Ok, da er kopper fylt opp med koffeinfri kaffe i begge ender her. Rune har jo også sluttet å drikke kaffe med koffein i. Først i første 2023, var det det som var startskuddet på et nytt og bedre liv? Ja, det var det. Så da ble det kun kaffe på lørdagsmorgen, eller så klarer jeg meg uten. Så det gikk fint det. Føles godt? Ja, jeg synes det. Ja.
Som vi snakket om der, fra å gå fra at koffein har makt over deg, og at du våkner opp på morgenen og gleder deg, tørster til den første kaffekoppen, og tenker ååå, nå har jeg kommet i gang med dagen, og får det gruffet ut av kroppen og sånt med kaffekoppen, til å snu det til at du eier koffein, du styrer koffein, du tar noe koffein når du skal kose deg et ekstra lørdag morgen for eksempel, eller som faktisk jeg gjorde før podcasten i dag, jeg trengte et lite ekstra kick, så jeg brukte koffein som doping, for å få kickstartet den podcasten her, så det er sånn, i
I det du utnytter koffeinen og koffeinen ikke utnytter deg, da er du på et nydelig sted. Det er helt supert. Med det sagt, så var det en ting vi glemte her i sted, før vi hiver oss over inflasjonspolitikkenes historie her. Du hadde lyst til å si noen ting om deflasjon. Ja, deflasjon blir brukt som et uttrykk for at det generelle prisnivået går ned.
Når vi tenker på det, så er det jo egentlig alle ønsker seg. Jeg blir jo glad når jeg går i butikken og må ha med noen nytt klesplagg, og så ser jeg at det er på halvpris, og det er jeg veldig glad. Det klesplagget som jeg trengte å ha akkurat der og da, da sparer jeg mye penger. Sånn er det jo med folk flest. De synes at det er bra.
Markedsøkonomien er kapitalismen, som er det store stygge ordet her i Norge. Markedsøkonomien er det samme. Det fungerer på den måten at man stadig får billigere og bedre varer og tjenester, hvis det ikke er noen som tokler med pengesystemet, pengemengden vår.
Så ta for eksempel telefonen da, vi betalte jo mye bare for å ringe i telefonen før. I dag så er det på en måte gratis, du betaler for datamengden og i tillegg har du jo fått kamera på telefonen din, så du har alltid ett. Før så måtte betale hvite ut av øyet for å få kamera med en sånn kvalitet på, det var separat, nå er det integrert i telefonen, det fører det med på kjøpet på en måte.
Sånn vil det alltid være i en markedsøkonomi, at produsentene prøver i størst mulig grad å dekke behovene til oss konsumenter. De konkurrerer med hverandre, og priserne vil ramle. Vi får større utvalg og flere ting for samme pris, og så videre. Så pengepolitikken vi har i dag, den forsøker å motvirke det som er det naturlige, sånn sett.
Altså man kjører i gang seddelpressa som man kalte før, og prøver også å motvirke at priserne skal falle. Så tvertimot så skal vi ha to prosent stigning i konsumprisene over år. Vi som er forbrukere, vi skal altså ikke få fordelen av at markedet fungerer sånn som det er ment å gjøre, med å også lage ting som er rimeligere og bedre sånn sett.
Vi får ikke en del av den produktivitetsforbedringen og velstandseffekten. Det blir frarøvet av oss gjennom at man prøver å utkonkurrere det med å kjøre opp hastigheten på seddelpressa. Det er ganske sykt å tenke på.
Selv så har jeg ikke reflektert så mye over det før jeg begynte å lytte på noen podcaster som har skrevet en bok som heter The Price of Tomorrow. Han heter Jeff Booth, og det anbefaler jeg å lytte på de podkastene med han. Han forklarer dette veldig grundig.
Så deflasjon er bra, men vi får ikke ha det. Vi får ikke nyte av den produktivitetsforbedringen som er i samfunnet. Det blir fratatt oss. Og årsaken til det er jo at det er noen andre som skal nyte godt av det som blir skapt i økonomien. Det er det som er inflasjonspolitikk. Så jeg har jo også da...
Men deflasjon, et generelt fall i prisnivået, det har jo også en generell effekt som går på at velstand blir bedre fordelt ut i samfunnet. Blant at det ikke bare er alt sammen til stat og de rikeste, som det gjør i inflasjonsøkonomien, men at arbeiderklassen og middelklassen får glede
av produktivitetsforbedringer. Så det er på en måte to motsatte system med to motsatte effekter. Det er viktig å ha med seg i forhold til
til hva inflasjonspolitikken egentlig er. Det vil jo bli mer risikabelt for gründere, bedriftseiere å starte opp nye ting, i og med at hvis vi har deflasjon, så vil det at hvis du tar opp store lån og tar mye risk, så øker jo sjansen for det, og gjør det faktisk enda vanskeligere å etablere seg, i og med at når du tar opp lån, så blir jo lånet
mindre og mindre, men når det er deflasjon så blir det motsatt. Så det vil jo gi en ekstra byrde på næringslivet rett og slett.
- Ja, er du sikker på det? - Nei, jeg hiver den over til deg her. Du spør om jeg er sikker på noe som helst. - Hvis du hadde gjort det over natta, så hadde du ville fått store problemer hvis pengene våre plutselig skulle bli mye mer verdt, fallende priser og så videre, for da måtte vi drive oss og betale tilbake lånene våre med penger som var mye mer verdt. Det var jo det samme som at lånerenta fikk ikke være.
Så det er klart en sånn plutselig omstilling vil ha vært en crash landing for økonomien når den er gjeldsbasert og ting skal betales tilbake og reelle rentekostnadene er så mye større. Det var det som skjedde i Norge på 1920-tallet. Da var konkursen over hele linja og arbeidsledighet på oppi 16% på en tid da de ikke har arbeidsledighetstrygd og sånn. Full katastrofe.
Men hvis du ser på ut ifra hva det er som er de beste systemene, og tenker at kanskje kunne man fått til dette gjennom en omstillingsperiode som har gått over lengre tid, der du har gradvis avlastet deg i denne gjeldsbaserte inflasjonsøkonomien og gradvis på en måte krøpet over i en økonomi der det var konstant pengemengdevekst, eller konstant pengemengde.
så hadde du kunnet fått til dette. Så man må klare å ha to tanker i hodet her, og så gjør du det plutselig, katastrofe, tar du over tid, da er det mulig, og du får de fordelene som jeg beskrev der med deflasjonsøkonomien. Det som også ville skjedd har vært at i stedet for at du driver å lånefinansiere alt mulig, enten forbruk eller investering i produksjonsmidler, altså næringslivet og så videre,
så hadde det blitt mye mer egenkapital finansiert. Så du legger deg opp midler, du sparer, hvis du er forbruker og skal bli næringsdrivende, så sparer du, pengene blir mer verdt over tid, og så investerer du sparemidlene dine, bruker dem som egenkapital når du skal drive næringsvirksomhet. Det er bare unntaksvis at du føler behov for å ta opp lån.
Så det går fra å være et gjeldsorientert, gjeldsbasert næringsliv, til å bli et egenkapitalorientert og egenkapitalbasert næringsliv. Sånn som jeg ser det. At det skulle bli noe mindre, noe vanskeligere for folk å starte en næringsvirksomhet, det tviler jeg veldig stert på. Jeg vil si at det blir heller lettere
og det blir mye lettere for de dyktige personene, de dyktige selskapene å lykkes. For sånn som det er en gjeldsbasert økonomi, så er det den som er flinkest til å posisjonere seg og få billig lånefinansiering, som vil få best tilgang på både arbeidskraft, det beste arbeidsfolket, det beste eiendommene å drive på, og det beste produksjonsmidlene.
