‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

7/17/2021

Thor Gotaas | Løping. En Verdenshistorie (2008) | 24 Timer 24 Bøker (9:24)

Denne episoden av Wolfgang Wee Uncut handler om løping, med Thor Gotaas som gjest. Gotaas deler sin kunnskap om løpingens historie, fra antikkens Hellas til moderne tid. Han snakker om løpingens rolle i ulike kulturer, utviklingen av maratonløpet, og dopingens innvirkning på idretten.

Transkript

9. time. 9. time. Ja, hvordan går det nå da? Har du det fint? Ja, det er bra her nå. Jeg sitter og slapper av og venter på å høre hva du spør om. Ja, jeg har ikke fått omstilt meg etter at vi var ferdige med skimakeren her. Jeg tenkte jeg skulle prøve å drikke litt varmt vann selv her. Men det var en oppkvikker med noe varmt i glasset her i stedet. Var det? Ja, det var veldig all right.

Da har vi ni, ti, elve, tolv, fire bøker igjen her nå, på dagens første økt. Fy faen, at jeg tenkte 24 timer i et økt, det var ganske ambisjøst. Det er hardt for stemmebåndet. Ja, det tror jeg er litt jævlig. Da måtte vi jo ha vekslet mye mer på snakking. Det hadde kanskje vært flere også, da kunne det ha gått. Dette her blir spennende. Dette her er jo for et enormt univers å angripe. Vi skal snakke om boka «Løping».

En verdenshistorie er løpingen en verdenshistorie. Den kom i 2008, den er faktisk trykt opp på nytt i år. Den er utgitt på nytt i år i en pocketcover. Du vet at jeg har jo alltid vært inn til løping. Jeg lette i mange år etter en bok om løpingens verdenshistorie. Og så tenkte jeg, det må jo finnes det. Jeg fant ikke. Så skrev jeg selv. Så yngre var det. Jeg spurte Ylena om de ville gi det ut, og de sa ja.

Så den kom i 2008, og da hadde jeg jobbet med den ganske, begynte det i 2005, kanskje 2006. Og det er jo sånn at, egentlig kan en boka komprimeres i en setting. Mennesket har alltid løpt. Så det er jo, de mener jo forskere av det at da mennesket kom ned fra trærne da, hoppet ned fra trær, og begynte å løpe rundt på savannen i Afrika, da ble det mennesket for at du,

mennesker er gode langdistansløpere, for å fange antiloper og sånn, så måtte de løpe rett og slett. Og veldig så mye at det kanskje beskyttet seg også.

fra rådyr. Så klart, både innøvnte dyr som vi skal spise og beskyttelse mot rådyr. Og det begynner jo med det da, også er det da det her at faktisk i Midtøsten så oppstod en del sånne kulturer kallet sivilisasjoner da, som regnes som de første på jorda. Det er sånn i Sumer og land da, i Iran, Irak, det regnes som noen av de eldste sivilisasjonene i verden. Og der oppstod det

Det som heter løpebud, altså de som var løpende bud, de som ga beskjed, de her i tidligere rikene, de hadde løpere som, ikke byråkrater, men for å holde riket sammen, så måtte de ha buddebringere. Så det er jo en sånn tidlig eksempel på at folk var løpere av yrke, faktisk. Og en gutt som var fattig kunne avansere opp til å bli løpende bud for kongen, for eksempel. Eller i krig, da.

Og så har du da de her i Faraon i Egypt, som måtte løpe frem og tilbake for å vise at den var kar, vise at den fortsatt var ordentlig mann, så måtte den løpe mellom to pyramider. Det var en som heter Ramses, som gjorde det til han var 90 år. Og det ble sagt at i Egypt så løp

Skulle du løpe på tom mage om morgenen, da gikk du ned i vekt. Så du visste om det her allerede da, at for å deffe, som heter i kroppsbyggingsspråket, så skulle du løpe på tom mage. Det sa en som het Galenos, en gresk, han var vel en kirurg, eller lege fra Tyrkia, han var greker da. Så du hadde altså løping i Egypten, du hadde løping i Hellas, og så har du de her...

I Hellas var det mange typer løpere. Det var en type løpere som målte opp distanser. Det var sagt at særlig gutter fra Kreta var gode til det. De hadde bestemt skrittlengde. Så var det så mange tusen eller hundre skritt mellom hver landsby eller by.

Og så var det folk som lå på toppen. For eksempel hvis det var krig, i krig var det mange løpende bud. De kunne ligge på en topp og speide, og hvis finen kom så løpte de og sa nå kommer de, nå kommer de. Det var en type løpere. Det var sånne budløpere som kunne løpe opp i 24 mil på et døgn av det regner med. Og vi vet at Alexander den Store, han hadde med seg et sånt

200 meter langt i geitskinn. Det var sydsammen da. Og det var i tilfellet regnet kunne løperne løpe under skinnet for å trene. Så budløperne skulle trene under et sånt geitskinn som visst nok var 200 meter langt. Hadde jo Alexander den Store. Og i Hellas så var det jo masse bystater. Og det første OL vi hører om var i 776 f.Kr. Men det var sannsynligvis før. Da jeg skrev boka så var jeg rundt i Europa og gjorde research

Og da sa de i Irland at nei, det er løping, det er noe som... OL startet her, for det er noe som heter Tailton Games, men startet på 18-20-tallet før Kristus. Og greske handelsmenn var der, sa de i Irland, så greker har lært av oss, det er ikke motsatt. Men i Hellas begynte det i hvert fall olympiske leker, sannsynligvis før 1776 for Kristus, men i hvert fall da...

Da var sprinten, løpingen var en sprint, de løp en stade, altså Ores stadion, 192 meter, og vinneren fikk et eppel i premie. Det var en kokk. Det var i 1776 for Kristus. Så begynte de med langdistansløp. Det lengste de hadde var 16 stade. Det var olympiske leker, for det var fire kroneleker i året. Hvert fjerde år var det kroneleker.

De fikk en krone med en laubekrans på hodet. Det er en annen kroneleker, og det var de største lekene. De olympiske leker var i august, forrige i august, hvert fjerde år. Da var det kvalifisering. Da samlet folk seg i en by, og så trente de, en landsby trente, lå og trente der. Så marsjerte de til Olympia, og da drev de offre av okser og dakk, okserblod og mye sånn forskjellig.

Idretten skjedde jo til ære for gudene, til sjefs. - Det lurer jeg på, for grekene er de første vi vet som tar det. Vi er jo energikonservative skapninger som ikke helst skal sløse med. Vi løper ikke bare for morroskyld eller bare på måfå. Vi løper for jakte, beskytte oss primært opprinnelig.

og komme oss kanskje kjapt mellom viktige oppdrag og så videre. Men er grekerne noe av det første vi ser av de som på en måte, som vi snakket om i langrennsted, de første som begynner å lage konkurranser og spill og rekreasjon rundt løping, som vi vet om? Det er i Irland før det da. De vet om det i Irland, men også i Egypt faktisk. Så i Egypt er det også en viss form for løping som vi vet om. Greker er ikke de første, men de er de første som kanskje har det store...

store leker da men det fantes jo vikingene hadde noen sånne olympiske leker nede i Brennø ved Gøteborg

Det var fra rundt år 1000 har jeg lest. Men grekere, jeg tror ikke det er de første, men de første som virkelig hadde system da, og som er mest kjent senere. For eksempel Platon, han var jo da olympisk mester i bryting. Hvor Platus, det betyr bre på gresk, han var bre skuldra. Han var olympisk mester i bryting for gutter, Platon. Men grekere hadde jo da slaver,

og i hver bystad, det var ca. 1000 bystad på det meste, så var det da en sånn gymnas, det var en sånn treningssted hvor du kunne løpe, og de løp gjerne nakne,

Aristoteles sa du skal løpe barbent i sand, Sokrates sa at løping utvikler overdrevne bernmuskler, og Platon sa du skal løpe i terrenget. Så historiefilosofen har ganske mange referanser til løping. Så løping var både for å bruke i krig, det var til å, som du sier, utvikle,

for moroskyld. Vi må jo tro at en del av de idrettsfolkene her var profesjonelle, i betydning av at de trengte ikke å jobbe. Det var jo slik at de hadde slaver som jobbet ofte, og så var det en god del som var sannsynligvis profesjonelle idrettsfolk

menn, altså menn. For damene drev også idrett, og der var det spartanske damer, altså damer fra Sparta, de ble sagt at de hadde vaskebrett mage, de var veldig raske, gode til å sprinte. Kroton, de hadde gode sprintere. Bystaten Kroton hadde gode sprintere, og Sparta hadde veldig gode kvinnelige løpere, og de konkurrerte i noe som heter Heras leker. Det var en sånn kvinnelig variant av olympiske leker da. For det var ikke tillatt med damer i Olympia, det var bare tillatt horder.

