Wolfgang Wee Uncut #613 - Snorre Klanderud | Fastet i 21 Dager
I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut intervjuer Wolfgang Wee Snorre Klanderud, som nylig fullførte en 21-dagers faste. De diskuterer Snorres erfaringer, utfordringene han møtte og den positive psykiske utviklingen. De berører også Snorres karriere som influencer og hans samarbeid med andre YouTubere, og de diskuterer utfordringene og belønningene ved å jobbe i mediebransjen. Sponsorer nevnes, men ikke spesifikt.
00:00
Henrik delte sin erfaring med fasting i 21 dager, hvor han oppdaget både mentale og følelsesmessige utfordringer underveis.
23:00
Oscar rydder hjemme og reflekterer over kosttilskudd, sunn livsstil og viktigheten av en variert kost.
26:36
For effektiv proteinopptak, bør proteiner ofte kombineres med fett, og Pilates er bra for eldre kroppsdeler.
29:14
Trening for funksjonell styrke er viktigere enn isolert muskelbygging for livskvalitet i eldre år.
33:17
Folk blir ofte tilfreds med å bare se motivasjonsvideoer, men ekte endring krever handling og ikke bare tanker.
Transkript
Nævnt i episoden
Snorre Klanderud
Influencer, komiker og programleder, hovedpersonen i intervjuet. Hans 21-dagers faste er hovedtemaet.
Wolfgang Wee
Programleder for podcasten Wolfgang Wee Uncut. Intervjuer Snorre Klanderud.
YouTube
Plattform for videodeling, viktig for Snorre og hans samarbeidspartnere. Diskutert i forhold til inntekt og popularitet.
Inge Lindstedt
Ekspert på fasting, nevnt som en samarbeidspartner og ressurs for Snorre.
Amalie Olsen
Nevnt som en tidligere populær YouTuber i Norge.
Randulle
Nevnt som en tidligere populær YouTuber i Norge.
NRK
Norsk rikskringkasting, nevnt i sammenheng med Snorres tidligere arbeid.
Snapchat
Sosial medieplattform, nevnt som en inntektskilde for influensere.
TV 2
Norsk tv-kanal, nevnt i sammenheng med medieomtale av Snorres faste.
Aftenposten
Norsk avis, nevnt i sammenheng med medieomtale av Snorres faste.
VG
Norsk avis, nevnt i sammenheng med medieomtale av Snorres faste.
Nettavisen
Norsk nettnyhetsside, nevnt i sammenheng med medieomtale av Snorres faste.
Dagbladet
Norsk avis, nevnt i sammenheng med medieomtale av Snorres faste.
Marit Kolby
Nevnt som en ekspert innen ernæring, som Snorre har samarbeidet med.
Dr. Torkel Fære
Nevnt som en ekspert innen ernæring, som Snorre har samarbeidet med.
Daniel Kjeldgren
Journalist i Aftenposten, nevnt i sammenheng med Snorres Pilates-trening.
Pilates
Treningsform, nevnt i sammenheng med Snorres treningsrutine.
USA
Nevnt i sammenheng med Snorres erfaringer med YouTube og inntekt.
Sverige
Nevnt i sammenheng med forskjell i YouTube-markedet.
Danmark
Nevnt i sammenheng med forskjell i YouTube-markedet.
Oscar
Nevnt som en samarbeidspartner og venn av Snorre.
Dropshipping
Forretningsmodell, nevnt i sammenheng med Oscars tidligere arbeid.
Keto-diett
Kosthold, nevnt som et eksempel på ensidige kostholdstrender.
Carnivore diett
Kosthold, nevnt som et eksempel på ensidige kostholdstrender.
TT Meat
Butcher shop, nevnt som en kilde til høy kvalitet kjøtt.
Eidskog
Sted, nevnt som Snorres fars hjembygd.
Jon Almos
Nevnt som et eksempel på noen som dokumenterer livsstilsendring.
Trygve Hegnar
Nevnt i sammenheng med diskusjon om bondens arbeid.
Folio
Regnskapsprogram, nevnt som sponsor.
Nettbank
Nettbank, nevnt som sponsor.
Isabel Raad
Influenser, nevnt som eksempel på inntekt fra Snapchat.
Dubai
Sted, nevnt i sammenheng med Isabel Raad.
OnlyFans
Plattform for abonnementsbasert innhold, nevnt som en alternativ inntektskilde for influensere.
William Heimdall
Influenser, nevnt i sammenheng med diskusjon om eksponering og horeri.
Øde Nærdal
Influenser, nevnt i sammenheng med diskusjon om eksponering og horeri.
Gjøstamåen
Sted, nevnt i sammenheng med Snorres tid i militæret.
Lillehammer
Sted, nevnt i sammenheng med Snorres tid i militæret.
Henrik Goven
Nevnt som en tidligere samarbeidspartner.
Redd Barna
Organisasjon, nevnt i sammenheng med Gullbarbie-prisen.
Gullbarbie
Pris, delt ut til de som anses å påvirke barn negativt.
Deltagere
host
Wolfgang Wee
guest
Snorre Klanderud
Sponsorer
Folio
Nettbank
Point
Det er jævlig vanskelig å tjene penger på YouTube i Norge.
Et kontroversielt utsagn som reflekterer en utfordring for mange norske YouTubere.
YouTube i Norge er dødt.
Et sterkt utsagn som illustrerer en oppfatning om at det norske YouTube-markedet er mindre lønnsomt enn i andre land.
Reisen er gull verdt.
En aforisme som understreker verdien av personlig vekst og erfaringer fra å gjennomføre en utfordrende faste.
Kroppen tok litt kontroll på styringen, og så forsvant tankekjøret mitt inn på et veldig dystert og mørkt hull.
Et beskrivende utsagn om en ekstrem mental tilstand under fasten.
Variasjon er jævlig viktig.
En enkel, men viktig påstand om betydningen av variasjon i kosthold og trening.
Påstande
Fasting kan være givende på mange måter.
Et påstand som støttes av den personlige erfaringen, men krever ytterligere forskning.
Folk har et anstrengt forhold til mat.
En påstand som støttes av observasjoner og erfaringer, men trenger ytterligere bevis.
Vi har blitt hjernevasket til å bli avhengig av mat.
Et sterkt utsagn som antyder en kritikk av samfunnets påvirkning på våre matvaner.
Den nye normalen er egentlig sykt unormal.
En provokativ påstand om våre moderne matvaner og livsstil.
Gutta-serien har fått en gullbarbiepris for å påvirke barn og unge verst.
En påstand som krever en nærmere undersøkelse av kriteriene for prisen og innholdet i serien.
Lignende
Loader
Han som trakk seg fra gutta, han Henrik. Han som gjør mye sånn karakter i han. Ja, han er fett. Han liker jeg. Han er en gester.
Hvorfor trakk han? Ble det drama, eller? Var han bare voksen fra guttene? Rekorder vi? Ja, nå rekorder vi. Nei, det var vel et voksent valg av han, typen jeg. Det er ikke alle som hadde passet inn i å lage gutter-content. Dere kommer opp på YouTube hele tiden for meg med sånn... Dere pisser jo på alle andre som driver med YouTube og produksjon. Du kan se videoen ligget ute en dag. 100 000 streams. Jeg bare, what?
Ja, det er litt heftig. Jeg tror rekorden vår er nesten 200.
200 000 streams på 24 timer. Men det er mye sånne der formater som har blitt, som du finner på YouTube, og så gjør du liksom norske versjoner av det. Ja, det er jo litt, men altså det er så jævlig vanskelig å tjene penger på YouTube sånn egentlig da. Det er jo et tapsprosjekt nesten uansett hva du poster på YouTube, så det skal du i tillegg bruke all tid på å finne opp krutter på nytt og sånn, hver eneste video du dunker ut, så går det i hvert fall i minnes da. Ja, det er kjipt med YouTube, for det er liksom, jeg tror YouTube bare kommer til å bli større og større og større og større, men det er jo
fucking umulig å tjene penger på det på enkeltvideoer da. USA har 600 videoer ute, sånn som jeg har nå, så drypper det akkurat nok at da begynner det å bli alright. Ja, ja, ikke sant? Men i Norge så er YouTube dødt. Det er litt trist, der er det dødt. Ser du Sverige, ser du Danmark, så er det gigantisk, og det blir større og større, samme gjelder jo i resten av verden. Hvorfor er det annerledes i Norge da, tror du?
Jeg vet ikke, det var jo en ordentlig greie med masse youtuberer, Amalie Olsen, Randulle og den gjengen der, det kulle der liksom. Da var det jo masse content der, ikke jo en million visninger og sånn, fjerdetasje, satsninger til NRK og sånn, til og med jeg klarte å gjøre det bra. Men det har jo bare forsvinnet i helen nå, det har jeg ikke...
Inndåskaperne har rømt da. De har rømt i Snapchat, tipper jeg. Vi tar business-delen etterpå. Så tar vi... Jeg må skryte av det du har fått til nå, for fasting, tror jeg lengste det har gått, det er kanskje litt over en uke. Cirka en uke. Og du har kjørt 21 dager på vannfaste, og det er bare sånn folk som kanskje aldri har fastet før, eller kanskje har gjort det litt,
Det der er så vild prestasjon, med tanke på viljestyrket, at det er vanskelig å sammenstille, og det blir kanskje litt sånn,
litt dumt å samstille med sånne store idrettsprestasjoner og klatre fjell og sånt, det skal jeg ikke gjøre men det er noe med den viljestyrken at du kan norsk som helst også bare, du kan også bare jeg føler meg litt dårlig, jeg er ikke helt bra kanskje jeg skal ta spi, avbryter det nå den viljestyrken å stå hele veien ut og jeg tror, hvor mye erfaring hadde du med fastegjeng fra før? altså, jeg hadde jo ikke noe erfaring egentlig da, jeg har jo gått på falskolen for ti år siden og hadde en helvete syke, så det er kanskje det nærmeste da, men da fikk vi jo bitterlitt mat
Selv om det var veldig fysisk påskjending, det også. Men dette var noe helt annet. Aldri fasta, ikke to dager, ikke tre dager.
Ingenting sånn. Så det var rett på en treukers, ja. Ja, det var det. Og til ikke har gjort det før, så gjør det enda litt mer. For det er jo hele en følelse og en sensasjon, og alt du opplever er jo nytt og ukjent, og man blir fort litt redd og fungerer kroppen seg og hodet som det skal. Ja, det er egentlig litt sånn interessant. Hvis vi bare ser for deg at du sitter og spiser, og så bare legger du fra deg maten, og så bare slutter å spise, og du vet at du ikke skal spise på tre uker,
Du går ut i inntet, du aner ikke hva du beveger deg ut i, og du har ikke peiling på hvordan kroppen skal reagere. Jeg hadde jo lest meg litt opp da, så jeg hadde noen forventninger.
Forventet jeg blant annet at det skulle være veldig lett, at det skulle være enkelt å faste i tre uker, men det fant jeg ut på den harde måten at det stemte ikke. Det er deilig med sånn kokke inngang, for da går de første dagene sikkert veldig greit, vil jeg tro. Jeg har faktisk slitt i hele oppholdet der. På tre uker hadde jeg det tøft hver eneste dag.
Ja, jeg ventet på at sultfølelsen skulle forsvinne, og at jeg skulle få nærmest en euforisk følelse i hodet, og mental klarhet og sånn. Mange rapporterer om de tingene der. Men det skjedde aldri, altså. Det skjedde ikke. Hvor tar beslutningen å gjøre det først da? Hvorfor 21 dager, og hva var så trigget av det? Nei, altså, det er flere grunner til at jeg vaket og fast i 21 dager, men sånn,
Den egentlige grunnen er jo altså
Jeg ble jo styrt litt inn på et fastekjør på algoritmene mine på sosiale medier og på YouTube og sånn. Bare så masse videoer om fasting. Jeg trodde jeg kunne alt om fasting og at fasting var det beste som fantes i hele verden. Og at jeg bare måtte faste. Så jeg tenkte, la oss faktisk teste det her da. La oss bare slenge meg på. For nå er jeg veldig giret på fasting. Om noen uker så er jeg sikkert ikke interessert i det helt tatt. Så la oss bare teste det mens jeg faktisk fortsatt er giret på det. Og så slang jeg på dokumentarklue.
Og så har jeg også gjort det i samarbeid med noen eksperter på fasting for å finne ut litt lære mer om fasting. Inge Lindstedt har vel vært på podden her? Ja, ja, ja. Det har vært en running mate. Ja, rå fyr. Veldig smart, dyktig og driver både med fastimiterende opplegg og masse kjennskap til fasting. Så
Det er spennende. Var det bare det at du ble influenset av sosiale medier? Eller var det en challenge for deg selv? Jeg lot meg veldig bli influenset. Jeg ble influenset med vilje. Jeg gikk litt inn i det. Nå skal jeg prøve å gjøre alt jeg kan for å bli helt oppsjukt av fasting. Og så skal jeg prøve å
utfordre meg selv til noe som faktisk kan være en utfordring, og gjøre en liten livsendring også. Fordi jeg føler mange bare sitter og venter på at noe skal skje, og så tenker jeg bare, fuck it, jeg bare går for det, og så skaper jeg en helt syk endring i livet. Du var veldig målbevisst på at på andre enden jeg skal greie det, og så skal jeg få til en slags prestasjon. Ja.
Du tenkte jo ikke så veldig, tenkte du noe særlig over, for det er det også jeg oppdaget etter hvert, at det er den reisen, og eller det spirituelle, det som dukker opp underveis, at du gjør det, det er jo mer nesten en psykisk reise enn en fysisk. Det var det da, altså jeg skulle egentlig bevise for alle hvor lett det er å faste i tre uker. Mm.
Det ble ikke det jeg føler jeg skal bevise. Nå ble det egentlig bare for å bevise for meg selv at jeg skal faen meg klare det, og for alle som ser på at du kan få til det hele syke ting. Så det var en vanvittig psykisk påkjenning, og jeg har vokst helt vanvittig mye i hodet. Så jeg har aldri vært noe sterkere enn det jeg føler meg nå, føler jeg da, i hodet. Hvordan da?
Når jeg har klart å gå tre uker uten mat, så skal det bli til før noe blir for meget nå. Jeg kan ta på meg hvilket som helst oppgave, tenker jeg. Hadde du noen greier du skulle kvitte deg med i forkant? Stress, angst? Nei, det var kanskje litt det også. Jeg hadde god helse. Jeg har masse energi til vanlig. Jeg føler meg skarp, jeg føler meg opplagt. Jeg føler at jeg er på plass der jeg skal være. Så jeg hadde egentlig ikke noe særlig å tjene på det tidligere.
Sånn egentlig da. Og det var jo også det når jeg snakket med næringsfysiologer, spesielt Inger Lindstedt da, og pitchet dette han. Hvorfor i all verden skal en frisk person faste i 21 dager? Det gir ikke mening. Så de var litt skeptiske da, mange, i starten til hvorfor jeg skulle gjøre det. For da virker jo ikke riktig klok. Nei, det er litt sånn interessant at det er noen sånn som...
Linsett og flere er veldig opptatt av hva er utbytte. Og da er det gjerne sånn, skal kvitte deg, men du skal fikse på noe. Det må være noe gærent i utgangspunktet. Men jeg synes jo det er noe med den psykiske reisen. Bare det der å være igjennom det, stå i det, og begynne å... Fy faen, så mange samtaler man har med seg selv. Man fantaserer, snakker, hoder. Man får helt nye sider av seg selv. Og jeg mener, reisen er jo gullvert. Og så er det alt det andre er.
Det kan jeg skrive ned på, den der reisen. Det der med å gå inn i et veldig stort og ukjent ubehag, og så stå i det, og gjennomføre, og komme seg over det ubehaget under så lang periode, det er bare en helt vanvittig opplevelse, og lærerikt da. Grenseløst lærerikt. Så det er jeg veldig glad i. Jeg unna meg selv det. Ja.
Men ja, det er litt sånn rart også. Jeg synes også det er litt interessant i det med at hvorfor skal en frisk person faste i 21 dager? Så betyr jo det at det er egentlig syke personer som burde faste i 21 dager også. Og det er også en interessant vinkling som jeg tror er litt sånn kontraintuitivt for veldig mange. Men jeg tror flere og flere får øynene opp for at fasting kan være
så givende på mange måter. Men hadde ikke jeg kjent deg, eller visst hvem du var, og bare sett deg som den oppmerksomhetshora du er, så hadde jeg tenkt at dette her er vel bare et sjokkstønt for å få litt
Nå vil du ha litt Oscar-vibes inni kanalen din, liksom? Ja, nei. Jeg skjønner veldig godt at folk tenker det, men det var jo mest... Altså, selvfølgelig var det litt av greia, da. Hvorfor skulle jeg ha satt tre uker? Det hadde kanskje holdt med sju dager. Hvorfor akkurat tre uker?
- Det er egentlig et godt spørsmål hvorfor jeg gikk for tre uker. Jeg tenkte egentlig først å bare lage en YouTube-video på én uke, og så begynte jeg å gjøre litt research, så fant jeg at én uke er bare småtteri. Det er jo ingenting i forhold til hva som skal være mulig. Verdensrekorden er 382 dager. Så tenkte jeg, da må jeg jo klare tre uker, eller i hvert fall to.
Så målet mitt var egentlig et sted mellom to til tre uker, men når det først har gått hardt ut offentlig og sagt at det skal passe i tre uker, så er det litt teit i isa her på dag 14, selv om det egentlig var en del av planen. Så da måtte jeg plutselig bare stå i det litt lengre enn det som var planen, men det gikk fint det da. Etter den oppmerksomhetsbiten gikk jeg jo litt ut av det spørsmålet, men hva var det? Blant annet lagde du noe spennende innhold, eller kunne du gjort det uten kamera også?
Det var jo Vet du hva, det er liksom blandet Det er vanskelig å gi helt sånn ja-nei-svar på det der egentlig For at, men altså Det startet jo med at jeg ville lage innhold Men etter hvert der så var det sånn Fy faen, jeg skal jo bevise det for meg selv
Dokumentaren ble ikke like viktig etter hvert for meg. Det var egentlig for å vise for meg selv etter hvert at jeg skulle klare absolutt alle mål jeg sette meg. Så er det en sterk bonus og en liten motivasjonspisk at det er faktisk dokumentar her og at det har gått så hardt ut offentlig og alle følger med på dette nå.
Når du har TV2 og Aftenposten og VG og Nettavisen og Dagblad står i kø for å få prate med deg, og du har sagt at du skal faste i 21 dager, så kan de liksom ikke gi deg da, på dag 18. Nei, det blir ganske bindende. Ja, det var ganske bindende.
Men jeg må si at det var helt sjukt å gjennomføre. Det var jævlig. Hver eneste dag var jævlig. Det gikk fra dyp vinter til å bli vår i prosjektet her. Jeg gikk fra å være i 20-årene til å bli 30-år. Så jeg fylte jo 30 år også midt i fasten her. Kanskje jeg hadde satt opp til det verste tenkelige tidspunktet å faste noensinne, men...
Men det passer aldri å faste i tre uker. Så ville jeg også gjøre det prosjektet bare så vanskelig som jeg kunne se for meg selv. Ikke bare faste i tre uker, men faktisk sette det på et timing hvor det er mye som skjer, det er mye jobb.
Og jeg blir 30 da. Ja, ikke sant? Det er jo, jo eldre du blir, jo vanskeligere er det. Og hvis du skal poppe ut med unger etter hvert og sånt også, så kan du bare glemme det. Ja. Det er next level. Det tror jeg ikke går. Å fy faen, det hadde vært. Jeg har jo samboer, og hun måtte jo søke tilflukt i Horten da. Hun dro hjem til foreldrene sine. Ja, gjorde det. Ja, i hvert fall store deler av fasten. Hun klarte ikke helt å
Det var kanskje meg hun ikke helt klarte da. Jeg ble faktisk ganske by-hangry, og en del amper, og jævlig kort lunte. Og hver gang hun spiste, så ble jeg faktisk i dårlig humør og sånn. Ja, det der med kort lunte kan jeg kjenne meg veldig enig i. Det kommer ganske fort. Og jeg synes ikke det nesten var verst, sånn kort lunte 24-48 timer. Da har jeg ganske kort lunte. Ja, men da kan det nesten være verst også, vet du. For at du har mat, så...