Jo flinkere du er til å stå midt i veien for denne strømmen av låneskattepenger, jo bedre blir du i konkurransen med andre.
Så du vil få et mye mer effektivt marked der du får en mye større andel av reell konkurranse ut ifra at man konkurrerer om å lage de beste produktene og de beste tjenestene. Og du får mye større behovstekning og raskere og billigere behovstekning hos folket som skal kjøpe disse varene og tjenestene.
- Så vil det også da være at når selskaper og bedriftsteder skal hente penger for å bygge seg videre, at da henter de det mer fra private investerer og der hvor det faktisk er cash, og ikke lånefinansierer det? - Utvidelsomt, ja. - Det var jo interessant og viktig å få med her også, at vi snakker mye om inflasjon,
Et spørsmål som også kunne vært tidligere, hvorfor har vi ikke deflasjon som er det motsatte? Men er dette her fullstendig hypotetisk gitt av en pengesystem? At det må skje en revolusjon for at det du skisserte nå skal kunne faktisk settes ut i praksis
Er vi der da? Vi må kaste styringssett, politikere, systemer og bygge det helt opp fra skrets? Grunnloven til og med? Ja, kanskje til og med at du må gjøre noen endringer der. For politikere er inflasjon som heroin nærmest.
gir veldig stor effekt. Hvis du vet hva det er da. Ja, hvis du vet hva det er. Du blir avhengig av det. Det er vanskelig å slutte med det. Det er mange sittende regjeringer som har berget seg gjennom et gjenvalg med at de har fått presset sentralbanken til å øke pengemengdeveksten, slik at du får en illusjon av økonomisk vekst i samfunnet før det skal være å
før det skal være valg. Så å ha den muligheten, og den blir ofte brukt, det er vanskelig å vense av med. Men realiteten er at ingen lånebaserte pengesystemer som det vi har, som er i realiteten fiat-systemer, altså de er knyttet opp imot noe gull eller noen andre eddeler verdier,
Alle sånne systemer har crashet. Normalt så skulle de ha crashet mye raskere enn det systemet som vi har i dag. Levetiden som vi har i dag på det systemet er jo ca 50 år. Så det skulle egentlig ha crashet for en del år tilbake gjennomsnittlig.
En sånn krasj ender gjerne med, om det ikke er hyperinflasjon, så er det en veldig høy grad av inflasjon, devaluering av valutaen, full økonomisk krise og sånt noe. Det er det som er det endelige utfallet hvis man ikke begynner å ta grep. Så politikerne i dag står overfor to valg, ikke gjør noen ting.
og vite at dette vil skje før eller senere, at det krasjer, det ramler sammen under vekt av seg selv, og du får kanskje hyperinflasjon. Eller du begynner å ta grep, og så sier det at nå skal vi lage en historie, vi skal se for oss hvordan vi kan endre dette, vi skal ta over tid, vi skal sette et sluttidspunkt om noen år,
og så implementerer vi de planene som vi trenger for å komme oss vekk fra denne heroinavhengigheten vår. Det har jo blitt gjort kanskje på mindre områder, men likevel på viktige økonomiske områder før. Så det synes jeg at man skal tenke at det er fullt mulig å få til på dette området. Hvis man ikke ...
tar aktive grep politisk, så kommer nok etter mest syn bitcoin sannsynligvis til å ta over dette. Da blir man påtvunget ifra ved at vanlige borgere som meg og deg, vi velger vekk norske kroner og begynner å bruke bitcoin i stedet.
- Det var mitt neste spørsmål. La oss si at alle har en snåsa mann i familien sin, noen som er synske, eller at du selv har ekstremt velutviklet intuitive evner og drømmer at nå skjer det hyperinflasjon om to måneder. Og tenker sånn, nå må jeg bare sette i gang og beskytte meg mot den hyperinflasjonen som kommer. Hva gjør man da hvis man hypotetisk sett vet at den kommer?
- Det var vel gjort. - Ja, da er det jo sånn at det er vanskelig å vite timingen av dette. Det er sannsynlig at dagens system vil bryte sammen innen noen år. Hvor mange år, det er vanskelig å si. I og med at det er usikkert når ting begynner å komme ut av kontroll, så jeg heit ville ha endret alt i dag, for det er ganske vanskelig, men jeg ville ha begynt å ta et skritt i gangen.
For det første forbruker jeg mindre, for det andre slutter jeg også å ta opp lån.
For det tredje, selge ting som du ikke trenger, og da enten betale ned lån. Hvis du har X antall sykler stående i uthuset, sånn som jeg har, så kan jeg like godt selge noen av dem, og så kan jeg betale ned litt lån. Eller jeg kan plassere de pengene i gull, kanskje sølv, eller bitcoin. Man skal i hvert fall ikke stå på konto og mygle. Ok.
Så ta og gjør det gradvis, det tror jeg er måten å gjøre det på. For de aller fleste i hvert fall. Ikke sant? Og så kjøpe seg våpen og bensinbil. Ja, hun kan gi seg på treppekjøret, ikke sant? Løye et falleferdig småbruk på landet, der det er tid...
10 mil til nærmeste nabo og sånt noe. Absolutt, det er ikke alle som har på 10, men har du tenkt på sånn halvveis prepping? - Det er kjempe morsomt å tenke på det når samfunnet bryter sammen og har faktisk et prosjekt som handler om beredskap som skal utvikles nå i 2023, så blir det noe litt større da.
Så det var en liten tease på den der, men jeg tenker jo at eneste måten å overleve på, jeg tenker zombiefilmer er en ganske god metafor på hvordan ting vil bli når ting bryter sammen. Zombiene er jo fantasi og et skrekkelement, men det gir en stressfaktor som sier hvordan ting kommer til å bli når alt bryter sammen. Jeg tenker sånn at du kan gå og barrikere ute i en hytte på bygda et eller annet sted, ta med en hagle og ta familien der og preppe opp med mat, men
Når byene blir utsultet av tomme, alle kommer til å strømme ut for å finne disse hyttene og disse bondegårdene. Hvem faen er det som driver og har disse ressursene her ute? Og det nytter ikke å sitte der når det kommer en gjeng på 20 stykker og skal ha tingene som du har. Du kan ha preppa så mye du bare vil, så de som kommer til å vinne, det er jo gjenger
konstellasjoner av mennesker som grupperer seg sammen, små militias eller sånne ting. Det tror jeg er den beste måten å overleve på, er å lage små private herrer enormt med våpen, og kanskje ha noen undergrunnsomhet. De eneste som kan angripe deg er rett og slett militære.
eller et eller annet sånt, mens alle andre gjenger og mafia strukturer ute, de vil ikke komme og touche det, for det er for risikabelt. Hvis man virkelig skal ta preppegjemet seriøst, så tror jeg man må tenke sånn i, lage seg en liten landsby med 50-200 mennesker man stoler på, stekke opp med våpen, og så virkelig bare
og overleve der på egne midler i 5-10 år til ting stabiliserer seg. Der har du min preppedrøm. Så er det en vakker drøm, eller er det marerittaktig? Det er litt sånn actionfylt det her. Du tenker kanskje at det er spennende og har vært greit å ha det sånn et par år, eller? Jeg nekter å tro at alle som har hørt på det jeg sa nå synes ikke det hørtes bittelitt spennende ut. Uansett, det var jo sånn ...
Jeg tror en helt kollaps av sivilisasjonen ville gjort at 99% av alle mennesker i vår sivilisasjon nå hadde levd et mer spennende og interessant liv. Det er jeg helt overbevist over. Det er jeg helt sikker på. Men det er en feil tanke, for det er dødsfall, det kommer til å gå ut på barn, og så videre. Men det var vel en av dem som sa, han var så var i podden her, og så snakket han med moren sin. Jo, det var Bertrad.