Det er bra å kunne kjenne en halvårslønn per uke. For det var sånn at før og etter OL, altså olympiske leker, så var det en måned fred i den greske verden. For det var mange som reiste til for eksempel Olympia hvert eneste OL for å se på. Da kom de med båt, de kom gående, de kom ridende på esel kanskje. Så det var masse hudegunst. Du kan ikke ha det å sitte 50 000 her og se på at de løp. Da var det en stader, så var det da...

Så var det da 16 ganger. Det var ikke noe maratonløp, det kom senere. Og så var det da for eksempel bryting, diskoskasting, ulike øvelser når de hadde bryting. Og så hadde du da i bystaten kanskje et slags kressmesterskap, eller klubbmesterskap. Det var altså store stevner,

Og det var mindre stemmer som hadde sånn system, hvor du kvalifiserte deg til de gode stemmene, hvis du skjønner. Og hvis for eksempel bystad hadde gode løpere, så kunne de kjøpe utøvere. For eksempel hvis de her i Aten begynte å bli dvaske, for der var det mye bleke, dvaske, late gutter, så kunne de kjøpe gutter fra nordafrikanske bystad, for eksempel, Egypt og sånn, som var bedre til å løpe, så kunne de gå over akkurat som fotballspillere.

Så sortet det seg i glansen til løperen. Det var et veldig indrikat system, og det pågikk jo i over tusen år. Da kan vi tenke oss hvor langt det kom. Hvordan vet vi dette? Hvordan er disse historiene fortalt? Hva er beretningen og levningen her? Det finnes jo...

Sokrates skrev ikke selv. Det finnes jo levninger etter Platon, det finnes levninger etter forskjellige folk. Det er en del arkeologer som har studert dette, og det kan du ha lest av engelske og amerikanske arkeologer. Vi vet at mange av disse tekstene var ikke kjent. Men så ble det oversatt fra...

For Gres, kanskje på 16-17-tallet, og da var det mange engelske scholars i Cambridge, Oxford og sånn, som gjenoppdaget den klassiske kulturen med Hellas. Og da vet vi at blant annet i England, så var det plutselig mange som begynte å løpe nakne. Nakenløping ble en stor trend i England, eller i hvert fall ganske vanlig, at folk begynte å løpe nakne i England etter 1663. Og jeg var jo i England i 2007 og intervjuet en professor som heter Peter Radford, som var ekspert på nakenløping i England etter 1663. Hahaha.

Det var en type av intervjuer han hadde oppe i Oxford. Vi møttes da på en sånn kaffe, eller sånn Lars Lobby oppe der, og han snakket i sju timer da, uten å blonke og omtrent. Han var professor i historie. Og kona ringte han hver time, han spurte hvordan det går, det går jævlig bra, så la han på. Og han fikk to bøter den dagen, parkeringsbøter, for han glemte jo da så klart at han hadde

Han fikk 50 pund da. Jeg tror han fikk faktisk to bøter. Vi pratet sju timer da. Jeg hadde dratt til England for å møte han. Men han hadde vært da, han var født i 19, jeg mener i 2030, eller 38, Peter Radford. Og han hadde da som guttunge fått, da var han sju år, hadde han fått en sånn sykdom

som gjorde at han måtte ligge hele tiden. Han måtte ligge da inne og vegetere bare og lese, for han kunne ikke røre seg, og så lå han inn og leste bøker om cricket, og hørte på cricket på radioen, han ble cricket-fan da. Men da han begynte å røre seg, så var han engas raskeste gutt, for han hadde dødd noen sånne her nevroner, altså jeg kan ikke, men han hadde dødd noen nevroner i kroppen, så da hadde han satt en engelsk rekord for gutter på 50 yards og sånn. Så

Så satt han verdenskog på 200 meter, han ble verdens beste løper og tok medall i 1960 i Roma på 200 meter. Peder Rædford. Og han var en jævlig artig kar. Men han forklarte det her, at den gjennomlivingen av kunnskapen om det ...

For det førte jo også til gjennompligningen av OL i 1896 i Aten. Hvis vi går tilbake til gamle Hellas, så spredde det seg utover i Romeriket. Grekere var gjerne aktive utøvere selv, men romere var mer kikkere. De likte å se på i enten var kolosseum, så kom det greske atleter til Romeriket. Hvis du vant de olympiske leker, så var det kikkere atleter

Fikk du dame, da fikk du olivenolje, da fikk du gratis fysiolog, da fikk du kanskje et æresplass i det lokale teatret, og statet i landsbyen, byen der du kom fra, så det var litt sånn som i dag. Og så grekere dro til...

Og de hadde spesielle dieter da, bryter de spiste ofte mye kjøtt, og løper de spiste kanskje fiken og sånn, dadler og sånn, så blir det lett i kroppen. Det var sånne teorier om kost og la, og de brukte sånne sopper og sånne urter som doping. Fantest det doping da? Ja, som de spekulerte var prestasjonsfremmende. De hadde mye sånn da, og klart de hadde mye mer kunnskap om naturen vi har i dag, for de hadde ikke noe annet å forholde seg til, det var ikke noe kjemisk som vi har i dag. Så de brukte det de hadde, sopper og sånn da. Ja, ja, ja.

Spiste rått kjøtt og sånn, og drev en som jeg tror var Thales Framilé, ikke Thales Framilé, men en annen. Det var en vitenskapsmann, men en bryter som levde på rått kjøtt. Drakk masse vann og spiste rått kjøtt. Det var sånne teorier. Men rått kjøtt eller tartar? Sikkert tartar. Sikkert det. Ja, så de steker det, kutter vekk den skorpa, og så spiser det. For det er jo, spiser rått kjøtt, det hørtes jo ut som...

Jeg vet ikke, men de spiste i hvert fall, de eksperimenterte da. Så dro de over til Romeriket, mange av de grekere, og de kjente jo penger på å være idrettsutøvere. Vi har jo eksempel på at romere var idrettsfolk også, men det kom ofte påfyll til det her. Men så var det noe som et kristendommen begynte å bre seg utover i Romeriket.

Og da var det en hersker på slutten av 300-tallet etter Kristus som forbød idrett, for da var det å få rik naken. Det var litt sånn der homoerotisk kult, for det var jo sånn at mange grekere hadde jo sånne homoerotiske forhold med unge gutter, og så gifta seg litt senere og fikk unge når de var over 30-årene, kanskje. Og det her at de smørte seg med olje ble det sagt, så de konkurrerte naken, ble det sagt. Damene som løp hadde vel litt...

som dekket puppa, kanskje litt lenger ned også. Men i hvert fall så sies det at noe av grunnen til at det ble forbudt, var at det var en form for avgudstyrkelse, for det var jo et lære for SEFs,

Og så var det da å få på oppmerksomheten fra nakenhet, for at kristendommen hadde et annet syn på nakenhet enn greker hadde i utgangspunktet. Men vi vet at flere av de her, jeg tror det var Paulus, som var en apostel som er omtatt i Bibelen, han tror jeg var veldig interessert i fridrett. Så det var fridrettsleker og masse fridrettsstemmer og sånn i Israel på den tiden Jesus levde. Det er spennende da, det er jo, hva vet vi om...

- Jo, da kan man tenke på når er det marathon-historien og ideen om 4,2 mil dukker opp? - I England var det noe som het Dover Olympic Games, det var på 1600-tallet, der blant annet Shakespeare var. Men det var en gjenoppliving av OL, for når de hørte om klassisk Hellas, så begynte de å arrangere olympiske leker.

I England, i Skottland, i Kanada, i Jugoslavia, i Tyskland og Sverige, og i Hellas. Så det var flere olympiske leker da, som ble arrangert på 1800-tallet,

minst 11-12 steder. Blant annet var det da i 1896 i Aten for å feire at en som heter Pierre de Coubertin, en fransk mann, som da ville gjenoppleve OL for Hellas var blitt sestendig og sånn. Og da sa han der en som heter Michel Brial, som var vel fransk mann, han sa at vi må ha en kobling til antikken, og da må vi finne på et løp.

Da tok det en sånn legende om at det var en kar som løp fra Marathon til Athen, cirka fire mil. Det var fire mil da. Og sa at athener hadde slått perser av. Det er en sånn legende da, og så døden da. Den legenden finnes mange steder. Det finnes i Schweiz, det finnes i

ulike land hvor folk løper og dør. Men i hvert fall så sa han bra at det må vi ha en slags kobling til antikken. Og det var 40 kilometer, det var ikke 42. Så det var et løp i februar 1896, det var det første maratonløpet i verden. Det var et uttakingsløp i Aten i 1896.

