Du aner ikke så. I den første podcasten var det så nevnte jeg deg. Jo, det var jeg. Ja, det har jeg hørt. Han klatrer seg. For da hadde jeg sett videoer av deg like før jeg var her. Så...
Så da kaller de deg "han der klatreren"? Han der klatreren, ja. Men når folk kommer bort med en propagat nå, så er det "er du han klatreren?" Du ser ofte bare at "nei, men jeg ligner vel det, jeg får den hele tiden" sier jeg. Husker du også at du, forrige gang du var her, så sa du, da du nettopp liksom, det var det hemmelige da, at du skulle være med på Mesterens Mester og noe sånt. Ja. Og så var det sånn "eh faen, hvordan blir det, jeg vet ikke helt hva, dame var så keen på at jeg skulle bli med". Du visste ikke helt, du skulle snart ha innspilling, altså husker du var ganske spent på det. Ja.
Ja, vil du ha dommen på en måte? Ja, vi kan gå og ta sydlig tid etter hvert her da. Har du begynt eller? Nei. Har du begynt? Ja, vi bare snakker oss inn. Ja, ja, ja. Sånn tenk på hva man skal si, ikke hva man skal si. Nei, nei, det er ikke noe problem det. Vi skal rone analogiene liksom. Da vi utfører det, ja, Magnus. Ja, ja, ja. Jeg tenkte vi må jo ta en tur i bastunnen din snart da. Ja.
Det var jo hyggelig sist. Forrige lørdag så var det et uttrykkingslag som kom der. Det kom en kar i underbukset. Han ikke visste at jeg bodde der, så åpnet han tidligere døra. Han er jo han som bor i huset i Agen. Så skjønte han ingenting, og så kom jeg da. Han var fan av de her podcastene. Så han fikk da... Så vi sa til Basse, han og jeg sammen en halvtime, og så var det ti gutter som jeg hadde foredra for.
Hjemme hos deg? Ja, ja. Det var ikke dine kompiser? Nei, det var en kar fra 90-tall. Det var en kompis som spørte, og så tenkte jeg at han kom hit, så jeg får slippe å dra. Men du er egentlig ikke kjent til søvnene. Men poenget er at jeg drar, så er jeg bare hjemme, og så jobber de, og så kommer de, og så er det greit. Men det var Bastiun da, eller? Jeg var med på Bastiun, ja. Han tok Bastiun, og så kom de kompisene og så bare, de tok bilder og sånn, han var...
Han var veldig, veldig ordentlig til folk. Det var sånne treningsfolk, sånne på alder med deg som drev og trente, og skiløper og løper, og en sånn guttgjeng som skulle inn i marka over natt, tror jeg. Det er bra da, når du begynner å få utrykkeslagen hjem til deg selv, slipper å reise og bare får forhåndsbetaling og hele pakka. Og den glade guttgjengen som kjøper bøker, og får med seg noen bøker hjem også. Ja, altså dagen etterpå kom en kar og kjøpte 27 bøker. Men det var det som han hørte på podcasten. Han har hørt alle. Han var 8-6 år, tror jeg, 7-6 år, han har hørt
Jeg har lyst til å komme tilbake til bastunen din. Du er en av få VF-fyr til bastur. Det er jo liksom til skitt, har du skjønt det eller ikke da? Det er det som er bastur. Vi fyrer opp ganske ofte, det er ikke trengt kanskje, eller varmt, men kanskje 60-70 grader. Og så sitter du og slapper av og tiller. Jeg er
jeg likte bastu før, men det var med strøm, men det er noe helt annet å ta bastu med V-ovn. Det er som å gå på ski, for eksempel i en by, eller gå på ski på fjellet. Fjellet er da med V-ovn, altså mye bedre. Jeg så, den stedet Ronda Patricks, det har vært mye av Joe Rogan og sånt, forsker og lege og sånne. Hun hadde gjort mye forskning på bastu, og så kulleterapi, og ekstrem kull og ekstrem varme, og der var det
Vi fant ut at hvis du tok bastu en eller to ganger i uka, så senket det ganske mye på prostatakreft og diverse heftige mannesjukdommer spesielt. Men hvis du tok bastu fire, fem, seks ganger i uka, så senket det ytterligere til nesten 50% redusert til gamlemannssykdommer. Det har jo åpenbart helsinssynske effekter med ekstrem arm og kull. Driver du med det?
Nei, ikke så mye. Jeg har ikke badstu i leilighet, men... Nå har du det da. I leilighet er det en sånn prosjekt. Jeg tar det fordi jeg har det i huset, for jeg gidder ikke å gå i en fellespass, du. Det er litt tiltak å reise for det, det er badstu. Men man gjorde jo det før. Men finne da. Der bør du ha nok folk til å kunne kjøre forskningsprosjekter.
leverfinnene lengre har de mindre prostatakreft? Jeg tror det var der hun hadde foredrag og der de har forsket på for der har de tallene og sånt da men
Men det er jo sånn i Norge, i samme eier så har man jo smørebur, mens i Finland så har det sikkert sånn en bastur da, i en sammeier, i en leilighet. Har du sett et sånt VM i badstuesitting og sånt? Det var jo ikke en sånn dabba der. Du vil slutte på det etter da? Han var russer som døde, for han døde etter at han kom ut av bastur. Han kokte da, for jeg var i Finland, jeg liker at det skjedde, jeg var der i 2011, ble intervjuet av BBC til en TV-dokumentar om løping. Spørde så satt vi to fra BBC og to fra Finland, og snakket om det her, så spurte jeg hva som egentlig skjedde da.
så sa han, basically what happened was that his brain melted, sånn. Så han hjernet smelta, og han kokte faen av det olje ut av på en russer, olje ut av på kroppen, og så etter at han ut av basta, så
så bra kokt nå altså med olje hvorfor det? ja for han mente at den skulle være varm i minuttet da og han finner som vant det var en sånn type med lys stritt hår som satt sånn da spesielt teknikk så det er vel sluttet på det nå men det finnes på youtube det er jo seies når du sitter i bastu og blir kokt det er vel demonetize på youtube er ikke det? ja jeg tror det ja det er det første du tenker på nå det er det første jeg tenker på ja ja
- Kan du måle deg selv? - Tjener man penger på den videoen? - Ja, for det finnes noen sånne videoer fra VM i Basse, hvor det sitter sånne finner med lystritt hår, det er en spesiell teknikk da. For hvis det sitter sånn, så gjør det seg mindre, så de begynner å varme. Så det er en spesiell teknikk altså.
Det er det første du tenker på, demodetising av videoer. Han er jo min go-to-guy når jeg skal spørre om ting på YouTube. Jeg får av og til meldinger av ham. Så det er jo sånn at når jeg spør hvor mange ads kan man putte inn i hele den pakka der, det er jo litt sånn der... Du er jo for en del også veldig forsiktig da. Det er kun pre-rolls liksom. For det er tre timer å lage videoer, så tør du ikke sette inn én ad en gang. Jeg synes det er sånn at når du hører gjennom to-tre timer kjøkt da, så
Så er det et eller annet på en måte, hva jeg selv ville tenkt, da ville jeg hatt en sånn break-free lytteropplevelse. Så hvis man skal sponse noe, putte i starten og bli ferdig med det. Men sånn var det i begynnelsen for min del også. Jeg var litt sånn så stolt av produkten også. At jeg ikke ville ødelegge det med noen teite reklamer midt i liksom. Og så etter hvert legger man litt stoltheten til side, og så er det liksom, da er det business da.
Det er ikke så farlig. Men jeg så på YouTube i går, og så kom det en reklam med deg om noen renter eller noe sånt. Ja, for det har vært en sånn reklame fra en bank, og de kjører reklame på YouTube. Så da kommer det inn i mellom videoer. Så nå kommer jeg også i reklame på høsene. Var ikke damaen kjent til Therese Uvav?
Nei, han liknet. Hvem var det? Det er noen dødsere. Jeg vet ikke om du vet. Jo, jeg vet det. De er blant verdens beste. Norge er jo blant verdens beste dødsere. Er det han du knoker med i det? Ja, samme. Så det er...
Ja, det er helt vilt det de gjør. Fy faen. Det er noen norske inventioner. Er det ti meter den der? Nei, det er 18 der. Men de gjør det opp til 25. Jeg tror rekordene er 30. Hvor lenge før flata går de sammen da? Det er jo om å gjøre å trekke seg sammen så sent som mulig. Vi kan gå i en veldig mørk krok med hvor høyt det er fra bruder man skal ta og livet seg selv. Det er omtrent sånn. Det er 35, typ.
Jeg tenker ikke det er sånn risiko som å dø, hvis man hopper fra en brug fra fem. Det er ganske mange som overlever av sånne ting. Ikke for å ta det inn i mørket. Nei, det var litt tidlig. Jeg hadde en elev som drev å dødse på frogbalen, det var ti meter, vi var der i gymmen da. Han dødse var ti meter, og da så det skummelt ut, han hadde full kontroll. Det er der jeg har VM. VM i dødsing. Det er typer da, men det er jo kult. Det er jo det å få, hva du gjør med det akkurat du treffer vannet, så presser de sammen
Og så tar de vel og dekker til vodet kanskje litt. Og så bare gutter som driver med det? Tror jeg. I hvert fall en jente også. Ja, men det er ikke mange. Nei, ikke mange. Så det er litt sånn som klart om miljøet på 90-tallet. Ja, ja, ja. Han har helvete med kvoteringen for dødsringen og skal bukke folk der. Da må du ta med henne igjen hver gang. Så er det sånn det er.
Det er jo litt sånn utfordringen. Men det er jo et gøy, det er jo sånn guttegreie da. Da kommer vi sikkert tilbake til et verktøy, sånn gutter og lidenskaper, det er de mest ekstreme og mest gjerne, som på en måte setter minst pris på livet i hermetegn. Og som er veldig gøy å se på. Det er veldig lett å forstå på en måte.
Det er kanskje litt sånn signalisering også Det er kanskje litt sånn sex og sjekking Og bli sett greie også Unektelig for en 20-åring Det ligger på YouTube, gjør det ikke? Dødsing? Ja, ja Alle de der har bare sin kanal Ja, ja Også det er flere nordmenn som har dødskanal også Ja Det er sånn dødsmiljø Ja, det er noen egen type Men er det den snowboarder type gjengen der? Eller er det liksom Ja, det er litt sånn Ja Ja
litt mindre seriøse. Snowboardere har liksom jeg har fått inntrykk av at de har begynt å bli ganske seriøse. Det er ikke sånn som det var før i tiden. Det er litt sånn som klattermiljøet det var egentlig. Det blir som fotballspilleren. De som hadde blitt rekruttert til snowboarding, de begynner å bli dødsing i stedet for nå. Det er litt sånn. Det er den typen da. Veldig gøye typer. Men crosser du når det gjelder klatring og sånn? De som driver med det samme? Ja, de trener litt klatring. Ja. Men
Klatring er jo blitt ganske seriøst det også.
Jeg glemmer at du skal åpne klatreparkord på Lysaker her da. Det er jo offentlig denne året, ikke sant? Det er ikke noe hemmelighet. Men det blir en stund til da. Neste år? Ja, i januar 2023. Så det blir fint da. Det er på tide at det kommer noe nytt. Fy faen meg debuterer som klatrer. Har du klatret du eller? Ikke mye, men jeg var jo gymlærer mange ganger så var jeg på Skøyen plattesenter og da hadde jo elevene
Det var noen som klatret på skolen da, som egentlig ledet mer annet enn meg. Så jeg var mest stort på gulvet og holdt, så jeg var for det ikke skjedde noe. Men jeg tror hvis jeg hadde begynt å klatre tidligere, så kunne jeg fått litt dilla på det. Tror jeg. For jeg tror jeg har...
Jeg tror jeg har... Du har koppent det da. Ja, og så tror jeg har klart fra mye trær og sånn. Men jeg har jo også sluttet med sjakk, for jeg tror jeg ikke er mye fordelt på det. Jeg sluttet jo med sjakk, for jeg skjønte at jeg kunne bli oppslukt av det. Som guttunge, for jeg har fatt at jeg har spilt i mye sjakk da jeg var sånn 6-8 år. Og jeg diskuterte partier og studerte partier og sånn, og jeg leste på det. Jeg var Bobber Shishle, vet du, da jeg var på tidlig på 70-tallet. Så jeg skjønte at jeg kan ikke bruke din politikk til å krige på et brett, tenkte jeg. Så jeg sluttet med det helt bevisst, ja. Ja.
Ja, ja, ja, men du vet at du har en mann i livet. Jeg vil være mer fysisk enn å sitte og se på glo på... Du kombinerte han, kjørte som Simon Agderstein. Nei, men jeg skulle bli forfatter, jeg skulle ikke risikoblidere sjakk, så jeg tenkte at, for jeg tror jeg kunne blitt en nok så god sjakkspiller. Ja.
Men jeg vil ikke bruke livet mitt på det. Da hadde du endt opp i Lahlum. Lahlum 2. Det blir to identiske personer der ute i norsk offentlighet. Han bruker klokken jo ikke jeg. Han bruker sjakk. Ja, det gjør jeg ikke heller. Men jeg har tatt opp sjakken litt igjen. Så det er sånn at jeg liker å spille litt innimellom. Det var jævlig gøy å ha Måns Karlsen her og snakke om sjakk. På en måte å se...
Fordi du kan relatere etter mye sjakk og sport med selv det beste. Så går det gjennom akkurat det samme med smertene av å gjøre feil og det der med å tenke ingen. Det er veldig mye likt. Han jobbet jo ganske bra med å få hit det, ikke det? For jeg husker du snakket om han siste, og det er jo et år siden. Så
Han var den eneste som har sagt nei Fordi alle er sånn der undervikende Når de ikke har lyst til å komme på podcasten Så er det alltid noe bullshit Med litt sånn ljuging Og sånn der Jeg trenerer litt og sånt Men han var sånn Nei, jeg kan ikke Men merker du at det begynner å bli lettere Nå som podcasten er litt større da? Ja Nei, jeg vet ikke helt Nei Jeg synes det er like pes Å bygge gjester ennå Spørte du Rollenes eller? Ja Spørte du Rollenes Fikk du svar? Nei
- Så kan han like podcasten? - Nei, du kan spørre henne. Han er grei kar også. - Det er jo sånn at man skal ikke slepe folk inn i studioet. Da blir det feil om å være lystbetont. Folk er jo sånn, sier de ja, så er det ofte det de beste podcastene blir da. Når folk er keen på å komme.
Jeg synes som et selskap, da er det en date. Dra noen inn på en date, det er ikke best utgangspunktet. Ja, det er bare tull. Ja.
Ja, det er helt samme video da. Men daten deres da, hvordan ble den til da? Dere skal jo, vi har jo ikke nevnt det, nå er vi jo kvarter inn i episoden her nå, kanskje på tide å nevne at dere skal ut med bok. 25. mai år så ble jeg oppringt, jeg sitter og skriver etter en fast telefon, så vi tar alltid for første ring. Så så ble jeg oppringt av en kar som heter Paul, eller heter Paul Skauen, og han sa at han lurte på om jeg kunne være med i en podcast med Australia på Hamar 17. desember i Seattle, for jeg har vært ti ganger i Australia.
Så lurt jeg på, for jeg hadde lest om det forlaget, jeg visste egentlig om den litt fra lokalpressen, for de holder til å oppe Hamar i Estnes. Så sa de at de skulle lage en bok om en klatter Magnus Mittbål, hadde jeg sett flere videoer bare dagen før, hadde jeg egentlig sett ganske mye de siste ukene før, så sa jeg «Det kan jeg gjøre, hvis jeg liker han og han liker meg». Så det var en ond stat her.
Da kan vi møtes. Så Paul han sa det at vi kan møtes i morgen i Oslo. Så han så sånn kom det helt i stand.
Det var 26. mai vi møttes da Det var jævlig gøy for det er to av mine favorittgjester som timer opp og skal gjøre det dere kan best og fortelle det Det var jævlig kult Det har jo slått av meg allerede før vi gikk på her Jeg vet ikke om det er hemmelig men det er forhåndssak flere tusen bøker allerede Det er vel noen sånn norske forfattere bare kan drømme om, er det ikke det?
To vet mer om de talene enn jeg. Jeg er jo sjokkert over at folk kjøper bøker på forhånd, for jeg tenker at det er en vare som ikke finnes før den kommer ut. Men her har de nå solgt over 3000 bøker, og da er jo nesten to måneder boka kommer ut på engelsk, den kommer på norsk, engelsk og
Spansk og tysk Ja, 11. november Og muligens kommer litt før på norsk Så det er jo solgt mange bøker Og det synes jeg er veldig artig Og det er jo spesielt for at Folk prøver ikke å kjøpe Sjedene kan bestille bøker da Boka andre Men det er ikke så ofte at folk kjøper dem Men her får du jo signert Så hvis du kjøper boka
Før 10. oktober får du Magnus sin signatur. Det er jo en god grunn til å kjøpe den. Så vi håper at noen tusen tilkjøper før 10. oktober, så Magnus kan signere noen tusen bøker. Er det en ren selvbiografi opp til nå? Det er opp til nå. Fra da jeg startet og litt oppvekst og litt sånne ting. Så Thor har jo intervjuet alle jeg kjenner omtrent. Vi to til Bergen, det var det første vi gjorde.
eller først gikk vi og god forandret på Ulvål stadion da og to har jo faktisk sett mer YouTube enn det her omtrent og begynte tidligere også som er ganske overraskende så altså ja, du har jo ikke noe spesiell klatre erfaring heller, men du har liksom satt deg veldig godt inn i hva det vil si å være klatter og jeg føler på mange måter så passer du egentlig kanskje nesten bedre inn i klattermiljøet enn det jeg gjør
Kanskje, men jeg har vært innstillt i klatring som et fenomen i mange år, for jeg er jo født i 65, og da begynte jeg å trene styrke på blinderen i 80-årene, så var det noen klatrer som trente der, jeg så de klatret, det var ganske få, og så jeg så de trene og trente på en vegg der, så det var jo bare en klatrer vegg i Norge da, tror jeg, det var på blinderen, pluss så var jeg haika rundt i Australia og litt i Kalifornien, så jeg var borte i sånne typer da, som klatret, men jeg selv har jo super høydeskikk, jeg er alt over tre meter høyt, synes jeg, så
Jeg har ikke noe å gjøre opp i en vegg, men fenomenet klatrer. Jeg liker ikke høyder, jeg har ikke noe på der høyder. Så jeg var interessert i fenomenet klatrer, og broren min Lars klatret litt på 90-tallet og snakket om de klatrebomster han traff bort til Yosemite i USA, eller Yosemite, hva det heter. Så jeg har hatt en avstandsforhold til å lese litt om, men jeg har ikke klatret selv. Bortsett fra at jeg var i gymnæra, da hadde jeg noen elever bort på Skøyen klatrestenter. Men mange så visste jeg om, det var en pass av avstandsforhold til at jeg synes jeg kunne dukke ned i det.
Så det var jo... Ja. Jeg føler den er veldig for seg gjort. Jeg visste jo at jeg ikke tenkte å skrive flere bøker. Det blir en bok, og da vil jeg gjøre det ordentlig. Så hadde jeg først kontakt med Paula, frem og tilbake. Var det han som kom til deg? Det var han som kom til meg, ja. Jeg har blitt kontaktet før av folk som har lyst til å skrive bok, og har sagt nei. Fordi jeg mener at...
Livet mitt er kanskje ikke spennende nok, eller jeg har ikke interesse for å gi ut en bok. - Paul høres ut som en fyr som kan forføre. - Det som er gøy med Paul, det er ikke bare én Paul, det er tre Paul. Det er tre stykker vi jobber med for å lage alt etter Paul. Det er en fotograf som heter Paul, det er Paul som vi har kontakt med, og så er det en annen Paul også som vi ikke har møtt, men den skal vi møte i kveld da. Så det er Paul ganger tre.
