Kristoffer Kaayne Kaalsaas | Kaayne Lager Mat, Enorme Seertall, ADHD, Kjøtt, Stekefett, Meditasjon

Nei, det er ikke så viktig for meg. Jeg har ikke drukket siden før jeg fikk korona, faktisk. Oi, du har vært skikkelig sober. Ja, faktisk. Er den der fra banan i hodet, eller? Ja, ja, ja, skjønte du det? Ja, mange av de sier jeg studerte sammen med deg. Ja, gjorde du det? Det er jo bronseringen. Så det er bra å tygne på den, da. Så her, ja. Så han kom med en NFT-kunst rett inn her. Det satte jeg vel pris på. Kanskje jeg får en i T-rum for den en gang frem til. Hva var det vi sa før jeg skulle stille inn kamera? Jo, det Jamie-greiene. Ja, jo, det Jamie-greiene. Det har jo fått flere hendelser siden starten på det. Så jeg har fått noen sånne CV-er i mailboksen og sånt. Ja, du har det. Ja, det er jo kjempehyggelig. For jeg har jo sagt flere ganger at det har vært jævlig digg å ha det igjen som... egentlig bare kunne gjort alt det som jeg bruker så jævlig mye tid på. Så bare klippe videoer og rigge opp studio og sånn. Så mange som har meldt seg og kjempe mye bra folk og sånn, men jeg har ikke hjerte eller liksom lyst å kreve veldig mye av noen uten å kunne gi de noen penger da, eller på en måte noe å gjenføre, annet enn sånn arbeidserfaring og så videre. Det her er sykt han Jamie, du har sett min bilde over i hvert fall. På Joe Rogan, ja. Hvor kjapt han finner ting. Det er helt sjukt. Han må jo ha forberedt det kanskje, eller? Jeg vet ikke altså. Jo, det kan jo hende at han forbereder, men det virker som det er noen sånne små temaer som er sånn her, hvordan klarer han å få få til det så raskt, og bare dra, bare, hey, Jamie, pull that up. Og så bare, det er på på tre sekunder. Jeg vet ikke om han har liksom blitt fortalt at han skal sitte og Google mens de diskuterer et eller annet tema, så fortløpende. Det er jo sånn person man vil ha, men jeg forlanger meg med å ha litt inntekter på det her, og så må det være en yngre person som har mye tid, åpenbart. Og en som er jævla effektiv på søkemotor. Det er sånn rart, jeg sitter i Photoshop-premier, og klipper podcast. Jeg lurer på hva man skal spørre av en sånn person, sånn Jamie-person. Skal det være en som bare er god på research og sitter i studio? Det er jo etterarbeidet jeg bruker så ekstremt mye tid på, som du kanskje kjenner deg nå. Ja, men etterarbeid, hva mener du med det? Fordi nå tenker jeg, kaller du ikke podcasten for... Wolfgang, we uncut. Det burde vel være minst mulig etterarbeid da. Hadde ikke vært for det kamera der og det kamera der, så kunne jeg laget fem-seks episoder i uka. Uten problemer. Men det er jo den her se gjennom, notere tidspunkter og så gjøre utklippene. Mm. Det tar så sinnssykt mye tid. Når du klipper mellom de forskjellige vinklene her og der, er det sånn at det skjer automatisk utenfor lyd? Ja, det er akkurat det du gjør. Når det er tre stykker i studio, så blir det helt kaos her. Ja, det kan jeg se for meg. Så det er et sykt tidsbesparende da, at jeg slipper den klippjobben etterpå. Men likevel så er det jo den der å legge ut klipp, og så er det Instagram, TikTok, YouTube, thumbnails. Det tar lang tid altså. Det tar mye lenger tid. Jeg har jo merket det når jeg lager matvideoer. Det går greit nok å filme det, og lage oppskriften og redigere det, Men det å på en måte begynne å lage caption, du skal lage riktig caption, og du må få det ut på alle de forskjellige plattformene, og det skal være riktig formater, og det skal være ditt noe, noe spesielt hvis det er noen sånne der reklame jeg skal gjøre for noen, og du må passe på med det. Og så må du si dette, og så må du gjøre dette, og så er det noen ting man glipper, som ikke får med seg, og der er det sånn, å faen, jeg fucker opp hele tiden. hele den dritten her, helvete. Ting som man liksom tar for gitt at man liksom skal få med det. Ja, men det er jo, du må jo ha lært sinnssykt mye sånn av prøve og feile, og feile jævla mye, og så retter opp, og så er liksom det reisen også, sånn, hvor var det liksom du begynte med det, du kan jo forklare for de som ikke kjenner deg fra før, du er veldig stor på Instagram, TikTok, med hypereffektivt matshow. Ja, nå fant jeg også ut nå i fjor at jeg har ADHD, så det er kanskje en matprogram for de med ADHD, og det virker som, med tanke på sosiale medier og sånt, at vi oppfordrer folk til å ha ADHD, og jeg husker også, før jeg fikk vite at jeg hadde ADHD, så tenkte jeg, faen altså, jeg skulle ønske jeg hadde ADHD, så jeg hadde overskudd til å gjøre alle disse tingene her, så mange konkurrenter som jeg må prøve å ta igjen og sånt, og se på Herman Flesvik, så det er så bra han gjør det, han har jo ADHD, Og så får jeg vite at jeg har ADHD, og jeg har jo gjort det ganske bra på TikTok. Og det er sånn, kanskje det var fordi jeg har ADHD? Ja, men hvordan finner man ut det? Det er en sånn kryssliste, at hvis du har nok, hvis det er sju bokser og du har fire av dem, så har du ADHD eller noe? Ja, jeg dro til psykolog, og så fikk jeg en sånn utredning på det. Jeg trodde enten at det var bipolar eller ADHD, et eller annet sånt noe på gang. Så det var ikke bipolar-sykologi, Ikke noen bipladelidelse, selv om det ligger i familien min. Det var derfor jeg var bekymret for det. Men det var ikke bare sju spørsmål, det var mange spørsmål jeg måtte gjennom da, for å komme frem til at jeg hadde ADHD. Og da må du være 100% ærlig på alt, selvfølgelig. Ærlig, og da går man tilbake til barndommen. Åsj. Å, shit. Ja, fra det du kan huske, fra du er mellom 6 og 10, mellom 10 og 15 og 19 og 19. Det er invaderende, da. Veldig, men jeg er veldig sånn der, jeg bare stod og vite. Jeg bare stod og vite om jeg har ADHD eller ikke. Så fikk jeg å vite, så sa jeg, «Har jeg ADHD?» Ja, helt klart. Du har ADHD. Det har du det, det er ikke noe tvil om det. Men om du skal ha noen medisiner, det kommer jo litt an på hva du tenker. Jeg har jo prøvd Ritalin tidligere. Jeg husker jeg skulle på en måte... Hva er det for? Ritalin. Det er mot ADHD. Det er for å på en måte bli roligere. Men det er jo egentlig en amfetamin for de som ikke har ADHD. Akkurat. Så hvis du... Så jeg husker jeg var på high school da. Jeg gikk på skole i Moskva. Jeg kan komme tilbake til det senere. Ja. Og da skulle jeg ruse meg på Ritalin, som en klasserkammerat hadde tatt med. Så snarte jeg det, på skolen selvfølgelig. Snarte jeg det, og så det går kort tid, og jeg bare, når skal dette begynne å funke? Nå ble jeg bare jævla sliten. Kroppen min ble utrolig tung, kjempesliten. Det føltes som om jeg skulle sovne, men samtidig ikke sliten. For du sovner ikke av Ritalin, du blir bare veldig tung i hodet og sånt. Og da skjønte jeg at her er det et eller annet på gang, fordi de andre blir jo veldig hyper av det. De som ikke har ADHD. Det blir jo som å ta partiet i dop. Eller ikke i partiet i dop, men det er jo sånn konsentrasjons... Enhancement drug holdt jeg på å si da. - Akkurat, ikke sant? Det gir deg fokus og sharpness, og senker på en måte rastløsheten, eller mangler jeg bedre ord? - Ja. Og så fikk jeg testet noe av en venninne som jeg fikk av for å teste om det faktisk stemmer. Helt forferdelig. Jeg skjønner veldig godt at de som har ADHD ikke tar Ritalin. Følte meg kjempedårlig, kroppen var tung, jeg hadde ingen tanker i hodene. Det var ikke sånn at tanken stoppet opp. like for så vidt det å ikke ha så mange tanker, men det stoppet helt opp. Det var helt tomt. Jeg liker jo på en måte å få masse kreative tanker, men da stoppet det helt opp. Det var ikke noe... Nesten som det der, så hører folk snakke om metadon. Bare sånn totalt passifiserende... Ja, på en måte. Det er kanskje noe sånt nå. Det var litt skummelt. Det var som å være i et vakuum, egentlig. Jævlig ekkelt. Så snakket jeg med management om det, at jeg hadde fått påvist ADHD. Du skal ikke ta noen medisin mot det. Det er derfor du gjør det bra, fordi du har ADHD. Nå er det cashflow her, nå går det bra. Ikke ta noe medisin. Ikke fuck opp det her. Ikke fuck opp det. De sier jo til folk, tar Italien så konsentrerer du deg mer, men jeg trenger ikke å ta det, for da har jeg det overskuddet. Det er jo digg, men jeg har bare ikke skjønt det egentlig. Jeg tror vi lever i et samfunn hvor det har blitt... Jeg vet ikke. Det er litt sånn at de som har ADHD, spesielt i underholdningsbransjen, de gjør det bedre, føler jeg da. Fordi de er mye mer på den. Mye mer på den. Kan du forklare veldig kort hvordan det er hvis noen er ute og lurer på om de har ADHD? Og det er jo ofte noe man tøyser med også hvis man er veldig energisk, eller går fra det ene til det andre og bytter temaer. Er det noen mistanke du har hatt hele veien som bare «Jeg gjør disse tingene, det kan være ADHD?» Det er veldig lett for meg å dette ut av samtaler, hvis det ikke er... Å, faen! Ja, hvis det ikke er raskt nok, hvis det ikke er interessant nok, spesielt når jeg snakker med kona. Det her kan jo veldig mange kjenne seg igjen i. Bla, bla, jeg har ikke lyst til å høre på hva hun sier, liksom. Men også når jeg gikk tilbake til barndommen, så var det det at det var vanskelig for meg å følge med i timen, sitte stille. Men de sier jo også at kjenner du en person med ADHD, så kjenner du en person med ADHD, fordi folk er så forskjellige. Mm. Men jeg følte jo at det var veldig vanskelig for meg å sitte stille og være som de andre. Så jeg følte at det var noe galt med meg. Jeg følte at, hvorfor kan ikke jeg gjøre sånn? Hvorfor kan ikke jeg bare sitte og gjøre det? Er det noe galt med meg? Så ble jeg liksom klassensklovn og sånt type ting, hoppet rundt og gjorde masse spredel og sånt. Og det var jo jævlig behagelig å bare få ut den energien. Jeg mener at det der ... skolesystemet vi har nå, det har liksom ikke lagt til rette for at folk med ADHD, barn med ADHD, kan liksom få utløp for den energien. Det er ikke trettelagt for gutter, punktum også, kan du si, for det er jo sånn der, jeg har to jenter da, og... Jeg har en datter. Takk Gud for det, alt på siden, å se gutter i barnehagen på skolen og sånn, og se hvor mye energi, bare som hvis du har noen gutter, unge guttebarn i klassen eller barnehagen på besøk, og hvor mye sinnssykt mye liv det er, hvor mye rot det blir, og hvor sinnssykt det oppstår opp ned i sofaen, opp med iPaden, og det skal skje ting hele tiden. Det er en kjønnsting. Jeg tror gutter som generelt i den alderen der er ... mye mer ukontrollerbare og har så jævlig mye energi de skal ha ut. Og datteren min sa sånn, hvis han Simen bråk for mye i timen, så får han beskjed om å løpe rundt skolebygget i en runde. Hvis jeg har drukket for mye, du skal ta deg en runde rundt bygget, så kan du prøve på nytt. Det er litt samme der. Det er samme greie, men det kan jo være at det har noe med... For jeg leser meg opp på hva er grunnen til at ADHD eksisterer i mennesker? Og det er jo en evolusjonær fordel ved det, har jeg lest. At du kan raskt bytte mellom forskjellige temaer, som var en fordel sikkert fra steinaldertiden eller noe sånt. Det er Hvis det er noen som interesserer meg, så kan jeg fokusere veldig på det. Da lukker jeg alt ut rundt meg bort. Alt det finnes ikke lenger. Du har tatt kjølen helt ned til haka. Her ja. Så hadde jeg en periode hvor jeg begynte å lære meg Rubikskubet for eksempel. Da satt jeg intenst og bare lærte meg Rubikskubet. Lærte det i blinde. Lærte alle forskjellige typer måter å løse det på. Og så var jeg ferdig. Da var det noe nytt. Da var jeg ferdig med det. Jeg kan bli god på en ting, og så kan jeg bli lei, og så kan jeg gå over til noe annet. Og det har jeg egentlig vært litt redd for når jeg holder på med TikTok og sånt nå, fordi nå har jeg holdt på med det veldig lenge. Og det kan være perioder hvor det er sånn, faen nå er jeg lei. Nå er jeg jævlig lei. Nå har jeg lyst til å gjøre noe annet. Jeg har lyst til å gjøre noe annet som ikke har med sosiale medier å gjøre. Noe som på en måte er mer... Med den ekte verden, eller en annen interesse. Men nå har det på en måte blitt en jobb. Et levebrød. Så jeg har ikke så mye valg der lenger. Men jeg kan ikke klage heller. Det er jo jævlig fett det jeg driver med. Jeg må bare begynne å begrense meg litt mer. Jeg har jo til og med begynt å bruke en 3310. Nokia 3310, husker du den? Har du gått til dumtelefon? Ja, jeg har det ikke med nå, men i helgene. Det er jo helt genialt. Så har jeg den, og så har jeg en vanlig lommekamera. Så jeg har telefon og kamera, for å ta bilder av ting, og ringe og sende meldinger. Du har realisert det jeg har tenkt på alt for lenge, og det er sånn folk tenker på ting og sier at de skal gjøre det, men ikke gjør det. Det er litt meg da. Jeg har tenkt sånn, jeg må gå tilbake til en tom telefon, både for å vise jenten min at jeg er avhengig av smarttelefonen, og rett og slett bare... Kan jeg ikke leve et liv uten smarttelefon, mobil? Men jeg tenkte kanskje å gå for en duo løsning, at jeg har den i støpslet og Nokia 3310 i lomma. - I helgene ser jeg på smarttelefon mye mer som en datamaskin. Ikke som en telefon, men som en datamaskin. Jeg sitter jo der og scroller og ser på sosiale medier. Det verste jeg kan gjøre er å sammenligne meg selv med andre. Og se konkurrenter. Og selvfølgelig når du tar en i konkurrentene, så finner du en annen en som er større enn deg, som du skal ta igjen. Og så blir man bare sittende og sammenligner seg selv. Og så går man over på nyhetene. Og du har jo sett nyhetsbildet nå, og det er jo ikke så veldig bra. Det som skjer der nå. Bare masse dystere ting. Så... Følelsen jeg sitter i, når jeg legger vekk smarttelefonen, er jo jævla dårlig. Dårlig magefølelse, altså. Jeg kjenner meg veldig igjen i starten Det første året jeg drev med podcasten her, jeg satte opp en YouTube-kanal med null følgere, Instagram null følgere, Twitter var det 200 døde følgere. Jeg tenkte at vi må starte fra scratch, skal ha ordentlig tall, skal ikke ha noen døde følgere som skal begynne på null, det går sikkert fort opp. Det gikk så jævlig sakte det. Jeg tror vi hadde null følgere i to uker, det var ingen som var interessert i å følge på det. Det gikk så sakte å komme opp til 10-50 hundre, og så ser jeg på andre som har startet podcastet parallelt samtidig, Og så faen så fort det gikk med de, ja det er sikkert fordi han er kjendis, litt sånn kjent, han har sikkert noen sånne fordeler av det, noen som hjelper han der, og så lager han en historie nær etter høy på huet som liksom skal trøste meg litt, hvorfor ikke jeg har samme fremgangen, og så bare drar det så jævlig ned av din egen ambisjoner i forhold til hvor andre folk så får det til da. Det er fellennummer 1. Det er akkurat det. Men som du sier, det er jo mange av de som gjør det bra fra starten. Det kan jo være fordi de har vært kjendiser, eller at de er gode. Det kan være mange ting, ikke sant? Mange forskjellige ting, ikke sant? At de er gode på markedsføring og sånt, men at det stopper der da. Det er ikke innholdet som er bra. De har fått til en slags type mal, men så er ikke selve innholdet interessant. Det er bare du ser, jeg husker det var en periode på Instagram, spesielt Malkontor som kom, hvor alle lagde de samme jævla fucking smatbildene med en saks i bildet, og litt sånn rustikk greier, og det slo han litt i starten, og så skulle alle gjøre det. Den samme dritten. Prøv å ha litt mer personlighet. Prøv å være deg selv. Prøv å vise at dette er min konto. Det er ikke bare en mal, og så skal jeg bare sette inn den maten jeg har laget, eller så jeg mener. Det blir veldig lite personlig da. Men hvordan begynte det for deg? For du har jo veldig den, skal vi si, egenarten i Mangla Berger. Du har jo en veldig unik kanal, med tanke på at din humor personlig bare kommer jo helt naturlig fram der, på måten du snakker, du har dine egne uttrykk og sånn. Men er det sånne ting som bare dukker opp underveis, sånne fakter som er kule å ta med videre? Hvordan startet det? Hva er liksom første videoen? Nå tenker du på matkontoen min på TikTok, eller? Ja. Fordi jeg begynte jo egentlig med en mat... Hvis vi skal ta det helt tilbake til starten her i 2015, så startet jeg en matblogg. Da var jeg pappaperm. Kjeda meg. Jeg må ha noe å gjøre. Jeg kan ikke bare sitte og passe en unge. Det er for kjedelig. Så tenkte jeg, jeg kan lage alle verdens nasjonalretter. Det hadde vært gøy. Så sier dama, det er veldig inn å blogge, kan vi ikke blogge om det? Og da hadde jeg også sett den filmen Julie og Julia, der hvor hun skal lage hver eneste rett i boka til Julie Child. Så tenkte jeg, det kan ta litt inspirasjon fra det, og så lager vi alle verdens nasjonalretter. Et jævlig... ambisjøst prosjekt, for å si det mildt. Med unge. Med unge, og da var det noen av rettene som skulle være flaggemus som hovedingrediens. Det var ikke jeg som startet Wuhan-viruset. Det var flaggemus, og så var det flyvefisk, ting som man ikke får tak i. Og i starten hadde jeg jo sånn at jeg anmeldte de forskjellige nasjonalrettene. Det kunne jeg jo aldri gjort nå. Vi lagde nasjonalretter og så bare, det var ikke noe god fordi det var for tørt, eller det var litt noe datt. Det er jo selvfølgelig jeg som kanskje ikke var noe spesielt god til å lage det. Jeg hadde jo ikke noe særlig erfaring egentlig med å lage mat da jeg begynte. Så det var som å rakke ned, Botswana har jævlig mye rev av mat. Det er aldri det verste matkulturelt. Botswana hadde faktisk jævlig god mat. Okseskjaker, der hadde de... Men tingen var at det var jo et jævla nisjeprosjekt da. Nasjonalretter. Hvem er det som søker opp? Hvordan lager jeg Botswana sin nasjonalrett? Hva er det som søker opp det? To stykker kanskje. Meg og dama som søker opp det for å sjekke vårt eget blogginnlegg. Men da får man litt monopol på det. Norsk monopol på det å lage nasjonalretter. Vi fikk vel lagd 48 retter ut av 196 land. Så det er ikke så mange. Men så var det også det at du skulle legge litt sånn pride i det da, å lage en nasjonalrett. Det er ikke bare å slappe sammen noe. Du skal jo på en måte ikke trokke på det landet heller som du lager nasjonalretten til. Det skal være gjort ordentlig stas ut av det. Så det var et veldig ambisjøst prosjekt. Så gikk vi litt sånn sakte over til YouTube. Prøvde vi å få litt sånn matgreier over der. Spiste skorpioner og sneiler og larver og edderkopper og sånne type ting, bare for å gjøre mat litt mer underholdende. Og så var det faktisk PewDiePie som jeg så viste TikTok på kanalene, som viste masse sånne compilations av forskjellige folk som hadde lagd masse rare TikTok'er. Hva er dette for noe app da? Spilte jeg inn tre videoer under ti minutter, bare for å sjekke hva det var for noe, sjekke respons eller hva det var. sjekket jeg tilbake kanskje en uke senere hadde jeg fått flere tittals tusen views på de videoene med flere, mange hundre kommentarer eller sånt på de første videoene, bare hva er det her for noe? De gikk bare av seg selv? De gikk av seg selv, det var ingenting og det var jo, jeg tror kanskje jeg da, det her var akkurat da det startet i slutten av 2018 det var vel november 2018 så da var det da tror jeg det var for det meste unge som brukte den appen Jeg testet den ut og det var sånn at her er det ikke så mange voksne, så jeg tenker at hvis jeg etablerer meg nå, så har jeg etablert meg tidlig. Det er ikke som å investere tidlig i en aksje. Så kan jeg etablere meg der, og da på sikt kan jeg begynne å markedsføre denne her bloggen min. Da hadde jeg fortalt den bloggen i bakhodet, det skal bli det store her. Det skjedde jo ikke det helt tatt. Det gikk jo over til at jeg bare begynte med en sketcherkonto, for det ble en humorkonto rett og slett. Holdt på med det til rett før starten av korona, februar 2020, da begynte jeg å lage mat på TikTok, fordi da hadde jeg gått litt lei i det å lage sketcher og sånt. Da hadde jeg opparbeidet meg... ganske mange følgere på TikTok, 150 000 eller noe sånt nå på humorkontoen. Og så bare, jeg må gjøre noe annet. Begynte å lage mat, testet ut det på den humorkontoen, og fikk veldig god respons på det. Det var jo ingen andre nordmenn som gjorde det på TikTok. Jeg hadde ikke egentlig sett noen andre særlig heller lage mat på TikTok da. Tok tok helt av, lagde noe fried chicken og sånne type ting. Jævla digg enkelmat. Og så tok det helt av etter det, og så måtte jeg opprette en egen matkanal, en matkonto, Kane lager mat. Og det er veldig mange som leser det feil, det er også mange som tror det er Kanye. Jeg tenkte også det. Jeg synes ikke du ser nøye på bokstavene direkte. Det er det, man blir litt dyslektiker når man leser navnet mitt, men det er Kane. Så er det folk som tror det er et ordspill. Kanye lager mat. Det var jeg også inne på å takke for. Kan jeg lage mat? Nei, så det er Kane som lager mat. Startet den kanalen, og så gikk det... Jeg tror det var veldig perfekt timing også. Koronaen kom, folk måtte være inne, hadde ikke noe å gjøre, ville lage mat. Gikk det vel kanskje litt over et halvt år, og så fikk jeg tilbud om å lage kokebok. Det er sånn der timingen her, det er så mye å si med TikTok i det det kom til Norge. Du følger jo den som heter Severin Severin, han rørleggeren på TikTok. Har du sett han som fikser bad og sånt? Ja, jeg tror faktisk følger han, så har jeg han