‹ Tilbage til podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

11/6/2024

Bjørn Ekeberg | Infrarød Terapi, Kosmologi, Rødlys og Mitokondrier, Bigbang, Universet, Flexbeam

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut snakker Wolfgang Wee med Bjørn Ekeberg, filosof og CEO i Recharge Health, om infrarød terapi, rødlys og mitokondrier. De diskuterer fordelene med rødlysterapi, inkludert muskelreparasjon, smertelindring og forbedret tarmhelse, samt skeptisisme fra akademia. Ekeberg deler sin erfaring med å bruke Flexbeam, et produkt utviklet av selskapet hans, og diskuterer forskjellene mellom rødlysterapi i bastu, solbading og Flexbeam. De drøfter også saltvannsbading og dets effekter på kroppen. Videre diskuterer de kosmologi, Big Bang-teorien og vitenskapens evne til å forsterke seg selv. Ekeberg deler sin frustrasjon med innovasjonssystemet i Norge og dets manglende fokus på brukerorientering. De diskuterer også mentale energier, psykedelika og søken etter mening i livet.

02:40

Rødlys og infrarødt lys kan forbedre effekten av behandlinger som massasje ved å øke sirkulasjon og oksygenopptak.

06:24

For å leve lenge, må du ta vare på mitokondriene, som er ansvarlige for energiproduksjon i kroppen.

10:37

Kroppen har evnen til å helbrede seg selv når den får nok energi, som fra saltvann og sollys.

14:28

Rødlysterapi kan styrke helse, lindre smerte og forbedre tarmfloraen, men møter skepsis i medisinsk forskning.

27:42

Debatten om vitenskapelig råd viser hvordan eksisterende bevis kan overses i stedet for å vurderes kritisk.

Transkript

Nævnt i episoden

Flexbeam

Et produkt utviklet av Recharge Health for rødlysterapi.

Recharge Health

Selskapet Bjørn Ekeberg leder som fokuserer på infrarød terapi og rødlys.

NASA

Et romfartsbyrå som forsket på rødlys for å hjelpe astronauter med sårheling.

PubMed

En database med medisinsk forskning som støtter påstandene om rødlys.

ATP

Cellevalutaen som økes ved stimulering av mitokondrier.

Sanatorium

Et sted hvor syke ble sendt for å få sol og saltvannsbad i gamle dager.

Sol

En kilde til infrarødt lys som er bra for helsen.

Saltvann

En væske som kan forbedre kroppens evne til å lege seg selv.

Isbading

En type kuldeterapi som kan bidra til helsegevinster.

Oslofjorden

Et sted Bjørn Ekeberg bader mye i.

Lysakerelva

En elv i Oslofjorden som Bjørn Ekeberg bader i.

Larvik Håndballklubb

En håndballklubb som bruker Flexbeam for restitusjon.

Martin Ødegaard

En fotballspiller som bruker Flexbeam for restitusjon.

Kasper Rudd

En tennisspiller som bruker Flexbeam for restitusjon.

Mats Zuccarello

En ishockeyspiller som bruker Flexbeam for restitusjon.

Tutta Pettersen

En golfspiller som bruker Flexbeam for restitusjon.

Antonio Nusa

En fotballspiller som bruker Flexbeam for restitusjon.

Arsenal

Fotballklubben Martin Ødegaard spiller for.

Premier League

En fotballliga i England.

Erling Haaland

En fotballspiller som har brukt rødlysterapi i flere år.

Manchester City

Fotballklubben Erling Haaland spiller for.

James Webb Space Telescope

Et teleskop som bruker nærinfrarødt lys for å hente inn data fra andre galakser.

Big Bang

En kosmologisk teori om universets opprinnelse.

Hubble-teleskopet

Et teleskop som ble brukt for å observere universets utvidelse.

Einstein

En fysiker som utviklet relativitetsteorien.

Steady State

En kosmologisk teori som hevder at universet er uendelig og statisk.

Mørk materie

En hypotetisk form for materie som ikke kan observeres direkte.

Modified Newtonian Dynamics (MOND)

En alternativ gravitasjonsteori som kan forklare galakserotasjon uten mørk materie.

Podimo

En podkastplattform.

Comfyballs

Et merke med undertøy.

Simon Velløe

En person som Bjørn Ekeberg nevner.

MTG

Et politisk parti i Norge.

SV

Et politisk parti i Norge.

Saffet

En filosof som Bjørn Ekeberg nevner.

Pimple Ocean

En podcaster som er interessert i helse og biohacking.

Tucker Carlson

En TV-personlighet som har snakket om rødlysterapi og testosteron.

Fox News

En nyhetskanal i USA.

Berkeley

En filosof som er kjent for sin idealisme.

Elon Musk

En gründer som jobber med romfartsteknologi.

Mars

En planet i solsystemet.

Edvard Snowden

En tidligere NSA-ansatt som avslørte hemmelige opplysninger.

UAP

En forkortelse for Unidentified Aerial Phenomena, som brukes for å beskrive uidentifiserte objekter i luften.

AI

En forkortelse for Artificial Intelligence, kunstig intelligens.

Netflix

En streamingplattform.

BBC

En kringkastingsorganisasjon i Storbritannia.

Kallekrigen

En periode med politisk og ideologisk konflikt mellom USA og Sovjetunionen.

Sovjetunionen

En tidligere stat i øst-Europa.

Paven

Lederen for den katolske kirke.

Kina

Et land i øst-Asia.

Hinduisme

En religion i India.

Aura-ring

En søvnmåler.

Apple-klokke

En smartklokke.

Strava

En app for å spore treningsaktiviteter.

SOP

En forkortelse for en type psykedelisk stoff.

LSD

En type psykedelisk stoff.

Holotropisk pustearbeid

En type pusteteknikk som kan brukes til å indusere en endret bevissthetstilstand.

Winston Churchill

En britisk statsmann.

EU

En politisk union i Europa.

Parisavtalen

En internasjonal avtale om å bekjempe klimaendringene.

Innovasjon Norge

En statlig etat som støtter innovasjon og næringsutvikling.

København

Hovudstaden i Danmark.

Elsebjørn

En person som Bjørn Ekeberg nevner.

Midtøsten

En region i Asia.

Messi

En fotballspiller.

Atom bombe

En type bombe som bruker atomkraft.

Simulasjon

En teori om at vår virkelighet kan være et dataprogram.

UFO

En forkortelse for Unidentified Flying Object, uidentifisert flyvende objekt.

Stoicisme

En filosofisk skole som fokuserer på å kontrollere ens følelser og handlinger.

Google

Et teknologiselskap.

SpaceX

Et romfartsselskap.

Deltagere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Bjørn Ekeberg

Lignende

Loader

Jeg har det som en klassisk historie bak inn i terapiverden, terapiindustrien, som vi snarer med dårlig rygg og sånn for din egen del her. Ryggproblemer, faen skal jeg fikse dette her av? Prøver alt mulig, jeg kommer over rødlys. Nei, jeg kom over grunndørene før, medgrunndørene, før jeg kom over problematikken. Så jeg hadde ikke en sånn vei. Men en av medgrunndørene har jo det. Du oppdaget jo teknologien gjennom en ekstrem bilelukke og

Rukket ryggen på tre steder og måtte søke etter løsninger. Men for min egen del er det mer trivielle plager. Slit i korsryggen. Jeg har ikke en sånn story med at jeg søkte etter en utvei fra min egen helse. Får vi gå inn på det tekniske. Hva var det som overbeviste om at rødt lys, infrarødt lys,

gjorde kroppen, altså helet kroppen din på et vis, og hvordan var du sikker på sånn, faen, dette her er jo, er det placebo da, eller føler jeg meg bare bedre? For jeg har jo brukt denne her tingen som, denne flexbeam-tingen en en og en halv månedstid nå, og jeg vet jo, altså det er mye velvære aspekt i dette her da. Så hvor går den, hvor trekker man opp den linjen at, ok, dette her tror jeg faktisk er noe som har en hel effekt mer utover at det er velvære aspekter da?

Det er jo en usynlig effekt i den forstand at infrarødt lys, som er kjernen i teknologien, penetrerer huden. Du kan ikke se det. Vi har satt inn rødlys i det også for at du ser at det faktisk er lyst. Men behandlingen foregår under huden, det foregår på celleplan. Min egen inngang til dette var å opptage studiene

og jeg kjente to av mine medgrunner fra før som hadde kommet over NASA-forskningen på dette, og PubMed-forskningen som viste fysiologisk stimulus, og jeg forsto det teoretisk, og var vel egentlig forbløffet over at dette var noe vi ikke hadde hørt om før, for det er veldig sterkt påvist at det er en sammenheng, en fysiologisk respons hvis du

hvis du tilfører nærinfor rødt og rødt lys, visse bølgelengder i visse doser, så skjer det et eller annet. Men akkurat hvordan det virker på deg er litt avhengig av hva du trenger å bruke det til. Det vi erfarer mye er at hvis du har noe som er relativt ferskt og akutt, så vil du kunne merke en ganske rask forbedring. For min egen del var det litt sånn at jeg hadde smerte i korsryggen som jeg prøvde det på, og bare merket at det ble mye bedre mye fortere enn det ellers ville blitt.

Det er ofte inngangen for veldig mange når de prøver at det er et eller annet vers. Men hvis det er noe som går å slure litt på langen, eller er litt kronisk, så trenger man også å holde på en stund før du ser resultater. Det er ikke noe som erstatter noe, det er mer et supplement til... Ja, det er veldig komplementært med andre fungerende behandling, som for eksempel massasjeterapi eller fysioterapi. Noe av effekten med dette lyset, også lokalt, er at det øker sirkulasjonen og oksygenopptaket.

Lokalt sånn at hvis du har fått en massasje først, måtte ha åpent opp, og så legger du interiørt lys på, så vil du bare øke og forbedre hele effekten av den behandlingen.

Hva er dette rødlys? Skal vi ta det først? Hva er rødlys? Hva er infrarødt lys? De fleste av oss har et forhold til infrarød bastu. Jeg tror de fleste har vært borte, eller kjenner noen som har denne iglommene sippershop i stua, eller kanskje vært på et eller annet velværesenter. Hva er rødlys, infrarødt lys, og hva skiller det for eksempel fra sollys?

Ja, alt er jo del av sollys. Så sollys er jo et komplett spektrum. Fra det som vi kaller for synlig lys, det som er fra blått og rødt, det vi faktisk nå sitter og ser foran oss, og det som er synlig for oss, er jo bare en bitte, bitte liten del av et stort spektrum av energi. Mm.

som man på den elektromagnetiske spektrummen kan ta fra det er på en måte mikrobølger i den ene enden og gammel astraller til da infrarødt og forbi infrarødt på den andre siden av spektrummet. Så infrarødt er en veldig stor del, en stor båndbredde som er akkurat på kanten av synlig lys, så det er akkurat usynlig og det har å gjøre med varme.

Så litt over 50% av energien vi har på jorden fra solen som kommer inn er infrarødt. Det er det som også skjer når jorden varmer seg opp, for eksempel er det veldig mye infrarødt spektrum. Men infrarødt er en veldig bred gruppe, så infrarødtsauna har nå blitt veldig hot, mens vi har holdt på med dette så har vi sett at det har poppet opp mange steder.

Veldig ofte er det lange bølgelengder, såkalt fjerninfrarødt. Og lange bølgelengder påvirker i huden på en måte som gjør at du svetter mye fortere. Så noe av salgsargumentet for de som elsker infrarød bastu over vanlig bastu, som jo også er veldig bra, er at du svetter uten at du nødvendigvis trenger å ha like mye varme eller følelse av varme. Jeg har alltid tenkt at infrarød bastu er den pingelige versjonen av finsk bastu. Ja.

Ja, jeg har litt samme forhold til det selv egentlig. Og så har man solgt det inn som en greie som er enda mer effektiv. I hvert fall følelsen av en innført bastu kan være mer effektiv hvis du er ute etter en sånn detox-opplevelse, at du svetter ekstra mye. Men den svettefunksjonen har å gjøre med den type bølgelengde og påvirkning på kroppen.

Så nærinforrødt er ca. mellom 800-880 nanometer, uten at det skal være teknisk, mens fjerninforrødt er ofte over 1000 nanometer. Blått til rødt, hvis det synlige spektrumet er mellom 300-650 nanometer.

som er ganske langt ute på spektrumet når man snakker innfører bastu, som regel. Og det er nærinnsvarig, akkurat etter båndet her på 800 nanometer, hvor det er en lang rekke studier som har påvist en årsakssammenheng med celler

på celleplanen, det er stelt å stimulere mitokondrene i cellene. Og mitokondrene er noe som også blir mer kjent for folk nå, som kanskje de fleste husker fra biologiteamen, som etter en kjedelig tegning i ofagsboka. Men det blir jo mer og mer en nøkkel

Nøkkelkunnskap om kropp og helse handler ofte om mitokondrien. Hvis du vil leve lenge, så handler det om å ta vare på mitokondrien dine. Og mitokondrien utgjør 10% av kroppsvekten din. Det er folk som har regnet ut at du har det i alle mulige organer og i cellene i kroppen. Det er de som er ansvarlige for å produsere energi på celleplan. Så når de blir stimulert, så produserer de mer av det som kalles ATP, som er cellevalutaen, energivalutaen i cellene.

Og det gjør at kroppen blir mer effektiv til å gjøre det den er ment til å gjøre. Og i dette fallet er restitusjonen da, eller å komme seg raskere, det er jo det. I prinsippet kroppen din er jo en slags legningsmaskin, en helbedelsesmaskin, som fikser jo ting selv hvis den har riktig energi.

Så kort sagt, rødlys og infrarødt lys, det gir deg mer energi da? Det pumper opp ATP-nivået i vitokondrøyene? Yes, det er en energiboost akkurat på det selveplanet. Og det er til den flexbeam-ting som dere har utviklet, fungerer det likt at

At du kan makre og ta hele kroppen din fra terapi til helt lokalt som flex-bim-apparatet deres. Får man samme type effekten, bare at det er mer konsentrert med det ene versus det andre? De fleste har et eller annet punkt eller sted i kroppen hvor de har mest behov for litt pleie. At det er et målerettet punkt som man ofte kan ha en mer effektiv lokal behandling av.

Men hvis du bruker flexbilen på for eksempel mage eller langs ryggraden, så er det en energibus som også er systemisk. Altså, energin flytter seg jo dit man trenger den. Ikke dermed sagt at du bare legger den rundt nakken og du har vondt i tåa, og så magisk så beveger energien seg direkte dit, men det er jo en sammenheng med hvis du for eksempel bruker den rundt kjernemuskulatur eller...

Du får en energibust på samme måte som du ville fått hvis du satt i et helt rom eller dekket med paneler. Du må ikke surre deg rundt i hele kroppen

innføre et lys for å få fordeler av det. Hvordan kan man måle og gi noen definisjoner på eksponering i for eksempel Bastu, eller lokalt konsentrert med Flexbeam, versus det å gå en tur to timer i sola på sommeren? Vil man få like mye rødlysterapi av å bare gå ut i naturen?

Ja, det er et godt spørsmål. Vi har en del teoretiske, matematiske beregninger på det. Det er veldig vanskelig å konkretisere det helt, fordi det er så totalt forskjellige sammenhenger.

Men som en sånn tommelfinger da, så er lyset som er i en flexbeam, som er jo en slags konsentrert belte som du kan ha rundt ryggen, eller et eller annet sånt dekker som bare en del av kroppen. 81 kvadratcentimeter du liksom får dekket. Lyset som er i den er cirka 100 ganger mer konsentrert enn det du normalt får gjennom en vanlig soleksponering. Så det er en veldig konsentrert dose av det lyset som du uansett har i solen.

Men når det er sagt, så er jo i gamle dager, når folk var syke eller svake, eller sånn før farmaseutene kom og dukket opp for et hundre år siden, så var det jo sånn at hvis du var syk eller dårlig, eller hadde et eller annet du slet med, så ble du sendt på noe som kalt sanatorium, som ikke er et galehus. Det er et sted hvor du ligger ute i solen og går i saltvannsbad og kanskje noe gjør med, og så tilbake igjen i solen, fordi det var allmennkjent som det har vært i historien.

alle mulige generasjoner på denne kloden, at solen inneholder også den energien som skal til for å lege deg selv. Så det er næringsarvet. Det høres ut som mitt type spa deluxe det der da. Ja, nå har det blitt gjenoppfunnet som en slags spa. Men det var sånn man leget folk før, man måtte fant opp hele det farmaceutiske regimen som nå dominerer

helsevesen da. Det var ikke sånn rikmannskreider som drar opp i fjellheimen i Sveits, var det ikke masse sanatoriumer rundt der, eller har jeg hørt feil da? Det er jo furbad og sånt, det har vi en lang tradisjon for i Tyskland og Sveits og den type ting, vi har jo hatt det i Norge også, og det er jo kanskje lettere å gjøre på sommerhalvåret, men

forståelsen av at kroppen er i stand til å lege seg selv. Kroppen din har egentlig alt som skal til for at du kan komme deg ut av de fleste type ting, men du må tilføre den nok energi for å gjøre den jobben. Og det å gå en lang tur i solen i bar over kropp og sånn på sommertid, så får du jo veldig mye nærintarret lys sammen med alt det andre. Ja.

Du sa saltvannsbad, var det også en del av terapipakka i gamle dager? Ja, absolutt. Det var viktig, det er elektronforflytning som skjer når du, altså frie elektroner som kombinerer veldig bra med solen. Så den følelsen du har hvis du solbader og du hopper i fjorden her og så opp igjen. Det er ikke bare følelsen av digg, det har faktisk en direkte innvirkning på kroppens evne til å legge seg selv.

Jeg hadde en debatt med en kompis, for jeg er jo blitt helt til å komme tilbake til saltvanns mani, holdt jeg på å si. Saltvanns bader jo fortsatt, vi er i oktober nå. Men en kompis av meg, han sverger til ferskvann. Han synes saltvann er litt masete. Så han får den effekten jeg får i saltvann for han av å bade i sjø og elv, innsjø.

Ja, det er vel kanskje en følelsen som er viktigere. Rent teoretisk er saltvann mer effektivt enn ferskvann, men det er klart du får jo en effekt, og du får jo en kulleterapi. Isbading er jo noe som blir kjempepopulært. Det kan man jo gjøre uavhengig om det er saltvann eller ferskvann.

Jeg sluttet å dusje i mai-juni i år. Jeg har kanskje dusjet et par ganger. Hvis en typ fotballtrening jeg ikke har, det virkelig stinker, jeg har drukket alkohol og litt drittmat, da har jeg for det sosiale aspektet tatt en dusj.

Men i det store hele, jeg har ikke dusjet siden våren omtrent. Stort sett begynte jeg å salte hans bade med unger og sosialt hygge, og så var jeg gjennom sommeren, så fikk jeg ferie, så badet jeg såpass mye saltvann at jeg tenkte, faen, jeg har ikke noe vits i å dusje. Det er deilig å ha på seg det saltet. For min opplevelse, min kropp av den der dusjingen, og ferskvannsbading for det saks skyld, så blir jeg så jævla tørr. Da må jeg kompensere med kremer og alt, hvis ikke det skal begynne å flasse av armer og legger og sånt. Men

opplevelsen av å bare saltvannsbade, da snakker vi en mengde fra 1-7 ganger i uka med saltvannsbading. Ikke noe krem, ikke noe fukteskrem, ikke noe såpe, ikke noe sjampo. Så jeg vasker litt i saltvannet før jeg går opp.

Ja, hvordan går det da rundt med saltvann på kroppen? Og det er ikke irriterende eller tørt for deg? Det er ikke irriterende. Det som er paradokset er at det tørker ikke ut. Du ser den huden jeg har nå, den er fra to-tre dager siden vi hoppet på storehånden her. Og det salt, jeg vet ikke hva det gjør, eller hva som er effekten av det, men jeg blir mye tørrere av å dusje enn å bade i saltvann.

og jeg dusjer aldri av salte. Så det er sånn, jeg avsalter

aner ikke hva som foregår, men jeg synes det er en veldig klar forskjell på alle pliktene etter en dusj, med det fuktigheten føler jeg tørr, og så blir det fortere også, du lukter fortere også hvis du har, vet du hva jeg sletter? Nei, hvis jeg dusjer. Du er jo blitt Oslofjordmannen, du går i ett. Bittet karakter. Ja, men sånn, du har hele ditt økosystem med bakterier rundt, og alt er tilpasset Oslofjorden. Ja, tydeligvis. Ja.

På godt og vondt får du litt sånn bygge gode med ekolinen og sånn. Ja, og hva som enn finnes i det vannet. Det er vel for så vidt ganske rent, hvis ikke det er for dette nytt og greien og sånt. Ja, jeg bad jo litt i Lysakerelva og sånt, sånn rett ved siden av en basto der, og da er det jo på dagen etter noen regnskilder og litt regnmærksdager, så er det jo ganske aktivitet i den elva nedover, og den sklir litt.

Så det er nok noe, det er ikke det reneste vannet rundt sånn Sandvika, Lysaker, og i hvert fall inni kilene og helt innerst i Oslofjorden, så er det jo helt jævlig vann til tider. Men det er et eller annet som sier meg når det er under 10 grader i havet, hvor ille kan det være da? Jeg har ikke blitt syk igjen da.

Nei, og så blir du på en måte tilpasset av det du gjør, og det er jo en del av nøkkelen til disse former for terapi, da rødlysterapi er jo sånn sett som innføre bastu og kulleterapi eller isbading, det er jo en slags stress på kroppen, og så tilpasser kroppen seg. Og det er i tilpassningen at helsegevinsten ligger, det er i tilpassningen at du blir sterkere.

