Ole Asbjørn Ness | Svake Kronen, Trettebergstuen, Nivået På Norske Politikere, Hvem Styrer Norge

- Ja, faktisk. Vi møttes sist mars eller februar 2022. - Ja, mars 2022. - Så det er bare jeg som har mas på det så mange ganger at det føles ut som to år siden vi møttes. - Ja, men det er nesten 1,5 hvis vi drar det til. - Ja, hvis vi drar det til litt. Hvis jeg utsetter episodepubliseringen. - Mars 2022 var det da? - Ja, for da er det publisert, så det kan være innspilt en god tid i forhånd. - Ja, men da hadde vi ... - Det var bra, for folk spurte etter deg. For de er så vant på at du kom inn om hver fjerde måned. - En klassiker. Nei, man må skrifte av og til. Man må rekke gjør noe gærentående før neste gang. Det er jævlig hyggelig å ha deg tilbake igjen her. Veldig hyggelig å være her, Wolfgang. Du er jo en... Du har jo blitt en sånn resident, en sånn fast gjest, som også lytterne vil ha tilbake igjen, som vi bare kan putte tiro på, som vi har det gøy med, og som... kan så jævla mye, og som er morsom, og som er, og nå går vi på skinneret også, med treninger og kosthold, og det er liksom faen ikke måte på nå. Det er mest trening. Jeg skal ikke overdrive, det er liksom 10 kilo, nei, hvor mye har jeg gått ned? Jeg har gått ned 12 kilo, men la oss ikke snakke om det, det er jævlig kjedelig. Men det er jo mye, jeg synes det kommer sånne artikler hele tiden på sånn treningsoppgave. Ja, men det er bare nest sitt forsøk på å tjene penger på fleske, for jeg har skyld, ja. Hahaha. Jeg minner om at jeg sleit med å skrive om det hver uke, for det er jo litt sånn, spis det litt mindre, rente litt mer. Det er jo et visst repetivt kjør over det. Det er lite influenser-preg over det også, kan du si. Ja, så jeg tror ikke det er helt min... Jeg liker ikke å gjenta meg selv, eller prøver å unngå det. Jeg gjenta meg vel selv ganske mye, men jeg liker i hvert fall ikke å vite at jeg gjør det, for å si det sånn. Men hvordan er det å sitte på andre siden der jeg sitter nå i en egen podcast? For det slår meg ofte med din og Toye podcast, og tenker sånn, av og til har jeg bare lyst til å høre Nes og Toye snakke. Nei, men jeg vet jo hva jeg selv mener. Sånn at jeg synes det morsomste som finnes er å be folk inn og plukke i hodet deres, og hvordan det henger sammen. Det er jo et privilegium å be smarte folk komme inn og plukke i hjernen deres. Det er jo helt fantastisk. Ja, det er helt spennende. Så det synes jeg er kjempegøy. Det tror jeg jeg nesten kunne gjort gratis, men ikke si det til nettavisen. Men det er jo et litt annet format enn deg, og det var jo også helt bevisst, for jeg synes du er suveren på det lange formatet. Så prøver jeg å dyrke noe der et kvarter maks, kanskje under ti minutter også. Hvor lenge snakker du da, og kutter du vekk mye også? Nei, veldig ... Det er jo en ... med Anders Hauglund i Nettavisen som kutter ned to-tre minutter, men det er sjelden mer enn det. Så jeg prøver å gjøre det ganske inn et tema-tjenest. - Det var noen ganske precise spørsmål, for å få mest mulig ut av ... - Ja, men jeg begynner å bruke en del gjengangere der. Det føler jeg er litt sånn ... For da får du en favorittgjenganger som er Marius Hov i Handelsbanken, som alltid spår riktig om Norges Bank. I hvert fall i retningen til Norges Bank. Da begynner han å bli kul. For da er det tydeligvis et eller annet han leser veldig bra. i forhold til Norges Bank. Så det er en fordel når du inviteres på om en natt i treffer. Det er alltid fint å finne, som det er på privaten, så har man alltid en rødlegger og en legevenn og en advokat og helvista. Når du har podcaster, så må du ha en økonomigjest som du kan stole på som kommer tilbake, som folk liker, som er bra. Peter Warren er min favoritt. Peter Warren er jo veldig bra. Han er for så lenge siden jeg har invitert deg. Han må tilbake altså. Det tror jeg han har mye på hjertet nå. Kroner, renter. Kronerkursen er jo det store. Den er jeg kjempeopptatt av om dagen nå. Hva er ditt take på det? Jeg tenker jo at kronerkursen... Jeg var jo råvaremegler en periode. Noe av det første man lærer da er hvor ufattelig vanskelig det er å si noe som helst om... valutakurser på sikt og på kort sikt, og spår retningen der. Den er helt som det skal være effisient tilbake der. Så er det kronekast opp, kronekast ned. Det er veldig effisient, en random walk som man sier. Men over tid så tenker jeg at En kronekurs er veldig politisk. Du kan tenke deg, hvis vi holder unna den amerikanske dollaren, som er en spesialtilfelle av en reservevaluta for hele verden, så kan du sammenligne med Sveitsfragen, som er dønnstabil, eller den gamle tyske D-marken, som var dønnstabil, og det er politikk. Det er det at Tyskland lærte av Weimar-republikken og inflasjonen og galskapen det utløste, til at vi må ha en sentralbank som er uavhengig og som beskytter det, mens vi i Norge, og der har jeg kanskje en liten høne å plukke med sjeføkonomen, for i Norge så har vi nå hatt... en jevn fallende trend i kronekursen med en del spingninger hit og dit. De siste, i hvert fall siden 2014. Da er det fort gjort, og så tar alle økonomer, de forklarer dette med at rentedifferansen i forhold til utlandet, at Norge har hatt lavere renter, så sier de at det er at krona er en liten valuta. mens jeg klarer ikke fri meg fra å tenke min personlige teori, som jeg har sittet og spekulert på, er at jeg tror, og Jon Husta skrev om det i siste dag og tid, i en veldig precis artikkel, som jeg tror er riktig, om hvordan hver gang kronekursen faller, så øker oljefondet, og hver gang kan norske politikere bruke litt mer offentlige penger. For det vi har i oljefondet er masse utenlandsk valuta, og så selger vi noe av den utenlandsk valuta hvis politikerne skal bruke mer oljefondet for å kjøpe norske kroner. Så førstehåndseffekten er at vi kjøper norske kroner. Og det skulle jo isolert sett trekke kronekursen opp, men så blir jo andrehåndseffekten at vi pøser mer offentlige penger inn i økonomien. Når vi snakker om Keynes motkonjunkturpolitikk, så snakker vi jo alltid om en multiplikator. at noen kroner, en krone er ikke bare en krone, det er for noen brukeren mer og brukeren igjen og igjen. Og jeg tror vi får en multiplikatoreffekt når det offentlige bruker det, at det presser ut andre ting og øker den totale pengemengden. Og hvis du ser nå, så ser du for eksempel at de siste årene så har jo Norge fosset inn valutaintekter, og historisk på olje og gass, og historisk sett så har jo det vært eller i hvert fall tidlig 2000-tall, var det sammen med at krona ble sterkere. Mens nå er vi tilbake til gode gamle dager hvor en norsk krone var omtrent som en svensk krone. Så hele det norske, det spesielle norske, er over. Jeg tror det er et generelt... At Norge til de grader festen er over i norsk økonomi, og vi gjør veldig mye dumme ting på sikt. Det vi først og fremst bruker oljepengene til nå, det tror jeg er å ha... litt færre som jobber, litt flere som er syke, litt hyggeligere å være offentlig ansatt. Men hvis du ser for eksempel på reallønnsutviklingen eller andre så begynner Norge å bli ganske kjipt land. Det var VG som hadde laget en artikkel her, hvor en dansk lærer i videregående, i norske kroner, tjente 960-950 000 kroner, tror jeg det var. En dansk lektor, da. Og det er jo en fantasilønn for en norsk lektor, men det er jo et bevis på det at vi ... utover olje og gassen og fisk, så er det ikke så veldig mye vi klarer å lage her. Så du har noen eksportindustrier og eksportnæringer som går bra, mens flere og flere i Norge driver jo med alle sikkert. Jeg er jo rådgiver og konsulent hvor jeg tjener pengene mine, så meg selv inkludert. driver bare med PowerPoint-produksjon og tøys og tull, som ikke er det store eksport... - Potensiale? - Ja, hvis vi tenker på det for et land, så diskuterer man... Jeg tenker for et land hadde det beste en valuta som blir mest mulig verdt, rett og slett fordi at da De interne forholdene i landet, det vil måtte gå seg til at det er så mange lærere, så mange snekkere, så mange byråkrater, og så prøve å få de som er internt i landet og skal skape intern produksjon. Men desto mer valutaen din er verdt, desto mindre trenger du å eksportere. For å få, eller for å skaffe, sånn som i Norge vi sender ut fisk og olje, og så skal vi ha et visst antall Samsung-TV-er, biler, medisinske apparater og farmaceutisk inn. Så hvis en krone ble sinnssykt ettertraktet, så ville vi kunne bare roe ned mer og mer av eksporten vår. Og det var jo på mange måter det man hadde ventet at skulle skje med oljen, ikke sant? Han har hele tiden sagt at hva skal vi leve av etter oljen, og så har jo mange økonomer sagt at det er jo ikke så veldig problem for at vi skaffer oss et oljefond sånn at vi har nok utenlandsk valuta. Så det er jo liksom eksportindustri er bare nyttig i den grad vi trenger det for å få, men jeg tror... Det her er et felt hvor det kommer til å bli forsket veldig mye, tror jeg. Og du kommer til å få masse artikler. Jeg nevnte jo Marius Hov i Handelsbanken, som er en av dem som sier at kronekursene er blitt... en slags råsak-test. Du ser det du vil se. En sånn konservativ fyr som meg ser tøvet offentlig pengebruk. Og så har jeg sett andre som sier at dette er at Norge ikke satser nok på grønne næringer. Det er det andre som har sett ut av det. Og så får vel forskning etter hvert klare å pelle av de ulike lagene her. Men jeg tenker at det som gjør at Jeg tror hypomini-hypotesen har noe for seg. Det er det at man har advart mot den, i hvert fall jeg har vært veldig aktivt kritisk mot en del dumme statsfinansielle beslutninger siden 2009, og at det da begynner å avtegne seg i en drevet kronekurs. Det føler jeg er litt sånn, selvfølgelig er det der det kommer. Men hovedtanken er at det ... At det er en villet politikk som gjør at når krona er svak så kan vi bruke mye mer, kan vi gjøre staten en større? Nei, jeg tror ikke det er en villet politikk. Det hadde nesten vært bra, for da var det en slags rasjonalitet bak det. Jeg tror det er veldig lite i samfunnsutviklingen som er villet. Jeg tror mye mer det er det at man gjør noe, og så slipper man unna med det, og da gjør man litt mer av det. Dette var jo noe med Erna Solberg og Siv Jensen. Jeg tror, med respekt og meldelse, tror jeg ikke hverken Erna Solberg eller Siv Jensen er de store... Talgknuserne? Ja, talgknuserne, eller analytikerne, eller planleggerne. De har masse gode egenskaper, begge to. De er nok mye mer flinke politikere. Det jeg tror... gode politikere er flinke til, er at de finner løsninger. De jukker det til. Og problemet med når vi driver og hele tiden har et oljefond, som kan smøre alt, det er jo det at vi jukker det til på et eller annet vis som ender med at vi bruker mer penger. Det nyeste eksempelet er ta havvinn. Men den debatten hvor da OED har sovet i timen og kommer med et anslag på at et bunnfast havvinn skal koste maksimale subsidien skulle være 15 milliarder. Og så sier man at det er alt for lite. Og i løpet av bare noen måneder så hostler man opp 8 milliarder til. Og da går det så langt at lederen for energikommisjonen Han er ute og tidligere konkurransedirektøren, husker jeg ikke navnet hans, han er da ute i en kronikk og advarer og sier at det kan ikke være slik at vi skal ha bunnfast havinn koste hva det koster vil. Det må være en eller annen, det må gå en grense, men hvis vi ser på de tingene her, så det går jo ikke noen grense. I hvert fall ikke i kroner da. - Det er en kombinasjon, mange som har vært inne her og snakket om den svake krona, så er det at utlandske investorer, interessenter ser på hva som foregår her i Norge, at vi har ikke noe bunn i hvor mye vi er villige til å satse på det grønne skiftet. at de mister tiltroen på hvordan offentlige investeringer og da er det Norge er? Jeg tror det er rett og slett at vi øker pengemengden, for jeg tror for mange investorer nå så fremstår Norge som ganske attraktivt, tror jeg. I den forstanden at du kan kjøpe... Ja, for dansker da. Det er veldig mye rimeligere å kjøpe mange ting i euro i Norge nå enn før. Og så tror jeg også at dette er, hvis du ser på statistikken, så er det jo ikke noe tegn på en voldsom kapitalflukt. Det er jo ikke slik at alle utlendinger har solgt seg ut, men de som selger seg ut i Norge, det er jo rike nordmenn. Det er jo de som forlater skuta, for å si det sånn. Og så fyller vi på med flyktninger og familie, særlig flyktninger fra Ukraina og familiegjenforening fra andre land. Og det tror jeg er Dette er en veldig gradvis prosess. Kronerkursene har jo falt jevnt og trutt, og det har jo ikke vært en spekulasjon imot krona, sånn som det var mot Dasoros knakkpunne tidlig på 90-tallet. Det har vært et ordentlig overtidsprosess, og så i litt voldsomheter når det skjelver, spesielt internasjonalt, slik at alle vil ut av kroner. Men jeg tror det er mer i denne. Og så kan du si at det som taler imot det er at Norge er jo ikke det eneste landet som gjør teite ting i energipolitikken. Vi er jo veldig lydrike overfor Tyskland i norsk energipolitikk. Og så kan det sies at En ting vi skal si om norsk energipolitikk, jeg var veldig fornøyd, jeg hørte på det jeg sa, jeg tror det var sist jeg var her, jeg sa det at denne, jeg mener jeg sa at den strømprisdebatten og alt, at jeg nesten ikke gadde mer, for at vi kom til å få europeiske strømpriser justert for nettkostnader og transmissjonsrett og rytter, men vi er del av det markedet der. Det følte jeg jeg traff veldig presist, men viktigere er å si at norsk energipolitikk er en suksess for statkraft og statnett og ekvinnebord. De som lider under energipolitikken er først og