i en Snapchat-gruppe, tror jeg. Vi har en sånn TikTok-Snapchat-gruppe. Eliten har en sånn egen... Eliten, nei, det er bare en samling med TikTokere som... TikTok-kartellet. Ja. Det er folk som tror de er noe i en sånn TikTok-gruppe. Det er bare for å avtale litt sånn der, hvor mye burde man ta betalt for det, og regler for ditten og datten, og er det noen som skal på det eventet her, og litt sånn. Det er greit å ha sånne type kontakter, men det er så mye piss som blir sagt i den gruppa. Han var jo tidlig på TikTok, han rødlegger, han lager jo veldig morsomme videoer. Jeg tror han er i den gruppa, altså. Ja, det er godt mulig. Han hadde hørt på mitt radioshow for mange år siden på MP3, Da skulle han fikse noe. Da hadde han sagt sånn, sier forresten du trenger rødlegger i dag, jeg er en jævlig fan. Så gikk det et år og to, så tenkte jeg, så trengte jeg rødlegger i dag. Så tok jeg kontakt med han, og så kom han og fikste noe i leirigheten. Så har jeg nettopp begynt med podcasten, så sa jeg, nei, det er liksom prategreier, og får se hvor det går inn. Så sa jeg, ja, du må jo få det ut på TikTok da. Ja, TikTok, er ikke det bare sånne barn som driver og synger? Når ble det det her? Det var 2019, tror jeg. Ja, ok, starten av 2019, eller? Jeg vet ikke når TikTok startet opp, men det var kanskje inni de første månedene av TikTok. Ja, så tidlig, ja. Kanskje i løpet av første året, jeg er litt usikker, så sa han sånn, ja, jeg legger ut bare sånne helt enkle rørleggevideoer der, jeg har sånn 100-200 000 views på videoen, jeg bare, hæ, hvordan får du til det? Så mente han da at det var underskudd på innhold på norsk content i starten, så norske brukere fikk ikke opp norske ting, så da kom det sånne videoer opp hele tiden da. Da kastet jeg meg rundt, for jeg hadde jo Instagram-videoer, som var samme formatet, så måtte jeg bare gjøre det litt kortere. Så kastet jeg ut, og noen gjorde det greit, og så var det noen som bare sånn 100 000, 150 000, så jeg tenkte, fucker de med meg nå? Så TikTok, så prøver de bare å lokke meg inn i det her. Da var det tydelig akkurat å komme inn i skiktet der, og så etter det, så bare stupte det, og så har jeg ligget nede i sånn nye rymme med dårlig tal etter det. Det er det som har vært vanskelig nå, som på en måte de fleste har. har begynt å komme seg opp på TikTok, så er det utrolig mye konkurranse. Folk følger ikke med på following-sida. De du allerede følger, de følger med på For.io, fordi For.io, den algoritmen er skremmende bra. Den vet nøyaktig hva du har lyst til å se, og det kan forutse hva du kommer til å gjøre om noen dager, og da kommer du til å ha interesse av å se dette. Så det var jo, jeg husker det var en gang datteren min sa, ja, til en matvideo, kan ikke du lage, hun er sju år gammel da, hun var vel seks da, så sa hun, kan ikke du kutte opp en banan, så putter du sjokolade og marshmallows i, og så pakker du den i aluminiumfolie, og så legger du den på grillen eller noe sånt nå? Ja, det var en god idé, det kan jeg skrive ned. Og så går jeg inn på TikTok, første fucking videoen som kommer opp, er en dame som lager det, og så slenger hun den bananen på et bål. What? Og så var det en annen her, dame mi sa, jeg begynte å få skikkelig rynker her, nedover munnen her. Gå igjen på TikTok, jeg var første av andre videoen, så er det en dame som sier, for å bli kvitt disse rynkene her, så masserer du, du tar tommeren under, så masserer du akkurat det. Og det var liksom rett etter vi pratet om det. Jeg skjønner ikke hvordan jeg får det til. Hadde du iPhone eller Android? iPhone. iPhone? Jeg har hørt at... Om de overvåker, jeg vet ikke. Det er sånn at det som heter klippborden på PC-mobil, når du trykker klipp ut, kontroll X, kontroll C, klipp og lime og sånt, den klippborden der har... apper og sånn tilgang til, vi snakket da. Før da, jeg vet ikke om de har regulert det nå, men det hadde alle programmer kunne bare, ja, vi var lyst til å få tilgang på den klippborden, og der dukker det opp både det ene og det andre sikkert, og kanskje sms'er og ting du skal huske på, og hva faen da. Og så at de på en måte drar nytte ut av det, men det at om de har lyttet på mobilen, om de har greid det, jeg har hørt ekstremt mange historier om det, og det er jo åpenbart noe også sånn, Det er jo en sånn meme da, at hvis du snakker om et eller annet produkt, så står det Google, Apple og alle, og Facebook og hører på en av veggene, sånn simsen meme. Det er jo et eller annet sånn der, det du sa nå også, jeg har hørt så mange historier om at du kommer opp som ad på Facebook rett etterpå, hvis du bare har liksom, kikke på et bilde eller annonser i en nettsak. Jeg testet det, og så driver jeg sakte inn til telefonen, husker du skulle teste det? Ja, nå sier jeg panda. Bare sier det mange ganger, skal jeg se om jeg får opp noen dyre videoer? Det skjedde ikke da. Men det har skjedd tidligere at jeg har snakket om et tema som ikke har vært noe jeg egentlig har vært inne på, som ikke har hatt noe med å gjøre, og så kommer det opp mange videoer og ting om det. Så jeg vet ikke hva de gjør for noe, fordi Facebook hadde vel kommet ut og sagt at de faktisk overhører. Var det Facebook eller var det Apple? Jeg husker ikke, skal ikke si sikkert. Jeg sier på at Samsung-TVen vår, den skrur seg på. innimellom, det er helt freaky det kommer sånn lys på TV-en akkurat som du har i Black Mirror-episoden og så skrur den seg av igjen TV-en? Ja, TV-en Du har en smart TV da? Litt for smart kanskje Ikke bevissthet Jeg kjøpte den da i 2019 2018 eller noe Smart TV, helt vanlig Samsung ikke noe dyr greie Det er ikke fra Russland? Det er sånn Google her da Og så er det sånn, ja, Samsung og alle TV-er, de lytter til rommet anonymt for å bruke det for å lære opp denne voice-algoritmen sin. Du kunne gjenkjenne stemmer, så tar de soundbites fra rommet ditt. Nei. Og bare baker det helt anonymt inn. Og det er på en måte en sånn ting du bare godkjenner i det du kjøper TV-en. Å, shit. Google av meg frem til da. Og jeg bare skjønner ikke hvorfor den TV-en bare skruser på i cirka 60 sekunder. Og så hører du en klikk. og så skrur den seg på. Men den skrur seg på til en kanal, eller er det bare en svart skjerm? Det er bare en svart skjerm, og så går det på at du har sånt der, akkurat som du ser under Samsung-logoen på skjermen her, så er det sånt lite neonlys her, du ser om TV-en er på eller av. Du kan se at den er på, og så går den av igjen. Det er jævlig freaky. Det er litt skummelt. Jeg tror det er jævlig mye sånt som foregår uten at vi har fått det med oss i det hele tatt. Ja, helt klart. Tenk alle sånne ting vi klikker på som er ads, eller som leder oss inn på et nettsted, hvor primet og forført vi blir. Jeg tror vi vet det litt, men vi tenker ikke at det er så farlig. Jeg tror vi må legge bak oss den der tanken på privatliv nå. Du ser jo folk, influenser og alt sammen, legge ut om alt sammen på Instagram og alt sammen. Alt har på en måte blitt godtatt nå da. Og folk sier jo sånn, jeg har ikke lyst til å bli overvåket, jeg har ikke lyst til å gjøre ditt og datt. Ja, men vet du hva, da må du nesten legge fra telefonen. Hvis folk har lyst til å overvåke deg, så poster du jo uansett hvor hvor du er om 19.18, så det er jo ikke noe vanskelig, og hvorfor skal egentlig folk bry seg om deg? Du er ikke så jævla spesiell egentlig. De vil jo ha dataene dine, det er jo den som er verdifull. Så forbruker både makro og mikro at de kan få deg til å kjøpe ting, og du kan gå inn i et større regnskap på hvordan mennesker oppfører seg. Det er der det ligger. Men jeg tror jo også det at det gjør det jo litt mer effektivt for deg selv. Hvis det er noe du trenger, så dukker jo akkurat den reklamen opp i stedet for en reklame for noe annet som du egentlig ikke trenger. Svarer du ja på personlige ads hvis du blir spurt om det av appen? At du vil ha personlige... Nei, faktisk ikke. Jeg sier nei der også. Jeg sier nei, faktisk. Jeg gjør det, men det er fordi... Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, men det er fordi jeg har lyst til å... kontrollere det selv. På en måte, jeg vil ikke få det matet til meg. Da vet jeg ikke hvor mye jeg hadde bestilt fra Amazon. Jeg har et segment på Instagram min, hvor jeg tar opp unødvendig kjøkkenutstyr. Mhm. og der er det mye unødvendig kjøkkenutstyr, men hadde jeg fått opp masse reklame for det, så hadde jeg sikkert kjøpt mye av de tingene, bare for å... Det her trenger jeg, jeg har mye unødvendig kjøkkenutstyr selv. Jeg trodde jo jeg trengte en sovidmaskin, jeg trenger jo faen meg ikke den. Du har ikke brukt den i hele tatt? Jo, jeg har brukt den noe, men det er liksom... Det er ikke nødvendig. Det er mange ting som er sånn, oi, dette her er skikkelig bra. Det er jo greit til visse ting, hvis du skal la for eksempel en høyrygg stå i tre døgn for å gjøre kjøttet ekstra mørkt. Men hvor ofte gjør du det? Ikke sant? Med de strømprisene nå, liksom. Ja, ja, ja. Men det er jo... - Ja, det blir usikkert om jeg skal hoppe tilbake, vi kan ta algoritmene etterpå, men jeg har jo snakket med Thomas Gjertsen om stekepanner, og da var det sånn vi fant ut at stålpannene, det får vi ikke til å funke. Hvordan bruker man en jævla stålpanne? Har du funnet ut av det? - Nei, jeg bruker karbonstål. Du tenker på en vanlig aluminiumstålpanne liksom? Eller tenker du på sånn der støpejernspanne? Nei, støpejern har jeg. Sånn jernpanne, den tunge som du har gjennom hele livet. Den funker som faen. Men så er den her helt blanke stål. Den fikk jeg ikke til alt brann seg. Jeg tror det er en spesiell måte. Jeg har ikke en sånn stålpanne selv. Jeg har teflon og karbonstål. Den karbonstålen bruker jeg i til det meste. Er det den som ser litt sånn kokket ut i bunnen, som ser litt sånn proffet? Ser litt sånn skitten ut, rett og slett. Jo mer skitten, jo bedre blir den, for du lager det belegget selv. Og jeg tror det er litt det du må gjøre med en stålpanne også. At du må gi den en sånn type seasoning. Ja, ikke sant? Det er sånn at du er på hotell, og så er det en som står og lager omelette der, så har de den, hva faen, så fet panne. Det er en karbonstål-type panne, og de er det jo også livstidsgaranti på. Du bøyer... Panne, kjempebillig. Jeg er ikke sponset av de forresten. 400 kroner for en sånn panne. - Når du går inn i beskrivelsen der så finner du... Kan jeg lage mat? Er kode over? Ja. Kona ble så sur på den der stålpannen. Hun kastet den, for den funket ikke. Nei. Jeg var her og kastet den, men vi kunne jo prøvd å se, kunne gå på YouTube og prøvde å liksom... Ikke sant? Kastet den, ja. Ja, men kastet den. Det funket ikke. Det var jo noe veien med den. Det var ikke hendene var noe galt med, det var panna. Det var panna, ja. Ja, men jeg vet ikke om jeg hadde hatt tålmodighet til det da. Men det er jo litt sånn med karbonstålpanna. Du må jo... Du må jo lage ditt eget belegg også, det tar jo litt tid, og det er forskjellige måter å gjøre det på, og den krever jo litt vedlikehold sammenlignet med teflonpannet, men teflonpannen, jeg må bytte ut en gang i året. Ja, jeg er jo gæren. De er så dårlige. Ja, men jeg prøver jo å bruke, jeg liker jo at man får litt gjerne i seg fra jernpannet. Jeg synes det er litt sånn fint. Det får sånn hjernsporer og det. Ja, det får masse karbonstål for litt av det hjernet. Men det hjern måtte også ha en sånn jævlig prosess for å gjøre sånn solid for å steke med og sånt. Og da så jeg en sånn YouTube-video at du måtte først skrubbe en regn, og så måtte du gnide den inn med olje eller noe, og så sette den inn på, hva da, sånn 500 grader i ovnen eller noe, det hørte så jævla mye ut. Eller var det jo Fahrenheit kanskje? Jeg tror han skulle ha en veldig høyt, kanskje sånn 300 grader i ovnen. Så skulle den stå der en stund og bare lage det blegget, det oljen. Det beste du kan gjøre med en sånn karbonstålpanne for eksempel, jeg kan bare snakke på vegne av karbonstålpanner, for det er det jeg har, er bare å bruke den. Bare bruke den ofte, ikke vaske den med såpe. Bare vann? Bare vann, varmt vann. Også gnide med noe tynt lag med olje. Hva steker du i da? - I panna? - Jeg har fått det favorittste stekefettet. - Stekefett? Jeg bruker bare solsikkeolje og vanlig mergivsmør. Solsikkeolje, hvorfor ikke rapsolje eller olivenolje? Jeg er ikke helt glad i den smaken fra rapsolje, for å være helt ærlig. Solsikkeolje har en rundere smak. Du merker forskjell på det? Jeg gjør det, jeg føler jeg gjør det. Når jeg friterer mat, hvis jeg kunne valgt, så hadde jeg bare brukt ren solsikkeolje. Men jeg kjøper dunk med frityr, det er en blanding av raps og solsikke. Det er passestabilt, eller? Ja. Ja, de tåler vel en temperatur opp til nærmere 200 kroner. Nei, 200 kroner. Det har vært mye spasjon. 200 grader er det vel? Jeg har ikke gjort frityr, jeg husker jeg var jævla redd i starten, da sto jeg med lokk og gjemte meg bak døra og skulle putte ting oppi, men så lenge du ikke putter opp i våte ting, du har frityrrøret, det kan man legge oppi, men så lenge du ikke heller oppi vann, for det er jo det som gjør at olje kan sprenge og sånne type ting. Men du prøvde som animalsk fett, altså med... Smult, ble det det? Ja, og den der talg, nyere talg og sånt. Nei, det har jeg ikke gjort, faktisk. Det er jo ganske stabilt, da. Det er jo det man stekte pomfri på McDonalds back in the days, visste du det? At før de gikk over på vegetabilske oljer. Ja, det var det, ja. Det var det som gjorde pomfriene til McDonalds så... berømt. Det var jo ikke burgeren som gjorde McDonalds berømt, det var visst noe. Pomfreyen var så fantastisk. Pomfreyen er jo jævlig god da. Den er jo sinnssykt god. Selv om vegetabilt skål er, så har den alltid vært god. Jeg har aldri opplevd den originale da, men det er jo at den hadde sånn tre lag, som på en måte med hvordan laget i den og så videre. Ja. Men så var det jo, de friterte animalsk fett først, og det var liksom suksesshemmeligheten deres da, og burgeren var liksom bare sånn når du spiste. Og så var det en sånn milliardær i USA, det er en ganske syk historie her, jeg tror det ligger på YouTube-dokumentaret hele pakka, så er det en sånn milliardær som holdt på å stryke med av sånn hjertetrøbbel da. Og så var han helt overbevist om at dette her er liksom på grunn av fett, og det er derfor vi liksom 78-tallet at fett ble den store synderen i kostholdet vårt. Hvis ikke karbohydraten med fett, alt skulle fettreduceres. Men rett og slett transfett var jo farlig og sånt, men man tok på alt fett, skal på en måte bort, og vi skal til at animalsk fett er sannsynligvis veldig farlig, og kjøttet er farlig og så videre. Så da gjorde han en sånn sinnssyk... kampanje, aktivisme for å komme til livs med det her animalske fettet som restauranter og alle brukte for å få veldig god smak, og det var veldig stabilt fett. Det er liksom veldig lite farlig å bruke det. Så tvang han kjede etter kjede, altså stor organisasjonen at du bytte til vegetabiliske oljer. Det fikk en helt ny smak. Ting sprengte, det var veldig vanskelig for dem å finne nye metoder, for det var mye mer ustabilt. Så han tvang gjennom hele industrien i USA til å bytte om til vegetabilske oljer, på grunn av sin egen overbevisning og ulykke, at han overlevde, var han helt overbevist at det var på grunn av at han hadde gått over til vegetabilske oljer. Så det er jo helt synssykt mye sånn impact han har hatt på hele den historien på hva vi egentlig, og nå er det jo liksom veldig diskusjon om, er liksom, hva animalsk fett er liksom farlig, kanskje vegetabilsk fett er verre å stekke og så videre, så det er jo veldig spennende å følge med på det her da. Ja, derfor har jeg også fått med det, etter jeg pratet med hun der, Mari Kolby, hun er jo samme forlag som meg, forskjellen på smør og margarin for eksempel. At margarin er, du skal ikke spise margarin, for da har du vegetabilske oljer og sånt, og da er det herda oljer. Og herda oljer er ikke bra for deg, da skulle du heller gå for bare rent fett. Så det å gå for animalske produkter, jeg tror det uansett vil være det beste. Jeg tror det også. Ikke ting som er sånn stert bearbeid da? Jeg synder litt at jeg kjører bremykten, ikke den myke, men den 70-30 varianten, fordi jeg er litt lazy med ungene på morgenen, det er litt i går å ha et litt mykt. Ja, jeg er jo også det. Jeg mener, Det er jo lettest liksom, i stedet for å ta frem smørret og så la det vente til det blir mykt, og så begynner du å... Du smører hull i brødskiva, hvis det er hardt. Ja, så må du la det stå ut og sånt. Ja, sånne type ting. Så det er... Men... Nei, du burde prøve det da. Prøv å lage noe med animalsk kvett. Det hadde jo vært sånn... Du liker jo å teste ut noe. Jeg tror det blir veldig dyrt, hvis jeg skulle gjort det. Jeg tror det bare tar mye tid. Pimp Lowsen har laget mye fett selv. Fra nyretalg og sånt, kokt i timesvis, og laget svære batcher med animalsk fett, som han bruker til alt på både kroppen og matlaging. Du kan bruke det til alt. Han sier det er et jævlig bra fett. Det er fett. Det har ikke jeg tid til. Jeg lurer på om vi skal... At jeg kan gi han noen biffer, og så kanskje få litt fett av han. Ja, det hadde jo vært fett å prøve, faktisk. Å bytte over til noe animalsk fett, og prøve å fritere det. Jeg lurer på hvordan fried chicken min hadde smakt mye bedre. Jeg tror den hadde smakt mye råere. Mye bedre. Jeg tror det er sånn smult. Jeg bare mistet ikke at det kommer sånn grise-eim, eller sånn svine-eim over ting. Jeg vet ikke, sånn... Smult er vel grisefett? Ja, det er grisefett, men jeg vet ikke om... Det er vel sånn som når du går forbi bodene som selger donuts eller smultringer og sånt. Det lukter jo godt, da. Ja, det er sant, ja. Ja, faen, jeg fikk lyst på det nå. Smultringer er godt. Men hvordan vi kommer inn på fett, da? Jo, det er stekefett og sånt, ja. Det hadde vært litt nice å ha hatt en liten batch med det. Hvordan tenker du på å ta hånda di ned i en sånn fettgryte og bare klaske i panna litt sånn? Skikkelig back to the roots. Jeg er ikke så veldig på sånn der... Jeg er jo ikke noen ernæringsfysiolog, nå er jeg ikke noen på sånne der dieter, eller sånne... Du burde gjøre sånn og sånn, og passe på å ikke spise det og det. Jeg er litt sånn der... Litt sånn slimklopp i halsen her. Post-covid? Ja, post-covid, ja. Nei, så jeg er litt sånn der på det å liksom, man lever jo en gang liksom. Man gjør jo det, så hvis det er noe du virkelig liker. Det er det mest gjerne vennene mine sier akkurat det, vi lever en gang. Det er det mest gjerne. Spesielt de som er ADHD. Ja, men det er litt den der, hva er vitsen med å leve da, hvis du ikke kan ta, for eksempel det å drikke alkohol da. Det er jo ikke så veldig bra det heller, men det er jo på en måte å spise sukker. Puster du for mye luft, så er det farlig også. Jeg er helt enig. Jeg er en veldig lite fan av dieter, men jeg vil jo prøve ting uten at det skal bli tvangstrør. Jeg føler jo ikke at intermittent fasting og sånn, intermittent fasting heter det. Det føler jeg ikke er en diet for meg. Det er bare sånn, jeg spiser hva jeg vil i det tidsrommet, og så fungerer det fint. Så tester du sånne ting også. Men jeg er veldig sånn, Å spise etter en diet og en plan, og handle i en spesifikt, det har jeg vært totalt mot hele tiden. Jeg skal bare ete det jeg har lyst på, og det er det. Jeg prøvde meg på intermittent fasting i forbindelse med forlaget mitt. Det gikk i dass. Jeg klarer ikke å holde meg til det. Jeg får ikke lov til å spise nå. Jeg har lyst til å spise nå. Jeg er litt med på den der ... Hva kaller du det for noe? at du spiser når du føler du er sulten, og så slutter å spise når du ikke er sulten. Eller når du er mett, liksom. Det er det fremste matrådet til han der professor Birger Svijus, som jeg har hatt inn i her, som har vært inn og forklart at det er karbohydrater og fett og sånn. Det er kanskje mest hans råd for å gå ned i vekt. Jeg har sagt mange sånn, ikke spis når du ikke er sulten. Det er den enkleste, beste regelen. Intuitive spising heter det. Jeg tenker jo, det kommer jo fra biologien, ikke sant? Det der at du vet hvor mye du skal spise for å ha nok energi til å komme deg videre. Men når vi har liksom Folk som trøstespiser, og jeg føler det er mye psykologisk bagasje med på det, når folk overspiser og sånne typer ting. Altså det er fort det at sjokoladen var billig og lett tilgjengelig, derfor kjøper de den, så har det ikke så veldig mye annet å gjøre, og så gjør de det, så er det en enkel rus da, å få den sukkerrusen. Jeg tror akkurat det det er, jeg tror det er en sånn avhengighetsgreie til karbohydrater generelt. Det er sånn at det der suget, det kan jeg også oppleve, når mamma kommer med litt for mye kanelboller, som vi må stappe inn i frysen, sånn, Og jeg kommer inn i en uke og spiser kanelboller hver kveld. Da kjenner jeg at det suger kommer veldig fort, når man ikke er sulten, men man har fysen. Det er sånn at damer alltid går på kjøkkenet og ser om det er noe sjokolade vi har glemt i skapene et eller annet sted. De går gjennom hele kjøkkenet. Det er den der fysenheten til karbohydrater, at man får dopamin av det. Jeg tror dopamin er at hvis du først får noe inn, så har du lyst på mer av