‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #618 - Sløserådet (Hans-Jørgen Blomseth, Are Søberg, Sindre Wiig Nordby)

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Hans-Jørgen Blomseth, Are Søberg og Sindre Wiig Nordby offentlig sløsing i Norge. De diskuterer ulike områder hvor det er mye sløsing, som bistand, næringsstøtte og klimapolitikk, og kommer med konkrete forslag til hvordan man kan kutte kostnader og effektivisere offentlig sektor.

00:00

Effektivisering kan spare milliarder og redde liv, noe som illustrerer verdien av målrettet arbeid i offentlig sektor.

10:01

Podkasten diskuterer kontakten mellom politikere og gjestene, med fokus på samarbeid og lovgivning for å redusere overregulering i Norge.

16:40

Innføringen av smartere spesifikasjoner kan redusere offentlig sløsing, spesielt innen bistand hvor kontroll og effekt vurderes som utilstrekkelig.

27:06

Podcastsegmentet diskuterer behovet for å effektivisere søknadsprosessen for offentlige virkemidler i Norge, som kan spare milliarder.

32:15

Venstre vurderer Nysene, innser feil, ønsker bredere mandat for investeringer, og adresserer kulturproblem og handlingslammelse i departementene.

Transkript

Nevnt i episoden

Offentlig sløsing

Hovedtemaet i podcasten, diskutert fra ulike perspektiver og med eksempler på konkrete områder.

Bistand

Et område med mye sløsing, med lite kontroll og effekt. Diskutert med eksempler på ineffektiv bruk av penger.

Næringsstøtte

Kritikk av støtteordninger for næringslivet, med eksempler på ineffektiv bruk av penger og manglende oversikt.

Innovasjon Norge

Et eksempel på en etat som kritiseres for ineffektivitet og sløsing med skattepenger.

Nysnø

Et investeringsfond kritisert for ineffektiv investering av penger.

Batterifabrikker

Diskusjon om sløsing med penger på batterifabrikker, med eksempler på kostbare prosjekter med liten avkastning.

Byråkrati

Kritikk av byråkratiet og handlingslammelse i offentlig sektor.

Hans-Jørgen Blomseth

Tidligere prosjektleder for regjeringens forenklingsarbeid, forfatter av boken "Forenkling".

Are Søberg

Deltaker i podcasten, kjent for sitt engasjement i å bekjempe offentlig sløsing.

Sindre Wiig Nordby

Deltaker i podcasten, kjent for sine videoer om sløsing i Norge.

Wolfgang Wee Uncut

Podcasten hvor samtalen finner sted.

Rødt

Et politisk parti nevnt i sammenheng med kontakt med Sindre Wiig Nordby.

Høyre

Et politisk parti nevnt i sammenheng med kommentarer i sosiale medier og kontakt med Hans-Jørgen Blomseth.

Fremskrittspartiet

Et politisk parti nevnt i sammenheng med kontakt med Hans-Jørgen Blomseth.

Venstre

Et politisk parti nevnt i sammenheng med kontakt med Hans-Jørgen Blomseth.

Kristelig Folkeparti

Et politisk parti nevnt i sammenheng med kontakt med Hans-Jørgen Blomseth.

Arbeiderpartiet

Et politisk parti nevnt i sammenheng med Hans-Jørgen Blomseths tidligere stilling.

MDG

Et politisk parti nevnt i sammenheng med støtte til Nysnø.

SV

Et politisk parti nevnt i sammenheng med støtte til Nysnø.

USA

Nevnt i sammenheng med Elon Musks rolle og offentlig sløsing.

Elon Musk

Nevnt som et eksempel på en person med stor makt til å foreta endringer.

Norge

Landet hvor podcasten finner sted og hvor offentlig sløsing er temaet.

Wikipedia

Nevnt i sammenheng med oppfordring om å lage en Wikipedia-side om Sindre Wiig Nordby.

Joe Biden

Nevnt som eksempel på en person med høy sikkerhetsklarering på Wikipedia.

Donald Trump

Nevnt som eksempel på en person med høy sikkerhetsklarering på Wikipedia.

Alcatel

Et selskap hvor Hans-Jørgen Blomseth har jobbet.

ITT

Et selskap hvor Hans-Jørgen Blomseth har jobbet.

Ford Motor

Et selskap hvor Hans-Jørgen Blomseth har jobbet.

Comfy Balls

Sponsor av podcasten.

Folio

Sponsor av podcasten.

Deltakere

Guest

Hans-Jørgen Blomseth

Guest

Are Søberg

Guest

Sindre Wiig Nordby

Host

Wolfgang Wee

Sponsorer

Comfy Balls

Folio

Poeng

Støtteordninger er for tapere.

Et kontroversielt utsagn fra Hans-Jørgen Blomstedt, som utfordrer tradisjonelle oppfatninger om næringsstøtte.

Norge er altfor overregulert.

En påstand som støttes av flere i diskusjonen, med eksempler på overflødige lover og forskrifter.

Det å tenke på penger, det er også å tenke på mennesker.

Et poeng som understreker viktigheten av effektiv ressursforvaltning i offentlig sektor.

Påstander

Det er mulig å spare 250 milliarder kroner i statsbudsjettet.

Et dristig, men interessant påstand fra Hans-Jørgen Blomstedt, som krever nærmere undersøkelse.

Kun 2% av norsk bistand blir kontrollert i henhold til reglene.

En påstand som understreker behovet for bedre kontroll og gjennomsiktighet i bistandshjelp.

Offentlig sløsing har blitt en valgkampsak.

En observasjon som viser økende offentlig oppmerksomhet rundt temaet.

Lignende

Laster

Men vi gjør en viktig jobb, gutter. Ikke glem det. Ja, men det er bra mantra for rett og slett. Skal vi kalle det sløserådet da, eller skal vi sløsekommisjonen, eller skal vi holde det litt åpent og se hvor dette her uttaler seg? Sløserikommisjonen, det har jo jeg brukt allerede. Har du det? Det er brukt opp? Ja, det var jo forestillingene med Morten Traavik. Det var sløserikommisjonen. Så ja, sløserådet, det har vel ikke hatt denne. Jeg har ikke lyst til å komme på kant med Morten Traavik, kjenner jeg.

Nei, han eier nok rettighetene til det. Vi kan ta kjapt en, det er jo litt utypisk podcasten å kjøre introduksjoner, men til min venstre, til det som jeg hører på, Sindrevik Nordby. Du går jo under mange merkelapper, hva er dine favorittmerkelapper? Ja, du tenker på skitrener og skiteknikktrener og Sindrevin og...

Alt mulig. Det er jo noe man kaller strøminfluenser. Nå har du dokumentarskaper også. Den er jo litt lekkere da. Ja, den høres flott ut. Den er fin å ha på Wikipedia. Ja, kan ha den på Wikipedia. Hvis noen vil lage Wikipedia-side på meg. Har det ingen som har gjort denne? Jeg vet ikke. Jeg sa det høyt ut på podcasten at det er ingen som gidder å lage Wikipedia-side på meg en uke etterpå svaren oppe. Så det er en oppfordring. Hvem tar den pinnen der og lager Wikipedia-side på Sindre Vig?

Ta med meg også da. Jeg vet ikke om jeg er her. Nei, det må vi finne ut av. Har du Wikipedia-sida, Are? Jeg har det, ja. Ja, faktisk. Og det har til og med vært kriging om dumt innhold i kommentarfeltet på baksiden der. Så det var...

Ja, det var jo Danby veldig utsatt for. Heltid var det noen som skulle sette inn noen stikk mot han, inne på Wikipedia-siden. Og det var litt mot meg også, men nå tror jeg det har roet seg litt. Det var jo kunstbråket at dette ble startet. Hvordan funker det? Det er jo sånn semidemokratisk opplegg, det Wikipedia-greien, at folk kan gå inn og endre...

Det er litt sånn nivåer av makt på hvem som kan endre å gå inn der, og så funker det. Jeg er ikke helt sikker. De enkleste sidene kan vel hvem som helst bare redigere. Mer skjult bruknavn og det. Men hvis du skal... Jeg vet ikke, men hvis du skal redigere siden til Joe Biden eller Trump, så er det et eller annet høyere sikkerhetsklarering på et eller annet vis. Antakeligvis, ja.

Du har vært her mange ganger, Are. Påskenøtter, julenøtter, sløsenøtter, går helt sur i konseptene her. Hans-Jørgen, du har vært her én gang. Ja. Fy faen, den episoden gikk som et rent helvete. Det har jeg hørt mange ganger. Den gikk helt vilt bra. Det er bra. Så til de som av en eller annen grunn ikke har hørt den, eller lest boka di, eller vet hvem du er, kjapp intro på deg, eller?

Skal jeg si noe? Ja, gjerne. Hans-Jørgen Blomstedt, født Trønder, men bodde i Oslo siden 70, pluss 10 år i utlandet. Sivilekonom fra Norge, den gangen en master var noe, på 60-70-tallet.

Og studert i hus. Og så har jeg hatt masse jobber rett til Ford Motor, europeisk hovedkvarter, rett til ITT, som var verdens femte største selskap. Og så kom jeg tilbake til Norge, for da jeg begynte å bli lei av disse damene nede i Europa. Det var ingen som fristet å ta meg hjem og dra på fjelltur. Akkurat. Så jeg måtte hjem og finne meg noen greier da. Så da hadde jeg masse jobber her i forskjellige selskaper. Alcatel, Standard Telefon og Kabelfabrik, IMSKAUGEN.

Norsk lotteridrift, bygget opp den, og så videre. Så det er vel en kjapp en. Og så er det jo den som vi snakket mest om sist, som er jo, hva kaller du det? Oppdrag, verv, da du begynner som den såkalte forenklingsgeneralen til... I 2012 fikk jeg jobb for regjeringen for å lede deres arbeid for forenkling og digitalisering for næringslivet. Den hadde jeg i ni år, inntil jeg oppnådde alle mål, og da fant jeg ut, nei, nå slutter jeg. Nei.

Det passet godt da. Og så fant vi ut at de skulle ikke ansette noen, for de finner ikke en sånn tulling som deg, Hans-Jørgen, som har din bakgrunn.

og som er såpass framme på som du er, det finner vi ikke. Så vi gir opp det sånn. Så ditt oppdrag var jo å slanke byråkratiet, for å si det litt sånn tabloid? Blant annet, men også lave besparelser for næringslivet, som slo ut på næringslivet. Der fikk jeg gjennomført 216 tiltak, som ga 35 milliarder

i året i besparelse for næringslivet. Var du fornøyd med det? Nei, jeg var veldig misfornøyd, ja. Men alle andre var veldig fornøyd. De syntes det var stort, for det har ingen som har fått til noe sånt i staten før. Men jeg visste jo at jeg kunne ha gjort tre ganger så mye hvis jeg hadde fått lov å holde på, og ikke fått noe så enormt motbør på idiotiske ting. Men det fikk jeg altså.

Er det noen paralleller til, hadde du så ikke frie tøyler åpenbart, for det har du snakket litt om i episoden nå, og det er interessant hvordan møtet med departementene var ikke bare bare, og du kjørte ganske hardt

skal vi si, militær hånd på mye av det, men måtte kanskje moderere litt. Men er det noen paralleller til det vi ser i USA nå, som er interessant å starte med? Ja, det er det for så vidt, for de skal jo oppnå mye av det samme, bare at de går jo mye hardere tilverks. De har et helt annet mandat, ikke sant? De kan begynne med å si opp til flere tusen mennesker. Det kunne jo ikke jeg. Jeg kunne ikke si opp noen, ja. Men jeg måtte bare jobbe med rutiner. For andre rutinene falt jo folk fra etter hvert.

Men nei, Elon Musk har et enormt mandat å bli støttet av Trump hele tiden. Jeg tror at de går på trynet raskt. Hvorfor det? Og så må de ned to hakk og gjøre det på skikkelig vis. Hvorfor tror du trynet? Jo, for du kan ikke gå opp om en så stor menneskeforakt som jeg synes de gjør da.

Jeg har alltid vært veldig demokratisk og hatt veldig respekt for alle mennesker, men de må komme meg litt i møte. Hvis de er uenige på feil grunnlag, da legger jeg ingenting imellom, men det må være litt skikkelig. Hva synes dere, boys? Vi kan jo begynne å snakke med...

Doge i USA, eller Musk sin rolle her, dere to har jo blitt nevnt flere ganger, både med deres påvirkning, eksponering og videoer, saker, prat.

om sløsing i Norge, og skal jo ha, dere tre sammenløst, skal jo ha mye av æren for at nå offentlig sløsing har blitt en valgkampsak i valget i 2025. Det er jo helt sinnsykt å tenke på. Men hva tenker dere om Doge i USA, og er det liv laget for å gjøre noe lignende i Norge?

Jeg tenker jo alle land er det jo et marked for det, helt klart, absolutt. Vi har det jo sånn i livet vårt, hvis vi skal innføre noe, så skjønner vi at vi må rydde opp først, men slik er det jo ikke helt i staten.

Men det er veldig interessant den forskjellen mellom hvordan Møsk gjør det og hvordan du gjorde det, fordi du effektiviserte som gjorde at arbeidet gikk enklere, og kanskje noen ble overflødig, og de menneskene kunne bruke sin tid på bedre måte. Mens Møsk kutter før han vet hva som trengs og hva som ikke trengs,

Det er en kjempesmart plan om at man skal vurdere reaksjonen og putte folk tilbake der det trengs, men jeg vet ikke helt om det tyder på det.

Men en ting da, hvis du da klarte å spare 35 milliarder, det er egentlig så vanvittig inspirerende Fordi hvis jeg bare zoomer ut litt, så tenker jeg på at for en del år siden så fikk jo partiet Høyre en del kritikk for at det var et kalkulatorparti Det var litt sånn kaldt, de tenkte ikke på, de hadde ikke hjerte for mennesker

Men jeg tenker jo nettopp at det å tenke på penger, det er også å tenke på mennesker. Klarer man å spare 35 milliarder kroner? Det har så mye å si for oss. Staten har jo et regnestykke på hvor mye et liv er verdt, faktisk. Hvor mye penger kan staten legge i det å redde et liv? For eksempel med medisiner.

Så direktoratet for økonomiforvaltning setter nå den prisen på 41 millioner kroner, siste jeg sjekket. 41 millioner kroner. Så hvis du da klarer å spare 35 milliarder kroner, da har du på en måte reddet 900 liv. Og man kan egentlig bli rørt av det. Det må man liksom ta til seg. Tenk hva man har klart å skape med det. Der er jo...

Altså en person blir jo en helt om man kan redde et barn eller to fra druktene, mens her kan man da redde 900 mennesker. Hvis man da bruker det overskuddet til å prioritere riktig. Så det er jo så vakkert, og det er sånn som inspirerer videre også.

Skal du si noe, Sindre? Ja, 900 i år. Ja, i år, ja. Faktisk. Ja, ikke sant? Ja, det er jo i alle fall verdt å få med seg. Og så er det ikke sånn at det automatisk redder 900 liv, det er jo avhengig av at man skaper et handlingsrom ved å kutte løsningen, man får et handlingsrom som man kan da bruke på for eksempel trafikksikkerhet, medisiner, kreftmedisin til de som...

