‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

2/24/2025

Wolfgang Wee Uncut #604 - Tonje Brenna

I et intervju på podcasten "Wolfgang Wee Uncut" diskuterer arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) arbeidsliv, familieliv, politikk og den norske velferdsstaten. Hun diskuterer utfordringer med å balansere jobb og familieliv, og reflekterer rundt spørsmål om offentlig sløsing og bistand. Brenna deler også sine tanker om direkte demokrati og kjernekraft.

00:00

Taleren reflekterer over presset om å være et forbilde for sine døtre og det å balansere jobb med barn når de er syke.

07:03

Temaet i episoden handler om å prioritere det som er viktig i livet, kombinert med økonomisk bevissthet for framtiden.

18:15

Engasjement både før og etter valg er viktig for demokratiet, og sosiale medier tilbyr nye måter å påvirke politiske beslutninger på.

23:43

NAV har overskredet budsjettet med 300 millioner kroner, noe som har skapt krav om bedre kostnadskontroll og ansvarlighet.

30:55

Politisk styring av NAV krever en balanse mellom effektivisering og bevaring av viktige ansatte for samfunnets velferd.

Transkript

Nævnt i episoden

Tonje Brenna

Arbeids- og inkluderingsminister i Norge, intervjuobjekt

Arbeiderpartiet (Ap)

Brennas parti, nevnt i kontekst av hennes rolle og interne partidebatter

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister, nevnt i kontekst av Brennas stilling

Fredrik Solvang

NRK-journalist, nevnt i kontekst av et kontroversielt intervju

Lene Vågsli

Tidligere barne- og familieminister, nevnt i kontekst av Solvangs intervju

Jens Stoltenberg

Tidligere statsminister, nå finansminister, nevnt i kontekst av hans retur til politikken

Erna Solberg

Tidligere statsminister, nevnt i sammenheng med Høyre og politisk situasjon

NRK

Mediehus, nevnt i kontekst av Fredrik Solvangs arbeid

Aftenposten

Avis, nevnt i kontekst av nyhetsdekning

Facebook

Sosialt medium, nevnt i kontekst av Brennas julehøre-post

Instagram

Sosialt medium, nevnt i kontekst av Fredrik Solvangs bruk

NAV

Etaten for arbeid og velferd, diskutert i kontekst av budsjettoverskridelse

Folketrygden

Pensjonssystem, nevnt i diskusjon om sparing og pensjon

Toro

Matvaremerke, nevnt i en anekdote

Fornebubanen

Transportprosjekt, nevnt i en diskusjon om infrastruktur

Schweiz

Land, nevnt som eksempel på direkte demokrati

Ipsos

Undersøkelsesbyrå, nevnt i kontekst av en undersøkelse om energikilder

Innovasjon Norge

Statsforetak, nevnt i kontekst av støtte til næringsliv

Enova

Statsforetak, nevnt i kontekst av støtte til miljøvennlig teknologi

Aksjeselskapet Kjernekraft AS

Selskap, nevnt i kontekst av kjernekraft

Jon Hesthammer

Person, nevnt i kontekst av kjernekraft

Høyre

Politisk parti, nevnt i sammenheng med politisk landskap

Senterpartiet (Sp)

Politisk parti, nevnt i kontekst av regjeringsamarbeid

Fremskrittspartiet (Frp)

Politisk parti, nevnt i kontekst av politisk landskap

Rødt

Politisk parti, nevnt i kontekst av politisk landskap

E24

Nettavis, nevnt i kontekst av Brennas yrkesbakgrunn

USA

Land, nevnt i kontekst av internasjonal politikk

EU

EU, nevnt i kontekst av internasjonal politikk

Donald Trump

Tidligere president i USA, nevnt i kontekst av internasjonal politikk

Oslo

Stedsnavn, nevnt i kontekst av kommunestruktur

Bærum

Stedsnavn, nevnt i kontekst av kommunestruktur

Asker

Stedsnavn, nevnt i kontekst av kommunestruktur

Viken

Fylke, nevnt i kontekst av kommunestruktur

Buskerud

Fylke, nevnt i kontekst av kommunestruktur

Østfold

Fylke, nevnt i kontekst av kommunestruktur

Deltagere

guest

Tonje Brenna

host

Wolfgang Wee

Point

Presset på kvinner i politikken om å balansere jobb og familieliv er stort.

Dette kommer tydelig frem i intervjuet, og er et tema som fortjener mer oppmerksomhet.

Det er viktig å senke forventningene til seg selv for å unngå stress og dårlig samvittighet.

Et viktig poeng for alle, ikke bare for politikere.

Norske politikere er faktisk ganske hyggelige med hverandre, uavhengig av hvilket parti de tilhører.

Et interessant perspektiv på det politiske miljøet.

Det å spare til pensjon er aldri dumt.

Et klokt råd som er relevant for alle.

Vi må stole på at de pengene vi bruker og betaler inn i spleiselaget forvaltes på en fornuftig måte.

Et viktig poeng om tillit til offentlige institusjoner.

Det er ikke et mål å redusere antall ansatte i NAV.

Et viktig poeng om verdien av de ansatte i NAV.

Det er viktig å være opptatt av offentlig sløsing, men diskusjonen kan noen ganger bli for banal.

En viktig refleksjon om hvordan debatten om offentlig sløsing ofte foregår.

Norsk bistand er viktig for Norge fordi det bidrar til en fredeligere verden og ivaretar norske interesser.

Et argument for å fortsette med norsk bistand.

Det er viktig å vite hva vi gjør før vi begynner med kjernekraft, spesielt når det gjelder håndtering av atomavfall.

Et viktig poeng om forsiktighet og ansvarlighet.

Det er bra at Arbeiderpartiet har interne diskusjoner, men det må ikke gå ut over lojaliteten til partiet.

En refleksjon over den interne debatten i Arbeiderpartiet.

Påstande

NAV har brukt 300 millioner kroner for mye på arbeidsmarkedstiltak.

Dette er en alvorlig sak som krever opprydding.

Det har vært en hard maktkamp i Arbeiderpartiet de siste månedene.

Dette er bekreftet av flere kilder.

Jens Stoltenbergs retur til norsk politikk er en game changer.

Dette har endret den politiske situasjonen betydelig.

Høyre har valgt en risikabel strategi ved å hvile alt på Erna Solberg.

Dette kan få alvorlige konsekvenser for partiet.

Arbeiderpartiet bør være mer åpne for å redusere momsen på brukte varer.

Dette kan bidra til økt gjenbruk og reparasjon.

Lignende

Loader

Men jeg har liksom tenkt at at presset på å ha døttere da, det er jo at da blir jeg det viktigste forbillet. Det er helt klart du ikke bærer. Det er sant, ja. Men i går liksom så var han Else var syk, og så

Og jeg er veldig sånn, vi går på jobb og vi går på skolen, du får heller gå hjem hvis du er dårlig. Men han var døden der, det var oppkast og feber. Og tidlig med en flue? Ja, men han var faktisk syk på ekte da. Og jeg var ganske fornøyd, jeg må på jobb, men du klarer det, her er mobilen og iPaden og litt å drikke og ta en parasett, mor kommer inn om i lunsjen, for jeg bor på SM, men mora min bor der, så hun stikker inn om i lunsjen på jobb.

Og satt meg i bilen og var egentlig ganske fornøyd med meg selv, liksom. Naila den tornskyten våren også. Og så sier sjåføren meg sånn, du kan ikke dra fram. Og så bare kjente jeg sånn, nå skal jeg kjenne etter. Og så tenkte jeg, jo, det kan jeg faen meg. 10-årigen, faen, han greier seg fint da. Han greier seg fint, ja. Men jeg kjente det inni meg, at jo, det kan jeg. Jeg kan faktisk dra. Jeg føler lite skam og dårlig samvittighet. Hørte du i stillesiden av Fredrik Solgang spørre deg, hvordan balanserer du jobb og syk gutt hjemme? Hahaha.

Vi er i gang. Vi er i gang, ja. Vi smelter i gang. Du vil ha et svar på det på ekte, da? Vi begynner med, jeg synes det er gøy å begynne med en sånn aktualitetskarriere. Ja, men bare begynn, så skal jeg skjerpe meg. Vi snakker. Ikke skjerp deg, ikke gjør det. Jeg synes det var en bra start. Men...

Nå glemte jeg helt det. Jo, vi snakket jo om det viktige. Du har skjønt podcast-greia, for fra trappa og inn hit, så er det viktig å snakke om kjedelige ting. Du skal ikke bruke det før man begynner å ta opp. En barn er ikke kjedelig i ting. De som ikke har barn, så er du dritt kjedelig å høre på. Det er det vi som har barn ikke forstår. Det er bare vi som bryr oss om våre barn. Vi har glemt hvor kjedelig det er å snakke om barn. Nettopp.

Særlig pleier. Jeg er så lei av å være på forspill med veninner som snakker om, ok, sorry veninner som hører på dette, men som snakker om liksom sånne, vet du hva som skjedde i går? Og så må man bare forstå at det er bare du som elsker ditt barn så høyt.

Og folk jeg er glad i, som er glad i noen, vil jeg gjerne høre om de barna de er glad i. Men alle andre vil ikke det. Nei, jeg sier det også høyt til andre barn. Til og med sånn til grensene irriterer meg, mens alle barn irriterer meg litt, fortsetter jeg med det egne. Er det lov å si det? Det er lov å si. Du er ikke barne- og ungdomsminister. Det er jeg ikke. Så du kan være litt mer fritt av den påholdet. Ja, men det er jo rart da, fordi en ting er å være kvinne, og en annen ting er å være kvinne i partilalder, og en tredje ting er å være kvinne i partilalder som har ansvar for et eller annet velferdsområde.

Jeg føler faktisk det er mye mer aksept for å snakke om dette litt friere nå enn da jeg var kunnskapsminister. Da følte jeg det var veldig mye mer moralske forventninger til at man ola seg veldig korrekt bestandig når man snakket om unger. Varme trøya nå, så nå kaliner du litt mer til. Nei, ja, det kan være det jo. Men nå må jeg ha ansvar for et barnedepartement. Da forventes det jo veldig at du hele tiden snakker

eller sånn respektfullt på barnas premisser, og alle vi voksne blir jo av og til litt sånn lei, det må være lov å si. Vi har jo fått en litt iskald gammeldags mann, 50, med forsvarsbakgrunn, inn i den stillingen, som sier at unger skal lide litt, og de skal kjede seg, og rett og slett bare spille på de voksnes premisser. Jeg mener jo faktisk i hjertet mitt, at når ungene mine sier at de er kjede med meg, så sier jeg at det bygger karakter, og når de sier at mamma er for streng, så sier jeg tusen takk.

Ja, det her etterbyr gutter å regne med, altså. Jeg får håpe det, da kan det enda stå helt feil. Han har fått bare at han ligger med boyflu og sliter maksimen. Får han liksom iPad og fri frossenpizza da, eller når han er hjemme? Nei, hvis du er syk, da er du syk. Og hjemme, når du er syk, da er det kjedelig. Det er ikke gøy hjemme, da. Det er det som er den store forskjellen, vet du. Vi ville jo ikke være hjemme fra skolen da vi var barn, for det var jo dritkjedelig.

Mens dagens hunger har så mye gøy å drive med, så det er sikkert mye lavere terskel for å si sånn «Åh, jeg er litt pysk, kan jeg være hjemme?» Men hvis du er hjemme fordi du er syk, da er det bare å glemme korps og fotball og alt som er gøy. Vi tørs av innom det, men det ble så jævlig mye styr. Men det var sånn Fredrik også tok seg litt nær av det, for han brukte jævlig mye tid på Instagram og fortsetter å forsvare seg som om han hadde gjort noe gærent. Jeg er jo

Skal ikke si hva jeg vil. Jo, jeg vil jo bare drit i faen. Han hang seg veldig opp i all den kritikken. Kanskje han måtte gjøre det også. Jeg vet ikke hvordan det er å være så profilert i NRK. Kanskje du må ta den kritikken og svare på det. For det var så utrolig mange tilbakemeldinger når han spurte

Lene Vågsli, ny barn- og familieminister. Yes, apropos. Om hvordan hun skulle balansere jobb og familieliv, var det ikke det? Ja, eller det han gjorde som jo sikkert var grunnen til at en del reagerte, var at han leste opp sms mellom redaksjonen og Lene fra tidligere, hvor hun hadde vært invitert til debatt, og så hadde hun to ganger på rad, riktig nok med ett års mellomrum, sagt at jeg får det ikke til på grunn av barnelogistikk. Og det var på en måte oppspillet til at han spurte hvordan...

hvordan skal du løse det nå, eller går det bedre nå, eller noe, og da tenkte jeg sånn, den ungen er jo ikke borte, så på en måte, hun er jo fortsatt mamma, men jeg tror grunnen til at han kanskje, nå skal ikke jeg være lagt som jeg er i hjernen til Fredrik Solvang, men grunnen til at han kanskje får behov for å forsvare seg, er at jeg tror jo ikke Fredrik Solvang har sittet i forkant og hatt en ond plan om å spørre den yngste kvinnen i panelet om dette, men jeg tror det kommer liksom på instinkt. Ja.

Jeg har også hatt småunger som har vært på byen og truffet folk som har vært sånn, «Åja, herregud, du har jo barn, hvor er de nå?» Så tenkte jeg sånn, «Jeg har de med, liksom. Hvorfor spørre?» Det er jo ingen som spør «Men, hvor har du gjort ungene dine mens du er på pub?» Så spør vi damer om det, liksom. Jeg spør det. Jeg er ikke sånn at jeg er jente i garderoben. Så det er vel kanskje mer det da, at man tar seg litt i det at instinkt er å spørre noen kvinner som har fått en veldig viktig jobb om hvor ungen er mens du er eller ikke vil det.

spurt en mann om det samme, og da føler man seg kanskje litt avslørt på et vis da. Men hva synes du, skal man slutte helt med det spørsmålet? For han mener jo at det var veldig relevant å

Eller er det bare kleint å spørre om det? Er vi i feil tid til å snakke om det der? Jeg tenker den som kan spørre om det er jo statsministeren som tilbyr deg jobben. Som kan si sånn, jeg vil veldig gjerne at du blir statsråd. Får du det til å gå opp hjemme? Det er kanskje en naturlig del av den samtalen. Men jeg tenker at både du og jeg og alle andre bør legge til grunn at du har tenkt gjennom det før du sier at det er en sånn jobb.

Men om det er farlig å spørre om det, synes jeg jo ikke. Men det er jo litt artig at, jeg synes jo det er noe parert til det, er det bra da? Ja, ja, ja. Og smalt tilbake, så. Kan du gi meg din beste Garstøre-imitasjon når han spurte om du kan balansere din ministerpost med barn? Nei, han spør ikke meg om det. Gjorde han ikke det? Nei, men det skal sies, han er veldig sånn opptatt av at

jeg også skal få mulighet til å være mamma, så han er nok mer opptatt av å spørre sånn «Du får det til å gå opp, eller?» enn det jeg er selv. Men jeg får det alltid til å gå opp, så det er ikke... Kunne det vært for frisken vår sånn «Tonja, er du tradwife, eller? Skal vi gønne på her?» Jeg er veldig dårlig tradwife. Hahaha!

Mine barn tror på ekte at Toro er en venn av meg. At det er han som lager kakene. Er du på Toro å kjøre? Jeg er på Toro å kjøre. En, to, tre, så glad du er. Du må holde under helseministerposten, altså. Men jeg tror jo at veldig mange, særlig damer kanskje, går inn i alle ting vi skal gjøre med veldig høye forventninger. Du skal holde det rent og pent og perfekt hjemme, og skal være en perfekt mamma, en perfekt arbeidsaker, en perfekt partner, en perfekt bestevenn. Du skal følge det perfekte treningsprogrammet. Og så er sannheten at det går ikke opp.

Det har ikke noe med kjønn å gjøre, det har noe med liv å gjøre. Så jeg har i hvert fall kommet til at du må ta vekk det som ikke er viktig, og dritte litt i det, og så gjør det du mener er viktig først og fremst. Men ser du noen veninner rundt, som Gjesseheim eller Veninerflokken, som kjører liksom

skikkelig både tradwife, konservative, blir hjemme, jobber ikke. Er det noen endring på det? Eller er det bare noe som snakker om at det er et fenomen? Jeg tror kanskje grunnen til at det får mer oppmerksomhet nå er at vi ser det i sosiale medier, at det alltid finnes et segment av befolkningen som har tenkt, jeg vil heller være hjemme med barn. Det skal synes for 20-30 år siden var det veldig mye mer vanlig i dag enn normalen at både mor og far jobber. Men det er jo mange flere kvinner som jobber deltid da.