det. Sånn er det gjerne med karbohydrater. Gjerne på dag... på lang basis, og gjerne på kort tid da. Hvis du tar en sjokoladebit, så har du lyst på en til. Og det er den der fysenheten om å komme til livs da. Det er akkurat det. Jeg merket jo det da jeg hadde en periode hvor jeg liksom prøvde å, jeg prøvde meg på en litt sånn der lavkarbodiett da. For jeg hadde lyst til å kutte ned på... Jeg spiser egentlig aldri brød. Jeg synes brød er jævla kjedelig. Hva synes du? Og hjemmelagd brød også? Hjemmelagd, eller godt brød, er jo godt der og da, kanskje litt. Men jeg er ikke noe spesielt glad i brød. Jeg er ikke det. Så hvis jeg kunne valgt, så hadde jeg lett bare spist kjøtt. Bare kjøtt liksom, egg og kjøtt. Så tidligere så spiste jeg jo egg og bacon med noen rundstykker til, med noe godt brød og litt sånn type ting. Jeg har kuttet ut brød, det er sånn der... Det blir som når jeg har en tallerken med kjøtt. Jeg får en jævlig god biff. Og så får jeg noen potetbåter ved siden av. Jeg har ikke lyst til å spise potetbåtene. Det er ikke like godt som biffen. Kan jeg ikke bare ha mer biff? Kan jeg ikke bare ha mer biff? Hvorfor skal jeg fylle opp magen med potet? Jeg skal ikke ha noen jævla potet. Så da fjerner jeg rundstykket. Egg og bacon. Det er godt. Det spiser jeg. Så det er ikke verre enn det. Det er ikke noe annet som er blandet inn. Det er bare egg og bacon. Ja. Jeg digger den mentaliteten her. Jeg er jo litt sånn at jeg ser på biff som fast food, så jeg har ikke tid til å vente på poteter, siden det er godt med en stekt potetpot, men det tar så frykt mye tid. Biffen er jo ferdig på seks minutter. Det tar jo ikke lang tid i det hele tatt, og så er det så jævla mye bedre enn alt annet du får tak i. Biff er det beste, og det er jo nesten så det kikker inn et eller annet instinkt i meg. Når jeg ser en god biff, eller spiser en god biff, det er jo sånn at, åh! dette her, dette er riktig, det føles riktig. Og jeg husker første gangen jeg spiste en god biff, entrecote, da var jeg på hytta, var vel ti år gammel, da fikk jeg smake min første entrecote, ni eller ti år gammel. Ja. Husker jeg faren min serverte det etter å ha vært på grillen. Spiser jeg den her litt, ikke sant, sånn medium rå type entrecote. Spiser jeg den, og så bare, hva faen er dette her for noe? Hvorfor har ikke jeg spist dette før? Hva er dette her for noe? Det er entrecote. Bare... Antrekott, dette. Skal jeg huske, kan vi ikke spise mer av dette? Hvorfor spiser vi ikke mer av dette når vi griller? Skal vi ikke ha noen svinekotteletter, sommerkottet, sånn tørre, salte greier som det er? Antrekott, storfød kjøtt altså. Det er morsomt fordi datteren min er ni år nå, går i tredje klasse, og så har vi jo spist litt kjøtt og biff før, men nå skal vi lage det biff til oss tre eldste i familien, Og så litt potetpotter og litt sånne tilbehør også. Så ga jeg den kniv og gaffel, man lærer seg mye av å bruke det. Og så tok jeg den og skjerte den første biten. Det var bare kjøtt og så smakte det bare. «Mmm, dette var skikkelig godt!» Og da ble jeg rørt, altså. Jeg er sammen med datteren min nå. Jeg gir henne god biff. Her har hun lyst til å smake. Bare litt salt, pepper og slatan og prebun, som jeg sier. Og litt olivenolje. Og så får hun smake, da. Så bare «Å, shit!» Og hun er syv år gammel, og bare «Biffen din, pappa, den er god!» Men få en gang yngste drattere også. Det er jo... Vi snakket litt om det i chatten før vi møttes, og jeg var litt nysgjerrig på om det er folk som gjør reaksjoner på hvis du lager mye videoer med kjøtt. For det er jo en spesiell tid vi er inne i, og det kan vi jo snakke mer om. Jeg tror det er de barna som ikke vokser opp med å spise veldig mye kjøtt og biff og sånne ting også, Og den generasjonen som kommer etter oss, og etter der igjen, kommer til å ha en helt annen syn på kjøtt enn det vi har. Ja, helt klart. Jeg merker jo det kommentarfeltet, og det som er litt sånn morsomt, er jo at på den der humorkanalen min på TikTok, så har jeg jo fått masse sånn hatmeldinger for, du er gammel, du er dum, og sier masse sånne type ting i kommentarfeltet, men som ikke treffer meg særlig. Men de verste kommentarene kommer faktisk i kommentarfeltet på matvideoene. Alle har mening om mat, ikke sant? Alle spiser jo, alle skal si et eller annet. Nei, det gjør ikke noe av det. Så når jeg lager masse, eller skal lage noe med biff, bare jeg har tenkt på dyr, jeg har tenkt på ditt og datt med dyr og sånt. Men da jeg bodde, jeg har ikke sånn dyrevelferd, jeg er oppvokst med dyr og sånt, men dyrevelferd for meg... Jeg mener, jeg kunne ha slaktet egne dyr for å spise det. Det hadde ikke jeg hatt noe imot. Jeg husker da jeg bodde, jeg var seks år gammel, bodde jeg i Thailand og Kombodsja. Det var vel i Thailand da, så dro vi på en krokodillefarm, og da matet de krokodillene med levende høner på en sånn pinne, som de stakk ned til krokodillene. Yes. Så husker jeg at den krokodilen spiste hodet, fordi de batte fast i beina, og så med hodet først. Så husker jeg at krokodilen tok tak i hodet, reivet hodet på kyllingen, så fortsatte den å flakse. Husker at jeg var ikke redd, jeg synes ikke det var noe ekkelt. Jeg bare synes det var jævlig fascinerende. Oi, shit, den flakser fortsatt. Lever den fortsatt? Kan den leve uten hodet? Wow, hva er dette for noe greie? Hvorfor matet de krokodillene? Nei, det var maten som levde mat da. - De var en sånn krokodillefarm? - Ja, det var på en måte en sånn dyrehage. Krokodilledyrehage-type. Jeg vet ikke om de spiste krokodil nå, det er jo godt det. - Det var det fine væskeret, sikkert. - Ja, det jo. Sånn dyrevelferd, jeg er veldig imot sånn stor oppdrett, jeg liker ikke å se det, jeg liker ikke det. Så hvis jeg har muligheten til å kjøpe ting økologisk, av kjøtt og sånt, og ha penger til det, så velger jeg jo det. Men jeg spiser jo, når det er sagt, jeg spiser jo ikke biff hver dag heller. Og grunnen til at jeg hadde kuttet ned på mer biff og kjøtt, er nå på grunn av miljøet, faktisk. Det er den ene grunnen. Det er miljøet. Det er det jeg sitter redd med, den følelsen av miljøet. Det er det det går ut over. Men så var det faktisk noen på Instagram som sendte meg... noen forskningsartikler på det med økologisk kjøtt, at det ikke nødvendigvis var mer bærekraftig å spise økologisk kjøtt, fordi da trenger du et større areal, et større område for å la skyra gå rundt og sånne type ting. Det er sånn der, ok, så hvis det ikke er bærekraftig med økologisk kjøtt, da må jeg spise oppdrettskjøtt, Og det har jeg egentlig ikke så lyst til heller. Da må jeg bare på en måte, hva faen gjør jeg da? Da må man jo enten kutte ut kjøtt helt. Bli veganer da? Jeg blir vegan. Jeg har jo ikke lyst. Veganisme det er jo mer en ideologi enn å si jeg spiser plantebasert kosthold. Veganisme, da føler jeg det som det er en type religion nesten. Ja. - Det må være noen sånne i kommentarfeltet også. - Ja, helt klart. De har en på TikTok som heter "thatveganteacher", tror jeg det er, som driver og promoterer veganisme på en veldig toksik måte. Hun har fått utrolig mye hat for det. Hun står utenfor McDonalds og synger masse vegan-sanger og sånt, og er veldig sånn der: "Du skal ikke spise det, og du skal ikke gjøre ditt noe." Jeg er jo veldig for litt sånn, er veldig sånn liberal. Folk skal få lov til å gjøre det de vil, så lenge de ikke skader noen på en måte da, direkte. Men på sikt så kommer vi jo til å skade miljøet da, indirekte, ved å drive og spise mye kjøtt. Så jeg får håpe at det kommer noe sånn der, jeg vet ikke, i hvert fall foreløpig da, hold det litt sånn eksklusivt da, spis kjøtt. for å feire, hvis du skjønner, en god biff for å feire. Ikke gjøre det til en sånn hverdagsting, men spise det når du skal feire. Jeg feirer hverdagen, vet du. Ja, ikke sånn feirer hverdagen, feirer hver dag. Spiser du kjøtt som ikke andre kan spise? Nei, jeg har jo sånn enorme kjøttmengder hjemme i kjøleskapet til hvertiden nå. Det tror jeg er fint. Jeg fikk den der kjøttpimpen min bort på Rogaland der, som jeg får da noen bra greier av. Da ligger jo alt igjen, det er sånn, 700-800 grams biff i kjøleskapet, bare ut på en arsett der, og så er det bare å skjære seg et 400 gram stykke, fylle opp arsetten, og så blir det middag den dagen. Åh, herlig. Men da skulle jeg gjerne jakta, hvis jeg skulle gjort det. Da hadde jeg trodd jeg hadde hatt mye bedre samvittighet. Men du kan ikke jakte på kyr heller. Det er noe med det. Jeg har lyst på storfegkjøtt. Jeg har ikke lyst på vilt. Jeg er altså, skal vi si gjør mitt, det blir jo patetisk uansett hva man sier, men det er jo, det som har gått inn på meg er i hvert fall sånn, konvensjonel kyllingindustriproduksjon, og svin også holder det minimum. Fordi jeg er kanskje mest med svin, både med areal og dyrevelferd, men jeg synes ikke svinefiletene er så spesielt gode. Det er jo bacon og spekeskinka som er det sitt. Jeg er helt enig. Ribbe er godt. Hvis du lager en ordentlig god ribbe, ribbestykket er digg. Ellers ja, det er vel det samme stykket man får bacon og sånt, er det ikke det? Men var det noen som hadde skrevet til deg at du var veldig modig som lagde videoer på kjøtt? Ja, det er bra du viser litt mer av dette her, fordi det har jo blitt en veldig woke greie det med å ikke spise noe særlig kjøtt og sånt. Jeg skjønner jo det, med tanke på klima og sånne type ting. Men så lenge kjøtt er lovlig å spise i Norge, så kommer jeg til å spise det. Det må nesten være en lov mot det å spise kjøtt for at jeg skal slutte med det. Jeg tenker sånn der med næringsinnholdmessig, vi burde hatt Marit Kolbjerg nå som bare kunne hamret hånden i bordet her og kjørt argumentasjon, men jeg tror det er sånn, jeg synes det er interessant at folk som spiser nesten bare kjøtt, ikke trenger noen form for supplement eller en type andre ting, at det er noe så utrolig viktig eller med kjøttspisingen. Det ligger jo i naturen vår. Det er jo fra biologien. Vi er jo med til å jakte på dyr, og de periodene jeg har bare spist kjøtt, så har jeg kunnet gå lange perioder uten å være sulten. For det er timer, men sånn som du sa, når du er inne om karbohydrater, spiser litt, og så går det. Det blir sur å spise karbohydrater. Ja, ikke sant? Og bygge hjerne. Jeg husker en periode, jeg spiste jo frokost hver dag, da spiste jeg havregrøtt. hver jævla dag bare for å få i meg noe. Fordi det var vel Kellogg som hadde innført den der tanken om at frokosten er det viktigste måltidet i løpet av dagen, bare fordi de skulle selge mer frokostblanding. Men så er jo det bare bullshit, ikke sant? Du trenger ikke å spise frokost. Det er den intuitive spisingen. Spis når du er sulten. Folk våkner, så er det ikke. Det første du gjør, er ikke å spise. Hvis du er på en måte en spartaner, så skal du spise før du skal ut i krig. Når du våkner, og så skal du ha masse mat i magen. Du er daff. Ja, ikke sant? Du gjør jo det. Det er en ting jeg satt og tenkte på her en dag, som jeg vet ikke om jeg har hørt diskusjon på før, sånn evolutionært. Man sier jo at vi har spist biff til alle tider, og så er det mange som sier, ja, men trenger vi å spise lenger når vi har greid å finne ut kunstig, vi har plantbasert, vi vet mye mer nå. Grunnen til at jeg tror spesielt de typer kjøttet vi snakker om nå, så tror jeg det er hvorfor smaker det så jævla godt. Det er ikke noen grunn til at det kjøttet skal smake så utrolig godt i kjeften vår. Jeg er helt sikker på at det er en evolusjonær greie at det kjøttet her smaker ekstremt godt fordi det er godt for oss. Jeg kan ikke skjønne på en annen sammenheng at det er ting som ikke smaker spesielt godt ikke er spesielt nyttig for oss, men kanskje kan med viss kokilering fungere inne i smaker og i en større sammenheng, men at de tingene som smaker instintivt godt for oss, som da ikke nødvendigvis er søtt, men som bare fyller magen vår, som egg for eksempel. Alle liker jo egg. Det er liksom, jeg tror det er et av de evolusjonerte som... har gitt hjernen vår som på en måte, dette her er bra, dette må du spise mye av. Det er helt klart. Men når du sier det med søtt og sånt, det er jo, hvis vi ser på evolusjon, nå er jeg ikke noe biolog eller noe sånt nå. Nå er vi på tynn is her. Veldig tynn is. Så ingen siterer meg på dette her. Men fra steinalder og den slags type ting, når vi så busker med bær og vi så epletrær eller frukt og sånt da, så var jo instinktet da å spise så mye som mulig for å få i seg mest mulig energi, og når du spiser bær kontra å spise rent sukker, så blir jo det tatt opp i hva heter det for noe? blodsukkeret på en mye treigere måte, så du ikke får den raske piken og så bare faller det med en gang. Det er jo derfor barn burde bare spise ren frukt, frukt og grønnsaker. Det kan man spise så mye du vil. Herregud, spis til du dør, holdt jeg på å si. Spis til du spyr. Og ikke lage smoothie. - Det er viktig. - Ikke lage smoothie, for da bryter du fiberne. - Mark Holby hadde en bra leks på det, så bare søk opp det dere lurer på, hvis dere lurer på hvorfor dere ikke skal lage smoothie, og ikke lage noe juice, bare spis frukten som den er. Det er det ultimate. - Det er det beste du kan gjøre hvis du skal ha i deg noe sukker, for datteren min har veldig sukkersug, og da er det bare å sette frem et fruktfatt, spiser du litt av den, "jeg har ikke lyst på frukt nå", bare spis litt av det, spis litt av frukten. Spis litt apelsin, litt eple, og så litt mango og ananas. Sukkersuget slutter med en gang. - Det største festene ute i Nobleågård er når jeg lager fruktlandsby. Fruktlandsby? Ja, du tar den største fjøla du har, så går du ut på Google og baserer, ser du en fruktnår, kiwi, banan, eple, appelsin, og så baserer du hvordan de har dandert det. Sånn lager du en palme. Palme er en bananskiver med kiwi-blader. Det synes de er hysterisk gøy, det er gledesett å se fruktlandsby når de snakker om det. Hvis du ikke har frukt, så kan du ikke grønnsake. De gir jo faen så lenge det er landsby. Hahaha. Så lenger du der en landsby. Jeg spiser ikke det her, om det ikke ser ut som en landsby. Det ser ut som noen trær og noen hus, ikke sant? Har noen blomkål rundt her og gullerøtter her, så forklarer du liksom. Det går rett bort med en gang da. Det er hot tips, pappatips. Men det med å lage sjokolade og sånt, det er jo en relativt ny oppfinnelse. Det har jeg aldri gjort. - Nei, jeg bare tenker sånn det å på en måte kunne lage sjokolade. Det er for der hvor den kakaobønnen kommer fra. De har jo ikke spist sjokolade på den måten en gang. De har jo brukt det på andre måter. Mens Vesten kom også inkorporerte rent sukker og meieriprodukt, og så gjorde det til noe søtere, sånn rasssukker. Og det er jo de nye typene sukker som, ja det som ikke er så bra. Men jeg tenker liksom, Det skal ikke være ulovlig heller. Bare prøv å kontrollere deg litt, liksom. Ja, det er jo foreldres oppgave. Voksne folk må jo få lov til å leve de livet de har lyst til å leve. Som du sier, hvis man har lyst til å drikke masse øl og spise usynt, så må man jo få lov til det. Så lenge du tar det valget selv, at det ikke er sånn at jeg har ikke noen andre valg. Så kommer jo selvfølgelig på en måte develseavokatene og sier, ja, men skal de da betale for sine egne sykehusregninger, for at de har et usynt kosthold, og så er man i gang med med den diskusjonen der, men jeg vet ikke hvor mye man skal regulere det. Det er det som er sånn slipperly slåp med å begynne å regulere for mye mat, på også den usunne maten. Jeg er litt på det at det ikke skal være opp til enkeltpersoner. Det man velger i butikken like mye som det er nå. Hvis vi ser på det som er bærekraft og ikke bærekraft i butikken, med tanke på avokador og hvor de er fra, om det er fra bidrag til avskoging i Amazonas, eller hvor det kommer fra. Jeg vet faktisk ikke helt, men... Sånne type ting, så er det sånn, hvorfor selger dere det på butikken da? Hvis det bidrar til det. Og det er det billigste alternativet. Selvfølgelig kommer folk til å velge det da. Samme med sjokolade, når du ser sjokolade er på tilbud og sånt. Og det er sånn, ja det er godt, og det er billig, ja men da kjøper jeg jo det. Sett heller liksom kanskje prisen opp litt, altså du kan... Ha muligheten å kjøpe det, men gjør det vanskeligere. Og gripe etter det som er mer usunt. Du skal fortsatt ha muligheten. Men det tenker jeg da. Jeg tenker at hvis alt ansvaret ligger på mennesker, så kommer du til å gjøre de dummeste valgene hvis disse markedsmekanismene tilrettelegger for det. Ja, det er smågodt, synes jeg. Det er sånn finurlig. Det er jo... jeg har ikke startet krig mot smågodt det blir for mye mas og kjas men det er i hvert fall sånn stigmatisere smågodt det synes jeg kan gjøre med god samvittighet og jeg elsker sine stygge blikk til folk som står i smågodtboksene jeg synes det er mest på en måte sånn hvis du skal unne deg sånn man må kose seg med søtt og alt mulig sånt hvis man har lyst til det men kjøp noen ordentlige ting da jeg synes på en måte alle folks prinsipper på både det å være sunn kanskje fem-seks dager i uka, til du kommer til smågåtthylla, og det er påske og det er tilbud, og så fyller du opp bøtter med godteri som har ligget i åpen luft, hvor folk har hatt hendene sine nedi. Det er hud og hår og spytt, og jeg har jobbet på en besidstasjon med smågåttisk, og det er noe av det mest næste jeg har sett i hele mitt liv. Du tar ut smågåtta fra de boksene som ligger oppe i butikken, så tar du ut det, med for eksempel sjokoladebananer, og tar alt ut, og ser hva som er i bunnen av den esken der. Det er jo hudstøv dritt, og faen skal det være ingen som vasker det greiene der. De fyller jo bare på på toppen. Det visste jeg ikke. Det er ikke ofte jeg tar noe fra smågård. Kanskje det var den skjelgen jeg jobbet på som var jævlig dårlig hygiene på. Når du sier det, hvis det er veldig mange folk som er inne på butikken for å ha smågått, så kan du ikke gå og vaske den mellom hver kunde. Jeg vet ikke hvor lang tid det er. Alle som har stått i en kasse og sett på hvordan folk går rundt i joggeboksen sine og går rundt med samme spaden og kikker opp i og tar små akere igjen. Det var der koronaen startet. Rett og slett smågått. Det var ikke brua, det var smågått. Og det er det ikke. Det var akkurat det det var. Nei, det er liksom der fallet liksom... Men da tenker du på det og liksom... prosessen av å ta smågodt, du har liksom ikke noe imot det med godteri på pose liksom? Jeg tror smågodter er jo sånn kjøpt inn i sånne enorme kvanter som er gjerne kanskje den dårligste godterien å innhente på hva som er ingrediensene. Det er sånn pulver og tilsetninger, det er ingen reelle faktisk sånne ekte, det er ikke noen melk eller noe. Men folk spiser vel ikke godteri for å bli sunne, gjør de det? Nei, det er jo... Det er nettopp sånn at du kan kjøpe en sjokolade som på en måte har all right ingredienser, som kanskje ikke gir deg masse livstidsstrøbbel, eller allergier, eller trigger i det ene og andre, men faen veit da. Men så på en måte, i smågåtthyllene, så er det på en måte sånn, det er null på hva slags konserveringsmiddel, og hva som er det godt i, det må man gi faen i, man skal bare kose seg på smågått. Det er... Kona, som godt skrevet, kjifte litt baksnakk på kona på podcasten. Hun lever veldig sunt og veldig nøye på hva hun får i seg, og så er det bare sånn plusse, nei, så er det en rundis med smågodtpåsen og å sitte og kose seg litt, og bare sånn, jeg driter i hva som oppi der nå. Det synes jeg er litt pussig. Jeg er jo sånn på en måte ekstremt konsistent, jeg kan spise masse sunt og godt, men jeg vil jo på en måte at det usynlige jeg spiser skal være ordentlig. Hva velger du da? Når du skal spise unnsett, eller du skal virkelig kose deg med noe Baks, det er jeg en søker for. Skjønner. Karbohydrater, sånn de type karbohydraterne? Ja, de er fine. Og så... Boller og sånt, eller? Skolebrød og vinerstang? Ja, kanskje mer sånn, det er liksom familiens kanelboller, det er en egen greie. Så kan jeg så fint ete opp kakestykker fra bursdag og sånt, og det er mest for at jeg har lyst til å legge på meg, sånn at jeg må helt enkelt spise for å holde tritt med vekten i en gang. Ja, ok, skjønner. Jeg får ikke inn meg nok mat, altså jeg... Det kan jeg spise opp, men alt som på en måte er sånn vingummi, som genererer seg veldig kunstig. Det er bare sukker liksom, i gelatin. Ja, ikke sant? Godt oppsummert. De tingene der styrer alt unna. Så det er sjokolade kan jeg gi meg opp. Jeg kan ha perioder der hvor jeg spiser, jeg er egentlig ikke så fan av godteri, men jeg kan ha perioder der hvor jeg spiser, ja, vet du hva, nå fikk jeg lyst på litt sånn godteri, sånn vingummi, fordi ... Det er den psykologiske bagasjen jeg har med meg fra barndommen. Nostalgi, det er Bassett, det minner meg om flyplassen og Toblerone og de forskjellige typer godter. Det minner meg om de tingene. - Downton og Snickers. - Ja, sånne typer ting. Det er noen av de tingene som er veldig kvalmende, som jeg er sånn, det fikk jeg for mye av. Men det er noen ting som minner meg om om barndommen. Jeg synes det er mye mat, det er jo knyttet opp til det. Nostalgi og de tingene der. Hjernen er jo helt brutal på det der. Jeg synes jo det er helt