Jeg lurte på den siste granen om boka Hekta. Hvordan vet du om det er Hekta eller om du er forelsket? Er ikke det to sider av samme saka? Er det det? Jeg har ikke peilinger. Jeg tror hun mente at det var to forskjellninger, så jeg har ikke lurt på det. Jeg har veldig utrolig lyst til å få henne inn som gjest. Har du ikke hatt det? Nei. Hun er kvinne altså. Hekta. Jeg har bare følt hun her. Hekta forelskelse. Det der angstfølelsen av å være forelsket.
- Det er det den ene siden, også hekta er mer dopamin drevet, at du trenger ikke være forelsket, men du vil bare ha mer av den personen. - Hvis du ikke har angstfølelsen, da er du kanskje ikke forelsket. Hvis du ikke er engstelig for at du ikke blir gjennomgjort for eksempel. - Du kan være hekta på at faen skriver melding med noen, du venter på å få den meldingen, altså du er veldig hekta, eller hekta på sex. Du trenger ikke være forelsket. - Det kan være to forskjellige ting.
Jeg vet faen, hva spørsmål. Bra inngang på dette nå. Når var du sist hekta på noen? Jeg? Jeg er det litt nå. Er det det? Jeg vet ikke om hun hører på. Hei, hei. Du som vi snakket om i sted. Jeg har morsom ting jeg ikke kan si, for da hadde hun blitt litt sur. Du har pakket inn da. Hæ? Nei, det går ikke å pakke inn.
Det er liksom 40 000 som hører på her nå, og så er det sånne her morfene ting å si. 40 000? Ja, 40 000 som hører på her nå. Men sikkert mange av dem vet hvem hun er, så da er det litt u-effent uttrykk
Ugreit å kringkaste noen som ikke vil bli kringkastet. Men jeg kan fortelle om ghosting. Ja, ghosting er på sånn her. Jeg visste jo ikke om dette begrepet her før i fjor eller noe annet. Men ja, du som er ute på markedet i datingverdenen, hvor vanlig er ghosting fra et sånt personlig, anekdotisk ståsted?
Fra mitt ståsted? Nei, jeg spilte jo inn en podcast-episode om det her med Nora, som jeg har podcastet med som psykologipodcast, synapsen. Og da hadde vi litt sånn følgetong, og hun ble så mye ghost da. Ikke så mye da. Men hun er jo kjempe morsom. Hvorfor ghoster henne? Jeg vet ikke. Men...
Så ble jeg litt interessert i det. Det meldes, og så blir det færre og færre meldinger, og så blir det færre og færre, og så plutselig blir det ingenting. Det kan være en progressive ghosting, og det kan være en cold turkey ghosting. Hva er en cold turkey? Det er sånn momentant. Jeg får veldig innblikk i det her gjennom psykologpraksis min. En dame...
Gå ut på date. Møtes på dating app. Chatter. Gå ut på date. Møtes. Kom hjem fra... Ha bare kontakt på den dating appen. Kom hjem fra date. Han har slett deg. Ingen beskjed.
Ikke takk for hyggelig date, jeg tror ikke det var riktig for meg. Han har skjøtt deg med. Det er brutalt gosing. Så det er flere levels av det da. Jeg skjønner jo at det er, når man da på en måte har den diskrepansen at man har hatt en hyggelig kveld til og med. Tenkte at dette var ikke så dumt, dette var jo inne på noe. Og så bryter det så utrolig med forventningen av hva som er det neste som skal skje. Ja. Og det...
Det vanskeligste i hele verden da, er jo ikke å ta akkurat det der personlig. Det er det største problemet. Fordi du tar det som, det er noe galt med meg. Sikkert i 99% av tilfellene er jeg gæren med en annen person. Det er masse research på det. For det første ser du at kvinner ghost mye mer enn menn. 150% av ghosting er kvinner. Kvinner ghost mer. Kan vi si hva det er da? For vi har jo en del eldre lyttere her. Ja, kvinner er jo generelt mer konfliktskje også.
- Personlighetsmessig, og ghosting er en type konfliktskyhet. Du skal gjøre det slutt med noen, samme hvor langt inn i relasjonen du er. Det kan være på veldig tidlig nivå, eller du kan ha hatt flere dates. Eller jeg kjenner også noen som har blitt ghostet etter å ha vært sammen i flere måneder. Så det er egentlig snakk om en type brudd i relasjonen, der du ikke gir den andre beskjed om at det er et brudd. Så du blir bare borte.
Du slutter å ta kontakt, du sletter en andre person, du kanskje noen ganger blokkerer en andre person, du ghoster, du gjør et brudd uten å erklære. Så det er en veldig feig måte å gå ut av et forhold på. Enten forholdet kan jo være veldig, du har bare meldt deg på en dating-app, du hadde møtt hverandre, og så plutselig blir du borte. Du har møtt hverandre flere ganger. Jeg kjenner en dame, hun var sammen med en fyr i seks måneder, og så ghostet han henne. Jeg vil tenke, seks måneder, vil ikke de fleste begynne å si at det er kjærester da?
Kan det ghoste noen da? Hun ble jo helt heartbroken. Hva skjer? Hun sitter innom, som du sa, spørsmålet, hva er det med meg? Er det noe galt med meg? Har jeg gjort noe feil? Er det noe alvorlig galt med han? Er han død? Du kan jo lide på det. Hva er det som er galt? Og så viser forskningen seg
forskningen viser ved ghosting det har veldig lite å si med den personen som blir ghosta det er ikke noen spesielle folk som blir ghosta men det er spesielle folk som ghoster så det har ikke så mye å si med deg hvis du blir ghosta så kan du ikke bekymre deg for mye at det er noe galt med deg men det er noe litt galt med deg som ghoster
- Dette er vanskelig. Jeg vil gjette meg fram til intuitivt at den som bryter kontakten har enten høyt forbruk, en konfliktskyhet, bare en metode for å hoppe videre til det neste, osv.
Det må jo være i noen tilfeller også at det er noe galt med den personen det gjelder også. - Noe galt er det. - Noen få tilfeller, men det er vanskelig å vite kanskje at man legger veldig mye vekk på at var det noe jeg gjorde eller sa som virkelig bare sånn, dette funker ikke. - Det vet du ikke heller, så må du bare sitte ned med spørsmål. - Det eneste man kan gjøre er ikke ta noe ansvar for det selv.