Men det som har vært snakkes med min venninne, det er mulig at det er litt sånn hardcore-ing, men der er det sånn, vi er to som pendler, det gjør du typisk når du bor på SN, og jobber i Oslo for eksempel, eller på Fornebu eller hvor enn. Vi er to som pendler, det går ikke opp akkurat nå. Hun jobber litt mer redusert, men hver dealen for å spare nok pensjon, også fra hans inntekt, for at jeg ikke skal komme dårlig ut av dem noen år,

Dette er jo litt avansert resonemang, da. Det er hardcore, ja. Dette er dere som snakker om på bakgrunnsen, ikke sant?

Men jeg tenker at folk får nå løse livet sitt som de vil. Jeg skjønner godt at mange synes det er stress, og så er jeg bare oppsatt av at en del av det stresset, mens du har småunger og skal prøve å løse alt på en gang, det kan vi også ta vekk ved å bare senke forventningene litt til oss selv. Jeg kan ikke være like selvrealisert overalt i alle livets færer hele tiden, fordi jeg har barn og en jobb som krever veldig mye. Og det er helt greit, det er ikke farlig. Jeg får liksom ikke gjort alt like perfekt.

Er det noe som er typisk norsk, så er det når du er midt i den verste småbarnsfasen, du er helt sånn tåket, men likevel greier du å tenke klart rundt trygd.

Pansjonen min, den skal jeg ikke... Hvordan går det med pensjonen min? Nå sjekker jeg avkastningen litt. Det har man tid til. Jeg er jo lettelott av pensjonen. Er du det? Jeg er utrolig... Jeg tenker sånn at jeg burde være på et sted hvor jeg kan forsørge meg selv nesten uten pensjon, når jeg kommer med 60-70-årene. At du har nok sparepenge, liksom? Ja, jeg vil jo heller spare... Jeg stoler ikke helt på at...

personsordningen kom til å være sånn som vi forespeilet om, ja, hva blir det da? Det blir jo 30-40 år da. Det kan jo skje veldig, veldig mye i den tid, med norsk økonomi og hele pakka også. Det er sånn, jeg kan ikke si at det er alle for en vær, men et eller annet sånn typ

Jeg vet ikke om du sparer mer utover den pensjonsbiten. Jeg vet hvor flere som gjør det. Jeg sparer til pensjon, og så prøver jeg å spare litt penger til jeg har en buffer i måneden i tillegg. Men både du og jeg, hvilket år er du født? 82. Ja, for jeg er 87. Både du og jeg kommer ut og får pensjon fra Folketrygden når vi blir gamle vi også. Jeg håper det. Såpass fornuftig er dagens politikere. Men det å spare i tillegg, det er jo aldri dumt. Så det å være oppe.

opptatt av å ha årlig økonomi når du er eldre. Litt sånn uavhengig av hvordan du velger å leve livet ditt, det er jo fornuftig uansett. Det er jo den bufferkontoen går jo fort til synreiser og sånt da. Vi er jo mest sånn forgjellet kreditglade folke. Og så er det interessant, for du er jo på en måte litt sånn vokst opp i lettelsensukk etter krakket på 80-tallet. Så vi har sikkert aldri, i hvert fall ikke jeg, lært å spare for eksempel. Og vi er liksom til å gjøre en generasjon som, selv om vi ikke har hatt veldig god råd fordi vi har vært unge og

ikke har hatt verdensbøttbetalte jobber, så har vi liksom dratt til syden på kredittkort og sånn. Og der skiller vi oss jo helt fra foreldregenerasjonen vår, og kanskje også klarer vi å lære våre unger bedre å spare enn det vi lærte selv da. Men vi er jo en spontan gjeng i dette landet med forholdsvis god råd, veldig mange av oss. Jeg har det som min egen...

post-mittlivskrise-dyd at jeg skal spare opp før jeg kjøper noe. Men er du post-mittlivskrise nå? Ja, det er post-mittlivskrise. Hvor kort har du tenkt å leve? 60-70. Takk.

Jeg tror ikke sikkert jeg får glede av den pensjonen heller, ikke sant? Det er det jeg tenker. Statistisk får du det. Statistisk, ja. Husk på at siden 60-tallet så har gjennomsnittlig levealde blant menn gått fra 72 til 82 år. Og jeg spiser jo bare kjøtt og egg, så jeg kommer til å leve faen meg til langt over 100, ikke sant? Det tror jeg faktisk er sant. Ja, og du er med på det? Jeg er med på det. Ja, men du kommer til å...

Du kommer til å få pensjon fra Folketrygden, fordi der sparer vi jo alle sammen, bare i kraft av å være nordmenn. Men så er det jo bra å spare litt i tillegg. Jeg gjør det. Og så er jo pensjon en måte å tvinge seg selv litt å spare. Fordi jeg tror når du sier bufferkontoen ryker på sydenferien, det finnes jo bufferkonto, og så finnes det pensjonskonto.

Fordi pensjon, du kan ikke tenke en dag når du er 38 sånn, nei, den tømmer jeg nå. Det tror jeg det er høyere terskel for. Og så er det bufferkontoen. Den er sånn når vaskmaskinen ryker og kjøleskapet kraklerer på samme tid. Og så er det bufferkontoen som er sånn, jeg har ikke egentlig penger til å reise på den synen før, men jeg gjør det allikevel. Jeg føler det er tre nivåer av sparing da. Ja, og så er det den klassiske samtalen bare, skal vi bare droppe og gi hverandre gaver i år, eller? Ja, jeg vet. Men gir dere gaver i din familie til voksne? Nei.

Ja, ja. Nå er jeg jo i forhold skilt og i nytt forhold. Da begynner det å bli mye gaver. Ja, der er det gaver. Men i min familie gikk voksne gaver til hverandre. Og på julaften også. Nei, ikke på julaften. Jeg lager gaver, det. Jeg er enig. Vi må kjøpe ting til hverandre i denne utførslingen. Jeg har bare byttet 150 kroner. Men det er noe litt størst å ikke få nå. Jeg vet, men man får jo alltid noe likevel. Vi har vokst opp med at det gjør man bare.

Ja. Nei, kopp eller sokk. Altså sokker og t-skjorter. Sokker og t-skjorter er bra. Men fra jule... Jo, dette er jo egentlig en bra avgang. Hvor skal vi nå? Ja, da kan du lure. Du tenkte å spørre deg, det virker jo som om det har vært en jævlig travel uke. Og da tenkte jeg sånn, dette er morsomt. Har det vært en mer travel uke enn da du la ut den legendariske Facebook-posten at du kalte deg selv en julehore? Ja.

Ja, altså, den julehor-uka var egentlig ikke så veldig travel. Dette er snakke ut samtalen om hva som egentlig skjedde da. Fordi jeg mener jo i det radiointervjuet på juleradion, i kontekst var det ganske artig sagt. Jeg skjønner også at folk er litt sånn, du kan ikke si julehor, det er ikke fint å si. Det som skjedde til slutt, det var at min 10-åring sa, men man var dekk lov å si. Og da var jeg litt sjakkmatt, for det er jo faktisk sant.

Det er ikke lov å si. Og jeg hadde jo sagt det. Det er ikke lov å si hvis han hadde sagt det samme. Så da fortalte jeg internett at det var litt dumt at jeg kunne sagt det på en annen måte. Jeg sier hjemme som Ari Gold i entourage at det er bare pappa som snakker sånn. Neste gang. Sykler uten hjelm og pappa snakker sånn. Sånn er det bare. Men det har vært en litt rarere uke da. Ja, det har det. Det skjer jo sånn at det er stort. Hva har vært topp tre denne uka her da?

Og i topp tre, vi har jo fått den første regn av bærepartier-regjeringen på 25 år. Det har jo sine sider, det blir litt mer komplisert i Stortinget og sånn, men det er jo også litt fint å kunne være helt seg selv. Plutselig er det litt mer hyggelig nikking og småtalk med Erna og Astrup i korridorene. Ja, eller det vil si, altså,

hemmeligheten kanskje ikke så mange vet om, er at norske politikere er veldig hyggelige med hverandre, og det er oppriktig veldig hyggelig, uansett hvilket parti, så folk er folk, liksom. Ja, det er fordi du har så god ordning på ting og alt. Nei, det er det ikke, men...

det er liksom god stemning, og det kommer det også til å være med både Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet og alle de vi er avhengig av samarbeidet med i Stortinget, men jeg tror det er liksom undervurdert, den verdien som ligger i det, og det er jo også at det som er litt trist med å gå fra hverandre som regjeringsparti på den måten, det er jo at du mister jo en god kollega da, så det blir litt sånn emosjonell, jeg blir jo glad i Trygve når jeg har jobbet så tett med Trygve i så mange år. Det virket jo som at det var kanskje den lykkeligste skilsmissen til regjeringen. Vi har sett regjeringen gå fra hverandre på noen gang. Ja, det

Dette kommer til å gå helt fint. For Arbeiderpartiet er det godt å regndyrke det vi mener, og vår profil og vår politikk også. Det var liksom ikke noen barn som skulle fordele det selv. Dere hadde ikke flyttet inn hos hverandre. Det som skal fordele er alle sakene i Stortinget, som sikkert kommer til å få sine runder og omganger. Det er kanskje det største som har skjedd denne uka. Jeg synes det er veldig...

Nummer to da, Stortad Jens kommer hjem og er finansminister. Jeg jobbet jo sammen med han da han var statsminister sist. Så vi har jo kjent hverandre godt i mange år og hatt mer kontakt bestandig. Men det er litt kult liksom å ha han tilbake. Og jeg tror det er bra for norsk økonomi. 30 prosent på målgjengene på nettavisen i går. Ja. Ja. Alex Ferguson-effekt av det.

Og så er det jo om å gjøre på oss å fortsette å holde entusiasmen og trøkke opp og legge frem saker som folk i Norge kjenner seg ennå og tenker sånn, ja, den gjengen der er på jobb for meg. Når fikk du vite at Stoltenberg var på vei inn da?

Det fikk jeg vite rett før. Men det fikk jo han også. Men det er sikkert litt vanskelig å tro på, men de som blir statsråd og forteller når det blir ringt, så er det sant. Det er ikke lenge før folk vet at de er inviterte til å gjøre de viktige jobbene. Det er det jeg har sprøtt. Hvis Gud forbi en gang skal gå inn i politikken, så er det større kjennsyn til at man blir statsråd enn at man havner på Stortinget.

Det har jeg aldri tenkt over før nå. Hvis du ikke har stilt opp til valg på Stortinget, så er det det. Ja, det er faktisk lengre vei. Det spørs jo litt hvilket parti du ville stilt for. Hvis du skal starte ditt eget parti, da er det klart det er ganske langt vei å komme inn på Stortinget. Ja, veldig lang vei. Også med alle de her håndskrevne signaturer, når man skal sende den på post. Du skal ha noen tusen underskrifter, og skal du ha noen prosentoppskjønning for å få mandatet deltatt? Men er det ikke demokratisk sett, burde det ikke være enkelt å stifte partier og komme inn på tingene?

Altså det å stifte parti er jo ikke så vanskelig. Det er 5000 underskrifter. Skal det gå på ti? Jo, er det kanskje ti? Ja, nå skal jeg ikke lade som. Håndskrevende. Ja, du må ha ganske mange tusen underskrifter i hvert fall. Jeg skal korrigere deg litt da, for det er jo ikke vanskelig å starte parti. Men det er litt mer krevende å bli registrert som et parti som kan stille til valg til Stortinget. Og det er jo fordi vi har representativt demokrati. Det er jo ikke sånn at

hver og en av oss kan stelle seg opp på gategjøren og si jeg har lyst til å sitte på Stortinget, da må du ha et parti som gjør at det er mulig å stille til valg til Stortinget først. Så det er jo litt krøkkete. Men jeg tror kanskje det er litt mer oversiktlig enn Alternativet, som jo hadde vært en slags polsk riksdag hvor enhver kunne stilt opp og blitt valgt, og det hadde vært mye vanskeligere å få orden på sakene i Stortinget. Jeg hører liksom de store partiene sier det, men det har jo vært interessant å

Det der at man kan ikke velge bort, og jeg skjønte at det i Norden ikke ble mye brukt, men bare det at folk ikke har mulighet til å, nå vil jeg ha tånene øverst og vestruts. Sånn at du kan krysse og trykke. Det er jo ikke mulig lenger. Og så kan man si at dette her, jeg ser ut at man stemmer på det partiet man vil. Jeg har jo sagt flere ganger at den demokratiske

påvirkningskraften har man egentlig bare gjennom stemmesedlen. Og det leder oss til ideen om direkte demokrati, som jeg synes virker veldig forlokkende, som det er veldig lite debatt om i Norge. Det ene jeg tror veldig mange undervurderer er hvor påvirket vi blir av

på en måte folkemeningen og alle de som mener noe da mellom valgene også. Det er ikke sånn at hvis du spør om du og jeg kan ha et møte om et eller annet, og vi har et møte om et eller annet, og du mener noe som jeg i utgangspunktet er helt uenig i, at jeg går derfra uten å tenke over hva du har sagt. Altså det gjør veldig inntrykk på meg når folk melder tydelig hva de mener. Så det er jo det ene at det er jo ikke bare på valgdagen du kan påvirke, du kan jo påvirke ganske mye ellers også. Men så er det jo liksom det med å klare å på en eller annen måte

rigge et demokrati som virker i den forstand at du liksom må fatte beslutninger og gjøre bevilgninger og være i stand til å styre da. Så det er jo, ja, hvis man synes man har for lite påvikning, så kan man da også engasjere seg i et parti eller i en organisasjon som mener noe veldig stert. Men det som er poeng da, det er at jeg tror...

I Norge har vi tradisjonelt vært sånn at vi har partier, og de har avdelinger, fylkespartier og kommunepartier, og vi går på møter og vi behandler saker. Og der tror jeg jo at sosiale medier og den måten vi er engasjert på i dag, det er en annen måte å drive påvirkningsarbeid på som...

kanskje er litt uvant for de etablerte partiene, og som man i større grad enn det vi har klart i dag, må tenke at det er også verdifullt på en måte. At det handler ikke bare om å stå på stein og dele løpsedler, men at det også er verdifullt hva du mener via nettet, eller blogger, eller nettdebatt, eller på andre måter kommer til uttrykk. Jeg tror på det regionalt-lokalt nivå så er det veldig mange som, alt fra Fornebu-banen til det jævla moderne kunstverket i rundkjøringen på Fornebu her, kunne jeg vært med og sagt ja eller nei til det. Men du har kanskje i kommunal...

skala så hadde det vært veldig interessant at sånn som i Schweiz da, at du får en bunkepapir hjemme i posten, må sette deg ned i saken, ta stilling til det og stemme på det.

Fornebubanen har jo faktisk jeg vært med til å gå til valg på, så du kunne jo stemme på fornebubanen hvis du hadde stemt på Arbeiderpartiet tidligere for eksempel, før den avgjørelsen var tatt. Du stemte for? Ja, men også at det sto på Arbeiderpartiets løpseddel. Vi skal jobbe for å etablere fornebubanen hvis vi vinner valget. Hva tenker du om det? Det er jo så lattelig dyrt.

Det er helt sykt. Det kommer jo aldri til å lønne seg, ifølge Martin B. Kolta. Det er som å dra på rockekonsert hver gang du setter på T-banen, for det er så dyrt. Men det er jo liksom infrastruktur i Norge, med unntak av noen av de best besøkte bussene i bykjernene våre, så lønner jo ikke infrastruktur eller kollektivtrafikk seg i Norge. Sånn er det jo. Vi er for få folk, og vi bor for spredt.

Sånn at samfunnsøkonomisk lønnsomt, det er jo også noe andre hensyn som skal tas. Da hadde du ikke vært så lønnsomt heller om alle de som reiser med fornbubanen hver eneste dag stått i kø på E18 i stedet. Så ja, det er jo noe av det som er konseptet med å ta politiske beslutninger, at du også tar noen andre hensyn enn bare hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ja, foldebanen, kunne vi spart oss den? Ja.

Erik Solheim sa jo at det er det sykeste samferdsprosjektet i Norge. Ja, altså jeg tror jo, hvis du tenker liksom Østlandet som en slags smultring, hvor Oslo er høl i midten, så reiser jo hele smultringen inn til Oslo hver morgen og ut igjen hver ettermiddag. Altså det er jo mange hundre tusen mennesker som penner inn til byen. Og det kan du si at mange av de arbeidsplassene burde man kanskje lagt et annet sted og sånn, men nå er det noe en gang verdens sånn da.