fenomenalt å spise grandiosa en sjelden gang. For du får liksom bare sånn, åh, dette her var... Du vet at det ikke er det beste du kan spise, men det er et eller annet med at... det gir deg en god følelse så lenge du ikke bare gjør det hver dag men du gjør det kanskje en gang innimellom så er det sånn, du får en god følelse du føler deg litt yngre igjen, du føler deg tilbake til da det er færre bekymringer og sånne type ting det er ungdomskilden Ungdomskildene, ikke sant? De har jo sagt det med gamle folk, at når de setter på musikken som de hørte på da de var yngre, så blir de fysisk raskere og friskere fra sykdom. Gjør det ikke det med dement og sånt, at de kan spille plutselig avanserte pianostykker og huske tekster og sånn? Musikkens magi er helt sprø. Det er sykt. Det er jo den nostalgien. Det er jo knyttet opp til det på en eller annen måte. Men selvfølgelig, hvis man har dårlige minner, så er det jo ikke noe greit å sitte og spise en grandis. Å, dette ble tvunget til å spise hver fredag. Å, jeg hater den der standard-grandiosen. Det er min preferanse. Dere kan få lov til å like akkurat det dere vil. Men den standard-grandiosen med paprika. Hvorfor i faen har de paprika på? Jeg legger på ekstra paprika her nå, da. Du gjør det, men hvor kommer det fra? Er det en norsk greie? Jeg tror aldri jeg har sett paprika på pizza i sånne små biter andre steder. Nei, det var en folkefiende der for oss barn som vokste opp på 80-tallet med paprika på grandiosene. Vi prøvde jo selv med en grandiosa uten paprika, men alle de variantene har bare forsvunnet igjen etter igjen. Det har bare blitt en greie. Det er jo... Jeg ser jo på det som en nostalgisk greie, men jeg har ikke noe godt forhold til den vanlige graden i Åsland, så det er ikke noe jeg drar frem. Heldigvis har jeg gode minner fra Biff og Antrik Ott. Det er oppfordringen, det er det vi sitter med i podcasten her nå. Få Biff i barna deres tidlig. Krøk de. Akkurat det. De gode rådene. Hvit fisk og Biff. Tenk deg at vi lever i en tid nå hvor du faktisk er modig hvis du spiser en Biff. - Det er ganske sjukt. Ja, men mat har blitt så politisk nå. Du kan liksom ikke... Jeg husker jeg hadde jo på matkanalen min på TikTok så lagde jeg jo Fofo, som er en sånn afrikansk rett. Og i forbindelse med Nasjonalgastro, den bloggen jeg hadde hvor jeg skulle lage alle verdens nasjonale rettene, så lagde jeg jo retter fra overalt i verden, fra Sør-Amerika, Afrika, Asia og Europa. og sånne type ting. Nå skal jeg lage en av disse rettene fordi folk hadde bedt meg om å lage fofo, fordi det har blitt en trend på TikTok da, å lage det. Det er en sånn type deig, vet du hva fofo er for noe? Det lages av kokebanan, eller cassava, eller en blanding av de to, så blir det en sånn type deig som du bruker for å spise gryteretter med da. Du tar den, så lager du den til en sånn ball, så svelger du den, så skal du ikke tygge den. Det er en forskjellig etikett for å spise den da. Jaså. Så hadde jeg tatt inspirasjon fra en nigeriansk dame som hadde lagd den fofonen, og så brukte jeg den oppskriften til TikTok. Og da fikk jeg masse hat. Kulturell appropriasjon. Hvem er du, hvit mann, som skal lage det her? Hvem tror du at du er? Du lager jo bare feil. Ja, men det her er jo fra en nigeriansk dame, hvor det her også er en stor del av identiteten hennes som lager... Det er helt vilt. Kulturutveksling av mat må jo være av det vakreste av kulturutveksling vi har mellom mennesker på hele jorda. Så det er jo kjipt at vi sitter og tar inn sånn mat fra Asia, sushi og pad thai og de slags type ting av det, men Afrika, der får vi ikke lov til å liksom... Jeg synes det er selvfølgelig, det var jo folk i kommentarfeltet fra Afrika som syntes det var kjempebra at jeg trakk frem den kulturen og den maten der, kjempebra å sette lys på det, mens andre er sånn, hvem er du til å lage den retten der? Nei, jeg lager det jo fordi det er gøy og fordi det er godt, og jeg har lyst til å vise noe til andre som ikke er for eksempel en grens, men noe annet liksom. Det er jo helt sprøtt, men svarer du folk i kommentarfeltet nå? I starten var jeg veldig opphengt i kommentarfeltet, det er ikke bra. Men så ga jeg opp på et tidspunkt fordi jeg tenkte ... hvorfor skal jeg sitte og svare på de negative kommentarene? Det er de man ender opp med å svare på. Hvorfor skal jeg sitte og svare på de? Det bekrefter jo bare til dem at det eneste måten de kan ha kontakt med meg er å skrive noe negativt. Du er en dritt fordi ditt og natten, nå skal jeg svare på den, mens de andre positive kommentarene, de får ikke noen oppmerksomhet. Da var det bare det å svare på noen få positive kommentarer, og ikke sjekke kommentarfeltet. Ja, det har jeg gitt opp. Jeg sporadisk sjekker gjennom de forskjellige tingene. Jeg oppdaget en ting, at jeg har laget meg en liten rangeringsliste hvor folk er hyggelykst til verst. Da har jeg funnet ut at på verst ... Vi kan begynne med hyggeligst, så vil jeg si Instagram. Der er alle veldig hyggelige. Jeg har ikke en veldig stor Instagram. Kommer an på hvilket kommentarfelt du er i på Instagram, for det kan være noen ganske sleipe og jævlig kommentarer der. Det er mye hjertet og smil og veldig mye happy. Jeg tror folk har lyst til å se på happy ting, at det er et sted hvor man får seg en latte og ser på hyggelige ting. Det er som Instagram. Og så er det Facebook. Det er litt sånn jevnt og litt som en ekokammerstemning. Og så kommer vi til Twitter, som er nestverste. Det er mye hat på Facebook også da. Det kan godt være. Men der står folk med sitt eget navn. Og jeg er på en page eller en gruppe, så har ikke jeg så veldig mange hatere eller kritikere som er inne der på de tingene jeg legger ut der. Men på Twitter er det gjerne mye på politikk. Der er det jo... Det er ganske ramsatt, og folk prøver å få deg til å bli irritert. Og hvis du blir tagget, så er du inne i tråder gjennom to dager, hvor du er gjennom hele tråden. Men det absolutt verste stedet jeg har vært borte i er TikTok, når det kommer til kommentarer. Altså, folk er faen meg gæren her inne. Det som er problemet med TikTok er at du vet jo ikke om du sitter og prater med en femteåring eller om du prater med en nioåring. For det er jo autocorrekt og sånt, ikke sant? De kan jo bare skrive ting, så du skjønner jo liksom... Du vet jo ikke om det er alderen på personen. Så tenker du at dette er en jevnaldret person som jeg sitter og har en diskusjon med. Og så kan du bare skrive så og så mange ord, ikke sant? Så du får ikke liksom... Du får ikke forklart det. Og så viser det seg at det var bare en 10-åring eller en 9-åring som hadde skrevet dritt. Du får bare skrive en setning og to på TikTok i kommentarfeltet. Det er ikke noe særlig mer enn det, nei. Der har jeg aldri vært borte i så mye drittslenging, rasisme. Det er helt sjukt. Alt! Det er bare sånn... Men det er jo også det kommentarfeltet jeg åpenbart tar minst seriøst. For jeg tenker jo, jeg lager bare sånn avatar opp i hodet at det er en 12-åring som sitter og bare troller og... Men det er jo mye vokse folk som bruker det også. Jeg tenker det med Facebook, det er TikTok for de gamle. Der driver de og slenger ut hate. Jeg ser jo det på disse... Hvorfor har du hate på Facebook? Nei, jeg snakker ikke om meg på Facebook, men bare generelt kommentarfelt på TikTok. Når du går inn i kommentarfeltet på TikTok... så ser du at det er utrolig mye hat, og det er et skikkelig ekokammer, og de som skriker høyest er de som får mest oppmerksomhet, så det virker jo som om de folkene som har, for eksempel de som støtter Trump, eller de som er anti-vax-folk, det virker jo som om de er en større gruppe enn det de egentlig er, fordi de har lyst til å si sin mening, som kanskje ikke er, det er så mange som er klar over. Men det er jo et mye mindre antall av de, enn det er av de som ikke mener de tingene. Men de får det til å virke sånn. Sånn som vi ser med den russiske propagandaen som har vært med Ukraina. Så fort de stengte ned Facebook i Russland, så var det ikke så mange amerikanske patriotere lenger plutselig i kommentarfeltet på Facebook. Da forsvant de. Fordi de var egentlig fra russiske trollfabriker. Det er kjipt hvordan ting har blitt, som sagt, alle sosiale medier blir ødelagt på et eller annet tidspunkt, i hvert fall med kommentarfelten og sånt, og at... Det er veldig få steder hvor det har noe for seg, men det er på TikTok har jeg lagt merke til at der går folk i strupen på hverandre og lager helvete i kommentarfeltet i videoen. Jeg vet ikke om det styrker videoens popularitet. Det gjør det jo, så det kan jo faktisk være en fordel i hvor flere som kommenterer på videoen din. Det var litt det jeg bygget meg oppover på i starten da jeg hadde den der humorkanalen min. Da var det veldig mange som synes jeg var gammel og hva er det du gjør her? Du er støy, du har ikke noe morsom og sånne type ting. Og når de kommenterte det så var det ja, jeg får jo masse kommentarer og det er en kontroversiell video fordi de ikke liker meg på grunn av noe som ikke var så kontroversielt. Så det gir jo mer oppmerksomhet da. Men På et eller annet tidspunkt er det sånn at folk skjønner det, og nå gidder vi ikke å kommentere mer, og sånne type ting. Hvordan lager du ... Begynte du med Instagram eller TikTok først? Det formatet vi kjenner nå. Jeg begynte med Instagram først, i forbindelse med matbloggen. Så gjorde jeg om den Instagramen til ... Instagramen jeg har nå da, endret navnet på det. Så det var ikke Nasjonalgasser, nå var det Canelagemat. Og så... Jeg hadde jo innsteg om før TikTok. Var det formatet du kom frem til, var det inspirert av noen, eller var det bare sånn at du klippte videoen kortere og kortere, og så ble det mer og mer catchy? Hvordan fant du formen på videoene? Til matevideoene var det en som heter Flakey Salt på TikTok, og han begynte ganske tidlig med matevideoer. Han er kjent fra YouTube. Ja. Og så så jeg noen av videoene hans på TikTok, som var ganske raskt klippet sammen. Han sa bare det mest essensielle. Så blandet jeg det, så jeg sånn, og da kunne du ikke lage videoer som var lengre enn ett minutt. Og da filmet jeg alt sammen bare med telefonen min. I starten? Ja, med TikTok-appen da. Og det var også et rent helvete, for det kunne fuckes opp noen ganger. Og da var det borte. Hele resultatet var borte liksom. Og da var det sånn, fuck det, skitt det her. Mista hele videoen. Så begynte jeg å redigere utenfor appen. Men da var det sånn at jeg måtte passe på å time det riktig mens jeg heldte ting og sånne type ting. Men jeg gjør jo ikke det nå siden jeg redigerer utenfor. Kan du gå og ta oss gjennom hvordan du lager en video fra A til Å? Ja, absolutt. da er det jo først å få en idé, og da kan jeg jo spørre publikum hva de har lyst til å se, og så må det jo også være noe jeg kan se for meg, på en måte er litt sånn Så jeg kan treffe publikum litt da. Det er som regel det som er på TikTok som slår han, er det som er litt sånn guilty pleasures, eller ting som er ikke nødvendigvis sunt, men at det er litt sånn der, oi, dette så fett ut, dette så enkelt ut. Eller hvis det er noe som er veldig avansert, kan du også slå han, men for det enkleste mulig, så bare finne de tingene som er enkelt, og som på en måte ser digg ut. Velge en sånn rett. handler inn, filmer, og så rett etter det, klipper det, og så legger jeg ut. Det er ikke så mye verre enn det egentlig. Hvor lang tid bruker du på da? Det kommer an på hvor lang tid det tar å lage en rett. Jeg bruker jo på en måte en arbeidsdag på å finne ideer handle inn filmet og redigere og publisere, og da få caption og alt det der. Så det tar jo tid når du skal ha hele pakka. Caption, er det som titlen på videoen? Nei, altså caption, det som står på en måte om videoen. Når du går inn på TikTok, så står det på en måte videobeskrivelse. Mhm. og så bruke litt tid på hva skal jeg skrive der, og spesielt på TikTok, hva skal jeg skrive der, og hvis det er et sponset innlegg, finne ut litt hvordan du skal vinkle det og sånne type ting. Hvor viktig er det der? For der må jeg være inne på at jeg bare splashet ned på noen copy-paste greier, og så on to the next one. Nei, det kommer jo an på, jeg har på en måte min egen mal, men når jeg får kunder og sånt som har lyst til å ha et produkt promotert, så må jeg passe på å få med dette, si dette, få med disse tagsene og sånne type ting, og da blir det jo litt mindre naturlig, men jeg skjønner jo at de har lyst til å få promotert produktet sitt også, så jeg må jo få nevnt det og de selling points og sånne type ting, selvfølgelig. Da bare krever det litt mer tid på å finne ut hvordan du skal formulere de setningene så det ikke virker som om jeg snakker dritt om de, og det skal jo på en måte være gjort på min måte, så det virker litt ærlig og ekte. Så det tar litt lengre tid da. Men hvor har du optimalisert videoene, så at du har funnet ut hva hva som er helt unnvendig for at en video skal gå bra? Altså, er titelen viktig? Jeg ser at du har thumbnails, stillbilder til videoen, så du har en veldig ryddig oversikt på videoen og sånt. Er det noen av de tingene der som er helt essensielle for hva som du har forsket deg litt fram til? Ja. Vet du hva? Jeg er... Jeg er faen ikke sikker, for å være helt ærlig. Jeg har holdt på med det i noen år nå, og det forandrer seg hele tiden, hva folk har interessert i. Men de stemningene, det føler jeg er viktig hvis du har en matkanal, for å gå inn og si, ja, der er den oppskriften, så jeg kan henvise til en tidligere video, så er det lettere for dem å finne. Men jeg tenker, bare de første... tre sekunder av en video er det viktigste for å få folk til å holde oppmerksomheten og hva er dette, hva kommer jeg til å se? For i starten da jeg lagde videoer, så kunne man jo ikke spole på TikTok. Da viste jeg ikke resultatet i starten. Da sa jeg, nå skal jeg lage dette. Kjapp klipping, og så ser de resultatet på slutten. Oi, men så nå kan det jo spole. Da måtte jeg endre om på det. Så da gjorde jeg sånn at jeg viser resultatet i starten. Det mest fristende bildet av den retten. Og så på en måte bygger det opp til det. Og så nå i det siste, jeg begynte å gjøre om litt på det, og begynte å spille litt mer på min personlighet da. Liksom lage litt sånn historier over og gjøre det litt mer personlig. Fordi da blir det, da får du på en måte to ting gående samtidig. Du får en fortelling, og du har det visuelle sammen. Det er virkelig en app-plagg for folk med ADHD. Jeg kan tenke på hva jeg hadde likt å se. Da har du det visuelle du kan se på, samtidig som du hører den historien. Og så har du lyst til å høre hele historien. Selv om du kanskje ikke nødvendigvis har lyst til å se resultatet, så er det sånn at dette var en spennende historie. Jeg har jobbet tidligere som journalist, og da er det greit å ha det som bakgrunn. Og kunne liksom... formulere det riktig også da. Jeg har jo så følelsen at noen videoer, det er spesielt, nå er vi veldig inne i Instagram-TikTok-verdenen her, for å henge med folkens, men jeg er jo nysgjerrig her da, personlig. Jeg kan legge ut en video som før var så korte varianter, sånn at du hadde ett minutt kanskje, så måtte jeg lage en del to videoer, Så lagde jeg en del 1 og del 2, og så fant jeg ut at denne kommer til å gå bra. Så del 1 skjedde ingenting med. Del 2 gikk kjempebra, og det var bare fortsettelsen på del 1. Det ga ingen mening å se alene. Så jeg tenkte, hva er det som skjer med algoritmet? Er det totalt random videoer som går bra på TikTok og ikke? Noen ganger virker det faktisk sånn. Det har vært videoer jeg har lagt skikkelig mye effort inn i, og fått veldig lite igjen for. Og så har det vært videoer jeg ikke har tenkt noe særlig på, som har vært noen av de videoene som har gått best. Og det er jævlig frustrerende når det skjer. Det liksom bare bekrefter at du trenger ikke jobbe hardt for å bli kjent på TikTok. Du må bare på en måte være litt heldig i riktig tid, i riktig sted, kanskje når du poster og Hvor kontroversielt det er, eller det tema, eller om det er en riktig type rett som er passende for sesongen og sånne typer ting. Det er forskjellige typer ting som må klaffe, men jeg har ikke noe mal på det. Jeg er fortsatt on my toes og prøver å finne ut hva det er som fungerer og hva som ikke fungerer, for det forandrer seg hele tiden. Fordi så fort folk finner ut av en type mal, det har vært ganger jeg tenker, nå har jeg funnet ut av det. Nå vet jeg at dette her fungerer. Dette har funket med de siste videoene. Så går det noen uker, så funker det ikke lenger. Så må jeg gjøre noe annet Det er vanskelig, det er veldig vanskelig. Det er ekstremt slitsomt også. Det er der det skjer noe for din del, det er på TikTok og Instagram, det er der trafikken din er. Ja, hovedsakelig. Det er helt sykt, det er 100-200 000 som ser nesten hver eneste video. Ja, nå synes jeg jeg har vært heldig med noen flere hundre tusen views, og det er jo 99-100% norske som ser det. Det er jo helt vilt. Det var en video her der jeg tilberedte en dry-aged biff. Det er over 500.000 nordmenn som har sett det. Det er helt sykt. Det er vilt også. Det er helt sykt. Unike ser det. Det er derfor du går inn på statistikken, skal du se at det er unike. Ja. ikke antall ganger den har sett. Så det er jo helt sykt, liksom hvis man sammenligner det med en statskanal eller noe sånt, hva slags type program folk ser på. Så jeg ble jo kjent igjen på gata, så bare for et par dager siden gikk jeg, og da var det noen jenter som kjente meg igjen, og de snakket engelsk. Hey, Mr. TikTok man, you are good at cooking! Og så bare, hvordan i helvete da? Jeg snakker jo bare på norsk. Hvordan vet? Har du ikke vurdert å versionere på språk, eller? Jo, jeg lagde jo faktisk, jeg hadde en video vi gjorde litt nær av Gordon Ramsay, den er jo på engelsk, men jeg har vært konsekvent med det å gjøre det på norsk, med tanke på samarbeid, fordi det er enklest å bare gjøre det på norsk. Jeg har ikke så veldig mye interesse av å gå internasjonalt, egentlig. Det er for sånn at jeg bare hørte på podcast med Joe Rogan om Mr. Beast, hørte du den? Nei, hva, Mr. Beast på Joe Rogan? Ja, det må du høre, den er helt sinnssyk, hvor han... sinnssykt hardt han har jobbet, 23 år gammel, har jo flere hundre. Jeg visste ikke at det var så vilt. Jeg skjønte at han har svært på YouTube og mye inntekter om, men hvor ambisjøs det er, hvor mye han har hacket YouTube. Jeg prøvde å forstå hva folk vil ha. Så skjønte jeg på et tidspunkt, det største ting han oppdaget var jo at han snakket engelsk og rent på hele verden kunne se videoene hans. Det er ikke noen vei for det. Men så bare sånn, videoen treffer bare 15 eller 20 prosent av alle seg på YouTube. Så 80 prosent får ikke glede av videoen inneholdes. Og da tok han og døbba alle videoene sine. På alle språk. Også på spansk, japansk, kinesisk. Men han døbba det selv, eller fikk han leide inn noen til å... Han leide inn... Først sikkert i starten bare leide inn noen generiske oversetter og alt på en side, sånn det stemmer. Men så har han nå begynt å leie inn de største kjendisene i de landene hvor han... Ja, vel! Sånn i Japan er det han som har døbbestemme til Spiderman, som døbber MrBeast-film på YouTube. Så fansen blir jo helt gærne, de kjenner jo igjen stemmen. Det er sånn sånn... Nå skal vi døbbe dine videre, så har du som en... spansk såpeopera-stjerne som gjør det sånn. Og da får du treffet et helt sinnssykt stort publikum. Jeg vet ikke om det er kompatibelt med ditt prosjekt, men det er jo helt vilt å tenke på at man kan gjøre sånne ting og bare døbbe det. Det kunne jo funket. For deg kunne det definitivt funket. Ja, når du sier det så kunne det gjort det. Men jeg tenker liksom, for meg så er det det at jeg har bare så... leve av TikTok. Det er jo det jeg gjør nå, å være liksom influencer, leve av det. Jeg har ikke noen sånne ambisjoner om å bli jævla rik. Jeg har faktisk ikke det. Jeg har bare lyst til å leve et greit liv. Kan stack opp, vet du. Man vet jo aldri hvor lenge det varer. Nesten hvis det er TikTok. Jeg er veldig redd for å gjøre meg avhengig av en plattform, sånn der det er sånn, hvis YouTube går ned, hvis jeg har en kontroversiell gjest, så blir jeg canceller, for oi faen, hva gjør jeg nå? Så hvis du må bero seg mye på en plattform, så er det jo sånn, og hvis den dør, blir kjøpt opp, eller bare blir ny MySpace, så er du ganske føkt, da må du finne på noe nytt. Så det er jo, det er lurt å gardere seg på mange felter, man vet jo ikke helt hva som skjer, men sånn sett er det sikkert lurt å bygge seg opp kapitalet og Det er jo litt fare med sosiale medier, med algoritmer, at hvis man finner noe som funker, så funker det kanskje en liten periode, og så må man ut igjennom. Jeg har ikke lyst til å bli værende på TikTok. Det har jeg ikke. Det er jo derfor jeg prøver å pushe litt folk over på Instagram i stedet, så jeg har ikke all eggs in one basket. Men også nå prøver jeg å... For jeg har jo en kokebok også. Prøver å manifestere det jeg har gjort på TikTok, bare mer i virkeligheten og i fysisk format. Så en kokebok... så var det jo at jeg hadde gitt ut en låt, Guacamole Hot Dog. Hvordan har den gått da? Nei, den har ikke