Eller? Egentlig, for du får ikke funnet ut noe. Det viser seg at den som ghoster, de har veldig lavt akseptnivå for emosjonelt ubehag i seg selv, i livet sitt. De orker ikke å ta den vanskelige samtalen. For man har snakket med folk som har ghosta. Gjort intervjuer med de. Ja, ok. Og tatt personlige sester. Så finner du ut, veldig ofte så er det prososialt ment. Det vil si, det er ment for å spare den andres følelser. Jeg takker den vanskelige samtalen, jeg sier ikke hva som er feil.
For å spare en andre. Og så "quietly to the contrary" så vet du, du sparer ikke en andre, for den blir siden å gruble på alt mulig. Så det er bedre fått litt beskjed på en eller annen ting. - Du sparer deg selv for ubehaget. - Du kan gjøre skitt med folk og si: "Det er ikke deg, det er meg." Du kan gjøre det uten å ha karakterdrap av den andre personen også da. Det er jo mulig. Og alle forskning viser
Når du har et åpent, ærlig brydd, og du har gått foran andre og vært helt ærlig, så går det bedre med begge to etterpå. Folk har lavere kortisolnivå, folk har lavere blodtrykk, mindre stressa. Når folk har blitt ghosta, så er det stressende for den som har blitt ghosta, og den som ghoster. Det har dårlige helseeffekter på begge to. Vet ghosterne, de som bryter kontakt, at konsekvensene av det de gjør? Nei. Nei, de gjør ikke det, så de er ikke samvittighetsløse.
Jeg tror ikke sosial avvisning som ghosting aktiverer samme hjerneområder som fysisk smerte. Dorsal, anterior, singulate cortex. Det er samme hjerneområder der det kjennes kjærlighetssorg eller subjektiv lidelse. Den hjernetaktiviteten, den følelsen blir aktivert ved ghosting, sosial avvisning. Det er veldig vondt. Det er vond smerte. Derfor hjelper for eksempel opioider hvis de har blitt ghostet.
For det lammer det samme området. Subjektiv smerte. Jeg har psykisk ghost av det. Er du psykologisk eller psykisk? Jeg kan være i samme romperfeksjon, men jeg bare anerkjenner ikke. Hva er psykisk? Jeg trodde du mente at du var klarsynlig. Nei, det er psykisk ghosting. Jeg er i samme romperfeksjon, men jeg anerkjenner ikke tilstedeværelsen av en person. Det er en grusom ting å gjøre. Det er noe verste jeg har gjort. Det har jeg gjort med to-tre stykker.
Det er virkelig ikke likt det. Jeg tenkte at de skal ikke få et millisekund av oppmerksomheten min. Det blir intenst, men da har du bygget på et nivå hvor jeg, det er ikke ofte jeg gjør det. Jeg er ganske snill med å mille og runde med de aller aller fleste. Men det er noen psykiske ghosting som har vært nødvendig. Jeg tror jeg har gjort det før i 20 år. Bare fordi jeg var litt feig, og plutselig ikke orket å ta den samtalen. Plutselig ville spare de fra det.
Plutselig blir det gråting. Som det er ikke ingen greier. Det er jo en måte man vil spare seg selv. Og det er sikkert. Men så tenkte jeg, jeg har ikke gjort det mye, så tenkte jeg at jeg må skjerpe meg, så skal jeg gjøre det slutt med en dame. Det er kjempelenge siden. Jeg visste at hun ville være kjæresten, men jeg møtte henne på toppen av Sankt-Heven, så sa jeg det er slutt, og så...
Så snakket vi, og så begynte hun å gråte, og hun ville at vi skulle gjøre det første slett. Så måtte jeg bare stå i det. Det er vondt da. Jeg skjønner at folk ikke vil ha den situasjonen, men i august gjør det faktisk verre.
Jeg tror det kan være mange som bare gjør det for at de ikke stoler på sin egen dømmekraft, at de kanskje kommer til å angre hvis de ikke finner noe bedre der ute. Kanskje jeg kan komme tilbake til henne senere, eller han senere, og så kan jeg bruke det som en liten trykk. Riktig. Kan være det. Fordi mange driver jo med breadcrumbing. Nå skal jeg ikke snakke engelsk, men eller orbiting. Kjennes det de? Nei.
Nei, det kjenner jeg til, for jeg har jo gått litt inn i det her nå. Orbiting, det blir slutt, og så er det til stede. Du går i orbit, i kretsløp rundt personen. Du er litt til stede på sosiale medier, men veldig sjeldent. Instagram deluxe, man tror. Ja, Instagram liker hvert femte bilde. Du er der, men du er veldig lite forutsigbar.
Breadcrumbing er du tar faktisk kontakt med andre for eksempel sende melding eller linke til noe typisk for eksempel sende en linke til en sang I'll always love you med hvitnissen eller kanskje med en tvetydig sang da ingen beskjed bare sende den sangen breadcrumbing det blir liksom brødsmøller men det er ikke noe ekte genuin kontakt eller følelsesmessig kontakt eller bare sende en
smiley som er sånn, det er ikke hjerte, det er ikke bare et smil, det er sånn den der smilen som er litt rødde, men det er litt kyss, eller er det ikke det? Bare sender den, ikke noe annet. Innimellom. Holder folk varme da. Da tror jeg folk driver med det de mener det er gjort til slutt, men jeg vil holde den personen litt varm. Tilfelle jeg ikke finner meg bedre, så kan jeg gå tilbake hit. Jeg orbiter, jeg tror ikke folk tenker det i jorden da, men jeg er breadcrumber, jeg holder det her litt varmt da. Så de goster, og så går det over fra gosting til orbiting.
Og så ble det borte inn noen, jeg hadde en krangel med en fyr en gang, som han drev og kjørte den taktikken at det var veldig dating intenst, og så tok han kontakt sakter og sakter og sakter, og liksom kalkulert da, låt det gå lenger og lengre tid mellom hvert svar til det døde ut av seg selv. Men samtidig holdt
Ute lokalt ikke helt, men ville bare at det skulle dø ut. Og at disse alle skulle, på en respektabel måte. Så at alle kunne være glad igjen. Var han ghostet? Det var en slags soft ghosting da. Jeg tror han aldri helper borte, så det var kanskje en orbiting greie som du sa da.
