme det, men hvertfall det som skjer i Fredrikstad og Sarpsborg, det her er jo til fortvilelse for de rånerne.

som vi nettopp har snakket om, og det er at de har satt opp 24 nye bomstasjoner. - Intet mindre. - 24 stykker. - For å hylle oss den julekalenderen her, så 24 nye ... Du kan lage en julekalender ut av det. Besøk av alle bomstasjoner i Fjellhuset og Sarsborg-området. - Ja, og det er ikke så farlig, og så sier jeg det, for det er nesten det som har skjedd.

Fredrikstad og Sarpsør, to ganske store byer, og de henger nesten sammen, men samtidig en ganske skarp rivalisering. Det ligger vi. Det de har gjort der, de har vært sitt fotballag neste år, er begge i elitserien, men det er jo kommunene, fylkeskommunen og statens veivesen, de har et foretak sammen, og det foretaket har nå brukt skattepenger

på å hyre inn de her fotballspillerne for å reklamere for bomringen. Nei, helst ikke. Og de har stilt opp også? De har, det vet jeg, de har stilt opp, og her er liksom, nå har...

Nå stiller vi opp for hverandre for første gang. Vi legger rivaliseringen død. Denne ene tingen, det skal vi nå enes om. Vår kjærlighet på bomringen. Akkurat bedre. Du skjønner jo at du må en del penger for å få de karater stille opp for det. Å fy faen. Hvorfor i det hele tatt skal man bruke skattepenger på å reklamere for bomringen? Det er sånn, jeg klarer ikke helt å se for meg sånn

At noen tenker at, ja, du kanskje dropper å kjøre i bomringen i dag, og så dagen etter er det sånn, oi, bomringen den er gammel kul og godt omdømme. Tror jeg vurderer å kjøre noen tur innom likevel. Det er liksom ikke helt sånn det kundforholdet er. Og så

så var det et sånn morsomt sitat, og han som da er, men jeg skjønner ikke sant, du er sjef for den gruppa som ordner bomringen, du har lyst til å lage en gimmick ut av det, og når du har et budsjett, så er det veldig fristende å bruke det, og han mente at bomringen, det er en merkevare som folk må bli mer kjent med. Hahaha. Hahaha. Hahaha. Hahaha.

- Jeg tror du blir kjent med merkevare uansett. - Det er merkevarepris, men det er grunnig arbeid. Det er bare å sette alle kommersielle produkter på plass. - Den reklamebransjen er noe jævlig. De gir hverandre priser.

Det skal ikke se bort fra at han fyren sammen med PR-reklamebyrået kommer til å være på en eller annen awards-greie her i Oslo om et år. Kommer til å ta imot en pris og ha en lang takketal og hylle seg selv i sosiale medier for å oppnå det igjen da.

Det er jo imponerende som faglig sett å ha fått det her opp å stå, få med fotballspillere til å fronte det og kalle det merkevare og få dette til å fly. Det er jo sånn, skal vi si, faglig sett ikke så gærent jobba, eller? Ja, men det er ikke alle fag som er... Skal vi si etisk sett et annet type aspekt da. Ja, og

Akkurat på samme måte som her i Oslo og Bærum, så grunnen til at man setter opp bommeringene, det er at noen politikere har lovet at i distriktet skal det ikke bli mer biltrafikk.

Men man har jo en befolkningsvekst, kanskje området vokser med 1 % hvert år. Biltrafikken skal ikke vokse uansett om det kommer dobbelt så mange. Hvis man flytter en million nordmenn til Sarpsborg nå, skal det uansett ikke være mer biltrafikk. Måten du regulerer det på, det er jo bare å sjekke opp de bompengerprisene tilsvarende.

Så hvis neste år er det 5 % biler mer på veien, må du bare gønne på å sette opp bompengene. - Men er det klima igjen som ligger her som en bunnklang? - Det er nok antakelig det at i tråd med klimafilosofien har politikerne bestemt nullvekst, og da må alt annet tilpasse seg det.

Akkurat som vi i Sarpsborg har en offensiv formasjon på fotballbanen, har også vi en offensiv klimapolitikk. Derfor backer vi nå bompengeringen. Null toleranse på baklingsmål. Dette ordet offensiv, det er så bra kommunikasjonsbrå ord. Se for deg bare sånn, han ene 28-åring som bare sånn ...

Offensiv, det er et ord alle liker. Yes, det ser bra ut i alle sammenhenger. Det er sånn det er offensiv i det sosiale bedriftet. Det er aldri feil å være offensiv. Nei. Det er et bra ord. Ja, bra ord. Jeg liker veldig godt å følge med på sånne ord.

- Kanskje prøve å bruke det selv noen ganger, ikke sånn manipulerende, men for eksempel prøve å si at nå er skattefinansiert, for eksempel. Den skattefinansierte ordningen bla bla bla, da får du trykket det inn, dette er skattepenger.

og sånne ting. Et ord som har kommet nå i det siste, og jeg likte veldig godt faktisk episoden med han Vestre, jeg synes han snakket bra for seg, men et ord han brukte mange ganger, som har kommet i det siste ordet, risikoavlastning. Hva betyr det egentlig? Det er jo egentlig subsidier, støtte. Det er det samme, helt nøyaktig det samme som subsidier og støtte, men

bare at det er et ord som høres litt finere ut, for da høres det ut som at du lemper ikke fra deg penger. Det er bare risikoavlastning. Og så kan det være at det er en statsgaranti for eksempel, som ikke nødvendigvis betyr at du hiver ut penger fortløpende, men det er jo fortsatt at du betaler for en slags forsikringsordning, som du da må punge ut noe voldsomt mye for når ting smelter. Og det har du gjort mange ganger for denne her

denne statlige garantiordningen. Ikke se bort fra det skjer igjen, og de får stadig påfylt ut noen milliarder skattekroner.

