Wolfgang Wee Uncut #790 - Asle Toje | 1914-Følelsen: Europa Fester Mens Harde Tider Rykker Nærmere
Asle Toje og Wolfgang Wee diskuterer fotball-VMs forenende effekt i Norge, kritiserer norsk politikk og medias tilstand. De analyserer Europas utfordringer med innvandring, økonomi og geopolitiske kriser i Ukraina og Iran, samt reflekterer over moderne kultur, filmer og samfunnets kortsiktighet og mangel på lojalitet.
02:02
Podcasten diskuterer hvordan sportsbegivenheter som VM og baseballspill gir glede og samler folk, uavhengig av sportens betydning.
08:58
Folk finner stolthet i sin norske identitet, men konformitet og hybris skaper utfordringer i fotballens prestasjoner.
14:16
Podkasten diskuterer dommerfeil i VM, erfaringens betydning i fotball, og kvaliteten på sportsjournalistikken i Norge.
22:30
Norge opplevde et kulturelt gjennombrudd i VM, til tross for sportslig nederlag, med Haaland som en inspirerende figur.
26:53
Lytteren reflekterer over den sosiale presset av å delta i kollektive aktiviteter, samtidig som han ønsker å være autentisk.
Transcript
Mentioned in the episode
Asle Toje
Gjest i podcasten, statsviter og analytiker, diskuterer geopolitikk, samfunn og kultur.
Wolfgang Wee
Programleder for podcasten.
Erling Haaland
Norsk fotballspiller, omtalt som 'verdens mest berømte nordmann' etter VM.
Norsk landslag (fotball)
Norges fotballandslag, hvis prestasjon i VM forenet nordmenn og skapte stor entusiasme.
FIFA
Fotballorganisasjonen, kritisert for kommersialisering av VM og mistanke om korrupsjon.
NRK
Norges statskringkaster, kritisert for dårlig fotballjournalistikk og vinklet nyhetsformidling.
Ola Borten Moe
Tidligere norsk politiker, omtalt som en kvalitetspolitiker som burde vært i politikken.
Politisk system
Generell kritikk av politikkens tilstand i Norge og Europa; mangel på profiler, karrierepolitikere og avstand til velgerne.
Innvandring (Europa)
Diskuteres som et stort og uadressert problem i Vest-Europa, med kulturell og økonomisk belastning.
Ukraina-krigen
Geopolitisk konflikt som Vesten sliter med å finansiere og finne en løsning på, med store konsekvenser.
Iran-USA-konflikten
En ny, ulovlig krig som truer verdensøkonomien, forverret av manglende tillit og lederskap.
Mainstream-medier
Kritisert for clickbait, ragebait, mangel på tillit, og å være ute av takt med befolkningen.
Christopher Nolan
Filmskaper, hvis film 'Odysseen' diskuteres som et kulturelt innspill i en brytningstid.
Odysseen (film)
En film som beskrives som mørk, introspektiv, og en 'salme for Vesten', som mangler tradisjonell heltemot.
Matt Damon
Skuespiller i 'Odysseen', hvis rolletolkning kritiseres for å mangle energi og heltemot.
Tom Hanks
Skuespiller, siteres for livsrådet 'travel light', som diskuteres kritisk for dets implikasjoner for lojalitet og samfunn.
Moderne dating
Beskrives som en 'total mareritt', preget av kortsiktighet, manglende investering og traumer.
Samfunnskontrakten (unge)
Opplevd som brutt for unge generasjoner; mangel på faste jobber, bolig og økonomisk sikkerhet.
Donald Duck
Tegneseriefigur, brukt som eksempel på en felles referanseramme som bandt nordmenn sammen i enhetskulturen.
Astrid Lindgren
Forfatter, hyllet for sin evne til å skrive for barn med emosjonell dybde og beskrive virkeligheten fra et barns perspektiv.
Pendleton
Amerikansk klesmerke fra Oregon, nevnt som eksempel på 'hippie-tømmeroggerklær'.
Aspen Ideas Festival
Amerikansk intellektuell festival, der Toje diskuterte utenrikspolitikk og observerte demokratenes uro.
Euro
Valuta, brukt i diskusjonen om Europas økonomiske problemer og manglende evne til å finansiere kriger.
VTV-tekst
Ny nettavis lansert av Wolfgang Wee, inspirert av tekst-TV, fokusert på analyse, gravejournalistikk og uavhengighet.
Trøndelag
Region i Norge, omtalt som et sted hvor Ola Borten Moe trives og får energi blant sine egne.
Hormuzstredet
Geografisk knutepunkt, sentralt i Iran-USA-konflikten og oljeprisenes utvikling.
Saudi-Arabia
Land i Midtøsten, nevnt i forbindelse med Iran-konflikten og USAs påvirkning på venner og allierte.
Mrs. Doubtfire
Film fra 1993 med Robin Williams, hyllet som en rørende historie om en fars kjærlighet.
J.K. Rowling
Forfatter av Harry Potter, beskrevet som en mesterlig fantasyforfatter, men uten Astrid Lindgrens emosjonelle dybde.
Malin på Saltkråkan
Karakter fra Astrid Lindgrens 'Vi på Saltkråkan', nevnt som en av de peneste kvinnene på jord.
Participants
Host
Wolfgang Wee
Guest
Asle Toje
Points
Claims
Similar
Loading
Hjertelig velkommen til Norges beste popkulturelle guide. Dette her er din programleder, Wolf Kangve. Jeg har fått med meg en hyggelig fyr som heter Asle Toie i studio. Hyggelig å se deg, Wolf. Du er hyggelig i like måte også. I dag er det ikke dress, i dag er det en ordentlig arbeidsskjorte. Dette her er Pendleton. Kjenner du ikke det merket? Ja.
Nei, altså, hvordan skal jeg se? Dette her er amerikansk goldtøy fra State of Oregon, og det er litt sånn hippie... Dette er hippie-tømmeroggeren, dette er barista-tømmeroggerklær. Det var veldig fint, det er dere som hører på. Blå, litt grønnskjær, litt azur, litt navy blue...
Den ser brukt ut, men er helt ny. Du har vært i USA, du? Jeg har vært i Colorado. Jeg tok med meg kidsa på en liten sommerferie. Jeg tok og leide den største pickup trucken av den type som du ikke finner i Norge. En Dodge Ram Big Horn.
med sånne lastebilmotorer som du klatrer oppi. Så tok jeg med til at jeg hadde vært med og gjort noen sidepanels på Espen Ideas Festival, som er en amerikansk intellektuell... Det er vel demokratene sterkere. Jeg hadde vært en del med Farid Zakaria og diskutert utenrikspolitikk og sånn, og så tok jeg med ungene til Moab i Utah, som er helt vanvittig økende område. Det var cowboyhatter og pickup trucks og...
Det var veldig bra. Jeg har ikke vært i USA, og jeg ble faktisk spurt om å dra og se på noen fotballmatcher, men jeg var helt ærlig, det bør man litt imot, å bruke tid på å reise bort for å se fotballet. Det som var så fantastisk var det at vi som ikke var i de delene av USA hvor det var fotballmatcher, det var kjempebra hotellpriser, og allting var jo bare helt tip-top. I Denver, Colorado, så var det tip-top, for det var jo ikke en fotballmatch på 500 miles i noen retninger. Så
Vi tok med kidsa på 4. juli på ...
The Rockies, som er det baseball-laget til Denver, spilte mot et eller annet lag fra Kalifornien. Jeg forstår ikke baseball, eller jeg forstår baseball, men jeg interesserer meg ikke for baseball. Men det var så gøy, for det var liksom fyrverkeri og kisscam, og ungene elsket det jo. For amerikanerne er sportsbegivenheten et kjempeshow. Maten er kjempebra.
Stemningen er på topp, folk ler seg ut, og ingen følger med på, eller jeg tror ikke det var så veldig mange som fulgte med på spillet i det hele tatt, men det er som i Fesjø rundt, at det var fire timer show, og ungene elsket det. Var ikke det litt sånn klangen av den voldsomme fotballinteressen, blant ikke fotballinteresserte i Norge under VM også, selv uten dette finaleshowet, som jo folk ble så forbannet, altså det er
Hæ? Ble folk forbannet av flamme-showet? NRK-folk NRK-framea din som at folk er i harnisk. Jeg tror ikke det da. Hæ? Jeg synes det var kjempegøy. Ja, det var jo helt fint det. Jeg skjønker hva er det du blir forbannet av da? Det var matematikk
Donner, Ronaldo, Ronaldinho, hva heter han fyren i Coldplay? Chris Martin. Chris Martin. Ja, Shakira. Ja, og liksom det var Love, og det var han der, Justin Bieber.
og showet tok tre minutter mer enn vanlig halvtid. Det kan vi da leve med. Folk er så... Det er trigget, forbannet av ting som de egentlig bare sånn...
Hva er det? Hva flyrer det? Pointet er jo at av og til så liksom fotball-VM har man i ulike land, og så må det jo være sånn at versenasjonen får muligheten til å sette litt farge på det, om det er liksom sånn Sør-Afrika, Vuvuzela, eller Qatar, var det Qatar? Nei, hvor var det de hadde den? Det var Qatar sist. Det var Qatar, ja. Qatar og liksom arabisk modernitet og
og liksom, er ikke det litt gøy da? Husker du Messi kledd opp i noen sånne beduin greier? Ja, men jeg synes det var litt gøy. Jeg blir overrasket hvor forbannet folk blir over ting de ikke har kontroll over, eller påvirkning på, eller som de bare tar ti minutter av dagen deres i monitor, sånn
For eksempel etter pauseshow at man finner ting som man skal bli forbannet over. Jeg har potensielt blitt forbannet over hvor bullshit hele dette mesterskapet er strukturelt med tanke på disse drikkepausene som jo, lett spjånest, er jo reklamepauser. At hele FIFA og VM er jo blitt et kommersielt produkt.
med 48 land. Jeg har ikke noe problem med det heller. Men hvis du skal være med å se på det, så er det bare sånn det er. Det er sånn fotballen er blitt. Ja, men altså, Onkel Ståle brukte jo ikke her drikkepausene. Det var jo etter drikkepausene at Norge fikk omkalfattere av seg. Takk for drikkepausene. Jeg har ikke noe problem med det. Sånn er det bare. Vi kommer ikke tilbake til at det kommersielle har tatt fullstendig over. Nå har de fått alle reklamepausene de vil ha inn i fotballproduktet.
Vil du fortsatt se på? Ok, bli med. Ja, og så synes jeg det var fantastisk å få se lag som vi vanligvis ikke får se på, men med det nye formatet, så får du se Kaperverde og Curaçao spille, som er kjempegøy. Litt merkelig at selv med det nye formatet så var det ikke plass til India og Kina, som er undervisning.
undelig at ikke de klarer med, de må da kunne bare på å liksom gjøre sånn kappverde da, at hvis de har bare tatt andre eller tredje generasjons folk av indisk og kinesisk opphav som spiller i Europa så vil de sannsynlig få en første elve som er god nok til å, men de har ikke kommet til gang med det.
Nei, det er for mye... De er gode i sjakk, da. Jeg synes fotball-VM var en triumf, ja. Du vet, jeg er liksom norsk...
Norske journalister, det var så morsomt, først så var det sånn at man skulle, du så liksom den der snørhovne, først skulle det være kritisk til roinga og sånn, for de skal jo være litt bedre enn alle andre også. Men før det så var det Trump-USA, sånn der burde vi egentlig vært i dette VM-et her. Ja, ja, selvfølgelig. Men det la seg etter en uke, da var det glemt. Ja, selvfølgelig, jeg tror at de ikke fikk noe særlig klikk på det, liksom den der at
ja, ja, du liker fotball, ja, men her er Margot som ikke fikk tryggene sine. Liksom den type nyhet, det funket ikke så veldig bra, og så var det bitching over, liksom de likte jo ikke norsk patriotisme, ikke sant? Så var det først skulle man håne vikingebilde, som er sannsynligvis en av de beste PR-øvelsene noensinne. Verden elsket det. Norske kommentariater, ikke noe sånn marts. Og så kommer Rohingya, som verden elsker, de får
Det ble jo en greie halvtime-show også, liksom. Bare virkelig traff valen. Norman syntes det var kjempegøy. Alle har vel vært med å rode, liksom. Så da måtte de også kommentere at det liksom hiver seg rundt, og så plutselig var roen gøy, og kronprinsen på utenfor slott, og nye tradisjoner opp. Jeg elsker det. Så det er en ny greie om at Norman møtes foran slottet når de gleder seg. Det er helt nytt. Sånn var det ikke før. Ja.
og denne roingen som er veldig jeg synes det er gøy å liksom bringe folk sammen. Dette er ikke den type patriotisme som vi trenger mer av. Altså noen ting som bringer alle sammen på tross av av allting som skiller oss av, så har vi en ting som forener oss, og det synes vi er kjempebra. Veldig bra. Har vi hatt noen lignende som har forent oss på samme måte?
I det hele tatt. Vi har jo satt pride opp mot VM nå, så nå ser man jo faktisk virkeligheten. Hva som faktisk funker, og hva som faktisk samler folket. Jeg tror ikke jeg har sett noe lignende i Norge siden OL på Lillehammer.
Jeg tenkte det samme. Så det var liksom OL-floka gikk da med denne gangen. Jeg tenkte også det. Dette her er ny OL-floka. Ja, men det var jo det liksom. Normen likte jo det, og så oppførte jo fansen vår minstens, jeg husker ikke hvilket år det var, men det var da, nå er vi tilbake på 90-tallet, med det danske hooligans, for det var sånn, britene hadde, engelskmennene hadde hooligans med
Mens de danske fansene, da de vant EM, var kjent for å bare skape kjempestemning, og et inntrykk av at amerikanerne elsket de norske fansene. Så jeg tror Norge stjerner, aldri vært høyere i Amerika. Dette er første gang jeg har sett i Amerika norsk-amerikanere som jo er amerikanere. Ja.
Liksom at de var stolte av å være norske. Det er første gang jeg har sett noen sånne Kiss me I'm Norwegian-t-skjorter, at det var et norske flagg som ble brukt av amerikanere for å si «jeg er en av de folkene der». Det sier noen ting om hvor bra man treffer, at folk plutselig husker at «jøss, har ikke jeg en norsk bestefar?» Det må jeg fortelle alle om «jeg er en av de folkene». Kjempebra.
Og jeg synes også det var morsomt, det er nydelig med den konformiteten, spesielt han finnes som ikke rodde, han blir dratt frem og på VG, han blir til godt og sped for at han ikke rodder, det sier så mye om Norge. Men også den her konformiteten av hvordan vi kollektivt også suttre så inn i helvete, for vi fikk jo den her klassisk, vi ble bergensere i hele gjengen, vi fikk en så voldsom hybris av å slå Brasil, og at det faktisk var mulig.
Og da kom denne her litt, synes jeg er en sånn norsk svakhet, at vi ikke greier helt å si vi ble noen nummer for små. Ja, vi tappte mye mer erfarenasjon, vi hadde muligheten til å gjøre det selv, men så finner vi litt sånne grunner der ute. FIFA er korrupt, og dommeren ditt, og var, og noen kabler. Vi finner veldig mange grunner for hvorfor vi ikke lykkes. For meg så var det det ene øyeblikket, og jeg er blant...
Sølott i anerne. Jeg mener at Sølott er en mye viktigere spiller for Norge enn det han ofte har fått kredd for. Og det at han er egentlig en spiss som blir satt til å gjøre mye sånn grovsmed arbeid med å binde sammen med midtbane og angrep. Men så er det ene øyeblikk i Englandskampen der vi er Sølott-Håland. Det er to mot en, og alt han trenger å gjøre er å tuppe den ballen
til Holland, og Norge har slått England, og så velger han å gå selv, stopper opp, vender tilbake og møter hele det engelske forsvaret på retur, som er et sånt vondt øyeblikk. Det er sånne ting som skjer mange ganger i løpet av en fotballkamp. Det skjer med Liverpool, det skjer med Man City. Det er sånn som av og til skjer, men det var liksom den sjansen vi hadde da. Ja.
Jeg følger med han, for han er jo den halvguden som alltid kom til å leve i posisjonsskyggen til...
Til Haaland, han er jo fryktelig god, men hadde vi ikke hatt Haaland, så hadde jo Sølått hatt den plassen der, sannsynligvis. Men han får jo aldri skinne i den spotten der, fordi han er, der var plass til en, der oppe har vi to sånne, vi kanskje må legge om spillestilen, sånn at vi får plass til begge de to der oppe. Det er jo fortatt sånn interessant å se, for fotballhjem startet med et enormt personfokus på spissene, og det er Ronaldo, det er Mbappe, det er Messi, og det er Haaland.
og det er Kane, og alle leverer. Og så er det førstemannen ut av rekka gå, som blir da antihelten, som blir liksom den onde på en settvis, det er Ronaldo, liksom Ronaldo mot Messi, og alle blir hyperkritikere av Ronaldo. Alle i verden vet at Ronaldo er ikke god nok til å spille på landslaget i Portugal.
som om de har noen andre i spissel. Jeg synes han var god, men han er ikke rask lenger. Så klarte han ikke å score, og han er ute og rekker å gå, og så fortsetter leisene. Hvem kommer til å bli storskårer? Så er det Holland, men i den siste kampen mot England, så forsvinner Holland helt.
På samme måte som senere Kane skal forsvinne i Argentina-kampen. Den siste som står er Messi. Og så i finalen så forsvinner Messi på samme måte som Haaland og Kane. Jeg tror at de gutta er bare helt utmattet. Det å score mål på bestilling i den manasjen, eller på det nivået,
etter å ha gått gjennom så mange tøffe kamper, tungt fysisk. Så det var liksom... Messi er fremdeles the GOAT, men han fikk ikke helt den finalen han hadde ønsket seg, tror jeg. Nei, men det er... Det er jo ikke noe motstand blir stor nok, så det er vanskelig for de spissene å høvde seg på samme måte. Det er de færreste som egentlig gjør det mot de beste lagene, virker det som. Det er jo... Og Argentina...
Det er morsomt at folk tenker at Argentina har blitt favorisert, og at det er så mye konspirasjoner om at Infantino og FIFA har løftet frem de fire store. Men bare hvis du ser på de kampene, Argentina lå nesten under hver eneste slutspillkamp. Og det trykket de satt inn på slutten av kampene, og de tilfellighetene som falt i deres retning. Du kan ikke resesjere det greiene der. Hadde du gjort det på nytt, så hadde ikke Argentina det. Aldri nådd den finalen en gang til.
Men likevel så blir folk så utrolig mistroiske når England greier å vinne 2-1 på en dårlig dag mot Norge, og hvordan Argentina greier å snu det mot Egypt. Her må det være en av... Denne dommeren her dømte også i 2022 og 2018, og han har et sånn type slektskap og den vennskapet. Det skal... Altså med hva er det mye mindre rom for den type bullshit som... Du husker jo...
VM i Japan og Sør-Korea kampen mellom Sør-Korea og Italia som er, liksom der er jeg konspirasjonsteoretiker, jeg tror ikke at han dommeren hadde rett med det i posen i det hele tatt, for han blåste hver gang Italia scoret, så var det liksom offside, selv om det ikke var offside og sånne ting, og liksom det var ingen frispark som gikk i retning av Italia i det hele tatt, det var helt vilt, men sånn som
Den kampen som jeg reagerte mest på, og det som jeg synes det laget som har mest rett til å være konspirasjonsteoretiker, er Egypt. For det er liksom det målet til Siko som blir blåst etter ganske mange trekk etter en forskjellelse på 16 meter til Egypt, og så skårer de, og så blir det målet annullert.
Og så i andre, når det hele snur, så er det en forskjellelse som jeg mener at Sala har rett i å mene at var en straffe forskjellelse, der
Et nytt trekk i fotballen er at det ofte, når det blir mål, så er det ofte en spiller et eller annet sted på banen som sitter på ræva med hendene i været og hevder at han skulle latt et frispark. Og i dette tilfellet, jeg kan se at Salah var der, men så de stoppet litt opp, forsøkte å appellere til dommerne, så går spillet videre, så skårer Argentina, så er Egypt ute. Jeg har kjempevondt i brystet på vegne av Salah, for det er
Han er en av de virkelig store spillerne. Jeg hadde ønsket å se han gå lengre, men det er vanskelig å slå de etablerte nasjonene. Så du Norge mot England også, at
Når det ble ordentlig tøft, så hadde England mer erfaring enn det vi hadde. De klarte å stå i det lengre enn oss. Det som er den der svakheten, at man finner så mange grunner, sånn som Egypt og sånt, også hadde de hatt den erfaringen og den tryggheten og vært sterke nok, så riger du av en 2-0-ledelse. Du greier å kontrollere den inn, men du er ikke...
den erfarne, rolig nasjon som greier å bare låse spillet inn sånn som de absolutt beste lagene gjør. Og det er der det skiller det beste fra de middelmålige. Du kan lede 2-0, men vi vet jo at Norge leder 2-0 over...
hvilken som helst nasjon, så kan det rakne norskpest. Vi vet jo det innersidende, for vi stoler jo ikke på oss selv. Vi har ikke benken, ikke sant? Forskjellen på Norge og England er bare å se England mot Frankrike i bransjefinalen. Er det noen som tror at Norge kunne ha hentet fram restekurven på Nille av de folkene som tatt det mot Frankrike?
Vi hadde B-laget vårt, spilt mot Frankrike, for å se hvordan det gikk, og så så du B-laget til England. Jeg synes jo at den kampen var den beste i hele VM. Jeg synes det var så gøy, selv om det var et litt svimeslått Frankrike. Det var
Man fikk jo følelsen av at det er litt sånn gladiator, der han blir stukket med knil før han skal ta den siste kampen. Følelsen av at noen hadde gjort det mot Frankrike, men Mbappé våkner i annen omgang og skal sette bordet på plass. Kjempekamp.
Jeg synes jo det er litt underlig at det der med bronsfinalen, så er det der alle helt klart selvfølgelig er enige i det at det er en helt overflødig kamp på at det spiller en blå for fri og bla bla bla, men at vi har den fotballjournalistikken i hvert fall med tanke på NRK som ikke skal selge en dritt, altså det er
Det er så jævlig lavt nivå, både på de ekspertene, de beta-mailene som sitter i studio og skal sitte og snakke om ting og mene. Hvor ble det? Det er en kvalitetsforskjell. Jeg så en del av kampene i USA, og amerikanerne, på tross av at alle skal være verdensmestere i å avansjere fotball-VM og kan det bedre enn amerikanerne,
Jeg synes amerikanerne gjorde en kjempejobb, og på Fox så var det jo, hadde hentet den britiske fotballkommentatorer, og dybden av kunnskap, og bare å si at de kommenterer Norgeskampen, de kunne mye mer om Norge enn det jeg kunne da. Og der de hadde Nusas track record i Tyskland, hvilke posisjoner han skårte med, her er det folk som har gjort leksene sine, men
Mens jeg tok også i går, da jeg så på finalen, så hadde jeg hoppet ut og inn igjen på kampen, så hører jeg bare sånn... Og da sitter en kommentator og nesepuster inne i mikken, og det er det eneste som er... Det er liksom tre minutter av du hører neset gå og så vibrerer, og dette er de betalt toppdollars for da. Men jeg tok og... Når jeg kom tilbake til Norge, så gikk jeg tilbake til...