OL foregikk i april 1896, og da var det en som et Spyridon Lewis som vant, han var en sånn vannbærer, han frakta vann, så han var vant til å løpe og gå, Spyridon Lewis,

Han tror jeg senere ble ikke nazist, men han ble i hvert fall Hitler-vennlig. Men i hvert fall, han vant da på litt under tre timer, og kom i mål på denne Ole-stadionen, som har sånne lange langsider og veldig korte svinger. Så det er en kunstig idé, og det var ikke noe marathonløp i OL, eller i OL i antikken da. Men i OL i 1996, det var jo, det var ikke noen ord med, men Norge fikk da allerede 96-90.

Høsten 1896 var det marathon i Norge. Fra Vestby til Bekkelaget løpte de 40 kilometer med intervallstart tre minutter på hver. Halsten Berke vant på lite over 3.30, en student som jeg tror var kanskje studert i

Ja, muligvis i Bergen. Norge var et av de første landene i verden med nasjonalt mesterskap i maraton. Men da hadde vi noen løpetradisjoner, drev vi å jogge og styre på? Lite. Det hadde vært noen klubber som var stiftet i Norge som

Det var ikke mange klubber, det var ikke noe særlig tradisjon, men vi hadde da langreistradisjonen. Så det var altså da intervallstart, sånn som Borsiren, tre minutter mellom hver. Og det var forferdelig hver, det hadde regnet sånn den dagen i 96 der. Og så var det en god del amerikanere fra Boston, en sånn trackklubb i Boston, altså frihetsklubb i Boston, som var i Aten. De fleste amerikanske utøvere i frihet, de var fra Boston.

De startet i våren 1790, så startet det noe som heter Boston Marathon. Det pågår enda, det er verdens eldste maratonløp som har gått fra 1790. Så det startet i 1897. Men for eksempel, Norge var før ute med maraton en Finnland, jeg tror kanskje en Sverige også. Jeg er ikke sikker på om Norge var det sjette eller sjunde land i verden med maraton, men veldig tidlig. Det ble ikke så populært, for de hadde

Det er jo en egen historie, norske marathons historie, det blir aldri ferdig hvis jeg skal snakke om det nå. For det er en egen historie, for etter hvert så var det marathons på Bislett, det var baneløp, det var løpmarathon på bane, og så ble marathons i Norge forbudt i 1928. For da var det farlig, det var en som heter Johan Stua som var med både i St. Moritz på ski i 1928 på femmil, og så var han med å løpe marathons i Storbritannia.

i sommeråret i Amsterdam i 1928, og da ble Marathon forbudt i Norge i en del år, for det var farlig. Hva skjedde det nå som? Det var i 1912 i Stockholm så døde det en portugiser. Han var i et varmetelt etterpå han døde, og så var det noen stygge uhel, folk fikk sånn heteslag, og grunnen var at det var forbudt å drikke i begynnelsen,

Sånn som i 1956 var det forbudt å drikke de første 500 kilometer. Det var juks å drikke. Så du skulle ikke drikke. Så det var en grunn til at folk fikk problemer, og gjerne drakk ikke noe særlig på forhånd. Men hvis vi går tilbake her, så kan vi si at vikingene løper jo, og der var det noe som het Svein. Det kunne være en svenn, det kunne være høvdingens assistent eller dreng,

Og en del av heriden som løper siden av kongen, og det ble sagt i vikingtid at hvis du løper, så kunne en god løper løpe fra en mann og en rytter. Men det var jo Islands og Stettlands ponner, hvis du skjønner, som er jævlig små. Og de hadde cirka 60 på en 400 meter som maksimalt kapasitet.

Så det kunne løpe fra hvis det var god. Så det var løpende løpere i vikingtida. Du hadde noen sånne vikingleker i Brennø, som jeg sa, i Nøddeborg, som har vært tredje år, som de muligens har lært av tail-tin games i Irland. De har fått inspirasjon av de iske olympiske leker, som pågikk i 3000 år fra 18...

1870 i hvert fall, rundt der før Kristus, til 1200 etter Kristus. Og motbakkeløping er en irsk og skotsk og nordengisk oppfinnelse for eksempel. De løper opp og ned da. Men i hvert fall så har du også de løpende munken i Japan, som er en sånn sekt som finnes enda, hvor de skulle løpe da, de skulle løpe da,

hvis det var kilometer, 40, 60, 80 kilometer om dagen og sånn, i 100 dager per dag. Og så skulle du da ha en sånn faste hvor du ikke spiste og drakk på 8-10 dager om en del folk døde. Så de senket det, ikke mat, ikke drikke da. Det finnes fortsatt der oppe i Hiai. Det finnes en bok om det, det finnes noen film om det, løpende munker i Kina. Eller i Japan.

Og så har du da, interessant, det som kalles foreløpere. Det var løpende bud i Europa. Mange aldersmenn hadde løpende bud. For eksempel hvis det var en kar som hadde, la oss ikke lenge røkke, men at han bodde i Wien, så hadde han kanskje tolv løpere, akkurat som noen hadde tolv hester, så hadde han tolv løpere som løp om kapp. Så kunne han møte en annen aldersmann som hadde løp, hvis du skjønner, løp om kapp. I tillegg var det en foreløper, det var en person som løp foran

Hvis La Sirocco kjørte rundt med hest og kjerre, så måtte noen sjekke at de gikk an å kjøre der, for det var mye dårlig veier. Så løper foran, og her kan du kjøre. Da var han foreløperen. Her kommer han, hvis du skjønner. Det var foreløperen. Så var det løpende bud, og det var det mye av. Og det hang med i Europa helt fram til 1840-50-tallet. I flere måneder var det løpende bud.

som da var ansatt av stormenn og konger, og flere eksempler på nordmenn som faktisk dro ned til Østerrike og ble løpende bud på 70-tallet. Det var veldig utbredt med tjenest til løping, og det var en yrkesvei for mange unge gutter, og måten å komme seg inn i. Det var utbredt blant rike menn i Tyskland og Østerrike og sånn.

Jeg vet ikke hvor mange det var, men de var ganske ekstra i gruppen. Hvis du ville komme deg opp og bli noe, så kunne du bli den beste løperen, for eksempel. Stopplokka er engelsk, den er en oppfinnelse fra 1700-tallet. Så England begynte å løpe på tid ganske tidlig, og Peter Radford, han mener jo det at han fant ut det.

at de løp maraton i England på veldig god tid allerede før 1800-tallet, og mente at en engelsk mile, som Roger Bannister løp på 3.59.4, det var 6. mai 1954 i Fleer of the Oxford,

Han mener at de løp under fire, altså en mile er 16,9 meter. Han mener at en engelsk menn løp en mile på under fire minutter allerede i 17, før 1800, altså 1780-1990-årene. Han mener at han finner bekreftelse på det, for det var en distanse i London hvor de løp kanskje en mile flatt. Kan du bare gi oss perspektiver på marathontider og sånt, for oss som ikke er innvid i ...

i hva som er normaltider innenfor maratonløping og hva som er de beste noteringene. Nå er verdensregionen for menn 202 og damer er det 2, 14, 2, 15 cirka. Men Peter Reinfeldt mener at allerede på 1780-90-tallet mente han at folk løp da tidsverden av maraton på under 220 km.

Men han mener at det som skjedde med den industrielle evolusjonen i England, hvor mange flyttet til byen og ble svake og syke og dårlige, mener han at fysisk standard sjank, fordi bøndet av menten var bedre for ham. Men det var ganske mange engelskmenn som løp profesjonelt på 1700-tallet, for det var en arbeiderklasseidrett hvor du kunne ha veddemål. For eksempel løpe om kapp mellom London og Brighton eller London og Portsmouth, så var det veddemål, så tjente du penger. Det begynte han mens nærmest med han der

fra Fresvik på Vestlandet, født i 1795, som da kom til England som sjømann, og som fant ut at han var god til å løpe. Og ble kanskje verdens beste langdistansløper da, i 1820-30-årene, mens Nernst fra Fresvik, som da løp rundt i Europa, og hadde sånne produksjoner, som man kalte det, og døde da han skulle finne nilen silder i 1840. Det var jo sagt at han var ikke 32, 1832, at han løp fra Paris til Moska på 14 dager. Vi vet jo ikke om det er sant, men da løp han i 18...

mil om dagen og sånn, og løp fra Istanbul til Kalkutta tilbake på 59 dager. Han var en sånn fenomen, en veldig sånn værbit type, liten, sov lite, spiste tørt brød og vin, og så løp han, og så døde han av en av sykdommen da han skulle finne nilen sin kilde på 1840-tallet. Men det vesentlige elementet er hvordan var skotøyet?

hos tidlig, skal vi si, sportsidrettsløpere, og tjenestløpere for saks skyld også, hva var det, hva i alle dager hadde man på beina? Det finnes, de første eldste skoene vi hører om er noe som de fant bort i, tror jeg, vestkysten i USA, det er sånne mokassiner, sandaler, kanskje 10 000 år gamle, men de hadde nok ganske mye bra sko, for hvis du tenker at i England så var det da den her veddeløpingen som pågikk da på hele 16-, hele 17-tallet og lenger.