Risikoavlastning, ja. Hvordan skal man risikoavlaste et fotballag? Det er et bra ord med tanke på forsikringsaspekter med risikoavlastning. Det er et positivt ladet ord i utgangspunktet. I fotballverdenen ville det kanskje vært tøye og skadeforebyggende. Det ville vært risikoavlastning for fotballspillere og sånt. Men det er der...

det er å komme bort fra dette subsidie-statlig støtte-aspektet. Det er en fin måte å snirke seg rundt i ordene. Du har brukt det mye, mediene bruker det, og kritikere bruker det. Det er noen ord som blir veldig belastet, sånn statstøtte. Det er ingen som vil ha den i prestasjonen sin. Det er en litt språklig kamp om ord. Ja.

- Skal ikke legge for mye vekt på det. På samme måte sånn velferdsprofiteur, det er sånn SV, Rødtare, det er sånne ord de har funnet på, som ikke nødvendigvis betyr så veldig mye, men det vekker noen følelser. - Terje Tveta er også veldig god på begreper i sin verden, så å komme opp med sånn type

Sånne sammensetninger. - Bare en digresjon til slutt, med risikoavlastning og fotball, kanskje beste eksempelet på det var Vålerenga her i Oslo, hvor kommunen, og det forstår jeg var

før Raimond sitt styre også, Fabian Stang var ordføret tror jeg, hvor kommunen ønsket å støtte Vålrenga-spartiet, men man ville ikke gi fra seg penger for det ser ikke bra ut. Da fikk de den kjempetomten bortover Helsfyr for én krone, fikk kjøpe den for én krone, som så klart har vært veldig mye mer enn det, som er en indirekte subsidie. Så bygde de stadion inntil etter.

Og i tillegg til at de fikk tomta gratis, så har Oslo kommune inngått noen leieavtaler om at de skal leie lokaler, kontorlokaler i det bygget til ganske grei sum over de neste 100 år, tror jeg. Som sikrer jo hele det prosjektet økonomisk i hua ræva. Samtidig som at du kan si at nei, vi går ikke bort noen subsidier til det. Så det er kanskje det beste eksempelet som jeg vet om på

såkalt risikoavlastning i fotball. Jeg synes vi skal risikoavlaste de stakkars fotballspillere nå. Jeg ser at de her landslagsspillerne har sine feit samarbeidsavtaler innført,

internasjonalt, så kommer de på landslaget, så må vi stille opp i helvetes Bama-reklame og sitte og jaffse i seg en god morgen-greie, eller hva faen de der Bama lager da. Og så ser en i kamera med den kleineste monologen. Det må de lide seg, og skjønner ikke at de bare sier nei, at de bare ikke finner bortsett. Nei, hva faen jeg setter meg her og

propper i meg en banan fra Bama i treningstøy akkurat som vi er stakkars fotballspillere på Fredrikstad og Sjarsborg skal stille opp i sånn bompenger da har jeg sagt fy faen, da får du spark med kukker og så glemmer du det, fy faen men fotballanslaget jeg tenker i hvert fall, frykt er sånn ok, det er ikke så personlig nedlagt å spise deppler liksom, men det ser skigutt av

De stiller opp en sånn jævlig cringe reklame for mellombar. Dette er sånn tidens mest prosesserte greie laget av sjokolade og noe kunstig stivelse. Gjør langredskutt av det? Ja. Som de liksom sier at...

- "Ja, nå er jeg tom for energi, hva skal jeg gjøre kjære trener? Dritårlig skuespill." "Ta en mellombar du." Akkurat som det er det de spiser et valg. - Jeg kan skjønne i 20-årene, jeg hadde vært utøver selv, jeg hadde vært helt blind og dum til å være med ja på alt, men det er sånn der,

At de ikke blir vernet litt, og at de er med på sånn piss, som de kommer til å angre på senere, og at noen i systemet har litt integritet, at dette her skal ikke de være med på. Og det her er en rev av sponsor. Det er bare... Hva faen? Mellombar. Jeg lurer på om...

- Akkurat det reklame, det var så dårlig skuespill at kanskje de syntes det var greit, for alle må si at dette er ironisk vel? - Ja, ikke sant? Håper det forsvinner, håper ikke det blir postet i alt for mange medier. Håper ikke Morten Ram tar tak i dette. - Ja, ja, ja. - Da er vi ferdig med bomringen i Fredrikstad og Sarsborg. 24 nye bomstasjoner, gavepakke til befolkningen der.

- Da skal vi til the big one. Vi skal til luke 23. Vi skal til suksesshistorien Freier, apropos ironi.

- Ja, nå er det 23. desember og du spurte meg, husker jeg, før vi startet hele greiene, har du spart det beste kruttet til slutt? Og da sa jeg, jeg sparer det beste kruttet til 23. desember, for da er det min bursdag. Så jeg gir dette i bursdagsgave til meg selv her i dag. - Gratulerer med dagen. - Takk for det. Nå er jeg da 40 år akkurat nå. - Oi, hei sant. Jeg har champagne her, hvis du vil ha det litt etter.

Og gaven jeg gir til meg selv, det er å snakke om Freir. Absolutt. Jeg ser Freir. Freir. Jeg vet jo ikke helt hvordan man skal si det, men Freir. Du har bursdag. Freir. Og det kommer opp på radaren min da, hvor det kom frem at det å være styremedlem i Freir, da kerser man inn fem millioner kroner.

styrehonorar. Og hva vil det si å være styremedlem i Frøyr? Jo, såpass lite arbeid at man kunne ha over ti andre styreverv samtidig som en av de styremedlemmene. Det vil si ikke så voldsomt mye jobb da. Hvis du er styremedlem i Equinor, hvor mye du får da?