Hva var det han gjorde? Han tok først mindre og mindre kontakt? Ja, det er så på en måte, du skulle ikke tenke at det er bare sånn alt er normalt da. Ja. Ekstremt alle meldinger som det kanskje var dagen før, og så bare mistet han interessen eller finner noe nytt. Og så var det bare, tok han kontakt mindre og mindre, sjeldnere og sjeldnere, og så tar det lengre og lengre tid før meldingen, før han svarte, og låte det bare ebbe litt ut da. For vanligvis, hvis man er interessert, så gjør man jo det motsatte. Man sender mer og mer meldinger. Men tror du ...
Den første ghostingen i historien, når så det skjedde? Hva ser du på en sånn, hvis du kommuniserer med brevduer for eksempel? Så bare skyter du brevduer. Det må ha skjedd siden forever da. Ja, og kuttekontakt, bare fy faen så brutalt. Jeg skrev kjærlighetsbrev på 90-tallet med damen på Gjøvik som jeg sammen med. Da går jeg på posten hver dag og venter på brev fra henne.
og hvis jeg har sendt henne brev, og så går det mer enn en uke før jeg får brev tilbake, da går jeg og venter veldig når jeg går på skassa de dagene, og da tenker jeg,
Hun har lest brevet mitt. Hvor lenge må hun tenke på det før hun går til postkotteret og sender seg bøk? Hva er postgangen fra Gjøvik til Harstad? Vent da, posten er inne i Oslo. Postghosting. Postghosting har nok definitivt skjedd. Det som er litt interessant når du ser på de som ghoster, de har litt annet syn på kjærlighet, hva kjærlighet skal være, enn andre folk. De er mer sånn love at first sight, soulmates,
De har et konsept om kjærlighet, at det skal klaffe veldig, at det er to som er ment for en annen. De trofter på den i den. Folk som tenker sånn, ja, man møtes, og så finner man litt ut av det, og et forhold kan utvikles over tid, man får se det an og sånn. Det er en annen type enn low at first sight, ikke sant? De goster ikke så mye. Du kan si det er litt mer moden, det er kanskje litt kjipt sagt,
La oss si det på en annen måte. De som ghoster har en veldig romantisering Nothing Hill Titanic syn på kjærligheten. Det er noe som skal klaffe to mennesker. De kan ofte tenke sånn: "Jeg mente for en annen i verden." De tror på det liksom. Som så klart ikke er sant, men det kan føles sånn. Så no offense. Så ghoster er forskjelligere enn de som blir ghosta.
Ja, men hvem er nå kjennetegn på, vi var kanskje litt kjapt innom det i sted, men hvem er ghosteren og kjennetegn på ghosteren? Ghosteren, hvis du ser på Big Five, så den skal sende deg et bogg i Big Five'en. De er lave på, eller Nils Brenna og han som skårer Big Five for Harald Eier.
Ta kontakt med Wolfgang, han har gitt på å bli med i den episoden. - Likt. - Forfatter hørte Knausgaard-episoden, eller? - Nei. - Å helvete. Har du hørt den? - Nei. - Det må du høre. - Var det bra? - Det var mørkt, altså. - Var det det? - Men han gir seg selv, da. - Gjør det. - Men det var veldig interessant, da. - Han var personlig eller privat? - Veldig personlig. Begge deler. - Ja. - Begge deler. Wayne. Jeg ble overrasket. Jeg trodde han visste alt om han hadde lest i bøkene hans. - Han var første. - Ja.
Du må lese sexen, det er det meste. Sexbøker da? Binge da. Anyways, du festes på Big Five, de er lave på medmenneskelighet, agreeableness, de som goster. De er litt mindre greie i dating, at de goster. De er litt mindre greie generelt i livet. De er litt mindre greie på personens stekke. Litt lite samvittighet da. Hæ? Litt lite samvittighet. Litt lite samvittighet.
Og så er de litt høyere på, dette er ikke helt bra da, de driver, de er litt høyere på dark triad, de som goaster. Så de tenker det er, dating er et spill, det er lov, vi er brikker i et spill. De berettiger, rettferdiger overfor seg selv at de gjør det. Så det er ikke psykopater, full blown psykopater, men det er litt psykopatiske. De har ikke så mye empati.
med andre mennesker. - Den ghosting-biten, det foregår stort sett på chat nå, eller meldinger, at du har kontakt mellom slagene, mellom dater og treff og sånt. Men så du ser på alle gamle 90-tallsfilmer og sånt, som regel, den kvinnelige karakteren sier til den mannlige, "You didn't call me." Så det var typisk, som ble gjort gjennom alle de ti årene der, før internett og chat og sånt, så var det jo møtes på date,
Og så har du middag, og så ringer jeg deg en dag. Eller hvis jeg ligger sammen, og så stikker en av dem, så bare, nei, jeg tar og ringer deg en dag. Og så ringer du ikke. Det er jo som om den første, det var jo en fast telefon ghosting, må jo ha vært den første varianten. Jeg er etter en dame nå. Hæ? Jeg er etter en dame nå. Ja. Og det er litt interessant, fordi jeg har sendt den en stund nå, men vi ringes jo ikke. Det er bare meldinger. Ja, er det da? Ja. Det er en annen omgangsform enn i gamle dager. Liker du å ringe han?
Jeg har ikke tenkt på det før nå. Ja, men jeg liker jo mellom. Det er også morsomt hvis man kan sende låter og bilder. Det har gått over fra ringen til melding. Så det ghostingen nå skjer vel, som du sier, mest på chat. Pluss jeg tror, som vi snakket om før, kognitiv dissonans. Er det en av de fetteste teoriene i innsynsfylgjel? Kognitiv dissonans? Ja, har ikke vi pratet om det før? Nei.