Så, men, nei, så, og så var det egentlig, planen i begynnelsen var å få en journalist til å skrive, da. Det mente Paul var liksom normalt på sånne type bøker. Noen sportsjournalist-type? Ja, type som kan spørre litt og grave litt og sånt, da. Og så møttes vel dere, bare helt tilfeldig, var det ikke det? Ja.
eller noe sånt. Pål ringte meg, ja. Pål ringte deg, ja. Om den podcasten til Australia, og jeg har aldri snakket med ham, men jeg har lest om det, men jeg visste jo hvem det var, men jeg er alltid litt skeptisk, for jeg får jo kanskje 30 hendelser i løpet av året om å skrive bøker, men han spørte ikke om meg, jeg skulle skrive boka, han spørte om podcasten, så kom vi inn på at de hadde ikke noen forfatter da. Nei.
Så da jeg hørte at Thor var interessert, så kjente jeg at han faktisk hefra. Jeg husker jeg hadde sett han, eller hørt på han på podcasten din. Så det er jo litt din fortjeneste at vi måtte lage bok nå. Det er jo hyggelig da.
Det ser jeg jo veldig stas da. Det visste jeg faktisk ikke at det var konversjon her, men jeg tenkte jo umiddelbart at det var en god match da. Men hvordan skriver man en sånn bok sammen? Hvordan har dere fordelt skrivearbeidet? Har for eksempel to skrevet alt, eller har dere skrevet litt verre? To som har skrevet alt, ja, men det er jo basert på intervjuer som vi har gjort da. Så tar vi opp alt. Så bare etter den første turen til Bergen så hadde vi kanskje
24 timer med avspilling og intervju hele kjøreturen til Bergen snakket med folk i Bergen det var en intensiv to døgns tur og så ble Tor bilsyk han spiste noe frukt som var dårlig så jeg måtte sette han opp på Voss
Jeg spiste noe sånt for der var nektariner i Bergen. Og så ble jeg jævlig bilsjukt da, og begynte å spydde ut av bilen. Og så tenkte jeg at jeg la meg til Voss, lå på hotellet her, og da tok jeg toget da, for det var biseg og mange kjører fort, vet du. Og mye svingete veier. Men det var mest bra at jeg ble helt sett kvalm, og hadde sovet ganske lite den natta før. For jeg hadde egentlig jobbet ganske intenst med andre ting da, for å bli ferdig med det før vi skulle dra. For det var i juli. Så jeg lå på hotellet på Voss, og så tok jeg toget tilbake. Men da hadde vi jo vi
masse intervjuer allerede da, og da begynte jeg å jobbe med det, og begynte å skrive. Jeg skrev først i handform, men for å få nærhet så skriver jeg i form da. Det er jeg som skriver, men det er mange som forteller, altså forfatteren skriver, men det er jeg i form, så det fungerer bra det. Det fungerer veldig bra, og så har jeg lest gjennom utkastet og gjør notater og sånt da. Og så er det jo litt, altså det er jo veldig mye sånn klatre uttrykk og ord og sånne ting. Jeg hører med en gang, for eksempel det
Nå har jo Tor lært dette her, men det å ta en rute, du kan ikke ta en rute, du klarer ikke en rute, du går en rute. Akkurat sånne type ting, sånne små ting som jeg ikke tenker over en gang. Men som bare med en gang jeg ser det, så er det feil. Men litt i tillegg så er det sånn at jeg skriver for å få språklig variasjon, vet du. Så det er noe med at når du skriver så skal språklig variasjon og litt sånn
Variert, hvis du skjønner Så det er noe med det også Boka er ikke sånn hardcore klatreslang Men det er det sånn, passer mye, er det ikke det? Jo, det kan vi vel si Men hvordan var det å lese de første kapitlene Og de kladdene som kom i din retning fra Tora Du leser om deg selv i jeg-form Så er det to seg skrevet Og du kommer av en research fra deg Og dine kjente, det var jo litt spesielt Ja, det er ganske spesielt Det leste jeg nesten ikke visste om meg selv Han har jo intervjuet mamma og pappa Og Anna og liksom
Så jeg ble nesten bedre kjent med meg selv over å lese boken. Og så er det jo sånn at på en YouTube-video så snakker du om andre ting, og her snakker du om ting som du kanskje ikke ville gjort ellers, for en del av den informasjonen der ville ikke nådd ut hvis det ikke var laget bok. Nei, det tror jeg ikke. De på YouTube klarer ikke å konsentrere seg så lenge. Det er
Det blir for lenge. Men det er et fellestrekk vi tre har faktisk, spesielt du, Thor. Det er det med å gi private svære inn i produkten sin, og bare i podcastene her, så jeg har greid å hale ut noen små anekdoter her og der, og jeg er veldig påpasselig med familie, privatliv ...
alldeles ut i podcast med hundre, det er liksom noe morsomt da. Og det er jo sånn det samme med deg på YouTube-videoen også, det er jo å begrense hvor mye av den private svervet du tar med ut på klatre senter. Det er jo ganske litt nostre, at vi holder igjen på det private, men boka her tar vel kanskje det et steg ekstra. Ja, det gjør det. Det er ganske utleverende. For jeg sa til Magnus, desto mer ærlig han er, desto bedre er boka. Og det er ikke alt den trenger å skrive om eller snakke om, men hvis du skal skrive en bok om noe der er ærlig, og det er en ærlig fortalt bok, og du må fortelle om ting som...
som er nye for de som leser, for det er ikke noe visst å ha det samme som du ser på, men det er altså en livshistorie, han fyller jo 33 år på søndag, ikke det? Imorgen. Ja, imorgen. Ingen aldri. En 3-99. En 3-99? Så kanskje det blir en ny bok da, når det er 99, kanskje? Ja, kanskje. Ja, det er ganske tidlig å legge ut en
biografi på en måte. Jeg har jo forhåpentligvis bare levd ikke halvparten av livet mitt engang. Det er bra, du er veldig bevisst på det. Du har sagt det flere ganger at det er tidlig med biografi, men åpenbart, du har jo levd et ekstraordinært liv på mange måter, og et veldig lite typisk A4-liv. Det er det, absolutt. Og det er ikke noe klatrebok heller, det er jo ikke understreket. Det er ikke bare for klatre av dette her. Det er liksom mer historiene rundt
Hvis du tenker det er noe så meningsløst som å klatre, og det livet han har levd da, for at Magnus kan kanskje tro selv at han har levd et vanlig liv, det har han ikke gjort, for han har jo brukt veldig mye av tiden sin på å klatre da, for han var 11-12 år, og etter hvert så reiste han rundt og kjørte bil rundt i Europa. Det er noe lofferaktig med det også. Jeg tenkte på det, for jeg så innholdsforstyrrende. Det var et kapittel som heter Vagabondliv. Det må jo være rett opp din gate da. Ja, og en type som kjører rundt i bil i Europa og klatrer og
det er alt den gjør, og så har den litt inntekter på det, og han møter andre som klatrer, og det er jo ganske spesielt egentlig. Hvis du går i dupen på det, så er det ganske spesielt også. Men er det litt sånn, har du liksom i de årene før ting begynte å systematisere seg litt, kanskje her hjemme med kjæreste og
og YouTube-kanalen, så var det veldig sånn lofferaktig liv, eller litt sånn type et moderne lofferaktig liv Ja, moderne, men med finere biler enn det, så klart det har vært loffer opp gjennom tiden, og da er det sånne vrakte kjører rundt med, sant, til å oppføre brukslån, det bare drar helt til pengene er slutt
Og så setter de fra seg bilen i Afrika og alt annet. Men jeg har hatt litt mer avanserte biler og litt høyere standard, men samtidig ikke så veldig mye høyere standard. Jeg kjøpte varebil og bodde baki den, og levde som toppidrettsdøver. Så det var jo, jeg vet ikke om du har sett den minidrettdokumentaren, men det var første gang folk i Norge, noen i Norge, visste hvem jeg var på en måte. Så var det helt sånn,
ukjent det drevet med.
Men så har det bare blitt til sånn at det var som jeg hadde gått den på en måte. I 2017 da jeg la opp så visste jeg ikke hva jeg skulle drive med. Jeg tenkte at nå må jeg kanskje jobbe på et klatresenter eller noe annet. Jeg er ingen utdannelse, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så har jeg bare testet YouTube liksom. Hadde egentlig de dårligste forutsetningene for å bli god på YouTube. Det var helt elendig til å snakke til kamera. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle redigere, jeg visste ingenting.
som startet med egentlig veldig dårlig kort, men
Så løste det seg. Merkelig at det ikke er så lenge siden heller. Nei, 2017 var jeg startet på YouTube, så det er ikke så lenge siden. Da hadde du allerede sett på YouTube i fem år, du. Ja, ja, ja. Det er jo litt lenger. Jeg begynte med YouTube veldig tidlig, og ser på YouTube veldig tidlig, men det står 2011 på kanalen din. Ja, det er fordi jeg hadde opprettet en kanal for å se på andre ting. Men det var 2017 jeg la ut min første vlog, som jeg kalte det da.
Du må jo være veldig befriende og leve sånn rotløst også. Det er jo et liv mange kunne tenke seg å leve eller fantasere om å leve, men som de færreste tør. Jeg vil jo på mange måter si at det er bestetiden i livet. Da jeg bare kjørte rundt og hadde regningene, jeg kom til mamma, jeg dro hjem og betalte de en gang i året. Det var det eneste jeg trengte å tenke på. Hvor er det jeg har lyst til å dra? Hvem har jeg lyst til å møte? Hvor har jeg lyst til å klarte?
Så det gjorde jeg veldig mange år. Ti år. Det har noen alder, mellom 20 og 30, så er det mange som
kanskje kan gjøre sånn, det er klart hvis du er mellom 50 og 60 eller 70-80 er litt annerledes, men hvis du er mellom 20 og 30 så er du tidlig i voksenlivet og når du ikke har noen faste ting som du hadde så er det jo skikkelig herlig å holde på sånn. Ja, jeg synes det. Og du har jo holdt på litt på samme måte, altså med hiking og sånt, men er nok mye mer introvert, mindre sosial enn jeg tror her. For
Forlater du to på en parkeringsplass, så kommer du tilbake og så svermer det folk rundt deg og så holder han foredrag. Jeg får ikke gås ut når du... Ja, sorry. Vi har det som reist på forskjellige måter, kan du si. Jeg kunne aldri tenkt meg å haike, for eksempel. For jeg liker å være helt... Ikke trenger å tenke på noe annet. Jeg er helt selvstendig og bare...
Ja, jeg føler meg ekstra fri da. Jeg likte å være alene i bilen og bare ikke ha noen forpliktelser. Men så var det jo harka, da jeg harka på 80-tallet, jeg harka mest på 80-tallet, så var det fortsatt mange som harka, og det var noe som jeg hadde gjort i mange ti år. Og da følte jeg meg fri når jeg harka, så det var jo egentlig at hvis jeg ikke fikk hark, så bare gikk jeg. Så det var så enkelt, så jeg følte meg egentlig like fri da, for jeg hadde egentlig ingenting å bekymre meg over. Nei.
Men det er for å gå så vidt, når du snakker om begynnelsen av 20-årene, tenk om gutter hadde blitt programmert sånn at det 40-årskrisa kikket inn i begynnelsen av 20-årene, det hadde vært helt fullstendig i rammene. Det er også på en måte ikke vite hva man skal bli, ikke vite hva man skal gjøre om tiden, bare helt utrolig å tenke tilbake på det nå, i hvert fall når jeg skal bli 40 neste år da.
at man har programmert å ikke få panikk når man er ung man bare ser muligheter og nytelse ikke interessert i å investere og spare de fleste er jo gjerne den typen det er veldig mange som får panikk når de har tatt en utdannelse og fått seg en jobb og vet at her skal jeg være de neste 20 årene og så har din kone seg gravida jeg tror de også får panikk så man får panikk uansett hva man driver med
Ja, nesten. Uansett om man planlegger eller ikke planlegger. Jeg mener at jeg var heldig som studerte på Blindheim mens det ikke trengte møte opp. Så du kunne bare studere og komme og ta eksamen. For eksempel hadde jeg hovedfag og var på to forelesninger på to år og leverte hovedkaven. Og da kunne jeg reise og jobbe og leve sånn samtidig som jeg tok en utdannelse som jeg kunne ha med bøker og lese. Det var muligheter før ikke at jeg gjorde sånn. Og da...
Jeg jobbet i en aksje, jeg tjente og klarte å spare penger også. Så da prøvde jeg å kombinere, så jeg prøvde egentlig å få til det du sier, for jeg hadde lyst til å bli forfatter, men jeg tok en uttase samtidig. Jeg har prøvd å leve litt sånn da, uten at det har vært så bevisst, men det går an å få nesten i pososekk, hvis du vet hva det vil å ha en drive.
for målet mitt var å bli forfatter senere og da kunne jeg jobbe med kroppen for å få lov til å være forfatter så jeg trengte ikke kjenne penger på å skrive bøker jeg trengte bare å kjenne nok penger til å overleve Hvis vi ser på internett nå så er det jo helt klart en veldig jeg vet ikke om det før virket som at alle de som var sånn super ambisjøse i 10-årene og 20-årene de var sånn oi oi de driver med sitt eget opplegg som skal bli et eller annet mens de fleste var de som nyter og bare studerte og hadde det bra jeg husker jo da jeg jobbet i Trondheim jeg møtte NRK da på 22-året
Jeg tenkte, jeg får bare jobbe litt her og se hva livet bringer. Da var det alle vennene jeg hadde, de studerte. Men de var også litt sånn der i en sånn
er studiet det riktige jeg skal gjøre? Og de hoppet mellom studier, det var veldig mye sånn, det var veldig sånn definerende hvor de skulle gå etter det da, så på en måte jeg hadde mer sånn, jeg ante ikke, og hadde veldig, som jeg tenkte på nå, merkelig lite bekymringer på en måte, hva jeg skal ende opp med å gjøre, for det var sånn, ja vi får bare se hva som skjer, men der var det mye mer sånn støy hos studentene da. Men det har jeg også hatt hele livet, men samtidig så har jeg vært rundt mange folk fra andre land, østeuropeiske land og steder hvor du kanskje
bør være litt mer redd for hva kommer til fremtiden. Men i Norge tenker jeg som nordmann, det ordner seg uansett. Så jeg har ikke vært redd for å bare leve livet og prøve. Altså mitt mål var jo bare å bli så god i klatring som jeg kunne bli.
Det var ikke noen økonomiske motiver bak det heller. Da jeg startet å klatre, så visste jeg ikke at jeg gikk an å leve av det en gang. Så det var aldri sånn at jeg startet å klatre for at jeg skulle bli rikere. Det tror jeg er et ganske bra utgangspunkt å ha uansett. Det jeg egentlig skulle fram til, det var jo det med frihet og å bli økonomisk uavhengig. Du nevner vel det ene kapittlet her også mot slutten, tror jeg. Ja.
Det virker som på internett nå er det ekstremt mye større fokus blant unge hvordan du skal bli økonomisk uavhengig innen 30, innen 35. Det er veldig mye Instagram-kanaler og YouTube og sånn how to get rich. Den ideen fanns ikke i Norge da jeg vokste opp. Jeg flyttet til USA i 1982 og bodde hos en familie oppe i Vermont. Da var det en amerikansk bror min som var like gammel som meg. Han var født i 65. Han snakket om å bli økonomisk uavhengig. Det hadde jeg aldri hørt
noe nevnt i Norge jeg hadde egentlig bare nesten aldri kjent hellingen i Norge som skulle bli rike heller for hvorfor skulle det bli rik for det første var det få som var rike hvorfor skulle det bli rik hva var poenget med å pesete penger men han Douglas Bergstein som bodde på Trøya han snakket om å bli økonomisk uavhengig som en ideal og faren gjorde det samme da
Så det var kanskje det å komme fra USA, så jeg vet ikke. For å snakke om hvor fint det ville være å ikke trenge å jobbe, for eksempel, snakket han om da. Det var helt fremme tank for meg. Det er sikkert en helt annen stressfaktor, som du sa, i andre lander du ser ut av for, liksom Skandinavia med sikkerheten i etatmulighetene, så på en måte er det insentivet for å bli økonomisk uavhengig så kjempestort for både frihet og sikkerhet for familien din. Jeg hadde venner som var helt sjokkerte over at jeg ikke studerte på en måte. Ja.
hva sier familien etter dette her at du bare satser på gratta innleds har du ikke bøffekontra? ja, har du ikke bøff altså, hva skal du gjøre? er de norske eller? nei, det er utlandske altså sånn østeuropæere eller liksom til og med amerikanere også har et litt annet forhold til det jeg føler har jo ikke samme sikkerhetsnettet der hvis du kommer fra en rik familie så har du det men ikke hvis du altså, ja hvis du ikke har det
Men de kontene du snakker om, så føler jeg at det er veldig mange med skjulte agendaer. Det er folk som blir rike på å gjøre andre rike, som poser foran Lamborghinier. Jeg føler at de som faktisk er rike, de har ikke tid til å stå på Instagram og lære andre folk å bli rike. Så der er det mye humbug. Men...
Men helt klart det der med det å være økonomisk uavhengig, det er mange som mener at det finnes ikke på en måte. Men til en viss grad føler jeg at det er det. Så investerer pengene lurt, så kan man liksom unngå masse stress i hvert fall for fremtiden.
Men for min del handler det mer om å få tilbake litt av det gamle livet som jeg snakket om da, med å kjøre rundt og bare ikke ha noen forpliktelser. Men jeg merker jo nå at det blir jo egentlig bare mer og mer stress når jeg prøver å bli økonomisk uavhengig, men
Men det er jo på en måte det moderne friheten er jo bare økonomisk uavhengig. Hvis du er en vanlig borger, så er det vanskelig å få frihet på noen annen måte. For en vanlig borger så er det kanskje det å kjøpe en ekstra leilighet eller noe til å leie ut. Det gir litt ekstra økonomi. Det er penger som bare ruller inn når du tenker over. Kjøp et hus med en slokkeleilighet som du leier ut for 10 000 i måneden. Da har du en liten ekstra biintekter.
Bare sånne små ting tror jeg jeg gjør, for min del i hvert fall. Så som vi også skrev i boken, penger gir kanskje ikke lykke, men de gir i hvert fall en slags frihet. Bare slippe å tenke på det. Og det tenkte jeg også på den tiden jeg reiste rundt, så tjente jeg jo kanskje bare et par hundre tusen i året på det jeg drev med, men jeg har aldri følt meg så rik som da. Jeg følte at jeg hadde masse penger her.
Jeg tror man oppdager jo eldre man blir at man begynner å bare selge timer til arbeidsgiveren sin som er en modell som har vært den siste tiårene i arbeidslivet og kapitalismen og så oppdager man at jeg selger bare timene mine for en timepris og så fortsetter det bare som at man tror at man på en eller annen tidspunkt skal greie å bygge seg opp en rikdom eller en økonomisk uavhengig så skjønner man at det er ganske vanskelig å gjøre på lønn da.