800 000 kroner. Et av verdens mest lønnsomme bedrifter. Da får du under 1 million styrehåndere. En siffreir får du 5 millioner. 5 millioner kroner. 5 millioner, ja. Og det her har vært en kjempemorsom utvikling, hvor til og med mainstream media har gått...

helt bananas på Frøyr. Men så E24, de skrev en sånn omtale av selskapet, hvor de skrev at Frøyr, de er mest kjent for at toppleder og styre årlig mottar titals millioner i godt gjørelse, samtidig som selskapet ber om norsk statsstøtte. Og det er litt morsomt at en sånn næringslivsavis går så hardt ut mot et selskap da.

Og hvis vi spoler litt tilbake, så sa Jonas Gahr Støre i 2011 at etableringer som dette er kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk. Det er sterk ord, altså. Det er kjernen i Norges største partis klimapolitikk. Klimapolitikken er overalt. Arbeiderpartiet er vårt største parti.

Så satsningen på Freyr er jo da fremstilt som omtrent det største politiske prosjektet vi har. - Man legger jo sinnssykt prestise i dette her, og binder seg til Masta også til prosjektet, vil jeg si noe sånt. - Ja. De hadde da fått på en måte fra starten av 200 millioner skattekroner fra Enova,

- Det er ikke veldig enormt, men det var en god start. De hadde også fått et tilsagn om en garanti på 4 milliarder kroner fra denne Xfinn som vi snakket om. Og som han vestere sa hos deg, så var det riktig nok ikke å nå et løft om at nå har du 4 millioner garanti, men det er at hvis du

Hvis du klarer å bygge den fabrikken i Moorana, da får du en garanti. Det er jo en slags garanti, det å få en garanti om en garanti. Men så ballet det på seg, for det her var jo ikke nok for den gjengen der. De ønsker å bygge en fabrikk i Moorana, som da er under bygging,

Så var det en merkelig greie med at de hadde ikke hovedkontor i Norge, de hadde hovedkontor i Luxemburg, som er lukt og litt av skattetilpasning. Der var det allerede da Arbeiderpartiet sa at det var flaggskipet for deres satsning. Ganske kort tid etter at Støre sa at det var det viktigste prosjektet de hadde.

Så begynte de å dra på en tiggereise, for i USA har Biden lovt en enda mer generøs statsstøttepakke. Så plutselig begynte det å komme nyheter om at den halvferdige fabrikken i Moverana var ikke sikkert at den blir ferdigbygd en gang, fordi kanskje amerikanerne gir enda mer statsstøtte. Så da reiste de på en fløterunde. De fikk vel en milliard fra EU, ville ha masse penger fra USA,

så så man at toppledelsen, tross at ikke et eneste batteri var lagd, formun til toppsjefen Tom Jensen økte plutselig fra null til 99 millioner i formue på ett år. - Tom Einar Jensen som da er? - Bror til Siv Jensen. - Som da var finansminister i den perioden hvor

dette prosjektet ble vedtatt. Dette er Solberg-regjerings verk tatt over av større regjering. Bert og Nenne. Ja, jeg vet ikke akkurat ansvarsfordelingen der, men det starter vel opp i overgangen der et sted. Uten at jeg har noe sånn... Jeg kan ikke si noe mer om linken til Siv Jensen, jeg har ikke noe som anklage enda for, men det er jo en morsom sånn kuriositet, ja.

Ikke et eneste batteri er produsert. Toppsjefen får plutselig en formue på 100 millioner. - På ett år. - På ett år, ja. Kona til den ene gründeren får millionlønn der. Broren til den ene direktøren

Han fikk 100 millioner for forskjellige konsulenttjenester knyttet til det, som har PR og diverse diffuse rådgivning. Han hadde satt opp en paneldebatt under Arndalsuka og sånne ting. Det fikk han 100 mil for. Som sagt, jeg var på Arndalsuka, og en av de kjipeste tingene som skjedde på Arndalsuka var at det kjørte en bil forbi.

Han hadde sånn personlig bilskilt, Go Freyr. Rakk ikke å ta bilde av det. Så det var litt byttert. Vi tror det. Jeg nevnte kona til den ene grunndøren, fikk millionlønn der for litt sånn diffus jobb.

Nå i høst la de fram et kvartaleregnskap som virkelig viste at nå var det dårligere tider. Nå kunne det hende at vi kanskje måtte stoppe hele prosjektet i morana. Da skjedde noe veldig rart dagen før den rapporten ble lagt fram. En av grunnerne solgte tilfeldigvis masse aksjer akkurat dagen før. Solgte masse aksjer, og dagen etter stupte aksjen 38%.

Det var helt tilfeldig at han hadde solgt aksjer den dagen, men da sparte han 3-4 millioner kroner på det. Ingen på en måte ... Dette har blitt løftet opp som Arbeiderpartiets flaggskip for den viktigste satsningen partiet har, og ingen på en måte gidder å nøste opp i det. Tenk hvor mye tid politikerne har brukt for å kritisere en eller annen ...

leder i private næringsliv for å ha tjent litt for mye, eller de der gjengene som flytter til Schweiz. Og så ser du hvordan gjengene her holder på, og liksom, nei, ingen snakker om det. Dette er helt sjukt. Med forbehold at jeg føler ikke så mye med at det sikkert er journalister som kjører ganske hardt på denne saken her, og graver dypt, men at hvis ikke dette her er en case for alt fra korrupsjonsjegere

til økokrim. Abjøn my da. Ja, ja, ja. Men altså, hva faen? Det har vært på en måte det morsomste jeg føler jeg har hatt å lese om og snakke om den siste tiden. Og vi snakket litt om

om Jon Hustad og hvor gleden jeg har hatt med å følge med på hans prosjekt, og da jeg så han hadde vært hos deg for å snakke om Freyr, bare gleden, bare fryda, jeg fryda meg og gleder meg til å høre denne episoden. Men at hvis dette her etter alt å dømme kommer til å krasje og bli et lite anti-episk kapittel i Du Grønner Skiftes historie, så må det for faen,

hva er noen konsekvenser av det her? Hvis ikke det er det, så er det jo fullstendig skandale. Her må det virkelig skje noen konsekvenser. - Ja, og det har Dagens Næringsliv skrevet en veldig morsom lederartikkel for noen dager siden om det, hvor de sa at det norske folk burde takke Freier, fordi nå har de vist galskapen i

den norske statlige satsningen på det grønne skiftet, de har vist galskapen i så stor grad at nå kommer det til å bli slutt, og nå kommer skattebetaleren til å spare masse penger, for nå kommer det her til å bli trappa ned. Så vi burde være takknemlige for det de har gjort. Det er en morsom teori, men så vet jeg ikke helt om jeg tror på det. Jeg følte ikke akkurat at Vestre var klar for å legge ned den statlige satsningen.