- Jo, jeg har vel gjort det flere ganger. Men med tanke på det å ringe, eller hva mente du? - Nei, på å ghoste. - Sånn ja. - Så de driver med litt sånn der emosjonell, mental og gymnastikk oppi hodet. - Jeg tror det er mye lettere å ghoste en chat. - Så klart. - Det å ringe. Hvis du ringer, snakker sammen på telefon, eller sender videomelding, eller talemelding, så utløses det veldig store mengder oksytosin. Men det gjør ikke textingen.
med mindre du er helt avsindig. Jeg tror ikke det er mulig, for det er et eller annet med den der human touch, akkurat som hvis du berører noen, men hvis du også sender video av deg selv, i stedet for å sende en tekstmelding, og at du bare snakker inn i kamera, eller leser inn meldingen, eller ringer, så vil du oppnå en oksytosin utveksling, som gjør at dere føler dere mye mer connectet. Så det er trikset, hvis du tør å ta steg opp fra meldingen,
til talemelding, videomelding eller å ringe, så får du jævlig bra utbytte av det. Da kan jeg dele meg litt en ting til deg da, som er litt personal, men den der klatrevideoen som du pratet om, som jeg spilte inn i Baris. Den storyen? Det var egentlig til henne. Det var en video til en dame som ble klattret? Og så hang jeg ut med folk, og så er det en dame som ble klattret.
Jeg klarte med en psykolog, en dame jeg bare kjenner, som jeg klarte med. Det er ikke noe romantikk. Og så tror jeg hun nevnte, eller var det? Det var kanskje mitt forslag. Jeg tar en video i Bari, så sendte hun dama. Så jeg bare, faen, da går hun litt hard ute. Det er litt bolsig, liksom. Det er kanskje litt freidig, men hvis du er i sånn fase at du drar deiter. Jeg gjorde det. Så jeg sendte det til henne. Og så hun bare, shit, får du tilbake? Så sa hun, hun er, nå skjønner hun hvem hun er, men hun var på dugnad.
Så da håper jeg hun, for det var veldig fint, håper jeg hun sender tilbake at hun for eksempel har singlet og driver beiser eller noe sånt da. Og så kribler hun litt i meg, og så gjorde hun det! Jeg fikk akkurat det tilbake. Ikke beising, men det der vaske. I singlet. Jeg bare, wow! Og da tror jeg, som du sier, oksytasinnnivået mitt bare... Ok, så jeg må skjerpe meg litt på å gå over til video og tale opp videoer og sende dem da.
Ja. Men det var en terskel å filme seg selv og prate, det var ganske, men du kan bare ta taler på tako. Jeg har vært gift i 15 år, jeg har masse ting å lære til. Taler på tako er jo veldig, men gjør liksom litt humor.
Bruk en litt tøysestemme, kommentarstemme eller gjør et eller annet sånn. Alle som har noe greier på gang med noen, har en slags intern humor med den personen. - Har det. - Ja, ikke sant? Masse vitsinger, dere har gjort kanskje vært noen steder eller har noen greier, noen personer i Narya eller noe annet dere har intern humor rundt. Bygg på det, ikke sant? Og det er så mye bedre å få sånne type ting. - Ja, det kommer jeg på nå faktisk. - Ja. Enn den der kalde tekstmeldingen da. - Ok, ok.
- Men jo, det jeg skulle si, var det det jeg reagerte på? Jeg fikk også følelse av den episke Instagram-storien som vi har snakket om flere ganger nå, hvor du filmer deg selv, hvor du klatrer i buldreveggen og i bare overkropp. Du ser jo helt vill ut. Men hvorfor la du den ut til alle? Og hvorfor sendte du ikke bare til henne, men hvorfor delte du den med meg og alle de ... Du har jo sinnssykt mange kvinnelige fans.
Nei, du har en far. Jeg har ikke det. Det var en del. Nei, det bare skjedde. Da legger jeg det på Instagram også. Jeg har tatt videoen. Men i min Instagram-feed, jeg kjenner veldig mye klatrefolk, så er sånn video... Folk i barisen klatrer er... Jeg har aldri sett du lagt ut det før. Jeg har gjort det før, jo. Hæ? Har du det? Jo, jo, jo. Utefjell. Det er veldig vanlig i min Instagram-feed. Mhm.
- Jeg tror Magnus Bittbø ligger ute av Baris-kategorien. - Magnus Bittbø er en verdenskjent klatrerestjerne. - Men han var... - YouTube-stjerne. - La meg spørre han da. Var han i Baris da han satt her? Det hadde jeg funnet. - Han var det. Men jeg tror det er vel noe forfengelighet, jeg tror hvis vi har spurt Magnus også, det er vel noe gammel forfengelighet av det der å gå i Baris. - Det er en urmennsk mann som utfoldet, du skal ikke legge det under en...
Du søker legge det under stikkrennestol at det er litt parringslekk. Det er jo litt digg. Så klart jeg innrømmer det. Han er jo dritdigg. Jeg innrømmer det. Du er digg. Det var mye godvarer, ikke? Så klart. Hvor var vi igjen? Vi snakket om ghosting. Ghosting var det. Oi, hei sånn. Hvem er ghosten? Kjenner du til ghostface killet? Artisten, ja. Fisht scale. Å, er det sånn? Da så det bli imponert.
Jeg har en låt som er With a Strap, en av mine favoritter. Er det på fiske? Hvordan beslott med belt av faren sin og sånt. Det er det som er kult, at det er sånn der, det minner meg på sånne gamle funk- og disco-låter med sånn veldig feel-good sound, med en mørk tematikk i teksten. For eksempel sånn, hva faen, sånn jævlig fin og deilig låte her, og så bare sånn, oja, faen, faren min slo meg og voldtok. Hva med Supreme Clientel-skiva?
Ja, sikkert. Jeg kom på det i farten. I min bok, Beste Rapperskiver. Ghost Rescue, Supreme Clientel. Hvis dere ikke har hørt Supreme Clientel med Ghost Rescue, gjør det nå, eller gjør det etter episoden. Den kom før Husky, eller noe sånt? Ja, 1690. Har du sett ny VU-tegningsserie, eller? Nei. Som Risa her må lage?
De spiller så bra. Han som er Ghostface er så Ghostface. Og han som er Ray Kohn er liksom Ray Kohn. Så skal han spille på... Jeg tar den historien siden vi snakket om ghosting. Så kom jeg på Ghostface-kro da. Skal spille på betong. Og så var det i 2003. 2002. Så rap var ikke så stort. Kan du huske en tid da rap ikke var så stort? At det var litt nisje?