Jeg fikk bare kort lunt egentlig når det var mat rundt meg. Det var bare da jeg ble hungry. Når mat liksom sto på bordet, eller det var snakk om mat. Hvis ikke så tenkte jeg liksom ikke over det. Men jo nærmere man er mat, jo mer gæren blir man da. Det er noe som skjer med huet, det er så selvmotsignet. Instinktene vil jo bare kjempe og nesten drepe for å få mat, ikke sant? Så får du ikke, så må du bare holde deg tilbake. Jeg skulle følge av at du sultner deg selv, og så er du omgitt av mat.
Og det var kanskje det vanskeligste da. At jeg bor i bukstaveien til og med, og midt i Oslo. Og i Oslo skal det ganske godt til å komme lenger enn 100 meter fra et eller annet sted de kaster pølster etter deg, eller hvor du får tatt en proteinbar, eller handler på butikken da. Og så hele tiden kjempe imot den der følelsen der når du er så sulten.
Det er så sjukt lett å gi opp. Forfædrene våre hadde ikke noe valg, de var uten mat, men når du har mat i tillegg, så blir det litt ekstra vanskelig. - Hvor nære var det å gi opp da? Hvor mange ganger eventuelt? - Det var vel siste lørdagen da, da det var ganske nøyaktig en uke igjen. Da var jeg veldig på det å gi opp. Jeg tok makstester i styrke og løping. Det gjorde jeg ukentlig gjennom hele prosjektet.
Så jeg tok makstester og sånn. Så da hadde jeg tatt det tidligere på dagen, og så gikk jeg rett til å ha middag med familien, hvor jeg satt og bare så på de spiste, og så skulle vi på konsert.
på sentrumscenen. Da var jeg så langt ned at jeg trodde jeg skulle besvime. Jeg stod og ble helt svimmel og måtte holde meg fast og trodde jeg rett og slett skulle deise i bakken. Så brøt jeg sammen på åpen gate og begynte å grine litt faktisk. Foran kamera eller? Nei, ikke foran kamera. Da var jeg så lavt ned. Det skulle ha mye tid til å knekke meg, men da var jeg
Jeg var helt knekt. Jeg trodde jeg skulle rett og slett forsvinne bare inni mitt eget hodet og deise i bakken. Hva var det som utløste gråten da? Altså, hva var det... Var det bare at... Nei, det var bare... Da var det så... Det var så krevende... Jeg hadde liksom ikke fått hentet meg inn etter en styrkeøkta, og så var jeg bare sittet rundt masse folk og se på de hadde helt sykt fint og koselig. Og så var...
Var det egentlig bare holdesaktig? Skulle på konsert og stå oppreist og masse folk. Det ble for mye inntrykk. Jeg taklet det veldig dårlig akkurat da. Dette er litt sjukt når du forklarer det. Du sier noe sånn, du går uten mat i flere dager, og så skjer det noe med hodet som bare diskonnekter deg fra det sosiale samfunnet. Du greier ikke å henge med. Man kan jo si at energinivået er lavt, men det er noe sånn, når maten,
på å connecte oss med andre mennesker og spille med på dette sosiale spillet. Jeg vet ikke, det høres ut som du fikk en følelse av at dette her er på feil sted. Hva faen gjør jeg her? Dette her er jo bare galskap, alt som skjer oppe. Det var jo bare galskap, og jeg ble jo med på det. Jeg skjønte jo på forhånd før jeg ble med på det at det her er galskap å bli med på det, men jeg vil jo gjøre det. Jeg vil jo leve et normalt liv, teste alle utfordringer som er da, og situasjoner.
Men det som skjedde når jeg holdt på å deise i bakken og brød seg og sånn, er at jeg mistet kontroll på tankene mine. Kroppen tok litt kontroll på styringen, og så forsvant tankekjøret mitt inn på et veldig dystert og mørkt høl, hvor jeg bare tenkte at nå er jeg så sliten, nå er jeg så sliten, jeg kommer til å kollapse, jeg klarer ikke, jeg klarer ikke, jeg klarer ikke.
Og tankene bare... Jeg mistet kontroll på tankene, og det forsvant inn i det hølet. Det var så fysisk at jeg holdt på å deise i bakken også. Hva er det mørke hølet da? Det er akkurat som at du bare får et mørkt høl i hodet ditt, i tankene. Det er bare...
Det er nesten som intet, bare at det er noe negativitet som drar deg ned i et sug, rett og slett. Det er sånn det føles i hodet og i kroppen. Men at livet blir sånn meningsløst? Hva forklarer det? Det var ikke sånn at jeg ble suicidal akkurat, men det var bare at livet bare sånn, nå, det her er bare alt for mye, det her er så krevende, det er alt for mye ting som skjer nå. Dette går ikke. Mm.
Så tenkte jeg på hvordan jeg skulle avbryte da. Men så kom jeg meg over den kreka. Det høres ut som en slags overbelastning da. Veldig overbelastning, ja. At du greide ikke å håndtere den der. Eller du håndterte jo for så vidt med gråt og ta noen moments. Du overkommer jo fristelsene av å avbryte. Ja, jeg klarte å hente meg satt inn fra den gråten da. Men det var verst inne på konserten der når jeg sto der og skjøt. Men altså, det var jo...
Men man måtte få kontroll på tankene. Det er det jeg jobber veldig mye med i hele prosjektet, å kontrollere tankekjøret. Kontrollere sultfølelsen når jeg skal ligge og sove natta, når jeg er ute i sosiale settinger. Kontrollere meg fra å fokusere for mye på mat.
Det er så mye kroppen som skriker etter mat, og man blir helt oppsjukt av det, og jeg føler at jeg har tenkt på det hvert eneste minutt i tre uker. Hvordan kontrollerer du tankene? Hvordan håndterer du det?
i begynnelsen, og ble du bedre på det? - Jeg ble mye bedre på det etter hvert. I starten lå jeg mange timer og prøvde å sove hver eneste natt. Jeg lå bare og tenkte på mat. Og dagene mine også var bare sånn at jeg tenkte kun på mat og at jeg skulle spise, at jeg skulle lage.
og sånt, så en stor del av det jeg leiste der har vært om at du lærer seg å meditere faktisk, og styre tankene veldig bevisst, og ikke miste helt kontrollen på det, ikke bare la det flyte av seg selv, for da blir det bare en kjipere opplevelse. Hva meditering brukte du da? Nei, det...
- Nei, egentlig hver gang jeg begynte å tenke på mat så bare slapp jeg den tråden og prøvde å plukke opp en annen tråd da. En annen tanke. Men det var ikke så lett heller, for jeg klarte ikke å skjønne hva annen mat jeg skulle tenke på noen ganger. - Du brukte ikke noen guider? - Nei, jeg brukte ingen guides. - Ikke ingenting? Bare egen meditering? - Bare kjørte på selv. Men det funket utrolig bra. Jeg lærte meg veldig mye om meg selv og meditering. Litt interessantere resultater egentlig på styrketester også, som følge av meditasjon tror jeg da. Hvor mye jeg klarte å pushe meg.
Fordi, jeg kan snakke om det da. Jeg tok jo styrketester før, under og skal ta etter nå da. Og jeg tok med, hver eneste uke var det nye tester. Og det som er sjukt er at i enkelte øvelser, så gjennom hele prosjektet, så løftet jeg tyngre
enn det jeg klarte før prosjektet. Så jeg klarte kanskje å pushe ut en eller to repetisjoner mer enn det jeg klarte før prosjektet. Og det gir jo ikke mening, for jeg har ikke fått i kroppen noe som helst næring, og har ikke bygd noen muskler, og har ikke bygd styrke. Men så tidlig så har jeg bygd en slags mental kapasitet
en slags tråd, føles det som, som er mellom hodet og kroppen. At det er den sterkere connection der, som gjør at jeg kan, som gjør at jeg har klart å pushe hardere på øktene da. Og jeg ble faktisk i bedre form, både på kondisjon og på beinøvelser da, i prosjektet. Så ikke sant, det er
Det er jo ikke det åpenbart. Det som er paradoksale spennende her, er jo at fastingen gjør deg ikke sterkere, men det gjør deg sterkere på en måte hvor hodet og kroppen fungerer bedre sammen, og at du greier, i kombinasjon med å være i overlevelsemodus, så er det et eller annet at du ...
Du mobiliserer kroppen og kanskje ikke gir opp. Det er et eller annet der da, for det er når du trener styrke, ellers er det sånn, nei faen, seks, syv reps, det holder. Men her får du en helt annen krigersk holdning. Ja, det er det. Det er en slags krigersk holdning samtidig som det er i scenen kriger da. Altså det liksom...
du må fokusere all energi og tankekraft på at nå skal jeg faen meg løfte så tungt som overhovedet er mulig her og jeg har bare tatt det for gitt at når jeg er på trening så tar jeg meg helt ut og jeg pusher for jeg føler jo at jeg gjør det og jeg har liksom har jo vært i forståelse altså jeg har gjort tunge ting før altså jeg trodde at jeg har mye å gå på liksom med stor kapasitet men tydeligvis ikke da tydeligvis var det enda mer å hente
Og det har vært veldig interessant da. Men hvordan var det styrktester at du kjørte en runde med bare ta så mange du greier, og så skriver du ned, og så ser vi neste uke? Nei, altså det var jo en RM-max da. Og så... Kan du forklare hva det var? Altså,
Altså en repetisjon, en maks, så mye jeg klarer i en repetisjon da. Ja, så hvis du ligger i benken med 100 kilo, så er det på mange løftyr her. Ja, så en RM maks, et maksløft liksom, i forskjellige øvelser, beinøvelser, benk og sånt, og hangups, da blir det jo repetisjoner, og også...
En er maks, og noen ganger maks antall repetisjoner. - Hvor mange du greier å løfte på ett løft? - Vi har testet forskjellige typer styrker her. Det er dårlig å forklare det. Både maks-styrke, ett løft, og så litt lavere vekt. Så mange reps jeg klarer. Jeg har blitt sterkere, spesielt i bein. Beinmuskulaturen ble bedre, mens i overkroppen mistet jeg.
hvis det er litt hyppigere muskelmasse. Men kroppen er ganske interessant, så den klarer å ta vare på muskler. Nå skal jeg teste nye sykkeltester i morgen, men nå er jeg helt tilbake til da jeg startet. Hvor mange dager siden er det nå? Nå er det jo mandag, så jeg begynte å spise på fredag. Så da har vi hatt helga på meg. Men jeg føler nå at jeg er helt tilbake. Ja.
Men det blir spennende å teste. La oss ta det kronologiske rekkefølget her. La oss ta de første. Skal vi ta en kaffe? Du kikker litt i kaffekoppen. Gikk du på mye pulver?
Jeg ser Oscar rydde opp hjemme hos seg selv med veileder nå. Han er jo ekstrem. Jeg skjønner ikke hva han driver med. Når jeg ser den skuffen, så ser jeg sykdom. All ære til Oscar. Han er jo helt siden han var her i starten, han drev med dropshipping og var en tynn beskjeden karakter til å bli ganske godt trent og så bra ut.
Men det der skuffene han har med alle de tilskuddene og alt det pillene og kapslene, tenker jeg at han burde vært svær. Han burde vært helvete skottrent. Ja, han burde være faen meg syk. Men han er jo egentlig ganske svær. Han er ganske bra trent, egentlig. Men alt det der han putter i seg med pillene, det har ikke jeg helt troen på.
Ikke alt, men det kan jeg, men jeg kan ikke nok om det, så jeg vil egentlig uttale meg om det. Jeg kan ikke skjønne at det må jo være et mål i seg selv å få til alt naturlig uten kapsler og piller, så langt det lar seg gjøre. Sol går jo ikke, det sier seg selv. Jeg tror...
Jeg tror at hvis du først begynner å gjøre, hvis du begynner å grave i sånne type ting som det der, og så finner du den mineralen der gjør det, og det der tilskuddet der gjør det, og så prøver du å triks og mikse med det her manuelt, så er det nesten litt overleggent å tro at du skal gjøre det bedre på den måten enn å bare spise variert og leve sunt. Har du vurdert noen kjøttedietter? Nei, litt av greia med prosjektet her som jeg har lært litt av, altså
Det er så fort gjort at man havner inn på enside kjøret. For meg var det fasting i forkant av det prosjektet her, andre er på keto-dieter, og så er det alt mulig rart. Man graver seg ned i hull hvor man tror man finner helt syke løsninger og lifehacks og sånt. Det er litt det jeg har testet i den dokumentaren, men det jeg har kommet frem til er bare at
og bare ha litt sånn naturlig tilnærming til alt, og ikke gå så...
hardt inn på noen kjør. Det er fordi at jeg tenker at det vi kanskje tenker er helt sinnssykt alfa og omega nå, og halveringstiden på det, den tanken er kanskje maks fem år. Om fem år så er det halvparten så kult, og så er det noe annet som er det neste. Og så egentlig det som i det lange løpet bare funker er bare ha gode råvarer, spise litt sånn variert,
Leve en vanlig, fin livsstil. Passe på å ha det bra og kose seg, og samtidig jobbe hardt og slappe av og sånn. Ja, amen. Jeg har vel fått et sånt carnivore brand på meg med det jeg har på meg, men jeg spiser jo
Rimelig mye mer pasta enn det folk tror, kanskje. Men det er det. Karp er så jævlig digg. Ja, herregud. Det er så faen meg digg. De spiste bare karp i hele går, ja. Det er jo som stein. Jeg spiste nesten et helt brød, for å være ærlig, med masse sykt pålegg fra gutta på haugen. Det syke med karp er at det smaker jævlig digg der og da, men du føler deg dritt etterpå. Ja, det er det da. Jeg spiste til frokost, og jeg klarte ikke å spise mer før nå enn i dag tidlig. Jeg spiste...
Jeg drukna noen egg i baconfett. Hva er det med egg og bacon som bare harmonerer så i kjeften? Det er helt sykt. Du inspirerte meg i dag. Jeg tok avokado da, jeg er ikke helt på baconfett nå, men det er noe med fett og det proteinet der. Men Marit Kolby snakket om at ...
skal du liksom ha ordentlig opptak av proteiner så må du kombinere det ofte med fett proteiner kommer ofte sammen med fett, ikke sant? der er det sjeldent du får bare proteiner så det er nok noe med den komboen der også det er bra at du har lært inn Mari Kolby Basics ja, jeg måtte jo innom hun også i prosjektet der du har vært innom å filme med henne ja, jeg har vært innom Dr. Torkel Fære og jeg har vært i hele gjengen og Pimplåsen har vært innom og Daniel Kjeldgren
Ja, er det han? Han er journalisten i Aftenposten. Han ultraløperen. Ja, han er det også.
Det var jo han som gjorde Pilates-reportasjen i Aftpost med meg her. Han er jævlig fett. Men du driver Pilates, er ikke det sånn kjæring-opplegg egentlig? Helt riktig. Det er en jævlig kjæring-opplegg. Men det er faen så deilig. Men hva er egentlig Pilates? Jeg vet at damer gjør det, jeg aner ikke hva de gjør. Det er sånne rare apparater. Hvordan skal jeg forklare? Jeg vet ikke helt hva yoga er. Jeg tror yoga er...
En litt styrke, mye mentalt, mye pusting, mye strekkbøy. Det ser veldig digg ut og behagelig at du blir bedre menneske etterpå. Så for meg er yoga litt sånn nærmere meditasjon, spirituelle og en sånn deilig smidig kropp. Pilates er mye nærmere kalisteniks. Ja. Pilates er kalisteniks på en matte. Ja.
jeg bruker bare YouTube-videoer på det, så det er egentlig bare kroppsvekt, og bare fy faen, så tunge mageøvelser, og sånn du kan... Men for type armer og bryst, der kommer Pilatesetekort, altså da med årygg.
Der må du trene enten pull-ups, apparater, den type ting. Men hvis du skal få, sånn som når du begynner å bli eldre nå, når hoften begynner å gro igjen, og knærne begynner å vakle litt, og den nedre delen av ryggen begynner å mjeve, da er Pilates ganske nice. Da burde jeg begynne med det nå. Jeg er allerede der, ja.
Ja, du er det. Jeg er så stiv som en... Jeg er jævlig stiv. Du er myk som en katte da. Du bare smaker deg rundt på gulvet. Jeg skulle ønske det, men jeg er nok mykere...
enn jeg har vært det resten av livet. Men jeg skal bli mye mye, jeg skal en espagato. Flexibilitet, eller elasticitet, det er det man kan trene raskest av alt. Hvis du trener bevegelighet, så kan du øke kapasiteten med 40% på bare noen få økter. Det må bli likevel. Alt er fersk hver dag, men det er den treningen du har nå igjen for når du blir 60-70. Det er ikke så fett med sånne
og du greier ikke å opprettholde de gønnsene når du er i 60-70-årene heller, sannsynligvis. Nei.
Men den har praktisk anvendelighet. Hva skal du med så jævlig svære armer hvis du har en pinglet rygg eller syltynne bein? Det er sant. Helt connectionen er hvor kroppen er connecta, i stedet for isolert, som man gjør på gymmen. Ja. Han sier at du må trene til disse tingene her. Når du blir 70-80 må du kunne...
bære dine egne handleposer, du må kunne løfte opp barnebarna fra gulvet, og du må kunne sette deg ned, leke med barn, reise deg opp igjen. Og det høres helt basic ut for en 20-30-åring, men sjekk med de nærmeste 80-åringene, kan hun sitte og reise seg opp på egen maskin uten å støtte seg
Kan hun bære tungt? Tenk så utrolig trist du ikke kunne det, ja. Det ødelegger jo livskvaliteten, det da. Ja, er du gæren? Så bare det å kunne det, det gjør sikkert at du lever lenger av det. Da har du det rett og slett bedre. Det som er gøy da, fordi alle de som er litt trent og er aktiv i 60-70-årene, de vet jo at de får veldig mye oppmerksomhet, for du skal ikke mye til for å bare så, oi fy faen, bestefar ser jeg også, tre pullups. Det er jo...
Men du får jo så jævlig mye bedre liv da. Ja, ja. I stedet for at du sitter i en gyngestol på et gammel hjem og det har sikkert mye å si på hodet og det der, vet du. Men Pilates, det er en terskel her. Du må stå der på alle fire i noe sånn ganske
sårebare situasjoner, som du kan kalle det. Er det derfor du gjør det hjemme alene? Jeg gjør det med gardiner hjemme, og jeg har ikke lyst til å gjøre det sammen med andre mennesker. Det er noen feminine bevegelser og pusting, og det er noe veldig lite maskulint over det. I min verden er det maskuline, og det er uavhengig av kjønn. Det er seksløft, du har et mål. Du skal fra A til B. Pilates er mer sånn, du har egentlig ikke noe spesielt, du skal bare holde et antall sekunder til ikke du greier mer. Det er mye mer...
dynamisk, udefinert lengde på løft og ting og tang, mens det styrketrenger er sånn 6, skal 7 neste uke, 8 deretter. Ja, man skal gjerne skrike og brøle litt på gymmen og sjås på kassaen frem. Så det du sa, det er balansen, tror jeg er bra der, så du får litt gorilla-fotball-brøling og sånt til Pilatesen, da har du... Men det er nok, jeg sa det, å trene litt mer variert da.
Tror du det også er en greie? Variasjon er jævla viktig da. Det blir mer avsidig også. Så det er hjemmelekset neste gang vi møtes da, som er på Pilates-matta. Jeg burde teste det. Det blir ikke så fed dokumentar da. Nei, gjør Pilates. Følg ut treningsprogrammet til Vofgang i tre uker. Jeg tror også på balanse i livet, men det er den der...
Hva enn da, hvis du har noen problemer, eller har lyst, litt sånn som egentlig inngang i på ditt prosjekt også, hvis du vil gå gjennom reisen og bare se hvordan det er å være veganere en måned, eller være karnivore en måned, eller faste i to uker, i tre uker, så test det ut. Og det er det som irriterer meg, at folk sitter og bare sånn, nei, det var det syke greiene hun holdt på med, var det du sånn, man uttaler seg om ting man ikke har prøvd ut allerede,
ikke er interessert i, og bare liksom framer inn den andre personen som den gjerne. Ja, ja, det er altså møkka lei av da. Herregud, du må bare lov å være litt sånn eventyrlisten og være nysgjerrig da, og teste.