Riktig nok skal han ha litt kredd, fordi det kom også fram at Freire hadde vært på kontoret og bedt om å få 10 milliarder. Så sa han at se på amerikanerne, de deler ut mye mer penger. Kan ikke vi få 10 milliarder fra norske staten, så slipper vi å dra til USA. Det hadde vi fått nei på. Så det må gi litt kredit til han og til norske staten, med at det er ikke sånn. Det er ikke komplett.

frislipp av skattepengene her. Men nå har jeg jo lest

blant annet alternative statsbudsjettet til MDG, som nå ønsker å opprette nytt statlig grønt investeringsfond, hvor de skulle putte 50 000 millioner skattekroner inn i. 50 milliarder. 50 milliarder. Ja, jeg liker å si 50 000 millioner. Da må jeg begynne å regne i huet, jævlig nullig. Og så må vi ikke glemme at dette har faktisk bare kostet staten ca. 200 millioner

og likevel for å oppstyre det jeg har skapt. Her vil likevel etter å se all den smerten som staten har påført seg selv for 200 millioner tapt, så har du lyst til å opprette nytt fond på

50 milliarder, som da åpner opp for å lage 250 ganger nye freier. Jeg vet ikke, er det her over eller ikke? Jeg tror kanskje ikke det er over. Det blir spennende å se. Hvis det kommer 250 nye freier, da blir det mye morsomt for meg i år og fremover. Det gjør det definitivt, men det er veldig lite sånn, hva er det velgerne egentlig ...

Jeg har ingenting som skulle sagt hvilke parti de stemmer på. Jeg aner jo ikke hva slags aktiv næringspolitikk har de forskjellige partiene. For eksempel kom jo aldri fram i en valgkamp på Kustelis her. Nei, nå skal vi back batteriproduksjon. Og så av det lille jeg har skjønt at det er de største landene i verden innenfor bilproduksjon, batteriteknologi, driver forsker på å løse denne gåtene, denne koden, denne batterikoden,

As we speak. Det er ikke ferdige produkter innenfor denne verdenen som er i nær fremtid i det hele tatt. Og igjen da, nå blir det mye hacking på den vestere som ikke får vært her og svart, men jeg husker han sa da han var hos deg at vi i Norge har et komparativt fortrinn i å lage batterier i og med at vi har lave kraftpriser.

Jeg vet ikke om jeg har følt opp det. Men så har jeg merket, vi skal drive med batterier, fordi vi har lave kraftpriser, men vi må satse på havvinn, fordi vi er på vei mot et kraftunderskudd. Du nevnte begge deler. Her er det noe som krasjer litt. Tydeligvis. Det er etter alle satt og irritert av alle spørsmål som ikke bestilt i Vestrepisoden, så jeg gjorde mitt beste. Det var jævlig mye å holde styr på, og han er en pratemaskin, så det er sånn...

Sånt kommer seg sakte med sikkert. Det er jævlig krevende med sånne både høre etter og vite neste størst på hva man skal stille. Så vi må vite at det er veldig irriterende også i etterkant å sitte sånn, faen der skal man spurt det og det. Men sånn er det. Sånn er dialogens verden. Jeg synes du var sterk der. Han sa selv at her er det masse spørsmål jeg ikke har fått før. Han sa det? Det husker jeg faen ikke. Du er en av kompelsene mine.

- Dette kan jo lage en freiespesial, og det kommer sikkert E24 og Torbjørn og Isaksen til å gjøre på et eller annet tidspunkt, så kanskje de skal få lov til å gjøre det, men det var en god gjennomgang, kan vi si.

- Ja, og det lever fortsatt. Kanskje det har skjedd ting i perioden etter at vi har spilt igjen dette også. - La oss ta med på julekarnevna neste år, så hvis alt er skjøttet ned, så kan vi sette et endelig punktum. Kanskje neste år. - Ja, absolutt.

- Det var uke 23. Nå til julaften. God jul, Are. - God jul. - Håper du har hatt en fin førjul, og at du skal kose deg nå med pinnekjøtt.

Ja, det er nok ribbepølser som puttrer rett til siden av meg akkurat nå. Du kjører industrikjøtt, ja. Du måler ikke til de norske erkekjøttsaunene. Ok, jeg registrerer det. Jeg registrerer det.

Men ja, skal vi krone denne fantastiske julekalenderen til sløseriombudsmannen i år da? 24 uker med sløsing, vi er kommet frem til den siste luka. Vi skal til Nordsjøen.

klimapenger til Uzbekistan. Hva skjer her? Her er det litt feil benevning. Det hadde ikke noe med Nordsjøen å gjøre. Å nei, jeg knastrykker vid Nordsjøen. Det er bare klimapenger til Uzbekistan. Vi skal egentlig litt tilbake til der vi startet. Nå nøster vi opp hele historien. Vi startet å snakke om det her med CO2-utslipp og skogen. At vi har valgt det at...

