- Da legger vi den delen på hylla. Du var jo veldig sjokkert av at det var sprit i studio her nå, men det var det forrige gangen det var her også. - Det var kanskje det, men da var jeg statsråd, så da så jeg "diverted my eyes", som de sier på engelsk, så bort.
Det gjorde... Det gjorde fristelsen. Jeg hadde jo... Ola Borten Må, det var jo statsråd da han var her sist. Ja. Når var det? Han hadde motsatt reaksjonen av deg, skal jeg sikre. Han ble glad, han. Han fikk jo ikke med seg noe annet. Han bare kikket rett bort bak i vitten, og så så han.
på rådgiveren sin, og så bare, jeg tror jeg tar med en knert. Så tok vi oss en, da startet podden med en akvittknert. Liten sånn dagakvitt. Han er jo kjent for å være en harfør norsk spillinger, hvor det har vært noe. Jeg husker faktisk, jeg er nesten helt sikker på at dette er riktig. Jeg er ikke så sikker på at jeg kunne skrevet det i egen avis, men jeg husker at det var
Det var et landsmøte, en narspill i Høyre, hvor Ola Borten Moe kom. Han var god i form, han er jo en utrolig fin fyr, han er en veldig hyggelig fyr, juvial type. Men så ventet han opp, for han prøvde å dra i gang Federlandshalmen og Kongesangen og sånn. Og så ble han veldig skuffet over at et såkalt konservativt parti som Høyre, så var det ingen som kunne Federlandshalmen, i hvert fall veldig få da.
Det var helt herlig. Han var her i september 2022. Nå var han og kjøpte reaksjonen. Det var i januar. Det var i hvert fall da det ble registrert, 2023. Så kjøpte han en ny runde. Nei, det glemte jeg. Det var...
- Jo, jeg tror det. Dette burde jeg huske av. Men så var det en ny runde i juli, faktisk. Det er jo, apropos, bare for å starte et sted, så er det jo en av de interessante tingene med den Ola Borten-mosaken, som er 24 som har drivet fram og sånn. Det er veldig tydelig at han overhodet ikke har forsøkt å skjule noe.
Så det er lett å tenke at hvis man vet man gjør noe galt, så vil man forsøke å dekke over og sånn. På ingen måte, så han har jo registrert dette, så dette kjøpet lå jo åpent ut, jeg tror det var fra januar, men det er mulig jeg husker feil der.
Og så var det også sånn faktisk at journalisten hos oss sendte han en tekstmelding tidlig i juli og spurte om de aksjene. Og da var det sånn at jeg kjøpte noen aksjer, blant annet oppstartselskaper og tre store norske selskaper som jeg har stor tro på. Og så kjøpte han flere litt over en uke etterpå.
Så det var heller ikke sånn at, hvis du har tenkt at jeg har gjort noe gærent, og journalister begynner å spørre, så vil du neppe gjøre det samme en gang til. Så det virker veldig plausibelt, nå får vi se hva etterforskningen viser, men det er veldig plausibelt det at han rett og slett, det han sier er riktig, han har rett og slett, dette har han ikke tenkt på. Nei, det er interessant, fordi kunne det vært, tenker du at...
en plass for å gi en slags amnesti der selv i aksjene, og så fortsetter vi business as usual, eller var det ingen vei tilbake? Nei, ikke når det var sånn som det var, men jeg tror det er jo alltid sånn, i sånn politisk krisehåndtering, så er det veldig mye å si hvordan saken kommer fram, og hvordan man håndterer det når den kommer. Så hvis det hadde vært sånn at Ola Borten Moe
Lenge før noen spurte om det, hadde oppdaget at jeg har kjøpt aksjer, det burde jeg jo ikke ha gjort, sannsynligvis. Og så hadde snakket med de relevante folka på statsministerens kontor eller andre steder, kanskje solgt aksjen eller frosset aksjen, eller gjort et eller annet sånt. Og så gått det pressen med det selv, så kunne det kanskje vært annerledes. Kanskje, ja.
- For dette var noe dere rullet opp som startet i et redaksjonsmøte og så bare skal vi ta og kikke litt. - Ja, det startet med noen sommervikarer rett og slett som kom inn med en idé om at... - Skal vi nypne opp det eller så de gutta? - Ja, men det var flere da. Så Jonatan og Balder og flere av de som var med på dette.
Og så selvfølgelig en del av de faste journalisten som ble koblet på. Men tanken var egentlig at vi må se på politikere og økonomiske interesser. Og jeg, før jeg gikk ut til ferie, så synes jeg det var en veldig god idé, for at det systemet for å registrere og holde oversikt over dette her er veldig lurvete.
Det er et PDF-dokument, bare det jeg ser selv. - Jeg ser Excel-type. - Det er et PDF-dokument som Stortinget legger ut, og så melder du inn på e-post. Det er regler for hva du skal melde inn, men det er ikke noen regler for at du skal melde inn hvor mye du eier, hvor stor prosentandel,
Det er kanskje aller mest oppsiktssikre, at hvis du kjøper og selger innenfor samme måned, for det handler ikke om om du trader aksjer, det handler om
hva du eier, så hvis du har kjøpt og solgt innenfor samme måned, så behøver du ikke melde inn. Det betyr i teorien, det er ingen grunn til å tro at det har skjedd, men det betyr også at hvis du sitter på en avgjørende informasjon, og kjøper og selger innenfor en måned, og tjener masse på det, så er det vanskelig å finne ut det.
- Er det ikke bare å gjøre som det gjør i USA, bare se på lønnen til politikerne og hvor mye formue du har, og hvor den formuen, hvis den ikke kommer fra arv, hvis den kommer fra investeringer, blir det interessant. - Ja, ikke sant? Hvis du plutselig har 50 millioner på en konto i Schweiz som du oppgir,
Jeg har tenkt at det letteste, tenk på alt mulig, det kan ikke være veldig avansert systemutvikling, bare laget system som gjør at du får et skjema en gang i måneden, og du fyller ut, og så strammer du inn regelverket litt, så er dette en sånn automatisk database som
som ruller og går, et eller annet sånt. Kanskje det som er den ekte bjelleseunen, som kanskje alle i finansfolket egentlig bare følger, er politikernes investering. Bortsett fra at de fleste investerer jo ikke aktivt, i hvert fall ikke i regjering. Nei, det kan du ikke gjøre. Det er jo det den lage motstaken viser. Du kan jo ha formuer, du kan eie og sånn, men du kan ikke sitte og kjøpe og handle med aksjer mens du sitter i regjering. Det går ikke an.
Det er nesten umulig å se for seg. Krypto. Sitter folk og trebler krypto mens de kjeder seg? Det er en god problemstilling. Det er nok lettere med krypto, fordi det er litt vanskelig å se hvordan du skal komme i berøring med det, men det er jo...
Hvis du sitter i et eller annet departement som kan ha noe å si for hvordan det går med krypto, kanskje krypto kunne gått, men du måtte jo oppgitte uansett. Jeg vil ikke anbefale det. Min anbefaling er å bare holde seg «get the hell away».
Fra hele krypto og bitcoin? Jeg hadde ikke puttet mine penger inn i krypto, men jeg er veldig risikovers. Men som politiker, i hvert fall ikke. Er du ikke nyfiken på det alternativpengesystemet
- Jo, det synes jeg er litt gøy, men jeg har ikke lyst å putte sparepengene mine i det. - Nei, overskuddspengene, eller fuck you money, det kan du putte litt i. - Jeg har sju barn og kjøpte leilighet i Oslo for fem år siden, så det er ikke noe fuck you money. Det er fuck you money, jeg kan gå opp hundre kroner på den vineflaska der. Det er veldig trist fuck you money. - Polina pyre klær til ungen og sånt, er det ikke det som er det skjedde? - Nei, det gir det ikke, ass.
Jeg tar imot det hvis jeg får det i arv. Jeg er litt sånn gjerrigknark på noen ting i hvert fall. Jeg er veldig stolt at jeg nesten aldri har kjøpt klær til barna mine. Vi har vært nederst i en arve...
Klærne dumper nedover. Så jeg har fått masse, masse brukte klær. Kjempebra. Ja, jeg er helt enig. Samme her. Det som finnes av litt flaue, fine, dyre klær til barnekleskapet, det gaver. Det kommer fra familien. Nettopp. Det er litt sånn ... Det er en annen sak, men ...
Barn skal liksom, altså de kan gå med gode klær, så det er ikke noe feil at det er et merke hvis du kjøper noe som skal vare og sånn, på en gang at de vokser og så fort, så det er at barn skal gå i merkeklær, det er bare tull. Ja, på Fornebøs begynner du tidligere, du begynner i barnehagen med merkepressklær, så her må du være på ballen. Her må du være ordentlig på ballen. Jeg er strisekk frem til da jeg er fire, sier jeg. Men det er sånn, reglene for aksjekjøp på ting er det,
Jeg kan se for meg det er mer clear cut enn ... - Det kommer til inhabilitetsspørsmål og sånt. - Det er litt forskjellige regler, det er viktig å være klar over det. På Stortinget kan du faktisk sitte og til og med daytrade, altså dagehandel maksjela, kjøpe og selge og sånn. Det er rett og slett for at på Stortinget kan du i praksis ikke være inhabil.
Mens i regjering kan du ikke drive med det, for der kan du være innabil. Så på Stortinget sitter det mange politikere som både har eierandeler og til og med noen som kjøper og selger relativt aktivt i hvert fall. For det er jo unngåelig å snappe opp noe i innsidet ting når du er på Stortinget.
på sånn sted som Stortinget? - Jo, men det er ikke regnet som ... Det er et interessant spørsmål hvorvidt du teknisk sett kan ha innsidig informasjon fra Stortinget. Du kan selvfølgelig få det fra for eksempel regjeringen. Ta den lakseskatten som kom, som ble mye omdiskutert. Den slo veldig hardt ut på kursene til de forskjellige lakseselskapene, svingt opp og ned i takt med ulike nyheter.
Det er jo innsidig informasjon før det kommer. Men i det øyeblikket saken er lagt frem på Stortinget-
så er det nok regelverket sånn at selv om du sitter i Venstre eller Arbeiderpartiet og forhandler om dette, så er ikke det i seg selv innsidig informasjon, så vidt jeg har forstått i hvert fall. Men det vil ikke være veldig smart hvis det kommer fram at den samme representanten som satt i Romo og forhandlet også har spekulert i laksaksjer samtidig. Ja, ja.
Det tar jo litt tid før informasjonen blir en endelig produkt i informasjonen. Det er jo rykter, antydninger, tendenser lenge før det, så du kan jo også bare ordentlig... Men rykter, gode men ubekreftet rykter, kan i noen sammenhenger også være innsiden for sånn. Så det behøver ikke være, det må være relativt precis, men det behøver ikke være at du har et dokument fra et selskap eller et regjeringsnotat som sier at dette kommer til å skje, og så kjøper du masse laksaksjer.
Så før de går opp i pris, eller selger masse laksaksjer før de går ned i pris da? Det er jo sånn så random som at hvis Torbjørn, skal vi gå og ta en lunsj? Nei, jeg må i krisemøte, for det er sånn lakseskatt helvete her nå. Så nå må jeg bare få ordnet det greiene her. Så er det sånn, krisemøte ja, kanskje jeg skal shorte litt før lunsj i dag? Altså kanskje også er det ikke sikkert at...
Hvor det vil være, det er nok så vagt at det nok ikke vil være innsidig informasjon, vil jeg tro, men det blir jo litt spennende å følge denne ØkoKrim-saken. Nå er det jo første gang ...
Så vidt jeg vet i hvert fall. Jeg kan aldri huske at politiet har etterforsket en sak som involverer en sittende statsråd. Nå tror ikke jeg de gjør det fordi de er
Hvordan skal jeg formulere det? Jeg tror ikke de tar opp den saken fordi de mener at her er det veldig åpenbart at Ola Borten Moe har begått innsidig handel, så vi må kjøre på. Snarere tyder begrunnelsen deres på at de mener dette er viktig, også fordi at hvis han ikke har gjort noe galt, så skal det ikke bli hengende i lufta. De er veldig forsiktige med det, men det er likevel...
ganske alvorlig at økokrim går inn og åpner etterforskning. Men er det sånn at Stortinget som enhet og helhet er viktig at det kommer troverdighet til å omdømme sak på sak på sak? Nå må vi kanskje statuere noen eksempler for å vise at det får konsekvenser hvis man styrer med reglene. Jeg tror det er ...
Alle disse sakene, jeg har jo for øvrig blitt hengt opp eller involvert i noen av de selv. Jeg måtte betale en ekstra regning på pendelbolig, for eksempel. Ikke rart det blir billige barneklær da? Nei, ikke sant? Vi hadde hus i Porsgrunn og har det fortsatt i og for seg. Det var vår eneste bolig og sånn, men vi hadde jo dagliglivet vårt i Oslo. Uansett, så da ble det skattemessig som mente de at da skulle jeg betale skatt for pendelbolig da.