Da går det opp på en måte at jeg skal begynne å investere, begynne å tenke mot å kunne jobbe mindre. Det har blitt en veldig høy anseelse i samfunnet at du får jobbe mindre, mer tid til familie og kunne dyrke seg selv. Det å investere trenger ikke være i aksjer og alt mulig ut på nett eller i den type ting. Du kan også investere i deg selv. Du kan spare opp 200 000
ta et halvår eller et år fri og faktisk prøve å gønne på med det du har lyst til å prøve å lykkes med. Det er jo en sånn type... Først så heter det rentinist, og hvis du går 100 år tilbake til det, var det mange som var rentinister. Og det var et eget yrke i Norge for 100 år siden, det var folk som da hadde arvet, eller gjerne arvet kanskje en formue, og de var rentinister, levde på formue, og de hadde ofte ganske, tenkte ikke an å ha noe stort forbruk, så det var folk som da hadde en formue. Så det var, hvis du går i gamle folketellinger, så ser du at...
I en by eller en bygd er det alltid noen rentinister. Ulike årsaker. Det var før det var noe særlig trygghetssystem, før det var noen pensjoner, så var det folk som hadde bygd seg opp litt formue før de ble gamle eller sluttet å jobbe. For da unngikk det gjerne tungt og krevende tid, krevende arbeid. Men det er jo blitt sånn i vår tid ut at ...
Det her har noe med velstandsøkning å gjøre også. For i Norge så har jo velstand økt ganske kraftig, bare de siste 20 årene, men tar det de siste 50 årene har den vært veldig kraftig. Så i et samfunn med mer velstand, så vil det sannsynligvis være flere som både har muligheten til å leve av økonomisk øving, eller blir det sånn at ideen om det kan jo vokse fram mye mer i et
pengerik samfunn, hvis du skjønner. Pluss at digital revolusjon har gjort at mange typer jobber i dag kan utføres på andre måter enn før. Så du kan egentlig kjenne penger i dag uten å gjøre noe annet enn å sitte og trykke på knapper hjemme. Så verden endrer seg hele tiden. Som Bob Dylan sa, times are changing. Det har noe med teknologisk utvikling å gjøre og velstandsutvikling å gjøre. Og at globalisering på godt og vondt, hvis du skjønner, ting henger sammen altså.
Det er en ting jeg tenker på som jeg tror er et annet fellestrekk rundt bordet her, som spesielt var en av de viktigste jeg tenkte på da jeg startet opp den podcasten her, da jeg gikk frem og tilbake på hvordan jeg skulle rigge til å få til å sette opp det her. Et spesielt punkt jeg hang med opp i da var
ikke være avhengig av noen andre personer enn meg selv, at jeg ikke måtte sitte og vente på enten penger eller arbeidskraft for andre, at jeg måtte bare kunne drive dritten selv, og så heller bygge ut den veien. Det virker på en måte samsvarlig med mye deres livsfilosofi, eller? Jeg har jo på en måte solgt meg litt underveis. Nå har jeg jo reklame på videoene mine, og jeg har også sponsorer som sponsorer videoer og sånne ting, men
Men jeg prøver jo å si nei til, altså sånn som for min del nå, så er det det å bli flink til å si nei til ting, og det å luke ut hva som er viktig å bruke tid på og hva som ikke. Sånn som siste tiden så har jeg brukt tid på veldig mye annet enn YouTube, jeg har ikke hatt tid til det. Det er jo utrolig tidskrevende det å sitte og redigere. Så...
Men hvor langt er du unna å være uavhengig da? For dette her var jo startet ut som et hobbyprosjekt, men nå har det jo vokst ganske mye siden siste varer. Jeg tror hvis jeg hadde gått all in på det, så kanskje jeg kunne ha levd av det på en overrekkereie. Det er på en måte mange sånne ting jeg tenker sånn der...
Hvorfor er det ikke flere som driver med det? Kommer det til å bli en teknologisk disruption et eller annet sted? Kommer podcast til å stige, vokse? Kommer jeg til å være relevant? Det er mange spørsmål inne der hele tiden. Jeg tar ingenting for gitt at ting vokser linært, for jeg tror vi forventer at når vi ser at ting vokser og vokser, vi får flere og flere lesere eller flere og flere følgere, forventer vi at utviklingen skal fortsette da.
Litt som en god investering, men det er på en måte sånn fungerer det ikke. Plutselig får du en knekk, og så må du tenke nytt, og så hva faen gjør jeg nå? Jeg greier ikke å slå meg til ro med at ting går bra, at
Det er så veldig fort gjort at om ett år så har jeg så mange følgere, og da kan jeg bregne så mye inntekter. Jeg greier ikke å tenke sånn. Jeg tenker mye mer kortsiktig. Bare styre båten etter været. Du har jo familie og sånt også. Da er det jo litt annerledes kanskje. Ja, definitivt. Det er jo aspekt. Men podcasten virker jo å bli mer og mer lukrativt. Absolutt.
Bare se på de her summene som de her poddene driver med nå. Ja. Og skipsted og hele pakka der. Jeg er jo forfatter blant annet for å ha lyst til å jobbe når jeg vil, hvor jeg vil og så mye jeg vil, så lite jeg vil, eller selv så mye jeg vil da. Og da er jeg jo ganske fri, men alle er jo avhengig av noen andre. Jeg er jo avhengig av forlag og forskjellig, men
det er også skikkelig herlig å kunne jobbe som forfatter da, være helt fri, ja ingen er helt fri da, men nok så fri da, og det gir et kick altså, så sier jeg at jeg kan da våkne om morgenen, så kan jeg våkne tidlig om morgenen, så kan jeg skrive noen timer, og det kan bli en bok som til og med andre liker, og andre kanskje vil betale for å høre på eller se på, eller lese da, så det er et kick i
som Magnus har også, men det han driver med som er vanskelig å beskrive før du har følt det selv, og det gir veldig energi, altså lyst til å få til ting, og det er veldig bra for et samfunn at det er en del sånne folk, for hvis du bare selger arbeid, jeg sier at jeg vil ikke leie ut hjernen min, jeg kan godt leie ut kroppen min, jeg plantet skog og kjente så så mye frem til forrige uke, plantet skog i to uker,
Og da hadde jeg en jævlig fin jobb, akkordjobb. Bra betalt, men først og fremst gjør jeg det for å være ute og bruke kroppen, men jeg selger ikke ut hjernen min. Altså jeg leier ikke ut hjernen min da. Den leier jeg ikke ut, for den skal brukes til å skrive bøker. Jeg skal også leie ut kroppen min, men hjernen skal brukes til å skrive bøker, for jeg har ikke kapasitet til å både leie ut hjernen min hele dagen, og så skrive bøker i tillegg hvis du skjønner. Så det er jo å leie ut kroppen sin og hjernen sin, det er jo sånn arbeidslivet her, hvis en da er ansatt. Jeg har jo fordeler og ulemper med det også.
Men vi har muligheter i dag til å gjøre andre ting, og det er bra for et samfunn at det er mange som gjør andre ting, altså enn bare for eksempel være byråkrater eller følge systemer. Men det jeg tenker på, vi er ikke bare avhengige av noen, det er også den der ...
egentlig så synes jeg er det alltid avhengig av et eller annet system, YouTube eller et forlag men prosessen fra du egentlig lager en YouTube-video eller til en bok, så er det på en måte du er ikke avhengig av noen for å skrive for din boka, du er ikke avhengig av noen for å lage for din YouTube-video, du er ikke avhengig av noen for, jeg vet ikke, en gjester da, for å lage den podcasten her, og det er det der på en måte at du kommer til et produkt
uten å være avhengig av så veldig mange andre som mellomledd, og på en måte personer, økonomi og investeringer og så videre. Det er litt nøkkeren til å komme fort i gang og se om du lykkes eller liker ting. Og så er det også det som gjør produktet unikt. Det er noe annet. For eksempel, du ser jo veldig forskjell på YouTuber som gjør alt selv, og de som har et firma som redigerer, og som har et firma som lager en slags videoidee og skriver ned et skript og sånne ting. Og sånn ser det på podcaster også. Ja.
- Eller hører podcaster, det blir tydelig. - Jeg har faktisk hørt veldig mange dårlige podcaster det siste, som bare er altfor scripted, på en måte. Også at det bare er veldig mye reklame, det tar litt bort fra... Altså hvis du plutselig blir forstyrret av reklamen midt i... - Jeg vet litt om YouTube, at jeg aksepterer at det er reklame der, og så vet jeg at jeg kan kjøpe meg ut av det, men så gjør jeg det ikke. Hvorfor betaler jeg ikke de 100 kroner jeg måtte for å slippe reklame? Jeg skjønner ikke opp... - Du kan si akkurat det du vil litt fordi du ikke har noen annonsører over.
Hvis du hadde noen annonsører for denne podcasten her, så ville de mest sannsynlig sagt at kanskje vi er for langt til å høre igjennom den da. Og så sier de, nei, kan du kutte ut det der, Wolfgang? Det var ikke helt passende. Det passer ikke med vårt produkt. Ja, det der må jo være et skikkelig minefelt. Ja, det er et skikkelig minefelt.
for det blir så gitt nytte jeg tror vi kommer dit en eller annen gang du kunne jo sikkert vært der nå hvis du ville hadde du solgt deg ut jeg tror det tryggeste er å selge boksershorts hvordan går det med merch? jeg tror jeg hadde det på seg har du på deg nå? ha på denne Wolfgang t-skjorte den bruker jeg jævlig god den bruker jeg, jeg fikk to stykker
Det bruker jeg hver eneste dag, men jeg er sånn som bruker klær til gårdestykker, så nå kommer jeg til å bruke klær til gårdestykker. Men du miner krympebitt litt da, men det er bare på første vaske, men det inneholder seg bra i kvalitet, eller? Ja, men det er ikke det vasker hos meg, vet du. Så du vasker det med håndvatt? Nei, vi vasker på vaskforskjell, men jeg bruker den til den blir ødelagt nå. Så kommer til å bruke, jeg bruker klær til gårdestykker, så finner jeg noe nytt. Så jeg bruker ikke noe annet. Jeg snakket med min egen webshop, med T-skjorta og sånt, men jeg synes også det er fint stoffet i og sånt, og det er jo
Det er jo fristen å plugge inn en liten webshop-greie her nå, men hvis du selger 500 bøker, da tror jeg det går til oss for å nevne deg en ledsetning i en 11 timer lang podcast. Så må vi jo kunne selge notasjer til hva du drar opp. Jeg så jo sånn at du la det ut på Instagram nå, så var det en liten spike på nettsidene på webshoppen at folk var inne og kikket litt da. Ja, ja.
Skal ikke mer til, men det er... Han la ut? Nei, det var en som var på besøk av deg, så la han ut på Instagram. Hva da? Du hadde poddetert, nei. Men han tok bildet av deg og la ut på Instagram. Åja, når var det? Jeg husker ikke hva han helt igjen, det var en...
En par dager siden. Hvor du stod liksom inntil peisen din og lente deg mot med en køtt i skjorta. Det var noen som, ja det har vært flere hjemme hos meg den siste uka. Det har nesten vært en dag er det folk der, men ja. Det tenkte jeg på, skal du begynne med klær? Ja. Ja, du skal det. Vi har akkurat en emisjon nå.
Vi har folkinvest, så vi har fått inn penger og investerer. Er det crowdfunding? Ja, vi gjorde en emisjon som vi solgte ned 10% av selskapet. Så fikk vi en pris for det. Og så kan hvem som helst kjøpe seg inn. Også med en veldig liten sum. Jeg husker ikke hva minstetegningen var, men det er veldig lavt. Det er for at bare mann i gata skal kunne investere i
i produkter som de håper blir svære jeg er ikke helt sikker på hvordan crowdfunding fungerer, men jeg tror dette er litt annerledes for her er du faktisk en del av selskapet, du kjøper det inn i håp om at det vokser, så vi har for eksempel Thomas Alsgaard kjøpt seg inn med ganske mye
Så han er en av de største investorene nå. Han var en av de største som kom inn der. Så vi skal, det startet egentlig bare med at noen som, Lynx, et annet merke, ringte meg. De har levert klær til Kongens Sikkerhetstjeneste og masse, det er ganske amerikseteklær. De ringte og spurte om jeg ville bli sponset av de. En kevlaggjørn eller? Ja, mye forskjellig. Det er skikkelig høy kvalitet. De lagde en jakke som kostet sånn 10-12 000, og de tjente ingenting på den. Nei.
Men uansett, de ringte og spurte om jeg ville bli små, så jeg sa at jeg ikke var interessert fordi jeg hadde mitt eget merke. Så fikk jeg egentlig overtalt de til å begynne hos oss i stedet for. Så de sluttet med Lynx, og så begynte de hos oss da.
De er utrolig flinke folk. Lyngsby til Gaupe? To brødre, Petter og Marius. Lyngsby til Gaupe? Jo, det er sånn dyr. Jeg tenkte, Thor, du må jo begynne med en skogskolleksjon. Nei, skogskolleksjon. Har du lyst på arbeidsshorts og ulljenster fra Thor Kott? Det er årets julegave.
Olav Tufte blir jo helt ankartert her. Jeg bruker ulevangst sine klær, så jeg har nok klær, så jeg skal aldri begynne med noe som helst. Jeg skriver bøker, holder foredrag, og er med i podcaster. Du høres på at Paul sikkert greier å overtale deg til noe og klesse. Overhovedet ikke, overhovedet ikke.
Jeg har min nisje. Jeg tror han vurderte å kjøpe seg inn i Rungner. Det var jo akkurat denne misjonen. Men så takket han seg. Det er fordi han ikke ville kunne tenke på en ting og følge det opp. Og det er bøker. Og det kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg er også litt sånn at jeg ikke lyst til å
Hvis jeg investerer i noe, så tenker jeg for mye på det. Jeg har lyst til å bare ha tankene mine. Det skal være på YouTube på en måte. Jeg trenger kun å fokusere på én ting. - Det er akkurat sånn samme tanke. Det er ikke det samme størrelsesordnet, men det her med webshoppen jeg har med å selge litt sånn køtt effekter og sånt, det har jeg jo en gjeng i Oslo som heter Rektor, som i en måte har en helt
Kongedil for meg da, på en måte at jeg tenker ingenting på det. De tar liksom av shipping og bestillinger og betaling, alt da. Det er jo på en måte at du skal begynne å sende ut, hvis du skal sende ut bøker, det er jo en ting, på en måte som du har skrevet selv, men du skal sende ut klær og t-skjole på posten frem tilbake, det er jo helvete folk har gjort noen ting.
Hva går du rundt og tenker på i hverdagen? Når du sitter på bussen for eksempel, hva tenker du på? Før tenkte jeg på klatring, og så gikk det over til å tenke på YouTube-videoer. Hvis det nå skal gå over til å tenke på klær, så glemmer jeg YouTube-videoer.
Det er en viktig prosess det der, å sitte på bussen og tenke på YouTube-videoer. Eller hvis jeg går med en tur eller noe annet, det har vi snakket om. Jeg går på sånne turer ofte på kveldene, bare for å gå med en tur. Da ofte kommer jeg det, da skriver jeg ned i notater på mobilen. Da er det liksom...
Det er viktig at man ikke har for mye å tenke på på samme tid. Det er en bra statuskosjekk å gå tur, hva er det du tenker på? Hvis det er feil ting som ligger i hodet, så må du kanskje rekalibrere litt. Ja.
Jeg ligger ofte og tenker, jeg går mye, jeg sykler mye, men jeg driver og tenker mye sånn jeg også. For masse ideer jeg noterer, jeg har notatbøker da, jeg skriver på papir. Jeg har notatbøker i sekken som jeg noterer på. Det er masse, hvis jeg noterer ideer, så er det mye, jeg daterer alltid ideene sånn at jeg kan gå tilbake og se dem, for da husker jeg hva jeg tenker. Jeg lager noen stikker og sånn da.
Og jeg har hundrevis av notatbøker, men det er ikke bare sånne ideer, det er masse ideer hele tiden. Da trener du idemuskeren, og så får du flere ideer senere. Hvorfor han sorterer det? Jeg drukner helt i gamle firearker. Du har jo bøker. Ja, nummererte bøker. Men er du kjapt på en måte, det er litt interessant sånn idemessig, fra du noterer en idé til oppdager eller får tenning på noe, utvikler du ideen ganske fort før den blir ...
Du mister energien på den? Jeg kan godt tenke på den ganske mye, men det spør seg hva det er for noe. Så når jeg skrev boka her, så fikk jeg jo lyst til å skrive boka med en gang. Men da måtte jeg gjøre for noe annet. Vi dro til Bergen i minst av juli, så jeg måtte gjøre for noe annet et par andre bøker. Det kom med fire bøker i øst. Men da, når jeg begynte å skrive, så var det bare det jeg tenkte på. Til jeg hadde levert en slags råmanus, så
da går jeg og tenker på bare det, ikke noe annet nesten hele døgnet. Og da har jeg gjort jævlig mye. Nå hadde jeg en frist også, for vi skulle få den ut i høst. Men for meg er det veldig fruktbart å jobbe sånn intensivt med bare det, for da kommer den inn i en slags turbin som er moka, og så blir det nesten det eneste livet dreier seg om, eller tankene dreier seg om. Ideer og sånn drivkraft, det er litt sånn ferskvare type ting, at du må
utnytte den øyeblikken og den flowen du har. Bare få kastet over det, bare glemme tid og sted. Men i hvert fall hvis du har mye å tenke på som jeg føler at jeg har nå, så det å skrive ned, det er helt nødt til å skrive ned hvis ikke så glemmer jeg det. For da er det bare noe annet jeg tenker på. Jeg hadde en god idé da jeg var ute på tur, men hva var det igjen? Så kom jeg ikke på hva det var. Min klassiker er å ligge rett før jeg sovner. Det der husker jeg sikkert
i morgen. Jeg har noen talt på hva jeg vil si en gang. Ja, det er mye bedre enn å ha mobilen, for da er du helt føkt, ikke sant? Når du skal skrive ned ting på mobilen. Altså, hvis du skriver dato, og så noen stikker, så kan jeg gå tilbake og se om det kan være fem år senere, og kan jeg tenke ofte hva jeg tenkte da, hvis ikke jeg noterte. Hvis du skriver noen stikker, så er det mye du kan få til bare. Det er sånne assosiasjoner, og det er noen måter å trene seg opp til å tenke sånn. Idemuskler, som jeg kaller det, den
Hvis det er en trensum, så får du mer ideer, og det du har ideer om, det kommer, det popper opp, i hvert fall hos meg. La oss hoppe et par hak tilbake inn her og snakke litt om klatring. Du nevnte jo Tore her, det er en veldig fin overgang, men vi snakker faktisk borti noe annet her. Det er jo litt sånn at barn elsker i hvert fall spesielt to ting, det er å kaste steiner og klatre i trær. Den kastegreia kan man jo skjønne med
beskytte seg selv, at det kommer ned på præren, skal drepe dyr og overleve og så videre. Men klatring er en sånn kraftig og spennende
Jeg følte meg alltid veldig trygg oppi høyden. Ingen kunne ta meg. Da du var liten? Ja, da jeg var liten. Kanskje nå også. Det motsatte var andre ting. Du føler deg utrygg i høyden, mens du føler deg ganske trygg i høyden. Hva tror du er det med klatring som resonerer med oss mennesker? Ligger
Ligger det bare i DNA vårt at vi, i hvert fall som barn, at vi har lyst til å utfordre oss selv, eller er det det med å få overblikk? - Ja, det, men også bare ville dyre og sånne ting. Det å gjemme seg oppe på en stein eller i et tre eller noe sånt.
Nå er det jo veldig mange dyr som er gode klatrerådere, men i hvert fall oppe i en vegg, så er man ganske sikker. Hvis mennesker kommer fra apene, og de mener at menneskene klatrer ut i trærne og hopper ned på savannene for å løpe langt, for å ta en til lopet og sånn, så var avskogen kanskje i Afrika, hvis det er en riktig teori. Så kommer mennesker fra trærne, og hvis de gjør det, så er det kanskje en måte å ikke vende tilbake, men en sånn urinstinkt. Det er noe med at...