Jeg vil tro at jeg hadde ganske bra sko, ikke piggsko, men at det var noe som etter da til jeg var bra. Det er vanskelig å samlinge med i dag, for det var jo hånddag og alt så klart, men jeg vil tro at jeg hadde ganske bra sko, og de som løp mest,

Det var indianere. De løper barbent. Så indianere i både Sør-Amerika og Nord-Amerika. I Sør-Amerika har de noe som heter tjaskes. Det var et løpende bud i Inka-riket. Tjaskes. De satt i hytter. Det var to og to mann. De hadde ikke bokstavler. Det hadde knutesystem. Så ringte de med bjelle da.

Så kom det løpende bud, og så løpte de da ved siden av hverandre, og så ga de hverandre beskjedene, hvis det var knuter da. Og så løpte de videre, og de løpte noen kilometer hver, og de var like bra betalt som en borgermester. Og det var tjaske i Sør-Amerika, og det pågikk noen år, og da kunne de løpe for eksempel

Inkan bodde da langt oppi fjellet, det var sjefen for Inkan-riket, og han kunne få fersk fisk fra kysten. Hvis det var fiske, for eksempel på tisdag morgen, kunne han få fersk fisk på kvelden onsdag, han bodde 36 mil inn i landet. Og mye sånne kronglite, kuberte veier. Så det er en danske som heter Klaus Råth, han skrev en bok som heter Fersk fisk til Inkan, han intervjuet meg i forbindelse med boka mi, for at den er oversatt i dansk.

Han skrev en bok som heter Fersk fisk til Inka, hvor det handler om hvordan Inka fikk fisk fra de buda. Det tror jeg finnes noen løpebud enda, men i USA var det indianer, og det var ikke hester i USA før. Det var kanskje hester i gammeltid, men da de hvite kom, så hadde de med seg hester.

Og indianere hadde jo en løpekultur, hvor særlig aparsen var god til å løpe, hvor de skulle løpe lange strekninger, hvor bestemte, sånn som vi har aparsen, så valgte de ut løpere da, som var unge, og da bodde de i eget telt, de hadde ikke damer, de hadde ikke sex, de skulle være løpere da, løpere. Og det var mye sånn hellighet, hvis det var lite avling, for eksempel lite regn, så skulle du løpe rundt åkeren tre ganger og sånn. Det er masse sånne overtro og folketro i forbindelse med

indiansk løping, og de var jo veldig gode sunnindianere, aparsindianere. Og de kom, en som heter Hjortefot, kom til Europa i 1860, en sånn oppstrål som løper i England, og var en sånn attraksjon i Europa, Hjortefot. Så det var veldig mange...

Det var en løpekultur som hadde vært i hundrevis av år, og de kunne løpe langt. Men de indianere må jo ha hatt helt sinnssyke fotsåler. Hva var slags... Får man en slags herda hud? Du skal jo også kunne tåle å tråkke nesten på et tornekratt, og så skal du komme ut av det. Det var jo som en elefanthund. Du hadde jo Tarahumare-indianere nede i New Mexico der, eller Mexico der. Tarahumare...

som var den godeste djevel oppe i Sierra Nevada der, som han skrev en bok om, han var der, han heter Lummholtz, en norsk antropolog eller etnograf, han var der allerede på slutten av Karl Lummholtz, var der hos de tarover marindiane i 1890-årene, og så var det han der i McDougall som skrev boka Born to Run, som er en sånn bra story satt sammen litt her og der, men det var en stamme som var virkelig uttående, og de hadde vel

Så vidt jeg vet, noen slags bildekkaktige sandaler, men jeg tror de fra gammelt har løpt enten med noen skinnemokasiner, eller bare beint. Det kan være at de hadde skinnemokasiner, og aparsene hadde også en løpetest, hvor de skulle løpe så og så langt uten å svelge vann. De skulle ha vann i munnen, så skulle de ikke svelge noe. Og så skulle de løpe naken. Aparsene var veldig gode til å løpe, og de kunne løpe langt om natta. Gero Nimo, han der siste høvdingen som da ble...

ble tatt og fanget. De kunne løpe flere mil om natta, de her aparsene. Men den løpekulturen var ekstremt utbredt. Men da marathonene kom i USA fra 1997 og i begynnelsen av 1900, så var det noen indianere, en som heter Tom Longboat, og en som heter Tarzan Ellison Brown, som var løpende originaler. Longboat var veldig vanskelig å...

De hadde ofte spesielle opplegg. Han var tar som helse i en blad, han kunne stoppe og bade underveis og sånn. Han var en kraftig indianer. Så det var noen indianer som var gode. Ja.

Fordi de var altså veldig talentfulle, for de hadde løpt mye i oppveksten. Det var utenfor idretten. Jeg tenkte på en ting som du hoppet rett forbi nå. Vi snakket jo egentlig om det i sted. Når du nevnte noe, var det inkaene som, nei, det er Apache-indianer som løp med vann i munnen. Hvorfor gjorde de det? Det var for å teste viljen. Tror du det? Ja.

Jeg tror det kan ha noe med nesepusting å gjøre. Kanskje, kanskje ja. Jeg har også hørt, for jeg visste nok en sånn tapt lærdom det her med nesepusting og trening. Og det jeg hørte med, sånn et college-lag som trente med at du fikk en skvett med vann i munnen,

Og poenget var at du skulle trene pustemekanisme gjennom nesen din, at du bare skulle bruke nesa under løping, og da skulle du kunne spytte ut den der vannmengden når du var ferdig med treningsøkten. For meg bare hørte det som om du nevnte at løpe med vann i munnen, det er jo en prøvelse, men jeg tror det er for å sørge for at du puster gjennom nesa, at det er en lærdom der som har gått tapt. Sikkert, ikke det?

Det høres jo veldig spennende ut, og jeg tror meg veldig mye av de tingene jeg har lest om neste pusting. Ja, for jeg vet at indianere og aparsene kunne løpe mange mil om natta, og du vet at de beveget seg ofte om natta, aparsene. Og da trengte de ikke å løpe så fort, men de løp levent, og da kan du tenke deg at hvis du ligger i gresset og skjuler om dagen, og så løper ti mil per natt, så skjønner jo folk ingenting. Hvor er da aparsene? De var jo eksperter på å løpe i mørket.

og kjente sikkert naturen der de bodde veldig godt. Men det var vanskelig for mange av de her å omsette den der kunnskapen, eller de ferdighetene i organisert idrett. For det var jo da moderne friidrett oppstod som en engelsk idrettgren, hvor det skulle være amatøridrett, for det var overklassen i England som skulle drive idrett, og de skulle ikke kjenne penger på det. De trengte jo ikke penger, for de skulle drive med fritidsaktiviteter.

Så det var jo bakgrunnen for at OL var for amatører. Så kom masse finske løpere fra 1912, en som heter Hannes Kålmeinen, brødre Kålmeinen, akkurat som Ingebristen har brødre Kålmeinen. Han var marathon. For de var skiløpere, og så hadde de begynt å løpe. Så Finnland hadde verdens beste løpere i mellomkrigstida, mellom 1912 og 1940. Blant annet med en som heter Paavo Nurmi, som da var en sånn legende hvor det ble sagt at finske løpere hadde

bestemt beinbygging de hadde noe sånn vilje som kom fra Sisu Bastua de satt i Bastua og herde seg og de løp i det kalde nord og det var finne som ble sagt å være akkurat som kenyaner i dag og etiopere de var de beste løperne i verden da men det var fordi de trente mest og best

For mange mente at hvis du løp for mye, så ble du ødelagt hjertet, du ble skadet. Så det var mange som var redde for å trene mye da. Men Finner trente jo mest og best, og du fikk en sånn, det å være god til å løpe, det var viktig for Finner. Så det er sånn, Pavel Nurmi, han var født i 1897, han var jo fra

var fra Åbo, Turku, og faren døde tidlig. De var jo så fattige de folka her at de bodde da i en leilighet, som var en, det var vel fem-seks unger, var det som døde der,

en eller to som døde, og faren døde tidlig, og de var så fattige at da de hadde en leilighet, så leide de ut kjøkkenet, og bodde på stua bare. Og hadde ikke vann eller strøm eller noen ting. Dette var i 1910, altså da var det 1915, og Paavo, han vant jo alt, og ble verdens beste løper, og jeg har akkurat lest en bok om han nå på engelsk, så han ble en sånn legende da, og han ble diska i 1932 som proff, for

For han reiste rundt og fikk masse penger for å løpe, og det var jo greit, men han ble diska, han fikk ikke være med i OL, så han kjente seg grunnvikt på løping allerede på 20-tallet.