Altså besteforeldre som kan leve fem år eller lengre med barnebarnene sine, for eksempel. Så det avhenger jo at det handlingsrommet man skaper blir brukt til noe nyttig da. Ikke bare sendes ut på noe annet sløsende. Jeg er litt nysgjerrig, altså for å begynne med deg, Sindre. Jeg mistenker jo, vet litt da, nå skal jeg ikke spille dum og latt som jeg vet jo noe, men jeg mistenker jo også at kanskje det er enda mer enn jeg mistenker at

politiske partier, jeg vet du er veldig flink til å møte mennesker, ta kaffe bli kjent med folk etter at hele den dividuene dine og sosiale medieprofilen din har eksplodert så har du jo blitt kjent med veldig mange folk i politikk i næringslivet men er det hvilke partier, politikere er det som har tatt kontakt med deg og har lyst til å bli kjent med deg og kanskje samarbeide og gjøre noe gøy har det vært noe i den delen for deg?

Jeg har, nei, er det politikere som har tatt kontakt med meg? Det er vel kanskje bare Rødt. Åja! Ja, ikke som at de har tatt kontakt ut av det blå, men Sofie Mareaug og sånn sender meg av og til, men da er det mest om strømmen da. Ja.

Vi har ikke blitt kontaktet av noen av de andre partiene enn Rødt, kanskje? Måten du har blitt kontaktet på, som jeg har fått med meg, er jo at Høyre har jo vært en del i kommentarfeltene dine. Det er jo litt morsomt. Ja, sånn, ja. Du har fått litt annen type kontakt da, det er ikke kaffe, men... Ja, det var kritikk. Jeg synes jo det er interessant å se høytstående politikere i Høyre som er inne i kommentarfeltene i dine sosiale medievideoer og bruker tid på å kommentere. Det er bra.

Du tenker det er bra, men jeg tenker sånn, ja, kanskje det er det. Jeg tenker mer sånn, jøss, er videoene blitt så viktige at det tar seg tid til å gå inn der for å kommentere og være uenig? Jeg er bare litt usikker på... Jeg tror det går på at det er noen som snakker med en klarere tunge enn andre, og du er en av dem, synes jeg. Jeg har også blitt beskyldt for det, da. Veldig klart, sier de. Og det har jeg jo følt at det er mange politikere som har kontaktet meg. Det begynte med Høyre, og så gikk det til Fremskrittspartiet, og så kom Venstre på banen,

Og så kom Kristelig Folkepartiets ungdoms. Så jeg har vært rundt og holdt foredrag for alle disse her. Og både... Hva sier de? De synes dette er veldig spennende. Ja. Men de kan ikke lov... Og så insisterer jeg på å få det inn i programmet. La meg få se på at dere skriver det inn i programmet. Venstre, da så jeg at de skrev inn at de skulle fjerne formudskatten på arbeidende kapital. Samme fikk jeg se på at Høyre gjorde.

En fremskrittsparti hadde det inn allerede, for Hans Andreas Limi har jeg god kontakt med. Han er en utmerket mann, må jeg si. Og Per Mikkel Vara også. De master jo litt på å få alle tiltakene som jeg har kommet opp med nå i den nye boken jeg skal få ut i løpet av våren. De vil ha tidlig, både Sylvi og Erna vil ha de tiltakene. De vil det, ja. Da skal det på en måte vurderes og rett inn i programmet i så fall da.

Det er sånne ting det vil gå på. Kan du gi noen av de punktene her? Ja, det kan jeg gjerne. Det går jo ut på, for eksempel så er jo Norge alt for overregulert på alle områder. Ingen vet hvor mange lover vi har, ingen vet hvor mange forskrifter vi har, ingen klarer å oppfylle dette her.

De to lovene som brytes mest, det er offentlighetsloven og så er det arbeidskraftsregler. Og Oslo kommune er jo verstingen av alle. De bryter jo mange hver dag. Jeg tror ikke de vil bryte loven, men det bare blir sånn for at det har blitt totalt uoversiktelig. Så da har jeg foreslått følgende.

Og det vet jeg vil fungere. Nå skal vi gjekke opp lovavdelingen i justis litt, og så skal vi bruke Altinn til å liste opp alle lover som finnes i Norge, og så gi dem åtte måneder for eksempel. De som ikke står inne per 1.31.2012 den måneden, de gjelder ikke lenger. Hva sa du? De som ikke står inne? De som ikke er lagt inn i den listen, de gjelder ikke lenger.

Ok. Men da må du ha en tur via Stortinget da. Men hva vil det si at de ikke er lagt inn? Ja, altså, lov nummer en, sånn. Ja. Lov nummer to. Da kommer det til et eller annet sted mellom 7, 8 og 900. Ingen vet hvor mange det er. Ok.

Og så må du gjøre det samme med forskriftene. Lag en liste der også. Men det at de ikke er lagt inn, betyr det at de har ikke... Hva betyr det implicit? Implicit så betyr det at en sånn liste vil kobles til alle andre offentlige registre vi har, slik at da kan du faktisk med organisasjonsnummer eller personnummeret ditt, slå inn orgnummeret ditt, og så...

Der står det et register på hva du driver med. Da vil det slå inn på den listen, og så vil du få ut de lovene som gjelder for deg. Det du driver med. Jeg tror det jeg lurer på er, hvilke grunner er det som hadde gjort at jeg ikke hadde fått inn alle disse lovene i åtte måneder? Er det at det er for komplisert eller vanskelig? Eller at det ikke gjelder lenger, at det er for utdatert? For det er mange lover som er utdatert. Vi gjorde en...

En runde på det i næringsdepartementet, hvor vi hadde en åttil over, og så hadde vi 1700 forskrifter. Vi fikk ned med 400 forskrifter, kunne bare sette strek over, og så kunne vi ta en uthold over. Monika Melland var helt vild, hun syntes det var fantastisk. Det var ikke noe særlig fantastisk, jeg kunne tatt flere. Men poenget er at da ryddet vi, og det bør folk gjøre hver tredje år, og det er det jeg vil at lovavdelingen skal sørge for at det blir gjort. Men hvorfor gjelder ikke en lov lenger hvis den fortsatt er der?

Den gjelder jo da, men da vil jeg si som sånn at lovdata og lovavdelingen må samarbeide slik at nye lovdata blir den listen i altid. Skjønner du? Da er det gjeldende lover er der. Men jeg kan spørre på en slik, er det problemet at det er for mange lover, for mange forskrifter, og hvis man greier å slanke det, så kan man begynne å slanke arbeidet mer effektivt? Ja, da kan man begynne å slanke på en helt annen måte.

Jeg var hos Mimer og Marstahl, og da nevnte Mimer det at et av problemene, eller ikke kanskje et av problemene, men for stortingspolitikere så er løsningen på alt, det er bare flere lover. Sa Mimer, må parafrasere litt hva han sa da, han sa at hvis vi stortingspolitiker ikke ser et problem, så er løsningen vår at vi må lage en lov for det. Og kanskje det ikke alltid er den beste, smarteste løsningen. Hvis det offentlige, som er de som lager lovene, er de som også bryter flest lover,

Da er det kanskje ikke den riktige løsningen å bare lage enda flere lover, og så bryte enda flere lover. Kanskje. England kjørte jo lenge en profil som gikk to ut, en igjen. Riktig. Og den visste seg være veldig effektiv en stund.

Vi burde jo gjort noe sånt her. Det må jo bare tas ut det som ikke har noe særlig effekt lenger, og de som ikke har noe virkning. Jeg kan ta et annet eksempel. På offshore og oljesiden investeringer der har vi fått forskrifter og spesifikasjoner som er hinsides. Det var et konsulentfirma som gjorde en undersøkelse for fire år siden og fant ut at hvis de samme investeringene hadde blitt gjort på land,

Med de spesifikasjonene som gjelder der, så hadde man spart 50 milliarder kroner på ett år. Tenk på det tallet. De hadde blant annet en spesifikasjon på en gul farve. Hvis det ikke var akkurat den spesifikasjonen, så måtte du gjøre det på nytt. Da holdt vi på å bruke flere hundre millioner på en gul farve. Hvordan blir slike spesifikasjoner laget i første omgang? Det sitter noen i et departement som har fått makten og defineringsmakten for nye forskrifter, og da gjør de bare det.

Det er jo litt interessant med byråkratiet, det er jo et utskilt ord, men byråkratene er jo der for å følge opp noen regler vanligvis, så hvis man skal bli kvitt i, så er det egentlig det å bli kvitt i underliggende reglene som er det viktigste. Men kan jeg spørre sånn, hvis vi går helt opp på, jeg elsker å bruke ordet makro, det blir alltid gjort når jeg har lyttet den hele tiden, men nå går vi på makroplanen.

Hvor er det ... Dette spør jeg sånn genuint nysgjerrig, ikke for å stille dum spørsmål, men hvor er det egentlig ...

I og med at vi sitter og snakker om mye offentlig sløsing, hvordan skal vi få mindre forbruk i offentlig sektor? Hvor er det vi egentlig bør begynne? Hvor er det vi kaster vekk mest penger? For det er jo litt sånn tilblivelsen av sløseriombudsmannen var jo kunstsektoren, for å sette litt sånn prikken over i en type ting, for å se hvordan kunst og kultur og mye mange millioner som øses ut der til ting som er litt oppskurt, abstrakt, for å si det mildt. Ja.

Men så er det jo, som mange sier, dette er småbeløp. Og det er det jo. Så hvis man går litt noen nivåer opp, hvor er det milliardene renner ut av statskassa? Jeg kan si litt om det. Fra mitt ståsted, jeg skriver jo en bok nå hvor jeg skal komme med en liste over 250 milliarder som kan bare strykes fra statskassa.

Wow. 250 milliarder? 250, har jeg sagt. Det er fem regjeringskvartal. Ja, ikke sant? Da kan du ikke, sånn som i fjor, så ga vi bort 58,6 milliarder kroner i uhjelp. Kun 2% av dette ble kontrollert i henhold til reglene. Det er sykt. Da ville jeg sagt som så, da tar vi rett og slett å skjære ned med 20 milliarder, så kontrollerer vi alt skikkelig enkelt.

Jeg skal bare pause her. Er dette med bistandspenger? Hvordan skal man få politikere som faktisk kunne gå til valg på å si vi skal kutte bistandsbudsjettet? Det hadde ikke vært noe problem, jeg tror det hadde fått med seg folk umiddelbart. Folk synes at det er totalt sløseri å gi bort så mye penger uten kontroll. Vi vet jo ikke hvor de havner, bortsett fra mye havner i Afrika, og da vet vi litt mer om hvordan det fungerer. Politikerne vet jo innersiden av dette, men det er jo litt sånn

Mange politikere veger seg til å gå til valg og bruke det som valgkampsak å putte i bistand, å kutte i bistandsprosjektet, for det er jo noe liksom ubarmhjertig et sted å kutte

og ingen har lyst til å røre det. Det har jo vært litt sånn bundklangen med bistandsprosjektet, har det ikke det? Ja, jeg vil jo si det, og det har jo vært sånn at uansett hvilken regjering vi har, så har den vært avhengig av enten KrF Venstre på den ene siden, eller SV på den andre siden, og alle de tre er jo veldig bistandsforkjempere. De snakker ikke så veldig mye om effekten av bistand, det handler om det at mest mulig penger er å være snill

Mens har vi for eksempel Riksrevisor nå Kom med en rapport nå Mente at det var ingen kontroll på noen ting I norsk bistand Det stemmer

2% særlig. Jeg husker Støre sa noe annet på debatten, han kalte det noe grovt uansvarlig. Kan du ikke kalle dette grovt uansvarlig når det ikke sjekkes? Det er jo det. Det er helt bort i hampen etter mine begreper. Jeg har jo alltid hatt kontroll på alt jeg har gjort, og de jobbene jeg har gjort har vært kontrolljobber.

I ITT var jeg corporate auditor og måtte reise rundt og hadde 70 bedrifter som var mitt ansvarsområde. Hvordan brukte de penger? Hvordan kom de ut skikkelig? Hvordan gjorde vi tingene? Jeg slo jo ned ganske hardt i rapportene og det ble gjort med en gang. Da hadde du et mandat. Du må ha et mandat!

Man har noen som har lov å si sånn og sånn at sånn er det, og sånn skal vi ikke ha det. Nå er det noen voksne i det også. Men er det noe i det som noen, jeg ser noen argumenterer for, at bistand er egentlig bare utenrikspolitikk som går gjennom bistandsbudsjettet? Er det noe i det? Det er mange som sier det, de vil ikke blande seg borti det, for det er litt mye bistand. Jeg husker han, hva heter han, SV-politikeren som var i UD der, som var...

Solgjel, Bård Solgjel. Han var akkurat leder i Norad, og nettopp slutta der. Men de store norske, de landene Norge har satsa på med bistaden,

Altså Palestina, Afghanistan. Det er på en måte ikke der det norske næringslivet trenger å komme seg inn. Så jeg kjøper ikke helt det. Det har vært noen sånne saker med Angola for eksempel, hvor norske bistandsorganisasjoner plutselig dukket opp om Trenta og Statoil ville ha noen oljekontrakter. Så det er kanskje noe element av det. Men største parten av pengene går til land hvor norsk næringsliv ikke har noe

Så veldig mye å gjøre. Det er også forskning, hvis vi skal ta det på makronivå her, forskningen viser at det er noen som mener at vestlig bistand generelt rett og slett er skadelig for mottakerne. Noen mener at det er bortkastet, noen mener det fungerer, men konsensus er tilnærmelig null effekt på økonomisk vekst da.

Og tenk hvis det var det samme med samferdsel, at vi bruker 50 milliarder, så er vi litt usikre på om det blir noe vei i det hele tatt. Det hadde vært helt uakseptabel. Det er et godt eksempel. Men selv om da, la oss si de mest positive forskerne har rett, at det blir en bittelite effekt. Det er bare så dråpe i havet for hvor mye penger som brukes. Ja.

Så der er det jo store penger, der har du liksom 20-30 ganger kulturbudsjettet årlig. Ja.

Man ser jo sånne ting som under pandemien så sitter jo milliardene løst med Ukraina, uten å gå i, om det er rett eller galt, så er det bare sånn også, det virker som man henter ut milliardsummer, og hva er det du snakker om Ukraina nå, er det jo opp mot 8 milliarder. Hvor hentes disse pengene? Hvor salderes disse postene her? Er det forsvarsbudsjett? Er det bistånd? Det er faktisk slik at vi kan gjøre alt dette her innenfor handlingsregelen. 3% av

av oljefondet. Vi har ligget ganske lavt på den enda, men det blir jo enorme bløp. Nå i år er det 22 prosent av statsbudsjettet, det hører jo ikke hjemme noen sted, det kan ikke fortsette sånn. Så handlingsregelen må reduseres ned til 2 prosent ganske raskt, etter mine begreper. Ellers blir det så slepphent. Det blir så lett å si «Nei, vi tar tid til det». Det går ikke lenger.

Fordi vi er så spesielle i Norge og har så mye penger. Så kan du si at Ukraina-krigen kom som en gave til oss. Første året kjente vi 1000 milliarder som gikk rett inn på oljefondet. Mer enn i forhold til prisene året før. Så DIF-en var nesten 1000 milliarder. Fordi vi selger så mye ekstra gass? Ja. Og så kan du si, er vi da en krigsprofitør? Ja. Mange vil si det, jeg vet ikke jeg.

Der må jeg si at jeg berømmer Støre for at han reiste ned til Europa og sa at vi skal produsere mye mer gass til dere, men vi skal ha markedspris. Da var han litt tøff.