Men er det noe, det er vel sannsynlig for tidlig i hele rødlysforskningen og utviklingen, at du har salt på kroppen, har det noe effekt for rødlysterapi?

Det er et interessant spørsmål. Jeg vet ikke om det er blitt, jeg har ikke kommet over noe forskning på det. Det blir jo, du kan jo begynne med en brukerstudie, og så se om vi kan utvide til dem, det er noen flere prøvekaniner. Men nå har vi gått inn på cellenivå, hva skjer på et kroppslig nivå da? Hva er oppsiden av å bruke rødterapi? Hva kan det hjelpe mot?

Det er først og fremst alt som har med muskel- og skjelett å gjøre, muskel- og skjelettplager, som det virker impositivt på, for du har jo egentlig mitokondrer i alle muskelvev og celler, og i tillegg til organer. Så muskelreparasjon og smertelindring er nok de fremste organene

som også folk benytter dette for, som det er et spesielt oppsiktsvekkende effekt av, så er det mange helsegevinster hvis du er opptatt av å stimulere for eksempel mage og tarm. Så kan du få en kjempeboost i mikrobiomet ditt eller i tarmfloraen din, blir også stimulert av dette lyset. Hvordan fungerer det da? Tar en knekke på ...

De dårlige? De studiene som jeg har gjort på det viser at den hjelper å ta knekken på de dårlige bakteriene, og så styrker det de gode bakteriene og generelt bare tilfører mer energi i tarmflorene. Sånn at kroppen får jobbe det ut selv. Så det er en av applikasjonene som jeg ofte anbefaler folk å bruke hvis de ikke har noe spesifikt de skal teste det på. Folk vil gjerne teste det ut på noe først. Om du ikke har en strekk eller en tennishalbu eller noe.

et overtrakk, så hvis du legger den på magen over noen dager, så tror jeg du også vil merke det når du måtte dagen etter, og du skal på do igjen, og det er noe som begynner å skje, at du kan merke effekten energimessig av det. Den er overveiende positiv, fordi du har mye lysereseptorer og mitokondrer i denne regionen. Det er jo faktisk organene i kroppen, sånn som lever og

og sånn som har mest mitokondrer i hele kroppen. Så hvis du kan tilføre et lys som kan penetrere 5-10 centimeter inn under huden og faktisk stimulere de cellene, så får du en liten lokal eksplosjon av energi som begynner å fordele seg rundt i kroppen. Men oppdagelsen av rødlysterapi og fordelen oppsider med...

og konsekvenser av dette, så er det fordi en mangel av det vi gjør i våre moderne liv, i og med at man skulle tro at alt skulle gå seg selv, at man ikke skal trenge den type supplement, eller noe sånt komplementært til hverdagen, men er det fordi at vi rett og slett er for lite i sola, og blir eksponert for lite av rødlys, at det

at det er en effekt med dette her, for sånn optimalt sett så burde det kanskje ikke vært noe effekt, at vi kanskje hadde nok produksjon og kanskje nok rødlyseksponering i utgangspunktet. Ja, hvis vi levde som solens barn og ute i fri natur og alltid bare overkropp og bodde i en del av verden hvor det var mulig å gjøre store deler av året, så trenger man jo ikke noe mer enn sol og vann og

planter og mat for å egentlig kunne klare seg selv. Det er helt klart en moderne livsstilssituasjon. Vi er jo stort sett innendørs mye av tiden, og vi er jo ofte under kunstig belysning også, som har endret seg kraftig de siste ti årene med den type leddlys som vi har innløst og alt. Så vi mangler jo en god del av det spektrumet som finnes helt naturlig i solen.

Så generelt velvære og positiv helsetilstand, det å være ute i solen, jeg sverger til det selv, så mye man kan uten å overdrive å bli brent og de greiene der. Men du får enorme helsekrimser generelt av solen. Men hvis du har en spesielt type issue eller en eller annen plage eller noe som har skjedd, så er dette en måte å gi mer konsentrert energi på det området.

Her må det være en flokk med leger og studieinfluenser ut på sosiale medier som kommer til å rives. Er det en del skepsis der ute til dette blant klassisk akademia, eller? Ja, selvfølgelig er det skeptisk. Mye skeptisk til ting som oppleves som noe nytt. På den ene siden, dette er jo ikke egentlig nytt. Denne teknologien har vært

forsket på i flere ti år, men den har ikke vært gjort tilgjengelig. Hvis du skulle gjort noe sånt før, så måtte du ha kjøpt noen veldig dyre lyspaneler og lamper og henge på veggen, og du måtte ha vært veldig, veldig eksperimentell. Dette var jo det NASA drev med seg til i 2000-tallet. De oppdaget at

Astronauter som var i verdensrommet hadde problemer med sårelegging. Jeg tror det var et eller annet med lyset som gjorde at hvis de skader seg i verdensrommet, så tar det sinnssykt lang tid å legge det. Så de gjorde først forskning på rødt og nærinforrødt lys, og da fantes allerede bakgrunnslitteratur og forskning på det. De som akselererte muligheten for en kommersiell applikasjon av det, de så at det hadde konkrete

konkrete resultater. Og så er det en type skepsis som jeg tror også kommer helt naturlig av at vi lever med i et helsevesen nå, skal vi si, en medisinsk tidsalder som er totalt dominert av farmaceutiske produkter. Det er egentlig alt du får når du går til en lege, er jo en farmaceutisk løsning. Det er

en såkalt biokjemisk løsning, mens lys og lysterapi er jo en helt annen tilnærming til kroppen. Så vi har jo nå, vi har kommet ganske langt i dette, jeg føler jeg jobber hele tiden og stanger opp mot den skeptismuren, og jeg blir glad, altså jeg var skeptisk selv da jeg først kom over dette her. Men jeg ser fysioterapeuter, osteopater, massageterapøter, folk som jobber praktisk og behandler pasienter, de ser veldig rast verdiene av det i praktisk behandling.

Jeg tror de aller siste som kommer til å ta dette inn er fastleger på et sykehus. Og det har litt å gjøre bare med hvordan de har trent opp og også skepsisen til den type bevis som finnes allerede. Har du vært hos Annette Drangeland? Jeg er i kontakt med henne nå. Hun er veldig interessert i å gjøre et program på dette selv. Og forske på det. Det er flere fremoverlente leger i Norge som får øynene opp for dette.

dette er noe, det er ikke bare som man ofte vil tenke at dette er en eller annen jippo som blusser opp. Når man begynner å dykke litt inn i det, så ser du at det er jo hold i dette under, og det er noe som vokser, forskningen blir sterkere og bedre, men den har fortsatt en...

Det er vel talt ca. 15 000 studier, fagfeldervurderte studier, som finnes på dette feltet nå. Veldig mange av dem gode, men det er jo veldig mange av dem som er dårlige, og det er veldig mange av dem som er små. Hvis du skal opp på et medisinsk plan, at du skal kunne ha kliniske studier som har flere tusen deltaker, og du skal kunne ha replikerbare studier, og dette er jo sånn, for å virkelig overbevise vitenskapelig mot dette 100%, så skal du opp i den skalaen.

Det å gjøre en sånn studie koster mange, mange millioner kroner. Vi søker nå forskningsrådet for å gjøre det med vår egen, bare for å vise til i større skala resultater.

Får du noe der da? Hva sa du? Får du noe der da? Ja, det får vi se. De kanskje er skeptiske som alle andre. Men faller dette under alternativ paraplyen hos typelegen, eller? Er det et sånt typisk bytt? Satt i kategori med alle disse andre usual suspects?

Jeg tror blant noen leger vil det være holdningen og tilnærmingen, for man har bare ikke hørt om det. Det er jo godkjent i Norge som medisinsk behandlingsform. Du kan få reflusjon på det hvis du har en lege som vil bruke det, eller en behandler som vil bruke det. Vi har et stadig økende...

Det er ikke noen gruppe med fysioterapeuter og behandlere og leger som tar det i bruk og som helt klart ser effekten av det. Det var det kritikken går på, at det ikke er den klassiske, det er ikke gode nok, mange nok studier til at vi kan verken anbefale eller si noe om dette enda, så det klassiske kjedelige akademiske svaret.

Ja, og så blir det litt sånn, har man egentlig sett på det da? Har man sett nøye på det, eller har man bare tatt en sånn overordent vurdering, men dette her har vi ikke helt troen på enda, for det er ikke nok. Det er veldig mye, både forskning og uttalser, som indikerer at dette er langt over placebo. Hvis vi skal begynne å snakke om det på et tidspunkt, så er det de studiene som foreligger har en mye tydeligere uttale

korrelasjonen man ville fått med at man bare gjør sukkerpiller til folk og gjør en forskjell. Men det må jo også mer forskning til for at det fjellet skal flytte seg. Det er jo et spørsmål, hvor ligger bevisbyrden for at dette funker eller ikke? Det er jo sånn, man kan jo snakke om teorier og det man vet om rødelig saltmiddel og sånt, men

Det må jo være du med det du driver med og din bakgrunn. Altså det her med vitenskapelig bevis, og dette her med falsifisering, og at vitenskap kommer i absolute termer og den type ting. Altså,

Det er jo ingen beviser for, man kan jo snu på, det finnes jo, hvis det ikke finnes, ingen har greid å falsifisere det røde lysterapiet nå, så er det jo helt åpent. Du kan ikke da si at det ikke funker, at det ikke, og lene deg på at det ikke finnes nok studier og sånt ennå til. Så hvordan ser du på det vitenskapelige beviset som veldig mange bruker til å

til at det skal falsifiseres. Det er jo det som er den vitenskapelige metoden. Ja, og du skal også kunne replisere studiene og få de samme resultatene hvis du gjør det flere ganger. Da er du inne på et område hvor nyanseringen av hvordan vitenskap faktisk foregår fort kan bli litt polariserende, for vi har jo en slags idealistisk oppfatning av hva vitenskap er.

I en type Hollywoodfilm så er det jo alltid fremstilt som det er en tavle og noen regnestykker, og det er to streker under svaret. Den matematiske tilnærmingen er jo en idealisering av hvordan virkeligheten faktisk er, og hvordan vitenskap fungerer. Så

Utgangspunktet for at man startet med eksperimenter og falsifisering, som du snakker om, er jo at man prøver å overbevise noe med et argument. I vitenskapsnatur ligger det jo at du skal forsøke å overbevise andre om at det du peker på nå har noe for seg og burde studeres mer. Så det er jo ikke sånn at du kan komme med en studie.

at du kan gjøre en studie hjemme og du kvantifiserer det når du sier ok, Wolfgang har nå bevist at rødlysterapi funker for du kommer raskere tilbake igjen fra den løpeturen du hadde som vanligvis så er du ute i fem dager og så etter å bruke Flexbeam i noen dager så har du tilbake til tre dager det kan gjøre deg overbevist om at her er det noe og du kan legge

masse matematikk i det, men du skal jo først og fremst bruke det for å overvise noen andre om at her skal man gjøre en større studie, og så når den studien er gjort, så skal du klare å få folk til å faktisk se på den studien, og så kan man gjøre mer av det.

Så jeg tror tregheten her ligger i overbevisningen, og ikke på en måte manglen på data eller manglen på kantifisering. Det er jo en slags underliggende retorikk. Du må klare å overbevise folkbelangen. Du kan ikke peke et sted på en formel som sier ok, nå er det bevist i en studie. Forskere bruker ofte det at hvis det ikke er noe bevist der, ikke nok studier, så er påstanden falsk. Men det er jo nødvendigvis ikke sånn at fraværbevis er jo ikke et bevis

på at det er noe fravær. Det låter jo litt bedre på engelsk, altså absence of evidence versus evidence of absence. Så bare fordi en studie eller undersøkelse ikke gir bevis for en viss påstand, så betyr jo ikke det at påstanden er faktisk falsk. For det kan jo komme...

bevis gjennom senere studier eller undersøkelser. Ja, det er helt riktig, men det er jo ikke her snakk om fravær av bevis, det er snakk om forståelse av det bevisgrunnlaget som finnes, og en evaluering av det. Og det man jo ser her, som man ser på mange vitenskapelige felter som jeg har brukt en god del tid på å observere og

å være del av, er at det veldig ofte den enkleste måten å i møte gå noe som ikke helt passer med i ditt eget virkelighetsbild, det er jo bare å overse det. Jeg har for eksempel her i Norge, kom vi over tidligere i år, et medisinsk råd knyttet til et idrettssenter her i Norge, som vi plutselig oppdaget hadde lagt ut et råd på sine sider om at de ikke kunne anbefale Flexbeam. Dette var et råd som da har

De vanligvis gir generelle helseråd om hvordan ta vare på deg selv, og så har de lagt inn en spesifiktning om helseflexibin, fordi de hadde fått mye henvendelser. Fordi vi har mange idrettsstjerner, på flere måter folk som bruker teknologien vår. Og så var det de skrev, at det finnes ikke noe forsknings- eller det er ikke noe faglig materiale for dette. Og så sendte jeg dem da nettsidene våre, hvor vi har lagt ut vitenskapelige studier, fagfølgeforderte studier, og sendte dem en

og sa, hva mener du med at det ikke finnes noen grunnlag her, for dette er det vi legger til grunn. Og så skrev de da om rådet sitt, på en sånn måte som det egentlig er det du peker på her, da skrev de, det finnes ikke nok grunnlag for å kunne anbefale at det kan hjelpe med restitusjon, eller at man kan påvise at det har en effekt på restitusjon. Ja.

Da sa jeg ok, greit, her har du ti studier til spesifikke som er fagfeldervurderte studier, som er internasjonale tidsskrifter og typisk uttrykk for en høy standard i forskning. Disse studiene peker på beviselig effekt i restitusjon. Her er det bare ti stykker som vi mener er de beste på dette. Hva tenker du om dette? Da fikk jeg til svar, tusen takk for det, vi overskjenner til rådet.

Men vi ser ingen grunn til å endre på vårt råd. Da tenker jeg, med vitenskapshatt på hodet, at da begynner man å nærme seg et landskap hvor dette ikke egentlig handler om vitenskap, det handler om forskning. Da begynner det å snakke om psykologi og om andre typer mekanismer som gjør at man ikke egentlig med god vilje vil se på noe som motsier ens...

egen oppfatning. Det er nok ofte vanligere i mange forskningsområder og fagfelt enn man helst skulle tro. Hvorfor kan man ikke ha en agnostisk holdning til det? Det er veldig aktivt og proaktivt å gå ut med et råd om noe som man ikke vet

funker positivt, og hvis da man også vet, ikke kan peke på at det er noe som helst nedsidlig risiko å prøve det ut da. At det er ingenting som type overeksponering av rødlys nødvendigvis er farlig, at det er veldig lite fare forbundet med å gjøre dette her i moderate doser. Så da er det veldig spesielt å gå ut med et råd om å ikke prøve

Hva var det? Et råd om at... Vi kan ikke anbefale det for restitusjon basert på faglig utlag, men de kan heller ikke anbefale at det ikke... De kan ikke si at det ikke virker eller virker basert på det de har sett. Og de da vil faktisk ikke se på studiene som vi gir dem. Så står man jo på en måte bare i en slags ring. Det hadde vel vært mer etterrettelig å si at vi vet ikke, ja.

Ja, du skulle tro det. Så det var derfor vi også stilte spørsmål med hvorfor gir det såkalt medisinske rådet en innstilling basert på dette forskningsgrunnlaget når de heller ikke vil se på det og det er egentlig grunnlaget som

som ligger der, stemmer jo ikke overens med det som de foreslår. Dette er dessverre litt vanligere enn man skulle tro. Men er det liksom det binære at man må ta et standpunkt som en sånn autoritær institusjon eller figur, eller ute i det offentlige, at du enten må anbefale det som du ikke anbefaler, i stedet for å ikke ta streng til det og si her vet vi ikke, vi har ikke nok informasjon, vi har ikke noe å uttale oss om rundt dette her? Ja.

Ja, det var kanskje det som fikk dem til å føle at de måtte ta et slags standpunkt, selv om standpunktet ikke er noe standpunkt, og det sier egentlig ingenting. Det sier bare at de ikke kunne se om det virket den ene veien eller den andre veien. Men ja, din gjettning er like god som min der.

Ja, for det er jo den åpenheten for spesielt, og det er sånn ting som kan være kontroversielle, og som kan være forbundet med en eller annen farerisiko, om det er typisk rusbehandling, kan det oppstå avhengigheter, kan det være uønskede bieffekter, men hvis det er

Selv de som sitter på gjæret, eller som er forskere som ikke vet, som har nok beviser for om de kan komme et råd om at det hjelper. Hvis de da ikke sitter på noen som helst informasjon eller noen grunnlag for at det kan være farlig, så er det veldig merkelig at de skal ta stilling til

til den type ting når det er så vagt sett fra deres hold. Det er jo det, og så blir det vanskelig å kunne ta stilling til sånne ting hvis ditt fagfelt egentlig ikke dekker over dette. Det er ikke del av din trening da. Altså hvis du tar den klassiske legeutdannelsen, så

har du jo aldri blitt opplært til å tenke for eksempel at lys kan ha en påvinnelse på kroppen. Bare den ideen er litt sånn, dette høres bare søkt ut, så man umiddelbart skalker lukene for at dette her er noe man burde forske mer i. Det er mye lettere å gå den veien der og på en måte lukke døren for det. Så derfor blir det merkelig hvis man skal ta et standpunkt uten å egentlig ha gått dypere inn i det.

Men jeg tror det også er sammenheng hvor vi lever i en tidsalder hvor folk finner sine egne veier til helseløsninger. De leser sin egen forskning, eller hva skal jeg si, ikke sin egen forskning, men de finner frem til forskning selv. Og så er det mange av de institusjonene som holder litt igjen, blir jo mer og mer konservative, også fordi de skal målbære en slags autoritet i det vitenskapelige feltet.

som er under press. Det er jo et enormt press på at du kan finne dine egne veier til, eller nyere forskning kommer raskere fram til enkeltstående influensere eller podcaster for den saks skyld som prøver noe og sprer det til andre. Ja.

Og det er jo en vanskelig situasjon sikkert å stå i hvis du da har en klassisk... Jeg tror det er mye større smitteeffekt, ja, og at folk tester ut helt harmløse, det er det jeg synes er spennende med folk som tester ut ting på egen kropp, hvor det er veldig lite nedsider for at noe skal gå galt, om det så er fastere legge- og kosthold, altså hvor gæren kan det gå da hvis du har noe effekt ut av det, eller ikke merker noe, eller

synes det virker vagt og går tilbake til det gamle, så har du vært inne om det. Det er en smitteeffekt. Jeg tror ikke det er så mange som går inn og leser studier. Det er ganske vanskelig øvelse fortsatt, tror jeg. Det er en smitteeffekt på at noen tester ut noe, kommer med anbefaling, det kommer inn trend, og de fleste går inn med det litt sånn som jeg tror mange bare kjøper bitcoin, kanskje. Det er et lodd, og man tar en sjanse, og så eksperimenterer man på det, og så...

finner man ut av ting, det synes jeg bare er en veldig sunn øvelse, at man også leker med ideer og teorier på egen hånd, uten å sangne til teknokrati og eksperter for enhver pris. Det gir jeg jo det. Det tror jeg altså på at hvis vi virkelig skal tenke makro, at det der skilte mellom to typer, som de som turte å

litt for seg selv under pandemien til de som tok beskjed og tok alt for god fisk og bare ikke orket å investere noe tenkekraft i det som foregikk. Ja, minstebotsdannsvei på en måte. Og det blir jo en stadig mer utbredt holdning. Det du beskriver er jo en form for helseoptimalisering eller biohacking som noen kaller det, at man prøver ting på seg selv så lenge man har gjort nok grunnresearch til å vite at dette antagelig ikke er skadelig.

så hører man og lener man seg veldig ofte på folk som har troverdighet innenfor feltet, så man vet at det er noe dekning for det, uten at man da selv nødvendigvis borrer inn i de utfattelig kjedelig skrevet akademiske artiklene om ting. Det er det som er bare sånn den naiviteten, så jeg sliter så mye med når jeg snakker med forskere eller leger spesielt, sånn

Man kan fordype seg i studier og holde på, men si til noen som bare all den tid på en stund ikke fantes noen studier, særlig med vitenskapelige undersøkelser rundt det med bastu og isbading. Fortell noen som driver med bastu og isbading. Når de er ferdige med å komme hjem, eller skal begynne arbeidsdagen, eller skal legge seg, bare sånn, dette her funker, det er ingenting som tyder på at dette her funker, det er ingenting vi har ikke noen beviser på, så jeg skjønner ikke hvorfor du driver med det. Ok, men...

Greit. Jeg vet i hvert fall at dette har en eller annen effekt på mitt sinn, på min kropp og så videre. Så det er den konstante krigen med en gruppe forskere, akademikere, leger som har, og det er det som spesielt, det er jo en outsourced tankegang der at du lener deg tilbake på den kunnskapen som finnes innenfor

skolemedisin eller den kodeksen den innfordrer du er, og så er det en annen gruppe med ideer, tenkere, fritenkere, ideer og teorier, og det blir ikke sånn at det er så utrolig steil front mellom disse to her, altså det er de som lener seg på gammel kunnskap, og så er det de som leker med teorier og ideer, og den gruppen her vil ikke snakke med disse her.