Pavonurmi fra Finland. Akkurat, ja. Du var inne på Kenya, Etiopia, og så må vi kanskje slenge på Marokko der også. Kanskje Algeri? Jeg har jo hatt veldig mange langdistansløper. Hva er historien med nordafrikanske løper og løping? Nei, altså de mente jo nordafrikansk er jo Marokko og Algeri, men for å ta Kenya og Etiopia, så mente jo hvite forskere, eller hvite vitenskapsmenn, mente at

De svarte kan ikke løpe langt, for de har ikke nok ratio eller IQ til å løpe langt. Hitler mente at de svarte var bedre til å løpe kort enn de hvite, så han mente det var urettferdig at de hvite og svarte konkurrerte. Jesse Owens fra USA, som vant OL-gjøret 1936 i Berlin, han var jo svart fremstående.

fra Cleveland og Hawaii og hvertfall så mente mange at de svarte ikke kunne løpe langt og de henviste seg til særlig kenyanere da. Det var på 50-tallet altså. Men så var det en som het Abubi Bikila som var fra Etiopia som i 1960 skulle løpe maraton i Roma, vore i Roma. Og da hadde han hatt en finsk trener. Det var en finne som drev med uhjelp i Etiopia.

Han var der, og han hadde sett at det her var slanke mennesker som bodde i høyden. Vi må trene opp de til å løpe. Så han begynte å løpetrene. De meldte seg på Marathon 1960 i Roma. Det var gjerlig varmt. Det var 8-39 grader den dagen. Han hadde da fått noen nye sko. Han ble killet av Adidas-

Og de hadde prøvd, men de fikk en gnageshør av, så han kunne ikke løpe med sko den dagen han løp barebeint. Egentlig løpe med sko, men den dagen så kunne ikke løpe noe annet enn barebeint. Og han vant jo Marathon 1960 barebeint. Det var en som vant Marathon 1928, som var fra Nordafrika. Det var vel en fra Algeri, mener jeg.

Men han, Beheera var jo da, han var jo ikke det som kalles negruid, han var jo da fra Etiopia, det er jo en litt annen sammensetning enn for eksempel i Kenya. Men da fikk jo Afrika en sånn løft, det her var en mann som kunne vinne OL-guld fra Afrika. Samtidig har vi da veldig mange svarte i USA som er sprintere. De kommer jo fra Vestafrika, fra at slavene til USA, jeg tror ikke USA tok noen særlig slaver etter tidlig på 1800-tallet, mange kom til Kariben da.

og Brasil, men det var slav fra Vestafrika. De løper kort. De er sprintere. Mens Østafrika, som er Kenya og Etiopia, de løper langt.

Så vi kan si at det er da Kariben og Brasil og USA og Kanada, det er da Vestafrika, sprintere, og Østafrika er da langdagsløpere, Etiopia, Kenya, så de har hver sin spesialitet da. Og da er det veldig mange fra Vestafrika med korte muskelfibre, og de i Øst har vokst opp høyt over havet, og de har ...

En annen fysikk da, letter i kroppen. Ofte veldig små. Langbeinte, men små. Så det er altså folk som er spesialtilpasset, og de vokser opp da i Kenya, kanskje 2000 meter over havet. I Etiopia, 3000 meter over havet. Så du har altså sånne mennesketyper som egner seg best til å løpe. Nå ser vi jo det at Jakob Ingebrigtsen da, og kanskje Filip også,

er like god som de beste nesten er, og det er helt utrolig. Fordi jeg vokste opp da i høyden og har et fortrinn sånn, kanskje med et punkt av det. Har du tenkt noe, eller satt deg inn i det treningsregime rundt Ingebrigtsen-brønnene? Jeg vet ikke så mye om det, men jeg har hørt litt og lest litt, men jeg vil ikke uttale meg på det, for jeg vet jo hvordan folk har trent før, men jeg vet ikke hvordan de trener nå, men de trener veldig bra, og trener veldig mye, og er veldig seriøse.

Så de trener jo sikkert mest og best. Jeg tror ikke det er mange som trener bedre i verden enn de. Og de har en enorm disiplin, og målet er å bli best i verden. Og det er hardt. I løping er det veldig bred, stor konkurranse. Vet du noe om hvor viktig anatomi er for langdistansløping? Det er fordel av smale hofter og lange bein. Ja.

Og hvis du tenker deg da, kenyanske løpere har ofte veldig tynne bein, og det er noe med leggmuskulatur nå. Det er noe med leggene som gjør at de får bedre pendler, og bedre løpsekonomi har jeg hørt. Så de er egnet for det, men som sagt, på 50-tallet så sa de hvite i Kenya at

De har ikke noe anlegg for å løpe langt. Det er en stamme da. Nandin i Kenya. Det er jo 40 stammer i Kenya. Landet er jo delt inn av... Britene som var kolonimakt delte jo bare inn Kenya. Satte jo bare linealen og lagde sånn her er grensene. Så var det 40 stammer innenfor det området. Nandin da som...

som er særlig god til å løpe på, sånn som jeg snakket med kenyanere, de sa at Obama er ikke svart, mora er hvit, da er han hvit, skjønner du? Han kom fra en stamme som er kjent for å spille fotball og studere. Så nandiene løper, og stammen til Obama, som var i nabostammen, de spiller fotball og tar utdannelse, mens nandiene er god til å løpe. Det er sånne store treningskamper nå, hvor det ligger masse nandier, og det er noen massager også, som er god til å løpe, men det er flest nandier

Det er ikke så mange de utgjør. Jeg vet ikke hvor mange de bor i Kenya, men det er ganske liten stamme. Men løping i Asia, typ Kina, India, Tibet? Det har vært veldig mye løping i Japan. Så der har du en gammel kultur, men du begynte noe som heter Ekiden, som er en stafettmarathon, eller marathon begynte tidlig på...

i hvert fall på 90- og 90-tallet. Så Japan har en tradisjon for løping. Ikke så mye i Kina, men det er i stoffet i boka mi om Kina, og jeg fikk oversatt tidlig fra kinesisk. Men det har vært en joggebølge i Kina, og Mao var tilgjengelig av å løpe, så han fikk folk til å løpe. Og Japan har da en særlig sterk tradisjon med maraton, hvor mange er ansatt i sånne bedrifter, og så løper de maraton på vegne av bedriften. Ja.

- Og da tenker jeg på å legge på skam-elementet på toppen der, så løper han bare fane. - Så det er jo han der i Seco som er den klassiske løperen fra Japan. Han skulle jo prøve å vinne OL-guld 1984, og så skulle han trene mye. Han løper 15 mil om dagen. Det gjorde han i åtte dager, han løp 120 mil på åtte dager, og det var litt for mye. Og han vant jo ikke guld i 1984 i Los Angeles, han Seco, og han treneren tok livet sitt.

Men det var han løpet altså 120 mil på åtte dager. 15 mil om dagen. Det er jo bare tull, vet du. Ja, men det tror jeg, der var det kanskje alle dopa da. Det er ikke sikkert det er så mange som var dopa i 1984 som vant en som heter Carlos Lopez. Og det var før det var EPO, men bloddoping var faktisk ikke forbudt. Så det var ikke forbudt i 84 det. Men det har nok ikke vært så mye doping i marathon før EPOen kom. For EPOen kom vel da

Jeg vet ikke om de kommer inn på slutten av 80-årene eller begynnelsen av 90-årene. Men det har nok vært mye doping i marathon, ja. Og er sikkert det fortsatt. De har tatt mye mikrodoser med på. Jeg kan ikke doping, så jeg vet ikke. Men vi må ha antatt at der det er penger, er det doping. Ja, ikke sant? Eller brømmelse. Eller politikk og makt. Ja, i marathon er det det. Og frihet har jo vært en veldig dopingbefengt idrett. Men sånn som 800-meter, så vil jeg tro det at...

at det går an å sette verdensregård uten hver dopa, og for eksempel nå kommer jo sannsynligvis Karsten Varon til å sette verdensregård, og det viser jo det at du kan sette verdensregård, håper jeg da, på 400 meter hekk, og du kan sette verdensregård i fridighet uten hver dopa. Det er mulig å tro, og Jakob Ingebrigtsen, at han er så god, kan bli så god at han kan faktisk slå verdensregården på 1500 meter, som er 326. Jeg tror han kan være kapabel til det om et

Hva er det han ligger på nå da? Han er jo på 3.28 som var pers så det er jo 2,5 sekunder det er drit mye men han er en type som faktisk kan klare å slå en rekord som er veldig god som El Giroz fra Marokko har som er 3.26 3.26 er ikke det?

Ja, det er det. Jeg synes det er ikke stemmende. Er det noen regler på at det må gjøres uten dørs? Det må være uten dørs, ja. Men det vi kan også si er at det startet en joggerevolusjon i 50-årene på New Zealand. Det var en som heter Arthur Lydjard, som da begynte å løpe. Han begynte å bli dvask. Han var født i 1916-17 her. Han begynte å løpe da, og han var 30 år og begynte å bli feit. Så løp han, og så fant han ut at han kunne jogge og bli i bedre form. Og da...