Når Wu Tang spiller noe sånn. Jeg tenker i Norge, så tenker jeg alt før 50 Cent og Eminem var litt sånn. Ja, før det. Så det var litt, nå når Wu Tang, jeg så det sist, så spilte jeg Spekterim og sånn. Man skal ha en liten konsert på en tirsdag på Betong, på det studentestedet på 17F. Godt fiskere da, jeg skulle litt. Jeg hadde vært på jobben, psykologpraksis på Ullevål,
Hadde blå skjorte, sånn som jeg gikk i den på den tiden, for jeg tok det så veldig seriøst da jeg var psykolog. Nå skjønner jeg at det er ikke det som er viktig. Går på Narvisen, for jeg pleier å gå på Narvisen og kjøpe Rolling Stone og New York Times. Litt nerd. Narvisen ved Grand Hotel, for det er veldig bra utvalg. Driver jeg ons rundt der, midt på dagen, ikke noen folk. Og så bare ser jeg en fyr i vidvinkelen, og så sikker jeg på han og spør jeg, oi.
Han har ekstremt sånn hiphop, og til og med caps på snei. Ikke bakfram, men sånn på snei-caps. Og han har til og med bretta opp det ene buksebeinet opp til knæret, sånn som folk har for å vise at det ikke kommer gøns i det hudet, liksom. Og han har hånkle, fitt hånkle rundt halsen. Så jeg bare, fy faen, du tror han kjører hiphop, Sil? Ved du på at han skal på Ghostface i dag? Og så bare kikker jeg på han, og jeg bare, nei, det er Ghostface.
Jeg bare ser på han, så hører jeg, jo det er det. Jeg bare, fy faen, kosfisk det da. Jeg hadde telefonkammelen nok, jeg må ta selfie med han. Og så tenker jeg, hva heter han? Er ikke det fetteren til Rissa? Rissa heter Diggs. Nei, han er fetter til Rick Håhn. Nei, han er fetter til, da heter sikkert han Diggs, skal jeg si. Hello, Mr. Diggs? Nei, jeg tror ikke han er fetteren. Så jeg bare, å faen. Og så tenker jeg, nå går han sikkert. Så jeg bare går over til ham og sier, hello, excuse me.
"Are you Ghostface Killer?" Han bare: "Yeah, man!" Han kunne ikke vært heggeligere da. Jeg var sånn: "Jeg skal på konsert!" Han bare: "Yeah, man!" Og så er jeg digger det. Og så han: "Can you help me? I only have dollars." Og så jeg kan hjelpe deg, vi går bort til disken, så sier jeg: "Han har bare dollar." "Det går fint, du kan vekse deg." "Jeg kan ta et bilde, eller?" Og det var så gammel telefon, så du hadde ikke snufunksjon på telefonen, så jeg måtte holde telefonen baklengs sånn, og tok bilder med han da.
Og han smilte meg en jævlig fin bilde. Jeg har en kompis som har det. Jeg må få han til å legge det opp på telefonen min. Den skal faen meg å legge ut. Ta senter, men jeg skal da hive den inn i YouTube-versjonen. Spol frem to år, så spiller jeg band. Bershede Smens. Faktisk går jeg til Norges dårligste band. Ja, velfortjent. Vi spiller på Legalize It-festivalen på Haussmania. Harshmarsjen. Du heter Pro Harshmarsj i mai hvert år.
Da er det alltid fest, legalize fest, pause med han etterpå. Vi spiller der, for vi var litt sånn stoner heavy metal band. Resten er bare hiphop acts. Vi får betalt i weed. Jeg skal ikke si hvordan konserten gikk. Det er veldig liten backstage. Også de andre i Mercedes-Mens, jeg er fra Flatby da, de er fra Holmenkålsen.
Det er jo, så det går, det er litt, det er veldig grei folk, men det er fra anerkoldelsen. De andre som spilte her var jo bare Groverdalen Kids, som var 16-17, og det var veldig, veldig trangveksters, og veldig mye røyking og drikking, og de var 30 stykker og fem hiphoppen, og venner og sånn, vi var fem, det var veldig trangt, og de begynner å bli ganske liksom atålige, og slenge litt dritt og sånn, jeg bare, shit.
Og så hadde jeg fått inn på litt av hvert, jeg kan si det, jeg kriminaliserer ikke meg selv, hvis jeg har 20 år siden. Og så blir det noe med litt amper stemning, og hører at de blir skjengd dritt, og det kan bli stygt da. Så jeg bare skvistikker, og så bare kommer jeg på, to år siden, ghostface killer bilde. Så jeg går bort til dem da, med gammel noketelefon, kommer jeg bort til dem, de står og røyker joints og sånn.
Og de bare, hæsj, med trynet ditt og sånn. Jeg bare, ja da, jeg skal vise dere noe. Og så mistet jeg den. Og de bare, hva da har du driv, mann? Og så jeg bare, slapp her, slapp her, slapp her. Og hvis du har røyka litt, så går ting litt tregt. Har du tatt noe jastobak? Har du prøvd? Jeg trenger ikke å sitte på luften. Jeg har aldri gjort det. Jeg hadde sagt det. Jastobak, er det harsj? Og så mistet jeg telefonen, og de bare, da blir det ikke. De tror at jeg er helt ute og kjører. Jeg skal vise noe.
Og så tar jeg frem og smider meg med bilder jeg bare to år tilbake bare chill litt. Og de bare skal vi se bilder av Moriarty eller? Så forløpet hjelper ikke det her noen ting. Det er mye norsk film her eller? Hæ? Det er mye norsk film her. Og så går jeg tilbake og finner bilder av Gåsøs Kjela. Og så viser jeg til han som liksom er
Jeg vet ikke hva han heter, jeg tenker å si hva han heter da. Rap. Viste ham bildet, og de bare: "Hæ?" De bare: "Å, fy faen!" Og så bare: "Barrr, barrr, barrr!" "Fy faen, det er ghost!" De sier ikke Ghostface, skilja. "Det er ghost, jo, sjekka!" Og de bare: "Faen, Ghostface!" "Halleluja, Ghost!" Hele stemningen støtte, og så ble det en kjempefest. Forbrødring. Takk til Ghostface. Takk ikke til ghosting, men takk til Ghostface.