Det er jo ikke fornuftig heller at alle står i den samme bilkøen på veien. Det er jo bra at toget går innimellom, og at det finnes en forløpbane og noen andre baner som tar oss ut og inn. Så jeg er bare, på vegne av pendlere på Østlandet, jeg heier på ting som går på skinner også, som gjør at det blir litt færre biler på veien. Hva med direkte demokrati da? Går det å si nysgjerrig ja eller nei?

Jeg bare overbeviser meg litt først, da. Du må argumentere litt. Skal jeg overbevise deg om direkte demokrati? Da må vi jo sette hele episoden til det, da. Ja, men i hodet mitt, da, så er det sånn, representativ demokrati, det kjenner vi, vi vet det fungerer relativt bra. Det fremstår oversiktlig. Men jeg er åpen for at du kan påvirke meg til å moderere mitt syn, så da får du argumentere for det, da. Så du er nei, altså? Inntil du blir overbevist? Jeg er litt sånn, jeg tror det ville blitt veldig kaotisk.

Kaotisk, ja. Men argumenter gjerne for det. Ok, det blir neste runde. Da skal jeg forberede meg noe helt jævlig, og så skal vi ha direkte demokratispesial, tre timer, fredag kveld, med litt prosekko. Det gleder meg sykt mye til. Nå kan jeg bare si en ting om det eksempelet fra Schweiz. For det vi, jeg tror...

organisasjoner og sånt kunne vært mye flinkere til, det var jo å få fram de enkeltakene som valgene også handler om. For ofte så blir det sånn, stem på Høyre, stem på hver parti. Men hvis det viktigste for deg er det kunstverk i rundkjøringen, så er jo du opptatt av hva de forskjellige partiene mener om kunstverk i rundkjøringen. Og der har jo vi en jobb med å formidle

til deg da, at hvis vi skal få deg til å stemme på Abbeiparty, så mener vi dette om kunstverker rundt kjøringen? Ja, det er vanskelig å påvirke den kunstverker rundt kjøringen, eller skal vi si det er en infrastrukturoppgradering gjennom stemmesedlene da. Det er litt vanskelig å... Ja, men er det? Ja, men det er jo ingen partier som går til valg på kunst, for eksempel. Det er sånne type ting. Det er jo ofte tre store valgkampssaker, og så

I Bærum blir jo skattepolitikken nesten overveiende hver eneste gang, og så tar man alt andre politikken selvfølgelig med. Men er du sikker på at ingen partier lokalt i Bærum har ment noe om kunst ved valget? Godt poeng, godt poeng. Jeg får ta forbehold om at det er et av partiene der som har vært jævlig gode på figurativ kunst. Så jeg skal ta den hjemmeleksa der. Men det kan jo hende liksom. Jeg skal kanskje få høre med staveernjengen om de kan trå til å...

Det er noe annet som sikkert ... Den er ganske fersk. Du er sikkert midt i knallhard etterforskning. Det er jo NAV-saken som er i nyhetene nå, som har landet på ditt bord. Kanskje du kan hjelpe oss, for det er såpass ferskt at kanskje ikke alle har fått med seg eller skjønner hva som har skjedd her. Men ...

Det er de 300 millioner kroner som har gått over budsjett i NAV-systemet. Kan du gi en kort versjon? Hva er det som du vet, og hva er det som har skjedd her, sånn at vi får alle med oss? Her er kort versjonen. NAV er en sykt svær etat med mange, mange tusen ansatte. De leverer tjenester til alle oss som bor i Norge, enten det er utbetaling av pensjon, eller barntrygd, eller sykepenger, eller hva det måtte være.

Og de driver også med noe annet viktig, nemlig det som heter arbeidsmarkedstiltak. Altså det er store og små ting vi gjør for å hjelpe folk i jobb, eller holde folk i jobb, ikke sant? Noen

er uføretrygda, men jobber på en varetillettaktig arbeidsplass for eksempel, mens andre trenger et norsk kurs. Altså det er hele spektret. Den potten med penger, den er veldig svær. Mange milliarder kroner bruker vi på å få folk i jobb. Og den potten med penger fordeles fra Stortinget på alle fylkene i landet og ned på den enkeltes behov.

Den potten har de brukt for mye av i fjor. De har brukt for mange penger til å få flere folkejobb, og overskridelsene er på litt over 300 millioner. Det skal jo ikke skje. Sånn skal det jo ikke være. Det er jo ikke lov å bruke mer penger enn det Stortinget har bevilget. Så der har NAV rett og slett gjort en feil. Men er det på din vakt, er det ditt ansvar at de har mistet oversikt over disse 300 millioner kroner, eller er det systemet, toppledelsen, de som skal holde året på ...

Det er jo på et vis begge deler, fordi det er jo jeg som har ansvaret for den etaten, men styringen av etaten er det jo direktøren og ledergruppen av som har ansvaret for. Så det er de som må rydde opp og finne en måte å håndtere dette på, og fikse de systemene som ikke har vært gode nok for å ha kostnadskontroll da.

Hva gjør du da når dette her dukker opp? Hva er det første du gjør? Er det en kalvry på teppet, full grilling? Ja, det er det jeg gjør. Få høre hvordan det fungerer. Når det skjer en feil igjen, når jeg får vite om det, så må jeg snakke med den lederen der. Både for å høre hva som har skjedd, hvordan kunne dette skje, hva dere tenkte å gjøre for å fikse på det, hvordan skal vi sikre oss at dette ikke skjer igjen i fremtiden.

Så det er jo den jobben jeg har gjort, og den dialogen jeg har hatt med direktøren av, og så føler jeg jo at de tar det veldig på alvor, så det er ikke sånn at dette er noe ønskesituasjon for dem heller. Men vi må jo vite at de pengene vi bevilger både brukes til det de skal brukes til, og at man ikke bruker mer enn det man har. Så det er ikke bra i det hele tatt at dette skjer. Det er sikkert vanskelig for deg å bruke de ordene, men hvordan ledes det til at de enorme summene bare glipper ut, og at man ikke har oversikt til det? Er det...

et komplisert system man kan gjemme seg litt bak, eller er det gode nok ledere, er det inkompetanse som er problemet her? Jeg tror det er både et system som ikke er rigget godt nok til å ha kontroll, for det er det man ikke har hatt her. Hadde de hatt bedre kontroll, så hadde man jo oppdaget dette i tide til at på årets slutt så hadde det ikke vært et problem. Så det ene er at man har ikke god nok kontroll, og det andre er at

På disse tiltakene som skal holde folk i jobb, så er det litt komplisert å vite fra det øyeblikket noen går inn døra på NAV-kontoret og ber om hjelp, og til du kanskje noen år etterpå kommer ut i andre enden og er i stand til å komme deg i jobb selv, så er det litt vanskelig å planlegge for hvor mye koster dette tiltaket, hvor store summer skal brukes på å hjelpe akkurat dette mennesket. Og hvis du har mange nok

tusen av den type eksempler mange nok steder i Norge, så har du til sammen med et system som ikke er godt nok til å kontrollere et problem, fordi at da kan du overskride de budsjettene du har. Og det er jo det som har skjedd her egentlig. Dette var karikert for enkla versjon, men det er det som egentlig har skjedd her. Man har brukt for mye penger på de tiltakene som handler om å få folk jobb, og det er jo bra at NAVA er ivre på å få folk jobb, men de må allikevel holde de budsjettene de har fått. Men er det såpass alvorlig det her at folk i systemet må gå?

Jeg tror i hvert fall at det viktigste er at de gjør det de kan for å rydde opp dette, og at vi vet at det ikke skjer igjen. Og der føler jeg at de utstråler at de tar det veldig på alvor, og det er jo det som er viktigst for meg. Hvis jeg hadde hatt en NAV-direktør som var sånn, nå har jeg gått noen hundre millioner over, og det er ikke så farlig, så hadde det jo vært et større problem. Men han tar det veldig på alvor og prøver å rette opp i det. Men hvor ille må det bli for at det skal bli konsekvenser? For det er vel noe av kritikken for...

den offentlige sektoren at det er umulig å sparke folk ikke umulig, men veldig vanskelig og de blir noen plassert med samme lønn en liten bullshit-stilling et eller annet sted i systemet

Men det er sjelden at det er noen særlige konsekvenser for involverte. At det er ikke en sånn nådeløs stressfaktor som er ute i det private. Jeg tror i hvert fall alle som har en sånn jobb som meg, som er politisk leder over

en landform for direktør som ansvarer for en etat, så er det jo veldig mange nivåer under av folk som skal gjøre jobben sin og følge regler og sånn. Jeg tror det som er kjernespørsmålet når du som statsråd skal vurdere om du har tillit eller ikke til en som sitter i en sånn jobb, er virker det som om vedkommende tar det på alvor og prøver å fikse problemet? Og det er klart, hvis du har en leder under deg som er litt sånn

ja, ja, det gikk som det gikk, det er ikke så farlig, så innbyr jo ikke dette tillit. Da er du nærmere å måtte gjøre noe mer drastisk enn å si, dette må rettes opp i da. Men der vi er nå, så føler jeg veldig at NAV tar dette på alvor og er oppsatt av å rydde opp i det, og det er jo det viktigste for meg, fordi over tid så kan det jo ikke være sånn at

folk sitter igjen med et inntrykk av at NAV gjør som de vil, eller hvilke smelser har de tatt. Vi er jo avhengig av at folk har tillit til de institusjonene vi har i dette landet. Men det er jo opp til et visst nivå hvor mye man tar det på alvor, selv om man som leder tar det på alvor og skal fikse opp det, hadde liksom vært oppi 500 millioner, 1 milliard, 2 milliarder.

Et eller annet sted der så er det jo, dette her funker ikke, dette er helt utilgivelig, dette er ikke bra nok ledelsehåndverk. Et eller annet sted der er det må det jo, men når er det den konsekvensene kikker inn, det er jo gjerne summene som på en måte pusher medie-narrativet. Ja, en ting er summer, og så er det hvor innstilt er du på å prøve å få gjort noe med det? Jeg mener de to tingene, det er

Begge deler er relevant å vurdere, men jeg tror ikke du klarer å få noen fasit ut av meg som er sånn, der går det en magisk strek. Emelioid. Men uansett, bottom line, det er ikke bra at det skjer. Det må ikke skje igjen, og de må gjøre alt de kan for å rydde opp i det. Så teoretisk sett da, hvis det er noen av disse topplederne som du kaller inn på teppet for å finne ut hva som har skjedd, det er mange hundre billioner eller milliarder, hvor vanskelig er det å

å kvitte seg med folk, eller erstatte folk, er vel kanskje et litt hyggeligere, fruktbart ord. Hvor vanskelig er det å erstatte toppledere og gjøre endringer i for eksempel NAV da? Jeg har bare spurt om det, hvor vanskelig det er å bekvitte noen, eller å finne en ny som er bedre? Å finne en ny leder, erstatte toppledere, de ansvarlige i NAV-systemet da, hvor vanskelig er det? Altså, det er jo ikke noe vanskelig å... Kan det bare sparke folk?

Det kan jeg. Så det er på en måte ikke noe vanskelig, men det er ikke sånn du våkner en onsdag og tenker hvem skal jeg sparke i dag? Det må jo være fordi det er en grunn til at du skal gjøre det. Selvfølgelig. Og så er det om å likevel klare å rigge de systemene og

de beslutningsmekanismene på en måte som gjør at det ikke bare kommer inn en ny og så er problemet akkurat det samme og så må du sparke det neste om to måneder. Du må jo rydde opp i det som er problemet da. Det er jo en forutsetning for at noen skal kunne lykkes om det. Har du sparket mange av? Nei, jeg har ikke sparket mange.

Du må ha noen sparkinger på samvittigheten før. Hvis du skal bli statsminister, så må du ha sparker for 4-5, synes jeg. Skal ta en opptelling og se hvor nærme jeg er. Men hvor mye av NAV-systemet forstår du? For det virker jo helt et sinnssykt komplekst...

det er jo så komplekst at er det noen som egentlig vet helt, har full oversikt over størrelsen av NAV? Det er ikke noe konkret godt spørsmål rundt det, men hvor vanskelig er det å sette seg inn i NAV og forstå dette her voldsomme? For det er jo...

Nå forvalter du en tredjedel av statsbudsjettet, bare for å sette det i perspektiv. Ingen av oss skal jo trokkele oss gjennom å forstå hele den en tredjedelen, så det slipper vi heldigvis å forholde oss til som innbyggere. Men du må forstå ditt eget pensjonsopplegg, du må forstå hvordan du søker om de forskjellige stønadre og ytelser og sånn, det gjør du via NAVD til nå,

Du må forstå som foreldre i dette landet at du har rett på barnetrygd og en del sånne ting, men så er det veldig mye som går automatisk. Og bare sammenlignet med for 10, 15 og 20 år siden, da måtte du fylle ut sånne papirskjemer for å for eksempel registrere at du hadde fått barn, sånn at du skulle få barnetrygd for barnet ditt. Nå går det helt av seg selv da. De aller fleste tingene NAV gjør, merker vi jo ikke at

Det er et system som løser for oss. Plutselig har du pensjonen på konto, eller du har barndøyden på konto. En del andre ting må du prøve å figure out. Det er ikke bare enkelt. Jeg tenkte mer fra ditt perspektiv. Med denne utviklingen burde NAV-størrelse når det kommer til ansatte og forbruk, burde synke i takt med utviklingen. Hvordan da? At NAV burde bli mindre og mindre jo mer effektivere det blir.

Ja, og på en del områder blir det jo mer effektivt. Når ting blir automatisert og digitalisert og sånn, så blir det jo mer effektivt. Men det som er de vanskelige politiske beslutningene, det er for eksempel at du må bruke mange hundre millioner på at ting kan bli digitalisert og automatisert. Ingen har lyst til å bruke penger på det, det er jo veldig kjedelig sånn. Da skal vi kjøpe datautstyr og leie inn sånn IT-folk. Og i

andre enda det, så kan du enda spare masse penger. Men ingen av de to tingene vinner jo valg, liksom. Det kan gjøre livene til folk veldig mye enklere, fordi du får mer sånn automatisering. Og så har jo alle sånne ting en bakside også, fordi jeg tror alle som har hatt problemer med å nå fram i NAV-systemet, eller finne fram, eller hatt lyst til å snakke med en saksbehandler, tenker jo ikke sånn, å, tusen takk for at alt er digitalt, og at det ikke finnes et menneske her. Du blir jo utrolig frustrert når du har stått i telefonkø på 8.30.

og ikke når igjennom, og det heller ikke er noe fysisk sted å møte opp det til, ikke bare NAV, men skattetaten eller veivesen, eller veldig mange steder. Så det er den balansen hele tiden, at det må være mulig som menneske å finne frem i systemet og få den hjelp du trenger, samtidig som der hvor man egentlig ikke trenger å snakke med en menneske, så må det være så automatisert at det går fort. Og det prøver vi jo å få til, men det er jo... Er det 2700 ansatte i NAV?

Nei, det er mye mer. Over 3000? Ja, mye mer. Er det det? Jeg tror det. Hvilke tall var det jeg fikk opp her? Fy faen, så jævla chatgeppet. Kan ikke stå opp på det. Nei. Tenker du med direktorat? Tar du med deg arbeids- og velferdsdirektøret? Riktig. Men skal det være så mange mennesker i disse...

i dette systemet? Det er jo alltid fristen å si sånn vi må slanke og spare og redusere antall ansatte, og jeg mener jo veldig bestemt at vi skal jo ikke søle bort pengene våre, vi skal vite at de pengene vi bruker brukes fornuftig, men det er jo ikke sånn at den gjengen som jobber i NAV bare går rundt og dasser de gjør jo en viktig jobb, de regner på pensjonsutbetalingene våre, de er saksbehandlere som treffer den som kommer inn døra og trenger hjelp til noe

det er de som tar deg imot hvis du en dag trenger sosialhjelp fordi du plutselig har mistet jobben eller trenger arbeidsledighetspenger. Så det er jo ekte mennesker som gjør ekte jobber som er ekte viktige på verden av oss. Dette er litt sånn talepunkt-materie, men er det ikke en enkel setting på at ...

Ja, det er et ja-nei-spørsmål. Skal man bli, eller skal man faktisk, vi skal kutte 500, vi skal ned. På fire år, ti år, skal vi ned med tusen. Jeg mener at vi ikke skal ha som mål å redusere antall ansatte i NAV, fordi jeg mener at alle de menneskene gjør en god jobb, og en viktig jobb, og en viktig jobb på vegne av fellesskapet. Vi jobber og betaler skatt, og en del av de skattepengene går også til en del av de ordningene som NAV forvalter på vegne av oss alle, som gjør at vi kan få sykepenger og pensjoner og jobb,

ledighetspenger utbetalt hvis vi mister jobben. Det er noe av forsikringen vi har i Norge. Og noe av det som er helt unikt med Norge og ganske fantastisk, det er jo at vi har en slags stilletidende kontrakt, hvor vi står opp og går på jobb om morgenen et par millioner av oss. Vi betaler skatten vår, og så vet vi at i bytte mot det,

så får vi veier og skoler og helsehjelp og pensjon og veldig mye annet. Og det vi er avhengig av, og dette er egentlig det som er viktigst for meg, vi må stole på at de pengene vi bruker og betaler inn i spleiselaget forvaltes på en fornuftig måte.