Det har blitt steilere, det har blitt mer polarisert, og så tror jeg det fører til en mer konservativ tankegang blant de som er den klassiske leieren. For det er klart, smitteeffekten er jo stor, og nye ideer eller ny forskning som kommer ut nå. Og da er jo lysterapi et godt eksempel, fordi der skjer det veldig mye bare de siste ti årene. På kosthold er det tilsvarende en type ting. Så det er ting som dukker opp nå,

solid forskningsbasis som man ikke visste for 20 år siden, 30 år siden, 40 år siden, og alt av den klassiske skolerte autoritetene innenfor medisin lener seg på forskning som går flere ti år tilbake. Så de ligger jo alltid etter

Og så er det jo alltid en risiko med den smitteeffekten, er at ting går viralt veldig fort, og så får du en kjent podcaster med kredibilitet som snakker høyt om det, og så skal alle prøve det. Det er jo alltid en sjanse for at ting blir en jippo. At man kan hype noe som er på veldig svak grunnlag, det tenker jeg er frykten for de som sitter i den mer konservative forskerboksen. Man er redd for at ting skal spre seg veldig fort.

I vårt tilfelle mistet jeg at vi har fått litt backlash fra sånne type litt mer konservative medisinere fordi vi har fått med oss store sportsprofiler som Martin Ødegård og Kasper Rud og veldig mange andre som har tatt opp dette produktet og det funker for dem og de går god for det fordi det gir dem resultater. Så det er akkurat som den isbadingen du beskrev, hvis du gjør det selv og du blir overbevist om at «ok, jeg kommer med dette, dette hjelper restitusjonen min»,

men at det kan skape en sånn en negativ effekt, for da tenker man at fordi det er kjente folk involvert for eksempel, så har det kanskje ikke like mye kredibilitet. Jeg synes jo det er en sund dynamikk av forskere som også på egen initiativ leter etter alt av sånne type kursholdere, kvaksalvere og gir

fordi en gang det er penger i bildet, men en gang det er produkter, altså hvis noen vil tjene penger på noe som er en ny form for terapi eller et nytt produkt, så synes jeg den dynamikken med at det er kritikk, det er stress, det er frem og tilbake, sånn som med dere med Flexbeam, at dere får den julingen, at det er den dynamikken og den slåsskampen der, men det jeg ikke skjønner er jo Pimple Ocean, som ikke selger noe annet enn denne her hørsteipen som ligger foran meg her nå. Det er vel en komprodukt jeg kom på i farta, som er en som er

helt obsesst og bruker hele sitt liv og hele sin fritid på å finne ut av ting. Og det er så spørt å snakke med han, i forhold til mange andre jeg kjenner som har gått på skole og lært de samme tingene om ernæring eller om det er medisin eller hva faen da, så kan han jo mye mer. Og han skal få den så voldsom pushback. Ja, altså i hans tilfelle så, han har jo bred kunnskap og dyp kunnskap, og han tør jo å stille spørsmål, og det tror jeg er kanskje noen av de

noe av dynamikken i det også. Hvis du bruker den kunnskapen du har tilegnet deg, du har oppdaget noe nytt, så har vi for min egen del oppdaget noe nytt innenfor lysterapi. Dette er jo ikke min utdanning. Jeg har jo bakgrunn som vitenskapsfilosof og har sett på andre typer arenaer, men når jeg har oppdaget bredden i forskningen, hva innsikten egentlig var, mulighetsrommet som lå der, så

er det jo grunn til å stille spørsmål. Men hvorfor er ikke dette en løsning som folk kan bruke? Hvorfor kan man ikke gå på apoteket og få et apparat som hjelper deg mot smerte i stedet for å ta piller? Men da, som Pimp Lotion også gjør, når du stiller disse spørsmålene, så er det ikke alltid at det tar så bra opp. Men ta idrettsverden da. Hva...

På et høyere nivå enn enkelspillere, er det noe sånn innenfor visse typer sporter, eller på klubbnivå, hvor lysterapi er noe veldig utbredt, som man vet om? Jeg tror det begynner å bli mer utbredt, for man ser at det er noe man kan ta i bruk på dette nivået. Jeg tror det er veldig en tidlig fase. Vi har hatt et samarbeid i løpet av året med Larvik Hombalklubb, for eksempel, som prøvde dette ut tidligere, som et eksempel.

på en klubb som de har satt det nå i system de har fått det inn til alle spillerne og vil fortsette for de ser effekten av det på lagplan og det er klart for et idrettslag og spesielt Hustu er i en stor liga sånn som Martin Ødegård spiller i en av de største klubbene i verden i Premier League det er enorme pengesummer involvert når han nå er skadet og har vært det siden den kjipe landskampen

for en stund tilbake. Så det er jo en ekstremt dyr regning på skader. De bruker jo, fotballklubber og idrettslag er jo nødt til å bruke en del ressurser på å prøve å få folk tilbake raskere. Det er jo derfor de har fysioterapeuter og de har massasjepistoler, den type ting. Og dette er nå en ny ting i Arsenalet som de kan bruke, som er komplementært med alt det andre, og som kan speede opp effekten.

av restitusjon. Så det er noe som blir mer utbredt. I USA er det nok mye mer utbredt for å holde på litt lenger. Så det er jo amerikanske fotballag som har sånne recovery rooms, hvor de har hele rom som er innsatt med rødlys og innført lys som alle spillerne går inn i etter en kamp. Sånn var det også.

På college-nivå er det veldig mye som investeres i dette. Hvordan fikk dere med, du sa Martin Ødegård, Kasper Rudd, var det en til du sa?

Vi har hatt med Mats Sukarello også fra start, Tutta Pettersen og nylig Antonio Nusa, fotballspiller som har også omfatt dette og blitt med. Vi har stadig flere som nå dukker opp organisk fordi de prøver det ut, og så er de interessert i å være med på dette på en måte. For de har jo en treningsbelastning, fysisk belastning, som er jo helt uten sidestykke for oss andre. Hva er det de rapporterer på? Hva er det de bruker det til, og hva er deres respons?

Kasper for eksempel, som var først ut som prøvde det, som ble med på dette i starten av 2023, etter å ha prøvd ut...

I noen måneder først gjorde han det på råd mot managementet. Han som mente at dette var bare galskap å involvere seg med en startup som ikke hadde noe særlig betalingsvilje. De lette etter sponsorer og ikke sånne type ting. Men han syntes at det funket for han opplevde effekt på, det var jo forearmen hans er den som sliter mest, servearmen og forearmen. Så det var det han rapporterte bak av. Han opplevde at han

Han fikk en raskere restitusjon av det. Så dette er jo en del av opplegget hans mellom kamper. Han har en fysioterapeut som også bruker dette. Det er jo en ekstrem belastning i tennis på å

kunne komme tilbake fra en kamp du har en dag, du spiller tre-fire timer, og så er det opp igjen neste dag og spiller igjen og igjen og igjen og igjen. Så med den typen slittasjer på høyt nivå, så var det en veldig bra case for oss å kunne vise med han. Og for Martin Ødegård er det jo noe lignende, et enormt kamptempo, det at de kan komme raskere tilbake igjen fra en trening. Som Martin selv sier, så er det jo

Det eneste du gjør som idrettsutøver er å trene og resituere. Alt annet er jo et kjedelig liv. Folk tror det er glamorøst å være idrettsutøver, men det eneste du bygger dagen din rundt er treningsøkten, og så komme seg raskt tilbake igjen. Så verdien av å kunne styrke det, og kunne gjøre det veldig lett å gjøre det hjemme, og du må ikke inn i noen spesiell boks for å gjøre det, eller et oksygenkammer, eller den type ting,

Det gjør jo at vi opplever at dette har noe for seg. Erling Haaland har jo brukt rødlysterapi i mange år før han kom til Manchester City. Han var kjent som en biohacker i tysk fotball. Den som tok i bruk alle de siste metodene og den type ting. Jeg tror det har blitt mer kjent i idrettskasser at dette er noe, og så er det jo gjennom at de kan gå god for at dette er en bruk som passer for dem, så er det jo

også interessant for folk som ikke har et like stort og tett kampprogram. Tenker du at dette er et klassisk eksempel på hvor opplevelsen og fenomenene ligger langt i forkant av studiene og de vitenskapelige bevisene? Nei, det mener jeg ikke. Jeg mener forskning. Det er ganske mye forskning på det. At det er robust nok samtidig?

Det går ikke an å se på det. Hvis du ser på de studiene vi har lagt ut på vår nettside, som er ikke våre studier, men som er referanse til litteraturen, som finnes der ute, så mener jeg det skal vanskelig gjøres å gå gjennom og finløse dem og konkludere at dette her er antagelig ingenting. Da er du igjen tilbake på hvordan i møte går det noe du ikke selv egentlig tror på, eller du ikke har lyst til å bevege deg inn i, så er jo den letteste måten

å gjøre det på er jo bare å ignorere det helt og bare si at her finnes det ikke bevis jeg har vel tilbake til det idrettsmedisinske rådet som jeg snakket om at det er liksom bare, ja men her er, se på disse studiene da ja, nei, men vi ser ikke noen grunn til å endre på rådet takk for studiene, vi legger dem på hylla det er jo ikke vitenskap det er jo ikke seriøs forskning

Så selvfølgelig mener jeg at det er veldig god grunn til å si at her er det i hvert fall noe veldig lovende tegn. Og så er det mye støy, tror jeg, rundt dette, særlig i USA hvor det har blitt mer utbredt. Nesten mainstream, vil jeg si, med sånt som kalles red light therapy, eller rødlystterapi som vi sier på norsk, med

Men at det er også veldig mange useriøse aktører som har dårlige produkter som umulig, bare rent ut fra fysikk, ikke kan funke og gi de fordelene som de påstår at de gjør. Det ødelegger jo for alle andre som har noe faktisk seriøst å komme med.

Så for oss er den vitenskapelige delen her, den er veldig viktig. Så som Martin Ødegård og Kasper Ruda, bruker de den flexpinn på samme måte som jeg bruker det? Altså det er

Hvordan bruker du den da? Jeg er veldig flink å følge instruksjonene. Det skrur seg av automatisk i ti minutter, men jeg hørte jo du snakket med Pimple Årstad at man kan fint kjøre opp mot 20 minutter, men at det kommer over en slags kurve hvor effekten bare daler rett ned at du har ikke noe utbyttet av det. Så du sitter ikke bare der og

kroppen adapterer seg til den stressmekanismen. Det er jo tre styrknivåer, og så er det et visst tidsintervall, og jeg vet ikke hvor mange andre måter det er å bruke det på. Hvor eller hva er det du bruker det på for din del da?

Det er der til hvert tid jeg har vondt, og det er mange steder nå, spesielt for fotballøkter, så er det jo, nei, det er en kranglet rygg som kommer seg, også er det en lyske som har begynt å mjeve litt i det siste, også er det, skal vi se hva andre ting jeg hadde brukt på da, det er stort sett rundt bakre rygg,

Jeg har prøvd litt nakke, men jeg synes det er vanskelig å feste på nakke. Så jeg har kjørt litt nakke, men jeg har ikke noen problemer der. Og så har jeg tatt litt bakre rygg, og så rundt lårene høyt opp ved lysken. Det er jo det jeg synes er vanskelig å vite helt konkret. For min del så virker det som ting går så opp og ned med tanke på om dette her har speedet opp recovery på de steder jeg har vondt. Vet ikke, men jeg har jo lyst til å

implementere det over lengre tid og se om det er en ting som bidrar til at jeg holder meg lengre skadefri, for det har jo vært et sånt problem jeg har hatt over lengre tid da.

Ja, det er jo noe av utgangspunktet for at vi lagde dette også, er jo ønsket om at det skal være preventivt. Hvis du bruker dette og har det som en del av en daglig rutine, så forsterker du jo også muskulaturen og helse generelt, som gjør at du sjeldnere kommer i en sånn situasjon, at du er skadet. Det er jo ikke egentlig primært for når du har vondt og er skadet, at du trenger å bruke det, men det er jo ofte det som er utløsende, for at du faktisk vil...

tørre å bruke det, eller gjøre et forsøk. Jeg lever jo et sånn veldig sånn, hold på å si, spennende livet av Martin Øgeård, skal jeg ikke si det, men det er mer sånn kanskje variabelt, at han har jo sånn treningsøkten, restitusjon, og bruker kroppen veldig likt fra dag til dag, og kan også sikkert merke forskjellene, mens jeg kanskje tar litt på mandag, litt på torsdag, ut på fylla på onsdag, og så er det noe jogging på lørdag, så det er veldig mye sånn, det blir mye mindre systematisk for et vanlig menneske som meg, så jeg vil tro at hvis du lever et veldig sånn...

standardisert, veldig forutsigbart treningsliv, så vil det være veldig mye lettere å monitorere dette her og kanskje gjøre det mer systematisk, og så merke at nå kom jeg mye kjappere tilbake igjen etter den treningsøkten for eksempel.

Ja, det er jo lettere da å kvantifisere det. Jeg vet ikke, bruker du sånne tracking devices, eller har du liksom noen pulsklokker og ting som måler? Nei, jeg hadde en morsom diskusjon med Mette Karl Lager på, og Torke Fære har jo vært her masse, mister pulsklokk og sånt, og jeg har jo mitt syn på det at jeg synes jo alle burde bli kjent med stressmekanismen sin, og prøve, spesielt de menneskene som burde ha pulsklokk, jeg er jo de som ikke har det, mens de menneskene som engasjerer

egentlig er ganske optimaliserte utgangspunktet. Det er typisk de som går rundt på polarklokker og styrer på og blir litt overfokuserte på dataene. Så svaret er nei. Jeg kutter jo ned på apper og enheter, så jeg selv monitorerer veldig lite. Ja, for det er jo også en del av den samme megatrenden, kan du si, innenfor helse, hvor folk får stadig mer data på seg selv. Ja.

Og det gjør jo også for oss at det er lettere for oss å sette i system brukerstudier også, ikke sant? Altså vi kan måle effekt over tid, og da får en fotballspiller som Martin og hans liv, og jeg merker på hans vegne, jeg tror han blir misunnelig når du beskriver din livsstil kontra hans, for han løper rundt på sin tredjemølle, men den er jo selvfølgelig veldig overvåket og lett å kunne måle forskjeller mellom fra en uke til en annen. Det er ikke synd på han da.

Det er nok noen oppsider med det han har. Det er interessant, for hva er det de bruker det meste? Du kan også si at på dette apparatet er det tre funksjoner, eller nivåer, er det ikke det du sier? Også er det en tidsbegrensning på ti minutter. Kan du si litt om hva er ...

Kan man forskjelle type styrkenivåer, og hva er tidsaspekter? Hvor lenge bør man gjøre rødlysbehandling? Ja, det er primært to bølgelengder som er samtidig i en sånn type device. Det er rødt og nærinforrødt. Så rødt lys, som er det synlige røde lyset, men det er veldig sterke, kraftige lamper, så det er ikke bare som en vanlig sykkellampe, men det er en rød bølgelengde. Det

er veldig positiv for hud, så det fungerer på hudoverflaten. Kollagen og elastinproduksjon i huden responderer positivt på rødt lys. Som du får ved kviser, på en sett og vis? Ja, det er en eksplosjon innenfor kosmetikk rundt rødlysterapi, som da er spesifikt rødt lys. Det er egentlig bare rødt lys. Vet du om du har sett sånne frangefruer med ansiktsmasker du kan legge på som har rødt lys på innsiden?

type ting. Dette begynner å bli en farsott rundt omkring i verden med ren ansiktsbehandling. Jeg henger for lite med frungefruer. Ja, nei. For lite. Jeg har litt det samme selv, men jeg ser på en måte, jeg ser den tendensen av det har blitt en stor ting i markedet som plutselig har dukket opp mens vi har holdt på med dette, og som

er veldig fokusert på rødt lys, som er overflat og hud. Nær infrarødt, som er på en måte det virkelige kraftige i flexbim, det er bølgelengden som har mulighet til å penetrere inn i kroppen. Du snakker 5-10 cm inn, avhengig om det er et ben i veien, eller om det bare er vev. Du kan komme godt under huden,

Så det vi har gjort med Flexbeam er at vi kombinerer begge bølgelengdene, men du kan velge hvor mye rødt du vil ha kontra nærinført, og det har med dybde i behandlingen å gjøre. Så hvis du velger en setting

som den sterkeste settingen, så er det mest nærinført, og da er det først og fremst dypvevmuskelbehandling og mindre grad av overflate hud. Det er den fusjonen jeg har brukt mest, den trea. Jeg tenkte meg en gang, jeg må dypt inn i her, er det noen klemmer i ryggen og noen hofter som mjøler litt, så her må vi klemme til dypt. Da tok jeg den nivå tre, men da mistet jeg den overflate biten, men den er kanskje ikke så viktig akkurat.

akkurat i de kesterne? Det er noe rødlys i den, men primært hvis du er ute etter muskelstimulering og kommer dypt, så er det den riktige settingen å bruke. Så har vi en setting imellom som har like mye av begge deler, og som egentlig aldri er feil, på en måte, og som ikke er så veldig mye svakere enn 3R. Så 2R er liksom allrounderen? 2R er allrounderen, sånn sett. Da får du på en måte like mye av begge deler, og da...

du jo dybdemessig fra hud og under huden og inn under, liksom inn i muskler og vev, sånn å stimulere på celleplan. Og så har vi...

jobbet mye med hva er de optimale doseringsvinduene, hvor lenge skal du holde på, eller hvor mye milliwatt per kvadratsantimeter har du innenfor et visst type tidsrom? Hva er det universelle, riktige svaret der? Dette er jo det veldig mye forskningsarbeidet handlet om i utviklingen. Dette er jo å prøve å finne en sånn Goldilocks-zone, hvor det er ikke for mye og ikke for lite, men absolutt nok kraft at det gir en forskjell.

Svaret er jo aldri det samme for alle. Hvis du har en 68 år gammel tante og du har en 13 år gammel gutt, så er det egentlig litt forskjellig fysiologi inn i bildet med hvor mye lys man skal eksponere seg for. Men vi har forsøkt å finne tversnitt og gjennomsnitt av det som forskningen viser i forhold til doseringsvinduet. Derfor har vi laget en 10-minutters timer på den, så den slår seg etter 10 minutter.

20 minutter går helt fint hvis du skal behandle noe spesifikt som vi har protokoller for, noe som involverer mange steder på kroppen. Du snakket om at du flytter den litt rundt, for du har mange steder. Så kan man gå noe over den tiden, men prinsippet er at dette er en stimulus

hvor styrkingen av kroppen skjer jo egentlig mens du sover i ettertid, og så blir du litt sterkere neste dag, og så gjør du det igjen, og så får du litt mer stimler, og så blir man gradvis bedre. Og da er det ikke noe poeng å gjøre det i en time. Det er ikke noe poeng å gå og gjøre en styrketreningsøkt til etter at du nettopp har fullført en, uten å ha hvile imellom.

Men vi ser det veldig ofte. Vi er veldig klare over det og jobber også med tydeligere informasjon på det. For folk blir ofte giret når de først får den til å begynne med. Da er det litt sånn, jeg vet ikke helt, og begynner å kjenne litt effekten. De fleste får en eller annen sånn aha-opplevelse på et tidspunkt hvor de virkelig kan merke det. Og da er det rett på med to timer an gangen. Vi hadde dette...

Problemet kan jeg vel egentlig dele med Mats Ukarello som begynte å prøve den en stund på en stund. Vi ga han en protokoll som han skulle følge fra legen vår for å få noe spesifikt. Og så lærte vi at han møtte han noen måneder senere at han hadde egentlig bare sittet rundt og brukt den mens han så på TV litt sånn her og litt der. Og han hadde brukt den i to timer av gangen. Og han var ikke helt sikker på om han merket noen forskjell. Ja.

Og det er jo sånn kreme-eksempel, eller krone-eksempel på at å bruke den feil, at du får ikke noe benefits av å sitte og bruke den i mange timer. På samme måte som isbading i tre timer, jeg vet ikke om det er, det er ikke noe biohack det heller. Nei, det er noen terske, de protokollene her er vel, på Vastu ligger vi vel på en halvtime-time, og på isbading skal du få ganske gode effekter, bare på alt fra 10-20 sekunder, tror jeg, til ...

Og det kommer til en tersklasse på en måte hvor du egentlig bare fryser ned kroppen. Ja, når kroppen på en måte tilpasser seg hvis den kan, og hvis ikke så fryser den ned. Og det er jo den tilpassningsevnen som er jo nettopp kroppens styrke. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, type prinsippet i kjernen. Så hvis du gjør det for mye, så er jo effekten at du mister effekten. Men er det farlig å ta for mye? Nei, det er ingenting som tyder på at det er farlig å ta for mye. Du får bare ikke noe effekt. Ja.

Så det er ikke noen sånne farmomenter ved at du kjører seks runder eller...

Nei, vi har ikke kommet over noen som på en måte har hatt noe veldig negativt utfall, eller plutselig ble de fryktelig mye dårligere fordi de brukte det, eller noe sånt. Det er ingenting i forskningstidaturen som tilsier at det er noen faremomenter ved bruk. Det er bare snakk om dosering, og at doseringen blir feil. Dette her ser jo ut som en slags tilhalt belte, og det er åpenbart at med disse festene, sånn at typen,

Alt fra bein og rundt hoftene og overkropp og rygg. Men hvordan er det å bruke det? Typ ansikt? Skal man kanskje se på noen andre ting da?