Vi går jo, og så unge løper jo gjerne veldig tidlig, men så klatrer de seg der. Det å klatre ligger veldig dypt i mennesketråd. Så det er jo et kapittel i boken handler om Santa Linia, og det er en hule der hvor faktisk neandertalene bodde i Spania. En hule har vært mye. Og jeg husker ofte når vi klatret der, så tenkte vi sånn, for eksempel hvis det var en som hadde den første bestigningen, så ville de si han hadde den første til å gå den. Så da var det sånn, ja, men er du sikker på at det ikke var en neandertaler som gikk an for hvor mange år siden? 50.000 år siden, ja.
Men de lette seg i hulene, naturligvis. Ja, men man snakker jo også om at det å kunne klatre og komme seg unna, man tror hvorfor har menneskeheten ekspandert rundt på forskjellige verdenssteder og sånt, og det kan jo likevel være ikke at vi er nødvendigvis bare for å utforske, men kanskje for å flykte fra noen som prøver å få tak i oss, og familien vår, eller slekt, eller hele leiren din. Så det å klatre også på en måte kan ha vært en overledesmekanisme på mange måter. Ja.
et urinstinkt er det helt sikkert jeg som gutter klatrer veldig mye i trær vi stjal fugleg og sånn og klatret i trær for morgeslut så vi bygde hytter i trær og det gjorde veldig mange gutter oppi der jeg vet ikke om det er mye jenter gjorde men særlig for gutter altså så tror jeg det er mulig at det er like galt for jenter også men for gutter så er det å klatre i trær det er et eller annet og så er det noe spennende med det også du utforsker verden og kommer opp fra bakken og
og stå på greiner og holde greina. Jeg husker det var noe som jeg, jeg klatrer mye trær som guttunga, så det var morsomt. Da har vi et moderne problem nå, her er Fornebu et veldig, veldig godt eksempel på det, at her er det nesten ikke trær å klatre i, og foreldre er jo også, hele dagens helikoptergenerasjon foreldre, er jo veldig bekymret for at barn skal klatre i trær. Bård sa, ikke klatre høyere nå, ikke gå opp der. Det med å klatre i trær, prøver vi, vil jo foreldre helst unngå.
i tilfelle de faller ned da så er det mye mer sånn klatretårn sånne edderkoppnett og sånne stålerør de klatrer liksom det er jo ikke det samme nei nei det er ikke det samme randomness for du har en mor som er pedagog var det ikke utdannet pedagogikk jo hun lot deg klatre hun lot meg klatre på absolutt hva som helst ja ja så det gikk fint med meg men ja det er litt annerledes nå det er det
- For du kunne egentlig ikke blitt klatrer hvis du hadde foreldre som ikke tilhørte deg å klatre i oppveksten, sa Sylvius? - Nei, men kanskje jeg hadde funnet en vei uansett da. Kanskje jeg hadde sneket meg vekk og klatret på egen hånd, og kanskje blitt enda mer spesielt hvis de hadde nektet meg litt sånn der
Romeo og Juliet-effekten, hvis du ikke får lov til det nå. - Men tenk på den klatringen før du begynte å klatre systematisk. Da klatret du veldig mye som sikkert har lagt et slags grunnlag, tror du ikke det? - Jo, jo, jo. Det tror jeg absolutt. Og bare det motoriske grunnlaget, det har vi snakket mye om, det motoriske, det er vel før 12-årsalene, ikke det? At man danner det grunnlaget, det motoriske grunnlaget, og at det er veldig viktig.
Det jeg også snakket om, da jeg var 20 og ble spurt om hva jeg trodde maksnivået forklarte, et eller annet tak på grader, hva er det hardeste noen kommer til å gå noen gang, hva er menneskelig mulighet,
Jeg tenkte at selv om utstyret blir bedre, flere klatrehaler og bedre tilbud, så tenkte jeg at se på den generasjonen som vokser opp nå. Det er en Playstation-generasjon, en dataspill-generasjon som ikke legger det samme grunnlaget som vi gjorde. Men der har jeg blitt motbeviset. Det har vist seg at jeg tok feil. De som jeg snakket om da, de er jo blitt 20 år nå, og de er jo bedre enn det vi var.
Så jeg vet ikke hva det kommer av, men... Trening, mye trening, sier Sylvis. Ja, mye trening og bedre klatrehavere og bedre... Ja, men det tror jeg han ikke har tenkt på så mye er at når du klatrer så mye oppveksten som mange tror du før du begynte å klatre ordentlig, så legger du en slags grunnlag hvor du får en slags... Akkurat som hvis du leser for unger som...
når de er små, så får de inn noen impulser som de kanskje drar nytte av senere uten at de skjønner at de drar nytte av det. For jeg tenker at hvis du har klart deg som jobbpleksens på jorda, så fikk du inn en slags... Fiber er ikke det du pleier å si? Det er det ene jeg er enig med. Det ene er det motoriske, men det er et eller annet mentalt, tror jeg. Kanskje hvor du da... Du var jo mentalt god
godlunde da når du klatrer og den følelsen fikk du en tidlig i livet så du da klatrer senere og kanskje som voksen også så er det noe som du lærte deg tidlig å like eller likte da og det er kanskje vanskelig å peke på det men det ligger der i hvis du skjønner jeg associerer det med det positive det å være i høyden det kan jeg skjønne
Det er litt det samme som de sier at hvis foreldrene hører på klassisk musikk også under svangerskapet så blir babyen smartere. Ja, og så som talte du, de var jo gjerne sånn kunne være kone som fødte en unge på et stallgulv og så kunne de to dager senere gå videre og da satt ofte ungen på ryggen til mora eller at de bar ungen da eller var på vongen eller sleien
Og det reiste jo tatt fra hele oppveksten som unger, og det var det de så på som riktig, og da fikk de den livsstilen impregnert inn i både sinne og kropp. Og det er litt sånn ting du gjør når du er veldig liten, og ikke tenker over det, men gjør det mer som et instinkt, så tror jeg at
at det kan gi oss situasjoner senere uten at du tenker over det. For eksempel, det kan være en bonde som har med seg sønnen sin i traktoren, så sitter sønnen, for jeg har ofte tenkt på det, jeg har vært på galos, så har jeg sett at sønnen sitter jo på traktoren, kanskje tre-fire år gammel, så sitter han sammen med faren sin. Jo, den
Da vet jo faren at for det første får han tid sammen med ungen sin, men så vet han at kanskje sønnen han vil sannsynligvis trives veldig godt i traktor hvis han sitter. Det er mye som 3-4-5-åring uten å gjøre kjøret. Det var kanskje derfor jeg trivde så bra i bil også. Vi reiste jo på familieturer med bil nede over Europa fra jeg var 3-4 år gammel. Så jeg
Så derfor tror jeg jeg likte veldig godt å kjøre selv nede på Europa. Vi hadde mye ture fra Oslo til Vestlandet, vi har jo slekt fra Os, men jeg ble aldri kurert der, samtidig som Tor, han samme bilsjukegreiene, og stappet litt sånn ved Voss og spøy hver gang, samme rullinger, så den bilkjøringen har jeg aldri fått inn, men det er noe med det foreldrene får deg inn i, både mentalt og fysisk, har garantert veldig mye å si senere. Og det er bare å se på det som også er det,
ikke for å gå ned i den veien der, men idrettsutøvere som kommer opp nå, hvor mye foreldrene har spilt inn på en måte og pushet de lille ekstra, med tanke på kanskje en ekstra trening eller motiverer litt ekstra for de som på en måte har falt, fordi kanskje foreldrene ikke nødvendigvis var der til å løfte de opp og gi de den ekstra lille pushen, som mange kanskje dagens idrettsutøvere har, har veldig lojale foreldre som ikke nødvendigvis pusher over streken, men som på en måte er der og hjelper de da.
hele veien. De investerer veldig mye i ungene og gir dem et ekstra dytt for å se om de har lyst til å ta det ekstra steget selv. For deg var klatring som veldig liten gutt, så var det jo lek. Det var instinktiv lek. Og så kom den klatringen som ble mer idrett. Så hadde den hatt leken uten at den tenkte at det var noe annet enn lek. Og så kom idretten og da
Var det en videreføring? Da du begynte å klatre i 2000-2001, det var jo en megangsport. Det var flere som ble klatret hvert eneste år, men det var ikke så stort. Det var et veldig lukket miljø. Hvis du ikke kjente noen som drev med deg, eller hadde familie som drev med deg, så slapp du ikke inn.
De ville ha så få som mulig inne på klatresenterne, for alle var sånn kommunale. Så vi hadde ingen som tjente penger på å ha flere. Det betød bare at det ble fullere og de hadde mindre plass til seg selv. Så det er veldig motsatt av hva det er i dag. I dag er det mye mer åpent. Folk har lyst på flere inn på klatresenter. For er det flere inne, så kommer det kanskje et nytt klatresenter. Men sånn var det ikke da jeg vokste opp. Og det forklarer jo også på en måte den livsstilen av å være klatrer før var noe helt annet enn det det er nå. Nå er det...
Det var jo litt sånn for de som ikke passet inn i vanlig sport eller idrett, men også sikkert søkte tilhørighet i et miljø da, som var litt sånn annerledes.
Så det var veldig sånn også da jeg vokste opp, da var det litt sånn inn i en sånn, det forandret seg litt, men det var litt sånn hippie da jeg vokste opp også. Så var det veldig mange sånne normer og sånt, for eksempel det at du ikke skulle trene. Du skulle aldri snakke om at du trengte, du skulle aldri snakke om at du spiste sunt eller spiste lite for å holde vekten lav.
og du skulle bare klatre og være god. Veldig tydelige dogmer og koder i miljøet. Ja, veldig. Men det har vi snakket om før, men klatring og toppture har jo en psykoterapeutisk effekt. Er det for å overvinne en eller annen type problem i livet ditt? Er det tiltrekket klatring
folk på samme måte som ultraløpings, hvor du ser det er veldig mye som folk som har hatt harde liv eller vært langt nede og bygger seg opp igjen. Jeg kan godt være. For sånn tidligere rusavhengige og sånt som trenger litt sånn adrenalin. Samtidig gir kanskje ikke klatring så mye adrenalin, jeg vet ikke, kanskje helt til starten, men
Folk forbinder det med en veldig farlig, ekstremsportidrett, men det er jo egentlig veldig sikkert. Så fort du kommer over den første kneiken med høydeskrek og sånt, så er det det eneste du tenker på, det er det fysiske, bevegelsesmønster, problemløsningen og hele den biten der. Fokuserer mer på det.
så kanskje ikke like mye jeg føler at sånne her ultraløp er nesten sånn selvskadere som ønsker seg selv vondt ja, det er jeg enig i du kjenner jo veldig til ultraløpemiljøet ja, jeg synes jo nesten gresmål til perversa det er jo folk som sitter i rulleslået til løpet sånn og
Det er jo ikke normalt egentlig, men det er fascinerende. Jeg var mer interessert i ultraløping i gamle dager, for da var det en veldig liten klikk som gjør med ultraløping. Det er interessant nå, men hvis du ser ultraløpings historie, for jeg vurderte faktisk å skrive ultraløpings verdenshistorie, og jeg kunne for så vidt gjort det, for jeg har nok så mye kunnskap om det.
Men det var jo veldig lite først de siste ti årene kanskje at det har blitt stort, i hvert fall i Norge og rundt i verden nå. Men det med klatringen, jeg møtte jo etter at jeg begynte med boka her nå med Magnus, så har jeg jo bladet egen ukommelse. Jeg har jo møtt noen klatrer opp i Norge. Jeg møtte blant annet i 1985, så var jeg oppe i Katumba utenfor Sydni, så var jeg oppe i fjellet der, i Blumanten, så der møtte jeg en klatrer. Det var en fransk mann som løp og klatret, og han var jo som klatreboms da.
og han traff jeg senere i syden, for jeg løp da i en botanisk kage hver eneste morgen, og han overnatte der faktisk, og han hadde da, det var to klatrer jeg møtte da, en der, og så møtte jeg en på New Zealand fire år senere. Han var en sånn typisk sånn supertint fransk mann, som da drev å faste og spiste mushrooms, og var sånn det som man sier hippie-type da. Men han andre, han traff jeg i 1980 på New Zealand, det var amerikaner, og han drev med å klatre i huler,
Både hulklatring og huldykking Så jeg hang sammen med han noen uker For jeg har ikke hatt meg tyst da Men han var med der Så vi kjørte fra Åkland ned til Spisen av Sørøya Og da var vi med han Da var vi på sånne klubber
Sånne caving klubber da, de kallte det caving klubber Og det var sånne hus, sånne klubbhus Hvor det var klubbhus, og så var det huler rundt omkring Så han forsvant under bakken hele dagen Han hadde klatret, og så var jeg og tyske dama Vi gjorde våre ting da Vær for oss, men han var altså Sånn klatret i huler altså Og han hadde alle tingene sine Han hadde droppet etter hus, eller stikk fra huset Hadde alle tingene sine, sånn pappeske Så da fikk jeg innsikt, og han var jeg faktisk sammen Vi hang sammen i to-tre uker Det var en veldig spesiell type, men han
Han hadde gitt opp til amerikanske samfunn, og var jo sånn som han hadde vært oppe i Yosemite, tror jeg, på 80-tallet, men så hadde han dratt til New Zealand og skulle bosette seg der. Det var virkelig, virkelig spesielle folk. Da var jo klatringen ganske lite, men han tilhørte, husker jeg da, så på han som en slags overmenneske, eller noe sånt, som klatringer.
klatret i huler, har du hørt om det du? det er jo noe litt annet han griper også sånn båttaktig han dykket, han dykket, men altså han klatret også, han var i fredskapet også, men han drev med både dykking og klatring i huler
Det er det verste jeg kan tenke meg, sånn gråttegreier, og sitter fast inne der. Men han var felleklatter også. Han hadde begynt som felleklatter, og nå var han mer inne i kreving. Han hadde gått fra under bakken. Ja, ja.
Det er jo helt perverst altså. Ja, men du har jo gjort noen spennende oppdagelser for å friske det opp. Ikke bare friske det opp, men bare lære det. Det nye fagfeltet med klatring. Jeg kan ikke det. Jeg kan ikke det så godt. Har du oppdaget noen norske legender under researchen her? Jeg har jo visst om noen norske legender og vet litt om det nå, men jeg vet ikke så mye om klatring som Magnus vet jo mye om det der. Men jeg har jo lest før, uavhengig av det her, så har jeg lest noen bøker om klatring og
og hørte Marnes og forskjellige folk, men boka er ikke sånn, det er om klatring, men det er ikke sånn reell klatring. Men du har jo intervjuet noen, sånn som Marius Morstad, en legende i klatremiljøet, han har du jo intervjuet, det virker som du fant god fornøyme av han. Ja, han var en veldig interessant type, Marius Morstad, han har veldig mye å fortelle, men det passer ikke inn i boka, for det er hans historie, hans versjon, og hans oppfatning av virkeligheten. Men jeg tenker at det hjelper deg, den samtalen har hjulpet deg å få en bedre forståelse for historien,
klatte miljø og sånt da. Ja, for han er jo da en moderne variant. Magnus er jo født i 88, og Marius er født i 2050, så de er hver sin generasjon da. Folk er jo forskjellige, og idretten uttrykker seg, eller innriker seg, så folk som tilhører ulike generasjoner klatrer, de har jo forskjellige
forskjellige måter å tilnærme seg sporten på du begynte jo da du var 11 år og det var sånn sporten var da i Bergen da, det er jo veldig avhengig av hvilken alder, vi hadde vært født 10 år eller 20 år før så ville du kanskje hatt en annen oppfatning av sporten, jeg vet ikke ja, da var det jo ingen klatrehaller å oppsøke, så da måtte man ut og klatre ja
Så det hadde vært helt annerledes. Det var en helvetssvære eiketrær. Og så, Magnus, du har vel hatt veldig fysisk forhold til å klatre, altså noen har vel, jeg vet ikke om det er spirituelle forhold eller mental forhold, men du har vel hatt det veldig fysisk? Ja, veldig fysisk, ja. Det er det som har tiltrukket meg med klatring. Folk tror at det er det som er naturopplevelsen og det å være ute på et flott
tur, men da jeg var unge, som jeg kunne klatret over en søppeldinge hvis det var bra klatring, hvis den veggen var bra på en måte. Og så skriver jeg boken, det er jo veldig ærlig fremstilt at jeg var ikke noe glad i sånne søndagsturer og sånne ting heller.
Jeg var egentlig ikke så glad i å være ute i naturen før jeg fant klatring. Via klatring oppdaget jeg natur. Det passer bra til et spørsmål jeg har tenkt litt på. Går det å koke ned essensen av klatring? Hva er det med klatring som er så...
så tiltalende for enkelt oss, da noen er det ikke like klatring, men er det et eller annet sånn at det handler om å overvinne seg selv på en måte hvor fjellet kanskje er en analogi for livet ditt? At det er på en måte, det er litt sånn som en topptur å komme på toppen, du skal se reisen, du begynner i bunn, du skal på toppen av det fjellet, og hva handler det om? Det er jo, altså for min del var det, det krever så utrolig mye av det, det tekniske problemløsningen, og så er det styrke, det
Det at det krever så mye, det synes jeg er interessant, og det at det er en ny utfordring hver gang. Du begynner på en ny rute, og så er det en ny prosess. Du har aldri gått akkurat de samme flyttene før. Det er det som gjør klarting unikt. Problemløsningen, og det er
underveis, altså reisen opp dit når du finner et hardt prosjekt så begynner du med å prøve hvert enkelt flytt og så prøver du å finne ut av hvordan du skal gjøre det med beina og føtter og så limer du sammen større og større seksjoner så du prøver å klarte større seksjoner helt til du klarer å gå den den prosessen er ganske mentalt slitsom for du kan prøve bare ut i flere måneder
og du har egentlig bare lyst til å bli ferdig med den. Så det er jo et slags slit, på en måte. Og det kommer jo også frem i boken, på en måte, hvor mye konkurranse det faktisk er med utendørsklattering, for når du snakker med folk som ikke klatter, så tror de at det å klatre ute i Spania, at det er bare sånn sydentur, på en måte. Men det er nesten mer konkurranse enn å ha dratt til Spania, enn å ha sett meg på det der charterflyet til Barcelona. Så det er egentlig mer konkurranse enn på de faktiske konkurransene. Så det handler jo ikke så mye om å komme seg til toppen,
og finne den mest effektive veien til toppen? Nei, altså det er jo ...
Du har jo teknisk klatring, som man driver med. Det er å komme seg opp. Da drar man i utstyret, da er det om å komme seg opp på topper. Det var jo veldig populært på et tidspunkt, men nå handler alt om friklatring. Folk tror at det er å klatre uten tøv, men det er ikke å klatre uten tøv. Det er å klatre uten å belaste utstyret. Utstyret er der for sikkerhet, men ikke til hjelp. Så det er friklatring det jeg driver med. Sportsklatring, friklatring. Så da handler det om å bare finne de vanskeligste rutene opp en vegg.
så vanskelig at det er helt på limiten og du ikke er sikker på om du klarer det. Og så kommer det andre og prøver å gå det samme. Man måler seg opp mot andre. Og så i motsetning til konkurranser, det er jo ny konkurranse hver helg, mens de rutene blir jo værende. De er jo hugget i stein. Så barnebarnene mine kan gå og prøve en rute som jeg prøvde da jeg var i min prime, og se om de er sterkere enn den beste far. Mhm.