Så krigsprofiteur, det ordet, det peker jo litt tilbake på krigen fra 2. verdenskrig. Og jeg synes det er kanskje litt sånn urettferdig, fordi hvis en norsk næringsliv tjente masse penger på å selge støvler til tyskerne, eller våpen til tyskerne, det er jo å være krigsprofiteur. Men hvis du hadde vært veldig flink til å dyrke poteter som du da kunne mette norske markedet med, noe som man ikke kunne importere fra andre land, for eksempel,

Det er så urettferdig å kalle det krigsprofiteur, tenker jeg. Og det vi har gjort er å selge gass til Europa som har nærmest reddet Europa fra den russiske avhengigheten. Det er så urimelig å... Og hvor tyskerne gjorde dette domheten og stengene sine atomkraftverk. Bare et par år før liksom, 23 siste. Og da blir det ganske god plass for norsk gass altså.

Da har vi vært innom bistand, forskningsfeltet. Er det noen andre store, i og med at vi snakker om summer her på 200-300 milliarder, er vi oppe i det allerede bare for å snakke om disse to tingene? Nei, det er vi ikke. Vi må gjennom ganske mange ting. Blant annet noe som er litt populært å snakke om i Norge er jo hvilke ordninger har vi for næringslivet? Hva kan man søke på? Det er

Jeg har alltid sagt i mine jobber at jeg er i sånn, hva heter det for noe? Jeg er ikke bistand, men noe du kan søke på for å få penger. Det er for tapere, har jeg sagt. Støtteordninger? Støtteordninger er for tapere, har jeg sagt. Litt sånn kjekt. Og vi søkte aldri på noe der jeg var. Aldri. Jeg var inne om et prosjekt, og da søkte man på skattefunn, fordi jeg er på en måte den mest vellykkede delen av...

av de midlene. Men vi vet heller ikke i Norge hvor mange det er. Vi vet jo at vedumene økte på to år, så økte bistand til bøndene med 77 prosent. Det er godt gjort. Så her snakker vi om et sted mellom 90 og 130-40 milliarder. Men ingen vet hvor mange

Nå kommer jeg ikke på det ordet. Virkemiddelapparater. Virkemiddelapparater, riktig. Hvor mange virkemidler er det egentlig? Vi vet ikke det. Ingen vet. Vi hadde et konsulentfirma inne i næringsdepartementet i 2017 og 2018. De prøvde hva de kunne, fant ikke ut det.

Så åpenbart er det grunn igjen til å få oversikt, som jeg er veldig opptatt av. Og igjen vil jeg bruke alt inn, gi dem noen måneder, liste ut alt. De som har ansvar i Innovasjon Norge og Co. kan liste opp alle sine virkemidler med nødvendige data. Slik at du som firma, for det viser seg at firmaene brukte ti, gjennomsnittlig ti dager på å finne og søke på virkemidler. Og det koster enormt mye penger.

Hvis vi da kunne få den listen, og så kunne du søke på ditt org-nummer, så fikk du ut de fire-fem tingene som du kunne søke på, når du drev med det og det og det. For det kobler jo sammen alle de offentlige registrene og får ut data som er nødvendig. Så kunne man finne det du skulle søke på og gjøre søknadsprosessen på en dag, for neste spørsmål ville da være, vil du søke? Så kom det digitale søknadsskjemaet opp,

Og så kunne man bare fylle inn noen det var preutfylt, så langt du kunne. Og så ville man fylle ut noe, og så kunne man få søknaden sendt av gårde. Da ville man spare 3,6 milliarder i året.

Bare på det. Da snakker vi om effektivisering av den aktive næringspolitikken. Og ikke bare det, men da kunne du sparet 400 millioner hvert år på alle disse datasystemene til Innovasjonen Norge og Forskningsrådet og alle disse tullingene som driver med disse søknadsskjemaene. Nei, det var stygt sagt. Men altså, de henger ikke veldig høyt for meg, disse folkene her, fordi jeg foreslo dette i 2018, og da viste det seg at de holdt meg med godt snakk et år.

Og så sa de, den avdelingen i næringen sa at, nei, vi har gitt saken til Innovasjon Norge. Og så i 2012 så kom Vestre ut med en pressemelding og sa at, ja, nå har jeg funnet en dør inn i virkemiddelapparatet. Det hadde vært det å være så god, folkens, nå kan dere søke. Jeg fant den aldri. Ingen har funnet den døren inn. En dør? Ja, en dør inn. En dør inn. Det høres ut som om du maler et sånt bilde av at, nummer en, ingen har oversikt, og nummer to, ingen er interessert i å få oversikt. Ikke sant.

Det forstår jeg ikke. Ikke jeg heller. Jeg forstår det ikke. Dette her er en av mine akillseller. Dette skal jeg få orden på før jeg dør. For å bruke et sånt uttrykk. Men Are, du har jo snakket om at man kan jo absolutt effektivisere hele søknadsprosessen og den aktive næringspolitikken for å få dette å flyte bedre, men er det ikke sånn som Are har sagt også, bare legge inn i nysene og kanskje vurdere innovasjon Norge, bare...

kvittasjoner til? Det du snakker om nå er jo egentlig å spare tiden til alle de som må prøve å søke på de 14 forskjellige ordningene, eller hvor mange det er. Noe annet er jo selve pengebruken av skattepenger som går ut her. Og innovasjon Norge, det er jo sånn der troll med masse hoder som både driver litt med distriktspolitikk, men det er også de som delte ut den ordningen som man ga penger til. Moral batterifabrikken for eksempel,

Ja, så jeg tenker jo at denne aktive næringspolitikken er jo absolutt noe som kan kuttes veldig lett. Også med bistanden så kan du jo alltid si at ja, men dette går utover de fattige barna. Det er ikke sikkert at man egentlig klarer å redde noen barn med det, men det er litt diffust. Men med denne aktive næringspolitikken så er det i alle fall ingen sultne barn i Afrika som dør når det forsvinner.

Så da er det jo veldig viktig å se på blant annet innovasjon Norge. Det er nesten bare fris. Kanskje litt sånn drøyt å bare kaste ut hele, men for eksempel Nysnø da. Der hadde det vært så lett. Det kan bare legges ned. Selv denne porteføljen deres. Kan du si veldig kort hva Nysnø driver med? Nysnø er et sånt investeringsfond som investerer, ja de driver med klimainvesteringer. Så de skal investere i selskaper som skal gjøre noe bra for miljøet.

Problemet er jo, nummer en, at de har ikke klart å investere de pengene de har fått en gang. De har fått cirka 5 milliarder, og etter 6 år nå så har de klart å investere 1,5 milliard av de. Og likevel nå så er det flere partier som krever at de skal få 30 nye milliarder, som er helt meningsløse. De har ikke satt seg inn i hva de driver med helt antagelig.

Hvilke partier er det? Det var MDG og SV spesielt. Men det er også Venstre som har holdt litt i Nysnø. Vi hadde næringsminister fra Venstre som fikk opprettet Nysnø. Isline og Alme. Ja.

Og nå hadde Venstre tatt en revurdering av Nysene. Og det var lovende, det var en overskrift om at vi har gjort feil med tanke på Nysene. Sa han, hva heter han, Alfred... Ikke han Rotevann? Nei.

Nei, nå glemte jeg navnet. Og da tenkte jeg at dette var lovende. Skal de nå innrømme at de har gjort noe feil? Nei. Nå mente de at de hadde fått et alt for smalt mandat. De burde fått et bredere investeringsmandat, slik at de kan investere i mye mer forskjellige ting. De dobla down innsatsene. Så de skulle få et bredere mandat, og så klart mer penger. Så det var det som var feil, mente de. Akkurat. Ja, ja.

Det virker litt som den vanlige logiske feilen mange gjør i aksjemarkedet, investeringsmarkedet, at når vi begynner å tape penger, da må vi i hvert fall ikke selge oss ut, for nå må vi heller investere mer, slik at vi kan tjene pengene tilbake. Ja, og det er et problem, for da må du velge mellom, nummer en, å tape ansikt, og nummer to, risikere enda mer penger av dine egne. Når det er andres penger, da velger du mellom, skal du tape ansikt, eller skal du tape enda mer av andres penger?

Og det er jo ikke noe kostnad for deg, så da handler alt bare om å redde seg selv og ditt omdømme fra fremtiden. Er det mye av det det handler om, Hans-Egen, at det å få folk til å bli med på å effektivisere handler om at de kanskje da på en eller annen måte taper ansikt, eller at det går på at det handler om personer som som at motstandene handler om personer som taper på denne effektiviseringen eller

forenklingen eller? Det jeg har beskrevet i boken min er jo et område, det er helt fullt av handlingslammelse, de vil ikke noe, de blir ikke, de får ikke noe klapp på skuldra av å gjøre noe i departementene. De skal helst være enige, alle skal være enige før de gjør noe. Er det et kulturproblem? Det er et kulturproblem, totalt sett så er det det, og det er handlingslammelse. Det ville vært veldig enkelt å ha sagt ja eller nei til masse ting.

Og det finnes jo elementer i alle departementer som er effektive og som vil gjerne gjøre det, men de får ikke helt gjennomslag da. Jeg vil jo tenke at kultur er noe som kommer ovenifra og nedover. At lederne på toppen setter eksemplene som de lenger ned skal følge. Og det har de gjort. Det har de gjort. De har satt eksemplene. Og sånn ja. Det er derfor det er ikke sant.

Skjønner. Men hvordan er det, hvordan ville du da oppfordret for eksempel de på toppen, jeg vet ikke om det er politikere eller toppbyråkratene, eller en kombinasjon av de til å, hva slags eksempler de bør sette for å inspirere eller sette bedre eksempler på hva kulturen bør være nedover? Det gode som Volkang sier er at nå har dette blitt en voldkampsak. Sløsing har blitt en voldkampsak. Jeg skriver mye om det nå.

Og da foreskriver jeg hva man skal gjøre for å nå til 250, og det skal ikke plage noen mennesker det. Det skal ikke ta livet av noen, eller det skal ikke ødelegge for barna i Afrika eller noe som helst. Men rett og slett at det er helt unødvendige ting. Innovasjon Norge er jeg ikke noe spesielt glad i. Jeg vil ha halvert hvertfall. Forskningsrådet har ikke bedre, men det er også en sånn halveis litt superråd altså.

Beklager, jeg skal ikke bruke sånne uttrykk, men jeg gjør det nå. De kunne ha effektivisert sin virksomhet langt, langt bedre og vært mye mer kontant. Og den nysnøen som du beskriver, den har jeg egentlig ikke fulgt med så veldig på, men det er jo hun eks den flotte hverdagen som vi hadde en gang i tiden som leder dette her. Ja, Siri Kavik. Ja, hun er ganske flink, tror jeg. Men hun er ikke kontant da. Hun får ikke gjort, hun får ikke investert hva hun skal, og det blir for dårlig. Det har vi ikke.

Vi kan ikke holde oss med sånne systemer som det der. Bare litt det som Are Søberg har påpekt, at når staten og det offentlige med, og så veldig strikte rammer på hva man kan investere i, hvordan skal de greie å forvalte disse summene bedre enn det

de beste investorene i det private skal gjøre. Det vil de aldri klare, vet du. Hvordan skal de gjøre det? Aktiv næringsvirksomhet trodde jeg var slutt på 70-tallet, ja. Når vi begynte å måtte ordne opp i Moirana og rundt omkring, og vi måtte legge ned alt og så videre, da trodde jeg det var slutt.

Men åpenbart har det blomstret opp noe veldig igjen. Så nå skal alt være så aktiv, nå skal hver statsråd ha sin ordning. Dette med batteri er jo et veldig godt eksempel. Hva skal Norge produsere batterier for? Vi har jo ikke noen historie for det vi. Da må vi i hvert fall begynne fra scratch, og så lave noen batterier som du kan selge. Det samme driver vi med nå med vindparkene ute i havet.

Finn noen investorer som vil satse på det da. De vil jo ikke det. Og da hjelper det ikke å bøse på med milliarder fra statens side. Du må alltid begynne med de private, som du var inne på her. De må kunne investere, og så kan du kanskje lirke inn og støtte her og der, hvis du absolutt vil det. Men ...

Det kommer ingen vei med at staten skal begynne med et eller annet. For meg virker det litt uredelig å kalle det investeringer. I praksis fungerer det her mye mer nesten som opplagte tapsprosjekter, hvor man allokerer penger inn i noe som

er politiske mål. Det er jo det som foregår her egentlig, er det ikke det? Fredrik Solvang hadde jo en egen episode nærmest bare på ordbruken rundt dette her. At man skal ikke kalle det subsidier for eksempel, du skal kalle det risikoavlastning. Du trenger en egen ordbok for å forstå alle ordene som brukes. Og det er jo bare for at ordet subsidier er blitt litt belastet. Og

Og så da kaller du det noe annet da. Risikoavlastning er jo det ene. Og så får man garantier, og det er så mange, det er garantiordninger, du får lån, men når ting begynner å gå under, så handler det jo bare alt om at det er en overføring av penger fra staten til disse bedriftene.

Det er egentlig det som du har sagt også. Det er jo egentlig en skattlegging av de lønnsomme bedriftene, hvor man putter de pengene inn i ulønnsomme statlige initiativ. Ja, fordi når vi skal investere i aksjefond, så sies det jo at det bør koste maks 1 prosent i året. Fordi de flinkeste forvalterne i verden er ikke flinke nok til å rettferdiggjøre høyere gebyrer.

Men når man investerer beskattede midler, så har du allerede et effektivitetstap på 20-30%. Så det er jo allerede en terskel som er helt umulig å komme over for å drive verdiskapning gjennom statlige fond. I tillegg er det ikke nødvendigvis verdens beste forvaltere som jobber der.

Nå var det jo en direktør i Innovasjon Norge som hadde brukt nærmest hele arbeidstida på å prøve å bli fylkesordfører i Finnmark. Så her skal du da prøve å konkurrere mot professor eller investor mens du reiser rundt i Finnmark for å bli fylkesordfører. Så det er jo bare tøys det greiene. Men det er jo spennende å holde på da.

Nå er vi inne på summer her i sted, altså la oss ta batterifabrikkene veldig kort. Hva har det kost? Hva koster oss? For det er jo en sånn forvirring hver gang jeg har vestre, hver gang jeg hører som jeg har vestre her inne hele tiden, kanskje jeg må ta meg sammen, men jeg har vestre her inne, og den typen politikere som sitter ved vakta, så sier de sånn, det er ikke bare pengeoverføringer, det er garantier, det er lån, og sånn typ. Hvor mange milliarder er det snakk om med det grønne skiftet, og med batterifabrikkene i spissen, hvor mye er det som har forsvunnet i sluket her?

sløsmessig. Ja, hvis du ser på batterifabrikker i Norge, og så forsvunnet blir jo definisjonsspørsmålet, for det er jo lån som er gitt, og så kan man si at de kommer helt sikkert tilbake, men jeg forstår det som at det er cirka 4-5 milliarder til sammen nå, med Morrow, Freier og et par andre, og så er jo ikke alt tapt enda, nødvendigvis.

Akkurat her har ikke vi vært så drøye som svenskene. Nå gikk jo Northvolt nettopp konkurs. De har fått 88 milliarder kroner. Det er ganske heftig. Riktig nok ikke bare fra svenske staten, men også fra Tyskland og EU. De har fått 88 milliarder. Likevel er det nå konkurs å ha 60 milliarder i gjeld på toppen av det. Har de laget batterier? Nei.

De har lagd noen få, men de måtte forkaste og resirkulere det meste av det de lagde for at det ikke ble så bra. De hadde avtale med BMW, men BMW trakk seg ut av det for de klarte ikke å levere nok og bra nok batterier.