Du kan bruke den for ansiktet, der det er setting 1 som har mest rødlys, som er hudvennlig, men da bør du nok holde den litt på avstand fra huden. Den er jo ikke så digg å bare trykke inn på huden i ansiktet. Vi designet den ikke for at den skal være optimal for ansiktet, men det er en kjempebra erstatning for en ansiktsmaske hvis man ser på å lage en sånn for ungene frue kosmetisk maske, eller kjøpe en sånn som fort koster 5 eller 10 000 for en som fungerer bra.

så er det det samme lys og like effektivt, men du må sitte og holde den litt sånn krommet ti centimeter fra ansiktet da. Åja, ikke inntil?

Nei, jeg tror også hvis du legger den inntil, så får du dekket bare noen steder på ansiktet. Men så får du jo lyst opp mer universelt, eller mer jevnt, hvis du holder den litt på avstand. Men det er ikke farlig å se inn i disse... Ja, du skal ikke se inn i lyset. Det er innenfor rødt lys spesifikt, som man ikke skal stirre på, på samme måte som man ikke skal stirre på solen. Det er fordi man...

ikke produserer en blunke respons når du ser på innført lys, fordi øynene klarer ikke å se det. Så det som skjer hvis du stirrer inn innført lys over lang tid,

så kan du teoretisk sett bli blind, fordi kroppen eller øynene klarer ikke å plukke opp at det er et lys som du må plunke og respondere på. Så det er jo ikke kjempefarlig, men det er et sånt faremoment som gjør at det jeg vet av råden er at jeg ikke stirrer inn i lampen mens du bruker den. Men da snakker vi jo rett opp mot øynene. Ja.

Det er hymen, også veldig nøye på det når du skal gjøre første timen når du står opp, så er det jo som å få deg dagslys, gjerne sollys, men ikke se direkte på solen. Da ser du liksom rett ved siden av solen, så kikker jeg liksom. Men det er jo veldig deilig med den mysingen, det trigger et eller annet, for meg er det en velvære følelse også. Ja, det er det. Har du helt sånn bekmørt soverom?

Ja, jeg har faktisk det. Har du det? Ja. Så å si, men det er en liten glippe gjør noe sånn at jeg klarer å skimte veien til badet. Men jeg liker også at jeg igjen har hatt søvnmåler

på meg i mange år, så får jeg se at jeg sover jo bedre. Når det er ordentlig mørkt. Du kjører hele duppidipt løpet, eller er du på selvkontroll? Selvmonitorering? Selvmonitorering.

Jeg er ikke så mye på det nå som jeg en gang var. Mange av disse duppedittene har jo blitt mye mer utbredt de siste årene, og jeg ble mye mer avslappet på dette. De første årene var jeg mest i huka. Det er kanskje ti år siden jeg oppdaget en god del kostholdsrelaterte ting og ketogenisk diet, og oppdaget isbading og sauna og sånne type ting.

så er det noe som skjer når du holder på med en søndag, til å begynne med, så er det kanskje ekstra streng hvis du begynner et nytt regime, og det er veldig sånn, dette er veien. Så har jeg blitt mye mer avslappet i forhold til det, så jeg måler mindre og mindre, kan man si. Ja, det er jo en sånn diskusjonsnærhet nå. Jeg synes jo, der har jeg jo faktisk, jeg skal si, pulsklokkeskeptikeren synes jeg har et poeng som pulsklokkemafianen

Jeg synes de liker jo ikke den kritikken, men det er et eller annet. Alle har jo hengt med folk som har Apple-klokke eller en Puls-klokke som hele tiden driver og gir deg data og push-varsler hele tiden. Det er veldig slitsomt. Ja, det er et eller annet med den der... Hvis jeg skal tenke filosofisk på det, så er det et eller annet med når Puls-klokka dikterer

valgaktiviteter, og gjør en del av valgene for deg, sånn typ, oi, skitt, jeg skal legge meg, oi, nå må jeg roe meg ned, oi, nå drakk jeg for mye alkohol, oi, nå må jeg få mer søvn, så er det et eller annet veldig

antistoisk over at klokka styrer livet ditt, og det er et eller annet litt umyndig også, at du ikke at du lar en ekstern faktor avgjøre hva som blir det neste trekket ditt. Så det kan jo også i yttersjukhusfans, det er folk som blir helt pulsklokke

Befengt blir jo at du kanskje kutter ned på alkohol, som jeg mener er den gode sorten, med gutta på en tur eller en kveld. Eller at du legger deg fryktelig mye tidligere og går glipp av kvalitetstid med partneren din, eller med barna dine, eller whatever. Du gjør mye valg som skal være helseoptimaliserende, og så er jo denne ironien at alle de jeg kjenner som har pulsklokker, og som er veldig opptatt av dette, har befengt.

veldig overgjennomsnittlig god helse og godt kosthold. Og bli mer sykelig på å optimalisere det lille, altså få enda mer ut av de små marginene. Skal tweake på det, men det er jo ironien. De som har virkelig nytte av plussklokken, de

kommer kanskje aldri ut og kjøper det eller er for skeptiske da? Nei, det er en veldig viktig innsikt for det er jo et spesielt type segment man snakker om her også som er en utfordrelse men for min egen del så jeg bruker ikke sånn pulsklokke jeg har en auraring som jeg har brukt i 6 år som er noen søvnmåler på natten men jeg har opplevd den samme

som du beskriver, det er jo noe eksternalisering som skjer og en slags avhengig av det som du får lest tilbake igjen. Sånn at jeg har funnet meg selv i flere netter der jeg har holdt på med dette, særlig de første årene jeg har

at jeg blir liggende veldig stille og nemlig late som jeg sover i kroppen selv når jeg er våken, fordi da blir målingen neste dag bedre. Og det var ikke bevisst, men det er bare sånn ubevisst sniker seg en hvordan vet jeg at jeg kan påvirke målingen, sånn at jeg kan få en bedre score neste dag. Og dermed kan jeg overbevise meg selv at det var en kjempebrud av søvn, for nå fikk jeg 87 i stedet for 79, fordi jeg blir liggende litt lenger helt i ro. Så i det der rommet mellom...

mangelen på presisjon, som det tross alt er i disse pulsklokkene, og i Aura-ringen også, den er jo ikke 100% precis. Jeg tar den jo og tar feil hele tiden når den algoritmesmålet, så den gir deg en litt sånn et generelt bilde tilbake. Men hvis man blir sykelig opphengt i den, så får man også et vrengebilde, og så

Som du sier så eksternaliserer man seg, og man gjør seg avhengig av noe annet for å vite hvordan dagsformen er. Det er problematisk. Ja, for de som virkelig burde sjekke ut pulsklokker er de som har enorm yrkestress, høy puls, og er kanskje overvektige, og lurer på hvorfor er du trøtt hele tiden, hvorfor...

hvorfor har jeg ikke mer overskudd, og hvor er det kroppen begynner å stresse seg. Det er veldig interessant bare å se på publiktslokkene, hvor mye man vet, hvor stor effekt alkohol har, hvor mye hva som påvirker søvn, når er det på jobben ting at hjertet begynner å banke litt mer, at pulsen går opp, hvor mye koster bastu, hvor mye koster de forskjellige tingene.

som du gjør løpet av dagen, tror jeg er veldig mange som blir kjent med det. Tror jeg er en veldig god greie hvor du ser sånn, å faen, kanskje jeg skal jobbe to timer mindre, kanskje jeg skal kutte ut den tingen der, det der var jo voldsomt, men den treningsbiten, det der funker bra. Så det er det, det der å bli kjent med stressfaktorene, disse kurvene, tror jeg er lurt, men hele tiden drive og

og følge og skal optimalisere og få god score. Der går det kulvaren sikkert mest veldig hos menn. Ja, jeg tror det er noe med den gamification-trenden som går overalt og som også tar litt av, fordi spørsmålet i forhold til helsedata som pulsklokker og søvneringer og sånn, er jo hva slags innsikt man egentlig får av noen av disse dataene. De er jo rigget, og du blir jo vist tilbake noe som setter det i en kvantifiserbar sammenheng, sånn at du er sånn, jeg er 88,

eller 92, dette blir en bra dag. Ikke sant? Men hva er egentlig innsikten av en fluktuerende HRV da, som hvis du skal ta det som en metriks, som er en kjempeinteressant og spennende metriks som man kan, som det forskes mer på, man forstår mer hvor viktig den er, men

samtidig tror jeg disse appene og pulsklokkene legger til rette mer for bare en sånn enkel sånn å, den har gått opp, eller nå var den høy og nå var den lav, men hva betyr det egentlig? Og hva kan man egentlig lese ut av det? Jeg tror vi fortsatt har til gode å

og få utviklet løsninger som gir oss mer innsikt. Jeg tror det gjør oss mer til hamsterhjul-helsefolk. Hvis du får dårlig humør og blir neffet av dårlig HRV eller at du har dårlig skår, så er du på et utrolig kjørt nivå. Da er du veldig styrt av denne pulsklokka, i stedet for at du bruker pulsklokka når du trenger det. Det er å finne den balansen der, at du må ikke la ting...

styre i livet ditt, som klassisk stoicisme da. Ja, og det tror jeg blir lettere på langen, det er hvertfall min egen erfaring til å begynne med, så blir det også sånn du blir giret når du starter, og så leser man. Det er bønder dine driver med det, og så er neste steg strava, og så faen føler du at du er lei, din er sånn 20-åring til å løpe stravaen din for deg, så du skal se bra ut på jobben. Har du hørt om det? Det er ganske sjukt. Det er sånn eget...

eget type community som jeg bare skal leie og sånn data, og så få data på alt mulig når det ikke gir noe innsikt. Når det bare er noe tall, og du kan få tall på alt mulig. Alle legger opp det gamification i alt. Det er bare utrolig slitsomt. Er vi ikke på samfunnsboranen til kollaps i samfunnet når folk leier inn, betaler folk for å løpe stravaen din sånn at du skal få god

gode tider og kan vise frem det til da er vi på en sånn dekadensnivå deluxe ala romerike her altså ja, men dette er en greie ja, jeg vet ikke hvor utbredt det er men det er folk som tjener penger på å løpe strava distanser for de som vil ha gode tider da

Ja, der får man lyst til å bli kontrær og bare tenke at du kan ikke bare slå av disse tingene og sette deg ut i solen en halvtime tid. Det er jo mye bedre for deg enn å drive og stresse etter alle disse tallene. Ja, det var det. Og så tar du med deg flexbeamen og så ...

smelter den rundt lår eller ryggen de minutterne der. Jeg har brukt den til å lage mat, faktisk. Ja, det er veldig multitasking-vennlig. Ja, veldig. Så amerikanere, vi har jo størst kjøpegruppe i USA, det var jo der vi lanserte det først, de elsker jo sånn multitasking-greie, de kan jo sitte og gjøre det i bilen, så du kan ha den på mens du gjør noe annet, og mens du lager mat og sånt. Ja.

Hva er det du tenker om å bygge ut dette her med andre type? Du snakker om collegegarderober som hadde rødlys, man går inn der og burde man tenke rødlys oppi lamper? Kommer det en rødlysrevolusjon nå?

Det kommer jo masse greier rundt det, men en ting innenfor det som jeg tror ofte blir oversett for de som er inne i hele den rødlysbaggen, er jo den faktiske applikasjonen er jo

når den er rett på huden. Fordi du skal jo penetrere inn under huden. Så hvis du har et panel, eller du sitter i en basse, du sitter 10-20 centimeter under lampene, og det må du ofte fordi det er varme, så har du mistet 80-90% av effekten av lysene.

Det er grunnen til at vi designet denne på denne måten, og vi er de eneste i markedet også, som det var greien for å kommersialisere det. Måten vi tror du kan ta dette til et større publikum, er å lage noe som du har rett på huden, og som er på den måten mer effektivt, og lettere å bruke. Det å sette inn, jeg ser det er en trend i noen treningsstudier i utlandet, som skruer inn rødlysperrer og infrarød lysperrer inn i rommet mens du trener,

veldig, veldig tvilende til at det egentlig har noen effekt. Du skal se på fysikkene, hvor mye lys kommer ut derfra, og hvor mye treffer på huden din, og hvor mye kan potensielt penetrere. Poenget med dette er jo å gi deg en boost. Det er ikke nok at du bare har rødt lys. Du må ha, sånn som Flexbeam er laget med vifter i for å kjøle det ned. Det er derfor den bråker litt her nå, fordi det er som en datamaskin også, så den trenger å bli kjølt ned.

Fordi lampene er kraftige. Og hvis du bare har en enkel lyste jode inne i et neoprenbelt, og så legger du på, du kan påstå at du gjør de samme tingene som forskningen viser kan skje, men det er bare ikke fysisk mulig. Du må ha kraft i det.

Ellers så kommer det ikke gjennom huden. Så får det gjennom t-skjorter og sånt, da får du ikke noen effekt da, eller? Nei, det tar bort veldig mye av effekten på akkurat samme måte som solen da. Du får jo ikke så veldig mye utbytt av solen hvis du sitter med t-skjorter. Ja, det er ikke sant. Men du nevnte litt for meg i går, så dette er et norsk selskap, ikke sant? Norsk startup? Ja.

Det er et norsk selskap. Vi startet i utlandet, vi startet i Thailand der vi lager produktene. Men vi er jo nordmenn, nederlender og med en britisk basert lege som gikk sammen om å starte der vi kunne

Vi kunne lage og få i gang R&D og alt mulig i Thailand, der vi har en produksjonsbase, men med et ekspert folk vestlig. Vi fikk starte det der, og en gang vi så at vi hadde suksess, vi lanserte på crowdfunding først, og fikk solgt mange tusen enheter, og det ble en stor greie, så så vi at vi må flytte nærmere markeden for å kunne vokse som selskap, at vi kunne ikke ha base i Thailand. Vi

Vi har gått mer motstrøms enn de fleste gründerselskapet. Vi har faktisk flyttet til Norge. Vi flyttet til Norge rett før exitskatten kom. Jeg sier ok. Det får jeg noen spørsmål fra noen av aksjonærene i ettertid. Hva var tanken her? Angrer du på det nå, eller?

For å være ærlig, dette er jo en katastrofe selvfølgelig, hele det exit-skatt og hele gründerpolitikken som føres nå, men i min hverdag er det jo mer overordnede risikoer. Jeg har jo fokus på kvartalsplan og neste halve året, så tanken om hva som skal skje de neste 12 årene med exit-skatt og sånn, jeg prøver å ta innover meg hva som skjer og navigere i det, men jeg er jo enda ikke overbevist om at dette her faktisk kan skje.

Nei, sånn som du gjør. Jeg synes det er vanskelig å få til dette her, å få til Norge, det å være grunner og skape noe nytt. Ja, jeg vil jo si det. Vi fikk det jo av bakken fordi vi ikke startet i Norge, kan du si. Vi hadde jo aldri klart, hvis vi hadde gjort og hatt de samme folkene til stede, vi hadde nok ikke klart å få det av bakken i Norge, av mange grunner, også kostnadsnivå og sånn.

Men når man først har en motor som er oppe og går, og du faktisk har en bedrift som nå er vi litt ut av den startup-krøftet ved et vekstselskap. Vi har solgt 25 000 enheter og passert 100 000 i omsetning siden vi startet, så det begynner å rulle, og utbredelsen går bra, og vi vokser.

Så var det mange grunner til å legge det til Norge, som jo handler om min egen rolle og mine grunner, mulighetene rundt innovasjon Norge, kapitalen henting. Jeg elsker Norge, og jeg elsker Oslo, og synes det er topp å være her. Jeg misforstår meg rett, men det er et veldig dårlig land å starte business i. Hva er de dårlige erfaringene du har da?

Med de såkalt positive støttestrukturerne som finnes, er jo håpløst byråkratiske, og egentlig tilrettelagt mer for saksbehandlere, og en sånn underskog av folk som skal tilrettelegge for at du skal kunne hente muligens penger til støtte og den type ting. Det er en ganske håpløs, riv meg i håret erfaring. Det er jo positive ting der, og man kan få tilgang på kompetanse, man kan få tilgang på kapital, men

Jeg oppfatter den norske startup-bransjen som at det er en bransje, eller en sektor. Det er jo flere folk rundt som tjener penger på, eller som er parasitter på grunderne, enn det er faktiske grunder. Folk som skal enten selge konsulentjenester, eller som skal tilføre deg ting her og der. Det er jo mange flere folk i det økosystemet som ikke er grunder selv, eller business-orientert i det helt tatt, som gjerne vil være del av det, fordi de synes det er

spennende å kunne tjene penger på det

Er det litt farlig å begynne å kritisere systemet der med tanke på støtt og sånt? Er det mange som vegrer seg at det er en motstand man møter og bare, fy faen for jævla drittsystem det er med, jeg må holde kjeft, så jeg er med på leken? Ja, det er nok en fare for det, ja. Nå vet jeg ikke hvor mange i type innovasjon Norge eller den type ting som faktisk hører på podcasten din, men det er jo en kritikk som jeg kan bare være åpen med, og det går ikke på enkeltpersoner eller noe sånt. Det er opplevelsen av

hvordan systemet er satt opp, og det er jo ikke egentlig til forkleinelse for noen av de som individuelt jobber der og prøver å gjøre sitt beste. Det er bare en eller annen sånn systemsak. Så for å si det sånn, jeg skal få med meg investorer i dette. Jeg har jo hentet ca. 20 millioner kroner siden vi flyttet selskapet til Norge, som for private investorer og idrettsfolk som for eksempel Martin og andre som har blitt med på det.

Så er jo stort sett prosessen når du leter etter en investor, det er jo som å lete etter en partner, det er jo en som har kapital, og hvis du er heldig en som har kompetanse og er smart, og som kan tilføre noe, og du har en bra business-idé og du har julen i gang, så er det jo en slags matchmaking. Det er jo litt sånn dating-opplegg, og du prøver å finne din drømmepartner, du må gjerne ha mer enn én,

Og da er jo ofte prosessen sånn at du starter jo med å prøve å ha en eller annen sånn første hukk. Du har jo gjerne bare tre sekunder på å liksom først få folk interessert i det og bare si ok, send meg en pitch deck som da er liksom 10-15 slides business case'en. Ikke sant? Og hvis de synes det er interessant, de ser en åpning, så ok, men gi meg litt mer da. Liksom

få se på noen av finanstalene dine. Ok, men dette ser jo litt bra ut. Jeg vil gjerne gå videre. Og så går man dypere og dypere, og så blir man mer og mer kjent. Og så om det tar en måned eller det tar seks måneder, men du går gjennom alle disse stegene. Så heldig, da har du jo utviklet, utvekslet masse informasjon dynamisk over tid. Du har gradvis bygget opp interesse gjensidig, og du er klar for å gå videre. Når du skal søke Innovation Norge om tilskudd, du skal pitche ideen din til noen i Innovation Norge, så

Jeg tror den siste søknaden vi sendte inn, så var det 68 sider, fordelt over forskjellige kalkyler, og så skjønte vi at saksbehandlere kunne da ikke lese engelsk, ville ikke ha det på engelsk, som vi gjør nesten hovedspråket vårt er på engelsk, så var det sånn at vi måtte oversette alt til norsk.

Og så hadde vi da Accel og alle forecast-modellene våre. Det skjønte de ikke noe. De måtte ha inn i sine skjemaer. Og alt er bruttet ned i biter. Det er jo det som er poenget, Wolfgang, hvis du pitcher ideen din. Hvis du vet om du har måttet gjøre det selv for podcasten din, for å få med deg noen. Nei, jeg har ikke noe støtt her. Det er kanskje lavere grunnkost.

Ikke sant? Men du har jo på en måte kjerneideen først, og du formidler ideen for hva det skal være for noe først, og så bygger man det gradvis opp. En innovasjon Norgesøkende er brutt ned i 80 forskjellige elementer og sjekkbokser og faktaark og alt mulig sånt nå. Så det gjør at du må dytte, og dette er jo ikke unikt for oss, det er stort sett hele økosystemet rundt. Hvis du skal søke noe som grunder, så må du se at du må hyre på et team med folk som skriver.

Søknaden, som vet hvordan søknadene behandles. Fordi jeg kan ikke sitte og skrive dette her selv, det har jeg jo ikke tid til. Jeg lager min egen pitch deck, som jeg skal presentere for investorer. For det er jo grunnformidling, og hva er visjonen i selskapet? Det er ikke noe jeg kan sette ut. Men for en søknadsprosess så må man sette ut, jeg må ha en egen team med folk som jobber opp søknaden, og de får en kutt av det hvis det blir noe av. Og så pumper de inn i systemet. Men tenk deg da fra saksbehandlesiden, på den andre siden, så sitter du og sier, ok, neste sak...

og så kommer det 68 sider og 40 veleg og alle mulige sjekkbokser. De skal sette seg inn i alt dette her før de det hele tatt vurderer på masse byråkratisk grunnlag om hva som dette er innenfor eller utenfor mandat og alt mulig sånt.

Det er så mye bortkastet tid. Og de som sitter der og skal vurdere det, og all ære til dem, for de prøver bare å gjøre jobben sin, som de fleste andre gjør. Men de har jo ikke noe mandat til å investere i dette på vegne av staten Norge å gå inn og si, nå skal vi støtte disse prosjektene, for nå skal vi se hvordan avkastningen blir på dette. Hvis vi går inn her med 10 millioner kroner, kommer de videre til neste vei. Hvis du er en privat investeringspartner,

Hvis du gjør dette profesjonelt, så følger du jo casen din. Hvis vi bestemte oss for å bruke masse penger inn sammen og skal begynne å sette det i selskapet, så ville du hatt etterrettelighet i det med «Ok, Wolfgang, hva var det du satset på da?» Du trodde på den casen du gikk over for det, satt inn 10 millioner der, og så følger du det over tid. «Ble det nå eller ikke? Hva lærte du av det?»