Så det er noe som jeg har forhold til. Men du får sikkert noe emosjonell forhold til noen ruter og sånt som på en måte blir ditt beist, eller som du ikke greier å ta, liksom blir irriteret av litt, som mor i gåten nesten. Ja, det er mye om det i boken også, om forskjellige ruter. Ruter jeg ikke har gått også, som har kostet mye. Er det det kapittelet som heter Råsterk, tar det for seg nå de tingene der, eller?
Kapittelnavnet har kommet nå i senere tid, så jeg er litt usikker på hva jeg skal si. Det tar for seg at Magnus Sanns-Jubis er født av gener som blir veldig sterke. Folk har forskjellige styrker. Hvis du ser på han, så ser det ut som om han har bodd i et helsestudium, men han har ikke gjort det. Han har ikke trent så mye styrke. Det ble jo sagt at Marit Bjørgen og Therese Joar var trent og trent like mye styrke.
Men hvis du ser på kroppen, så skulle du ikke tro det. Men Therese Joa er jo senestek og veldig sterk, og Marit Bøgen er sterk, men du har vel en gene for både uttrykk og styrke av muskler. Det er jo noe som da ikke alle klatrer av, for i klatring så lønner det seg å være lett
Altså har vi litt forskjellige teorier om det da. Det er jo en av teoriene mine som sikkert egentlig ikke stemmer. Men det er jo at pappa er jo 1,86 høy. Mamma er sånn 1,70. Så egentlig så tenker jeg at kanskje jeg har kroppen som, jeg skulle egentlig blitt litt høyere. Men så har jeg styrke til en som er 1,86, men i en 1,73 meter høy kropp. Men jeg vet ikke, det er
Har du søsken? Jeg har søsken, ja. Hvor høy er de? Lillebroren min er cirka 1,80, og søsteren min er 1,70. Så jeg er liksom bare tre centimeter høyere enn søsteren min. Så det er jo litt merkelig...
Vi har flere teorier i boken om hvorfor det er at det spister litt i en periode, og det kan være mange grunner til det. Jeg har en veldig lav familie på fars sida. Jeg er vel eneste høye i min familie nesten. Mamma er jo litt høy til å være kvinne, men pappa er 1,80-1,79-ish. Du er 1,86. Det er jo litt sånn der...
Det kan jo være sånn at faren din kanskje er en outlaw i familiehøydesamling. Ja, men farfar min var også høy. Det har liksom vært høy på alle sider av slekten, egentlig. Så det er merkelig. Men som mamma sa også i intervjuet hun hadde med meg, så håpet jeg alltid at jeg ikke skulle bli så høy. Jeg var litt redd for å bli høy, for alle klatrene var små. Så hun tror at det er det at jeg gikk rundt og håpet at jeg ikke skulle bli så høy. Det var tankens kraft, på en måte.
Jeg vet ikke hva som er, det er kanskje noen som hører på denne podcasten her som har bedre svar, men det er hvertfall noen teorier. Jeg vet om en til som er en skiløper som sa det at han trodde det var fordi han spiste et visst antall kolir i den siste vekstfasen i puberteten. Så mente han seriøst at det påvikk av veksten sånn at han ble da kanskje 5-6 cm kortere. Han var helt seriøs på det altså.
jeg skal ikke si navnet på han, men hvis han hører på deg, så vet han hvem det er. Han var helt seriøs på det, for han hadde jo fått det for seg da, at han trente ganske mye, at han skulle spise da, visst antall koldior, det gjorde han med stor disiplin, og det var da kanskje den fasen av livet, hvor han ville vokse mer da. Og det er jo så kjent at det er folk som trener veldig mye utholdende, for eksempel, at de kan,
ikke stoppe med bremseveksten og det engelske uttrykket under wipe, under rotten handler jo om det blant annet for at hvis du da blir veldig tidlig stor eller fysisk utvokst så rotten du kanskje tidligere og det er også en teori på at hvorfor folk har blitt lengre da de siste generasjonene er at en ting er at du får mer mat og kraftigere mat kanskje men normalt når du ikke har så mye tung kropp så hvis du har mye tung kropp så er det fra du er ung så kan noen mene at det kanskje kan gjøre at du ikke når det fulle vekstpotensialet i høyden da men at du blir desto sterkere
For mange av de skiløpere jeg skrev om på 30-tallet var kanskje 1,63 og sånn, men de var jo mye sterkere enn mannen stod seg på 1,85. Men de var altså små da, og veldig seie og ble ofte ganske gamle. De hadde kropper som var veldig funksjonelle i arbeidslivet. De satt ikke bare på en skolepult og gikk ikke bare rundt og sorte seg og slappe av til de var 30 år, eller utvokste av noen års år. Så det kan hende at det er riktig det der, jeg vet ikke, men det finnes sikkert ikke noe ...
Nei, hva er det som er det ultimate klatre i kroppen da? Er det å være mellomhøy og veldig slank? Ja, det er de fleste. De fleste der jeg drev på profesjonelt i hvert fall, så var de fleste mellom 1,65 og 1,75 høy. Og så...
Veide kanskje fra 55 til 65 kilo. Så jeg var alltid tyngre enn alle andre. Det var bare sånn det var. Nå i senere tid så har det kommet Adam Ondra som er høyere
Han er vel 1,85 eller noe sånt. Som er litt sånn unntak nesten da. Men så har du andre sånn som Chris Sharma også, det har vokst opp. Han er også litt høyere. Men det er jo, jeg tror det er litt sånn med sprint, det vet ikke, det kan du mer enn meg om. Men der er det jo også generelt litt kortere, men så kommer det sånn som Hussein Bolt da, som løper med samme frekvens. For de kortere løper med raskere frekvens enn de høye. Mens han har...
frekvensen til en kortperson, men er høy. Og da er han bare mye bedre enn alle andre. Og da er det litt sånn i klatring også, at det kommer plutselig en lang person som klatrer som en kortperson. Og bare, ja, Adam Ondre er den beste klatreren i verden da. Jeg går for å være det.
Men fremdeles er snittet, nå har du japanerne som har blitt veldig gode, og de har jo sånn snitt på kanskje 1,65 til 1,70 da. Så de ligger liksom, jeg vil si at det er ganske average da, men det har alltid vært tyngre enn det andre klatrer har vært. Mer muskeltett altså? Ja, for han trenger jo ikke å trene styrke og vekte, for det blir kraftig, og veldig mange som
eller i hvert fall som jeg har sett bilder av, de er sterkere og sterkere, men de har ikke så mye muskler å dra på. Hvis du har anlegg for å bygge muskler, så bygger du muskler nesten bare en serie veksttang. Og hvis du ikke har det, så får du ikke så mye muskler hvis du ikke trener vekter, og da kan du ikke være veldig sterk uten å ha så mye muskler med å dra på. For det er en ting som veldig mange har en oppfatning av, at jeg trener utrolig mye, men jeg gjør faktisk ikke det. Jeg trener ganske lite i forhold til andre.
Det var likevel. Ofte da det var profesjonell, så følte jeg meg sterkere når jeg ikke trente, bare fordi jeg gikk ned i vekta. Når jeg trente, så ble jeg så tung, og da klatret jeg ikke like bra. Hvordan trener du nå da, i tredje våren? Nå trener jeg kanskje to-tre ganger i uken. Kun klatring?
litt andre ting av og til, men nesten, og så får jeg litt sånne impulser, plutselig begynner jeg å løpe, så gjør jeg det en uke, og så får jeg runners knee, og så driter jeg i det, så gjør jeg ikke det på to måneder. Så jeg føler at det er litt sånn som alle andre egentlig når du kommer til trening, og så jobber jeg veldig mye foran PC-en med redigering og sånt, og så gjør jeg en del sånne challenges og sånt på YouTube-kanalen, og det tror jeg også hjelper litt på.
Du prøver jo litt hardere når du vet at mange ser på på en måte. Så det gir motivasjon for å trene litt hardt. Men gjør du mye sånn som på en måte ikke...
Nødvendigvis, vi alltid kvalifiserer som trening, eller som for eksempel går tur, lengre tur og sånt, er det en del av? En times tur på kvelden ofte, bare for å, hvis jeg har sittet foran PC-en hele dagen, så går jeg en tur. Jeg tror det har en enorm effekt, både mentalt og på en måte, det er som en lett joggetur på en måte. Det er sånn som Martha, kjæresten min, hun sier alltid at hun liker å ta buss til sted, vi går uansett hvor vi skal, uansett om det er fra Oslo vest og helt over til, ja,
Det er en sånn mentalitet der. Jeg mener det er meningen at vi skal gå mye mer. Det er en jævla sparksyk i Oslo. Men det er jo så fint med å bo i Oslo også. Jeg bodde jo utenfor byen et år, fordi jeg hadde ikke hatt det å bo i Oslo. Og da gikk jeg nesten ikke. Da kjørte jeg overalt.
Du merker det, jeg savner å gå hvis jeg går i en liten periode. Da kjenner jeg at jeg er sånn, nå må jeg komme i gang med gåingen igjen, på daglig basis. Jeg tror det er jævlig viktig. Da jeg flyttet til USA første gang i 1928, så var det ingen som gikk, vet du. Ingen som gikk. Og det var ingen som syklet heller, så det var en som syklet til jobben, og det var en by med 20-30 000 innbyggere. Og det var ingen som gikk, og
det var noe av det jeg sa, så jeg gikk jo og syklet mye, og det fikk jo hele panikk husker jeg, og jeg leste en bok om Roger Bannister, han første i verden som løp under en mile på, altså under fire minutter på en mile, det var 3594 i Oxford i 1954, han hadde kommet til USA på 50-tallet, og da fikk han sjokk da, for det var ingen som gikk, og det å gå er veldig bra for både syken og for det hele menneskesystemet, så å gå er noe av det mest naturlige vi kan gjøre, og enten at du går for å komme til og fra deg, eller gå for meditasjon eller tur,
Og det skal ikke mer til enn å gå altså. Det er to ting jeg gjør selv i det her å gå, og så ligge ned og slappe av. Jeg ligger og slapper av på gulvet eller i senga, og bare slapper av og lukker øya. Så enkelting kan du gjøre et kvarter om dagen og sånn, og så mye mer at det er balsam for kroppen selv. Det gir mye større likning ofte enn du tenker over, for at det går noe mest menneskelig vi kan gjøre altså. Ja, og jeg tror det blir viktigere og viktigere og gjeldere det blir også da.
spesielt se på faren min og sånt nå hvor mye gåturen han gjør daglig bare går fra Tippe fra Høvik til Sandvika som er en gåtur på 20-30 minutter frem og tilbake igjen
Det er jo ekstremt underrett og en liten greie da, at man motiverer seg for å ha noe å gjøre med de kupongene, og så går den tilbake igjen. Jeg tror det å lage avtaler med seg selv, noen har bikkje, det tror jeg er kjempelurt når det gjelder det, på en måte tvinger deg ut da. Men så klatter så unnik han å sykle, han sa for de skulle ikke få muskler, var det det i beina? Ja.
Nei, unik. Alt sånn sykling og også sånn hagoing, ski, alt mulig. Det gjorde ingenting annet enn å ligge flat eller trene. Så jeg har jo trent mye, og mye av det grunnlaget er jo på grunn av at jeg har trent mye.
Så nå prøver jeg bare, det driver meg nå er mer sånn ved likeholder enn trening. Men var det det strenge regimen der som også koblet seg på det du snakket om i forbindelse med mesternes meste, hvor du snakket om spisforstyrrelser og at du innser at vekt blir en litt for stor del av livet egentlig? Ja, det skrev jeg om i boken. Men det er jo...
Det var omtrent et halvår hvor jeg nesten ikke spiste og bare prøvde å trene, for jeg følte at eneste måten jeg kan bli bedre på, det er å se mer ut som alle andre klatere. Så jeg var liksom helt nede i sånn 60, nei, ja, 55 kilo, og det med samme høyde som jeg har nå, så det er
Hva spiste du da? Nei, sånn et par epler og en skiv på en dag. På en hel dag. Og så gjorde jeg det over lang tid da. Men det tror jeg var bare noe jeg måtte teste. Sånn her, hvor går grensen til spiseforstyrrelse på en måte? Alle har et sånn anstrengt forhold til mat som driver på det nivået i klatringen. Også mange andre sporter har jeg inntrykk av. Sånn som ski og sånt.
Og så for min del så tror jeg det var noe jeg måtte gjennom. Fordi folk spør sånn, er det noen som kunne ha hjulpet? Eller er det noen som burde ha sett dette her og ta tak i det og sånt? Men det var bare noe jeg måtte gjennom. Så jeg testet ut og fant ut at kroppen min fungerer ikke under 63 kilo. Til og med der så er jeg liksom på reservene nå.
Så det var bare et eksperiment jeg måtte gjøre på egen kropp for å finne ut hvordan ting fungerte. Men hvordan ut arta det seg da når du gjorde det over en lengre periode? Hva skjedde med kroppen? Jeg sov veldig dårlig.
mistet all sånn her type testosteron var veldig sur og lei hele tiden, og så var bare alt slitsomt det å gå på do var liksom slitsomt, jeg var bare sånn sitte med dunejakke med en frøse hele tiden testosteronnivåen og så droppa ja, så ble jeg veldig sløv og klarte ikke å fokusere på skole eller noe som helst, og treningsøktene dalte, altså kvaliteten på treningen dalte men det ble veldig mye lettere da, så
Men det er bare personlig, min kropp fungerer ikke på så lav vekt. Jeg ser jo noen av de asiatene, det er andre som fungerer på en veldig lav vekt, som er på samme høyde som meg. Men jeg bygde annerledes, så det var bare noe jeg måtte gjennom. Men det var helt klart, og det hardeste med det var egentlig å bygge seg opp igjen etterpå, da jeg hadde slanket vekk alle musklerne. Nettopp.
begynte å klatre igjen og det var til og med en del i miljøet som trodde at jeg bolte meg for det gikk for å være veldig tynt så det var jo bare at jeg bygget på meg en minimal kopp igjen så heldigvis var det en periode som varte veldig kort og som jeg føler egentlig at jeg lærte veldig mye av den og i dag for eksempel så ser jeg veldig fort det er jo Tor også, ser veldig fort om noen andre sliter med spisebeskjørelser på måten de er på, på måten de oppfører seg rundt mat og sånne ting og
Så jeg hadde helt klart et hint av det. Jeg har ikke fortalt om det til noen heller. Utad i klatremiljøet skulle man bare late som man ga helt faen. Spiste alt man ville og bare klatret, og det var det eneste. Så jeg var veldig oppsatt av image og det å fremstå som kula på den tiden. Så det er ikke noe jeg har snakket med noen om. Ikke familie, ingen.
Det er jo litt sånn gutter her også, det er jo gjerne å holde ting for seg selv. Det er jo en stort sprik mellom å være sånn sykelig, at det handler om hvordan man ser ut i speilet til å bli helt sykelig opptatt av å prestere i sporten sin. Det er jo to forskjellige ting der også, det er kanskje litt tabu å si det, men kanskje noen må faktisk gjøre det eksperimentet for å se hva ligger i andre enden der, så er det bare dritt, det er bare negative ting.
effekter da. Så per definisjon også av olympiatoppen og sånt, så er jo nesten alt spiseforståelse. Bare du tenker deg om to ganger før du spiser noe annet, så er det spiseforståelse. Så det er litt sånn sånn, hvor går gensen da? Det er gøy, jeg synes det er kjempegøy å eksperimentere med kosthold og se hvordan kroppen reagerer på det. Det gjør du også, du har jo ganske spesielle rutiner selv. Ja, også er det jo sånn at alle mennesker har jo egentlig
Du kan nesten definere at alle mennesker har spisforstyrrelser, hvis du begynner å ha den definisjonen der. For de fleste mennesker tenker jo at de ikke skal bli feite, og så spiser de kanskje litt mindre enn det blir gjort. Men det er veldig idrett, og vekt er veldig viktig. Ta løping, de fleste idretter er vekt veldig viktig. Noen idretter skal være tung, sånn som i sumobrytting i amerikansk fotball og
Så vekt har mye mer å si i idrett enn det ofte de tenker på. Så klatring er jo spesiell. Det er litt sånn som å klatre på sykkel. Hvis du går ned to kilo, tre kilo, så blir det mye bedre å klatre på sykkel. Hvis du går ned to til en kilo, da har klatringen uten å miste så mye muskulatur som...
som kanskje Magnus gjorde da, jeg vet ikke. Til og med om du mister muskler, så er kroppen så smart at den tar av de musklene som, hvis jeg ga litt fane en periode, spiste mye og trente mye, så ville jeg få ganske stor brystmuskulatur og sånt, og det er jo bare død vekt. Men når jeg slanket meg og bare klatret og spiste mindre, så ville kroppen automatisk spise av de områdene som jeg visste den ikke trengte til klatringen av.
Så jeg følte til og med da Selv om at en
Selv om jeg gikk ned mye muskelvekt også, så bare følte jeg meg utrolig vektløs i veggen. Det er et avsnitt her som så litt interessant ut. Jeg har ikke lest boka, jeg har bare skommet gjennom innholdsforstyrrelsen og sett noen sider her og der. Vi skal ikke røpe alt, sånn at man blir litt nysgjerrig på det her også, men det er et avsnitt som heter Mageprogrammet, som jeg har fått et eget seksjon av. Det høres ut som et intenst, ekstremt opplegg. Hva bestod det av?
Det er bare noe jeg har gjort hele livet, som ikke er noe vitenskapelig eller noe som helst. Jeg møtte en nederlender på en European Youth Cup som jeg ble god med. Han hadde vært i Nis, nei, i Sør-Frankrike, Ex-Provence, som var hotspot for hardklatring på den tiden. Det var et lukket miljø som du måtte være ganske god for å komme inn i og være en del av. Han hadde vært der på en treningsleir, han hadde lært seg et sånt mageprogramme.
Så jeg var på ferie i Arko, så testet jeg de mageprogrammene. Jeg husker jeg var så støl i magen etterpå at jeg kunne ikke reise meg på en uke. Og så tok jeg med meg det programmet hjem til Norge og begynte å gjøre det selv da, men gjorde en del forandringer og sånt på det. Og så har det bare blitt nesten som en tvangstanke at jeg har gjort det uansett om brandalarmen har gått
i huset, så har jeg hatt en sånn greie at jeg må fullføre det i mageprogrammet uansett. Det tar kanskje en halvtime, 40 minutter å gjøre, og da føler jeg at uansett så har jeg gjort litt mer enn alle andre. Det er så langt program, ja. Hva består det av? Det har forandret seg litt opp gjennom årene, men det består av mellom 10 og 15 øvelser. Så først gjør jeg
18 repetisjoner av de, så gjør jeg 22 repetisjoner av de, og så gjør jeg 28 repetisjoner, så fort jeg kan da, men så har jeg litt pause mellom settene. Så
Det har jeg gjort på Gutteromølle som en tilleggskreie hele tiden. Det gjør jeg fremdeles litt i dag også. Jeg tar det opp igjen, så gjør jeg det perioder, og så gjør jeg det ikke perioder. Jeg tror faktisk det mye av fysikken min stammer. Det er på grunn av klatring, men det er også på grunn av det morgeprogrammet, for det er omtrent det eneste andre jeg har gjort ved siden av klatringen nå.
Jeg har ikke tur til å snakke, for hver gang jeg legger ut noe sånn, så får jeg masse kommentarer på at push-upsene er så dårlige, du kommer til å få dårlig rygg, du kommer til å kunne gå når du blir gammel. Det er ikke noen trener som har satt sammen dette her. Det er ikke perfekt form på måten jeg utfører ting. Det tror jeg mange...