Du er så ung, så du husker ikke da vi gikk på Skjøyte før i tiden, men Skjøyte pleide å være en kjempekammergreie i Norge, og det var en sånn greie om at man syntes at TV-kommentatorene var dårligere enn radiokommentatorene til NRK, så veldig mange skrydda lyden på TV-en, satt på lyden på radioen, ikke sant? Jeg bare sier hei på VPN 5 Live på BBC.
så jeg skrev på Five Live, og så så jeg bare, for det er liksom, NRK pleier alltid å hente inn noen sånne venstre-radikale, liksom alfaer, som skal, alfaer vil heller sitte og se på han tørke seg i revveien, det er jævla, skjønt.
Ok, greit. Mimir er, tydeligvis så er det ikke, det er helt greit. Han skulle tryve folk med Hells Angels, så er du ekspertkommentator for NRK. Ok, greit. Det er en ting som NRK skal ha skryt for, hvor de faktisk har funnet den perfekte balansen mellom
god analyse. Det er jo sjakk-sendingene. De er både folkelig,
og lager store samlingspunkter på skjermen, men også den der tekniske analysen med Torstein Bae og de andre som er der. De sjakk-interesserte får jo også sitt, mens i fotballverden, jeg vet ikke om det er jo mine to favoritter, Frode Lia og Thor Christian Karlsen, som jo var mine favoritt-podcaster når det kom til fotballanalyse, de er jo ikke så aktive lenger, mens
i avisene til NRK det er bare helt totalt flate random som sitter og mener noe og de spør Solbokken hva skal du gjøre med kona neste gang dere vinner spør Ødegård kan du forklare offside det er helt sånn typ banalt nivå og det er ingen som fremmer er det noen som har hatt et kart
et fotballbane med magneter, eller et eller annet prøvde å vise oss noe taktikk, hva som skjer der. Ja, sånn heatmap og sånne ting, det var det masse av i USA, altså hvor er det, hva er det de forsøker å få til her? Sånne ting synes jeg er interessant da. Hvorfor forsøker de å komme opp på høyresiden hele tiden, og se på hvordan løper spissen når ballen går opp til høyresiden, hva er det de forsøker å få til, dette er det øyeblikket som skal komme, altså de skal få ballen inn til høyre, og så ser du at Haaland liksom, han pleier å løpe av,
akkurat der på femmeteren, der ballen skal lande, og han bomber igjen. Det synes jeg er nyttig. Mens VM-finalen, det var en argentiner som satt på rumpa med hendene i været, som han ofte gjorde mye av. Jeg synes argentiner spilte en skikkelig dårlig negativ fotball-
i går. Og de var gjennomført usportslige. Det røde kortet var virkelig velfortjent.
Det var grisete. Ja, og så var det så åpenbart at Spania er verdens beste fotballag, og Argentina er ikke i nærheten. At de sannsynligvis heller ikke fortjente å være der. England og Frankrike viste at de begge to spiller bedre fotball enn Argentina, men det er derfor vi ser på dette. Det er for dette ikke er så forutsigbart. Men jeg synes det var trist for Argentina, for de var ikke i nærheten. Mhm.
Hadde de noen ordentlige angrep? Nei, det var jo på slutten av annen omgang så var det 16 skudd på mål 0 til Argentina
Og det heatmappet, det var vel sånn at Argentina hadde kanskje dominans sånn 5% av kampen. Det var en utrolig overkjøring sånn sett. Ja, så hadde de liksom det der som de er gode på, for det er et mesterskapslag, at når du kommer til overtid, og nå har Spania lagt inn et mål, da våkna de. Og plutselig begynte de å spille fotball. Og så det du fikk av...
skikkelig førsteklasse så i en tidisk fotball fikk de løpet av fem minutter på slutten av andre ekstra omgang da begynte de å spille som er litt sånn hvorfor gjorde de ikke dette før men det er jo det derfor vi elsker å spille også at plutselig da våkna de
Men sånn nettomessig, det er utrolig samlingspunkt at vi har funnet en felles arena, vi har et landslag, og den stoltheten av landslaget og Norge, og hvordan folk virkelig avbryter ferier for å dra hjem og feire og feste i Oslo. Det er noe, vi må nesten tilbake til...
frigjøringsdagen, Ole på Lillehammer, disse her store tingene. Hvor mange sånne anledninger har det vært egentlig de siste hundre årene? Dette er ganske spesielt. Jeg tror vi kommer til å se tilbake på dette som en
en av de store omveltningene. Er ikke Norge et fantastisk land? For hvis vi ser på England, som jeg mener gjorde et fantastisk VM, de spilte to av mine tre favorittkamper i VM, England-Meksiko, England-Frankrike er to av de beste kampene som blir spilt,
Og likevel så klarer de til å gjøre det til et nedlag. De vinner bronsjen, og likevel så er det smuggen stemning gjennomgående. Dette går aldri bra og sånne ting. Men i Norge, vi kom lengre enn vi hadde rett til å håpe det var mange gode lag med. Og likevel så blir et nedlag i kvartfinalen til en kjempeseier.
Så på mange måter så ble VM et sportslig nedlag med en kulturell seier for Norge. Og hvilken seier, alvorlig talt. Holland er blitt den første ultra kjente nordmann. Vi har hatt Sonja Henne og vi har hatt Oscar Mathisen og vi har hatt Frithjof Nansen. Ja.
og Terje Rød Larsen, liksom, som de lagde, jeg må huske det, at han har sin egen film på Netflix, som Oslo-prosessen, berømt mann, men ingen kan måle seg med Håland. Så det er så fett at han er så jævla råfyr, og spiser kjøtt, drikker råmelk, og han har jo egentlig lyst på å bli en bonde, sier han, som lever ut på bygget av på hjerne. Ja, jeg tenker... Hvis du kan tro på det, da. Altså, det
Det kule er at på en eller annen måte så funker Haaland i et lite fotballinteressert USA.
Jeg synes Norge kontra USA var en fantastisk kontrast, for amerikanerne har en greie om at nå gjelder det, og hele mitt liv er dette ene øyeblikket, og Eminem og Your Time to Blow, og veldig aggro. Amerikanerne spilte kjip, veldig høy konfliktfotball, mye stygge tacklinger,
og helt urealistisk tro på hva de kunne få ut av å spille den type fotball. Og så blir det jo litt sånn kjipt etter at et røde kort som man skulle ha sona for, men så ryker det ut av likevel blær, mens
Håland tror jeg er ganske viktig for norske landslag, for han er barnslig, og det virker som at det var en gjeng med gutter på leierskole, eller liksom at det norske laget, jeg tror han skapte en stemning i lag om at
snike seg ut på kvelden og kjøpe seg Big Mac, gi hverandre buksevann og kødde med bagasjen til. At det var gøy. Det virket som at Norge var et lag som hadde det gøy og var kjempefornøyd med så langt vi kom. Vi rodde, og amerikanerne elsket det. De likte det til og med bedre enn sitt eget land. Det var kanskje Norge mindnet USA på noen ting om
som de kanskje hadde glemt litt. Jeg hyller alle disse tingene her, men her er det som gnager litt hos meg, og jeg vet ikke om det er at det her er, du kan kjøre en liten psykoanalyse på det, men jeg har ikke lyst til å være
en del av de som sitter foran storskjermen og drikker øl, har ikke lyst jeg kunne aldri sittet her og rådd selv men jeg synes det er helt trådt at vi gjør det men jeg kunne ikke tenkt meg noe jævligere jeg hadde vært den fyren som ikke rådde som hadde havnet på VGs forside, men det er et eller annet med er ikke det også skikkelig norsk liksom det er jo alltid en fyr som er det er alltid sånn at jeg sitter der med folde armene og sier nei
Og så spør du, hvorfor rodde du ikke? Og så ville han jo ikke si det som egentlig du forsøkte å si, og som jeg ikke vet, jeg ikke klarer å sette ord på det, at jeg synes at den type kollektive ting er kjempebra, samtidig med at jeg føler meg intenst ubekvem med å delta i det selv. Så han var sånn, nei, vikingene de seilte, de rodde ikke. Men de rodde jo også. Ja.
Men alle har jo en sånn venn. Han er jo en norsk arketype, han også. Det er Jon Husdag, ikke sant? Ja, ja, ja. Nei, det er altså, det er følge massene. Jo eldre blir du byr meg imot. Jeg synes det kanskje var litt gøy å se fotball på pub og sånn før, men det er å sitte...
å drikke øl fra plastbeger, om det er så å stå og se på et band på en festival, eller en fotballkap på Storsheim. Jeg trives så mye bedre med enjoy water, litt kjøtt, når jeg har funnet meg nytt karnevår snacks. Et lite tips der ute, folkens, hvis du skal bli karnevår,
bacon snacks fra Eldorado. Det er sideflesk sprøstekt kun med animalsk fett. Det er det eneste snacksen man kan spise som bare er animalsk produkt. Så det jeg sitter og knasker, du får en forferdelig ånd av deg, du kan ikke kysse noen flere dager. Så der satt jeg og trykket i meg bacon snacks og drakk joywater mens jeg så på VM. Bare ser det samme dama eller ungene. Det er perfekt. Jeg vet ikke, jeg vet ikke hvordan så
jeg så Englandkampen med slektene, vi hadde slektstreff i Skudneshavn, og det var kjempegøy, sånn at amerikanerne var kommet, liksom slekter fra Amerika, og
Og nå begynner disse her nesen og nivøen å møte opp med kjærester, og ung kjærlighet og roing, og disse unge damene kan jo både strikke og hekle, så da har folk hatt sånne bøttelokkehatter og kjempestemning. Men jeg er litt enig at det der er det pub-greiene, men det er også fordi at det er sånn at Ola Dunk, når han har drukket litt, så skal han jo bort og prate med deg, da.
enten om han er fan eller han ikke er fan det er alltid en ting han skal si det er aldri en ting dette skjer ikke vanlige mennesker, det skjer deg når du er på pub så kommer folk mot deg det er aldri en ting Trond Kristiansen han får ikke noe andre han går bort med Wolfgang W for det gjør du ikke det?
Jeg vet jo ikke, jeg har ikke vært på pub siden jeg så fotball på Kings Cross. Jeg var på Kings Cross i Trondheim, og så Liverpool AC Milan. Satt der i 0-3 etter pauset. Da dro halve puben. Jeg ble igjen. Og resten er historie. Åh!
Fantastisk, jeg så den i New York. Jeg sitter og tekster med Ola Bortenmo, for Ola, han synes dette er kjempegøy. Han har jo vært på samfunnshuset oppe der gården ligger, og vi har tekstet til Amerika. Det var så gøy. Vi var i Moab, som er
er et sånt Star Wars-aktig landskap. USA er jo himla vakkert, og når du kommer ned fra Rocky Mountain, som er
veldig norsk, liksom jeg forstår at det er mange nordmenn som har bostad av jasperen, for dette er veldig sånn norsk det er fyr og fjell og rent vann og sånne ting, så kommer det ned en weird sånn månelandskap Twilight Zone-aktig og i Moab så tar jeg meg og tok med ungene på en pub, da amerikanerne vi skal ikke ha barn der, det ser vi her, serverer alkohol, så de har liksom måttet sette opp sin egen greie, sånn at jeg kunne flotte det da
Ikke det? Ja, så unge kunne få lov til å sitte der, men det var sånn her, men de må ikke gå over den. Uansett, der sitter vi med en nederlandsk familie. Først så vi nederlandskampen, så så vi norgeskampen. Vi heide på nederlenderne, nederlenderne heide på Norge. Alle som var der var meksikanere, og
Det er liksom sånn et lite rom i Moab, Utah, hvor det var kjempestor fotballentusiasme, og alle heiet på hverandre, og barna syntes jo at det var så gøy, liksom disse meksikanerne var bare «Ah, håper at vi får muligheten til å spille mot Norge», og «Haland, Haaland», og kjempebra.
Det er veldig gøy. Vi må snakke litt om Ola Borten Moe. Fordi det er morsomt. Du og jeg er veldig like i sånn sosial... Vi liker ikke det der følge strømmen, bli oppsøkt på gata, den type ting. Vi svarer respektfullt og tar en liten prat.
Men her i studio, her blomstrer vi da, her åpner vi å få lørd og kåser, altså her er vi, det virker som sånn som vi er, skulle man tro at vi er her i studio, er vi også sosialt, men det stemmer ikke. Mens Ola Borten Mo, han er liksom litt mer stram i maska når det er podcast, det er ikke så lett å få han til å smile og le, du må kanskje komme en liten gråvis for å få han i gang, han er litt sei å sveive i gang i dette her, men så fort
Du setter han ut på samfunnshuset, eller barn, eller puben, og gir han en liten øl. Fy faen, han er jo en...
han er jo nesten en Casanova i forhold til deg og meg ute på byen. Der sitter han fullstendig. Han får energi av andre mennesker, og liksom genet en entusiasme, og spesielt når han får være i Trøndelag blant sine egne, så tror jeg det er paradis for han. Men han har jo masse kamerater og aktiviteter, og elsker å ha folk på besøk, mens jeg er nok litt mer introvert egentlig.
Egentlig, ja, det kan jeg lovere. Det er det alle som hører på, men Ola Bortenmo, da er vi jo litt innabile her, med at han er tett på oss, med tanke på produksjon og det ene og det andre, men hva er det for en kvalitetspolitiker vi mistet der? Kanskje nesten en fyr i feil parti også, men han burde vært i politikken. Ja, jeg er ikke helt overbevist om at vi har hørt det siste fra Borten, ja, men
Vi lever i en tid der politikken også er i endring, og det er noe som Torbjørn Reisaksen også har snakket om, talenttørket. Kanskje så har inngangskorridoren til politikken blitt litt for smalt. Det er mange som snakker om det, at de...
fargeklottene, at det er ikke plass til dem lenger, at A4-standarden har blitt noe som egentlig ikke funker så veldig bra, for det er ikke så mange profilerte politikere lenger i noen parti, har jeg inntrykk av. Du er jo ferdig dressert. Du er jo i et oppdragelsesystem hvor du egentlig
innfinne deg og finne rekken i dine i større grad. Du har disse ungdomspartiene og dette har vi snakket om hundre ganger før, men det er jo en trakt hvor du egentlig bare må dukke hodet og egentlig følge maktreglene og maktspillet og det er ikke plass til fristemmer og fritenker i partiene lenger. Det er jo et veldig giftig system vi har hvor
ungdomspolitikere skal bli voksenpolitiker, at vi har utrolig like karrierepolitiker som ikke har noe til å falle tilbake på, så de må overleve politikken til de får et stort nok navn til de kan gå ut i et lamperebyrå. Det er ingen som kommer fra næringslivet, det er ingen som kommer fra ekte jobber, det er ingen som kommer fra virkeligheten omtrent. Og det er... Nå overlever jeg litt, men det er jo en sannhet dette her. Ja, altså...
Det som gjør at du lykkes i politikken har blitt en sånn her fast prinsippløshet, der du må ikke egentlig ha noen prinsipper i det hele tatt, fordi du bare passer på at du aldri ender opp på feil sida av sannheten. Og hva som er sannhet, det har ikke så veldig mye å gjøre med fakta lenger, det er narrativer og den type ting.
Så det blir jo da de folkene som aldri stikker nakken ut, og som aldri endrer på feil side av noen debatt, som stiger.
Og den type prinsippløshet er noen ting som jeg tror ikke du kan feike. Og så ender man da opp med en ganske svak førstrekke som venter på at journalistene forteller dem hva de skal mene. Noen ting som gjør at man får veldig aggressive journalistene når det gjelder narrativer som er veldig opptatt med å knesette hva som skjer.
hva som er den rette meningen, og så navigere politikeren etter det. Jeg tror ikke det er bra for demokrati egentlig, jeg tror at man burde ha en litt bredere politisk diskurs, for den har blitt veldig smal, mye smalere enn diskursen som foregår
i Norge om ulike spørsmål, der du får ulike vinklinger fra dokument og i nyheter og Aftenposten og VG og liksom at tilsammen blir det ganske bred palett, men innenfor mainstream-mediene så er jeg inntrykket at den åsiktskorridoren som de kaller det i Sverige har blitt litt for snever. Jeg tror ikke det er gøy å være i politikken heller lenger, som du beskrev det, det er nok et element av sannhet i det om at
Du må legge inn mange nok år i kommitté til at du på et eller annet tidspunkt kan få jobb i PR-systemet. Det er ikke så veldig ulikt å jobbe i NRK eller på en arbeidsplass som det er å være politiker nå. Du må være tålmodig og vente på din tur. Det er jo min power rule med Robert Greene. Aldri overgå din egen sjef.
Du må aldri prøve å ta plassen til sjefen din, sånn er det i arbeidslivet, og du må alltid være lur med de nærmeste leder, ikke prøve å utfordre, for du vet aldri hva de kan finne på, selv om de er
aldri så dyktig, og det er litt sånn i politikken at du skal aldri, du ser kanskje bare Arbeiderpartiet hvor det har vært noen maktkamper, men det er utrolig nesten som arbeidsplass, du karrer deg opp stigen til at du kanskje får deg en statsrådpost down the road og du må egentlig bare følge systemet og da får du disse her
Jeg aner ikke, og jeg følger jo litt med politikken før, med for eksempel Parti Høyre, som vi snakker mye om her. Jeg aner jo ikke hvem er Henrik Asheim? Hva slags politikk? Hvem er han? Hvem er Nikolai Astrup? Aner at jeg vet at han er bakgrunnen hans. Hvem er Ine Marie? Hvem er... Ola Sønderby har jo et visst...
en viss tanke om hva han står for og hva hans politiske interesse og svære Men du får følelse av at han har skrudd ned veken etter at han ble nestleder i partiet Absolutt, absolutt Han brenner ikke like klart lenger Nei, absolutt, jeg merker jo det vi var her sist nå det var min
Det var mer autopilot. Dette er en veldig interessant ting, for jo fortere folk svarer i dette studiet her på autopilot, så er jeg mer desto sikker på at dette her har de sagt før, og dette er innøvd, og dette er ikke noe kontroversielt. Det har egentlig stilt feil spørsmål, fordi de går bare i en autopilot-setting uten å tenke over hva de skal si.
Så Ola Svendeby også skrudde litt, men hvem er disse politikerne? Hva er det de står for annet enn å bare forkynne det menigheten har sagt at de skal si? Men har
Har du ikke rett? De to analysene passer jo sammen. Når du beskriver et politisk system som belønner visse typer oppførseler, det er der du kommer til å leve lenge i landet, at du aldri stikker nakken ut, at du aldri går imot konsensus, at du aldri har en overbevisning i noen retninger. Det er hvordan du lever lenge i landet.
Kanskje det er bare forklaring på hva som har skjedd med Høyre, at alle venter på at lederen skal fortelle dem hvor de skal gå, og så har ikke det helt skjedd med Ine-Marie enda. Så det er ingen hemmelighet for at jeg tror at de valgte feil da de valgte Ine-Marie som leder. Jeg tror ikke at hun er rett person til å lede partiet.
Men det virker heller ikke som at de har funnet en sånn fiks på det at hun ikke trives så godt i rampelyset eller å fronte kontroversielle saker. Det er ikke hennes greie. Hun liker å fronte ukontroversielle saker. Hvorfor stemmer Høyre når Høyre egentlig står for ting som andre partier står for også? Yrkespolitikeren?
er ikke det livsfarlig? Skal vi ikke bekvitt yrkespolitikeren som er avhengig av å være politiker? Jeg tenker det, men så god lønn, og jeg liker egentlig tanken på å gi et ekstremt lavt lønnsnivå for yrkespolitikere. Det
virkelig senke i det lønnsincentivet, at du virkelig har lyst å gjøre Norge et bedre sted å bo, og jeg skal faen meg å ta 300 000 i året for å vise at dette her er viktigere enn min egen inntekt. Mens de som kommer fra et sted som vil begynne å kjøpe ut kompetansen, intellektet eller whatever. Jeg skjønner hva du mener. Jeg skjønner hva du mener. Problemet med det vil være at det vil på mange måter ta knekken på det etablerte demokratiske systemet i Norge. For det er saken at du skal...
Være engasjert i lokalpolitikken, du skal slikke konfolutter, det er mange ting du skal gjøre før du kommer på liste. De fleste på Stortinget har aldri tjent så godt som det de gjør når de blir stortingspolitikere. Så på mange måter er det kakevogna i enden av den lange reisen.
Hvis du gir bort det til folk som har gode jobber andre steder og er politikere i valgård, så vil nok det være den endelige slutten på det norske partisystemet. Man kan argumentere kanskje at det er på tide at ikke det har fungert. Partiene er ikke medlemskapsorganisasjoner lenger.
den nesten diktatoriske måten man setter opp stortingsliste på, der sentralorganisasjonen er ganske viktig for det, og velgerne får ingen mulighet til å velge hvem som skal opp og hvem som skal ned, og hvem som skal prioriteres. Men jeg tror at en ting vi kan gjøre i Norge, som man har snakket mye om, er kanskje å ha andre stemmer,
Det vil kalibrere stemmegivning noe, altså at du stemmer FRP med første stemmen din, og så stemmer du Senterpartiet med andre stemmen din, og hvis da din stemme ikke går til et mandat for FRP, så vil det gå til et mandat for Senterpartiet. Det kan gjøre det mer nyansert og sånne ting. Og så kanskje man kunne ta og bringe tilbake kumulering. Hvorfor ikke? For jeg synes aldri at argumentene for å slutte med kumulering var så overbevisende, for det var det sånn at det var rasisme, at man valgte bort innvandrerkandidater og sånne ting.
Ja, så la det være slik da. La velgerne få bli hørt. Men hva tenker du? Tror du at det er noe rom for å forbedre den norske demokratien? Nei, overhovedet ikke. Vi må holde det sånn som det er nå. Vi må bevare demokratiet. Jeg så Arndalsuka nå, og så har de kastet seg på
et slogan, de fant vel ikke på noe bedre enn at vi skal være med å styrke demokratiet. Det virker som hvis du er virkelig tom for hva festivalen eller plattformen eller kringkastingskanalen din skal hva slags motto skal vi ha? Må være et eller annet med demokrati.