gått så greit. Det er litt over 50 000 avspillinger. Det er nice. I forhold til de andre tiktokkerne, så er det lite. Det er det som forventes. Alle lager låter nå, det er helt sjukt. Var det ikke Top 10 på Spotify? Hva faen er det? Nei, ikke sant? Alle lager låter nå. Alle tiktokkere, uansett hvor lite kjent de er, så får de laget en låt. Du er ikke en ordentlig tiktokker hvis du ikke har laget låter, og det er... Veldig rart hvordan det bare er blitt en fabrikk nå. Musikkfabrikken er bare, ja, den personen er kjent nå, bare lager vi en låt til den personen, og så ser vi hvordan det går. Det er jo så mye kulturell markedsmakt som influenserne har gjennom følgerne sine, at man skal ikke ha veldig mange følgere som hører på en låt fem-seks ganger før du er høyt opp på Spotify, for vi er så få. Ja, ikke sant? Så du kan hacke algoritmer og sånt, så det er jo sånn, De her kjendislottene kommer seg inn på Spotify. Og de vet, de som lager det, og de som promoterer og som jobber der stå bak her, de kan kalkulere seg nesten frem til at det er en topp 10-lott. De er så bråsikre. Jeg hører på den her. Den kommer ut nå på lørdag. Og lørdag eller søndag er det lite trafikk, det er lite konkurranse. Dette kommer til å gå topp 10. Er du sikker på det? Ja, ja, ja, helt sikkert. Shit. så kommer han inn topp 10. Det er så forutsigbart, fordi de får med seg følgere og fans fra andre steder og bare hører masse på låten. Og da er det den kumulative effekten, hvis du kommer inn på en topp 50-liste eller en topp liste, så genererer det nye streams, der folk oppdager nye ting, og så bygger han seg videre derfra. Det viser jo bare hvor forutsigbar musikken har blitt nå da. Jeg synes musikk bare blir... Det er forbrukt da, det er jo ordentlig forbrukt. Ja, men veldig også. Bruk og kast låter som er rett og slett bare sånn der, vi skal ha en låt som er til... påskehytte-låt. Da kan folk spille mange ganger når de er på påskehytta. Det er sånn de tenker. De tenker ikke et personlig budskap lenger. Jeg føler musikk bare blir dårligere og dårligere. Jeg føler alt allerede har blitt gjort, og nå går vi på en måte tom for ideer. Det finnes så mye musikk allerede som man bare kan gå tilbake til. Jeg ser at det er flere folk som gjør det. Det er bare sånne ... Jeg har lyst til å finne band fra lenge siden som jeg ikke har hørt på før, fordi den musikken eksisterer jo allerede. Hvis noen band lager sånn type musikk nå, så er det sånn, ja, men det finnes jo på 70-tallet noen som har lagd akkurat den type musikken som de har lagd nå. Det som er vanskelig å forstå, det er jo, man sier sånn, det er fordi du romantiserer fortiden, og alt var bedre før musikk og la det, men det er en enkel måte å se det på at det nå er... musikkens verden åpen for alle. Alle kan ha musikk, det er et volumproblem. Og før var det sånn at musikken rett og slett var bedre før. 60-tallet, 70-tallet, 80-tallet, 90-tallet, kanskje 2000-tallet, kanskje sånn. Det er jo at det var et naturlig filter der, og et måte et hierarki og et veldig satt system, at som artist, låtskriver, det var mektige plassselskaper, og det var mye vanskeligere å komme seg inn i bransjen. Sikkert mye vanskeligere, dårligere forhold, dårligere betalt, dårligere betingelser og alt mye sånt, men de filterne i portalen som var back in the days, det var at du kan ikke bare lage en låt, gi den ut, og så kommer du på topplistene, selv om det er en fantastisk låt. Du måtte gjennom x antall ting, og de dårligste tingene, dårligste artisterne og dårligste folka, blir filtrert ut underveis i prosessen, og de tingene som faktisk Det er blitt investert masse studiopenger i, masse tid. Det vi hører på den gamle musikken som også står seg den dag i dag og som fortsatt er relevant, det er jo fordi det er ekstremt høy kvalitet på det vi sitter igjen med fra det beste fra 60, 70, 80, 90-tallet. De dårligste tingene kom aldri ut. Hva har de siden for noe? Før for et par år siden var det 25 000 låter om dagen. Kommer ut i Spotify hver dag. Nå er det kanskje... 40-50 000 låter hver dag. Det er et volumproblem uten sidstykke, og det blir sånn forbruksting. Ingenting står seg. Klassikere, altså artister som da, store artister som før lagde klassikere, lagde jo ikke mange låter, men nå er det sånn de største artistene, våre største norske artister og alt, men de spyr jo ut kanskje tre-fire singler i året, og det er jo vanskelig å skille låtene fra hverandre, hva er de største hitsene og sånn. Så det er et... åpenbart volymproblem, så jeg tror bare ha devaluert musikken som grunn til det. Jeg tror ingen vei tilbake. Man har demokratisert musikken. Det er prisen at at det blir bare enorm grøt med mye ræva musikk. Ja, jeg er helt enig. Jeg skulle til å si det, at musikken har blitt demokratisert. Du ser jo med Soundcloud for eksempel. Hvem som helst kan legge ut musikk, og så blir det på en måte upvotet eller delt videre av folk, og så kommer det frem utrolig gode låter som for eksempel Gucci Gang. Gucci Gang, Gucci Gang, Gucci Gang, som var i to minutter hvor en person bare sier Gucci Gang. Ja. Kjempebra. Men det er jo konsekvensen av demokratisk valgte låter. Og det er det på en måte influensere også er. Det er jo på en måte demokratisk valgte kjendiser. Ja, faktisk. Så før var det liksom, du var på NRK, så var du på en måte, da var du kjendis. Du måtte streve deg for å komme inn i NRK, bli skuespiller i et NRK-program eller noe sånt nå. Mens nå er det sånn, du kan bruke TikTok og du på en måte, enten så... Får du masse hjerte på en video og blir en demokratisk valgt kjendis, eller så gjør du ikke det. Og det er på en måte litt sånn tilbake til gladiatortiden da. Jeg satt og tenkte på bare sånn der, det som også gjør at noen låter for meg nå, det er jo som man sier at det er jo gatekeeper, eller hva heter det, portvoktere, altså folk som skal bestemme ting, har styrt mye av kulturen før da, skuespillere og sånne ting også, men det er jo I Rode Stokks nå er det Discover Weekly-lista på Spotify. Jeg fanger opp mest nyinteressante musikk for meg. Det har allerede blitt kurert i et eller annet ledd. I Spotify og Apple-systemet sitter de og kurerer låter og plukker det de mener er best. For meg er det de filterne der gjør at jeg kan bli presentert for det som faktisk føler jeg er verdt noe. Selv om det er masse ting jeg sikkert ignorerer. Det var et sidespor fra det du sa nå nettopp. Neida. Derfor får du ikke bare låter som er Nye, da får du det som er eldre og sånt, på Discovery Weekly. Fordi når jeg hører på musikk nå, så hører jeg på masse forskjellig, bare så lenge det er bra, det treffer meg. Jeg klarer ikke sånne låter som er laget fordi det skal tjene masse penger. Sånn som du ser med disse nye artistene, Kanye West og sånt, Folk tror jo at det er Kanye West som har skrevet disse låtene, men så gikk jeg inn for å se på albumene hans, hvilke låter han har skrevet. Det er jo liksom 20 personer per låt som har vært med og lager hver låt, og så sammenligner du det med Led Zeppelin, hvor det bare var de fire bandmedlemmene som har lagd noen av verdens beste låter, mens Kanye får all denne merksomheten selv, og ikke disse her låtskriverne, disse 20 andre som har hjulpet ham med å skrive et helt album. Ja. Det er en helt annen prosess nå som skjer? Ja, det er helt vilt. Det er noe veldig usexy med det, hvordan industrien har blitt. Jeg synes det er veldig langt mellom de musikalske høydepunktene og gledespunktene i den der inflasjonen av musikk som slippes. For det er så høyt volym. Det var en som sa til meg, jeg har ikke prøvd det enda, Han var slett av Spotify, og han sa bare sånn, fa det, det var så deilig å slette Spotify, for nå har jeg begynt å hente opp seder og lastende ting, på gamle måter. Så hvor ofte er det du hører på dine gamle favorittalbum i Spotify, henter opp? Det er ikke så veldig ofte jeg drar opp 90-tallspartier. Vi snakket litt om Prodigy på vei inn, det er ikke ofte jeg henter opp Prodigy i Spotify, men jeg gjør det kanskje med noen få anledninger, men Nei, jeg gjør det. I bilen har jeg bare CD-spiller. Der hører jeg på gamle album da. Jeg hørte jo på Prodigy i dag tidlig, og Daft Punk har du jo bak deg på plakat. Det hørte jeg på for ikke så lenge siden. Jeg hører på det jeg liker å samle opp i sånne lister. Dette er musikken jeg har likt opp gjennom året. Så ser jeg en slags kontinuitet i min personlighet. Hva det er jeg liker og ikke liker. Mhm. - Og ikke bare høre på ting fordi det er på veglista topp 20, fordi det er der, da er det forventet at alle andre skal like det, men det som ligger der er bare sånn middelmål, det er litt sånn gjennomsnittspersonen liker det, men det betyr ikke at det er bra. - Jeg tror at det er jo sånn som det egentlig har vært gjennom tjueårene, jeg tror det er veldig drevet av ungdommer og barn. Spesielt barn er vel så litt nytt av streamingverdenen, at det er barn og ungdommer til dels. Jeg tror det er det som drar aller meste volyme på hitlisten og alt mulig sånt. For de hører ting om og om og om. Det er sant, de kan jo høre på ting bare for å hjelpe en artist opp på topplisten også. Nå må dere høre på den her minst ti ganger, så skal vi få oss opp på topp ti-lista, og så gjør de det kanskje fordi de ikke liker låta, men de har lyst til å hjelpe artisten. Jeg er ferdig å si det, men det er noen produsenter som er veldig glad i å ha sånne trofeer, som på en måte er Soktegull og Platina og sånt. Men hva har det vært når låten er dritt? Ja, det er sånn at du sitter med fullt armen ut, maks hver side, fullt av Platina, så er det bare barnehits og russelåter og partyting. En hit er en hit. Ja, det er helt riktig det. Det synes jeg er rart, det er sånn at Det er noen norske artister uten å nevne navn her som kanskje er i partyhumor-segmentet som også mener at de kanskje har ikke fått den anerkjennelsen de fortjener av litt mer kredible artister og NRK og så videre. For de låtene, de partylåtene? Ja, for at de på en måte har nådd veldig langt ut, at det skal veldig mye til for å bli listet på rader for eksempel. Vi kan vise til internasjonal suksess og alt mulig sånt der, men de vil ha anerkjennelsen fra de, skal vi skal vi si kredible, kule i musikkbransjen av en eller annen merkelig grunn. Og så er det bare sånn, men det er barn som har båret deg fram som artist. Kan du ikke bare nyte den streamingsuksessen opp, at du har masse fans som kommer til å bli tenåringer i dag, og 20-åringer som kanskje kommer til å høre på musikken i dag. Du har fått til på din greie. Du ble ikke Daft Punk eller Rockestjerne. Du var en ungdomsbarnartist, partyartist. Kjempebra. Nyt det. - Gjør det på den måten, ikke anser deg selv som artist føler jeg, hvis du ikke egentlig er en artist. Det blir jo mer en business, du gjør det for listening og penger og fame. - Folk må jo få være artist hvis de har lyst til å bli artister, men man må ikke tro at man er en... - Ikke sidestillende, men let's say. - Rokkestjerne. - Nei, ikke gjør det. - Vil du ha noe med å drikke? - Ja takk, gjerne det. - Skikkelig tummen av Wolf. Jeg vet ikke hvor lenge varer disse podcastene? Så lenge de vil. Det kan jo være en halv time, eller tre timer, eller seks timer med Magnus Svanebo. Er det han som har den lengste? Ja, det er Pimp Lotion har en på fem og en halv, og så har Magnus Svanebo seks. Da var jeg så sliten. Han var jo for meg et jern. Jeg var jo sliten etter fire timer, og så tenkte jeg, vi kan bare se hvor lenge vi holder på. Og han bare pratet. Han kjørte på. Så jeg bare hang meg på og var helt utslitt. Han er mye bra å si. Jeg liker han veldig godt. Han er jo formidabel gjest. Er jo ekstremt klok og reflektert og flink til å forklare seg, rett og slett. Veldig. Han er veldig god med ord. Veldig flink med ord. Det er ikke jeg. Jeg synes du er veldig flink på ord. Det er jo vanskeligere å lage korte ting enn lange ting. Det er ofte sånn at det er lettere å skrive en alt for lang tekst, enn å skrive et takkekort for eksempel. Nei, jeg skjønner. Det er ikke sant å korte ned på det og gjøre det enklest mulig. Men det å kunne finne et ord som er så passende at det beskriver en hel hendelse uten å forklare det med mange ord, det er... Det er det beste. I sånne videre tenker du på? Nei, nå tenker jeg dagligdags språk. Å si et ord som russerne. Jeg bodde i Russland i fire år. Gikk på high school der, og da var det, det er jo ett ord som kan oppsummere, jeg er ikke så god i russisk, jeg er ikke det. Jeg kan lese og skrive, men jeg er veldig dårlig i russisk. Men det er ett ord som kan beskrive at du går frem og tilbake, eller du går en vei, og så tar du bilen tilbake, eller du tar bilen frem og tilbake, eller du går en vei, og så tar du toget tilbake. Det er ett ord som beskriver den tingen, uten å si, jeg gikk ned dit, og så gjorde jeg det, og så kom jeg tilbake med, du kan si ett ord da. Hva er det ordet da? Det husker jeg ikke. Det er det som er greia. Jeg husker det ikke. Russisk er faen meg vanskelig. 12 kasuser eller noe sånt. Når jeg snakket russisk i Russland, da var jeg full i en pirat-taxi. Det var det jeg lærte mest. Thailand, Kambodsja, Russland. Har du sånne misjonærforeldre? Faren min begynte i I Kambodsja, fordi faren min jobbet som minerydder, eller han var sjef av mineryddingsteam for norsk folkehjelp i Kambodsja, i 1994, og det var jo under en rød kmer, så da var det jo dusør på hvitemanns hodet og sånt, og moren min ble skutt etter av politiet og kulehull i bilen og sånt. Så husker jeg at faren min måtte kaste meg ned på gulvet mens han leste godnattfortelling, fordi det var noen som drev å skjøyt ut derfor, så fant vi ut at det var vakten vår som var driting, så gikk hun bare rundt og skjøyt ute i lufta. Så ja, det var litt sånn spesielt. Jeg husker jo ingenting av det her da. Jeg var jo seks år da, og så flyttet vi over til Thailand, fordi det var så farlig å bo i Kambodsja, på grunn av røk mer og dusør på hvittemanns hodet. Faren min måtte sove med lyset på. Han gjør det fortsatt, tror jeg, etter bodde i Kambodsja. Hadde han håndvåpen eller sånn under putene? Nei, jeg tror ikke det. Ikke noe som jeg vet om. Men det var i forbindelse med militæret at han havna der, tror jeg. fant jeg ut at han har jobbet i etterretningstjenesten. Han er pensjonert nå, da. Han hadde vel jobbet i etterretningstjenesten, tror det begynte rundt da, Så flyttet vi til Thailand, bodde på internasjonal skole der, så kom vi tilbake igjen til Kambodsja når det var trygt nok, og så gikk et halvt år til der. Ja. Og så Russland, da var du i 10-årene? Ja, det var hele high school, fra 9. til 12. klasse. Da var det fordi faren min jobbet på ambassaden der som forsvarsattasje. Så jeg har jo pratet med faren min angående den ukrainakrisen som har vært nå. Vi flyttet jo derfra i 2006. Og etter det så flyttet han videre til Singapore og Kina og jobbet der og sånt. Men jeg husker jeg spurte han i starten av januar om Hva tenker du om det med Ukraina? Jeg er redd for at de skal invadere, at Russland skal invadere. Hva tenker du? Nei, jeg tror ikke det kommer til å bli noe. Det skjer nok ikke. De rasler vel med sablene og sånt. Det er typisk russer og sånne type ting. Så ringte han meg 24. februar, eller sånn, når Russland møtte å invadere. Ja, du hadde jo rett da. Det var det første jeg sa. Nå sitter jeg, nå er det i Washington, fordi kone hans jobber der, og Så det var greit å kunne ha han som kontakt og ringe hvis jeg lurte på noe med Russland, men så var det sånn, kan jeg egentlig stole på han da hvis ikke han heller tenkte at... Han hadde ikke etterretningen på plass av han heller. Nei, men det var jo en liten stund siden vi bodde der. Det var mange stokk feil der. Jeg var jævla sikker på det, for jeg bare tenkte på væremåten til Putin. Han er så sta, og han er så patriotisk, og han har ikke lyst til å vise, han har ikke lyst til å ta på ansiktet, ikke sant? Mm. Vi vet jo ikke helt når denne episoden går på. Det er jo 17. mars i dag, så hvis det har skjedd veldig mye der at ting har gått enda mer til helvete, hvis det har gått en atombombe et eller annet sted, så har ikke vi fått vite om det enda. Vi er et par dager for langt tilbake i tid. Kanskje det har til og med blitt fred også i denne episoden jeg går ut. Det kan det være. Det går jo jævla fort. Det går jo ekstremt fort. Så hva kommer til å skje med TikTok hvis det blir tredje verdenskrig? Det er et stort spørsmål. Hva som kommer til å skje med TikTok, det er det aller største spørsmålet. Hva skal vi gjøre med TikTok? Jeg var jo redd for at Trump skulle drive og legge ned TikTok. Å nei, nå mister jeg alt jeg har hvis TikTok forsvinner. Men det gjorde heldigvis ikke det. TikTok, ja. Kineserne har sin egen... altså den originale versjonen, så er det jo den TikTok vi bruker i resten av verden, er jo sånn versjonert ut. Musically, er det det? Er det det den heter i Kina? Det var det det het før, men jeg hørte at det var beta-versjonen, og så kom TikTok som var hoved... Ja. Ja, det heter... Det er selskapet, tenker du på? Navnet på det er selskapet som driver... Det var ikke med det, men det var jo sånn at de skilte universene, altså at kineserne har tilgang til sin egen TikTok, den originale, tror jeg, og så har resten av verden, spesielt Vesten, har tilgang til en annen versjon. Og så er det visst noen ganske forskjellige kynisme i de to versjonene. Til Vesten så får man sånne ting man har lyst på, som er på en måte litt sånn dopamin-drevet, sånn at du har bare lyst på mer og mer og mer, og det er bare bullshit å musikk og synging og morro da, sånn null input, mens i Kina så pusher de mye mer videoer hvor du visst nok lærer ting da, mye mer tutorials, mye mer slik gjør du dette og mye mer kulturelle ting som gir deg på en måte noe igjen for det, og det er de videoene som går mest viraltvis nok i Kina da, som er mer på å utdanne deg, eller gjøre deg smartere, eller at du kan lære ting. Og det skulle vi kanskje hatt mer på den TikToken i Vesten, føler jeg. Ja, fy faen. Mye mer av det. For det som er så kjip med TikTok, den vi har, er jo at du kan jo stitche videoer, eller du kan lage sånn duets og sånt. Og da kan du folk sitte og, hvis du kommer med en mening, og så kan du sitte og ha en argumentasjon med noen, hvor de stitcher videoen din. Og får liksom sagt sine meninger. Og så har liksom... Ja, politiktok da. Politiktok, det er et farlig sted å havne på TikTok. Det er meningsutvekslinger der. Det er bare kaos. Fordi det er jo drevet av bare den aggresjonen sammen med Facebook-algoritmen. I hvert fall sånn jeg ser det, at det er det som på en måte kommer opp hvis du engasjerer deg. Jeg tenkte det var ganske smart av kineserne at de har en bra versjon av TikTok for seg selv, og så sender du ut en verste viral avhengighetsgreie til resten av verden, som bare blir tappet for personlig informasjon og brukermønster, og så får du bare sukkertøy tilbake igjen, sånne dopamin-innsprøytninger. Det er for at vi skal gå imot hverandre her i Vesten, og ikke tenke på Kina. Vi skal bare... skal gjøre oss til ubrukelige, late, passifiserte mennesker. Det har det lykkes med veldig godt. Bare se på den skjermtiden. Jeg blir ofte avtatt av at det er sånne unge sin skjermtid. Det er så rart å sitte og snakke om det. Du og jeg er jo en sånn person som gjør folk at de er enda lengre på enheten sin. Vi sitter bare, skjermtiden er for høy. Vi er helt avhengig av at folk bruker tid siden. Det er akkurat det. Det er skummelt, det hykleriet der. Det er ikke bra at jeg sitter og bruker en 3310 for det ikke skal være så mye på telefonen. Og så vil jeg at folk skal være på telefonen selv. Men det er noe med det der på en måte å Nei, jeg vet ikke. Det er vanskelig å argumentere for det, fordi jeg er jo egentlig sånn, jeg vil jo at folk skal oppleve verden. Folk skal være til stede i øyeblikket, veldig sånn mindfulness, og ikke sitte på telefonen når du... Møte på et sånt awkward moment med en person, du ikke vet hva du skal si, så drar du frem telefonen, ikke bruke det, men bare være til stede i det, awkward silence, og bare sitte i det, hva kommer ut av det? Kanskje det er noe annet spennende enn å bare dra frem telefonen, fordi du vet litt hva du får når du drar frem telefonen. Jeg digger den holdningen du har til smartførelsen. Du har tenkt veldig mye over hvor mye oppmerksomhet det suger ut av en samtale, et møte, Jeg har en kompis som må sette mobilen i flymodus hvis jeg skal ta en kaffe. - Ja, han gjør det. - Jeg må be han gjøre det, så blir det ofte han skal vise meg ting og alt mulig sånn. - Jeg mediterer hver dag, det har jeg gjort nå de siste to årene, tror jeg. Det har hjulpet veldig for å kunne forstå, være mer mindful, mer tilstede i øyeblikket, og da tar jeg meg selv mer i hva jeg gjør når jeg er på telefonen. Fordi man er kanskje ikke alltid helt tilstede når man sitter på telefonen. det går litt sånn på autopilot. Du swiper og scroller og sånt, uten å tenke på hva du egentlig ser på. Og så på en måte, hvis du får til en type mindful viewing da, på telefonen, så er det lettere å på en måte distansere deg litt mer fra innholdet og bare sånn, har jeg bruk for dette her? Trenger jeg å se dette