Jeg tror mange er litt for redde for det også. Folk tror at det å trene, at det er så utrolig vanskelig at du må ha privat trener, eller personlig trener for å finne ut av det. For ikke gjøre det feil. Jeg føler at industrien overkompliserer det for å gjøre det, for å tjene penger på det. Det er egentlig ikke så komplisert. Jeg føler at
Mesteparten av treningen opp igjennom har jeg gjort helt selv. Har aldri vært skadet. Det har sikkert ikke med treningen min å gjøre, det har med andre ting. Men uansett så tenker jeg at folk er litt for redde for å trene feil ofte. Ja, og det å eksperimentere, om du går på en liten strekk eller noen styrker over seg feil, så lærer du av det også. Det er jo mye verre å ikke gjøre noen ting. Det er jo sånn at folk som løfter kasser og får ødelegge ryggen sin, har dårlig teknikk på hverdagslig ting. Det er ofte der det går jævlig... Men nå er det nesten sånn at det er nesten...
Folk er redde for å gå inn på treningsstudio, for det blir sett på hvis du løfter feil. Hvis jeg har deadlift eller noe sånt i videoene mine, det er så mange kommentarer på. Det er jo bare bra folk og rytmen, for det er mer kommentarer og mer views. Men det er jo utrolig irriterende samtidig med alle sånne bestsevisere som skal liksom... Du løfter feil da? Ja, jeg løfter feil. Denne ryggen her kommer ikke til å være et år til hvis du fortsetter sånn. Men det er jo ganske mange myter der ute, og det er jo sånn at folk som også prøver å teste ut disse mytene på en måte, som hvorfor er trening...
øvelse blitt som er blitt, jeg vet ikke om du har sett han der som har vært mye som Joe Logan prater om som knees over toes guy som på en måte gjør helt sånn kontraintuitive ting med at han har knærne langt over tærne for det er sånn der klassisk dogmy trening at kneskålen din skal ligge over ankeren din, skal aldri gå over men han er helt motsatt, han går tøye og dette det ekstreme da, så på en måte han har fått ekstremt sterke knær og unngått liksom sånne der kneproblemer av å liksom på en måte tenke helt kontraintuitivt rundt knetreningen da
Det er interessant. Han har vært å sjekke ut, han er en frisk type. Men du, Thor, du trener jo bra du også. Jeg trener veldig enkelt. Hvor gammel har du blitt? 56. Du er syk og 52-56 år. I dag løper jeg en tur, og så sykler jeg til et foredrag, og så da blir det en løpetur på tre kvarter, og så blir det en sykling to-tre mil, og så
tenkte jeg å trene litt styrke i Kæris treningshjemme da, ta noen dips og noen hangups og noen armeninger men jeg trener ikke så hardt hver dag? nei, det gjør jeg kanskje tre ganger i uka men jeg løper kanskje fem-siske ganger i uka og så sykler jeg hver dag som transport jeg sykler ikke som trening, jeg traser som transport og så går jeg på ski av vinteren og går litt på rulleski og så driver vi kroppssammen da men jeg driver ikke å konkurrere og satser så det er mer at jeg holder å trene kreften inn i kroppen
Så det er bare velvære, altså moro. For meg er trening bare en del av hverdagen, for jeg sitter såpass mye og skriver bøker med en finger, så jeg kan ikke bare gjøre det. Og da trener jeg, så får jeg bedre humør og bedre gjennomslutning og
Det er bare, for meg har jeg holdt på sånn bestandig, vi hadde jo gymsal i kjellerne, vi hadde ribeveg, så hadde vi bokshustyr, og så hadde vi sånn bråstek, og så hadde vi sånn hang-ups, så ringer hadde vi også, så jeg vokste opp med det, så jeg holdt på med det hele tiden. Snømåking skal ikke man kunne, eller det? Nei, det er mye med snømåking, og det er dritbra. Alt som fysisk skal være... V-kløving, V-kløving. Men det er en ting som har slått meg nå, vi har en første etasje her på Fornebu, og så har vi begynt å sette opp litt sånn blomsterkasser, og fått litt sånn botanikk da,
og bare det der å bøye seg over blomsterkasser, styre på ned i jord, pløye opp, grave med fingrene og luke ugress og sånt, hvor mye av kroppen blir trent bare på det, så skjønner jeg hvorfor gamlinger driver med blomster og styrer med det greiene der. Det er jo helt sinnssykt god trening på en måte, å sitte på huk, bøye seg, stå overbøyd, løfte ting og bare holde ting i gang, pluss at det er sånn ekstremt meditativt å holde på med
biologi, altså blomster. Du skal passe på disse blomstene her at de vokser opp. Det er også sånn uønsengt i oss, ikke sant? Ja, ja, ja. Jeg er ferdig for i tirsdag. Planter skal vi i 17 dager, og det er jo veldig fin trening. Du går og bøyer deg 1500 ganger om dagen. Hvis du planter 1500 trær, så da bruker han faktisk nesten hele kroppen. Bare for å plante, og det
Hvis du gjør det da i 5-6 timer om dagen, så er det veldig bra trening, og det er ute i frisk luft, og det er noe umålbart med å være ute i frisk luft, for du bruker kroppen, og klatringen som mange har holdt med, tror jeg, jeg husker jeg en gang klatret deg, for det var tidlig på 90-tallet, så var det noen som jeg kjente som skulle ha tak i en nøkkel, og det var på Sogns studentby, men den nøkkelen, den lå inne på et rom, og så hadde alle dørene låst,
Og så sa jeg, jeg kan klatre opp, så jeg får tak i, for da måtte jeg først klatre i et plommetre, og så måtte jeg klatre langs en vegg, og inn på et rom, da, blant en hybel, da, hvor vinduet står oppe, så vinduet var oppe, da, men døra var låst. Og da husker jeg at det kicket jeg fikk, da, både av å klatre i tre, først i tre, da, og så langs veggen, det var en sånn blanding av at jeg klatrer ikke kanskje i Magnus form, men i tillegg innbrudskikket, da. Jeg fikk sånn adrenalinrørst, da, da jeg klatret, kom inn, og det her var jo
den personen som jeg tok det fra, det var den nøkkeren, den visste ikke at jeg gjorde det, for jeg fikk beskjed av en annen som visste at nøkkeren lå der. Så det var en blanding av klatrekrikk, hvor jeg strakk meg jævlig og tøyde meg, og da var ikke jeg vant til å klatre da, for da var jeg voksen og hadde ikke klatret på mange år. Men jeg husker jeg fikk en sånn adrenalinkrikk, og det at jeg stjal noe, for jeg var uvedkommelig og måtte klatre tilbake, eller jeg gikk ut døra, for jeg låste meg ut. Så da tenker jeg at det er noe av det som
klatrende kikker de får som hvis jeg hadde vært klatret så skulle jeg ha klart å beskrive det bedre, men jeg er jo ikke det men hvis du skjønner det der å tøye seg og strekke seg av det fysiske det er et eller annet mentalt og fysisk som henger sammen med for eksempel da sånn hagearbeid som må bare erfares det er lettere å erfare enn å forklare det altså ja, akkurat, det tror jeg også ord blir fattige ja, ja
Men så er det jo også helt sånn enkle ting som oppmerksomhet bare. Da jeg klatret i trær og stolper da jeg var yngre, så elsket jeg at folk ble sjokkerte og liksom, hæ, nå må jeg ned derfra. Så hang jeg og smilte liksom. Så det er så enkle ting, og det mener jeg også i senere tid. Det er liksom sånn, man skal ikke si at man klatrer for andre, man klatrer kun for seg selv, og det blir så...
Det er mye oppmerksomhet. Folk liker tilbakemelding og bekreftelse. For meg var det også innpasset miljø som jeg synes var utrolig kult. Der begynte jeg klart å synes at alle de der...
de folkene da, liksom litt sånn særere folk, men veldig kule folk. Så jeg synes jo liksom, ja, det å få innpass der, og det å, at de synes at jeg var kul, og at jeg klarte tatt, så mye det også. Det er liksom ikke så, det er ikke alltid nødvendigvis så veldig dypt, det er bare, ja. Ja, det er bare å finne også det lysbetonte, hva som fungerer for en selv også da, det er jo liksom, finne glede med ting også, det er jo,
Det vil jo bringe flere folk inn i klatring også, helt oppenbart. Ja, altså nå er det jo en helt annen sport enn det det var da. Nå har det blitt et aktivitetstilbud. Det snakket du om sist, at folk drar på klatresenter i stedet for å drar på satsleksier.
fin måte å trene på, så er det veldig sosialt så klatterverket blir jo kåret til det beste datingstedet i Oslo eller topp 5 eller noe sånt fordi at det er så sosialt, sånn at det jo alt handler om problemløsning, man går bort og løser problemer sammen, og så står det noen andre der og så skal du hjelpe til, og så diskuterer man da
Så det er blitt veldig, det er en sånn, også er det blitt litt sånn kaffelattekultur også, altså alle klatter senter nå må ha en god kaffe- eller kaffemaskina, fordi folk sitter og drikker kaffe kanskje mellom økten og snakker litt, og så går de tilbake og trener mer da. Så det er en veldig annen måte å trene på, det er ikke sånn raskt inn, raskt ut opplegg som andre treningssteder da.
Jeg tror det er litt sånn med klatresenter og treningsstudio at folk holder seg unna for at det er veldig sånn jeg tror folk som ikke nødvendigvis er fornøyd med egen kropp og har lyst til å trene men ikke får til å komme i gang fokuserer enormt på det her med kroppen og jeg opplever at de som er litt trent som er opptatt av riktig trening uten at det skal bli en veldig selvopptatt trening jeg har mye mer det at de trener for at det er lystbetont å holde seg i gang og at det gir dem
en god følelse, og så er den velterte kroppen et biprodukt av at du har den interessen, og så er det de som bare trener for strandsesongen. Du ser jo forskjellen på de unge guttene og jentene som bare trener kropp, mens de som har et biprodukt og har en veldig flott kropp av å gjøre den interessen her, det er jo dit man vil. Og der...
Jeg tror det er på en måte at man tråd inn i et klatresenter, kanskje lavere terskel, jeg vet ikke, enn et styrkestudio, men jeg tror veldig mange overdramatiserer at jeg ser sånn her ut. Kroppsidealene er også veldig forskjellige i forskjellige steder. Rundt omkring i verden? Nei, i forskjellige miljøer. I verden også, egentlig. Men i miljøene, i klatring, er det jo omgjør å ha så tynne bein som mulig. Ja.
Sånn chicken legs liksom. Og så bare stå over kroppen, for beina er jo bare død vekt egentlig. Så jeg har jo alltid vært litt sånn her, prøvde å finne måter å fjerne de der feite leggene mine, og slanke leggene mine uten å slanke resten. Jeg hørte at folk har fått skader i beina, og det gjør at de går ned i beinvekt. Og så er det folk opp igjennom tiden som har gipset beina, sittet i rullestol i et par uker for å gå ned i beinvekt.
Og det er en veldig bra, altså vekten forsvinner visst utrolig kjapt når du gipser ting nå. Så hvis du har lyst til å kvitte meg litt vekt i beina, så... Jeg er ikke helt sikker på om det var Wolfgang Gullich, men det var i hvert fall en sånn gammel legende som drev på med det der. Og problemet er bare at det kommer veldig fort tilbake igjen da.
Så hvis du plages med en sexy fotballheger så er det bare å gifte fanskapen der. Jeg ble jo nedkjørt av en kar i 2004 da jeg løp fra Ulvålsetteren så ble jeg kjørt ned og så kom han bakfra med bikkje og så hadde han en sånn snor og så kom jeg utenfor snoret men jeg hoppet utenfor så datte jeg altså rød korsbåndet
og da fikk jeg rekonstruert korsbåndet to år senere og det jeg gjorde var at det var venstrebeina det jeg gjorde før operasjonen så trente jeg jeg har aldri trent styrke på beina før da jeg har aldri løftet vektet men bare på overkroppen men da begynte jeg å trene styrke på beina men bare på det ene beinet så jeg trente opp muskulaturen i det låret det var overdrevent kraftig å legge muskulaturen eller låremuskulaturen delvis begge, men særlig det ene
Så jeg kom da til operasjonen da med muskulatur som har trent mye større enn det hadde vært, og det som skjedde var at jeg hadde ikke gips da, men jeg måtte jo sitte noen uker, for jeg kunne ikke trene løp på syklet, så jeg satt seks uker uten å løpe da. Og da gikk det ned til det som var nordmannen før da, han hadde aldri hørt av kirugen at noen hadde gjort, men da trente jeg å styrke på beina, så jeg fikk tilbake den styrken veldig fort, og jeg skrev en seksierrapport om det her, for kirugen var interessert i å høre hva jeg hadde gjort,
sa han i hvert fall da, det var noen undersøks så tror jeg, men da hadde jeg en plan da hvor jeg skulle lage muskler større altså for jeg visste at de kom til å krympe i størrelse de krymper enda mer hvis de gipser altså Veldig morsomt du nødvendigvis, for jeg dro korsbåndet 2015 selv
og da gjorde jeg akkurat det samme, det dro på fotballen da og da trente jeg som en gjerning før operasjonsdatoen, så var jeg ganske tett på da det var snakk om bare to-tre måneder etter skaden, og da trente jeg som en villmann for å få den der muskulaturen opp for jeg visste at det ble en del svinn da, for jeg hadde mye fotballskade og sånt, og da var det på en måte det låret, eller jeg trente jo begge to da og det låret og de leggene som kom så var sånn helvete, det var jo mye du ble jo mye bedre trent enn jeg noen gang hadde vært, og det ble altså på en måte opptreningen da, tok jeg dødsseriøst da
og det tror jeg alpinister som kommer tilbake fra skader at de kommer ofte tilbake igjen i en ekstremt mye mer fysisk form for de overkompenserer nesten og bare trener seg så hardt tilbake. Det er også en teori om hvorfor akkurat den type utøver er så bra i mesternes mester da.
Det er på grunn av at all rehab-treningen du gjør, den kjedelige treningen som er så utrolig bra, det gjør deg så sterk til sånne type øvelser som er på mesternes mester. Så tror jeg mange som er sprinter, du er jo bygget som en sprinter, og sprinter, de har jo alltid raske muskelfibre. Hvis en sprinter trener mye utholdende trening, så vil du fortsatt ha raske muskelfibre, fortsatt være rask. Og hvis en person som har bare 3G-muskelfibre, trener en sprinter som aldri blir rask,
så jeg tror den kroppen du har den er mye lettere, vanskelig også og så gjør den kroppen din
overdrevent lett da for det er en muskelmasse det er raske muskelfiber for det husker jeg, vi var jo og intervjuet en sted etter en knut Torbjørnsen som tilfelligvis han er kanskje den eneste treneren jeg hadde opp gjennom tiden han var egentlig faren til en kompis av meg og tilfelligvis rett før vi skulle intervjue han så kjente Tor godt oss han personlig men dere dreper med fridrett sammen
Jeg traff en i 1980 på Hammarstadion Han nevnte akkurat det samme skjønner du Dere har en del likhetstek når det kommer til sånn trening og måten dere snakker om trening på og han husker jeg alltid nevnte det der med raske og trege muskelfibre og at de fleste har enten eller, men så er det noen som har begge deler en eller annen kombinasjon da Jeg vet ikke om det stemmer sånn Jo jeg tror det, men hvis du ser på, vi har løpt en tur sammen da, vi har trent en gang sammen
Og da så jeg med en gang at her er en sprinter. For Magnus, han er sånn som ikke kan løpe rolig, tror jeg da han må løpe. Kjøre hardt, løpe hardt. Det er det første sekundet der som strikkmotor da. Og hvis du ser på måten, det er sånn som noen folk er, og da er det jo sprinter-type da. Og hvis du tenker deg de her sprinterne som er gode i verdenstoppen, så har de ofte ikke så tunge
de veier ofte ikke så mye, men de er jo helt strippet for fett, så de har jo sånn muskeltetthet, altså Magnus har også, og sånne kropper kan ikke bli sånn, kan ikke bli sånn veike, hvis du skjønner, men er du mindre muskeltett, så kan du gå ned i vekt og veie om til nesten ingenting, og være jævla sterk, og sikkert føle deg ganske vel altså.
Det er interessant. Det som tar flest hang-ups har jeg hørt på Damelandslaget i Langen, det er jo Therese Joau. For hun veier jo ikke så mye, men hun er råsterk. Men hun kan jo aldri bli som Marit Bjørgen. Men Marit Bjørgen er vel litt høyere enn Therese Joau. Men jeg vil tippe at vektet er ganske forskjellig, fordi de har så forskjellige muskelmessigheter.
Genetikken er forskjellig også. Mari kunne aldri blitt sånn som Therese og jeg var motsatt. Derfor er det også veldig vanskelig å gi generelle treningsråder. Når man fungerer så annerledes, kroppene varer så annerledes. Det ser man også. Man kan jo si at det er på grunn av at klatringen ikke har kommet så langt. Men måten de forskjellige, hvis du tar de ti beste klatrene i verden, måten de trente på, helt forskjellig. Alle sammen.
Og det tror jeg gjelder, altså jeg har snakket med en del fra andre idretter også, og det gjelder litt der også, at folk trener på veldig forskjellige måter. Veldig sånn tilpasset kroppstype, muskelfibre, lengde, vekt, alt mulig. Så det
Så derfor, jeg synes også det er farlig å gi for sånne generelle treningstips til folk. Jeg tror at hvis Magnus skulle begynt med den idretten han kanskje egnet seg mest til, så ville jeg kanskje tro at det var, jeg vet ikke om det er sprint, jeg vet ikke det, men jeg tror ikke han gjorde bra i andre idretter. Og det er den veldig klatriske Magnus som ikke kunne gjort noe særlig bra i andre idretter, fordi de driver med det som de passer best til, mens han har en mer generelt atletisk kroppstype da.
og et atletisk gemytt og da kan du drive med flere ting og jeg vet ikke, kunne du vært sprinter eller? Ja, jeg kunne nok også sprinter sprinter, jeg kunne nok vært bryter, da jeg kunne vært Det tror jeg er en dritgod bryter, det tror jeg UFC-karrieren opp på tampen Ja, det tenker jeg litt på alle snakker liksom om at de føler seg så gammel og så, jeg føler ingen forskjell for jeg var 22, jeg er en sånn at jeg
jeg har ikke den samme sulten motivasjonen til å klatte hardt, men jeg tror jeg kunne, hvis YouTube-kanalen gikk i dass for eksempel nå, og jeg hadde nok passiv inntekt, så kunne jeg gått og funnet på, og bare, ok, nå skal jeg prøve å bli så god jeg kan i bryting, eller noe helt nytt liksom. Kjente du treningslisten og at engasjementen og gearingen kom når du skulle trene deg opp til mesternes mestrener? Ja, litt, men jeg tror jeg hadde nok fått mer treningslisten hvis det var litt mer konkret da.
Hvis jeg visste hva jeg skulle trene til. Det var litt sånn all around. Du må trene på å telle flagg, liksom. Jeg visste at jeg måtte trene mye bein, for det var der jeg var svakest, selvfølgelig. Men jeg ble ganske fornøyd med løpeformen og sånt. Og det er også ganske lite innsats som skulle til for å bli ganske god. Søsteren min er også veldig anlagt for... Hun drev det med fridrett og sånt.
før hun bestemte seg for å fokusere på klatring. Hun hadde veldig talent. Han Knut Torbjørnsen som vi snakket med i Bergen, han sa at det fritidsmiljøet var veldig lei seg når hun sluttet da, fordi hun var så talent.
Men hvordan er det med skader? Kan man si med sikkerhet at klatring er det veldig lite skader i? Nei, det er mye skader. Det er mye skader, men du har aldri vært skadet? Aldri vært skadet, nei. Er det sånne klassiske splinnskader? Er det sånne type hamstring og strekskader? Ja, det er ledd til fingre for eksempel. Også er det albuer, skuldre. Det er knær også, en del knær.