Bertrand Larsen snakket med bestemoren sin om krigens dager, hvor det var ganske røft for henne i det stedet og den tiden hun befant seg i, men så sa hun til barnbarnet, det var faktisk den beste tiden i livet mitt. De hadde formål, de hadde retning, de hadde sterke grunner for å overleve, for å fikse ting, til å
rett og slett motivert av en annen verden enn det vi er i dag. Men vi elsker jo komforten her. Så synes vi at hvis vi havner i en sånn krise, så har vi jo lyst til å gjøre alt for å komme tilbake til den deilige komfortbobla vi var i, men vi kommer til å leve et mye mer interessant, spennende liv, selv om livet ditt står på spill hver eneste dag da.
Ja, alt det der var på en måte, jeg synes dere var veldig spennende og gode tanker. Dere med den katastrofeforestillingen, at folk begynner å jakte ned hverandre og skal stjerne det andre folk har.
Jeg er ikke så sikker på om det kommer til å skje. Kanskje mest en startfase med panikk. Men samhold er jo nøkkelen til. Ja, det er nettopp det. Vi mennesker, det er mange som mener at vi mennesker har lyktes så godt fordi vi er så gode til å samarbeide. Vi kopierer lett både god og dårlig adferd. Vi er sånn vandrende.
seroks kopimaskiner med kraftig datahjerne. De som er evne hos oss og samarbeider best, de lykkes best. Har du lest boka "Humankind"? Den skreves av en nedvendig som heter Rutger Bregden eller noe sånt, jeg husker ikke navnet hans, men det er et fantastisk bok, den burde du ha kikket på.
Og han, det ligger jo i navnet på boka, "Human kind", altså den vennlige menneske, hva som er vinklingen hans da. Han viser blant annet til en del episoder som har vært sånn katastrofale for dem som har vært involvert, for eksempel bombingen av London under 2. verdenskrig. Og da har jo
Myndighetene der har jo på forhånd spått at det skulle bryte ut lovløshet i gata, fordi styresmaktene ikke ville ha kontroll lenger, men det fikk motsatt effekt. Folk var veldig vennlige, kriminaliteten gikk ned. Det ble ikke det helt at det kaoset som var spått. Folk tok det med fatning. Ungene var ute og leka i gata bare et time etter at bomben...
har falt, og det har fungert godt. Folk samarbeider godt i fraværet av myndighetene. Det er jo veldig interessant, synes jeg, som har en mer anarkistisk, i hvert fall filosofisk forstand, ligning. Så det er ikke sikkert at sånne voldsomme hendelser vil ha de
Det blir en annen type utfordringer, men du skal se at vi finner tilbake til samarbeid og mening og mål, som du viste at de var motiverte. Jeg abonnerer også på den tanken der, helt til det blir sultn.
så går jeg helt i Holmodor-segmentet og tenker sånn, ok, der får du se når det er press på menneskeheten, hva skjer når det ikke er mat på bordet lenger, og ikke det er noe mat å gjøre til naturen. Det er ingenting. Når sult og hungersnøden inntreffer, da...
Det er ikke så lett å samarbeide lenger. Da kommer deiste i oss frem, ja. Da er det kanibalisme og det nivået der. Så det er mørkt. Da kan det være greit å ha en liten landsby med noen våpen. Litt bensinbil. Dette ble veldig mørkt. Jeg er ikke optimistisk på annet enn kjøtt. Brøtt kjøtt. Brøtt kjøtt er bra, ja.
Ja, fra deflasjon og prepping til del 2 nå da. Jeg lurer på om jeg skal dele opp podcasten her også. Del 2 kjører vi som en egen episode her. Hvis jeg gjør det, så er dette slutten på del 1 i så fall. Så får du hoppe over på del 2. Hvis ikke, så kanskje vi fortsetter automatisk her. Det er en beslutning man tar i postproduksjon, som heter så fint. All right. Inflammasjon...
Inflammasjon er ikke bra. Hvis du har lyst til å unngå inflammasjon etter trening, så kan du ta en kaldusj. Det var det jeg skulle si. Det er et veldig godt virkemiddel for å komme seg unna inflammasjon. Gjør du det, kaldusjen?
Tenk på jeg. Jeg har ikke begynt med en da. Nei, det ligger på listene. Koffein først, og så kommer kalddushingen etterpå. Jeg har begynt å tenke på å gå barefødt ut i snøen om morgenen som det første jeg gjør. For å få en liten lett nedkjøling, som sagt. Jeg elsker å fylle inn sånne nisjer i samfunnet som ikke noen har gjort noe for, så jeg tror inflam...
inflammasjonpolitikken historie, den tror jeg ikke noen har tørt seg ennå. Den blir bra. Der har jeg muligheter og sånt. Men vi kan heller ta og bruke tiden her nå til det som faktisk har blitt skrevet og som har kanskje litt mer verdi, håper jeg.
som man kan lære litt av, nemlig et stort kapittel, stor del av boken din, skal vi få jenta her da, Fraudcoin. Hva uttaler du det? Fraudcoin, ja. Fraud er jo en svinnel eller en bedrag. Jeg går rett i tyske. Fraudcoin.
Farlige teorier, tusen år med inflasjon som politikk. Har du tørt seg inn? Er dette her del 2 sånn, så har du gått glipp av del 1. Det skal være lurt å høre seg opp på den biten først, med det grunnleggende hva inflasjon er, og alle termene og lingon og så videre, og hvordan det funker opp med banker og stater og matematikk og hele pakka. Så sjekk ut det først. Nå skal vi snakke om inflasjonspolitikkenes historie.
Og dette her synes jeg var super, super, super interessant. Masse jeg ikke visste fra før. Og du begynner her da helt tilbake for 2500 år siden med bystaten Aten versus Sparta. Og det er lenge siden. Og her var det også, det som du beskriver her er jo også kjernen av alle de tingene
som er motoren for inflasjonen vi ser senere i historien. Det er stort sett veldig, veldig ofte for å finansiere staten og kriger. Staten slash kongen da. Og det er jo også tilfelle her i Aten, var det ikke det, for 2500 år siden? Ja, det her kapittlet om inflasjonspolitikkenes historie, det er jo ca. 50 sider langt, så det er sånn kondensert, det er veldig sammenpresset og konsentrert.
fremstilling av det. Det skrevet mange mye om hvordan inflasjonspolitikken startet i den greske bystaten Aten, ca. litt mer enn 400 år før Kristus. Riktig. Og det...
Så det jeg har gjort i boka er å dra oss gjennom veldig kjapt hvordan det var først i andre land, og så hopper vi på et underkapittel som handler om hvordan det startet i Norge i 1050. Så drar vi de snart tusen årene jeg anfører undertitelen på boka, fram til i dag.
Så det de gjorde, det greske bystaten Aten, det var jo en veldig opplyst og en by med stor velstand, og det var mye spennende som skjedde der innenfor vitenskap og filosofi, og de var ganske mektige etter hvert. Men de fant jo ut at hvis de får folk til å bruke
penger som blir bestemt at de må bruke disse pengene her, for eksempel antageligvis når du skal betale skatter og avgifter og sånt, så må du betale med vår type penger. Så fikk de da folket til å levere fra seg til myntverket, for eksempel sølv, en mengde sølv, 400 gram sølv, ikke sant? Og så fikk du myntet tilbake.
Problemet var bare at myntene de fikk tilbake inneholdt sammen mindre enn 400 gram sølv. Inneholdt kanskje bare 375 gram. - Bokstavelig talt utvandring. - Bokstavelig talt utvandring, og det sølvet som man tok som betaling for myntarbeidet, det kunne myndighetene der bruke til å lage seg egne penger til eget bruk.