Men alle de sakene her, alt fra MeToo, reiseregninger, pendlerboliger, nå aksjer, diverse andre saker. Inhabilitetsgreiene. Inhabilitetsgreiene. Det viser at det er noen regler som har vært for løse, for dårlig praktisert, det har vært en kultur hvor det ikke er klart og tydelig for alle hva som er innenfor og utenfor, og også at mange av reglene er for tillitsbasert.
rett og slett. Ja, ikke sant? At du stoler for mye på at, det er alltid noen som kan misbruke systemet, men du kan ikke lage systemer sånn at det er
lett eller tilforlatelig å komme ut på feil side. Det er økonomiske spørsmål og regler, så det virker som at i mitt hod er det alltid litt mer klærkøtt på at dette her er innenfor og dette er utenfor, men når det kommer til sånn typ som, hvis vi tar Tettebergsstuen, så er det sånn, når det kommer til habilitet, jeg husker her i NRK også, det var så mye sør frem og tilbake, og det er noen sånn humaniora aspekt med hele det her inhabilitetsgreiene, for det er litt sånn følelsesstyrt, og jeg husker jeg sitter i noen ledemøter og bare sier,
jeg vet ikke om jeg er inhabil på dette. Jeg begynner som setninger med, hva føler du selv da? Nei, jeg føler jo ikke jeg er det, men vi har jo hatt en kaffe. Ja, men da er du ikke inhabil. Så sitter man, det er helt sånn grense, usynlige grenser på inhabilitet, hva jeg er innenfor og utenfor, og
Det er vanskelig å skjønne noe av, men av definisjon virker inhabilitet ganske enkelt også samtidig. Ja, det er mye vanskeligere å bli inhabil enn det mange tror. De fleste, hvis du spør folk på gata, i og for seg er det mange som synser om det også, så tror de fleste at grensen for inhabilitet er mye lavere enn den er.
For eksempel, hvis jeg har en som er en omgangsvenn, kanskje til og med samme utvidet vennigeng, kanskje til og med i samme vennigeng på en eller annen måte, så vil det i de fleste tilfeller likevel ikke være Inabel. Så det må være et samarbeid.
særlig nært vennskap, eller så er det familiemedlemmer er det som er aller tettest på. Så testen, men der det burde ringe en bjelle, det er man pleier å si, du er i vennefest på 33-årsdagen din, det er ikke nødvendigvis inhabilitet, men du er i bryllupet ditt,
eller du er i 40-årslagen din, eller du er forlover eller fadder, eller dere frierer sammen jevnlig, dere er vennepar eller nære venner, da er du innabill. Men den tommelfingerregelen er at hvis du lurer på om du er innabill, så er det smarteste å bare tenke, for sikkerhetsskyld så dropper jeg av å være med på den saken her. Ja.
Det som var litt vanskelig med Trettebergsdussaken, hvis jeg husker rett, da må jeg bare stere meg, for dette har du mye bedre oversikt over, det er liksom bare to alternativer. Enten så skjønner man ikke hvordan reglene fungerer, eller så har man oversett reglene. Jeg må innrømme at jeg har ikke 100% helt klart for meg det heller, hva det var hun... For hun har...
Etter hva hun fortalte skjønte hun at de var så nære at hun var inhabil, men hun forsto ikke helt hva som var konsekvensen av det.
Og nøkkelen for å skjønne det, det er at som statsråd i et departement, så er alt som skjer ditt ansvar. Uansett, og det betyr til og med at hvis, da jeg var arbeids- og sosialminister, hvis en eller annen mellomleder i NAV har begått korrupsjon,
så er det mitt politisk ansvar. Jeg behøver ikke å skylde det, men det er mitt politisk ansvar. Det er meg Stortinget skal grille om det. Så det betyr at hvis du er innhabilitetdepartement, så kan du ikke si sånn, da fikser du det, rådgiver eller statssekretær, og så bare stiller jeg meg her borte. Da må du la noen helt andre håndtere det. Da må du ha en settestatsråd, som det heter. Du må dytte over til noen andre. Ok.
Og det tror jeg var, sånn som jeg husker det, så var det det som var problemet med i Tettebergstudien-saken, ikke vurderingen på abilitet, men rett og slett at hun fortsatte å, altså de beslutningene ble likevel tatt da, på hennes vakt. Det var mange flere sånne...
- Saker tåler man egentlig nå? Eller er det bare politikkens hverdag nå, at det er jevne mellomrom som kommer? Fordi det er mennesker som står der inne og som har penger og burder og kjærlighetsproblemer. - Vi har alltid kommet med nye saker, nettopp fordi det er mennesker, og sånn er menneskets natur og sånn. Men jeg tror det som, hvis jeg tenker tilbake fra innsiden,
Problemet er at man alltid driter seg ut på måter man ikke har tenkt på. Det er veldig lett å være obs på etter at Per Sandberg dro til Iran med tjenestetelefonen sin. Folk husker sikkert ikke det en gang, men det var en svær sak. Han hadde blitt sammen med Bahari, og han dro til Iran, og så hadde han med seg regjeringens telefon, og det er god sjanse for at da prøver Iranerne å hacke den telefonen, for eksempel.
Da var det veldig lett å ikke drite seg ut på å ha med en telefon til Kina eller Iran eller et eller annet land etter det. Men det er jo for at noen først har begått feilen. Så nå vil jo alle være kjempeoppmerksomme på inhabilitet og på aksjer. Og så tror jeg at litt av det som har skjedd de siste årene, det er rett og slett at det var et oppdømmet. Det har nok vært mange sånne saker før også, det er bare at det har ikke vært noe oppmerksomhet rundt det på alle disse områdene som vi har snakket om nå.
Men det som er veldig vanskelig å tenke ut, det er hva er det neste området da? For det vil helt sikkert være det også, som noen ikke i dag har nok oppmerksomhet rundt. Det er interessant å se reaksjonene på ting. Det her må drite seg ut, det er jo noe veldig folkelig. Det er jo noe vi aksepterer vel mye lettere. Er det noe...
glemte seg litt under korona med... Det var en grovvis større med denne boten. Trafikkreier. Også Sandberg og da en FFP-politiker og Horehus og noe avstyrkning holdt på å si. Men det er sånn dere...
Sånn menneskelig feil versus det her å utnytte systemet, få økonomisk vinning ut av det, stjele de tingene der, da er det en helt annen karakter, og da reagerer folk, for da kikker det ureferdighetsaspektet inn. Men tror du, jeg tror forskjellen, for jeg er enig med deg til en viss grad, men jeg tror forskjellen ligger i ting som
- Folk tenker at dette kunne jeg også gjort. Altså dette kunne jeg havnet i. Altså ta solbrillesaken med Bjørnar Moxnes da.
Nå tror jeg ikke folk flest tenker at jeg kunne også stjert et par solbryller, for det er relativt uvanlig. Men jeg tror ikke man tenker på det som noe som er... Det er ikke noe som skjer fordi han er partileder, politiker, har tilgang til privilegier og goder som ikke andre har. Og det er samme med om det er fyllekjøring, eller om det er urinering på åpen gate, eller hva det nå skal være, fartsbote eller noe sånt.
- Jeg tror det er en annen vurdering der det kommer saker som gir et inntrykk av at man er i et system og utnytter nettopp det at man ikke er folk flest. At man utnytter en spesielt privilegiert posisjon. Det tror jeg er mye vanskeligere. Men så handler det mye om hvordan man håndterer det og snakker om det i etterkant. - Ove Vanebo, burde ikke han snart få en årlig obligatorisk kurs inn på ting med krisehånden?
- Det er mange som har skrevet krisehantering. Det rare er at de samme feilene skjer igjen og igjen og igjen. Det man burde gjøre selv om man ... Jeg mener det er to ting man burde gjøre, og det er også egen erfaring. Det ene er at du må legge vekk selvrettferdigheten din. Det er veldig mange som får en veldig selvrettferdighet fordi at man tenker at
Dette er urimelig, ja det var kanskje litt sånn, men det var også sånn og sånn og sånn. Og så er jo alltid ens egen virkelighet utrolig komplisert, og det er mange forklaringer og sånn. Man må bare legge det til side. Og så må du være litt kynisk. Og her er det en stor fordel av det, at det å være kynisk i sånne saker, det er også det som er best for allmenheten og offentligheten. For det du må gjøre, det er å finne ut så mye som mulig om feilen du har gjort,
Du må bare legge alt du har på bordet, ikke prøve å skjule noe eller noe sånt. Dette er veldig gunstig noe som er journalist da, for da kom gjerne til E24 med saken.
Og så må du reelt ta konsekvensene av det. Og litt av problemet i mange sånne saker i politikken,
det er at du får en sånn fra skanse til skanse-dynamikk. Hva betyr det? Du blir presset fra skanse til skanse. Hvorfor skjer det? Det skjer av to grunner. Det ene er at det er mer å finne der. Du svarer ikke på alt. Det er ubesvarte spørsmål. Den andre grunnen er at du ikke unnskylder deg nok. Et eksempel på det siste er Sylvie Listhau.
som hadde denne Facebook-posten, som ble sett som å koble Arbeiderpartiet, eller den gjorde jo det da, men den ble også sett i lyset 22. juli, ikke sant? Og så unnskyldte hun seg, men hun unnskyldte seg ikke godt nok. Og dermed så rullet det og rullet det, og hun ble presset fra skanse til skanse, og måtte til slutt gå av, eller gikk av.
Selv. Det er vel også sånn der, når alle politikere svarer på samme måte, så er det et eller annet som både pressende folk reagerer at jeg er veldig lei meg. Det er en veldig unaturlig ting å si, som det er ingen som brukte en setning i det her med minner du. Du kommer fra et innlevd sted. Jeg er veldig lei meg. Det er vanskelig det der. Men man må... Her har jeg drit i meg. Nå er det veldig... Jo, men det er noe sånt. For det er...
Det som er litt rart, det er at som politiker
Selv om du er genuin, så er det noe vanskelig ved å virke genuin selv om du er det. Skjønner du hva jeg mener? Hvis noen kommer og sier til deg sånn, jeg ser at du er veldig lei deg, men nå skal du ut på den talestolen på den pressekonferansen, og så skal du fortelle på en veldig genuin måte at du er lei deg, så skjønner du hvordan det kan fucke med hodet ditt. For da blir det sånn, ok...
hva skal jeg gjøre? Og så har du ikke lyst til å være foregen min, for du har ikke lyst til å bryte sammen i gråt. Men du ser jo at det som skjer, det er folk som har vært under voldsom press, de er nær veldig...
veldig nær gråten, noen feller noen tårer av, du kan ikke stå der og grine heller. Du er ansvarlig politiker eller statsråd eller noe sånt. - Det er et veldig godt poeng. Det er jo utrolig bekvemmelig og enkelt å sitte i podcast-studiet og snakke om dette. - Men jeg er helt enig, det er jo det som ... Stort sett, noen ting kan man ikke overleve, men stort sett så er det å få alt på bordet, ikke bli jaget fra skanse til skanse. Punkt to,
Unnskyld deg på en genuin måte. Ikke et klassisk eksempel. Jeg beklager at mange føler seg støttet av dette. Det tror jeg vi som samfunn for øvrige, vi kan bare slutte med de der unnskyldningene generelt. Jeg beklager at noen føler seg støttet av det. Da er det bedre å si, vet du hva, jeg står for det jeg sa. Det er ikke så mye i politikken, men det er mer i samfunnet. Hvis du ikke synes det var morsomt,
synd for deg, hvis du blir støttet av det, ok, jeg synes det var morsomt, jeg står for det. Du sier det var litt for friskende, taktisk, jeg aner ikke hvordan man... Kjempedomt taktisk, men det hadde vært for friskende. Det er det gode og gamle med, hvordan folk vil reagere, og man har reagert med en annen type respekt, at hvis man, det snakker jeg om over vannet på, skal man legge seg helt flat, eller skal man bare gå den helt motsatte veien, bare vise baller og bare...
prøver å latterliggjøre saken eller overskjed det eller bare si sånn, dette er en ikke sak. Prøv med, eller et eller annet sånt. Det er sikkert fra sak til sak, men det er i utelukkende nesten alltid en mangel på ryggrad og baller da når man havner i en slags situasjon. Og da er det som oftest at man legger seg flat fordi sannsynligvis det er det klokeste og enkleste for å få ting til å roe seg da.