Så veldig mye forskjell. Men først og fremst fingre, det er det som er verst å få fingerskader. Og det får alle omtrent. Men jeg har aldri fått det. Og jeg tror det er også litt på grunn av at jeg er såpass lett trent. Jeg trener ikke så store mengder som folk skulle tro. Så jeg trener litt kort og intensivt. Men lett trent er du blant annet fordi du har det fysiske talentet. Ja. Du kan ikke være lett trent...
uten å ha et fysisk... Så det er jo derfor jeg har lett trent. Så et lavt treningsvolum med høyt resultat gjør at du får ikke den slitasjen som gjør at folk plutselig får den strekken? Jeg har liksom ikke noe godt svar på det, det er bare noen teorier. Tilbake til mesternes mester, det må jo ha vært en gøy og interessant opplevelse fra start til slutt. Vil du kunne ta oss gjennom hvordan opplevelsen var? Ja, altså det var jo...
Det var jo korona og sånt den høsten, så jeg hadde ikke så mye annet å drepe på med. Det ble spilt i høsten 2020? September. Et år siden? Ja, akkurat et år siden. Så det var... Ja, egentlig så... I utslutningspunktet så hadde jeg ikke tenkt å si ja, men så på grunn av at jeg ikke hadde så mye annet å gjøre, så tenkte jeg at det var...
Ja, fin avkobling da. Så bestemte vi oss for å si ja, og så hadde jeg kanskje tre-fire måneder å trene på da. Så vi så jo, det er jo Marte sitt favorittprogram, så vi så alle sesongene som ligger på NK NettTV igjen da, for å notere øvelser og sånt. Og så trente vi ganske hardt, men det gjør jo alle
Alle som er med på det programmet trener til det. Jeg hørte om folk i min sese som hadde kjøpt inn lysrørsystemet. Du vet det der nattest, når de skal fange lysrøret. Jeg har kjøpt det systemet for å kunne teste det. Folk går overinner på det. Selv om jeg trente dedikert for det, var jeg ikke den som tok det mest seriøst.
Og så visste jeg jo egentlig at jeg kunne ryke i første episode, eller ikke i første episode, det er ingen som ryker, men i andre episode så kunne jeg ryke, for det er så mye tilfelligheter da.
når det kommer til sånn pusslespill og alt mulig sånn, så ja, så er det mye tilfelligheter. Men det var en veldig gøy opplevelse, så var det gøy når jeg så hvilken andre navn som skulle være med, så var det jo veldig mange kjente. Så Johan Koss for eksempel er jo en person som jeg bare hadde hørt om, som er en sånn skjøytelegende, men ikke sett noe i senere tid på en måte, så han var kanskje en av de jeg var mest nysgjerrig på, og så Svindal selvfølgelig er jo en storstjerne, og det...
Det var mange kjente folk. Det må jo være litt spesielt, for jeg tror alle, spesielt at man kommer med såpass mange atleter, idrettsstjerner, inn i samme rom, sånn vinnerskaller og den vinnermentaliteten, så det er ikke noe som forsvinner selv om de har lagt opp på hele en pakke der. Det må være interessant hvordan folk
kommunisere, vise frem ting og på en måte hvordan de tar øvelsen og forbereder seg at folk må jo kikke veldig på hverandre vil jeg tro. Ja, det er jo ti individualister på en måte. Ti som er veldig opptatt av seg selv og sitt. Så det er en litt sånn radynamikk der. Så er det noen som er lagspillere der, så er det andre som kommer fra individuell idrett, og der tror jeg også det er en stor forskjell
Og selv om jeg kommer fra en individuell idrett, så synes jeg faktisk det var lagkonkurransen som var gøyest. Jeg liker det å jobbe som et team. Og det er også litt for det at jeg tror det eneste andre erfaringen jeg har av å jobbe i et lag, det er typ sånne her gymklasseteamer på ungdomsskolen. Og da er det alltid noen som sier faen, og så blir de irritert på meg, fordi jeg er så konkurransemenneske og kjefter på folk og sånt. Og så får jeg kjeft for at jeg kjefter på folk, og at jeg liksom alt for tar det for seriøst. Ja, jeg kjenner det.
Men der så tar alle det like seriøst Og jeg føler nesten at det er den som tar det minst seriøst Og da så ser det ble gøy da Så på mange måter så tenker jeg at det kanskje Kunne ha fungert i et slags lag også Men jeg vet ikke
Jeg er nok litt for sært å drive på med lagidrett. Jeg kjenner det igjen fra Øde Nærderen var her og snakket om det, og var med i farmen, og da spør alle sånn her, men når du er med i farmen, hvor mye er det som stager seg? Man er krepte av at man må reagere på den måten, for man føler at alt er skriptet, men det er en sånn reality-boble. Man sa på en måte med en gang du var der inne, og du har vært der en dag eller annen, så glemmer du kameraene, og alt der inne føles helt ekte.
Altså, all smerte, alle, skal vi si, emosjoner og alt som mulig, det var jo mulig. Det er ingen som feiket noen ting der, det var bare sånn at alt, han synes det var helt underlig hvor ekte alt var, tross for at det var feik. Jeg tror det er et litt annet program. Ok, så du fikk ikke den spørsmålen der, du? Nei, det er veldig mange av samtalene som er
- Planlagt. - Akkurat. - Det er sånn, kan du spørre han om det? Nå vet jeg ikke, jeg husker ikke hvilken kontrakt jeg har signert. Men det er en del av det. - Nærmere hver gang vi møtes, da månede du nesten sånn. - Ja, men du blir jo filmet faktisk fra du står opp til du legger deg, og det er ikke noe stage når de kommer inn på rommet klokken syv om morgenen med kamera. Så er ikke det stage, så det er sånn som vi har snakket om, vi er to personer som ikke liker vekkarklokken, noen av oss.
Så det var egentlig litt kjipt da. Men det stager ikke. Men de samtalene under middagen og sånt, de er jo litt staged. De har en slags manus som de må gå gjennom da. Jeg kunne aldri vært med noe sånt.
Nei, jeg sier ikke det. Ja, jeg kan være 100%. Jeg ser på meg på mesterens mester, men kunne det vært noe i et sånt format som plutselig tiltalte deg, hvor det var med andre personer du respekterte? Nei, jeg kan ikke forholde meg til sånn type opplegg og disiplin. Det har noe med personen min å gjøre, det
- Jeg har ikke imot det, men jeg kunne ikke gjort det selv. Jeg ville ikke tolerert det. Jeg kan bare ikke, så enkelt er det. - Se på at du blir for stor inngripen på din skatteskiftet. - Jeg er ikke interessert i det, jeg har ett liv jeg vil ikke... Det er ikke noe morsomt at Magnus har vært med på det, for han... Ikke på det stadiet, det hadde ikke gått. - Det er ikke noen andre programmer jeg kunne tenkt meg å være med på heller. Ikke at jeg har blitt spurt heller.
Absolutt ingen andre... Det er det de sier om 71 grader nord også. Ja, 71 grader nord, det er kanskje det eneste, men der tror jeg heller aldri ble invitert, for folk tenker på det som en klatterprogram, selv om det egentlig ikke er det. Folk ryker på alt annet, det er ikke klattingen de ryker på. Men jeg tror folk tenker at du kan ikke invitere en klatter med på et klatterprogram. Jeg har hørt at de lønn... Altså, jeg må si at honorarene på de her reality-programmene nå er helt hinsynsviktig til Norge. Det er veldig individuelt. Ja, det er veldig selvfølgelig individuelt. Men ikke på NRK? Nei.
Der er det flett sosialdom. Det er ingen premie heller. Jeg har hørt noen rarere fra Sverige, de var høye. Det var bestemte folk, det varierer fra person til person. I idrettsrealitet? Det var et som var... Hvor høyt var det? Nei, jeg...
Jeg synes det var høyt, jeg fikk ikke lov til å si det, men jeg synes det var høyt til å være etter hvor lang tid det tar. Kanskje tre uker eller noe sånt? Jeg vet ikke, det kommer litt an på. Det er jo noen som tror jeg er super effektive. Jeg tror de effektiviserer veldig, men noen som hvis du skal ha 70.000 kroner, det tar jo sikkert et par uker, blir jeg troen. Ja, i hvert fall. Bare en årslønn da, på det. Jeg har hørt at 70.000 kroner, da blir de villige til å betale en million. Ja. For en spesiell person da. For en spesiell person. Ja, ja.
- Det kan jeg sikkert si. - Det er ikke å skjønne det, hvordan de tjener penger på det. Vi er jo vant til hva man får av annonsinntekter og sånt, så CPM-en er jo veldig mye høyere for de, som er på VG også, enn det er på YouTube. Men likevel så er det jo... Noen ganger tenkte jeg også på Mesternes Mester, den produksjonen der, hvor de er 60 stykker på sett. Så tenkte jeg, hvordan går dette her rent økonomisk?
Hvor mye er det Rubikon selger dette her for til NRK? Jeg vet jo ikke, men jeg skulle gjerne likt å visst, for det er
Det er mye større produksjon, i hvert fall mesternas mester var mye større enn det jeg trodde det skulle være. 60 stykker var det på sett. Men det er jo som de sier, TV-bransjen versus filmbransjen. På TV er det på en måte du vet hvor mye du kommer til å bruke, og du vet på en måte hva du får betalt for det. Mens du lager en film så aner du ikke. Der er det jo sky's the limit, og du kan gå konkurs. Men du vet jo, jeg tror de er veldig kold på en måte, hva er spillingen? Hvis de kanskje også har et budsjett på booking at de har...
fått noen billigere bookinger i bunn, så kan de koste på litt ekstra for å få noen stjerner inn. Det er jo sinnssykt sånn personmix de skal ha sammen om. Det er ikke bare som ta booket, og det skal folk ha vært med før, og det er...
Det er jo helt sinnssykt resirkulering på det greia der. Ja, veldig resirkulering. Jeg føler at det er de samme som er med på absolutt alt, og når de har vært med på alt, så forsvinner det. Konseptene starter med dødelige mennesker, og når de har utspilt seg i to-tre sesonger, så kommer kjendisen inn for å ta de to-tre til løftet til et nytt nivå. Hva skal jeg si da? Jeg likte den serien med
Norges tøffeste, hva var det det het? Jeg likte ikke den. Likte ikke den? Nei, var ikke så fan av. Hvorfor ikke likte du den? Vet ikke jeg. Jeg synes det fikk en sånn NRK-supervei. Ja, det kan jeg være helt enig i. Jeg tror jeg ble sittende og ser på hva damene satt og satte på, så fant jeg det var egentlig en hyggelig familietv. Men jeg tror det er sånn at barn synes er veldig gøy. Ja, det tror jeg. Men jeg synes det var noe sånn
Det var noe med de utøverne, det var veldig, skal vi si, vanlige mennesker som kanskje litt bedre trettesnitt og sånt, og kompetitive. Skulle de være noe støffeste da?
Jo. Da skal det ikke være vanlig, skal det være umenneskelig. Ja, du bare sa at det er for dårlig casting. Må få litt flere monster inn i castingen. Jeg tror det er litt sånn, det var en sånn diskusjon jeg hadde med en kompis, hva er best for å se folk som har offret og gitt veldig mye for å komme i form og vil være liksom
er det i lyset av å prestere sitt beste til kjendiser som jøgler og faen ikke greier å kle på seg ute og utstyret, så greier ikke å overnatte en natt i skjeven, og så er det på en måte inspirasjonen vi viser til våre barn. Jeg synes det var interessant som Kopa Nile Auresen sette opp mot
Norges tøffeste sånn etiske Jeg har ikke sett ett minutt av en reality-serie noen gang Nei, det overrasker meg ikke Ikke ett minutt Men jeg skjønner hva det går på Jeg setter klam for det Har du TV med deg? Ja, vi har TV Jeg ser på TV Jeg klarer ikke å skru det på, men vi har TV
Jeg ser på nettet på laptopen Det er på YouTube Hvor du skal se på norske ting, hva ser du på da? Jeg ser fri det til langrenn Jeg ser på TV Jeg har ikke mot TV altså Men jeg ser ned på YouTube Så jeg lærer mye på YouTube Er det kommet for å bli? Er det nå den fasen her? Men hva kommer linært TV til å være videre? Jeg kan ikke skjønne hva det er til nyheter og sport Så kommer det til å overleve lengden på linært Sånn direkte sendt TV
Nei, det må være stort sett det, jeg vet ikke. Ja, men Linnertv, tror du det kommer til å dø ut? Nei, jeg ser ikke på det lenger. Det er jo... Det er å se på når ting skjer, er det det? Ja, det er vel sånn Eurovision, sånne store folkelige ting som ikke ble sagt. Ja, men til og med det, så etter hvert så blir det sikkert sånn at du logger deg på, og så betaler du for å se det, eller du logger deg på, så ser du akkurat det, og så logger du ut. Men det å se ting live vil jo fremdeles være...
aktuelt, men ikke det å sitte og switche eller sappe mellom forskjellige kanaler, liksom. Den tiden er forbi. Jeg gjorde faktisk det en gang nå i sommer, tror jeg, av en eller annen merkelig årsak, og da kom vi over en film som du ofte gjør på TV3 eller sånn, som er en film du har sett før, og så bare sånn, faen, jeg har lyst til å se igjen. Det er av og til litt koselig, for det er sånne filmer du aldri ville satt på ellers. Nei, det gjør ikke det. Så kom så jævlig mye reklampauser, så da gikk vi inn på Netflix og så så vi resten av filmen der. Sånn det er blitt. Jeg kjenner meg igjen i det. Ja.
Det er et kapittel jeg tenkte vi skulle snakke om innledningsvis, som vi aldri kom til her, som jeg tenkte vi skulle sette masse tid til å snakke om. Vi har jo snakket om alt mulig annet her, men det som jeg også synes er veldig interessant, er å finne sin lidenskap. Det er kapittel to i boka, ganske tidlig, og det er jo et ganske stort, spennende tema man kan gå i mange forskjellige retninger om, men det er jo det å finne sin lidenskap,
det er jo kanskje litt av sensen med å få et spennende, interessant liv. Jeg mener det også. Det er jo sånn at du kan si at hva er et interessant og spennende liv? Du kan kanskje ha et lykkelig liv uten å ha det interessant og spennende. Og du kan kanskje ha et spennende, interessant liv uten å være lykkelig, hvis du skjønner. Men det kan jo være det samme da. Og jeg har ofte tenkt på meg selv da, for nå snakker jeg bare for meg selv, er at
Jeg skriver bøker, og det høres jo veldig kjedelig ut, synes mange, og det synes jeg nesten selv også, men jeg har det jo ekstremt interessant. Møter jo mye interessante folk, og det er ekstremt interessant, så uansett så tenker jeg, hvis jeg skulle finne på å ha en dårlig tanke om å skrive bøker, det har jeg egentlig ikke da, men så tenker jeg at det er i hvert fall ekstremt interessant, og spennende er kanskje feil, men
Men hvis man er så heldig at man finner en lidenskap tidlig i livet, så får man et veldig interessant liv. Det er noe som i hvert fall for meg er viktig å berike nå. Det er ikke alle som er interessert i halvdelt, tror jeg. Det er ikke spennende eller interessant. Folk er forskjellige. Jeg beundrer de som klarer å ha en sedejobb som de ikke liker, og som klarer å være fornøyd på fritida. Det skjønner jeg ikke at går an, men mange klarer jo det.
Det å ha en kjedelig tilværelse og være fornøyd, det er det som er respektabelt. Ikke sånn som meg, et luksusdyr. Han nå er jo delvis et luksusdyr. Jeg gjør jo det jeg vil. Det har jeg gjort mye annet av, men nå er jeg litt eldre enn han. Men det å kunne drive med lidenskap, det er jo noe som er veldig bra for den personen, og bra for de som er rundt, og bra for mange andre, for det er mange som kan ha nytte av det, på ulike måter da, uten at de kanskje måler, men de bare merker å vete. Og da er vi en tid da nå...
i et samfunn, i en utvikling i verdenshistorien, hvor mange mennesker kan drive med sin lidenskap, og han har hatt som jobb nå og før, så vi er jo heldige da som lever i en tid vi lever i, i det land vi lever i. Jeg snakket litt om det også. Ja, det har du snakket om. Om lidenskap? Ja. Nei, jeg tenker at det var veldig heldig som fant lidenskapen min. Det er
Jeg har jo fundert litt på hva jeg hadde blitt ellers. Det er ikke så mange gode utfall. Det er enten narkoman eller... Så jeg er veldig glad for at jeg fant den innskapen. Det handler jo bare om å teste mye når du er ung, tenker jeg. Det trenger ikke være idrett, sport, men bare prøve mye forskjellig.
og kanskje foreldrene sitt ansvar og la ungen få teste mye. Det tror jeg er bedre i dag enn det var før. Nå tror jeg ting er mye mer tilgjengelig. I tillegg så har du internett som gjør at folk kan sjekke ut ting før de sjekker det ut. Du kan søke på ting. Mange oppdager jo klatring på YouTube for eksempel at de ser på en video og så prøver de etterpå og så ja...
Så jeg får jo mange innmeldinger fra folk som er ganske gamle og som begynner å klarte og mener at livet har forandret seg helt etter de begynte å klarte og ting er så fantastisk og de elsker det. Jeg har også satt sammen med lidenskap at jeg har alltid hatt masse ting i livet. Jeg har aldri kjedet meg et en sekund hele tiden. Jeg har alltid hatt noe gøy å drive med. Det er datamaskiner, det er fotball, det er musikk, det er podcast-greiene her og så videre. Det er alltid noe jeg kan drive med. Og så har jeg alltid en hobby som står på vent som er neste som skal få tiden min. Og
Og det er bare det å finne, og da projekterer jeg gjerne det å ha en lidenskap er viktig, og alle har det, og alle må bare lete til å finne det og sånt, men er det egentlig sånn? Og da blir det veldig snart jeg setter meg selv og min egen på en måte sånn, jeg har alltid hatt de lidenskapene og tenker at de har jo alle andre også, men som jeg hørte på en podcast hos Lex Friedman her om dagen, så var det en som mente bare sånn, 95 prosent av USAs befolkning er sånn,
vil gjerne ha bare en månedslønn, et forutsigbart liv. De liker å nyte dagens teknologi, ha sex, ha det gøy, og ha et trygt og gøy alt liv, uten de store svingningene. Det med lidenskap er ofte gjerne de med mye lidenskap, og mange prosjekter er ofte de som på en måte ...
snakker om at det er viktig i livet. Jeg tror ikke alle har det, men jeg tror at mange av disse som ikke har noen lidenskaper, og det er helt greit, det er fint, de nyter likevel godt av folk som har lidenskaper. For eksempel, ta en typ som Bob Dylan, jeg hører på Bob Dylan, han er 80 år, han har vært musiker, og han må vel ha musikk som lidenskap, eller jeg tror, og han har gjort mye bra, eller Bruce Springsteen, som er en gammel artist,
Så de som da ikke har lidenskap, de kan likevel få bediket livet sitt og få sånne innsmett og impulser av folk med lidenskap. Hvis du tenker et kommunistisk samfunn, jeg tror det er noe med lidenskap i det kommunistiske idealsamfunnet, at alt skal være som en sånn robot. Så
Men han er jo et barn av internett. En ting er at han er en youtuber nå i dag, Magnus med 957 000 følgere. Årstal og tall. Men uansett så er det sånn at han startet å klatre da de begynte å loggføre rute på internett. Hvis du skjønner. Så Magnus er et barn av internett som begynte med det, og så tok du steget videre og ble en youtuber, så
og klatring sånn som du har holdt på med, det er jo litt internett har påvirket klatring i verden da. Ja, og så føler jeg også at jeg var litt sånn uærlig med hva som faktisk var motivasjonen min, og hva som var lidenskapet nå. For du skulle bare elske å klatre, det skulle ikke være noe som skulle konkurrere, men det var liksom...