Når den norske skogen bygger seg opp og fanger opp CO2, så skal vi ikke telle det i vårt klimaregnskap. Det har vi valgt å gjøre, for hvis vi hadde tatt det med på samme mål som EU gjør, hadde det blitt litt for enkelt å nå målene. Så hva gjør vi da? Vi har valgt å ikke ta det med, og da er det veldig vanskelig å nå målene vi har satt. Nå har noen fått en fiks idé for hvordan vi kan nå våre klimamål.

og det er at vi kan overføre 8 milliarder kroner til Uzbekistan, slik at de kan kutte klimautslippene for oss. Hvordan skal vi gjøre det? Det blir da spennende, for nå har regjeringen, det er ikke overført penger, men de har...

bedt Stortinget om å få en slags fullmakt til å kunne overføre penger til forskjellige land. Blant annet Uzbekistan. Så jeg måtte lese meg litt opp på Uzbekistan. Det er ikke det landet jeg kjenner aller best til.

Jeg ser her president Shavkat Mirziyoyev, han er en kompis av Putin. Han pleier å få over 80 % av stemmene, godt gjort. - Ja, det er nice. - Han er medlem av Uzbekistans lederklan. Fått litt kritikk for slavearbeid i det statlige landbruket. - Typisk det er alltid noen som skal klage om jeg.

Han har byttet hytte i Frykselensia, kostet et par milliarder. - Oi, milliarder? - Ja, oppe i fjellene der. Uzbekistan arrangeres nå som å være mer korrupt enn Angola, Sambia og Niger. - Yes. - Ok. Så tanken er da at vi overfører penger til Uzbekistan,

og så kan de da bruke de pengene til å trappe ned sine utslipp. For eksempel, vet ikke hva det skal være, en eller annen fabrikk de har som forbrenner mye, kanskje de kan stenge den fabrikken da. Og så rapporterer det tilbake til oss, så her har vi stengt en fabrikk og vi sparte CO2 på deres vegne. Eller så kanskje de kan slakte noen kyr eller sjauer som fiser, som slipper, ok. Men saken er at

Når du er en diktator på det nivået her, så kan du jo i teorien være litt fristende og ta imot 8 milliarder, rapportere tilbake at du har vært veldig flink, og så kanskje ikke gjøre så veldig mye. Er det ikke en viss fare for at det er det som kommer til å skje her? Ja, i teorien er det så er det jo det. Kanskje litt konspiratorisk. Ja, det var litt konspiratorisk nå, synes jeg. Hvis vi nå går litt tilbake til vår forrige episode om Freire, hvor staten da har overført penger

og kan se på alt det absurde som skjer rett foran øynene på oss, som vi ikke klarer å gjøre noen ting med.

Hva er sjansen for at det kanskje skjer noe snusk med de pengene som overføres til Uzbekistan, hvor vi ikke har noe som helst kontroll på noen ting? Vi har jo ikke noen korrespondenter i Uzbekistan av økonomisjornalister som kan dekke dette her. Nei, har vi noen ambassade i Uzbekistan, eller har vi noen sanksjonemulighet for å straffe president Shavkat hvis han ikke lystrer å gjøre

behandle våre 8 milliarder bra. Jeg tviler, det kan bli en ny hytte i fjellene til 8 milliarder. Men vi er fornøyde med det, for da kan vi signere på at vi har fått en kritering fra Uzbekistan, og at han har kuttet seg av to utslipp. Går dette her fra et bistandsbudsjett, eller går det fra et klima? 8 milliarder, hvor faen bare kjører man debit på det?

- Det er jeg ikke helt sikker på, men det er mye klimafokus i bistandsbudsjettet. Men akkurat hvordan det fører det regnskapet, det er jeg ikke sikker på planen rundt det. - Det er bare mange spørsmål her med hvem kom med ideen og initiativtaker, hvem har godkjent dette her, og hvordan kommer man fram til 8 milliarder?

Ja, det er gode spørsmål. Det er jo da regjeringen som har bedt om en fullmakt til det her da. Til å kjøpe klimakvoter. Det er ikke bare i Uzbekistan, det er også snakk om at kanskje Marokko kan tilby det her. Det er kanskje litt samme problematikken der. Er vi helt sikre på at

regjeringen i Marokko og Senegal kommer til å holde sine løfter. Vi har allerede gitt en del regnskogspenger til Indonesia, som er en annen kandidat vi kanskje kan kjøpe CO2-kode fra. Vi har gitt dem masse regnskogspenger uten at de har vært så særlig flinke til å stoppe å hogge regnskogen.

Men det står altså i statsbudsjettet at regjeringen ønsker en fullmakt til å kjøpe klimakvoter for opp til 8,2 milliarder kroner. Det er et veldig spesifikt beløp, men her er det nok noen økonomer som har regnet seg frem til det. Det tetter nok et hull. Det er et hull som vi må tette fordi vi har helt frivillig valgt blant annet å ikke la skogen til inni.

CO2-regnskapet. Jeg tenker som en stillesiden, dette er det vi ser, dette vi får høre om av overføringer, av klimasertifikater og CO2-kvoter og grønne skifter. Dette er det vi observerer og får vite som kommer til oss som dødelige. Hva med alt det vi ikke ser som foregår i kulissene av summer, politikk, korrupsjon, milliardærer,

i kulissene som, det er bare sånn, jeg tenkte hvor mye vi ikke vet om, som er i disse sinnssyke kreftene her, i det grønne skiftet, og hvor mye penger det er snakk om. Det er helt sinnssykt. Og sikkert også livsfarlig å dykke ned i, vil jeg tro.

For en journalist, for å få grave, så bare tenkte jeg hvor mye som står på spill her, og hvor mye bilaterale, syke greier som foregår. Ja, det er ikke sikkert det er så lurt å være Aftenposten-journalist og sette seg på fly til Uzbekistan for å prøve å grave så mye der. Her i Norge er det trygt å skrive om hva man vil, og all ære til norske journalister. Problemet er nesten at det er så overveldende mye, sånn som den saken er.