fremst norske strømkunder som opplever å betale veldig mye for strømmen. Så blir det i tillegg norske skattebetalere, og mange gode strømkundere er også store skattebetalere, som da må betale vanvittig mengde for å subsidiere frem ny energi, som skal gå til industriprosjekter som også vil være subsidierte. Men veldig mye av pengene går jo inn i den norske slaten, og det er kanskje det jeg tror som skaper en forbannelse og forbitter helseholdsfolk. Det er jo det opplevelsen av en søkkerik slat, og et ganske fattig folk. Fattig er jo et sterkt ord, men i hvert fall mye fattigere enn før, og en følelse av at dette her ikke kommer til å være, ja, retningen er ikke gitt lenger da, for velstand. Vi skriver som at 60-70% av den norske økonomien går via og gjennom staten, hva innebærer egentlig det i forhold til hva det har vært før og den type ting, hvor er det... Er det en europeisk sammenheng, en helt unik, stor stat, som er i ferd med å eksplodere? Det som får problem i Norge er at du må se på de tallene. Du har det vi kaller fastlandsøkonomien, som er den norske økonomien med eller uten Nordsjøen. Der har vi lenge ligget sånn, hvis vi ser utenom olje- og gassbransjen, så ligger den norske økonomien staten på en sånn 62% av fastlands-BMP. Men med en gang du tar med aktiviteten i Nordsjøen, så blir vi mer gjennomsnittlig. Og så kan du da si at det blir ikke helt riktig å se bare på fastlandsøkningen min, for hvis vi hadde lagt ned olje og gass, hvor det fortsatt jobber enn 170 000 mennesker, eller litt avhengig av hvordan du regner, så hadde de menneskene funnet på noe annet å gjøre. Det er jo snakk om at det er sannsynligvis de 170 000 mest arbeidsførige og mest kompetente menneskene vi har i Norge, som vil gi til et bidrag. til andre næringer. Men problemet, jeg tror nok at det som har før kunnet avfeie og si at det står ikke så ille til, nå tror jeg tallene begynner å bli ganske tydelige på at hvis du tar og regner i sysselsatte, så kommer du vel på at Norge ligger på topp med omtrent 30% av de sysselsatte i offentlige pluss. pluss at jeg tror veldig mange har en erfaring av at det er ikke noe sammenheng mellom at det offentlige i Norge er så veldig mye bedre enn andre ting da. I andre land, altså snakker du med nordmenn som bor i Spania, som har vært på spanske sykehus, så er det mange av dem som skryter veldig av spanske sykehus og hvordan. Eller hvis du ser på norske, altså... at veldig mange tjenester i Norge er dyre og dårlige i forhold til hva man betaler inn. Men så har... og i tillegg det er man kanskje alle egentlig ser det er jo sånn på sykepenger at nordmenn er dobbelt så syke som svensker det ser jo veldig rart ut der er det et eller annet som er og finner også vel vi er jo det sykeste folkferd og så har vi alltid vært der Norge har kommet ganske godt ut, er jo på at vi tross alt har vært ganske produktive, og at vi har hatt veldig høy arbeidsdeltagelse. Mens jeg tror ikke norsk produktivitet er så eksepsjonell lenger. Jeg jobber jo mye med utlendinger, jeg føler ikke det er sånn at de jobber mye tregere enn nordmenn, kanskje tvert imot. Og så er det - Ja, ikke bare... Nå hadde jeg en veldig fin tanke, tror jeg. Det var et eller annet med produktivitet og... - Den kommer sikkert tilbake, men før jeg glemmer den, det er jo sånn som Kjeller Eilertsen var her og snakket om, også om den voksne, feite, store staten, men også er det jo viktig å huske på... den administrative delen og den operative delen av staten, eller kommunalt ansatte, altså folk som gjør et faktisk fysisk eller et direkte arbeid som lærere, politifolk, brandfolk. Hvis du ser på sånne departementer og direktorater og sånne ting, så er det klart at de Det har økt, men jeg er egentlig mer bekymret for kvaliteten på de menneskene som sitter der. Du skulle si at jeg at... Ta for eksempel et sted som helsesektoren. Nå har vi fått en rekke helse i Midt-Norge. Hva heter alle disse ulike helseforetakene? Jeg tror det var en spot on der. Ja, hvor det sitter en helsedirektør i midten og tjener 2,5 millioner kroner og leker at de er et slags marked. Og så ser du at i helse i Midt-Norgen så har de da innført denne helseplattformen, der er Aftenposten dekket veldig bra, hvor det har gått fullstendig til helvete. Der var det en slagord i deres var vel en bruker eller en pasient i en journal. Du skulle kunne logge på, så skulle du alltid få journalen din tilgjengelig oversatt, og så har de da gjort godt til innkjøp av et amerikansk software- som alle andre land, Danmark blant annet, advarte kraftig mot, og hvor de bruker masse tid på å kode slik amerikanere gjør i forhold til forsikringsselskapene som skal betale deg. Og så er det blitt et mareritt hvor legene, sånn som legebaktene i Trondheim for eksempel, har vært ute og advart og sagt at dette her tar liv, og så pøser de bare på milliarder. Og de lederne i helse Midt-Norge som har innført det her, og som da har ansvaret for en Milliardtabbe sitter jo fortsatt rykt så lang tid jeg kan, så ingenting skjer. Problemet er jo at det største, hvis vi skal ta et virkelig viktig år i norsk historie som er undervurdert, så tenker jeg alltid på 1991. 1991. 1991, for da gikk Tormod Hermansen, han var... departementsråd i Finansdepartementet, og så gikk han fra den stillingen til Televerket for å være med på hele liberaliseringen og privatiseringen av det som ble da til Nord. Så han gikk fra stillingen til å være den mektigste byråkraten i Norge, til å bli en... sjef i et fortsatt statsseid selskap, med hvor staten etter hvert har blitt en minoritet. Nå husker jeg ikke hvor mye de eier atelj Nord, er det 30% eller noe sånt? Og som har blitt et veldig vellykket selskap. Rent avkastningsmessig har staten tjent masse penger på det her. Men det sier et eller annet mye om at hvis de smarteste folka, de sitter ikke lenger i departementene. Det tror jeg er livsfarlig. Tar du noe som energipolitikken for eksempel, så sitter jo da OED. De lager jo ikke sine egne når du leser energikommisjonens rapport. så har jo ikke energikommisjonen fått en modell fra OED. Det de går gjennom er analysene fra Statnet, prognosen fra Statkraft, og så har de sett på det som et konsulentselskap har laget for NHO, og så finner de frem at Norge trenger så mange TVH. Så jeg tenker at... den virkelig planleggingsoppgaven her, altså Statnet er jo blitt et aksjeselskap som leker at de driver i et fritt marked. Også bygger de nett over hele landet. Statkraft konkurrerer jo i et marked, men har fått så enorme vannkraftressurser som er nedbetalt for lenge siden. De har jo en gunstig konkurranseposisjon. Men det er klart at Vette sitter jo i Statnet og Statkraft, og de vil jo da bare... Vette da sier de kloke hodene. De virkelig smarte i et land som Norge. Vi er ganske få mennesker, og da at vi bruker de beste hodene våre der de kan gjøre mest gang for samfunnet. Det er kanskje det jeg tror... Jeg tilhører jo en tidligere, kommer jo fra en liberalist bakgrunn, og tenker hva er mann sin lykkes med, men etter hvert som jeg har blitt eldre, så tenker jeg altså vårt samfunn, altså hvordan skal vi bruke våre beste, og så ta sånn Tormond Hermansen, eller ta før ham, ta Jens Evensen, som er sånn kroneksempelet på en vellykket advokat, det var jo han havretsjuristen, som sørget for at olje- og gasseressursene ble norske med havretten der. Han var også senere sjefen til Arne Treholt, og mektig irritert på ham. Men det er en sånn ... I dag ... Hvem er Jens Evensen i dag? I dag sitter han fort i bar, eller et annet forretningsadvokatfirma, og tenker ut hvordan de skal tjene mest penger på det. De smarteste folka må sitte i departementet, men det er klart at... Hvordan insentiverer vi det da? Tar du Singapore da, så tjener vel de beste byråkratene i Singapore, en departementsråd må tjene... like mye som en partner i McKinsey. Så det er lønn som er hovedproblemet? Jeg synes det er helt vilt at statnetsjefene tjener, at departementsråden i OED tjener mindre enn sjefen for statkraft. Og så kan man da si at Du har en sånn oppfatning i Norge av at lønn skal ikke gjøre alt. Lønne, politikere, de er i tillitsverv. Du skal ikke bli tiltrukket av jobben på grunn av lønn. Det skal være en sånn... Jeg tror det er en flink fastlege for å ta det. Jeg kommer fort over to millioner i. Og dette er en departementsråd i Finansdepartementet. Det er så vanvittig stor forskjell på om han er smart, veldig smart, eller veldig, veldig smart for oss alle. Og at han da skal ha noen prosent av det når vi lever i en konkurransutsatt. Og dette er ikke noe jeg bare trekker fra. Tar du Øystein Noring, han... tidligere oljeakademikeren til BE, som jeg hadde veldig sansen for, han sa jo det at byråkratene, jeg snakket med ham om at byråkratene i, jeg håper jeg har lov til å sitere ham på det, hvis ikke så får han være sur, men han sa det at byråkratene i olje- og energidepartementet holdt mye høyere nivåer og at nå ble de flinke veldig fort hentet ut. Og det er for meg at de smarteste skal jo også, kan du da tenke deg å ta Jens Evensen for eksempel. Han kom jo fra Jens Evensen-familien, så han var jo en rik arving. Bodde i volden og var alltid solbrun og irriterte vett av alle sosialdemokraterne. Så han var jo den første mannen ordentlig med... Ja, med den imageen der som da også gikk inn i Arbeiderpartiet. Men han var rik nok til å kunne gi faen i å skulle tjene penger som jurist. Og så har du Jonas Karstøre, som kanskje er et... eksempel på en annen person, men i forhold til Jens Evansen vil jeg si at Jonas klarstørre utmerker seg nå ved at han gjør en ganske dårlig jobb, synes jeg. Men også fordi han er ... Skal jeg fortsette med Jonas, eller skal jeg snakke mer med energi? Jeg synes det er en bra ... Fordi samlingene er ofte utenriks ... tjenesten til Jonas Karstøre som en veldig god periode i hans politiske liv med å sette det opp mot det han gjør nå, som ikke så veldig mange greier å støtte seg bak lenger. Altså jeg... Akkurat med Jonas er det så vanskelig, for jeg tilhører også, det tror jeg jeg snakket om før, at jeg var også en av de journalistene som ble forelsket til Jonas Garstøre. Du heier på han litt når det går bra, ikke sant? Du skriver på sosialmedia sånn, ja, nå kommer han. Nå er Garstøre der. Han har jo den... Men etter hvert så lander jeg vel på å felle en ganske hard... Bare fortsett. Jeg ble litt satt ut. Jonas Garstøre er etter hvert så tenker jeg at han er et eksempel på hvor ufattelig langt du kan komme med en god, riktig stamtavle, riktig oppførsel. riktig alt sammen, men så har han jo aldri, altså hans vannskjebne tror jeg er det at han aldri hadde en ordentlig lederstilling, altså et stendig lederrolle før han ble partileder i Arbeiderpartiet og statsminister. Så han har en, han evner jo ikke, og så Og så tror jeg han mangler et sånt... Jeg trodde jo aldri jeg skulle si noe pent om Erna Stolberg. Jeg var jo ikke noe imponert over henne som statsminister. Men jeg tror hun har noen politiske instinkter, noen slags pragmatisme som Jonas mangler. Han er bare ikke lydhør. Det glir rett og slett ikke inn. Men jeg hadde en diskusjon her med... to kompiser som er i finansmarkedsfolk, som jeg da diskuterte med om, det var Ivar Stumpland og Georg Åsen, som kjente som Pepsi Gro på Twitter, hvis du følger ham. Så jeg var ute med dem, og da var både Georg og Ivar veldig der på at, særlig Georg, på at politikere er først og fremst opptatt av makt eller posisjon eller penger. Kanskje en typisk økonom måte å betrakte politikere på, også fra det som kalles public choice-teori. Det vil si at... Og for økonomisk teori så blir jo egentlig alle mennesker helt like. Vi er bare opptatt av nytte i en eller annen forstand, og så bruker vi ulike metoder for å få det. Men jeg tror den måten å se politikere på blir... Alt for enkelt, mener jeg da. Også fordi jeg nå jobber tildeles med å påvirke dem av og til. Og de er... Kan du si hva du jobber med nå? Jeg jobber jo med mye, men jeg er også rådgiverpartner i et rådgivningsselskap. Ja. Mens jeg driver og skriver og komedierer. Er det kommunikasjonsbransjen? Nei, det er strategisk rådgivning. Det er veldig lite. Er det noe annet? Ja, det vil jeg si. Det er mer... Åndtvilling, tror du? Ja, høyere betalt. Det er mer avansert rådgivning, kan man si. Det var greit å bare nevne det, ikke for å ødelegge resonemangene. Jeg skal si fra hvis det kommer en interessekonflikt her. Det som slår meg, så skal du påvirke en politiker. For å gi 101 i det, så må du finne hvor idealen hans ligger. Hva er... Hvorfor valgte du å bli politiker? Ser du biografien til Jonas Karstøre, så er det helt åpenbart at han er det internasjonale samarbeidets mann. Han er opptatt av demokrati, han lærte fredsprosesser, og en sann europeer. Han var jo rådgiveren til Gro da de lagde USA-avtalen, studerte i Paris, han drev selv nesten opposisjonell virksomhet imot Sovjetunionen. Han er virkelig en europeer å tro på norsk forankring der. Og så har han så mange andre blitt veldig opptatt av klima. Klima som en eksistensiell trussel mot kloden og vår levemåte på sikt. Det tror jeg han virkelig mener. Hvis du skal påvirke Jonas Karstøre, så må du komme til ham med prosjekter som passer inn i dette. Du kan ikke komme til Jonas med prosjekter som virker veldig nasjonalistiske eller klimafintlige. Og hans tvilling i regjeringen er jo Espen Bartheide, klima- og miljøminister. Også statsminister som Jonas, men faren til Bartheide var jo også, altså både faren til Jonas Karstøre var skipsmegler. Moren var jo hjemmeværende, jeg tror hun var jo bibliotekar, men hun var jo syk mye av tiden. Og så var