Og så tenker jeg jo at dette må jo, jeg er jo litt sånn naiv da, jeg tenker at dette må jo føre til en oppvåkning. Vi må se hvilke konsekvenser dette får for folk. Det er en hel region i Sverige som sliter nå.

Det er flere tusen arbeidsplasser som går tapt i Skellefteå, en kommune med 70.000 innbyggere, mindre enn Drammen. Tenk hvis det var 5.000 som mistet jobben i Drammen. Det river og sliter et lokalsamfunn i stykker. Og Svenske Pensionsfond har tapt vanvittige summer, så alle svenske pensjonister får litt dårligere pensjon nå på grunn av det.

Og bare tenkt på de tusener av mennesker som har flyttet opp dit, kjøpt seg en bolig i et brennhet boligmarked, og som nå må prøve å finne noe annet å gjøre. Flytte sørover. Hvem skal kjøpe den der boligen din nå? Så det påvirker så mange liv så negativt. Og da tenker jeg, nå kommer vel norske politikere til å tenke seg litt om. Så dagen etter gikk jeg inn på Facebook-sida til MDG-lederen,

første setning i posten han brukte til å kommentere det, det var «Jeg elsker batterifabrikker!» Akkurat. Og innleggene hans handlet om at det var så dårlig gjort av Sylvi Listhau å nå utnytte dette til å snakke ned batterisatsningen i Norge. Men det sier jo mer om politikere enn om oss da, for å si det sånn.

For det har et lite kapittel om det i boken min. Vi må begynne å sette krav til politikerne, for de setter jo en enorme krav til oss. Hvordan skal vi gjøre det? Jo, du må sette krav til hvor de skal være. Stortingsfolk og regjeringsmedlemmer må ha en viss utdannelse, en viss erfaring fra næringslivet. For det har de jo ikke. Dagens...

regjeringen for 6-7 måneder siden, det var 21 stykker, de hadde tilsammen 16 år i næringslivet, det var alt jeg klarte å finne på dem. Da tenkte jeg som så, jeg sitter med hvertfall nå snart 40, så da må de jo begynne å forstå at de kan ikke høre på sånne folk når det gjelder næringsliv, for de forstår jo ingenting. De vet jo ikke hvordan du starter et selskap og driver det opp, de vet ikke hvor hardt det har det de syv første årene kan være.

For oppstartere. Og de skal plage dem med skatt, de skal plage dem med opsjonsbeskattning, de skal plage dem med byråkrati, ditt og datt, hele veien oppover. Og med en gang de er så dumme nok til å børsnotere selskapet sitt, så kommer formueskatten og slår dem ihjel.

Vi kan ikke drive sånn altså. For det må jeg bare spørre, for det er et sitat her, husker jeg ikke hvor det er fra, men et av styrkene med demokratiet er ikke at man velger de beste folkene, men greier å luke ut de verste. Jeg vet ikke om det er noe med Schweiz og det, men jeg synes det var litt fint det sagt, men med byråkrati så fungerer jo ikke dette her. For eksempel, vi skal ha bedre byråkrati, bedre politikere, mer erfaring, men

hvordan få dette prinsippet til hvordan, i stedet for å velge de beste, eller få vekk de dårligste, da er det et manglende stresselement, en stressfaktor. Og det er jo, som du også, Sindre, er veldig opptatt av, hva er det med konsekvenser av å gjøre dårlig valg, ikke gjøre jobben sin, ikke få til jobben sin? Null. Så det er hvordan man kan få så erfarne, eller mellomerfarne, eller dårligerefarne, eller...

variabel kompetanse i, men det som regulerer dette her er jo i næringslivet er jo kompetanse at de dårligste forsvinner, litt sånn som for at trafikken også, der blir også de dårligste sjåførene luket ut av trafikkreglene. Hvordan skal vi ordne sånn at det blir konsekvenser for byråkrater og politikere?

Når de gjør en dårlig jobb, så er de ute av systemet. Dit må vi være på. Vi må dit, men det er veldig vanskelig, tror jeg. Men vi må begynne et sted. For det er vel de som i så fall skal lage disse reglene som er...

byråkratene og politikerne som skal lage disse reglene som da ikke vil gangne dem selv. Det skal mye til, tror jeg. Dessverre. Stærkeste virkemidler vi har er vel kanskje at de får en sånn spesial konsulentstilling i samme lønn som før, og så får de kanskje ikke så mange oppgaver. Men da har jeg egentlig et spørsmål, fordi det virker som at det er vanskelig for institusjoner og organisasjoner å forandre seg selv innenfra. At forandringen

noe som holder på å gå, ikke nødvendigvis dårlig, men skje litt ut, at de klarer å selv komme tilbake på rettsspor, ofte for meg virker det som at forandring må komme utenifra. Trenger vi et eget, ikke nødvendigvis departement, men et slags, jeg vet ikke om noen kan si riksrevisjon, men det virker jo ikke som at de nødvendigvis har oversikt overalt, som de kanskje burde ha. Burde de få større mandat? Burde de...

Burde det være noen som hadde holdt en oversikt over alle de andre, eller blir det bare det enda verre igjen? Det må være noen som er voksne som kan si ja og nei. Riksrevisjonen kan være mye skarpere. Det tror jeg nok absolutt. Jeg har vært borte med dem et par ganger. Jeg lurte dem litt. Når de kom i næringsdepartementet ville de gå gjennom hele forenklingsprogrammet som jeg drev, og så ville de gå gjennom hele Brønnøysund. Dette ville vi jo ikke.

Da sa depråden, nå skal vi gjøre noe helt spesielt, nå skal vi la Hans-Jørgen ta det møtet. Jeg tok møte med Riksrevisjonen, og de kom der, og jeg holdt en god presentasjon, mente jeg selv, av hva vi hadde gjort, og hvordan vi hadde lagt opp dette. Så sa de at vi har ikke noe mer her å gjøre, så vi går hjem. Så det går an, altså. Men de må være mye skarpere. Dessuten så tror jeg vi må ha noen hos statsministerens kontor, som kan...

voksne nok til å si ja og nei på en del ting, slik at det begynner å vekke opp en del byråkrater og en del politikere til å være litt skarpere i kanten.

Så det høres ut som at du egentlig sier at alt det bunner ned i kultur. Vi kan ikke lage systemer for å fikse dette her, for det er egentlig menneskene, det er personene i disse systemene som må ha den riktige kulturen, slik at dette blir prioritert og blir fikset på, eller tatt hånden om på de, og blir satt fokus på, for eksempel. Hvordan forandrer man, er det da, for å forandre kulturen, da er det da den evinnelige samfunnsdebatten, er det der det må starte, for eksempel?

Det bør starte med at valget som kommer, så bør velgerne forstå at de må velge folk som har litt saft i klypa. Ok, men hvordan skal velgerne, da er vi tilbake til, hvordan er det da på samfunnsdebatten at man må begynne å snakke om det for å prøve å få ut og skjønne at dette er viktig? For folk flest, de er jo slett ikke dumme, ikke sant? De er veldig smarte når du ser totalt på det, men jeg ser bare i min hjembygd så. Kom det en jente som gikk rett inn på Stortinget, var jeg tror jeg 21 år, ja.

Hun hadde melket noen kyr, det var alt hun hadde gjort i livet, tror jeg. Nå er jeg litt krass. Beklager. Veldig hyggelig, veldig smilende, veldig flott jente, men hun har ikke peiling på det hun burde ha peiling på for å komme på Stortinget. Det må være noen terskler der, så må det være noen enda høyere terskler for å bli statsråd. Da må du ha vært dekksamtal år i næringslivet. Du må ha gjort noe annet enn bare vært politiker.

Jeg så Hans Gelmyden på Toys Time sa at dessverre den erfaringen han hadde fra å være medlem av partier, var at partidemokrati er noe av det minst demokratiske vi har. Er det der også problemet har utspunnet seg? Det tror jeg, for dette begynte jo for 30 år siden når vi begynte å få oljefondet. Så har det blitt gradvis slappere alt. Så det har noe med penger å gjøre, og tilgang på penger, og måten man har makt og...

bruke makten sin på. Partidemokrat, altså Arbeiderpartiet var jo aldri noe frøkende parti i gamle dager, og det var greit, de slås åpenlyst, og det var fint for oss andre, da fikk vi lære litt om dem. Det kan de gjerne gjøre i dag også, slås litt mer enn det de har gjort. Det er jo litt interessant at du var jo Arbeiderpartiet-regering som satte deg i din stilling. Kunne de gjort det nå? Ja.

De kunne det, men de hadde ikke fått meg i dag for å si det sånn. Trond Giske var jo en kar som jeg respekterte veldig som en dyktig politiker. Jeg var sjeldent enig med han, men han fikk ting gjort. Det var det store med han. Det var han som fikk deg inn i den forenklingsgeneraljobben? Ja, ja.

Var det noen i Arbeiderpartiet som angret på at du slapp deg inn døra? Nei, jeg fikk jo residere bare for ni måneder for dem, så vi fikk gjennom syv milliarder i forenklinger på den tiden. Det var jo fordi at Giske var så kontant som han var. Hva skjedde når du gikk over til Høyre-regjeringen? Da ble det flere politikere som interesserte seg for forenkling og digitalisering, men de hadde ikke den fastheten i Klypa som Trond Giske hadde.

Det tok veldig tid for det å få gjennom ting, men vi fikk jo gjennom 28 milliarder da, på noen år. Men jeg fikk jo på en måte, jeg fikk egentlig ikke skikkelig opptre på statsministerens kontor heller. Der var det noen som prøvde å holde meg langt unna, for de skjønte at da ble det bråk. Fordi Erna er ikke så veldig fan av forenkling? Jo, hun likte det, men det var noen folk rundt henne som prøvde å holde meg unna, for de visste at da ble det klart tale og klart språk, og det...

kunne klare seg godt foruten. Så betyr det at det er ikke nødvendigvis Erna som er mot forenkling, det er noen personer? Nei, jeg oppfatter, jeg har vært hos Erna et par ganger, hun er for det første så er hun et veldig hyggelig menneske, veldig behagelig menneske å snakke med, og hun er flink, hun kan mye,

Så jeg kan ikke fylle rose henne, men jeg har sagt til henne at nå må du opp med stumpen din og så være litt strengere til statsrådene dine. Og så må du si sånn og sånn at du er glad i næringslivet. Da tror jeg du får tilbake 5-6-7 prosentpoeng med en gang, sier jeg. Men kan ikke statsministeren bare gå inn og si jeg vil ha det slik, fiks det? Jo, hvis kan du. Men jeg var jo på flere av disse statsrådsmøtene som backbencher.

Og det som skjer der er at det kommer en eller annen utenifra og holder et foredrag eller et eller annet presentasjon, og så sitter alle statsrådene bare tekster. Svar på mails. Men ikke Erna. Hun sitter på Candy. Erna sitter og ser og følger med, stiller intelligente, gode spørsmål. Gjorde hun det? Ja, hele veien gjorde hun det. Så Erna er veldig bra.

Men det er jo de som sier at de har gitt henne opp nå på grunn av den finnes-saken. Vi kan ta fem minutter om det her rundt bordet. Høyre er interessant fordi etter Stoltenberg, som det nå kalles, så ser jo Arbeiderpartiet veldig friske ut plutselig. Og Erna virker litt sånn

Olav Spørnes har vært fritallende på det, og jeg som høyrevelger, og mange andre kommer ikke til å stemme høyre igjen på grunn av de åtte årene pandemi, håndtering og det ene og det andre. Mange har mistet trua på det konservative høyre som de en gang stemte på. Miljøpolitikk også, ikke sant? Klimapolitikk, hele den pakka der. Er dette et make it or break it-valg for Erna og høyre sånn som vi ser det i dag?

Jeg synes jo det var veldig lovende når du så reaksjonene på boka til Martin Bekholte, så var det jo egentlig Erna og hennes nestledere som var mest støttende av at her har vi mye å lære. Vi tok ikke dette ansvaret med å rydde opp da vi var i regjering. Det virket så lovende. Nå håper jeg bare at

De snakker så mye positivt om det her, at nå skal vi virkelig ta kampen mot sløsing. Men det er ikke så lett å se sporet av det i budsjetter de legger frem. Og så Høyre sitt forslag til statsbudsjett. Der brukte de 20 milliarder mer enn regjeringen. Riktig nok var det en sånn Ukraina-støtte som kom etter at regjeringen hadde lagt frem

sitt forslag, så du kan jo si at den ekstra støtten, det var ikke dårlig pengebruk, men det klarte ikke å prioritere ned andre ting. Og der var også han Jan Tore Sanner innom debatten på NRK, hvor han nå nylig ønsket et sånn nytt lovforslag, hvor de største partiene skulle få mer makt overfor de mindre, som var en teknisk løsning rundt statsbudsjettet.

Da begrunnet han det med at de små partiene, de har ikke prioriteringskompetanse. Oversatt er at de små partiene, de bare krever og krever og har ikke magmål. Så var han i studio med Hukaski fra SV, men så var det rent konkret at forslaget SV støttet,

Der brukte de mindre penger på statsbudsjettet enn det Høyre gjorde selv. Jeg synes Høyre, de sier så mye smart og positivt, men det kommer ikke inn i tallene deres. Det er en riktig beskrivelse der, fordi jeg var jo hos Erna for to måneder siden, og hun bare ville høre hva jeg skrev bok om. Så ble jeg invitert tilbake, men en gang vi hadde noe mer å komme med, så det er like før jeg ringer henne nå.

Da var det faktisk slik at hun virket mye mer passiv enn før. Og det har vi jo sett, hun har ikke reist seg opp og sagt noe særlig. Så jeg sa jo til henne at nå må du opp. Si noe om næringslivet og så videre, så har du sjans. For at de, og Jan Tore Sander også, som var en dårlig kommunalminister etter mine begreper, men en veldig bra finansminister,

Han er jo veldig passiv. Han er jo så flink, den fyren, at han burde kunne være mye tøffere, men han er ikke det, dessverre. Så de har mye å gå på der, og de sitter og venter på en måte. Jeg vet ikke hva de venter på. Erna forstod ikke hvorfor Sylvie hadde gått sånn fram. Da sa jeg jo, det er veldig enkelt, så jeg hører på hva hun sier, at hun har forandret stilen, forandret klesstil, forandret alt, sånn som du gjorde litt i tilbakegang.

For hun gjorde jo det. Hun har fått mer gjennomslag for det hun sier. Hun har dyktige folk rundt seg som leverer ting til henne, hva hun skal si og ikke si. Så dette er bra. Men du tror det at FRP har gjort ting riktig? For det er jo sånn både, sånn som Sindre har jo kjørt hardt på, ikke stemme på Høyre og Arbeiderpartiet ved neste valg. Og det er flere som var sånn etter en strømfadesen og sånn regjeringen og Senterpartiet og Arbeiderpartiet, hvordan de har håndtert de siste tre årene. Og at Høyre

Man vet ikke helt på om man har det lenger. Jeg mistenker jo at FRP har fått veldig mye av de stemmene som man ikke vet hva skal man stemme på lenger. Det virker som at en FRP sin framgang har kommet av at de nesten har sittet stille i båten. Det er mitt tenk da. Jeg ga gjerne følgende forslag. Det var at vi har 700 000 mennesker i Norge som ikke er med i arbeidslivet. Vi må gjøre en innsats for å få dem med. Og den innsatsen jeg snakker om, det er at vi skal heve vår selvfølelse

Fordi det finnes nesten ikke en familie som ikke har en uføretrygdet, og kommunene har stort sett like mange. Så her må vi engasjere familiene, hver enkelt familie, å få dem med på dette, hver enkelt arbeidsgiver, hver enkelt navkontor, og hver enkelt kommune på å skape en helt annen måte å snakke på når det gjelder disse folkene, for at de må trekke ut restarbeidskraften deres.