For anti-ghosting. For anti-ghosting. Hvem var de gutta du stod sammen med? Var det Tom T? Nei, det var mye yngre folk. Hyggeligere yngre? Ja, det ble hyggelig etter hvert da. Det ble en veldig gøy fest. Når yngre ikke rolig, da... Kort, ja. Det ble jo en happy ending på den historien der. Det ble en happy ending? Ja. Det var ikke sånn Kristi Falk at du ble pisset på inn på John D, liksom? Hva faen jeg var på den konserten? Var det? Det var Darks Harft Force, tror jeg. Ja.
Var du der? Nei, nei, nei. Det var ikke Tommet 10, men det var han der slags torped... Nå skal ikke jeg oute de, for jeg har ikke hitt på noen blåk med ham, fyr. Jeg vet ikke hva han var, torpeden til Tommet... En grovryd av fyr. Ok. Jeg tror det er Bajgans. 22 år siden. Da det var hiphopkrig, så du en dokumentar om hiphopkrig? Ja, jeg likte det veldig godt. Det var vel han der...
norsk fjernsyn og han der, hva heter han igjen? Han driver kraft. Ja, ja, ja. Damer som psykolog. Det blir skilt, forresten. Han er resissjøren.
Hva heter han som driver det? Han jobber i NRK. Jobber i NRK kjempe lenge. Det var en jævlig bra dokumentar. På nesten. Den dokumentaren likte jeg veldig godt. Fire episoder av dripp. Den så jeg alle episoder av. Det digget jeg. Jeg synes det var dritbra. Jeg er jo helt utenpå miljøet og alt, men det er bare så kornig å se. Hvordan det er å bli grann. Og så blir det krig. Og de bare «Vi bare tuller!» «Vi bare tuller!»
Vi skal bare tulle. De vil jo ikke ha krig. For de der warlocks-folka, OPEC, de er jo litt farlige folk. Du vil jo ikke ha krig med dem, på ordentlig. Hva kom jeg på nå? Sikkerhetsvis du ikke var ferdig med den biten der. Jeg tenkte på ghosting i musikkbransjen. Var du borte i det?
Nei? Jeg ble ghostet av en redaktør i forlag. Det er sykt.
Hva skjer det? Det er faktisk det manus jeg sitter og skriver på nå. Det er egentlig et gammelt manus, jeg begynte på det i 2015. Og så sendte jeg det inn til et av de største forlagene i Norge. Jeg har sett mange da. Men der var det sånn, faen dette er bra. Jobber litt med det her, så gir vi det ut. Første forsøk skal jeg gi ut. 2015 var det sånn bare, ja. Da var det 450 sider, det var smørget mye rart da.
Jobbet med det, og så bare hadde vi mye kontakt og møter å jobbe med et helt år da. Uten kontrakter og sånn i bunnen. Til slutt så bare sluttet han å svare. Når jeg sendte ham av sånn, har du lest utkastet? Så tok jeg kontakt med sjefen hans. Han kosta deg? Forlagsredaktør? Ja, et av de største forlagene i Norge.
Han er en superhyggelig, trivelig type. Han skriver selv. Det var ingen tegn på det. Det er akkurat som jeg hører det fra en dame. Det var kjempehyggelig og god sted. Jeg skjønte ikke, jeg så det ikke komme. Så plutselig bare slutta han å maile og svare. Skal jeg jobbe videre med det her, eller skal jeg gå videre med det? Kan vi bare sette et punktum? Skal vi jobbe det ferdig? Masse spørsmål, ja. Bruk så lang tid på det.
Da dør denne arbeidslysten ut. Oppriktig sett var det for dårlig. Jeg kokte 450 sider ned til 210. Hele storyen ble jeg helt pluralisert av. Det var ikke bra nok. Hadde det bare kommet en type, satt en speaker i kisten, nei, vi skal ikke gi den ut. Da går jeg videre. Så da måtte jeg ta kontakt med sjefen hans. Så kom det mail
En eller to dager etterpå. Ja, se nå hva jeg skal få lest. Dette var veldig beklagelig og dårlig håndtert av meg. Jeg leste gjennom og kom en lang, ordentlig tilbakemelding, og så var jeg ferdig med det.
Men da var ikke du noe kjent på den tiden, så han følte han kunne gjøre det mot deg. I dag har jo du makten. Hvis det var Gilden Aaskehau eller Kapelle Namer nå, så kan vi jo vi oute han. Han er en jævla dursplay, så han får en jævla trykk 16 midt i trynet. Jeg synes han var en hyggelig type. Jeg har ikke lyst til å gjøre det med sånne her oute-personer. Jeg har kontakt med, jeg sender jo mann, så jeg skal gjøre det til en veldig hyggelig Kari Aaskehau.
Skal vi? Marius. Kjempehyggelig. Han hørte jo den historien på en podcast her, tror jeg. For å lese det manuset, så sendte jeg den og så leste jeg gjennom. Marius, hva heter han mer? Jeg husker ikke. Jeg fikk anbefalt han faktisk. Kjempehyggelig. Drithyggelig fyr. Jeg har en forfatter som anbefalt han. Dritebra fyr. Jeg tenker jo at om ikke forelaget vil ha det, så...
Så selger jeg den bare gjennom podcasten? Du bare trykker opp på boktjenesten kolon. Ja. Skapelbuk, sikkert gir du ut. Lange muligheter. Jeg anbefaler jo, det har jeg vel gjort før, min fordragsredaktør, den siste ekte forleggeren i Norge, Gerd Numedal. Hvis vi ikke kan like drøy humor, da har vi et litt problem der.
Jeg er for drøy i den boka også. Den er sløgg. Jeg har jo med Alzheimer, jeg har tatt Alzheimer-joken på deg, har jeg ikke det? Don't fuck her. Jeg driver jo å kalle Torbjørn Hegner en sånn halvpedo i den boka. Det er mye drøyere ting enn det. Har du det, ja? Det var ikke bra nok. Da må jeg øppe litt da.
Ja, ja. Ok, jeg skjønner. Han har ikke sensurert noen ting. Jeg er redd for masse jokes, personbeskrivelser av kjente folk som er for drøye, personlighetsanalyser av kjente norske folk. I den der... Det manus vi snakket om? Ja, ja. Mås...
Masse morfor Kolov Knaus, kanskje lik Alf Hitler og masse. Masse injurierende skitt da. Han er gøy da. Han stryker ikke noen ting. Jeg trodde det skulle bli en hemsko for meg. For det første, at jeg skulle bli sensurert.