det jo morfaren som hadde penger, mens også farfaren kom fra forhold, så det er garisiden som hadde pengene. Men hvis vi tar Espen Bartheide, så er han fra, faren heter vel Asbjørn Eide, som var professor og en menneskerettighetsekspert, og moren var vel ernæringsprofessor, så også der er det sånn tung akademisk bakgrunn, især fra Eide. Og De er besatt av, ikke besatt, men veldig opptatt av Europa og klimapolitikk. Så hvis du skal selge noe til denne regjeringen, så må det være ikledd et europeisk eller klimaprofil, helst begge deler. For det er det de jobber med å gjennomføre. Og det er derfor det er helt åpenbart at uansett hvor høy strømprisen ville gått, så ville aldri en regjering med Jonas Gahrs døre og Espen Bartheide kuttet kablene til Europa. Tror du det i bunn og grunn handler om det faktisk, egentlig du sa i starten at det handler om klima, om verdens fremtid, om kloden, eller handler det om et genuint europeisk samarbeid som må være sømmeløst og flytende, og da hvis klimapolitikk er en del av den dealen, så er vi med på det. Jeg tror de gutta er, for dem så glir det helt sammen, at Europa er Europa, og det skal jo EU ha, at de har jo tatt en slags ledertrøye i klimapolitikken. NATO også. Jens Stoltenberg. Krigføring med klimaperspektiv, det er heftig. Ikke bombe atomkraftverk, for å si det sånn, hvis man trengte å vite det. Men det som er problemet, er at jeg tror både... Og der tror jeg klimabevegelsen burde ta en selvkritikk. Det er jo den at ulempen med det å kjøre opp en krise sånn her, det er det at vi har fått alle mulige særinteresser som da ikler seg i en eller annen klimagevant. Og så... fremstilles det som om at det er dette som skal være det salgjørende. Økonomers løsning på det her hadde vært ganske enkelt at vi satte en eller annen form for klimaavgift på det, men det måtte settes globalt, for ellers ville du få at alt som ga utslipp ville stikke til de landene hvor de ikke hadde klimaavgifter. - Er ikke det klimakvotene? - Eller klimakvoter. Teoretisk sett så kommer det ut på ett. Om du setter avgift høyt nok til å få det ned til et nivå, eller om du lager klimakvoter som krympes etter hvert. Og så har du da hatt disse avgiftene, men hele tiden får du sånn at det vil vi egentlig ikke ha, så da får du alle mulige andre løsninger rundt det her, sånn at industrien har fått kompensasjon for klimakvotene, eller at i stedet for å la bensinen koste 30-40 kroner, eller hva som måtte til, så har vi subsidiert elbiler, sånn at det skulle gjøres gratis. Men alle disse andre måtene å gjøre det på, er jo mye dyrere. Under det skjulet her, så gjør vi at hele klimaomstillingen kommer til å koste mye mer enn det å gå rett på mål. Det er de kostnadene som nå begynner å bli tydelige. I tillegg til at vi får at land eller kontinent som Europa, som er ganske lite etter hvert, skal ta hele belastningen, eller ta veldig mye av belastningen veldig tidlig. Det tror jeg ikke vi er i stand til, så det kommer til å ende med en kjempebacklash. Det gjør det, men med takk til at India og Kina lager seg et eget spillerom på dette her. For dem er det jo en gavepakke, ikke sant? Det er jo aldri... Jeg klarer ikke å la være å tenke på Jesus, at dette viser hvor kristne Europa kanskje ikke tror på Jesus lenger. At han faktisk fantes, eller at han gikk på vannet, og i hvert fall ikke at han sto opp for å ha det døde og gikk til himmelen, men idealet om at de siste skal bli de første, elsk din fiende, og til og med offre ditt eget liv for andre, som er kronoffere på korset. Det er jo det hjertetonen til miljøbevegelsen. At blås i om, hvis ikke Norge gjør det, hvem da? Ja. Mens tenker du spillteoretisk på det, så kan det godt være at hvis vi skulle gjort noe effektivt med klima, at vi hadde sagt at vi kommer ikke til å gjøre en dritt før de fattige landene også gjør noe, eller Kina og India gjør noe. Og så kunne vi sagt at vi ligger såpass langt mot nord, at her vil en par temperaturøkning, graders temperaturøkning her vil stort sett være ganske gunstig for oss. Og vi har i tillegg så avansert samfunn at vi kan fort bygge noen vannledninger for å vanne bedre. og noen diker som de har gjort i Nederland i hundrevis av år mot eventuelle havnivåstigninger. Men det er denne... Og der tror jeg kristendommen viser sitt ansikt igjen, at vi skal offre oss. Og det er... Tar du større, så er jo kona hans prest, ikke sant? Visst nok noen sykmeldt prest, da, sier ryktene. Jeg aner ikke om det stemmer, men hva er en podcast uten litt rykter? Men dessverre er det ikke også et godt snev av kolonialistisk samvittighet, den hvite manns herjinger i verden, og mye av disse historiene, disse narrativene som som også er en slags skyldsbyrde som rir kristne robot? Det blir jo, der kommer den andre, det andre kristne aspektet, med arvesynden. At vi er født med synd, og da ikke lenger som at vi er syndige, at vi er mennesker, og dermed per definisjon syndige, men vi er hvite mennesker. Og her kommer det, gi en sånn dårlig rett import fra USA. Jeg tenkte på det her at det er jo ikke noe, alle land og alle sivilisasjoner frem til USA, 1800-tallet hadde stort sett hatt slaver, unntatt Europa. Norge var jo et slavesamfunn inntil kristendommen kom, og man avskaffet det. Og der ligger jo, nå hører det seg veldig kristen ut, men hvis du tenker på kristendommen, det fantastiske med det var jo det at det var en religion som i hvert fall i begynnelsen sprette seg nedenfra og opp. Det var de elendige religionene, det var slavenes religion, og så sildret den oppover. I hvert fall er det selvforståelig hvis du leser en roman som Ku Vadis, av Sienkiewicz om den rike romeren og den vakre kristne slavinnen, og hvordan de vender seg om mens Peter enda er den første biskopen av Rom, den første paven, så ser du at det er kristendommen, og det etter hvert, det var jo kristne briter som da satt i gang antislaverikampanjen, og så vinner den også frem i USA, og de tar over for plantasjeøkonomien, Og så skjer jo det som ofte skjer, at selv om du forandrer noe juridisk og formelt, så en slaveeier hadde ansvaret for slavene, mens når de ble løsarbeidere, så kunne han betale de så lite som mulig, og det var en grei løsning så lenge han kunne sende dem ut. Men det morsomme der er jo hvordan du da ser at de hos afroamerikanere, eller sorte amerikanere, så fikk du en vending mot islam. Hvis du tenker på Elia Muhammed, han som startet Black Islam, den bevegelsen der, en slags avart av islam, hvor han er egentlig profeten. Hans mer kjente etterfølger som ble ordentlig sunnemuslim er Malcolm X. Den selvbiografin sin, som er helt fantastisk, morsom å lese, skrevet med Polen-pennene han Alex Haley fra Røtter, hvor han beskriver at islam er ikke rasistisk, mens det morsomme er at han da omfanner en religion, som ikke har tatt noe oppgjør med slaveriet. Hvis du ser de landene som har det, jeg synes det er kjempemorsomt når du ser det i norsk kontekst, så kan du se plutselig, det var vel en marokkansk antirasist som plutselig var veldig kritisk til... til slave... Altså, ment at Norge hadde en kolonialistisk fortid. Ja, riktig. Og det er sånn, jeg synes det er kjempe morsomt når liksom marokkanere, eller ta også somalier, altså du hadde jo denne Altså de land som har vært ekstremt aktive. Og hele barbarkysten tok jo i tillegg hvite slaver. Altså Algeri, Marokko. Du hadde kanskje til og med en forfatter her som snakket om det, tror jeg. Ja, og da tror jeg vi har snakket om et her i Tvett og mange flere forskjellige om det. Og så min kilde til slaveriets historie var vel dokumentar fransk dokumentar i fire deler som gikk på NRK. Den lå ute en periode. Den var jævlig bra, som tok hele historiske bilder av det. Hvordan det startet med østkysten i Afrika over til midtøsten. Hvordan det spredde seg ut, og hvordan mye av det internhandlet av slaver i Afrika var en veldig stor del av businessen. At europæere kom ned og cherrypicket ved kysten. Det internafrikanske rasismen og slaveriet er jo det pikante, interessante her, som måtte man glemme litt, som kanskje ikke man vet om, da. Jeg tenker sånn at det er jo ingen tvil om at slaveriet var jævlig, og en skamplet på historien vår, men så er det jo også viktig å huske at den skampletten var det best som vasket vekk, da. Ja. og som tok et oppgjør med. Jeg sa feil her nå. Jeg var sånn for at ikke, for det med det afrikanske slaveriet, mener jeg, startet i stor grad mellom araber og muslimer, tror jeg, og østkysten og Afrika. Men slaveri generelt er jo ikke noe som eksisterte i menneskehetens historie enn så vidt. enn så lenge vi vet. Og så med slaver, som jo kommer av ordet slaver, så det er jo de som egentlig... Er det derfor det heter slaver? Det er meg vi kjenner, det er det første folk som blir brukt som slaver, som sterkt østeuropeske menn. Men hovedet er ingen ekspert, så jeg skal ikke borre noe dypere enn det kanineret. Men det som er morsomt her, er jo, tenker jeg med denne, eller sånn ta bok, eller en sånn veldig opptatthet, er at vi er fryktelige. Det er veldig mange mennesker i dag som er sånn, hva jeg kaller sånn billige idealister da, i den forstanden at de ser... tilbake på fortidens grusomheter, og så er de veldig opptatt av det. Ikke sant? Altså Martin Mislett, som har skrevet... Historiske uretter. Ja, i hvert fall en bok som hadde veldig, veldig mye feil om overgrepet, altså den norske hjemmefrontens angivelige overgrep mot jøder under krigen. Ja. og som jeg tenker at hadde det ikke vært litt morsommere å ha fokus på den antisemitismen og jødehate som finnes i dag. Boka til Martha Mislett, uavhengig om du er enig med henne eller uenig med henne, og om det stemmer eller det var riktig, så må det jo være mye viktigere å stoppe jødehat og antisemitisme som skjer i dag. Vi får ikke gjort noe med hva som skjedde i 1942 eller 1941. Vi klarer ikke smugle flere jøder til Sverige. Men vi kan gjøre noe med antisemitisme eller rasisme eller hat i dag. Men det viker man unna. Og det er litt det samme jeg føler med Hvis vi tar Pride, jeg synes gitt her om i fjor, så vil jeg si at Pride viser seg å være viktigere enn jeg trodde, og alle har plass til det, men veldig mange av de som nå ikler seg, jeg ser Vips, nå har de fått en sånn Pride-logo, og Vips er jo startet av DNB, tidligere kjent som DNC da. Men hvor var DNC da? På 80- og 70-tallet, når det virkelig fantes en homokamp. Nettopp. Som hadde, og hvor det var risiko forbundet med å stå frem som homofil. Sånn at vi driver hele tiden, altså for alle praktiske formål, med unntak da, igjen, i forhold til en del innvandrergrupper og islamis her, så er jo homo og den skjeve kampen vunnet. Og så kan man gjerne diskutere en del... i forhold til trans, hvor det går der og hvor... - Hvis jeg har vært en del av bevegelsen, hvis du og jeg har vært en del av bevegelsen selv og vært politisk, dypt involvert i det, følelsesmessig og politisk, og så ser vi bedrifter som kommer fra sidelinjen, som spytter ned penger, hiver opp noen bannere, er med på det som arrangerer, og tar en veldig stor del av... denne reisen og meningsaspekter uten å ta noen del. De kommer bare inn der, som Dan B. Choi sier, og bare sånn, de er jo der for å tjene penger. Det er så enkelt som det. For å få seg et godt omdømme og tjene penger, det er ikke noe mer komplisert enn det. Og det at man inviterer, for eksempel Nordea også, som har vært sånn der... som fronter seg som sånn utrolig, så handler det liksom bare om penger å omdømme, og that's it. Hvis man er, står i bevegelsen og ikke ser det, og ikke smak kjenner på at noen med næringslivet sier noe, jeg tror jo mange som er i bevegelsen også, så vi skal jo ikke overdrive idealismen deres, at de er jo... Med en del unntak var det mye tøffere å slåss for dette her på 70- og 80-tallet. Jeg tenker ofte på... på han som senere ble P. Kristian Foss, høyrepolitikeren, som i årtider var Norges mest kjente skapomser. Alle visste at P. Kristian Foss var homo. Ja. I hvert fall alle som var i et politisk interessert miljø. Og så sa han vel senere, når han da endelig gikk frem og sto frem offentlig, så sa han vel at ingen har spurt meg. For da var det noen som ymte på at hvor var han? Da Kim Frile og andre tidlige aktivister, at ingen... at ingen er. Mens jeg tenker jo sånn at det skal jo være opp til folk. Altså, folk må jo få lov til å ha et privatliv. Og deler av homobevegelsen var jo av og til der at de ville alte personer. De var lei av folk som var homofile på lørdag og kveld, og så gode familiemennesker på mandagen. Det mest kjente eksempelet da var vel ordføreren i New York på begynnelsen av AIDS-epidemien, som visst nok var, som jeg mener å huske var homofil, men som dro beina etter seg Kanskje ikke minst fordi han var redd for å bli implisert med de homofile. Eller å da bekrefte ryktene som hadde gått om ham. Og det er litt sånn... Men det er jo skjeden til alle som er avantgarde. Når alle mulige mektige personer omfanner en sak, da er jo... Da er den i hvert fall ikke av vant gard, da er den blitt kjedelig allerede. Da er det over. Det er ikke... Men jeg synes jo der ser du feigheten nå, føler jeg, litt med Pride-miljøet, som et år etter islamistisk terror mot Pride. Ikke adresserer det. Ikke adresserer det, og som tørr knapt. De kaller det bare for hat generelt. Det er for de å velge å gjøre, men for meg er det et tegn på at dette minner litt om et posør opprør. Mer enn enn et ekte opprør hvor du tar en risiko. Du må tørre å henge bjella på katten av og til, og si hvor er det hjemme. Det nyeste eksempelet var jo denne Oslo-rektoren, hvor tiende klassingen ikke ville håndhilse på henne, og