Lang historie kort, så var det en kar som het Bill Bowerman som var på New Zealand tidlig 60-årene og hadde med seg løpere og så at New Zealandere løp. Da tok de med seg det til USA. Så begynte de å løpe og hadde joggeklasser

jogging classes, og det ble da en sånn joggerevolusjon med en som heter Kenneth Cooper, Cooper har du hørt om, Cooper-kjesten, så han fant ut at de gutta i militæret, de var i dårlig form, så han hadde en sånn 12-minutterskjest der hvor han løp, alt kunne på 12 minutter, så da startet den sakte joggerevolusjonen i USA i 60-årene, som slo inn over Europa på slutten av 70-tallet, Norge da i slutten av 70-årene, Tyskland, Frankrike, England,

med storbymarathon New York Marathon begynte i 1970 rundt i Central Park og så ble det etter hvert et løp som gikk rundt hele byen fra 1976 så det ble en business stadig med storbymarathon og samtidig har det en kar som heter Percy Veltzerutty fra Australia, født i 1895 han var løpetrener han var forenskommet til Herb Elliot

Men Serotti, han fikk beskjed om at han skulle dø i slutten av 30-årene. Så han slutta jobbet, eller tok fri fra jobben. Han kom til å stryke med uansett, så han begynte å gå som trening. Så la han om kostholdet, la han om til mer grovt kosthold. Og så hadde han...

En dag gikk en tur i Melbourne, han bodde i Melbourne i Australia, som er staten Victoria i Australia. Han gikk en morra i Melbourne, og da kom han til en galoppa, og da så han en hel heste som galopperte,

Så begynte han å løpe, så begynte han å galoppere selv. Så tenkte han også at han skal løpe seg tilbake til form, så han begynte å løpe som trening, og prøvde å kvalifisere seg til ORE 1952. Det gikk jo ikke da, han var nå 750 år, han var gammel. Men han begynte å trene det som et stotans, som var en blanding av spartanere og stoikere. Stoikere er det som tar alt med samme stoikere, og spartanere i Sparta og stoikere i Sparta.

Han begynte å utdanne det han kalte Stothans, som var en ny mennesketype som skulle være tøff og herde. Han hadde en hytte nede i Portsea, en sten nede for Melbourne, mot havet der. Han hadde en hytte hvor han tok med seg løper i helgene. Han hadde med seg blant annet den som heter Herb Elliot som var fra Perth i Vestafslandet og dro til Melbourne. Det var OL i 1956 i Melbourne.

Der satt han Elliot og så på, og han bestemte seg for å satse mot ord i London, eller Roma, 1960. Og da begynte Elliot å trene med Sir Røtty, og Sir Røtty var jo gæren, for han holdt på å drukne en gang, og så tok Elliot og redde han, og da ble Sir Røtty sint for at han mente at hvis han ikke klarte å redde seg selv, så hadde han ikke livets rett.

Han hadde sånn kost, og han skulle ikke drikke mjølk, for da var du avhengig av mora di, men du kunne spise ost. Han løp bare i beint og sånn. Det finnes noen klipp på YouTube. Han hadde

Det kapittlet i boka heter Å elske smertens landskap. Han skulle jo elske smerte da, han Ceretti. Og han var en mager type da, han drev med intermittent fasting, han spiste roka to først hver dag. Han drev å faste og var sånn soltilbeder og gikk rundt barbeint. Han kunne sitte i en middag, så kunne han hoppe opp på bordet og i underbuksa sitte og prate om kosthold. Han var en sånn spesiell type da. Ja.

Men da han fikk fram en olympisk mester, Elliot, som jeg traff faktisk i 2011. Jeg var i Australia i 2011, så ringte jeg han, Herb Elliot, for han bodde i Barn Bay. Han var da noen og 70 år, så jeg ringte han, og så traff jeg han. Jeg satt på kafé med han i en hel dag i 1911 og snakket om, eller han fortalte om gamle dager. Og da levde enka til Sir Røtti, for han var gift to ganger. Men hun var 99 år og senner, så hun kunne jeg ikke snakke med. Ja.

Men herregud, jeg var nå i en haug med spørsmål, så forsvant alle fortløpene her. En ting vi ikke har vært innom er jo sprint. Som er litt innre filet innfor løping og frihet. 100-meteren er jo det skitt. Det er de staskeste mannene og kvinner. Det er jo noe som folk alltid har gjort til alle tider, det er jo å løpe om kapp. Men det jeg kan si er at ...

Damer var jo da lenge utstengt fra løping. Og i 1920 i Amsterdam så var det en del damer som kollapsa av Sassubis heteslag etter 800 meter i Amsterdam. Og da ble det forbudt for damer å løpe langt, eller helt frem til 60-tallet. Så lengste de fikk løpe var 400 meter. Og først da ble det lengre, 1500 meter og sånn. Så Grete Weitz og Ingrid Kristiansen, to av verdens beste løpere gjennom tidene, de løp i marathon av Grete fra 1978 og Ingrid fra litt senere. Så

Så de kom i en tid hvor damer fikk lov til å løpe langt. For det het seg at damer ikke skulle løpe langt, for de kunne ødelegge hoften, og de kunne, ja du vet, ødelegge mye rart. Så joggerevolusjonen den førte til at kvinner begynte å løpe, og Norge hadde jo da i mange år to av verdens beste løpere. Grete fødte i 53, Ingrid fødte i 56, de er jo nok så jemngamle. Men var det noen rivalisering der som aldri ...

I EM 1971 var begge to med. Da var Ingrid verdens mest lovende jenteløper, og Grethe var 18 år, født i 1953. Så de var med samtidig først, men Ingrid satt seg med i langrenn, og kom tilbake til fridrett litt senere, og ble veldig god, og har bedre tid enn Grethe på jenteløpet.

Jeg mener både 5- og 10-tusen, i hvert fall på maraton. De var på sitt vis rivaliserende, men de overlappet hverandre litt også. Grete var lenge bedre enn Ingrid, og så ble Ingrid bedre, fikk bedre perser og løp fortere enn Grete. Akkurat, ja. Men det var jo langdistanse norske løpere til 100-meteren. Hva er historien der? Har det alltid langdistanse løpene og maratonene og de lange løpene hatt høyere prestisje?

Og så har de korte kommet etter hvert. Nei, det var nok stor prestisje i de korte også. Og i Aten, i gamle olympiske ekse, var det som sagt en stade, 192 meter. Å vinne 100 meter for menn i OL har vært det største. Så 100 meter er en slags Rolls Royce-øvelse. Og det er han som jeg kaller Jostein Bolt, eller Usain Bolt, som har 9,58 på 100 meter. Han var jo verdens raskeste menneske, men det er ikke alltid sånn at den raskeste på 100 meter er den raskeste i verden. For at noen har jo da...

For noen er 100 meter for langt, vet du. For de har jo ikke toppfart i 100 meter. De løper, og så har de toppfart i noen meter, og så sakten i farten, og så vinner de. Men det har alltid hatt en stor høy status det, og vi ser jo det at for menn da, så er det veldig mange store overvekt av svarte med opphav fra Vestafrika. Og det er jo noen få som har løpt under ti blankt. Det er da en fransk mann, det er en, jeg tror en aborginer, også det er...

Kanskje noen japanere, kineser, noe sånt...

men det er ingen nordmann da som har løpt under 10-0-0 for menn blant damen så har vi da noe østeuropeske doping fenomener så der har du litt sånn bredere i toppen hvor de østeuropeske da var jo heldopa så der fikk du litt større sånn mangfold i toppen det var ikke bare svarte fra Afrika som dominerte i sprint men de tiderne blir jo ikke slått i dag du har jo sånn som Marita Kok fra DDR som løp på 47-60 på 400 meter for over 40 år så det er ingen som har vært i nærheten av det men det er ingen som har slått enda da

Hva heter han i... Han kanaderen som ble tatt... Ben Johnson. Ben Johnson, ja. Sammen med Carl Lewis. 80-80, tror jeg. Det var jo sannsynligvis aldri felt i dopa. Han ble offret som en sånn syndebok. Carl Lewis og sånne, jeg vet jo ikke, men det er rart hvis...

De andre ikke var dopet der. Da kan du si at de aldri ble tatt i doping? Nei, ikke tatt, men vi vet at før ordet 1984 i Los Angeles, for i 1980 så boykotta USA ordet i Moskva, og i 1984 så boykotta Sovjet ordet i Los Angeles, det var sånn boykottheven da. Da vet jeg at det ble tatt en god del utøvere i det amerikanske mennesket i doping, men de testene ble jo bare fjernet eller palmet, så det ble ikke noe av, men der var det visst en del utøvere som

Og det var jo sånn i de gamle sovjet, har jeg hørt, eller i Øst-Tyskland da, at de tok gjerne doping-tester på utøveren før de dro, for å teste om de testet positivt. Ikke for å, og hvis da dopa var det allemann, sannsynligvis, i hvert fall en del da fra de her i Øst-blokken da, for det var statlig program. Mm.