Det er derfor jeg gjorde det her også. Jeg var veldig nysgjerrig over hva skjer. Skal man hele tiden, hele livet, bare sitte og mene jævla mye om hva folk snakker om? Eller du ser at de er sånn og sånn og sånn. Kanskje du til og med har lyst til å prøve selv, men du bare sitter og venter på at noe plutselig magisk skal skje, og så gjør du ikke det. Jeg tror det er en greie at folk har en slags kortslutning i huet
Fordi de vil ha endring i livet, de vil at noe nytt skal skje, men de sitter bare og ser på YouTube-videoer hvor de snakker om at ting skal skje, og hvordan det skal skje, men de gjør det aldri. De gjør aldri noe med det. Man venter på minste motstandsvei, hvordan man får kjøpsignal på bitcoin, og hvilken pille kan jeg ta for å få sixpack? Plutselig skal du bli rik og se jævla bra ut, og veltret og sånn, men du må faktisk gjøre noe med det. Jeg tror det skjer noe psykisk opp,
psykologisk oppi hodet, at hvis du vil ha en endring i livet, og du sitter og ser på masse motivasjonsvideoer og teori på hvordan du skal skape endring i livet, så sier hjernen seg ofte fornøyd med det. Ja, bra, nå har vi fått litt utløp for de tankene der, nå har vi tenkt på at vi skal gjøre endring i livet, så det er så godt som å gjøre det på ekte. Men i realiteten har det ikke skjedd en dritt, ikke sant?
Og da er det bare, vet du hva, let's fucking do it, bare la oss gjøre det. Hvorfor sitte og vente? Nei, men det er interessant, hvordan var den sosiale responsen fra venner og kretsene rundt deg når du sa du skal faste i tre uker? For du får to typer responser, kan jeg se for meg da. Ja, nei,
folk var veldig skeptiske i starten, og det kan jeg skjønne, for at planen min var bare å rawdogue det, eller såkalt rawdogue det, bare kjøre på. Og så kom jeg på at det er litt lurt for meg å utnytte den muligheten her nå, for å gå tre uker uten mat,
Det burde dokumenteres så bra som mulig. Så da, ok greit, da er dokumentarikoret da. Og så hvis jeg skal lage et dokumentar, da burde jeg også ha noen eksperter, så det her ser jeg på en trygg måte også, hva slags budskap vil jeg egentlig sende ut her? Så jeg havnet heldigvis fort inn på de tankene at jeg skulle hyre inn noen, for folk å ikke gjøre det her alene, men hele starten så var folk veldig skeptiske rundt meg da. Men var det noen som backet deg bare sånn, faen, kult at du prøver det ut, det der har jeg også tenkt på, og så videre? Ehm...
Ja, altså, folk trodde hvertfall at jeg skulle klare å gjøre det. De som kjenner meg, de tvilte aldri på at jeg skulle få det til. Og de trodde heller ikke at jeg var syk, eller at jeg gjorde det fordi jeg spiseforstyrrelser, eller noe sånt da. Men at de mente det kanskje var litt crazy, det var vel en gjengs oppfatning. Jeg vil også bare sånn der...
Det er så sjukt hva som egentlig skjer i mediene i Norge nå. Det er jo stort sett et Trump-oppslag. Eller så er det deg som foster. Tenk deg at det er et toppsak på VG. Det er ganske sjukt. Ja, det er egentlig litt sjukt. Ikke bare VG, men flere av de særlig på slutten ville de jo bare skrive mer og mer. Ja.
Men jeg hadde jo ikke sjanse til å svare engang, så det skulle egentlig vært mange flere artikler. Jeg fikk ikke svart journalister. Jeg har også klikket på noen journalister i det prosjektet her. Jeg har kjeftet litt på journalister. - Hva skjedde der? - Blant annet VG var med når jeg brett fast. Det hadde sperr i frist og dreit ideer og bare posta. Folk har masser av høyre på meg og litt sånne ting. Jeg har alt klitt kort rundt det.
Men det er litt kult da. Jeg synes det er veldig kult å få den omverkningen. Det ble en veldig bra PR-kampanje så langt for den dokumentaren jeg skal lage. For det er jo egentlig det det er her. Det her, vi er jo ikke i gang engang. Jeg hørte du brukte en halv mil på den for å produsere den dokumentaren et eller annet. Ja, det er jo, da regner jeg med lønn til meg selv da. Jeg tok jo ikke det så seriøst når de spurte om det, men det er jo faktisk omtrent det det koster da. Det er ikke så ofte.
Det kameraet kunne jo bare, hæ, fy faen, halv million, vi får 50 000, så det er 450 000. Men det er jo bare, jeg tenkte i det øyeblikket, det er fett at du får eksponeringen på det, at de velger, at de bare sier, snorre, han er der oppe nå, han er så interessant at vi, dette skriver vi om. Det er jo kult. Men det er jo ganske sykt, hva skjer egentlig med A, VG, og B, er det så sykt at det er førsteside oppslag at en fyr ikke spiser mat, tenker jeg.
Det sier jo litt om hvor sykt forhold vi har til å spise og faste. Ja, jeg skjønner hva du mener, men det som nesten er litt sykt er jo også måten alle spiser på. Alle spiser mat hele tiden, hver dag, hele livet. Det er jo egentlig litt crazy det også. Ja.
Men det er litt sånn old news også. Hadde det vært steinalderaviser, så hadde de sikkert skrevet om at noen gjorde det. Men i dagens samfunn er det jo helt sinnssykt å ikke spise. Jeg tror det provoserer folk, fordi mange har en første tanke at du er så privilegiert
at du kan stoppe å spise, og i tillegg skal du ha oppmerksomhet for det, og tjene penger på det, at det er noe sånn groteskt over det at du har tilgang på mat, men ikke gjør det. Det er nesten som å ta på seg hijab i et sted hvor det ikke er lov. Ja, det er interessant. Det er litt sant. Ja, det er...
Det er mange som har blitt provosert, og det er mange som ikke har likt det prosjektet i det hele tatt. Det er fordi folk har et veldig anstrengt forhold til mat, og kost oss vaner og sånn, tenker jeg. For mange er det veldig svårt, og for mange så... Ja, folk har et anstrengt forhold til mat, rett og slett. De er avhengig av mat. Folk er veldig avhengig av mat, og de tror at vi seriøst dør omtrent, hvis vi ikke får oss mat på åtte timer.
Det er den misforståelsen her, avhengig av at selvfølgelig skal vi, vi må jo ha mat som næring, men folk tror også, eller vi skulle si, det er noe tapt kunnskap under
hvor man har blitt manipulert, programmert, opplært til at man skal spise jevnlig, holde blodsukkeret ved like, man skal spise korte, små måltider, man blir manipulert av reklame, til og med myndigheter at det er propp i disse tingene her, hold energi i nøkken, ta en kjeks, ta en bolle, ta litt fruktsukker, kjør på. Ja, det er helt sykt. Ja.
Og det med tapt kunnskap er egentlig veldig sant, for alle de store religionene har noe med fasting. De gamle greske filosofene, de drev å faste, det var en del av opplegget deres, og folk gjennom alle årtusen har fastet.
Bortsett fra nå, så har det blitt sånn at vi skal spise helst hele tiden for å ha kontroll på blodsukkeret vårt. Så skal vi ha mellommåltider og hele tiden. Egentlig burde vi spise hver tredje time senest da.
Det gjør jo bare at vi blir helt forskrudd syn på mat, sånn sett i den lange menneskelig historien. Ja, det er et psykisk forskrudd syn på mat, og du fucker jo også med kroppen som driver å bryte ned dette greiene her døgnet rundt, ikke sant? Altså, ta
tarmen og fordøyelsesystemet er jo i gang konstant. Og det er så sprøtt at den hverdagen her lever jo nesten alle fleste. Frokost, lunsj, tidlig middag, seien middag, kvelds, snacks, øl, brus og hele pakka der. Og så er det liksom før du
Kommer du over på den andre siden, hvor du spiser kanskje en-to ganger for dagen, svære, riktige gode måltider med lite karbo, så er det bare sånn, du er mett, du er ikke hangry, du har kontroll på humør. Det er bare en helt annen verden. Og den verden kjenner jo nesten ingen til. Jeg synes det er litt forskrekkende da.
Den nye normalen er egentlig så sykt unormal. Du ser jo hva som skjer også. Jeg er ikke lege, men du kan jo ganske lett se at folk blir jo syke. Folk har mye rare nye sykdommer som ikke har vært så i vinden før. Det kan jo ha noe med kostholdet vårt da.
Men jeg vet jo med meg selv da, folk har anstrengt forhold til mat, og det tror jeg er fordi at vi har veldig rare kostholdsvaner, vi skal spise hele tiden. Jeg tror folk når de først spiser, så vil de gjerne spise seg helt mettet.
Men når du lærer at du skal spise små måltider hele tiden, så går du rundt og har dårlig samvittighet hver gang du spiser, for at du har lyst til å spise mer. Du må pushe deg til å ikke spise. I stedet for at man bare kutter ut all the crap, bare spise to bunnsolide, svære måltider gjennom en dag også. Mye diggere. Det er første tingene jeg lærte av Birgit Svius i podcasten her, og da er vi helt tilbake i 2020, tror jeg, første gang han var her. Så bare noe så enkelt som
Aldri spis hvis du ikke er sulten. Så enkelt som det er. Ja, men folk blir litt redde også, fordi de tror de, nå må jeg spise. Nå trenger jeg å få meg medlemmer. Det har jeg lært på TV, for jeg så en TV-reklame om en snikerspar. Så kan jeg dytte i seg litt med at hele tiden, fordi de
De tror de er smartere enn kroppen sin. Kroppen sier hva den trenger. Du trenger ikke å tenke deg til hva du skal spise. Den sier ifra. Jeg kan huske fra mine karbohare dager, hvor jeg banket ned ti brødskiver for dagen. Det tror jeg mange tenker at jeg skal spise nå før...
at jeg blir sulten. Før jeg blir sulten og sur, og krisen kikker inn, så jeg tar litt mat nå. Og det den bøffer opp, den der krisen som kommer da, sånn rundt 11-12 tiden, hvor du blir dritforbannet. Jeg visste det fullstendig. Jeg gikk i kantina på NRK der, bare sånn, var sur, ikke sant? Ja.
fordi jeg hadde så jævle cravings etter å ha spist brødskiver til frokost, brødskiver til lunsj, og bare kjørte på med den midten her. Og der så er det folk bare bøffer opp at de er redde for at de skal havne i den der angry fella. Men det er så unødvendig. Og altså, du, ja...
Jeg har jo bare av meg selv kuttet ut frokost. Jeg ser ikke poenget med å spise, for jeg har nettopp sluttet å spise når jeg ikke er sulten. Jeg klarer meg helt fint frem til lunsj, ofte lengre enn det også. Jeg er ikke redd for å være sulten. Egentlig er det nesten litt digg å være sulten en gang i blant. Da kjenner du litt på det også. Det synes jeg kanskje var...
Jeg skal ikke fortelle, tipse folk om hva de skal gjøre og hva de bør gjøre, men for min egen del så er det sånn at alle bør ha en inngang på hvorfor skal du faste da? For meg var det sånn, ikke noen vekkproblemer, ikke noe sånn sykdom, ikke noe autoimmunt, ikke noe kreft. De tingene der var mer sånn,
jeg er så jævlig avhengig av mat. Hvis jeg ikke spiser på visse, så maten dikterte jo hele dagen min, på hvordan jeg skulle legge opp møter klokkeslett. Så var det en sånn fasting, sultfølelsen forsvinner, du spiser mye mindre, altså færre måltider, og du trenger ikke la deg kontrollere. Det er en lovnad, det er ikke noe like. Så jeg gikk inn i fasting, og deretter gikk interessen over på den kostholdsbiten av kuttefrokosten. Jeg trenger jo egentlig ikke den.
til også det som er løsningen for å holde meg mett. Det var jo ikke å starte dagen med brødskiver eller havregryn eller alt det dritet der. Det er egg, bacon, kanskje litt yoghurt, kanskje en liten frukt. Og det der greiene der sitter i magen hele fucking dagen. Ja, ja. Det er helt utrolig. Men folk, de som selger mat, hvordan skal du få såkt mest mulig mat? For både å få folk til å spise mest mulig og oftest mulig.
og da blir jeg tror vi har blitt hjernevasket rett og slett til å bli avhengig av mat. Men hva sier inboxen din og responsen? For du når jo en gruppe mennesker som jo hele mediebransjen og hele Norge tørster etter, ikke sant? Det er jo kanskje først og fremst unge gutter, kanskje et par unge jenter, men kanskje en demografi på rundt sånn helt 16-30 kanskje, hvis vi bare pensler bredt her. Ja, ja, ja.
Jeg har på Snapchat der jeg dokumenterte mest. Nå har jeg bare dokumentert bruddstykker og så langt, for jeg lager dokumentarer med et ganske stort og komplekst bilde og en lang historie som kommer i selve dokumentaren. Men på Snapchat så har jeg jo dokumentert litt fortløpende
og folk er superinteressert i det. Det virker som om vi begynner å våkne litt også, at vi har kanskje fått til oss litt sånn merkelige matvaner. Det er noe kunstig med måten vi lever på, og folk skjønner at vi blir syke, og at det kan ha noe med kosthold å gjøre. Så folk har heia veldig på det på Snapchat. Så der har responsen vært utrukende positiv, og det er utrolig mange som er interessert i
i det her da. Så det du får i inboxen er folk som er inspirert? Folk er... Som er nysgjerrig på å gjøre det samme, eller i mindre skala? Folk blir veldig nysgjerrig på hva jeg driver med. Og mange tenker at de kan kanskje prøve å faste i en eller annen grad da. Men jeg har vært veldig på at 21 dager...
er ekstremt lenge å faste, og det er ikke normalt å faste så lenge. Jeg hadde ikke gjort det uten eksperter. - Man trenger ikke faste så lenge for å få gode resultater. - Nei, det trenger vi ikke i det hele tatt. Men det jeg ønsker å skape bevissthet rundt er hva er forholdet vårt til mat.
Så ja, jeg har vel inspirert en del folk til å gjøre livsstilsendringer. Ta litt grep. Man trenger ikke å gjøre så ekstreme grep som jeg har gjort, men du kan gjøre små ting hele tiden som vil føre deg på en mye bedre retning i livet.
Opplevde du litt det samme som at du får eksperter, kritikere som kommer på banen, og det er jo alltid et godt tegn på at nå begynner du å få litt vann på møllet og bli kjent, og at folk har lyst til å begynne å ta deg,
Men at de i stor grad sier at du påvirker folk negativt, som i at, og det her har jeg hørt hundre ganger med denne podcasten, som i at de som følger deg og ser på deg, greier ikke å gjøre sin egen selvstendig tanke i det hele tatt om hva du driver med, og hva de selv er interessert i, sant?
Har du fått mye av det? Ja, det har vært mye av det i aviser og sånn, og på TikTok og egentlig på plattformen hvor de ikke har fulgt meg kontinuerlig. Altså på Snapchat, der mesteparten av reisene har blitt dokumentert, så har det vært superpositiv respons og sånn. Men i aviser og sånn så er det alltid noen ernæringspsykologer og sånn som egentlig ikke har fulgt meg på prosjektet og bare uttaler seg og
Men jeg har enda ikke møtt noen som er prinsipielt imot fasting. De er bare redde for hvordan det skal påvirke publikum. Som om de på en måte ikke gjør sine egne tanker. Ja, som om de ikke gjør det. Det blir som at hvis jeg plutselig begynner med basehopp, da skal alle hoppe ut for baseøvelser. Eller med en gang Frank Løke klatrer opp mot Øver, så skal alle inn i fjellklatremiljøet i Himalaya. Så jeg føler det blir litt sånn ...
- Man må forvente at publikum kan skille hva som er ekstremt og hva som er... - Det vanlige er jo at man påvirker de svakeste, og det er jo sånn, hvor skal man begynne den der da? De svakeste blir påvirket av samfunnet selv også, og det er jo reklame, det er villighetene, de går seg fast i helsesystemer og helsekør og gud vet hva, men det er...
Men det er den tanken om at du påvirker å sende folk inn i slags anoreksi og vektissues og alt mulig sånt, og sånn.
Finnes det noe vakrere enn å prøve ut noe selv for å se om det fungerer for den selv? Jeg synes det blir så svak tilnærming til livet. Hva slags samfunn er det vi ønsker å bygge hvis alle må ta hensyn til de svakeste alltid? Alt vi gjør leveres på de svakes premisser.
De svake kan komme i så mange forskjellige former, at de er så sykt påvirket, de kan ikke gjøre egne vurderinger og sånne ting. Da hadde jo samfunnet blitt bare en puddingsamfunn hvor ingenting hadde fungert. Det er et eller annet truen med at folk bare tar...
og eksperimenter i sine egne hender og tester ut. Da snakker vi om friske folk, eller folk som bare er litt overvektige, slitne, har 99 prosent av befolkningen som bare turer og går i A4-livet. Det er noe truende for ekspertveldet. De som lever av dette her, som er de som uttaler seg til media, som lager podcaster, skriver bøker, som jobber i staten, som jobber med å utforme kostråd, og leger, ikke minst. Alle disse ekspertene
miste jo litt autoriteten når folk begynner å eksperimentere og finne ut ting selv, bare sånn, hei, det der grandiosa kjøret mitt, eller de ultraprosesserte matene, det er faen, jeg blir jævlig mye bedre å slutte med det og begynne å spise noe annet. Hvis jeg tester ut fasting, kuttet frokost, det er på faen så jævlig mye overskudd jeg fikk det. Jeg gikk heller for bacon i stedet for...
Et eller annet annet. Og du tenker at hvis folk våkner opp, så har de ikke behov for eksperter lenger? Ja, men det er litt sånn typen av folk da begynner å lytte mindre til ekspertene og kjøpe mindre av meningen deres, mindre av advarslene deres. Det var jo noen som hun er ernæringsmamma, hun Maja Skoglund, og Mari Kolby, blir jo hele tiden sånn at disse menneskene er farlige. Ikke gjør som de sier, ikke teste ut. Og det er sånn...
fare med at folk finner ut ting på egen hånd, og får bedre helse, og bare kan se ved å eksperimentere og handle og finne ut ting selv, så gjør det eksperten litt mindre viktig. Og det er det som jeg tror skjer i veldig stor grad, at ja, vi skal ha eksperter på det. Og det er derfor de kanskje har vært litt etterpå noen av de ekspertene, er det du tenker? Ja, det er jo deres vindue for å skinne litt også som eksperter. Det er jo veldig vanlig nå av...
folk med litt akademisk bakgrunn som er flinke på teori, at de går etter praktikere med advarsel. Dette er farlig, det finnes ingen studier på dette. Vær varsom og sånne ting. Men de bruker det som en slags portal for å komme ut med sin kritiske, skeptiske sans. Ja, men det er bare sånn, hvor mye eksperter trenger du egentlig til å fortelle at det går 21 dager kan være farlig? Ja.
Folk burde skjønne at det er en risiko med å faste i 21 dager. Men når jeg da samtidig sier at jeg jobber med eksperter som følger meg opp, jeg tar tester og blodprøver og sørger for at det blir gjort på en trygg måte, liksom...
Det burde være nok da, men så skal jeg likevel ta litt oppmerksomhet med å bare kritisere på de samme helt standard tingene. Men for hva var det som var, jeg husker i uke 1 og 2, så var det noen styr i nettavisen du ikke spurte om, eller hadde ingen kommentar, at ting ble bare fullstendig overkjørt med eksperter som bare...
Og så sa du en fullstendig idiot. Ja, nei, de tok screenshot av en video jeg var med i, som ikke jeg hadde postet selv engang, hvor jeg så rett og slett helt syk ut, og brukte det som hovedbilde til...
som brukte det som hovedbildet til artikkelen og så skriver de som om jeg er syk og at jeg angrer på hele prosjektet og at jeg har det og at jeg skulle aldri ha gjort det her og sånn og de skriver som om at jeg er spiseforstyrret og så skriver de i tillegg en kommentar i artikkelen om at de har prøvd å få kontakt med meg uten å få svar så det virker som om at jeg bare er helt underground og bortevekk og syk og sånn og så hadde de ikke engang prøvd å få tak i meg Men var det nettavisen? Nettavisen, ja Hvilke journalister var det?
Ja, det var helt tunne. 20 er det nå. Det er mange som er fedde opp med nettavisen. Det er ingen som tar de seriøst lenger, føler jeg. Jeg synes nettavisen var på så jævla god sti med i to-tre år her nå, men er det nettavisen fordi de tar influensere og den type ting? Jeg vet ikke. De hadde ikke prøvd å få tak i meg, så skriver de en sykt kristendom
kritisk artikkel om meg og later som at jeg er syk og sier at de har prøvd å få tak i meg. Det er jo bare sinnssykt kjipt. Det var jo samme som CNN gjorde med Joe Rogan, når han tok sånn ivermektin under pandemien. Så tok de et bilde av han, og så gjorde de han på en måte sånn grønn i trynet, og så som han var helt jævlig. Og sånn der, fordi de ble liksom...
vise at han her nekta å ta vaksinen og han tar en sånn hestemedisin for å bli frisk han ble jo frisk med en gang og hadde jo helt topp men du skal bare vinkle det sånn at det er farlig og skipt ja, ikke sant men kjørte du PFU på det?