hvor utdanningsetaten etterpå bare bare feier det under teppet da og gå forbi det i stillhet og det er jo sånn morsomt at vi da på den ene siden så skal vi ha alle i Norge skal feire Pride og det er fint men samtidig så skal unge gutter få lov til å si nei til å håndhilse på rektor da og så kan man da spørre Nordea eller VIPS Har dere lyst, synes dere at tiende klassinger gutter skal håndhilse på kvinnelige rektorer? De kom jo ikke til å ville svare på det. Nettopp. Ikke sant? For da er du inne og kødder med... Da kan det begynne å koste noe, da. Det sier jo litt om hvor langt den terroren som vi så mye på 2010-tallet har konsekvensen av det og effekten av det i 10-15 år etterpå. Hvor vanskelig det er å adressere det. Hvor mange som trekker seg og ikke vil snakke om det, fordi det er i stedet for at komikere sier også at jeg har ikke lyst til å kødde med muslimer og islam, for jeg har ikke lyst til å dø. Og det er sånn - Innenfor komikerne er det blitt en regel om at hvis du skal tulle med noen, en minoritet, skal du tulle med islam, så bør du være født muslim, fra en muslimsk familie. Skal du tulle med homser, så skal du være homo. - Du må være det. - Ja, ellers så er du... Ja, og den følger jo, og der er komikeren på en måte i den forstand at du kan jo ikke tulle med noe som ingen ler av. Sånn at der sitter jo liksom sensuren. Det er selvironisk tidsalder da, det er i hvert fall på humorfronten, og spesielt at du skal gjøre nærmere noe og tøys med noe, så må det komme fra selvironisk perspektiv, du kan ikke gjøre det. Men jeg har jo, Jeg har jo hørt muslimske komikere, eller i hvert fall tidligere muslimske, som drar helt vanvittige rants mot islam. Problemet er at det får du jo ikke inn på NRK, eller på Latte Live-kanalen, eller på noen av de andre. Så vi lever i en sånn, det er igjen denne at, og sånn er det nok alltid da, å ha alltid vært, at det å virkelig være kontroversiell å pushe grenser, utfordre drittsekkene som bruker hersketeknikker og har mange med seg. Det vil koste. Hvis du var veldig morsom på Adolf Hitlers bekostning i 20-tallet, så risikerte du fort å få bank av SA. Så jeg tenker at denne Denne troen på at du skal kunne si eller gå i møte med drittsekker, si kontroverse gjeldige ting, og så skal det ikke koste deg noe. Det kommer du til å gjøre. Men ulempen er hvis det blir mange nok som tenker at denne kostnaden blir for høy. eller at du blir så mange portvoktere som sensurerer deg vekk, at du ender med å bare snakke til deg selv og menigheten din. Og der tror jeg nok at vi... Men jeg tenker det fine nå er at du har jo nettet da. Du har Twitter du kan kjøre på, og så får du følgere, og så er det egentlig ikke... Ja, altså jeg har jo blitt drapstruet, jeg. Men jeg lever jo fortsatt. Av hvilken vits? Nei, jeg fikk jo da jeg skrev en kronikk om en dans med Muhammed, som jeg kalte det. Om behovet for å være litt mer løssloppen i sitt forhold til profeten Muhammed. Så fikk jeg jo bøtta full av respekter profeten og sånt noe. Så ble jeg... Så har jeg også fått drapstrusler fra andre, men det var vel en lensmann en gang som sa at hvis noen vil drepe deg, så sier vi ikke fra om det på forhånd. Og så kan det jo sies at i forhold til islamisme, så føler jeg at tiden går, og islamisme er jo godt av mote. Jeg tror IS... - At du rentifiserte det? - Ja, at du har en sekk med tapere, sånne Arfan Batti og Die Hard-sympatisører, mens den bølgen der er over. Revolusjonsbegeisteringen har lagt seg. Du så hva et kalifat førte til. Og hva blir det neste? Så det, der føler jeg at det er mindre prekært. Det er så teit. Det som er ulempen der, er ikke islamisme, men det er jo den mer generelle mørkemannsgreiene som konservativ islam står for. Som er, men så merker jeg en sånn, jeg har jo skrevet en hel roman om og brukte veldig mange år av livet mitt på å skrive om møter mellom Europa og islam og finanskris og alt det der. Så for meg ender jeg fort med litt sånn at jeg leser boka mi. Det er ikke så veldig mange som har gjort det dessverre. Aftenlandet? Ja, ja. Men hvor jeg føler at jeg er litt sånn ferdig snakket med det da. Hva blir det neste? Altså blikkene fremover der. Kunne du gjort en sånn der... Sånn som DC Comics gjør, at du lager en sånn der Schneider-køtt, eller sånn Ness-køtt av den boka, som kommer ut i en ny versjon. Det er ikke en dum idé, egentlig, hvis du føler som boka har underprestert i forhold til potensialet, og til kanskje tiden nå er enda mer. Hvorfor ikke lage en redux? Jeg har faktisk lurt på å lage den i, lage eller skrive den på en helt ny måte, med å få... Det høres veldig arrogant ut når jeg sier det, men jeg følte at den boka så overvurderte jeg noen av leserne. Jeg liker jo veldig sånn presist, tydelig, men også enkelt språk, hvor jeg ikke forklarer veldig mye. Og der følte jeg at det er en bok hvor det ligger alt for mye mellom linjene. Så jeg lurte på om jeg skulle lage en sånn... En annen versjon vil jeg forklare mer, hvor det blir gjort litt mer eksplisitt. Men man har andre ting. Vi må komme på det vi snakket om mens regnværet pøser ned på Fornebu her, endelig litt vann til landbruket vårt, det kan vi snakke om etterpå. Men du snakket om Foss, ikke det? Per Kristian Foss. Per Kristian Foss, og jeg tenkte også på... Dette blir litt malapropos, men også litt interessant når menn velger å gå ut av skapet, ofte når de er eldre menn. Jeg tenker, er det den konservative homofilesmanns dilemma at de ofte vil man, man har en leggning, så har man en offentlig person, kanskje det er ofte mange rike, vi kjenner mange rike homofile menn som også har vært i familier med fast forhold, med flere kone kanskje, har veldig mange barn. Er det er en sånn type at hvis man går for tidlig ut som homofil mann ut av skapet, så ryker muligheten for disse tingene. Man også vil med livet få egne barn som har en trygg familieramme og hele den pakka der. Derfor er det såpass mange menn som velger å vegge seg til å gå ut når de er 60-70 år. Nå snakker vi om menn som ikke er det, men jeg tror det var lenge en ... Jeg husker en bok jeg fikk av min mor ... en gang, jeg tror det var en bok fra 50-tallet som handlet om dette med puberteten, som jeg da skulle lese. Og der var det et eget kapittel om homofile. Og der ble jo homofile fremstilt som ekstremt skremmende personer, som kunne kontakte unge gutter og lure dem ut i homofilien. Lokke dem med seg. Dette husker jeg var, dette må jo ha vært da, jeg er jo født i 1974, så den boka fikk jeg vel av mamma i... som hadde hatt en stående til mine 20 år eldre halvbrødre da. 20 år før jeg ble, ja, fra 60-tallet en gang. Så slutten av 80-tallet, men da husker jeg at den boka var blitt komisk. At da holdt jeg på å le meg gjerd av denne beskrivelsen av homofile. Og Og jeg tror allerede da, i sånn liberalt, da bodde jeg oppegård, nær Oslo, ikke et vanlig helgefyll av ungdomsmiljø, så tror jeg at aksepten for homofile var egentlig ganske høy. Jeg tror ikke det var noe vi... Jeg hadde en kamerat som jeg fortsatt er god venn med som sto frem da, og han hadde vel ganske røft hjemme, og faren ikke tok det. Men jeg tror den store norske næringslivshomofile er jo Stein Erik Hagen. Han har vel barn med to forskjellige kvinner, og har vært... men nå tror jeg vel at Stein Erik Hagen omtaler seg selv som bifil. Nysinger, by the way. Ja, nysinger, men som empirien må ha gitt ham rett i. Han har jo hvertfall klart å få utløsning i kvinner av og til. Så blir det litt makabert å sitte og diskutere hans privatliv på den måten der. Men det hadde jo vært interessant å ha fått en sånn virkelig ærlig beskrivelse Av ham da, og hørt hvordan det var, følte han at det var noe i næringslivet. Men jeg tenker at næringslivet som jeg kjenner det har jo alltid vært, kan jeg legge beina på bordet, eller ser det helt teit ut? Få det på. Nei, jeg tenker at næringslivet har alltid vært ganske, skal jeg si, dekadenta. Hvis du tenker på Rolf Stenersen, den norske aksjemegleren, kunstmesenen og... ... og også forfatteren. Han skriver jo... Han tok jo for seg, som heterofil forretningsmann, og skriver jo lidenskapelig om det. Så jeg tror jo at næringsliv i så måte kanskje ikke har vært det stedet hvor det har vært mest nødvendigvis homofobi eller noe sånt. Og i tillegg til at det her er jo en sånn, med penger så har man jo en, ja, altså ser du på den engelske overklassen da, så har jo de alltid hatt Det finnes jo nesten en engelsk selvbiografi som ikke forteller om homoseksuelle opplevelser på skole, eller engelsk overklasse som ikke forteller om utenom ekteskapelige forhold. Ta foreldrene til Winston Churchill. Både Randolph og moren til Churchill hadde jo lege, og jeg tror til slutt så giftet vel I veldig voksen alder så giftet vel moren til Churchill seg med en mann som var yngre enn Winston Churchill. Så du hadde jo, eller ta den siste visekongen av India, Lord Mountbatten, hvis kone visst nok hadde et forhold til Neru. Så du har jo alltid hatt en sånn, at er du rik nok, så er du Men så er det klart at... Men det som jeg vil si om som heterofil mann, så vil jeg si at når jeg skrev Aftenlandet, jeg vet ikke om du har lest Aftenlandet, der har jeg jo en homofil karakter. Så jeg leste veldig mye... det som kalles gjerne som skjev skjønnlitteratur for å kunne gestalte den karakteren. Og det som slo meg da er jo hvor vanvittig høy kvalitet Det er på mye skjev skjønnlitteratur, altså det er helt feil å kalle det skjev Det er bare stor litteratur. En av de absolutt beste nordlevende forfatterne som er, heter jo Alan Hollinghurst. Han skrev at han fant vel bukkeprisen i 2004, tror jeg, for en bok som heter Beautiful Line, eller Den skjønne linjen, hvor han beskriver en ung mann som flytter inn som leiebor hos et britiske... parlamentsmedlem og etter hvert medlem av regjeringen til Thatcher. Og så skildrer han da fremveksten av Thatcher England, samtidig som AIDS-en kommer. Det er en helt fantastisk roman. Og det som er kult med skjevlitteratur, det tror jeg er det at der står noe på spill. Og det er liksom sånn... Det er... I en norsk film har jeg rantet om det hundre ganger. Jeg tenker på det her at... Hvis du tar en typisk norsk roman, så vil det jo si at det møtes Sander og Julie, og så skal de få det til. Men det er jo mye mer spennende hvis du da tenker deg at du er i Israel, og Sander er palestinsk, og Julie er israelsk, eller at det er Simon og Simon, og Simon kommer fra en streng pakistansk familie, og han andre kommer fra en liberal norsk, ikke sant? Altså med en gang sånne ting, ting stå på spill. Det er et veldig elementært dramaturgisk strep som mangler i så utrolig mange, spesielt i kanskje roman, filmverden, tv-serieverden. Jeg diskuterte det med Shirak i Karpe, var jo her nettopp, og snakket om sånn typ, at han, da begynte jeg å rante fort om hvorfor, og forklarte egentlig hvorfor er det så mange statsstøtte av norske filmer som handler om 2. verdenskrig? Det handler ofte om konfliktnivå, hva skal vi Hvordan kan du komme unna med en middelshistorie, men likevel selge godt? Det er som 2. verdenskrig, for konflikten er så høyt, det er utrolig interessant, nesten uansett hvor dårlig historien karakteren er, fordi det er bare et veldig spesielt historie. Det er en spesiell tid i norsk historie, så han har etterlyst, hvorfor får det ikke flere som får støtte for å fortelle innvandrernes historier fra å komme hit fra 60-70-tallet. Så sa jeg sånn, for meg er det ganske underlig at det egentlig ikke finnes i større grad. Så kan man si sånn, det kanskje må være et par forfattere, ressursjører som er der ute som greier å få tak i disse filmfondpengene hvis det er det de må gjøre. For jeg tror ikke det står på noe på konfliktnivå eller på hva som står på spill for en innvandrerfamilie som kommer på 60-70-tallet. Så akkurat det du sier, hvis du er en homofilmann, Du kan bli straffet for det. I hele Europa kunne du bøte med livet. Det er skam, det er hele pakka. Og så er det familier som kommer til et nytt kontinent, til Norge for eksempel. Trusselen med å bli kastet ut, trusselen med å bli utfryst, trusselen med å ikke få til i Norge, eller at det skal skje noe der, er jo et kjempehøyt steak, som også kunne fungere. Jeg ser jo, jeg kan tenke meg bare en roman, som du sa at dette er... Norge's første, hvis du kommer med et manus da, til et forlag, og du sa at dette er selvbiografien til Norges første homofile muslimske innvandrer, så ville jo forlaget vært interessert, og sagt at her beskriver jeg hvordan jeg kom til Norge, og begynte å jobbe som vaskehjelp på Freia, mens jeg på kveldstid oppsøkte det enda ganske skjulte, homofile norske miljøet. - Der er det en arving, ikke sant? Så får du backstory fra 2. verdenskrig. Han er barnebarn av en krigshelte, så har du 2. verdenskrig som backstory. - Du kan bare legge inn hele ... Der har du det fine ... Det jeg tenker, hvis vi skal si en fin ting med Norge nå i dag, er at jeg tror konfliktlinjen er på vei tilbake. Norge har jo vært veldig friksjonsløst. Jeg tror graden av friksjon i Norge, hvis vi skal si at den var på topp sist under 2. verdenskrig, så var 50-tallet mindre friksjoner, 60-tallet mindre, 70-tallet mindre, 80-tallet enda mindre. 