Og da tror jeg veldig på at vi må møte hverandre med forventninger, stille krav til hverandre, men også vite at den dagen jeg ikke får det til, så er det noen som stiller opp for meg. Og klarer vi det, så tror jeg mange har lyst til å være med og spørre seg, men klarer vi ikke det, og man tror at det bare er sløsing, og ingen tar på alvor de skattepengene jeg bidrar med, og en bær kan få trygg selv, men ikke har rett på det, så har vi jo et kjempeproblem. Så det er jo liksom den balansen her til nå. Ok, jeg skulle ikke kutte inn av da, og

arbeids- og velferdsdirektoratet som forvalter en tredjedel av statsprosjektet. Du er jo opptatt av offentlig sløsing. Det er jo hvertfall ikke alle politikere er opptatt av. Det har blitt en valgkampssak nå. Jeg synes det er helt sprøtt at det faktisk er kommet på agendaen. Men hvis vi da ikke skal effektivisere eller slanke staten i din ende, hvor er det man skal komme med offentlig sløsing og

til livsdag? Når jeg sier at jeg mener at det ikke er et mål å redusere antall ansatte, betyr jo det ikke at jeg ikke mener at vi skal effektivisere eller gjøre arbeidsprosessene bedre eller fordele oppgavene bedre. Men jeg mener at det er ikke egentlig en god målestopp om du lykkes politisk, om du har 100 eller 200 ansatte på en bestemt avdeling. Men det hadde vært veldig fint å få tusen av de menneskene ut i privatsektor da,

å skape noe? Jo, men absolutt er det sikkert mange av de som helt sikkert også kunne jobbe i privatsektor, men jeg godtar ikke helt premissen at de ikke er med å skape noe eller gjøre noe fornuftig fordi de jobber i offentlig sektor. Du får barnskydda di på konto, og du får...

sykepengene dine utbetalt den dagen du blir sykemeldt, fordi det jobber mennesker i navn. Så vi må ikke late som at de ikke er på jobb for oss, det er deg og meg de er på jobb for. Og så mener jeg jo at den diskusjonen om sløsing og offentlig pengebruk, den er veldig interessant på mange måter, men jeg synes noen ganger den blir litt sånn banal da.

For eksempel en diskusjon om oljepengebruk, ikke sant? Der er det sånn, det er et problem hvis Norge bruker for mye oljepenger, skråstrek, oljepenger Norge bruker er bare på sløsing. Jeg er ikke helt enig i det. Fordi vi gjorde noe briljant på 60- og 70-tallet, vi fant olje i Nordsjøen, så pumpet vi den opp,

bestemt oss for å eie den sammen. Vi bestemte å ha et skatt- og avgiftsopplegg på den pumpingen opp av olje, som gjør at vi har en masse inntekter som går til oljefondet. Det oljefondet skal selvfølgelig brukes på den norske befolkningen, og derfor bruker vi oljepenger i statsbudsjettene. Vi bruker rundt 80 000 kroner per nordmann i statsbudsjettene,

Noe annet, at vi ikke brukte vår felles oljeformue på deg og meg, hadde vært helt merkelig. Så jeg synes denne diskusjonen blir litt for enkel. Men kunne vi heller gitt mer av oljepengene direkte i lommeboka til folka, i stedet for at staten skal finne de stedene hvor pengene skal loses tilbake til befolkningen gjennom offentlige tjenester? Ja, men er ikke det også å gi folk det i lommeboka, at det er gratis skole i Norge for eksempel?

Det gjør det veldig mye billigere av barn. Eller at de kommunale veiene blir asfaltert, i stedet for at du går og tråkker på grusveier. Eller at du må ta asfaltert selv utenfor huset ditt. Det er jo også å gi folk tilbake lommeboka. Vi har en helsetjenest og et skolesystem som gjør at vi ikke må betale noe særlig i egen andel. Det er jo veldig bra. Det er også en måte å spare penger på. Og hvis du blir utsatt for en billig lykke, så kommer det helsetjenester

gratis inn på sykehus fordi du allerede har betalt for det over skatteselgen. Så det er jo en måte å organisere samfunnet på som jeg er ganske sikker på at det er billigere for hver og en av oss. Men statens størrelse og størrelsen på statsbudsjettene som bare

øker og øker, er vi der vi skal være? Eller synes du vi skal begynne å se på at nå begynner staten å bli litt for stor? Der jeg tror vi som politikere i Norge er veldig bortsomt, det er at vi i flere generasjoner har sluppet å velge. Vi har kunnet bruke litt mer ålderpenger hele tiden, og der mener jeg vi skal være forsiktige med å gå for langt, fordi

Det er jo ikke bra heller å ikke klare å prioritere. Det er jo en viktig del av det å være politiker. Så vi har ikke blitt feite å late nå, mener du? Nei, jeg mener ikke vi er feite å late, men vi skal være på vakt for en måte å bli det. Fordi i det øyeblikket vi slutter å prioritere og bare tenker vi smører alt med oljepenger hele tiden, så har vi et problem. Da klarer vi jo heller ikke å ha en effektiv offentlig sektor som løser de oppgavene som skal løses. Og det blir jo egentlig enda viktigere fremover, fordi i løpet av de neste par ti årene så skal vi jo bli flere eldre og færre yngre og færre i arbeidsforalder, som det heter.

Og det betyr jo egentlig at alle de oppgavene som skal løses av færre hender på vegne av flere mennesker, må løses litt smartere også. Men jeg vet ikke om jeg har skjønt hvor er det, du er opptatt av offentlig sløsing, hvor er det staten sløser og hvor er det mulig å spare inn penger da? Hvor er det staten og det offentlige overforbruker og

og kaste vekk penger? Altså jeg mener du sier at jeg er opptatt av sløsing. Du har jo etterpunkt vi spilte inn her. Ja, men jeg er i hvert fall opptatt av to ting da. Det ene er, folk må stole på at deres penger blir forvaltet på en fornuftig måte. Og jeg bare mener dette eksempelet med at man går på jobb, betaler skatt og er sikker på at de skattepengene forvaltes på en fornuftig måte, det er en del av det liksom.

at du må vite som innbygger i dette landet, at når du er med på spleisen på min uføretrygd, så er det fordi jeg faktisk trenger den uføretrygden, ikke fordi noen var sløve og bare ga meg uføretrygd. Så det er den ene delen av det. Og det andre er at offentlig sektor må også alltid være på utgikk etter smartere måter å løse oppgavene på, og en forvaltning som ikke bare eser ut, men som kanskje gjør noen prioriteringer og tar noen politiske beslutninger. Fordi ellers så blir...

offentlig sektor også ineffektiv. Men jeg har ikke sånn der skal vi slutte å sløse. Det har jeg ikke. Men jeg bare mener at man må være opptatt av det, samtidig som det jo kommer oss alle til gode at vi har en offentlig sektor som... Men det er jo en bit en valgkampsak, ikke sant? Og det er jo ikke bare fordi sløseriombudsmannen har så utrolig firepower på Facebook og folk liksom syns det. Det er jo blitt, det er jo kommet opp i medien først, liksom gjennom

uavhengige stemmer og hans arbeid og journalister som gjør veldig mye bra gravarbeid, og så kommer det opp på stortingspolitikk vi er nå. Nå er det jo fra FRP til Rødt, tverrpolitisk opptatt av å bruke offentlig sløsing, for det skjønner at det har blitt en viktig del, og det er jo samme måte at folket

har sett nok eksempler og nok tilfeller at her er det ting som må strammes inn. Og da er det sånn, når jeg spør offentlig sløsning, har du noen ideer, noen plan på at disse sektorene eller disse områdene bør være mulig å stramme inn?

For det er jo noe folk spør om, i og med at det har kommet opp som en valgkampssak. Ja, for det første så mener jeg at egentlig ingen partier har noe absolutt svar på dette. Jeg hører at mange partier snakker om det, men jeg har heller ikke hørt Rødt eller FRP si sånn «her skal vi slutte å sløse», og så vært konkrete på det. Det Fremskrittspartiet er veldig gode på, det er å sette grupper og enkelprosjekter opp mot hverandre, men uten egentlig å stå for «dersom han hadde fatt av den beslutningen, de karikerer litt».

Men det andre er at vi må alltid være opptatt av å bruke penger våre fornuftig. Men alle ting vi bruker penger på er det en grunn til at vi bruker penger på, at det går utover noen å slutte å bruke penger på det. Og vi har jo de siste tre årene i statsprosjektene strammet inn for å få ned prisveksten, for eksempel. En del byggeprosjekter, enten det er sykehus eller universiteter, har jo fått strammet kraftig inn.

Det har jo også ført reaksjoner og veldig mye kjeft, men det er en måte å styre offentlig pengebruk på, hvor man sørger for å ikke sløse, men bruke riktig mengde penger på riktig måte. Så jeg mener også at vi har gjort en del ting for å holde igjen, rett og slett for å få prisvekslene. Du kan også blodope økonomien som gjør at du dytter for mye penger inn, og da får du en veldig voldsom spiral, hvor alle priser fortsetter å øke, og renta fortsetter å øke, og det er jo veldig dårlig for deg og meg. Men ...

Er det ingen sektor du vil trekke fram da? Føler du at du binder deg litt til mast da, hvis jeg sier samferdsl, det grønne skiftet, innvandring. Alle disse tingene her suger enormt mye ressurser og penger ut av statsbudsjettet. På samferdsl har vi faktisk lagt om hele opplegget vårt de siste årene. For før var det jo sånn at vi bare skulle ha nye prosjekter på samferdsl. Nå har vi faktisk en samferdsmester som har sagt i tre runder statsbudsjettet

reparere det vi kan, bygge nytt der vi må. Det er en ny måte å drive samferdspolitikk på, som er en besparelse sammenlignet med sånn vi har gjort det før. Der mener jeg faktisk at vi har spart inn en del penger ved å reparere der det er mulig å reparere, i stedet for å bare ville klippe snorer og bygge nytt. På innvandring, som jeg mener er også et godt eksempel, i

I det noen flytter til landet vårt, så er det utgift for Norge. Men i det øyeblikket vi gjør det rette når det er bosatt, så er det ikke utgift lenger. Så hele konseptet med innvandring må jo være å få folk raskest mulig i jobb. Og der har vi gjort en del endringer, for eksempel i det introduksjonsprogrammet du kommer igjennom da, når du flytter til Norge som flyktning eller asylsøker, som gjør at folk rett og slett kommer kjappere i arbeid.

Og det er bra. Hva er de nye kravene? Nå er det sånn at vi har dette arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, altså du blir bedre forberedt på arbeidslivet, du får mye mer norsk opplæring, og ganske mange flere får et kortere program. Så der flere tidligere gikk mange år på disse programmene for å komme i jobb, så er det nå mer intensivt, og man kommer raskere i jobb. Men hva er linja? Er det at tilbudet er utvidet og veldig sånn

Eller er det veldig hare krav? For det er kanskje noen som mange har rettet oss til spørsmål om. Er det hare noen krav for å liksom...

det er jo en toveis greie, det å bli integrert, at staten hjelper deg, eller nasjonen hjelper deg, men også et selvinstiativ at du også må oppfylle, kunne snakke, skrive, forstå norsk, og innarbeide med kulturen, nabolaget, sosiale normene. Jeg tror det som er litt sånn en feil oppfatning i Norge, det er at jeg tror ganske mange tror at hvis du kommer til Norge som innvandrer, så bare får du penger. Det gjør du ikke. Du

Du får noe som heter introduksjonsdønad, som du får i bytte mot at du går på introduksjonskurs eller introduksjonsprogrammet. Det er kvalifisering til arbeid. Men hvis du er borte der fra en time, så får du en time mindre utbetalt støtte. Er du borte en uke, så får du en ukeskutt, og slutter du å møte opp, så får du ikke penger. Så det er ikke sånn at du bare får gratis penger i det du kommer til Norge. Og grunnen til at vi gjør det på den måten, det er jo at det er den mest effektive måten å få folk i jobb på. Jeg synes jo ofte det som forsvinner i jobb,

innvandringsdebatten da, det er at det vi ofte egentlig snakker om er jo integrering. Vi snakker om det som har skjedd etter noen har kommet til Norge, ikke om hva som skal til for at man får færre eller flere inn i landet. Og så karikerer man det liksom i innvandringsdebatt, og så er det egentlig spørsmålet hvordan får du integrert mest mulig effektivt? Og det er jo to ting folk må ha. De må kunne norsk, og de må komme seg jobb. Men har vi jobbet i det da? Fordi det er jo i dette høyteknologiske samfunnet her, hvor man kanskje kommer fra et krigsserialand

Det kan være analfabeter, det kan være langt under på alt fra kompetanse til utdanning, kanskje ingenting. Hvordan setter den type flyktninger og innvandrere i jobb når de stiller så svagt utgangspunktet? Akkurat nå er det masse flertall av de som kommer ukrainere. Mange av dem er forholdsvis godt utdannet, andre er det ikke. Men det er klart, det er jo folk som

på en sett og vis, kommer fra samfunnet som ligner mer på vårt. Mange av de snakker en del engelsk, det er lettere å integrere og lettere å få jobb. Så akkurat nå er jo det den store jobben, å få ukrainere kvalifisert for det norske arbeidslivet, og det går ganske bra, stadig bedre, og vi vet også at jo lenger du har vært i landet, jo mer sannsynlig er det at du kommer i arbeid, så det hjelper rett og slett å ha litt botid som dette, at du, som du sier da, forstår de sosiale normene og kan klare deg i samfunnet å snakke norsk. Men

Men i Norge så har vi jo mangel på arbeidskraft. Altså vi har jo flere ledige jobber enn vi har ledige hoder og hender. Så det finnes jo jobber til innvandrerne våre, det er ikke problemet. Men problemet er at vi må kvalifisere innvandrerne til å komme seg jobb. Og det er derfor jeg er så opptatt av at i Norge så snakker vi norsk. Og vi må lære innvandrerne våre norsk, for det er liksom den største barrieren mot å komme i arbeid. Sånn et krav?

Som et krav, ja. Hva med håndhilsing og sånt da? Det er jo når du først begynner å tørke inn med religion, så begynner det å bli litt sånn at man tar noen forbehold, tokerlegger det litt. Mener du at liksom...

alt fra andre kulturer og andre religioner også må innrette seg mye at vi må stille mye hardere krav til andre kulturer og religioner om å innrette seg i Norge altså jeg mener at i Norge så håndhilser vi på hverandre som innvandrere i Norge eller som hvem som helst i Norge hvis noen vil håndhilse på deg så er det veldig uøffel å ikke ta den hånda så det mener jeg alle mennesker skal gjøre mot hverandre og jeg husker en gang jeg var kunnskapsminister og skulle håndhilse på en ung mann som ikke ville håndhilse på meg

Da blir jeg forbanna. Hvis noen rekker frem hånda og vi sier hei og hva de heter, så tar du den hånda, og da bruker jeg meg om du kommer fra Smøla eller Somalia, det gjør vi i Norge. Men poenget mitt er bare det at det å bli integrert og det å bli en del av et kulturelt fellesskap, det er ikke noe vi kan vedta eller beslutte. Det er noe både en selv må bidra til, men også vi må ha et

for at du skal få anledning til å internalisere og bli del av. Så vi kan ikke veta at i Norge er det forbudt å ikke håndhilse, men vi kan sørge for at flest mulig av de som kommer til Norge forstår at det er sånn vi gjør det i dette landet, og at en forutsetning for å være helt med er at du faktisk godtar det premiss om deltakelse i samfunnet vårt, at vi håndhilser på hverandre. Hva med de andre type vi var inne på, for å runde av den offentlige sløsingen biten, så er det sånn ...