Nei, og det er jo, altså ta det ultimate eksempelet på det siste, Donald Trump. Ikke sant? Som kjører sånn her, han husker den gamle shaggy-sangen Wasn't Me, hvor det er sånn, den er sykt morsom, jeg bruker den, jeg brukte den noen ganger som et politisk prinsipp, som det er liksom Wasn't Me-prinsippet, for det som skjer i den sangen, Wasn't Me, det er at dama kommer inn og ser på han, altså hun finner ham i senga eller på kjøkkengulvet eller noe sånt, med en annen dame, og
og så sier han, det var ikke meg. Jeg så deg jo, du var på kjøkkengulvet med en annen dame, jeg gikk inn og fant deg. Ja, men det var ikke meg. Dette er jo gaslighting, er det ikke det? Og så bare fortsetter han å si, det var ikke meg. Jeg vet ikke, det er mulig du trodde du så det, men det var ikke meg. Og så til slutt så blir det jo, det kommer jo ikke i sangen da, men det er jo Donald Trump, ikke sant? Problemet med det, som i hvert fall i norsk politisk sammenheng da,
det er at hvis du skal gjøre det, så må du være så sinnssykt hard. Du må være så sinnssykt hard, og du må på mange måter melde. Hvis du skal prøve å dekke over noe, eller ta kampen virkelig, så skal du ha veldig gode allierte. Du må være så sinnssykt hard, og du må være forberedt på at du får
hele pressenorge og sånn mot det også. Og store deler av befolkningen, det man sier sånn, som da vil jakte etter sannheten og sånn. Så jeg tror at det ville vært et rom for det, dessverre da, i deler av norsk politikk, at du sier sånn, dette er venstrevidde kommunistpressen som jakter og er dette noe sak og sånn. Jeg tror ikke det funker altså. En ting er at jeg mener det er feil, en sånn galt, men jeg tror heller ikke det er noe
det er ikke noe bærende strategi liksom. Nei, men det er vel sånn mellomting der, fra det helt emosjonelle til helt til Trump på andre siden, så er det den der typ, hvis jeg har brutt reglene, eller viser at jeg har gjort noe straffbart, eller så tar jeg konsekvensen av det. Du gjør det ikke mer emosjonelt eller følsomt, uansett, du er mann eller kvinne nok til å ta konsekvensen av dine egen handlinger, og jeg handler jo godtro, ferdig med det.
Men det er jo en, for det tror jeg er en god nøkkel, det er å faktisk erkjenne sitt eget ansvar. Ikke sant? Og det er litt med det jeg sa om at man må legge selvrettferdigheten til side, for det er alltid mange unnskyldninger. Det gjelder jo for øvrig for oss som mennesker også. Har du vært...
drittsekk i fylla, har du vært utro mot partneren din, har du vært slem mot noen, vært kip med barna dine, så er det tusen av unnskyldninger for hvorfor du gjorde som du gjorde, men det det handler om er å ta ansvar som menneske. Dette mener jeg går dypere enn bare taktisk hvordan du håndterer, det handler om å ta ditt ansvar som menneske. Og det betyr jo nettopp det, da legger du ikke alt til andre, for det er uavhengig av
alle mulig råd du har fått, eller systemet som er feil, så er det noe som er ditt ansvar. Hvis du ikke mener det er ditt ansvar, så får du heller ta kampen. Hvis det er ditt ansvar, så har det ikke noe å si hvorfor det ble sånn. Alle unnskyldningene er egentlig irrelevante. De kan belyse det, men det er ingen unnskyldninger. Har du noen samtaler med Erna om at når du endelig har fått litt ro i ...
i statsministeriets sete, og så kommer enda en statsråd som har fucka opp et eller annet, så er det sånn, nå må jeg snu helt rundt på kalenderen og smutte han og møter. Jeg har hatt noen, men det er jo en av de tingene som Erna Solberg, det har vært skrevet en del om også, som er sant, og det er at
Hun er jevnt over veldig rolig på sånne ting. Jeg husker en gang, det var første gangen jeg dumma meg ut i politikken. Det er sannsynligvis ingen som husker nå, men det var en tekstmelding til hun som hadde byråd i Oslo som gjorde at jeg måtte melde meg inn og ha bil i en sak, for jeg hadde forhåndskonkludert. Ja.
Jeg tenkte, og jeg grua meg så mye, og dette skulle ut, og vi skulle være liksom preppa, og alt mulig sånn, og jeg skulle fortelle det til Erna, og hun grua meg veldig for det. Og så sa hun noe sånn som, ok,
Og så snakket hun om noe annet. Det betyr ikke at det, og det tror jeg er litt sånn symptomatisk for hennes måte å håndtere dette på. Det tror jeg gir seg, jeg tror Jonas Garstøre har noe av det samme også i den forstand at du kan ikke gå dypt inn i alt fordi du er statsminister og leder for landet. Du kan ikke bruke masse tid på
- På alle mulige sånne person ting. Selvfølgelig det er irriterende da. Bare tenk nå, Støre og VDM skal inn i en valgkamp som blir tøff, går ikke så bra på meningsmålingen og sånn. Og så blir liksom hele sulamitten gjennom sommeren, blir mye av disse håbilitetsgreiene. Før en valgkamp, da klarer du å bli litt irritert på det.
Tilbake til Ola Borten, det gleder jeg meg litt at han dukket på festen til høyre, at det er en tverrpolitisk parte. Det høres veldig vakkert ut. Ja, det er noe fint med det. Det er jo jevnt over ganske god stemning mellom politikere. Mye kollegialitet og sånn. Det leder oss til politikernes svar på Ibiza, nemlig Arne Alsuka. Det kan ikke hente en snus bare før vi snakker om det. Ja, ja, ja.
Så du er midt på kjøret der altså? Nei, jeg har aldri øyka, aldri snuset. Det er jo veldig kjedelig sånn sett.
- Snakke fryktelig mye om rus til alle og prøvde seg. Det kommer vel. - Jeg hadde en periode hvor jeg trappa veldig kraftig ned. Så var jeg nede på tre snus om dagen. - Oi, hva skjedde? - Nei, det sprakk på en måte. Jeg hadde ikke tenkt å slutte sluttet. Men det er litt sånn at nå snuser jeg alt for mye. - Nå er det to bokser om dagen, eller? - Nei, er du gæren? Vi er ikke der altså.
Jeg har ikke noen referanseverdi på snus. Det er en psyko, da har du ikke tannkjøtt igjen. Det er akkurat den strengen oppi her...
- Nei, dem begynner å bli litt slitte uansett. - Var du nede i Arndal nå? - Jeg var i Arndal, vet du. - Du var det. - Jeg har vært der siden jeg var en nevestor, tråkket rundt på demokratiets dansgulv. - Vokst opp i Arndal, sett litt for mye. Det kunne vært en egen bok det også, Arndalsboka. - Ja, men det kunne vært gøy en sånn... - Fear and Loading inn i Arndal. - Ja, det er jo noen som prøvde det. Jeg så vår frenemy-publikasjon, Dagens Næringsliv,
De hadde en sånn "Gonzo Fear & Loading"-aktig reportasje fra Arndalsuka nå, som var ganske morsom. - Jeg vurderte faktisk det samme, dra med kamerafyrene og bare lage et eller annet kvalm der nede. Men for å bli neste år. - For å bli neste år? Nei, men det er gøy da, altså. Men hvordan var det å være på sidelinja, eller fra... Hva er sidelinja? Hvis jeg er sånn sjålist da, og sitter inn? - Problemet er, det jeg bruker mest tid på der, det er jo forskjellige arrangementer og sånn da.
Og så er det jo
Det er jo hele P2-offentligheten som flytter til Arndal for en uke.
Det har toppet seg nå med hele den sentrale makteliten også. Det toppet seg litt at de siste par årene har Norges Bank kommet med sin rentebeslutning fra Arndal. Vi hadde kun gjort det når vi hadde hatt pressekonferansen. Nå venter jeg bare på effektiviseringstiltak. Noen foreslår at vi kommer til å spare masse penger på å flytte Arndalsuka til Oslo. I reiseutgifter, det er nok hotell der, folk slipper å bo på campingsenger og sånn. Ja, men det er vel...
Er det så enkelt at det er en par fridager og litt fest og litt alkohol? Nei, for noen er det sikkert det. Jeg hadde 17 arrangementer på
tre og en halv dag, men det er jo en slags festival for politiske nørder og for alle som på en eller annen måte er koblet på politikk i kommunikasjonsbransjen eller næringslivet. Er det et par arrangementer på kvelden som er sånn, har du gjesteliste til? Ja, det er det. Men det er ikke sikkert at det er viktig å huske at Arnhavsyka er
ikke et demokratisk dansgulv, det er mer som en femetasjes diskotek i Berlin. Så det er egentlig mange forskjellige Arndalsuker, så jeg vet ikke for eksempel hva regnskapsbransjen, for de er jo på Arndalsuka, hva som er de hotte festene for dem. Jeg vet bare hva som er de hotte samlingene for politikere og journalister, kanskje litt næringsliv også.
Men det er litt forskjellig. Så det er noen som ... Arndalsuka har en egen fest som Arndalsuka selv arrangerer. Den er ganske populær. Så har jo offshore Norge, altså olje og gass. Og fornybar da. Gjengen TNHO har en fest som er ganske populær. TV2 har en fest. TV2? Ja, TV2 har en fest. Ja.
som er ganske populær. Dagens Næringsliv har en fest som er ganske populær. Så må man velge å vrake litt. Og så er det en sånn snusfest, den har jeg aldri vært på. Vet ikke om den er populær. McKinsey har en fest. Veldig mange har en fest. Det høres virkelig ut som å ta turen der neste høst. Jeg møtte noen i år, det var noe av det morsomste jeg har opplevd på barnehøstekka, for jeg møtte en sånn guttegjeng, eller mannegjeng, må jeg si, som sa, han ene sa, vi er for gamle nå til å dra på musikkfestivaler og sånn. Så
Så i år du på Arnhavsyka? Ja. Men så behandlet de det som en slags festival. Altså det vil si at de var litt sånn småbrisende i to tida, og så gikk de på et panel om kunstintelligen, så kanskje stilte noen spørsmål og sånn, og så, altså nå finner jeg på litt grad, men så ser jeg for meg at de liksom ut og tar et par shots, og...
Jeg høste jo virkelig... Jeg er nede på et par pils og så på et eller annet om oljeformuen og forvaltningen av den. Så sitter jeg og raller litt. Jeg synes det hørtes ganske gøy ut. Ja, men helt enig. Fordi musikkfestivaler, det er kanskje av min yrkeskade også at jeg er bare møkklei og står på en vassen, litt sånn gress. Det er ikke det litt tristeste, hva for det?
At man blir lei av det. Nei, ikke det bare altså alder da. Jo, men det er det ikke allikevel sånn, for jeg merker det at jeg er litt, jeg er ikke lei av å høre, altså hvis jeg kan komme på en konsert hvor jeg kan sitte, jeg kan i og for seg stå også, så lenge jeg kan komme fire minutter før konsertstart og få en ordentlig plass, men det der å stå i to timer med et glass melunkaøl,
og vente på et band, det orker jeg ikke lenger. Jeg får en avtenning på innøvd underholdning, hvor jeg passivt tilskur, og ikke kan gå noen steder, og jeg må være der. Jeg har aldri vært på en live podcast i hele mitt liv. Hva?
Nei, men det er jo ikke innøvd, er det det? Nei, det er et godt poeng. Det er jo noe helt annet med likevel det der med jeg nyter podcaster der jeg måtte være til hvert tid privat. Jeg trenger ikke være i et rom, og jeg vet at en livepodcasten vil være et mediumprodukt i forhold til hva man ville fått kanskje ellers. Og en konsert, det skal være noe veldig, veldig sånn
dypt, innelig, artist-sjanger-messig, han simmer og sånt, da kan jeg finne på å dra med, eller så er det for meg at jeg kjeder meg bitteritt. Det kjeder deg litt, ja. Men det du vil ha, er det Pete Townsend i The Who, gitaristen i The Who, han hadde jo et sånt prosjekt som jeg tror det endte opp med bare den sangen Baba O'Reilly, tror det var på den tiden, men hvor han skulle lage en sånn
alt omfattende konsertopplevelse hvor publikum var en del av, ikke bare publikum, men de ble integrert i konsertene og hadde en eller annen stor tank om det. Eller eventuelt den fascist-rallyen som Pink i Pink Floyds The Wall starter. Der er publikum involvert. Husker du den? Har du noe forhold til Pink Floyd? - Ikke så veldig mye. - Hele poenget er at Pink blir neddopa, han som The Wall handler om.
Og så spiller han Bogd Geldof i filmen. Og så kommer han ut på scenen etter å ha fått i seg masse dop og sånn. Og så gjør han om den konserten til rett og slett en fascistmassemøte. Og begynner å peke på alle minoritetene, homofile og svarte og alt mulig sånt som de skal banke opp. Det er jo involvering av publikum da. Ja.
Kanskje ikke på en bra måte, selvfølgelig. - Det er i hvert fall noe litt overrassende, litt annerledes. Jeg så en som delte opp publikum i en stor teater/operasal i flere deler, og så fikk han venstre siden til å synge A, midten til å synge D, og så fikk han D til å synge E.