90-tallet mindre, og så med noen opp og ned der. 2000-tallet enda mindre, 2010-tallet, mens nå tror jeg folk føler at nå begynner konfliktnivået å komme opp. At det begynner å, det er ting som skjer, og det tror jeg kanskje er litt det hele Europa sliter med, fordi vi har lykkes så immarig med å skulle gjøre livet behagelig. Jeg husker McKinsey skrev, det var en del McKinsey-partnere, de skrev et innlegg om at Norge er på spa, Selve innlegget var ikke så veldig, men jeg husker tittaren. Tittaren var veldig kul. Nordmenn er på spa, og da gikk med fallende arbeidsdeltagelse, økt syke. Mens hele Europa er jo litt på et spa. Vi skal ikke ha unger, men vi skal ha en jævlig bra pensjonstilværelse. Et varmt sted. Og så skal det ene eller andre barnet vi har få en veldig høy utdannelse og få det enda bedre. Jobben er litt gjort. Vi har bygd verdens, det var jo Ærlen Lo, som sa det når han kom, det var vel med naiv super, at vi som ikke bygde landet, vi som kommer til et ferdig dekket bord, og det er litt der med kronekursen nå, at nå begynner det å gå litt opp for oss, at vi kan ikke lenger leve på arven fra Jens Evensen. Vi skal begynne å bygge ting selv, og det vet jeg ikke hvor godt vi er i stand til på sikt. å klare det. For det er, ja. Vi har outsourcet oss ut av alt i 20-30 år. Vi er, vi lever, Norge er rik til dag fordi at vi tok veldig kloke beslutninger på 60- og 70-tallet, i stor grad. Og så fortsatte vi da med ganske kloke reformer under kanskje særlig Gro Harlem Brundtland da. en knallhard devaluering, og så hadde du, nevnte jeg Tormod Hermansen, hadde en bedre stat, og det han gjorde med masse statsbedrifter som hadde blitt svære, fæle, monopolistiske kjemper. Så sitter vi i dag, hva skal vi gjøre nå? Da kommer Jonas og Espen med at det vi skal gjøre nå er å bygge batterifabrikker og hydrogen- og havvinnmøller. Og så er problemet, ja. Men det er sånn, til politiker, jeg tror ikke det er en politiker forrakt i Norge, vi er kanskje ikke så langt unna, men det er vel mer et slags mistillits- til både politikere som, hva er intensjonene deres, hvorfor er det i politikken, alle disse skandalene om alt fra ganske grov økonomisk realitet til smålighet. - Ta Annette Trettebergs stuen da. Ta et veldig ferskt eksempel. Her har du en dame som er sånn die hard homoaktivist. 40 år etter at det var veldig farlig. Bruker alle de store ordene og er kjempeaktivist. Og så viser hun da i adferd at det eneste hun er opptatt av, eller i hvert fall veldig opptatt av, er å putte vennene sine her og der. Men er det mer enn ett tilfelle? - Hun hadde vel, var det ikke tre tilfeller? - Tre tilfeller, ja. - Tre forskjellige, ja. - Da er det vel som Rollnes var inne på, Han var dritt lei av at alle politikere skulle legge seg for at de hadde gjort en feil, i stedet for å si at de hadde gjort noe galt. Altså, Trettebergstuen... Du vet jo hva du gjør når det er nepotisme i bildet. Trettebergstuen satt jo der og grein, og så var veldig lei seg. Det ene er at jeg blir bare provosert av sånne politikere som sitter og griner. Da blir jeg sånn, hvis du virkelig har brutt sammen, så får du holde deg hjemme da, sykemelde deg, ta en time terapi, kanskje litt piller, kom deg på beina igjen, ikke sitte og snakke inn i en mikrofon og bli deg ut i offentligheten, som skal være ganske nådeløs. Hun er statsråd, og så var det for det andre at unnskyldningen hennes, den tror jeg da ingenting på. Jeg tror det eneste hun var lei seg for var det at hun ble tatt. Og det tredje var jo det at hvis du er, altså hun er blitt statsråd, og så skjønner du ikke at «Av det å gi vennene dine lønnede verv og foreslå dem.» er teit. Alle vil jo forstå at det her alminnelig folkeskikk eller med venner, at du skjønner at det her drar vi. Begge innfallsvinkeler er jævlig skumle, fordi den ene er sånn, er du ikke i stand til å vite hva nipotisme er, eller gi disse vervene bort? Eller har du gjort det med rent overlegg, som er jo nesten enda verre? Det vondrer, ikke sant? Og så fortsetter hun, og det som provoserer meg kanskje mest av alt, det er det at hun i stedet for å si ... rett ut at her har jeg begunstiget vennene mine. Fordi at jeg er mine venners venn, og jeg vet at hvis jeg begunstiger mine venner, så vil mine venner begunstige meg og deres venner. Og det er sånn vi holder på. og jeg liker å være medlem av denne klubben, og dette var kontingentene jeg må betale. Det hadde vært en sjokke... Jo, men det hadde vært en ordentlig unnskyldning. For da hadde du vist at hun også var intelligent. Dama er jo ikke... Jeg tror ikke hun er noen geni, men så kørka som hun fremstod når hun ga den unnskyldningen. Men i stedet for å komme med en ordentlig unnskyldning, så kommer hun da med disse tårene. Og det er også en sånn... Hvis jeg skal si en ting, er at der føler jeg det veldig, og hvis det er en ting som jeg føler at samfunnsdebatten er for nedadgående, det er i denne en slags følelsergjøring av samfunnsdebatten, hvor vi hele tiden skal bry oss om hvordan hun har det. Alle vet jo at hun har det helt jævlig, hun har tatt med buksa nede. Det har dummet seg ut, ikke sant? Alle vet jo det at hun har det jævlig. Men la oss snakke sak. Men i stedet for å gjøre det, så skal vi da begynne å gjøre om det offentlige ordskiftet til et slags terapirom eller sympatirom, hvor man skal liksom... Det som provoserer meg er at unnskyldningen hennes er en hersketeknikk. For meg tenker jeg ikke at dette blir et terapirom. Jeg tenker mer at dette er det sporet som åpenbart mye av det hun sier ikke komme fra henne selv, men som er dette her, dette bør du si, dette er skrevet, skapt i ånd av rådgiver. Bare det at noen sier, jeg er lei meg, som er en mest, hvis du har alle som har vært i en personlig konflikt, det er med venner, ekskoner, eller whatever, det er ingen som sitter og sier det, jeg er lei meg. Det er helt andre ord som brukes, og det er sånn, Du merker så fort når noe er off, når det ikke kommer fra et menneske som har skrevet denne beklagelsestalen selv, og da blir det sånn at hvem er det som sitter på å pushe det inn i dette sporet her, som også føles litt genuint, det føles ikke ekte, det føles ikke personlig, det føles ikke som om man virkelig beklager, og det er fordi ordene kommer ikke fra den personen som snakker. Jeg tror det er folks innlevelse her. Hun fortsatte i det sporet som, et spor som har tjent henne veldig vel. En sånn pratemaskin for gårdslagens store slag, og floskler. Ingen har sett at Trettebergsstuen har vært opptatt av de som virkelig sliter Per i dag, ikke sant? Har Trettebergsruen vært, hvor mye har hun gjort for homofile, skjeve innvandrere? I hvilken grad har hun konfrontert moskemiljøet? Hva har hun gjort for kvinner som har omskjert? Kanskje hun har gjort noe, men jeg har i hvert fall ikke fått det med meg. Eller at hun har gjort det til sin store... sak i statsrådstolen og så. Men jeg tror du er rett i at det er en økende politikerforakt, og det henger nok sammen med at folk er ikke disse flosklene da. Og den skolen hun har lært opp til, i disse mediekursene hun har gått, og hvordan hun skal gi uttrykk for det, det hun begriver der, det er det man i kommunikasjonsbransjen kaller krisekommunikasjon. Trettebergsstuen er i krise, og da skal hun da, som han sa i... I Gellmøllen-kisen så lærte man at hodet, hjertet, hender. Men først må du vise hjertet, og at du er lei deg, og så skal du da vise med hodet noen sånn rasjonalitet rundt det, og så skal du da med hendene dine foreta deg en eller annen handling. Men så jeg tror... at all retorikk og alt språk, det utvikler seg da. Og nå har vi vært gjennom så lenge denne pratemaskinen og alt det her, og det skjer så fort at nå tror jeg folk vil ha noe helt annet da. At de klarer ikke mer av den samme måten å prate på, når folk da bare fortsetter på samme måten. så vil du etter hvert reagere med forakt. Og det tror jeg du får, jeg snakket med en i FAP nå, skal ikke nevne navnet hans, men hvorfor FAP gjør det ganske dårlig på meningsmålingene. Ja, tross. Til tross for at Arbeiderpartiet gjør det helt elendig, og folk er veldig forbanna. Som han sa, først så lurte vi alle protestvelgerne en gang, og så lurte vi dem enda en gang. Da er det klart det, klarte å vinne flertallet igjen i 2017. Og så ble protestverkerne lurt for tredje gang av Senterpartiet i 2021. Men nå husker de Og jeg stemte jo Senterpartiet i 2021. Taktisk eller? Nei, altså jeg... Det var jo sånn taktikkeri, mange taktiske stemmer. Jeg var veldig lei av Erna Solberg, men jeg har jo tenkt etter den stemmen der, så bør jeg egentlig bare holde kjeft om partipolitikk. Jeg bør bare offentliggjøre hva jeg skal stemme på, så bør alle stemme på det motsatte. Ja. Jeg synes ikke det gikk veldig bra, men det var ikke et forsøk verdt, men jeg trodde det var et forsøk verdt. Men jeg tror også den politikerforakten slash mistilliten er ... Hvis vi skal tenke på regjeringen som et slags utstillingsving, her kommer jo Bissevåven nå. Han var jo med forrige gang også. Skal vi vise ham frem? Ja, vi må vise ham frem. Kom da, opp! Han er jo med på podden for andre gang her. Han er... Hva heter han? Haydn. Det er alltid komponisten han på hundene. Så er han en tredje. Jeg har også en maler, skilsmissehund. Og så har jeg en død rottweiler ved navn Schubert. Hva blir det neste? Jeg satser på at han her skal vare en stund. Ok, til... - Til det jeg begynte på før jeg glemmer det, med min deilige San Miguel foran meg her, så er det jo å tenke på regjeringen litt som en slags, for folk flest, et utstillingsvindu, som både de som styrer landet med dette her, også dette er de beste folka som skal representere, beslutte, utøve makt som vi har i landet. Men det er jo ikke det lenger. En gang så tenkte vi at kongens bor, her skal vi samle, eller ta bare eidsvollsmennene, hvert prestesong sendes inn fremst til Eller igjen, de mente kvalifisert. Mens regjeringen nå er jo først og fremst, la oss ta energiministerne, ikke sant? Først hadde vi hun Mjøs Persson, som var bare himmelropende inkompetent. Og hva skjer da når du blir energiminister og misslykkes fullstendig? Jo, da får du en ny statsrådspost, ikke sant? Du skulle blitt sendt hjem i skam. Mm. Men da blir hun bare rullert om. Hvorfor det? Jo, fordi hun passer inn med sin vestlandsbakgrunn, med sin fagforeningsbakgrunn, med sitt kjønn. Så går matematikken opp, og så kommer da Terje Åsland inn, som virker som en sympatisk person, men som jeg samtidig tenker på som er en totalt elektromontør. Det er jo det han egentlig er. Han er den typen du vil ha til å montere, men du vil jo ikke ha han der til å planlegge verdens energisystem, eller det norske energisystemet. Bare tenk deg de mest hysteriske artiklene jeg har sett med Terje Åsland. Det var jo da han gikk ut og lot seg av bildet overfor om at vi skulle ha vindmøller i lyktestolpene langs motorveiene. Ikke sant? Alle lyktestolper langs norske motorveier skulle få en sånn liten vindmølle på toppen. Og da tenker du, hvis du lar deg som olje- og energiminister midt i en energikrise, dette er det vi skal ha. Ikke sant? En vindmølle. Hvorfor ville han ikke heller, vi kunne jo få sånne fine caps da, som alle gikk rundt med, med hver sin vindmølle. Og et solceller på ryggen, og et lite batteri som vi var rundt på. Hadde noen kommet på den ideen, så ville jo sannsynligvis Terje Åsland vært ute og frontet han med en gang. Gitt hadde hun sagt at dette var et industrieventyr som skulle foregå i Moirana. med tilstrekkelige subsidier. Dette er jo ikke våre fremste. Der er vi tilbake til det jeg sier, at de burde jo være våre fremste. Jeg husker når jeg leste energikommisjonen, jeg synes det var så dårlig. Jeg synes det var så helt forferdelig dårlig. Hele rapporten var fra ende til andre helt forferdelig dårlig. Og så etter hvert som måneden kommer, ikke sant? så er jo de fleste enige om at den er dårlig. Selv lederen for energikommisjonen går ut og av og skriver kronikker i DN om hvor teit hele havvinn begynner å bli. Men det burde jo ikke være mulig for en sånn god, feit, tidligere journalist, rådgiver som leser den på kveld. Han burde jo ikke kunne sette seg ned og si at dette er ræva. Det skulle ikke være mulig for meg. Jeg skulle etter å ha lest den, så skulle jeg tenkt at fy faen, dette er smartere folk enn meg. Dette er mye, mye smartere folk enn meg. Og problemet der er jo ikke det at Det er jo ikke det at jeg er så jævlig smart. Problemet er at de er så veldig lite smarte. Det er det som er det vi lager med dette utstillingsvinduet. For folk flest er jo ministerne, og bare det å se kraften, altså å få en minister på å besøke et bedrift i Ørnesteinsbedriften sin, eller til Bygdøy, så er det alltid en big deal. Se hvilke personer som blir valgt inn her. Vi er et konformt tillitssamfunn, så vi regner med at statsministeren og apparatet finner de beste kandidatene til hvert tid. Vi har folk i nøkkelposisjoner som er olje- og energiministere, justisministere, sånne ting som ikke er humaniora ting engang. Vi har forventet at du har kanskje en liten porsjon med yrkeserfaring i bunn. Du er helseminister under ... Pandemien for eksempel, så har vi ikke en helseminister som faktisk har en vesentlig del av karrieren sin innenfor en yrkeserfaring, innenfor faget? Her er vi jo ved selve kjernen, for du kan tenke deg, ta Equinor da. Hvis du hadde tatt konsertheldelsen til Equinor og styret Equinor, Og så hadde vi sagt at nå skal, for det første så må vi ha 50-50 kjønnsbalanse, og så må vi ha geografisk balanse i hele konsernledelsen til Equinor, og vi må i tillegg justere for at det må være noen med minoritetsbakgrunn, gjerne noen skjeve etter annet. Og så sagt at ut ifra den kabalen her, så skal Equinor velge sin konsernledelse, så ville jo alle sagt at dette er bare tull. Den beste må få jobben på hvert nivå hele veien her. Hvis det er en eller annen, sånn må det bare være. Men det er mye viktigere, og alle skjønner at sånn må det være i et stort, konkurransutsatt virksomhet. Men når det da kommer inn jobb som er mye