Da er vi safe. Vi må styrke demokratiet, men hva faen betyr det da? Ja, det blir jo også sånn demokrati, det er jeg, type greier. Altså at ulike grupperinger forsøker å gjøre sin case for at det er de som er gjæren i denne demokratiske bakkeoperasjonen.
Det morsomste er jo når journalister, spesielt fra mainstream-mediene, påtar seg den rollen at det er de som er demokratiet. Hvem er det som har gitt dere den rollen? Det er bare en gjeng med folk som pusher narrativer. Når du sier sånn, kanskje vi skal se litt på hvordan vi innordner vårt eget demokrati, da er det jo
Da er du jo en landsviker. Du er en demokratisviker. Vil du ha en arkiv? Vil du ha autoritære krefter? Bare stille spørsmålstegn med den demokratiske modellen vi har nå er jo antidemokratisk.
Ja, men vi lever jo liksom, du vet han Horkheim, sosiologen, skriver i 1898 denne boka Les Suicides Selvmordet, der han påpeker at i enkelte faser, og ofte når man har rask teknologisk endring, så får du en fase av anemi, som han kaller det, altså ikke anime, men anemi, som er normløshet. Og det er en veldig normløshet
Det var et stort valg nå i Tamil Nadu, som er en nevneverdig delstat av India, det er det aller fleste landet i verden, der en filmstjerne, etter Josef til fornavn, vinner, knekker det gamle duopoliet mellom det som tilsvarer Høyre Arbeiderpartiet V2 i Tamil Nadu,
og vinner store slem uten egentlig å ha noe politisk program. Det er bare jeg er berømt, dere kjenner meg fra skjermen, stem på meg, og han vinner stort i gen-set opprør som Thueson. Og det er noen ting vi ser i mange land, fenomenet Trump. Trump ville aldri vunnet uten å ha vært TV-stjerne med The Apprentice. Zelensky ville aldri blitt president i Ukraina hvis han ikke hadde spilt presidenten i en TV-serie.
Så det virker som at velgerne vil ha endring, samtidig som det etablerte systemet som velgerne velger bort, forsøker nå å hevde at systemet er synonym med demokratiet. Demokratiet, det er jeg. Så det du ikke vil ha mer av, det er det som er det viktige. Lykke til med det, vi får se hvordan det kommer til å gå.
Ja, nei, det er vel også det her cash-to-to-toen at hvem er det som skal faktisk få i kraft disse endringene som vil lage et lite, skal vi si, dynamisk, mer dynamisk demokrati i Norge, det er jo de politikere som sitter nå og bestemmer. Du kommer jo aldri til å se at de svekker sitt eget system, sitt eget politiske system, som sikrer dem jobb, og som sikrer dem gjenvalg, og som
gjør at denne politiske eller demokratiske avmakten virker bare vokse. Altså, hva har egentlig min stemme å si? Jeg er jo...
Ikke bare har jeg ikke et parti å stemme på, altså jeg stemmer blankt, og det gjør jeg fortsatt, og det kommer jeg sikkert til å gjøre helt til jeg finner et parti jeg kan stemme på, men også bare sånn, hva faen har det å si da? Hva var den ene stemmen min? Kommunepolitikk? Veldig lite. Altså, høyre styrer Bærum, det styrer jo akkurat samme som Venstre vil gjort, eller Arbeiderpartiet, eller FN. Altså det vil ikke vært noe som helst endring. Så
Så hva er pointet her? Helt til det kommer et eller annet sånt, om det er Reform UK, eller om når skal vi få det første innvandringspartiet a la Michelle Welbeck, som virkelig bare går for noen helt radikale endringer, forkledd som et slags moderat parti. Jeg bare venter på at et eller annet sånt kjipt skal skje der da, først.
Ja, altså, jeg tror at hvis ikke det politiske systemet klarer å svare på tidens krav og forventningene til velgerne, så kommer man til å få stadig mer sånne populistiske, sånn som Josef i Tamil Nadu, som blir valgt bare for det de er kjente av, at det er berømtheter som politiske noviser som plutselig blaffer opp. Det var litt om det som skjedde med... Stilenske, da?
Selenski, ja, men også med Macron, som er en enmannsparti, bryter ut av Sosialistpartiet, knekker Sosialistpartiet, kommer opp med Renesansepartiet sitt, men det partiet finnes jo ikke uten Macron. Det er bare hans egen karisma som får han i mål. Han er fremdeles en seriøs politiker, mens vi ser overalt at det er den kjendisdemokratiet som bryter frem. Men jeg tror at det har også mye å gjøre med at
Det politiske systemet svarer ikke ut generasjonssett helt legitime forventninger og misnøye. Bare ta for eksempel bolig, som er en ting som går igjen i nesten alle vestlige land. At vi slutter å bygge boliger. EU har pøst på kravene for å bygge boliger til et punkt at
Førstegangskjøpere har ikke råd til å komme seg inn på markedet. Det er noe vi ser i Israel, vi ser det i Norge, vi ser det i Storbritannia, Tyskland, overalt. Som ikke er en stor sak, selv om det er en politisk sak, selv om det er maktpåliggende for en hel generasjon. Det er noe som veldig mange unge synes er dritkjipt, og så
Trapa av faste jobber som er den første generasjonen som i liten grad får faste ansettelser. Jeg tror ikke at det er bærekraftig. Jeg tror ikke at det er bærekraftig et system som fortsetter å insistere på de gamle debattene mens viktige spørsmål forblir uadressert. Og jeg tror sånne saker som Voke og Gaza og sånne ting
Det ble mye støy, og så tror jeg at veldig mange ble skuffet over at de ble klappet på hodet av Jonas Gård Støre og hans folk på samme størrelse, og sier at det er viktig, men det er ingenting som skjer, det er ingenting som blir gjort. For de som er opptatt av Gaza, så har man endt opp i noe som er noe tilnærmet worst case scenario for palestinerne.
samtidig som at alt snakk og alle demonstrasjoner ikke har hatt noen effekt i det hele tatt for å forbedre situasjonen for det palestinske folk. Snarere tvers imot, de har vel aldri hatt en verre situasjon enn det det er nå. Jeg tror at det er mange unge som spør seg, sånn som du gjør, hvilken effekt har politikken? Hvorfor gidder vi det? Det kommer jo ikke noe ut av det, ikke sant? Og det er farlig for politikken. Ja, veldig.
Men jeg opplever samtidig, det er jo litt min boble da, at veldig mange unge bryr seg mye mer om Norge og politikken enn det jeg har gjort i 20-årene. Men det er også, jeg merker det når jeg har for eksempel Erna Solberg, hvis man går inn og ser på noen av kommentarfeltene der, en tidlig norsk statsminister som har vært svært populær,
og sittet veldig lenge. Det er så mye misnøye mot politiske ledere, om det er Gar Støre eller Erna Solberg, de får den samme pepperen, og kommentarfeltene er så dominert av hvor mette folk er av norske politikere, rett og slett, norske politiske elite. De tror ikke på det de sier, de tror...
De tror ikke på forklaringen de får, og det grenser over i en totalt urimelig diskreditering av våre sittende og våre gamle politikere, at de er landsvikere og de jobber for en eller annen større makt, og de er svelgt av etterretning og hel pakka. Det er jo bare et symptom på hvor misfornøyd en stor del av befolkningen er, og jeg mistenker at den
største delen av befolkningen er menn som er misfornøyd med hvordan Norge har bytt skjøttet de siste 10-15 årene. Men er ikke det en generell greie i ordskiftet tilbake til Horkheim og normløshet at veldig mange av normene for hvordan man snakker om mennesker har kollapset fullstendig, så man har fått en veldig hard tone, helt unødvendig hard tone, der
Liksom sånn som Erna Solberg, som har vært en veldig midt i veien politiker, som ikke har valgt å gjøre dramatiske, farlige ting, og derfor heller ikke har gjort store feilgrep, og som du har helt rett i, var en ukontroversiell og ganske populær statsminister. Plutselig blir det malt opp som fanden selv en ødeleggende kraft i norsk politikk,
som er ganske ufortjent når du vet hva hun har stått for. Det finnes ikke politikere som kan kritisere for det, men ikke Erna egentlig. Men jeg har også sett hvor utrolig stygt ordskiftet har vært. Og det gjelder også nåværende høyreleder, det gjelder Jonas Garstøre. Og jeg har også inntrykk av at det er menn, men at det var nok...
En fase i sosiale medier da folk måtte begynne å kommentere med eget navn, da kommentarfeltet der Hardhammer71 kommentaret ble til Lars Larsen at du måtte stå for det, og så virket det som at folk trakk pusten dypt og tenkte at jeg kan ikke stå for det, og så gunna man på igjen med enda hardere tone. Jeg tror nok at...
Det er viktig å få fram karismatiske skikkelser. Et eksempel i Norge er jo fenomenet Mimir. Jeg synes det er bra at Mimir ikke ble kanslert for å tekste litt i fylla med en eller annen frekk type. Du har sikkert hatt noen sånne, du også. Også gjør du feilen å svare dem.
Og så blir ikke det noe særlig hyggelig da. Roter deg inn i ting. Ja, roter deg inn i ting. Eller så sier jeg, jeg gjør ikke det, men så som Mimir gjorde det. Jeg synes det er helt greit at han fremdeles kan be om unnskyldning og så bli ekspertkommentator i VM. Helt kult liksom. Men jeg tror mange andre partier ikke har den type skikkelser. Fremfor har det noen grad med Simen Vella. Mens jeg tror mange andre partier sliter med å få fram folk som
andre gidder å høre på, ganske enkelt. Ja. Det tenker du ikke det? Jo, jo, jo. For du så liksom hvordan debatten, det nye formatet, bare kollapset, og de forsøkte jo å gjøre debatten mer voksende å ha inntrykk av, mer informert, liksom mindre fesjå og mer fakta, og det funket jo ikke det hele tatt.
For det er jo også sånn at velgerne vil ha fair show, vi vil ha infotainment, vi vil ha forferdelse, samtidig som vi vil ha mer substans og at debatten skal handle om ekte ting og sånne ting. Vanskelig å være politiker. Definitivt, men hva var det du snakket om før det? Det var Erna og, før du gikk på Simen, jo, politikere som
Jo, dette her latente i oss, som tydeligvis sosiale medier eller internett gjør at vi har en trang til å bare få yttret oss der og da, uten egentlig å tenke oss om. Men det er jo denne her
Det å ytre seg på internett har en veldig lav grad av skin in the game. Du trenger ikke å ta noen nedside. Det er jo det klassiske eksempelet at ville du turt å si det face to face til en person her i en bar og få en på trynet, som er risikoen ved å si de tingene og gå etter folk personlig og slenge dritt. Men det er
Jeg tror det bare ligger i oss å bare høvle ut det vi tenker på der og da. Dette er jo sånn, de masken og det sosiale spillet som vi har lært oss i den virkelige verden, så tør vi ikke å si det vi mener høyt, for vi vet at
at det er synonymt med ekskludering. Du vil bli presset ut av vennekretsen din, du vil ikke greie å møte noen damer, du vil ikke greie å funke på arbeidsplassen din. Alle spiller en rolle. Alle har på seg en maske, og sånn er vi mennesker skrudd sammen. På en eller annen måte så er det noe med internett, kommentarfelt og ytringer der hvor vi rett og slett bare river av den masken og sier det vi tenker høyt. Og det er så mange som gjør det.
og da bryter hele den sosiale kontrakten sammen og det er den store forskjellen at men jeg synes jo det er interessant da å se jeg synes jo på en måte det er jo ærligheten selv i disse kommentarfeltene det er jo ikke sånn at folk tar på seg en ny maske og later som om at de er forbannet dette her er jo
den autonome responsen bare i tydelig tekstform, ufiltrert? Ja, men jeg tror for det første at politikerne har blitt redde for velgerne, og jeg tror at prisen for å stikke hodet ut har blitt høy på grunn av at responsen blir så forferdelig.
Man glemmer det at politikere også er mennesker som bør behandles deretter. Så jeg tror at folk antar at det er for utålet. Men det er jo ikke så gøy å være politiker og stå for noen ting når du blir høvdene. Jeg tenker her spesielt på en Ingrid Krfu, som jeg mener at norske journalister, la oss være ærlige i Aftenposten, har ikke vist...
Dette er en ungdomspolitiker som er ganske fersk i rollen, som de går etter som om hun skulle vært langt mer erfaren. Ganske enkelt fordi at journalistene selv ikke liker det hun sier, samtidig som det er helt klart at hun representerer det partiet hennes mener. Å ta sånn renna fart, det koster noen ting. Det synes jeg er ganske kjipt, spesielt når det gjelder Ingrid KrfU-partiet.
Det må ha vært et tøft halvår for henne. Og jeg tror at folk brenner ut av det, samtidig som at jeg tror at det kommer ikke til å være bærekraft i dette kommentatorveldet som vi har bygget opp, der du har
En gruppe innenfor hovedstrømsmediene av kommentatorer som er rørende enige om alt de navigerer etter hverandre, og det er en mobbegjeng av folk som... Det er ingen uenighet mellom kommentariatet i 24, Aftenposten, DN og VG. De mener stort sett, og de pusher narrativer på en veldig hard, ofte kjære,
kjip, veldig personorientert måte, og så bryter du det liksom, husker du, MyNecket, som er liksom amerikansk, en av de virkelig store redaktørene, nesten allting du har hørt av superbra sitater om det å være journalist, det er MyNecket. Og det som han sa, at regelen nummer en er at du må aldri, journalisten må aldri bli part of the story. Og det er det de har gjort til sin greie, at nå er det nesten bare sånn bland-name-kommentatorer, som
som har en veldig håndelig tone overfor politikere, liten forståelse for hvilke utfordringer det har å være politiker i et demokrati som Norge i der vi er akkurat nå. Så de er alltid eksperter på at alle er dust hele tiden, og liksom det er en sånn...
tonen dripper av forrakt. Jeg tror at det sliter på folk. Jeg tror at det er vanskelig å stå i, og derfor så velger mange politikere å aldri stykke nakken ut, og hvis du aldri stikker nakken ut, så stiger du i systemet også, så blir du satt på liste neste gang også.
Jeg tror ikke det er bra for demokrati, jeg tror ikke det er bra for ordskifte. Det må være fryktelig å se for eksempel sånne journalistlegender som kanskje er 50-60-70-årene, og se denne yngre gardene, de som er to generasjoner under seg, som 30-40-åringer, totalt revsleikende journalister som er på slep med politikere, om de er på en eller annen turné et
etter en konferanse, de kanskje betaler flybilletten sine selv, eller arbeidsgiver gjør det, det er i hvert fall ryddig, men de er på nåde å få en inngang til de mest attraktive politikerne, å være med på reiser og er så tett på, og samtidig da med rak rygg, her med tegn,
skriver om de samme politikerne i rosende ord. Og hvis de ikke gjort det, så hadde de ikke fått den tilgangen som de ville hatt. Og så har vi også mange som har jobbet i politiske partier, som jo åpenbart er
eller som enda verre ønsker å jobbe inn i politiske kretser og partier, sånn som Hans-Petter Sjøli, at han fortsatt jobber som kommentator, eller har noe som helst habilitet eller troverdighet rundt hva han måtte mene om norsk politikk, er jo helt utrolig. At VG ikke har ballert å flytte han til arkivet, det forstår jeg ikke.
Nei, men jeg synes den Horex-saken, Horekansen, som blir tatt med hemmelig opptak på scenen på kveld med høy promille, av en journalist som inntil nylig var første kandidat for MDG i Rogaland, og tidligere leder av Grønn Ungdom. Så det blir da journalistikk som politikk med andre midler,
Så som av og til får man føle seg at kunne ikke Aftenposten bare gjøre det da? Dondris eget politiske parti, det er det dere vil. Dere driver ikke med nyhetsformidling. Det er et politisk prosjekt dere har gående. Vær ærlig da. Ta så stilt til valg. Få deres 3% oppslutning. For det er det dere står for. Det er ikke så populært heller. Men det hører jeg ikke saken. Det er jo ikke journalisten sin feil. Hun var en dame, var det ikke det? Ja.
Har en politisk agenda, en politisk bakgrunn, og tydeligvis en politisk misjon, at her skal det tas, og her bruker vi urelmig det. Greit nok, en ung person vil opp i systemet, vil markere seg. Det er mange 20-åringer som kunne tatt noen snarveier, og vært virkelig... Trampe over like til høyre kansen for å stige i rarket. Problemet er jo ikke en 20-åring som...
et skup og gjør det på sin måte og har sin agenda bak det. Det er jo at det smetter gjennom alle kontrollsystemene i vår nest største kringkaster, som vel også har en stor porsjon med offentlige midler. Hva skulle redaktøren lote deg gå igjennom? Nettopp, jeg mener jo det er det problemet her, litt sånn som med arkitektur som vi har snakket
før, ikke sant? Du har jo arkitekter som elsker å tegne nitriste kommunistiske moderne bygg. Det er ikke det som er problemet at de elsker å gjøre det, det er jo at noen faktisk trykker sitt tommel opp, putter på penger at beslutningstagere sitter der og synes det er ok at vi raserer samverket med det verste byggene som vi kanskje har sett tidligere.
bygd på den siden av 2020. Og det er det samme der at redaktører og direktører i TV2-systemet ikke ser det og ikke greier å luke det ut. Det er jo problemet. Og så kan du si at de har ansatt dårlige journalister også, men problemet ligger jo høyere opp i disse systemene her. Ja, men jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik.
Jeg synes NRK gir et forsøk på å komme en ganske forbannet høyreside i møte, for NRK har jo vært en skyteskiv også på denne podcasten for vinklet nyhetsformidling.
Så det virker som at de har skrudd ned ganske mye og blitt ganske kjedelige. Og det er lite entusiasme rundt det, samtidig som Aftenposten er jo på sin reise med flankert av V24, DN og VG. Men det virker også som at de har vært så opptatt av å fortelle oss hva vi skal mene, at de har mistet litt oversikt over hva folk faktisk mener. Ja, men det er jo...
Det er jo litt gode med Facebook, at spesielt Aftenposten, disse kommentatorene, når de beveger seg ut på et eller annet klimasak, en eller annen Ukraina-ting, de helt gasser, så blir du jo møtt med 140 000 latter-emojis på Facebook, som er det største tegnet på at her er de fullstendig uttakt med befolkningen, og skriver noe de tror...
eller kanskje kommer ut fra eget, styrt ut fra eget bryst da, en mening de har forkledd som en analyse da. Men det er jo helt åpenbart at disse store mediene, hva er det som egentlig trekker
Hva er det som egentlig gjør at de fungerer så bra, hvis de gjør det klikkmessig økonomisk, når de er så utakt med befolkningen? Da må det være andre ting de produserer av løpende nyheter, dopaminstoff, seksstoff, som holder avisene økonomi med hodet over vannet. For det er jo åpenbart ikke de politiske analysene blir bare ledda. Ja, forståelig.
Jeg tenker jo at en del mediehus er på en sånn dagblad-aktig dildoreise. Altså at de gjør ting som genererer klikk, og så har de blitt enige med seg selv om at de spør ikke hvorfor det klikkes, men til dem. Så man bare kjører mer og mer saker av det som genererer klikk, og
Også tror jeg at man forbruker den aktive ingrediensen i dette, altså tillit. Altså at folk ikke lenger har tillit til det de leser i mediene, og at man gradvis, gradvis, gradvis går fra å være et sted hvor folk henter informasjon, og blir et sted hvor folk henter forargelse. Det er mye ragebait-saker som legges ut.
Så jeg tror ikke at mediene nødvendigvis er på et veldig bra sted, men så hadde jeg en veldig interessant lang samtale en kveld med en del av folk av de demokratiske partiene i Aspen, for Aspen Ideas Festival er den amerikanske venstresiden, men
Den amerikanske venstresiden som var det demokratiske partiet, som er et ganske syndig sentrum venstre, jeg vil gjerne si, de okkuperer mye plassen som er beide partier. Syndig klokt og av og til maktfullt parti.
Mens de står under den situasjonen at de har New York Times, de har Washington Post, de har liksom, de har Fareed Zakaria, og så opplever de at det de selger kjøper ikke velgerne. Det er venstre siden av demokratiske partiet som visst ikke disse mediehusene egentlig har fremmet noe særlig, som er de som skaper entusiasme for den politiske merkevaren, samtidig som at dignitærene i dette partiet, liksom de talking heads og journalisten og de som tror på etterhvert
Et syndig demokratisk parti som alternativet til MAGA-bevegelsen ser at det selger heller ikke. Og de er egentlig vel så redde for sin egen venstre side som de er for MAGA-bevegelsen.
De er forferdet over liksom at hvordan i all verden ble vi demokratiske sosialister? Jeg er jo ikke sosialist i det hele tatt. Dette her kan vi ikke tilby velgerne. Dette kommer til å gå av det undre hvis vi velger en venstre kandidat til å gå opp imot hvem enn det måtte være som republikanerne
hoster opp om to års tid, så kommer vi til å tape. Det er en oppriktig uro sentrum venstre i USA, og de vet ikke hvordan de skal klare å finne en Kennedy-aktig skikkelse som klarer å mobilisere og
Gaza-opptatt ungdom og den sindige amerikanske middelklassen som er opptatt av skatter og vei og sånne ting. Og de vet bare ikke hvordan de skal få det til. For det gamle demokratiske partiet det mobiliserer kjempedårlig, så selv om det ikke går bra for Trump, så har ikke det gangnet demokraterne
Ser vi ikke det samme i Europa? Vi ser det samme i Europa. Vi kommer til å få en test nå. Nå går jo Sucrease Stormer av, og så skal de få en ny leder. Hva heter han? Manchester Fjern. Jeg husker ikke. Nei, jeg vet ikke.
Vi har sett. Han skal gå inn nå med massevis av flotte løfter, samtidig som han ikke synes det er høyde for at landet er tilnærmet konkurs. Det er ingen rom for den type ting. Det er interessant for Norge at de skal begynne å bore olje i Nordsjøen igjen. Det synes jeg er veldig, veldig interessant. Ola sendte meg en kledestrålende melding. Ja, ja.
Vi som liker oljenæringen, det kan bli veldig, veldig bra. Men bortsett fra det, så tror jeg at velgerne er på leting etter noen som kan få dette til å funke igjen. Og i USA nå, så ser du at entusiasmen for magabevegelsen har implodert, og Trump har blitt
Det er interessant å se, du vet, senil er latinsk for gammel. Og han er ferdig med å bli litt senil. Så det var en sånn fantastisk øyeblikk. Har du noen gang hatt noen familiemedlemmer eller noen sånn som har blitt litt senile? Det er en sånn klassisk greie der Trump er sammen med Zelensky, og så klarer han å kalle Zelensky for Putin. Så sier han noe sånn som, ja, men har det ingen som har noen spørsmål til Putin? Ja.