Jeg er jo en nerd på å følge med på sløsing, men denne saken får sånt for meg. Det er snakk om 8 milliarder i skattekroner, enorme beløp, nesten 2 000 kroner for hver en av oss, og det er en liten dråpe i havet som bare forsvinner, som ikke jeg fikk med meg for etterpå. Og så har du da politikere som hevder at det er umulig å kutte noe som helst, sånn her.

Her er en liten dråpe i havet, 8 milliarder diskattekroner, og det er jo bare den ene lille tingen. Det er så mye av det hadde vi merket og fått tilbake. Men ingenting er mulig å kutte. Ingenting er mulig for det går ut over velferden. Hvis du skulle vært journalist og virkelig ha soul in the game,

så er det da nesten heller å dra til Gaza-stripen enn å være økonomisjournalist i Uzbekistan og dekke det greien der. Det blir du plutselig borte. Ja.

Nå er det jo litt farlig å være journalist for Gaza-stripen nå. Det sier jo at det kanskje kan være enda farligere å dra til Uzbekistan, med tanke på de kreftene som er i sving i det sirkuset der. Ja, som sagt, jeg har ikke enorm kunnskap om Uzbekistan, men når jeg ser at presidenten får 88 prosent oppslutning under valget, bare det ville skremt meg for å drive kritisk journalistikk der da.

- Her er det også sikkert sentralbankpenger også et veldig ønskelig tiltak for å få bokt med svarte pengertekke.

- Ja, de har sine virkemidler der altså. - Det kan bli vanskeligere med de 8 milliarden også hvis du har sentrale, alt blir bokført, det er kanskje litt lettere for Europa å se på hei, hvor ble det av de 8 milliarden? Kanskje det er mot sin... Vi skal ikke dykke for langt ned der. Jeg synes det var en verdig avslutning på julekalenderen. Klimapenger til Uzbekistan.

- Så det har vært morsomt. God jul til presidenten, Shavkat Mirziyoyev. Han koser seg nok han nå. - God jul til norske folk. Det tenkte jeg på først nå, men sånn, det kan vi se om vi kan ta din Facebook post, at du summerer opp

sløsingen fra alle disse fire sakene, hvor mye det er per nordmann. Hvor mye denne julekalenderen har kostet per nordmann i skattepenger. Ja, det kan vi prøve oss på. Det er en litt vanskelig øvelse. Noen ting går over mange år. Noen ting er jo på en måte en

som ikke nødvendigvis blir gjennomført, sånn som Nord-Norgebanen er det dyreste vi har snakket om. Der var det snakk om 200 milliarder skattekroner, så da er vi oppe i ca. 7-8000 kroner per skattebetaler, så tror jeg at den regningen blir mangedoblet. - Skal vi ikke ha best case og worst case? Så worst case tar du bare med alt, da tar du med Nord-Norgebanen og hele pakka. - Ja.

- Vi har absolutt gått gjennom saker som har en vesentlig impact på lommeboka til deg som hører på. Vi kunne nok spart inn hele julegavebudsjettet, tenker jeg. - Ja, ikke sant? Dette har vært knallbra. Jeg ser også du har et par bobler der under her, som man kunne også tatt med, men det kan vi spare til en senere prat. Nå er vi to og en halv time inne i dette snart.

Det skal jo synke inn disse sløsesaken også, og virkelig man skal finne julestemning oppi dette her.

To og en halv time, jeg må ha blitt bortført av aliens i mellomtiden, så tiden går fort i godt selskap. Jeg har Fornembu-syndromet, og nå kan du som hører på oss, og som sikkert er på en kjørehjem til familien din, driving home for Christmas med biogass på bilen, det er masse spennende konsepter som kanskje har dukket opp i huet mens du har kjørt hjem, og kos deg med masse sløsesaker.

- Så er det jo lov å gå inn og like Sløseryombudsmannen på Facebook eller Instagram hvis ikke du gjør det allerede. - Ja, gjør gjerne det. Nå prøver jeg å være litt flinkere til å bruke Facebook, Instagram og Twitter. - Det er jo sånn, der er det som med denne

økonomien, sløseøkonomien på internett, så er det helt avhengig av folk deler og engasjerer seg og sprer dette her, som igjen da liksom kan få håpe at det her da ligger trykk på alt fra lokale myndigheter, greier å oute folkesystemet som kanskje bør ut, litt sånn i sånn sveitsisk ånd at vi har ut

et demokrati hvor det er mulig å få folk bort fra politikken ved å stemme de ut og at de er udugelige å faktisk belyse det. Jeg snakker ikke noe gapestokk, men bare belyse her er det som gjør en god og dårlig jobb. Kanskje vi kan få noen sånne effekter, og så kanskje rett og slett få en litt bedre

av bruk av offentlige penger, at det snakkes mer om sløsing, og at det er et problem som da kan få politikerne til å kanskje få dette på uvalgkampssaket frem mot neste stortingsvalg.

Takk til deg for å klare å fiske journalister inn i, nei, for å dra politikere inn i studio her og at de er nødt til å møte argumentene. Det er kjempebra. En bra ting med Norge. I andre land kan politikere stille til valg uten å gidde å stille opp på noe som helst. Trump gidder ikke engang å stille opp på

presidentdebattene. Men her i Norge så må man møte folk og møte argumenter, og det er jo en bra start. Det skal det nevnes også at Vestre, J.C. Vestre, er vel den som de andre statsrådene har invitert, gått gjennom kanalen og så videre. Men han inviterte seg, og det kan jeg rådgive her nå for alt jeg vet, men inviterte seg selv til podcasten her. Og da hadde jeg jo det beste åpningsspørsmålet, som er selvfølgelig

glemte ut, for vi begynte å snakke om Daft Punk og hva han spiste hver dag, og da bare glemte jeg hele dritten ut, men i og med at de ville komme hit, som jeg synes var veldig hyggelig og veldig interessant trekk, så var åpningsspørsmålet, ok JC, velkommen, du har invitert deg selv hit, hva er det du ønsker på nå?