viktigere, så betyr det ingenting. Så det vi egentlig prøver i Norge, det er jo at alle mulige rike nordmenn, eller flinke nordmenn, eller alle de som virkelig kan helse, vil outsource politikken til en eller annen terje i Åsland. Og så begynner det etter hvert å gå opp for oss, tror jeg at det funker ikke. Det er ikke liksom... rundt kongens bord, så skulle vi ha våre fremste menn og kvinner. Absolutt, ikke sant? Vi skulle ha hatt, og så sier vi da at nei, vi skal, og de fremste menn og kvinner, så er det hele tiden, nei, det er ikke bare penger, det er ikke sånn og sånn. Men i et markedsliberalt samfunn som Norge er da, en veldig relativt velfungerende blandingsøkonomi, så har penger mye å si. Ja, sånn at... Men tror du mange av statsrådene, vi har sett tilfelle på, hvis vi tar bort fra de klassiske, gode, gammeldagse knullesakene, hvor du har hervet over en 17-åring, og så er det litt pinlig, og så går du fra... La oss sette den til siden med sånn Hvis du har en minister med mange år på baken, har en ganske fyldig, stabil økonomi i nedbetalt hus, du har ikke noen utfordringer eller ambisjoner på det økonomiske planet, så ser vi nå veldig mange sånne ... broilere, politikere vi har hørt om, kanskje er unge, de kan være eldre også, men som går på sånne her typ, alt fra smålighetssaker til pendleboler til økonomisk snusk, mye større klasser enn dette her, til nepotisme, til sånn typ for å skaffe seg tjeneste, for å karre til seg fordeler her og der, for å skape allianser og sånn der. Det er noe som skurrer mer av kvaliteten på ministeren. Det er noe veldig, det er noe patetisk over det, altså ta pendelbolig-saken da. Og jeg føler at vi Vi har jo ikke egentlig, alle er enige om at den skal ryddes opp, men det egentlige problemet der har vi jo ikke berørt. Og det er jo det at vi later som at masse folk som bor i Oslo egentlig bor i distrikten. Hadia Tadjik, nå var det Rogaland Arbeiderparti var ute og sa at hun skulle bli ny kulturminister. Hadia Tadjik har jo ikke noe tilknyttelse, foreldrene hennes bor der. Hun er der innimellom, men hun lever... og bor og virker i Oslo, har venner i Oslo, mann i Oslo, unger i Oslo. Hun er Oslo, men det er ingen i Oslo som liker henne godt nok til at de gir henne et stortingsverk, så derfor later vi som at hun er fra Rogaland. Og så er det tydeligvis ikke flinke nok folk i Rogaland, til å utfordre henne, i hvert fall ikke i Arbeiderpartiet. Men i stedet for at vi tar et oppgjø med den løgnen, og sier at det vi egentlig nå burde gjøre, var jo at alle stortingspartiene lager en liste med 200 kandidater, og så får vi velge ut de beste på den listen, og om du da kommer herfra. Ellers må vi gå tilbake til at personene som skal komme fra Rogaland faktisk bor og virker i Rogaland. Men å bli politiker i Norge er jo I dag er det en karrierevei hvor du begynner i ungdomspolitikken, du drar til Oslo og kombinerer det med noen politiske verv og noen kurs i statsvidenskap, kanskje just, og så går du inn i politikken etter hvert. Sånn som Hadia Tadjik har gjort, eller Trond Giska har gjort, eller x antall andre. Og så kanskje etter noen år i politikken, så går du over i det private. eller semi-private, som en eller annen samfunnskontakt. Ta sånn, jeg så han Martin Henriksen for eksempel, som er eksmannen til, eller i hvert fall eksen til Tonje Brenna. Han er noe samfunnskontakt i hurtigruta. Det store politiske talentet fra Tromsk, Nå driver den samfunnskontakten til Hurtigruta. Hvorfor går det aldri andre veien? Det er der Industri- og næringspartiet kommer med en kul greie med at de angriper det svake punktet hos politikerne, som gjør at de som provotetsbevegelser er ganske interessant. At de sier at vi må ha... Vi må ha folk med yrkeserfaring. Så risikerer de å møte det. Det er det som gir rom for lobbyister. Det er prosessforståelse. Hvordan en lov blir til. Hvordan en skatteendring blir til. Hvem du skal snakke med i et departement. Det er ganske komplekst. Hvordan du skal ligge på. Det har vært flere politikere, jeg tror det var... Et par SV, nå husker jeg ikke navnet på den ene, men som var ute og sa at du trenger ikke lobbyister, for at alle kan gjøre det selv. Og hadde det bare vært så vel, det er jo en grunn til at Equinor har flere hundre mennesker som jobber med kommunikasjon og samfunnskontakt. Det er ikke for at Equinora liker å sløse, eller at et av de flinkeste kommunikasjonsmenneskene i Norge, Klaus Sonnberg, gikk fra å være partner i Synk til å bli kommunikasjonsdirektør i Statkraft. Statkraft gidder ikke det, fordi dette er en helt... at det er så forbanna enkelt. Det er en ganske kompleks avansert virksomhet for flinke folk. Men Jeg gjentar meg selv, men jeg tenker at de flinkeste energifolka i Norge, de skulle jo vært energipolitiske talsmann for ulike partier. Skal du bene noe med energipolitikk, så skulle du fortidensvis, så burde du ha jobbet i Equinor, eller du burde vært i Statkraft, eller virkelig der, og vært ute i illen. Det som er trist med... Kvaliteten med de statsrådene vi har sett, som både kjørt løpet ut, men også blitt kastet ut, er jo at, jeg tror også igjen da, hvis du er en av de smarteste og er ute i næringslivet og har en god lønn, så er det sånn, det som en gang før i tiden var litt som en «Dette er en nasjonal samfunnsoppgave som jeg føler meg pliktig til å gjøre for nasjonens beste. Jeg går inn i dette. Jeg kan godt gjøre ti millioner i jobben min, men for meg er det viktigere at jeg kan bidra inn og bedre landet på et eller annet nivå. Så tar jeg en slags samfunnstjeneste, bare på et litt høyere nivå. Den stoltheten og den der... Jeg har testet assistner på det mange ganger, men hun husker at jeg testet på det. Vi kan se for oss Asle Tøy, alle disse personene her kan vi se for oss i en statsrådsposisjon uten store problemer, men den hele samfunnstjeneste-biten er litt sånn, i og med at man har sett hvem som har vært der, så evaluerer man kanskje også denne Den lysten og den statusen, og faktisk den samfunnstjeneste-insentivet. Ja, selvfølgelig skal jeg, dette her er de som har vært i disse posisjonene før meg, selvfølgelig skal jeg ta fire år her sånn av livet mitt. Det skulle jo bare mangle. Men problemet er litt den der at, la oss ta Sissner, da sier vi at han har engasjert seg i Høyre nå, for å bli... For å komme inn, først skal han da bli nominert i Oslo og få en plass på lista. Han skal gi en kommune som Oslo. Så kryr jo, jeg vil anta at store deler av bystyret i Oslo hvis du teller dem opp, med ulike råd og verv her og der, at de nærmer seg nesten å være heltidspolitikere, pluss at du har mange rådgivere der. Så bare i en by som Oslo vil du ha ganske mange heltidspolitikere som gjerne vil videre opp til neste trinn. Mens en type som Sisne vil jo vil jo gjøre dette her på deltid, ikke sant? Som et sånn ordentlig tillitsverd, noe han kanskje bruker et par kvelder på etter at ungene er blitt store. Og da strekker jo ikke tiden til, ikke sant? Eventuelt så skulle han da gå ut av sitt eget fond, og virkelig gamle på det her. Altså det gir jo ikke mening, For ham eller for alle som har fått en vellykket karriere etter hvert, så gir det nesten ikke mening å gå inn i politikk. Etter fylte 35, hvis du har fått sving på karrieren din. Og så får du gjerne barn samtidig, og så har du 20 år hvor du skal følge opp dem, og dette er bare kveldsarbeid. Jeg var jo litt aktiv i Senterpartiet en periode, så husker jeg sa på en fleip at det her er jo egentlig bare folk uten barn og homofile som kan holde på med, altså de homofile som ikke hadde barn. Og da lo jo ingen av det, for alle som var på den festen i Oslo Senterparti var jo homofile eller barnløse kvinner. Så jeg traff jo liksom spikeren rett på hodet, for det er masse kveldsmøter, det er bare tull, ikke sant? En statsråd kan vel bli pekt ut? Jo, men problemet er jo at når man har pekt ut folk som ikke har gått, gradene i politikken. Så er det helt maktesløse i selve selvingen? Ja, ofte så har det gått dårlig da. Det mest kjente, nyere eksempelet som jeg kommer på er vel Victor Norman, som ble hentet inn for å være... Victor Norman var jo geni for å være klært. Han skulle kunne gjøre alt. Og så endte det med en litt patetisk exit, hvor han hadde fått betalt et stereoanlegg og piano og embedsverket hatet ham, og han hadde giftet seg etter hvert med hun som hadde vært statssekretæren hans, Kristine Meier. Sånn at litt den som nå prøver å bli ordfører, skulle ikke hun prøve å bli ordfører i Bergen? Jeg er ikke sikker på om hun ble nominert til slutt, ja. Meier, ordfører i Bergen. Ledestriden i Bergen Høyre har avsluttet. Kristine Meier Det tok jeg det første søket som kom. Men om det er avgjort. Jeg lurer på om hun skulle bli ordfører eller byrådslederkandidat til Bergen. Publisert 15. juni etter måned med bråk intern streder til en overraskende stuperson er kampen om toppvervet avsluttet. Nå gjelder det å stå sammen for å vinne valget 2023, sier Meier. Meier vant kampen og ble Bergen Høyres byrådslederkandidat. Så der er den tidligere statssekretæren. Så nå er hun herdet og gått gjennom politikken og har også vært leder for Statistisk sentralbyrå. Det som er litt morsomt her, for når jeg var her en annen gang, så snakket jeg om at jeg syntes det var mye høyere nivå på venstreside politikere enn på høyreside politikere. Noe jeg helt åpenbart tok feil i, synes jeg, etter denne regjeringen her. Men der var jeg nok også preget av... Det er historisk hus også. Ja, og så litt den der at Jens Stoltenberg var mye flinkere, tror jeg, til å velge folk og ha folk rundt seg enn det Jonas Gahr Støre har vist seg å være. Men kan man også si at det var ikke de samme... identitetskravene rundt valgene av minister, at man stod litt friere uten den her tvangstrøyene som multikultur, kjønn, forventninger om balanse i alle mulige slags ledd. Jeg vet ikke hva det skjer, for jeg tror dette med kjønnsbalanse har jo vært tilservet lenge. Geografisk balanse har jo også alltid vært et tema. Og multikultur tok de jo ikke hensyn til. Det er jo ingen innvandrer bakgrunn i regjeringen. Så det som... Det som kanskje jeg tenker er at det som har gjort denne regjeringen svak, nå spekulerer jeg litt, er at Jonas Gahr Støre lytter til ulike fraksjoner i partiet i veldig stor grad. Noen fra LO, noen fra der, og egentlig ikke helt vet så mye som hvem han kjenner, fordi han har ikke vært vært nok rundt i partiet og virkelig lært folk å kjenne over tid, og vet hvem som, altså fordelen til både Torbjørn Jagland og Jens Stoltenberg, hadde jo vært ledere for AUF, og er liksom bokstopp i bevegelsen. Mens, og så tar du da Gro Harlem Brundtland før dem, hun hadde jo da vært statsråd og nestleder i et tiår før hun ble både partileder og statsminister. Så jeg tror kanskje at det ligger et element der at han ikke har hatt nok oversikten, men så tror jeg også kanskje at det ligger et element av arroganse i at Jonas Karstøre og Espen Bartheide tror så godt om seg selv da. At vi trenger jo egentlig ikke noen, altså vi trenger jo ikke en flink olje- og energiminister vi, fordi at det er hvem som styrer klima- og miljødepartementet som er viktig. Vi trenger egentlig ikke noen flinke utenriksminister. Anniken Wittfeldt kan få lov til å holde på, fordi at Jonas Gahr Støre er fantastisk, og så henter hun noen folk fra Talibanene veldig om. Men så godt, det koster ikke så mye. Og hvis man ikke snakker sammen, så begynner man å krige. Så da bare holder vi på. Det er en ting med hierarkiet, eller... de som kommer seg til posisjonene i politikken spesielt, altså statsreposter, altså folk, velgerne, folk flest forstår jo hva meritter er, altså hvordan du begynner med en sommerjobb i tenårene, du får deg en jobb, du studerer litt, du får deg en ny jobb, du klatrer opp til mellomleder, du blir kanskje leder, blir lei, finner en annen jobb. Man skjønner at ting er veldig merittbasert og erfaringsbasert for å komme seg opp i yrkeslivet, så er det sånn, Når vi da velger statsråder, og dette er en sånn ting som plager meg også, som jeg tror folk skjønner veldig enkelt, at når vi velger statsråder som er helt nede i 20-årene, og kanskje også til og med 30-årene, så åser det en så ekstrem symbolpolitikk at vi har også unge mennesker med i denne regjeringen her. Vi har unge talenter, vi satser på de unge, vi har ikke negligert de unge. Det er en sånn Det er en ganske ubehagelig kompetansemessig og meritmessig greie at man har så unge statsråder, som man vet at det finnes snesvis med kandidater i 40, 50 og 60-årene, kanskje til og med 70-årene, som har så mye erfaring og så mye tyngde, som burde vært i posisjonen i stedet for en symbolpolitikk å velge en veldig, veldig ung statsråd, bare for å velge en ung statsråd. Den tror jeg altså får til folk, den catcher folk veldig fort, automatisk tror jeg da. Jo, jeg tenker så at de har jo... Men de er jo meriterte i den forstanden at de lykkes i politikken. Jeg tror kanskje faren ligger mer der hvem engasjerer seg i politikk, og hva gitt at det er riktig at disse statsrådene er... er litt utav takt med folk. - La meg legge til, hvis du er et vidunderbarn innenfor ditt yrkesområde eller fagområde, at du er en slags doktor dugi innenfor det du driver med, da er det sånn ... Når du velger talent, så er det et skurm en statsråd på, skal være noe som styrer oss i krig og fredstid, og skal være mest erfaren og de dyktigste. tenker jeg da. - Jo, jeg er enig i det, og så er det, det er jo åpenbart at, du kan tenke deg bare denne debatten rundt ettelønn på Stortinget da, som har vært, hvor lenge at de kunne vel få opp til ett års ettelønn fra Stortinget, og