Jeg ser liksom ikke de mekanismerne i det byråkratiet som er satt opp. Det er jo mer en statsforvaltning, og så virker det litt sånn vilkårlig om man får penger eller ikke. Og vi har jo fått noe penger og fått noe, så det er ikke for å klage på at man ikke har fått noe støtte, men man bruker forferdelig mye tid på det, og for meg er den største ironien i det at man innovasjon...

innovasjonen. Norge da er satt opp for å fostre innovasjon, men er det minst innovativ og fremoverlente du kan tenke deg?

Særlig når du sammenstiller med de tech-selskapene som man gjerne prøver å fostre opp og få til å blomstre. Vi som prøver å lage noe som er tilrettelagt for ditt type bruksmønster, for eksempel. Jeg må være ekstremt brukerorientert i løsningen min. Alt handler om de millimeterne på at du skal synes at denne appen fungerer enda smudere for deg. Alt er tilrettelagt for brukerne på andre siden.

Alt med innovasjonssystemet og økosystemet rundt, det er jo til rette klart for saksbehandlere, byråkrati og ikke forbrukere. Det er jo mitt irritasjonsmoment i det. Det er jo ikke strømlinjeformet i det helt tatt. Av jeg har hørt, og jeg kan se for meg, så er det sikkert veldig mange bokser som

er helt motsatt av den brukeropplevelsen at man må få med investerer og ikke minst brukerne på det man lager. Men det er gjerne mange bokser hvor det kommer inn til alt sånn type ... Hva heter det? Sånne ...

Hva er ordet jeg leter etter? Du har jo innenfor den type miljøaspektet, innenfor mangfoldskompetanse, det tror jeg står i et eller annet av de boksene der, kjønnsbalanse, minoritetsbalanse, det er veldig mye sånne politiske mål som blir sydd inn i

til de bedriftene som oppfølger de kriterier man vil ha. Og det er et sånt type at man også kan da luke ut visse satsninger som man ikke synes går i en riktig retning i forhold til det politiske klimaet da.

Ja, det er mye motor, og det er også den private siden av det også, blant investorer og fond, men særlig det som er forankret, tror jeg, mot det offentlige sektoret, offentlige mandater. Så jeg opplevde selv da vi flyttet selskapet til Norge og var del av Oslo Innovation Week og var og pitchet og var del av dette for å vise frem selskapet, så

Jeg ble med på denne reisen selv fordi jeg opplevde at det hjalp folk. Folk som hadde vondt og som plutselig slik har vondt lenger eller kan bevege seg, at det var en helsegevinst. Hvis man klarer å få denne teknologien tilgjengelig gjort for veldig mange folk, at det er noe i fremtiden der det bare er sånne ting man har hjemme som hjelper deg å komme i bedre form, så tenker jeg at dette må jo være en super helsegevinst.

Men jeg opplevde at jeg ble sett på som at dette egentlig ikke var noe veldig spennende, sexy formål i det helt tatt. Når du da står ved siden av om det er noe som går på sustainability, gjenbruk eller bærekraft, eller disse tingene som jo også er viktige for all del.

Men det er så veldig fokus på de type kategoriene som man har sagt man har overstyrt politisk at dette er de tingene man skal satse på fordi det hører bra ut. Ja, jeg kan se for meg sånn bare, det er flott med bra folk i Elsebjørn, men bærekraft da? Altså det parismålet du døks med? Jeg har fått det spørsmålet inn av saksbehandleren også, men hvordan oppfyller dere bærekraft? Har du satt deg inn i de siste direktivene fra EU på sånn og slik, ikke sant? Ja, ok, jeg skal lese meg på det, men...

Kanskje det hadde vært lettere hvis vi hadde kunnet lage devisen i bambus. Du får sånn der, nesten du snakker med, hvis du ser sånne forhistoriske filmer at noen kommer opp til keiseren og bare sånn, og så blir det stilt noen helt sånn bullshit spørsmål, som du bare pliser keiseren, så du kommer unna deg nesten med livbehold, eller at du får noen fordeler gjort noe handel eller noe annet. Det er jo sånn,

Det er en sånn merkelig dynamikk. Det må jo være en veldig merkelig dynamikk at man kommer inn som en tigger, og så sitter det da en byråkrat som sitter og bare nesten bare sånn, ok, men værekraftsmålet da? Vi har jo noe som heter global oppvarming her, og noen Parisavtal og sånt, og noen klimamål. Det er veldig viktig at du må sette deg inn i det direktivet. Det er det siste som kommer nå, så hvordan skal du svare på det? Nei, altså jeg har...

Det er del av min frustrasjon å jobbe med det, og prøve å hente penger i det systemet, eller få det med. Hvor store penger er det snakk om da? Altså det er fra prosjekttilskudd, så i vår skala er det mye penger å for eksempel få 4-5 millioner kroner fra Innovasjon Norge, som vi da matcher selv. Du kan jo få tilskudd på 10, 20, 30, avhengig av hva slags prosjekt det er da. Så hvis man skaffer 10 fra investorer, så kan man spørre om 10 fra...

Det er veldig røffelig, det er 55-45 og det er masse rundkriterier, men man kan få matchepenger og man kan gjøre en del sånne type ting. Men jeg har jo i matchmaking med investorer, så er det en slags gjensidig respekt som bygger seg opp med at den personen på andre siden du også får med deg, du føler at det er noen som er smart og skjønner businessen din og kan hjelpe deg.

Den opplevelsen kan jeg jo ikke si jeg har når jeg jobber med en byråkratisk institusjon og en saksbehandler. Jeg opplever jo at de faktisk ikke forstår business. Jeg har blitt spurt om hvor, et av spørsmålene jeg ble stilt er, men hvor kan du vise bankkontoutskriften på de 10 millionene du hentet tidligere i år? Hvor står hvilken konto står de på? Ja.

Men hvordan i alle dager, jeg setter jo kapital i arbeid, det hele poenget med at jeg henter penger, er jo å bruke de pengene på ting som skal akselere. Det er jo ikke bare å sette det på en konto. Da kunne vi jo bare lagt ned med en gang. Og så klart, vi kunne svaret på disse tingene, og det er greit, det er enkelt sånne spørsmål, men vi må bare få det der inntrykket hele tiden, at her sitter det folk som egentlig ikke, de skjønner ikke helt teknologien, de skjønner ikke greia, og de vet ikke, og de skal bare forholde seg til sine sjekkbokser.

bøkbokser, og så blir de utrygge, og så vet de ikke helt hva de skal si, og så får man et eller annet tåket svar tilbake. Men alternativt, hvordan kunne dette vært bedre? Skal man da bare fjerne støtte til gründere, start-ups og næringsliv helt, og bare la markedet kjøre på, eller kunne man gjort dette her enklere? Nei, for en del kan man jo ikke si heller. Innovation Norge delte ut syv milliarder, det er vel cirka... Åtte fikk jeg opp her.

8, ja. Jeg skulle spørre deg, du som har kikket på de talene her, vet du hvor mye av det som går til selve saksbehandler og byråkratiet? Skal jeg spørre vennen min? Ja, gjør det. Hvor stor andel av statsbudsjettet bevilgningen som det som Innovasjon Norge forvalter

går også til selve forvaltningen, altså til systemet selv, kontra hvor mye de deler ut. Skal vi se hvor stor del andre av budsjettet til innovasjon Norge går til? Administrasjon og forvaltning. Skal vi se, ja.

De bruker en relativt liten andel av sitt totale budsjett på administrasjon og forvaltning. I følge Innovation Norges årsrapport gikk ca. 67% av dere samlede midler til administrasjonskostnader, mens resten ble fordelt på direkte støttebedrifter og prosjekter. Administrasjonskostnader inkluderer lønn til ansatte, drift av kontorer og andre administrative utgifter som er nødt til forvaltning. Så 7% av 8 milliarder da? Ja. Nei, det høres jo ikke så ille ut da.

Så hva blir det da? 8 millioner sånn 50... Det blir noen hundre millioner da. Ja, det gjør det. Noen skal jo administrere det, jeg prøver for allmeldelig ikke å sette kniven i institusjonen og alt, men det er bare noe med opplevelsen du har som gründer, og denne vet jeg er veldig delt, det er bare ikke så veldig mange som vil snakke høyt om det.

Men problemet med, hvis vi tenker enda større på, at så mye av, hvis veldig mange av midlene havner, og staten som skal velge disse vinnerne, og hvilke bedrifter skal gå videre, så er det jo, og det har jeg hørt fra flere som starter på, at det er så vanskelig å starte opp, og du skal nesten være en naiv idiot, og så bare få gå inn i et starterprosjekt, og bruke så mye tid på det, og så er det høyst sannsynlig at du kommer til å feile, men er du ikke med på ...

skal vi si, den tilkaringstrenden da, via statlige systemer, så er du nesten sjanseløs da. Ja, altså det er noen sånn grunnleggende finansiering i bond som gjør at det dette legger for en del ting, det kommer man sikkert

Men nå er jo for så vidt, naivitet er jo et av grunnkriteriene for å bli grunder, tror jeg, spesielt i Norge. Ja, men det er jo folk som tar risiko, er jo folk som bare negligerer hele det risikoaspekten, og som er hele dynamikken med å få skapt noe, er at du må ha 99 som feiler og en som får til... Ja, at du må på en måte være overoptimistisk, ellers hadde du aldri lagt ut på ferden til å begynne med da. Ja. Ja.

Jeg tror dette med innovasjonen i Norge og hva man forvalter, det er jo veldig viktig at man har tilførsel av kapitalet inn til systemet, men man får jo ikke inntrykk av at det er brukerorientert og at de nødvendigvis velger vinnere eller at de har noen insentiv til å velge vinnere. De velger jo egentlig på litt andre type kriterier enn du ville gjort som en privat investor. Så det vil du godt for de casen du har tro på. Det er jo sånn at man

Man får jo virkelig lyst til å kikke inn i forskjellige caser og saker, når man ser alle disse her batterifabrikken som ikke har produsert ens batteri, knapt fått kontorer opp, og så er det lønninger som bare er helt avsindig klasse i forhold til folk som har produkter, som er i gang, som har investorer, hvor det faktisk er allerede, skal vi si, en startup som...

ha bevist ting som da må kjempe seg til en, to, tre mil kanskje om det så er et lån eller en eller annen form for garanti, mens vi ser som når det kommer til det grønne skiftet hvor mange hvor penger sitter løst, fordi det er et overordnet politisk mål som skal oppnås og der er det veldig mange basert

Jeg ser jo bare hvordan bedrift, alt fra hoteller, når jeg dro til København nå, så bare så jeg hvor voldsomt det der bærekraftsaspektet kikker inn i alle muligheter, fra danske båten, så det de var mest stolte av var at de hadde en bærekraftig

båt, som herregud, de går på diesel, liksom, men de hadde ordentlig sugerør og økologisk mat, eller sånn der. De hadde gjort masse endringer på båten, at de var en veldig bærekraftig båt, bare piss, og så kommer du på hotell etterpå, det var bare bærekraft overalt, med alle brosjyrer, og så det er en helt sinnssyk bærekraft.

er en ting, men også det der med at du har et bærekraft omdømme virker å være helt avsindig, essensielt for å bare kunne drive næring for å støtte, og dette omdømmet at du er med på denne kampen om å

og som kunne fremstå på å posere som bærekraftig. Ja, det er mye markedsføring som ligger i det. Er folk opptatt av hotellet ditt? Det er jævlig bærekraftig, liksom. Eller er det mer en sånn der et større spill så at man kan da få støtte, eller dra i politiske tråd ved å si at hotellet vårt er så, så mye. Kanskje ikke handler så mye om publikum, men vel så mye et spill overfor innovasjon Norge, politikk, lobbyisme og den type tingene.

Ja, og så lurer jeg på om det er noe som går også i retselen for at man skal bli satt i motsatt bås, at hvis ikke du flagger hvor bærekraftig du har tenkt, og hvis ikke jeg forteller hva vår filosofi er rundt produktutviklingen, hvor lenge den skal være, hvordan vi skal ha resirkulerebare materialer i det og alt sånt, så kan man bli stemplet som at man er noe annet, kanskje. Det er retselen for ikke å

ikke å si de riktige tingene, heller at man er fryktelig opptatt av å si de riktige tingene. Det er helst ikke noe CO2-utslipp med flexpim da,

Nei, men det er jo mye energi som går inn i det. Batteriet er kraftig, og det er jo energi som skal inn i kroppen, og det kommer jo fra et sted. Jeg har ikke regnet på klimaavtrykket vårt, men det er ikke så veldig høyt til å være noe som er... Det er jo produsert i Asia. Mye strøm trekker. Det er ikke sånn at det er kjøleskapet ditt når du lader den opp? Nei, men du har et output på cirka 6 watt.

optisk output, så du må ha en litt tyngre lader enn du ellers må ha med en 12-volts-lader for å lade den opp. Men det er ikke en veldig stor ting sammenlignet med et krypto...

Du hadde en morsom del av praten med Pim Blåsjøen, at det går jo også an å bruke dette her på litt mer sensitive steder på kroppen, hvor man ikke tror solen skulle skinne. Sånn underliv, baller, den type ting. Han har jo masse snasende teorier og studier han kan vise til, som sier at både lys, sol, rumpulsoling og rødlys kan ha gode effekter der. Ja, han er...

Han er jo ikke helt ute der, tror jeg. Det var jo på sanatorien i gamle dager, så tror jeg det også var vanlig at man lå naken ute for å få lys på den delen av kroppen, for å få solen å skinne dit. Og så er det mye bøss rundt enkelte ting som testosteron, for eksempel effekten av rødlys på testosteron,

Vi har en egen protokoll, vi har utviklet for det for de som vil prøve dette her selv, men da er det veldig viktig med at man er forsiktig, fordi det er et veldig sensitivt organ, og du har fryktelig mye mitokondrer i ballene dine. Det er et av de organene hvor du har mest. Det samme er det for kvinner med eggstock og den type ting. Men testosteronspesifikt, når man skal bruke dette på

sine private deler, så man helst ikke bruker for mye av gangen, man trenger ikke så veldig mye for å få en stimulus da. Dette er på den mer eksperimentelle siden, så du finner ikke det i den vanlige guiden vår. Og vi har vel ikke så mange referanser, tror jeg, på nettsidene våre til akkurat dette, men Pimp er ikke alene om å være interessert i denne virkningen. Og i USA så har det også blitt, jeg tror han Tucker Carlson, han Fox News-åsen, han har

gikk bananas for dette for et år siden eller to, og gikk ut med at manndommen i USA er på hell, mens rødlysterapi på ballene kan være en måte å få menn tilbake på. Da ble det en stor storm rundt det, så man kan se for seg at i alle mer liberale venstre-lenende medier ble dette latterlig gjort. Mens på høyresiden ble det satt opp med at dette var den nye greia.

Fordi han sa det. Men hvor sprøtt er testosteron blitt en sånn venst... Er det også blitt en sånn polarisert venstre-høyregre? Nei, det har å gjøre at det er så enkelt med hvem som sier det, i stedet for hva som sies. Det er fordi Takakasen gikk ut og sa at dette her funker, så kommer det alle på venstre siden og sier at dette er jo galskap, dette kan man jo ikke tro. Dette er jo den politiske dynamikken i USA, som vi kanskje ikke skal snakke om her, men...

Da Simon Velløe bare drar på seg flexbeamen og spiser kjøtt samtidig, så da blir det dårlig stemning bort på MTG og SV-sida. Ja, vi har ikke gått til han med en ambassadøravtale enda, men du gir meg en idé. Ja, vi kan gå til venstre sida først, for det er jo sånn, hvis høyre sida gjør noe, så skal venstre ikke være med, men jeg tror høyre sida gir jo fullstendig faen i hva...

Kanskje vi skal finne en på hver kant og kjøre dem ut samtidig, så kan vi ikke beskyldes for at vi har politisk ståsted. Annet enn bedre helse som er bedre for alle. Ja, men Pipp Lorsen, han har en sånn type samarbeid for han. Han vil jeg snakke allerede om det, testosteronet hans. Jeg vil jo tippe at de er jævlig bra.

Av en eller annen grunn. Jeg har ikke sett disse detaljene. Han har ikke delt det med meg. Jeg så for meg en reklamekampanje med Flexby, hvor Pimple Horsen rompulsoler og spiser biff samtidig. Der har de sånn

Ikke roper så, du begynner med flexbil med flexbil-soling. Ja, den kan du gjøre på vinteren, og det er lettere. Det er lettere enn solen. Da har du et bra segment med gutter som kobler seg på, tror jeg. Vi gikk langrenn i baris sammen med en flexbil rundt brystet for å demonstrere. Åja, gjorde du det? Ja, som en del av greia. Han er jo kjent for å gå langrenn i bar overkropp.

Så nå la du flexbeam over brystet i tillegg for å få ekstra stibulus. Ja, pulspeltet her og flexbeamet under deg. Det er nettopp det. Pulspeltet sammen med flexbeam. Det er jo på ti minutter, så du må gå rundt med flexbeamet resten av løpet. Det er kanskje det eneste minste. Ja, kanskje før du starter, de første ti minutterne, og så litt på slutten for å komme seg tilbake raskere. Hvem er det idrettsutøvere som er...

Den beste måten å få med folk og vise at det er å få med disse profilene her, må ha sinnssykt mye å si.

Jeg tror det er mye å si for synlighet og troverdighet rundt produkten, da man tross alt er i en sånn jungel av masse forskjellige ting som påstår at de kan gjøre ting, så er det jo viktig at man har kredible folk som kan gå god for det på ordentlig. Og det har vi jo flere og flere og flere som gjør også, som ikke nødvendigvis er så store sportsterner og kjent på verdensplan som de to.

Men det har en verdi. Men det er jo for alle, egentlig. Og de som kanskje kjøper det mest nå, som er litt i en målgruppe som din egen, vil jeg si, som er mer enn gjennomsnittet nysgjerrige på å prøve ut litt ting, og mer enn gjennomsnittet opptatt av trening, helse, og er kanskje villige til å legge litt ekstra i det for å oppnå målene sine. Men eldre kvinner da, sitter de lenger innenfor å teste ut sånne ting som dette?

Det burde jo være en veldig god kundegruppe, vil jeg tro. Ja, vi har opplevd den i Norge de siste halve årene. Vi har fått en overvekt av kvinnelige kunder, og vi har mange kvinnelige ambassadører som også promoterer det i forhold til egne erfaringer på

smerte syklusdrevende eller menstruasjonssmerter kan det være veldig effektivt på den type ting og så tror jeg dette blir jo bare synsing men jeg tror jo ofte kvinner er bedre på å føle på hva som faktisk skjer i kroppen og er kanskje litt mer tilrettelagt for å tenke også på hva som kan hjelpe og hvis det er en husholdning, hvis det er en familie da

At man kanskje kjøper den inn for at, ikke at du nødvendigvis skal bruke den selv, men at det kan være bra for kjæresten din eller for barna dine. Jeg sier ikke det, hvis gutta finner ut at testosteronet vår går i tak her nå med flexpim, da kommer det, det er noe gutta merker da, for å si det sånn.

Ja, og da må man igjen følge riktig protokoll og ta hensyn. Så du skal tre timer flexbeam på ballene, det har ingen effekt? Nei, det er ikke anbefalt. Det hørte du ikke her. Men det er jo litt sånn morsomt, nå har vi snakket mye om grunnevirksomheten og denne teknologien, flexbeam og rødlysme og sånt.

Hvor blir da vitenskapsfilosofen Bjørn oppi alt dette? Ja, lever som en sånn moonlighting sidegeskjeft. Det var jo noe av grunnen til at jeg ble spesielt fanget til dette. For meg handler det ikke bare om å selge et produkt. Hvis jeg ser om det er den daglige utfordringen og forretningen i det, så var det jo det jeg så da jeg først ble forespeilet dette og forsto

Nå er rekkevidden rundt teknologien, så er det hele det paradigmeskiftet rundt helse som vi allerede har snakket en del om, som jeg ser og synes er veldig interessant. Det handler også om hvordan hele det større bildet med hvordan vi forstår vår egen kropp og hvordan vi forstår vår egen helse, og jeg opplever vi nå er i en brytningstid hvor nettopp mange av de tradisjonelle rådene som har mye for seg i spesifikke sammenhenger også kommer til kort, og folk søker andre typer løsninger.

Så jeg hadde jo en vitenskapsfilosofisk tilnærming til hele paradigmet. Det var jo en driver for meg fra start, at jeg så et større perspektiv her. Men kunne du mye om lys og stråling og sånt før du gikk inn i det? Ikke noe mer enn det jeg hadde lært gjennom å studere fysikk litt fra utsiden, for det er jo noe av utgangspunkt

som jeg hadde i dette er jo å prøve å forstå grensegangen mellom tro og vitenskap innenfor fysikk og metafysikk og kosmologi og den type ting veldig synliggjent med konseptuelle

veldig teoretiske form for vitenskap, men som til syvende og sist handler om energi, lys, stråling, alt kommer jo tilbake til det, og elektromagnetisk spektrum. Så jeg var på ingen måte ekspert i lys, men koblingen var veldig interessant. Når man først begynner å tenke på det, hva er solen, hva er lyset egentlig, og hva er disse bølgelengdene, og hvordan responderer kroppen på det? Hvordan forenes vitenskapsfilosofi og det du også er veldig interessert i, kosmologi?