Nei, jeg forhørte meg litt og sjekket litt, og da ble det ikke noe. Jeg hadde ikke noen sak, faktisk. Hadde du ikke det? Nei, dessverre. Fordi de kom litt med noen ordentlige, tydelige anklager mot meg, eller ting som ikke er sant. Ikke noe sånn tydelig, bortsett fra at de hadde prøvd å...
Det eneste som var ljugert ikke var at de hadde prøvd å få tak i meg. Ok, ja. Så de prøver å sverte deg litt. Men du hadde jo samtidig møtegåelse, hadde du ikke det litt i den saken da? Samtidig møtegåelse er jo at hvis noen hevder eller sier noe om deg som du må kunne svare på, så har du jo samtidig møtegåelse. Men det var kanskje ikke kvalifisert i den saken? Ja, det tenkte jeg ikke over.
Kanskje det. Jeg vet ikke om det egentlig gjorde det. Men så prøvde vi å... Og så la jeg etter, og da er jeg på story, hvor jeg klikker litt på nettavisen. Og så ringer de meg plutselig bare. Det låter som ingenting. Vi har forresten kanskje en artikkel du kanskje har sett. Jeg vet ikke om du har sett den, men du har vel lyst til å kommentere på det her, så det har vært litt interessant.
- Det later som ingenting. - Så jævla slett håndverk. - Og da måtte jeg bare nevne PFU, jeg tok PFU-ordet, og da ble de stresset. Da ramte de inn med meldinger. - Fy faen. Det er så stusselig der. Hadde den journalisten jobbet, eller en journalist da, uten å henge ut henne, hvis en journalist hadde jobbet inni, bak betalingsmur, utenfor et mediehus,
så kunne liksom ikke den tillatt seg å gjøre en sånn sak som det der. Det hadde vært mye mer nøye. Når journalister blir beskyttet av redaktøransvar, kan gjemme deg inn i veger i nettavisen eller avmedia, så har de sjansen på å skrive mye mer drit som ikke nødvendigvis har hold i seg, eller som bare er spekulativt, eller bare skal sette deg i dårlig lys.
Og så er det en klikkvinner, så blir redaksjonssjefen jævlig fornøyd med journalisten. Bra jobba, du har bestesaken. Hvor en sånn jævla oppgulke av en drittartikkel. Altså...
Og så står det at jeg prøvde å få kontakt med meg, men hva betyr det da? Er det som at de står bare ute på gata og roper etter meg? Det kan hende at de dømsverden før jeg prøvde å ta tak i meg. Det er journalistisk og intellektuell latskap. Du kunne jo gått inn i det bare sånn, her er dette vi vet om fasting. Mari Kolby, Inge Lindstedt, bare sånn intervjuer. Her er alle fordelene, her er det som er usikkerheten, her er vitenskapen, her er liksom...
Kan du ikke prøve å gjøre en litt kul jobb da? Kan du ikke bare prøve å faktisk steppe det litt opp og bare lage en artikkel som faktisk er bra, i stedet for bare noe seriøst piss som folk skal trykke seg inn på, så skal de lese og så komme i dårlig humør, og så trykke seg videre på neste artikkel. Det gjør at folk mister jo for meg tillit til tradisjonelle medier da. Ja, ja, ja. 100%. Du mister jo fullstendig tillit til nettavisen, men du mister også tilliten til alle de ekspertene som dukker opp i stedet for å si sånn
Alle fordømmer jo sånn typ Jeg vil ikke anbefale noen Å gjøre dette, dette her Det er sånt du vil skrive da For det er det som trykker mest
Men jeg sier jo heller ikke at dette ikke er farlig, eller at jeg går ikke rundt og anbefaler alle fast i 21 dager. Men det er sånn de nesten vinkler det i artiklene for å få det til å virke mye mer hardt. At det er meg mot ekspertene. Men det er jo ikke sånn i det hele tatt. Jeg er jo på lag med ekspertene. Jeg spiller jo egentlig, vi får til det prosjektet sammen med eksperter. Så vi er jo egentlig ganske enige. Så hvor blir det her både måtehold og fascinasjon? Det der er jo en
det snorregler er jo ganske spesielt, det er ikke noe man kan anbefale, man må ha noen som følger med underveis, men det er jo fascinerende å se om han greier dette, har han viljestyrken, greier han å stå i dette, det er jo faen meg spennende, og det er jo en, hvor blir det av, som vi er tilbake til starten av podden her, hvor blir det av
skryter på hvor vanskelig det er å stå i dette her, for de som ikke har gjort dette her skjønner kanskje ikke hvor sinnssykt det er å stå i to-tre uker uten mat, og hvor hisse viljestyrke du skal ha for å stå i det. Det er nesten ingen som fokuserer på det. De stod heller og spekulerte. Jeg tror han egentlig gjør det for å bli tynn. Jeg tror han egentlig gjør det for å gå ned i vekt. Jeg tror han egentlig gjør det for å tre spisforstyrrelser nedover øra på små barn.
Det er derfor han gjør det her. Ikke hør på det han sier om at han er interessert i å finne ut hva som skjer hvis han slutter å spise, og da lager dokumentar. Ikke hør på de tingene der. Jeg delte jo ikke bilder av meg selv i Baråkropp. Jeg snakket ikke om vekt. Jeg har ikke nevnt kalorier i det hele tatt. Og jeg sier hver dag at jeg gjør det med eksperter, og at de følger meg opp, at jeg tar tester.
og er fraråder egentlig folk, og faste, i hvert fall på den måten de har gjort. Men det har de nesten ikke noen fokus på. Det skal bare være sånn at han er helt crazy, helt gæren, og det han sier om de tingene der, det er bare ljug. Han prøver å være kontroversiell, og det her er bare et påfølg for å være gæren. Hvor mye greier du å gå og ta oss gjennom hele dette her, sånn i kronologisk rekkefølge, forklare oss litt sånn
det første døgnet for eksempel er jo også sånn interessant fordi da føler man seg bra og du har liksom en sånn shit dette blir spennende kan du få ta oss gjennom fasene så godt du husker først, altså til slutten? Ja, så det startet jo med altså første dag i fasten så tok jeg en test en laktattest også maktstyrketest
Og så dro vi ut i skogen for å skulle overnatte da. Fyrte bål og skulle lage litt dokumentarpreg på det her da.
Og det var egentlig en av de litt tyngre dagene, den aller første dagen. Fordi det som møtte meg når jeg ble hentet i bilen og skulle opp i skogen og sånn, var liksom en feit kebabpizza med dressing på og pommes frites på. Sånn skikkelig feit kebabpizza fra svenske grenser. Jeg føler pizzene er bedre jo nærmere Sverige du kommer. Så det er en litt svensk grønsepizza.
Og det brant seg fast i netthinden min. Det bildet av den pizzaen der. Det har faktisk ikke blitt kvitt helt enda. Det hadde jeg med meg hele prosjektet. Men jo, så snakket vi opp i skogen, fyrte bål. Det var masse godteri, masse mat overalt og sånt. Og jeg var sånn,
Det er første dagen etter nå. Det er ingen som merker hvis jeg starter en dag senere. Nå kan jeg egentlig juke seg. Det hadde ikke vært noe problem å ta seg en liten matbit nå, men det var ingen som kunne få testet det på noen måleresultater og sånne ting. Så da var jeg veldig nærig faktisk å juke seg allerede første dag. Men så tenkte jeg, jeg kan jo ikke ryke dag én. At det er allerede her jeg skal begynne å trikse og bikse litt med kaloriene. Så jeg klarte faktisk å holde meg der.
Og så var det jo kanskje tre Dag to og tre Så begynte jeg å bli litt sånn dårlig Litt vondt i hodet Følte meg litt fyllesjuk egentlig
Drakk du kaffe, te, brak du brus? Nei, jeg drakk kun kaffe, vann, kaffe og te. Og så fikk jeg meg litt B-kompleksvitaminer, magnesium og kolin, som var tilskuddene mine. Og that's it. Ikke noe sukkerfritt eller noen ting, det ville vært juksa. Men det er veldig mange som tenker at det er bare fordi noe ikke har kalorier i seg, at det er ikke bare gønne nepp. Men folk skjønner ikke at det er alle de smakene, alle de fargestoffene, alt det som...
er i en brus for eksempel, det er ikke bra for kroppen. Men jo, så de første dagene ble jeg litt sånn dårlig, og det er jo det som er når kroppen går fra å forbrenne blodsukker eller glukose, karbohydrater som har lagret lett tilgjengelig i kroppen, når man går fra å forbrenne det over på ketose, altså forbrenne fettlegmer, bryte denne til ketonelegmer og sånn.
Så kan man få såkalt ketosefeber, hvor du blir litt dårlig. Noen kan bli skikkelig uveldet av den switchen der. Men for meg gikk det ganske greit. Det var som å være litt fyllesjuk, og det har vært såpass mye at jeg har lært meg å håndtere det. Men ja, og så gikk det over, og så ...
ble jeg mer og mer vant til hverdagen. Men det er litt krevende å bare legge ifra seg tanken om at du kan spise. Det er så naturlig å nesten bare plukke opp en matpitt og spise når du ser det. Eller du står og lager mat til dama for eksempel, og så skal jeg smake til sånne ting. Så det var litt vanskelig. Og første uka gikk jeg mye rundt og lurte på...
- Det som kanskje var tyngst første uka, var jo at greit, nå har jeg fasta i 3-4 dager, og jeg skal faste i 21 dager. Nå har det gått 100 timer her, og jeg skal holde på i 504 timer, skal jeg gå uten mat. Så når jeg allerede hadde følt at nå hadde jeg gått lenge uten mat, 100 timers faste er jo egentlig ganske lenge, og så skal du ta fem ganger enn det. Det var litt krevende, så jeg ble veldig god i brøkregning og sånn i starten.
I morgen er jeg 1,7 der på vei, og så dag etter det er jeg 2,5 der på vei. Det som er så fascinerende, synes jeg, er den innre dialogen som konstant går. Du tenker på mat, hvor lang tid det er igjen, hvordan skal jeg få tankene på rett kjø? Det er det som er så utrolig...
mental trening rett og slett. Ja, så det var det du går hele tiden og bare tenker faen, det er så lenge igjen det her er lengest tre uker, hva er det jeg driver med? Har jeg sagt til alle at jeg skal faste i tre uker? Men jeg må jo bare stå i det nå, jeg vet det går an det skal gå an, men det er faen meg et hardt arbeid altså det er ikke noen snarvei til å faste i tre uker, du må slutte å spise mat i tre uker
Det er det som er så sykt også, men jeg tenkte bare sånn, vet du hva? Nå bare jobber jeg meg gjennom det her. Det kommer til å bli jævlig, det kommer til å være jævlig tungt, men hvis jeg bare jobber bit for bit nå, så kommer det, så har jeg etter hvert klart å komme gjennom hele prosjektet, altså centimeter. For å bruke litt sånn klein quote da, med liksom sånn centimeter for centimeter, så klatrer jeg meg liksom ut av et helvete da. Og hvis du bare bygger centimeter på centimeter, så etter hvert så har du noen meter bak deg, vet du. Ja.
Så du kommer deg gjennom tunge tider bit for bit da? Det er liksom befalskole, ikke befalskole, men...
En soldats mentalitet. Jeg husker Peter Warren, en tidligere elitsoldat, han sa det at han var på sin mest utmatta og var helt lost i naturen og visste ikke hvordan han skulle komme seg tilbake igjen. Så var det egentlig sånn, som du egentlig sier da, du vet at du skal komme deg i mål og i sikkerhet, så er det sånn at jeg bare flytter den ene foten foran den andre. Det er det eneste du skal gjøre, bare flytte den foten foran. Og bare ikke slutte å gjøre det. Ja, og plutselig har du mange mil bak deg, vet du. Ja.
Så det er det, bare jobbe steg for steg. Du vet det går an, det skal gå an, og så lenge det skal gå an, så skal du klare det. Det er ikke noen grunn til at du ikke skal klare det. Greit, det er kjipt, men den kjipe følelsen kommer til å gå over når du er ferdig med prosjektet. Og kanskje du har lyst til å gi deg konstant, hele tiden,
Men bare vite at når du gir opp, så kommer det kanskje til å gå bare noen få øyeblikk til du bare «Faen, hvorfor ga jeg opp?» Da hittet du realiteten der. Hvor dum og tåpelig du kommer til å føle deg som ikke klarte å bare stå i det der litt til. Ja.
Det er det som har holdt meg så gående. Jeg vet at kanskje det frister å gi seg, men jeg vet at den følelsen og den skuffelsen jeg kommer til å føle overfor meg selv, det kommer til å være så kjip at jeg har ikke lyst til å gi meg. Hvorfor ikke bare komme meg innom det her, sånn at når jeg er ferdig med prosjektet, så kan jeg leve på det resten av livet. Da kan jeg være stolt av det her, skikkelig stolt. Ja, det synes jeg det skal være.
Ja, det er nettopp den der, hvis du quitter, så er det sånn, den kommer til å henge med deg, som er sånn, det er et eller annet måte, dette gjelder jo selvfølgelig begge kjønn, men spesielt som mann, hvis du er en quitter, så er det sånn, det sier så mye, sånn skal vi si eksternt utad, at du er en fyr som quitter, du greier ikke å stå det, og så skuffer du også deg selv, sinnssykt, så det er sånn der, men man lager, det er tilbake til den indre dialogen man har med seg selv, hele tiden under faste, er,
gjerne prøve å finne en eller annen måte bare sånn, hva er den kjappeste veien til mat? Hva er den kjappeste? Nå skal vi bare ta og bryte litt. Er det to uker, holder det ikke nå? Du lager så mange unnskyldninger for deg selv for å komme til matfattet. Du blir helt vanvittig god på å lage unnskyldninger, men det er de du bare må være sånn, du må bare banke dritten ut av de unnskyldningene, du kan ikke høre på de i det hele tatt, for da blir det bare et kjip, kjip reise. Jo flere unnskyldninger du lager for deg selv,
Jo mer fristelse lager du også for deg selv, og jo lettere er det kanskje å ryke. Du må bare lage grunner til hvorfor det ikke er noe alternativ å gi seg. Du må bare fullføre. Og tenk så sinnssykt stor karakterforskjell du bygger. Hvis du er en som prøvde på tre uker, men ga deg på dag 11, i stedet for at du klarte 21 dager og sto gjennom alt, uansett hvor skit du var.
Det som jeg, og jeg vet ikke om du kjenner det, men det er sånn...
Jeg teltet alltid når jeg la meg på kveld, hvis jeg hadde lange faster, så la jeg meg bare sånn, faen, har det 48 timer, 64 timer? Hvor mange flere netter er det jeg skal legge meg på tomme hage? Så er det sånn, fy faen, er det tre, fire netter til? Bare shit. Da begynte det å gå opp for meg hvor lang tid det var frem. Det var jo bare på en ukes faste. Hver gang jeg gikk og la meg, så kommer reality checken på sånn, shit, dette her skal jeg gjøre. Tre netter til.
- Ja, men det er da du må jobbe hardt med hodet da. Og jeg tenkte også sånn bare, nå har jeg holdt på med dette i fire netter, og det er,
Vi er så langt ifra å være halvveis i rommet. Sånne tanker, det er da du virkelig må jobbe med deg selv, for da kan du nesten ikke bare hate deg gjennom prosjektet heller, du må faktisk utvikle tankesettet ditt litt også. Hvis ikke så vil du ha den mest forferdelige opplevelsen i hele livet ditt, ikke sant? Så det er der jeg måtte...
Hvis man går inn i tankene, hva slags type tanker har jeg rundt meg, hva slags type tanker har jeg rundt meg å fortsette med? Det er ikke bare en uke, det er ikke sånn at jeg kan stå i dette en uke og ha det jævlig. Jeg må endre hvordan jeg tenker rundt meg, og hvordan jeg kontrollerer mindsetet mitt da.
Jeg må offre alle, fordi dette her er litt gøy. Jeg fikk jo ikke akkurat vegoppslag, men jeg gjorde jo en 100-timers faste med diverse kjendiser i 2021. Det gikk jo helt under radaren. Oskar var med. Han hadde ikke fastet før. Pimple Årsene var med. Jonas Berglund og Bjørn Askersson. Ja.
Bjørn Asgersson han gjorde det samme med kona og de har liksom to eller tre barn ganske små og fy faen de klarte de det? ja, de klarte det de hadde aldri gjort det før og vi hadde sånn video reportasje så jeg laget en episode for Bjørn en for Oskar og alt dette ligger ute på YouTube eller som podcast for folk som har lyst til å gå tilbake og høre på det
Men det var så spennende å se at de som ikke hadde gjort det før, de syntes det funket. Det kom inn etter hvert i en zone hvor det gikk autonomt. Det syntes jeg var...
ganske interessant hvordan de fleste stod igjennom dette her hele veien. Pimp Lotion, for han var det litt kjedelig for han hadde gjort det mange ganger før. Ja, det var kjedelig, ja. Så han tok tørrfaste i 100 timer. Han drakk ikke. Han skal være ekstrem. Det er så sprøtt det er med han er gærne. Han sa at det var litt ekstremt med tørrfaste i 100 timer, fordi som du erfarer, alle som vannfaster vet at du har
du har kaffekoppen å glede deg til. Når du står opp, eller midt på dagen, og ting er kjipt, så har du kaffekoppen. Det har litt å si, altså. Du får hvertfall noe smake, du får noe som helst i munnen din. Jeg har hatt noen sånne langrensturer, hvor han gikk sånn knallhardt på tørrfasting, men da han kom tilbake en dag, så hadde han liksom ikke noe. Han kunne ikke drikke vann, ikke kaffe etter turen.
Jeg hadde fått klaustrofobia. Jeg hadde fått skikkelig klaust, hvis jeg ikke kan drikke vann engang. Jeg hadde fått pekkeren. Det kommer jeg ikke til å... Nå skal jeg aldri, men jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Han synes det er vannfast. Vanndiett, hva er det med? Det er så tulling, altså. Det er så tulling det. Du hadde en sesjeman på slutten av fastingen. Ja, men det husker jeg ikke noe av nesten.
Dagen jeg skal, jeg brøt fasten med han. Jeg husker litt av det, men jeg var så ørsket da. Jeg må ha gjort noe feil, eller jeg vet ikke om det kanskje var fordi det var første gang jeg fasta, om jeg hadde for mye stress rundt meg med tanke på at jeg skulle lage dokumentar og masse journalister og Snapchat må jeg dokumentere på, ikke sant? Og
Jeg tror kanskje de forholdene gjorde at fastene ble litt vanskeligere for meg, for jeg hadde det tyngre enn det mange som fastet så lenge rapporterer om. Mange har det faktisk også bra på en 21-dagers faste, men det hadde ikke jeg. For det jeg tenkte på med den 100-timersfasten som gjorde ...
med de her gjestene på denne her i 2021, så var det, og da husker jeg at jeg synes det var veldig kjedelig. For når du har gjort det et par ganger, så er det egentlig sånn, du gjør egentlig ingenting. Jeg blir litt rastløs, jeg får litt kort lunte, men sultfølelsen går over, og du bare venter, bare sånn, faen, skal jeg bryte fast med apelsin eller yoghurt? Gå og bare tenk på det. Men sultfølelsen er ganske mer eller mindre borte. Det som har vært jævlig interessant,
er jo om du hadde gjort det igjen. For du er sikker på at du hadde hatt en sånn, både sånn psykisk og emosjonell trygghet, at du vet hva som er i andre enden, du vet reisen, og du hadde sikkert sannsynligvis også kommet inn i en mye mer sånn flyt, bliss-zone, sånn send-zone, hvor du bare faktisk får full utbytte av fastingen. Jeg tror det. Jeg tror vi hadde gått inn i fasten i en helt annen modus, og kroppen hadde ikke vært like på det der ...
stressgreia og så selvfølgelig har jeg fastet 21 dager så er det ganske lett å gå i verktøykassa med fremtiden og plukke opp en 100 timers fasta eller en ukes fasta det er jo ikke noe stress for meg det nå men hva burde dere gjøre da?