Så fikk han de til å gå opp, og så laget han en symfoni, et kor av de, med et kresendo til slutt. Det var bare sånn, åi, hvor gåse det ble. Det var jo det som var ganske spesielt. Men når man har sett det en gang, så er det kanskje den ene gangen. Så det er sjokkeffekten.
- Det holder. - Men nei, riktig. Ikke denne Arndalsuka, hvor man fyller av dagfyllet på Arndalssjukkot. - Det er jo 2000 arrangementer der, og det er åpent for alle, så store problemer der, hvis man skal komme uten å være på jobb, er det nok rett og slett overnatting. Du må ha et sted å bo. - En båt. - Det er propp av det også.
Havna er jo bare, ikke krysser akkurat, men det er masse svære skip der folk bor på. Men det er et morsomt arrangement. - Hva vil du si var dine høydepunkter fra uka? - Jeg var på et norsk spill. Jeg pleier egentlig ikke å dra på norsk spill lenger, også blitt for gammel til det, men jeg sa ja til et norsk spill, møtte en dårlig kamerat fra Porsgjøen.
Da var jeg på narspill i båten til han, pianisten fra Du skal høre mye. Antoine, du husker han som spilte Skal vi ikke være dus? Som er en veldig anerkjent pianist. Han er god sånn rockepianist.
countrypianist og sånn. Og han hadde selvfølgelig trikspill og keyboard og sånn. Det norske spillet var gøy. Det var gøy, ja. Så det var en slags mentalt høydepunkt. Og så var jeg for en del spennende diskusjoner om kraft og økonomi og sånt. Men det var det aller morsomste. Det er det minnet som kom til siden. Du husker den serien du skal høre med? Det var noen yngre der, så jeg måtte vise litt sånn klipp, for det var jo svært, ikke sant? Tore Skog...
- Ja, var ikke det da? - Lund? - Skolen? - Ja, det var et eller annet. Husker jeg også, det var sånn, var det fredagskveld eller? - Ja, det var det også, fredag lørdag. - Som skulle fortelle nordnorske røverhistorier da. - Vi koste oss med det også, det var jo sånn Søringen og så på. - Ja, ja, ja, alle så på det. - Og vi bare, jeg tror det var sånn, så var det vel alo, alo, og så kom etterpå noe sånt. - Ikke sant?
Vi får mye mimring. Det er så rart, det har vi snakket for lenge på podcasten, og jeg er blitt 41, og når du snakker med 20-åringer, så er det sånn, referansen er bare sånn, du må forklare ting som ikke er så helt obvious. Men det er jo en av de fine tingene når man blir middelalderen, det er at man skjønner hvorfor middelalderen virket så mye smartere, eller var så mye smartere enn en selv. Og det er for at man husker masse man har gjennomlevd, ikke sant?
Det er imponerende hvis du husker hvem som var statsminister i Norge i 1967. Det var for øvrig Per Borten. Men det er ikke så imponerende at du husker hvem som var statsminister mens du levde. Så du blir jo litt smartere. Litt bedre på quiz. Bare har levd en stund. Jo mer intellektuell og smart du blir, jo mer tiltrekken er det med alle der. Det er en sånn sammenheng. Kanskje, kanskje.
Men hva med valgkamp og politikk? For det var jo en partilederdebatt der nede. Er den tonangivende for... Ja, ikke sant? Ja, til en viss grad. Innspurten er et stykke unna, for nå er vi fortsatt i tidlig fase av valgkampen, og det kan skje veldig mye. Men...
Veldig mye av en valgkamp, også en lokalvalgkamp, handler om hvilke nasjonale historier som dominerer. Hva mener jeg med det? Ta et eksempel. Nå har det i lang tid vært en historie som er at det går dårlig med arbeidsplighet,
og det går veldig bra med Høyre. Da føler nok Høyre litt at alt de har tatt i blir til gull, og de kan få glad avslag med Erna og utspill, og Høyre blir et viktig parti, mens Arbeiderpartiet har noen kveld følelse av at alt vi tar i blir til møkk. Uansett.
- En sånn debatt er selvfølgelig viktig for at politikerne får snakke til folk hjemme, men den er også viktig fordi den kan forstyrre de historiene. Hvis du får en debatt hvor Jonas Garstøre gjør det veldig bra, som de fleste i min yrkesgruppe, kommentatorene, mente at han gjorde det bra. Hvis du samtidig får et par målinger som viser at nå svinger Arbeiderpartiet litt oppover,
så kan du plutselig få en historie sånn, er Høyre ferdig med å gå litt tom for damp nå da? Sliter Erna Solberg litt? Hun virker ikke så god i den debatten som hun pleier å være, mens Arbeiderpartiet, de kanskje henter inn litt noe.
Så debatten er viktig på den måten. - Begynner det å ligge litt sportsjournalistikk? - Til en viss grad, men det er jo litt sport og spill i politikken. Det skal det være litt av. Det er ikke ulovlig det, bare de ikke tipper helt over. - Hva synes du om den type politiske debatter, hvis vi ser NRK, de NRK-fører som er kanskje de største og mest gjeldende,
- Synes du formatene fungerer fortsatt? - Jeg synes de fungerer bedre enn de gjorde for noen år siden, hvor det skulle være blåsebelgorkester og stand-up-parodi og masse showy og sånn. For tanken var at folk synes politikk er dritkjedelig, så vi må putte inn masse underholdning og sånn. Det tror ikke jeg.
Jeg tror folk ser på det fordi at de er interessert i politikk. Om noe tror jeg folk blir sure for at de ikke får nok fulle resonemang. Det ser man litt fra, det finnes noen målinger på, at folk føler at de liker ikke når politikere blir avbrutt, de vil gjerne høre hva man faktisk mener om en sak.
Et cetera. Så jeg synes det fungerer på den måten, men jeg skulle jo egentlig ønske at det var flere, sånn innemellom de store valgdebattene, at det var flere formater hvor politikerne kunne snakke og diskutere om politikk med litt lavere puls. Egentlig burde man hatt en sånn, og med hverandre også. Tenk på ditt format da, hvor jo hele poenget er at du får ordentlig tid til å snakke.
Og det er ganske morsomt, interessant format også, hvis du har to politikere som, du kan ikke vinne en to timers debattsamtale om politikk, men du får faktisk fullt ut, presentert, forstått politikken,
Hvorfor mener du det? Hva er det du egentlig mener er løsningen? Du kommer forbi de slagordene. Det synes jeg er et større savn enn at akkurat de der partilederdebattene blir litt heseblesende. Du tenker det er plass for å peke deler om at vi mangler litt av de gode gamle
Einar Øverenge snakker alltid om de TV-debattene hvor de sitter og røyker og drikker i håp på i 3-4 timer. Og så tar de telefonen bare, ja da har vi fått to timer til deg. Det er veldig gøy. De er jo kjempemorsomme, og det er jo selvfølgelig utrolig nørdete å sitte og se på sånne gamle TV-debatter. Noen av dem ligger ute. Men da er det sånn at så kommer Anders Lange inn, som var FRP, han som grunnla Fremskrittspartiet, som Anders Lange som parti. Han sitter og drikker egglikør, og det er akkurat sånn. De sitter og røyker noen sted med pipe. Det er
åpenbart at de har ikke noe slagord de skal fremme i hvert fall, for de sitter og tenker og har lange resonemangene. Jeg tror det er mye rom for det. Og en av de pusse tingene, altså ref her vi sitter akkurat nå, i din podcast, så hva er det
Den mer sånn mangfold... Altså det er jo ikke pressestøtten som gir oss en mer mangfoldig mediehverdag i dag. Det er jo at det er lavere terskel for å lage medier. Og det er en...
interessant og slående for mange at mange av de tingene som funker er nettopp sånn formatet hvor man snakker om alvorlige ting, folk får snakke ut, du går bak overskriftene. Det er ikke for at de samler en million littere, sånn som Tande P gjorde i sin storhetstid på TV, men det er veldig mange som er interessert i det.
Og pussy nok så er jo ikke det egentlig formatet som de store etablerte mediene har utnyttet i noe særlig grad. Jeg vet ikke om det er hva det kommer av. Det er en lengre vei
til å skape også nye formater og konsepter. For det å gå på trynet er blitt så utrolig, virker som at, i hvert fall fra NRK og TV-produksjonen funker nå, at det er så utrolig mange sluser, decision-makere eller beslutningstagere, jeg skal slutte å bruke så mye engelsk ord, men det er veldig mange filtre på vei inn mot det faktiske,
Det er ferdige produkter du ser på skjermen, jo, så kan du være med på å gjøre produkter bedre, men samtidig så klumper det seg sammen til å bli noe vi har sett før, bare en ny drakt i en fortsatt tidsinskrenket ting, og det er fortsatt en hemskoen som NRK av en eller annen grunn forholder seg til. Det er linjært tid at det kommer et program etterpå som skal på klokka ni. Ja.
Mens man kan jo plukke opp den telefonen da, så spørre om å få to timer til av kringkassensjefen, og så kan man fortsette debatten. Det hadde jo vært utrolig på visst. Men det er nødt til å... En ting er jo at også i medienorge, så er det jo sånn at det er lett å bli konservativ i negativ forstand. Så det er jo ofte sånn at disrupsjon, eller nye måter å gjøre ting på, eller...
overraskelser, tenk at folk gidder å høre på to timer om det, kommer utenfra. Sånn er det ofte. Men så kan ikke jeg heller skjønne at det ikke skal være større rom for det, så sant man kan gjøre det
uten en stab på ti personer til å drive research. Og særlig knyttet til politikken, så tror jeg at veldig mange politikere har mer å si enn det de kommer frem med. Jeg tror mange også vil være interessert i hva er det egentlig som foregår, for politikken er ugjennomtrengelig. Så når du sier at
helsekøene skal ned, og så går ikke helsekøene ned. Hvorfor er det vanskelig? Jeg tror egentlig det er masse...
Ikke sånn i millioner, men jeg tror det er stor interesse for den type ting. Jeg tror det er så skilkelintelig for å vite at du kan få disse personene som faktisk evner å snakke utenfor manus, vil komme bedre fram i et sånt type format, mens de som gjemmer seg bak disse slagordene, som har blitt drillet og vet at denne debatten varer i akkurat fem minutter på radio, eller femte minutter på debatten, så er du forberedt på
stort sett alltid angrep og greier å komme deg unna det, men det vil se veldig pinlig ut i en to timers samtale hvis du ikke greier å svare eller begynner hele tiden å bytte tema. Det er også en fordel med det, at du får fram kanskje en annen type politikere. Men jeg tror også at vi begynner å gå mot slutten på denne tiden hvor politikere kan leve på inndrilla. Jeg har to saker jeg skal snakke om, og så skal jeg bygge bro. Hvis jeg egentlig snakker om skole, så får jeg spørsmål om skatt. Skal jeg bygge en bro retorisk? Sånn.
Jo, men det er viktig med skatt. Men for å få gode skattebetalere så må vi ha en god skole. Eller før jeg svarer på det spørsmålet så har jeg to ting jeg vil si. Jeg tror vi er ferdige med å gå mot slutten på det. Og det grunnen til det er fordi at
I samfunnet vi lever i i dag, så er autentisitet ekstremt viktig. Det at noe er ekte. Det å være en ekte person, å være en ekte politiker, det er ref Donald Trump som er en slags framperk. Hva er det mange av hans velgere sier er attraksjonen hans? Jo, han er en bølle, han er sikkert litt skurkete, men det er det alle sammen. Men han er ekte, mener de. Han er ærlig, ekte, han sier ting som de gjør.
Og det er jo ikke at du står med bare de tre talepunktene. Det er ikke at du skyr unna vanskelige dilemmaer, eller at du prøver å gjemme bort negative konsekvenser av politikken din, for det vil det alltid være. Så jeg tror denne er de politikerne som klarer å knekke den ekte koden. Trygve Slagshold Vedum var en av de som har...
Delvis på en tillært måte. Han er så veldig ekte, han skal ikke gå på flyplassen. Herregud. På flyplassen? Ja, han hadde et utspill hvor han gikk ikke på fast track på flyplassen. Men igjen, hvis folk tenker at han tror jeg på ham,
Så tror jeg toleransen for at du gjør ting som folk er uenige med eller ikke liker er mye større. Jeg tror det beste med det er at du får luket vekk de som feiker litt. Så du merker at dette her
Hadde du gravd eller pirka litt inn i dette, så hadde det ikke holdt mer enn 10-15 minutter. Et av de her settingene var at man setter, bare tar debatten, så skal man stå bak disse søylene. Det er to fronter.