Så skal vi også gjerne si, her går jeg sør i begrepene, du har astrofysikere, og du har astronomer, og det er kosmologi, og så er det astrologi skal vi holde utenfor.

Ja, det blir som å banne i kirka. Da er du åpenbart ikke vitenskapelig hvis du snakker om astrologi. Jeg har hatt gjester om det også. Hvis det er noen astrologer her ute som har lyst til å komme på den, jeg blir alltid sånn overrasket av fenomener som har overlevd

i århundrer, og fortsatt ikke døde. Så jeg tenker sånn, hva er det med astrologi som fortsatt gjør at... Nei, jeg har lært meg det selv for mange år siden av nysgjerrighet, så jeg synes det er interessant som en sidig skjeft, men jeg kan ikke stå og snakke om det hvis jeg skal snakke om kosmologi, for da går det ikke. Nei, for det er hvor fjernstår det fra hverandre. La oss heller ta kosmologi og astrofysikk. Hva er forskjellen der?

Alt er jo det vi vet om universet nå er jo tøftet på astronomi i forhold til observasjon. Så astronomi er jo læren om hva som faktisk er det som man kan måle og se bevegelsene i og sånn. Det er jo en en grunnleggende vitenskap. Astrofysikk har jo en del som prøver å forklare med fysiske teorier hvordan universet

hvordan universet oppfører seg, hvordan det er. Kosmologi er jo på en måte den vitenskapen, jeg stiller spørsmålet om du kan kalle det en vitenskap egentlig, men det er jo den mer teoretiske siden, hvordan man kan forklare universets begynnelse, hvor vi kommer fra, hvor vi skal hen, i det veldig, veldig store perspektivet. Så

Kosmologi er jo det mest teoretiske. - Ok, så astrofysikken gjør det noe forsøk på å forklare universet og sånt. Er Big Bang en astrofysisk tankeøvelse? - Ja, du stiller et bra spørsmål, Volkan, for selv innenfor fagfeltene så går det litt sånn overlap i disse tingene.

Big Bang-teorien er en kosmologisk teori. Den har å gjøre med opprinnelsen til universet, men den er jo bygget på astrofysikk i den forstand at det er ideen om en kosmisk eksplosjon, at alt begynte et sted. Det er jo en fysisk teori som ligger til bunn for det, som er en slags analogi da.

for den kosmologiske teorien. Når man studerer astrofysikk, så er det broen mellom astronomi og kosmologi. Astronomi er mer en observasjon, det er veldig forenkelt sagt, men for å prøve å skille de tre bolkene. Hva er det du konsentrerer deg mest om innenfor kosmologien, hva synes du er mest interessant der?

Jeg er jo ikke selv kosmolog eller egentlig en vitenskapsmann. Jeg kommer jo fra å studere fagfeltet fra utsiden. Så jeg er jo egentlig en slags antropolog. Jeg ser på hvordan er det vitenskapsfolk jobber, hvordan er det de tilnærmer seg ting, hvordan definerer de virkeligheten, og hva slags type bevisførsel kommer de med, hvilken situasjon sitter de i, hva er grunnforutsetningene deres. Så jeg studerte i lang tid og gjorde en doktorgrad på det som også ble til en bok.

som handlet om det metafysiske grunnlaget for den Big Bang-teorien og kosmologien vi har i dag. Og det er jo historisk fundert, men også hvordan har vi kommet frem til, hva er forutsetningene for denne teorien, hvorfor vi landet der, på at dette er det vi tror er sant. Ja, ok. Kan man da også se historisk sett på

hvorfor ting blir konsensus, og hvorfor forskere drar inn i forskjellige leier, og hva som blir riktig å hevde, mens noen teorier også blir overlegen enn andre. Hva er det forskere og den fysikere kan tilhate seg å si, og hva er det de ikke kan tilhate seg å si for å bli ekskludert og ikke være en del av det gode selskapet? Er det mye av den dynamikken der? Ja, det er nettopp det. Det var også noe av det som fascinerte meg, var å se på

hvordan vitenskapen ble til, ikke bare den faktiske matematiske teorien eller relativitetsteorien og hvordan den er regnet ut. Det er liksom sitt egen type ting, men hvordan var det at vi begynte å tolke ting i den retningen vi begynte å tolke? Fordi Big Bang-teorien, som er en komplisert byggverk av en teori, det er liksom ikke bare en enkel teori, det er mange lag oppå den, men den er tuftet på

konsensustolkninger. For eksempel da utvidelsen av universet, eller ekspansjonen av universet, som var en observasjon som ble gjort slutten av 20-tallet inn på 30-tallet med noe som ble kalt Hubble-teleskopet,

så fikk man målinger tilbake som tilsa noe som ikke ga mening for dem på den tidspunktet helt tatt. Det virker som hvis vår forståelse av lys, hvordan lys beveger seg i universet, er riktig, så ser det ut som universet utvider seg.

Det var en helt lattelig tanke på det tidspunktet, for da trodde man universet var likt i alle retninger. Fikst? Ja, på en måte. Det var ikke fast, men det har ikke kommet fra noen sted. For det er ingenting vi ser når vi ser på universet som tilsier at det skulle ha startet noe sted. Det er jo uendelig. Det var jo innstillingen. Jeg liker fortsatt den tanken. Ja, altså den uendeligheten. Det var den bærende tanken i universet.

altså før kosmologi ble det feltet, det ble det nå da, men hvis du studerte

var det den rådende tanken. Det var Einsteins egen tanke da han utviklet relativitetsteorien. Han satt inn en konstant inn i teorien sin for å få formelen sin til å gå for at det skulle bli uendelig. Men så oppdaget man da en observasjon hvor tolkningen av den observasjonen var gitt at vi forstår, har grunnbegrepene her riktig, det vi ser tyder på utvidelse av universet, og så ble det en konsensus rundt det at det er antagelig det vi ser. At universet utvider seg.

Derfra, for at man hvis du tenker deg en tøyklut som blir strukket i en forskjellig retning, du ser at det vi kan se her nå er noe som utvider seg. Derfra til at man sier, ja, men da må alt ha startet på ett punkt en gang uendelig langt i fortiden. Det er jo den matematiske sprange som Big Bang-teorien gjorde. Man lagde en

Vi lagde en variant av Einsteins egen relativitetsteori, som hadde en tidsakse som da gikk bakover i tid, at man startet på et tidspunkt. T er like null, gitt at alt startet på et tidspunkt, da har vi et matematisk rammeverk for å begynne å regne på, og vi kan begynne å forklare hvordan ting ser ut som det gjør i dag. Så det var en veldig...

veldig stor og på en måte åbevisende stor story og en stor idé og en forklaringsmodell som gjorde det mulig å regne på ting og måle på ting og kunne tilpasse seg universet. Men om det er tilfelle, hvor mye bevis det er på at det faktisk har vært noe big bang, da er man inne i et landskap hvor man egentlig det vi sitter og gjør er å tolke signaler.

i verdensrommet, at vi tolker ting vi ser, og så ser man det gjennom den linsen, at gitt at det må ha vært et Big Bang, eller hvis universet startet på et tidspunkt, så gir det mening at disse fenomenene dukker opp. Som for eksempel en stråling, som kalles for mikrobølgestråling, eller cosmic microwave background radiation, var på 60-tallet, var

Det var steg nummer to i å sementere en Big Bang-teori. Først utvidelsen av universet, som tyder på at det er noe som beveger seg over tid. Da kan man lage en matematisk modell som setter i en evolusjonær sammenheng. Så var det et fenomen med stråling i universet. Man opptager et bakgrunnstråling som er noe. Det er helt klart man får tall tilbake til at dette er et eller annet, men hvordan forklarer man at dette finnes? Da kom Big Bang-teoretikerne opp med at hvis det var et Big Bang, så kan vi...

oss frem til at det skal finnes et eller annet sånt som tilsvarer det greiene der. Og de vant veldig raskt den kampen om å forklare dette fenomenet. Og derifra så ble det på en måte det som er kosmologien. Siden 60-tallet, 70-tallet, så er det den eneste form for kosmologi som

egentlig studeres alvorlig. Så det var mer eller mindre en avstemning, eller en sånn typ, vi må finne ut hvilken teori vi går for? Da hadde man med disse grepene og disse observasjonene koblet med en teoretisk modell, da hadde man muligheten til å kunne lage en kvantifiserbar vitenskap ut av det. Før det var studier av kosmos...

mer filosofisk rettet blandet med astronomi. - Så man lagde et rammeverk som gjorde det litt lettere å forholde seg til? - Ja, dermed kunne du laget et eget fagfelt, en spesialisert disiplin som kan studere disse tingene, og så begynte man å utdanne folk som er kosmologer. For en eller to generasjoner før det tilbake, var det ingen som var utdannet kosmolog i et eget kosmologiinstitutt. Da studerte man astronomi og en god del forskjellige ting.

Men den spesialiseringen inn på en spesifikk teori rundt kosmologi, det er utelukkende kom med Big Bang-teorien. Så det blir en større forsterkende effekt at alle disse menneskene som jobber og tilbringer hele livet sitt og studerer og får rykte og diplomer for alt arbeid de gjør innenfor dette her, forsterker jo også bare teorien. Så fortsatt bare en teori, men at da er det også ...

Jo lengre du kommer ut at denne teorien er mer eller mindre sannheten, og det er det sannsynlige svaret, så vil alle andre teorier og motsvar være veldig farfetch, eksperimentelle og utfordrende, ikke minst for dette systemet. Det ligger en veldig selvforsterkende effekt i hele den måten vitenskapen utvikler seg på. Fordi du hele tiden refererer tilbake til

Gitt at universet startet på det tidspunktet og bruker denne modellen, så kan vi forklare dette og dette og dette. Det meste av den type kosmologisk arbeid, eller astrofysikk, er jo gjerne på veldig spesifikke ting. Du studerer den galaksen, eller du studerer det fenomenet her.

Så det å ha det rammeverket gjør det mulig å studere det, og da gjør det at det hele tiden sniker seg inn det som egentlig er en hypotese, og som egentlig er et metafysisk utgangspunkt. Du kan ikke bevise det Big Bang, det er ikke noe fysisk bevis for Big Bang, men du kan tolke ting du ser i universet i dag som en slags inferens, sier man på engelsk, tilbake igjen til at jeg har gitt at dette finnes.

men da forsterker det utgangspunktet for teorien. Så det er en veldig sirkulær mekanisme i det.

og som gjør med min vitenskapsfilosof hatt på hodet, som gjør at jeg blir skeptisk. Det er jo ikke min posisjon å si hva som er riktig eller galt. Det er massevis av vitenskapsfolk, og mange av dem mailer meg en gang i uka med sine teorier. Det er jo utrolig mange folk der ute som har sine egne teorier om hvordan universet egentlig henger sammen. Mitt utgangspunkt for interessen var ikke for å prøve å finne sannheten om universet, men jeg var nysgjerrig på hvor godt vet vi egentlig dette, og hvordan henger de tingene sammen?

Det er jo litt forklart, det Lillia har lest av bøker og kritikk, og det som mangler med Big Bang-teorien. Det får du feelingen om Winston Churchill og demokrati, at det er den verste styrformen, men vi har ikke noe bedre. Vi har ikke noe bedre alternativ enn demokrati, og det er litt sånn, har vi noe bedre alternativ enn Big Bang-teorien? Egentlig, for hvis vi bare sier sånn, nei, dette er sånn som hvis ikke er sant, så blir det jo en slags

et vakuum av hva faen er det vi vet fryktelig lite? Ja, for å kunne gjøre vitenskap på dette nivået, så er man langt utenfor den idealistiske forestillingen om Einstein-geniet, eller den enkelstående personen som kan skrive ned formelen i universet og finne ut på egen hånd

astrofysikk og kosmologi i dag er jo nesten som en militær øvelse du må få hundrevis og tusenvis av folk til egentlig å gå i samme retning du

trenger tilgang på enorme eksperimentelle apparater, teleskoper, den type ting. Det er en kjempe, kjempe, kjempe stor virksomhet, og det er mange, mange lag på toppen av hverandre i den teorien. Det er ikke en enkel teori. Så det er ikke noe utviklet alternativ til Big Bang-teorien som kan

påvises med samme, tilbake til bevisbyrden vi snakket om tidligere, som kan bevises i samme type skala, rett og slett for det føndes ikke. Og for å klare å komme opp med et alternativ, så krever det enormt mange mennesker som jobber over enormt lang tid for å utvikle et alternativ. Så ja, det er det beste, eller det eneste vi har. Og på en måte så er Big Bang-teorien «too big to fail».

At vi er så avhengig av det rammeverket, du klarer ikke å gjøre astrofysikk hvis du kaster det på båten, og du må tenke helt nytt.

så er det mye vanskeligere å gjøre vitenskapen, og da er det lettere. Dette har jeg skrevet og foreløst en del om på min mer nærhetse side, men det er den sirkulære mekanismen der som gjør at hele tiden er det lettere for forskere innenfor dette feltet å velge den ekstra ad hoc løsningen som forsterker det som allerede er der, eller finner en vri på det som allerede finnes, enn å prøve å tenke opp en ny teori på nytt, for det er veldig, veldig vanskelig.

Så det har blitt på en måte en sånn, jeg kaller det en slags zombiteori, ikke sant? At det er veldig få som faktisk tror på den i dybden, og til og med de som forsker på det. Jeg har møtt mange kosmologer som forteller meg selv at de jobber med dette på dagtid, for det er det som er jobben deres, og så sitter de på kveldstid og spekulerer på hva er det egentlig, hvordan henger det egentlig sammen. Du må være på leken her, ja. Du må være på leken. Du har ikke sjans på en Nobelpris hvis du

med alternativ kosmologi? Nei, det er litt sprøtt at liksom at, for dette må jo ha skutt fart med demokratiseringen av kunnskap og internetsprøve, jeg tror. Jeg tror også det er mye legitimt, sikkert for de som er inne i det og skal vinne priser og få tilgang til utstyr og penger og sånt, de må være på leken, men det virker som det er mye mer

demokratiseringen av med kunnskap og teknologi og internett så gjør det at det kanskje er flere og flere stemmer som begynner å skrive bøker om dette her gir jo ikke mening og så videre, at det blir også

Det er en snøball som kommer, mer eller mindre, og som jo gir alle andre som virker akademiske disipliner, alt den gamle kunnskapen råkkes ved. Bare tar det som arkeologi, ikke sant? Alt sånn type historiske hendelser. Vi har bare noen årstal at da var det folket der, og disse bygningene derfra. Så råkkes alt ved at jo hele tiden historien må oppdateres. Det kommer jo det til.

De kosmologier nå, garantert. Ja, det gjør det, og den er på en måte bare enda mer eksplosiv. Ja, den er eksplosiv i kjernen, men den er mer, hva skal jeg si, litt mer urokkelig, fordi den beror så stor grad på de store, tilgang til de store teleskopene og de institusjonene og NASA, det er så enormt mye midler i det. Men det er den samme tendensen

Hvis du er inne i Big Bang-leiren, det vil si du er egentlig en kosmolog, fordi du kan på en måte ikke drive kosmologi på utsiden av den

den teorien egentlig, så er jo frykten er jo alle de avsindige teoriene som er sånn tinfoil hat type ting, ikke sant? Som folk finner på, eller som de selv tror på. Der er det jo mye galskap. Hvis du gjør YouTube-søk på dette, så finner du at det er jo kulter med millioner av seere som har sine egne videofremstillinger av hvordan universet egentlig henger sammen, og egentlig er det elektrisk, og egentlig er det plasma, og egentlig er det... Og det er mange av disse ideene som

er i seg selv interessant og kan ha noe for seg, men er så mange lysår unna å kunne møte bevisgraden i standardkosmologi, som er da Big Bang-teorien. Så det skaper en sånn, du får det samme bildet som du også får i helse, som vi snakket om før, eller den type forskning, at du får en kjerne, en autoritet som prøver å bevare sin kjærlighet

sin fortelling intakt, og som er stadig utfordret på forskjellige ting, og så får du stadig flere utfordrere som også i seg selv ikke nødvendigvis er så troverdige. Men du får en litt sånn rar kakofoni da, av konspirasjonsteoretikere på den ene siden, og på de som er ihuget konservative på den andre, som ikke vil høre av andre teorier engang. Og det er veldig vanskelig å finne en eller annen balanse i midten der, eller om man er åpen for å tenke nytt, men samtidig ser problemene

Jeg tror dynamikken er jo, dette minner jo veldig om forskere og vitenskapsmenn i de kristelige tider. Trenger du noe? Du måtte være på lag med kirken og Guds ord. Ellers så ble du jo ekskludert, i verste fall halsugget. Og det er jo

Den frykten der er vel kanskje de som får involvert noe at du blir kanskje ikke halssyk ut, men du blir i hvert fall ekskludert ut fra miljøet og virker hvis du ikke er med på denne leken her. Men motstemmene snakker da i minste fall fritt at det er jo en

at det går jo an å oppsøke motargumentene og disse spennende noen, det trenger ikke være konspirasjonsteorier det kan bare være spennende teorier så det må jo være en jævla spennende boble å være inne i det der Ja, hvis du ikke på en måte er partisk eller har en har en

har en spesiell formening om at det må være på den eller den måten, så er det jo en veldig spennende underskog å utforske. Hvis du ser på det rent så nesten som en antropologisk greie, men bare hvem er disse folkene som tror på dette og på dette og på dette. Men veldig mange i dette feltet, som jeg har fått erfare mye selv de siste årene,

har jo en veldig, veldig sterk formening. De brenner jo på en måte for engasjementet i hva som må være sannheten. Mange av de som kommer med alternative teori er heldig overbevist om at Big Bang-teorien er feil. Og jeg klarer ikke å plassere meg selv i den leieren. Jeg bare ser veldig mange svakheter og mange grunner til å stille spørsmål, og jeg ser den mekanismen som gjør at man ikke egentlig tørrer å stille spørsmål med det hvis du er inne i feltet, fordi da får du ikke funding og du får ikke publisert ting, så det blir en sånn selvforsterkende. Men det er jo ikke dermed sagt at liksom

Han som sender meg sånn, jeg har bokstavlig talt fått e-mailer som begynner med Dear Dr. Ekeberg, Einstein was wrong and I have the proof. Og så kommer det en sånn lang greie, så kommer det avhandlinger, og dette er noe som han sitter til å gjøre.

har jobbet ufattelig mye med, det er gjerne en sånn pensjonistalder tilværelse, hvor de syssler med i tidligere universet. Men de er heldig og bevisst, ikke sant? Det er jo heller ikke en vitenskapelig tilnærming til materien. Men er det noen konsensus rundt svakhetene ved Big Bang som selv de som er i systemet og som er forpliktet til å

forsker på med dette rammeverket, men er det noen opplest og vedtatte sannheter, dette her er åpenbare saker med Big Bang, men sånn er det bare? Ja, det begynner å bli mer, og jeg tror det kommer til å komme mer rundt dette, fordi det blir jo for et par år siden skuttet opp et teleskop, som er James Webb Space Telescope, som er jo på vei utover

i verdensrommet og gir oss en helt annen type innsikt. Det er faktisk nærinfraret lys de bruker for å hente inn data fra andre galakser. Merkelig nok. Men vi får nå tilbake veldig mye bilder og data, observasjoner som

ganske naturlig begynner å stille spørsmål med de tingene vi allerede trodde at vi visste. Så jeg har opplevd i de 10, snart 15 årene jeg har fulgt dette feltet, at det begynner å bli mer konsensus om at det er problematiske deler av teorien. Mye av det går rundt det som kalles for mørk materie, som er en del av dette. Mørk energi, som er en annen del av byggverket her.

Det går sjelden så langt som at man stiller spørsmål ved kjernen i det, nemlig Big Bang-teorien som grunnlaget for det. Så det er ofte trekker som kan brukes innenfor kosmologi, at du kan stille spørsmål ved en liten del av litt høyere opp i byggverket, og så kan man finne noen man kan erstatte det med, men at man bevarer selve kjernen i det igjen. Det man er mest livredd for hvis du jobber i det feltet, er jo at du skulle på en måte...

Ta vekk alle blokkene under, at alt er tilbake igjen til tegnebrettet. Da går det ikke i praksis. Finnes det en rådende teori to som er, ikke rake motsetningen av Big Bang-teorien, men som er den gjeldende konkurrerende teorien? Snakker vi da på det største planen i forhold til Big Bang som sånn? Ja, det helt grunnleggende planen. Etter 2. verdenskrig var det faktisk en...

en offentlig debatt som var en radiodebatt på BBC mellom det som ble kalt for Steady State-teorien og Big Bang-teorien. Det var egentlig da Big Bang ble kalt for Big Bang, og det navnet ble gitt av motstanderen av det som kalte det, så det var egentlig en nedsettende betegnelse på den tåpelige teorien, hvor alt startet med Big Bang, så ble det en sånn navn som bare ble støkk.

Men da var det faktisk et merkelig tidsalder hvor det faktisk var to konkurrerende syn på hvordan man skulle forklare de observasjonene man hadde sett. Denne steady state-teorien har jo bare lagt til grunnen at universet er uendelig, så er det premisse i stedet for at det begynte et sted. Så jobber man med å forklare de samme fenomenene, men har sine egne modeller for å forklare det.

Det har overlevd noe som nå kalles for quasi-steady-state-kosmologi, og det er noen indiske astrofysikere som har vært redne på dette. Jeg synes at det lever fortsatt i en slags nisje som en alternativ kosmologi, men den blir jo ikke tatt seriøst lenger, for den ser helt på magien for det store bildet.