Jeg tror det kan være noe veldig bra i fasting, med tanke på autofagie og sånn, som er veldig interessante faser da, som kroppen kommer inn i. Renselsesprosesser og sånn som settes i gang. Så jeg tror at det kan være veldig lurt å faste, kanskje en gang i året, i hvert fall andre hvert år da, en sånn 100 timers faste. Ja, det tror jeg også. Jeg har hørt det er en bra ting med mange potensielle gode oppsider da.
- Kroppene våre er jo designet på savannen i Afrika, hvor du kanskje ikke har hatt så mye tilgang på mat, i hvert fall ikke hele tiden. Kanskje alltid har du tilgang på litt bær og litt mat, men i perioder, så er det veldig lite mat du må få jakt av. Da er kroppene våre laget for å i perioder ha mye mat, og så gå uten mat.
og sånn som vi lever nå, vi lever egentlig helt annerledes, hvor vi har masse mat hele tiden, så er det kanskje noen prosesser i kroppen vår aldri kommer innom, altså å gå litt uten mat, kanskje ta tre, fire, fem uker uten noe som helst som er å kverne og gå i magen, og det er kanskje det vi har designet rundt, så det kan jo være ...
Det er de biologiske prosessene som skjer, det kan jo Marit og Lindstedt mye mer enn de aller fleste, og meg inkludert selvfølgelig. Men det er ikke de tingene, jeg tenker det er fine, potensielle gode oppsider biologisk sett, men det er også sånn du blir både rensker opp
systemet ditt innvendig, men du blir jo mer robust i hodet. Det er det jeg synes er mer... Jeg skjønner for du som er frisk da. Hvis du går raskt og ser sunn ut og sånn, og lever sikkert sunt også, så er det kanskje det med hodet som er det kuleste og mest interessante. Men jeg tror utrolig mange har veldig godt av en liten renselses av kroppen også, fordi i det lange løpet da, så har vi kanskje spist litt usunn, vi har stresset mye, altså det kan være mye ting vi får i oss
som gjør at det bygger seg opp en slags betennelse i kroppen. Og det er jo det som kanskje er kilden til at vi får for eksempel leddgikt, at vi får autoimmunesykdommer, at vi blir demente, og får hjerteproblemer og sånne type ting. Det er at man ikke får rensa ut, kroppen får aldri pause, det bygger seg opp lagre med dårlige celler og ting som ikke kroppen egentlig trenger å bruke energi på. Jeg er helt med på det, amen. Det er...
Ja, de biologiske... Jeg er helt på høyre, skal vi si. Ja, jeg kjøper den tankegangen. For det heter jo autofagi, og det var jo det som gjorde at jeg ble bitt av basilien. Når jeg begynte å lese om fasting, så kom jeg over ordet autofagi, og det er vanvittig interessant. Det er helt sjukt mye... Det virker som en mirakelkur, rett og slett, som kan kurere omtrent alt. Ja.
Hva skjedde med han Snorre som satt her i stolen for to år siden på podcasten her? Samme Oscar. Nå sitter han og prater om autofagi og psykisk reis og skal kjøre i PFU-klaget, men da var det
Det var litt andre takter her når du var her sist da. Jeg var jo drita for 30. dagen på rad omtrent. Jeg var jo på det kjøret da. Det var det kjøret siste jeg var her. Og jeg må innrømme at jeg hadde litt angst for å komme tilbake dit egentlig. For det er sånn flashbacks jeg får. Du vet de flashbacksene du får når du bare vrir deg litt sånn. Så det er ikke akkurat noe jeg er stolt over. Men jeg tenker at det er to år siden, så det har vel foreldre da.
Ja, det er foreldre, det er jo... Det ligger bak i arkivet der og marinerer seg. Ja, vet du hva? Jeg har sagt det, og jeg har gjort det, men det er ikke det jeg er nå lenger. Jeg føler jeg har fått bevisst det, i alle fall. Så jeg føler jeg har bevist meg selv såpass at jeg turte å komme tilbake. Jeg synes det er herlig å se utviklingen. Det er viktig å ha det her som en slags dokument i arkivet.
Se utviklingen. For det er en vanvittig selvutvikling hvis du ser to år tilbake i tid da. Ja. Det er natt og dag. For da var det jo et single-liv, ikke sant? Over stokk og stein med, det hang mye med Oscar, og dere tutet å kjøre, drikking, filming. Ja, du hadde tutet å kjøre filmen. Spending. Og så kommer det til et mettningspunkt på et tidspunkt også. Du møter en dame, du begynner å sånn, oi faen, det er kanskje ting, nå må jeg begynne å lære litt ting. Nå må jeg begynne å bli voksen. Ja, ja.
Jeg har jo alltid vært litt ekstrem da. Litt syk i huet, liksom, egentlig. Og på den tiden der, så var jeg litt syk i huet når det kom til festing. Og bare gønne på, på den måten der. Og så kom jo liksom kontorepodcasten, og den feimen der var ganske ny. Og det var også liksom...
en slags udekket behov i medien, for en som bare var litt gæren og festet, og var litt syk og vulgær og litt brautende. Så da passer jeg og Oscar veldig bra inn i det, og ble litt formet av feimen der. Men så er det jo sånn du sier, du møter jo litt realiteten etter at du kan ikke holde på sånn så lenge.
Og nå er jeg, ja, på et eller annet tidspunkt så må man gjøre en liten endring. Hvis jeg hadde bare fortsatt på det kjøret der, så hadde det vært utrolig tragisk. Ja, men det er ikke sånn, den der gutta-mentaliteten er jo ikke helt borte, så du har jo den enda, den der lekende, humoristiske, skal vi si 20-åringssnorre, lever jo enda. Ja, det er ikke helt slottig å ha meg. Men hvor lenge, hva...
Vi kan snakke litt om at ting dere har gjort sammen fra kontoret, prøvd ut litt forskjellige ting, og så har det tatt helt av med gutta på YouTube. Er det ting dere lager der som av og til er sånn, faen nå begynner vi å bli litt for gamle for det her, eller er det litt for utspekulert, eller er det bare bondgass, bare gøy å lage gutta? Jeg må si det faste prosjektet her da,
Jeg vet ikke om det er fasten eller om jeg har blitt 30 og endelig fått et frontalpanel opp. Det er kanskje en kombinasjon av det her, men det er en ting som skjer opp i hodet mitt. Jeg har endret litt perspektiv på mye her. Og angående gutta, jeg vet ikke, ja.
Det er et veldig gøy prosjekt. Det er veldig interessant å være med på på gutta. Når jeg ser tilbake på det, kanskje et par av tingene vi har gjort som har vært litt dumme, rett og slett. Vi har jo en gullbarbie på hylla for å si det sånn. Jeg føler kanskje den til en viss grad er litt ufortjent, men vi har fortsatt en gullbarbie. Så det er jo et lite tegn på at vi har dratt i noen strikker litt for langt. Er du litt eldre enn de andre gutta? Jeg er jo 30, de andre er jo
24, tror jeg. Og 28 da. Det høres ut som du er den som nesten trekker seg ut av gutta-gjengen da. Ja, du nevnte jo Henrik Goven helt til starten her. Vi får se, jeg har ikke akkurat tenkt å trekke meg ut fra gutta. Jeg vil heller være med på gutta, det er jo et veldig kult prosjekt å være med på, så kan vi heller prøve å påvirke det
i riktig retning da. Selv om jeg føler at vi gjør utrolig mye riktig, jeg føler at vi egentlig er veldig flinke, og det er bra folk vi jobber med, og får til mye kult, så har vi kanskje vært litt kortsiktig tenkt på bare et par vurderinger, egentlig ikke så mange, men de har fått ganske mye oppmerksomhet da. Men synes du noe av den kritikken som kom til å bli berettiget, eller synes du at det er folk som har lyst til å kritisere dere, og få søkelyst på seg selv?
Jeg må passe på hva jeg sier her, vet du. Nei, det skal du ikke. Det jeg tenker rundt gullbarbyen, det er jo, gullbarbyen, det føler jeg er et PR-stand for reddbarna. Det er for at de reddbarna skal få oppmerksomhet. Ikke for at de skal prøve å redde barn. Jeg føler ikke helt det. Jeg vet faktisk ikke helt hva gullbarbyen er for noe. Det er en ungdomsorganisasjon til press. Deler ut. Nei, reddbarna er en ungdomsorganisasjon. Press.
deler ut en pris som er gullbarbin, som er verstingprisen, til de som er best på å få barn til å føle seg verst. Åja, ok. Såpass. Og det er tydeligvis jeg da. Herlig. Så den er litt sånn sugen å ha, men samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor gutta har den. Det er jo en pris som jeg tror generelt deles ut for å bare...
Det er PR. Det må jo være det. Jeg er litt redd for å snakke om dette, egentlig. Hvorfor er du redd for det? Nå har du jo blitt 30. Du er jo en voksen mann. Hvis du sier noe her nå, så står du jo for det. Hvis det blir noe bråk etterpå, så er det bare å skru av mobilen og la det blåse over. Det er ikke noe verre enn det. Det jeg er redd for, er at folk, de fleste som mener...
De som følger meg på gullbarbyen... Folk har fått besatt meg på gullbarbyen. Og det er vanskelig for gutta å overlegitimisere reddbarna. Reddbarna vinner bradmessig over gutta. Det er reddbarna, liksom. Så selvfølgelig har de mer claim på å bestemme hvem som påvirker barn og unge verst. Kan man på en måte si, da. Så å rokke ved det, det er ikke noe poeng. Men jeg føler egentlig at...
gutta er veldig misforstått, og folk henger seg veldig opp i alt det negative, og hvordan vi påvirker barn, uten å egentlig ha sett på noe som helst av innholdet vårt. De tenker bare at vi er superkontroversielle, at vi hater damer, at vi bare blir røst som penger, at vi er homofober, snakker nede om innvandrere, og bare sånn, hvis du faktisk ser på innholdet vi poster, så vil jeg ikke si at det er ting som kjenner oss igjen i det hele tatt.
Men det er kanskje det inntrykket folk allikevel har fått. Kanskje fordi vi gjør ting som enkeltpersoner, og vi er en gruppe med folk som er med i et litt underholdningskanal kollektiv her. Det kan også være på grunn av at kronikker som har blitt skrevet har bare etter hvert blitt etablerte sannheter også. Jeg føler det er vurderingsgrunnlaget til at vi skal faktisk ha
den prisen er litt svagt da. Men liksom, tar du deg nær av å ha fått en sånn pris, synes dere det var kjipt, eller brukte dere det for det det hadde vært? Jeg synes det er litt kjipt. Hvorfor? Jeg synes det er litt kjipt, for det er jo ikke kult å høre at det du har best på for barn til å føle seg verst, men samtidig
Er det virkelig bare barn som ... Det er flere ting med dette som er skift. For det første, er alt jeg lager rett og slett mot barn? Er barn litt kjold i barn? Er det målgruppa vår? Her er det jeg er litt nysgjerrig på nå, fordi i og med at du får den prisen der,
så betyr det at hvis dere tar den prisen seriøst, og tar den til kritikken, så betyr det at dere tar det litt personlig. At dette her er noe som, det treffer noe i dere som får dere å ha lyst til å forsvare dere. For hvis dere hadde vært enige
ekstremt trygge i det dere lager, så vil det være sånn, gullbarby, ok, greit, fint. Vi har en video å lage her, det får bare leves det eget liv der. Men det at du synes det er kjipt å ha fått en sånn pris, det betyr jo at du skjønner hva jeg mener. Jeg skjønner hva du mener, og det er jo egentlig litt den tilnærmingen vi har. Men hvis du bare føler sånn, faen, her jobber folk imot deg, her jobber presset imot deg, her jobber mediene imot deg, her er liksom...
akkurat som med faste prosjekter også, bare de skal prøve å finne ut hvem noen er bad guy her. Noen er bad guy, og så peker de hvem er bad guyen, og folk som ikke får med seg hele bildet, og som ikke forstår hvorfor noen eventuelt er bad guy, eller forstår hva noen står for egentlig, så blir du bare stemplet som bad guy, uten at du føler at det egentlig er fortjent. Det er bare et stempel du får som folk flest, ikke kort å sette seg særlig inn i, du har bare fått det stempelet.
Og det er litt sånn, det synes jeg er litt kjipt. Ja, det er jo det behovet for å forsvare seg. Skal man gjøre det, skal man bare liksom overse det? Ja, men det er jo det der, i disse fall, du får ikke gjort noe med det. Det er som om man bare støkker køen på E6. Det er greit, faen da, satt jeg i køen, men jeg får ikke gjort noe med det. Det har kommet for å bli, liksom. Det er den greia der. Men når det kommer opp med idéer da, tenker du sånn i ettertid, ja,
eller når det står i det, sånn, hvem har det største røret? Rangere her, liksom. Det er veldig enkelt, banalt, og noe kan spekulativt gi et homoen. Ja, tenk at det kanskje ikke er så... Om det er god humor, om det er bra underholdningsverdi og sånt, det er ikke opp til meg å vurdere. Men det er en helt annen type ting å få kritikk på her. At det er kjedelig, eller lite kreativt, at det er dølt.
Det kan folk, det driter jeg i. For det er subjektivt uansett. Det er bare det der helt forsvarsløst, ta imot et stempel om at du er den slemme her. Det synes jeg er litt kjipt. Jeg tenker jo, hvis dere lager ting som er mer sånn moralsk, etisk, egnet for deres verdier og univers, og bare produserer opp og har det gøy med dette her, så er det jo i utgangspunktet at hvis jeg var dere, så ville jeg jo tenkt da
hva en kritiker eller gullbarp i redaksjonen, kommittéen, mener og står for, det bor hos dem. Jeg kan ikke forholde meg til at de mener dette her. Det er der jeg tenker at man blir robust på det man lager. Jeg får veldig lite av hva som skjer i sosiale medier med kritikk rundt dette prosjektet. Jeg kan egentlig ikke...
Jeg kan egentlig ikke forholde meg til hva enkeltpersoner er ute om det er kommentatorer eller folk med en titel, hva de mener. Det er litt sånn også hvis noen kommer og sier noe dritt til deg, så er det sånn syvvis et eller annet hos den personen som gjør at de har behovet for å ytre denne meningen om deg. Da skal du
ta den meningen inn til deg selv, vurdere, ja, kanskje er poenget her, skal jeg bruke det noe fornuftig? Jeg skal ikke henge ut folk, men hvis du søker opp hvem som sitter i styret i press, så ser du på en måte at det der er folk som har kanskje litt politisk fravikende meninger fra oss da, de gutta.
Ja, men i og med at vi sitter og snakker om det her også, så irriterer det deg litt. Den lenge som sitter og jobber med dette her irriterer deg litt. I og med at vi bruker ti minutter av podden på dette her. Du spør meg jo også. Alle vil høre om gullbarbyen, vet du. Ja, jeg ble jo interessert på hva det var, men det er... Jeg føler ikke at det går så inn på oss. Og det er nesten litt interessant. Jeg tror ikke de fleste som vinner den prisen lar det gå særlig inn på dem. I don't know. Det virker som det går inn på dere da.
Nei, det er nok mest meg, ja. Ja. Det er nok mest meg. Men det er det der bare, altså ja, jeg vet ikke, ja. Jeg føler det er, jeg føler ikke jeg fortjener det. Men,
Men er det noe dere er enige om? Har dere gjort noe som var overkant, eller synes er flaut å se tilbake på i gutta-serien til nå? Nei, hvis vi skal tilbake til kontoret igjen, så kan vi heller si at der er det flere ting jeg har plukket å velge fra. Fra kontoretidene. Det er bare det jeg var her, for eksempel. Det var griseflaut. Jeg hadde angst.
Jeg fikk litt angst. Det skjønner jeg godt. Det var helt jævlig. Jeg takler deg ikke, det er særlig bra. Det skjønte jeg, det var så høy kølle på podden her, og det var så jævlig kokkenes herfra til helvete med drikking og det ene og det andre. Jeg visste at her kom til å komme en tirade med jeg har lyst til å endre dette og ta ut dette, kan jeg få høre? Og Oscar måtte høre gjennom, jeg tror vi spilte en episode som var til fire og en halv time, og så ble det vel
Ferdig klippet, ja, dessverre, det ble ikke en kutt. Gjestene får lov til å ta ut ting hvis de vil det. Så ble det til tre timer, tror jeg. Ja, det var mye, men det skulle vært enda kortere. Det skulle egentlig bare vært sånn hei og hadepodd. Det skulle kuttet alt imellom. Det var helt frustrerende krise, men jeg står jo innenfor det. Det er i hvert fall så digg for meg å vite at det er den gamle meg. Nå har jeg bevist at det ikke er meg lenger.
som holder på sånn. Det har vært meg, så det er jo litt mer nyansert bakgrunn. For å si det positivt om gutta på YouTube, så er det jo åpenbart at her lager man innhold som ...
I en tid hvor nesten ingenting virker å fungere av TV-programmer, det er det samme oppgulpet av reality-ting, så er det et eller annet med gutta-konstellasjonen, at det er en slags litt barnslig top-of-the-pops guttegjeng som er litt sånn top-gear, bare med damer og tabu. Ja, men det er litt sånn refreshing det også, er det ikke det? Ja.
Jeg tror det treffer et behov med det uhøytidlige. Folk vil ha ting som er litt uhøytidlige, som er kanskje litt hjernedøtte også. Det trenger ikke å være så perfekt. Også det der med å være så forsiktig og være så inkluderende. Det er jo selvfølgelig bra verdier det også, men det der med at man skal ta høyde for absolutt alt hele tiden, det er tilnærmingen der.
Det tror jeg folk begynner å bli litt lei av. De vil ha noen som bare gir litt faen, da. Jeg synes jo det dere driver med, at dere får det til at det treffes såpass bra, at dere overkjører store deler av TV-bransjen og mediebransjen som ikke aner hva du skal gjøre for å tjene penger eller skape nytt innhold. Så er det jo sånn at det sier også veldig mye om tiden vi lever i, at det dere lager er opplevelsen kontrasjelt, som er veldig tøy. Hadde det der blitt laget på 2000-tallet eller 90-tallet, så hadde det vært...
Jeg hadde ikke fant det så kontroversielt. Nå er det sånn, oi, dere vil tøyse med ting som man helst ikke skal tøyse med. Før var det der, det var jo helt, om kanskje på et mer sofistikert nivå eller ikke, så var det på en måte sånn, disse tingene her, men det sier veldig mye om at når du toucher innom de tingene her og bare...
og går inn på ting som man helst ikke skal prate om, som er litt sånn, nei, du ikke bruker de ordene og sier de ordene, og de kvinnerne, og ikke fokuserer på disse tingene, som vekt og kropp. Ja, det er det. Folk er så møkkaleie av de tingene der, ikke sant? Så at noen tør å gjøre noe annet igjen. At det er en frisk pust tilbake til der vi var, da. Det er i hvert fall noen små hint om hva vi hadde. Det tror jeg mange setter veldig pris på, da. Folk har blitt litt for forsiktig, kanskje.
Egentlig? Ja, i altså sånn... Folk med medie og alt. Ja, men jeg opplever jo sånne der TV-personligheter og komikere og kjendiser og sånt, det er ikke noe... Dere står litt utenfor den gjengen eller det miljøet, eller? Ja, jeg vet ikke. Eller er det en ny generasjon med... Nei, jeg føler vi begynner å komme mer og mer inn i varmen på en måte. Den varmen der, da. Er det ikke det?
det er veldig vanskelig å si egentlig, men jeg føler vi er i, nei, egentlig ikke, jeg føler vi kjenner alle og er med på alt. Men det er jo den, ja, men vi kan jo gå tilbake, skal vi, jeg tenkte på fast, ja, tilbake til fast, ikke helt tilbake, jo, hva tenker du? Vi kan liksom pense inn på business- biten, eller vi kan gå inn på, øhm,
Vi kan vente med å hoppe tilbake til fastingen. Jeg hadde ikke tenkt å snakke så mye mer om fastingen, men litt sånn logisk kortslutning som mange mennesker har. Med fastingen, eller med gutta? Nei, men det er liksom å stå i ting, og selvutvikling, eller noe. Det blir en litt awkward måte å ta det inn på nå. Men det vi kan gå inn på,
Som jo er, apropos dette, det er jo litt sånn med gutta, der er det jo flere, men sånn som med det faste prosjektet ditt, du stikker deg jo litt ut nå og gjør ting, og svarer kritikere og media og sånt, altså, hva lærer du av
stå litt i stormen, eller kanskje med søkelyset da. Blir du mer forsiktig på hva du skal si, sånn som du sa i stedet for å ta deg på det, så var det jo sånn, nå må jeg være forsiktig hva jeg sier her, for liksom, eller tør du å bli, for det jeg tror folk liker, er jo de ærligste personene som bare bygger
buser uti nå, sier du unnskyld lett på han. Jeg prøver å være veldig ærlig. Jeg prøver å være meg selv hele tiden. Men hvis jeg skal være forsiktig med hva jeg skal si, så er det kanskje at jeg ikke har tenkt helt gjennom hva jeg egentlig mener. Jeg liker jo det. Jeg tenker ofte, hvis jeg ikke har helt reflektert på hva jeg egentlig mener, så er det kanskje noe som jeg ikke står innenfor senere.