Det er veldig satt opp til konfrontasjon. I tillegg til det, hvis jeg har skjønt på mange som har vært med der, det kan kanskje du bekrefte, at det er veldig formatert. Det var nytt for meg at nå skal du gå inn på det temaet. Vi skal ikke ut på disse tingene, for dette blir for perifert og for vanskelig for folk. Vi må holde oss til skole. Så skal du svare det, og da kommer du å svare på det. Til en viss grad er det sånn, men det er jo ikke sånn at NRK og Fredrik Solvang kan selvfølgelig ikke bestemme hva folk sier.
Når du har en time, så tror jeg du er nødt til å ha et litt stringent format. Jeg tror det er helt nødvendig, for hvis du hadde fri taletid der, så får jo ikke folk si det de skal. Så jeg er egentlig ikke så kritisk til, jeg kan irritere meg over debatten av og til, men jeg er ikke så kritisk til at det finnes. Jeg bare synes det er rart at ikke det andre finnes også. Hvorfor er det ikke da et...
et konsept som behøver ikke hete sånn kumbaya, nå tar vi hverandre i hendene og er enige om alt, det behøver ikke være det, men et konsept hvor man ikke står, kanskje sitter i en stol, og hvor du har to timer til rådighet, og hvor du faktisk går ned i grøten. Veldig interessant å se som konsept med Jonas Garstør, Arne Solberg for eksempel, eller Sylvie Listhau og Marie Sneve Martinussen, ny partileder i Rødt,
Kanskje du skal få det ut til Fornebu her om to år. Kanskje. Det er god plass i studio her i hvert fall. Så kan det bli kjøpt opp av Bauer Media. Det tror jeg ikke. Det å selge en uavhengig podcast, det synes jeg... Nei, jeg bare tuller altså. Det er mange som spør faktisk. Sånn skal du inn i et eller annet med det. Jeg synes det fortsatt er underlig...
Jeg har veldig respekt for Elmørk for eksempel. Jeg synes han er veldig kul, morsom og smart. Og to komikere, Bærum og Beier, de hadde suksess på utsiden som uavhengige, men valgte å gå inn i NRK, og jeg gikk andre veien. Det er et eller annet...
Det er friheten, tror jeg, bare å være i NRK og de rammene, som er veldig behagelige. Men jeg ville jo likt å se at de var på utsiden og bare gjorde sin egen greie, og det var fullstendig uavhengig. Det er sikkert noe med, du får jo et apparat og ressurser og sånn. Nei, det vet jeg ikke. Jeg liker det veldig mye. Hva er det med podcasten din da?
Det går bra. Den er jo bak mur, da. For det er et skippsted som nå tjener penger som et konsern, og det skal man jo. Jeg tror ikke det tjener så mye penger på podcast. Nei, det vet jeg ikke. Rett og slett er jeg litt usikker på. Det er ikke så mye informasjon de gir ut i offentligheten heller. Nei, jeg tror det går ganske bra. Hvis vi holder på å spille inn noen episoder nå, det er jo en slags sånn
Wolfgang V. Mini-format. Nei, altså, poenget er at det er jo... Jeg får mye gode tilbakemeldinger, men jeg tror det er ganske gode lyttetall og sånn også. Men det er jo litt av tanken der også at det er...
Det er noe spennende ved å snakke med folk, ikke en sånn hvem er du og hva var vanskelig i ditt liv, men at det er mennesker som kan noe eller har et forhold til et tema. Og at hvis du snakker om det lenge, så er det interessant. Og til og med hvis du får det mer som et samtaleformat. Ja.
Har dere dagt noen politikere inn i det? Jo, det har vært noen politikere også, men jeg har ikke hatt noen sånn... Mange av de har vært veldig morsomme. Jeg hadde Audu Lysbakken for eksempel i vår, hvor utgangspunktet er sånn, vi er åpenbart uenige om dette, og dette har ikke endret mening om, selv om jeg har meldt ut av Høyre etter at jeg begynte i pressen, men hvorfor er vi det?
Hva er grunnen til at vi ser ulikt på rikdom? Og så prøver vi å grave litt i det, og så er det litt samtale, litt diskusjon, litt utfordre. Og så kommer det de fine tingene som ikke er sånn,
- Ja, men egentlig er vi enige. For det er vi jo ikke. Men det kommer en forståelse av at jeg skjønner at det er disse tingene du vektlegger, og jeg forstår at det er noen ulemper på mitt ståsted, men jeg forstår bedre hva som er din tankegang i listenemanget.
Jeg synes i hvert fall det er interessant å høre på. Det var en ting jeg ikke fikk helt ut av det for sist, men da var det vel på siste rest av statsrådperioden, og det var på siste rest av å være politiker og skulle ut i næringslivet. Ja, da jeg var her. Ja, arbeidslivet. Da var det, ja. Jeg husker ikke, det var et par år siden, tenker jeg. Da skjønte jeg at det var ikke noe sånn å pushe på det, men det er jo litt interessant, for jeg har sett at du har uttalt det i andre podcaster og sånt, at denne
debatten som, jeg har jo sagt det her hundre ganger at jeg er jo tidligere høyrevelger og stiller meg underende til hva skjer med partiet høyre nærmer seg sentrum, det konservative biten, hva skjer? Og der har du også gjort deg noen tanker, du snakker kanskje litt frier om det nå enn tidligere. Ja, det er nok. Men jeg er ikke sikker på altså jeg tenkte faktisk litt på det i bilen ut her, for jeg antok at vi skulle snakke litt om det, for det er det begrepet konservativ dekker jo
Altså folk legger veldig ulike ting i det. Så hvis du går til de som er mer konservative kristne, så vil de si at et konservativt parti må være restriktivt på abort, kanskje mot abort. I hvert fall ikke til at homofile gifter seg.
Hvis det går mer til økonomisk interesserte folk, så vil man kanskje si at konservativt er å være for en markedsøkonomi og bedrift og næringsliv. Men jeg er helt enig at det er helt åpenbart at Høyre har gått veldig langt mot sentrum sammenlignet med sånn parti var på 90-tallet, for eksempel.
Ikke nødvendigvis sammenlignet med sånn partiet har vært i store deler av etterkrigstiden, men særlig på 90-tallet, som kanskje var Høyres mest økonomisk liberale periode, så har det gått noe sentrum. Det er også en av de tingene som er veldig tydelig i Høyre, at Høyre skal også konkurrere på velferdspolitikken.
Men så har det en annen side ved seg. Hvis du skal konkurrere på velferdspolitikken, så koster det penger. Det betyr at hvis ting skal gå opp, så kan du ikke både være det partiet som lover veldig mye skatteavgiftslettelser, og samtidig være det partiet som skal matche eller gi mer til helse og hva det nå skal være.
Men hva er det du tenker på når du sier hvor er det konservativt? Er det mer sånn kulturkrig ting, eller? Det er vel sånn at politikken i stor grad dreier seg lengre mot sentrum. Jeg som min sånn
skal vi si, legmannsfeeling på høyre, og en ganske veldig venstrevridd energipolitikk. At det ikke på noe som helst må problematiseres at staten bare vokser og vokser og faktisk mer under Erna eller kanskje under tidligere sentrumsregjeringer. Det synes jeg er en merkelig ting.
Det er du helt rett i. Jeg er ikke sikker på om det er en venstrevridd energipolitikk, for det er en pusset i energipolitikken hvor deler av høyresiden er de som er mest kritiske til en økonomisk liberal politikk.
energipolitikk, mer markedsbasert. Selv om det er jo staten som eier alt, stat og kommune eier jo nesten alt. Kanskje det er riktig å si en globalistisk energipolitikk. Ja, eller markedsbasert, vil jeg kanskje si. Men det er jo også viktig å huske, uansett hva man mener om det, at Høyre har aldri vært et sånn rendyrket, konservativt parti. Så Høyre har alltid vært
For det første har det alltid hatt spenninger i seg, mellom kanskje mer liberale, mer konservative fløyer. Men så har Høyre alltid vært typisk splittet i mer verdispørsmål. Abortsaken for eksempel, da det var spørsmål om du skulle tillate abort i Norge, veldig vanskelig sak for Høyre. Og typisk en sak hvor du hadde en ganske stort mindretall som mente at vi skulle ikke liberalisere abortloven, og et flertall som mente at det måtte vi gjøre.
Innvandring også var en sånn sak ganske lenge, hvor du hadde folk som var både veldig restriktive og folk som var veldig liberale. Nå er det nok høyere mer på en sånn enighet om en typ restriktiv linje. Men hvis du tar sånne brennbare spørsmål i dag, som hele denne kjønnsdiskusjonen og transpersoner, typisk sånn sak hvor
Jeg tipper at du finner hele spennende av meninger i Høyre. Det tipper jeg for øvrigt du også gjør i Arbeiderpartiet. Grunnen til det er at hverken Høyre eller Arbeiderpartiet ble grunnlagt på den type problemstillinger. Det var ikke derfor. Du ble ikke med i Arbeiderpartiet på grunn av det, eller noen ble kanskje det i dag, men opprinnelig er det ikke det som har grunnen til at Arbeiderpartiet var der. De skulle slåss for økonomiske interessene til arbeidsfolk.
Høyre skulle slåss for en mindre stat og mer alberom for privat og fritt næringsliv. Så kommer sånne saker som bare forkludrer. Det er vel også en større makrofølelse i mange bedre ord, at når Arbeiderpartiet og Høyre
For meg som en utforstående virker det å være en side samme sak med veldig små nyanser og veldig små justeringsforskjeller at vi pirker litt her på litt på forbudsskatt og så er det litt den type ting. Når de to partiene nærmer seg hverandre og jeg får en feeling at Høyre har nærmet seg mye mer Arbeiderpartiet. Jeg tror du sa i en annen podcast også at Høyre har så
til forskjell fra tidlig, har fått flere arbeidervelgere, nye type velgere som kanskje ikke var tradisjonelle høyrevelgere før. Men også psykisk helsevelgere. Det er en av de tingene som da jeg var med i Unge Høyre, da jeg startet, så var det jo ikke, det var kanskje litt snakk om psykisk helse, men det var ingen som meldte seg i Unge Høyre fordi de var opptatt av psykisk helse. Det er det nå.
Det er klart det er en annen, så er det selvfølgelig melder det inn et parti, men det er en annen type politisk profil, og den der breddingen av Høyre, det er helt åpenbart sånn Erna Solbergs prosjekt, som jeg også...
Det har vært veldig bra oppslutningsmessig for Høyre. Hvis du skal være et stort folkeparti, så kan du ikke sitte og gnykke på bare særstandspunkter. Men på den andre siden gjør det at i Norge har vi ikke en høyreside som ...
Vi har i realiteten ikke en høyreside som er opptatt av disse klassiske tingene, statens vekst og hvor mye penger bruker det offentlige, og nå må det private bli mye sterkere og det offentlige mye svakere. Den type høyreside er marginal i dagens Norge. Det var egentlig hovedstrømmen i et parti som Høyre, og i og for seg i FRP også for bare 20-25 år siden kanskje.
- Det er ikke paradoks, eller er det bare sånn det fungerer at når folk blir lei, det sittende styres, og så går vi over på den andre halvdelen, men mye av det som har bikket det over til Høyres favør er vel energipolitikken.
og alle krisene som har landet. Hvis man skal se veldig objektivt, så er det mye som har landet i fang etter større regjeringer. Det kan man godt kalle det gavepakker, at håndteringen har vært så som så, men det er jo mye av det som er
rart å tenke på at den politikken ville ikke vært veldig annerledes med elektrifisering, havinn versus atomkraft og den biten med Høyre, men likevel er det sånn gryenoptimisme at bare Høyre kommer inn her nå, så får vi orden på dette her, men spesielt på den energipolitiske delen. Jeg hadde en debatt den andre dagens uka med Høyre Arbeiderpartiet og noen næringslivsledere, hvor jeg spurte om det, hva er egentlig forskjellen på Høyre Arbeiderpartiets energipolitikk, og sammenheten er at det er, og det kom også ganske tydelig fram der, den er veldig, veldig liten.
Men så er det der det blir "we're the plot thickens". Det er at det arbeidet på de høyre er enige om, er jo en energipolitikk som i hvert fall når det gjelder pris, er markedsbasert. Det er det offentlige som eier veldig mye, men det er i stor grad offentlig eierskap. Også er det et energimarked som da også er koblet på både Norden og Europa.
Og så er mye av kritikken kommer fra både høyresiden og venstresiden, som egentlig angriper det markedsbaserte systemet. Det er det det er kritiske til. Det er ikke at statkraft er eid av staten, men det er det markedsbaserte systemet det er kritisk til. Og særlig konsekvensen når vi kobler det systemet på Europa.
Det som skjer er bare, det er ren markedslogikk. Det er hvis noen vil betale mer for strømmen et annet sted og du er i samme marked, det er litt som en taxer.