Det gjorde de nok både i forhold til sølv og gullmynta. Over tid kunne de gjøre det sånn at de reduserte gradvis sølv- og gullinnholdet i myntene, og så ble de rikere og rikere. Det er viktig å forstå dynamikken oppi dette. For dette er en måte å skaffe seg inntekter på som kommer i tillegg til
skatter og avgifter som folk kanskje har stor motstand mot at skal bli innført. Det er tungvint å kreve det inn. Du må møte opp og kreve det fra handelsfolk og privatpersoner og sånt noe. Så det er en enkel måte å få store inntekter fra myndighetene. Det de bruker pengene på antageligvis først, det er våpen og soldater. Da får du etter hvert et sånt
et overtak i forhold til resten av befolkningen, som gjør at det også blir lettere å tvinge dem til å betale skatteavgifter. Sånn sett kan inflasjonsskatten ligge helt i botten for utvikling av statsapparatet.
Det som skjer er at de får ambisjoner. De ser at dette funker kjempefint, og hvis vi utvider områdene våre, så kan vi få enda større inntekter. Vi får andre nabostater og naboområder til å bruke de pengene som vi krever at de må bruke, så får vi enda større effekt av dette her.
Så det ble en lang rekke kriger med spartanere, og det her er Peloponneskrigen. Det ble fra 431 til 414 før Kristus. Det endte med at de tappte krigen, og så ble de beleiret av Sparta. I 404 overgav de seg til spartanere. Så de holdt på i ...
Jeg vil tro i noen ti år med denne pengepolitikken, og var gjennom en tid med vekst og ekspansjon utad, altså ambisjoner utenrikspolitisk, og til de slutt lå jeg i grus og var underlagt til andre sitt styre. Det er en typisk syklus i forhold til inflasjonspolitikk og denne økonomien.
Er det noe som egentlig går inn i alle historiene vi kommer til å se nå, på et eller annet nivå, at man oppdager denne inflasjonsskatten og muligheten som skaper seg med på det? Det tar lang tid for befolkningen å skjønne hva som foregår, at faktisk myntene vi får tilbake, for eksempel i dette tilfellet, blir devaluert, altså de har mindre verdi i seg. Men at du får, så ser jo kanskje stater og konger på at du har en
så lenge vi vinner kriger og utfører territoriet vårt, så vil det gi mer velstand til folket, så de vil akseptere det kanskje på et eller annet vis, men så er det en usynlig terskel der hvor den griskeheten blir så stor at du bare vanner ut mer og mer og mer, og lager en slags spiral på at hver eneste krig du går inn i blir farligere og farligere, høyere og høyere risiko, og hvis en av de feiler, så kollapser hele systemet plutselig, og folket er lutfattig.
- Ja, det er helt typisk. Så dette er ikke noe enestående eksempel, det er dette som er det klassiske, det som skjer. Det er en så enkel måte å tjene penger på, det gjør at du kan bygge opp statsapparatet raskt, du får et overtak, du kan få inn enda mer inntekter gjennom skatteavgifter. Ambisjonene vekst, det går til hodet på kongen eller keiseren eller hvem det nå er.
Man føler seg antakeligvis uovervinnelig. Det her var enkelt, hvorfor ikke gjøre det her også i forhold til nabolandet? Jeg tror vi snakket så vidt om det før vi begynte sendingen her. Hvis du skal forstå
Hvis du skal for eksempel ha gode tolkninger innenfor historiefaget, hvis du ikke forstår pengepolitikken og pengene sin funksjon og inflasjons enorme kraft, så tror jeg det er lett at man kanskje feiltolker en del av hendelser og valg som er gjort av politiske ledere opp gjennom tida. Så vi er ved kjernen av noe viktig her.
- Det er ikke litt vakkert at vi går tilbake til antikken og grekene, når vi snakker om Sokrates, Platon, Aristoteles og alle de store oppdagelsene og oppfinnelsene. Her er vi tilbake, og så er det jo også inflasjon. Det er jo ikke noe vi ofte forbinder med Hellas gamle antikken. Det er ikke dermed sagt at inflasjon og
ble skapt eller funnet opp på den tiden. Det er sikkert noe som har foregått gjennom alle tider på et eller annet nivå, men at det kanskje ble systematisert på et nytt nivå i dette tilfellet som du skisserte her.
- Jeg vil tro det at det har foregått på andre plasser og før det, men at vi ikke har noen kilder på det som gjør at det er verdt å nevne. Men i hvert fall så er det et kjent eksempel, og senere var romerne som tok i bruk det blant annet. På slutten av det første århundret begynte de å ta i bruk det rett og slett i veldig stor grad, og det følte til at
Vesteromerske rike vokste jo stort og ganske fort, men de kollapsa først i
i 476. Og det østromerske riket bestod til 1453. Så det var jo store imperier som drev med dette her over lang tid. Med de svingningene som det medførte i økonomisk utvikling og politiske kriser og så videre. Hvor mye visste de om
- Inflasjonskrefter, tror du, på denne tiden her? Skjøntere mekanismer, store bilder eller lange linjer, tror du? - Når det har vært implementert over tid, så har folk blitt vant med det akkurat som å være, det snør om vinteren og sånt. Det er helt naturlig. Men når du har de store skiftingene, for eksempel når det
Når du går over fra pengefrihet, som det var før i dag, brukte de sikkert mynta fra all verdens plasser, for det var jo omfattende handel. Så brukte de det som de likte best selv. Og så plutselig, og det er velstand, folk har det kanskje ganske greit, relativt greit økonomisk, og så blir de plutselig tvunget til å begynne å bruke en type mynta, og så ser de at priserne går jo bare opp og opp og opp.
Da tror jeg at i det brytningstida der, så merker folk det og skjønner det ganske godt. Og likens, en del folk vil skjønne det i den motsatte enden av de tidssegmentene her, når alt går enda i hyperinflasjon og sånne ting.
Så folk vil nok i varierende grad merke, men det er spesielt i starten og på slutten. Du hopper ganske kjapt over til vikingtiden i denne delen av boka her. Pengesystemet i vikingtiden, det er jo
Det blir jo enda mer spennende i og med at vi er jo, tenkte jeg, som inflasjonspolitikkenes historie, og så skal vi liksom helt til Skandinavia. Vi skal holde oss i Skandinavia veldig mye av det her også, med svenskene. Så det er veldig spesielt at Skandinavia har en så sentral...
del og posisjonen i historien rundt inflasjon, det gjør det kanskje ekstra litt spennende for oss nordmenn. Du begynner vel der å skrive litt om Olav Haraldsson, tror jeg, og også Frostatingsloven, som jo var et viktig maktfordelingsprinsipp som ditt folk, trønderne, etablerte rett over 1000-tallet.
- Frostattingsloven er antageligvis enda mye eldre, men den ble nedskrevet før årtusen. - Før årtusen, ok. - Jeg tror den ble nedskrevet. Jeg prøver å frigjøre meg litt fra boka og ta det på husken. - Få høre med Tore Scheie hvor langt unna jeg var. - Ja, nei så...
Så Frostatingsloven, den har jo blant annet motstandsbestemmelser som var helt spesielle for de nordiske lovene. Og det gikk ut på at hvis kongen
tiltvang seg eiendom uten å fått samtykke fra Frøstadtinget som var der på en måte stormenn, storbønder og lokale jarland og sånn bestemte. Så hadde alle både rett og plikt til å ta livet av kongen og hvis de ikke klarte det så skulle de jages fra Trøndelag. Og det...