Så vil jeg være litt forsiktig med det, men jeg prøver egentlig bare å være dønn ærlig hele veien, og være litt real da. Jeg ønsker at jeg skal være en ekte person, som heller ikke er redd for å si hva jeg mener. Og det føler jeg at jeg klarer veldig fint. Så...
Hvor er du på vei nå? Hva skal du bli når du blir voksen? For nå henger du med 20-åringer og lager gutter, og du henger litt til det gamle partilivstemningen av gutter, damer, moro, og så er det utforske litt fasting, begynner på vitenskap, begynner å stå litt på egne ben. Jeg tror det er fullt mye å kombinere mange ting. Og gutter,
Alle de der er jo bra trent. De har jo egentlig ganske fokus på helse, og det er ikke så mye fylla og drit der som det har vært før der igjen, som var kontoretiden. Det var søppel. Det var et søppel i liv. Men nå er det egentlig ikke så ille de tiderne der. Jeg kan helt fint også utforske litt på min egen front, rett og slett. Og gjøre litt endringer i livet. Jeg tror alle burde være åpen, hvertfall da,
Du kan ha en fot i livet ditt nå, og så kan du ha en fot som er ute og utforsker litt, og prøve å finne en bedre eller kulere eller mer givende retning i livet, og utvikle deg selv, rett og slett. Det er jo en japansk begrep, kaizen, altså kontinuerlig forbedring. Det får du ikke til hvis du bare står helt stille og dermed basta og planta rett i jorda. Så jeg vil alltid være litt nysgjerrig og prøve å teste nye ting. Hva er den kontinuerlige forbedringen da?
Det er jo bare å være åpen og på søken etter noe nytt, og teste forskjellige ting hele tiden. Det er det som har fått meg dit jeg er i livet nå også. Jeg føler jeg er på et veldig bra sted. Det skal bli enda bedre. Hvis du hele tiden stikker hodet litt ut her og der og der, så kommer det plutselig en UFO og bare plukker deg opp, så er du plutselig på et helt annet sted. Men hvis du bare sitter rolig og er i tusmørket, du sitter hjemme i tusmørket, hjemme hos deg selv og fiser under et predd,
dag inn og dag ut, så skal det litt til at du plutselig bare har jævlig flaks, eller plutselig finner din mening med livet, eller finner deg selv, for den saks skyld. Tror jeg at du etter hvert ender opp med å bare bygge opp en slags angst, en situasjon hvor du ikke er helt tilfreds med, for at du føler hele tiden, hvor skulle jeg vært? Hvor er meningen min?
Og så er det bare at du gjør jo aldri noe for å faktisk finne den heller da. Du må leite litt. Har du venner, har du folk rundt deg som er den sumpa der, som du prøver å hjelpe ut? Jeg føler, nei, jeg føler faktisk jeg har en jævlig solid omgangskrets, med masse folk som er på, er ute, gjør sitt for å liksom bare bli bedre og bedre. Men
Og det er kanskje fordi man får venner man er like etter hvert også. Du møter jo folk på veien, og man glir etter hvert bare helt naturlig inn i folk som er like seg selv. Men jeg føler veldig mange er litt siderumpa, de er litt tafatte, de er litt stuslige, og de er litt puddinger.
og ikke er villige til å ta de grepene som trengs for å faktisk få til ting. Og så er det mange som kanskje føler at de prøver, men som ikke vet hvor de skal starte, og de kanskje har fokus på feil ting og sånn. Og det er der jeg føler kanskje litt det med for eksempel Carnivore-
og sånne type ting da, at ja, det er gøy å teste ut, og det er gøy å prøve forskjellige type ting, og andre livsstiller og sånn, og det er egentlig utrolig bra, men bare ikke liksom miste hodet helt i det heller da, vær åpen, hva er det egentlig du prøver å finne, er du på en oppdagelsesferd, så må du jo
Du kan ikke gjøre ting med skylapper. Du må være åpen for erfaringene du gjør. Du må lære av dem. Du må kanskje se nye retninger hele tiden, i stedet for å bare låse seg inn på ett spor og tenke at det er løsningen. Det ene sporet var det for nå. Er det en jobb? Det er kanskje å sette to streker under svaret, vil jeg si.
Altså du innskrumper horisonten rett og slett Da føler jeg du gjør noe alvorlig feil i livet da
Hvordan tjener du penger og sånt da? For du lever jo veldig annerledes liv enn de aller fleste gir meg at du er i denne her, hva må vi kalle det, influensersektoren? Ja, det får vi jo kalle det for det det er. Det er jo den influensersirkelen da. Men jeg føler ikke at det er å være influenser som er drømmestillingen liksom.
noen er skapt for det, men jeg vil jo egentlig bare være meg selv og lage innhold, egentlig. Men for å liksom få jula til å gå rundt, så må man jo ta på seg litt det der influencer-stempelet da. Da må man kanskje grinde litt på Snapchat, for eksempel, spesielt Snapchat i Norge. Det er der du får penger som influencer. Interessant. Så du
Som du sier, Grindr, det er vel bare et ord for å hore seg, er det ikke det? Ja, det er jo bare å hore seg. Jeg horer jo bort oppmerksomheten min. Fordi jeg må jo hele tiden poste ting på Snapchat for eksempel, og holde folk oppdatert på Story.
En ting er å hore bort livet mitt og vise hvem jeg er. Du er vel litt mer reservert på det for eksempel, men jeg må jo hore meg der. Det er noe jeg kan fint klare. Det har jeg egentlig ingenting imot. Men det å hore bort oppmerksomheten sin hele tiden nå, for du må hele tiden være på, den synes jeg sitter litt lenger inne da.
- Kan ikke være like til stede. - Jeg er ikke på Snapchat, så kan du forklare hvordan Snapchat-økonomien fungerer i forhold til Instagram? - Instagram og TikTok payer ikke shit. Du får ikke noe penger derfra med myndighet. Det er reklamesamarbeid. Men Snapchat, plattformen der betaler for visninger. Hvis du har stor nok følgerskare og får nok visninger, så betaler de det.
Så det er jo sånn veldig mange holder seg gående da, inkludert meg selv. Hvor mye tjener man på et Snapchat samarbeid? Du kan tjene ganske bra der. Du kan tjene ganske mye egentlig. Bare litt sikkert.
Nei, mye. Grunnen til at Isabel Rad flyttet til Dubai er vel på grunn av Snapchat-inntekter. Jeg var jo og besøkte hun i Dubai, og hun viste jo hva hun tjente, og det var helt ekstreme summer. Da snakker vi... Kunst på isolert Snapchat? Ja, da er det på hennes nivå, nå er hun kanskje den største i Norge, men da er det på over 10 milliarder, tror jeg. 10 milliarder inntekter fra... På bare stories, da. Ok, ja.
Det er jo urealistisk høyt for de fleste, men å klare seg på en million, få inn en million på story, det er ikke så vanskelig. Er det stykkpris per post man legger ut, eller er det faste avtaler at du får lønnen av Spotify? Det er hvor mye visning du klarer å få på storyen din, basically.
som bestemmer det for da er det reklamer inni mellom storyene dine så betaler de det er halvparten av det de drar inn så forskjellen på Snapchat og OnlyFans er at på OnlyFans får du betalt av brukerne og på Snapchat så får du betalt av Snapchat ja, stemmer og det er samme innhold det er samme innhold
Det er faktisk samme i dag. Det er ikke så stor forskjell. Det er horer i hvert fall. William Heimdall er jo veldig... Han sier jo det, han horer seg når han er på farmen og sånn. Han vil jo egentlig være kunstner og bare male figurativ syke ting. Men så må han hore seg da, for han må tjene penger på en eller annen måte også. Sånn føler jeg...
- Hvorfor noen har det da? Du må hore deg litt. Du må høstle, du må være mer på enkelte plattformer enn det du kanskje egentlig vil. - Det er en distinsjon her som synes jeg er viktig å gjøre. Det er å eksponere seg og hore seg. - Hva er forskjellen på det? - Her er mitt take på det. William Heimdall eksponerer seg i farmen og sier drøye ting. Ødde Nærdrom eksponerer seg i farmen, får en viss oppmerksomhet rundt det.
Men gjør det ofte i lys av å selge seg selv som kunstnere, og bli mer attraktive personer i offentligheten. Mens det som er kanskje mye av den triste sannheten med influencer-industrien, som veldig mange andre unge mennesker også ser på og chaser, er jo nettopp det her som Snapchat er så utrolig bra på, i hermetegn, er at for å kunne leve der og få en økonomi der, så må du
gjør deg selv til produktet. Ditt privatliv, ditt utseende, er produktet, og det er det du selger på nett. Og det er det som jeg legger i horet da. Om du selger kroppen din, er jo på et helt annet etisk nivå, ikke sant? At du seksuelt selger kroppen din, eller pornografisk selger kroppen din, er jo et helt annet nedverding i nivå, synes jeg, i de fleste tilfeller. Men det er et eller annet med den der...
Det å selge privatlivet sitt, selge utseendet sitt, og det er produkt og varen din, er jo også noe så ekstremt invaderende som er ikke reversibelt, og som gjør at du blir et veldig hult menneske i mitt syn. For du har ikke et lag mellom
Du har ikke noe privatliv med skjærsene din, du har nesten ikke privatliv for å dokumentere alt. Så det er den prislappen av hore versus eksponeringen, tenker jeg da. Det er sant, og jeg synes vi finner det kallet horeri. Jeg tror for så vidt også disse kunstnerne anser det som horeri.
Det jeg trolig tenker, men uansett, alle er jo horer på en eller annen måte. En ting du slipper å være horer for, er jo å bare gi bort tiden din til en sjef, for eksempel. Jo da, men jeg tenker, hva er det du horer deg for? Ta det faste prosjektet ditt. Jeg tenker, hvis du da investerer masse penger i at her skal jeg selge en dokumentar og et prosjekt, og samtidig også utforske for en personlig reise på det,
så er jo ikke det, du inviterer jo ikke, du tar ikke masse bilder av deg selv, du prøver ikke å øke din seksuelle markedsverdi, du prøver ikke å gjøre deg mer kjent. Du gjør veldig mye av disse her dokumentartingene og dokumenteringen for å vise frem prosjektet, og selge prosjektet, og at du kanskje blir litt mer attraktiv som du er. Det er forskjellen på
å eksponere seg fordi du har lyst til å selge en bok, eller lyst til å selge et eller annet som ikke er deg selv i kroppen din, men kanskje selger tankene dine, eller noe du har lagd. Den eksponeringen synes jeg på en måte er... Det er mye med fana, og det er det jeg prøver å få til. Og så må man kanskje hore seg litt, må dele litt mye av privatlivet, for å få jula til å gå rundt, egentlig. Men å komme seg over den kneika,
hvor du bare kan selge et produkt som ikke egentlig er deg selv, på den måten, det hadde vært det diggeste. Jeg jobber meg dit over. Fordi jeg tror på det der med at man...
Du får ikke særlig dybde, hvis du skal hele tiden eksponere så mye om deg selv heller, for det tar mye tid også å gjøre det, og hver gang du gjør det, så tømmer du bittelitt av sjela di, som du sakte men sikkert får fylt opp igjen, men du må hele tiden tømme ut av det. Ja, det er det jeg tror er den største kostnaden, at du tømmer sjela di, du dreper privatlivet ditt, og så er det også et eller annet sånn der, jeg som businessmessig, vi skal gå og dykke enda litt dypere i det, jeg liker jo å lage ting,
Som kanskje kan avkaste seg senere. Den podcasten her, du får ikke noe penger, jeg har ikke noe penger, men jeg tror kanskje
at denne episoden senere kan være med på å bygge opp et eller annet større. Eller at du skriver et manus, du jobber i to år med det, sender inn, kanskje du får solgt en bok ut av det. Men det som er forskjellet med denne influenseøkonomien, at du er da og horer deg, er at det er mer som en vannkran som konstant står på, og pengene renner inn, men i det du slutter å poste, i det du slutter å selge deg selv, i det du slutter å hore deg, så skrus kranen igjen, kommer null penger inn. Og der er forskjellen på at hvis du bruker masse tid på ting som ikke ...
gir deg en kortsiktig vinst, som ikke horer deg at du ikke er produkt, eller horer kroppen din, eller whatever, så vil du kunne bygge opp passiv inntekt som kanskje kommer inn i fremtiden. Det er derfor YouTube for eksempel er litt digg da. Som jeg gjør med gutta, jeg har begynt å satse meg på YouTube på egenhånd også. Det er derfor det er jævlig digg. Det er derfor podcast også må jo være sykt digg. Du bygger opp et...
- Du bygger opp en portefølje her som bare ligger og tuter og går. Jeg vet ikke hva du drar inn på den, men det er jo sikkert ... Du må ha ganske mye visning fra ... Lyttere fra barbiblioteket ditt også som ligger ute. Kanskje mer enn hver enkel episode. - Det er jo katalogen som tjener penger både på podcasting og YouTube. Det er ikke den siste episoden som nødvendigvis drar inn så mye penger. Det er jo katalogen som er diamanten. - Hvor mange er det som hører på i snittet?
Hører på podd, så er det vel rundt 70 000 i uka, og så er det mellom 20 og 30 på YouTube. Kanskje rundt 100 000 i uka da. Ja, det er sånn på sånn. Men det var vel det kontoret som lå på? Ja, i starten hadde vi jo opp mot rundt 200 faktisk. Det er skjult at dere ikke monetiset mer på den, for det var så svært. Ja, vi tjente ikke penger på den nesten. Nei, det er helt vilt, for hadde den vært på podd-toppen da,
så hadde den ligget øverst. Det er to verdener at youtuberer og litt sånn unge folk som driver med podcasten som dere gjør og sånt, er ikke en del av det podcast-universet. Det er ikke en del av den podcast-bransjen. Vi var noen på siden. Vi var noen helt crazy på siden som ingen turte å ta i med ildtang engang. Så det var jo mye av annonsøret som kastet seg på at vi sitter og rørper i studioet. Det her må jo være...
En gudgjøvel, ja det var meg.
Hva legger du? Gullgruve? Det må jo være perfekt å slenge seg på det å sponse de greiene her. Både ja og nei. De som sitter med pengesekken rundt omkring må jo være midt i målgruppa de også, så de hiver vel penger etter det, eller? Det som er interessant er jo at det er jo også veldig mange steder de får tak i oppmerksomheten til mann 24-40. Hvis du da tilbyr produkter som jeg også står inne for og synes er bra, så er det jo det...
Det er ikke så veldig mange vinduer du kan gjøre i det i Norge. Det er jo det NRK, alle mediehusene søker jo egentlig, basically det publikummet som dere har og som jeg har og som gir det skiktet der, for det er ikke så lett å overtale gutter til å bruke penger på noe annet enn gaming, bil, kanskje noen klær. Ja.
Biff. Å, fy faen. Du hadde tenkt å spørre deg om råvarer er viktig for meg nå da. Litt tilbake til kosthold da. Hvor er det du kjøper ordentlig bra kjøtt da? TT Meat. TT Meat. Er det koste det skjorta, eller er det sånn lett fra bønder? Jeg har tipset deg og Oscar om det tidligere. Det ligger i Grefsenveien, har holdt opp i ett eller to år nå. De selger antrekott til...
rundt 600 kroner kiloen, og det er by far den beste antrokotten jeg har spist, og som jeg får tak i. Og så er det jo alle disse delikatesbutikkene rundt i Oslo har selvfølgelig fenomenalt kjøtt i, men det er nok et knepp opp på pris. Og så er det sånn at Tete Meat har en
veldig knapphet på kjøttet det er bare det åpent en gang i uka det er knapphet på kjøttet er det ikke bra kjøtt så er det ikke noe kjøtt i hyllene de fyller ikke med masse dritt og de håndplukker altså de har lært opp bønnene på jern til å håndplukke de beste stikkene ja
Det høres jævlig bra ut. Pappa driver jo småbruk og har griser og er super sånn der. Bytter gris med kjøtt og sånn. Så vi har jo mye sånn der. Hvor er det holdt igjen? I Eidskog. Åja.
Han er grisebonde? Nei, han har bare et par griser. Han har et par griser, noen emner, ti høner. Altid holdt på sånn, siden jeg var liten også. Og så kjenner han noen bønder som har 100% grass-fedt
viltkåner i mosinkuer og bytter litt søtt og så jakter litt så det er jo egentlig det har jeg tenkt mye på under fasten også at det er et sånt liv jeg egentlig vil ha spiser økologiske egg hver eneste dag flytter til en gård som jeg bygger opp bare ha et par griser i gamle dager så hadde man jo villagriser du hadde jo griser rundt i villastrøk og de trenger ikke så mye plass
for å ha et par griser, og da har du jo ganske bra kjøtt allerede der. Hvis du i tillegg gjør litt byttehandler med andre bønder, så får du jo plutselig alt du trenger. Det er morsomt du nevner det, for det lever en romantisk drøm oppi hodet mitt med småbruk, høner, selvforsynt, litt grønnsaker, drivehus, flytte litt ut fra bærum.
altså den tanken der ligger jo i hodet mitt konstant. Det er bare å gjøre det der. Jeg tenker virkelig å gjøre det, også sånn om kanskje innen et år altså. Hvorfor ikke bare gjøre det? Hvertfall hvis du ikke har noe barn å ta hensyn til, som ikke krever noen sånne store logistiske utfordringer eller endringer og så videre, så det vil jeg
100% oppfordret til, altså rigge opp livet, huset, til å lage så mange barn som mulig. Ja, det å ha et svært hus, og det er veldig gøy med barn, når du har dyr også, ikke sant? Sånn er det litt gårstyr. Og så kan du teste, plutselig har du litt kaniner et år, og så har du to emner, det er litt gøy, og så muligvis fikser du noen inngjering med tre geiter. Så nå har jeg vokst opp, og jeg synes det er helt utrolig kult da,
og du får jo annen tilknytning til egentlig naturen og dyr og mat på en helt annen type måte. Og så er det gøy å drive med. Men jeg tenker, å faktisk gjøre det da, og litt sånn tilbake på noe vi har snakket litt om tidligere også, dette med å utvikle seg selv og at folk kanskje står litt stille i livet,
Det er jo når du får sånne ideer, når du har litt drømmer, og faktisk bare begynner å jobbe mot de drømmene og ta de litt seriøse. Ta deg selv på alvor og hva du faktisk vil. Ikke bare finne deg i alt mulig rart drit. Vi er veldig gode på å tilpasse oss situasjoner. Vi som mennesker er veldig gode på å tilpasse oss alle slags mulige situasjoner. Det er en veldig bra evne, men det er også en veldig farlig evne som gjør at vi fort blir komfortable
der vi i det lange løpet ikke tjener noe på det. Det er også noe jeg har lært fra dette prosjektet. Hvis jeg har en idé, hvis jeg mener at noe er riktig, bare stole på at min egen vurdering er, og bare sette ideen i livet. Faktisk gjør det, bare bli en du, og ikke en som snakker om å gjøre ting hele tiden. For der har mennesket litt logisk kortslutning, føler jeg. Vi er veldig glad i å lage ideer, og vi kan ha masse gode ideer hele tiden,
Men det som er litt digger enn å faktisk sette ideen i livet, det er å bare snakke om ideen. Og fortelle folk at du har en idé. Fordi da også lurer du gjerne litt til å tro at det er nesten det samme som å faktisk gjøre det. Og du får litt dopaminrøsja av å bare snakke om gode ideer.
uten å gjøre det da. Akkurat som at du tenker på at du skal gjøre livsstilsendringer og sånn, og så bare se på YouTube-videoer, og så gjør du det aldri. Nei, jeg kunne ikke vært mer enig. Det er bare å sette i gang med det, for det er nettopp den timingen man venter på, ofte, hva enn man skal sette i gang med, den kommer aldri til å være god. Men det er sånn, hvis du ikke har barn,
og synes det der høres ut som det virker som det er en positiv, fin trend det der med å trekke seg ut av byen gjøre det småbruksdrømmen og det bonderomantiske og jeg bare liker utviklingen på det og jeg får en veldig nytt inntrykk av deg når du sier det for det stemmer jo litt overens med partigutten han har vokst opp med høner og geiter og gris og så blir han en grisegutt selv ja, det er det, det lager litt for mye det er det
Jeg tror det er noe veldig fint på det. Jeg tror også det ikke kommer så mye bra ut av et litt stressende byliv heller. Jeg tror hvertfall på et tidspunkt så er det greit å komme seg litt ut og få pusta litt og vært litt mer...
i litt mer frihet da. Og småbruk, det er ikke så jævla stress. Altså å drive går, det er mye jobb. Men et lite småbruk, hvis du har litt tid, så er ikke det noe problem, vet du. Jeg synes det er kult det med Jon Almos-prosjektet, om det er en kopi eller ikke, og det er britiske greiene, det driter jeg litt i, for jeg synes det er bare initiativet at han
tar seg både det er lystbetont han vil det, han er interessert under skjerpet hvordan det funker og vil lære seg gårdslivet på godt og vondt og dokumentere fortløpende og jeg tror det er sunnheten å se hvor mye tid, energi
hvor mye kostnad det er å både leve som bonde, hvor mye tid det tar å lage mat, produsere alt rundt du skal lære deg, og hvor tidskonsumerende og alt oppslukende det livet er, har folk som Trygve Hegnar og folk som bor i Bærum ikke jævlig godt. Men det er fortsatt sånn der, for det er den der, det er ærlig å arbeide der, så kan man diskutere subsidier og alle disse løsningene rundt, men det er ærlig å arbeide der,
skinner ikke gjennom med dagens influenserøkonomi da? Nei, det er helt vanvittig mye jobb med gård, så de som gidder å være bønnere, de får mye respekt altså. For det er hardt arbeid, og det er arbeid hver eneste dag. Og det er også et stort ansvar også, ikke sant? Du kan ikke bare ta deg fri og gi full blaffen, og så har du 200 gris i et fjøs, ikke sant? Så det er et stort ansvar.
som man må stå opp til hver eneste dag. Når du vurderte å gjøre noe av det samme, for du er en sånn utrolig party, du har et stempel og en karakter som bare sånn, du er Oslo-gutten, som på vei ut av det ville partylivet, du har vært i influenserverden, du er eksponert, litt mer eller mindre kjendis,
Og så går du og trekker deg helt ut, som er en tydelig trend. Det hadde vært gøy å se om du hadde laget en dokumentar på det samme, at du skal lage et lilles byg uten å lage småbruk. Ja, men jeg har selvfølgelig, jeg må jo få dokumentert det her på en eller annen måte. Så det er jo derfor jeg tenker at det er et litt nærliggende prosjekt, egentlig. Så jeg har allerede en...