Det er alltid sånn at prisen settes av hva noen er villige til å betale, ikke for den første, men for den siste varene. Det er det som er sånn underlig også, at meg som likestillende finner hjemme i energipolitikken i rødt. Nå husker jeg ikke hvordan rødt stiller seg til atom. Det er det nok ikke for, tror jeg. Men mye av den motstand og kritikken som var ganske stille tverrpolitisk ellers, var liksom
interessant og bra å se fra Rødt i den perioden hvor det stormet seg verst. Jeg er jo ikke enig da, bare så det er sagt, for jeg tror at...
tror ikke at i sum en sånn politikk ville vært smartere eller bedre på sikt, hverken for pris eller forsyningssikkerhet, men det jeg tror samtidig er helt riktig, det er at
mange veldig svære beslutninger som er tatt, også knyttet til energipolitikken, har man egentlig enten uforvarende eller med vilje, jeg er ikke helt sikker, har man snakket litt sånn lavt om at
det vil jo også kanskje kunne føre til enda høyere strømpriser vi beregner. Hvis du ser, det var en sånn morsom runde, apropos Ola Bortenmo, som har vært en sånn rød tråd her, hvor stat, hvem var det da? Var det Statnet, tror jeg, som hadde laget en beregning på strømprisene knyttet til den nye utenlandsgabelen, som viser at bombe er fullstendig. Og som Ola Bortenmo kritiserte, og så var deres forsvar, som jo var egentlig helt plausibel til det, det var at
Vi hadde ikke sett for oss, det var noen ekstremscenarier, og et av de ekstremscenariene var sånn, Ryssland invaderer Ukraina, kutter av all gass til, eller i hvert fall, leker politikken gass til Europa. Det hadde vi ikke forventet.
Så veldig mange av disse beslutningene ble jo tatt i en verden hvor man ikke forventet at ting skulle bli forstyrret, ødelagt. Man forventet at det europeiske energisystemet skulle være intakt og fungere godt, mens Europa har jo en fullskala energikrise. Det er ikke en krise med liten k, det er en krise med store boksaver og utropstein. Det er jo også, for å ta litt om INP, da.
kom jo inn om Kjell Erik Eilertsen, som mange har ganske mye meninger om, utenpolitisk også, men når det kommer til det energipolitiske bitet med Eilertsen, så har han jo vært spot on veldig tidlig. Og der de skårer er jo at de arresterer staten og politikerne på, som hele tiden har dyttet Putin og Ukraina foran seg, med at man visste at Storbritannia og Tyskland og Frankrike, alle bygde ned sine styrker
sin energisenter, og da visste vi på sett og vis at dette her var å be om høyere priser. Det er veldig mange ting som jeg tror har gjort at INP har kommet opp dit de er. - Jeg er enig i det, nå følger ikke jeg Eilersen verken på Twitter, nå er han jo i INP.
Men er det noen grunn til det? Nei, det er bare for at jeg gjør det ikke. Og energipolitikken er ikke mitt ekspertområde. Jeg skriver ikke så mye om det. Jeg skriver litt om det. Vi gikk en del inn i forbindelse med Ukraina, Russland og Gaza og sånn. Men jo, INP er jo fortsatt...
Jeg tror de kommer til å komme inn en del steder og gjøre det ganske bra. Kanskje kommer de på Stortinget neste gang, men det er fortsatt relativt lite parti. Men så behøver ikke hele den diagnosen du har, den behøver ikke være riktig for at noe kan være riktig. For jeg mener nemlig at summen av den er ikke riktig, eller jeg er uenig i den. Men jeg mener at det er nok...
Det er nok sånn at veldig mange av konsekvensene ble grovt undervurdert, og selv om de kanskje ble kommunisert, så var det i hvert fall ikke sånn at folk fanget de opp.
For det var ikke noe hemmelighet at for eksempel knyttet til utenlandskabler, at det også ville påvirke prisen. Så var det ingen som beregnet at det skulle kunne påvirke så voldsomt som det gjorde i fjor for eksempel. Men det visste man. Så henger det sammen med overordnet europeisk energipolitikk også, at vi er en energiprodusent som også beregner
burde selge vårt overskudd. Vi får jo penger igjen for det, for det er masse penger. Det kritikeren vil få frem er at i stor grad statnett og kraftselskapene i stor grad får lede politikerne til at det vil ikke bli så store prisøkninger, mens når utforstående, uavhengige stemmer som utenfor politikken, som med spetalen i spissen sier at «Dette kommer til å gå til helvete, bare vent og se»,
- Og så skjer det som... - Ja, ikke sant? Men jeg tror aldri på dette, eller sjelden tror jeg på dette forledet. Jeg tror Thor Mikkel Vara sa noe veldig smart en gang,
Han har sagt flere smart ting også, men han fortalte om da han var i FRP, så kunne han ofte lese, og de hadde et eller annet utspill, eller de sa et eller annet i bisetningen, så kunne han lese i avisen dagen etter hvor briljante de var. Men så var det ofte tilfeldig. Han hadde ikke tenkt at det skulle være en sak, eller det bare dukket opp. Jeg tror ofte tilfeldigheter og...
Hva skal man kalle det for da? Ikke at du aktivt vil lede, men du har bare en dårlig analyse, du forutser ikke hva som kommer til å komme. At det er en bedre forklaring enn at du aktivt forsøker å vil lede. Men at gitt energipolitikken, og særlig energikrisen og de ekstremt høye strømprisene, at vi burde ha gjort det mye klarere hva som var de mulige konsekvensene, helt sikkert.
men at løsningen på det er å
slutte å eksportere strøm ut altså for det første har vi eksportert strøm ut av Norge siden da har vi koblet oss på det nordiske nettet det er liksom 50-60-tallet eller noe sånt at løsningen skal være at vi skal slutte å produsere strøm ut som vi tjener masse masse penger på fordi at vi skal liksom håpe at vi kan bygge en eller annen industri på det her hjemme sånn i sum hvis du gjennomfører det konsekvent og kutter kablene og sånn da er det politikk altså
Hadde vi bare tjent penger på at pengene kom tilbake igjen til folket, så det går vel ut i mye, det er jo det som er problemet, at det går inn i veldig mye grønne statlige prosjekter da, som ikke nødvendigvis som man... Det går jo også til grønne statlige prosjekter da, men summen av vår energi, altså nå er jo olja definitivt størst da, så
Så oljen og gassen får det andre til å fremstå som dverger. - Vi snakket om Jon Hustad i sted. Han hadde et fint forslag. Bare sette opp to atomkraftverk på de utlandskablene i NR, så isolerer vi den, og så sender vi strømmen ut, så har vi vårt eget lille... - Jeg skal si noe om Jon Hustad etterpå, for jeg har en høne å plukke med han. Mitt hovedargument mot atomkraft,
Det har alltid vært at det ikke er lønnsomt i Norge. Vi har ikke teknologien, vi har ikke know-howen. Vi har mer enn nok energi som er fornybar. Har du snudd nå? Ja, men hør. Skal vi drive å subsidiere atomkraft i Norge? For dette er jo ofte subsidiert kraft også, må si. Det er veldig dyr kraft.
Men når noen sier at vi kan bygge mindre atomkraftverk i Norge privat, altså vi skal ikke ha noe statslig støtte, vi tror at dette er konkurransedyktig, så mener jeg kjør på. Og det er helt åpenbart for verden
så er jo atomkraft en av løsningene. Og en av de store fatale tabbene i europeisk politikk er jo nettopp at Angela Merkel skrudda eller begynte å fase ut tysk atomkraft. Som midt oppi alt annet bidro enda mer til den energikrisen i Europa. Ja, ja, ja. Nå har vi jo hatt veldig mange gode atomkraft, eller kjernekraft heter det vel. Ja, det er kanskje det. Så
Så der er det mulig å få dypest an om. Det virker som at det er en uengåelig strøm mot at atomkraft er på bordet en av de beste løsningene på 50 års perspektiv. - Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg har hørt at det har ikke hindret andre i denne podcasten som heller ikke er eksperter på forskjellige ting og syns det vilt.
Så, nei, ja, sannsynligvis er det det. Og så, jeg mener også det. Og det er i hvert fall sånn at de landene som har, som har liksom atomkraftkunnskap og et cetera, know-how og teknologi og alt mulig sånn, at de burde i hvert fall ikke stenge ned, og kanskje videreutvikle de gjør, men det er veldig dyrt da. Det er viktig å huske, så atomkraft er også veldig dyr kraft, men det er jo, også er det noen lagringsproblemer og sånn, men de,
kan man håndtere. Og så er det mye sjansen for alvorlige ulykker. Det er selvfølgelig en sjanse, det vet vi. Men er såpass sjeldent at det likevel har vært det, særlig i klimaperspektiv. Hvis man ikke tror på menneskeskap til klimaendringer, så kan jeg ikke skjønne hvorfor man skal være for atomkraft. Er det
Men da gir det ikke noen mening, synes jeg. Er det en liten eim over INP, tenker du? Som også kanskje de andre politiske partiene, det spiller litt politisk mye på at det er mange som begreper seg som klimarealister, klimaskeptiker, og så legges det veldig på INP sin veldig energipolitikk. Det tror jeg er et skjedd for at de... Nei, altså, det han... Min...
med bygding, han er jo fra Porsken partilederen, det han sier er at vi har ikke tatt stilling til hvorvidt dette er menneskeskapt eller ikke. Så hva det gjør dem til, det vet ikke jeg, men det er veldig viktig å skille diskusjonen sånn,
En diskusjon er, er dette god eller dårlig, effektiv eller ineffektiv, smart eller dum klimapolitikk? Det finnes masse klimapolitikk som ikke nødvendigvis er særlig smart, og som
har mange andre hensyn bak seg. Man skal bygge industri, eller det handler om økonomi, eller arbeidsplasser, eller bare særinteresser som får gjennomslag. Men det er en annen diskusjon enn den klimarealist-diskusjonen. Tror vi, eller mener vi at vitenskapen har rett når et ganske massivt konsensus mener at det finnes menneskeskap til klimaendringer?
så er det mange nyanser i den diskusjonen, men for meg har det alltid vært litt som med evolusjonsteorien. Jeg har ikke kunnskap nok til å vurdere evolusjonsteorien. Det er en av de tingene jeg som borger, hvor jeg som borger, fester min tillit til vitenskapen.
Og da er det sånn at i vitenskapen er det jo større konsensus, jo mer tillit kan vi ha til det. Vi skal ikke bore ned det, for jeg tenker jo mer på det. Jeg må få ta min høne med Jon Husta også. Ja, takk. Høne med Jon Husta. For Jon Husta, som jeg jo leser, abonnerer på Ukesavisa, som han er bred, han var jo her og hadde
kom med sprøyt på en ting. Han sa at i E24 er det sånn at kommunikasjonsrådgivere kan sende pressemeldinger og så får de det på trykk og sånn. Det er jo bare sprøyt. Og det er for øvrig den groveste anklagen man kan komme med mot en journalist også. At du ikke driver journalistisk arbeid, at du bare er sånn etterplapperer. Så det er sprøyt, det er behov for å si. Men det er jo helt riktig at når man ikke er en ukesavis,
så skal man jo produsere løpende nyheter. Jon Hustad har en uke på seg til å skrive tosiders artikler på Nynorsk i dag og tid, som analyserer litt individuelt brev. Vi skal jo skrive om det som skjer i norsk næringsliv. Ikke hva vi mener om det, men det som skjer i norsk næringsliv og økonomi. Det er en litt annen type journalistikk. Men det er journalistikk, og det er ikke pressemeldinger du bare får på trykk fra en kommunikasjonsrådgiver.
- Ok, men det var det sagt. Jeg har snakket med nok folk i interesseorganisasjoner, lobbyvirksomhet som er ute av det, og som sier at det er sjokkerende stor andel av nyhetene i ikke nødvendigvis E24, men i alle typiske næringsliv, finansaviser, i store mediene, at det er
La oss ikke si direkte copy-paste, men at det er veldig lett å få plugget saker uten noen særlig kritiske motstemmer. Det er en veldig vanlig ting i norske medier, og det kommer jo ikke til overflaten uten at det er noe sannhet i det vel? Jo, altså det er masse ting som kommer til overflaten som ikke er noe sannhet i da. Herregud, det er så mye på overflaten som er tull og sprøyt at det er jo, vi kunne brukt fire timer på å gå gjennom alt. Men det er jo sånn at åpenbart, sånn at kommunikasjonsrådgivere driver jo massivt innsalg. Ja.
Og noe av det kommer vel på trykk? Selvfølgelig kommer en del av de sakene på trykk hvis det er gode saker, så det er ikke spørsmålet. Og kommunikasjonsfolk er gode kilder. Hvis Hydro har en stor investering, eller de mener noe om en sak, så kan det være en interessant nyhet. Så det er jo ikke problemstillingen. Det aller meste, og jeg tror ikke det finnes noen redaksjoner i Norge som ikke sier nei til...