her akkurat nå? Eller burde jeg egentlig heller bare være med familien min? Være med de som faktisk betyr mest for meg? Det er liksom de tingene som går av for meg da, det gjør det mye lettere for meg å legge vekk telefonen. Jeg tror det er sånn med alle avhengigheter at du må liksom Jeg tror man må kvitte seg med svartelefonen, og begynne soft eventuelt, og fjerne apper, som du er mest inn på, gjøre smarttelefonen mer og mer ubrukelig, eller bare bytte mobiltelefon. Jeg tror veldig mange på den disiplinen, at du skal bare legge bort mobilen, og så skal den ligge i fred en liten stund, og så skal du konsentrere deg på familien og de viktige tingene, men hvis den fortsatt ligger der, hvis heroin ligger der borte fortsatt, eller sjokoladen, så kommer du til å strekke deg bort og bare ... Borti smågåtsskålen, det. Ja, borti smågåtsskålen. Og så hvis du påpeker det til noen som sier at det blir sure, for det blir tatt på ferskene. Jeg skulle bare chatte et argument jeg har med noen her. Bare se hva klokka var. Mediterer du? Hvor gjør du det som gjort i to år? Hva begynte du med? Jeg tok en Ake-meditasjonskurs på universitetet. Man skal egentlig da meditere 30 minutter to ganger om dagen, eller en gang 45 minutter. Men jeg mediterer da bare 30 minutter en gang om dagen. Jeg tar meg en dusj, og så går jeg og mediterer. Først gjør du morgenen? Ja, først gjør jeg morgenen. Jeg kan ikke gjøre det med en gang jeg våkner, for da sovner jeg bare. Så jeg må gå og ta meg en dusj først, og så mediterer jeg. Og hvis jeg har tid senere på dagen, så kan jeg finne tid der hvor jeg mediterer også en halvtime til midt på dagen. Har du alarmklokke når du våkner, eller våkner du deg selv? Jeg har alarmklokke, men jeg har faktisk en vanlig alarmklokke. Ja, du har ikke mobilen. Kjempedårlig, det er sånn radioalarmklokke. Jeg har aldri med inn på soverommet. Aldri, skal ikke ha den på soverommet. Jeg har en bedriten alarmklokke som jeg kjøpte på Klaas Olsson til 150 kroner. Som bare viser tida og setter av en irriterende alarm. Men jeg vet nøyaktig hvor mye søvn jeg skal ha. for å på en måte yte optimalt, og det er 7,5 timer. For det er liksom ta tida fra da jeg sovner, og da jeg våkner naturlig, og det har alltid vært 7,5 timer. Og det tror jeg er litt sånn individuelt. Noen sier jo at folk skal ligge på rundt 6 timer, liksom Ila Møska klarer seg bra på 6 timer, mens andre trenger 9 timer. Og det er jo ganske individuelt, og det er jo sikkert fint å finne ut av. Så du ikke sover for mye eller for lite, og så bare på en måte prøver å våkne opp litt mer naturlig, sånn at du våkner opp naturlig til det tidspunktet du skal våkne. Så det varierer veldig, og hvis jeg hadde hatt en helvetes cageballøkt oppe i Nydalen, så trenger jeg mer søvn for å komme meg fra den påkjenningen enn en dag hvor jeg bare har trent litt styrke, eller gjort litt lettere trening, eller kanskje ikke noe trening, og kanskje ikke har gjort så mye, så det varierer veldig fra dag til dag, men sånn 20,5-8, tror jeg, som bør ha for å være på mitt beste. Jeg har tatt meg selv i å våkne naturlig etter 7,5 timer. Akkurat 7,5 timer. Det er deilig å våkne før alarmen, det er helt magisk. Eller våkne to minutter før og si «Faen, jeg kunne sovet to minutter til!» Det verste er den alarmlyden, så det er ganske takknemlig for det. Da rakker jeg det rett før. Har du tatt deg selv i å gjøre det? Du våkner liksom... For det er en biologisk klokke i oss som gjør at du våkner ett minutt før alarmen går av, så sjekker du den. Nå går den av. Det er helt sjukt. Jeg har vært mange ganger det, men jeg lurer på om det er tilfeldig, eller om det er lat som at det er biologisk klokke, eller at det bare er noen ganger som jeg treffer, noen ganger treffer jeg ikke, jeg vet ikke. Ja, eller at jeg vet at jeg trenger 7,5 timer, så da legger jeg meg, sånn at jeg får nøyaktig de 7,5 timene. Det kan hende at det er det. Men da er det sånn at du står opp, du går rett i dusjen, med varmdusj da, eller kalddusj? Det pleier å være kald dusj når det er varm dusj. Du har gått fra kald til varm? Ja, jeg har det. Så du praktiserte kald dusj i en periode? Jeg gjorde det på grunn av Wim Hof-metoden, men så var det broren min som sa noe forskning som hadde blitt gjort i Japan med folk som hadde isbadet hver eneste jævla dag. og at det ikke hadde ført til noen videre helsefordeler. Vi har jo bare sett Wim Hof, hvor gammel er han nå? Han er vel kanskje noen 60, men vi har ikke sett hvor lenge han lever. Så vi vet jo ikke hvor bra det funker eller sånne type ting. Det det virker som funker er jo meditasjonen hans. Det er det som gjør at han kan kontrollere immunforsvaret og sitte i kaldt vann og sånt. Men om kroppen egentlig tåler en kulla, det vet jeg ikke. Ja. Jeg er selv litt annerledes på det, for jeg sitter ikke og venter på at det blir litt sånn, det som er så irriterende å kjøre med leger, er litt på den linja der, at det finnes ikke noen forskning som sier at, for eksempel sauna, eller kullebade, kalddusjøng, så jeg venter liksom til det dukker opp noe der, men jeg trenger ikke noen forskning, eller noen vitenskapelige evidenser på effektene av det, for for meg er det ikke sånn, ok, om jeg lever lenger eller ikke, eller om jeg blir mindre syk, jeg vet ikke, men Den effekten jeg har av å ta en kald dusj, og kjenne hvordan jeg er da jeg kommer ut av dusjen, hvor fort jeg blir varm, hvor skarp jeg er, hvor på en måte sånn der faen nå skal jeg angripe den jævla dagen her, bare revkjørende. Det er faen sant. Når du kommer ut av en kald dusj, så er du på en måte en sånn bitteliten lokal superhelt et par minutter, og så er det bare sånn, yes. Og den effekten der sier meg nok, ok... Jeg kan ikke forklare det, jeg vet ikke hva som skjer, men det er mye fresjende å komme ut av dusjen enn å ha kokt meg i el her og stå der og svette foran speil etterpå, enn å ha kjørt ett til to minutter med kalddushing og gå ut, og da føler jeg meg som en helt annen person. Så det er nok for meg til å si «ok». driter liksom på at det er i hvert fall ikke farlig for meg, vil jeg tro, så da gjør jeg det. Jeg har ikke kokvart vann på, det er en sånn pass temperatur, men nå motiverte meg veldig til å prøve kalddusjen, for jeg husker jo det er jo som at noen injiserer deg med ren koffein, og du blir liksom, åh shit, nå våkna jeg skikkelig, og det er jo sånn som du sier, det er at du kjenner det selv, og det er den der intuitive følelsen av at liksom, dette Dette kjennes riktig, dette føles riktig, sånn som da når jeg sitter i bastu og går da ut i iskaldt vann etter det. Åh, den følelsen der er helt nydelig. Åh, det er den beste følelsen. Du kan ikke forklare det. Det er en helt annen typ. Det er en sånn rus som er sånn, du føler deg udødelig. Ja. Det er akkurat det der. Det er vanskelig, det er nesten umulig å forklare det. Det er liksom det der utsagene at du må liksom, det er bare de som har gått fjelltoppen og forbi som vet, som kjenner følelsen av det, du kan ikke forklare det. Du må gå distansen for å gjøre det. Det er nok for meg da, den kaldusjen her, at du føler deg veldig mye bedre etterpå, altså på alle måter. Og så synes jeg det er en sånn test, jeg synes det er sånn interessant på å teste kroppen og tålmodigheten din og Hvor lenge orker du å stå i det kalde? Det er en slags treningsøvelse selv også, hvor mye tåler man da, enn bare gjør det komfortabel hele tiden. Ja, for det er noe med det å teste, eller trene, det er en selvdisciplin man har. Det har jo vært en hard kamp, det å virkelig få meditasjon som en rutine, det å ha den selvdisciplinen til å bare gjøre det, for du ser ikke resultatet med en gang, det er noe du ser over tiden, over lang tid da så det er liksom først nå jeg begynner å merke at oi jeg roler i disse situasjonene jeg er mer til stede jeg er mer til stede når jeg er med datteren min i de øyeblikene for jeg husker vi husker å ha sånne her vennetreff og sånt og så er det barnebursdager og sånne type ting og så hører jeg andre foreldre som sier sånn å faen jeg har den barnebursdagen der da og da skal jeg liksom da må jeg ordne med de og de tingene av det kake og så kommer det så sykt mange barn og det blir mye stress og så kommer det foreldre og sånne type ting det er sånn her ja men Vil du ikke være til stede i det øyeblikket? Jeg mener, det er bursdagen til barnet ditt. Er det ikke derfor du har barn? For å på en måte gjenoppleve litt av de minnene du selv hadde da du var barn, og du vil se den gleden, og ikke bare tenke, dette er noe jeg må igjennom. Men på en måte, det er det meditasjonen har gitt meg. Det har gitt meg litt den der ... Jeg har lyst til å være til stede i det som folk ser på som kaos, som er stress, fordi det er bare hva du selv ser på det som gjør det til stress. Det trenger ikke å være stress. Så det betyr at hvis man ikke liker andre barnene sine egne, så er det en god idé å starte med meditering. Da er det veldig lurt å begynne med meditasjon. Det er jo lov å si det. Det er De som tør å si det, at det er jo andre sine barn, er ganske irriterende. Også er det noen sweethearts innimellom der, men det er rart hvor mye man kan irritere seg over andre sine barn. Ja, noe sykt. Jeg husker jeg sa ifra til en av disse nabobarna, som var litt douchebag mot datteren min. Jeg er ikke en sånn person som er så veldig god på konfrontasjoner. Det er kanskje det verste jeg vet, er konfrontasjoner. Det er jeg dårlig på. Jeg tror jeg er veldig mange jeg er dårlig på, men da konfronterte jeg liksom ungen mens moren var der. Det er ikke greit, sånn her gjør du ikke. Og så bare skikkelig rett frem, fordi han var skikkelig sint fordi hun hadde truffet han med en ball, og så sa han, nei, nå skal jeg ta igjen, nå skal jeg gjøre det samme mot hun. Og så gjorde ikke moren noe. Og jeg bare, nei, vet du hva, det gjør ikke du, sånn kan du ikke gjøre, ingen har lyst til å være med deg hvis du er sånn her. Jeg husker ikke helt hva jeg sa, men jeg var veldig streng, og så bare, nå går vi. Og jeg bare tenker at det er greit å være et forbilde for datteren min, og så bare stå opp og si ifra når ting ikke er greit. Det var faktisk gjort noe forskning på det, nå har du sett sånn der bystander-effekt. Har du hørt om det? Ja. Ja, jeg kanskje skjønner litt hvordan det finnes. I samfunnspsykologi, at når du ser noen som drukner, så er det mange mennesker rundt, men det er ingen som hopper inn i vannet for å redde den som drukner, og så bare ender personen opp med å drukne i stedet. Alle venter på at noen skal steppe opp. Ja, at noen skal. På 50-tallet, 60-tallet, så var det en dame som ble voldtatt og knivstukket på åpen gate i, jeg tror det var New York, det leste jeg på Wikipedia. Da sto det 30-40 øyvettener rundt og grep ikke inn før etter han hadde forlatt og hun var død. Det var tre på natta da. Folk gikk i grep inn, og så har det vært andre tilfeller, en i 2016-2017, en jente som ble gjengmåltatt av fem stykker på åpen gate, og det var 30 stykker som så det og filmet det med telefonene sine. Det var på en high school eller noe sånt. Men fra 2000 og... eller var det her i 2009? Det var kanskje 2009, 2010. Men fra 2019 så har det kommet frem til at det er færre folk, at det er flere folk som griper inn nå. Og det tror jeg på grunn av denne woke-retningen vi har kommet inn i, at folk er mer opptatt av å gripe inn og gjøre noe med situasjonen. De vet at de har mulighet til å påvirke situasjonen de som står utenfra. Og det er jo en kjempepositiv ting som har kommet ut av hele denne woke-greia. Jeg er egentlig veldig sånn, Ikke mot woke, men folk tenker jo veldig likt. Det går fort til at alle skal tenke det samme. Men det er en stor positiv ting som har kommet ut av det. Sånn som vi ser for eksempel nå med Ukraina. At det er kanskje flere som bidrar nå fordi de tenker vi kan gjøre en forandring. Du har sosiale medier, du har andre ting. Du kan gripe inn, du kan donere penger, du kan gjøre andre ting. Folk er ikke redde for å offre livet sitt litt mer nå da. Jeg tenker på en gang den der skilett-reklamen, hvor det var en fyr som ... Det går en fin dame på fortauet, og så er det en fyr som bare ... og skal gå etter henne. Og så er det en fyr som bare, nei, nei, nei, du skal ikke dø. Det er veldig ekstrem voksituasjon. Jeg tror kanskje på de tingene der, så er det veldig mye vilje til å steppe inn. Men det er på en måte en storm mellom liv og død, hvor folk gjerne fryser til. Hva gjør du da? Du står der, det er Det er fem menn som gjengevoldtar. Rykker du inn og prøver å bryte dem opp og offre ditt eget liv? Prøver du å lage litt liv og leven og så prøver du å... Ring politiet? Ja, ja. Det tar jo 10 minutter før de kommer, selvfølgelig. Hvis ikke står der og finner det, da har du bevist at man ringer politiet. Ja, det er det villigste. Og når det er 30-40 stykker som står og ser på, jeg mener noen må jo gjøre noe, ringe politiet. En kan ringe politiet, mens en annen kan prøve å få oppmerksomheten deres, eller gjøre noe da. Jeg kan ikke huske at jeg har vært i en sånn situasjon selv noen gang, på byen i Oslo. Jeg har det. Man vil jo gjerne være den som bryter inn situasjonen, men man vet ikke hva man faktisk gjør før man står i en situasjon selv. Det var faktisk to tilfeller. Jeg var jo dritings. Gikk jeg alene langs Akershjelva. Da er det lett å være helt. Andre gangen var jeg ikke dritings. Da var jeg litt... Litt sliten i hodet, for å si det sånn. Så første gangen, da det var tre på natta, da gikk jeg og rang saken selv, så så jeg ... En kjempesvær svart mann som satt over en dame. Han satt og holdt henne over munnen på en benk langs Akerselva. Hun så ut som om hun kunne vært en prostituert eller noe sånt. Skulle han pushe henne ned på benken når hun hadde skikkelig høye platåsko? Og så går jeg forbi mens jeg spiser kebaben min, og så går jeg et lite stykke forbi, og så bare, vent nå litt. Det der så ikke greit ut. Det så ut som han skulle begynne å volte av hodet av meg der. Og uten at jeg tenker noe særlig over situasjonen, så snur jeg meg, og så går jeg mot dem, eller så går jeg mot dem, så sier jeg, hei du! Hva er det du driver med? Og så reiser han seg, og han er faen meg to meter et eller annet, ikke sant? Reiser han seg, og så går han mot meg, og når hudama ser det, så reiser hun seg opp og spurte en helt annen retning. Og da ser han mannen på meg, og så ser han på hu, og så løper han etter hu i stedet. Jeg vet ikke om jeg klarte å gjøre noe godt ut av den situasjonen, men jeg på en måte fikk hu kanskje til å ha en litt annen mulighet til å komme seg unna. Men Jeg vet ikke hva som hadde skjedd hvis han hadde begynt å løpe etter meg. Jeg hadde bare stukket av. Det er det faren min sier. Bare løp. Det er det beste du kan gjøre i en landslås. Bare stikk av. To meter høy fyr. Han hadde sikkert lyst til å ta deg ennå. Jo, men dette var rett ved Stargate, hvis du vet hvor det er på Grønland. Det er rett ved den broa som er ved Brugata. Så det var rett i nærheten av andre folk. Så jeg kunne løpe rett opp dit der hvor det var lys. Der hvor jeg var, var det ikke noe særlig lys. Så var det et annet tilfelle. Dette var i krysset på Grynerløkka, nede ved Olav Ryes plass ved biblioteket der. Der var det 7-11 og noe sånt nå. så var det en gjeng med pakistanere, de var vel 16-17 år gamle, sto omringet en jente. Går jeg med min tidligere ekse, så ser jeg hun dama som står i midten der, og jeg ser at hun ser veldig redd ut. Dette var vel kanskje 11 på kvelden eller noe sånt nå. Og så ser jeg, oi, shit, virker ikke som hun hadde særlig bra, og så bare går jeg midt gjennom gjengen, tar hun i hånda, så sier jeg, hei du, var det der du var? Jeg lurer på hvor du ble, ja. Så drar jeg i hånda ut av gjengen, så sier hun sånn, tusen takk, tusen takk, du redda meg. Du redda meg ut av den gjengen, jeg vet da faen hva de skulle gjøre med meg. Plutselig får jeg et slag i bakhodet, så snur jeg meg, så får jeg et slag i trinene, og så står disse her små pakistanerne og slår meg overalt. Han ene tar av seg beltet, og så skal han begynne å slå eksen min med beltet. Så kommer han fyren på 7-Eleven, drar meg inn på 7-Eleven, «Kom deg inn hit!» Han som jobbet på 7-Eleven, «Her er det overvåkningskamera, de kommer ikke inn hit!» Og så skal vi ringe politi. Så ringte jeg politi, politi og sykebil kom med en gang, og så sier politi, jeg har lyst til å anmelde, nei, det var greit, men jeg fikk jo sikkert i blåveis og klarte ikke å åpne kjevene. Jeg slo jo ikke tilbake da, men jeg følte jo, jeg gjorde jo noe godt sikkert, fordi dama, hun tok det jo ikke. Hvis Var det sånn at det gikk så fort at du rakk liksom ikke å følge med hva som gikk over skuldrene dine? Ja, de var jo en seks stykker, fem, seks, sju stykker, så de liksom omringet meg da, men de var jo ikke noe store. Og tenåringen din så? Ja, tenåringen din, så husker jeg det sto den helgen i Aftenposten at det hadde vært en stor gruppe med utenlandske ungdommer som hadde vært ute og laget masse kvalm i løpet av den helgen eller noe sånt som politiet hadde rykket ut til. Så... Det var vel en periode med mye sånn type kriminalitet da. Hva gjør man inni hit opp til målmøtet? Akkurat det. Man sier jo at hvis man blir ranet, uansett om man kan kampsport, eller faktisk er politi, eller hva det er. Hvis du står som tre stykker med kniver, er de ruset eller ikke? Rane det, gi det det du vil ha, og senk konflikten vår, eller intensiteten i situasjonen ned til et minimum. Det er ikke verdt å prøve å stikke av, eller Jeg har alltid tenkt på sånn der, faen hvis jeg blir ranet nå med mobilen min, har jo alle bildene fra sommeren her og liksom login til der, jeg kan ikke viste mobilen min nå, de kan bare ta penger av korten min nå. Hadde jeg tatt mobilen så hadde jeg kastet den opp på en balkong eller noe sånt. Hva skal jeg gjøre for at det ikke, men nå er det jo, det er ikke så mye tyveri og sånne ting lenger, for det er så ubrukelig tror jeg, sånne der iPhones og Jeg vet ikke hva man gjør i en sånn situasjon. I den situasjonen, jeg var jo på en måte påvirket av alkohol i begge de situasjonene. Så det var jo liksom, det har jo litt å si det også. Men jeg husker jo når de begynte å slå på meg, disse pakistanerne, at jeg husker jeg ropte tilbake, jeg tror på ikke-vold. Bare jeg slo ikke. Jeg slår ikke. Jeg skal ikke slå. Jeg bare slo ikke. Jeg slo ikke tilbake. Jeg mener, de var jo mye lavere med meg. Jeg kunne jo lett ha sparket til en eller slått til en, men det var sånn at, nei, poenget mitt var jo bare «får vi dama ut derfra?» Og så egentlig da prøve å stikke av. Mm. Men ja, det klarte jeg jo ikke helt. Du gjorde jo en veldig bra ting der uansett. Det er jo sånn, må du bare gå inn og gjøre det du gjorde der. Det er jo så enkelt som det. Og det er jo kanskje det beste man kunne gjøre med situasjonen her også. Men det er med en gang den volden begynner, så er det sånn, det gjennomgående rådet fra alle sånne kampsportfolk og alt mulig. Du tenker sånn, hvis de møter på trøbbel på byen, så grisebanker de de de måtte møte. Men det er jo sånn, det er så mye randomness, sier det da, at når du Hvis det er en fare for et gatt slagsmål, så er det typen at du kan snuble, noen kan snuble, du kan falle i et fortau, den andre kan dø. Hvis de er fulle og rusa, så kan de gjøre noe mot andre eller seg selv som gjør at du får skylden, og så videre. Det er bare sånn, å senke konfliktnivået og komme deg unna er det eneste, og selv om du vet at du kan grise banken i personen foran deg, så er det så mye ting som kan skje som er uforutsett. Jeg er enig. Jeg hadde jo ikke lyst til å slå noen. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noen noe vondt. Det var jo bare det å hjelpe den personen som blir påført noe, få den personen ut derfra, men jeg visste jo ikke at de skulle følge etter meg. Jeg hadde jo ikke trodd det, at når jeg gikk med hudene, da var de borte. Så får jeg plutselig et slag i bakhodet. Det hadde jeg ikke forventet. Da sto jeg oppi det. Ja, det var ganske intenst. Det er sånn at det... - Jeg lurer på hva gjør man under heat of the moment? Å bare denge løs? Jeg aner ikke. Jeg har aldri vært i en ordentlig, ordentlig, skikkelig slåsskamp. - Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare stikke av. Jeg tror det. - Det er som å unngå de uforsatte farlige situasjonene. som kan skje i sånt gateslagsmål, spesielt på fylla. Det er så unødvendig slåsskamper. Skal du gidde å involvere deg i en slåsskamp, du mest sannsynlig ikke kommer til å få noe ut av. Det er folk som er driting som sikkert egentlig ikke egentlig ikke har lyst til å slåss heller, men de slåss fordi de er drittings. Bare kom deg unna liksom. Men hvor da kom vi inn på det her? Hva var det vi snakket om før det? Du spørde om en person med ADHD som ikke klarer å huske, og i tillegg har hatt korona skikkelig suret i hodet. Jeg tenkte sånn, vi hopper helt tilbake til starten av det med ADHD, fordi en ting du kjente meg enig i som du sa i sted, jeg ødelagde, det var prolaps jeg tror jeg hadde. så skulle jeg være inne hos en fyrster på et, eller var lege. Jeg husker ikke det en gang. Så var det sånn der, da skal jeg sette seg ned, og så skal vi forklare hva som var gærent med ryggen min. Jeg er interessert i sånne ting, jeg liker å følge med og vite hva å lære. Så plutselig forsvinner tankene mine inn i noe helt annet, mens jeg står og ser på han, forklarer dette ryggsøglen, dette L5, L4, forklarer alt dette, og den gnisser mot deg. Det faller fullstendig ut. Det gjør jeg ofte når det blir fortalt viktige ting, sånn av ... eller folk som skal hjelpe meg, eller forklare meg noe, så er det sånn der, for jeg har stått og tenkt på middag, eller det som skjedde, det jeg skal gjøre senere, fotball, og faller ut av sånne konsentrasjoner, og det tror jeg også var litt enda på å vise seg for min skolegang, at jeg var veldig flink på skolen, for jeg kunne ting før jeg gikk inn i klasserommet, og i det klasserommet tok jeg meg, og ble bedre enn det jeg kunne fra før, så falt jeg litt av. Kanskje jeg har en liten, et litt snev av ADHD inn i her. Ja, kanskje det. Jeg mener, jeg tenker jo at det er kanskje en type, et spekter der. Derfor det er jo forskjellige grader av det virker som. Altså noen har mye mer ADHD enn andre. Akkurat som spektrum av kjønn. Jeg har ikke noe spektrum av kjønn og spektrum av bare alt. Interessant, det jeg sa tidligere faktisk om den evolusjonære fordelen med å ha ADHD, jeg søkte opp det også når det gjaldt skizofreni, og der fant jeg faktisk noe jævlig interessant. Det er på Wikipedia, en egen Wikipedia-side som heter Biologiske advantages of skizofreni. Eller ikke advantages, men på en måte... Den evolusjonære utviklingen av skittesofreni, hvor det kommer fra, fordi det er såpass mange som har det. Så det kan ikke bare være genetiske mutasjoner her og der, men det er såpass mange som har det, at det må være en fordel i samfunnet som er grunnen til at det eksisterer. Og da sto det at en av grunnene var at de takler virale infeksjoner bedre enn andre. Hæ? Jeg lurer på om det også gjelder virus, korona eller noe sånt, at folk som er skizofrene har et bedre immunforsvar på sånne type ting. Og så stod det også at de som er skizofrene ofte er mye mer kreative. Du vet han der, Jason Nash han heter, han fra Beautiful Mind. Han var jo skizofren, og han var utrolig flink. Han så for seg matematiske problemer på en annen måte. Så det må jo være en fordel der ved... Bare det å utvikle samfunnet på en sånn rar måte som de har knokket koden på. Men det er personlighetsforstyrrelse. Er det at du er flere personer inne i hodet som snakker til deg? Jeg tror det også er litt individuelt, men at det er folk som hører stemmer og ser litt folk og folk som sier hva de skal gjøre og sånne type ting. Men det er også folk som har klart å bli venner med disse stemmene. Så jeg så en dokumentar om en dame som hadde klart å bli venn med den stemmen i hodet henne som egentlig tidligere var en dæmon, og så klarte å få den personen på laget, og nå hadde da blitt hjelperen hennes. Så hun reiste rundt og holdt foredrag, og så kunne hun si, hvor har jeg lagt nøklene? Så sier stemmen, det la du på kommoden der borte. Så klarte hun å overtale stemmen til å, hvorfor måtte det være noe negativt? Det må jo ikke være noe negativt. Ok, det er kanskje skummelt med en stemme, men hvorfor kan ikke det være en positiv ting? Så hun klarte å overtale stemmen, og det synes jeg er jævlig fascinerende. Du får en ekstra pasjon på laget, - Stygge på ryggen blir kompis på ryggen. - Ja, ikke sant? Du får en kompanjon som hjelper deg. Hvorfor skal man alltid tenke, og dette har de gjort studier på, folk i Afrika kontra folk i Europa og deres syn på skitsofreni, at i Afrika er det ikke nødvendigvis noe negativt å høre disse stemmene, mens i Europa blir det sett på som noe som er farlig og kanskje knyttet til kristendommen, at det er noe satan greier. Hvordan er det med konsentrasjonen din å lese bøker og sånt? Ja, det gjør jeg. Men da må jeg lese jævla kjapt. Åja, jeg må speedread det på en måte. Da jeg tok master, jeg har jo master i religionshistorie, så husker jeg bestemoren min var døende, så skal jeg skrive en eksamen i medievitenskap, og da hadde jeg egentlig ikke noe særlig tid til å, eller var det religions, det var en av eksamenene i hvert fall da, hadde jeg ikke noe særlig tid til å lese, fordi den hjemmeeksamen var tre dager, og så var bestemoren min på sykehus, og hun skulle dø i løpet av liksom, mens den eksamen holdt på. Så jeg spurte om utsettelse, jeg kunne ikke det, for det var ikke nærmeste slekting, ikke sant? Nærmeste familie. Så ok, da får jeg bare gønne på, så bare satt jeg og speedread så jævlig, og så bare skrev de første tingene som kom til hodet, eller som kom da. Jeg måtte bare gjøre det i det raskeste tempoet, og da følte jeg liksom, dette gikk jo kjempe lett å bare få ut Og så var det ei der i klassen som bare, hvordan klarer du å skrive så fort? Du er ferdig på halvparten av tiden, så jeg var ferdig da på en og en halv dag, i stedet for å bruke de tre dagene. Sånn er jeg ferdig, nå leverer jeg oppgaven. Jeg fikk faen meg en A. Det var meg og en annen i klassen, og det var hun som sa, hvordan klarer du å skrive så fort? Så da skrev du på data igjen? Jeg skrev på datamaskin av hjemmeeksamen. Sånn egenutviklet touch da? Ja, jeg vet at det er søren, men det er akkurat som det er et instinkt som kikker når du kanskje har noe med, jeg vet ikke om det er ADHD, eller om du har noe med bare mennesker å gjøre, hvis du får nok press at du bare... Presterer når du må. Ja, du presterer når du må da, når det virkelig gjelder. Jeg underligger at bestemor ikke er en av nærmeste relasjoner. Hvis ikke bestemor er det, hva faen er det? Det er foreldrene dine eller barna dine. Det er det nærmeste bondet, ikke sant? Nærmeste leddet. Man har fire besteforeldre som regel. Det var jo helt på trynet. De vet jo ikke om jeg har blitt oppdrett av besteforeldrene mine, men det skrev jo ikke noe om. Men samtidig gikk det jo veldig bra. Jeg fikk jo både oppleve at bestemoren min døde, og jeg fikk en av, så ... Det er fascinerende, for det er jo flere bokser som du oppdaget, annet enn konsentrasjon, produktivitet for eksempel, det var du kanskje inne på i starten av det. Ja, det var jo det med for eksempel Rubik's Cube, at jeg kan sette meg intenst inn i et tema, og så på en måte lære meg det veldig godt, sånn som jeg hadde en periode nå for ikke så lenge siden med musikk for eksempel, den t-skjorte her, Swans, jeg har jo egentlig ikke hørt noe særlig på Swans før, Og så bare skulle jeg høre på alt av Swans flere ganger, og så lignende type musikk, og så bare masse annen type rar post-rock musikk og ambient musikk og sånne type ting. Og så ble det litt sånn overload av... av den musikken da. Så det ble litt sånn sensory overload, så jeg bare, nå må jeg ta en pause, nå må jeg ha stillhet. Og så var det bare stillhet etter det da, som ikke sette på noe musikk eller noe sånt nå. Og jeg har sånne perioder hvor det kommer, nå skal jeg innta masse informasjon om dette, og så skal jeg ta avstand fra det på en periode da. Samme med gitar også. Jeg har jo hatt av og på med det liksom, nå skal jeg bli dritgod på det her, så kan jeg bli kjempegod på det, så nå sitter jeg og lærer meg den bak-prelude-stykket som er på cello, bare på gitar, bare lære meg hele den. Men jeg tror kanskje det er det at det ligger noe veldig meditativt i det da. For jeg gjør min egen greie mens jeg holder på, sånn som Rubik's kuben. Når de algoritmene sitter, og du kjenner hjernen virkelig jobber med det du holder på med, ikke det som skjer rundt deg. Og det synes jeg er en veldig behagelig følelse. Det roerne, det stopper på disse andre sansene rundt meg, som kan bli litt mye enig mer. Jeg tenkte på at hvis man er soldat og ADHD, da kan man lære seg veldig mange nye ting, og bli veldig intenst inn i hvordan våpen fungerer og blir bedre, men samtidig også, hvis man er veldig rastløs som soldat, vi må altså ta trigger happy på en måte, er det sånn der ... Kan man kjede seg fort til å gjøre dumme beslutninger? Ja, det kan jo være, for nå er det jo våpne mye mer annerledes enn det det var fra steinalderen. Da var det ikke bare et spyd. Men da kunne man jo sikkert fra steinalderen sitte i en busk lenge og bare følge intenst med på. Sånn, nå kommer det noen. Eller nå kommer det et dyr, og så bare sitte der, og så bare være all in. Fordi det er det du skal holde på med. Du skal se der, du skal se der, du skal se alle andre områder rundt deg. Mens nå så er det liksom Bare det å trykke på knapp så kan du drepe noen, fordi det er liksom ikke like personlig som å stikke noen. Ja, det er jo mye mer intenst og sjelsettende. Har du tenkt over det der med å kaste stein? Hvorfor det føles så godt å kaste det? Bare se på barn. Barn som er ett-to år gamle, hvis de får noe, så er det en stein, og det er vann. De skal kaste ting. Jeg tror det er sånn at vi liker veldig godt å kaste, at det har vært vårt overlevelsesmoment i tida. 10 000 vis over at vi har lært oss å plukke opp steiner og kaste på dyr og forsvare oss på den måten der. At det er veldig tilfredsstillende både å klatre. Barn elsker jo å klatre. Vi elsker jo å klatre. Vi vil fortsatt ha knær og rygg i behold og sånt. Og vi liker jo også å kaste. Det er noe tilfredsstillende å kaste stein og fiskespretten og sånt. Det er jo helt meningsløst å plukke opp en stein og hive den på sjøen. Jeg gjorde det hver gang. Jeg har ikke sett. Hvorfor gjør man det? Det er liksom bare... Det ligger noe i oss der på at vi synes det er veldig deilig å kaste. Det må jo ha noe med selvforsvar eller noe sånt. Det hadde vært jævlig fett om du hadde fått på en evolusjonsbiolog på podcasten der og snakket om de tingene der. Det hadde vært køy. Det hadde vært fett. Jeg hørte det var en av Joe som snakket om det. Jeg lurer meg på om det var ... William von Hippel. Fire-fem år tilbake. Jeg skal sjekke ut den. Jeg skal finne ut en passende gjest der. Det hadde vært veldig køy. Det hadde vært veldig fett, for jeg er utrolig opptatt av det på en måte. å se bort fra disse sosiale konstruksjonene som vi har lagd, som alle mennesker har lagd nå, spesielt de siste årene, med kjønnskategorier. Vi har ikke lyst til å bli satt i noen bås. Hvorfor har du lagd 11 nye kjønnskategorier da? Det er jo enda flere båser. Gå vekk fra det, mer til de intuitive følelsene fra biologien, ikke tenke på hvem du er, men hva du er da. Hvordan du fungerer, liksom lyster og sånne type ting. Ok, du skal ikke drepe den personen der, fordi da du skjønner det på en måte, fordi da har du ingen som kan forsørge deg, sånne type ting. Ok. Det ligger noe i det der, som man kanskje burde kjenne litt mer på. En genuin interesse for hva mennesket er, og hva som har formet oss gjennom hundre tusenvis av år, kontra hvordan vi ser ut, hvordan vi føler oss her og nå, kategorisere hverandre, historisk urett og blablabla. Det er så mye... Jeg føler at det er så grelt at det er så mye snakk og fokus på det her nå. Dette er det vi har bryddet oss om i Vesten i ti år nå, og så ser vi bare sånn, ok, det er faktisk ulme opp til tredje verdenskrig i verden nå. Og det er de tingene vi har diskutert, er det som Det er masse ting å ta tak i samfunnet, men vi er sykt opptatt av å snakke om rasisme i et land hvor det er veldig lite rasisme, og kategorisere hverandre. Det er kjønnsprat, det er så utrolig mye fokus på det, og det er så mye andre viktige ting som foregår i verden, og ekstremt mye urettferdighet hvis du bare kikker litt over grensene. Ikke sant. Så bare helt påfallende hvor vi borrer oss ned i ... vår gode liv, at vi har for lite å bekymre oss over. Det er jeg helt enig i. Jeg tror det har vært mye av grunnen til disse rare diskusjonene. Når vi ser at ukraina-krigen har kommet, så ser du på ukrainerne at de er redde, men de stiller opp, de er villige til å offre seg selv, akkurat som det er en klan. En klan som på en måte kikker inn et instinkt. Det er folk som sier at jeg føler ikke lenger. For de går i en slags forsvarsmodus, akkurat som det er biologien som kikker inn da. De skal ikke kjenne noe, det skal ikke være for mye sånn der sensory, eller sånn det skal ikke være for sensitivt på forskjellige typer ting. Nå er det overlevelse som gjelder, og da kikker det i moduset. Mens i Norge har det vært med på den der vi har for lite å tenke på. Vi må ta tak i litt sånne ting som på en måte er litt sånn Jeg skal ikke nedprioritere de tingene, jeg skal ikke gjøre det. Vi har det veldig bra samlet med veldig mange andre land. Men så ser du da, som bruker egnerne, at de stepper opp, og det er et av de biologiene der, akkurat som vi har noen apekatter som bare skal forsvare klanen vår. Det kikker inn et instinkt. De kjenner ikke følelser. De skal bare ta vare på familien. Det er viktig. Og så går de ut, og så skal de forsvare landet eller klanen sin. De skal forsvare oss. Det er jo også sin frihet de føler står på spill. Og så er det jo ... Så er det jo fryktelig mange mennesker som bor i Ukraina, det er jo også en stor andel av de mennene som også er villige til å kjempe for landsting, så er det selvfølgelig også mange som har prøvd å flykte, mange menn som har blitt stoppet på grenser, det er ikke alle som er villige til å offre livet sitt. for landet sitt, og det kan du bare se som en kommentarfelt. Men hvis alle hadde gjort det, så hadde du ikke hatt noen igjen som hadde drevet samfunnet videre. Hva er nesten poenget med å ha en nasjon hvis ikke borgerne er villige til å forsvare nasjonen med livet sitt? Er det ikke så viktig med det livet du har fått i den nasjonen og den kulturen som du bor i? Er ikke det ganske viktig å ta vare på? Hvis ikke, så... så er det jo ingen som trenger å forsvare landet sitt. Jeg har sett mye debatter på det nå, og jeg må faktisk berømme... Du kjenner jo Wassim Zahid, eller du kjenner han ikke, men du vet jo hvem det er. Han er legen. Han er legen, ja, som er youtuber. Han sa jo helt ærlig, og jeg synes det er Jeg synes det er veldig modig å si at jeg ville ikke plukket opp et våpen, og jeg ville ikke forsvart Norge hvis det gikk til krig. Jeg ville tatt vare på familien min, og gjort det jeg kunne gjøre som lege, men jeg ville ikke forsvart nasjonen sånn som... Det var et helvete kommentarført, som pinglet pyset, kom tilbake og hele den pakka der. Hvem skal forsvare landet til, om alle var som deg og sånt, men det er jo... Jeg er jo fristende for meg å si sånn, hvis russerne kommer gjennom Finnmark og ned hit, hvis han skal plukke opp våpen og forsvare landet, det koster meg veldig lite å si det. Men jeg vet jo ikke hvordan på en måte... Vil jeg flykte av ungene mine? Vil jeg prøve å komme seg skjul? Er jeg for gammel til å delta? Hva kan jeg bidra med? Kommer jeg til å dev uansett? Kommer jeg til å bli kanonføde? Det er lett å si at man er den personen som ville stått opp, men man vet jo ikke hva slags krig man møter heller. Så det er en ærlig ting å si, jeg kan sikkert si at jeg hadde ikke plukket opp et våpen og lagt ned en skyttegrav og gjort alle de heroiske tingene. Samtidig så tror jeg også, det er veldig mange som tenker at jeg vil aldri tur til å gjøre det, men jeg tror det går begge veier. De som sier faktisk at de kommer til å stille opp og forsvare landet sitt, ikke kommer til å gjøre det. Og så tror jeg faktisk det er mange mennesker som som du gjerne ser i drama og film, at de menneskene som tror de ikke har det i seg, de først havner i situasjonen hvor de må hoppe inn i den brennende bilen eller redde det barnet i sjøen, så overvinner de den frykten de måtte ha, eller overrasker seg. De kjenner ikke seg selv, og gjør faktisk noe de... Ikke visste de hva Kampabre var for. Hvem vet da? Vi er jo fredens nasjon. Vi har ikke forestilt oss at vi skal plukke opp et våpen og forsvare oss mot ytterfinere annet enn at vi verver oss til Afghanistan. Ikke sant? Da føler jeg også at ditt sanne jeg kommer frem litt. Hvis det hadde oppsatt en krig i Norge. Jeg selv hadde jo ikke hatt lyst til å bidra i en krig, fordi jeg er veldig antivold. Men så er det også det aspektet ved det å å ta vare på det du har, og forsvare det, og drive med forsvar og sånt, når noen angriper. Så jeg kan jo si her at jeg har ikke lyst, men når det først hadde skjedd, jeg vet jo ikke hva jeg hadde gjort. Om det der biologiske instinktet hadde kikket inn og bare tatt over, tatt over hånd, og bare, det vet jeg ikke. Nei, det er ikke godt å si, ikke sant? Fordi når fiden står ved porten, og liksom bare alt er autentisk, altså det, at alt som man på en måte står for, og det livet man har lyst til å leve, det er det som står på spill, og der er du villig til å leve som en slave resten av livet, fordi du ikke, og hvor mye er livet ditt verdt i en miserabel livsforskning, en miserabel nasjon som er styrt av noen despoter eller autoriteter eller whatever, så er du villig til å leve som et nedverdigende liv fordi du ikke turte å stå opp mot å offre livet ditt for noe større. Og det er det sånn der... ja vel, du overlevde, men du kom til å leve. Og så jeg tror det også kom til sånn der, det er en skam med å ikke faktisk, og det er kanskje mer en mannskred, at det er en skam med at du faktisk ikke var med å forsvare de tingene du også nyter og holder heldig. Jeg tror også det ligger en liten psykisk straff i det, også på en måte de som ikke bistod eller bidro med sitt under for eksempel 2. verdenskrig, eller det har gitt noen, hva heter det, sånne... arv da, hva da sier du? Men det er jo, se for meg hvis alle sammen hadde sagt de skulle stille opp og de stilte opp, og alle døde i krig, da hadde det ikke vært så veldig mange som kunne drevet landet videre, så de folkene som da, det kan jo hende at de folkene som virkelig ikke tør de får ikke det instinktet, det der forsvarsinstinktet kanskje de er folk som da kanskje hadde klart seg bedre som politiker, jeg vet ikke. At det er folk som egentlig heller skulle drevet med noe retorikk i stedet for noe fysisk. Det skjedde jo på, ikke for å trekke frem det såret, men Utøya, han lederen for AUF, han flykta jo. Han tenkte jo bare på seg selv. kan hende jeg hadde gjort det også. Men kanskje det er fordi det ligger noe iboende i han, som er at jeg må drive et budskap videre, eller jeg må bringe dette budskapet videre, det jeg har av min kunnskap. Fordi hvis jeg dør, sånn som for eksempel Zelenske i Ukraina, han burde jo virkelig ikke dø. Han er jo en av de beste presidentene vi har sett noensinne. Hvis han dør, hvem skal drive Ukraina videre da? Det ville vært en total ... Ja, det hadde vært et skikkelig moralsk sett nederlag hvis den moten som drar det. Da tror jeg på en måte den kampmoralen hadde sunket veldig fort, og det hadde oppstått bare nesten... Det er det mote der, så det er mye å si på en måte, hvordan du greier å, hvis du har sterke ledere som engasjerer soldatene sine, er det på en måte uvurderlig da, hvis den sterke lederen ikke er der lenger, at du mister trua, du skal se på idrettslag og alt, at hvis du først mister hodet der, så bare rakner det. Det gjør det. Alt er avhengig av ledere, mer om vi tror, men han Putin altså. Jeg tenkte det med Norge, som med andre veiskrig, at alle nordmenn tenker det er likt at det er ikke noe vits å gjøre noe motstand, for vi er så få, og vi har så lite forsvarsmateriell og forsvarsevne, at det er bare å legge ned våpen, og det er ikke noe vits å ta tapene. Jeg tror det er litt sånn at man er en liten nasjon, hvis man er Island eller Færøy, hva skal vi yte av motstand? Vi kan være heroiske her, men da mister vi 50 prosent av våre unge menn til en krig vi er dømt å tape. Jeg hadde jo tenkt da hvis Russland hadde kommet til Norge, så hadde jeg tenkt, ok, jeg gidder ikke å utnå særlig motstand, ok, da blir vi en del av Russland, men jeg tenker... Da har du bitcoin igjen, så det går bra med det. Bitcoin er ikke noe, det er akkurat det jeg skal klare meg på da, bitcoin. Det er sånn jeg kommer meg unna. Nei, men det blir noe opprør innad da. Det er jo liksom det vi håper på alle sammen i Russland nå. Altså det blir nok opprør innad, altså folk er våkne nok til å stå opp mot disse enkeltpersonene på toppen da. Ja, det er jo å håpe på, men hvem vet, det jeg er litt bekymret for, er jo hvis Putin skulle stryke meg av denne sykdommen han har. Hvilken sykdom har jeg nå ikke fått med? Det er jo noen som spekulerer at han har kreft, at han ser jo ikke frisk ut, han ser ikke bra ut i forhold til hva han har gjort, han har et helt annet ansiktsstrykk, mye mer den der... energien hans er helt borte. Og så er det de her møtene hvor han sitter uendelig langt unna de andre på bordet, i forhandlinger og alt mulig sånn, så sitter han alltid alene. Det kan være et signal for at han er på ene hersker og alle andre, ingen får komme i nærheten av meg. Men det kan også være at han er redd for å få korona. Noen har spekulert at hvis han har kreft, at det er derfor han er så isolert. Han har en veldig liten gruppe som er veldig tett på han. Det er sånn og det apparatet rundt ham blir bare mindre og mindre, og han blir bare mer og mer isolert. Det kan jo være så enkelt som at han er syk, og hvis han får covid, så stryker han med. Det er noen som spekulerer. Men la oss si, hvis noen skulle knerte