Jeg har jo en, skulle jeg heller ikke si noe om det, men altså søster til kona,

To søstre er uføretrygd. Den ene, hun strikker kanskje 70-80 genser i året, den andre, hun baker til hele familien og vel så det. Veldig flinke damer, men ikke spør dem om å komme klokken åtte en morgen, for det kan de ikke garantere, men de kan gjerne være der i 10-11 tiden, og da kan de få gjøre noen timers arbeid. Hvis de hadde fått klare til at nå kan jeg jobbe for den og den i 12 timer i uken, så hadde de blitt så glad, eller blitt så stolte av seg selv. Og vi andre hadde blitt kjempestolte

Det går på de tingene her. Vi må gjøre noe ekstraordinært for å få til, for å bruke flere av disse folkene som faller utenfor. Det er hundre tusen ungdommer som er i ferd med å bli uføretrygdet. Du kan ikke bli uføretrygdet når du ikke er 40 år altså. Det er sånn at du vil tilrettelegge arbeidslivet, kunne ha mer...

folk på timelønn, korte engasjement, mye mer dynamiske, for nå er det jo det store skrekken for alle startups er at

Du ender opp med å få ansatte. For alle som sier til meg som har start-ups og nyeste selskapet på Wolfgang, du skal aldri ansette noe, for det er et rent fucking helvete, sier de. Jeg klarte å hisse på meg to fra Arbeiderpartiet i Arendal, så skikkelig. Da hun tuva et eller annet toft av det. Moflag? Moflag. Beklager, hun forstår ikke mye. Hun forstod ikke noe når det gjaldt næringsliv.

Og det sa jeg til henne dessverre. Nå ljuger du seg. Dette her er ikke riktig. Da var jeg helt håpløs. Fra scenen da. Samme med Brennas statssekretær var der. Det var nesten ubehagelig. For det første så ble vi presset ned i en stol sånn at hun satt omtrent oppå meg og jeg satt oppå henne. Og så er jeg jo sånn, jeg argumenterer og da kommer jeg bort i kneene hennes to ganger da. Me too. Ja, da var det me too med en gang da. For vi var uenige, ikke sant? Det tok jeg fra scenen da. Ja.

Kan ikke oppføre seg sånn, vet du. Det var null seksuelle tanker inne i bildet på denne damen der, altså kan jeg love deg. Men jeg berørte kneens to ganger. Det var fælt. Kan jeg spørre sånn der, fordi det er tilbake til noe av det første som er sagt, at offentlig sløsing har blitt en valgkampssak. Det er jo litt spektakulært, synes jeg. Det er jo superinteressant. Men

Jeg ser også politikere, toppolitikerne, partilederne, erkjenner at offentlig sløsing, store statsbudsjetter er blitt en viktig sak. Folk er opptatt av det. Men erkjenner de at AS Norge, at det norske statsbudsjettene er blitt jævlig svære?

Erkjenner de at vi sløser med skattepenger? For jeg mistenker litt at de fleste politikere forholder seg til dette at ja, dette er viktig. Dette må vi prate om. Det er viktig å få i gang en god debatt. Men vi gjør så godt vi kan. Jeg har en feeling at det er de eneste som faktisk mener dette her. Så når de sier at vi må få bukt med sløsing eller se på det offentlige pengebruket, det er to partier, det er Rødt

og INP. FRP, jeg stoler ikke på FRP, men Rødt og INP, tror jeg de mener det. Alle de andre virker som om de snakker om at de skal

Vi erkjenner det, vi ser at dette her er i mediene og i folkemunnet. Derfor må vi forholde oss til det. Jeg tror ikke de... Men erkjenner de det? Jeg tror de forholder seg til det, men ikke erkjenner det. Et punkt der, for jeg har jo blitt så glad for flere og flere snakker om sløsing, og så hadde Venstre lagt frem en sånn ti-punktsliste, og her er ti punkter som...

ti punkter for Norge, for fremtiden eller noe sånt. Nummer en, redusere fløsingen. Første punkt. Jeg ble så glad, det er så kult, ikke sant? Så alle snakker om det, men problemet er litt, alle skal ha mindre pengebruk på toppnivå, men ingen enkelpunkter skal kuttes, og det henger jo ikke helt på greia. Og nå gikk jeg gjennom en litt mer detaljert liste over punkter som Venstre kjemper for, som de hadde vedtatt på forrige landsmøte.

Jeg tror jeg fant 30 punkter som påvirket den statlige pengebruken. Du skulle tro at kanskje noen drar det opp, noen drar pengebruken ned. Venstre er jo et liberalt parti på høyre sida, så de burde jo vært enda mer for individ, ikke sant? Men du vet jo hvor det går. 30 av 30 medførte mer pengebruk. Så de skal kutte sløsning, bruke mer penger på alt.

Så det har tydeligvis ikke sunket inn lenger enn det. Og flere eksempler på det er så, igjen da, Fredrik Solvang, han er jo den nye sløseriombudsmannen her, han har invitert alle ungdomspartilederne til en debatt, hvor de nærmest ble tvunget til å komme med forslag til hva de skal kutte.

Og han, lederen for Unge Venstre, han hadde et forslag til noe han skulle kutte. Det var fridager, som jo ikke er et kutt i det hele tatt i offentlig sektor. Kutte fridager, det innebærer jo bare at folk skal jobbe mer og skatte mer. Så han klarte ikke engang å koble logikken i det. Og han, AUF sin representant, han ønsket å kutte sløsing.

Det er positivt det, men ingen konkrete forslag da. Det er flott at politikere snakker om det. Nesten hvert eneste parti snakker om det nå. Og jeg har vært i kontakt med mange også. Men det kommer ikke så mye konkret da. FRP har en del... Så FRP de ønsker jo liksom konkret å kutte bistandsbudsjettet. De ønsker å legge ned ny snø og sånne ting.

Mens de andre er tilnærmet lik null forslag. MDG vil kutte veibudsjettet. Det kan hende det er greit det også. Men hva er grunnen for at de veger seg så innmari om å være spesifikke? Forstår du ikke. For de blir tatt for det etterpå. De blir holdt for det, for den norske økonomiske offentligheten husker veldig godt hva folk sier og hva de ikke sier.

Så det er akkurat som de er redde for et eller annet der. Et sånt for en develsavokat der, det er jo litt klokt også å ikke være spesifikt i valgfleske, for

For nettopp å bli tatt på ting at du blir arrestert på det, eller jeg vet ikke hva det norske ord for accountability er. Men kunne du ikke vært såpass spesifikt, uspesifikt, at du sagt at nei, vi skal effektivisere sånn og sånn, vi skal sette inn hans gjøringer til å gjøre det og det som han gjorde allerede nyere, vi skal gjøre inn et større mandat, sånn da, da er du ikke spesifikt spesifikk. Du liksom sier at vi skal sette i gang disse prosessene her og gjøre sånn og sånn, og så virker det for meg også som at det er sånn, de bare sier at vi skal kutte i budsjettene, og det minner meg litt om, var det

var det Simen Velle som var hos deg som snakket om avbyråkratiserings- og fiktiviseringsreformen eller noe sånt, hvor han sa at problemet der var at når alle kutt, endte det bare med å kutt på gulvet. De kuttet ikke på toppen. Nei, ikke sant? Det er typisk. Så det ble liksom...

bildet jeg har da, er at det er som sånn at i stedet for at alt er en trekant med liksom mest aktivitet her på gulvet, så har det blitt en ball. Hvor bare det er veldig lite aktivitet her på gulvet, og så er det mest i midten masse mellomledere, og så er det de samme få lederne på toppen. Er du enig? Ja, jeg er helt enig. Det der er utypisk. Og da vil jeg tenke at alle disse mellomlederne som får beskjed om å drive og kutte, de vil ikke kutte

blant folk som sitter skuldre og vegg i veggen, for eksempel min gode kompis Maria, vil ikke sparke han, så vi kutter heller noen som vi aldri har kontakt med, som er lengre nede. Det er veldig likt, opplever jeg, som i Skiforbundet, hvor da alle som sitter i administrasjonen har de økonomiske problemer, ja da kutter vi rekrutteranslagene eller junioranslagene, personer jeg og Are aldri har møtt. Så vi har ikke noe forhold til dem, det er ikke så farlig for oss. Så det virker litt sånn at det er sånn det virker da, at det er en sånn

At politikerne må kanskje øremerke mer hvor kuttene skal komme. Jeg vet ikke om det fører til enda mer problemer. Du har et veldig godt poeng der, for alle gjør dette. Og med en gang de begynner å snakke om tjenester, skal kutte på tjenestene, må de gjøre med en gang de skal ta inn 10 millioner, eller 20, eller 50 millioner. Ja, da blir det motstand med en gang. Men det å ta to av syv toppledere og gå den veien ned, det er ingen som tørr.

Det er ikke tøffe. Det er så feikt at jeg blir kvalm av det. Forrige gang du var her hos Wolfgang, så snakket du om at du av og til har restrukturert et firma. Du reduserte et firma fra 3800 ansatte til 2003. Ja.

Det var Alcatel. Er det noe sånt man bør gjøre i Norge? Det vi gjorde der var at vi definerte en ny organisasjon. Hvordan skulle den se ut? Hva hadde vi inntekter til å ta av organisasjonen? Da kom vi til 2003.

Da sa vi opp 3800. Sa opp alle. Men her, folkens, her er det en ny organisasjon. Søk på de jobbene der, vær så snill. Så får vi se. Men burde man gjøre noe sånt i departementet? Jeg vet ikke hva. I hvert fall kunne man på en måte bruke en sånn tankegang da.

At man skal erstatte noe med noe nytt. At det kommer noen utenifra og sier hva er det vi trenger, og at det fortsatt er aktivitet på gulvet, i stedet for at det er kanskje ledere og mellomledere innen de firma som da vil beskytte selvfølgelig sine egne stillinger, og så skal de få i oppgave å kutte. Og de utenifra kan ikke være ansatte i de store konsulentselskapene, for de har jo herrens gullalder i Norge. De har jo 12 milliarder kroner bruker vi i den indre kretsen av departementer på konsulenter.

Det kan halveres med ett sekund. Jeg hadde en lunsj, en kaffe med en veldig hyggelig fyr som heter Ole Martin Ile, som har skrevet denne 80-tallsserien som har gått på NRK. Han var med å lage hjernevask sammen med Harald Eia. Veldig hyggelig fyr. Vi har NRK-bakgrunn begge to, så vi startet å ranta litt og snakket litt om det. Så sa han noe interessant som jeg ikke egentlig har tenkt over i alle minnesker sine NRK-rants. Dette her gjelder også statlige systemer.

at du jobber på gulvet eller helt nederst i organisasjonen. Den eneste måten å virkelig rykke opp i lønn er å gå opp i mellomledelse og ledelse. Du kan ikke ferdighetsmessig, prestasjonsmessig, du kan være den beste programlederen, du kan være den beste teknikeren, du kan være en unnværlig webutvikler, grafiker, fotograf,

Du jobber deg sakte sikkert opp, 20 000 i året, 40 000 i året. Hvis du faktisk velger å bli mellomleder, arbeidsleder eller redaksjonssjef, 200 000-300 000 opp i lønn med en gang. Og det er den utviklingen som jeg så i NRK, at de folkene som faktisk ville noe mer, ville ha mer lønn og bli mer verdsatt, de måtte opp i ledelse. Og sånn fungerer hele dette statligmaskineriet, at hvis du vil ha noe karriereutvikling, hvis du skal være med på dette her,

så må du forlate det du kanskje gjør og er god på, og gå opp i ledelse, for det er der pengene er. Det var som den jobben jeg fikk å skulle restrukturere i Alcatel, så da fikk jeg frie hender fra eierne i Frankrike. Og da blant annet så måtte jeg overta ledelsen av noe som vi kalte for storsentral divisjon. Det var masse folk, det var 21 ledere. Og så kalte jeg inn alle 21, så hadde jeg også tatt en telefon til brandvesenet samtidig. For da skulle vi ha møte opp i syvende etasje i E-blokka på Økeren.

Da fikk jeg brannfolkene til å komme på et gitt tidspunkt, og da timet jeg det slik at når jeg sa at beklager seg, men dere er 21 stykker, jeg vil ha syv. Så jeg får velge hvem som vil være der, men jeg vil jo godkjenne det eller ikke godkjenne det. Men jeg får finne noe annet å gjøre.

sa jeg da. Og den som ikke er med på dette her, han kan liksom hoppe ut vinduet her. Så kom den jævla stigen opp med brannmannen. Akkurat! I løpet av et minutt så kom det der. Og da var det en kar som var tøft nok til å reise seg og ble med brannmannen ned. Jeg har aldri kost meg så mye i mitt liv. Jeg tror det var så tøft.

Men det var jo ganske kontant da. Så han sa faktisk opp med det? Han sa opp med det. Så det er derfor vi har nå flere helsedirektører enn intensivsykeplasser. Det er faktisk. Hvis du vil gjøre noe, du har gjort det samme i året, så du blir ikke verdsatt, eller du får ikke noe karriereløft, og så ser du både livet som mellomleder, nå kan jeg bare snakke om mitt eget bitte lille NRK-liv, men jeg tror ikke det er så annerledes andre steder.

at du kommer opp på mellemledernivå, du styrer dagen litt mer selv, du kommer opp på et ledernivå, du styrer dagen enda litt mer selv, kanskje masse møter, men du gjør ikke mye på en måte, du utfører ikke mye av det praktiske arbeidet, du slipper å forholde deg til kunder. Det er noe jeg... Jeg husker da jeg jobbet litt som lærer, så det eneste som bestemte lønnen din, det var ansenitet og utdannelsesnivå. That's it. Det hadde ingenting om hvor flink du var. Nei.

Og det er for meg helt absurd at det ikke blir tatt med. Absurd, veldig absurd. For da setter du egentlig ikke pris på, da viser vi jo, altså hvis alt det skal være utifra ansenitet og lønn, nei, ansenitet og utdannelse, ingenting på hvor flink du er. Men alle visste hvem som var flinke. Ikke sant?

Men det med Tonny Brunnavar her også, så utfordrer hun på at det er åpenbart NAV er svært, men som hun sa da, alle folk i NAV er veldig gode, dyktige ansatte, og ingen skal få sparken her, men vi skal effektivisere, NAV skal bli bedre, så jeg bare sånn,

For meg er dette her veldig lavtegnende frukt. Hvis du som kommer med et spesifikt mål og sier publikum «Jeg skal slanke, jeg skal effektivisere, jeg skal ta NAV herfra til hit. Vi skal ha bedre tjenester med hundre færre ansatte. Hvis ikke jeg får til det, da tar jeg det på min kapp og går.» Men den konkretiseringen på hvordan NAV skal bli bedre, for det er hennes arbeidsansvar akkurat nå,

Hun vil ikke kvantifisere eller målsette det på noe som helst vis. For en gave det ville vært. Tenk om du får til det. Du setter dette kvantifiseret og målsetteret og får det til. Bare dette er en statsråd man kan like. For meg er det lavtengende frukt, men man vil ikke fordi det er nettopp det der backlashen at hvis man ikke får det til, så blir du tatt på det. Det var sånn vi gjorde med Brønnøysundet.