Og så forstår han at han har dritt seg ut, og så i stedet for å si «jeg sa feil», så later han som at «nei, nei, for jeg skal snakke med Putin senere, så hvis du har noen spørsmål til når jeg skal snakke med Putin, så forsøk å redde seg inn da». Fordi han vil ikke innrømme at han rota
Men han roter, og amerikanerne skal vi snakke litt om Iran. Gjerne. Kan jeg få stille en Europa-diagnosespørsmål til deg? Det ville ikke vært Wolfgang W. hvis du ikke gjorde det. Fra mitt enkle ståsted så virker det som at
Den tingen vi leser mest om, og får trøkt mest i trynet, er jo klimasaken. Det er virkelig det største spennet mellom at et folk som begynner å lukte at dette her er
Oppspinn, løgn, overdrivelser, enorme tilkarringsvirksomheter og penger som bare blir borte. Det er den store løgnen. Det er også det med Bjørn Lundberg-folkene som sier at ja, klimaendringen er reelle, men det vi gjør kommer ikke til å avhjelpe utfordringen. Så mål og middel henger ikke sammen. Man bare pisser vekk penger.
Ja, og Øystein selv poengterer at det har ikke så negative konsekvenser som man skulle tro. Men så er det jo det som virker å være det største
Det desidert største problemet vest for Schweiz, altså hele Vesteuropa, virker å være innvandring. Og den etnisitetmiksen i hvert eneste land, altså bare England, Nederland, Belgia, Frankrike, Tyskland, Spania, Italia,
Når kommer det til å krasje? Når blir byene så vannet ut? Når blir kulturen så vannet ut? Når skal det være lov til å bruke sitt eget flagg? Når kommer det til å eksplodere? For meg virker det som at det er helt
Måten hvor mye innvandring skal Spania tåle med den økonomien de har. Jeg forstår ikke når det kommer til å briste i Vesteuropa. Mens i Østeuropa er det et mye mer Ukraina-Russland-fokus. Der har det jo knapt noe innvandring. Så der er det den biten der hvor mye skal man bistå Ukraina? Hvor hardt skal man stå opp mot Russland? Hvor mye skal man gidde å henge med EU?
Så har du oss i midten der, Skandinavia, Schweiz,
jeg vet ikke, som er mer opptatt av sine egne ting. Litt Russland, litt Ukraina. Ikke så opptatt av innvandring. Snakker ikke så mye om det. Det var kjempegodt å se tyske... Jeg leser en del tyske aviser, spesielt framfor allgemanet Zeitung, som jeg mener har blitt en veldig god avis igjen, etter at de
For de var jo på en sånn venstre-liberal-woke-greie, og så snøret det inn igjen, for det er en gammel konservativ, vi har vist den saftenposten som ble kuppet, og nå har de fått de konservative inn igjen, så det er veldig mye bra analyse der. Men det var sånn, fotball-VM så startet jo med en mannskap som en manifestasjon av det nye Tyskland, som er et mye mer innvandretungt landslag,
og veldig mye analyser om hvordan fremmede kulturer bidro til å gjøre tysk fotball bedre, mer spennende og mer unativ og sånne ting. Og så går det ikke bra i VM, og så blir det helt, helt stille. Men ikke i kommentarfeltet. For det er jo en proporsjon, ikke sant? At journalistene har lagt frem en tese om at mangfold gjør oss bedre i fotball.
Og så taper man, og så blir journalistene veldig, veldig stille, og så fortsetter debatten etter å ha fått inn data. Jeg synes litt han synt på de mannskapene der, selv om Tyskland var en lidelse å se spillet denne gangen. Men jeg tror at innvandring er et tema som man enda ikke har klart å finne en måte å snakke om i
Europa for innvandringen har jo alt skjedd. Man ser at landene henger dårligere sammen. Av og til skriver en kommentator en spalte som heter «Vil Norge overleve det som kommer?» Og så får folk helt drypp på grunn av at man vet også at det er han har et poeng. Det er noen ting her som vi henger ikke sammen like godt som det vi gjorde før. Og så
Jeg tror mange i Europa har en følelse av at denne varme sommeren, 2026, var den siste fredsommeren på en sett og vis. Det er liksom 1914-sommer. Jeg ser ikke at vi er på vei inn i en verdenskrig-aktig, men en følelse av at hare tider er på vei. Frankrike er nesten i konkurs, Storbritannia er nesten i konkurs, Tyskland er i kjempevansker økonomisk.
Møtene mellom europeiske ledere har blitt vanskelige som et familieselskap. Tenk på, vet du hvem Klaus Bondam var? Skuespilleren Helmut von Sachs. Husker du festen?
Når? Den danske filmen Festen. Det er den berømte der han sier jeg har to taler, den gule og den grønne, dere kan velge. Og den ene er en sånn der gratulerer med dagen for at du er viktig. Og den andre er at du misbrukte oss seksuelt. Og hans er toastmaster på festen er da Klaus Bondam.
Jeg klarte ikke å la være å tenke på en sånn fantastisk rollefigur, men han minnes så utrolig om generalsekretæren i NATO under toppmøte i Ankara.
som er sånn desperat for å late som at allting er bra, familien har det kjempefint, I've never been better, samtidig som at brytningen er så nær overflaten, Trump kommer og er dritsur, muggen, angstbitersk,
Alle er liveredde for at han skal se i Grønland, og så forsøker man å dekke over ting. Og så er man kjempefornøyd om at man så vidt klarte å komme seg gjennom dette uten at ting trøt ut i alle retninger. Samtidig som det er helt åpenbart at alt er ikke vel i kongerike NATO. Nei, der... Før vi går på...
Kongeriket NATO, hva skal vi gjøre med den problematiske befolkningsmiksen? Fordi det der med innvandring, integrering, det virker jo som, det er stort lærhet også, fordi man peker veldig fort på innvandrer fra Afrika og Midtøsten. Det er også interessant å se innvandrere fra Thailand, Vietnam, Kina, som var her på Østlandet,
De fleste etnisitetere, de som kommer fra samme nasjon, fra samme sted, de har den samme tendensen alle sammen, at de bor sammen, de henger sammen, de jobber sammen, de lever sammen, og inkluderer seg, og de bryr seg ikke så mye med, skal vi si, norske forhold, norske tradisjoner, de holder på med sitt. Betaler skatt, jobber, bidrar til det norske samfunnet, men er liksom ikke med i den norske samfunnsmodellen. Er det greit, for eksempel? Og så har vi til de her tingene som er
De største oppleste vedtatte truslene for Vesten og kulturen og for velferdsstaten og hvordan vi har bygget samfunnet er jo religionsspørsmålet. Hvor mye skal den intolerante islamen få innpass i lokale områder? De tar over byer. Hvor mye moskéer skal vi ha? Hvor mye rekruttering skal de få lov til å holde på med før vi sier stopp?
hvor stor majoritet skal de bli i visse bydeler i Oslo. Det er jo en helt annen bit som også er en stor del av innvandringen som ikke vil ha noe med det norske samfunnet, norske verdiene å gjøre. Det er noen samfunnsgrupper, noen innvandrere som er veldig produktive og bidrar inn i norsk økonomi, men bidrar null inn i norsk kultur. Det samme er kanskje med mye østafrikansk og midtøsten innvandring som bidrar veldig lite produktivt inn til Norge, men også veldig lite
kulturassimilering. Så det er det ekstremt sånn stort lærhet med innvandring som er problematisk, men gjengangeren her i alle land og alle steder er jo at etnisiteter eller
Folk som kommer fra visse land har en iboende tendens til å bo sammen og flokke seg sammen der de måtte være. Og det gjør vi nordmenn også, bare på sydentur, for å bruke motsatt eksempel. Jeg skjønner hvor du kommer fra. Jeg tror at utfordringen som vi nå står overfor er det at i kjølvannet av den kalde krigen så bygget Vestliland opp veldig omfattende velferdsstater.
som av ulike grunner innvandringsbefolkningen ble storkonsumenter av.
Man fikk en befolkningsstruktur i veldig mange vestlige land, der man fikk en innvandret underklasse som i betydelig grad brukte mye velferdsordninger. Nå har vi kommet til et punkt at veldig mange land ikke har råd til de velferdsordningene lenger, samtidig som det er også åpenbart at innvandrere i vestlige land møter mange skranker og glasstak som gjør det vanskelig å finne innpass.
For det er ikke bare det at du får bokonsentrasjon, som det heter, med naifemisme, eller at folk ikke integrerer seg i kulturell forstand. Det var en av de tingene som folk ble mest sure over, var det at jeg påpekte at veldig mange innvandrere til Norge ikke er norske i kulturell forstand. De deltar ikke den biten av det. Men
Jeg tror at veldig mange innvandrere også finner det vanskelig å finne veien inn i vestlige samfunn. Det har fragmentert i noen grad, så det er veldig vanskelig som innvandrer å få tyske venner, for tyskerne har trukket seg litt tilbake. Og så har du en multikulturell gruppe mennesker som ofte lever i de samme bydelene, hvor det knapt bor tyskere, eller Nøykølen i Berlin og sånne steder, ikke sant?
Vi har ikke løst følgefeilene av innvandring, samtidig som at helt forferdelig demografiske data nødvendig gjør økt innvandring. I Norge har vi nå kommet ned på 1,3 i fødselsrater. Fødselsratene er enda lavere i andre europeiske land.
Så man får ikke nok barn til å holde økonomien gående, så innvandring kommer til å være påkrevet. Man burde jo få opp fødselstallet, men alle forsøk på å få opp fødselstallene har fått ned fødselstallene. Ikke sant? Ja.
I Europa har jeg en veldig sterk følelse av at vi er ferdig med å butte opp imot en ordens yttre rammer, altså yttergrensene for hvor lenge dette går, er vi ferdig med å møte nå. Det går ikke rundt økonomisk, det går ikke rundt kulturelt,
Og vi har en politisk kaste som på mange måter har mistet kontakten med velgerne, har blitt redd for velgerne, gleder seg ikke til valg i det hele tatt. For det er så mange ulike diskurser som foregår på ulike steder, og tonen overalt er panisk på grensen til hatefull. Det er vanskelig å vise lederskap i en sånn situasjon, og man vet ikke hvordan man skal få de økonomiske hjulene i gang igjen.
For jeg tror at økonomisk vekst kunne forløst disse utfordringene. Jeg tror at høy innvandring i seg selv ikke nødvendigvis trenger å være samfunnsskadelig. Så lenge folk blir integrert, assimilert, og så lenge befolkningen har grunn til å tro at til neste år er det mer penger i påsene enn det hadde i fjor,
Mens sannheten er jo det at vi har fucka generasjon S. Vi har fullstendig fucka dem. Så den samfunnskontrakten vi lovet dem, formelle kvalifikasjoner pluss innsats er lik fast jobb, det vil jeg. De får ikke fast jobber. På tross av at de var flinke på skolen, på tross av at de hadde alle de riktige meningene, så fikk de ikke rekkehus og Volvo-kvalifikasjoner.
De må ut på et leiemarked der de betaler så mye penger at de aldri kommer til å akkumulere nok penger til å kunne kjøpe. Og det virker ikke som at man har gode svar på det. Det virker som at generasjonen babyboomerne og noen grader generasjon X bare spiste opp hele kaka og hadde ikke noen tanke på de som skulle gjøre det for de som kom rett til. Alt dette bidrar til å skape...
svert uoversiktlig politisk landskap og en økonomisk krise som synes å rykke nærmere som stormskyene blåser nå i vår retning. Iran og Hormuz-krisen
synes å ha satt litt panikk i mørket på et eller annet tidspunkt, så må alle regningene betales, og Europa er tom for penger og innovasjonskraft. Vi klarer å snakke om det, vi klarer ikke å gjøre noe med det. Hva tror du om det her med at hvis velferdssystemet ikke funker lenger, hva tror du om det hypotetiske grepet om å skru i en krana
Både med tanke på ny innvandring som da er insentivert av lykkejegere, unge menn som kommer fra Afrika, Asia, Midtøsten, vil jo da se et veldig liten grunn til å komme til Europa hvis velferdskranen er skrudd igjen, at det er veldig lite grunn.
Det er ikke en type... Tror du ikke det at hvis de med flere statsbordskap, eller de som blir så fremt det nye stedet som de ikke vil være en del av tradisjonelt, kulturelt, eller la seg integrere, stor del av innvandrere vil jo det, men kanskje det er som du sier, vanskelig å komme seg inn i et arbeidsmarked, føle seg at du er en del av
av samfunnet og kulturen, men alle de som på en måte er der bare for å nyte som parasitter, som jo er en viss andel. Jeg liker ikke ordet parasitt, men jeg skjønner hva du vil. Ja, som du tenker konseptuelt, parasitt, at du da er der egentlig bare for å trekke ressurser ut av et velferdssystem uten å yte. Ja.
Skrur man hardere igjen på de kranene der, så selvfølgelig blir de andre følgefeil, men da vil jo også det falle fra en del innvandring og lykkejegere og migranter som da ikke vil dukke opp ved grensene eller være en del komme over der, for det er ikke noen muligheter for noen free rides. Nei, jeg tror den eneste løsningen er at vi må ha mer Dubai-aktig innvandring, som jeg må tenke på at det finnes 1500 millioner mennesker i India allerede,
av folk som er høyskolerte og ønsker å lykkes. Men jeg tror at den der innvandring som vei til statsborgerskap og følge trygderettigheter har ikke fungert så veldig bra. Det har gjort at velferdsstaten har blitt mindre bærekraftig.
Jeg tror at vi må ha gjestearbeiderprogrammer, altså at folk kommer, og at de har et minimalt tilgang til velferdsstaten og trygderettigheter, så du er her så lenge du klarer å jobbe, og så må du komme deg tilbake til Taminado eller hvor du var hvis du ikke klarer det.
fordi at du er her for å skape verdier, ikke for å suge det ut. Vi har ikke råd til flere. Og så tror jeg, liksom, se til Sverige. Det skal være valg nå i Sverige i september, og der ser du at Sverige og Danmark er jo blitt noen av de mest innovative landene i Europa når det gjelder innstramming. Og liksom sånne ting som for eksempel at
i Danmark som er veldig enige, der kan du ikke gå på arbeidsledighetstrygde og leve på trygde og samtidig ha en million villa liksom. I Danmark er det sånn at man selger villaen din. Man bruker dine egne ressurser før du ligger samfunnet til last. Ja.
Og jeg tror også at i Sverige det er også innskrenking av trygderettigheter, at den der greia med at du kommer til Sverige og så begynner å stemple og kjøre svart taxi, og at det er din strategi, det kan du bare glemme da. Det kommer ikke til å funke lenger. Og hvis du er kriminert, så skal du ut. Og det er mer ramme for å frata statsborgerskap for folk som løper på statsborgerskapsøknader og sånne ting.
Alt dette er ganske lavtengende forflukt som Norge ikke er i nærheten av å røre ved en gang. Det tyder på at FAP kommer til å ha gode dager fremover også som valgvinner, på grunn av at det er såpass mye som ligger igjen på bordet når det gjelder innvandring, som er det punktet FAP har troverdighet på innvandringssaken. Men i andre land, herlig av freen, jeg tror ikke det er noen vei ut. For Storbritannia og Frankrike så er det ingen vei ut
De blir jaget av en tiger, og de kommer ikke til å klare å løpe fra den tigeren permanent. Disse landene, begge to, er på vei mot statsbanker. Du sier det er borgerkrig, da? Jeg vet ikke om borgerkrig, så jeg tror at Frankrike er nok det landet som er nærmest en borgerkrig, men man skal ikke male fanden på veggen der. Jeg bare sier at
Det er den type krise som vi her ser at du får vite hva du har i påsene, det er da du får se hvor godt samfunnet henger sammen, er når et samfunn der enkelte nyter og andre yter, når det kollapser og de som nyter ikke lenger får det de nyter, og de som yter ikke lenger er villige til å bidra sammen.
Jeg snakker mye om målaborten MOA om det, og det er en ting jeg skulle gjerne sette mer forskning på, er emigrasjon fra Europa. For den er ganske nevneverdig i land som Tyskland, Nederland, Storbritannia, at den utdannede middelklassen, heimføringene, den opprinnelige befolkningen, er i ferd med å forlate landet som er alvene og dra over havet mot vest til USA, Kanada og Australia.
men at den kontrakten som unge mennesker nå tilbys, altså at du skal være flink på skolen, også skal du få deg en god jobb, også skal vi ta stadig mer av din inntekt til å finansiere velferdsgode for mennesker som du selv ikke har noe særlig til overs for, eller identifiserer deg med, og som ikke du er en del av din nasjon, eller alle disse tingene som vi oppkonstruerte, la oss være ærlige, for å skape solidaritet innad i befolkningen.
Men vi helter terpentin i samfunnsklimaet, og så får vi se hva som skjer etter at du har helt terpentin i samfunnsklimaet, og du får en ordentlig krise. Borgkrig er da bare et worst case scenario, men armod for mange og mistro mellom befolkningsgrupper kan jeg nesten garantere dersom man får et økonomisk sammenbrud.
Og det sammenbruddet hadde ikke vært nødvendig. Vi er i en tragisk fase av vestens historie på grunn av at på samme måte som hele såga vesten, det var en bok som alle engelskmenn hadde lest. Jeg husker ikke navnet på forfatteren, men de engelskmennene leste det da de gikk på videregående.
Og da er det åpnings... Åpningsrettengjengen var «Vi er barn av gresk antikk». Altså, det startet med den greske antikken. Og på mange måter, liksom, den første tragedien i Vesten er Atens ekspedisjon til Syrakus.
der Aten, som nå leder av en stor allianse, en havallianse, den delfiske liga, for drypp og i overmot bestemmer seg for en katastrofal og helt unødvendig ekspedisjon til Syrakus på Cecilia, hvor Atens makt blir brutt, deres marine blir senket, deres herr blir nedslaktet, og Aten er ferdig. En sånn herre, hvor
Hvorfor gjorde dere det i øyeblikk? Og det er det amerikanerne nå har gjort i Iran. USA velger en krig med Iran, en ulovlig krig med Iran.
flankert av sin innledningsvis nære allierte. Etter hvert så blir den alliansen stadig mindre tillitsfull og stadig mer preget av konfliktinnhold mellom USA og Israel. Men en av de tingene som israelerne har gjort før forholdet begynner å kollapse er at de dreper jo alle de folkene i det iranske lederskapet som
amerikanere trengte å ha i livet for å kunne lage en fred med dem. Jeg tror at en av de tingene som er undervurdert i analysene om hvorfor konflikten over Hormuz våpenvilen gikk ad undas om vi nå er tilbake i krig mellom USA og Iran er på grunn av at de dripte Larijani. Larijani var...
en av de få personene i det iranske lederskapet som klarte å forene den sekulære og den islamistiske delen av dette styringssystemet. Han ble drept av israelerne, og nå er det ingen enkelt skikkelse som klarer å forene dette. Den yngre
vet vi ikke egentlig om er i live en gang, eller om er handlingskraftig, men jeg tror at amerikanerne har funnet i forhandlingene at
at dette systemet i Iran fungerer ikke godt nok tidlig å kunne inngå et vanskelig kompromiss med amerikanerne amerikanerne møter dem i Genev, legger alt på bordet og amerikanerne tilbyr Iran en skikkelig sweetheart til en skikkelig sweetheart til der de sier ok greit, hør her dere har noe spaltmål med det som ligger dypt under grunnen bare bli kvitt det for det vekk sende til Russland eller hvor som helst og de må si ordene, ikke noe tom våpen men det har de sagt før, så det er greit
Også skal dere få frozen assets, altså deres frosne midler skal dere få tilgang til igjen, og dere skal få krigsskadeersatning. Altså amerikanerne hevder at de ikke skal betale den selv, men det er det de kommer til å gjøre, som er også ganske spesielt. Jeg kan ikke komme på noe eksempel der en stat angriper en annen, og etter å ha bomba dem grunn, de sier hei,
Hvor mye kommer det til å koste? Jeg setter på regninger. Hvor mye koster det igjen vi har lagt nå? Så amerikanerne mener at de har gitt en kjempebra deal til iranerne, og så undervalgerer de to tingene. Det ene er at iranerne finner det vanskelig å inngå noe kompromiss slik på grunn av at lederskapet deres har blitt myrdet.
Og nummer to, at iranerne har null tillit til at amerikanerne kommer til å leve opp til de tingene som de har lovet, altså tilliten mellom partene er ekstremt lav.
Forhandlingene kommer ikke i mål, JD Vance lykkes ikke med det, og nå er krigen i gang igjen. Oljeprisene er på Brent crude over 90 dollar fat i skrivende stund, som er kjempeskadelig for verdensøkonomien. Skader India, det skader Kina, skader Russland som har fått mye av skyggeflåten sin senket av Ukrainerne i Svartehavet, som har manglet tilgang på olje i det internasjonale markedet.
Venner av USA, spesielt emiratene, har virkelig fått lide for at de var USAs venner, veldig eksponerte for iranske angrep.
Deres økonomiske modell går ikke rundt lenger. Saudi-Arabia sliter også. Så USAs venner har tapt mye på dette. USA er nok ikke en gang først i rekka for de som lider mest under denne konflikten. Men det var jo amerikanerne som startet å påføre sine venner og allierte stor smerte. Ikke minst etter Europa som er veldig avhengig av importert energi og som ikke får tilgang på det de trenger. Samtidig som at økonomien gikk dårlig før dette skjedde.
Og dette kan være noe som i alle fall ifølge Financial Times kan avstedkomme en stor økonomisk krise. Og hvis du leser til kaffegruten i de internasjonale markedene, så ser du at det er en
Det er veldig mye panikk, for det har jo vært en veldig skumhøyde innenfor aksjemarkedene. Elon Musk kommer og legger ut SpaceX, og så kjempe mye penger suger inn, men samtidig som at det er himmel og helvete på børskrafen. Så for Vesten, prosjektet Vesten, er det
På tross av at mørk ruttet ville være tolst med Asterne i festen og forsøke å skape god stemning på tross av at det er åpenbart mye drit under overflaten, så sliter Vesten nå. Og vi klarer ikke å komme oss ut av det. Det er lite som tyder på at krigen i Iran kommer til å ende med det første. Lite som tyder på at krigen i Ukraina kommer til å ende med det første.
Og Vesten har ikke råd egentlig til noen av disse krigene, men vi vet ikke hvordan vi skal komme oss ut av det. Altså våre idealer og realiteten har fullstendig kollapset. Men vil Vesten fortsatt inn i Ukraina militært, altså oppreholde krigen der og kanskje til og med også gå i konfrontasjon med Russland etter hvert?
Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror at det lengste det scenarioet kan gå er at man pusher inn i Moldova og at man assisterer Moldova med å gjenrobre Transnistria som er en sånn tarmarussisk innflytelse alt for langt vest. Det kan jeg se for meg et tenkt scenario. Men å se...
at Vesten samler sine styrker og sender leidangen til Ukraina for å slåss med russerne.
det tror jeg er tilnærmet utenkelig. Kapasiteten er der ikke lenge. Bare tenk på det, Wolfgang, at da britene gikk til krig over folkelandsøyene, for det var jo veldig morsomt med denne britiske forsvaret, sendte meg en sånn video, en bilde av argentinske landslager, der det står det «Las Malvinas» og «Argentinas».
som Falklandsøene tilhører i Argentina, så sendte han meg underteksten at de veivet med det samme flagget i Port Stanley, men da var det ikke noe skrift på det. Altså det hvite flagget. Men så ble det da. Engelmann har nesten ingen emne til å gjennomføre en slik... De har ingen marine lenger som kunne gjort det lenger, og det gjelder også her og...
og luftmakt. Vi har ikke kapasitet til å utkjempe en sånn krig. De har ikke egentlig russerne heller, men de har sannsynligvis mer kapasitet, bare ut av erfaring. De har stått i denne krigen nå i hvor mange? 1600 dager har denne krigen pågått. Fire år og fire måneder, og lomme rysk. Når tyske ledere sier at vi kan se en krig med Russland i 2028 eller 2030, eller hva for noen sånne uttalser, og
når folk som Glenn Deason sier at det er helt unngåelig at Russland ikke kommer til å
prøve å angripe militære mål i Europa etter hvert. Tyskland først og fremst, kanskje også Norge. Gjennom bombing, kanskje ikke intervenering. Der er jeg jo enig med Glenn Diesen. Jeg tror fremdeles at det er skranker og det er rammer for denne krigen, og at krigen fremdeles mellom Vesten og Russland er politikk med andre midler.
Nå har ukrainerne fått lov av amerikanerne til å produsere pakk-tre-missiler til Patriot-systemene på lisens, selv om jeg tror ofte at kommentariatet, de forstår ikke hvor vanskelig den teknologien som er pakk-tre-missiler eller mellomdistanse-missiler, det er ikke noe du lærer å lage i løpet av tre uker gjennom brevkurser.
Jeg tror ikke at Ukraina har evnen til å produsere disse missilene som amerikanerne i fredstid hjemme på gården ikke klarer å lage mer av. Jeg tror at det ville være veldig undelig, men du har sett en veldig eskalering av krigshandlinger der
Ukrainerne har utvidet kampzonen, angriper nå Moskva og St. Petersburg mye mer, har ødelagt veldig mye sårbar infrastruktur på russernes side, veldig mye av deres olje- og gassinfrastruktur har gått med. Ukrainerne treffer dem også der de produserer våpen i mye større grad.
Noe som har gitt Russland åndenød. De har gått etter skyggeflåten, som gjør at det er veldig vanskelig for dem å transportere olje ut, men enda verre. De har også gått etter kornskipene i Azovhavet, som skaper angst i Afrika, for det kommer til å bli hungersnødd i Afrika hvis ukrainerne nekter eksport av korn fra Russland.
Samtidig som at Russland har også gått etter kornskipene til ukrainerne. Dette er jo krigshandlinger som er isolert sett forståelig innenfor konteksten av konflikten mellom disse to landene, men som har ekstreme konsekvenser for de som trenger disse matværene. Her tenker vi spesielt på land som Egypt og Etiopia og andre som trenger å fore befolkning uten å være i rike land.
samtidig som at Russland nå har virkelig skalert opp sin menneskerettighetsstridig, krigslovsstridig krigføring i Ukraina, har tatt ut over 300 bensinstasjoner i Ukraina, tydeligvis er målet dem så at de skal gjøre det umulig å tanke bilen noen steder i landet, har begynt å ta ut brunene, i natt så var det svært angrep mot Kiev,
Og det virker som at vi er nå over i en sånn, du husker kanskje i 2. verdenskrig, så er det når Nazi-Tyskland begynner å regne V1 og V2-missiler nedover, det er bare ren terrorbombing, som har kommet over mer i en sånn terrorfase, der både Ukraina og Russland går etter sivil infrastruktur hos hverandre med mål om å redusere evnen til krigføring, samtidig som at begge landene
har evne til krigføring. På mange måter har Ukraina-krigen blitt to kriger i en. På den ene siden er det en strategisk konflikt mellom Ukraina og Russland, der Ukraina vinner, hvor Ukraina gjennom å utvide kampzonen, gjennom å ha utviklet langtrekkende droner, så har de gjort livet mye tøffere for å angripe den.
Samtidig så er det på den delen av krigen som faktisk betyr noe. Slagmarken så har Russland begynnet å tygge seg gjennom det siste festningsbeltet. Det startet med Pokrovsk. Under vinteren så tok de byen på Pokrovsk.
Uten større fanfare så har de nå tatt en stor by som heter Konstantinivka, som russerne nå har tatt til og med full kontroll over i løpet av de siste ukene. En grepsete stygg konflikt der sannsynligvis veldig mange soldater har dødd for å ta denne byen.
Og det som står igjen er Drushkivka, og så kommer man til de to siste byene som russerne vil ta før de vil erklære seg mett, eller hevder at det er det de skal ha, det som er kramatorsk og slovensk. Og når de har tatt de byene, så har de tatt de områdene som de har gjort krav på i Ukraina, da har de tatt Donetsk og Luhansk og deler seg på russer. Hva skjer etter det da? Er da denne spesialoperasjonen fullendt?
Nei, det er en sånn jockey mellom Ukraina og Russland. Det virker som at begge parter oppfører seg som at man blinker med lysene og at på et eller annet tidspunkt så kommer det til en fred som blir viktigere
og liksom å få, å se så offensiv og så sterk ut som mulig til det øyeblikket. Akkurat nå så tror jeg at ukrainerne godt kunne tenke seg å snakke sammen, for dette er litt en sånn som når de invaderte Russland i fjor, altså at det liksom setter masse soldater på russisk territorium og sier «Ok, nå forhandler vi». Men så ville ikke Russland forhandle da.
Nå har de tatt ut mye av skyggeflåten, de har tatt ut mye av oljenæringen, og de har skapt uro i de store russiske byene. Nå skal vi forhandle. Men jeg tror ikke at Russland er så interessert i å forhandle når det går bra for Ukraina.
Men det som er interessant er at de bebudede sommeroffensivene har egentlig ikke funnet sted. Russland har ikke hatt noen større sommeroffensiv. De tygger seg, gnurer seg gjennom dette festningsbeltet, sakte, sakte, men sikkert. Ukrainerne har hatt store demonstrasjoner i nesten alle større byer mot sin egen rekrutteringspolitikk.
der folk er drittlei av at unge menn blir dratt inn i minibusser på gata sentrett i fronten. Folk vil det ikke lenger. Så det er blitt upopulært, og så var det jo kjempestore demonstrasjoner når Mikhail Fedorov, forsvarsministeren, ble sparket. Det ble til og med kronikker i norske medier fra høyres ukrainske støttespillere
der de har sterke meninger om hvem som bør sitte i regjering i Ukraina, som er litt sånn bizarrt i seg selv, hvorfor skulle norske stortingspolitikere ha sterke meninger om det? Men det er mange i Ukraina som har meninger om det, mange har ment at Federov ikke burde ha blitt sparket, og mange mener at Zelensky valgte Sirski, herrsjefen, framfor forsvarsminister Federov. Og det kan nok sikkert være elementer av sannhet i det, men det er for første gang i krigen så ser vi at
Det noe relativt hyppig er sterk opposisjon mot Zelenskys regime. I følge Kivindependent er det ingen fare for at Zelenski ville vinne et valg. Hvis det var valg, så ville han ikke vinne. Han er en relativt upopulær skikkelse, vil ikke fått mer enn 30 prosent av stemmene.
Så det er nok tøft i Ukraina også, uklart hvor mye åndsnød det er i Russland, men det er ganske åpenbart at Putins regime ikke akkurat representerer Gensetti heller. Det var ingen i Russland som hadde regnet med at dette skulle pågå så lenge og koste så mye, bli så vrangt og vrient som det hadde vært. Men jeg ser ingen vei ut akkurat nå.
Det virker ikke som at amerikanerne er interessert i å investere i dette. Sett fra amerikanernes side så mente nok de at de ga myve dørene for Europas skyld da Putin og Trump møttes i Anchorage i Alaska. At man var veldig nære en fredslutning som amerikanerne mente var «I skulle dessik gets».
bare, nå slutter vi å skyte på hverandre aksepterer en line of control en litt sånn Kashmir-løsning, altså at Russland kontrollerer det de okkuperer men at, så kan det stå på kart disputed territory men at det egentlig på samme måte som at Kashmir tilhører India så vil de tilhørt Russland for å leve med det
Og så får vi igjen en skikkelig marshalplan for å få Ukraina inn i EU, at russerne går med på det, og så får vi bare rote gjennom alt sammen senere. Amerikanerne mente at de hadde fått russerne til det punktet at de kunne gå med på det, men det vil ikke er europæerne. Og det er fortsatt en stor uenighet.
mellom Europa og USA når det gjelder denne krigen. Europa ønsker nok å holde krigen i gang på grunn av at man anser at det svekker Russland på lang sikt og vil være et billigere alternativ for europeerne enn å ruste opp i den grad som amerikanerne oppmuntrer til å gjøre.
det har vi ikke råd til ganske enkelt. Det er bedre at Russland blør i hjelp av slagmarken, reduserer trusselen mot Europa, slik at når da freden kommer, så trenger ikke Europa å hoppe opp på 5% av BNP til forsvar, eller 3%, eller hva som er det siste ordren fra USA, for saken er at Europa er nesten banker, at det ikke er råd til å ruste opp der. Men er vi ikke i ferd med Vesten, hvis vi ser videre, og
USA, dette her er jo da gjenoppbyggingen av Ukraina, og ikke minst gjenoppbygging, ikke bare strukturelt og infrastruktur, men også kulturelt og kanskje demografisk. Når du stadig lar denne krigen pågå, hva skal et land gjøre hvis...
at en enorm stor porsjon av unge menn bare er utradert. Det er bare kvinner igjen, eldre menn og kanskje noen få unge gutter. Hva skjer med den ukrainske kulturen? For du må fylle igjen dette gapet her med innvandring, og hvem skal bygge opp Ukraina sånn som det var hvis de mennene
som skal gjøre det, ikke er der. Er det da Vesten som skal gjøre det med sine institusjoner, med sine penger? Skal amerikanerne komme inn med sine selskaper? Kommer ikke til å skje?
Det kommer ikke til å skje, for saken er at en ting er festtaler, en annen ting er realitetene, og saken er at, dette spiller jo inn i den innvandringspoenget du gjorde tidligere, men med motsatt fortegn. Saken er at Ukraina har, la oss si at de startet krigen med det offisielle tallet var vel rundt 45 millioner ukrainere. Hvis under 10 millioner har utvandret, kan du kalle meg en krakk.
Og saken er at ukrainerne er ganske attraktive migranter for land som har sinnssykt lave fødselsrate. De er kulturelt nærstående til Europa, de kommer i arbeid, de innfinner seg uten å skape mye støy.
Så det du peker frem imot er at en dag senker freden seg, og så tenker du at da kommer Jonas Gahr Støre til å si at alle ukrainere skal nå vende hjem til å gjennombygge deres sønderbombede byer. For det første vil sannsynligvis ikke Ukraina få den freden som man ønsker seg.
Jeg tror ikke at det kommer til å ende en situasjon der Russland veiber med det hvite flagget, Putin sitter på krigsforbrytterdomstolen, og en gigantisk krigsskadeerstatning betales av Russland til Ukraina. Jeg tror det er veldig, veldig usannsynlig. Så det kommer til å være en skuffende fred for Ukraina, der seieren kommer til å være at vi overlevde som nasjon. Men problemet er at veldig mange av de menneskene som har utvandret allerede, på grunn av at krigen har pågått i snart fire og et halvt år,
har satt røtter av når ungene går på skoler og far har fått seg jobb og mor har fått seg jobb og
Og det er veldig lett å vende seg til å leve i fred og fordragelighet i et moderne samfunn, og det å forvente at folk skal dra tilbake og gjennoppbygge en sønderbombede byer i et, la oss være ærlige, et gjennomkorrupt Ukraina. Dette er jo en av, krig er ofte veldig korrupsjonsdrivende, og landet var korrupt i utgangspunktet.
Korrupsjon er ikke så lett å bli kvitt. Det ser vi fra de landene som har slitt med det. Alt dette gjør det scenarioet du peker på, at basunen lyder og at ukrainer fra hele verden nå vender tilbake for å gjennombygge Federland, er relativt usannsynlig. Jeg tror det kommer til å være mye mer som i Syrien, at folk ikke gidder å dra hjem, dra tilbake.
Og hva da med Ukraina? Hvordan bygger du opp et land når ingeniørene, legene, de samfunnsbyggerne, middelklasse, når de har dratt og har funnet seg jobb annet sted? Det kommer til å bli kjempevanskelig, og de folkene som
sier ordet Marshallplan, er ofte folk som ikke har noe skin in the game i det hele tatt, og ofte ikke forstår økonomi. Altså blant annet det at hvis du har brukt pengene en gang, så kan du ikke bruke dem en gang til uten å låne mer, og at de fleste europeiske land er ikke i en posisjon der de kan ta opp mye mer statshjelp for å finansiere gjenoppbyggingen av kraina.
Så jeg tipper at Ukraina kommer til å oppleve det som Bosnia opplevde i sin tid, at det kommer til å være veldig mange løfter og lyder som blir laget, men så går det to år med fred, og så er Ukraina blitt en ettertanke som er opptatt av en eller annen krise et eller annet sted i verden.
Ukraina kommer jo aldri til å bli det landet det var i 2012 da, igjen. Nei, det tror jeg ikke om hva slags Ukraina det kommer til å bli. En av de tingene som jeg synes har vært underlig nå på forsommeren er jo denne
mellom Polen og Ukraina, der Ukraina har valgt å gjøre denne krigshelten deres, Stefan Banderas, som var en terrorist som myrdet polske sivile med stor fynd og klem.
å gjøre han til en av nasjonens store helter, det reagerte jo polakkene veldig negativt på. Og det vil jeg faktisk si er veldig forståelig, på grunn av at det var et folkemord mot sivile
i Lvov-området spesielt. Og han finner så stor bak det at han skal gjøre sånn til en av de store ukrainske heltene. Det er helt uforståelig for polakkene. Det burde også være uforståelig for de som kan historie på grunn av at Zelenski er jo jødisk og Banderas hatet jo hva er antisemitt og hatet jøde. Så veldig undelig hvorfor gjør dere dette?
Men jeg tror også at Zelenski er veldig avhengig av pravisektor og det høyere radikale delen av det ukrainske samfunnet. Det er viktig for krigsinsatsen at han forsøker å komme dem i møte, men det har kostet han forholdet til Polen, som er kanskje det viktigste bilaterale forholdet som Polen har ved siden av relasjonen til USA, som også synes å være...
Det virker som at Trump og Zelensky klarer å være i samme rom, men det virker ikke som at den relasjonen er preget av noen grad av varme eller tillitsfullhet lenger. De har bare kommet til et punkt at de klarer å snakke høflig til hverandre mens kamera går, og det er det.
Men det virker som at amerikanerne har gått litt anleie av hele Ukraina-greia. De opplever at de har gjort sitt beste, at de hadde en oven-ready peace deal. Europæerne ville ikke ha den. De sa at de skulle kjempe videre, og så er amerikanerne lykketid med det. På en natt- og toppmøte i Ankara annonserer man at vi har finansieringen på plass for 2027, altså til neste år. Undelig nok var det ingen journalister som spurte
Men det er jo bare 70 milliarder euro som dere har lovet. Det er omtrent halvparten av hva krigen koster årlig. Hvor kommer disse pengene fra? For NATO har jo ingen budsjett. Det er ikke en budsjettpost der de sier at vi skal allokere. Så dette må da gjøres gjennom medlemmer av NATO som må da hoste opp søkene
70 milliarder euro. Norge kommer sannsynligvis til å betale en del av det, men hva med alle andre? Vil Frankrike ta mer statshjelp for å finansiere krigen? Det kan aldri i verden. Det kan ikke det. Tyskland kan tenkelig gjøre det, men da må Tyskland gå på akkord med sin egen gjenopprustning, som er en strategisk prioritering for dette landet. Jeg kan se for meg, for meg så virker det som at Vesten er veldig opptatt av å signalisere til Russland om
Det er litt sånn som mesternes mester, når de sitter i 90-graderen. At de sitter der, og så er det veldig viktig å late som at du er totalt uberørt, samtidig som at lårene rister, og alltid rister, men at du skal liksom smile og si «Jeg kan sitte her hele dagen, jeg». Jeg tror at det er det NATO forsøker å signalisere til Ryssland, at mens lårene rister, så sier vi «Vi kan sitte her lenger enn deg», samtidig som at Ryssland rister, siden «Jeg har ikke svett i kringgang», liksom.
Alle har det tøft, krigen er ferdig med å utvides. Det er ofte slik i konflikter at man får en eskalering av krigshandlingene før freden senker seg, men jeg ser ingen
Ingen tegn til en fredsavtale nå. Selv om jeg tror, nå har Selenski signalisert at han er villig til å snakke med Putin, som var et steg, selv om det var en veldig håndlig måte han gjorde det på. Veldig mye Selenski gjør er sånn public diplomacy, altså det handler mer om å holde og oppvise den vestlige opinionen og kommentariatet i Aftenposten om at de er ferdige med å vinne krigen, når de ikke er, enn å faktisk vinne krigen.
Jeg tipper at det er en del av den konflikten som var mellom Fedorov og Sirski. Sirski er en gammel laksgeneral. Han er nok mer opptatt av hva som faktisk skjer ved fronten. Han er mest opptatt av ikke-tapet territorium, mens Fedorov var mer det der take the fight to the enemy, altså ta krigen til Moskva. Mens
Det forandrer egentlig ikke fakta på bakken i Donetsk, som er der krigen utkjempes, og det er territoriet som man faktisk strides over. Og jeg kan se potensial for at det er en betydelig uenighet mellom det. Høyre Aftenposten er veldig begeistret for alt som går av av angrep over russiske grenser, virker det som, og at det var en tragedie at han
forsvant da fra regjeringen. At jo mer, også samme representanter både politisk og presse, så virker det som at Ukraina har fått et fullstendig overtak på russerne, skal man tro det må bli fortalt da.
Ja, det er delvis sant, men det er to ulike kriger her. Altså at Ukraina klarer nå å gjøre mer skade på russerne enn det de har gjort på noe annet tidspunkt i krigen, samtidig som at Russland fortsetter å rykke fram på slagmarken. Nå er det slik at ukrainerne har hatt noen isolerte offensiver i Saporisja, der de ikke bare har stanset det gnurende russiske momentumet fremover, de har også presentet dem tilbake.
Og det er nok veldig klokt for akkurat en å si det på grunn av at i stedet for Rysa så kan russerne sannsynligvis akseptere å bli presset litt tilbake. Det er ikke blant deres primære målsetninger. Men det betyr mest, altså festningskbelte, disse fire byene som var isolerte, tungt fortifiserte, nei, befestede kampstillinger helt siden 2014. Dette er de stedene der Ukraina faktisk har investert mest av sitt BNP
på å forsvare seg. At russerne er ferdige å tygge seg gjennom det festingsbeltet, og hvis de holder den hastigheten oppe, så tipper jeg at de kommer til å sannsynligvis nå krematorsk-sloviansk en gang på dette tidspunktet til neste år. Og da kan jo russerne si at vi har kommet til det punktet at vi er villige til å inngå fred, vi har okkupert allting vi ønsker å okkuperer.
Jeg bare ser ikke hvem som skulle mekle frem denne freden, for mange løfter har blitt gjort, og det er litt uklart hvor realistisk det er at Vesten skal finansiere enda et år med krigføring. Selv om så langt har alle påstander om at Vesten ikke klarer å bære det, har jo blitt motbevist. Man har klart å finne pengene,
De frostne russiske aktiver er jo fremdeles mulig å beslaglegge dem. Det vil sannsynligvis ta knekken på mye av den europeiske transnasjonale banksektoren. Så det blir jo som sikkert gaffel i øyet for å vinne. Men kanskje man er villig til å gjøre det. Jeg tror at alt dette går tilbake til det du helt riktig påpekte, at
befolkningen i Europa opplever jeg å ikke være samme sted som politikerne. Altså når politikerne sier at det finnes ingen grenser for hvor langt vi vil gå for å forsvare Ukraina, så sier velgerne, ja, nå har vi jo gått ganske langt allerede, og liksom...
Det er jo ikke dere politikere som offrer noen ting, det er vi som offrer noen ting som betaler alt for mye for strøm, som ser at industrien blir radbruket, som ser at offentlige tjenester blir dårligere og dårligere, og for øvrig, unnskyld, så har dere ikke fått orden på innvandringen heller, så du har en ganske angstbittersk velgerskare.
Så det blir spennende å se i valgene fremover hvor forbanna er velgerne, for det er det som kan bryte både den enorme forsatsingen på det grønne sprønget og satsingen på Ukraina-krigen, som jeg tror er mindre populær i de brede lag, begge disse to er mindre populære i de brede lag enn det de var for et år siden. Det er en god analyse.
Hvilket land tenker du da først og fremst på? Er det Tyskland og Frankrike? Jeg tror i Frankrike så er viljen til å betale for å ikke egne er veldig lav nå. Jeg tror at Macron ser for seg at et langsiktig fransk geopolitisk målsetning, altså å få amerikanerne ut av Europa,
for å styrke Frankrikes rolle som en strategisk aktør. De er den siste militære stormakten på innsiden av EU. Dette må da gange Frankrike. Det har blitt litt av en sånn, vær forsiktig med hva du ønsker deg, for det kan gå oppfyllelse. For amerikanerne er i ferd med å trekke seg ut av Europa.
Ikke with a bang, but with a whimper. Gradvis ser du at troppenivåene i Europa trekkes ned. Fra alle strategisk dokumenter ser det ut som at amerikanerne leter etter døra og sier til europæerne
NATO kommer til å bestå, men det kommer til å være mer sånn som USA var før de to verdenskrigene, at ikke ring oss før det brenner på dass. Ikke kom til oss med problemer i provinsene. Ring oss når Berlin faller, så skal vi nå komme. Men vi kommer ikke til å være det vi var under den kalde krigen, vi kommer til å være en offshore balancer som kommer til å gripe inn dersom ting går ad undas. Men ellers så får du ordnet opp i det selv.