Det innebar jo en slags maktfordeling, og Trøndelag var jo et av de siste områdene i Norge som var vanskelig å på en måte samle inn under kongemakten, og få Norge samlet til et rike. Hva er det med dere trøndere da? Noen av oss er kvarulante, får jeg høre. Noen av oss er bare på en måte skeptiske til
autoriteten. Jeg tror det er frihetstrangen, den var nok til stede veldig lenge i Trøndelag. Men dessverre har jeg glemt. For meg er dette litt sånn hellig skrift, kan du si, med det vi får vite gjennom kongesagene om
vi agert på den tiden, mine forfedre, er veldig stort av det motstand som vi øvde mot dem. Så vi kom jo blant annet til en som heter Olav Haraldsson, kjent som Olav den Hellige,
mest malplasserte oppnavnet som noen konger har hatt. - En av de jævligste kongene Norge har hatt. - Han var en tyrann, han ble konge i 2014.
Han fôr da hardt frem, drept og herjet og stjal og kidnappet og klarte å legge under seg Mer eller mindre blant annet Røndelag. Så ble folket lei av han og fikk hjelp av den danske kongen til å jage han vekk. Han klarte uheldigvis ikke å ta livet av han. Det skjedde vel i 1028
To år etterpå så kommer han tilbake via Sverige med en storherr i 1030, kommer ned til Verdalen og på Stiklestad så står det berømte slaget på sommeren. - Jeg tror han drepte Erling Skjalgsson i 1029, jeg lurer på om det var et slag rett før det, et sånt episk sjøslag, hvis jeg husker helt rett.
- Ja, han gjorde kanskje det. - Jeg er usikker. Dette er en stund siden jeg koste meg med den. Så ta det med en klippesalt. - Ja, du har holdt på mye å snakke om vikingtida, sånn du kan den biten. Det er sikkert mye bedre enn meg. - Det tror jeg ikke. - Men når det gjelder akkurat det med at jeg har pengepolitisk relevans, så har jeg litt grep om det. Da ble han jo drept, den Olav. Han ble jo senere...
kanonisert som det heter, så den ble kalt en helge. I det slaget var bondeherren, det var mine forfedre som tok livet av han, og de skadet også halvbroren hans, en Harald Sigurdsson, som senere fikk oppnavnet med rette Harerådet.
Det som da skjedde var at han og restene av herren flyktet over hodet. Han endte opp i Konstantinopel, som var hovedstaden til det østromerske riket. Der var han offiser i varingen av herren. Han var på en måte keiserens livgarde.
Og da så jeg hvordan de finansiert driften av rikesettet. Han har jo ambisjoner selv om å komme tilbake og bli konge i Norge. Så han plukket opp et eller annet trikset, og det ene var blant annet inflasjonspolitikken. Og han returnerte til Norge, han ble konge, medkonge, med var vel nivåen sin.
i 1046, som jeg ikke husker helt feil. Det er rundt der i hvert fall. Og da var han søkt lasta av sølv, blant annet når han kom tilbake. Så han var antageligvis en av de rikeste mennene i Norge når han kom tilbake. Og han ville jo samle Norge til et rike. Han ble enekong etter hvert, for han har
Han død av en andre en. Magnus den gode, var det? Ja, Magnus. I hvert fall Magnus. Han død av sykdom, tror jeg. Plutselig. Det var konspirasjon, vet du det. Han ble drept. Det var konspirasjon. Var det datidens Kennedy-drap? Ja, du skal se om det var et giftdrap eller noe sånt. Nei.
I hvert fall da var han stående alene og han ville jo få bokt med motstand i Trøndelag, han ville jo ha skatter og avgifter fra dem også. Det var vanskelig å få gjennom det på tinget. Og da endte det med at han i 1050 drepte Einar Tamba selve, som var kanskje en av landets mektigste menn da, og de drepte også
Sønnen hans er en dride i et feikt komplott. Brant de ikke? De tror de brant dem inne, eller noe? Er det i hvert fall en av dem? Det som er hyldigest er at de skulle ha et slags møte. Ja, og altså... Et møte, det var i Nidaros, i dagens Trondheim. Så det var et hus de skulle møtes, og der så...
Jeg tror det var sånn at eiendridet fikk beskjed om å stå utenfor og vente mens faren var inn og skulle snakke business med Harald. Og så bare økse ham ned en år, tambasjelvet, inn der og sønnen sprang inn og ville prøve å berge faren sin og da ble han slaktet ned. Så det er på en måte det store, jeg kaller, for meg så er det et bilde på at ungdommen
måtte også ta seg av det haget for at man skulle få gjennomført de politiske ambisjonene og ambisjonene om å innføre inflasjon som politikk. Så jeg har kallet det disert, til tilgjengelig av denne boka, til minnet om eiendridet. Ungdommen måtte dø for å få innført inflasjonspolitikken i Norge.
Det er sikkert noen historikere som vil sende e-post til dem en gang, og så sier de at han nok ikke var så ung før han var den voksen mann. Men poenget er bare at han måtte ta seg av dagen han har, fordi ellers ville han prøvd å hevne faren og få tilbake friheten til trønderen, i hvert fall friheten fra den kongen. Og samme år da,
Så etablerer Harald Haråde myntverk i Hamar og i Trondheim, Nidaros. Han innfører dødsstraff for dem som ikke aksepterer pengene hans. Så begynner han i løpet av en 16-årsperiode frem til 2066, så reduserer han sølvinnholdet i myntene fra 90% til rundt 30%. Noen sier 33%, noen sier under det.
Det innebærer jo mulighet for å tredoble pengemengdene. Det er ganske heftig i løpet av så kort tid. Det som også er en artig observasjon i dette, det er at det tilsvarer litt i underkant av gjennomsnittlig 7% vekst i pengemengden per år, som er det som vi ligger på i moderne tider. Det er de tallene der. De størrelserne, det er vilt å tenke på.
Jeg tror at han har lært seg det i Konstantinopel, at du må øke pengemengden litt, ikke for mye, for da blir det kaos. Ikke for lite, for da får du ikke nok inntekter. 20% er sånn passelig. Jeg tror han hadde med seg det derifra. Det endte med at han gjorde seg og klarte krig, og kjøpte og leide soldater. Det var ambisjoner bak disse skattene her.
- Ja, han hadde jo noe slekte på, han var jo av kongsslekt og ville jo skape seg et navn. Dere med ære og så videre, det er jo viktig for denne karan her. Så han kriget jo og herja, og til slutt så fant han ut at han skulle legge England under seg. Så det skjedde jo i 1066 at han reiste over dit da.
- Det var også det som markerer mye sluttet av vikingtiden i historiebøkene stort sett. Jeg lurer på om det er til og med Sturle Eilingvåg her? Til og med. - Jeg var mest opptatt av når vikingtiden begynte. Hun begynte mye tidligere. Det gikk jo galt der, men bare en anekdote fra
Han måtte jo innføre dette med en slags liste og lempe. Hvis alle visste at pengene var utvandret, sølget var mye mindre, så ville han bare kreve høyere priser for å kompensere for det. Så han måtte jo prøve å føre folk bak lyset og
og innføre dette "byes delt", som de sier på engelsk. Blant annet er det en episode som er omtalt i Harald Harrodes saga, der han skal betale en av elite soldatene sin, og han får
Han tømmer pengene oppi kappefliken, står det, og så stryker han med handen gjennom dem, og så ser han at det er mørkt søl, det er ikke bra. Det er det han kaller Haraldsslotten, som var et sånt nedsettende ord på det her, for det var dårlig sølv, dårlig mynta. Da er det rett og slett at han nekte å ta imot det som betaling, så han lar bare myntene falle til
- Folie ned i halmen, står det. Så han reklamerer på dere, godtar ikke som betaling og allerede, jeg tror det er han sammen, han reiser tilbake til Island der han kommer fra allerede et år etterpå. Så det som er viktig med den episoden, det er psykologien oppi det her. Harald han var helt avhengig av en haldor, som han het,
Han betrydde på en måte livet sitt til han, det var han som passet på han, ikke sant? Han hadde ikke vært utsatt for drapsforsøk og sånne ting. Og likevel da, så betyr det så mye for Harald å få denne rikdommen, få disse mulighetene, at han er villig til å forsøke å bedra Halvor. Harald da også navnet på boka, Flodcoin, bedragerske mynta.