Og jeg var redd for å bli ghosta. Fordi det er ikke så mange som vet det. Men jeg har gitt ut fagbøker før, så får du en kontrakt, du får så og så mye penger, bok har blitt uttatt, så får du kontrakt, så skriver du boka. Og skriver roman. Veldig usikker prosjekt. Vi har skrevet over 200 sider, jeg sender den til han,
Han sender tilbake, kan prøve det og det, du må utvikle det, jeg bruker tre måneder på det, sender tilbake til han, så går vi en ny runde, jeg har ikke perling på om de vil gi det ut eller ikke, og han sier til meg, for alle forfatter som er debutanter som ikke har gitt ut noe, så er det et risikoprosjekt. Veldig ofte så finner forlaget ut, det her blir ikke noe. Og da jobber man det et år, men vi har ikke noen kontrakt, så du jobber uten kontrakt da. Ja, det har jeg gjort flere ganger også, men det er, ja,
Det er litt sånn faregreier at du blir sittende for lenge med det, og så kan du også bare bli litt lei etterpå. At du mister piffen. Jeg synes forelagene bør være bedre på at jeg ser at dette her blir en bok. Så her er kontrakt. Han var cool med meg. Vi hadde hatt to runder, så vanligvis har jeg fire sånne runder. Men jeg merker at du jobber så mye med det.
Så jeg tenkte, vi kan si noe annet. Jeg kan sende deg kontakt etterpå. Så slipper jeg å tenke på det. Sender forskudd? Ja. Det var bra, nå gleder vi oss til bok da. Da skal vi invitere deg på fest. Du liker slippfest, ja. Jeg tenker alltid sånn. Last trend, ikke det? Selvfølgelig skal du på last trend. Må det. Det er masse i boka, jeg er jo på last trend. Blir podcasten sydd inn i boka på noe vis, eller?
Hva skjer nå? Kryper du ned på gulvet? Hva er det du gjør nå? Loser. Hahaha.
Det er ikke greit, men det er til vanlig. Dette er liksom greit å høre på melding. Hvis jeg er på podcaststudio med deg, vi har sittet her i dag og hatt hyggelig sånn, hvis jeg hadde ghostet deg nå, det er bare forstått. Helt uhørt. Så klart er det uhørt på meldingen. Å, ha litt human distance liksom. Det er jo ikke drit med det. Kan ta en prat, det trenger ikke å ta fem timer eller. Men ghosting kan bare oppstå, fordi jeg, nå kjente jeg bare sånn, å fy faen, tenk på alle de jeg ikke har svart på
på hjemmesiden min, på mail og på sosiale medier? - Det er ikke god seng. Jeg får heller aldri svart på alle mail jeg får. Det har jeg gitt opp for mange år siden. Jeg får ikke gjort det. Jeg må sitte opp hele natten. Eller jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Det går ikke. - Så sorry til folk som sender meg mail som jeg ikke har svart på. Det er ikke på grunn av manglende interesse. Jeg har barn. Jeg får ikke gjort det.
- Ja, nei men da har vi unnskyldt oss for det. Vi skal, dette her er jo, vi er jo i mai når vi spiller denne her nå, da er det første sommerdagen her, fredag. Så nå skal vi ut i sola og ta oss en øl. - Er det fredag? - Ja. - Shit ass.
- Så fett! - Ukesvil, dødenvil, dagvil. - Jeg skiller ikke så mye mellom helge og hverdag. - Det er snikskryt for at du ikke har et typisk 9-4 jobb. Det betyr at du ikke har et A4-liv, du har bare et skikkelig fett jobb hvor du kan jobbe litt her og der. - Jeg er veldig fornøyd med jobben min. - Hører du det? - Det er du også, er det ikke det? - Ja, jeg er gøren. Jeg vet jo, du forholder deg ikke til dager. - Jeg ble spurt om studenteravndagene hadde en av studentene på andre fag enn psykologi.
og du er veldig nysgjerrig på psykologi, så spør jeg til slutt, vi kan ta fem til, er det noe mer du vil vite? Så sa jeg, ja, så sa de, hvordan kan vi ha et lykkelig liv? Det kan jeg prate om i fem timer, men jeg kan si én ting, som gjør at jeg kan bestemme om dere blir lykkelig eller ikke. Finn, det er sykt enkelt, og det kan høres veldig banalt ut, og det kan være rart å få det som råd fra en psykolog, men finn dere, hvis jeg begynner å kjøre, finn dere en jobb dere liker. Og det er liksom, do, of course. Og så sier jeg, ja,
Det kan høres litt selvsagt ut, men veldig mange folk gjør det ikke. De tar seg en utdanning, det var ikke helt gjennomtenkt, de tok en bachelor i ditt og datt, og så plutselig fikk de en kjæreste, og så skulle de kjøpt seg en leilighet. Plutselig sitter veldig mange folk med en jobb som de ikke ville ha og ikke liker. Og de missliker jobben, de venter bare på fredag, de gruer seg på mandag. Du skal være veldig mye på jobben, så det er veldig, veldig lurt å ha en jobb som du digger. Ja.
Du kan tenke at det kommer du til å få, men du må ikke undervurdere det. Mange folk får det ikke. Og så skal du ha en jobb i 40 år som du ikke liker. Det er ikke noe oppskrift på noe bra liv. Du skal være kjempe mye på jobben. I Norge har vi flaks. Det er helt fantastisk. Alle utdanninger er gratis.
Jeg betalte 350 kroner i semesteravgift. 300 kroner i semesteravgift, ja, for å bli psykolog. Skattefinansiert, mener du? Lov å si gratis. Hvor er du fra igjen? Asker, Bærum? Bærum. Bærum Høyre, skjæralt. Sniker inn. Skattefinansiert. Det er ikke lov. Vi har innført i podcasten her, det er ikke lov å si gratis. Lattis, mener du? Det er ikke lov. Lattis og gratis. Få det ut.