Og så er det deler av Big Bang-teorien, for eksempel mørk materie, som er en byggestein i dette, som er en sånn, hva i alldager er dette? Nei, det vet vi ikke. Vi kaller det mørk materie, fordi hvis vi sier at det er noe som oppfører seg sånn som dette, hvis det finnes noe sånt, så passer det å gå modellen vår opp. Dette ble funnet opp på, egentlig tilbake til 30-tallet, men på 70-tallet begynte det å komme inn, for man begynte å se at

Når man gjør observasjoner av galakser, så ser man at hvis du ser det man kan se av materie, og det man forstår om gravitasjon, så samsvarer det ikke. Modellen går ikke opp med observasjonen, det er et eller annet annet der, eller det er noe helt gærent med modellen. Da valgte man å gå for den varianten som er la oss finne på en ting, som man kaller mørk materie, som vi ikke vet hva er.

Men hvis det finnes, så går bildet opp. Akkurat. Og det har man holdt på å forske på nå i 40-50 år, og enda ikke funnet noe faktisk empirisk bevis for at det er noe som heter mørk materie. Men det er det man trenger for at man skal bevare modellene. Hvis ikke du har den, så er 95% av standard kosmologimodellen i dag, Big Bang-teorien, er ting som er funnet på. Men svart materie, skal det være...

Er det det alltid svarte som ikke er noe der ute, som bare er mellom alle planetene? Her er det utfattelig mye forskning som gjøres på dette med hvordan kan man prøve å eksperimentelt påvise, hvordan kan man finne bevis for at dette må finnes? Fordi det må finnes hvis vi tror at modellen vår er riktig. Så må det finnes noe sånt som mørk materie. Men der har det kommet til en utfordrer for eksempel, som har oppstått de siste tiderne,

som er en alternativ til gravitasjonsteorien. Det går an å kalle det for variabel gravitasjon, eller Modified Newtonian Dynamics, som da er en matematisk teori som tilsier at visse steder i universet, gravitasjon er ikke det samme overalt. Visse steder i universet har gravitasjon annen effekt.

Det kan du legge som en nesten matematisk filter over observasjonen du ser, og det de påstår som utvikler dette og har jobber i Huyg i U, det som får denne modellen, er at den samsvarer bedre med observasjonen, og da trenger du ikke mørk materie. Hvis du går med på at gravitasjonen er variabel visse steder, så kan du forklare ting uten å gripe til en mystisk substans som mørk materie. Det har de siste årene fått...

i hvert fall et slags oppsving og fått en anerkjennelse for at det er et alternativ til en del av Big Bang-teorien. Men du kan erstatte, du kan gå til på en måte variabel gravitasjon, bli kvitt mørk materie, men du kan fortsatt beholde hele kjernebyggverket med Big Bang og alle disse andre tingene. Så ideen av gravitasjon er at alle planeter, asteroider og kometer som har en kjerne som trekker

trekker til seg, og at all gravitasjon går innover mot et punkt i disse elementene i verdensrommet. Du kan observere hvor mye materie som finnes, og hvordan det beveger seg, og da med vår forståelse her fra jordkloden, i vår lille, lille krok av det store, store universet, med de fysiske lovene vi har utviklet, så

Kan vi modellere basert på det vi ser hvordan disse galaksene skal spinne, hva slags rotasjon de skal ha? Alt dette kan man regne seg frem til. Og når man regner seg frem til det, gitt den fysikken vi kjenner fra vår jordklode og nærmeste omkrets, så går ikke bildet opp i det hele tatt. Enten er modellen helt feil, eller så er det et eller annet annet der. Og da er man igjen tilbake til det at det er lettere å si at det må være et eller annet annet der også, å bevare modellen, enn å prøve å tenke hva kan være feil med

vår forståelse. Er det globale krefter på dette her, eller kan man dele det på Vesten, Vestens kosmologi, russernes kosmologi, inderne, kineserne? For plutselig, det er jo jævlig kjedelig hvis inderne og kineserne bare sånn, nei, nå har vi faktisk knekt det der Big Bang, vi har en annen teori, ja, den virker å være ganske mye mer robust. Så er Vesten bare sånn, at det kan bli et slags nesten sånn

kosmologisk kappløp i fremtiden? Ja, det var faktisk litt sånn med den steady state vers Big Bang på slutten av 40- begynnelsen av 50-tallet, så var det midt under Kallekrigen, så ble det en sånn polarisering hvor Kreml mente at steady state-teorien var den riktige. Fordi Big Bang-teorien var åpenbart for dem linket med et kristent...

utgangspunkt, ikke sant? Paven var en av de første til å gå ut og si at ja, men Big Bang-teorien, nå beviser vitenskapen det vi har sagt i alle år, nemlig at universet har en opprinnelse. Så den samsvarte der, og det likte man ikke i Sovjetunionen, og man gikk mer for den såkalt moderne varianten som var universet uendelig. Den typen teknologi fantes den gangen. Nå er jo mitt inntrykk, og jeg er jo ikke...

Jeg er jo ikke ekspert på alle disse forskjellige sirklene som finnes rundt omkring i verden som studerer kosmologi, men det er jo i stor grad drevet av NASA og en del fysikk her i Europa. Det er jo et vestlig...

type rammeverk. Kina pumper jo mye penger inn i fysikk og kosmologi og den type ting, men det er jo først og fremst for å vinne et rakettkappløp, det er for den type ting, og i stor grad så er det jo egentlig bare en kopi av de rådene, bevegrunnene som vi har satt i vår

vår sivilisasjon. Det er jo mer et teknologisk kappløp enn at de har en helt annen idé. Den quasi-steady state-sykliske kosmologiske teorien, den har en gjennomslagskraft i et mer hinduistisk miljø, men hvor utbrett den er og hvor kredibel den er, det tror jeg er veldig begrenset. Abonnerer du på hele denne

Man snakker gjerne om energi i form av den tradisjonelle fysiske måten å se energi, men det er også veldig mange i den mentale energiblokken. Det finnes energier der ute, mentalt, spirituelt, kan koble deg på en felles energi der oppe, der ute. Abonnerer du på noe av den veien

mentale meditative energiforklaringer? Finnes det sånne type overføringer? Ja, du stiller et bra spørsmål, for jeg abonnerer jo på en måte på det, men jeg kvimer meg litt også. Fordi jeg tror jeg har brukt så mye tid rundt forskning, vitenskapsforskning, som er så tuftet på fysikk, så er det opplagt når man kommer til begrepet energi,

For å koble tilbake til lys og rødlys som vi startet med å begynne med, det er åpenbart å ha med energi å gjøre. Det er bare ren fysikk. Så er det mange andre sider ved energi. Energi er et ord som

blir brukt i så utrolig mange sammenhenger som da høres kvasivitenskapelig ut. Så hvis du er veldig fysikkorientert, eller biofysikk i dette tilfellet, så kan man bli veldig skeptisk når du ser energi bli dratt inn i alle mulige sammenhenger, mentalt, åndelig og så videre. Jeg tenker for min egen del så er det sånn at hvis du har et

har en bevissthet rundt åndelige og mentale fenomener, så opplever du jo en energi når du er i et rom med en annen menneske. Det er ikke noe tvil for deg hvis du har en bevissthet rundt det på at det også er noe som man kan kalle for energi. Men det kan fort bli et litt sånn kvasereligiøst begrep også, for å forklare alt.

Det synes jeg er vanskelig med det, fra et vitenskapelig ståsted, fordi vi er jo tross alt, det er materialisme som på en måte dominerer vår vitenskap. Hvis du kan forklare det fysisk, så er det greit, men åndelig energi? Det som irriterer meg litt, er at jeg også gjør meg litt en kjerrig på at alle de som tar veldig spesielt psykedeliske ting, sånn SOP og LSD,

og det er liksom alle disse felles historiene, altså veldig like fortalt historier, det irriterer meg for at jeg orker liksom ikke, jeg har ikke tid og energi, og liksom å, skal vi si, å dulle meg inn med psykedeliske sånne sylusebiner, og jeg synes det virker så jævlig mye jobb, ikke sant, sette av kvelder og styr, og eksperimentere med det, og gå inn i det miljøet, jeg føler det er sånn veldig høyt terskel og kostnad, samtidig så er det så utrolig mange

ville beretninger fra alt fra kjente podcaster til dette miljøet og alt som gir en helt annen forståelse av universet og dess egen plass og felles energier og det er så

utrolig åpenbare for mange som tenker sånn faen, man får jo lyst til å tappe inn på hva er det som foregår i disse... Føler du sånn gruppepress fra andre podcaster om at du må kaste deg på så ikke det er like galt? Nei, jeg føler FOMO. Det er mer sånn, hva er det jeg går glipp på? Det er litt irriterende at det foregår spennende, mentale, åndelige, spirituelle ting der ute som ikke er en del av, og så bare sånn, faen, så er det liksom...

litt sånn som å spille golf, føler jeg. Det er en veldig høy terskel for å bli god og komme inn i det. Jeg orker ikke å begynne med det. Så det er jo litt den... Der er det jo veldig... Men så er det jo også mange som mener at disse tilstandene, disse mentale tilstandene, skal også være mulige å komme til. Det er mer mange som sier at rus... Jeg trøster meg litt med det, at rus, psykedelika og

alle disse forskjellige stoffene, er snarveier til disse mentale tilstandene, at du slipper veldig mye egenarbeid, men at du kan også komme litt på naturlige tilstander gjennom meditering og pusting og den type ting, så skal du også kunne komme opp på disse nivåene. Og det høres jo litt forlokkende ut da.

Ja, men er ikke det egentlig enda mye mer jobb? Jeg har en partner som er kjempe motstander av å gjøre nettopp disse tingene som du beskrev. Det er dop.

men som ikke hadde noe betenkelig med å bruke to timer å sitte sammen med en sjaman med holotropisk pustearbeid, og sitter i 45 minutter og puster seg til et sted, og så beretter om å fortelle meg om en opplevelse som er jo helt vill, og som er akkurat som den du ville beskrevet hvis du hadde tatt alt for mye eller sted, liksom. Så tenker jeg jo, hva er snarveien da, på en måte? Ja.

Jeg abonnerer veldig på tankegang nummer to, det å slite seg til å jobbe for noe, for å komme dit. Ja, jeg tror det. Men er det en moral som ligger i bunnen, at det er det det handler om innersynet? At det jeg føler er mer legitimt, at du har jobbet for det? At det blir for lett hvis du bare... Det er noe med den typen mennesker som også er veldig...

skal jeg passe meg litt her med sånn psykedelia miljøet og sånt, det er jo, da blir det fort temperatur, men det er jo, det slår meg ofte som veldig mange som sliter med noe og har traumer, kanskje er på steder som

At det er veldig mange som tyr til det for at det er en veldig rask løsning på noe de har lyst til å få orden på. Om det er meningen med livet, eksistensielle spørsmål, traumer, jeg vet ikke. Men det er en utholdmodighet og en sånn at rus blir en sånn, i stedet for å fikse problemet eller gå helt til bunnset og gjøre det på den naturlige måten, så er jo...

det er jo ikke naturlig det selvfølgelig men det er en som krever bare veldig mye mer av deg og en som på en måte gir deg en slags gratis gateway og der er det en sånn jeg synes det er litt interessant da, hva som er riktig og hva som gir beste effekt, jeg aner ikke men det er bare litt to typer mennesker da noen som velger å komme dit på egen maskin mens noen tar rusmidler da

Men hva er den søkende egentlig etter å finne disse mentale tilstandene? For det er jo det man søker, ikke sant? Man søker å komme ut av den...

som vi opplever hver dag, og som er nå enda mer forsterket av, som vi snakket om tidligere her, med kvantifisering og data på deg selv. Du blir jo bare mer og mer drillet inn i et sånn fast mønster og fast spor. Og så virker det på meg som det er en oppblomstring nå at man til og med kan sitte og snakke om det på en uncut podcast. Men at du kan snakke åpent om det på en måte som ikke er så mye.

ikke ville ha skjedd for 10-20 år siden, hvor dette ville vært mye mer hemmeligholdt. Nå er det nesten som man føler gruppepress for at man skal være med på å prøve det samme. Ja, det er jeg 100%. Det virker for meg sånn det moderne livet har tvunget veldig fram at folk trenger den der hva er det jeg er her for? Det eksistensielle spørsmålet. Jeg kjenner meg veldig lite igjen i det, fordi jeg går mer på en sånn

mye mer logisk reise med hva er sjansen? Hva har Oddsen fått utkommet? Hva er det lille vinduet du har? Jeg ser alt i et sånn enormt, bare jordens miljardperspektiv, bare sånn menneskehetens plass på tidslinjen er bitteliten min, enda mindre. Insignifikant liten dritt som meg er bare her i en liten begrenset periode.

har lyst til å utrytte og gjøre det beste jeg kan med det som er rundt meg, og skjønner jo jo eldre jeg blir at lokalt er bedre å tenke enn globalt, og at liksom og disse filosofiske oppdagelsene om at eksistensialismen at jeg trenger ikke ha et svar fra universet, hva er liksom meningen, det er et eller annet sånt

Det er noe litt selvsentrert jeg sliter litt med, med denne jakten på det ekstensielle. Hva er min plass i dette universet? Hva skal jeg, hva er det du vil med meg da? Hva er det jeg skal utrette her, i stedet for den innser at uten å gå inn i list, men at du bare gjør valg som gir deg et bra liv, og at du gjør valg som bringer folk rundt deg fordeler og lykke, og så videre, at du gjør ting for andre, at du finner...

de valgene der, synes jeg er jo mer enn nok en ekstensiell driver for meg da, enn å finne ut liksom

se opp mot Gud i regnveier og tordenveier og så prøve å få noen svar for denne menneskelige lidelsen som jo hadde en veldig bra samtale med hesten om det. Saffet, filosofen Saffet han skjet jo Jeg leser boken hans nå om Saffet Ja, dritinteressant, for han synes jo at livet er en forferdelig lidelse med nektet ut av livet sitt Nettopp

Så det er meg. Men tror du ikke det er en sammenheng mellom at man har stadig mer forsterkning og tal på hvor insignifikante vi er, og hvor få vi er, og hvor begrenset vi er i forhold til den store sammenhengen, og nettopp den der trangen til å ville finne et eller annet som, altså jakten på mening da, hvis man skal ta det et nivå ned fra eksistensielle. Du har, åpenbart du har allerede funnet dette ut, du da, for deg selv. Hahaha.

Jeg vet ikke, det er bare det at jeg skal forvente. Hvem er jeg til å forvente til å få svar fra universet med tanke på hvor kort vi har kommet, hvor kort tid vi har vært her, og at akkurat den perioden hvor jeg eksisterer i 70-80 år, så skal jeg være den heldige av menneskeheten til å få alle svarene på de store spørsmålene som for meg er litt sånn...

Jeg abonnerer sikkert litt på den der at man helt tatt, sånn sett i Big Bang, hvorfor skal man ha den slagsiden at noe har en begynnelse og en slutt? Jo, for det er en slags logisk regel inni oss at alt har en start og slutt, akkurat som vårt eget liv og plantelivet rundt oss og naturen og det materialistiske. Alt har et startpunkt og sluttpunkt, virker det som. At alt skal være noen prebestemte ting der

som er et svar vi skal finne, at livet skal dreie seg om å finne disse svarene, det orker jeg ikke bruke tid på. Nei, jeg ser jo den, men hvorfor på død og liv skal man for eksempel forstå hvor universet kom fra, og hvor stort det er, og hvor omfattende det er, hvorfor tror man på død og liv, at man skal klare å finne ut av det? Det er jo en veldig ny øvelse, vi visste jo ikke om dette her for inntil

120 år siden, kanskje enda senere også, det var ingen som visste hva som foregår der ute. Selv de smarteste menneskene på tusentallet oppover. Det er cirka et århundre siden vi oppdaget at det er galakser utenfor vår egen. Vi hadde vel...

Kanskje 100-200 år at man kunne se utover det solsystemet vi har kunnet se, og ane at det er noe utenfor Saturn. Ja, nettopp. Så alt det er jo helt nytt. Vi har jo ikke trent å tenke så store tanker, og bare se de animasjonene, at har du sett den der jordkloden her, solen her, og så zoomer du ut, ny sol, galakse på galakse, solsystem. Bare sånn, helvete!

Den eksponensielle reisen som man kan ta ut i verdensrum og hvor stort det er, det var jo noe av utgangspunktet og fascinasjonen min for denne tematikken, er at skalaen er bare uforståelig, og vi klarer ikke å forstå det, og derfor er det ikke mulig å fatte hvor stort det er. Så det er jo et spørsmål om det ikke er en illusion, er at man tror man kan klare å regne seg frem til det, at vi har et svar på hvor stort det er, er jo også en litt sånn,

Jeg lurer på om det er uttrykk for den samme trangen til å prøve å sette kontroll på noe, få et svar på noe. Jeg tror i lang tid før man oppdaget disse tingene her, om andre galakser og ting man kunne måle seg frem til og synes på, så

Det var lett å innfinne seg med at kosmos er som det er, og at den overlapper med hva man enn tror på er en gud eller en grion, at det er en og samme ting. At man bader i et eller annet, man ikke aner hva det egentlig er. Denne trangen til å forstå det, for meg henger det litt sammen med det vi snakket om med mening. Du skal prøve å gripe til noe, du skal prøve å finne et svar på noe for enhver pris.

Men jeg er glad for å høre at ikke du er den som kommer til å sende meg teorier om universet, at du skal på død og liv finne ut av akkurat hvordan Einstein tok feil. Nei, det skal du slippe, men det er et eller annet med det moderne livet, og at vi skjønner at universet er så stort der ute, at man glemmer litt at...

Den har respekt å sette pris på det alle de generasjonene før oss som har knekt naturkoden, knekt koden av å leve på jorda og finne et levesett på hvordan vi mennesker overlever fra generasjon til generasjon. Disse tingene her er blitt løst i mange, mange generasjoner før oss. Hvordan vi skal overleve i sivilisasjoner, hvordan vi skal fikse teknologi, hvordan vi kan ta vare på våre kjære, hvordan vi skal ta vare på barn, hvordan de skal sakte, men sikkert bare

oss som mennesker, at dette grunnverket, rammeverket for å overleve som menneske i en natur på jordkloden, har det blitt gjort før oss, og gjennom generasjoner må man ha respekt og sette pris på at det rammeverket kommer man bare rett inn i, og så skal man da gjøre seg større enn det, for de skal ha enda mer svar på hvordan spørsmål på spørsmål på spørsmål, at det er...

Så jeg vet ikke, det er egentlig en sånn der, livet blir jo, det er jo litt sånn trist at ignorance is bliss, men samtidig så er det jo sånn den der, det vanskeligste nå er jo å sette pris på den lille luken man har fått, liksom lov til å oppse universet, og at man faktisk er inne i noe i

født etter 2000 eller etter krigen, at man faktisk også får vite at det er et sånt univers der ute, og hva faen er det som var det det kom til å føre til. At man får være med på en bitteliten del av filmen. Ja. Med en liten birolle, en liten statistrolle. Ja, det er utrolig at man får slippe til. Jeg tenker for meg at jeg er mest opptatt av å ikke kaste det bort. Ikke nødvendigvis at det må være en spesifikk mening eller spesifikk mål, men at man ikke bare sløser bort den utrolige muligheten man har når man er her. Ja. Ja.

Det er som om man kan bli født inn i verre kår og alt mulig sånt, men det er hvordan... Du kan jo si at du er griseheldig hvis du strever etter å finne mening gjennom en psykedelisk opplevelse, eller etter å finne den bærebjelken i livet som du mangler, så er du allerede egentlig griseheldig. At du får være med på det.

Men det er kanskje ikke alle som helt innfinner seg med din litt pragmatiske, stoiske tilnærming til hva som er meningen. Men det virker som det er veldig forskjellig på hvordan folk håndterer den grandiose opplevelsen av psykedelika, eller?

og få se hvordan universet henger sammen, og sette pris på hvert eneste grestråd, og ser skjønnheten i alt, og at vi har hatt den opplevelsen. Det er veldig mange som håndterer på veldig ulikt vis, at noen blir bare, livet faller endelig på plass, at man blir rolig, syndig, man skjønner hva det handler om, mens noen blir bare ekstremt

inni sitt eget hodet og stiller så kommer sånn tanker av som spørsmål på spørsmål konspiratorisk og begynner å stille spørsmålstegn med samfunn og motivasjon til folk og natur. Ja, at man faller enda mer sammen når man ser det i et større bilde liksom. Ja, at verden rakner fullstendig av den opplevelsen. Det virker som folk håndterer det veldig forskjellig da. Ja, det er vel også utgangspunktet tror jeg for at de som søker det som terapiformgjerne skal gjøre det guidet og ikke gjøre det alene for det kan jo gå i alle mulige retninger egentlig. Ja.