- Det hadde vært gøy å fyre opp med, men vi får se neste gang. - Ja, vi får få den tilbake. - Ja, må det. Da sier vi god jul og godt nyttår til alle sammen, til dere som har hørt på, og vi må jo avslutte podcasten med sponsoren. - Confiballs. Jeg er jo igjen spent på om jeg får 24 eller 1 boksere. - Kan du velge? - Nei, jeg klarer meg ikke. - Jeg tømmer boksebeholdningen her, her får du iallfall en.

Du får bytte etterpå. Det er en forskjell på lengden på låra her. Det er noen som er lange og noen som er korte. I alle fall størrelse large tror jeg skal funke på deg. - Takk for det. - Så får du grafse nedi her. Du kan få hente 24 Comfy-produkter hvis du vil det. Det er Wolfgang B. en køtt t-skjort tilbake her. Du kan få med et farges og sprit som takk for innsatsen her. Det er jo 24 enkelte episoder, kan man si.

- Takk for det, nå ser jeg at Confiballs til og med har innført balls squeeze avoidance technology, så det gleder jeg meg til å sjekke. - Veldig strålende. God jul til deg og dine, og takk for praten. - God jul.
Nævnt i episoden

Rødt
Rødt er et politisk parti i Norge. De blir kritisert for å være et parti som bruker for mye penger og ikke forstår verdien av å spare penger.
Sløseriombudsmannens julekalender 2023
Julekalenderen er en humoristisk og kritisk gjennomgang av ulike politiske og økonomiske saker i Norge. Den tar for seg ulike saker der offentlige midler brukes på en uhensiktsmessig måte.
Moksnes
Moksnes er en tidligere leder for Rødt. Han blir omtalt som en sterk personlighet som ga Rødt mye identitet og mevinn.
Hedde
Hedde er leder for Rødt, men Wolfgang Wee kjenner henne ikke godt.
Marie
Marie er leder for Rødt, men Wolfgang Wee kjenner henne ikke godt.
Jon Hustad
Jon Hustad er en person som Wolfgang Wee har stor respekt for. Han blir omtalt som en læremester.
Sæbø
Sæbø er en plass hvor Jon Hustad ble begravet. Wolfgang Wee beskriver begravelsen som en av de fineste han har vært i.
Kristin Halvorsen
Kristin Halvorsen er en tidligere finansminister fra SV. Hun blir brukt som et eksempel på at SV tidligere var et parti som mente man kunne bruke mindre penger på staten.
SSB
SSB er Statistisk sentralbyrå. De har statistikk over fattigdom i Norge.
Vestre
Vestre er en politiker som er nevnt i episoden. Han blir omtalt som en som mener at næringslivet skal være markedsbasert og ikke politisk styrt.
Erna
Erna er en tidligere statsminister. Hun blir omtalt som en som var med på å la staten vokse i sin periode.
MDG
MDG er Miljøpartiet De Grønne. De blir omtalt som et parti som har en offensiv klimapolitikk og ønsker å bruke mer penger på staten.
Høyre
Høyre er et politisk parti i Norge. De blir kritisert for å ha en politikk som er svært lik MDG og for å være et parti som bruker mye penger.
Oslo Høyre
Oslo Høyre er et politisk parti i Oslo. De blir kritisert for å ha et valgløfte om hydrogenfly som er urealistisk og ikke gjennomførbart.
Kristiansand Høyre
Kristiansand Høyre er et politisk parti i Kristiansand. De blir kritisert for å ha et valgløfte om hydrogenfly som er urealistisk og ikke gjennomførbart.
Boeing
Boeing er et flyselskap som ikke har noen planer om å lage hydrogenfly.
Airbus
Airbus er et flyselskap som kanskje kan lage hydrogenfly, men ikke før 2040.
SAS
SAS er et flyselskap som blir omtalt i sammenheng med hydrogenfly.
Hindenburg
Hindenburg er et luftskip som ble fylt med hydrogen. Det eksploderte og tok fyr i 1937. Dette blir brukt som et eksempel på at hydrogen kan være farlig.
Ole Asbjørn Ness
Ole Asbjørn Ness er en person som Wolfgang Wee skulle ha vikariert for i en debatt.
Eivind Traedal
Eivind Traedal er en person som Wolfgang Wee møtte i en debatt. Han er en som er svært opptatt av Sindre Findeseaken på Twitter.
Espen Goffinger
Espen Goffinger er en person som Wolfgang Wee har snakket om i en tidligere episode. Han blir nevnt i sammenheng med at man kan stille spørsmål om det er de beste som styrer kommunene og landet.
Jan Bøhler
Jan Bøhler er en politiker som er bekymret for kriminaliteten i Oslo. Han blir nevnt i sammenheng med at det er mange andre viktige saker å ta tak i før man begynner å snakke om hydrogenfly.
NTNU
NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. De vurderer å legge ned fysikklinja.
Sintef
Sintef er et forskningsinstitutt som er tilknyttet NTNU. De har forsket på V-fyring.
Nazim Taleb
Nazim Taleb er en forfatter som har et uttrykk som heter "teaching birds how to fly". Dette blir brukt som et eksempel på at akademikere kan overse hva folk flest allerede vet.
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge er en statlig etat som gir støtte til innovasjon og næringsutvikling. De har gitt støtte til et prosjekt for å utvikle en evighetsmaskin.
SD er en statlig etat som gir støtte til innovasjon og næringsutvikling. De har gitt støtte til et prosjekt for å utvikle en evighetsmaskin.
Freir
Freir er et norsk selskap som produserer batterier. De har fått mye statsstøtte og blitt omtalt som et viktig politisk prosjekt.
Enova