Jeg har allerede et sted i tankene, så jeg har allerede begynt å titte litt på det. Jeg er faktisk litt realistisk med at det er noe jeg vil sette i gang med ganske kjapt. Så får jeg gjerne til på akkurat nå. Det steller jo argumentet mitt dårlig inn. Holmestrand. Asker.
- Holmestranden, nei det er forbi Sande, mot Horten. - Ja, så langt ned da. - Ja, så der er det en veldig fin gård som jeg har begynt å titte på. Det er bare ett sted, vi får se. Men jeg har muligvis en løsning allerede der. - Ta sjøveien til kontoret til Oslo. - Ja, en speedboat. Det hadde vært jævlig kult det da.
Det er folk som gjør det, pendler i båt, har jeg hørt. Folk som kjører helvedes fort. Men da blir det litt begrenset av vær. Jeg trenger jo ikke være i Oslo hver dag. Egentlig er det veldig bra ordning du har her ute på Forneby, hvor du bare kan sitte litt sånn. Det er jo litt sentralt, men det er ikke dårlig plass her. Det er appell sånn personlig, det er sånn der, nå er vi på en måte sånn, skal vi huske at du og jeg er heldige å ha mye tid for hånden til å tenke på
og kanskje kan liksom ha lyst til å gjøre det ene den ene dagen og kan hoppe til det andre neste dagen. Eller at man kan si at man har vært bevisst på at man har rigget livet på den måten. Men det er sånn, for min egen del så blir jeg mer og mer opptatt av noe som jeg virkelig ikke kan noen ting om. Det er arkitektur og interiør. Og så bor du her på Fornebu? Som er helt jævlig. Det er jo mer jeg forstår arkitektur og enda mer, faktisk nesten så jeg synes jeg er mer
fordi det jeg har sett på noen sånn utrolig sånn vestkant damegreier er interiør, men hvor kjipe stuer og kjøkkener, og hvor kjipt vi bor, av det jeg kjenner av venner, folk i Oslo og Bærum. Og så går jeg på besøk til for eksempel besteforeldre, eller mine egne foreldre, og pappa har bare samlet opp masse ting.
ting, antikviteter. Det er helt sinnsykt å tenke på, hvis du går på besøk til noen mennesker som er mye eldre enn deg selv, og som har et
et personlig varmt hjem, hvordan de bygger rommene sine, bevisst eller ubevisst, med lamper, stuer, stoler, alt er pakket inn og rammet inn i en sånn varm setting. Jeg har jo levd på en måte nesten i en sånn Scheidar-Ikea-hjem. Det er helt jævlig. Spotlys, masse bare sånn... Spotlys er det verste som finnes. Ja, det er jo det. Det er helt horribelt. Det er helt jævlig med spotter. Jeg blir ubekvem av spotter. Og
Og så synes jeg det er litt cringe også. Jeg lever litt sånn, jeg skjønner hva du mener. Ja, jeg gjør det selv. Det er så trist. Og apropos det med sjela. Du får ikke varme og uttrykt sjela hvis du bor i en kataloghjem. Det blir som en venteværelse hos legen. Det er sånn vi stort sett med det nordiske, grå...
bleke, fargeløse, kalde designet, minimalistiske drit, ikke sant? Sånne hjem er blitt sånn kataloghjem. Det er en morsom teori der ute som jeg hørte nettopp at folk nå, i 2025, kjøper ting, og de innreder boligene sine, kjøper biler som er hvite, grå eller svarte, de innreder grått, hvitt, svart, fordi...
det er det som er lettest å selge en gang i fremtiden. Så du lager ikke ting som er vakkert for deg selv nå, eller som du trives i. Du bare, jeg kjøper noe som er fargeløst, pregløst, og lett å omsette senere, fordi det er det folk liker. Det er liten mentalitet. Fordi man går ut for at andre mennesker har dårlig smak, og så... Det sier mye om hvor størst vi har blitt. Ja, ja.
Det er forferdelig trist. Det er også en veldig liten mentalitet, synes jeg, at du skal kjøpe noe, så skal du være forberedt på å kvitte deg med det senere.
Og så har du kanskje blitt med møbler nå også. Før var det ordentlig møbel, det var en ordentlig investering også. Du får ikke noe bare du fikk kjøpt. Hvis du kjøpte det, så hadde du det i lang, lang tid, i 100 år. Men nå forventer du å bytte ut hvert tredje, se en minst, liksom.
Se hva som koster mest på finn, ikke sant? Det kryr jo IKEA-bohus og alt mulig slags drit, ikke sant? Men de der ordentlige skattene fra et eller annet dødsbo med en skjenk til bare hva? 55 000 i valenørt? Borte. Og det er en grunn til det. For det er møbler med skjel, og det er varme, og det gir... Ordentlig kvalitet. Det gir en helt annen type energi, ja. Ja, og det der, apropos det med liksom...
og bare bli interessert i ting som man overhovedet ikke har noe historie eller hatt interesse for tidligere. Det er sånn felt som bare...
fordi jeg bare ser på stua mi og har lyst til å gjøre det. Det må være mulig å lage et koselig... Men da burde du ikke prøve å faktisk gjøre noe med det. Hvis du ser en ting du er i et eller annet sted og reiser, og så ser du en merkelig ting i et eller annet butikkvindu, så tenker du, wow, hvordan har det vært å henge opp det her på veggen eller i vinduet, og så bare kjøper du det, og så gjør du det. Jeg blakker meg på møbelsnekker as we speak. Du gjør det, du har hyret en møbelsnekker. Jeg skal ha nytt bord i studio her.
Det har jeg jo tenkt lenge. Dette er fjondriten som ligger her fra NRK. Så nytte bord, får det noe litt mer solid, og kanskje noen ny backdrop bak her. Ja, du burde også få hengt det opp så det liksom henger symmetrisk og litt sånn da. Det virker som om du kastet det opp i blinde. Dette er samme som hvert i 2019, men dette her er bare hvordan det skal se ut i kamera. I kamera ser det ikke så gærent ut, men når du kommer inn her så er det bare ganske naken vegg da.
Ok, ja. Alt er for kamera. Og så setter du gjesten sånn at gjesten må sitte og se på en helt for jævlig stygg vegg. Jeg har en dritygg lille view med det røde teppet bak det, men denne viewen her er jo helt sant da. Kanskje skal det teppe bak her også. Kanskje du får litt mer interessant samtale hvis gjestene har det mer varme og god følelse i kroppen? Hvis man tenker ut en podcast som skal bli enda bedre enn egentlig her, det er sykt målsetting. Oi, oi, oi. Er det mulig, tenker jeg. Nei, jeg vet ikke.
Men det er jo gøy da, at man ikke gjør akkurat de samme tingene man gjør for 10-20 år siden. Ja, men det er det å plukke det opp da. Ikke bare tenke på det, men plukke det opp og gjøre noe med det. Og det skal ikke så mye til hvis du bare lager deg selv en vane, hvor du faktisk gjør noen ting med... Hvor du faktisk...
og utnytter interesser eller tester ut de tingene og sånn. Så i det lange løpet så har du så ekstremt mye å si da. Hvis det er vanen din i 40 år, tenk på hvor er du da om 40 år kontra hvis du bare ikke aldri gjør noe med det. Ja, 100%. Det er helt sykt forskjell. Det er forskjellen på om du har et kult eller et dølt liv. Ja.
og du får så mye mer muligheter hvis du bare faktisk jobber for å få muligheter også. Det er det jeg gjorde med faste prosjekter for eksempel. Skal jeg gå rundt og vite at jeg føler jeg er en bok ved mange sider, og så bare viser jeg for en party og røl på vulgær og det ditt siden der, og så skal jeg samtidig bare snakke om at det er egentlig korrekt
prøver egentlig å være litt ordentlig fyra da skal jeg leve på den hele livet eller skal jeg faktisk bare vet da fuck it nå må jeg gjøre noe her og så bevise det da og det er en ting jeg kommer på nå altså
Dette faste prosjektet da, mens jeg holdt på, det var helt jævlig. Jeg synes det var veldig, veldig krevende, og det krevde mye villestykke av meg som jeg ikke hadde brukt før, men jeg fikk det til. Men med en gang prosjektet her var ferdig, så var nesten alt glemt. Når jeg tenker tilbake på prosjektet nå, så tenker jeg ikke ...
Alt det lidelsen jeg var igjennom og alt jeg måtte jobbe med, det ledde jeg borti. Jeg sitter bare igjen med lærdommen. Når jeg titter tilbake på det, så er det en veldig positiv opplevelse knyttet til hele greia. Det der er også en interessant, enda en kortslutning i menneskets hjerne. At vi kan være igjennom veldig tunge ting,
Men en gang vi er over med det, så er det glemt da. Det er kanskje derfor folk gidder å løpe maraton. For at du glemmer selve smerten av å løpe maratonet, men når du er ferdig, du sitter der med gleden.
Det kan du bruke til din fordel til å faktisk få gjort endringer i livet og faktisk oppsøke litt ubehag og lære deg å kjenne på de følelsene der. Det er et ord vi ikke egentlig har vært inne på innledningsvis, men egentlig har vært en rød tråd utenfor hva jeg tenkte. Det er den der ...
Mangelen på lidelse i det moderne liv. Vi unngår jo lidelse for enhver pris. Vi vil ha det varmt, trygt, vi vil være mett med den der oppsøkelidelse som nå veldig få mennesker gjør gjennom ekstreme ting, eksport eller også...
livsstilsendring og jobb, så er det noe i den lidelsen som gjør at du henter ut noe nytt, og du lærer noe ut av deg selv, og kanskje også bare sånn, fader, det jeg driver med nå er ganske kjedelig. Det er jo gjennom lidelse du bygger karakter. Det er jo hardt arbeid som skal til for å bli hardere. Så må du jobbe hardt også. Og veldig mange nå
Som du sier også, som jeg er helt enig i, er jo at folk er redde for lidelse, folk er redde for ubehag, og man skal ikke oppleve ubehag selv, og alle rundt deg skal man skjerme for ubehag, og alt skal bare være helt perfekt hele tiden. Men hva slags liv er det også? Fordi verden er ikke sånn. Virkeligheten er ofte litt hard, virkeligheten er ofte full av lidelse, og du vet aldri hva som kommer i morgen.
Så hvis du aldri trener deg på det, aldri forbereder deg til det, så tror jeg etter hvert verden som den er, kommer til å bli veldig skummel og overveldende med deg, med veldig lite. Så i stedet for at du pusler deg gjennom litt lidelse, bygger et karakter, lærer deg å stå i det og tåle litt mer, så blir du en litt svak og redd person, i stedet for å være stolt og sterk.
Men bare sånn til noen detaljer på det faste prosjektet, bare sånn stikkert som kanskje mange lurer på, så vi kan jo gå gjennom muskler er jo sånn klassisk faste greier, og det er sånn
Hvor mye muskler tappte du på tre uker? For det sier seg at etter en uke skal du ikke tape noen muskler, men så begynner du å tape litt. Ja, kroppen skal kompensere. Jeg har jo lært at det første du mister når du slutter å spise er jo muskler. At kroppen tar muskler først.
Men det har aldri gitt mening i mitt hodet, fordi fettet er jo derfor det brukes som energi, er det jeg har tenkt. Og muskler, tenker du på steinaldig menneske, så er det jo muskler som får deg til skogen. Det er muskler som klarer å jage din mammut og drepe et dyr, og som sikrer at du får mer mat igjen.
Så jeg fikk jo testet det, og jeg har vel egentlig ikke mistet noen muskler, nesten. Jeg har mistet litt i overkroppen, men i beinstyrke og sånn, så er jeg på samme nivå fortsatt da. Jeg skal teste på nytt i morgen, men gjennom prosjektet så har jeg i hvert fall sett det da. Nesten ikke mistet muskler.
Og det er jo fordi at jeg har hørt i alle fall at kroppen prøver så godt den kan å vare på muskler hvis den skjønner at musklene er noe du bruker. Så hvis du faster og sitter helt stille, så har jeg et forskningsrespekt med noen soldater i
I USA var det en soldat som satt helt stille i en stol i en uke, uten å bevege seg, uten å spise. Han mistet masse muskler. Også David Blaine, heter han, satt i et bur i 43 dager,
glassbur, sånn ekstrem fyr satt i et glassbur i 43 dager uten mat han også mistet jo helt insane mye muskler og beinmasse, men derfor er kroppen ikke aktivert, men når du aktiverer kroppen, så signaliserer du også til den, vet du hva, jeg bruker de tingene her, disse tingene som du bruker energi på bruker også jeg, jeg trenger det, ikke kvitt deg med det, den kompasserer for muskeltap med masse veksthormoner og så prioriterer den av fett da ja
Så de boligerne der ute som har lyst til å faste, det kan være lurt å begynne med et par dager først, trenger liksom ikke ha tre uker, men opp til en uke tror jeg det er ikke så mye muskel. Nei, jeg tror, hvis du holder deg aktiv, hvis du går 10 000 skritt om dagen, noe som er fullt mulig når du faster, kanskje ikke like fristende når du ikke har mat, men det går fint an, og så ta noe pilates eller noe yoga, litt sånn kontaktøvelser, så tror jeg ikke du mister ingenting.
Det er så lite at muskeltap burde ikke være en grunn til å ikke faste. Hva med testosteronnivåer og sexdrive og sånt, da? Er det jo mange som er opptatt av? Ja, hvis du skal... Det er ikke under en faste at du flyr rundt og reproduserer deg, tror jeg. Det er når du går med til magen, at du løper etter damene. Så...
Testo-nivået mitt sank kraftig, det halverte seg faktisk. - Du målte det? - Ja, jeg målte det og det gikk veldig ned. Det var ikke akkurat sex drive som holdt meg gående gjennom prosjektet, det var det ikke. Så den gikk ned.
Merk at du tenkte mye mindre på det? At det var bare sånn... Du orket ikke forholde deg til det? Nei, det forholdte meg ikke til det i det hele tatt. Jeg hadde nok andre ting å stirre med. Det gir jo mening evolutionsmessig også. Det er ikke...
Av og til føler jeg kroppen prioriterer å reformere seg veldig høyt i nesten alle situasjoner. Men av og til er det viktigere å overleve enn å reprodusere seg. Ikke på noe som helst privat, men etter du begynte å spise igjen og brød fasten, hvordan økte test og nivåene og kom den driven kjapt tilbake igjen? Nå er det så kort tid siden, så jeg har ikke fått testet enda.
Du har ikke fått noe på henne, mener du? Ja, eller driveren. Jeg har ikke tatt blodprøver. Så du vet ikke helt på nivået? Nei, jeg vet ikke nivået akkurat nå, men jeg skal ta ny tester nå. Men opplevelsesmessig føler du deg piggere enn da du startet? Ja, nå føler jeg meg veldig bra nå. Jeg føler meg veldig bra. Jeg har alltid egentlig følt meg pigg. Jeg har ikke slitet med det fra før. Men jeg føler meg sterkere og mer utviklet. Litt mer sånn i hygge også da.
Jeg merker mer det lille gire mat gi meg. For jeg har vært uten lenge. Vi har vært igjennom frem og tilbake og inn og ut her, men ta de siste to-tre dagene. Fortell om de to-tre siste dagene i fasten og øyeblikket du brøt. I hvert fall de siste dagene begynte jeg å bli så sliten utenfor
Og så lowbat da, at du kunne se i øynene mine. Det var ikke noe særlig pålogget av personen bak de øynene. Jeg hadde lite overskudd til å tenke. Jeg har aldri vært borte og har så tomme tanker uten noe som helst fyll som jeg hadde i løpet av de siste dagene. Jeg måtte aktivt
gjøre alt da. Jeg skulle gå til jobb, og plutselig så, og det er en halvtimes gåtur, og plutselig så tok jeg meg selv der og bare stod midt ute på gata og bare tittet ut i lufta. Da hadde jeg sluttet å stoppe opp å gå, jeg bare stod og tittet, tenkte ingenting. Jeg vet ikke hvor lenge jeg stod der, men jeg bare sånn, plutselig kom jeg til meg selv igjen og bare klarte ikke engang å gå på autopilot da. Så til og med det måtte jeg liksom aktivt gjøre. Ja.
Så da var jeg ganske i ørskap. Jeg klarte å være halveis på når jeg snakket med folk, og klarte å fortsette å gjøre jobben min, men det krevde mye mer av meg. Det var et slit å få det til. Så det var de siste dagene. Da var jeg bare en skygge av meg selv. Og så skulle jeg jo...
Så jeg var bare skygget av meg selv. Jeg bare gledet meg til at jeg skulle begynne å spise igjen, og komme ut av en slags fengsel som jeg følte tankene mine var i. Hvorfor var du ledd da? Hode var fengslet i en kropp som ikke hadde noe å bidra med. Men det høres jo veldig sykt ut nå, men jeg var aldri redd for helsa mi. Jeg var aldri redd for at jeg skulle miste meg selv, eller at jeg skulle dø. Men en ting som faktisk er litt skummelt er reernæringen.
Det er da folk som har vært på fangeleirer og blitt skikkelig utmagret, det er da veldig mange av de dør når de begynner å spise igjen. Fordi at kroppen er, du kan få elektrolytforstyrrelser og organene dine er kanskje ikke helt optimale. Det er typisk å få hjertesvikt for eksempel, hvis det skjer for mye for fort. Så når du begynner å spise igjen, da må man være litt oppstad. Så jeg brøt jo faktisk fasten med
med litt oksekraft som jeg hadde kokt ut med litt vann, og en halvkokt gullerot. Når jeg smakte på det, tenkte jeg at alt kommer til å være helt sinnssykt deilig, uansett hva jeg spiser også.