Det var slik det var. Doping er avhengig av hva som er lov og hva som er forbudt. Så hva er doping? Det er jo det som er på dopinglista til enhver tid. For eksempel, i 1968 kom amfetamin på dopinglista. Det var ikke forbudt før i 1968. Det ble testet for det. Anabolisk steroid kommer nå i 75 på dopinglista. Det var det Ben Johnson hadde. Ja, han hadde mye annet å tro. Jeg har lest eller hørt

Jeg husker ikke, men det er en anabolisk teori at hvis du har tatt det for eksempel i tenårene, så vil du da få en utvidet muskelkapasitet resten av livet. Så du vil ikke kunne spore det kanskje ti år senere. Jeg vet ikke hvordan det er, men at du drar nytte av det senere. Jeg har hørt det særlig hvis du er i vekst, kanskje siste vekstfasten der. Jeg har hørt om det også. Så det er jo sånn, ok...

Så det kan vi si at kanskje de aller beste har brukt litt bolig i tennene, så er det som Usain Bolt kanskje har makset sin kapasitet gjennom det, hvem vet da? Jeg vil tro det at mange utøvere som ikke er tatt i doping av splinter, likevel har brukt noe doping i visse perioder. Jeg blir overrasket hvis de ikke har gjort det, jeg vet jo ikke det, men antallet. Det er så mange som har tatt, både på kvinnesiden og den mest berømte, den amerikanske som...

Herre på 2000-tallet. Flores Schiffer Joyner, det var før det. Ja, det var hun etter det enn. Litt kortere navn, jeg husker faktisk ikke. Linford Christie husker jeg ble tatt. Ja, han var fra England eller Jamaica da. Ja.

og det er jo så mange eksempler på det her. Men fra Kenya så er det vist 150 eller noe sånt, kanskje mer. I Kenya er det, jeg tror flere hundre som er tatt fra Kenya langestangsløpere. Vi hører ikke om det, for det er ikke noe big deal, de løper langt. Det er mange som er tatt som vi ikke hører om, og så er det mange som ikke er tatt som vi ikke hører om.

For de er jo ikke tatt. Det er jo et evig dilemma for løpsportene der, hvor man skal sette grensen og skal alle få være dopa. Det har sykling vært gjennom i samarbeid, så gjelder det ikke rekordet hvis alle får dopa. Det er jo et etisk spørsmål. Ja, det er det. Så jeg tenker at mange utøvere, de gjør det de får tips om å gjøre av kanskje trenere eller sånne coacher, og de fleste ...

De som har dopet seg har visst at de har gjort det, men det er ikke sikkert de har tenkt på konsekvensene, det er ikke sikkert de har brydd seg så mye for at de tenker at alle gjør det, så gjør det de også. Men det er jo så fort du gjør deg glemme hvor rå mange av de prestasjonene er selv med doping. Ben Johnson-rekorden den gangen, og ikke minst Lance Armstrong. Insane. Vi må jo anta at Lance Armstrong syklet mot folk som hadde dopet. Han var best av de som hadde dopet, og da er det jo veldig god.

Så Sadebjørn Johnson løper jo på 9.79 og slår alle de andre som hadde oppa. Han var best av de som hadde oppa. Det er jo bare å se hvor langt den menneskekapasiteten er villig til. Hvor langt man kan strekke seg både moralsk og mot egen kropp, for at man er villig til å sette sin egen kropp på spill, og hvor langt vi har greid å tøye farts- og utholdningsspillet. Ekstremt. Det virker så mye at det er helt...

Kapasiteten er ikke helt nådd. Sånn som høyde opp, så er det 2,45 sekunder. Det virker jo helt ekstremt. Hvis du måler opp det, så er det perverst. Det er helt mye stående. Steinar Hohen var over 2,35. 2,36. 2,36. Jeg husker jeg så det mesterskapet. Og tenkte, når du ser det hoppet,

Og langt unna det veisrekorden, så tenker du sånn, helvete. Så det er så høyt for menn, og damer har jo løpet av 2,11 eller 2,12, er det ikke det? Det er så høyt at du tror det ikke. Men jeg synes at det kan man dope seg også faktisk opp under 2,50 liksom. Jeg vet ikke, men poenget er at den rekorden i høyde har stått i mange år. Så det kan gå til at det virker som en nådig nyttepunkt. At det er ikke mulig å hoppe noe særlig mer enn 2,45 virker som. Ja.

Her er det helt ekstremt. Men med maraton ble det ikke satt en helt vilde rekord der under to timer? Jo, de løp et sånt team med spesialsko fra Nike. Så løp de jo nede i Valk i Østerrika. Ja, de løp i en park der, og da var jo blant annet Brønne Ingemis, men det var en kenyaner som løp på 1.59, eller under to timer da. Men med de skoene og med som et sånt team, det var ikke et vanlig løp, så rekorden står jo ikke. Den er vel...

Men det er noen som prøver å løpe under to blankt for menn. Det er veldig, noen av de køyene, du skjønner ikke hvor fort det er. Folk kan prøve selv. De klarer ikke å holde og følge 100 meter en gang. Nei, det er vel snakk om at du setter tredjemøller på 20 kilometer i timen og velser det? Det er mer enn 20. Mer enn 20 kilometer i timen? Marathon er jo 42.195 meter. Frem til året i 1908 var det 40 kilometer, men da var det sånn at det,

For å løpe ved dronningen så måtte de løpe en ekstra runde og da ble det 42, 195. Så det er historien bak det at det ble ikke 40 kilometer for det var det noen år. 42, 195 for det er helt ulogisk i stansen. I begynnelsen var det 40 kilometer. Så det var da fra 1908. Men hvis du løper på to timer da

så løper du på en time har du da kommet 2,1 hvis du bare tenker helt lignende så da må du løpe 21 km i timen hele veien noe sånn fort stemmer det? hvis du tenker deg at du løper i 20 km i timen så er det 30 ganger 206 pluss 206 er jo da 42 km og så pluss 105 km så er det 250 parten av

Altså 180... Det er veldig fort også. Det er helt ekstremt. Jeg skjønner ikke at det går an. Hvis du sykler ved siden av dem, så ser du hvor fort det er. Hvis du prøver å løpe, så blir du sjokkert, og sykler så blir du... Visskremt. Ja, visskremt.

Ja, hva andre ting er med løping vi burde ta med? Nå er vi jo faktisk på timen her allerede snart. Hva er det for andre spennende ting med løping? Massa ting om løping. Jeg tror du bruker ca. 360 muskler i kroppen. Jeg liker å løpe på mjukt underlag. Jeg løper i skogen, korte turer, tjener kreften inn i kroppen. Jeg er en ivrig løper, men ikke noe god, men jeg løper ofte om morgenen en halvtime eller sånn. Fordelen med løping er at

Du kan drive det overalt. Ulempen med løping er at det er ganske hardt på kroppen. Så mange får problemer. Jeg har ikke noe skade, men jeg løper jo som sagt på mykt underlag. Ikke langt, men det er jo en skadeutsatt idrett. Men hvis du finner din måte å løpe på, ditt tempo, ditt terreng, så kan du drive med løping langt opp i året. Men hva er din filosofi på, eller teorier rundt skotøy? Jeg har ikke noe særlig å si om det. Er det så bra?

Jeg har ikke noe særlig greie på det, så jeg løper med det som jeg synes er lett og bra. Hvis du ser at jeg har noen joggersko der, det er noen tidligere løpesko som jeg har hatt. Med demping og sånt, du driter litt i det, du bare kjøper det som er dotterfoto? Ja, det som jeg liker å ha på meg. Så jeg tenker at hvis jeg liker å ha et par sko på meg, og liker å løpe med det, så er det bra nok for meg. Men jeg konkurrerer jo ikke, jeg bare jogger for moroskyld. Er det ikke litt merkelig å tenke på at skal vi bøve egentlig dempe så utrolig mye?

den løpingen vår. Hvor bra er det egentlig? Jeg vet ikke. Det er mange som mener at det ikke er bra. Og så er det jo samtidig også hvor naturlig er det å løpe på asfalt da. Det er jo også det motargumentet da. Mange som mener at asfalt er lagd for biler og sykler. Så det er mange som mener at ikke asfalt finnes i naturen. Det finnes jo Svaberg som kanskje ligger på asfalt, men at asfalt er et menneskeskapt underlag som er skapt for at folk skal enten gå eller kanskje sykle eller kjøre bil da.