Enova er en statlig etat som gir støtte til fornybar energi og energieffektivisering. De har gitt støtte til Freir.
Xfinn
Xfinn er en statlig etat som har gitt garanti til Freir.
Tom Einar Jensen
Tom Einar Jensen er toppsjefen i Freir. Han er bror til Siv Jensen.
Siv Jensen
Siv Jensen er en tidligere finansminister. Hun er søster til Tom Einar Jensen.
Moorana
Moorana er en plass hvor Freir ønsker å bygge en fabrikk.
Biden
Biden er presidenten i USA. Han har lovet en generøs statsstøttepakke til batteriteknologi.
EU er Den europeiske union. De har gitt støtte til Freir.
Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv er en norsk avis. De har skrevet en lederartikkel om Freir og den norske statens satsning på det grønne skiftet.
Uzbekistan
Uzbekistan er et land i Sentral-Asia. Norge ønsker å overføre 8 milliarder kroner til Uzbekistan for å kutte klimautslippene.
Shavkat Mirziyoyev
Shavkat Mirziyoyev er presidenten i Uzbekistan. Han blir omtalt som en kompis av Putin og en diktator som er mistenkt for korrupsjon.
Angola
Angola er et land i Afrika. Uzbekistan blir sammenlignet med Angola i forhold til korrupsjon.
Sambia
Sambia er et land i Afrika. Uzbekistan blir sammenlignet med Sambia i forhold til korrupsjon.
Niger
Niger er et land i Afrika. Uzbekistan blir sammenlignet med Niger i forhold til korrupsjon.
Marokko
Marokko er et land i Nord-Afrika. Norge vurderer å kjøpe klimakvoter fra Marokko.
Senegal
Senegal er et land i Vest-Afrika. Norge vurderer å kjøpe klimakvoter fra Senegal.
Indonesia
Indonesia er et land i Sørøst-Asia. Norge har gitt regnskogspenger til Indonesia.
Gaza-stripen
Gaza-stripen er et område i Midtøsten. Wolfgang Wee sammenligner det å være journalist i Gaza-stripen med å være økonomisjournalist i Uzbekistan.
Confiballs
Confiballs er en sponsor for podcasten. De produserer undertøy for menn.
Wolfgang B.
Wolfgang B. er en kleslinje som selger undertøy for menn.
AHAI
AHAI er et program som brukes til å lage rammer til julekalenderen.
Photoshop
Photoshop er et program for bildebehandling. Det brukes til å lage rammer til julekalenderen.
Staceman
Staceman er en artist som lager rølp-musikk.
Haggles
Haggles er en artist som lager rølp-musikk.
Elverum
Elverum er en plass som blir nevnt i sangen til Haggles.
Fredrikstad
Fredrikstad er en by i Østfold. De har satt opp 24 nye bomstasjoner.
Sarsborg
Sarsborg er en by i Østfold. De har satt opp 24 nye bomstasjoner.
Fjellhuset
Fjellhuset er en plass som blir nevnt i sammenheng med bomstasjoner.
Minerva Sivita
Minerva Sivita er en norsk nettside som har publisert en artikkel om Oslo Høyres politikk.
Garstøre-regeringen
Garstøre-regeringen er en regjering i Norge. Den består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Senterpartiet
Senterpartiet er et politisk parti i Norge. De blir omtalt som et parti som kunne vært et kjempeparti hvis de ikke hadde vært i regjering nå.
Vålrenga
Vålrenga er et fotballag i Oslo. De har fått en tomt av Oslo kommune for én krone.
Fabian Stang
Fabian Stang er en tidligere ordfører i Oslo.
Helsfyr
Helsfyr er en plass i Oslo.
Bama
Bama er et norsk selskap som produserer matvarer. De blir omtalt som en sponsor for fotballspillere.
Morten Ram
Morten Ram er en person som er nevnt i episoden.
Nordsjøen
Nordsjøen er et havområde som ligger mellom Norge og Storbritannia. Det blir nevnt i sammenheng med klimapenger til Uzbekistan.
Frykselensia
Frykselensia er en plass hvor Shavkat Mirziyoyev har en hytte.
Nord-Norgebanen
Nord-Norgebanen er et jernbaneprosjekt som er nevnt i episoden. Det er et svært dyrt prosjekt.
Kustelis
Kustelis er en person som er nevnt i episoden.
Torbjørn Isaksen
Torbjørn Isaksen er en person som er nevnt i episoden.
J.C. Vestre
J.C. Vestre er en politiker som er nevnt i episoden.
Daft Punk
Daft Punk er et musikkduo. De blir nevnt i episoden.
Fornembu
Fornembu er en plass som blir nevnt i episoden.
Trump
Trump er en tidligere president i USA. Han blir nevnt som et eksempel på en politiker som ikke stiller opp på debatter.
Aliens
Aliens er romvesener. De blir nevnt i episoden.
driving home for Christmas
driving home for Christmas er en sang som blir nevnt i episoden.
pinnekjøtt
Pinnekjøtt er en tradisjonell norsk julemat. Det blir nevnt i episoden.
ribbepølser
Ribbepølser er en tradisjonell norsk julemat. Det blir nevnt i episoden.
industrikjøtt
Industrikjøtt er en type kjøtt som blir nevnt i episoden. Det er ikke ekte norsk kjøtt.
erkekjøttsaunene
Erkekjøttsaunene er en type kjøtt som blir nevnt i episoden. Det er ekte norsk kjøtt.
Sveits
Sveits er et land i Europa. Det blir nevnt som et eksempel på et demokrati hvor det er mulig å få folk bort fra politikken.
Gaza
Gaza er en plass som blir nevnt i episoden.
mellombar
Mellombar er en sjokoladebit som blir nevnt i episoden.
E24
E24 er en norsk nettside som skriver om økonomi og næringsliv. De har skrevet en artikkel om Freir.
Facebook
Facebook er en sosial plattform. Det blir nevnt i episoden.
Instagram
Instagram er en sosial plattform. Det blir nevnt i episoden.
Loader