bare der så sier du jo at, at har du behov for det da? så er du sannsynligvis ikke så veldig dyktig. Fordi at de fleste flinke mennesker, hvis de bruker nettverket sitt etter hvert, så vil det dukke opp noen muligheter for dem. Det er jo ikke sånn at det alltid... selgersmarked for talentfulle mennesker. Det er alltid det at det er at organisasjoner eller bedrifter eller departementer, det er jo ikke sånn at du at du ikke trenger flinke folk. Ulempen er at du allerede kanskje har fylt opp med en del som ikke er så flinke. Men er folk flinke nok, så rydder man frem en pult, og så skaper de nok verdier til at det lar seg løse. Men det er jo der politikken er i den forstand at politikere har bare verdi i politikken eller som lobbyister etter hvert. - Noe sånn at de kjenner systemet og kan... - Ja, sånn at de har en verdi innenfor dette systemet. Ta dette advokatfirmaet Skjøtt, hvor to tidligere statsråder fra Høyre, henholdsvis Monika Melland, ikke fra Høyre, men fra Erna Solbergs regjering, Monika Melland fra Høyre, Og Islin Nybø fra Venstre gikk inn og ble partnere. Og det er jo ingen som tror at de ble partnere i Skjøtt, fordi at de er så fantastiske jurister, eller at de har denne forretningsadvokat-smutnesen-dealmaker-gene. som de flinke transaksjonsadvokatene i Norge har. De går inn der fordi at de har et enormt politisk nettverk og prosessforskjellelse, og det har verdi for mange av av advokatselskapets kunder. Du kan tenke deg for hvis du skal nå inn og by på en av disse havvindkonstruksjonene, og da trenger du en jurist, så vil du føle deg litt betrygget hvis du vet at en del av dette arbeidet utføres av en tidligere statsråd. At du kalibrerer og vekter det her Hvis du sitter og skal forhandle, så er det liksom... Så de går over da... Og i sånn økonomisk forstand, så er det åpenbart at det de da selger, det er jo ikke seg selv. Vi har hatt denne diskusjonen om grunnrenteskatt, og at grunnrentebeskattning er det vi skal ha når avkastningen egentlig tilhører oss alle. Ikke sant? At det er en hinside til det du egentlig burde forvente gitt innsatsfaktorene. Og det er klart at den aktiviteten som politikere driver med, eller tidligere politikere driver med her, burde jo grunneren til beskattes. Det er jo ikke det de men det blir for avansert og så er det jo advokater eller hvor de nå havner med. Men likevel da så tror jeg at enda så viktig denne debatten kanskje er om PR-byråer og advokatselskaper eller sånne som meg selv, det driver jeg, så tror jeg det er like farlig den Den lobbyistjobben som gjøres i sånne store anerkjente organisasjoner, ta sånn som, nå kom det nylig, Vestre kom med dette utspillet sitt om at nå skulle det bli kvinneandel i absolutt alle styrer, og LO og NHO applauderte det. Og der ser du en sånn, dette er en sånn sak som man tradisjonelt skulle tenke at NHO ville kunne si bare kutt ut. Det er bedrifts... Det er... Eierne skal bestemme hvem som sitter i styret. Kanskje en ansatt representant av hensyn til for å kunne ha litt kontroll på arbeidsmiljølov og arbeidsmiljø, og en sikkerhetsventil, men Men for øvrigt så skal det være eiernes domene, og det er i tillegg nedverdigende for, altså vi må ha en kompetente folk, og i det øyeblikket er det nok kompetente kvinner, så vil de bli valgt inn i styret i kraft av sin kompetanse. Det kunne man vente at NHO gjør. Men NHO, det er jo litt morsomt at NHO er jo tradisjonelt var jo NHO å anse som kapitalistene eller arbeidsgivernes organisasjon. Det heter jo, eller det er et av de organisasjonene som... som ble NO, G2L-NAF var det ikke da, Norsk Arbeidsgiverforening, som hadde den berømmelige lokalten en gang. Men hvis du ser på de største selskapene i Norge i dag, så er jo de enten majoritetsseid eller svære minoriteter statsselskaper. Telenor, DNB, Statkraft, Statnatt, Equinor, Yara, altså på alle disse generalforsamlingene i disse selskapene. Normalt, et normalt år, så har staten majoritet. Og de er jo også medlemmer i NO. Sånn at vi får en, i Norge så har vi fått en helt sånn særegen blanding da, at staten subsidierer LO gjennom fagforeningsregjeringer, Altså skattefradrag for fagforeningskontinent, som finansierer fagbevegelsen, samtidig som de fagbevegelsene sitter og forhandler med NOO-bedriftene, som er i en stor del statsseid, og som da sitter med statene. Og jeg tror hele denne, hvordan det her da egentlig virker, og det er nok litt derfor vi i Norge er eller i hvert fall til synen latende, er man ganske ubekymret over at så mange rike forlater landet. Fordi de aller rikeste forlater jo ikke landet. Så du kan tenke deg at hvis det som hadde skjedd var at Equinor, Equinors hovedeier, flyttet til Schweiz. Eierne til Equinor flyttet til Thailand og sa at det er potet landet gidder jeg ikke mer. Men norske... Norske milliardærer, selv Kjell Inge, hvis du slår sammen alle milliardærene på kapitalet sin 400-liste, så tror jeg du kommer opp i en sånn 1700-1800 milliarder. Så en sånn tiende del av oljefondet. Og så må du justere for at veldig mange av de milliardærene på den 400-lista er jo ute av landet. Den største, Jon Fredriksen, Kjell Inge Røkke, sånn at norske milliardærer er... er veldig få og har veldig lite penger i forhold til statens penger. Så hvordan gjøre staten til en fornuftig kapitalist, det må vi tenke enda mer på. Og da ikke bare sånn at vi har nok gjort mye som er bra. Ser du på den avkastningen, den eierskapsmeldingen til... til næringsdepartementet hvor man går gjennom. Og da ser man at mange av disse statsbedriftene har jo også ved siden av Equinor levert glimrende avkastning. Statkraft leverer jo nå fantastisk avkastning, men det gjør det jo ved å melke Ola Nordmann noe helt enormt. Og de mekanismene her, for at det ... Jeg tror vi fortror for godt om statsbedrifter i og med at de blir eid av oss alle. Lønnsnivåene må være akseptable. Og så kan du tenke deg bare at hva sitter de og tjener i hva tjener en del leder for DNB? Hva tjener der for å forvalte det? Og at det skal være et mindre av et tillitsverv å være i en statsbedrift eller bedrift med stor minoritet enn å være statsråd, det forstår jeg ikke. Og der kan du si at hvis jeg skal honorere noe, så er det jo det forsøket til Vestre på å utfordre styrene der og si at nå skal ikke lønningene øke mer enn Det var vel den gjennomsnittlige lønnsøkningen. Men det har gitt et stille ramaskrik gjennom norske styreromm. Det var bare statlige bedrifter han mente? Ja, med statlige bedrifter. Men at nå skal vi ta inn disse ledelønningene, og da går det et skrik gjennom styrerommene. Og det er litt det jeg mener at hvis man skal bli konspirativ, så vil jeg jo tenke at det er disse styrerommene, disse organisasjonene her, hvor den egentlige makten i Norge sitter. Det er jo ikke Terje Åsland som bestemmer norsk energipolitikk. Den norsk energipolitikk blir fattet, blir besluttet av Statnet pluss Statkraft pluss NVE pluss en del store selskaper også i dette her innstillingene. Hvis du da leser deres forslag eller innspill til energikommisjonen, så ser du hvor det går. De bestemmer energipolitikken. Og så vil en person som Terje Åsland bare måtte bukke og ta imot det. Men hvordan virkelig optimalisere det systemet her? Og enkelte vil jo si at det er allerede optimalisert for vanlige nordmenn. Det vi i hvert fall må si om strømpriskrisen, enda så irriterende det har vært så har i hvert fall ekstrapengerne gått til virksomheter som i en veldig stor grad er offentlig eid. Det har det i hvert fall gjort. Vi må jo være veldig glad for at vi ikke har solgt statkraft til et utenlandske fond, og alt hadde blitt saltet ned der. Men jeg føler kanskje det vi hadde trengt var en større ærlighet, at vi hadde sagt det, at nå ... For eksempel i Norge, alle sier at billig strøm vannkraft av, det var et av våre konkurransefortrinn. Og så burde vi vel være mye ærligere og si at det konkurransefortrinnet, det har vi bestemt å ikke ta ut noen penger gjennom... gjennom å lage kraftkrevende industri, men vi tar det gjennom å tjene penger på strømmen, og det vil også bety at nordmenn må betale mer for strømmen. Altså at vi hadde vært ærlige med det, men i stedet så får vi en sånn konsekvent uærlighet da. Samme egentlig som vi gjør med pendleboligen, ikke sant? Altså vi lager et system som skal få det til å se ut som at folk som bor i Oslo bor i Rogaland, og så lager vi et system som skal få det til å se ut som at kraftkrevende industri har en fremtid i Norge når vi har like høye energipriser som alle andre land. Ja. Den uærligheten der, den tror jeg er veldig dyr. Det hadde vært spart veldig mye mer tid og blitt mye ryddere hvis vi bare hadde vært ærlige. Så kunne vi kanskje også tatt noen andre valg. En liten pissepause, snittpause. Nå gjør vi det som er ulovlig i denne podcasten. Det var en dopause, og jeg har jo slitt av med masse deilig slim og forkjølelse i 30 pluss grader av en eller annen grunn. Jeg blir syk når alle andre er friske. Det er mitt sånn merkelige helseliv. Så nå har jeg jo snytt meg, nå har jeg renset kanalen her. Høres kanskje ikke sånn ut, men vi skal gå sånn rolig inn for landing her i Da snakket vi litt på kamera her, skal vi ta Russland da? Skal vi ta Wagner? Skal vi ta Ukraina? Hva er løsningen? Hva er løsningen? Hør her, Putin. Hva tenker du da fra et nasjonalt perspektiv? Jeg har jo alltid vært veldig russofil da. Veldig glad i russisk litteratur, snakker dessverre ikke russisk, men glad i russiske komponister, Shostakovich, Dostoyevsky, Isaac Babel, og liker alt russisk, mens... En stor del av denne bokaen i Aftenlandet, der skriver jeg en del om Russland. Jeg har alltid vært opptatt av denne. Det er en finsk filosof som heter Georg von Wright. Han beskriver hvordan kapitalismen og marksismen Begge deler er materialistisk orienterte ideologier som egentlig konkurrerte i veldig stor grad om hvilken av dem som var mest effektive. Og det var, hvis du tar da skrekkeksemplene for Vesten, var jo 1957 da... Sovjetunionen fikk opp Sputnik først, og man begynte å frykte at Sovjetunionen skulle gå forbi. Så fikk du månelandingen 12 år senere, hvor USA viste at det kom ikke til å skje. Og i ettertid så viser vel alt at det var egentlig noen reelle fare for det. Og der krasjet hele planøkonomien og hele Sovjetunionen. Så føler jeg, hvis jeg, altså med Russland, så føler jeg at det er kryet av eksperter da. Men igjen så er jeg opptatt av en ting, det er å tenke hvem er det som har truffet litt? Hvem er det som har hatt... hatt litt rett, og det jeg føler er vel at alle du kan kalle for sånne putinister, for å bruke litt sånn sykt ord, som har vært veldig opptatt av å forstå Putin eller... Er ikke det mer sånn Putin-tilhengere? Ja, Putin-tilhengere, i en forstand, eller rasjonalisere Putin da, i form av interessesværer og at NATO, altså de føler jeg vel har tatt feil da. I den grad at Ukraina har vist seg mye seiere enn de trodde, og så vestens vilje til å støtte Ukraina har vist seg mye seiere enn vi trodde. Så jeg hører vel til dem som tenker at dette kan bli en opptur for Vesten hvis vi klarer å tenke på sikt. Altså det som nå ... ligger foran Russland. Det er et sannsynligvis en eller annen form for nedlag i forhold til Ukraina, gitt at vi nå er etter dette KUP-forsøket, som umulig kan se bra ut. Eller en tilværelse som et kinesisk lakkeistat. Og Kina har jo, Russland har jo alltid slitt med denne selvforståelsen om de er asiatiske eller om de er europeiske. Og så har de valgt å tolke det selv som at de er russiske, en egen sivilisasjon. Det tredje rom, kristendommens ordentlige forsvarere. Og der tenker jeg at hele denne russende li, så hvis vi er heldige så kan vi få en ordentlig russisk revolusjon. Det som dessverre skjedde i Russland i 1917 var jo at vi fikk Saren og hans oligarkvelde bli erstattet av et kommunistisk oligarkvelde, Og så kom 1991 og hjeltsinn, og så ble det erstattet av et oligarken under hjeltsinn, som så Putin komme og tvang oligarkene inn under staten. Så ble han sin egen oligark. Så kanskje... Mens det vi ser i Ukraina er at der har vi sett mye av det samme. Jeg har vært i Ukraina, var der en del når jeg var råvarmegler, og var veldig lite imponert over det samfunnet. Ekstremt korrupt og dysfunksjonelt på veldig mange nivåer. Men likevel... så har de hatt den store fordelen at de klarer å bytte president innimellom. Og at det da vokser frem et slags sivilsamfunn, en fri presse, en slags kontroll. Og du ser også at veldig mange i Ukraina som har snakket russisk velger å snakke ukrainsk. At de velger seg en identitet da. Noe som er for en sånn Samuel Huntington-tilhenger som meg, så er jo det fascinerende at her midt i bruddfeltet, mellom det han ville kalle den protestantiske katolske sivilisasjonen og den ortodoxe sivilisasjonen, så ser du at en del velger seg Og det tror jeg er tilfelle også for mange i den russiske middelklassen, at de kan finne på å velge Vesten etter det her. Men liksom hva... Hva skjer videre nå? Det er jo ingen som har, dette er jo et så dypt fascinerende land. Verdens største verdens... - Var det den som begynte å framføre på at ser vi en russisk borgekrig potensielt? - Det er litt morsomt, for ser du på veldig mange russisk samtidslitteratur, så er det flere mange forfattere der som har, du ene har denne her, han som har skrevet denne basert på et eller som etter hvert ble dataspill, men hvor totalt, så er det mange samtidsbøker der som handler om den totale samfunnskollapsen. Ja. og at Russland skal falle fra hverandre, og at ulike grupperinger slåss mot hverandre. Det kan nok fort skje, så tar du sånn som Tjechenia, at de plutselig, nå