Så sier europeerne, ok, greit, vi må ruste opp, men da sier tyskerne, det må vi gjøre, vi kan ikke være prisgitt Frankrike, men det betyr at de ikke kan løfte så tungt i Ukraina som før. Jeg tror ikke at det er gøy å være europeisk politiker, på grunn av at det er veldig mange regnestykker som ikke går opp ganske enkelt.
Et regnskikke som faktisk går opp, det er jo Christopher Nolan sin nye film. Ja! Jeg lurte hva du skulle komme inn på, jeg bare så den på Klingeberg i forgårs. Den er, så vidt jeg sjekket i sted, så har box-office-summene altså overgått
så jeg tror det er en film som i hvert fall går i pluss. Ja, den kommer til å gå i pluss. Og en del sånne, skal vi si litt mainstream anmeldelser, virker å være ganske bra. For å unnskyld, jeg har ikke sett filmen enda, jeg skal se den på selvfølgelig IMAX og Deon Oslo, når anledningen byr seg. Var det der du så den? Nei, jeg så den på Klingenberg. På Klingenberg? Ja. Du kjørte ikke full IMAX?
sånn som regissøren ville at du skal se filmen også, Asle? Jeg gjorde ikke det. Jeg så som om jeg var Toy Story 200, eller Toy Story 7, eller noe sånt. Som med barna med briller i Colorado. Det var kjempegøy, da. Jeg hadde kidsa med meg, så jeg hadde en skikkelig amerikansk movie experience med en bøtte med popcorn.
korn og 2,5 liter med bryus og tissepause hver 30. sekund. Jeg synes ikke Toy Story 5 var så altfor gæren, jeg. Jeg likte den, ja. Ja, jeg synes den og ironisk nok så satt det en gjeng med drittunger på benken foran
i kinosalen med mobiltelefonen. Altså for dere som ikke har sett Toy Story 5 enda, så handler det om skjermen som tar over hegmoniet for den gode gamle fysiske leken. Så barn blir slukt av skjerm og dropper de gamle lekene sine. Og her er det en sånn liten kamp som utspiller seg. Og ironisk nok så sitter en gjeng med drittunger og tepper og bråker som faen i kinosalen med mobilene sine og spiller. De har ikke konsentrasjon til å følge med på filmen.
Og det var morsomt, litt en sånn meta underveis der. Så jeg synes Toy Story 5 var greit. Det går litt på... Det er en...
blant de bedre franchisen som greier å holde seg i livet. Datteren min krevde at vi skulle se Toy Story 1-4 før vi gikk og så 5-eren. Og det viser seg da på en rerun at Toy Story 3 og 4 er knallgode filmer. Det er kanskje de to beste filmene i serien, 5-eren. Ikke så verst, synes jeg. Jeg var underholdt. Ungene var underholdt. Jeg synes dette var underholdende.
er definitivt verdt kinoblettene. Og det vil jeg også si om Odysseen. Så som
Jeg er klar over at sikkert mange av de som hører på denne podcasten har vært innom det Hollywood-kritiske kommentariatet på YouTube, som var veldig opptatt av at Nolan har blitt woke. Han Elliot Page er transseksuell, dette kommer til å være woke.
Helena fra Troia er en afrikansk skuespiller. Det er Voke. Verken Helena Troia eller Sinon, som Elliot Page spiller, er veldig sentrale figurer. Jeg synes at for meg er det en sånn...
Det er sånn vanskelig på den ene siden, så liker jeg veldig mye ved denne filmen. Jeg synes nå den enkelte scene, sånn som den trojanske hesten, eller reisen til underverden, eller syklopen, eller det siste avslutningsscenen i Issika, når Odessius kommer tilbake og krever tråden,
utrolig innrollende, kjempebra filmer, allting bra, og jeg er veldig glad for at han bruker veldig lite CGI, så det er en sånn Spielberg-følelse, veldig bra. Samtidig som
Og dette er litt vanskelig for meg å si, for jeg liker Matt Damon, jeg liker han som skuespiller, jeg pleier å se filmene, jeg liker typen, jeg synes han er en flink skuespiller. Men på mange måter er det han som gjør at jeg ikke er veldig entusiastisk. Jeg har ikke lyst til å se filmen en gang til, for jeg er helt ærlig. Fordi at, ikke sant, i Odysseen i boka, så er Odysseus en
en sånn hamsunnsk skikkelse. Han er mange. Han er både prigeren, faren, lederen, men han er også horeboken og trickster-luringen. En av de mest berømte tingene fra boka som ikke kommer inn i filmen er jo at
Han lurer psyklopen, psyklopen spør han, hva heter du? Jeg heter Ingen. Når psyklopen roper på det, andre psyklopen etter å ha blitt stukket i det ene øyet sitt, så skriker du, hvem er det som angriper deg? Så roper han Ingen. Det er det som er gaggen. Det må ha vært en skikkelig kjempevits i bransjealderen. Ikke så god nå lenger, så den fant ikke veien inn. I stedet for Matt Damon, filmen handler om posttraumatisk stress.
Det handler om hva som skjer med seierherren etter seieren, og de offrene som ble gjort svikende. Her er det at Sinon eller Page handler om den biten, altså de som ble lurt til å være inni den drøyanske hesten, om ærlighet og løgn mellom venner og mellom fiender. Og Matt Damon...
er en lav energi, traumatisert skikkelse gjennom hele filmen. Han er ikke en fyr du smiler av på noen måte. Han er ikke en fuck-yeah-type i det hele tatt. Han er mer i boka. Det på mange måter gjør også filmen
viktigere på en sett og vis at det er et hjerte og en intellektuell tanke bak denne filmen som er kunst og som er hjelpsom og som er verdt å reflektere over men samtidig så tar den liksom den asserterende
ut av filmen som Spielberg har alltid vært kjempegod på i Jaws eller Indiana Jones eller Star Wars har alltid vært en Han Solo skikkelse og i du senest skulle, og dessusverre skulle være Han Solo men i stedet for så blir han et traumatisert offer for krig
som på tross av alt han har gått igjennom, velger familie og plikt og vender tilbake til sitt kongerike, og på tross av alt han har opplevd, velger å kjempe for det han holdt kjær. Det er en smakelig komplisert og motsetningsfull historie å fortelle, samtidig som det blir litt av mørkt, synes jeg.
En litt større tanke her at overdriver det moderne kulturen på introspeksjon, det vil si
Er vi veldig opptatt i det moderne av at helter, figurer, historier går veldig inn, altså karakterer som ser innover, og at alle storheter gjennom alle tider har på et eller annet tidspunkt vendt seg innover, og at det er der det virkelige drama skjer. Mens jeg har sett motsatte stemmer som sier sånn,
De største entreprenørene, de største folkene som har utrettet de store tingene gjennom historien, har sjelden handlet om introspeksjon, men rett og slett bare sånn, jeg vil ha mer land, jeg skal ha mer makt, jeg skal ha mer penger, jeg skal bare bygge flere kjøpesenter, jeg skal finne opp flere ting. Det er drevet av helt andre ting enn introspeksjon, mens i veldig kulturen så handler det om å se innover at man skal...
Dette med at du snakker om at posttraumatisk stress er en ledende ting i dette. Ja, men jeg skjønner virkelig hva du mener. Det er jo den Simone de Beauvoir som trekker det skille mellom det transcendente og det immanente, altså det maskuline og det feminine. Det du beskriver som
Det du beskriver som utøver ro på verden er jo det transcendente. Det er helteeposse. Det finnes sjablonger for det, ikke sant? Heltens reise. At helten endres av sin reise, men det er i sistensangst
en triumf av menneskets vilje i motgang. Mens det immanente er lukket, selvoptatt, nøster i sine egne følelser. Så dette er en immanent film. Men vi må huske at alle krigsfilmer til alle tider har alltid sagt mer om den tiden de blir laget i, enn den tiden de påstår seg å filmatisere.
Dette handler ikke om en bronsjalderkultur med litt samarbeidet røstninger og et vikingeskip. Filmen sier noen ting om Vesten i dag, tror jeg. Og det budskapet den har er at erobring er ikke verdt det. Det var ikke verdt det.
Og hvis du ser på vestens historie de siste 20 årene, så er jo dette historien. Du ser det overalt. Ta norsk bistånd, som var en sånn der ut i verden til Afrika, lære hedningen og spise havregrøt eller fiskemel, når vi skulle pushe på det.
Nå står vi på et punkt der. Så hadde flere nordmenn lurt på om bistand var poenget med det. Søker Starmer sa at han ikke hadde gjort noe mer populært som... Finner du tak i noen ting? Jeg måtte rette litt på ballene her når du snakker om Starmer. Jeg skjønner det. Jeg måtte reattache my balls. Det mest populære han noen gang gjorde var å kutte i bistandsbudsjettet. Det var populært det. Ikke sant?
Og så er det jo liksom at du sier at vi skal kjempe Ukraina. Nei, det er ingen vilje til det. Folk har ingen tro på det. Folk føler ikke at vi kan vinne. Du ser USA reise seg full høyde og lapper til Iran. Ingen entusiasme i det amerikanske folk i det hele tatt. En ting som er sikkert er at unge amerikanske menn kommer ikke til å trekke unni i form for å nedkjempe fienden i Persia. Aldri i verden. De vil at dette skal ta slutt.
Og denne filmen passer nok inn i dette, den traumatiserte helten som gikk på akkord med sine egne verdier, som gikk på akkord med sine samfunnsverdier. Det er jo det som skjer i Issika om gjestfrihet og den type ting. Der den trojanske hesten er det ultimate svike mot gjestfrihetskulturen som er dominerende i denne kultursfæren. Og hvordan da Odessius får oppleve ...
at denne kulturen blir også sveket på hjemmebane gjennom disse mennene som forsøker å gifte seg med krona hans. Det er en ganske mørk film som gir lite håp for fremtiden for vestens makt.
Og det er kanskje der vi nå står, altså at etter å ha vunnet hele verden, og etter å være verdensdominerende sivilisasjon, har kommet til et punkt der vi spør oss selv om, er det egentlig verdt det å være verdensledende? At vi har blitt angstbiterske og hele tiden selvrefererende, veldig selvkritiske, selvforraktende, og
Og denne filmen passer inn i Sightgeisten 2026, og det er derfor jeg vil anbefale folk å se den, selv om
Jeg likte den mye mer enn det jeg hadde trodd at jeg hadde sett Critical Drinker og den type ting. Jeg mener at Nordrattik og Critical Drinker og den gjengen der. De hadde bestemt seg litt på forhånd. Jeg tror at de fullstendig bommet på planken der. Jeg tror at de undervurderte Nolan som filmskaper. Jeg tror at han er større enn de der kulturkampteigene som de strider over. Han er faktisk en av de virkelig store filmskaperne i verden i dag.
og du må se Nord-Roktik og sånne ting må gå så langt inn i gresk historie og mytologi for å finne hva han anser for å være hans regelbrudde og utelbørligheter at det er ingen serie som bryr seg om det i det hele tatt. Dette er ikke en woke-film. Det er noe mye verre. Det er på mange måter et
en salme for Vesten. En siste dødsmesse for et vestlig prosjekt der Vesten ikke lenger er
å gå ut i verden og vinne seire for vårt levesett, for vi er ikke så sikre på at vårt levesett er det rette lenger. Det er mørkt. Det er litt mørkt, men det er jo sånn som
Men kultur, bøker, film, musikk, på sitt beste så hjelper de å forklare for oss hvem vi er nå, altså sier noen ting til oss, til kollektivet om hvor vi står, hva vi mener er sunt, viktig, riktig.
Og det vesten du møter i Nolens Odysséen er et vesten som stiller spørsmålstegn som er traumatisert over at konflikter og ting som man trodde kom til å bli kjempebra ikke ble bra i det hele tatt. Hadde en enorm pris for de som ble sendt ut og som kommer tilbake og finner ut at det samfunnet de kjempet for ikke er som det var lenge.
Altså at hvem er vi? Hvem er det vi skal offre for? Og det er... Så det er en film som er brytningstiden verdig. Jeg skulle ønske at de ikke hadde valgt Matt Damon, for jeg tror at hadde de valgt en annen skuespiller, så kunne dette vært vår generasjons apokalypse nå. Classic. Ja, men...
Jeg tror at de måtte ha hatt en mer ustabil rolleinnehaver som var villig til å offre mer for den rollen enn det Matt Damon var villig til å gjøre. Matt Damon er en, etter alle solmerkene, en forbannet drivelig fyr. Men jeg tror ikke han var rett mann til... Han er en utrolig habil skuespiller, men jeg tror til og med at Tom Hanks kunne gjort dette bedre. Markedsføringsmessig er jo Matt Damon en sånn sikkert kort, ikke sant? Så det er...
Sikkert mange sånne avveininger, men det kan være noen som har sagt nei også. Noen andre leads som kanskje har droppet. Ja, det kunne vært interessant å tenke seg hvem er det som... Brad Pitt da? Brad Pitt har ikke dybden, og det så du i trøya. Han har en bedre kropp, men han har ikke... Her tenker jeg på de store... Mal om brandoaktig skikkelse nå.
der sentiment og nærvær, sånn som Brando er i apokalypsen nå, som etter alle solmerker han var helt forferdelig å jobbe med, men det som var igjen av hans rolle, er noe av det mørkeste og sterkeste som har blitt gjort på film.
Men dette er skuespillere som var i nesten permanent livskrise og var villige til å øse det ut på skjermen. Dennis Hopper koked opp til over gjeldene. Det var jo sånn, det er en sånn, det ble sagt liksom at han
han var i så dårlig stand for han var totalt junkie og så var det liksom hva så spør hva er det som skal til for at du kan filme denne scenen og så sier han nei det trenger jeg tre gram kokain og det får det og da filmer han liksom
Nesten ingen som husket sine replikker. Det blir liksom en tøff film, mens dette har nok blitt gjort mer paint by the numbers når den har levert igjen. Men det er noe av sjelen i denne filmen. Den er så god at jeg ser konturene av hva den kunne vært hvis den hadde vært enda bedre. Den er i nærheten av storhet, altså.
Jeg vet ikke om dette her blir et sidespor, men kanskje vil jeg koble på likevel. Men tenk litt over det her, for jeg så et meget godt poeng i alle disse her filmdebattene. Hva som skiller
protagonist, eller jeg skulle si helterollen nå versus før. Eksemplifisert med James Bond da. Enkeltperson, enkeltprotagonisten som går mot det store kollektivet, altså Hydra, nazister, eller en eller annen sånn skummel organisasjon. Indiana Jones, eller 24, Jack Bauer som tar for seg som han redder USA alene på egen hånd. Se på dagens filmer i forhold
hvor alt er snudd på huet. Det er stort sett kollektivet da. The Avengers, superheltene, det er folket, det er laget, det er det store samlede kollektivet som er protagonisten mot enkeltperson. Antagonisten har ofte blitt en enkelt, det er en
en enkel skikkelse som skal tas. Det er ikke en stor organisasjon eller et eller annet kafskask prosess, usynlige krefter, men det er en stor gjeng som skal gå sammen for å slå denne ene tingen. Det er snudd litt på hodet. Ja, og så er det ofte sånn at helten, altså den maskuline helten, har ofte blitt en patetisk skikkelse som er avhengig av et kvinnelig sidekick som hele tiden forteller han at han tar feil
og at han blir satt i skyggen av en ny og bedre og mer feminin rolle, så helten undermineres.
samtidig som vi har fått et element av at man har veldig stor forståelse for det som tidligere skulle være ondskapen man bekjemper. Du ser det i Nolan-filmen, så plutselig blir syklopen, som er et monster, til en litt sånn tragisk skikkelse, som er nesten sånn avatar-aktig, som vi kommer inn i deres verden og stikker han i øynene, og det er skikkelig dårlig gjort. Det er veldig forståelig at han er sur, og det er litt sånn som...
denne Sith-serien. Sithene i Savors univers er antitesen til jederen. Det er de slemme jediene, men så får du en svær serie med som handler om at Sithene er misforstått og har blitt plaget og er mer feminine naturligvis. Altså at det er liksom heksene som har blitt utsatt for
Så hele heltenarrativet som er ment å fortelle oss at vi er tross alt good guys, da. Rambo-skikkelsen, da. Som på tross av alt, Rambo er en veldig god film i det, som hjelper amerikanerne å komme over nederlaget i Vietnam. Ja, det er sant alt de sa. Det var en bedriten krig. Vi var forferdelige. Vi led mye. De som vi sendte ut ble dårlig behandlet. Men...
Vi tar en omkamp, og på tross av alt som skjer, så er Rambo villig til å bli droppet inn i Vietnam for å hente de siste krigsfangene tilbake. Og det er tilbake til det der Indiana Jones, det er en fidelgud aspekt. Det er ikke noe særlig fidelgud aspekt ved Odysseen. Så selv når Odysseus kommer tilbake,
og gjennomrubrer sin trone. Så det er ikke en god følelse, selv om temaene på mange måter er mer voksne, altså i Issika hjemme i kongeriket, så dronningen kjemper med spørsmål om lojalitet til en mann som hun ikke vet om finnes lenger, han blir jo borti ti år liksom, og en sønn som sliter med å forholde seg til
sin far som myter og sin far, den fraværende far, som ideal og den fraværende far som realitet som dessverre veldig mange barn i Vesten opplever, altså en fraværende far som man kanskje idealiserer og som er en skuffelse når man støter på han i det levde liv. Alt dette er jo kjempeviktige temaer, men den håpet, den gnisten om at
at vi fremdeles er de gode i vår egen historie, den har forsvunnet. Et spesielt øyeblikk i Vestens historie vi er inne i nå. Det gode, vet du, siste filmen jeg har sett nå, apropos det gode, karakter og et motiv som du sjelden ser lengre, er en far som vil gjøre alt og elske barna sine. Ja.
Hjemme nå har vi sett Mr. Stauffer. Dritmorsomt å se på nytt igjen. Språket er jo en ting, det er en 12-årsgrense, men det er ganske sånn, merker jeg når jeg ser bort på ungene mine, når de begynner å banne og den typen, det er mye råere, mye mer råskap, bare tilbake til 90-tallet. Men også hvor villig de er til å strekke seg til at mor i huset, hun går alt for fort til skilsmisse, hun vil ikke være sammen med han på grunn av at han er...
ikke får det til på jobb, og han gjør bare sånne gjerne ting. Han arrangerer en stor bursdagparty for barna hjemme, hvor det er dansing på bordet og i sofaer og alt mulig sånt, og det leder til en skilsmisse da. Og han må skjerpe seg. Men han er villig til å gjøre alt for å bare få kontakt og være med barna, og barna vil være med han. Utrolig rørende, annerledes historie som sannsynligvis ble fortalt på en helt annen måte, at det hadde vært en komplett mye mer udugelig,
fra dag 1, men vi ser jo at han er ikke det. Han blir urettmessig fratatt ungene og må jobbe seg tilbake igjen med helt merkelig plott for å kle seg ut som en kvinne. Han ville til å gå ekstremt langt bare for å få kontakt med barna. Den filmen er vel verdt å sjekke ut på nytt, synes jeg, fra 1993 med Robin Williams, for de som ikke har sett den. Ja.
Ja, så jeg er enig opp med ungen å se, det er en av de tingene som er så fint med å ha barn, at man kan gjenoppleve mye av de virkelig gode filmene fra 80- og 90-tallet, og det var mye bra filmer da, mens jeg kan ikke være uenig i at Hollywood ville ikke kunne laget Mrs. Dobfire nå uten å gjøre det
politisk og signaliserende på en måte som veldig mange ville misslike. Altså den oppdragende, snusforniftige, litt forraktfulle kulturelite versjonen av dette. Dette ville blitt en pridefilm, liksom, og ingen ville sett den. Men jeg vet ikke, jeg tror jo at Hollywood er ferdig på mange måter. At
at det Hollywood var, kan ikke Hollywood bli igjen. Jeg tok også en nyhetssak om at 50 000 filmarbeidere har mistet jobben bare i Kalifornia, altså at Kalifornia er ikke et annet sted for å produsere veldig mye filmer lenge. Og
Jeg tror at vi allerede nå kan begynne å vende oss til å se indisk film, kinesisk film. Det lages veldig mye bra film i veldig mange land. Og for oss i Norge som er vant til å lese undertekster, så er det en fantastisk måte å få tilgang til mye bra underholdning. Mens
De pøser jo mye greier ut gjennom Netflix-systemet og Hollywood og sånne ting. Ja, det er mye såpeproduksjon. Men tenk på at Disney har gått på noen av de største skrellene av box-office-kollapser i løpet av det siste året de noen gang har gjort. De har tapt hundrevis av millioner av dollar. Snøhvit er jo lederranden i det, men det har vært mange andre filmer hele. Supergirl. Variana.
Den nye reaksjonen, eller den ekte, hva kaller man det? Den ekte filmen av Ariana. Live-aksjonen, ja. Live-aksjonen av Ariana. Med The Rock, ja. Jeg tok og så litt på den på flyet, og det var bare så... For det første så ser han så ubehagelig ut, for han har en eller annen sånn parrykk som ikke ser naturlig ut, og så har han også en sånn skinsuit som han ser ut som en sånn opplåsbar sumo-wrestler-leggsjøn.
samtidig som at ansiktet hans er mye eldre enn det håret og den skinsuten skulle tilsis. Han ser ut som et så merkelig hybrid, og filmen er jo akkurat den samme som tegnefilmen, som var helt grei. Jeg spurte ungene om de hadde lyst til å gå og se den. Nei, det gadde de ikke. Supergirl, samme. Ungene gadde ikke å se den. De hadde ikke lyst til å se den. Nei? De hadde vært sånn, ja, men kan man se Supergirl? Nei, jeg gidder ikke det.
- Men kan vi ta en pause hjemme og komme opp på Odd? - Ja, ja, ja. - Utvalget er det greit, du mener? - Ja, ja, ja. Vi nærmer oss tre-timeren, så vi kan absolutt begynne å gå inn for landing her. - Ja. - Hva bringer sommeren for Toye ellers? - Nå skal jeg til å feire sønnen min sin 16-årsdag, og så...
Skal jeg ta med Kittout på utsida? Har kjøpt noen nye tegner, har fått lånt meg en båt, og redder meg at det kommer til å bli en del fisking. Dette blir et litt personlig spørsmål. Jeg tenker mye på samme selv. Vi har jo små barn som vokser til, begynner å skal snart ut i voksenlivet. Om noen gode år, tenker du sånn, jeg har lyst til å gi dem en slags vei inn i voksenlivet som blir best mulig sånn at...