Det er jo noe med å komme utenfor seg selv. Det er jo det at man er drømmen eller higen for å kunne stå utenfor seg selv når vi lever i et samfunn hvor alt er veldig tilrettelagt og streamlines for våre brukerbehov og at vi får data tilbake så egentlig verden blir mer og mer forutsigbar. Selv om vi lever i enorme omveltninger teknologisk og

Politisk er det noe med at alle de livsvilkårene vi har rundt oss i hverdagen blir mer og mer oversiktlige og forutsigbare, modellerbare. Vi blir også modellert av de algoritmene og AI-modellene som etter hvert ...

gjør mer og mer av jobben for oss. Jeg lurer for meg selv da, bare på om det er en sammenheng der mellom den enorme oppblomstringen av interesse for psykedelika er en ting, og kosmos som ikke er det samme på noen som helst måte, men det henger likevel sammen. Fordi det er også en enorm oppblomstring, særlig yngre generasjon, for interesse for

Space, alt dette. Og det er ikke bare på grunn av Elon Musk og reisen til Mars. Selv om det har nok satt space igjen på en sånn dagsorden. Men det er

Den utferdstrangen fra jorda, eller å tenke større enn vår egen lille planet, den opplever jeg i min egen studie. Dette har blitt en sånn, fra å være et litt sånn smalt fagfelt, så har det blitt en enorm interesse for hva som rører seg ut i verdensrommene. Jeg tror veldig mange som er veldig inne i psykedelika, sitter og roper inn i podcastspilleren sin og tenker sånn at det er jo

man kan sikkert argumentere at dette er en gjenoppdagelse av rus. Det er veldig mange som mener at rus kanskje alltid har vært der, at alle store sivilisasjoner har leflet om dette, alle store tenkere, eventyrere. Ja, det tror jeg er ganske grunnig dokumentert at det er noen tilfelle. Så det er jo sånn, man kan si at det er en gjenoppdagelse av disse tingene her, og da kan det også være sånn, de som tilbake til denne takknemligheten for at de som har skapt et livsrammeverk for oss som lever i, at

menneskeheten har greit å finne en måte å leve i koeksistens med naturen over hverandre og folkslag og sånt, så kanskje psykedelika og rus eller den opplevelsen har vært der fra dag 1 at den har vært med å lage det rammeverket så man kan bli svimmel av mindre. Ja, da trengte vi ikke engang gå til kosmos for å bli svimmel egentlig. Nei, det er der da har vi ikke tørt seg inn på spørsmål om Gud engang.

Nei, ikke sant? Og metafysikken i det hele, hva som er utenfor det vi vet og sånt, ja. Ja, metafysikk. Ja. Hva ligger i det? Det vi ikke vet?

Det som ligger til grunn for fysikken, det er jo et av mine argumenter i boken jeg skrev om dette, er jo at du kan ikke ha fysikk uten metafysikk. På et eller annet tidspunkt sniker det seg inn noe der er en grunnforutsetning, noe som ikke i seg selv kan empirisk bevises. Sånn er det med de aller fleste vitenskaper. Når man snur under steinen og kikker under, så ligger det alltid et eller annet i bånd som ikke i seg selv

lar seg fange opp i måling, veiing og telling. Du må legge noe til grunn. Det samme er det også med vår fortelling om universet, for det er det det egentlig er. Det er en kjempestor story. Så ligger det noen sånne grunnhypoteser som ikke seg selv kan bevises. For eksempel ligger det til grunn for modellen som vi nå bruker, at universet er det samme i alle retninger. Hvis du tygger litt på den, der hvor vi er og tenker alt er det samme i alle retninger uansett. Hvis du tar en sånn

Hvis du har en stjernekikkerapp eller har teleskop eller noe sånn å kikke rundt, så er det åpenbart når du kikker rundt at det ikke er det samme i alle retninger. Det er jo helt forskjellige ting alle mulige steder, men det er en type forenkling, en grunnforutsetning for å kunne regne seg fram til noe.

Det er litt det samme med Big Bang. Det er ingen seriøse kosmologer eller astrofysikere som snakker om det Big Bang, for dem er det bare en litt sånn tåpelig betegnelse. De snakker om hva skjedde etter et eller annet event, og så er de opptatt av fysikken rundt det, hva som har skjedd. Hypotesen i bunn om at det har vært en enkelstående begivenhet etter en gang, at alt kan spoles tilbake til null, det er igjen metafysikk. Du kan ikke bevise det. Det ligger på en måte til grunn for hele teorien. Ja.

Hva med sånne type grunnstoffer og ting, hvis det finnes liv, eller den dagen vi finner liv et annet sted, og vi begynner å kommunisere med de, vil de også da si sånn, ja, selvfølgelig, det er så kult at dere også har funnet hydrogen, oksygen og helium, at vi kaller det noe annet da. Vil vi ha et felles register for eksempel på grunnstoffer med noe annet liv?

Hvis du tar et strengt fysikk utgangspunkt, så skal det jo være det at de kanskje har andre betegnelser på det, altså de har andre ord, men det er jo det samme, grunnstoffene er grunnstoffene. Så greier vi å tenke oss til at det kan være noe helt annet, at vi er på vils på at vi ser og vurderer det helt feil,

Det er jo en av de metafysiske hypotesene som ligger til grunn for vår forståelse av universet, er jo at det som gjelder i vårt nabolag, rundt jorden og vårt solsystem og det vi har utforsket til en viss grad, det gjelder overalt. De samme reglene gjelder overalt. Det har vi jo egentlig ingen grunn til å tro,

Hvis du ser det i det store bildet, men det er en del, det er en kjernetanke i vitenskapen. Det er en universalisme i det, en universell tankegang om at hvis vi har klart å etablere at sånn er det rundt vårt solsystem, ergo, må det være sånn overalt.

Det er en av de tingene som jeg tror man kan stille spørsmål med når man snakker om skala. Jeg har jobbet med en kanadisk fysiker som vi har prøvd å regne ut hvor mye av det såkalt totale universet som vi tror, vi mener vi vet hvor gammelt det er, og derfor avstander og lysår, og vi har en beregning på hvor stor er totalen. Hvor stor del av det er vi?

hvor langt kan vi strekke vårt empiriske grunnlag, det vi har basert oss på målinger nå, innenfor vårt solsystem. Du kan reise til Mars med Newtons formuleringer, du trenger ikke Einstein for det. Vi visste allerede, hadde ganske god koll på det som skjer innenfor det som er observerbart univers, og så har vi utvidet det observerbare, og så har vi sett at det finnes andre galakser utenfor vår, og stadig flere lenger og lenger ut,

Så langt vi kan se med teleskoper og alt om å beregne, så har vi på en måte testet relativitetsteorien til Einstein på ca. 0,1% av totalen. Og da strekker vi oss langt, langt utenfor vegen på laks, ikke sant? Og så man da vil ha på en måte konsensus i et vitenskapelig mellom at dette har man i hvert fall testet ut empirisk, at vi kan gå god for at lovene våre gjelder i denne delen av universet. Mm.

0,1 prosent. Du kan jo sette det bordet vi sitter foran her, hvor mye den boksen der med de knåttene der, det er allerede mye, mye, mye, mye, mye større, ikke sant? Så

Det er jo veldig lett å kunne tenke fra et plausibilitetsutgangspunkt. Er dette plausibelt at alt det vi har funnet ut inni vår lille vandråpe, inni totalen der, er det det samme som gjelder overalt? Det vet vi jo ikke. Men hvis du tror på vitenskapen, så må du tro på den regelen der om at det gjelder overalt. Ellers er det jo helt håpløst. Hvor skal man begynne da? Ikke sant?

Det er en ting jeg aldri kommer unna, for det er på et hvert tidspunkt paradigmeskifter og alt mulig, fra religion til at vi til enhver tid gjennom historien så har vi vært skråsikre på at vi sannsynligvis ligger liksom eller, det ser hele tiden sånn her at vi ser alltid på fortiden menneskehetens fortid ser vi alltid lattermild på for 200 år siden så gjorde vi det, tenkte på dette trodde dette, herregud, nå vet vi bedre

Ja, det er standard oppskriften i vitenskapshistorien, hvordan man forteller sin egen historie. Før trodde man det, nå vet vi at. Og så er vi bevisst på den historien, vi kjenner til historien. Allikevel så sitter vi ikke nå i 2024 og tenker sånn, om 100 år så kommer vi til å le oss ihjel av den diskusjonen som du og jeg har der nå. Av det de driver og snakker med kosmologien, astronomi,

matematikken og vår forståelse av universet kommer til å være helt idiotisk, humoristisk å se tilbake på om 100 år. Sannsynligvis. Mørk materie, liksom. Tenk hvor villerede de var da, og da kommer de også om 100 år til å sitte sånn, nå vet vi bedre. Og så er de fortsatt, og de kommer til å bli ledda en gang i fremtiden de også.

Og sånn fortsetter og fortsetter, og likevel så sitter vi nå i fullt alvor og diskuterer bare, ja, dette er en sannsynlig teori, dette tror vi jo,

Dette vet vi så sikkert at hvis du begynner å reise sånn alternative byggeverk eller forklaringsmodeller, så lefler du egentlig med noe som dette er egentlig bare bortkastet tid. Dette har vi funnet ut av. Det er ikke noe å se her. Så er det kontrabilis, vi greier å komme oss til månen og vi sender opp rakett og alt mulig sånn som virker at vi har ganske god kål på hva som foregår der ute og at vi skjønner universet og loven og sånt, men så er det igjen da om 100 år så bare vet, så kommer vi til å le av

det vi holder på med nå. Det er vanskelige ting å innnå seg. Det er det, og det er jo her kosmos eller kosmologi skiller seg fra andre vitenskaper, fordi området eller feltet i seg selv er bare så sinnssykt glattelig mye større og lenger unna enn det vi egentlig har noe empirisk grunnlag for, som vi faktisk kan. Vi er jo veldig tilpasset til denne jordkloden, ikke sant? Alt vi gjør

bare hvis vi tenker på vår hørsel og vårt syn og alt dette er jo basert på at vi har vokst opp her, ikke sant? Rundt ved Oslofjorden. Og er tilpasset til å kunne høre på ting som er her. Hvis du blir kastet ut i verdensrommet, så vil ikke vi kunne høre noe. Men hvis du måler på hva som faktisk foregår der ute, så er det jo

Det er jo ikke noe tomt rom eller space som er emt i space. Det er jo et sinnssykt energifelt. Og du blir jo bare drept levende, ikke sant? Det du er der, det vil jo være hvis du kunne høre med kosmiske ører, så er det jo bare sinnssykt bråkete mens vi lever i en sånn beskyttet boble.

Ja, ikke sant? Det vet vi nå fordi vi kan måle, men vi har aldri opplevd det. Jeg vet ikke om du har lyst til å reise til Mars selv eller til månen, hvis du får det til deg i din tid, men vi er jo veldig få som har hatt anledning til å komme ut av denne kloden da.

Jeg likte jo den der tanken med at vi kommer til å sende noen generasjoner av gårde med romskip. Det virker jo helt farfælt nå. Fordi det vi kommer til å sende er vel sannsynlig bare noen AI eller noen roboter som kan drifte romskipet selv, og så kan vi jo

eventuelt laste opp våre egne hjerner i disse robotene at vi opererer derfra, eller at de kan operere et skip og holde på å reise ganske dypt inn i verdensrommet gjennom flere generasjoner, uten å ha dette formeringsproblemet, aldringsproblemet.

Ja, det er kanskje neste bølge inn der. Senere går det noen sånne muskroboter i 500 år innover i space. Ja, for å finne noen mineraler som man kan hente tilbake igjen. Jeg vet jo ikke helt hva vi skal der ute. Det er vanskelig å se for seg, men...

Det er jo samtidig litt gøy at man faktisk er ute i verdensrom igjen. Det var jo veldig dødt i det, vi er jo cirka samme alder, og vi vokste jo på en sånn dupp, hvor det ikke egentlig skjedde noe særlig mer i space. Hvor det ikke var så mye forskning, eller ikke så mye NASA-aktivitet.

Følger du mye med på det UFO-oppdateringene på at nå sitter myndighetene på definitive beviser? De snakker om at det er uker og måneder før myndighetene i USA slipper noe. Da er du mer oppdatert enn meg. Jeg blir svimmel av de tingene. Har du oppdaget noe? Har du noen innsikt? Jeg får jo mest fora av mine usual suspects innenfor UFO-greiene, men det er så mye erkjennelser på myndighetsnivå og blant forskere som har alt å tape på å snakke om det der.

Der har det også blitt lov til å snakke om disse tingene. De bruker uidentifiserte UAP, kaller de vel nå. Men de vet ikke hva det er, og de sier de ikke vet hva det er, og så bryter fysiske lover på hvordan det oppfører seg i luft og alt mulig sånt. Jeg synes det er utvilt spennende, og noen vet mer enn det befolkningen vet. Det er jeg sånn.

magefølelse på da, hva enn den har vært. Ja, der har det også skjedd et stort skifte. Jeg husker jeg var med på en konferanse i USA for noen år tilbake, og jeg møtte en av de som var en journalist som hadde skrevet om hele UFO-fenomenet, og som skrev også

en av bøkene som ligger til grunn for en Netflix-serie om dette fenomenet ufor og hva myndighetene visste og sånn. Hun var helt så å si paralysert, og hun forklarte at hun har jobbet med dette i flere ti år og hadde graver i hemmelig forskning, og så plutselig ble det opplest og vet at det ble erkjent fra myndighetene om at disse tingene har foregått. Hun visste ikke hvordan hun skulle forholde seg til det helt tatt. Hele hennes utgangspunkt var jo at dette er noe som hemmeligholdes.

Men Edvard Snowden hadde jo gravd gjennom alt, han hadde ikke funnet noe. Så det var jo sånn at han ble spurt om det. Nei, han hadde ikke funnet noe i det han hadde gravd, så han kunne ikke si noe om det. Så det er sånn at man begynner å lure hva... Det er jo kanskje et moderne eksistensielt spørsmål, om det er noen andre ting der ute, og igjen, leder til hvorfor oss og denne bobla her ute. Hvorfor...

Det virker jo plausibelt at det må være et eller annet i hele det, når vi ser på størrelsen. Jeg skjønner jo den, men det virker veldig rart at det ikke er noen som oss der ute. Men jeg lurer på den trangen der. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at vi bare bor her, og så er det ingen som oss noen andre steder? Det kan man snu på begge veier. Hvorfor må man avgjøre det spørsmålet? Det kan man ikke holde åpent, men det er jo den...

greia, eller hva kanskje det du mente? Ja, på en settvis så handler det jo om det med at vi skal ha kontroll på svaret. At vi absolutt på død og liv skal vite det. Vi skal sogne til en, på en måte, enten er det eller er det ikke. Men samtidig så er det jo...

observert veldig mye med infrarøde teleskoper og alt på veldig mange galakser. Jeg har kartlagt fryktelig mange planeter, vi snakker milliarder av planeter. Du skulle tro at man klarte å snappe opp et eller annet hvis man fant noen grunnleggende bestanddeler som man har på jorden, som vann og oksygen og litt sånne ting et eller annet sted. Det dukker hele tiden opp noen kandidater at nå har man funnet en eksoplanet som kanskje har

Som kanskje har hydrogen, og dermed er det mulighet for liv. Men jeg er ikke så opptatt av det, om det finnes annet liv der ute, for jeg tenker at det er en sånn

Nettopp som du sier, hvorfor kan ikke det bare være et rart mysterium? Hvorfor kan ikke kosmos bare være et kjempestort mysterium? Hvorfor skal vi på død og liv prøve å få en modell på det som vi virkelig skal tviholde på, vi tror at vi har funnet ut av det? Jeg har bare tenkt på implikasjonene på samfunnsnivå. Om vi oppdager det spirituelt og universelt, så er det ikke alene. Men hva skjer da med...

sivilisasjonen og samfunnskontrakten og strukturen, hva skjer med religiøse miljøer, hva skjer med alle religiøse tekster, hva skjer med motivasjonen vår for å leve. Jeg tror en sånn type ufo-besøk i en god gammel hollywoodsk setting, jeg kan ikke tenke meg noe annet som vil forandre kursen i menneskehistorien mer enn en sånn hendelse. Jeg kan ikke se for meg hva det skulle vært.

Nei, det har i hvert fall vært litt mer spennende enn ny krig i Midtøsten. Ja. Messias tilbakekomst kunne også vært spennende. Den skal jo være god. Ja, men igjen, vi leter etter noe sånt utenom jordisk eller et eller annet for å sette... for å finne den meningen. Ja. Ja.

Klarer vi oss ikke uten det? En av de beste teoriene som ble presentert i podden her tidligere er jo den atombombeteorien, at det var et sånt kraftig signal ut i universet, at det var da vi ble oppdaget der ute, at vi har nådd ganske et høyt teknologisk nivå. For den bølgen av atombomben ble sendt ut, og det er etter da, først da de uforfinemene dukker opp.

Nettopp, og de ligger og lurer der ute og følger med på oss. Hva synes du om den der simulasjonsteorien? På hvilken måte da? Altså, men tror du vi lever i en simula... Hva heter det? Simula... Vi lever i en simula...

Et simulakrum? En simulasjon? Vi lever i en simulasjon. Vi er et spill. Jeg husker godt tilbake til de dagene i filosofistudiene som ung student, så var det en svermerisk teori når man begynte å grave seg inn i den, om dette er mulig eller ikke. Det var en stor ting. Det var verdensbildet som bare ble snudd

opp ned liksom. Hva om? For har man egentlig noe bevis for at det finnes en verden der ute? Det er en filosof som heter Berkeley som er kjent som idealist tilbake fra 1700-tallet som var den første investertradisjonen til å artikulere dette. Hun mener at egentlig så kan du ikke bevise noe. At det finnes noe utenfor deg selv. Jeg kommer litt forbi deg. Ja, men det sier noe om

begrensningene i vitenskapet hvor du trenger tro,

Likevel for meg, fordi hvis du skal forholde deg til at du ikke har noe empirisk bevis for at det finnes verden der ute, at alt strengt tatt kan tolkes som en simulasjon, det er mulig å kjøre den mentale reisen og den forestillingsmodellen. Du kan bygge den opp. Men til syvende og sist så må du ta et steg ut fra all denne empirien og ta et standpunkt til, eller tro på at de du forholder deg til, eller som er rundt omkring, ikke bare er

i ditt eget hodet. Du er nødt til å legge en metafysikk i bånd om at denne verden faktisk finnes. Du klarer det ikke på såkalt bevis alene.

Det synes jeg er litt interessant. Ja, det er fint at det er. Men er dette her ditt perfekte parmyd av nærdestoffer? Hvis du får en kosmolog på andre siden, så er det en evig lang kveld. Nei, jeg tror jeg aldri blir inventert i en kosmolog-middag når jeg har turt å stille de spørsmålene jeg gjør. Men det kunne vært gøy, det. Det er sikkert veldig mange som er interessert på dette rødlysterapeutiske...

potensialet da? Ja, det kommer jo, for det er jo kosmisk energi, det kommer jo fra verdensrommet, det er jo, det har blitt fraktet ned her og båret på inn av en UAP, er det det? Ja. Vi har bare tilrettelagt for å prøve å gjøre det tilgjengelig for folk. Det er en

en veldig interessant ny måte å kunne komplementere helse på jeg tror den kan hjelpe veldig mange folk det er ikke noe som du bruker som du sier når du har prøvd den selv det er jo ikke et mirakelinstrument som gjør at du med en gang bare kan kaste krykkene til å ha brukt den en gang, men at

Det er noe som kan hjelpe deg med både smerte og reparasjon av deler av kroppen din, muskelskelett og magetarm. Alle disse bruksområdene er det forferdelig mange mennesker som bruker det på, og som snakker varmt om det tilbake igjen. Vi tror på at dette er noe som kommer. Det er mye bøss rundt det nå, rundt selve teknologien,

så er det fortsatt veldig nisjete. Vi er vel fortsatt en liten del av befolkningen som snakker om disse tingene og er interessert i fortsatt, i isbading eller hva det er. Men vår visjon da vi startet dette for litt over fem år siden, er at dette er noe som

i fremtiden så er dette noe som man bare har hjemme du skjønner at dette er en teknologi som er kommet for å bli som man sier ja, men spennende jeg håper du lykkes å få til at det blir mer interesse for deg og det er jo, jeg tror hvis du hører enda mer om det her så finnes det også andre YouTube-episoder og podcaster her ute med deg

- Ja, det er det, og man kan lære mye om det på våre nettsider, recharge.health, eller rechargehealth er selskapet vårt, og produktet heter Flexbeam, er det første av flere vi kommer ut med i denne kategorien. Det er veldig gøy, nå i det siste har vi fått mange interessenter her i Norge i helse, fagmiljøer, og sports- og idrettsutøvere, som utberedelsen

bli stadig større. Så jeg er veldig glad for at vi også kunne snakke litt om det her, for det er nytt for de fleste. Men det er en veldig, veldig spennende ting som er bare å prøve. Ja, det er absolutt, og det er ingen reddsevn vi må teste ut. Og så ble det nevnt at dette ikke er sponserepisode, dette er bare en interesse, personlig interesse, som også Pimple Olsen har koblet meg på. Så han skal ha litt kredit for det, og så må du stikke inn og høre episoden

Den ligger vel på Podimo, Pim Blåsen og Bjørn her. Veldig interessant samtale gjennom alle timene der. Litt mer praktisk om rødlys og litt mer nerdete nivå der, kan vi si. Vi var ganske flinke til nerdet der, og da må vi klappe oss her. Jeg synes det er et veldig, veldig, veldig borrende, bra spørsmål her. Ja, men det er bra.

Takk for besøket. Kosmologer må jo også ha undertøy, så du skal få med deg Comfyballs på uttelt, følgelig. Da blir jeg glad, for de har jeg hatt lyst til å prøve. Vi får se hvordan de er kompatible med rødlysterapi og sånt. Comfyballs kanskje kan ha noen rødlysterapautiske venlige bokser. Den skal jeg glede meg å tenke på. Nydelig. Takk for praten. Tusen takk for at jeg fikk komme.