Det grønne skiftet har vi mye snakket om, og så bistand nevnte jeg vel heller ikke. Det er også sånn typ svære poster som man snakker om stadig, men ingen tør å røre da. Det er jo litt sånn paradoks med demokrati, til hvilke politikere er det som tør å ta tak i ting som er litt heldige? Hvem er det som kan gå til valg på å senke bistand, hvem er det som tør å gå til valg på å

og skal ikke fornye energipolitikken og at vi skal gå mer grønt hvem er det som tør å gå helt motstrømst der og innvandring ikke minst altså jeg tror på bistand så tror jeg ganske mange tenker at Norge driver med bistand fordi vi har lyst til å være snille men det gjør vi jo ikke det er jo Norges interesse at

at en del av de områdene i verden som har aller størst problemer enten det er med migrasjon eller mangel på mat eller at det ikke finnes utdanning til ungene det er i vår interesse å hjelpe folk der det er for å si det litt overforenklet

Så bistand er ikke noe vi driver med for å være greie. Det er jo fordi det hjelper oss å både opprettholde en regelstyrt verdensorden, som det heter, at det er bra for oss at institusjonene som FN og EU og NATO er sterke, men også fordi at det er i vår interesse, for eksempel,

at vi kan yte bistand til at vi får fram nødhjelp for å ordne med mat i et land hvor det er dårlig tilgang på mat, framfor at folk begynner å migrere til vår del av verden. Det er bedre også for Norge. Så norsk utviklingshjelp og bistand handler jo om at vi er tjent med at det går bedre i de områdene av verden hvor vi bruker de pengene.

Men jeg tror alle er enige i visjonen. Men visjonen, derimot har vi vist seg at veldig mye av bistanden funker ikke. Vi aner ikke hvor det blir av pengene. Og den bistandsponten øker og øker og øker uten at vi kan vise noen særlig bedre resultater. Så er det sånn, er du også litt vegere for å si ok, nok er nok. Nå har det kanskje kommet til tak. Vi må se på

rett og slett alle bistandskroner skal kunne bli kreditert for, eller vi skal vite mye mer hvor ting egner, for nå er det og det har jo vært en tabu å ta tak i, men det virker som at noen politikere våger mer til å si, ok, nå må vi stramme opp for det bistandet har slidt fullstendig ut. For det er jo et eller annet med

Når det kommer så mange saker og så mange akademikere som også påpeker at bistånd ikke fungerer, i hvert fall i form av den vi har gjort i 20-30 år, så er det jo et sted også som man kan stille spørsmålstegn med. Er det en del av den offentlige løsningen at vi bare samvittighetsfullt kaster ut penger via biståndsbudsjettet? Ja.

For det første så mener jeg at vi kaster ikke ut penger via bistandsbudsjettet. Vi har ganske bra kontroll med hva vi bruker av penger og hvor vi bruker dem, men vi skal ikke late som at det bare er enkelt å gi bistand til enten organisasjoner eller myndighetene for den saks skyld i deler av verden hvor det er veldig vanskelig, ikke sant? Og en del land hvor vi prøver å være til stede og hjelpe til, så kan du ikke gå via landets myndigheter heller, ikke sant? Fordi det er en

der de befolkningen skal forsvare seg mot, for eksempel. Så det er jo komplisert å gi bistand, men jeg er ikke enig i at vi bare gir det helt sånn ukritisk. Og så mener jeg at det jeg er enig i, det er at jeg tror nesten ingen mennesker i Norge våkner om morgenen og tenker «Hvor mye penger kan vi sende ut av landet?»

Kan vi slanke bistandsbudsjettet? Er det noe å gå på der? Jeg tror vi alltid skal være på utgikk etter å bruke bistandspengene bedre, men en veldig stor del av bistandspengene våre akkurat nå bruker vi jo på Ukraina. Både på sivil og humanitær hjelp, vi bruker det militært for å støtte Ukraina i deres motstandskamp, og vi kommer også til å bruke penger på å gjennoppbygge Ukraina. Og det handler jo også om oss. For hvis det er sånn at Russland kan ta nabolandet og ikke

det, sier at det er deres land. De europeiske landene trekker seg unna og sier det er bare noe Russland kan gjøre, og ikke står sammen med Ukraina i deres motstandskamp, så har jo det noe å si for hele Europa og hele verden egentlig, i hvordan håndterer vi den type adferd da, fra et land som Russland. Men budsjettet, altså bare bruke pengene bedre, men

fortsatt bruke like mye penger på bistand. Jeg mener egentlig at om bistanden går opp eller ned er egentlig et dårlig mål på om bistanden er god eller dårlig. Bistanden må jo brukes riktig. Enten det er i Ukraina eller andre steder i verden så må du gjøre fordi vi skal oppnå noe. La meg si det sånn, det finnes nok krig, konflikt og sult her i verden til at vi kan bruke veldig mye mer penger enn det vi gjør nå.

Men jeg tror at norsk bistand er viktig også for Norge, fordi det gjør at vi bidrar til en fredeligere verden, gjenoppbygging av en del samfunn hvor alternativet er stor migrasjon blant annet til Europa, og at vi på den måten også sørger for at Norges interesser ivaretas også i bistandspolitikken. Så jeg synes det er for enkelt å si at det bare er å sende penger ukritisk ut av landet, og at det ikke

er noe det er verdt å bruke penger på. Jeg tror ingen sier det, men det er jo både den størrelsesorden det er i, og så mange rapporter viser at bistand ikke fungerer, ikke kommer fram, ikke har noe effekt. Det er vanskelig å måle suksessen av bistandspengene. Skal man se på potten, som også øker en voldsom takt med statsbudsjettet,

så er det jo, ja. Ja, men jeg er helt sikker på at den dagen vi lever i en verden hvor det ikke er behov for bistand, da skal vi være... Ingen snakker om at det ikke skal gi bistand, men det er snakk om å kutte 10 milliarder, 20 milliarder. Ja, men bistandsbudsjettet går jo litt opp og ned da. Det er jo ikke sånn at det bare er en evig rettstreik opp til himmelsceller. Det har jo variert litt over tid. Nå bruker vi mer penger på militær...

hjelp for eksempel til Ukraina, det gjorde vi jo ikke for noen år siden. Da var det jo bare nesten humanitære utvikling, fordi da var det ikke krig på vårt kontinent. Nå er det krig i Europa. Jeg mener det er riktig at vi bruker penger også i Ukrainas motstandskamp. Så når russerne står på grenser...

i nord, med 100-200.000 mann, da sleiser vi det bistandsbudsjettet og pumper det inn i forsvar. Noe av grunnen til at Norge har mange venner og allierte som kommer til å stille opp for oss hvis den dagen skulle komme at Russland faktisk står på grensa, er jo at vi samarbeider gjennom internasjonale organisasjoner som vi også bruker penger på.

og gjennom bistand. Så det at Norge bidrar aktivt i verden er jo også til vår fordel den dagen vi skulle komme ut for noe hvor vi trenger venner. Så det er jo ikke sånn at du kan drive med alene gang hver eneste dag gjennom en nasjonshistorie, og så den dagen du trenger hjelp, spør om noen vil stille opp for deg, da må du jo også stille opp for andre land for å ha det internasjonale samarbeidet. Og du tenker at det er veldig mye diplomati og nasjonale utvekstingstjenester, at bistandene også gir oss en posisjon

uten riks. Det gjør det. Til ulykken skulle ramme oss, så har vi såpass mye goodwill utekring i verdens samfunnet at det strømmer pengene tilbake igjen. Nei, men du vet at Norge er jo et lite land som er veldig internasjonalt orientert. Vi er til stor respekt mange steder i verden. Vi har bidratt i Oslo-prosessen i Midtøsten. Det er jo historisk veldig mange ting vi har vært med på som har gjort at vi har relasjoner som kanskje ikke i kreft av geografi eller størrelse er naturlig, men at Norge har vært

en aktiv fredsbidragsskytte for eksempel, som jo er til vår fordel. Og jeg synes jo det beste eksempelet på hvorfor det er viktig er det som skjer nå, hvor det er fare for at det blir en slags handelskrig mellom EU og USA med de nye tålsatsene som Donald Trump sier han vil innføre. Det at vi har relasjon til andre europeiske land, er interessert i internasjonalt samarbeid,

jobber sammen med EU på en rekke områder, følger opp EØS-avtalen på den måten vi gjør, det gjør jo at vi står mindre alene. Fordi det som hadde vært veldig dårlig for norsk økonomi, for 400 000 norske arbeidsplasser, for nesten 80% av eksporten vi gjør fra Norge til går til Europa, det er jo hvis man fikk tolvbarrierer mellom USA og EU, hvor Norge ikke var innenfor det europeiske systemet, da kunne det jo gått

skikkelig på ræva for norsk økonomi. Så la oss ikke sitte igjen etter denne lille passejaren om bistand med inntrykk av at Norge gir bistand fordi vi er snille. Det gjør vi ikke. Vi bruker bistandsmidler også fordi det tjener norske interesser. Så ok, sittpunkt da, grønne skiftet. Hva tenker du der? Jeg mener det er riktig politisk å bruke noen penger på at

noen grønne næringer kan komme i gang, fordi vi er avhengig av å dra verden i mer klimavennlig retning. Men jeg mener at det er markedet som må overta etter hvert. Jeg mener det ikke er et poeng å subsidiere virksomheter over tid, fordi de driver med noe miljøvennlig. Da må man få det opp og gå og sørge for at det blir lønnsomme bedrifter. Men at vi bruker det

Den aktive næringspolitikken vi har i store for å ha i Norge til å få i gang en del prosjekter, det mener jeg er fornuftig. Ok, så du vil videreføre dagens linje med aktive næringspolitikk? Du synes det er bra? Ja, for en aktive næringspolitikk. Hva er poenget med at Norge skal ha en aktiv næringspolitikk da? Det er at vi kan bruke de virkemidlene vi har politisk til å hjelpe folk å sette ideen sin ut i livet. Vi har innovasjon Norge som gjør at grunder og virksomheter kan starte opp.

Vi finner opp en del ting, ikke sant, som ikke har vært funnet opp før, fordi vi har et virkemiddelapparat som gjør at bedrifter kan starte opp, og folk kan få satt drømmen sin ut i livet. Veldig mye av dette blir jo aldri lønnsomt eller veldig stort, men noe av det blir jo lønnsomt og stort etter hvert, og det å bruke kapital til å få det i gang, det tenker jeg er fornuftig politikk egentlig. Det er kanskje ikke alle som henger litt med på hva aktiv næringspolitikk er, så kan du si det kjapt. Hvordan arresterer man da? Hvordan arresterer man?

Wolfgang, vi har en køtt, ikke negler den her. Det at staten tar en styrende rolle og investerer i bransjer og teknologier under antakelsen at staten kan identifisere og støtte sektorer med stort vekstpotensial som enda bedre enn det markedet kunne gjort. Nå er det god. Ja, so far so good. Men er det lønnsomt å skattlegge lønnsomme bedrifter utenfor

For så å gi pengene til bedriftene som staten mener er viktige å ha trua på.

Jeg mener at det er riktig at vi har et skattsystem i Norge som er omfordelende. At hvis du har veldig mye, så betaler du mer i skatt enn hvis du har veldig lite. Det er et progressivt skattsystem. Og i Norge i dag så betaler du faktisk null skatt på de første 100 000 du tjener. Så betaler du bare trygdeavgift på 7,5% på de neste 100 000 du tjener. Og så etter det har vi et progressivt skattsystem som gjør at jo mer du tjener, jo mer betaler du i skatt.

Det mener jeg er riktig. Det mener jeg er helt grunnleggende. Så har vi jo bedriftsbeskattning og forrommebeskattning og en del andre ting. Og så har vi også en del type etableringsstøtte for bedrifter og næringsliv og sånn. Jeg mener det er bra at vi gjør det vi gjør i Norge, at vi tar inn

skatt på den ene siden, både fra privatpersoner og bedrifter som går med overskudd, og at vi samtidig har anledning til, gjennom Innovasjon Norge og Enova og en del sånne andre ting, å gi støtte til den som har en god idé, som vi kanskje tror på at kan vokse seg til noe stort i fremtiden, og hjelp til å komme i gang. Jeg tror liksom i et land som vårt, hvor vi har anledning til å gjøre det, så tror jeg det er fornuftig, men jeg er veldig skeptisk til type...

De som mener at man for eksempel over tid skal gi støtte til enkeltbedrifter, sånn at selv om de ikke er lønnsomme, så skal vi liksom subsidiere de, det er jeg skeptisk til. For da mener jeg at det er jo næringslivets oppdrag egentlig, er jo å skape lønnsomme virksomheter. Men at man kan bruke politikken til at en god idé kan få vokse seg og komme i gang, det mener jeg fornøyste. Men hvorfor har du så troa på at grunnerne gjennom et søknadsregime, vi skal si det da, med innovasjon og rygg, alle disse fondene og alt,

steder hvor man kan hente ut penger for å starte bedriften sin. Hvorfor?

har du så mye mer tro på det søknadsveldet enn den gode gamle markedet hvor pengene... For eksempel hvis du ikke skattelegger lønnsomme bedrifter, så vil jo veldig mange bedrifter, investorer, bedriftseier og folk som sitter på penger, finne investeringsmuligheter i de bedriftene som mener de er livlaga. Men når du tar de lønnsomme pengene og skattelegger i lønnsomme bedriften, så har du mye mindre til å investere i de de tror er de riktige prosjektene. Og så kan det være at...

At staten ikke alltid er så god til å plukke de riktige prosjektene. Ja, men det at du som gründer med en god idé kan søke om penger, det gjør du ikke obligatorisk å søke. Det er fullt lov å la være. Og det er fullt lov å finne seg private investorer. Det er fullt lov som et menneske med penger, eller en virksomhet med penger, å investere i

i den grunnebedriften du tror på, så det er ikke sånn at alle må gå via Innovasjon Norge. Men jeg mener det er fornuftig at det er mulig for den som har behov for det, eller har et ønske om det, i tillegg til at jo hele virkemiddelapparatet vårt er jo mer enn bare cash-out. Det er jo også hjelp til å finne ut av store og små ting i det, og starte en virksomhet for eksempel. Men er du enig at når pengene forsvinner fra private hender, og mer inn i staten, så

så går jo flere bedrifter nødvendigvis først inn i Norge for å se om det er livlaget å starte bedriften sin, for det er ikke så mye kapital ute i markedet. Mener du at det er en app

absolutt 100% sammenheng der, at hvis det ikke var skatt på de mest lønnsomme bedriftene i Norge, og at du kunne ta ut hele overskuddet, så ville det vært automatikk at de pengene ble reinvestert i oppstartsbedrifter i Norge? Er ikke det det markedet fungerer? Mener du på ekte at du er sikker på at det ville skjedd? Ja, men at staten gir økonomisk støtte og garantier til bedrifter som de mest erfarne private investorene

ikke ha trua på. For hvis det hadde vært et prosjekt og en bedrift som private investerer hadde trua på, og fullfinansiert eller investert i, så hadde det ikke trengt å gå til staten. Men da skal staten... Er staten bedre på å finne de prosjektene enn

Det private? Jeg forstår ikke helt... Nei, det tror jeg ikke du mener, Vispen. Jeg tror at staten kan for eksempel mene at det er fornuftig fordi man skal finne ut av en ny teknologi. Ja, men da vil jo private investere være på ballen med en gang hvis de har trua på det. Ja, men det kan jo være... De er jo ekstremt nøysomlige hvor de putter pengene sine. Ja, ja, men det er jo fordi deres jobb er å tjene penger. Mens med...

næringspolitikken og industripolitikken, så kan man jo også mene for eksempel at det er viktig å utvikle noe som i fremtiden vil kunne hjelpe oss til andre typer energikilder da, for eksempel. Så det er jo litt andre hensyn enn ta som en stat som bidrar til å få i gang en god idé, enn det man gjør som en privatinvestor som bare skal tjene penger og

ære være folk som har som mål å tjene penger. Det mener jeg er superbra. Vi trenger alle som starter bedrift og tjener penger og driver virksomhet i Norge. Men det er et litt annet hensyn enn det staten har anledning til å ta gjennom den aktive næringspolitikken vi driver. Og jeg mener det er fornuftig. Men jeg tror også at noe av det som er løsende

litt annerledes etter pandemien, det er at det er en slags forventning fra store deler av næringsnivået at man skal få støtte til alt når det blir vanskelig, og så vil man ha skattelett i gode tider. Den debatten føler jeg har endret seg ganske mye, og jeg er ikke helt enig i det. Jeg mener at det er ikke opp til politikken og staten og myndighetene hele tiden å betale for alt mulig hvis du

For det er en liten nedgangsperiode som bedriftsseier, så er det ikke opp til politikken å bøte på det. Du skal konkurrere i et marked. Målet må jo være å tjene penger og være levedyktig som bedrift. Men at man kan bruke penger på at en god idé kan settes ut i livet, det tenker jeg bare er en bra ting, egentlig. Så vi skal ikke bare la næringslivet være i fred. Å la de beste ideene og prosjektene finne kapital gjennom markedet, det er

Vi beholder på den linja som vi har nå. Jeg mener det er fullt mulig for næringslivet å bruke kapital og investere sånn som man ønsker i oppstartsbedrifter hvis man vil det, og samtidig gjøre det vi gjør i dag, nemlig å si at vi kan ha en aktiv næringspolitikk og hjelpe det vi har tro på i gang. Når vi er inne på det, når vi ser hvordan det har gått med disse batteriprosjektene på det grønne skiftet, og det har blitt lånegarantier og subsidier...