Det virker jo uforutsigbart. Utdanningssystemet, fremtidige jobber, hva slags verden er det dine og mine barn skal ut i om kort tid? Har du en plan bakpå hvordan du skal forberede deg på den verden du knapt vet hvordan skal bli selv også?
Det jeg finner er at de unge har en mer akutt forståelse av hvor vi er nå. Jeg er veldig preget av min egen oppvekst og den verden jeg vokste opp i. Det er en verden som ikke finnes lenger, ikke på samme måte.
Og det er spesielt når det gjelder diskusjon av yrkesvalg, så er det jo den samfunnsvite greia som jeg ble, er et yrke som ikke kommer til å finnes lenger på grunn av kunstig intelligens. Humaniora og samfunnsvitenskap kommer til å slite veldig i en k-virkelighet.
Samtidig som det er veldig vanskelig å vite hvilke yrker man bør ha for å kunne få en trygg middeltrasse tilværelse fremover. Naturligvis enkeltyrker, sånn som man kommer alltid til å trenge leger og ingeniører og sånne ting. Men man bare med advokatyrke synes meg å være overmodent for å bli rasert av kunstig intelligens. Så...
For meg er jeg mer opptatt av å høre på hva disse unge selv tenker, for de svømmer jo i dette og har en langt mer akutt opplevelse av utfordringene. Men hva skal jeg velge? Hva skal jeg bli? Hvilke yrker vil finnes når jeg skal ut på arbeidsmarkedet?
Og det tror jeg nok er enda mer akutt for de som er student nå, og som kanskje også studerer i anførselstegn feil ting.
Altså at du har investert året av livet ditt for å bygge opp en kompetanse, og så ser du at den kompetansen er i ferd med å devalueres in real time av teknologisk utvikling. Og så tror jeg altså at mange unge uroer seg over hvordan de skal kunne tjene nok til å komme seg over på neste stein i den elva man forsøker å hoppe over, da.
og hvordan kan jeg få meg en jobb der jeg kan tjene nok til å kjøpe meg et hus og komme i gang med dette. Jeg tror det er en betydelig uro blant veldig mange unge omkring samfunnskontrakten, ganske enkelt. Og så opplever jeg at unge i liten grad
hverken deltar eller forholder seg til det offentlige ordskiftet slik det manifesterer seg i hovedstrømsmediene. At det er ikke en eks ganske barnslig teikstrid
der noen skal sorteres inn og noen skal sorteres ut på basis av kaleidoskopisk endrede verdier og oppfatninger, der de som hevder seg å være bedre vitne og de som holder mikrofonen fullstendig overser alle gangene de selv tok feil og driver Moskva-prosesser når deres meningsmotstandere tar feil.
Alt dette er noen ting som unge i liten grad bryr seg om. De leser ikke Aftenposten, de ser ikke på NRK, men de er dypt urolige, er mitt inntrykk. Jeg lurer på hva som var, hvis jeg skulle begynt på nytt, eller om jeg skulle vært deg selv nå, så er det sånn, det virker jo noen ting som er litt sånn straightforward, at hvis du blir frisør, så vil det alltid være noen som skal trenge å klippe håret sitt, eller noen sånn type...
spesifikke praktiske yrker som sannsynligvis vil være der, hvor en human touch kommer til å fortsatt tromfe, og vi vil ikke ha AI på akkurat dette. Tannleger for eksempel, du vil kanskje ha menneskehender der i stedet for en robot-
Samtidig er det jo virkelig som, jeg er helt enig med de som sier at den evnen som kommer til å bli belønnet mest nå fremover er evnen til å begynne på nytt. Restarte systemet sitt på veldig kort tid. Og da snakker vi
Egentlig har man ikke tenkt å gjøre det som man har nå, så har man utdannet seg, blitt i et fagfelt eller i en sektor, en mediaforsker, og blir der i stort sett hele livet, hopper litt mellom arbeidsforhold og den type ting. Men det som jo er den eneste måten vi menn og kvinner for så vidt også,
er jo samlivsbrud, det er sosiale ting som har gjort at vi må starte på nytt. Det er en jævla tøff greie, alle som har vært igjennom det vet jo det, det kommer som lyn fra klar himmel, å starte livet sitt på nytt, er drittøft. Men hvis man evner å gjøre det, og kanskje, jeg vet jo det altså, med min historie, og kanskje med din historie også, at ting, altså hvis jeg kommer ved anledninger, korsveier i livet videre, hvor jeg må starte helt på nytt, så tror jeg det ville vært
er uendelig mye bedre rustet for det nå enn det jeg var for fem, seks, sju år siden. Og hvis man kan være sånn yrkesmessig også, karrieremessig, at kanskje det jeg har gjort nå i 10-15 år, det var ikke det jeg skulle gjøre, eller nå er det irrelevant, eller kanskje jeg skal ta den erfaringen og flytte det over i et annet felt. Jeg starter på nytt igjen, starter et selskap, begynner et helt annet sted. Den evnen der tror jeg kommer til å, jeg er enig med de som sier at den kommer til å ha en veldig stor betydning, at hvis du kan restarte deg selv,
og snur rundt på ting veldig fort, så har du en veldig evne til å overleve da. Ja, men er ikke det som å si at det du trenger er intelligens og gode sosiale egenskaper? Problemet er at hvis du har intelligens og gode sosiale egenskaper, så vil du sannsynligvis lykkes inn hver samfunnsorden, inkludert kommunisme. Det funker alltid. Altså, hvis du har den type sinnelag til å hive deg rundt, du kommer overens med folk, du er kanskje smartere enn han som er ved siden av deg, men hva med alle de andre da?
som er det store flertallet av folk som ikke har spesielt utviklet sosiale egenskaper eller en fremme for IQ. Og det jeg mener å se er at menn trekker seg tilbake fra samfunnet. Dette er noe som vi enda ikke har kommet til punktet at vi vil erkjenne det, men at
Alt fra idrettslag til dugnader til de plass, de arenene hvor folk viser samfunnsengasjement. Selv om mennene trekker seg stadig mer tilbake, tar en tur på litteraturhuset og bare ser på hvem som sitter og venter på neste seminar. Det er kvinnene
Og jeg mener å se blant unge, så er det liksom deres ideal er nå influenseren. Altså det er også, det er sånn drit i Norge, leve toten greie, om at samfunnet går til helvete, men jeg, Gina Triko, eller hva den nå heter, er reiseinfluenser og kan ta bilde av meg selv i bikini i Dubai, eller hvor faen det er liksom. Men ikke alle kan være influensere.
og samfunnet trenger å ha bli i kjølen av livslange karrierer av folk som er naglet fast i systemet, og hvis det er slik som du skisserer, og som jeg tror at du er helt rett i, at ingenting varer, vær alltid på vakt om at teppet kan rives under føttene på deg, det skaper et helt annet sinnelag i individene, og som blir mer egoistisk,
mindre troskap mot hverandre, mot arbeidsplass, mot ektefelle. Alt dette destabiliserer samfunnet på ulike måter, og så kommer vi tilbake til at hvis vi får en krise, får vi se hva vi har i påsene. Det å uttømme disse reservoarene
av mellommenneskelig tillit i samfunnet, som ikke primært er politisk, jeg tror det er bare økonomiske drivere som har gjort at samfunnet på mange måter destabiliseres, som er forferdelig for individene, men som er enda mer vanskelig for kollektivet.
Alt dette her er ting som vi på et eller annet tidspunkt må ta tur med, og Norge er ikke i nærheten av fremst i køen når det gjelder disse tingene her, på grunn av at i Norge så har offentlig sektor vokst og vokst og vokst og vokst, så svaret på spørsmålet ditt er liksom hva skal barna utdanne seg til? Finn deg en jobb i offentlig sektor, du gutt min.
Der kommer du til å tjene mer og jobbe mindre enn i privat sektor. Ikke ta risikoen med å forsøke å starte et selskap i et land der hvis du feiler, så går du bankerått. Hvis du vinner, så kommer staten til å skatte deg. Liksom
Jeg tror at faren ved Europa er at vi har blitt litt sånn som Odysséen, altså traumatisert av alt vi måtte gjøre for å komme dit vi er i dag.
og liten evne og vilje til å kjempe for det vi har opparbeidet oss. Og det er ting som vi kjenner igjen før samfunnet virkelig åker ille ut. Et land jeg aldri går lei av å studere er Argentina, et land som hadde alle forutsetninger for å være et ekstremt vellykket samfunn, men som valgte å ikke være det på grunn av
mistillit mellom befolkningsgrupper, individer og dårlige verdier og alle ville heller være fotballspillere enn å være en god ingeniør, alle de greiene der. Det er der jeg frykter for Europas fremtid, fordi jeg opplever nok at selv om
det er en forståelse blant politisk ledelse om at vi er virkelig ille ute, så jeg opplever at våre ledere er litt sånn skalet og hara i tatt av vinen, som i siste fase av boka er nå ganske alkoholisert, og som hele tiden tenker over alle feilene hun har begått, alle skadene hun har skapt, og så sier hun «Jeg orker ikke å tenke mer på det i dag, vi tenker på det i morgen», og så begynner hun å drikke.
Jeg tror at Europa er ganske distraksjonssøkende for de av oss som bygde dette samfunnet, generasjon X og babyboomerne. Babyboomerne synes å være opptatt av at Europa forsøker å suge ut hver eneste siste euro de kan gjøre for at velferdsstaten ser ut til å ha blitt en sånn engenerasjonsfenomen som de fikk den fra krybbe til grav.
Og når de døde, så var det slutt på velferdsstaten. Vi hadde ikke råd til den lenge. Og så for de unge som blir fortalt at de skal finansiere en velferdsstat som de selv sannsynligvis aldri vil nyte godt av, er ikke dummere enn at de forstår det, og at de synes at det er lite attraktivt. At hvis du hopper gjennom alle ringer, og du har skikkelig flaks, og du er smart og har sosiale egenskaper, så kommer du til et punkt der du får æren av å ha fast jobb og enormt skattepress. Mhm.
Og der kommer jeg til en greie som jeg ønsker å sette mer forskning på, de som drar. For du vet, Pogues har en sånn fantastisk sang som heter Salsons are sailing, som er en sang som handler om parallellen mellom de som dro over havet under hungersnøden på 1800-tallet, og de som dro over havet på 1970- og 1980-tallet på grunn av at det fantes ikke muligheter i Irland. Jeg tror at
mediene i sin iver etter å fortolke nyheter, i sin iver etter å fortelle oss hva vi skal mene, ser ikke samfunnet
For hva det er, de ser ikke trendene i samfunnet for hva som er i ferd med å utspille seg, og en av de store historiene tror jeg er emigrasjonen, altså om menn som bare sjekker ut av samfunnet, som slutter å møte opp, som ikke er til stede der det skjer lenger, som ikke gidder å trene fotballaget vedlagsfritt,
som ikke lenger gidder å organisere dugnåden, og at stadig mer av dette faller på kvinner, samtidig som at relasjonen mellom kvinner og mann har blitt veldig vanskelig i Vesten. Skilsmissetallene er ekstremt høye, fødselstallene er ekstremt lave,
og relasjonen mellom kjønnene har blitt selve Grand Zero i kulturkampen, der menn og kvinner gjør hverandre til hovedanklagede i sine respektive verdensbilder, altså at det er kvinneskyld eller menneskyld, at de er dårlige, samtidig som det er en idiotisk måte å se det på, menn og kvinner er helt nødvendige i begges verdensbilder. Ja.
Jeg tenker at Odysséen klarer å spille den rollen som et kulturelt innspill i en samfunnsdebatt som er påkrevet, samtidig som at enhetskulturen har gått i fyller. Vi er ikke på samme sted til samme tid. Bare gå inn og se på dokument.no, i nyheter, Aftenposten, VG, og bare legg merke til at NRK...
Man fører ikke samme debatt lenger. Vi er ikke på samme sted, vi er ikke opptatt av de samme tingene lenger, vi klarer ikke engang å snakke om de samme tingene med det samme vokabularet.
Dette er noe vi ser over hele Vest, men også i Norge, at enhetskulturen, Donald Duck-kulturen, det er en fantastisk bok som heter Donald Duck-landet, jeg husker ikke navnet på forfatteren som jeg, men som handler om hvordan Donald Duck bandt nordmenn sammen, på grunn av at vi alle sammen fikk Donald Duck i postkassa på mandaget, og nesten alle barn i Norge leste Donald Duck, og på den måten fikk en felles referanseramme,
vel, det finnes ikke lenger unge ser ikke lenger på NRK jeg har liksom forsøkt å spørre mine barn om hva som er på barneteven og sånne ting de så på meg som om jeg skulle være gæren de ser ikke på barneteve konsekvensen av dette her er at
den følelsen jeg sitter med, at alt som skjer og alle insentiver og alt rundt meg er veldig, veldig kortsiktig. Det er ingen som bygger for fremtiden lenger, ingen som bygger for to generasjoner frem og tenker sånn, dette huset her skal to generasjoner ned kunne nyte godt av, eller denne formuen, eller hva enn det måtte være i samfunnet, altså politikk til, det er ingenting som skapes, eller at det er en større tanke, en langsiktig tanke på at dette her skal liksom
gavner lengre ned. Det er nettopp det her karret til seg, det som er på bordet akkurat nå. Alt blir veldig kortsiktig, og det samme med journalistikken og alt det jeg mye har pratet om i dag. Veldig kortsiktig brett. Ja, veldig kortsiktig. Vi var uklokere. Det poenget du gjorde der er veldig godt. Liksom det å...
Gjøre offere på vegne av fremtidige generasjoner, det kan du gjøre i ditt privatliv, altså at du kjøper et hus og bygger det for generasjoner og håper at dine barn kommer til å overtale det, og du ser for deg at generasjoner av Vs kommer til å leve der, og du er villig til å offere mange sydenturer for å få det til. Eller i det store, at...
en riking tar og bygger opp en stor bedrift i håp om at det kommer til å videreføre til sin generasjon, til neste generasjon, mens
Man fikk igjen den gode gamle venstresiden som ødelegger alt, kommer opp med den ideen som de ikke er villige til å si rett ut, at de skal plundre hver generasjon, at de er tenkt å nullstille, at de skal finansiere velferdsstaten gjennom å ta alt når du dør. Bordet fanger, alt skal til banken,
og så starte neste generasjon på null. Det er mer rettferdig, tenker de. Men de har ikke tenkt igjennom hva slags insentiver det skaper for å skape verdier. Hvis staten tar alt som er igjen når du døver, hvorfor skape noe i det hele tatt? Og hvorfor være her i landet? Sakken er at emigrasjonen fra Norge av rike mennesker var en policy failure. Det var en idiotisk politikk som ble ført deres.
der du har sånne politikere som lytter mer til journalister enn til sunn fornuft, og som fører oss ut i stry. Men dette har man gjort i veldig mange europeiske land, der den samfunnsbyggende delen av befolkningen har man gitt insentiver til ikke å bygge samfunn, og så blir vi overrasket over at de ikke gjør det.
At man blir mer egocentrert. Det er jo ikke bare staten man blir egocentrert, og at man tenker kortsiktig at man skal bare hente ut det man kan, så lenge man har muligheten. Eller at pressen som skriver klikksaker, som er ekstremt kortsiktig, bra på bunnlinja, arbeidsgiver er fornøyd, jeg kan dra hjem. Men vi kan se det litt i gründerverden også, på hvordan man bygger opp selskaper med en intensjon, og kunne selge veldig fort, tre, fire, fem år, for å kunne bli fort rik.
økonomisk uavhengig, og så kan du... Det er jo ikke nødvendigvis veldig mange selskaper, det er noen da, men mange selskaper skal jo bare bygges opp som en slags enorm spekulasjon på at dette kanskje blir kjøpt opp. Vi tar et lodd her. Jeg tror dette påvirker alle ting. Det blir tilkaring på en måte.
En gang i tiden, unge mennesker vil overraskes over det, men en gang i tiden så hadde arbeidsgiver lojalitet til arbeidstagerne, og arbeidstagerne hadde lojalitet til arbeidsgiverne. Og man brukte masse ressurser på å bygge opp corporate identities og liksom
Og så forsvant den krybbe til gravkarrieren der far fikk gullklokka etter å ha jobbet for Hydro i 50 år. Og det vi ser fra USA nå er null lojalitet fra arbeidsgiver til arbeidstagerne, der du har store selskaper som Meta og andre som er sånn «Nei, men nå sparker vi 50 000 mann, vi har aldri hatt et bedre år enn det vi hadde i fjor. Takk for innsatsen, vi sparker 50 000 mann, for vi har enda mer penger til eierne. Og bare ta så å legge en nøkkelkort dit når du går, jeg har ingen lojalitet til deg».
Det skaper også et insentiv hos arbeidsgittagene til å være totalt troløse mot sine arbeidsgivere. Igjen ser vi det i USA, hvor det er det laveste nivået av arbeid i USA. De jobber for McDonalds. Jeg liker å snakke med folk. Da snakket jeg med en ung mann som hadde blitt sparket på Taco Bell og på Burger King, og nå jobber han på McDonalds Minimum Wage.
Han var helt ærlig om at han var totalt troløs arbeidstager, og at han var fullstendig villig til å drite i timelister hvis det var en bra party i nabo-byen. Så får dere bare sparke meg, da. Så begynner jeg å jobbe på Walmart. Dere lønner meg for dårlig til å betale min lojalitet. Hvis det finnes noe annet som ser mer smakelig ut, så kommer jeg ikke til å være engang en anstendig arbeidstager som lever opp til timelister som jeg har blitt satt opp
på. Det var sånn han mistet jobben til at han bare ikke hadde giddet godt på jobb. Nok ganger til at han fikk fyken. Han ble ikke sparket på en hyggelig måte, men han var ikke en hyggelig arbeidstager heller. Og dette er den nye moderne arbeidstageren som arbeider hånd til munn. Jeg arbeider for deg. Du gir meg penger i lomma. Vi får se hvordan det går i morgen. Kanskje jeg finner på noe mer gøy å gjøre. Eller kanskje du bare sparker meg fordi at dine eiere hadde lyst til å bli
enda mer steinrike enn det det er nå. Men så kjærlighetsliv og sånt, og dating og sånt, det virker som det er samme kortsiktigheten der, og at det er ingen som, eller færreste som går inn i det med et ønske om å gå inn på lang sikt. Man går liksom rett inn i alle mulige forhold på veldig kort sikt. Altså det er veldig kortsiktig, bare sånn...
prospektet på hele greia? Jeg vet ikke så mye om det. Du er jo mer parforholdstype enn meg, så jeg har tre barna og lever godt som single, men jeg registrerer at folk er ikke akkurat det kategoriske imperativet til Kant her, altså den ideen om at man skal forholde seg til mennesker som et mål og ikke som et middel.
Jeg har inntrykk av at denne tinderifiseringen av dating har blitt...
et totalt mareritt, spesielt for kvinner. Jeg tror at det første varerittet var for mennene, altså at mennene ble maktesløse i datingindustri, i datingverden, der veldig mange ting som gjør en mann til en bra fyr, var ikke synlig på Tinder. Og derfor så ble det en sånn seksuell økonomi der enkelte menn bolla mye damer, og veldig mange menn fikk aldri tilgang til noen damer i det hele tatt.
Men i neste inkarnasjon av dette så ser man at veldig mange menn da ikke gidder å investere. Kvinner er ganske avhengige av oppmerksomhet, mer avhengig av enn menn. Jeg tror at kvinner responderer dårligere på å være alene og ensom enn det menn gjør. Jeg tror at de får veldig mye mer negative følelser av det, at det reduserer livskvaliteten veldig. Og så ser man at
Kvinnene vet ikke helt hvor de skal møte menn lenger, for på Tinder så er det bare bollemestere som har vært gjennom hele lysløypa.
og det tror jeg er så veldig pampendamp, er vel ikke så hyggelig for damene det heller, i alle fall ikke når de begynner å nærme seg 30, og så tenker de at ja, nå har jeg vært frisk i Nikkersen, og vært rundt hele Lysdøypa, bolla meg rundt Karl Johan et par ganger, og nå skal jeg finne meg en trygg og stabil ektemann som kan smøre i ski, og så er han ikke å finne lenger. Til og med når du finner noe, jeg tror det er et eller annet, jeg er enig at den
kvinnens utrolige romantisering, men også intensitet av det å være forelsket. Og de første fire-fem gangene du er forelsket, vil aldri kunne replikeres. Den vil bli svakere og svakere og svakere, og jeg tror veldig mange i det øyeblikket også møter en bra mann og får en fantastisk familie.
og har egentlig alt det du vil ha, men har vært gjennom for mange highs tidlig i livet, for mange sekspartnere, for mange forhold, for mange menn som forsvant underveis, som du aldri fikk, så sliter mange kvinner, tror jeg, med å føle noe. De får ikke de sterke følelsene som de fikk tidlig i livet. Og at de hele tiden gjennom populærkulturen, gjennom rykter, gjennom å leve gjennom andres liv, eller kanskje utrådskap,
finner den her sterke følelsen. Det var kun da i små bruddstykker at de kjenner den her sterke følelsen, og jager den sterke følelsen som de aldri kom til å oppleve igjen, fordi de har brukt litt opp og mistet utskillene i blusene kjørene. Jeg kjøper litt den tankegangen der. Ja, det er mulig, men jeg tror også at...
Den moderne datingverdenen er intenst traumatiserende for det store flertall. Det er ingen verkemelder kvinner liker å
å bli avvist eller å bli ghostet. Det går rett på selve kjernen, som er traumatiserende. Jeg tror at veldig mange, spesielt kvinner, akkumulerer traumer som gjør det vanskelig å være i et velfungerende parforhold. Etter at de er ferdige med å ha det gøy, som ikke var så veldig gøy, men egentlig visste seg å bli en ganske stor kurv av traumer, av...
opplevd mye dårlig oppførsel fra menn, opplevd overfor hjerteknus, opplevd de første fire store forelskelsene ligger så langt bak dem at de ligger over horisonten, og bak dem ligger et ganske retselsfullt landskap av ting som ikke funker. At den kvinnen kommer til å bli en bra partner for en mann i et sånt committed relationship, det er jeg usikker på. Ja.
Og det gjør jo også at relasjonen mellom menn og kvinner blir mer temporære, flyktige. Mhm.
Smak litt på dette her livsrådet her fra Tom Hanks på slutten, som jeg kjente som intuitivt, umiddelbart, ga veldig mening, og jeg var enig, men jo mer jeg tenker på det, jo mer uenig blir jeg egentlig i det, og det er en ganske negativ ting, men han sa, han hadde bare ett råd, travel light, sa han. Uansett gjennom livet, så bare ikke...