skal vi bli selvstendige, eller hva skjer øst for Uralt? Og så har du alltid hatt dette russiske synet at et så enormt imperium, der må du herske med jernhånd for i det hele tatt å ha kontroll. Bare ren geografisk utstrekning gjør at for mye lokalautonomi, så vil det falle sammen. At du har det synet på deg. Men jeg, som den russofilen jeg er, så klarer jo ikke jeg annet enn å se at Russland er et europeisk land i sin kjerne hvis du ser på russisk kultur russiske forfattere, hvor de har hentet sin inspirasjon fra. Det er så anekdotisk også, sånn russisk innvandring i Norge, det finnes masse russere, bare på fornebulismen er det haug med russere, og det slår seg mer europeisk enn veldig mange andre, for det som mange ikke vet om fornebulismen er at det er veldig multikultur, det er veldig mange nasjonaliteter der ute, men russere og ukrainere slår seg kanskje mer som er europæere enn veldig Mange andre som til og med kaller deg europæer. Jeg vil jo si at jeg er europæer. Hvis du går... Du hadde jo jernteppet da, som la seg og som skapte egentlig noe helt nytt, i stedet for at du trakk en iron curtain som Churchill... Ikke sant? Og det som... skapte et fellesskap mellom et land som Romania eller Polen, som er fryktelig forskjellige, eller Bulgaria, eller ta Ungarn, som var en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, og et gammelt minoritet, eller en etnisk minoritet på toppen, har jo ikke det store fellesskapet med Ungarn. med for eksempel Polen, mens vi etter jernteppet har kastet alt dette inn i en stor seks som vi kaller Østeuropa, og som egentlig er mye mer precis, sannsynligvis vi vil kalle sentraleuropa. Jeg vil jo si at det å si at at at at Russland er mindre europeisk enn Sør-Italia, Det er ikke jeg utenvidere med på. Eller Tyrkia? Ja, Tyrkia vil jeg jo ikke si er europeisk, annet enn geografisk, at de har en snutt, mens jeg mener jo at det kristendommen er det europeiske fundamentet, og er det som skaper Europa, er kristendommen. Og Og at dette, hvis vi spiller det vi skulle gjort etter 1991, var jo at vi skulle ha ønsket Russland ordentlig inn i Europa. Vi fryktet at de ikke var der, og så gikk de ikke der. Men hvis vi skal ta selvkritikk på en del ting, så er det jo de ellendige rådene Russland fikk da Sovjetunionen kollapset, og de fikk denne sjokkprivatiseringen sin, og landet ble ydmyket der. Men igjen, dette er jo litt sånn at det som er synd her, er jo at dette forferdelige, vi har da et land som styres av KGB. Dette er jo som om at... Tyskland i dag skulle vært styrt av en tidligere SS-offiser, som hadde hersket gjennom ti år. Det verste terrororganisasjonen noensinne. Hvor store drittsekker man må være for å gjøre karriere i KGB. Det er sannsynligvis umulig å forestille seg. Men jeg tenker at det egentlig nå ser ut ganske mange ting, så tror jeg kanskje at vi kan få til en del ting. Vi må få et litt realistisk forhold til klima, og det tror jeg kommer til å tvinge seg gjennom i den forstand at at jeg ikke forstår meg som noen klimaskeptiker. Jeg er ganske opptatt av klimaproblemet, men jeg er veldig opptatt av at vi skal i hvert fall gidde å regne litt på baksiden av en konflikt. Det er ordet som slengter ut klimafornekter. Det er sånne banale ord. Hva heter det? Ad hominem? Ja, men samtidig så skjønner jeg at det blir brukt fordi at man har en seriøs debatt, og den er over. Klimaen er over for alle... seriøse formål, så er den ganske... Ta denne boken som han... Nå husker jeg ikke dokumentforlag oversatt den. Men en tidligere amerikansk klimaviter som gjør et poeng ut av at klima ikke er så katastrofalt som alle skal ha det til. Lomborg? Nei, det er ikke Lomborg, men han... Nå husker jeg ikke hva han heter, men... Jeg kan sende deg etterpå, men jeg leste den boka hans, og da føler jeg igjen at det er vi litt over i den der, er dette en katastrofe i løpet av 200 år eller 150 år, og tidsskala og alt det der. Men uansett, så ødelegger de som da hiver seg inn i debatten og sier at CO2 er ikke noe farlig, Altså, de ødelegger seg. Jeg skjønner veldig godt at man går lei av klimaskeptikere, eller klimafornektere, som igjen vil tilbake seg. Altså, debatten må flytte seg, og jeg tror de også ødelegger for en. Problemet er at det blir vanskelig å få en sånn ordentlig debatt om fornuftige klimatiltak, gitt at hvis du er bedre om noe fornuftig, så blir du identifisert med... med den gjengen der. Og det synes jeg er, og litt sånn kallenavn og alt det der, det har også blitt kaldt mye rart. Men jeg er egentlig ikke så veldig redd for det. Som oftest, hvis du blir kaldt for et eller annet krenkende, og det ikke er veldig precis, så er det jo bare en fin måte å komme på offensiven. Altså folk har brukt en primitiv hersketeknikk mot deg, og da har du fått et våpen så kom igjen, bruk gjerne det. Men da har du gitt meg et godt våpen, gitt at du klarer å komme til. Men jeg er litt sånn optimistisk i dag, Wolfgang. Skal vi slutte her ute her? Jeg har lyst til å avslutte med litt sånne ting som egentlig har slått meg. Vi har snakket om... Er dette her 4. eller 5. episode du gjør nå? Jeg husker ikke, det glir liksom sammen for meg med egenrommet. Jeg tror det er 4. eller 5. 4. eller 5. Jeg tror alle podcastene har vi snakket om Aftenlandet, har vi ikke det? Nei, jeg er veldig opptatt av den boka. Mitt spørsmål er jo, har du mange av de bøkene hjemme for eksempel? Jeg har en esk igjen. En esk igjen. Men det er fortsatt, jeg tror det er både i Pocket og e-bok. Ja, men jeg synes det er litt gøy når det kommer mer enn bare skravling og ranting og synspunkter og YouTube-klipp ut av en podcast, at det faktisk kan føre til at folk altså leser mer bøker og den type ting. Det synes jeg er helt fenomenalt. Så på sparket her nå, hvis du sånn, Det hadde vært gøy hvis du for eksempel det du hadde i en av bøkene, de som har hørt, nå er vi vel kanskje To timer og 20 minutter ute i podcasten her et sted, for de som har hørt hele veien ut her nå. Hvis de første som melder seg får en signert bok eller noe annet, jeg vet ikke hva det er, som du spenner i. Så får vi se om det er noen som melder seg, det er jo interessant. Det skal jeg lovne der. Vi sier ti første som melder seg, de får en signert bok. Ti første som melder seg, får den eller kjøper de den? Nei, de må betale frakten. Frakten må du betale. Vi sier en hundrelapp da. En hundrelapp for boka. Det vekker vel frakten. Ja, det er perfekt. Signert. 10 første. Skal jeg ta det imot? Du tar det imot. Du tar det imot. Du vil kjenne jobben. Jo, bruk... Her er regelen, ikke gå på Instagramen min, ikke på messengeren, for der blir det fort kaos. Gå inn på wolfgangvnkøtt.no, så bruker du den feedbackfunksjonen som er der inne. Den går til en viss mailkonto, da blir det rødig. Så tar du emnet, så skriver du Ola Spjørnes, eller Aftenlandet i emnet. Så blir det jævlig enkelt for meg. Videre sender jeg bare mailen til deg, Og så er det 10 første. 10 første til Mølla. Og så kanskje en 11. For de som greier å argumentere seg til at de bør være den 11. Som får den. Stjernet. Men fortidensvis de som liker å lese. Selvfølgelig. På de som har hørt innom podcasten. Og så er det mulig å bare kjøpe den via e-bok. Det er det også mulig å gjøre. Så dere som ikke rekker limiten. Det er jo da dere som abonnerer på podcasten som hører disse episodene først. Så det er nok en av dere. Når en person er åpent, så er det som regel tog godt. Men verdt å prøve. Da får vi jo... Hvis du har et større Det må du bare si fra ham og sånt. Jeg skal si fra ham når jeg kommer med neste bok. Den tror jeg egner seg for podcast. Spennende. Deler av handlingen foregår på Fornebo til og med. Nei, det er ikke kommet igjen da. Her er det jo krigsruiner og alt mulig sånt. Er det andre verdenskrig vi snakker om? Flyplassaken. Jeg kan ikke si mer. Flyplassaken? Snakker vi om den der stakkars fyren som ble kastet ut av vinduet? Nei, det er ikke han. Det er flere som har kontaktet meg om ham, faktisk. Er det det? Han Hurum-forkjemperen, var det ikke det? Herregud, hva heter han igjen? Jeg husker ikke. Aske, jeg tok jo kontakt med han, for jeg har jo skrevet et treatment, en bok, så jeg tenkte, ja, kan vi få lese det? Så han sa, nei, jeg har ikke det, men jeg har noe annet her. Hahaha. - I Dagbladet sa de at svenskene har Olof Palme, og vi har, vi må jo si navnet hans, herregud. - Søkeropphavn har vært mye. - Dette er pinlig. - Var et hotell i København, var det ikke det? - Operasjon, København. - Hurum. - Ingeniør. Jan Viborg, selvfølgelig. - Jan Viborg. - Jan Viborg, selvfølgelig. Viborg-saken. Jeg tror det kom til tre-fire bøker. To i regi NRK og to frittstående. Edda Ording og en og sist som bare tar for seg The Murder Scene. Alle fire bøkene er bra. Det som er litt kult her, jeg tenker etter baneheia med den frikjennelsen av Viggo Kristiansen, så er jo plutselig For der må jeg innrømme at jeg tenkte at han er skyldig. Han har gjort det. Herregud, hva er det han har i arv å drive med? Hvorfor plager disse foreldrene til de jentene? Og så faller saken fra hverandre som bare det. Det er jo... Det er veldig viktig å huske på alle gangene i livet man er skråsikker og tar feil. Jeg var skråsikker på Viggo Kristiansen sin skyld. Jeg stemte på Senterpartiet. Antithetic mind heter det. Det er et engelsk begrep jeg fanger opp. At man skal i størst mulig grad i livet oppsøke de tingene man ikke ikke tror noe på, ikke vet noe om, eller ikke er interessert i, så vil man få et automatisk mye rikere liv, fordi man enten ender opp med World's Case bare for å få forståelse av hva den andre siden mener, eller at du kan faktisk få deg en ny hobby. For eksempel hvis du hater å danse sving, så er noe som er antithetisk for meg å gå på svingkurs. Hvorfor skulle ikke jeg like sving? Og i tillegg så viser det seg at veldig mange av de tingene man ikke liker, de kan man ingenting om. Det er sannsynligvis bare en fordom du har overtatt deg fra en litt autoritær far eller onkel eller kompis som har sagt at det er teit. Og så internaliserer du det. Blant mine aller beste venner, jeg vil si nesten fem av mine ti beste venner, likte ikke jeg i starten fra dagen. Jeg tålte ikke trynet deres, og likte ikke personen og sånt. Og så ble det... Så jobba det antitetisk. Der må jeg også si, apropos dette med antitetisk, for jeg har jo en tidligere podcast der, så har jeg... snakket om tre personer jeg liker nesten alle også snakket om de tre personene jeg ikke likte Trond Giske og Siv Jensen og siste var Kristian Tonning Riese han ungehøyrelederen han har jeg møtt, han er veldig hyggelig Kristian og Tonning Riese har jeg møtt, han er veldig hyggelig så gikk kanskje kanskje både Trond Giske og Siv Jensen er hyggelige det er en helt forferdelig tanker Jeg snakket med Trond om at han skulle komme hit, han var klar for det, men vi måtte være i riktig timing, så å si var ikke interessert. Christian Tonning Gris, og han tenker jeg også i tillegg er kanskje en sånn, han har også litt den der eksempelet på at folk kan ha jævlig godt av å gå på trynet, og vokse, og det de lærer, og erfare av det. Møtte han på byen, han kom bort til meg og bare sånn, det hørte jeg, og han var så blid, så Jeg hørte du og Nes snakke, det var en jævlig bra episode, det var jævlig trivelig, hvis du har lyst til å vite om tobaksindustrien, så kommer jeg og stiller gladelig opp. Når du har ferdig tobaksindustri, må du gjerne komme på besøk. Jeg vet ikke om jeg sa dette, men det var i hvert fall det jeg tenkte. Nikotin til folket. Det er jo jævlig bra å ha en bransje som bare er, forretningsindustrien til tobaksindustrien nå, moderne, er å bare finne ut hvordan de skal levere nikotin. Det er en sånn helt som bare glem... Det burde du faktisk snakke med Kristian om. Men han er... Der tok jeg feil. Kristian Antoni Grise er en hyggelig fyr. I hvert fall er han blitt en hyggelig fyr. Kan ikke alle kjenne han? Hvis han til forhånd skulle høre slutt av podcasten her, det er jo bare 15% som gjør det. Hei til dere. Hei til alle dere vektere. Tusen takk for at dere henger med og Hører alle podcastene fullt ut. Dere har vært med siden dag 1, så en shoutout til dere. Men dere som kjenner Riese, da sender han en notification at han ble nevnt opp av beslutningen, så han får med seg det. Det er hyggelig. Det er hyggelig å få blomsten mens du enda kan lukte på det, sånn kan det være. Ikke sant? Jeg sier alt for mye ikke sant. Det har jeg fått i kommentarfellet. Ikke sant, ikke sant. Jeg sier mye sånn, for da får jeg gjest til å snakke mer. Så det er podcasternes en hemmelighet. Før du stikker ut fra studio så må vi bare, du vet hva det går i du har jo fått med deg et sponsom her det skal sies, vi snakket jo om faktisk det her med å smyrke seg med regnbue logo Confiboss kjører også regnbue logo Hvorfor kan jeg få bokser med regnbue logo? Det har jeg alltid drømt om Hvilken størrelse bruker du da? I bokser? Nei, jeg har jo en som veldig mange store i kjeften og liten bokser Hahahaha Så har vi fine størrelser etterpå. Ja, jeg tror... En god kofferbåsbokser. Gå for den største, du. Long XL. Jeg har tre XL, det er ikke tre XL. Tre XL er fint. Skal du ha tre XL? Ja, eller to XL i hvert fall. Ikke fordi jeg er fet, men fordi jeg har en helt enormt mannlig lemm. - Det må jeg bare få markedsføring. - Da fant vi to Excel. - Smakk. - Herlig. - Tusen takk for praten, og ikke la det gå ett og et halvt år neste gang. La oss si syv måneder, kanskje? - Syv måneder, det er fint. Da skal boka være i handelen. Da kan vi ta en sånn markedsføringspodd. - Da kjører vi en produktplasseringspodd i januar. - Det gjør vi. - Hyggelig.