For dette er jo eksempel på aktiv næringspolitikk, er det ikke det? Ja, og det er jo risiko å gå i gang med de prosjektene. Så det er jo en annen type risiko staten løper, enn for eksempel den private virksomheten som bare skal tjene penger løper. Det er jo et godt eksempel, batterifabrikker. Men er det verdt å bruke så mye skattepenger med så høy risikofylte prosjekter som de private ikke har tro på? Burde ikke ringene som en liten bjel der, er det

Er det en god måte å bruke skattepengene på? Når vi bruker penger på å for eksempel få batterifabrikk på lufta, eller investere i havvinnmøller, eller i ny teknologi som skal hjelpe oss å kutte utslipp og skaffe nye energikilder, så er det jo en viss risiko forbundet med det. Det er det også for staten, og man

Det er jo ikke sånn at man vet 100% på forhånd at dette vil fungere helt perfekt, men det er jo kanskje derfor det er en annen rolle at staten kan gå inn der enn at det private markedet alltid vil gjøre det. Jeg har ikke noe behov for å pynte bryrene. Det er krevende å vurdere både hvilke prosjekter som kan bli lønnsomme og hvilke, særlig på energiområdet, hvilke energikilder som kan være lønnsomme over tid. Og så tror jeg at

Det aller viktigste er at Norge alltid er på utsikt etter flere bein å stå på. Fordi vi har jo...

Vi er jo en luksurøs posisjon med at vi har olje og gass, og at vi har valgt det eierskapet vi har på olje og gassen vår, og at vi får mye penger tilbake igjen i vår egen statskasse gjennom den måten jeg er det på. Men det er jo nøkkelig sånn at i løpet av noen ti år, så vil jo etterspørselen etter olje og gass falle, ikke fordi noen bestemmer det, men fordi hele markedet vil dreie seg i mer fornybar retning, og da må jo Norge henge med sånn at vi er sikre på at vi har flere bein å stå på, at vi ikke

står i en sånn gjeng målbord den dagen folk ikke har lyst på gassmålinger. Men kjernekraft da? Hva sier Tonja om kjernekraft? Er vi ruggiret? Jeg synes det er et jævlig interessant spørsmål. Kan jeg bare starte et annet sted for å forklare hvorfor jeg synes det er et interessant spørsmål? Vær så god. Jeg så en sånn der Ipsos-undersøkelse, nordmenns syn på ulike kraftkilder. Det har de målt siden en eller annen gang på 80-tallet. Og der er det sånn, vannkraft er stabilt populært,

er stabilt upopulært. Så er vindmøller veldig populært helt til vi får det, da blir det veldig upopulært. Og så er i det vindmøller blir upopulært fordi vi begynner å ha vindmøller i Norge, så bare vokser kjernekraft.

Så jeg tror, min mistanke er at vi som nordmenn, vi elsker ideen om å ha kraft, men vi har ikke så veldig lyst til å se den kraften vi har. Og derfor tror jeg jo at veldig mange mennesker er nysgjerrere på kjernekraft, synes det er veldig interessant, og liksom lurer på hva finnes der fremme. Og regjeringen har jo faktisk, som den første norske regjeringen noensinne, sagt at vi skal utrede kjernekraft, og kjernekraftsrolle i det norske kraftsystemet i fremtiden, og det...

synes jeg er veldig interessant og spennende. Hva innebærer at vi skal utrede? For her må jeg innrømme at jeg husker så veldig godt, men er dette en sånn prosess som skal ta veldig mange år?

som sikrer at man ikke setter i gang kjernekraft, i hvert fall før det har gått fem år. Men disse utregningene tar jo veldig lang tid. Jeg tror ikke det skal ta så lang tid, men det tar jo litt tid å utrede. Noen mener jo at det er for at man skal kjøpe seg tid, at man har tid til å etablere havvinn før man lanserer kjernekraft som en alternativ. Det er jeg ikke enig i. Men å starte opp med kjernekraft i stor skala, det er jo noe vi ikke har drevet med i Norge, så vi må vite hva vi gjør hvis vi skal gjøre det.

La det private bare kjøre på da. Jo, men gjerne. Og så tilbake igjen til spørsmålet ditt da. I stedet for at du var oppsatt av pengebruk, det skal jo ganske mye til for kjernekraft å bli lønnsomt i Norge, og det tar ganske mye tid å få det etablert i noe særlig omfang. Så jeg er gjerne kjærlig på kjernekraft, veldig spent på hva den utredningen har vist om hvilken rolle kjernekraft kan spille i det norske kraftsystemet på fremtiden. Men vi må ikke liksom tro at kraftbehovet vårt i 2028 er løst av det.

av kjernekraft, fordi det kommer til å være veldig mye lenger tid å få det på lufta. Men hvorfor kan vi ikke bare la, hvis det private står der med penger og er villige til å ta all risiko, hvorfor skal politikere og staten stille seg på bakbeina da? Du vet i debattene som har vært om vindmøller, og hvorfor folk er mot vindmøller, du har ikke lyst til å se vindmøller,

Du har opplevd det, du og du har sett det og hørt det. Ja, selvfølgelig. Det er jo rasering av naturen. Kjenner du veldig mange mennesker som vil rukke ut hånda i vær og sagt du kan bare legge det kjernegrafen, det er atomavfall i hagen min, så det er ikke så farlig om vi vet om det er farlig eller hvordan det skal lagres, bare legg det her du. Er ikke det en ganske urettferdig sammenligning med tanke på hvor ekstremt få kvadratmeter jeg snakker om med kjerneavfall versus rasering av naturen som krever helt enormt store naturingrep forhold til den

veldig små dimensjoner som kjærkraft av det jeg har forstått da, og hvor måten man graver det veldig langt ned, og hvor liten plass det tar i forhold til vindkraften. Altså hvis du hadde sagt at det er bare noen veldig få kvadratmeter under fotballbanen på skolen til unga dine vi skal legge atomavfall, vi vet ikke helt hva det vil bety eller hvor farlig det er, men vi lar det bare skje, så tror jeg det hadde blitt litt irritert som innbygger og foreldre i dette landet.

Vi må vite hva vi gjør. Altså, atomavfall. Jeg bor på SM, det er ikke så langt fra Kjeller, hvor vi har noe atomavfall fra tidligere lagere oppevart. Det å flytte det, det er farlig og det er dyrt, og skaper masse utrygghet til nabolaget, så vi må heller ikke undervurdere hvor...

Mange mennesker kan bli bekymret for dette. Jeg mener at skal vi begynne med kjernekraft, så må vi vite hva vi gjør. Da må vi i alle fall vite hva vi skal gjøre med avfallet, slik at folk ikke er redde for at det blir radioaktivt rundt omkring. Men synes du ikke kjernekrafttilhengerne har

argumentert godt nok for dette her og forklart det, for jeg har hørt det på repeat, de tre tingene som er problematiske med kjernekraft, og kjernekrafttilhengere har argumentert mot dette her veldig enkelt, og man kan vise til eksempler i utlandet, svensken har tilhengere, franskmenn, altså masse land som har kjernekraft håndterer avfallet som ikke er en veldig stor mengde,

og at dette krever utrolig liten plass, og minimalt med naturingrep. Jo, men hvis det er sant da, det kan godt hende det er sant, men da vil jo den utredningen vise det. Altså min jobb som regjeringsmedlem er jo at vi fatter beslutninger som vi vet er trygge og fornuftige. Det er jo ikke å satse på at det går bra og oppbevare alt det atomavfallet etterpå. Så jeg sier ikke at det er negativt til at vi skal vurdere å ha kjernkraft som en del av den norske energimeksen i fremtiden. Det kan godt hende at det er riktig.

Men vi må jo vite hvordan vi skal håndtere det i så fall, og atomavfall er liksom ikke, det er ikke som å brette og stapp med melkekartongen, det er litt mer alvorlig enn det. Så jeg tenker at da må vi vite hva vi gjør. Og hvis noe er utfordringen i dette landet, det er jo at vi trenger mer kraft, og alle vil ha mer kraft, og vi har et ønske om å legge til rette for mer kraft, men veldig mange av de kraftutbyggningene

byggingene vi kan gjøre, enten det er å etablere vindmøller eller legge flere elver i rør, eller hva det måtte være, skaper jo lokal motstand. Fordi som du sier da, vi er glad i naturen vår og vi liker sånn det ser ut i dag, og vi vil ikke tulle med det. Det vil jo også være tilfelle for atomavfall. Men utredningen, når den blir ferdig da, så

så vil det potensielt kunne åpne for at private kan bygge kjernekraft, hvis man er sikker på alle disse bekymringspunktene som tar to til tre år å utrede. Altså det som er oppdraget til den ene som skal kikke på dette, er jo å finne ut, er det lønnsomt? Er det mulig? Er det naturlig? Er det...

sider ved Norge som gjør at det er spesielt bra å drive med kjernekraft her og sånn, så alt det tror jeg vi vil få svar på når vi kommer dit, og så er det jo fra å vite om det er fornuftig til å beslutte et opplegg for at det kan skje, så er det jo et litt stykke på veien. Men jeg mener det er definitivt verdt å se på. Det er ikke sikkert du vet, men hvem er det som er i det utvalget? Ja, det tar jeg ikke på stående fot, men det er mye fagfolk, vil jeg anta. Ja, der er det jo sånn, det som er så sårbart med sånne utdringer, altså de bajestene, hvilken leir står de fra før da?

Så det er jo på en måte hvis du er, har en bakgrunn fra statkraft, vannkraft, er i vindindustrien. Men vi har jo ganske mye folk i Norge som kan om kjernkraft da. Jeg aner ikke hvem som er i ditt valg, så det blir spennende å se da. Vi pleier ikke å ta fem på gata, vi pleier å finne folk som...

Han greier på det vi ber deg utrede. Det håper jeg Jon Hesthammer, kjenner du han, eller? Nei, jeg kjenner ikke han. Han er jo en pådragsdriver for kjernekraften i Kjernekraft AS og sånt. Han burde vært i det utvalget. Jeg tror ikke han er det. Jeg tør ikke å si hvem som er det, for jeg husker ikke. Men du, det er en ting jeg har glemt. Dette er egentlig noe jeg spør alle politikere om. Jeg synes det er en gøy test. Det er en selvlaget test som er min lille sjekk på hvor

hvor selvstendig idegrunnlag har man som politiker? Det var litt pompøst sagt da. Men det jeg synes er sånn spennende alltid å spørre er, jeg misliker jo alltid politikere som er partiprogrammet sitt, som er en kopi sånn verbalt og frakstig. Så spørsmålet er, kommer du på i farta tre saker hvor Tonje Brenna ikke er helt på linje med partiprogrammet til Arbeiderpartiet? Ja, det tror jeg jeg gjør. Ja, det tror jeg jeg gjør.

Nå hvor upopulær skal jeg gjøre meg? Kjør! Jeg synes den diskusjonen vi ofte har om nivå på ytelser blir overforenklet, og at vi i for liten grad tar innover oss at vi trenger den delen av befolkningen som jobber sin støtte til at ytelsene skal være på

ditt nivå? Det forstår jeg ikke. La meg begynne til å ta på det. En typisk ting som mange partier på venstre siden mener, er at for eksempel de laveste pensjonene må øke. Eller uføretrygden må øke. Eller den type utbetalingen må øke. Og noen ganger kan det være riktig fordi prisveksten er høy og folk reelt sett har fått det vanskeligere. Men jeg mener ikke nødvendigvis det er et

politisk mål i seg selv at de alltid skal øke, fordi jeg er veldig opptatt av at alle de som er med å spleise på den ytelsen uten noen gang å bruke den selv, må ha tro på at de pengene forvaltes på en fornuftig måte.

Og der synes jeg av og til vi også fra Arbeiderpartiets side kan ha en litt forenklet diskusjon om det. Vi bare sier at det må øke, og så stopper vi ikke opp og sier hvorfor det? Eller er det et mål i seg selv, eller er det egentlig nødvendig? Og vil befolkningen på en måte akseptere et gitt nivå som er høyere enn i dag? Så det er et sånn eksempel hvor jeg av og til opplever å være litt uenig med partifellene mine. Jeg kom på to ting til da, hvor jeg er uenig.

Oi, nå stod det litt stille oppe på meg. Det var dårlig, jeg skulle jo forberedt deg før du kom da. Jeg skal si at de fleste politikere har tatt det på sparket her. Det skjer jo fra tid til annet at det er uenige ting vi gjør. Ofte enn fra tid til annet, kanskje. Men nå kommer jeg liksom ikke på... Noe rundt skatt? Kan det være noe rundt sykefravær? Jeg vet ikke, jeg bare kaster ut ting, jeg. Så bare gi deg noe energi her. Ja.

Kanskje rådgiverne kan kikke inn her bare sånn der Kommer du på noe annet for jeg er jo enig Det er jo en del Jeg synes ganske ofte, jeg synes sånn Nei, vi kan ikke gjøre det Når du sitter på Gardermoen og så litt langt ned i en halv liter i en kaffekopp Bare sånn, faen altså Hadde du kun bare gjort dette Så hadde du som et parti vært på 30% Jeg synes noen ganger vi kan Noen ganger Vi kan være litt sånn moralistiske på tobakk Det mener jeg med

På rusmidler, eller? Ja, nei. På tobakk, altså liksom røyk og snus. Åja. Er du baist igjen? Jeg er et godt eksempel på at man kan leve et sunt og godt liv og snuse allikevel. Så...

Nei, nå står du helt stille. Jeg kommer til å komme på det før du er ferdig. Du har podcasten ut, så bestå testen. Jeg sier bare sånn, Ola Svendeby, Mimmi, alle har stått testen. Ja, men fikk de det på forhånd? Tok de det på forhånd? Nei, nei, de tok det på strakka. Mimmi var veldig kjapt da. Nei, det var sånn...

Hva var det han var uenig i da? Det husker jeg ikke på stående fot, men det var flere. Det kom nesten bare ute i plott, sånn ting. Dette har irritert meg over. Men jeg får slettere, når det er rødt politikere og er mimmer, og

Ola Søneby står jo et stykke fra, skal vi si. Ja, men hvis du er ungdomspartileder og er uenig med modepartiet ditt, det er jobben din, så det er jo ikke på meg. Vi kan jo hoppe videre. Det er en annen ting vi må prate om, som sikkert mange er veldig, veldig nysgjerrig på. Du har jo beskrevet veldig mye om dette store kuppforsøket i Arbeiderpartiet. Du regnet vel med at det kom til å dukke opp?

i desember, så er det sånn jeg vet ikke helt hvor vi skal begynne her men hva er ditt, har du kikket på klokka du da? Nei! Jeg lurte bare på ekte hva klokka var og det er faktisk fordi jeg kjente det i det jeg drakk så kjente det jeg måtte litt på do. Skal vi gå på do først? Det går fint det altså. Kommer det på båndet det tisser? Ja, nå vet du hva det vil, vi kan ta kuppforsøket og de to punktene. Ok, greit. Det går bra.

Nå har det vært på do. Poppet det opp noen gode... Tonje Brenna er ikke helt på linje med partiprogrampunkter. Det er ikke partiprogrammet, men det er allikevel et... Partilinje, kanskje? Ja, kanskje litt partilinje. Jeg synes...

litt for ofte at vi gjør diskusjoner om innvandring til et moralsk spørsmål, mens jeg tror for veldig mange mennesker er innvandring et praktisk spørsmål. Vi diskuterer veldig ofte når vi diskuterer innvandring mennesker er på flukt

er i forferdelige situasjoner, og Norge skal ta sitt ansvar i verden. Og det er jo for seg sant. Vi skal ta imot en del her som vi skal passe godt på. Men jeg tror for veldig mange som er oppsatt av innvandring, så handler det også om de praktiske sidene ved innvandring. At på skolen min, i klasserommet, snakkes det godt nok norsk til at ungen min lærer det hun eller han skal i timen. Er det mulig å forstå foreldrene jeg skal kommunisere med, foreldre til venner, ungene mine? Eller...

mine barns, venners foreldre. Er det mulig å organisere dugnad på fotballaget, eller er det vanskelig å kommunisere eller i det hele tatt få forståelse for at vi har dugnad i dette fotballaget? Så jeg tror de praktiske sidene ved innvandring

engasjerer veldig mange mennesker, og så tror jeg ofte den politiske debatten blir sånn moralsk, liksom. Ja, for da blir man litt på påvirket av det her, eller blir du litt sånn lei av det kjendiskjøret, sånn der med mor og barn og kampanjer, og 50 er ikke nok at det blir veldig sånn et moralsk aspekt at vi må bare gjøre noe, at moralen havner foran. Nei, altså, jeg blir ikke lei av det, fordi langt inni de kampanjene og det engasjementet, så finnes det jo ekte medmenneskelighet og medfølelse, som jo er veldig bra. Ja.