Du må være villig til å kunne gå fra en relasjon, en arbeidsplass, et prosjekt, en interesse, en livsstil, hva som helst. Du må være villig til å kunne gå fra det når som helst. Da blir livet på en måte veldig mye enklere. Og til og med også folk du er glad i, til og med et prosjekt som kanskje er alt i livet ditt, men du må, sånn som han har gjort, da
Han mente at han hadde et bra liv for han hadde travel light, ved å kunne hele tiden være i posisjon til å kunne flytte seg rundt. Men nå har han jo holdt på den samme kona, han er en av de få som har holdt på den samme kona gjennom hele karrieren, er det ikke? Ja, men det er jo litt ironisk, for jeg tenker jo det å travel light, at du da hele tiden er, er det faktisk en bra ting å signalisere også for omverdenen at jeg er ikke her for en verd pris, jeg har lyst til å være her, men
Jeg reiser såpass lett at jeg kan fint bevege meg videre. Jeg kan bo et annet sted. Jeg kan finne meg et annet relasjon om så å være, eller finne et annet prosjekt. Jeg er ikke bunnet til noe.
Problemet med Travel Light er at hvis du er Tom Hanks, så er det sannsynligvis en veldig nyttemaksimerende strategi, fordi hvis det er litt trøblete filmprosjekt der du måtte strekke deg ekstra langt og det var ikke så behagelig å plage deg litt, så er det alltid en Saving Private Ryan rett rundt hjørnet, så du kan bare si «To hell with you, jeg går med denne», og så blir det enda bedre. Men jeg tror at for...
For den vanlige borgers er ikke det nødvendig slik at alternativet til noe som er halvbra, at noe blir bedre, for mange blir det dårligere da. Og jeg tror at det å ikke ha lojalitet til mann eller kvinne i ditt liv da,
som du ser veldig mye av, den der greien med at en kvinne elsker deg helt til du mister jobben, og så får kreft, og da oppdager hun at hun ikke er forelsket lenger, og oppdager at hun har vokst fra deg. Det er mye av sånt som går på internett nå. Jeg tror nok at menn også har fulgt ut i stand til å gjøre lignende mot arbeidsgivere og andre. Alt dette bidrar til å destabilisere samfunnet, og sumtotalen av lykke i samfunnet. Ja.
Jeg tror at symptomtotalen av lykke i et liv er mye større dersom du lever etter prinsipper enn dersom du er skamløs opportunist, som er det Tom Hanks-sitat peker retning på, travel light, altså jeg er her til det dukker opp noe bedre. Men det er jo bare for et ganske lite antall folk at det dukker opp noe som genuint er bedre for veldig mange andre, og du har sikkert sett mange eksempler på det, at folk som
bestemmer seg for å hoppe uten å sjekke hvor dypt det er, og så går det ikke bra. Altså at den nye damen var kling, eller nykaren viste seg å ikke være helt sånn ferdig i beskrivelsen av hva han skulle tilby og all de grann det.
Men det kan jo være at han mener at du skal ha avsetsprevene liggende klart i kommoden, i skrivebordskuffen. Det er jo et nasimtale poeng også, at i det du begynner i ny jobb, så skriv oppsigelsesarket ditt og legg det i skrivebordskuffen, sånn at du hele tiden er berett på at hvis du
skjer et etisk overtramp, eller at du ikke finner deg dritt, så ligger oppstigelsen her klar da. Ja, men sånn som Nassim er også en fyr som ikke klarer å jobbe sammen med andre, og som Valmikensian jobber i, som sannsynligvis aldri vil bli invitert til å jobbe med dem, men som er så flink at han klarer seg alene. Ja.
men buddhismens sentrale budskap er ikke et sterk alene. Jeg husker det var Fish Gold Wanda, en fiskvinne av Wanda, som er en sånn fantastisk komedie, på samme måte som Groundhog Day, som har så mye filosofi og sånne skuespilleprestrasjoner at det er helt utenkelig at man ville laget en film som var så på kanten og så morsom, men der er jo et av hovedgreiene, men det sentrale budskapet i buddhismen er ikke sterk alene.
Det er jo det han sier, sterk og alene. Vær alltid villig til å trekke deg ut hvis det ikke lønner seg for deg lenger. Men i samfunnet er man ganske avhengig av at de som er sterke blir sterk.
mens det er man også avhengig av å rigge samfunnet slik at det ganger de som er sterke å stå i det, men i et samfunn uten lojalitet. Jeg skrev et kapittel i Europatologien med titelen Onani og ensomhet som handler om det. Altså at i den nye seksuelle økonomien, tinderøkonomien, så er det et mindre tall som får
rike og utagerende seksuelle liv, mens flertall reduseres til onani og ensomhet. Det var sterk kost hvis det blir siste setning hengende her på podcasten. Hva skal du gjøre nå? Du har jo et sånt rikt liv. Hvor skal du feriere? Du, jeg skal til Danmarkentur, kose meg der. Da skal jeg sette mitt siste pynt på et skjønnlitterært manus som skal leveres inn.
Så det skjer mye i august. Jeg skal levere inn et manus. Jeg skal avslutte mitt carnivore-prosjekt. Nå har jeg jo spist kjøtt og salt og vann siden april.
med fett i areet og tilhørende andre lidelser. Så det skal avsluttes nå. Jeg gleder meg utrolig til å spise frukt og yoghurt og baksten i august. Og så skal jeg også lansere en ny tjeneste, en nettavis, som heter VTV-tekst. Det er faktisk inspirert
Dette tror jeg jeg sa helt tidlig i podcasten også, at noen av de mest suverene nyhetsmediene som jeg alltid har løpt best er tekst-TV. Så den er inspirert av tekst-TV, den er tekstbasert, og det er ikke noe clickbaits, ikke noe abonnement, ikke noe plusssaker, ikke noe dildosaker, ikke noe fast ansatte kommentatorer som sitter der på millionlønn og suger ting fra eget bryst. Det er et forsøk på å lage en avis som ikke
heller ta for seg nyheter, aktualiteter, men meninger, analyser, gravejournalistikk, det er en type ting som jeg kunne tenkt meg å lese mer av. Interessant, gravejournalistikk, for det er en av de tingene som jeg savna litt i Norge i siste år. De deler jo for en del ut skuprisen, men
Den maktkritiske gravesjornalistikken, for når gravesjornalistikk har blitt flertallets overgrep mot intellektuelle minoriteter, er det vi kaller gravesjornalistikk, altså ta rotta på folk som ikke er på innsiden, samtidig som det er liten vilje til å ettergå makten. Skal du få folk til å titte makten av kortene?
Ja, det vil jeg jo. Jeg tror veldig mange journalister og freelancer og skribenter er ute og har lyst til å gjøre nettopp det, og at den oppgaven i stor grad har blitt forsømt ganske mye gjennom, skal vi si, pressens lovalitet til visse partier og
den type ting, og at det kanskje er farlig, eller kanskje det er for dyrt, eller at det er rett og slett. Nei, det er fordi at de fleste av disse journalistene ønsker seg jobb i offentlig sektor. Liksom det er, når du skal dekke regjeringen samtidig som du søker på jobben som PR-rådgiver på SMK, hvordan kommer du til å skrive dali, liksom? Ja.
Så den sammenfølgingen mellom det øverste skiktet av journalister som har tjent kjempegode penger, siste generasjon av journalister som hadde millionlønninger, de unge journalister tjener jo nesten ingenting, det er helt tatt, og som nå skal lete etter gangplanken for å fortsette å tjene like mye uten å jobbe så mye lenger, da er det offentlig sektor som PR-rådgiver for et eller annet offentlig organ. Det kan jo være mange journalister dyktigere ut som også blir stoppet av sine egne arbeidsgivere, altså redaktører, eiere,
maktstrukturer som da vil helst ikke pirke, vi skal ikke pirke i noe hva Arbeiderpartiet eller Høyre har drevet med der, det er ikke det vi skal, vi skal ikke drive med sånn type yttre ekstrem journalistikk, eller at du er på utsiden og foresetter du har ikke økonomien, du er en litt sånn
sosialt, karrieremessig awkward, men briljant gravejournalist med en stamina som få har, men du har ikke ressursene og midlene, du vet ikke helt hvordan du skal få stable en sånn karriere på beina. Der tror jeg veldig mange sånne type all-school-journalister som har veldig potensial, som kanskje trenger skrivelsepenner eller trenger en viss form for å si bare til å levere et jævla bra stykke arbeid. Det har vært gøy å igangsette hvis det er mulig.
Mitt inntrykk er at norske medier har veldig lite penger til reising nå. Det er nok noe av grunnen til at bistandsbudsjettet har hatt veldig lite kritisk journalistikk knyttet til seg. Jeg tror at de fleste journalister har dratt på Norad-sponsored reiser og egentlig rapportert på det Norad ville at de skulle rapportere. Men her er det mye som kunne graves opp av misbrukte midler, korrupsjon, vås.
men som man ikke har giddet å gjort, og at det er noen muligheter for at du kan få noen skarpe utenriksjournalister, for der mangler Norge mye. Det er litt nedstemmende å se at man gjorde det faustianske valget å formidle Ukrainas krigspropaganda som nyheter.
mens russlandske krigspropaganda blir behandlet som om det skulle være iboende usannt, mens alle vet jo at kristatter som er i krig driver med propaganda. Og da kan man enten velge å være en formidler av propaganda, eller å forsøke å være tro mot journalistisk integritet hvis det finnes. Og det valgte man ikke å gjøre da.
Så tror jeg folk vil ha i større grad flere uavhengige aviser, mediehus, som ikke lever på pressestøtte, som ikke lever på offentlig støtte, og som da de få som ikke gjør det da, de har jo da gjerne
Noen kanskje aksjonærer eller noen interessenter på ufsiden som gjerne plugger saker. Det er jo lobbyvirksomhet en masse i alle medier. Folk merker det. Er det et sted hvor man kunne faktisk være sikker på at her er det ikke offentligheten, her er det ikke noe offentlig støtte, pressestøtte eller noe lobbyvirksomhet som ligger og trekker det jeg leser her er
Pure journalistikk, folk som er uhylda og som ikke har et fast engasjement med en avise hvor de skal produsere opp x antall saker, så de skriver fra hjertet, for det er viktig, og ikke nødvendigvis superinnbringende, men at det er på rett sted hvor de kan skrive fritt uten lengdebegrensning eller en deadline som ligger og henger over dem da.
Ja, jeg synes det er rørende, og jeg er veldig enig i det. Jeg sitter jo med en følelse at når du leser sånne nedsaker i norske medier, det er noen for udelt positiv vinkling.
så er det ofte venner av journalisten. Altså at du skriver vennesaker om at Lise Lotte er den beste sangeren noensinne, og hun er bare så sympatisk, og alt går så bra. Men hvis det er en person som ikke er venn av journalisten, så blir vinklingene helt annet. Men igjen da, så blir journalisten hoveddimensionerende faktor i nyhetssaken, som aldri bør være tilfelle til å finne den
gammeldags type journalist som ikke er noens venn, men som er en nyhetshund som kan mange ting og som vet hvor likene er begravet. Den type journalist trenger samfunnet, så hvis du kan bidra til å skape bedre rammevilkår for den type journalister som jeg tror har helt råttene av rammevilkår i dagens mainstream-medier, så vil du gjøre samfunnet en tjeneste, tror jeg. Jeg tror den fremste suksessfaktoren for et sånn type avis
er at du får verdens vanskeligste julebord med masse mennesker som ikke er kompatible med hverandre, og som ikke har noen venner i makt, og egentlig ikke er venner med noen. Masse ukompatible mennesker på et julebord som er veldig selvstyrte og uavhengige. Det er en suksessfaktor. Ja, det tror jeg også. Og så håper jeg jo at...
at journalistene vil kjenne sin besøkelsesstid, fordi vi er inne i en brytningsstid. Veldig mange av de tingene som vi holdt for å være sanne stemmer ikke lenger. Mange av de tingene som folk har blitt oppmuntret til å offre for, er de til synlåten ikke villige til å offre for lenger, om det er det grønne sprang eller krigen i Ukraina, eller hva vet jeg. Samtidig som at mediene har bare svart med å skru opp volymet, og bare snakke enda høyere om hva de er opptatt av,
Jeg tror at mange som ikke følger med lenger, gidder ikke lenger, er ikke så opptatt lenger. Jeg må si at livet mitt forbedrer seg veldig da jeg hoppet av sosiale medier for et år siden. En stund så synes jeg Facebook var helt fantastisk til å holde oversikt med nyhetsbilder og hva folk mente og sånne ting. Altså,
ble det veldig personfokusert og veldig sånn himmel og helvete, mye fers og mye klikkerier. Likte ikke hva de gjorde med meg. Det ble veldig distraherende. Jeg ble alt for opptatt av å ha poster som ble likt av over tusen. Og når jeg sluttet å gjøre det, så var det en lettelse.
Kanskje vi ser Asle Torje på dette nye nettstedet også etterhvert? For å se om vi greier å strike a deal with the big man himself? Ja, ta og skrive litt annet kommentarstof. Akkurat nå så...
er på et skikkelig bra sted i livet, men dessverre for vår gang så er det litt på sånn odysseen introspektivt, mer enn sånn transcendent at jeg har lyst til å starte et selskap og vinne verden, men jeg har blitt eldre, tenker litt an på neste kapittel, og jeg tror at jeg må finne meg det småbruket nå ganske snart, altså jeg er helt en palet.
Vi skal finne det småbruket til deg, så du også da kan produsere litt kvalitetskjøtt, eller kanskje grønnsaker som jeg kan få noe å nyte her på Fornebu. Ja, ja, men tenker jeg at jeg må komme meg ned til min barndomsdal nede i Audnedalen, og se om jeg kan finne meg et eller annet sted i Audnedalen, eller Marnedalen, eller indre...
Indre Sørland er fantastisk. Tomteire, følg med. Ta kontakt med Asle her. Han er en potensiell kjøper. Stemmer det. Så ønsker jeg deg en fantastisk tur til Danmark. Jeg gleder meg av å lese denne boka. Hvor mye handler den om Wolfgang egentlig? Det er åpenbart. Man skal jo skrive det man vet.
La meg si det slik. Men den karakteren som jeg har som leder historien, han er nok mye meget mer enn meg. Han er en kriger på innsiden og en passivist på utsiden. Oi! Han greier ikke å ta noen beslutninger. Jeg
Jeg har litt stolthet til det. Jeg tar veldig mye beslutninger, og veldig kjappe beslutninger, og kommer i gang med ting, og fullfører ting. Men denne fyren her, han har ekstremt mange, synes jeg da, interessante meninger og tanker om hvordan ting burde være. Men han gjør ingenting. Han gjør ingen endringer. Han venter på at endringene, de positive endringene, skal falle i fange på han.
Så det er spennende å se. Jeg tror du kommer til å like den. Er han en helt, eller er han en antihelt? Jeg vil si definitivt en antihelt. Han er jo... Han er ikke en helt. Han er på innsiden, så er han en helt. På innsiden er han en helt, men har han det fint? Nei, nei, nei. Overhodet ikke.
Ok, så han er en moderne mann. Det er et plåttstruktur som jeg bare har vært borte i en gang før. Det er en stagnasjonshistorie, som er ganske vanskelig å neile, fordi du stagnerer jo. Det er ikke noen utvikling. Han velger stagnasjon framfor redemption. Enten så går det sånn at du...
Du har levd i ulykken, og så finner du en slags lykken til slutt, eller at korrupsjonen tar deg, at du blir det verre mennesket på slutten. Men her, han velger stagnasjon, han vil ikke ha endringen, han vil overlate det til skjebnen eller omgivelsene.
Ok, så det er en sånn historie om valgt stagnasjon. Ja, altså at det ble ikke bedre. Nei, men altså det begynner med hopp, og det er inspirert av slutten på en film som heter Into the Air med George Clooney.
Hvor han da egentlig bare reiser rundt og sparker folk, det er jobben hans. Ja, jeg har sett den. Og det er en bra roman også. Men den filmen slutter med
At han er på en jakt i samme sted som i starten. Og jeg ble så fascinert av plotstrukturen, at en film kan avslutte på samme sted som det begynte. Han er ikke kommet av flekken, han gjør akkurat det samme, men håpet hans og meningen med det han gjør er totalt revet bort da. Av den kjærlighetsgreia som han opplever inni der, at han prøver faktisk og feiler, og så ender han opp på samme sted som i starten.
Men nå har han ikke den samme driven som han hadde i utgangspunktet, som han skulle ha 10 000 flymiler, for å få dette gullkortet hos flyselskapet, og så fant han at det var bare en hul seier, og at det han egentlig trengte, det fikk han ikke, og nå gjør han det samme som han gjorde tidligere, men det virker helt meningsløst. Det var sånn der...
stagnasjonshistorie som jeg ble veldig forstått av. Det høres ut som om du er besatt i tartarsteppen, der plotta er en mann som gjør det han skal gjøre, og som gjør offrene
Og til slutt, når regnskapet skal gjøres opp, og det store spørsmålet, var det verdt det? Så har jeg svaret nei, det var det ikke. Mitt liv var bortkastet. Jeg kastet bort livet mitt gjennom å vokte tartarsteppen. Men denne skrives jo etter 2. verdenskrig i Italia. Det er forståelig hvorfor man skriver tartarsteppen der. Det er interessant at du
Kanskje din roman også griper fatt i en uro i vår tid, som jeg tror kanskje en del av de som også lytter på den podcasten her av og til i veldig mørke stunder spør seg, er det verdt det? Det er et spørsmål som går igjen her da. Er det verdt det å komme et fremtidig, han stiller seg et fremtidig spørsmål, kommer jeg til å angre på at jeg ikke gjorde noe akkurat nå? Ja.
og så var det ja selvfølgelig er det det
Vi kan ikke la det være så mørkt. Jeg synes jo at det har vært en fantastisk sommer, og jeg ble så kjempeentusiastisk over fortball-VM, hvordan det har forent nordmenn. Folk har rodd på Karl Johan. Vi har vært kjempeentusiastiske for det flotte landslaget vårt. Vi har fått verdens mest berente nordmenn i Erling og Brett Håland.
Jeg synes det har vært en fantastisk sommer, og det er fortsatt litt igjen, så nå regner jeg med at nå blir det litt krabbefiske, og litt skjødkreps, og litt reker, og
Bading i vågen utsier er jo Vi på solskråkene om sommeren. Jeg drar på å lese Vi på solskråkene for ungene. Og den er så bra, spesielt Malins kjærlighetshistorie. Dette er jo skrevet for barn, altså en kjærlighetshistorie med en smelvvakker dame. Det er mange menn som godt kunne tenke seg å få kloa i hendene.
men det er sett fra barnas side, som gjør det jo himmelropende morsomt. Så det som kunne vært både en romantisk historie eller en tragedie, blir til litteratur og humor. Så Astrid Lindgren leverer fremdeles. Herregud, altså jeg tror Malin på Saltkråkene var vel min første, skal vi si...
form for forelskelse av et menneske som man bare ser slags konturer av at dette er et sånt kvinne jeg bare synes var så vakker. Det var nesten urettferdig, for Malin er jo smelvakker 19 år gammel og en av de peneste kvinnene som har gått på denne jordlykken som foreldre kandidat til å spille Helena av Trøya. Det kunne godt vært henne. Jeg jagde henne i 20 år.
Ja, ja, ja. Hun ble jo ikke noen filmskuespiller. Jeg tror hun ble parlamentariker i Europaparlamentet, tror jeg, til slutt. Oi, stopp. Trist. Apropos stagnasjon. Apropos stagnasjon, men for en fantastisk... Jeg har ikke sett den nye filmatiseringen, for de har jo laget en ny versjon av det, så da er det
da jeg sa til ungene at nå leser vi det først, og så ser vi den nye versjonen, og så ser vi den gamle versjonen, og så kan dere si hva dere likte best av boka, den nye og den gamle. Men jeg har inntrykk av at ungene likte boka best. Jeg er sånn som leser med forskjellige stemmer og sånne ting, og jeg synes at Strillinggren
virkelig låner seg til høytlesning. Hun er en forfatter som virkelig gjør seg på høytlesning. Så vi leser Maria Grip og Astrid Lindgren og sånt. Den skal jeg faktisk kjøpe til jentene som neste bokprosjekt. Så kan vi se den etterpå. Gjør det? Ja.
Vi skal også se den nye Harry Potter-serien som kommer til jul, regner jeg med. Vi er jo veldig fan av filmene. Ja, vi også. Vi har ikke lest bøkene dessverre. Vi gjorde det feil vei der. De nekte å lese bøkene, altså vi har sett filmene. Ja, men de bøkene er, nå er det sikkert mange der ute som kommer til å bli rase, men jeg synes ikke at de gjør seg så bra for høytlesning. Fordi
kvalitetsforskjell i forfatterskapet mellom Astrid Lindgren og Harry Potter. Det er bare... Jekyll Rowling er en mestelig fantasyforfatter som er veldig bra til å holde driven oppe, men det menneskelige, emosjonelle...
som Astrid Lindgren, det er nesten ingen som kan måle seg med Astrid Lindgren, til å beskrive virkeligheten fra Barnerts perspektiv, uten å gjøre det banalt og idiotisk, eller anarkistisk, eller
Fremdeles, hun har forstått at barn ønsker å være flinke, de ønsker å være gode, de ønsker å være... De ønsker å ha snille foreldre, og de vil at verden skal være et bra sted. Og det er det Astrid Lindgren beskriver, og det er en historie som aldri blir gammel. Nei, det var fine avslutningsår. Det var bedre enn i sted. Da er vi fornøyde. Da fikk vi dratt oss over tre timer også, så...
Ja, men da runder vi av. Det var godt å se deg igjen, Toyo. Takk for innsjø. Velkommen tilbake når som helst, som vanlig. Du, jeg gleder meg så som jeg skulle jo egentlig spilt inn podd med Ola, men det å få Ola ut av Trøndelag om sommeren er ikke så lett, altså. Fader, altså, vi må få banka inn litt mer sånn podcast-arbeidsnorm i fyren der. Ja, helt enig. Han har et alt for avslappet forhold til podcast-media som jo krever knallhard disiplin.
Ja, men saken at nå var det sånn at forrige gang vi skulle spille inn så fikk jeg en legetime fra det offentlige, og vi har jo blitt sånn at hvis du får en legetime så kryper du i den knust glass for å møte opp til den, for ellers så får du ikke en på seks måneder, så jeg valgte å prioritere det.
Ok, til next time. Følg med på Torbjørn Borten. Det kommer nok noen nye episoder her om ikke så alt for lenge, tenker jeg. Ikke alt for lenge i det hele tatt. Ola spemmer meg med bra nyhetssaker som har du lest denne, har du lest denne. Vi leser jo Financial Times begge to ganske slavisk, så vi tipser hverandre om saker vi begge to har lest samme dag. Ok, god sommer videre. Vi snakkes på. Det gjør vi.