Du kan bli advokat, du kan bli lege, du kan bli tannlege, du kan bli hva som helst. Kanskje du må tape noen fag for å bli det, men hvis du ikke har lyst til det, så ikke bli det. Hvis du har lyst til å bli influenser, sirkustirektør, gjør det. Gjør det du har lyst til. Ikke det mora foran deg har lyst til, eller andre venner, eller det du står på internett og det er lurt å bli programmerer nå hvis du ikke har lyst til det. Gjør det du har lyst til, for du skal jo drive med det sinnssykt mye. Jeg er flaks, eller jeg er ikke flaks, for folk sier til meg, for å skytte litt av meg selv. Lars, du er så flaks. Jeg har kurs for eksempel i mai hvert år for psykologer i Sør-Afrika.
som tilfeldigvis som jeg har fått som er godkjent som videreutdanning for sykologer som tilfeldigvis er i Jeffries Bay som er verdens beste surfelgebygge der er kurset på et jævlig fett hotell og det er safari og det er surfing og det er yoga det er dritfett dukket
og Lars-Jors Flaks som har så mange sånne ting liksom. Flaks har null prosent med det å gjøre da. Jeg har satt opp det kurset. Jeg har laget det. Jeg har gjennomført det. Det er masse arbeid. Det er ikke sånn at noen kommer og spør til meg, er det hypp å holde et kurs i Sør-Afrika og ha masse... Det er ingen som kommer og spør til meg om det. Life is what we make it da. For
Folk har for lav mestringstid på ting, du kan få til hva som helst, hvis du ikke prøver så gjør du ikke. Alt for mange folk bare lar livet gå sin vantegang og så skinneganger og så gjorde vennene mine, så jeg ble med på det, så bare endret opp en ganske drit liv uten at de hadde skjønt hva som skjedde. Vær bevisst, særlig i 20-årene når livet formes.
Og hvis det kan være mann 40 som du har å bli self-made podcaststjerne når jeg er 40, det er tilleggvis mulig da, så det er aldri for sent. Du vet at de fleste som får til grundevirksomhet, snittalderen er 41 eller noe. Er det det? Ja, og det er jo sånn der mannen,
Nå vet ikke vi kvinner hvordan yrkesløpet er, de har jo den barneutfordringen og hele universet der, men mannen da isolert sett, er jo sånn 20 årene så er det oppskriften, eller den psykologiske reisen er ofte sånn at i 20 årene så finner du din mentor eller et sted hvor du suger til deg kunnskap og lærer ting. Riktig, jeg mener det. I 30 årene så begynner du å få ansvar og bli suget inn i et system
og begynner å etablere deg og være liksom en senior, men så begynner du å slite litt, unærmere 40-årene kommer, begynner å slite med å ta kommandor, beskjed, innfinne deg med ting du synes er litt sånn urimelige, kanskje ta imot beskjed fra en yngre leder eller en kvinnelig leder, så begynner tankespinen bare sånn, faen, jeg har lyst til å gjøre noe mitt eget, i 40-årene er det av de fleste lykkes med en gründervirksomhet da.
Mange prøver også 20-30 år nå, men det er en veldig stor fail-ratio, så de fleste som får til å sette et selskap på beina er i 40-årene, så det er aldri for sent. 50-årene, ja. Og synes ikke du, da er vi litt høyere, jeg er jo ikke høyere da, men jo da, alle er litt høyere. Synes ikke du at det er en gave å være sin egen sjef i livet? Kanskje det er natur, jeg vet ikke, natur...
Hva skal vi si? Kanskje det er det som er... Jeg synes det er så deilig å ha privat praksis. Jeg har ikke hatt noen sjef, jeg er min egen sjef. For et konsept. Jeg tror det er veldig mange som liker å bli holdt i øra for lønn og forutsigbarhet nå. Det er vanskelig å si, men det er ganske mye ansvar å jobbe for seg selv. Ja, for sør. Holde orden på penger. Det er ingen som maser på det. Du har din egen lykkes med hele tiden. Så du må like risikoen.
Jeg er jo ikke borte fra jobb hvis jeg har infleks eller noe. Jeg perler min på noen på 40 år på kontoret. Du må like risiko. Hvis du ikke liker risiko, så er å være lønnsmottaker mye bedre. Konseptet er at det er en arbeidsgiver og en arbeidstager. Arbeidsgiver og arbeidstager er samme person.
Du vet jo det. Men det er jo, jeg spør, kan jeg få fri på fredag? Ja, det kan du. Det høres ut som en god del, Lars. Det er jo et veldig korrupt system. Men det er bra system. Jeg digger det. Det er superkorrupt. Det eneste, det er på en måte sjefen vår er skatteetaten. Der kom den. Ja, den er ferdig. Men da runder vi av ghostingene. Det kan vi si at det eneste du ikke kan ghoste i det virkelige liv, skatteetaten.
Det er litt som Benjamin Franklin Coates nå. Det eneste som er sikkert i livet er skatten og døden. Ja, det er jo det. Du kan ghoste foreldrene dine, barna dine, arbeidsgiveren. Hvem faen vil ghoste alt? Ikke skatteetaten. Men det er jo så rundt vi av dagens episode. Hva hvis du bare sender inn personnummer ditt, og så er det ni siffer? Du blir, hæ? Ok, personnummer 11. Ja. Og så bare sender jeg en sju siffer. Til slutt så sender jeg en null siffer.
Du faser ut. Jeg hadde en veldig dårlig idé. Jeg hadde tenkt å skjutte på Facebook. De fleste ideene man har er kanskje dårlige og blir ikke noe. Så det er en dårlig idé. Jeg skulle ghoste meg selv. At jeg ble mer og mer borte. Det var ikke sånn fra en dag til en annen. Lars Lærd, inn og borte.
og så profilbilder, og så bare ble jeg det mindre og mindre, og så til slutt skal jeg bare evaporate, og så være jeg borte. Kanskje over en måned eller noe. Det er derfor du statsetter for, du vet det. Det høres ut som et kunstprosjekt. Kulturrådet bare, fy faen, jeg elsker ideen din. Kan du få inn litt sånn... Hvis noen av dere fra Kulturrådet hører på, så har jeg noe hot Facebook-art, Facebook-fuck-up,
Digital Holocaust? Nei, det var forrige episode. Det er det prosjektet skal hete. Men er det noen kolonialistisk vinkling på det? Altid. Med et oppriktet kjønnsperspektiv? Det er panseksuelt. Underliggende. Hei da. Takk for nå. God helg.