Men jeg mener at det er grunnleggende fullt mulig å være både globalist, opptatt av internasjonal solidaritet, opptatt av...

internasjonalt samarbeid, fredsarbeid, bistand, utvikling, og samtidig mener at det er et mål å ha kontroll på grenser, og ha kontroll på innvandringer, ha kontroll på integreringer. Og jeg tror en innvandringspolitikk som tar opp i seg begge deler, både forholdet seg til hvor mange mennesker som er på flukt i verden og hva Norges bidrag i det er, men samtidig opptatt av at folk skal bli integrert, komme seg jobb, lære seg norsk,

det er den mest bærekraftige innvandringspolitikken. Og der har jo partiene litt sånn tendens til å ende opp i hver sin grøft, men jeg er helt sikker på at det er kombinasjonen av de to som er det mest bærekraftige. Det var punkt to da. Det var punkt to. Vil du spare en siste designere, eller?

Ja, når jeg er nede på doen, så kan jeg komme på det siste. Drikkes det noe jævlig borti her? Ja, men jeg drakk så mye kaffe før jeg kom hit, så jeg var så tørst. Så nå går hun her. Er det kaffedrønke, eller er det navsaken som virkelig bare krever litt koffein? Jeg er kaffedrønke. I dag til i dag, så skal jeg... Jeg pleier å stå opp en gang mellom fem og halv seks, gjøre klar kaffetrakteren, gå ut og jogge, komme inn, trykke på knappen, gå i dusjen, gå ut og drikke kaffe. I dag til i dag, så gjorde jeg klar kaffetrakteren,

kom meg ikke ut på yoghurtur, for jeg hadde så mye å lese, men trykket på knappen, og så er det noen grunner som bare rant kaffetrakteren over. Du vet, sånn grut over hele... Det er litt sånn der... Da hadde psykologen din sagt sånn, nå må vi roe ned her. Ja, det er dårlig start på dagen. Jeg ble skikkelig grint av det. Og så når du drikker kaffe da, så får du sånn grut i kjeften. Det er ekkelt, ass. Det er litt sånn som du legger brød inn i kjøleskapet, eller yoghurt inn i krydderhylla, sånn som jeg gjør når jeg er helt borte. Det er stress. Et tegn på stress. Her om dagen la jeg brød i oppvaskommen. Det var ikke dit det skulle...

Nå kommer tiåringen din bare, mamma, går det bra? Greier du på noe? Ser du jobb og familie? Sånn middelig, vil jeg si. Ok, men tilbake til det litt mer alvorlige. Hvis vi ikke gjør det så alvorlig, vi bare snakker oss gjennom det, for jeg tror veldig mange lurer på det. Det er jo, det er beskrevet mye om, som sa, i sted, KUP-forsøket, Arbeiderpartiet i desember,

Som sagt, jeg vet ikke helt, for vi bare prater oss litt inn i det og rundt det, men hva er ditt syn eller take på alt som har foregått i kulissene

rundt dette kuppforsøket. Var det et kuppforsøk? Det var ikke et kuppforsøk, i hvert fall ikke så vidt meg er bekjent. Det har noen sittet et eller annet sted i hjørnet og planlagt et kupp, men hvis ikke jeg har hørt om det, så kan det ikke vært særlig stort. Altså var det ikke et kuppforsøk, men det som er sant, det er jo at Arbeiderpartiet over for lang tid har gjort det for dårlig. Vi har ligget la på målingene, folk har ikke hatt tillit til oss, og vi har liksom ikke klart å komme oss helt ut av den der seiesirupen vi har sittet i.

Og da er det jo ikke så rart at det blir litt diskusjon både om politikk og person, og at det pekes litt oppover på partiledelsen og partilederen. Og det er jo naturlig, når laget spiller dårlig, så pekes det litt mot treneren. Sånn er det bare. Så det som er bra, det er at med det som har skjedd de siste månedene, både at vi har skjerpet oss litt,

Vi har mulighet nå ved å ha regjeringen alene til å skjerpe profilen litt. Det har gitt en ny optimisme og glød, føler jeg. Og veldig mye folk som har lyst til å gjøre en jobb og er stolte av Arbeiderpartiet. Og det synes jeg er skikkelig fint å kjenne på. Vi har massevis av folk som har meldt seg her i Arbeiderpartiet også de siste...

Dagen nå ser ut å gå litt bedre på målingene, så nå ser jeg litt lysere på fremtiden enn det jeg gjorde rett før jul. Så du er ikke med på noe om alt som Aftenposten har kjørt dette her jævlig hardt med disse anonyme kildene i regjeringsapparatet, hvor det er besagt ...

Det skrev vi jo, dette var jo allerede slutten av januar, sentrale AP-topper mener Brenna bruker strømstriden i APs interne maktkamp. Flere kilder i regjeringsapparatet mener strømstriden med SP brukes i APs interne maktkamp. Jeg har ikke sett noe så illoyalt noensinne, sier en sentral AP-kilde.

Har du vært innblandet i dette her på noen vis, eller er det helt fremmed for deg? Altså, sånne her anonyme kilder er helt umulig å forsvare seg mot, da. Så det kan en jo påstå hva det måtte være. Men jeg er ikke anonym. Jeg står frem med fullt mann-navn og sier det er tull. Det var ikke brukt i noen form for makkkamp. Men at det er litt diskusjon knyttet til en så stor avgjørelse, da, egentlig, som heldet den

spørsmålene disse direktivene ble, fordi det ble satt sånn på spissen med et senterparti som ikke ville godta noe som helst, og til slutt endte opp med å forlate regjeringen. Det er jo ikke illoyalt. Det er jo bare bra at man har sånne diskusjoner. Og jeg tenker at i et parti hvor det ikke er plass til de diskusjonene, det blir jo et utrolig lite og rart parti, for da er det ikke noe politisk debatt, det blir ikke noe kreativitet, det blir ikke noe å bryne seg på da. Så jeg mener det er bra egentlig at ABAP har sånne diskusjoner. Men hva er det du kjenner med at større

ble bedt om å gå av da? Hørte, altså visste folk i Beirutpartiet om denne maktkampen? Altså det var jo en del diskusjon om hva vi skulle gjøre for å klare å gjøre det bedre. Og det er på en måte ikke noe nytt. Det har jo vært misnøy en stund ved at vi har gjort det dårlig.

Og jeg tror å late som noe annet enn det, det ser bare rart ut. Det er jo i og for seg også en bra ting at Arbeiderpartiet er utålmodig selv etter å gjøre det bedre. Og i de diskusjonene så er det på tide å erstatte Støre. Skal han gå? Skal vi be han gå? Er det en del av disse diskusjonene?

Jeg er jo ikke inne i alle mulige diskusjoner som alle mennesker i Arbeiderpartiet har. Vi er jo mange tusen mennesker som er aktive i Arbeiderpartiet. Men at det har vært diskusjoner om hva som skal til for at vi skal gjøre det bedre. Er det noen som skal byttes ut? Har vi feil politikk? Er regjeringens sammensetning riktig? Alt det blir jo diskutert når et parti ligger på 18-20% over tid, og vi egentlig har det best på 35%. Så det er jo ikke så rart om de diskusjonene har vært der, men

Det jeg føler er bra nå, og som har endret seg helt grunnleggende de siste ukene, er at vi har kommet inn i et nytt terreng, hvor norsk politikk er snudd helt på hodet. Ja, veldig. Arbeiderpartiet fremstår plutselig som... Jeg var helt sikker på at alt var kjørt. Det var så gitt hva som kom til å skje til høsten, men det er en veldig game-changer-messing.

Det er nettopp det, og jeg tenkte litt på det, det var på gruppemøte jeg var på denne uka i Stortinget, så tenkte jeg det eneste stedet jeg kunne tenkt meg å være i stedet for her akkurat nå, det var på Høyryds gruppemøte, fordi de må jo nå få liksom kalle føtter, fordi det er klart, åtte måneder før et valg, så er det

bedre å være der vi er og gjort det ganske dårlig ganske lenge, og så kanskje begynne å kunne løfte seg, enn å ha gjort det veldig bra veldig lenge, og så begynne å falle skikkelig, sånn som det som skjer med Høyre nå. Så jeg lurer litt på hvordan de diskusjonene i Høyre er også. Det er ikke sikkert jeg er så sikker på hva de skal gjøre det, heller. Det er så mange som har akkurat den samme tanken at Stoltenberg ble et slags sjakktrekk som også bare gjorde. Da skal det sies at det

Høyre har jo gjort det svagt en god stund, men at dette her var nesten en slags enda en spiker inn i en slags kiste, eller noe veldig vanskelig. Så jeg tenkte, faen, dette her er veldig dårlig news for team Erna. Og jeg står på en måte, jeg bare ser på meg som en vanlig podcaster, en vanlig legemann, så ser på dette her bare som enkelt maktspill, at sånn, oi shit, så plutselig for meg bare fremstod det, og det er jo litt følelsesbasert da, men plutselig stod

som førsteelbærende Arbeiderpartiet virket plutselig veldig mye sterkere enn Høyre sin. Og jeg bare sånn, ok, hvem er det Høyre har i rekken her? Svekka Erna, ok, dette her er sikkert. Hvem er det de har i rekken? Hvem fant du i rekken? Det er vel Astrup, Gjedde og Tina Bru? Er ikke det...

nest kommanderende halte på å si i shoppen. Henrik Asheim. Men det er interessant at du kom ikke på elvern. Du kom på de fem hvor du glemte en. Jeg var jo opptatt av at du skal bekrefte. Asheim er jeg veldig sansen for. Jeg liker han veldig godt. Jeg har to favoritter i Høyre. Jeg kan bare rope ut med en gang. Det er jo Faramann og Svendby. Det er for meg fenomenale Høyre-folk. Det er som om folk skulle fått meg til å stemme Høyre igjen. Nå snakker jeg meg helt bort. Hva er favoritten i Ababler?

Bortsett fra deg? Vi kan nøye oss med det, det går bra. Men kan jeg bare si en ting til til Jens Stoltenberg og det med Høyre og sånt? For jeg er enig, jeg tror det

Det er game changer, og Høyre blir stresset av det. Men det var bare to ting som slo meg på tirsdag når vi sto ut på slottsplassen der og Jens var med igjen og sånn. Det ene er at Høyre har jo holdt på med sånn i ti år egentlig. Det var så mye bedre under Stoltenberg for å på en måte rakke ned på Støre. Så de har jo egentlig snakket opp Jens i ti år for å snakke ned Jonas. Og så kom Jens tilbake. Det må du jo angre litt på nå. Og det andre som slo meg, det var jo at...

Erna Solberg var jo veldig, veldig skeptisk til, hvis ikke jeg husker feil, at Stoltenberg skulle bli sentralbanksjef. Det må du angre litt på nå. For hvis han var sentralbanksjef, så kunne han jo ikke blitt finansminister. Så jeg, ja, igjen, jeg skulle gjerne vært på gruppemøte i Høyre. Jeg tror det hadde vært utrolig spennende noe her. Jeg lurer på hva de diskuterer. Ja, det er sikkert noen podcaster i Mågne og Stille på litt sånn. Hahaha.

Nå må vi komme ut til gutter. Vi må nå gutter. Det er veldig som er gjenganger her ute. Når vi først er inn på Høyre, bare ta en veldig kjapt, hva er ditt take på retningen Høyre har tatt siden Erna's første regjering i 2013? For det er veldig mange som mener at Høyre og Arbeiderpartiet har blitt veldig like. Hva synes du om

Erna, om du skal prøve å være litt objektiv. Nå jobber du i E24 og er politisk journalist, kommentator. Hva synes du om Ernas prosjekt og Høyres ny retning? Overrasket. Jeg tror det er litt todelt. Nå skal jeg prøve å være E24. Det ene er jo at Erna Solberg gjennom åtte år som statsminister, spesielt kanskje gjennom pandemien og den ledelsen hun utviste gjennom de årene, som jo var ganske krevende og annerledes for nordmenn,

klarte å bygge seg opp en pondus og et renommé som leder, som er helt sånn, helt unikt og spesielt. Og det førte til at de hvilte hele strategien sin, siden de gikk ut av regjeringskontorene i 2021, på at Erna skulle være stjerna. Det er liksom observasjon 1. Det er ikke noe mer, det er Erna. Det andre jeg bare synes jeg har sett de siste 3-3,5 årene, det er at det er liksom ikke noen...

Før, husker du tidligere, da jeg hører godt til valg på sånn, nye ideer, bedre løsninger. Nå er det på en måte ikke en ny idé, ikke et nytt forslag. Det de snakker mest om er at de savner seg selv i regjeringen, egentlig, ved å si sånn, da vi styrte, så gjorde vi det og det og det. Men det er på en måte ikke noe nytt.

Så de har en strategi som er en kombinasjon av å hvile alt på at Erna er stjerna, og at de skal sitte stille smulig i den politiske båten og egentlig ikke foreslå noe selv. Og resultatet nå er jo at når Erna ikke lenger er stjerna, så har de heller ikke noe politikk til å løfte oppmerksomhet eller interessen og engasjementet rundt Høyre. Så de har jo valgt en utrolig risikabel strategi egentlig. Så jeg er veldig spent på hvordan de vurderer dette selv, fordi ofte er det jo litt sånn...

Først når det begynner å bli ordentlig vanskelig og gå ordentlig dårlig, at det får løse noen diskusjoner internt i et parti også. Skal ikke se bort fra at det blir et hologram og kanskje noen kunstintelligens og våk opp en god gamle Kåre Villok da, kanskje? Det hadde vært spesielt. Men hva tror du kommer til å skje, Høyre, da?

I Erna skal nok ikke sitte der for alltid, så det er jo spennende. Jeg håper jo at det partiet kanskje finner litt tilbake til røttene sine, går litt bort fra veldig mye havvinn-Europafokus, og litt mer på å reparere kanskje norske forhold. Se på en sunnere skattepolitikk, bedre vilkår for gründere.

og kanskje distansere seg fra Arbeiderpartiet og sentrum, at man blir litt for kåt på den sentrumsportikken. Ja, for det er jo noe med det at de har lagt seg helt inn til oss ganske lenge, og det blir liksom klamt å dele alle keiserens kleier. Og mange sånn er teorier at de også trekker Arbeiderpartiet fryktelig mye lengre til venstre. Så det er jo sånn, men det trenger vi ikke gå inn på nå. Det var jo bra, veldig bra

Take der, altså digresjon på høyre, synes jeg. Men det er jo et par ting, klokka går litt fort her, en ting vi ikke kom i mål med, den kupp-biten, Støre hadde jo et ganske interessant intervju på Aftenpodden tidligere en uke her. Ja, jeg har ikke råket til å høre det. Og der sa han jo rett ut at fylkesledere ba han vurdere å gå av, og absolutt alle medier har jo skrevet at du er den

de pekte på som skal ta over. Så om et kup i hvert fall, og jeg kjenner at det har vært en veldig hard maktkamp i Arbeiderpartiet de siste to månedene, det har vel ikke tatt hardt i. Det har vært i lenger enn to måneder diskusjoner om hva som skal til for å gjøre det bedre, og som Jonas selv også sier, det har vært de som har ment at

svaret på det er å bytte partileder. Men med det sagt da, så mener jeg jo nå at nå har vi funnet andre og mye bedre veier til mål, egentlig. For nå har vi et nytt regjeringslag, vi har en ny energi, ny giv. Jeg føler at nå, tror jeg det vil både jeg og Jonas og alle andre egentlig signere på at

nå er vi innstilt på å jobbe videre med det laget vi har, og det er jeg veldig glad for, for jeg tror ikke liksom de diskusjonene heller om personer er det som gjør at partiet til slutt styrker seg. Samtidig mener jeg bra at de diskusjonene kommer til overflaten hvis man ikke kommer ut av det uføret man er i. Og sånn sett så var det kanskje ikke så rart

at det som skjedde i desember skjedde, at det ble en diskusjon om det. Samtidig som jeg er glad for at det ikke egentlig førte til noe annet enn at vi skjerpet oss skikkelig på veien i det nye året, og der er vi nå. Men hva gjorde det med tankene dine? Hvis han plutselig trekker seg, så er du en kandidat. Hadde du tatt vervet uten å blokke?