Men det var faktisk ikke særlig digg, ass. Det første jeg synes det var antiklimaks. Ja, det var det. Ja, veldig antiklimaks. Var det på grunn av retten i seg selv, eller bare at du hadde så enorme forventninger til... Ja, det var nok retten i seg selv. Det var en jævla kjip grønnsakshyppe, liksom. Jeg hadde ikke smakt til noe som helst når jeg lagde maten heller, så det var ikke digg, ass.
Det smakte veldig kjedelig, men jeg fikk det mildt sagt i meg likevel. Jeg skjønte jo at det var næring, så det var jo bare å gulve det på. En treukers greie er jo visse ganske strenge protokoller for hva man burde starte opp igjen. Når man har vært på en 48-timers, eller 72-timers, eller 100-timers faste, så er det jo litt mer spillerom for hva man kan leke seg med. Sånn der endelig
bryter fast den, så er det kanskje en gresk joghurt eller en frukt, og den eksploderer i kjeften. Ja, ja. Smaksløkene blir jo boom. De er jo sånn sett på ny. Det som er sjukt med hvertfall 21 dager er at det ikke bare smaker som er merkelig og ekstremt digg, det er også konsistens av ting. Jeg har liksom ikke hatt mat i munnen på tre uker. Bare det å kunne spise sensasjonen der også er veldig for høya da.
Så jeg spiste noen vafler i går, blant annet. Det var next level, ass. Det var som å få en skikkelig varm klem i kjeften. Deilig. Det der å sette pris på mat nå, det er vel sånn aspekt jeg glemte litt innledningsvis, men det er jo noe av de store oppdavelsene med fasting, at du setter så ekstremt stor pris på råvarer og god mat, at du tenker, fy faen, gullerått, så deilig å bare lukte salami, eller bare...
lukten av kokt egg liksom bacon og kjøtt, alt disse duftene og du setter så et sinnssykt pris på maten. Det er sykt du nevnte blant annet kokt egg gikk jeg og kleva hele tiden, økologiske egg det må være økologiske det føler jeg folk ikke har fått øynene opp for, men forskjellen på økologiske egg og billig egg er natt og dag så
Så de som ikke har testet det enda, de må ta en blindtest på økologisk egg. Og du mener på smak altså? Ja, det er natt og dag. Jeg tror du, jeg tviler ikke et sekund på, du kan ikke kjenne forskjell. Jeg må få helt ærlig, jeg kjøper stort sett økologisk egg, men jeg smaker, jeg tror ikke jeg hadde greid blindtest der altså. Tror du ikke det? Jeg kan ikke si at det smaker så veldig forskjellig. Er det placebo da? Det er bare en måte å finne ut det på. For jeg har testet det. Da raffet jeg, da går jeg på økologisk egg, skjønner du.
Jeg bare tenker at nå begynner prisen på økologiske egg å bli såpass bra gjennom å drive handel med sånne viljeegg. Der har økologiske eggprisen presset ganske godt ned, så der kjøper jeg bare de. Jeg tenker mer sånn at hvis reglementen og produksjonen er riktig, så vil jeg heller ha det økologiske enn det konvensjonelle. Sånn med tanke på hva hønene har spist og gjort. Ikke sant, det bare føles bedre riktig også.
Det er så mye bullshit med det eggehøne kylling-greien at det er sånn, jeg husker jeg fikk en forespeilende kampanje i podden her, som var ganske godt betalt. Og da var det noen kyllingraser, et eller annet sånt da, så jeg tenkte, skal jeg reklamere for det? Det var litt sånn,
Og litt sånn, nei, vi får vite litt mer da. Nei, disse kyllingene skal få mye mer lys og mye mer plass da. Mye mer lys? Har de ikke lys 24-7? Det høres jo jævlig bra ut, men hva er utgangspunktet? Nei, de har nesten ikke noe lys. Bare sånn, du skal bare åpne opp en liten luke på...
Har de ikke lys en gang? Det er nesten ikke noe lys, ikke sant? Det er ikke lys, de sparer penger. Og de har minimalt med plass, de utvider bare plassen sånn at det er noen definisjoner for fritt gående høns og sånn type. Det var bare egentlig at de skulle ha det bittelitt bedre enn
helt jævlig det var litt mer lys og litt mer plass jeg bare sånn, hæ fy faen når det solgte inn for meg så tenkte jeg sånn dette er jo høner, sånne glade høner og kyllinger som løper ut på marka og hakker liksom mark og bark og koser seg, flyr opp i trær og alt det sånn
som bare koser seg ute i naturen. Men det er fortsatt inne på en svær lagerhall med bittelitt lys gjennom et vindu øverst der, og så litt mer plass. That's it. Da er du jo litt sånn desperat etter å... De skal vinkle det sånn at det høres helt sykt fint ut, når de skal ha litt mer lys.
Jeg synes det er så synd at vi blir villede, at jeg også får god samvittighet til å kjøpe. Det er fritt gående høns. Jeg ser jo at jeg får meg lykkelige kyllinger og høne ut på denne bonde romantiske gården på et lite småbruk. Så er det jo bare en definisjon som bare går på kvadratmeter. Det er fritt gående høns, det er misvisende, men kan man stole på at ting er økologisk også?
Da ser jeg på at da skal de gå rundt. Eller er det bare at de er i et svær hangar med litt mer lys, og så får de mark som mat i stedet? Jeg tror ikke de har det så...
De har nok bedre, og de spiser nok. Det er jo hele det tillitsbaserte matsystemet, at det bare er økologisk. Hvordan kan vi vite at alle reglene og protokollene blir fulgt? Det vet vi ikke 100%. Det selges jo fisk som er dau, som er på vei ut i butikken og
Hvordan skal folk vite hva de spiser? Det er umulig å få bestemt seg. Grandiosa har nøkkelhulsmerke. Selve fisk som er dau, det er jo veldig vanlig. Slaktig fisk som er dau.
Det er jo verdt til tilfelle og sånt da, men jo, at matilsynet kommer på inspeksjonen, så plutselig ligger det masse daufisk som de skal gjøre om til mat. Ja, men Grandiosa har nøkkelhullmerket, er det det? De hadde det. Å fy faen. De har mistet det nå da, men de hadde jo nøkkelhullmerket, og da blir det sånn,
Og så har folk helt retards når det kommer til hva som er sunt og ikke fra før. Og så prøver de å stole blind på sånne merker, men det er bare sånn at du kan ikke stole på de heller. Hva er det egentlig vi kan spise her da? Det har vært gøy. Det har fått vite det økologiske og mer det
Det er jo det beste alternativet gitt lovnadene. Så hva annet skal man kjøpe hvis man på den lokale gården? Det er vanskelig å komme til bunnsi. Det er jo stort sett tillitsbasert fra de
steder du kjøper. Det er derfor du må bare lage det selv. Nå kommer jeg nærmere bonden. Har du budsjettert og sett på noen finansiering til småbruk, hva det koster og sånn? Har du begynt å gå ut på det? Det er litt det som hånda tilbake da. Jeg må gjøre det
med noen TV-greier. Og finansiere med TV? Ja, det er jo litt for å lage TV da, men pusse opp en slags herregård og gjøre det om til et lite småbruk. Ok, så det er ikke bare å flytte inn og drive med dyr, men du skal pusse opp hele dritten i dem? Ja, det også. Det hadde vært det kuleste da.
Ja, da må du så selge en dokumentar til noen av oss og sette i gang. Ja, men nå er vi i gang med dokumentar, så jeg håper den dokumentaren her egentlig bare blir et springbrett for å lage flere dokumentarer, og jobbe mer på den måten der. For jeg synes det har vært utrolig gøy å jobbe med å lage faktisk en dokumentar, et produkt som man liksom har, og ikke bare med sosiale medier, sosiale medier er litt kjedelig å jobbe med. Og så er det litt med creds da.
Dette med dokumentar. Kan gjøre litt kulere ting, føler jeg også. Ikke sant? Men hva er samarbeidet med deg og Oscar Vesterlien? Hva gjør dere sammen? Dere har hatt litt mindre opptredende sammen de siste årene, kanskje, men har gjort litt på YouTube i det siste. Vi har jo det der. Det er fortsatt kjempegod kok der. Vi har jo gutta-prosjektet, hvor mest av det samarbeidet vi har foregår, da.
så gjør vi bare for oss våre egne ting også, hvor vi av og til bomper inn i hverandre. Men det er liksom, ja, det er gutta det foregår. Jeg så at dere hadde en sånn Q&A på restaurant, dere skulle spise det dyreste. Hva var det du sa? Jeg har sånn konsept på min YouTube, hvor jeg drar på restaurant med forskjellige kjendiser, og så prøver jeg å få så høy regning som mulig. Og hvem betaler den da? Jeg betaler den. Du betaler den? Ja, ja. Ok, så det er
Det er ikke noe problem å runde 50 000 på en restaurant? Nei, det skal de til da. Du må konsumere alt da. Og vin da? Og så kan jeg ikke dra et sted hvor de har vin til 40 000. Det er ikke det som er konseptet å drikke dyre spille vin. Ok. Du skal makse regningen på det stedet du er? Ja. Da er det jo rett og slett frotteri da. Så en dødssynd der da. Men hvordan faen greier du å gå i pluss på det da?
Nei, det er jo... Du får det ikke så dyrt som du tror, vet du. Du skal egentlig, hvis du skal spise alt, og du skal drikke alt...
og du har to personer, så skal det til å bikke 10 000. - Hvis du er på biffrestaurant, da kan du gå ganske vast verks. - Ja, men hvor dyr biff kan du få tak i, og hvor mye klarer du å spise? Du når et tak der raskere enn du tror. For du tenker kanskje til vanlig når du er på restaurant, at det bare er så dyrt, jeg skulle bare kjøpe hva jeg ville. Men hvis du virkelig kjøper alt du vil, så koster det ikke så mye mer egentlig.
- Det blir kanskje dobbelt så dyrt, men det er ikke sånn at du er på restaurant og så har du bare spist 5% av kapasiteten din. Du har jo på hvert fall 70% av det du klarer å få i deg.
Så da er det ikke, men samtidig, man kan bestille litt dyrere ting, mer av ting som bare er dyrt, ikke sant? Og velge litt sånne ting man vanligvis ikke frotser i, spiser seg mett på. Gå på veganershappet da, og spis seg mettet. Den er vass. Veganer? Jeg tenker du er ikke villig på veganershapper da, du skal spise ganske mye der for å bli mett. Æsjå meg.
Hva skal jeg på en vegansk kjappe? Driver du med det også? Nei, du har kjøtt... Nei, jeg er ikke på vegansk helt tatt, men det er jo litt sånn at man skal jo bare holde kjeft om det man ikke har prøvd ut, så det er jo... Jeg vet ikke... Det er sant. Jeg skal ikke dømme det så hardt. Jeg bare gjette meg frem til hvis jeg skjønte riktig at jeg må... Hvis jeg skal bli veganer for en periode, så må jeg også dytte i meg noe tilskudd for at det er ikke nok. Men har du vært på Oslo Raw for eksempel?
Det er særlig bare sånne type ting da, som ikke er behandlet nesten, og bare alt er rått. Det synes jeg er dritdigg, sammen med sånne ballstuff-foret og sånt. Det er jo jævlig digg mye av det da. Men da må du bli ganske god på å lage mat, føler jeg. Hvis du skal være vegan, kan du ikke lage vanlig mat, og så bare ha sånne ersatninger. Men det var jævlig fort at man tyrte masse mel. Ikke sant, da var vitsen da.
Jeg vil ikke dytte meg av jævlig mye korn, og da var det igjen da, der belgvekster, avokado, egg er jo ikke lov. Nei, så tjener de oss. Jeg har røft mye bønner og styr da.
Det jeg skjønte, veganer er flinke på smaker, for det må man jo være. Ja, du må bli kreativ. Det smaker ikke digg av seg selv. Nei, det er det ene, men hvis du er en mann som skal trene en del og en del aktiv, så må du spise noen jævlig mye mengder. Jeg kan ikke skjønne at det skal gå opp, opp i opp.
At du er mett å bygge muskler? Nei, jeg har ingen tro på det. Det blir for hardcore. Jeg skjønner ikke, det kommer jeg aldri til å gjøre, tror jeg, at jeg skal sette sånn absolutt sånn, nå gjør jeg ikke det, nå gjør jeg bare det, nå er dette en absolutt regel jeg lever etter. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det, for at det
For eksempel alkohol. Jeg kan tenke i perioder, nå skal jeg slutte å drikke. Jeg kommer aldri til å bli helt avholds, uansett hvor... Jeg kommer aldri til å slutte å spise kjøtt, uansett hvor store fordelingen kanskje måtte være med det. Det er digg å ha litt muligheter, og ha litt balanse. Men du begynner å trekke bort for ultrapossessert og drittmat, eller er du fortsatt guilty der inne? Nei, jeg spiser ikke mye av det, nei. Jeg føler ikke det. Jeg prøver å unngå det. Jeg prøver å unngå det.
En ting, og nå angrer jeg litt på det jeg sa, for det med å ha absolutte regler. Hvis du skal prøve å få til noe, så blir livsstilsendringen tilbake til det. Hvis du skal gjøre en endring i livet ditt, så må du bestemme deg faktisk for det. Ikke bare bestemme deg for det, men du må faktisk bestemme deg for det. For når du kommer til stykket,
så kommer du alltid til å lage en unnskyldning til å velge det lettere alternativet, enn å bare stå for det du allerede har bestemt deg for. Det er meg. Hva er klokka nå? Nå går vi kanskje litt i loop her. Vi kan begynne å runde, sikkert, når du er midt i et viktig livsstils... Det blir mye livsstilsgreier da. Herregud, jeg har blitt livsstilsinfluenser nå da. Nå gleder jeg meg til boka di da. Du har skrevet et bok.
Nei, jeg har gitt ut bok, men den ble skrevet av han Sturla Ellingvog. Ja, men hvordan er det du gjorde det? Det er forfattig greier. Jeg har begynt å lese bøker da, utrolig nok. Jeg har begynt å lese bøker. Det er en spennende start på nytt tema. Ja, jeg har begynt å lese bøker, og det er jo helt en ny verden som åpner seg. Hva leser du da?
Nei, det siste jeg leste var Dr. Torkel Fære og sin pulsskuren-bok. Det var litt sånn faglig bok, men så har jeg lest Søsterklokket, nettopp lest, og litt sånne bøker. Så begynt på Nitsche, slik talte Sara Tvist da. Oi, oi, oi, oi! Men den var ikke lettkastfått av mage. Den satt jeg og bare, det her sparer jeg, dette er et prosjekt. Ja, det er nivå da. Men.
Men det er det nye jeg har vinteresse på. Jeg har jo innerst inne bare sittet på en hytte, gått tur, trent, spist kjøtt og skrevet bøker. Det hadde vært mitt drømmeliv. Hva mangler du for det da?
Nei, da må du jo... Jeg må lese veldig mye mer bøker, og så må jeg skrive uendelig mye mer enn det jeg gjør nå, sånn at man blir god å skrive. Jeg er jo ikke en av en million som kan plukke opp en pen og skrive den perfekte romanen på første forsøk. Jeg må sikkert gjennom kanskje fem-seks romaner før jeg skriver noe bra. Det er jeg fullt forberedt på. Det er mye å basse. Jeg har mer enn nok av ideer, men jeg vet at...
Det er utførelsen som er min begrensning. Så det er liksom, da må jeg ha flere timer i banken. Men når du snakker bøker, så snakker du faktisk romaner, ja. Ja, jeg synes jo det er dritspennende. Jeg har også lyst til å skrive fagbøker, dokumentarer. Det er mer sånn straightforward, for du vet hva du skal lage, og du trenger ikke å være litterær og poetisk, og skrive vakkert og fengende, liksom. Det er mer sånn, få fram poenget, lettfattelig og underholdende. Veldig mye deiligere materie. Det er litt større, men også romanen er...
Mitt sted hvor jeg kan være ekstremt drøy, si ting som ikke er lov til å si høyt, tenker tanker som ikke er lov til, og det er bare mitt. Og jeg sitter med det og koser meg med det, og jeg snakker med karakterer som er bare sånn,
utenfor verden det er en annen måte å uttrykke seg på som ikke så mange får utløp for det er utenover det beste stundene i ensomhet holdt på å si når du er alene er å sitte med den materien der drikke litt kaffe sitte og plunke på et manus med karakter det er kvalitetstid som ikke kan samlings med noe som er stant du skriver litt ja da
Jeg fant notatene mine fra militæret her om dagen. Du har alltid vært en litt sånn kunstnerisk sjel da. Jeg har alltid tenkt at skrivegleden den kom i 2010. Så begynte jeg å plotte ting og skrive. Jeg syntes det var kjempespennende å begynne å lese masse bøker. Samme fasen som du er nå. Å fy faen så mye jeg skal lære nå. Men så fant jeg, dette er helt glemt, jeg driver og rydder litt i Boden og i helgen, så fant jeg noen gamle notatbøker
Og da viser det seg at jeg bare, hva er det her for noe? Det er fra 2001, da var jeg 19, da var jeg forsvaret. Satt i vaktbua på Gjøstamåen på Lillehammer. Så skrev jeg et dagbok. Skrev om de andre jeg var inne sammen med, og de syke tingene som skjedde der inne, og inntrykk. Og så bare sånn, faen, det er sidervis. Så allerede da jeg var 19, så skrev jeg masse. Og så har jeg glemt det, drukket meg full, og festa i fem-seks år. Og så kommer det tilbake en senere. Det er litt med det der. Jeg tror den man...
Man har disse 20 årene hvor man forsvinner litt, og så kommer det tilbake til ting man var interessert i for lenge siden, og det må være for lenge. Det er viktig. Men det er jo veldig interessant. Da får jeg veldig respekt hvis du publiserer en roman. Etter å ha begynt å lese bøker, så har jeg fått veldig respekt for forfattere. Jeg synes det er fascinerende hvor gode de kan være på å uttrykke seg og skildre. Og
For eksempel søsterklokken også, du setter deg veldig inn i det mye du skal kunne, altså. Skal du være forfatter så skal du være veldig rimelig intelligent og kunne mye. Og ikke bare intelligent, men også bare rett og slett kildre på en fantastisk måte. Det er det som er folk glemmer da. Og jeg har ikke gitt henne noen bøker, men jeg...
vet jo nå hvor mye det kreves. Så er det nettopp det der å ikke gi opp, og den lidelsen, akkurat det samme som med fasting. Du lider gjennom hele greia, fordi det er gøy å bare sette seg ned og skrive, og så skal du begynne å redigere og gjøre det til en ordentlig historie, og det er et lidelsesarbeid. Selv om det er fantastisk gøy, lysbetont, så er det sånn det er så...
tidkrevende, og du har lyst til å begynne på noe nytt hele tiden. Du har lyst til å komme på nyheter. Ja, det er det der, vet du. Klarer du å pinne deg gjennom, men ta det bit for bit da. Så er det plutselig et stort stykke arbeid. Det tror jeg er nøkkelen til veldig mye. Bare ikke gi opp. Bare ikke gi opp. Du kommer til å klare det. Hvis du pinner deg gjennom det, så får du gevinsten. Så ender det opp der snarere er nå, med småbruk. Noen unge på vei.
21 dager i fastingen i banken. Ja, og vi er så vidt i gang. Snapchat-konto som bare drar inn tusen lapper. Tusen lapper, ja. Ok, men det var hyggelig å se deg, da. Ja, det var hyggelig, det. It's been a blast. It's been a blast. Så får vi holde kontakten her, og så kikker på litt tomter med småbruk. Ja. For vi er naboer. Nabo-gode nabotomter, det hadde vært fint. Fyre takk av deg, Hamza. Du, vi må ta sponsorene, da.
Du må jo få med deg en comfy ball snart du er herfra. Ja, de bruker jeg fortsatt. De jeg hadde fra sist. Ja, gjør du da? Ja, de er jævlig gode. Det med svær pung, selvfølgelig. Jeg må ha en... Ja, nå er jeg. Jeg er fortsatt en solid large. Og du er på large nå, ja. Og så er det jo en ny sponsor også. Jeg vet ikke, hvis du skal begynne for deg selv, må du ha Folio og Nettbank.
De samarbeider med fikemøttet, så da går regnskapet som fucking strøm. Du har vel selskap du også, ikke sant? Ja, jeg snurrer på USA, ass. Å, gutta spruta, ass. Å herre, gutta spruta, ass. Det er bra, men da vet du det. Folio neste. Ok, takk for nå, takk for praten. Ja.