Det er et navn du skal merke deg. Han heter Morten Berg. Han er nå assisterende depråd i næring, og så er han depråd i fiskeri. Hva kalte du det? Departementsråd. Riktig. Han er en helt spesiell duks, vil jeg kalle han. Han forstår alt og kan alt, og kan diskutere alt. Men hvor handelskraftig han er, det skal jeg ikke gå god for. Han var sjefen min i mange år. Han var veldig dyktig med meg. Men hva han gjør nå, vet jeg ikke helt av.

Men poenget, det vi sa til Lars-Peder Brekk på møtene med Brønnsundregisteren, var at dess mer du digitaliserer et register, altså dess lettere for utenomverdenen å bruke det registret digitalt, dess færre folk skal du ha.

Etter hvert så kom en hvert møte så hadde han disse tabellene. Det viste seg at digitaliseringsgraden gikk opp nå til 70, 80 og 90, så gikk antall mennesker med det registret ned som hadde med det å gjøre. Fantastisk, synes jeg. Det klarte han å redusere faktisk med 100 stykker opp i Brønnøysund. Nå er de litt tilbake på gamle sporer, fordi du må følge opp sånt hele tiden. Men han klarte det altså, eller de klarte det. Ja.

Og da må du være spesifikk. Ja, men det er kanskje sånn der for en statsminister eller for et parti, regjeringsparti, så vil det jo være en seier å

Hvis vi snakker om offentlig sløsning, hvis man får til noe, så greier man å slanke statsbudsjettet, eller hvis man har en nøkkel på statsrådet, så greier man å slanke departementet sitt. Men ingen ser ut å greie dette her, eller legge spesielt mye ære i det. Nå har vi sett statsbudsjetter som har est ut i mye raskere fart enn økonomien generelt. Vil det være en seier

å få ned statsbudsjettene fremover? Eller vil det være en slags dårlig nyhet, et dårlig tegn på at den norske økonomien går dårlig?

Hva tror du? Jeg tenker jo det å klare å kutte i sitt departement burde jo være et hedersmerke. Da har du vist handlekraft, tenker jeg. Det burde jo være en nærmest intern konkurranse i regjeringen om å vise det. Se her, jeg har klart å rydde opp. Jeg har vært flinkere enn deg. Det burde være en konkurranse om det.

Men det har jo vært kultur for at det heller har vært motsatt på en måte. Det er en konkurranse som må kreve mest, fordi da blir ditt domene størst og mest mulig omfangsrikt. Du bygger en størst mulig trone, da. Men det burde jo være det helt motsatte. Jeg har en provocerende tanke her. Det stammer fra litt forskjellige ting. Jeg hadde også en kaffe, en lunsj med en bedriftsseier.

som ofte sender inn søknader til kommunen. Og han spurte, han hadde over mange år, og på grunn av det så hadde han da fått veldig god kontakt med mange av disse guttene. Eller mange av de som jobber der da. Og han hadde vært da i et eller annet selskap, så han hadde vært der med en av de gutta, og det hadde blitt ganske fullt av. Til slutt hadde han spurt, hvorfor er det slik at når jeg sender inn søknader til dere, så får jeg alltid avslag første gangen? Og svaret han fikk da, det var at, ja, men hvis vi faktisk ikke gjør det, så halverer vi jo arbeidsmengden. Mhm.

Og den andre tanken er jo at hvis du i det offentlige, hvis du gjør feil der, så ber man ofte om mer penger.

Så du blir belønnet med mer penger hvis du gjør feil, eller hvis du ikke jobber effektivt. Så hvis du kombinerer alt dette sammen, så er det kanskje sånn at prestisje har bare mest mulig størst apparat under deg, bare mest mulig penger, innad i denne kulturen. Kanskje det er sånn det har blitt. Det kan det tenkes. Så det å kutte da, det er veldig upopulært, fordi det du egentlig kutter i, det er min prestisje. Det er kult å være leder for veldig mange. Det er kult å være leder for veldig mange. Det er en veldig gammeldags tanke, at jo flere folk du har under deg,

jo fetere og jo høyere opp på rangstigen er du. Og det kombinert med at du er inne i en veldig kort periode som politiker, i hvert fall når vi ser på Stortinget, fire år av gangen at det var insentimentet dine for å kutte i det departementet eller det systemet der. Ja, ikke sant? Så hvis da for eksempel Brenna sier at vi skal, hvis hun sier noe som er litt annet enn at alle i NAV gjør en kjempegod jobb,

så blir hun kanskje til og med motarbeidet av folk i NAV, hvis hun da kommer inn i regjering. Jeg hadde en kompis som jeg datet en jente i skatteetaten, med da Høyre var i regjering. Og han på litt kød spurte sånn, ja, jobber det like effektivt nå som under Stoltenberg? Og hun bare sånn, nei, vi jobber ikke like effektivt nå. Så det er sånn der, hvem du liker å ha. Det er vanskelig da, det er et kulturproblem.

Som virker det som for meg da. Og så kan man jo si da at det at politikerne ikke sier at de vil kutte, og de bare skryter av alle som jobber i det offentlige, og det er at alle gjør en perfekt jobb, og det er, ja, vi kan så klart effektivisere med å vage. Det er kanskje fordi at hvis de er mer spesifikke, så blir de kanskje motarbeidet av

byråkratiet eller folk i det offentlige. Kanskje. Jeg vet ikke. Det tror jeg er helt riktig. Jeg husker jo jeg sa, Morten Berg og jeg vi ble enige om at vi kunne redusere med 30% i et hvert departement. Jeg så det. Hvis vi får velge de som skal være igjen. Og han mener det. Han sitter jo høyt oppe nå.

Han mener det helt klart, men om du får han til å si det i dag, det vet ikke jeg. Men det gjorde han da, og jeg sier det samme, for det er ikke noe problem å redusere med en tredje. Hvis du har veldig mange under deg, du får beskjed av de på toppen om å drive og kutte, hva kutter du? Du kutter de på gulvet, og så kan du si at det er deres skyld.

Gi meg pengene tilbake, så skal vi få det til å fungere like bra som det er, slik at all aktiviteten på gulvet kommer tilbake som det er. Så det er veldig vanskelig, tror jeg, å forandre på systemet ved å få de innifra til å effektivisere og forenkle og kutte eller slanke der det faktisk bør slankes. Fordi de spiller ikke det samme spillet.

Det er ikke egentlig om å gjøre ting til å være effektivt, eller at NAV-søknadene skal besvares kjempefort. Det er et poeng å ha et størst mulig apparat under deg, kanskje. Men det som vi gjorde med Brønnøysund var jo også, vi snakket om svartidene. Når folk henvender seg til Brønnøysund for et eller annet, så skal de ha svar i løpet av kort tid. Og de monitorerte vi skikkelig, slik at vi fikk ned de over tid. Veldig godt.

Og nå for eksempel, hvis du skal pantsette et eller annet nå, så skal du ha svar på, jeg tror jeg var snakket om åtte sekunder, ja.

Det er noe sånn litt stolthet over det her, hvordan sveiser og japanere har med samferdselstoltheten. Det er noen kompiser av meg som er revisor, han har en sak innen Skatteetaten som han fikk bekymret om det var 6-8 ukers ventetid for å få avklart et spørsmål. Det er noe med offentlig forvaltning og stoltheten til å drive noe som bare funker jævlig bra.

Det er jo til og med hvis vi zoomer litt ut her, skal man be mer om statsråd, departementer og byråkratiet til å skjerpe seg, effektivisere seg? Hvis vi zoomer ut her nå, er dette en helt unngåelig konsekvens av at vi er et utrolig rikt land, at vi har olje? Skal vi få det å zoome helt ut og bare sånn...

Ville alle veier i et simulator lede til dit vi er nå, fordi vi er rike og har mulighet til å bare utsette ting og bli feite? Det er i hvert fall en av hovedgrunnene, for å si det sånn. Jeg kan ikke si hvor stor del det er, men det er en ganske stor del. Men jeg vil ha snuddet rundt og sagt at vi må være spesifikke på ting. Vi må være spesifikke på mål. Når jeg ble ansatt, så sa Giske plutselig at vi skal spare 10 milliarder kroner på to år. Det var jo helt uhørt å si det. Alle var imot den.

Men det var ikke noe problem å få det til. Og så gikk de videre og spesifiserte flere mål for meg. Vi klarte jo alt. For da hadde vi noe å løpe etter. Da hadde vi noe å strekke seg til. Og sånn må det være også på saksbehandlingstidene, med å komme ned dramatisk på visse ting. Det er jo ikke noe vanskelig å sette de målene. Og hvis du gjør det, så vil det jo oppstå at du har plutselig ti for mange på den avdelingen. Ok, så får du gjøre noe med det da.

Det blir en annen holdning hvis du prøver å utløse stoltheten til folk. For det ligger der et sted. Ja, definitivt. Jeg tenkte på noe du spurte for en stund siden. Hva er det det går mest penger på? Så snakket vi litt om batterifabrikker. Og det er jo egentlig en helt annen diskusjon enn det vi har hatt nå. Fordi de som jobber der, de er jo ikke på innsida av systemet i det hele tatt. De har jo ingen krav på penger, på samme måte som en mellomleder i et departement.

Så det er jo ikke de samme mekanismene. Likevel så gir vi penger til de. Men noen som har fått mye mer penger enn batterifabrikken i Norge, 3-4-5 milliarder, har vi. Der kan vi jo nærmest 100 doble det. Så der er det jo allerede prosjekter ute som skal koste, vet ikke jeg, hva er det? 60-70 milliarder til sammen.

Og så snakkes det jo om at det kan hende vi skal bruke 400 milliarder, og de pengene går jo til et næringsliv som du trenger jo ikke å tenke på stillingsvern og sånne problemstillinger som vi har snakket om nå. Likevel så går pengene dit. Det er heller ikke sultne barn i Afrika som dør om ikke det blir havvinn. Så det må nesten være det aller letteste, ser jeg for meg, å kutte. Ta et oppgjør med de ideene der.

Ta et oppgjør i den forstanden at det skal være en viss prosent av privat finansiering av alle prosjektene. Hvis det ikke er noen av de private kapitaleierne som kommer på banen, så er det ikke noe vits.

Staten skal ikke dekke inn alt sånt, det blir helt uhørt. Men hvordan demokratimessig, hvordan kan man, altså vi sitter her og prater om det nå, og ingen så for seg disse diskusjonene for 10-20 år siden. Og her er litt det der demokratispøkelse som jeg kaller det der.

Hvor mye påvirkningskraft har vi over stemmesedlen med disse tingene som politikeren finner på, som tidligere høyrevelger? Hvordan kunne jeg vite at jeg stemte på at Høyre og FRP skulle få oss inn i eiser? Hvordan vi skulle satse på vindkraft? Det var ikke det jeg stemte på. Hvordan vet jeg

Hvordan kan jeg endre dette her? For det virker som at når først ting er i gang, og politikere har bestemt seg for noe, så er det en mystisk drakkraft mot disse tingene som bare er sånn «Dette her var jo ikke noe jeg stemte på, eller var en del av. Hvordan kan jeg si fra, eller markere min protest?»

Det får meg til å tenke veldig på Stoltenberg, som da har vært statsminister før, og så skriver han en selvbiografi når han er ferdig. Da kommer sannheten fram, og så forteller han om sin kamp mot det miljø-industrielle komplekset.

Og så tenkte du at statsminister, så likevel klarer du ikke å kjempe imot lobbyinteresser. Du velger å heller ta kampen senere i en bok som du skriver senere. Og det var da liksom miljøbevegelsen og LO og NH som tilsammen hadde presset frem blant annet biodrivstoff som ble dyrt og ifølge Stoltenberg ikke fungerte. Men da han da var tilbake, da tenkte jeg, oi, nå...

Nå blir det kanskje runde to. Og så på en av hans første dager, så ble han, i jobben, så fikk han en sånn rapport om nettopp dette, hvor det var veldig tydelig beskjed om at det kutt ut de der meningsløse subsidiene. Så tok han han imot rapporten, så sa han at «Ja, det kan hende dette er faglig riktig, men det er ikke nødvendigvis politisk mulig». Og så gikk han fra pressekonferansen, og altså...

Vi, bare se på den oppslutningen Arbeiderpartiet fikk da Stoltenberg var tilbake. Det norske folk elsker han. Men selv han, som har erfaring fra NATO, klarer liksom ikke å stå opp for sine meninger. Ja, du kan nærmest bli sånn deep state paranoid rundt det her. Hvilke mandat har egentlig den bransjen her fra velgerne? Ja, du kan jo lure på...

Slottenberg har jo sagt at han er enig i hele den politikken, skattepolitikken og alt. Og da tror jeg at denne Slottenberg-effekten kommer til å forsvinne på noen måneder. Kommer til å dempes ned. Fordi han ikke vil være den han egentlig er, som du sier. Hvis han hadde gjort det, så tror jeg nok det hadde holdt seg. Men det er ikke politisk mulig, tror jeg. Han sier det da, kanskje. Sånn.

Det er bare så undelig en mann som har vært i NATO-sjef og vant å hamle opp med Putin og Trump, som nå ikke kan hamle opp mot fornybar Norge. Hva tror du begynner i det da? Er det løfter mot mektige aktører som Black Rock, som jo bare dukker opp når man snakker om vindkraft, men så fort man sier Black Rock, så er man en sånn type podcast, eller en sånn type konspiratør. Men de dukker jo opp overalt, og er det sånn

EU er en bakomliggende faktor her som hele tiden dukker opp. Hva er det som gjør det så vanskelig for norske politikere å håndtere ting? Er det bare disse her multinasjonale selskapene og EU som ligger og trekker alle beslutningene? Jeg vet ikke. Jeg tror egentlig ikke det, men det er mye norskbasert.

Fornybar Norge har jo klart å låse seg veldig fast i alt som har med klimaløften å gjøre, så det er kanskje klimaløften er i seg selv. Vi må begynne å gjøre noe med klimamålene. Vi klarer ikke den 2030, det burde noen politikere si høyt nå.

Nå har det vært høringsrunde på det, og da er det jo bestemt å oppgradere målene kraftig. Oppgradere? Altså intensivere målene? Ja, altså det er jo forskjellige mål ut fra hvor langt skal man være i 2030, 2035 og 2050. I 2050 skal vel helst alle CO2-utslipp kuttes. Så har det vært høringsrunde på det nå, så det var vel med hvor langt skal vi da komme inn 2035-tiden?

Da ville de fleste som sendte høringssvar at nå skal vi i hvert fall kutte 80 prosent av vår utslipp. Nå etter 30 år med dette arbeidet så har vi vel kuttet 10 prosent. Du må bare ta turen som jeg sier i første sted. På et eller annet sted så må det være klimapolitikk, klimamålene. Hvor frisk den har vært hvis noen har nedgradert i målene. Bare sånn at nå skal vi...

Nå skal vi ikke, vi nedintensifiserer klimamålene våre, for dette er ikke det viktigste akkurat nå. Det ville jo vært for friskende, for noen sjokkerende.

Ja, akkurat klimamålene har jo en sånn status nå hvor det er over alt annet. Ja, altså politikerne gir jo masse løfter i hytt og pinne hele tiden som er i konflikt med hverandre. Det er jo også en del av FNs bærekraftsmål, det der med tilgang til energi. Mens klima er på en måte løftet opp over det da.

Mens politikk handler jo egentlig om å sette ting opp mot hverandre, vurdere, komme til kompromisser. Mens nå er på en måte konsensus at ikke noe kompromiss mot klimamålene.