Generelt sett er det et godt råd å løpe i skog. Jeg tror det er røtter og masse luft og sånn. Ujevnt underlag. For da får du sånne impulser fra hodet og hjernen. Det er levende å løpe med. Jeg liker å løpe i skogen. Hjernen på stier, og jeg løper mye på stier. Du må kalkulere distanser, hopp og sprett og steiner og sånt. Men så falt jeg på en pinne. Og statiske steg. Hva heter det sånn ...

like steg for gangen. Så ja, og det her kommer fra en ikke løpefyr. Ja, løper ikke du? Jeg løper for å kunne prestere på fotball. For å komme i gang, ikke jeg skal dritmøte på fotballtrening, så jogger jeg nå og gjør meg klar. Men jeg har aldri funnet løpegleden. Nei.

Jeg har kommet inn i en løping hvor jeg føler at jeg kan løpe i evigheter. Det er veldig deilig å komme inn i en zone der, men jeg har aldri funnet glede med løping. Jeg løper for å komme hjem igjen. Jeg har en slags glede, så jeg er ikke noen god løper, men jeg synes det er moro å løpe i passe doser. Skal vi gå inn på løpeteknikk? Har du noe løpeteknikk? Jeg har ikke noe greie på det. Du ser Jakob Ingebrigtsen løper veldig fint, og mange av de afrikanere har litt fall i steget, de er litt framoverlent.

Så mange løper jo veldig naturlig i oppveksten, og så blir de kanskje voksne, og så slutter de. Ungere løper ofte veldig avslappet i oppveksten, og så blir de voksne og sitter på skolen og sånn, og sitter foran datamaskinen, så ødelegger de naturlig løpestegget. Men jeg tror mye kommer av seg selv, hvis du ikke skal bli verdens beste. Jeg fikk et løpetips fra en veldig populær YouTube-løper om P1.

om pusting, hvordan puster når du løper og han mente veldig at du må dra luften ned med magen puste litt mindre enn det du gjør ikke med brystkassa men magen, og så lave skuldre sikkert riktig det så gjør det mye å tenke på når du skal løpe ja det er det ja, ja, ok ja, men hyggelig, da lukker vi dette løpekapittlet, veldig bra hva er neste bok ut i denne godt oss

festivalen. Det er en som heter Annar Ryen fra Darsby da. Oi. Han var skiløper og vant i Larsst i 1936. En tynn liten sak her. Ja, det er jo tjukk nok. Det er veldig liten historie. Så lang det måtte bli. Ja, ja. Ok. Da tar vi en liten strekk, og jeg er faktisk klar for mainstern kaffe, så det kommer vi veldig bra. Ja.

Nævnt i episoden

Løping

En verdenshistorie er tittelen på Thor Gotaas sin bok som er utgitt i 2008 og handler om løpingens historie.

Ylena

Et forlag som publiserte Thor Gotaas sin bok om løpingens historie.

Sumer

En av de eldste sivilisasjonene i verden hvor løpere ble brukt som budbringere.

Iran

Et land hvor en av de eldste sivilisasjonene i verden fantes, der løpere ble brukt som budbringere.

Irak

Et land hvor en av de eldste sivilisasjonene i verden fantes, der løpere ble brukt som budbringere.

Ramses

En farao i Egypt som løp mellom to pyramider for å vise sin styrke.

Galenos

En gresk lege som mente at løping på tom mage om morgenen hjalp med å gå ned i vekt.

Kreta

En øy i Hellas som var kjent for sine gutter som var flinke til å måle opp distanser ved hjelp av skrittlengde.

Alexander den Store

En konge som hadde med seg et geitskinn telt på 200 meter som løperne hans kunne trene under.

De olympiske leker ble først holdt i 776 f.Kr. og sprinten var en av øvelsene som ble konkurrert i.

Tailton Games

En type olympiske leker som ble arrangert i Irland på 18-20-tallet før Kristus.

Platon

En gresk filosof som var olympisk mester i bryting.

Aristoteles

En gresk filosof som mente at man skulle løpe barbent i sand.

Sokrates

En gresk filosof som mente at løping utviklet overdrevne leggmuskler.

Sparta

En bystat i Hellas som var kjent for sine kvinnelige krigere som var gode til å sprinte.

Kroton

En bystat i Hellas som var kjent for sine sprintere.

Hera

En gudinne som ga navn til Heras leker, en kvinnelig variant av de olympiske leker.

Dover Olympic Games

En gjenoppliving av de olympiske leker i England på 1600-tallet.

Shakespeare

En engelsk forfatter som levde på 1600-tallet og var involvert i Dover Olympic Games.

Pierre de Coubertin

En franskmann som var med på å gjenopplive de olympiske leker i 1896.

Michel Brial

En franskmann som mente at det var behov for en kobling til antikken ved å innføre maratonløpet i de olympiske leker.

Spyridon Lewis

En vannbærer som vant det første maratonløpet i 1896, og som senere ble Hitler-vennlig.

Halsten Berke

En student som vant det første maratonløpet i Norge i 1896.

Boston Marathon

Verdens eldste maratonløp som startet i 1897 og fortsatt eksisterer.

Johan Stua

En norsk skiløper som var med på å løpe maraton i Storbritannia og Amsterdam i 1928.

Abubi Bikila

En etiopisk løper som vant maraton i 1960 i Roma, og som løp uten sko.

Jesse Owens

En afroamerikansk løper som vant OL-gull i Berlin i 1936.

Adidas

Et sportmerke som produserte skoene som Abubi Bikila skulle løpe med i 1960, men som han ikke kunne bruke på grunn av gnagesår.

Thales Framilé

En gresk vitenskapsmann og bryter som levde på rått kjøtt.

Hannes Kålmeinen

En finsk løper som var marathonløper og skiløper.

Paavo Nurmi

En finsk løper som var en legende og ble diska i 1932 for å være proff.

Kenya

Et land i Afrika som er kjent for sine langdistansløpere.

Etiopia

Et land i Afrika som er kjent for sine langdistansløpere.

Marokko

Et land i Afrika som er kjent for sine langdistansløpere.

Algeri

Et land i Afrika som er kjent for sine langdistansløpere.

Obama

USAs president som har en mor som er hvit og en far som er svart, og som kommer fra en stamme i Kenya som er kjent for å spille fotball og studere.

Nandin

En stamme i Kenya som er kjent for å være gode løpere.

Ekiden

En stafettmarathon som er en tradisjon i Japan.

Mao

Kinas tidligere leder som oppfordret folk til å løpe.

Seco

En japansk løper som trente mye til OL i 1984, men som ikke vant gull.

EPO

Et bloddoppingsmiddel som har vært utbredt i maratonløp.

Carlos Lopez

En løper som vant OL-gull i 1984, og som muligens var dopet.

Arthur Lydjard

En mann fra New Zealand som startet å løpe på 1950-tallet og var med på å starte joggerevolusjonen.

Bill Bowerman

En trener som var på New Zealand på 1960-tallet og så at New Zealandere var gode til å løpe, og som tok dette med seg tilbake til USA.

Kenneth Cooper

En amerikaner som var med på å starte joggerevolusjonen i USA på 1960-tallet.

Percy Ceretti

En australsk løpetrener som var kjent for sin strenge treningsfilosofi og som trente Herb Elliot.

Herb Elliot

En australsk løper som ble olympisk mester i 1960.

Grete Waitz

En norsk løper som var en av verdens beste marathonløpere gjennom tidene.

Ingrid Kristiansen

En norsk løper som var en av verdens beste marathonløpere gjennom tidene.

Usain Bolt

Verdens raskeste mann på 100 meter med en tid på 9,58.

Marita Koch

En løper fra DDR som løp 400 meter på 47,60, en rekord som ikke er slått enda.

Ben Johnson

En kanadisk løper som ble tatt for doping i 1988.

Carl Lewis

En amerikansk løper som var rival med Ben Johnson.

Linford Christie

En britisk sprinter som ble tatt for doping.

Florence Griffith-Joyner

En amerikansk sprinter som ble tatt for doping.

Lance Armstrong

En amerikansk syklist som ble tatt for doping.

Steinar Hoen

En norsk høydehopper som hoppet over 2,36 meter.

Nike

Et sportsmerke som produserte spesialdesignede sko som ble brukt av Eliud Kipchoge da han løp under to timer i maraton.

Eliud Kipchoge

En kenyansk løper som løp under to timer i maraton, men rekorden står ikke offisielt.

Annar Ryen

En norsk skiløper som vant i Larsst i 1936.

YouTube

En videodelingsplattform som har mange løpetips.

Deltagere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Thor Gotaas - 24 Bøker På 24 Timer Velkommen til en reise gjennom norsk kulturhistorie. fortalt gjennom tatere, loffere og lirekassemenn; langrenn, skihopp...

Se mer

Loader