Nei, skal jeg gjette 70-80 prosent eller noe sånt? Men noen ganger er det gode saker. Men så får de sakene en journalistisk behandling, og noen ganger er det et poeng at den journalistiske behandlingen eller journalistiske saken er kritisk, og at du har med alle motstemmene. Mens andre ganger er det et poeng at du skal ha fram nyheten, for det er det i seg selv er en interessant nyhet som folk burde vite om.
Men da er det jo ikke pressemeldingen, pressemeldingen er nesten ingen som bruker, for å være helt ærlig, bortsett fra sånne børspressemeldinger. Men du vil ha det fram til at E24 opererer på den måten, men kan vi utlåke at de andre ikke gjør det? Det er ingen seriøse journalister i Norge som fortjener sitt navn og som har en visst minstemål av yrkesetikk,
vil la være å gjøre jobben sin som journalist. Det er derfor anklagen er både sprøyt og alvorlig, for hele poenget som journalist er at det er du som skriver saken, det er redaktøren som står ansvarlig. Det er ikke sånn at bare fordi du sender noe, så får du det på ubehandlet. Nei.
Det tror jeg ikke noen tenker heller. Det betyr ikke at det ikke kan være gode nyheter og relevante nyheter som man melder. Ta politikken som kanskje er lettere for folk å forholde seg til. Ta konkrete eksempler. Noen ganger vil det være sånn at Arbeiderpartiet
De blir ringt opp, og så får de kritiske spørsmål om sitt syn på lakseskatten, for eksempel. Mens andre ganger vil det være sånn at Arbeiderpartiet har et utspill om at vi ønsker en lakseskatt. Det kan ta med et kritisk spørsmål på slutten, men arbeiderpartiet sier at nå kommer lakseskatten.
om en uke, da er den saken for seg selv, det er en god nok nyhet, en interessant nyhet, det er verdt å vite for folk, den må du sette på trykk.
Men så lager du oppfølgingsjournalistikk, for du spør andre, er dette en god idé? Er det sånn at dette burde være sånn? Så er det ikke sånn at hver enkelt sak behøver å ha med alle motstemmer. Du skal ha en kritisk gjennomgang selvfølgelig, men du behøver ikke ha med alle motstemmer. Men summen skal være at du dekker både stemmer og motstemmer på et område som er relevante. Det er jo det vi forventer også, men ...
Vil du utelukke fullstendig at det foregår, at det skjer, at det er journalister som tar en short cut og kanskje publiserer nesten noe ferdig trykt fra interesseorganisasjoner? I de seriøse norske, hvis du gjør det, hvis du blir en sånn som bare trykker det som kommer og alltid gjør det for eksempel, så kan du ikke ha jobben din som journalist.
Altså i et seriøst redaktørslyrt medie. Men igjen, det er helt rimelig at du for eksempel hvis LO-ledelsen har et utspill, så er det helt rimelig at du trykker en sak med det utspillet.
Det er helt greit. Der er en ukesavis litt annerledes, for alle nyheter har allerede gått, så en ukesavis oppsummerer ofte nyhetene, eller analyserer nyhetene. Men du skal jo ha løpende nyheter, men det betyr også at du i andre saker skal ha motstemmende malet større bilde. For å si det sånn, da jeg var på Arndalsuka, så møtte jeg
tusen, nå overdriver jeg, det er ikke tusen bokstav skalt, men veldig mange kommunikasjonsrådgivere som har saker å selge inn,
Og de aller færreste av dem får jo solgt inn sakene sine. Det går tusen pressemeldinger hver eneste dag. Det er ørtelig kommunikasjonsrådgivere som jobber med å få på saker. De aller færreste av dem kommer på trykk, fordi det er en journalistisk vurdering om det er en god sak eller ikke. Det er kanskje vår drøm av journalisten skal ut der og avslutte.
avdekke, avsløre og ikke få inn. Det er vel litt den veien nyhetene kommer. - Du må begge det heller. Hvis du skal dekke det løpende nyhetsbildet, så må du selvfølgelig også dekke hva folk faktisk gjør. Hvis en stor norsk bedrift sier at vi vil bygge en vindmøllepark,
så er det en interessant nyhet fordi at det du skal bringe til Torgs er ikke en... Der og da skal du bringe til Torgs at nå sier de at vi vil starte søknadsprosessen for å bygge en vindmøllpark.
Men når du følger den saken, så vil du dagen etter eller samme dag ha noen som sier at det er en veldig dårlig idé, og så vil du kanskje ha noen som sier at det er helt urealistisk, og så vil du kanskje ha en kommentar som sier at nå denne vindmølleparken, det er godt mulig bedriften vil ha den, men det vil også koste skattebetalerne x antall millioner kroner.
og så er liksom summen av det, men du kan ikke la være å dekke hard news. Alle i medienorge kan ikke være ukesaviser som sitter og analyserer nyhetene i etterkant. Noen må faktisk bringe nyheter også. Men den kritikken for Jon Hustad om at dette her skjer, har da ingen rot i virkeligheten, tenker du da? Nei, altså jeg vet ikke, eller vet du hva, jeg faktisk mener at hvis man kommer med, for dette er i journalistiske samlinger en veldig grov anklage, da.
Så hvis man kommer med sånne grove anklager, så må man jo dokumentere det. Som man gjør i en avis. Skriver ikke ting som man ikke har gode kilder på, som ikke er dokumentert. - Han sa det her? - Han sa det her, ja. - Da kan vi høre med Jon. - Så det er en utfordring, hvis man mener sånne ting, så må man jo dokumentere det. - Da får vi ta en liten telefon til Jon etterpå, så får vi hoste opp noen bevismaterialer.
Men vi må jo innom boka di. Ja, det er hyggelig. Det er jo ikke derfor du er her. Det er jo ikke derfor jeg er her, men det er veldig hyggelig om vi kan. Vi må finne en podcast-faglig sterk overgang til boka fra det vi har pratet om.
- Det er en bro fra energipolitikken til noe av det jeg skriver i boka. Nord Stream 1 og 2. Nord Stream 1 er gassrørledningene hvor Russland sendte gass til Europa, Tyskland, svære mottaker. Så skulle det komme en ny, Nord Stream 2. Den ble lagt på is, kanselert.
tre-fire uker, fem uker, noe sånt, før Putins invasjon av Russland. Og så helt så tett opp til, så tenkte altså sentrale europeiske politikere at det å være helt avhengig av gass fra Russland var helt uproblematisk.
Eller i hvert fall det var verdt å gjøre. Jeg husker det er et bilde hvor Trump problematiserer dette her, og det sitter vel noen tyske delegater og humrer opp, som ler av argumentasjonen som har gått en sånn seiersgang i sosiale medier, jeg har sett. Obama også, og amerikanerne har vært kritiske etter lenge. Men var det da at det var så farfetch at det skulle kunne skje en sånn type vepnekonflikt på europeisk halvdel? Ja.
- Men jeg tror det går dypere enn som så. Fordi jeg tror at dette handler om da denne tanken først kommer, så kommer den i en periode hvor Berlinmuren har falt, den kalle krigen er over, og Vesten og demokrati og markedsøkonomien har vunnet. Så det skaper noen overordnede ideforestillinger som er veldig, veldig sterke.
Og en av dem er jo at Russland, som da både blir slagsdemokrati, kvasidemokrati, men også liberaliserer økonomien sin, de vil sannsynligvis bevege seg mot mer demokrati og bli mer fredelige, kanskje til og med en dag bli en del av NATO. Det er en sånn tanke. Og en annen tanke er at
Når land handler med hverandre, så er sjansen for militær konflikt mindre. Det er en kjempeviktig forestilling og idé som har noe for seg. For tanken er at Russland og Putin er en idiot hvis han skiter i eget reir og ødelegger for en av de største inntektskildene til Russland. Han er irrasjonell da.
- Og så ser man ikke den maktskjevheten? - Ikke bare ser man ikke tydelig nok at dette er jo også et våpen, det kan militariseres, men man ser heller ikke tydelig nok at Putin og hans raison d'etre, hans ethos, hans mål for Russland, handler om noe langt annet sannsynligvis enn
enn bare å drive fredelig handel og kjøp og salg. Han var drevet sannsynligvis av en tanke om nasjonal storhet, stolthet, historie, Russlands plass i verden, ære, ved siden av ganske hard geopolitikk.
- Denne perioden på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, dette må jo være sånn at du kan sitte og prate med Asle Toie over noen alkoholfrie visker langt inn i nattimene, ikke det? - Jo, man kan snakke om det i evigheter, men det som er gøy med det er jo ikke en ting at man kan snakke om de årene i DNV. - Men deler dere med samme tankene rundt? - Ja, noe av det samme. Vi er jo uenige om en del ting, det må sies. Det er ikke så...
Hva da? Nei, altså nå skulle jeg si at jeg drikker jo eventuelt alkoholviske, så jeg faller vel fra raskere enn han da. Nei, men jeg har lest bøkene til Asle også med stor glede, og det vi deler er jo en tanke om at det er et eller annet alvorlig som skurrer i vestens politiske, ideologiske, idemessige overbygging for tiden da.
og at vi er i en sånn brytningstid, så tror jeg vi er litt uenige i hvordan vi skal komme oss ut av det, hva som er de riktige svarene på det, hva som reelt sett er mulig å gjøre. Men vi har jo
Både Asle Toy og jeg og mange på vår alder har jo det samme utgangspunktet, nemlig at vi var veldig optimistiske på 90-tallet. Jeg har møtt veldig mange noen av 40-åringer som forteller om nettopp det optimistiske 90-tallet, hvor man trodde at verden gikk i riktig retning, og ikke bare det. Man forventet at verden skulle gå i riktig retning. Det er selve kjernen her. Du forventer at dette er en ny normal. Det er sånn verden er, kritisk.
i hvert fall noe annet enn borgerkrig og uro, men krig, militær konflikt,
Den type aggressiv nasjonalisme, enn å drepe i en eller annen guds navn, det er gammeldags og utdatert og tilbakelagte stadier. Kan du forklare hva er det med Berlinmurens fall som gjør denne markeringen og overgangen så sterk, og at den liberalistiske optimismen blir så sterk utover 90-tallet og 2000-tallet? Hva er det med Murens fall som er så definitivt? Det er jo fordi at fiendene blir borte.
Og så er det som de tre små griser, og så dør Storulv. Så plutselig er det der ingen som tror det. Som da var Sovjetunionen? Som er Sovjetunionen som kollapser et par år senere. Den kalle krigen er jo ikke bare en militær konflikt, det er også en ideologisk konflikt mellom et demokratisk og mer eller mindre markedsbasert
med noen andre allierte, og da denne kommunistblokken og planøkonomi og diktatur og sånn. Så det er en veldig sterk følelse av at Vesten har vunnet. Og ikke bare det, det er også en veldig sterk følelse av at når den kalde krigen er over, så har vi på en måte rundet et historisk hjørne.
For den kalle krigen er på mange måter en fortsettelse av 2. verdenskrig, altså Sovjet vokser fram, og den kalle krigen kommer nesten umiddelbart etter at Hitler har blitt bekjempet.
Så det er en følelse av at den delen av historien er nå et tilbakelagt kapittel. Det er det ene, og så kommer dette samtidig som slutten av 70-tallet, 80-tallet har vært en veldig økonomisk liberaliseringsperiode. Det er Høyrebølgen, det er Ronald Reagan, det er Thatcher, det er Corvillock i Norge.
som er en veldig, etter min mening, nødvendig oppgjør korrektiv til denne litt tilstivne sosialdemokratiske reguleringsstaten, men som får også en veldig selvtillit på at det er markedsøkonomi, det er globalisering, det er handel som er det avgjørende. Men så glemmer man at ting som makt, nasjonal ære, sikkerhetspolitikk, geopolitikk, blir ikke borte.
Det er så mange gode eksempler. Jeg kan ta mitt favoritteksempel fra dette. Det er en tale Bill Clinton holder om at Kina skal bli med i verdenshandelsorganisasjonen. Da er det to ting som bærer den talen. Det ene er et resonemang om at når Kina åpner for mer handel og blir mer liberale og økonomiske, så kommer de gradvis til å ta skritt mot demokrati.
For sånn er det. Du bygger en middelklasse og sånn. Og så er det andre en del hvor du kan, i parentes kan du se at de har lagt inn at Clinton humrer når publikum ler og sånn. Så sier han sånn, kineserne vil kontrollere den nye teknologien. Humre, humre, humre. Lykke til! Hahaha, publikum ler. Det er som å forsøke å spikre gelet i veggen.
For Clinton ser for seg en ganske rosnere fremtid, hvor også teknologien er desentralisert, frigjørende. Det er en helt ny verden, så den kan ikke brukes til å undertrykke folk lenger. Det er ikke mulig med dette fantastiske nye internett. Så sitter vi i dag og har fasiten. Hva har skjedd i Kina? Det har blitt sterkere politisk kontroll de siste ti årene enn det skjer i Jinping.