Selv om vi er jo ikke på vei til å løse problemet, og andre land bryr seg jo ikke. Litt som med kosteråden og klimamålene, man har liksom samme type råd. Har det noe å si? Har det noen påvirkning? Livet fortsetter og samfunnet fungerer. Du ser jo på de små tingene, klimatid,

klimamålene brukes da som et tromfkort i regional- og bypolitikk, ikke sant? Alt fra fortau til satsning på det som det blir. Plutselig når du flytter til et sted, så er det liksom, det er ikke noen parkeringsplasser, bilen skal ut til, når du kommer til det kostholdsdebatten, så merker du bare sånn

den sier jo nedover at plutselig barnehager skal ikke spise kjøtt så det virker ut som det er noen store luftige mål men det påvirker jo alle de små tingene som sagt men sikkert gradvis man kanskje ikke merker før nå da

Ja, det er nettopp det. Jeg så det var noen som hadde litt småbruk utenfor elverum, som søkte om å bygge på huset sitt. Så når noe er et gårdsbruk, så er det en egen byråkrati rundt det. Og folk kunne sende inn svar. Og da var det noe med at, nei, jeg tror det var fylkesmannen som var kritisk til at denne familien kunne pusse opp huset sitt, for hvis det...

Hvis folk begynte å bo der, så ville det bli mer transport. Da måtte de folkene som bodde der kjøre lenger til butikkene og til skole, og det er dårlig for klimaet.

Så når det da liksom sildrer ned i sånne små detaljer, da har det noe å si. Det handler ikke bare om råd om hva du skal spise, da påvirker det jo hele vårt liv. Skal vi bruke siste halvtime på det? Nå har vi vært veldig, og det er jo alltid det letteste å være negativ og destruktiv og kritisere, men la oss være litt sånn

Prøv å se på noen løsninger da. Gi oss selv litt soul in the game og skin in the game. Hvordan kan vi unngå offentlig sløsing? Hva vil vi gjort selv, eller hva bør? Hva slags håndfaste tiltak og personlige forslag tenker vi? Skal vi komme med noen konkrete ting her? Ja, jeg kan begynne. Ansettelsestopp i offentlig sektor. Det vil jeg ha gitt noen få milliarder, tre-fire i hvert fall.

Og så satt noen mål om hvor vi skal være på antall ansatte på forskjellige steder. Og så vil jeg ha gjort noe med innovasjonen Norge, som vi har sagt, nysnø og den type ting. Vi har flere sånne mulige forslag for at vi kan bygge ned noen institusjoner. Og så vil jeg ha begynt å jobbe med å spesifisere svartider og alt mulig du kan definere i offentlig sektor. Departementene bør ha en sannvar for hvor lang tid de skal jobbe.

for å utsvare en sak. Om det er en enkel sak, så går det på et døgn. Om det er en komplisert sak, så kan de bruke en uke. Men det må ligge der, det må være presise og være mål som ligger der. For da vet vi at folk begynner å løpe etter å nå de målene. Sånn er vi innrettet. Og da vil de plutselig oppdage at vi har mange gode byråkrater, hvis du klarer dette her fullt ut. Det er det ene, og så kan du gå spesifikt på

På Vestlandet så har vi en tunnel som er utredet 22 ganger. Det er en av mine favorittsaker. 5,3 milliarder skal den koste. Det har ikke helt kommet i gang, men det har brukt hundrevis av millioner allerede på disse utredningene. Siste utredningen sa som følger at nå har faktisk skipene blitt litt større, så er det ikke sikkert vi får dem gjennom. Nummer to, spesielt fiskerfartøyene, vi kan ikke garantere at sikkerheten blir bedre.

Men hva er det vi driver med da? Det er bare å sette et rødt kryss over hele prosjektet og glemme det. Vi hadde en jernbanebru oppe i Gudbrandstaden som folk sto og så på i flere måneder at fundamentet forsvant. Det hadde vært så enkelt å fått et tysk firma eller noe til å senke ned en sånn plog som kunne tatt alt av kraft fra vannet og gått rundt. Og så hadde de reparert segmentet, så hadde de sluppet å få en ny bro

Men det måtte de selvsagt gjøre, måtte stå og vente til at den ramlet sammen, og så skulle de lage en ny bro. Dette her er altså så ineffektivt at du kan bli kvalm av det. Og sånn kan jeg gå litt videre. Denne helseplattformen oppe i Midt-Norge, den er jo også utsatt for veldig kritikk med rette. Der er det brukt så mye penger at du kan bli kvalm av det også, men de klarer ikke å få stoppe den. Det ser ikke usann ut, selv om alle har vært der og sagt at til og med Riksrevisjonen har vært der, glem prosjektet, stopp det, så har de sagt det.

Hvorfor går ikke han å stoppe det da? Vet ikke. Men hva er det som hindrer det? Hvem er det som bestemmer? Styret. Styret der oppe? Helse Midt-Norge bestemmer. Det er deres ansvar å bestemme den der. Nå har de også bestemt at sykehusene i Møre og Romsdal også skal ha det samme systemet. Det er jo antagelig for at de skal være med å dele den regningen, som har blitt veldig stor. Da fikk jeg et håp om at trønderne

Normalt klarer vi ikke å kommandere møringene til noe i heltatt. Det har vi aldri gjort. Så da vil møringene protestere, men det har de ikke gjort. Nei.

Legeforeningen har protestert veldig, men ikke de som har makt i sykehus. Men nå er vi igjen og kritiserer her. Men jeg var ganske langt på den listen min. Og det kommer masse i boken min på det der. Men vi trenger vel en, kan vi ikke da ha en person eller en liten gruppe, ala din gruppe her, som har som jobb å prøve å peke på ting som skal fjernes. Vi har det jo i oss alle sammen, det å rydde opp, men

Og så har du en bygning, da har du et vaskepersonalet, du har en vaktmester som har som jobb. Du må nesten ha noen som har som jobb og se på dette da. Både Fremskrittspartiet og Høyre har spurt meg hvordan ville du organisert noe sånt, spurte jeg. Og da sa jeg at ja, du kan godt legge det i næringsdepartementet, men da blir det ikke gjort noe. Du kan godt legge det i finansdepartementet, men de vil jo ikke. Så det er greit, da blir det ikke gjort noe da heller.

Så du må legge det til statsministerens kontor, så må du ha et klart mandat og en statssekretær som har kun som oppdrag å følge opp denne gruppen. Og det kan være fem mann maks, eller fem kvinner da. Og de må få klare, konsise, solide mandater for å få gjort noe. Da har vi en sjans. Og så må du ha med en fra budsjettseksjonen i Finansdepartementet, og du må ha med en annen fra statsministerens kontor. Du trenger egentlig bare tre-fire stykker.

Ja. Faktisk. Tre-fire stykker som er underlagt statsministerens kontor. Ja. Det er det vi trenger. Som sier ja eller nei. Det høres jo veldig billig ut. Billig? Det koster ingenting, dette her. Det gjør det jo ikke. Jeg er sikker på at de potensielle søkerne på en sånn jobb, de er villige til å ha noe sånn at hvis ikke vi klarer å finne noen ting, da mister vi lønnen vår. Jeg tror folk hadde turt å gå på den, sånn at det her skal ikke trenge å bli noen netto kostnad for staten.

Bør det også være slik at man bør skille vekk det der at stillingen din og lønnen din er knyttet så tett sammen, at du kan få lønn utifra hvor flink du er, i stedet for at lønn handler kun om utdannelse og ansendelighet og stilling. Fordi da insentiverer vi jo at vi skal gi folk høyere og høyere stillinger, slik at de får den lønnen de vil ha. I det offentlige har du helt rett, i det private er jo dette gjennomført i stor grad.

Jeg har brukt det i mange, mange år i det private, hvor vi visste jo hvem som var flinke, og vi ga dem litt ekstra hele veien. Og de som ikke var flinke nok, de fikk på en måte et slags minimumsbeløp. Men de fikk så da, de kunne ta vare på livene sine fremover, men de fikk også beskjed om at kanskje det burde omskoleres eller finnes på noe annet. I offentlig sektor så fungerer ikke dette. Hvis du skal flytte på noen i det offentlige, så sier du bare at de skal overføres til andre presserende oppgaver, sier de.

Det er liksom fine ordet de bruker da. Ja, gøm meg, ja. Et annet helt konkret tiltak som Martin Beckholdt skriver om en del i boka si, er jo at handlingsregelen til oljefondet, altså du har jo foreslått å senke prosenten, men du kan jo også endre på noen mekanismer der. Det er jo blant annet allerede egentlig bestemt at oljefondet skal blant annet brukes til å senke skattetrykket,

Så man kunne satt inn noen andre mekanismer om at en del av handlingsregelen kan brukes til forbruk, men en del må brukes til å senke skattetrykket. Enten ved å øke minstefradraget, som ville vært helt supert for de som tjener minst, eller bare gjent over. Så det hadde jo også hjulpet folk, og det hadde lagt en slags gjære på hva det offentlige forbruket kan øke til

Så hvis vi nå bruker 400 milliarder oljekroner, så kunne man kanskje sagt at det handlingsrommet må deles mellom skattebetalerne og staten. Så kunne skattebetalerne kanskje fått 200 milliarder tilbake, og så har staten bare de 200 å leke seg med. Så det vil jo tvinge frem mindre pengebruk. Det hadde jo også vært smart, fordi akkurat nå har vi Nordeuropas høyeste skattenivå.

Og det funket jo fint før da verden ikke var globalisert, men nå som vi er globalisert, og du kan flytte hvor som helst når du vil nesten, så konkurrerer vi jo faktisk med andre landsskattenivå. Så den der utflytningen av...

av folk til Sveits og sånn, den kommer bare til å fortsette så lenge vi har så høyt skattenivå som vi har. Så å få redusert det skattenivået mer til å være likt som mange av de andre landene i Europa, det hadde kanskje ikke vært så dumt. Nei, absolutt ikke. Det lar seg gjøre. Jeg har fått en slags beskrivelse på hvordan dette bør gjøres fra en av de som flyttet, som jeg kjenner godt, Vismarsjefen.

Han mener at vi kan faktisk snu på skattesystemet slik at utlendingene betaler en del av det, som er inne i Norge med investeringer. For sånn som det er i dag, så er det jo helt håpløst at en norsk aksjeinvestor skal betale mer enn en utenlandsk aksjeinvestor i det samme selskapet. Det går ikke. Det må du bare kutte ut. Så det er en del sånne mekanismer som kan gjennomføres, som gjør at det blir lettere å få inn de pengene

Bruker utlendingene betale deler av det, og så skal vi jo redusere totalen. Og så kan faktisk skatteprosenten rent generelt for næringslivet kan gå opp fra 22 til 25, for da er vi 22 er på det laveste i Europa, nå kan vi gå opp til 25, da er vi på snittet. Det er ganske mange milliarder. Og da kan vi trekke ned formue-skatt og justere litt forskjellige ting rundt det der andre med de pengene. Så vi trenger ikke å få lavere skatteinntekter, men det må justere en del altså.

Et punkt som jeg så du hadde på liste her før vi begynte, Sindre, var jo jeg tror det var noe med budsjettsprekker. Og dette er noe du har skrevet meg så mye. Dette er jo sånn, ja, vi vil alle ha dette prosjektet om det er bru, et hus, bygning, whatever. Men det er nesten blitt en sånn selvfølgelighet at ting sprekker noe på budsjetter. At det ender opp med dobbelt og tredobbelt så dyrt. Hvor er konsekvensene? Og hvorfor skjer dette her da?

Der er det jo enormt mye å spare. Igjen en sånn ukultur på, kanskje ikke engang på toppen, men jeg hørte noe om, jeg tror det var i hvert fall hun som hadde vært med på å skrive anbudsreglene for ti år siden, eller sånn, så uttalte vi har skapt et monster. Jeg husker den der. Du husker den, ja? Ja, jeg husker den godt, for dette er en av mine viktigste ting. Ikke sant? Og spørsmålet er, hvorfor har det ikke skjedd noe? Fordi det som jeg forstod det som, er at hvis igjen man sender inn et anbud, og så er det da de som får anbudet, som da gjør en dårlig jobb,

så vet de at de får penger likevel. Skal vi ta litt bakgrunnshistorie rundt anbudsreglene? Gjerne. I 2010 var det slik at det var et stort konsulentbyrå som gjennomgikk hva det kostet å gjennomføre et offentlig innkjøp i hele Europa, 22 land. Da kom det opp at Norge og Tyskland lå høyest. Hvis Norge hadde vært på gjennomsnittet, så hadde det kostet næringslivet 12 milliarder i året mindre å delta i offentlig innkjøp.

Når jeg fikk lese denne rapporten, så ble jeg helt gal. Dette må vi bare få gjort noe med. Monika Meland, som statsråd, var faktisk ganske stert med meg. Jeg husker i et møte, så hadde jeg nemlig en kjøreplan, eller hvordan du skal gjøre det. Det var skrevet ned i 357 sider. Men det var bare for juristene.

Så jeg tok med den, printet den ut og tok med den og slo det i bordet til Monika. Her ser du hvor dumme juristen er, så de trenger å lese 350 sider bare for å avgjøre hvordan et offentlig innkjøp skal gjøres. Da sa hun til meg at det er ikke galt med alle juristene. Jo da, det er det. Når de skal ha sånt, så er det det. For dette er bare tøys. Jeg får det vekk. To sider hadde jeg holdt. Men så begynte jeg å presse på avdelingen som hadde ansvaret for dette her, og de ville rett og slett ikke gjøre noe med reglene. De ville ikke.

Og jeg fikk det siste møtet var litt spesielt, det var en dame jeg kjente godt. Hun gikk ned til departementsråden etter det møtet og sa at hun følte seg truet av Ungerblomstedt. At jeg hadde truet henne i møtet. Heldigvis hadde vi et vittne som ikke hadde oppfattet det der da. Men jeg hadde vært ganske kontant og klar, sånn som jeg pleier å være da. Kan ikke det nå, vet du, med Gen Z? Nei, ikke sant, du kan ikke det nå, vet du. Du skal være hyggelig og være enig nå, men det er ikke jeg.

Jeg er hyggelig, men ikke enig. Ta med litt rosinboller inn i møtet og sånn, og så har du en god linje. Og hun har da nektet å gjøre noe med dette her helt til nå. Hun gjør ikke noe nå, eller. Og det er den samme damen som har konkurransetilsyn og alt under seg. Veldig flink, har doktorgrad og alt. Flott dame og flink dame, men nei, dette vil hun ikke gjøre noe med. Hvilke grunner ga hun? Nei, det var bare at det var jeg som foreslo det. Sikkert, vet ikke.

Den ville ikke. Den følte bare folkene sine, sa han. Den ville ikke være enig med meg. Folkene sine. Jeg er enig med ham nå. Minner meg om noe. I Sverige er det en AI-fyr som heter Jens Nylander. Han har vel på AI gått gjennom absolutt alle offentlige innkjøp, 900 milliarder i Sverige. Mhm.

Han har ved hjelp av AI avdekket at ca. 10% av det, 90 milliarder, er ren offentlig sløsing. En av de tre vanligste grunnene var at avtaler, fakturer som blir sendt som en del av en avtale, hvor avtalen har gått ut, den er ferdig.

så fortsetter fakturen å bli sendt, og de fortsetter å bli betalt. Altså, hvor provocerende er ikke det? Vi hørte akkurat sånn, nå skal man ta møsk med en klippe salt, åpenbart i disse dager, men han sa egentlig basic akkurat det samme med de offentlige betalingssystemene som han har fått innsikt i, så er det ting som bare rullerer og går, og i tillegg så er det visst nok, ifølge han da, også de betalingssystemene som amerikanske staten bruker, så er det ikke noen informasjon i transaksjonene, så du kan ikke spore eller se hvor pengene har gått hen.