Ja, det var veldig gøy at man kan dra de lange linjene helt tilbake til vikingtiden og Harald Harodde. Vi fortsetter vel litt lengre opp på tidsaksene her. Det er sikkert mange gode historier også. Du må jo både kill som darlings og cherrypick når det kommer til de viktige
Viktig milepelen i inflasjonshistorien. Vi skal til neste historie her, som er i hvert fall veldig viktig igjen, er jo da revolusjon og gjennomføring av pengefrihet i Nederland. Her kommer vi også inn på noe som kanskje flere kjenner til, nemlig denne tulipanbobbel som mange kjenner til rundt bitcoin-diskusjon og sånt.
- Ja, det som var tilfelle var antageligvis sånn at det var smittsomt, det her med inflasjonspolitikken, det har vært innført i land etter land, og Nederlanderen var jo del av det tysk-romerske keiserikket, og de hadde en keiser som var en skikkelig inflasjonist,
Og noe av det første de gjorde etter revolusjonen i 1566, det var å kvitte seg med akkurat den politikken der. Så det skulle vært mulig å bruke hvilke mynter du ønsket i Nederland. Og det førte blant annet til at det kom store mengder sølv og gull til landet, og med det så kom det også masse kjøkken.
dyktige folk, arbeidstakere, masse kapital som strømmet til Nederland, og de ble jo en handelsnasjon som var kanskje en fremsteg i verden. Rikdommen blomstret. Det som de hadde også etablert der, det var denne
Amsterdam Bank da. De tok imot innskudd, så tok vare på myntene fra folk. Og de har også myntverk, sånn at de kunne prege mynt for en liten betaling.
Så hvis du ønsker å ha mynter som er lett gjensendelige, og som folk har stor tillit til fordi at de bevarer gull og sølv innholdet over tid, de trevde ikke å redusere dem, så kunne du få preget av myntene hos dem, og det ble kjempe populært. Det som skjedde da, hvis du hopper knappe 60 år fram i tid,
strømmet det enormt mye ny mynt inn fra andre land, inn til Nederland. Sånn at Amsterdams Bank øka sine innskudd med 60% bare i løpet av 4-5 år. Og da får du litt samme problematikken som du kan få i forbindelse med
et fiat-pengesystem som vi har i dag, at pengemengden ekspanderte veldig fort.
Og da fører det gjerne til sånne såkalte bobler, altså spekulasjonsbaserte forretningsvirksomhet og sånt noe. I Nederland så endte jeg opp rett og slett med en boble som sprakk og som handla om spekulasjon i kjøp av tulipanløker og alle ting. Altså det er jo...
I moderne tider så høres det helt merkelig ut. Hvordan kan tulipaner ha vært en årsak til en økonomisk kollaps? Hvordan er det mulig? For tulipaner har jo ikke noe sånn stor egenverdi, er en fersk vare og estetisk pynt. Så hva skjedde her?
Det er helt merkelig, men du har det sykeste historien i forhold til effekten av inflasjonspolitikken. Dette er en av dem, men de var i hvert fall veldig dyktige på å dyrke frem vakre tulipaner av nederlendere. Det ble handlet som en slags luksusvare.
Jeg tror de tesatte en form for en slags virus i tulipanene, så de kunne lage forskjellige mønster på dem. Så noen var ekstremt vakre, og de som var vakreste og sjeldneste, de ble betalt ganske store summer. Så du kunne kjøpe neste års parti med tulipanløk i en sånn
kontrakt som du inngikk fra juni og utover gjennom resten av året og frem til våren etterpå. Og så skulle de gjøres opp, de kontraktene, først til våren etterpå. Så det her såkalte futures-kontraktene, som det her kalles, de ble også omsatt. Det ble auksjonert vekk partiene på
neste års tulipanløka. Og du kunne omsette det her, så du fikk et anholdsmarked der du kunne trade det her kontraktene. Og så et år da, det var det i 1637, så var det en auksjon av tulipanløka der de ikke lyktes i det hele tatt med å få solgt de her tulipanløkene da, etter at det var spunnet fullstendig ut av kontrollen med priserne.
Det er rapportert om at det ble betalt mer enn 300 gylden for én løk ved en auksjon tidligere. 300 gylden kan du sammenligne med lønnen til en fagarbeider på den tiden. Årslønnen. Så én løk, én årslønn til en vanlig fagarbeider.
Da sprakk hele greia, det raserte, folk skjønte at det er livsfarlig å holde på å spekle og plassere pengene sine i. Det var en boble som var forårsaket ikke på grunn av en inflasjonspolitikk, men rett og slett på det motsatte, det var inflasjonspolitikk i nabolandet, men ikke i Nederland. Da strømmet ekte penger, gode penger inn til Nederland, hopet seg opp der.
og førte til en boble som etter hvert sprakk. I motsetning til de boblene som du får i land der det er inflasjon, typisk fiatøkonomi som vi har, så førte ikke denne sprekken til så store konsekvenser for samfunnet. Det er også litt greit å ha med seg.
To viktigste lærdomene fra den hollandske tulipanbobbelen, skriver du, er at en rask ekspansjon av pengemengden fører til omfattende spekulasjon, og at mange mister bakkekontakten. Og det er jo
Mye av det vi så under pandemien også, at man pumpet inn veldig mye, trygt enormt mye mer penger for å stimulere aksjemarkedet. Det er sånn at det er mer penger i samfunnet, og så lave renter i tillegg, så da stimulerer det veldig til å ta sjanser, risiko, være med på et bullride, bullrun heter det selvfølgelig, på diverse børser og så videre. Så det er jo...
Jeg har sett innom historien flere ganger at når det er mye penger i omløpet, og billige penger, så skal det spekuleres om man skal investere og man skal få mest mulig ut av det i oppgangstider.
Det er jo klart det når alle kompisene dine sier at du må bli med du også, tjene masse penger, du må putte dem i krypto. Det er krypto som er greia, se på han, han har Ferrari, han har holdt på med krypto i bare et år. Du blir med på det du også. Nå ligger den bare i 60 000 dollar, så nå må du kline til. Så det ligger i vores natur, men det er også litt av nødvendighet. Jeg tror det at...
Hvis du da er næringsdrivende og du velger å ikke engasjere deg i de spekulasjonsboblene, så risikerer du å bli utkonkurrert av dem som blir veldig raskt drikt.
så skal du være med eller skal du ikke. Akkurat som med inflasjonspolitikken, den gjemmer å finansiere muligheten til krigføring. Skal du velge å avstå fra det og bli invadert fordi at naboen din er en gal konge? Vi kommer litt inn på det. Det er mye interessant psykologi i dette. Det viktige poenget nummer to er en spekulasjonsboblige i en økonomi med sunne penger.
ikke trenger å føre til stor samfunnsskade. Dette er annerledes enn de tingene vi kommer til å se videre nå, som er historie av lånebaserte og med stralbanker og bankruns og kollapser, men her er det mer som en isolert boble som ikke har så store konsekvenser utover makro- og samfunnet. Skal vi runde av med Bank of Amsterdam og tulipanboblen? Ja, det tror jeg vi kan gjøre. Så håper vi til det som ...