han nå, så er det jo hvem kommer etter? Hvem kommer etter? Hvem kommer etter dispoten som jo da bare overtar instantly? Ja. Men jeg håper ikke at hvis han, la oss si hypotetisk sett, at han har kreft og at han kommer til å dø av det, at han går all in, at han blir mer sånn der, jeg kommer til å dø uansett, vi drar en som kamikaze greie, jeg bare slipper atomvommet på de største hovedstedene i verden, vi bare sender det ut, men jeg håper ikke noe sånt skjer, jeg tviler på det. Han har jo et ettermelde, hvis du er president, du vet du er død, hvis man spiller den ut, så er det sånn, du vil jo du vil jo ha et ettermerks på en måte som viser din storhet og dine bragder det er jo litt sånn hva er det som generaler og krigsherrer hvis han drar seg ut nå så er det Putin den svake eller på en måte hva blir Ståen igjen og det er jo Det er ikke akkurat noe sånn ... På dødsleie vil man gjerne ha fullført de ting man vil i livet. Det er ikke noe man vil angre på ting, eller ting man ikke er stolt av. Folk er så opptatt av det. Folk er så opptatt av historien etter seg, etter de dør. Du er jo død uansett. Det har jo egentlig ingenting å si. Folk må slutte å henge seg opp i den der, hva kommer folk til å tenke om meg når jeg er død? Jeg føler det er en veldig egoistisk måte å se på seg selv. Ja, helt enig. Det er jo en ultimativ narsisisme. Ja, rett og slett. Det verste er jo folk som skal resesjere sin egen begravelse. Det er det verste narsisistene. regissere sine egne begravelser. Ja, altså på en måte, jeg skal ha den musikken, det skal være det stedet, jeg skal gravele på den, altså sånn og sånn, og så disse menneskene her, det skal være den stemningen, det skal ikke være noe sørging, det skal bare være god stemning, altså på en måte det skal være fest, og så bare sånn ta regien på sin egen begravelse. Og det er jo en film som heter The Fault in Our Stars, nei, Fault, husker du den? Den er kreftfilmen. Den høres kjent ut, men jeg tror ikke jeg har sett den. Fault in Our Stars, jeg heter det sånn to, Det høres riktig ut det du sa. To tenoringer som er syke uten å ha flørplått. Og da snakker du om begravelser. Det er et bra sitat der. Begravelser er jo ikke for de døde, det er for de levende. Det er jo det som er poenget med begravelser. De døde gir jo faen. De gir jo totalt faen. Men når du sa det at det skal være god stemning, det skal være musikk, da gjør det jo for... de sørgene da. Jeg vil ikke at det skal være en trist stund. Ja, men det er jo også på en måte en forfengelighet at dere skal forbinde meg med dette her, og dette er min begravelse, mitt siste show. Hva er det for noe da? La folk sørge på sin måte over at du er borte. Det ligger en sånn narsisism i at man skal kontrollere omgivelsene etter at man er død også. Du kan jo komme med de med de kravene, men det er jo ingen som vet. Ja, ja, vi skal gjøre det. God musikk, god musikk. Når han dør, nei, vet du hva, han kan jo ikke si noe, så vi kjører noe helt annet. Det er veldig rart for meg at jeg skal diktere mine døtter, hva de skal gjøre, føle og gjøre. Føle, det blir jo noe annet, men å gjøre, jeg vil gjerne ha en blå kiste eller en oransk kiste, og det føler jeg er sånn... Hvis ikke de liker meg, så får de bare gjøre en enkel, billig... Hvis de liker meg godt, så får de gjøre det på sin måte, så de føler det er riktig. Det er noe med det der narsisismen, at vi er veldig opptatt av... Men Jeg tenker mer på at man ikke ligger og angrer på ting. Jeg tror det er veldig fælt å drive og angre. meningsløst. Jeg synes det er verdt å notere seg at alle sånne militære som er på dødsleie sier jo alle sammen, jeg burde vært mer med barna mine. Ja, det gjør det. Ja, det er jo en sånn gjenøvningsklisjé. Det er veldig klisjé, men de sier det liksom. Ja, det er jo veldig mange som aldri har brukt nok tid på familien, man har brukt det på de som bygger opp imperiet sitt, eller rikdom, og bare vært på jobb, så er det sånn, faen, den jobben fortsetter jo, og pengene fortsetter et annet sted, men Jeg skulle kanskje vært litt med med barna da de var små. Men du kan se for deg, hvis vi ikke hadde sånne folk der som offret livet seg til å bare, så hadde du ikke hatt den økonomien som kanskje hadde drevet visse ting frem i områdene. Ja, vi er jo de gjerningene som tar masse risiko, men jeg tror det er mange gjerninger som tar risiko og som også greier å kombinere med familieliv på en merkelig måte. Det er noen folk som bare er født til å ikke få barn, og føler at de fikk det fordi nå er det status å ha tre barn, da skal du ha tre barn. Og derfor fikk du det. Ja, men det er nesten sånn, de gjør jo, det er feil å kalle det sin plikt, men de er jo med på å bringe kulturnasjonene videre ved å få tre barn. At man opprettholder det fødselstallet, eller den reproduksjonen ved å få tre barn, så gjør det jo ditt. Så er det sånn, Det vi driver med nå, å være mye med barna våre og snakke med dem og følge dem opp, det blir jo veldig bra barna det, men det er jo ikke normalt sett sånn evolutionært gjennom menneskehistorien å være så snille vi er med barna våre nå og lære så tett oppfølging, det nekter jeg å tro. Og du tror ikke det? Nei, dette tror jeg er supermoderne. For å ikke gi barn masse psykiske problemer og angst og få gi dem en godt liv, så er jeg ganske sikker på at vi er inne på veldig mye av de riktige tingene. Sånn... for å gi dem en god fremtid, men vi er jo også for myke med dem i forhold til hvordan de skal takle motstand i voksne liv. Når vi ikke er der og beskytter dem. Du ser jo også på folk som har brutalt oppvekst, gjør det jo jævla godt i livet, for de har en helt annen skole, brutalt skole, og har lært seg ting fra de var små. Det er jo noen tvega sverd med trygghet og utfordrer unge, men det er snakk om tusen ganger i podcastene før, det med å slå unger for eksempel, det har jo vært Det er ganske unormalt det vi driver med nå. - Å ikke slå barn liksom? - Ja, ikke drive med vold mot barn. Det hadde vært en helt vanlig del av oppdragelse, vold og rettesettelse. - Det hadde vært spennende å se hvordan de faktisk gjorde det før. For lenge, flere ti tusen år siden, bare sånn, hva gjorde de for noe? Da var det vel bare rett ut i felten. Da du var åtte år gammel, skulle du lære å holde spyd, kanskje før det. Lære deg å forsvare deg, og hvis du gjorde noe feil da, så var det sånn, da måtte du bli straffet for det, fordi det sto mellom liv eller død, hvis du ikke klarte det. Det er jo sånn, det var en DNA-historiker som var gjest her og sa at om det var Sundmøre eller på Nordmøre, så er det sånn ekstremt hardt fiske fiskeliv da, at hvis du ikke fulgte reglene på båten da, for da satte du både båtmannskap og deg selv i ekstrem fare da, og da var det sånn at du kunne få vold og ekstremt mye pepper hvis du ikke får oppdra deg som en ordentlig sjømann da, så det er jo sånn Det har jo på en måte en årsak også. Det er ikke bare at man denger ungen sin, for det er irriterende, men det er jo på en måte en sånn, du gjør faen ikke det der igjen. Ja, nå er det kanskje mer psykisk terror. Eller sånn som han der, hvis jeg drar deg inn i restaurangverdenen, han Noma, René Redzepi, som har verdens beste restaurang nå, de hadde jo en periode der hvor han var veldig ekstrem, veldig kjefta veldig, og jeg vet ikke om han slo de ansatte eller noe sånt, men han var ekstrem. høylytt og kjeftet på de ansatte når de gjorde små feil og sånt, for alt skulle være perfekt. Men så han har jo gått vekk fra det nå, for han sa at det var ikke bærekraftig å gjøre det på den måten. Og det kan jo hende at det var mer riktig før å straffe barn på den måten ved å liksom, man slo eller hva det er for noe, men at samfunnet nå har Det funker ikke på sikt nå, fordi nå er vi ikke like ute i feltet på samme måte, så når det blir sånn der, ok, hvis de knekker seg med en psykisk nå, så kommer de ikke til å klare å prestere på jobb. Jeg tror også det er noe sånt at når du står mellom liv og død, så er oppdraget en helt annen, skal vi si, kanskje nødvendig brutal. Men når du ikke står mellom liv og død, og du er sånn, at de bare gir deg psykiske problemer senere i livet, at du har på en måte terrorisert deg, da kommer du ikke til å prestere i livet videre. Nei, det er det. Det er veldig sånn true oppdragelse, du får ikke is hvis du ikke gjør det. Det er noe patetisk mye av det greia vi holder på med nå. Du får ikke is hvis du ikke spiser den første isen først. Så skal du få en til. Ja, hvis du gjør det, så får du det. Sånn belønningssystem-greie. Vi har det veldig bra nå. Vi har det mye bedre enn... Men problemet er at hadde ikke jeg hatt smarttelefonen, og lese nyheter hele tiden, og ikke fått med den konflikten som skjedde i Ukraina, eller pandemien og sånt. Så eneste forskjell nå for meg da, i store bilder, hadde egentlig bare vært at jeg ikke har fått reist ut av landet på tre år. Eller så har jeg måttet gå litt med munnbien og sånt. Men ellers er ting ganske likt. Men så er det sosiale medier og nyheter som bare hyper meg opp veldig og gjør meg skikkelig angstete og sånt. Hvis jeg bare hopper 100 år tilbake i tid, så hadde vi lest om Ukraina nå, gjennom aviser når det liksom kom til oss og det er jo på en måte hvem skriver de nyhetene og hvor mye får vi vite og hvor mye vet journalister liksom. Ja, ikke sant? Så det er ganske sprøtt og det er jo sånn Det er viktig å få med seg hva som foregår der borte og utvikling, men med det volymet vi får av oppdatering, det er liksom som med korona. Det er et sykelig konsum man legger opp til. Det er ikke bra. Du mater angsten og jævlig, og det har jeg merket ... spesielt den ukrainakrisen her, du får de siste nyheterne hele tiden, og jeg som bruker Reddit en del også, går på World News der, får de siste nyheterne hele tiden fra alle de forskjellige nyhetsplattformene, så er det... Det er ikke bra å få med seg for mye. Det er nesten som om man skulle sitte og hatt en doktorgrad i noe forsvarspolitikk, etter man bare har fått med alle de nyheterne. Du får så mye informasjon. Nå kommer du inn i noen sånne søkkelup, at du bare sjekker ting på loop, sånn Facebook, VG, Instagram. Oi, faen, han var inn på Facebook igjen. Men det har hjulpet veldig med meditasjonen. Å bryte ut av det, at det blir mer bevisst. Hvorfor gikk jeg inn på det nå? Og så på en måte sette det til... være litt mer bevisst når jeg trykker inn på en app. Hvorfor går jeg inn på den appen? Jo, fordi nå skulle jeg sjekke de tingene der, men det er det som er så jævla skummelt med TikTok. For du trykker deg inn på appen, det første som kommer er en video, og den videoen er gitt til deg av den helt crazy algoritmen som finnes der. Dette er innhold som er skreddersydd til deg. Så det første videoen som dukker opp gjør at du får lyst til å se på den. Og meg da med ADHD, så ja, ok, det må jeg se først, og så skulle jeg se neste. Ok, hva var det jeg holdt på med? Jo, jeg skulle jo gå inn, så skulle jeg sjekke en melding som jeg hadde fått i appen, som jeg skulle svare på, og det hadde jeg jo helt glemt da jeg sitte der en halvtime, og det er det verste. Da har appen gjort noe riktig, og det er ikke bra. Det der kjenner jeg meg så jævlig enig i, fordi det skal sies at lytterne har sendt meg gode råd på hvordan jeg kan unngå det. Rett opp til jeg skal inn på YouTube for å laste opp en video eller endre på titlene på en tekst eller noe, så får jeg opp noen recommendations, og så er jeg inne på en måte «Oi, Spider-Man konspirasjonsteori, det høres litt fett ut da», eller «Messi, ballshow», liksom. Og så er jeg lost, og så bare faen, hva er det jeg skulle gjøre nå? Det ser jeg på Instagram, det ser jeg på TikTok, har jeg bare på nettleseren. Men jeg blir jo suget inn i tingene der også, så du glemmer hva du skal, og det er så giftig da. Det hjelper å gjøre ting fra desktopen, altså bruke desktop-løsninger. Instagram prøver jeg å bruke den der Creator Studio mest mulig, sånn at du slipper å gå inn i selve Instagram-appen da. Det jeg også har hørt at det er det lureste for å koble deg mest mulig av, er å bruke en datamaskin når du skal sjekke ting, for da blir det litt mer sånn, det blir ikke så lett å dra frem den, det er ikke så lett tilgjengelig da. Ja. Det er en ting sikkert så mange, vi kan jo vurdere å begynne å runde her snart. Sikkert noen som er interessert, det er veldig sikkert noe du også får spørsmål om, hva tjener man på å være influencer med TikTok og Instagram og YouTube-kanal, og du har jo skrevet bok også. Hva Hvor og når begynner pengenstrømmingen? Er det med sponsorer for eksempel, eller hvordan funker det? Ja, det er med sponsorer. Det har ikke vært før nå, på starten av dette året, slutten av i fjor, at det begynner å gå greit. Fordi jeg jobbet jo tidligere i en barnehage, fast ansatt, sa opp den jobben, og gikk inn i en 50%-stilling i stedet, og så slutta jeg der. Så sjanset er veldig, for jeg hadde egentlig ikke god nok inntekt som influencer for å liksom... få det til å gå rundt, men så sjanset jeg veldig, og da hadde jeg litt mer tid til å drive med det 100%. Da fikk jeg gjort mer, og da ble det jo mer arbeid og mulighet for å gjøre flere reklamegreier og sånne type ting. Det er det man tjener mest på. Du får ikke noe penger for views, antall views på TikTok. I hvert fall ikke her i Norge. I USA så har du det, men du får veldig lite. Samme med YouTube også. Du får veldig lite, du må ha flere millioner views. Spotify får du ikke noe særlig fra. Du har flere millioner listening, så til og med da er det ikke så mye penger. Kokeboka. Du får ikke så mye av det heller, og så må man skatte av det og sånne type ting. Man må sette av til pensjon og fond og feriepenger og alt det der greiene der. Så bruker man jo jævla mye tid av livet sitt på å samle sammen ideer og redigere og filme og sånt. Så det blir jo en vanlig jobb. Det blir jo en jobb som er sånn, jeg får lov til å drive med det jeg vil, men jeg får bedre betalt enn jeg fikk av det å jobbe i barnehage. Men nå har jo jeg også en mastergrad, så det ligger vel på omtrent den lønnen jeg skulle hatt for å kanskje jobbe med noe som krever en mastergrad. Så det er som om man går fra en samfunnsviktig oppgave til å være underholdet på TikTok, og så... Det er noe vi burde få opp lønningen til, så er det jo lærerne. Da er det kanskje barnehager. Det er en annen diskusjon. Jeg må bare si en ting. To pedledere på en avdeling er ikke bra. Slutt med det. Det er bare tull. Begge to skal ubundti. Det går ikke. Det skjer ikke. Det er dårlig det som hører på det her nå. Det er sikkert ikke så mange som hører, som jobber i barnehagen kanskje. Det er mange barnehagesjefer som sitter og hører på to timer og 40 minutter inn her. Da håper jeg de hører det her. Da fikk de valuta de da, med et ordentlig bra tips. Det er bare så ironisk at de folkene som skal ha kunnskap om barn, skal ha mye ubund til å ikke være på avdelingen, mens de som da ikke har utdanning, det er de som skal være med barna. Det gir jo ingen mening. Det gir ingen mening. Kanskje du må lage noen videoer på det? Ja. Jeg har ikke lyst til å gå for mye inn i politikk. Jeg har vært litt innom politikker her på TikTok. Det blir for mye bråk. Jeg orker det ikke. Kan jeg skole? Kan jeg gå på skole? Hva er det fulle navnet ditt? Kristoffer Cain Kolsås. Cain, det har jeg gitt meg selv. Kunstnernavn? Kunstnernavn, ja. Det var da jeg gikk på high school i Moskva. 17 år gammel, spilte i et band, kalte bandet The Canes, for det var jo Kane og Abel, og det skulle liksom være synderen, ikke sant? Han som drepte broren sin. Også skrives det med fire A-er, så bare tok jeg liksom, lagde det, så ble det litt sånn spesielt da, for jeg hadde jo lyst til å være spesiell som alle andre da jeg gikk på high school. Også ligner jo det navnet veldig på Kanye, så det er mange som kaller meg Kanye da, eller tror jeg heter Kanye. Men så var det da jeg ble 18-19, så sa faren min, hvis du liker den navnen så godt, kan du ikke bare bytte navn da. Jeg bytte av en navn som står i pass. Det er mellomnavnet mitt da. Ja, så bra. Så er det noen andre ting vi må plugge på tappene her, eller? Så du tek sånn... Så det er viktig. Instagrammet din legger vi jo ned selvfølgelig her. Jo, jeg vil bare si jo. Jeg tenker på bare en rask ting om de folka som er veldig sånn matelitister. Ja, det tenkte vi. Det gjelder restauranger og hva slags type mat man skal spise og hvor ordentlig ting skal være. Det har ikke jeg noe til overs for. Jeg mener, smak er veldig subjektivt og du kan ikke drive og si «Jeg spiser jo det, det er bare dritt. Spiser du McDonalds, det smaker jo bare dritt». Ja, men sånn For den personen smaker det ikke vondt. Jeg skjønner at det er usynt, men for den personen smaker det ikke vondt hvis de liker det. Tilbake til det med nostalgi og sånt. Jeg hadde en video her på TikTok for en uke siden hvor jeg la ut en video om min yndlingsrett. Den yndlingsretten var tilfeldigvis makaronigrytrett. Det var makaroni, pølser, ost og ketchup som jeg fikk servert da jeg var liten. Det var veldig mange som klarte å relatere seg til den videoen fordi det var sånn at Jeg er helt enig, og så sa de navnet på rettene sine som de hadde spist fra da de var yngre, som er ganske standard etter, men også litt sånn comfort food, som er sånn du trenger ikke å dra på Moemo og bruke 6000 kroner for å spise god mat. Jeg har vært på Moemo, det var god mat, men der kompenserer de, føler jeg. Det kompenserer de for... Du har fem servitører som kommer til et bord, fint lokale og sånne type ting, men maten er kjempeliten. Jeg mener en bit, uansett hvor mindful jeg var mens jeg spiste maten, og jeg mediterer, uansett hvor mindful jeg var mens jeg spiste en bit med mat. Så er det ikke nok. Jeg må ha litt mer, og da er det godt med et stort stykke kjøtt, en biff eller noe sånt. Jeg synes for eksempel Way Down South er veldig godt. God mat, god biff og sånne ting. Eller ikke biff, men pulled pork og sånt. Du triggeret meg på den videoen også, så du nevnte deg i sted. Jeg skjønte det. etter to sekunder, hvor dette her var en. For det var så min signaturrett. Det var 1.20.22. Det var røkt kjøttpølse, og så riva skinnet selvfølgelig, delen opp i terninger, og så steket det fanskapet der i smør. Og så var det da kombinert også med ... Hva er det kjørt ved siden av da? Det var det ... Fy faen, makaroni kokte jeg ved siden av selvfølgelig, det var jo en del av det. Og så var det... Kanskje noe hvitsaus eller noe kanskje? Nei, det var sånn, faen, det var ikke løk heller, men det var i hvert fall makaroni, røkt kjøttpølse, og så finish med to-tre egg oppå, som folk fikk den der eggerøret greia på toppen. Og... Jeg husker faen ikke, det var en ting til i den panna der, som jeg faen ikke husker, kanskje det var, det kan ikke ha vært poteter, men sikkert noen grønnsaker da. Men jeg skjønte på en gang, det var som en sånn der, det røkte kjøttpølsen i stekepannene, når du får den der stekeskorpa, og den der liksom studenttilværelse. Det er sånn der, det er bare en sånn egen, og det er ikke så gæren mat heller. Kjøttpølsen skulle kanskje vært litt sånn sunnere da, men det er så vanskelig å få tak i det. Det er det med et eller annet, men den der, Det er den smaken jeg knyttet, assosieret med det da jeg var liten. Og det var akkurat den, det var den bedritende pølsa der. Det var liksom den smaken av det bedritende der. Men det er sånn som i Ratatouille-filmen, når han spiser, Anton Ego spiser en Ratatouille. Ja, ja, ja. - Som jeg har suget inn til barndommen. - Ja, til barndommen, moren og hvor trygt det var. Og det var jo en gammel bonderett, ikke sant? Ratatouille, enkelt med bare grønnsak, ikke noe kjøtt engang, men det er liksom hans assosiasjoner da. Og det er så sterkt med nostalgi. Så sterkt. Hvis folk, hvis restauranger, hver restaurang hadde visst nøyaktig hva du var nostalgisk overfor av type mat, og du hadde fått skreddesytt den maten til deg, bare gjort bare ti ganger bedre da, oppdatert, moderne versjon som bare har passet deg perfekt, så hadde restauranter virkelig truffet den nerven. Da hadde de gått rett i kjernen på hva folk liker. - Det tror jeg også. Jeg har mange ganger tenkt på hva faen er en restaurant? Har du tenkt på sånn at hver gang du lager noe bra, sånn at dette her kunne vært et restaurantsignatur, kunne vært bra? Dette kunne vi såkt hver dag. - Jeg tenker jo sånn når jeg lager fried chicken, den fried chickenen jeg lager er jo jævlig god. Nå merker jeg veldig turet munnen, så det blir klikkelyd i mikrofonen. Den hadde jeg følt kunne vært en egen restaurangreie. Men det er ikke sånn gourmet-mat, men den her burde folk smake. Den er jævla degg. Stikker du noe sjekk til den? Det ligger vel et par videoer på, vil jeg tro. Det gjør det. Og så må vi oppfordre Gilde til å få opp tilbake, finnes det kjøtterike kjøttpølser? Det finner vi ikke noen sted. Nei, det må vi få tilbake. Mer kjøtt og mindre tilsetningsstoffer. Ja, men Strålende, det har vært knallprat. Vi er jo snart opp på tre timers merke her. Det står du respekta. Dritbra. Lykke til videre med show, kanal og bøker og alt mulig du holder på med. Takk, så får vi se hvor dette ender. Strålende. Spennende.