Så det er mye sånn, det høres ut som en lik statlig følgefeil at betalinger går liksom utenfor kontroll på automatikk, og at man har veldig lite kontroll da, oversikt.

Så jeg fikk jo nummeret til han Jens Nylander, han er svær på Twitter i Sverige, hvor han da, han er skikkelig sånn... Det var litt spennende. Ja, du synes det, ja? Ja, veldig. For da kan jeg fortelle at nå har jeg funnet meg en AI-fyr i Norge, og jeg har allerede brukt 100 000 fra min egen lomme på å sette i gang det samme i Norge. I Norge så har vi 600 milliarder offentlig innkjøp hvert år. Du finner det samme, helt sikkert. Du tror det? Ja.

Spørsmålet er bare om det er noe for eksempel hvis du fikk en ny rolle. Jeg vil ha gripet fatt i det første året. Det blir kjempegøy. Jeg trenger 700 000 til for å få det ferdig. Og da har vi det faktisk ferdig før valget. Men jeg vet ikke hvor jeg skal få tak i de pengene nå. Nei, det er det med penger da. Vi har jo ikke ubegrenset vi heller.

En ting som jeg kom over, vi var på et arrangement her hvor vi møtte en svenske sløserigombudsmann, og da så jeg på nytt en sånn film som foregjengaren hans lagde, og det var et sånt snutt der som var så inspirerende. Fordi der var det en som, altså tidligere i filmen så viste de masse sånne små tåpelige saker som jeg typisk deler.

Og så var det en forfatter som var innom der som skulle kommentere det, og så smilte han, og så sa han til deg,

Ja, jeg synes dette her vitner om noe positivt for vårt samfunn. Nemlig at vi er jo jammen finurlige mennesker som kan holde på med alle disse rare tingene her. Jeg tror det var snakk om noen som hadde lagd en operaforestilling for Mark, for eksempel. Og fått støtte til det. Og så vi kan liksom bli litt frustrert over det, men han snudde på at vi er jammen finurlige mennesker. Vi er ikke latsaber som sitter på rauva og stirrer i veggen.

Tenk bare hvilken skapekraft som er i Norden. Tenk hvis vi hadde klart å frigjøre den skapekraften til noe litt mer fornuftig da, enn å lage opera for mygg for eksempel. Sånn at, ja, altså vi sitter her og klager litt, men det er jo nummer en for at vi er glad i landet, og nummer to for at vi ser et potensial av det da.

Du ser hva godt som kan komme ut av å rydde opp litt. Det er jo han avdøde kameraten til Buffett, Charlie Munger, som sa, vis meg insentivet, og jeg vil vise deg resultatene. Og det er vel bare det at hvis man får satt opp de riktige insentivene i samfunnet, gjennom å få på plass en ordentlig, eller fjernt de dumme tingene fra kulturen, får fjernt ukulturen delen,

Så da vil kanskje ting bli bra. Johan Norberg, svenske Johan Norberg var det som sa det. Det var kanskje litt forut din tid når du var inne som foreklingsgeneral, men åpenbart digitalisering er jo kommet til et helt nytt sted nå. Du touchet innpå det her senere med AI. Det må jo være veldig skremmende for et byråkrati og et stort system at det kommer inn en såpass...

intelligent maskinlærings egenskap som kan renske opp i systemer og effektivisere på en helt ny måte som er nesten sånn Det er flere sånne prøveprosjekter rundt omkring i statlige instanser Jeg tror faktisk det har kommet i gang litt i næringsdepartementet, det skal vi bare sjekke da Brømmel i Mortenberg, han lovte meg å starte et prøveprosjekt på å se om man kunne rett og slett bruke AI på de enkleste avgjørelser Enkle regler krever enkle avgjørelser

og da når du søker på noe da så kan du få svar med en gang uten human touch for å si det sånn hvis den er innenfor så bare peiser du rett gjennom det kan AI brukes det hele veien AI kan brukes det veldig mye bra vi bruker det hver dag vi er til å skrive kontrakter jeg hadde ikke ønsket å bli advokat i dag altså rett og slett for at jeg skal aldri mer bruke advokat jeg bruker AI

eller chat-GTP-en, eller hva den heter for noe. For det er bare å liste opp hva du vil ha, så kommer det ut i full fart på to minutter. Det er helt utrolig systemer, altså. Det blir jo bare bedre, ikke sant? Så vi har brukt det til intensjonsavtaler og forskjellige typer avtaler i business. Du kan også bruke kunstig regjering til å sjekke om den andres kontrakt er god nok også. Kan du legge opp noen feller? Kan du legge opp en felle til den andres? Nei, det går sikkert ikke.

Det er farlig å ha i territoriet der da, men det kan jeg bare kaste ut nå her. Dette er kanskje ikke noe sånn konstruktivt, men det er sånn, jeg er jo litt småforhelska i folkeavstemninger og direkte demokrati. Vil det kunne være med på å forhindre noe av de største prosjektene som vi ser, regjeringskvartalet, vi har nå nasjonaltheatret, hvor det er stor diskusjon på en dyr og en billig løsning, hvor den utrolig nok den billige løsningen er den vakreste.

Vi har badehaller, kulturhus, snakket med Are i uendelige episoder på kommunalt nivå. Vil det folk når de leser seg gjennom dokumentasjon, ser prislappen, hvor mye dette her vil påvirke deres egen pengepunkt? Vil de ha sagt nei til flere av disse prestige milliardprosjektene nasjonalt og kommunalt med folkeavstemninger? Det tror jeg faktisk. Jeg har en take på det også.

Det er mange takes på det, men en take er jo at, la oss si at du, det er jo ingen som er enig med absolutt alle partiene i alt. Og hvis du vet at for eksempel de største avgjørelsene, der kommer det opp til folkeavstemning, så vil du også være mer komfortabel med å stemme på det partiet du er mest enig med i, men som også vet at jeg har noen uenigheter her og der. Men hvis de uenighetene kommer opp, så blir det folkeavstemning på det. Ja.

Og da blir det også slik at du tar vekk litt av ansvaret på det partiet du stemte på, for om den tingen blir gjennomført eller ikke, fordi det blir opp til folkeavstemning. Og da kan det jo være at alle er mer ok med resultatet også, at man blir mindre bittere på for eksempel det partiet du stemte på som gikk imot noe du ikke ville at de skulle gjøre. Ja, for du finner aldri et parti som 100% står for alle de tingene. Hvis du som hører på har et parti du stemmer på som du er 100% enig med,

Gratulerer. Gratulerer, da går du et steg tilbake, for da er du enten manipulert eller... Men gitt at det blir lagt noen regler rundt hvordan du spesifiserer problemstillingene, så er jeg veldig enig med deg. Jeg er veldig glad i folkeavstemningene. For folk er ikke dumme. Den som undervurderer folk, han har gjort en dum sak. Folk er smarte. De ser over tid hvem som er positiv og hvem som er negativ til ting, og hvem som er dyktig og ikke dyktig. Det ser de.

Det har noe med respekt å gjøre for folk. Du må ha respekt for folk. I tillegg når økonomien er litt presset, når lommebøkene er presset, ting bare, alt er dyrt, så vil det også være mye mer konservativ linje på hva man sier gå på av store prestisjeprosjekter. Grunnen for at vi hadde representativ demokrati var fordi det var ikke informasjonsflyten før

når vi fikk på plass det med representativ demokrati, det var jo ikke med internett. Altså, vi har jo så mye mer informasjon å ta over seg på nå enn da. Enormt. Enormt. Så for 100 år siden så var det kanskje et argument for at nei, direkte demokrati, ikke så bra. Fordi det er ikke noe mulig for folk å samle inn informasjonen før de skal ta et valg. Nå har vi det. Alle har mulighet til å finne absolutt alt av informasjon før et folkeavstemning. Ja.

Det eneste jeg har stemt på nå var å oppløse innlandet fylkeskommune hvor flertallet stemte for og så ble det ikke noe likevel. Nei, fordi de mente at det var ikke stort nok flertall så det var ikke så nye. Der er det en stor forskjell mellom Schweiz og Norge. Du kan ha folkeavstemning i Norge men politikere er ikke bunnet til resultatet. I Schweiz må politikere forholde seg til resultatet som forlegger. Det er interessant.

Det er bare morsomt at vi har folkeavstemning, men vi gidder ikke å ta stemning. Men ja, det er kjempeinteressant. Det er mange mekanismer. Det jeg tror er det aller sterkeste. Nå har vi alle vært i Arendal. Hvis du ser tilbake til Arendal, så er det sånn at

Hvem er det som vil ha mer pengebruk? Jo, det er de ti tusener av mennesker rundt i Arndal. Hvem er det som kjemper for, som tar initiativ til at det skal bli mindre? Ja, det er oss tre da. Og kanskje et par andre. Det er ikke veldig mange. Så det er litt u...

Men vi står oppreist. Det gjør vi, ja. Men det er David mot Goliath, selv om jeg føler jo absolutt vi har mange i ryggen. Og jeg føler at offentlig sløsing er både venstre og høyresak samtidig. For venstresiden er det jo da mer penger til velferden som hadde dukket opp hvis man fikk bokt med offentlig sløsing. Og for høyresiden er det selvfølgelig smart økonomisk å fjerne offentlig sløsing. Så det er en...

Merkelig. Helt greit. Ok, frem med basukene. Siste spørsmål i dette sløserådet nå. Hvor tror dere vi er om 10-20 år hvis det ikke skjer endringer i offentlig pengebruk? Ja, hvem starter? Det har jeg ikke tenkt på engang. Så vet jeg ikke. Kanskje singulariteten har tatt oss før det. Jeg vet ikke.

Jeg tipper at det kommer til å bare rullere og gå, at vi har staten vokse med 5-8% hvert eneste år. Nå er det flere og flere som snakker om at vi trenger ikke bry oss om handlingsregelen, så jeg tipper den går på en smell nå, først med Ukraina, men når først Ukraina-saken liksom tar jomfrudommen på handlingsregelen, så tenker jeg det er fritt fram. Da kommer det til å bli brukt på bistand og klima også, tror jeg da.

Jeg er litt mer positiv, ja. For hvis de finner sånne tullinger som jeg har jobbet med, finner flere av dem, og lar dem slippe til å få noen klare mandater, så får vi til dette her. For det er lett å snu folk. Jeg ser jo bare på den mengden av folk som kommer til meg på nettet i en eller annen fasong. Det er ganske utrolig mange som synes at gutten kan dette her, og han snakker klart, og dette her er viktig for Norge, og bla, bla, bla, kjør på Norge.

bli statsråd et eller annet sånt jeg har ikke tenkt å bli noe statsråd, jeg er ikke der men altså, det går an tror jeg da derfor så blir jeg litt positiv jeg ser jo et potensial men det avhenger av at noen politikere gir noen sånne som deg et mandat, og da hadde det absolutt vært mulig ok, så var kjapp på tampen her ny regjering til høsten

Det setter seg inn en storstilt innsats mot offentlig sløsing. Du kan velge hvilket verb du vil ha. Blomstedt, du først. Hvilken posisjon er det du vil ha, og hvilken får du? Jeg er blitt en såpass gammel mann at jeg tror ikke jeg skal stille meg helt i teten, men det hadde nok vært ganske smart om jeg hadde gjort det, men jeg vil gjerne være med et årstid eller to årstid. Kan du være spesifikk, eller kan du si en av posisjonene som hadde kledd din visjon godt?

Du heller var som hadde kledd min natur, da måtte jeg ha ganske mye å si. Stås den i sin høyre hånd, andre ord. Noe sånt. Hva med deg, Are? Jeg har ikke tenkt så veldig nøye på det, men jeg vil jo gjerne støtte opp under hvem det er som får en slik stilling. Nå er kanskje ikke jeg den aller tøffeste til å kjefte på folk og sånn, om du tar den jobben eller noen andre. Men nå prøver du. Næringsministeren, kunne det vært en post du hadde omfående?

nå setter jeg ambisjonen om å få til et par karer inn i statsministerens kontor først men jeg vet ikke det hørtes litt råflott ut så det, jeg tror ikke jeg må egentlig bare tulle at jeg skal svare på det også men uansett jeg vil jo uansett heie på de som får et slikt mandat så ja, jeg har veldig troa på det ja

Jeg vet, jeg vet nøyaktig. Jeg hadde vært sosiale medieassistenten din som hadde bare rapportert hva er det nyeste vi har fått med, eller for å være den siste vi har klart å effektivisere hvor mye vi har spart her og her. Både for å dokumentere det, men også for å gi det enda mer legitimitet underveis. Og folk bare sånn, ah yes, nå har vi spart så og så mye, nå trenger vi ikke legge ned de skolene i innlandet. Det er så dumt.

Og så håper jeg du da vil ha litt mer presisjon enn kanskje Musk har nå, hvor han kaster ut ting helt... Nå var det det siste var at... Nei, han trodde det kanskje ikke var noe gull inne i velve i Fort Knox i det hele tatt. Hadde ikke vært å sjekke. Jeg har vært der, så der finnes det masse gull. Åja, du har sett det? Ja, tilbake i 1974 var jeg der. Ja, men det kan ha skjedd mye etter det. Men det rare er da, jeg har en dansk venn.

som har vært en god venn i 50 år, han studerte sammen med meg i USA. I traffen på gata hørte han snakket dansk. Så sa vi, nå skal vi ut på KK-klubb, kom igjen da, du skal få være med oss nordmenn. Det viste seg å være Skandinavias rikeste mann, Jørgen Clausen, som eier Danfoss. Han har kommet til meg nå, for jeg fikk jo tre sider i Vikenavisen i Danmark, og så skal jeg ned og holde foredrag på, jeg tror det heter Alliance-partiet, Liberale-partiet.

over neste helg skal jeg holde foredrag der på en time. Og da har Jørgen sagt at da kommer jeg. Fordi i mellomtiden skal vi klare å definere et prosjekt på Søndre Gylland som skal spare ganske mange millioner sammen, og jeg satser fem av mine familiemillioner på deg. Så plutselig er jeg opptatt med Danmark. Det skal bli veldig gøy da. Nei, vi kan ikke miste deg til Danmark. Nei, nei, nei.

Det kommer ikke. Det får komme senere. Jeg kan godt ta en kulturminister i fire år og redse litt opp der, hvis det blir mulig etterfor det. Da kan jeg både ta en liten kosepratende kulturråd og NRK. Det er en drømjobb. Det er også en viktig jobb, ja. De figurative kunstnerne får litt balansert forholdet her. Ikke noe støtte, men balansert det. Mm.

Nå har vi bra planer. Det blir et bra team, ja. Da hever jeg det første sløserådet for møtet her. Jeg må si oss her er veldig kutt. Takk for det. Takk for nå.

Og så må vi jo runde av helt på tampen her med sponsorene da. Nå er det jo litt skrint med Comfy Balls igjen i kassa her, men de skal få med seg noen Comfy truser. Gjestene her, heldig som de er, skal man ta med til konene sine. Og så må vi jo så nevne at alle her, i hvert fall en da, det vil si meg, bruker Folio, som er banktjenesten. Husk å bruke hvis du er gründer. Skal greie deg selv ut i det virkelige liv, så er det den beste banken by far.

Så sjekk ut foliebakk og ikke minst comfyballs hvis du trenger noe under der hvor det trengs. Takk for nå!