Det er noen, jeg skal ikke si alle vet det, at Sverige og Stockholm lagde verdens første sentralbank. Men det som kanskje mange ikke vet, er at det er en forløper til denne sentralbanken her, som også er en veldig interessant historie. Stockholm Banko. Og en meget lurendreier av en fyr, Johan Palmstruck, skal vi bekjente med her nå. Ja. Ja.
Jeg fikk litt spørsmål om hvordan uttaler du egentlig det navnet? Palmstrusj, kan det være? Jeg er litt usikker på det. Jeg har en som er akkurat i dag ferdig med å lese inn lydboka. Det siste jeg ser på seg. En Marius Nordvik er den heter, som er på å lese inn lydboka, som kommer ut nå ganske snart. Han spurte meg om akkurat det der palmstrusj, kanskje? Ja, ja, ja.
Ja, det er jo for de som hører på da, P-A-L-M-S-T-R-U, og så er det C-H, så er det palmstruk, eller palmstrusj. Ja, det kan være nedlander da, til opplysning. Det er kanskje usj da, palmstrusj.
Ja, ja, semantikk. Jeg ser strukket, tror jeg. Det passer bedre for en trøndør. Han fødte i Riga og Latvia. Ja, han var det, men han var sønn til en nederlandske handelsmann, og i 1635 ble han borger av Amsterdam. Det var midt under tulipan-trunden.
spekulasjon, så han fikk nok det med seg. Han flyttet etter hvert til Sverige, og der fikk han kongens godkjennelse til å etablere en bank. Den het da Stockholm Banko. Dette er jo bare forløperen til sentralbanken, kan du si. Så han sørget rett og slett for å skape
en stor brudulje i det svenske samfunnet i løpet av kort tid. Først så var det jo kobbermynt, altså man har gangbare mynt i Sverige, de har store kobberminer, og det var bestemt fra kongen antageligvis at det var de her myntene som skal brukes.
Så han begynte etter hvert med utlånsvirksomhet, så hvis folk deponerte sølv og gull hos ham, så kunne han låne dem penger. Så skjedde det at han lånte ut ganske mye etter hvert, det var populært det her. Og så død kongen, og så bestemte stedfortrederen at nå skal vi...
krever at folk leverer inn myntene sine og så får de preget dem på nytt. Det var for å ta ut noen kobber av dette og gå inn som finanser i statskassen. Da fikk folk panikk, for de har deponert myntene i banken, så de fryktet at de ikke ville få tilbake med det samme kobbermengden i.
Så det ble det vi kaller en bankrun. Så det er den første bankrun som jeg beskriver i boka. Det vil si at folk stiller seg i kø, skal ha ut pengene sine, og så får de ikke dem. Så da gikk det her mer eller mindre overhengig, men ikke helt. Så det tok lang tid før folk fikk igjen pengene sine. Og så begynner jeg nattekvart å eksperimentere med papirpenger. Og både...
og få folk til å begynne å bruke sedler i tillegg til kobbemytter. Folk tok opp stadig mer lån, og de ble tatt til bruk i stort omfang i samfunnet.
Men så etter hvert så merket de at det var voldsomt mye sedler i omløp. Og det her var jo sånne sedler, mer som fungerte jo egentlig, mer som en kvittering. Du kunne gå i banken og få ut kobbemynt, akkurat som gullstandarden som jeg snakket om i forrige tidler. Og da var jo sånn at folk gikk tilbake for å få myntene sine, ferdige sedlene som de hadde.
Og så hadde jo ikke han nok kobbermynt til å gi tilbake til alle, og dermed var banken konkurs. Han ble dømt til døden, men det ble omgjort til livstidsstraff, og så ble han løslatt etterpå dødd i skam senere. Det er den historien om på en måte...
forløperen til det. Det er noe i prosessen her som også er tre viktige komponenter som han, Palmstruck og Stockholm Banko
innførte for å prøve å lage et banksystem som skulle fungere. Da var det tre komponenter som vi fant ut som var helt essensielle. Det var lån i sedler, som du sa nettopp, og så er det dette her med, som vi var inne på tidligere, tillit. At folk skulle ha tillit til at de kunne hele tiden gå til banken og ta penger sine, at det var hele tiden dekning der. For å unngå disse bankrunsene,
- Veldig viktig det du peker på der. Kongen skulle jo ha en del av inntektene som betaling for at en palmstruk skulle få drive bank. Kongen ville jo ta opp lån,
fikk jo det. I tillegg så var det sånn at for å få folkets tillit til at dette her var en solid bank, så sørget staten for å få deponert penger der. Så det var en embedsmann som var vel ansett som kom og deponerte penger der.
Da ga nok de andre menneskene inntrykk av at dette måtte være trygt når det kommer en velholden mann og skal sette inn innskuddene sine der. Så folk får tillit og begynner også å bruke banken. Den andre komponensen som kom på plass var at kongen sa at du kan betale skatteavgifter med disse sedlene som etter hvert begynte å bli produsert av banken.
Så da tenker jo folk at da liker jeg godt som kobbermynt, og kan jeg like godt begynne å akseptere sødlandet, vet jeg at kongen aksepterer, da vil alle andre akseptere det. Og så var det tredje punktet, som er et veldig viktig punkt, som jo også er noe som er relevant en dag i dag, og det første gang jeg hørte om dette her, var vel Hans-Henrik Olav som var her og snakket om dette her, og han hadde snakket med en norsk finansminister, som ikke hadde hørt et ord engang, og han ble helt forskrekket at det
Selv om noen av de mest sentrale politikere ikke vet hva dette er, for dette er noe som alle innenfor økonomi og finans bør kunne vite og kjenne historien til, og hva dette er for noe, nemlig noe du også må forklare her nå, fraksjonell utlånsvirksomhet. Ja, det innebærer jo at da har du utgangspunktet et pengesystem.
Der pengesedlene, de er kvittering på at du har noe i banken, eller at det er ekte penger i banken som du kan få utlevert hvis du leverer inn kvitteringer. Da sitter banken på reserver i form av ekte penger, og så har den levert ut kvitteringer, skråstek, sedler. Er det 100% reserver, så har den full dekning for alle utstående sedler i samfunnet.
Hvis det ikke er 100% dekning, 100% reserver, så er det en fraksjonell eller en delvis dekning. Det som blant annet han, Serik Ola, snakket om, det er at reservekravene har variert litt over tid, og at det kanskje typisk har vært 10% reservekrav.
Og med at du har bare så lave reservekrav, så kan du ekspandere pengemengdene. Det som er litt interessant er at i starten av pandemien, det var allerede i mars i 2020, så oppe her var Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, kravet til reserver. Og det skal ikke bli så overrasket, lille Norge og Norges Bank følte jo hurtig etter og gjorde det samme.
- I dag gir jeg egentlig ikke mening å snakke om fraksjonelt reserve banking. Det er null, zero reserve banking i øyeblikket, sånn har det vært siden den gangen. Helt sikkert med tanke på å gjøre det lettere for bankene å fortsette å gi lån, slik at økonomien ikke skal kollapse veldig raskt under pandemien.
Ok, så skal vi summere opp den Stockholm Banko-delen. Det er det inflasjonssystemet som staten og Stockholm Banko hadde lagt til rette for, og tøftet på tillit, som vi snakket om. Ekspansjon av pengemeningen uten å øke reservene tilsvarende.