Og et av kontrollverktøyene er jo nettopp teknologien. Vi sa at den var ikke fri, den var ikke umulig å kontrollere.
Og ikke bare det, men globalisering som man da så for seg som en slags naturkraft som bare rullet frem av seg selv hvis bare politikerne holdt seg unna. Den er jo også noe mange som snakker om går i en eller annen form for revers, eller i hvert fall forsøker man politisk å styre den. Noe som var, det var bare ikke på radaren i den aller mest optimistiske perioden på 90-tallet. Men hva med sånn, når vi ser da at hvis vi ser på Europa isolert, så er det jo også veldig sånn
- Det blir kanskje feil å bruke globalistisk tankegang på det, men det er jo av alle vestens land. Det virker som om vi vil forene Europa mer og mer på alle mulige områder, ikke bare arbeidskraften, men også energi, økonomi, at alt skal sentraliseres fra EU. - Ja, begrepet globalistisk, det har to problemer. Jeg pleier ikke å bruke det, for det er
av to grunner. For det første er det veldig, veldig diffust. Og for det andre så er det blitt brukt av så mange sånn konspifolk at det er litt vanskelig å bruke uten
at det bare sporer helt av på en måte. Men det er jo noe i, hvis spørsmålet er, var det på 90-tallet en veldig sterk tendens som for eksempel tenkte at nasjonalstaten er ikke adekvat i møte med globale problemer, og dermed på mange måter også nedvurderte nasjonalstaten, men også en veldig sterk tanke om at vi er jo alle individer,
Individa i lag, som de sa på NRK P3. Individer kjenner jo ikke noen landegrenser. Det er en sånn liberal drøm. Jeg her i Oslo, jeg har mer til felles med en fra New York enn jeg har med en bonde fra Østa. Du husker skikkelig den type resonemanger og tenkninger.
Det er jo helt feil, men det får også noen politiske implikasjoner, og det gir en litt sånn naiv globaliseringsidealisme, som var veldig markant på 90-tallet og utover 2000-tallet, og som nå er slutt.
kanskje bomslutt, det vet vi ikke, men i hvert fall så er nå all diskusjon i alle vestlige land handler om sikkerhet, hvordan skal du frikoble deg fra å være så avhengig av Kina, hvordan kan hvert enkelt land, eller i hvert fall demokratisk land, si mellom å ha tilstrekkelig med energi, sjeldne jordarter, mikroskips, alt mulig, slik at vi ikke er avhengig av Kina for eksempel. Ser du som at det er et lite comeback med
skal vi si det i den riktige form som Asle Tøye sier. Nasjonalisme har jo blitt et veldig mørkt ord, men ingen vil helst ta i sin munn, men det er jo ting med nasjonalisme og nasjonalstaten og
og en nasjonsidentitet som kanskje har blitt veldig underkommunisert, men som gryr opp igjen, både på godt og vondt. Ja, jo, men jeg er en varm tillinger av sunn nasjonalisme, altså i den forstanden at patriot... 17. mai! Jo, men ikke bare det, litt utover bare 17. mai, du skal ikke kjimse av 17. mai, det er...
Den type delte erfaringer og seremonier er kjempeviktig i samfunnet, men patriotisme da. Jeg har tenkt litt på det det siste, tenk på Ukraina. Altså,
Ukraina var et land som var dypt politisk splittet mellom vest og øst. Korrupt som fyr. Veldig stor mistillit til myndighetene og de som styrte. Og en av grunnene til at nåværende president ble valgt, var jo for at han kom helt utafra. Han var ikke en del av de gamle oligarken og sånn. Så hva er det man egentlig slåss for i Ukraina? Ja.
Du slåss jo åpenbart ikke for det korrupte oligarksystemet som du var veldig kritisk i, men du slåss for en eller annen tanke, en eller annen patriotisk tanke om at mitt federland er verdt å forsvare. Ikke bare min familie, ikke bare mine venner, ikke bare mitt nabolag, men mitt federland er verdt å forsvare. Og den tanken om fellesskap og at vi har noe innenfor denne nasjonale rammen,
mener jeg er utrolig viktig, og den er ikke noe mindre viktig enn verden med raske endringer og stor globalisering. Men det kan vi kalle en konservativ idé og tanke? Det kan vi kalle i hvert fall i dag en type konservativ idé og tanke. Det er veldig lett å spore an, for litt av problemet er at det er litt enkelt å være litt sånn
litt historierevisjonistisk på nasjonalstatens vegne. For man må huske på at de fleste nasjonalstater i Europa
de er ganske nye. Hvis du er skikkelig konservativ, det vil si alt for bedre for 500 år siden, ikke 50 år siden eller 100 år siden, så vil det påpeke at for eksempel Frankrike, det var en kunstig nasjonal identitet. Det var ikke fransk som var identiteten. Du var fra Bretagne, eller du var fra Sør, eller du hadde regional identitet til språk og sånn.
Sånn er det fortsatt, det er en av nasjonalismens
uløste dilemmaer. Jeg prøver å ta flere av grunnene til at disse mer sånn hardcore, etter min mening, ikke-sunde nasjonalistpartiene i Europa sliter med å samarbeide. For når de skal diskutere med hverandre, så har de veldig ofte en nasjonal minoritet, som italienerne har, eller tyskerne har noen i Italia som snakker tysk, som de gjerne skal bringe tettere på seg. Men det vil jo ikke italienske nasjonalister, eller vice versa. Ja.
- Hva er hovedbudskapet? Hva vil du prøve å komme fram til å grave litt i ditt eget sinn på? Vi har ikke sagt hva boken heter enda. Den heter jo "Ingen tror på nåtiden". - "Drømmene fra 1989. Hvorfor verden blir mørkere og jakten på et lyspunkt eller lyspunkter" er vel undertitlene. Det jeg forsøker å grave litt i, det er hvordan
Kan en idealistisk optimisme, liberal idealistisk optimisme, bli så altoppslukende at man glemmer verdens mulige farer? Det er det jeg forsøker å grave i. Og så er det et forsøk på å forstå hva er det som skjer akkurat nå også, og hvorfor er det vi står i nå ikke bare en serie med
begivenheter og overskrifter som ikke henger sammen, men det henger sammen. Det berører hverandre, både polarisering innen de vestlige samfunnet, Kinas vekst, helt i sikkerhetspolitikk, og så får du konkrete utslag i hverdagen og i politikken.
For de som også har lyst til å fordype seg i konservatisme, så har du en bok der også. Den har vi snakket litt om før, tror jeg. Da var det noen konservative krefter som sa at du ikke har hatt noe inn i Wolfgang. Du skulle vært mye hardere med Torbjørn. Jeg er interessert i det. Jeg skal si at det er en challenge som jeg sender ut til hele Norge. Jeg møter hvem som helst.
Ikke til en diskusjon om hva er riktig og galt, men til en mer diskusjon om hva er den konservative ideetradisjonen, og hva inneholder den, til en debatt om det. For det er et av problemene mange som kaller seg konservative, det er at de tror at deres konservatisme er den eneste riktige. Det er veldig rart. Jeg er veldig opptatt av i den boka, som er en forsøksvis litt akademisk, men tilgjengelig bok,
at det jeg mener, jeg er konservativ. Men igjen, det betyr ikke at jeg mener akkurat det samme som alle andre som kaller seg konservative, men det betyr heller ikke at ikke de er en del av en sånn konservativ idéstrømning. Så ta lov- og ordenpartiet i Polen. Lov og ordentlig, nei, lov og rettferdighet heter det, tror jeg. Regjeringspartiet i Polen, kasinske tvillingene, eller ja, nå nevner du det da. Gjenlevende kasinske tvillingene. Ja, ja.
De er åpenbart et konservativt parti. Ikke et parti jeg er veldig stemt på, av den grunn. Og det er det mange av disse oppstartskonservative, for de mener da at, litt som kanskje du var inne på i sted, de mener sånn,
Det finnes ikke noe konservatism i Høyre, og så er det en eller annen sånn, man er ikke kritisk nok til nykjennelseideologi, eller man vil ikke ha obligatorisk kristendomsundervisning uten islam, eller man godtar at Norge er et mer mangfoldig samfunn enn det var for 50 år siden.
Man kan være uenig i alle de tingene, men det betyr ikke at ikke Høyre er et, Høyre er ikke et rendyrket konservativt parti, men det er et parti som åpenbart også er sterkt påvirket av konservatisme. Det er også for øvrig Senterpartiet, hvis man skal plassere Senterpartiet ideologisk. - Og så er det mange som mener at det er et vakuum der også, at det er plass til litt sånn, men det er vel også mange sånne småpartier som har prøvd seg bort. - Ja, det tror jeg kanskje det kunne vært. Ja, muligens, men jeg tror litt at det de bommer på er at de er,
For jeg tror det kunne vært rom for et mer sånn, litt sånn, altså Senterpartiet klarer det på Høyresidenpartiet, hvis du skjønner hva jeg mener. Altså du henter litt fra Høyre og litt fra Senterpartiet og litt fra FRP og sånn. Tror jeg det kunne vært et segment, men jeg tror ikke det segmentet er veldig, veldig stort. Det tror jeg ikke altså.
Kanskje vi får en enkeltperson, en enkeltpolitiker som har en enkelt... Ja, kanskje. Ta et eksempel, ta EU for eksempel, som åpenbart er, jeg får ofte spørsmål fra yngre folk, og gjorde det før også, hva er det konservative svaret på EU?
Det finnes ikke én, det finnes ikke noe sånn, jeg er konservativ, og så er det to streker under svaren. Det finnes konservative måter å tilnærme seg EU på, og åpenbart konservative politikere har vært både veldig mot EU og veldig for EU.
Så finnes det noen måter å tenke rundt EU på som jeg vil si ikke hører hjemme i en sånn konservativ ide-tradisjon. Det er for eksempel hvis du sier at nasjonalstater er bare kunstige grenser, så vi må gjøre alt vi kan for så raskt som mulig å komme mot en type EU-føderasjon.
Veldig mange av de konservative som i etterkrigstiden var for i EU, var det fordi at Europa lå i ruiner. Altså, hvordan å skjønne EU uten å skjønne 2. verdenskrig, kollapsen til hele det etablerte Tyskland, hele det etablerte partisystemet med unntak av sosialdemokraterne, en sivilisasjonskrise. Ja.
Men få deg å arrangere en duell, the battle, med disse kritikerne. Vi lyser den ut der, og så skal jeg kjøpe nye mikrofoner, så jeg kan ha flere folk i studio her med ordentlig god lyd. Vi leier spektrum! Sam Harris, Jordan Peterson-style. Ikke sant? Det er bra, jeg er helt med på å leie spektrum. Kanskje sentrumscenen, eller eventuelt kulturhuset i Bø i Telmark. Eller et fryktelig lite sted, hvor det bare blir veldig eksklusivt.
Jeg skulle gjerne pratet lenger med deg, for i dag er det som bor i et snudd, fordi jeg får dagsrevyen på besøkeren, så jeg må faktisk avrunde. Hva skal vi snakke om? Jeg tror det nye nå er podcast med video.
Så nå skal NRK satse på podcast med video, så da har jeg tenkt sånn, hvem var det som var først med det da i Norge? Det var kanskje han luringen ut på Fornebø, jeg har fått ta en prat med han da. Så får se, det blir en liten chitchat-omvisning her. Lykke til, det er jo ikke så veldig mye å se. Det er det, det gjør seg. Bortsett av disse Twin Peaks-gardinene dine, de kan jo skjule et eller annet bak seg selvfølgelig. Det er mye søppel og drit, men det her er jo, det morsomme er at alt du ser rundt her er jo NRK-møbler.
Er det det? Er det unneslått eller fått? Nei, det er sånn gratis garasje i NRK, hvor de bare skifter ut møbler mye. Det skal ikke mye til før de havner nede i den der møbelgarasjen. Så der forsvinner det noen lisenskroner og blir det statsbudsjettkroner. Ja, det er statsbudsjettkroner. Rett som det er.
Men du, lykke til med boka. Takk skal du ha. Ingen tror på nåtiden, og så lykke til med podcasten, og E24 og alle disse lobbyvirksomhetssakene som du skal trykke i fremtiden, ifølge Jon Østad. Ja, det gjør vi jo da ikke. Og kommer aldri til å gjøre det heller. Men daglig nyhetsstekning, vet du. Selv om du jobber i en smal, charmerende nynorskavis som jeg abonnerer for, så...
- Nå må noen levere daglig diet-nyhetsdekning også. - Nå må jeg ringe Jon her, vi er samtidig i møtelgård, så heller pakka hvis jeg skal prøve å ... - Han får ikke det nå når vi ikke fikk det. - Nei, gjør det. Det er riktig å gjøre det. - Tusen takk for praten, vi snakkes igjen snart. - Det gjør vi.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-inventyret her med Comfy Balls.
som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.