Det var jo liksom ikke en aktuel problemstilling, så det er jo sånn det er. Det var jo det. Nei, men det var jo ikke det, fordi jeg har sagt hele tiden at så lenge Jonas ønsker å fortsette, så støtter jeg det og er for det. Og så er det jo litt sånn, det er da å være nestleder i Arbeiderpartiet, at du må jo forholde deg til at en eller annen dag

så vil lederen som sitter over deg i rang si at nå takker jeg for meg, og da får jeg ta stilling til det da. Men inntil videre så er min jobb det er å gjøre så godt jeg kan som nestleder Arbeiderpartiet og Arbeidsminister for Norge, og det elsker jeg virkelig det. Det var et veldig godt politisk perspektiv. Jo, men det er faktisk helt sant. Ja, men det regnet vi med. Vi kan tørse litt mer inn i noe etterpå, men bare sånn, hva tenker du om disse lekkasjene da?

gitt at du kjøper de da, disse anonyme kildene. Det er jo et premiss her også, men hva tenker du om alle disse lekkasjene i Ape, og hvorfor er det sånn at man lekker ting? Altså det er jo den som lekker noe, gjør det jo fordi hun eller han har interesse av å lekke det. Det er jo ikke sånn at noen mister en på ostetlapp gående i gangen på Stortinget. Det er jo planta ting.

Og hvis noen har lyst til å få fram et negativt budskap på meg ved å være anonyme kilder, så gjør de det. Det har de gjort så effektivt at du sitter her og spør meg om det noen uker etterpå. Tror du du vet om det har vært sånn kreftige partier som har prøvd å sette deg i dårlig lyst da? Du sitter jo og refererer til en sak nå som gjør det da. Det er jo ingen regjeringskilder som ved en forsnakkelse kaller meg for illoyal. Det er jo fordi man på ekte har lyst til å stemple meg som det, og det er

Det får være deres inngang på det. Jeg trenger ikke være anonym når jeg sier at det tar jeg med ro, og så jobber vi videre og gjør så godt vi kan. Da vet du, eller har en veldig sterk fornemmelse, at det er Greftri-partiet som vil sette deg i dårlig lys.

Den saken er et eksempel på at noen ville det i den saken, men i det store og det hele så føler jeg at jeg har ganske få fiender og ganske bredt og godt lag som både jeg og veldig mange andre hører til i. Så jeg føler ikke at jeg går rundt i et konfliktfylt miljø akkurat. Det gjør jeg ikke. Tvert imot så føler jeg at vi er mange som har lyst til å gjøre det best mulig sammen. Og det som er fint med å være en ren Arbeiderparti-regering, det er at vi kan legge fram saker og komme med forslag som er helt det Arbeiderpartiet mener.

Og det gjør også at man får en annen stolthet og arbeidslyst egentlig, sammenlignet med det å være en del av en regjering hvor man må inngå kompromisser. Og jeg tror jo at i et parti hvor folk føler at de har en rolle og et viktig oppdrag, og at man kan være del av noe som bidrar til å forandre Norge til det bedre, så har du litt mindre behov for å krangle internt og lekke mot hverandre og være kilder i kjipesak mot hverandre, og litt mer behov for å faktisk jobbe med politikk, og det er jo...

Det er derfor jeg driver med politikk, for jeg vil forandre Norge til det bedre. Men har du også lederambisjoner? Har du lederambisjoner i Arbeiderpartiet? Jeg er jo for alle praktiske formål leder også nå. Jeg leder et svært departement, jeg er nestleder i et stort parti, jeg leder i små og store ting jeg gjør, og så tenker jeg at

Den dagen når vi er der at Jonas sier at han ikke har lyst til å fortsette, så skal jeg vurdere det seriøst. Men uansett hva jeg sier nå, så blir det bare spekulasjoner og sur ut av det. Så jeg pleier å si at det er ikke en aktuell problemstilling. Ja, det blir nesten som politikerne låner fra idrettsspråket der, at vi tar en kamp på gangen, og jeg har tillit til å styre. Det synes jeg var godt sagt av idretten. Ja, men det er jo...

Tenk deg at det er jo veldig kristallklart å si sånn, jeg har aldri hørt en politiker si det, men jeg tror det er sånn folk hadde syntes det hadde vært noe positivt, veldig forfriskende. Ja, større statsministeren nå, han skal ikke sitte der for alltid, og målet mitt er å bli statsminister i Norge. Ja. Kunne du sagt det? Ja, det kunne jeg sagt. Nå ligger det veldig ordentlig i munnen. Ja, jeg kunne sagt det. Ja.

Lover å ringe den dagen jeg er innstillt på side i podcasten din. Du bleker det her. Men for å være litt alvorlig da, altså jeg tror at å si at det

Det er de ordene jeg må si for å vise at jeg har ambisjoner. Det er for enkelt. Hvis jeg var 38 år, nummer to i landets regjering, nestleder i Arbeiderpartiet, jobbet 17-18 timer hver eneste dag, kjemte sinnssykt mye folk og gjorde alt jeg kunne for å få gjennomslag for mine saker, og samtidig sa sånn «Nei, jeg har ingen ambisjoner», så hadde jeg løyet. Jeg er jo ambisjøs, det er derfor jeg driver med det jeg gjør, og har kommet dit jeg har kommet.

Så la oss ikke late som at ambisjonene dukker opp i det øyeblikket du absolutt skal bli partileder. Altså, ambisjonene er jo der hele tiden, ellers hadde jeg ikke vært her. Ja, veldig bra. Vi var inne på midtlivskrise her et sted. Bør man ha hatt minst en midtlivskrise før man kan bli statsminister i Norge? Men midtlivskrise? Jeg elsker å bli eldre, gjør ikke du?

Jo, jo, jo, men det er liksom kriser. Det handler jo ikke om at man ikke... Jeg er veldig glad i ålderråd, men jeg har alltid følt meg glad for det neste tiåret før jeg har blitt 30, før jeg har blitt 40. Men hvordan har din mittlivskrise utspilt seg? Mittlivskrise kan være at du blir deprimert, at du får angst, det kan være skilsmisser, du kan miste motivasjon på jobb, plutselig får du ekstensielle problemer med hva er egentlig meningen med dette? Hva er det jeg driver med? Det var jo ikke dette jeg skulle bli. Det finnes vel...

Det er hundre forskjellige utgaver av midtlivskrise, men jeg trodde at det bare var et begrep akkurat som ting angår ikke meg. Men så ble det slags midtlivskrise, men kanskje den aldri kommer på oss. Ja, men det er mulig vi bare har litt ulik forståelse av hva som er krise, for jeg er skilt og lurer ofte på hva meningen med dette er. Du er skilt, det er jo krediv. Men var det en krise da?

Nei, men jeg følte at det var jo et slags nedlag da. Det er ingen som gifter seg og tenker sånn, dette ender med skilsmisse, altså da burde du ikke gjort det. Så det er jo en følelse av nedlag, selv om jeg det var helt riktig at vi skilte oss, men

Men det er ikke noen god følelse likevel. Man føler seg litt misslykka, selv om jeg ikke føler noen skam eller noen moralsk nedlag nødt til det. Men det var ikke det som var planen, så det er ikke noen god følelse. Men at det er en midtlivskrise, eller at jeg ikke av og til er bekymret, eller litt lei, eller har hatt en dårlig dag på jobb, det skjer jo meg også. Men jeg bare synes ikke det er krise. Jeg tenker, da jobber vi oss videre. Så det kan hende at det er der vi skiller lag. Ja, nei, men jeg liker mindsetet ditt her. Det er beinhardt bra mindset. Jeg liker det. Ja, men jeg tror bare at det ene er at

Vi lever jo i en tid hvor vi er veldig opptatt av å drive og forstå hverandre og forstå alt. Ok, det her høres veldig hardt ut. Men liksom, ok, jeg har en lillesøster, jeg elsker hun, hun er et nydelig menneske, men hun kan være hakke mer problemorientert enn meg. Og en sjelden gang så sier jeg, vet du hva, nå må du bare skjerpe deg. For det

For at på et eller annet tidspunkt så har du på en måte snakket gjennom det så mange ganger at det er ikke noe mer å hente. Og hun vet jo at jeg sier det fordi jeg er veldig glad i henne, og fordi hun vet at jeg vet at hun kan faktisk skjerpe seg. Og av og til må vi bare ta oss sammen og liksom gå videre. Og jeg tenker at jeg kan også dvele ved ting som er vanskelig og komplisert og krevende, og jeg skulle ønske var annerledes, men

Det er en hårfin grense mellom å dvele ved å bli liggende og mølende i sin egen misnøye. Når kommer boka? Av og til tenker jeg bare, får bare skjerpe og så går vi videre. Har du...

Har politikken blitt så hard noen gang? Har du opplevd politikken så hard? For det er jo litt av en evne å holde seg kald, rasjonell i politikken, det er jo en gave. Men det der å bikke over og bli emosjonell og reaktiv, har du merket at det er sånn, skitt nå må jeg bare holde på å miste det, og bare sånn bli emosjonell i

i diskusjoner, debatter, har du kamper? Nei, det skjer veldig sjeldent. Men jeg har jo opplevd at jeg blir rørt, eller vi bestemmer et eller annet, og så betyr det noe for noen, og så blir de veldig glad, eller veldig trist, eller da kan jeg jo bli beveget. Og jeg husker da jeg var kunnskapsminister,

så traff jeg utrolig mange unger og lærere eller ansatte i barnehagene som fortalte om et eller annet som hadde skjedd som var veldig viktig for dem. Jeg så relasjonen mellom de voksne og de barna. Det kunne jeg blitt sånn emosjonelt på. Men jeg blir aldri sånn at jeg skriker og banner eller gråter i en politisk diskusjon med Jan Kristian som er nestleder i Ababli, og vi er uenige om en sak. Det skjer aldri. Da noterer jeg empati. Viktig egenskap.

Du skulle si at det ikke hadde det da. Nei, det var en parti på heng der altså. Hvem har mest mitraljøse kjeft av deg og Vestre? Jeg tror vi er ganske sånn rasjonelle begge to. Ja, tenkte jeg så ser for meg sånn lunsj med deg, Jonas og Vestre, der slipper ikke Jonas mye til. Nei, det kan gå til når han ville sagt seg en idé, hvis han hadde sagt dette han. Men...

Nei, mitraljøseskjeft som med at du aldri slutter å prate, eller at du blir sint og kjefter. Jeg blir jo nesten sånn, for han begynner jo på en nytt tema, og svarer på et nytt spørsmål nesten før jeg har liksom, jeg har glemt hva jeg har spurt ham om da, for jeg blir nesten rundsmilt av ham da. Men han har sagt at han skal prøve å snakke litt saktere da. Jeg pleier alltid å si, det er jo ganske mange eldre folk som sier til meg sånn, du snakker så fort, Anne. Men da pleier jeg å si sånn, ja.

Ingen er perfekt. Jeg er dårlig til to ting. Bovle og snakke sakte. Bovle, det er ikke riktig. Da ler de godt, og så glemte de hva de kritiserte meg for. Ok, så på tampen nå, nå virker det plutselig å være kjempegøy å drive valgkamp og være Arbeiderpartiet-politiker. Det så jo litt grått og dystert ut her, men nå virker det som om dere har en kjempegøy opptursreise foran dere. Vi må ikke glemme siste punktet. Har du kommet på punkt nummer tre, eller på den store podcast-testen? Nei.

Jeg mener at Arbeiderpartiet burde vært mer åpne for å redusere momsen på brukte varer og sånt. Der har vi vært veldig stramme. Brukte varer? Altså på finn liksom? Nei, ikke sånn, men bare et eksempel da. I dag er det jo samme moms om du kjøper nye klær, eller om du kjøper brukte klær fra en brukt butikk. Så er jo avgiftsregimen det samme.

Men et annet eksempel på et område hvor det gir mye større utslag, det er at hvis du skal reparere bilen din med brukte bildeler, så er det jo ikke så mye billigere som det kunne vært hvis det ikke var moms på de bildelene som var brukte. Og det mener jeg faktisk vi har litt å gå på når det kommer til å reparere ting og ta litt vare på ting, i stedet for å kjøpe nytt hele tiden, særlig på det som handler om sånn

bildeler og industrielle ting da, som jo ofte er av metall og kan brukes på nytt og med fordel gjenvinnes. Og der har jo Abapro ble vært veldig stramme på. Dette er en hilsen til ny finansminister på at vi ikke skal uthulle momsystemet. Og det er en fin verdi å ha, men jeg tror vi må gjøre mer for å gjøre det mer lønnsomt og

gjenbruke og ombruke. Vi skal runde av. Tusen takk for praten. Takk for praten. Håper du har lyst til å komme tilbake igjen, selv om det ble en blanding av koseprat og grilling. Absolutt. Neste gang blir det fire timer. Oi! Det er handshake. Det var nydelig. Ha en fin dag videre, og takk for besøket. Lykke med det. Skal vi gjøre det sånn at jeg sier at jeg kom på en sak til?

Vi er såpass ærlige i podcasten her at vi sminker ingenting til. Nå var Tonje på vei ut her, og rådgiveren bare... Vi må smelte inn et politisk poeng til. Jeg kom på noe jeg hadde glemt, og det var jo enig med Babli. Førre.

Jeg er uenig i en del reverseringer vi har gjort. For eksempel oppløse viken for å få tilbake Buskerud, Østfold og Aksjus. Eller reversere kommunesammenslåinger. Det tror jeg er feil politikk. Arbeiderpartiet skal ta Norge fremover, ikke bakover. Og det er det å slå sammen alt og alle. Nei, jeg er ikke for å slå sammen alt og alle, men jeg tror bare at svaret på motstand mot å slå sammen er ikke nødvendigvis å gjøre akkurat det samme baklengs. Det er ikke nødvendigvis det som gjør deg populær. Ikke sant?

Fordi motstand mot å flytte en kommunegrense, og det kan føre til at et parti som er mot å flytte en kommunegrense gjør det veldig bra i det kommunevalget. Det er ikke gitt at å gjøre det motsatt av forengerne dine gjør det populært.

Du kan vinne et valg på å være mot en beslutning et annet parti har tatt, men det betyr ikke nødvendigvis at det du skal gjøre for å fortsette å være populær er å reversere den beslutningen. Det må jo være å svare på de problemene som da er fremst i pannebrasken og har størst behov for å løses. Og det er ikke alltid å flytte deg fylkesgrensen. Kan jeg spørre om en tjeneste til hvis av en eller annen grunn Oslo sluker Bærum og Asker? Kan du prøve å reversere det da? Vær så nill. Hahaha

Nei, det kan jeg faktisk ikke love. Men jeg tror at Asger og Bærum kommer til å tilhøre Aksjus i overskuddet fremtid.

Hva sa du nå? At Asker og Bærum kommer til å fortsette å tilhøre Aksjus i overskuddet i 2015. Jeg synes jeg hørte Oslo bare sånn, der gikk det rullegardinen i knedet, bare sånn, herregud, det var kjøft. Nei, men det vi burde gjøre er å utvide på andre siden av Aksjus, og ta mer av Hadeland inn i Aksjus, så det blir sånn balanse mellom Asker og Bærum og Romerikket. Da kan vi stå der og vippe på et dompuske, og så kan Oslo ligge i midten som et slags høl. Jeg tror vi skal skylle Fornebu ut fra Bærum, og så kan det bli sånn aktiv kommunepolitiker i Fornebu kommune. Vi har jo litt få sånne...

utbryter republikkonflikter i dette landet. Fornebue-landene kunne jo vært et land, for eksempel. Nå snakker vi. Nå snakker vi her. Kan du ha en konkurranse i podcasten din om hvem som kan tegne det fineste riksvåpnet, det beste flagget? Tror du du skulle si de fineste rundkjøringene på Fornebue? De fineste rundkjøringene? Hva er nasjonalretten til Fornebue-landet? Pizza og sushi, da. Det er jævlig godt, da. Nei, pizza og sushi er godt. Det er godt, men det er stusselig.

Må ha litt høyere verdighet da. Men apropos verdighet, jeg vet at politikere, alle i staten, jeg har jobbet i NRK, kan ikke motta veldig dyre gaver, men jeg tror ikke Folios Thermocop eller Comfyballs, du skal få en kvinnelig versjon av Comfyballs, det overstiger ikke 250 kroner. Hva er grensa? 500? Alt må registreres, så til og med når jeg får en refleks, så må jeg ta den med i departementet og registrere den. En rosa Comfy-truse må registreres. Han tar deg, ikke sant? Du registrerer det. Og hvis ikke jeg kan bruke den, så kanskje jeg har en eller annen mannlig kollega som kan få lov til den.

Lydligheten har vi fått på dukk. Herlig. Takk for nå.