Store statlige låneopptak, ansvarsfrihet for staten, snakket vi jo noe særlig om det? Vi snakket litt så mye om det, men staten tok jo opp masse lån der, og det var jo sedler som staten snudd seg rundt og så brukte opp pengene.
Det var helt sikkert et samarbeid med Palmstruck om dette opplaget. Det er rett og slett et pyramidespill, et sånt ponzi-scheme som det heter på engelsk. Staten måtte betale tilbake til banken det den hadde lånt, men da i form av verdiløse sedler. Staten var en av de som tjente grovt på dette.
Men det var jo Palmstruck som ble dømt til døden, som måtte svi for deg. Han fikk syndebok i stempelet og måtte bøte med livet, men det er litt sånn som du skriver senere i boka her. Når staten er med på bedragerisiden, så hvem skal du ta? Staten er jo også folket. Det er jo en...
Ja, det er jo et fuck-up-system. Det er et fuck-up-system, og vi trøndere har jo et godt svar på det, i hvert fall vi som synes det er viktig det som skjedde før 1050.
- Altså, folk burde jo bli stilt til ansvar, og de som må stilles til ansvar er jo først og fremst de politiske myndighetene. Ikke noe underordnet, som i dette tilfellet en bankmann fra Latvia eller noe annet. - Under finanskrisen var det vel en eller to stykker som ble dømt? Som ble statuert som eksempler, som var helt...
Den marginale ting oppi det store hele, mens ingen politikere og ingen i statsapparat eller i banker fikk noe som helst. De fleste fikk vel en par bonuser og en ny jobb. Så hvilke signaler sender det? Det ligger et nys og lurer her, men man kan ikke tvinge frem det. Man gjør en sterk faglig overgang på nysing og inflasjon. Man kan ikke tvinge frem
Nei, det var dårlig. Vi går videre til den neste krisen, som foregår bare noen få år etter, altså 11 år etter det vi snakket om nå, Stockholm Banko,
Så svenskene er i gang igjen. Da lager de verdens første sentralbank som heter Riksen Stenders Bank. Det funket jo så fint. Det funket jo så fint for noen. Så det er faktisk bare noen få år etter at det gikk over enne, så var det den svenske ADN som ønsket å gjøre det samme. Det ble etterkvart...
kongen Karl XI som tok over banken. Drev jo sikkert godt og tok opp masse lån og koset seg med det her. Det som ble gjort da var at Riksen Stenders Bank som var underlagt kongens kontroll, de tilgjort også private banker å etablere seg.
Og de private bankene måtte deponere sine reserver hos Riksens. - Gull og sølv. - Sånne ting. Og kobber helt sikkert. De var jo så glade i kobber i Sverige. Og da var det sånn at de kunne låne vekk og skape penger, sedler.
Det var Riksjons, altså det var sentralbanken, det her kommer inn på hva en sentralbank egentlig er. Den regulerer utlånsveksten hos de andre bankene med å fortelle hvor mye de skal få lov til å låne ut. Da reglerer de pengemengden. Jeg vet ikke akkurat hvordan det var de regulerte sånn formelt på den tiden her,
Men i dag gjør Norges Bank det i forhold til private banker gjennom å fortsette det vi kaller styringsrenta. Nå skal styringsrenta opp 0,25 prosent. Da skal vi redusere pengemengdeveksten, eller nå skal den ned med 0,5. Nå er det på tide å få hjulene i gang. Nye penger løser alle problemer. Da skal de øke pengemengdeveksten.
Så det ble da verdens første sentralbank. De fleste er enige om det. Og så dør jo Karl XI. Karl XII tar over, og det var en herremann som det ble snakket om her, Asle Tøye snakket om han. Og han ikke bare ikke var en en
interessant personlighet, men han var også en særdeles krigersk konge, så han finansierte opp krigen sin med å ta opp lån. Fikk billige lån, folk aksepterte pengene hans, de kom i omløp i mange plasser i Europa, det er svenske sendelene. Han var sikkert en populær kar hos de fleste, med unntak av dem som han ville ha før krig mot.
Han gikk på en kjempesmell i Ukraina i 1709 i slaget ved Polta, som jeg tror Toya snakket om. Jeg må slutte å lage så mange episoder med Toya, for det går helt i ball. Du mener kanskje det var med Sturla? Det var kanskje med Sturla, ja. Ukraina-spesialen der. Det høres mest ut. Jeg tror på begge har nevnt Polta, men i hvert fall Sturla snakket om. Du kommer litt mer til det her.
Den er ikke så høy verdi på. Den kan du ikke deponere noen sted. - Sånn er det. Han gikk på en smell her. Han overlevde selv, men når folk fikk høre om hvor galt det hadde gått der, så falt tilliten til pengesedlene, så du fikk enda en bankrun.
Hvordan håndterte de det da? Stenger de bare banken da, eller gir de ut så mye de kan til det er stopp? Står militære, står soldater og passer på, for det kan jo fort... Du er et bankvirksomhet, det er jo ikke en vetenskap, det er jo en kunstform. Det er skummelt litt. Så når folk begynner å stille seg opp og skal ha ut pengene sine da,
Så kommer etter hvert mange, det blir urolig, og da må du jo tilkalle noen folk først, så har du kanskje noen i en i banken som stiller seg opp og har hele orden på køen. Etter hvert må du jo koble inn politiet eller landsmannsbeskjentene, eller kan det noe, som hele orden på køen, den skal ikke ha noe uro, den må holde panikken ned. Og det er det som...
Det som foregår da er blant annet at bankfunksjonærene får beskjed om å telle opp pengene veldig sakte. Og så korter du ned åpningstida, og så er det korrespondanse inn til sentralbank og opp til finansdepartementet, og så ser man at nå er det litt av en krise her. Og så får man kanskje beskjed om at ja, dere trenger ikke å holde åpent i morgen. Og så blir innført krisebehandling
lova eller sånn forskrifta om at hver kunden har lov til å ta ut bare så og så mye. Og det er det som skjer. Og mens det skjer da, om man har innskudd stående i banken, eller man har gull eller noe sånt som på en måte har krav på å få utlevert det med sedlene sine da,
så reduseres da verdien på disse sedlene. Tilliten forsvinner til pengene og verdien på sedlene går ned. Så mens du venter på å få ut gullet ditt, så forsvinner verdien på disse sedlene. - Som sand mellom hendene. - Ja. - Fy faen.
- Det ble hyperinflasjon i Libanon for et par år siden, noe som har foregått ganske lenge. Det er flere som har brytt seg inn i banken for å få ut innskuddene sine. Gått amok med kniv eller med håndvåpen. De gjør det ikke for å rane banken, de skal bare ha innskuddet sitt.
Det er hyperinflasjon og det er bankrun. Da ender vi på å vise med Riksens standardsbank, verdens første søtralbank. Det er kollapset igjen. Hvordan er det mulig? Hvordan kan historien gjenta seg så fort, bare 11 år etter? Det er de samme. Det er ikke ny generasjon en gang bak styrespaken en gang. Det er...
så de det komme, eller var de sikre på at de hadde et bedre system, eller skjønte de heller ikke kreften av inflasjon? - Forstod det nok veldig godt, men det er litt sånn, hvis ikke jeg gjør det, så gjør han det. Hvis ikke jeg gjennomfører det her, så er jeg kanskje en svak konge når det kommer noen å dytte meg unna.
Så det er litt sånn du sikkert har sett eller lest Ringenes Herre, med den ene ringen, ondskapens ring, som binder all, den som alle vil ha. Ingen kan motstå. Og det er faktisk litt sånn med denne inflasjonspolitikken. Den er veldig kraftfull. Ok, skal vi ta en liten pause kanskje? Og så hopper vi videre på ...
- Reisen vår? - Det kan det være.