For min del var det som to snakket om, det å loggføre de rutene og skrive dem på internett. Mange mente at det å skrive ruter på internett, det skulle man ikke gjøre, for da blir det konkurranse, og det var selvpromotering. Jeg måtte holde kjeft om det, men en av de største motivasjonene for å klatre, var å kunne sette seg ned på datamaskinen og skrive inn dato og antall forsøk på rutene. Se på Strava nå. Ja, og trykke på NT.
og så var det logget, og så kunne alle andre som hadde brukt det kunne se at det hadde gått den ruten. Det var en stor motivasjon for meg, men det var noe jeg holdt kjeft om. Hadde du spurt meg da, så hadde jeg sagt, nei, hold
holde på med litt på, bare sånn for å holde styr på hvilken rute jeg har gått, men egentlig så var det en stor motivasjon for meg, så jeg tenker at motivasjon og sånn trenger ikke alltid være så glamorøst, folk skal liksom jeg tror folk ofte ikke er helt ærlige med seg selv over hva som faktisk gir dem motivasjon. Det tror jeg også. Det er jo sånn underlig, for når jeg tenker på lidenskap og motivasjon, så tenker jeg alltid på alle de damene jeg har hatt forhold med oppi nårene, der jeg kan fortsatt ikke huske noen som hadde en sånn
en ekte lidenskap eller en hobby som de bare sånn der, når de ikke hadde tid til meg eller på en måte jobben eller studien sin, så var det liksom det de drev med. Det var liksom veldig, det var en kompis av meg som sa bare sånn, jeg er hobbyen til damer. Det var liksom typen da. Og det er ikke nødvendigvis det at det begrenser seg til kvinner generelt, men at det å liksom
Det er kanskje ikke det, men jeg synes jo som en fyr som har veldig mange lidskaper i prosjekter, at det ofte er så rart å høre mennesker som bare, jeg har ikke funnet lidenskapen. Og det projekterer jeg over, at det er så lett å ha en lidenskap som vi snakker om i stedet. Hva er det med at man
Tror du veldig mange søker etter å finne den tingen de savner i livet som gir dem et interessant liv ved siden av det gode? Barn er et prosjekt og alt det greiene der, men ha noe de har å syssele med? Er det kanskje noe mange søker?
Vi lever jo i et fritidssamfunn hvor det å ha fritid, mange er veldig opptatt av hva de gjør i fritiden, hvis du går 100 år tilbake til så hadde kanskje folk nok med å spise og sove og parre litt av og til og gå i kirka og kanskje gå i begravelse. Men altså, vi lever i et luksussamfunn da og et fritidssamfunn og klatring er noe som de fleste gjør på fritiden og Magnus har jo holdt på på hele tiden så det er noe annet, men
det er ikke så rart det, hvis du går til gamle Hellas da, så var det jo vi er jo sikre av det idealet, men der var det jo slaver og det var jo fri menn, tror jeg, som slapp å jobbe, de satt og filosoferte og tenkte og gikk i bad og romer ikke så vi har fått en slags ny variant nå, kanskje i Norge hvor veldig mange mennesker har en del frihet, eller hvis de vil da, så har de frihet til å dyrke sånne lidenskaper og interesser som er helt unødvendige, som å klatre eller gå på ski eller løpe eller noe sånt
Det er jo noe som den engelske overklassen, hvis du går på 1800-tallet, som hadde mye penger, hvor de ble av økonomisk uavhengig, så var det ofte sånn at, jeg har lest en bok om Agathe Christie, krimforfatteren, hun hadde en far, og han jobbet ikke, han hadde arvet masse penger, men jeg husker, og han gikk i klubben om morgenen, altså var han sammen med karen i klubben, gjorde ingenting, var sammen med andre rikinger, og dyrka interesse, spilte kort og sånn da. Det drev på at pengene var tomme.
Og det var sånn overklassideal da, mens arbeidere måtte slite. Så det er kanskje noe som går tilbake til antikken, at det er noen slaver som jobber og ikke bryr seg, og så er det noen som da kan nyte livet. Men jeg som sagt har veldig respekt for de som
klarer å leve et liv uten å ha et kanskje så interessant og spennende jobb, og kanskje til og med en dårlig betalt jobb. Det er de som er samfunnets liv. Det er ikke sånne folk som ... Men samtidig har de veldig nytte av folk som har lidenskaper. Så hvis vi er glad for at folk er forskjellige, og det er noe av det fine med norske samfunn, er at ...
Det er mye mer aksept for å være annerledes i dag, for eksempel nå for 40 eller 50 eller 100 år siden. Samtidig er det mye som er streit i dag og lite tolerans, så det er en sånn blanding av at det er veldig mye frihet i Norge. Samtidig er det veldig lett å bli hakket på hvis du sier du gjør noe gærent i sosiale medier, men hvis du klarer å holde deg unna det, så kan jo Norge ha en enorm frihet i dag også. Tenker jeg da både mentalt og
med hva du gjør hvis du er interessert i det. Men det er jo litt ironisk med den arvede eliten, som bare sitter på klubben og røyker og gambler. De gjør jo egentlig akkurat det samme som arbeiderne. De sitter bare og nyter å konsumere. Det er jo de der...
Det er kanskje sånn samfunnet kan dyrke mye mer, og kanskje lattelgjøre mindre, eller kanskje sende dem mindre gjennom skolesystemslusene. Nå er det sånn, hvis du ikke har noen utdanning nå, så er det en slags sjansløs. Men det å dyrke raringer, altså sånne weirdos, som på en måte har sånne sære interesser, som plutselig kan
gjør at de får en annen interesse for det, eller oppdager på at en nisje der skaper en bedrift der. Det er jo raringene og risiko, de som er villige til å ta risiko, og ikke satse på noe trygt, som skaper de interessante tingene i dagens samfunn i stor grad. Magnus, du har ikke noen uttalelser, eller? Ingenting. Så han har jo ikke det, så da har han kanskje sterkere drivkraft til å få til noe nettopp derfor. Det er også en ting vi snakket om sist, det å ikke ha en plan B. Sånn...
Olympietoppen og sånt, jeg er veldig for at man skal ha en plan B, men jeg legger litt mer press på meg selv hvis jeg vet at jeg ikke har det. Jeg har ikke lyst til å ha noen utveip, noen annen utveip. Planen min var, jeg trenger bare en plan. Og spesielt siden vi bor i Norge, tenker jeg at det er greit. Hadde jeg bodd et annet land
uten den samme velferden, så hadde jeg nok ikke tenkt på samme måte. Jeg tror oljepartypen og sånne systemer tenker veldig empiri, at de ser idrettsstjerner som for eksempel har lagt opp, som ikke har en passion utover det å spille fotball. Gammel Premier League-spiller blir sittende hjemme og drikker, og du blir helt miserabel til hverandre, du har ingenting annet. De ser det som empirisk, at de fleste mennesker takler ikke å miste den ene tingen de er god på.
Nei, jeg skjønner på en måte hva de mener også. Jeg har inntrykk av at mange sånne toppiserte øvere får veldig sånn her...
De kjeder seg litt da etterpå. Til og med de som har utdannelse og får seg en ordentlig jobb. Det blir litt sånn der til hverdag som blir litt sånn flat og monotone i forhold til hva de er vant til. Oppturer og nedturer og har treninger og seier og folk som heier på deg og oppmerksomhet og sånt. Og jeg har jo på mange måter på grunn av YouTube og sånt så det er jo mye konkurranse i det også. Og i tillegg så får jeg jo mer oppmerksomhet nå enn det jeg fikk da. Så jeg har liksom klart å
holde meg relevant da, på en måte. Men på en veldig annen måte. Så jeg merker ikke like mye på det, men jeg skjønner jo på en måte tanken bak det. I tillegg tror jeg det fysiske, at når du kommer i viss alder, så begynner det kanskje fysisk å bli dalt litt, og hvis du har et ekstremt god form, så mange er det i 20, kanskje 30-årer, så kommer det opp i 45-årer, og da er det mange som...
som ikke kan være så god form i hele livet, det er helt unaturlig det, og det påvirker rådet mentalt, og det påvirker hormonproduksjonen, og det påvirker mirasjen, så det har noe med det å gjøre, at du er i en fase av livet, hvor alt bare går oppover, og alt er bare moro, og jeg snakket med en dame på,
på 100 år, 101 år, jeg holdt et foredrag på et gammelhjem på Sagen, og hun sa det at, ja så spørte jeg hvordan var det da, hvordan var det da å være ung i 1910, nei det var bare arbeid og arbeid sammen, jeg var ung, så det var ikke noen problem, ingenting var noen problem, vi hadde arbeid og døgn rundt, det var ikke noen problem, for jeg var ung.
Men nå var alt et slit da, for han var 101 år. Men altså, hvis du har ungdommen og pågangsmålet, så går ting lettere, og da ser man ofte ikke at det finnes noe annet. For bak de fleste tidligere karrierer, eller etter det, så finnes det jo et vanlig liv da. For det er jo som boble og toppisfolk nå, mange av de norske i hvert fall, de lever jo en boble og har det veldig godt. Toppisfolk for 50 år siden, 100 år siden, hadde jo et helt annet liv. Så de er beskyttet på en måte da, og da ...
Du har vel vært litt sånn du har vært beskyttet fra resten av livet egentlig som du har levd? Ja, ja.
Absolutt. Jeg tror sånne avdankede reality-stjerner har litt på samme måte. Får veldig mye oppmerksomhet, og så dør det helt ut, og så blir det bare veldig stille.
Men det er jo blitt en egen næringsvei nå. Altså på en måte et yrke, det å være reality-kjendis i Norge. Du er helt avhengig av nye prosjekter og ny oppmerksomhet, og ikke minst kan du også leve på spons på Instagram, du bygger det opp. Du selger egentlig ikke tiden, du selger deg selv. Trynet ditt, identiteten din, og så på en måte da er det det, og det er sånn kostnaden av det, tror jeg ikke mange mennesker tenker på, som bare sånn, fy faen, altså,
Du er, for det første har du nesten ingenting privat, og du er liksom på en måte i mediene på godt og vondt, spesielt når det skjer vonde ting, så er det mediene der på plass og gir deg juling, og så er det jo, så er det på en måte hva annet der du kan kapitalisere på til du blir 60-70, det er bare deg selv. Altså du kan bare selge på en måte, og da må du være den personen du kanskje har kjent for i 20-30 årene, og kanskje ikke forandre særlig grad heller, for det er det folk elsker. Du må lage overskrifter. Jeg tror det er negativpresten, den er...
Veldig ofte så er det en selvforskyldt, altså de gjør det med vilje omtrent, lager skandaler, sånn at det blir en sånn greie for å få oppmerksomhet. For de vet at presten vil skrive om det. Så jeg tror mange...
De omtrent dommer seg litt ned da, sier noe dumt for å få oppmerksomhet. For de vet at det er en måte å få oppmerksomhet på. Hvis du vet hva hovedstaden i Sverige er, så er det ikke så interessant å vise det på TV, men hvis du ikke vet det, så er det gøy. Det er merkelig, det her ser kanskje ikke du så mye av, Tor, jeg vet ikke, men både det fra publikumståsted synes det er veldig gøy med mennesker som er dommere enn seg selv, at det har blitt en kjempe magnet og kapital i unnholdningsverdenen, og det å kunne si dumme ting
gjør deg til også litt sånn kul og ignorant nesten sånn som på en rar tid på 90-tallet du skulle ikke være for seriøs du skulle ikke vite for mye du skulle ikke være opptatt av politikk eller vitenskap hva er litt dum er litt kult jeg synes det er en sånn underlig trend sånn tradisjonelt sett så hadde det vel også vært damersk at de har kanskje noen ganger dommet seg litt ned da at det gjør en dame mer attraktiv nesten
sånn er det kanskje ikke noe lenger. Plutselig lurer damer har jo fått et kick av å dumme seg ned for å lure med dem, vet du, for damer er mye lurere enn mann faktur, og det er en egen diskusjon som vi ikke går inn på nå, men så er det Martin Nyken, han er en finskeskjåper, han var jo de siste årene levde ganske streit, han reiste jo som musiker i Finland og hadde masse show, og tjente et par millioner kroner i året, har jeg hørt. Mm.
Og han pleide å legge inn påståtte fyllekuller av og til for å få oppmerksomhet av pressen. Han var, altså, visst nok tøllagt, men han drakk seg full for å få noen oppmerksomhet. Så han var ekspert på å lage skandaler ut av seg selv som jeg egentlig ikke fant til sted hvis på slutten av hørt da. Det er jo sånn, det kjenner man, det er i alle miljøer, det er YouTube-miljøet også og sånt, der jo alt det er
Skandaler og intriger og drama og sånt selger jo der også. Min kanal er jo ikke sånn i det hele tatt, men det er jo mange av de største kanalene som spiller veldig mye på drama og sånt. Eller det hele buksematchen og sånt. Det er jo også blitt en sånn greie. De ser bare sånn at det er så enormt mye penger. Og hvis du går inn på sånne vegan kanaler, det er jo en som heter Durian Reider, som er den første vegan vloggeren, visst nok, da Vigen...
Men han har vært da, for jeg bare ser på det som en sånn fenomen, følger med av og til da, gjorde det for noen år siden, og der var det krig da, mellom forskjellige sånne kjøttspiser, det virker jo helt meningsløst, at de driver kriger, hvis du skjønner, for meg virker det helt meningsløst, men
Jeg ser ikke poenget med det, men det er kanskje menneskets natur å krigge på alle arener, sånn som det er i hønsegården. Så det kriges da, det er mest amerikanere, men det virker som at mennesker alltid skaper konflikter, men for meg er det bare et fenomen at de gjør det, så jeg interesserer meg ikke for konfliktene, jeg tenker at hvorfor gidder jeg å bruke tiden på det her, tenker jeg. Det er jo akkurat som med nabosladderen og melodrama på TV, såpesserer, at det er noe i oss som
som vi tiltrekkes av av sladderen og det skal vi si sosiale konflikter er på en måte noe av det mest sånn det driver litt på en måte i resten av folk fordi at noen andre krangler eller at konflikten med mennesker vi kjenner til er veldig spennende jeg tror vi har kanskje bare konstruert sånn at
Hvis dere to skulle for eksempel komme til en sånn sosial greie med noen andre, så ville jeg kanskje blitt sånn, vil plukke opp sladderen på et eller annet vis? Jeg synes det virker bare dumt, ja, men det er så som jeg er, for jeg er jo gammeldags. Hva er det nå i oss på en måte som... Jeg er nok litt mer mottagelig for sladderen, tør å innrømme. Jeg synes det er gøy å høre hvis det har vært et eller annet krang, eller en har lugget med en annen.
For eksempel nå har jeg vært borte for å klatre miljøet veldig lenge. Og en av de første tingene jeg hadde spurt om hvis jeg kom tilbake nå, det er liksom, ja, gi meg litt sladder da. Jeg er jo folkeminner ganske, og jeg har jo studert sånne ting, så jeg elsker jo sånne ting. Sladder, og jeg snakket med noen i telefonen da, og da var det IT på sånne ting. Men jeg har studert det som en sånn der...
som sånn der, for folkemedia, og jeg tok jo hovedfag, folk lover på rykter, for internett, så var det det jeg størte var rykte for internett. Det synes jeg er litt sant, hvor han rykte sprer seg, det var pre-internett da. Fast telefon da. Så alt er jo sladder, og alle mennesker er opptatt av sladder, det er ingen mennesker som ikke er opptatt av sladder, tror jeg, de som sier de ljuger, tror jeg da. Men hva er sladder da? Men, men, men,
men det jeg mente var at sånne konflikter som jeg det jeg mente var på YouTube hvor det virker som nesten er arrangert for at de skal bygge sin egen sånn virkelighet og det er det jo det er det jo i hvert fall så det er det jeg synes virker dumt altså men sladre er så klart alle er interessert i sladre og hvis det er en som kan mye sladre om norske skiløper gjennom tiden så er det meg altså jeg kan mye om løseunger til skiløper og sånn i gamle dager da ikke så mye nå men hvis det går i de siste før 1970 og sånn
kan jeg mye om det altså. Det er jo essensen av den sladdermekanismen der, som bare dratt til det ekstreme i unnholdningsverdenen, mer eller mindre. De bare bygger opp på noen nye nivåer, så måtte du skjønne at det er ekstremt ... Pluss at nye medier formidler på en måte som gjør at det virker helt annerledes hvis du sitter og snakker sammen tre karler, tre damer på en hytte, så er det en ting, men når du kan spres utover YouTube og internett og sånn, så sladder når rundt på en helt annen måte. Det er jo ...
Dagens sladder og rykter og sånn, det er jo helt avhengig av både internett og sosiale medier. Det er en helt annen verden i dag enn
Det var før 1993 når den weben kom. Så det er jo, Magnus er jo ikke et produkt av det, han driver jo ikke på sånn, men det er en del folk som driver på sånn i YouTube, som er kollegaer av deg. Men i casen din hadde det vært interessant å sette i dagens lys også, altså Refte, jeg vet ikke om du kjenner den her WhatsApp-gruppa med det milliardær-nettverket som DN slo opp
Sånn som alle mennesker i alle samfunnslag driver og diskuterer ting, så er det en WhatsApp-gruppe, eller en chat-gruppe med forskjellige folk, alt fra tre mennesker til kanskje over 100-200 mennesker, så sitter bare på oss, det linker, diskuterer. Og da var det en WhatsApp-gruppe med masse kjente, med ladernavn og en del konservative stemmer, som blant annet Spetalen og et par som har vært gjester her og sånt.
Og det var liksom på en måte, der var det jo, det er en sånn type kanal som er lukket, men ikke stengt. Altså du stenger ikke folk uten de som vil komme inn, kan komme inn og så videre. Og der foregår det gjerne en del sladder der også, og de der kanalene, der finnes det jo liksom, det er jo internett, det er jo blitt en sånn,
et sted hvor man sitter på grupper og snakker om sladder, om politikk, om idrettsstilen og alt mulig sånt. Men forskjellen er at jeg i forrige uke på hytter og private rom før, nå ligger det i skyen eller i en WhatsApp-gruppe. Det er nok til at en journalist eller noen kan komme inn der og se det eller tolke ting feil, så tar de det ut av sin sammenheng. Og så er det en kjempesak, sånn som denne
dagens næringslivsgreier med det der milliardærene-metaverket var nettopp da. Plutselig i dag så skrives mye mer ting ned, for det her ville vært et gutteklubb på 50 år siden, eller 30 år siden, 40 år siden, hvor de snakket sammen og møttes uformelt, kanskje drakk litt øl og sånn, men når du skriver ting, da virker det mye stert da, for å formidle ting på en annen måte, så det at ting er nedskrivet gjør at det kan bli sladder på en måte som virker annerledes da, en
enn før internett. Så det her vet jeg at folkebygninger som har utdannelsen min, at de studerer sånne ting. Jeg kan ikke nok om det, men jeg bare observerer det som en vanlig observatør. Men det er veldig mye interessant det som skjer som gjør at skal du studere vår tid om 50 eller 100 år, så må du gå inn på sånne ting og se hva det var folk egentlig drev å snakke med, hvordan de gjorde det. Og der har internett, det forandrer verden totalt. Vi fikk snakke om det i en annen episode her med
hva som kommer til å ligge på internett. Jeg tror det kommer eksperter som kommer til å grave internets historie og finne ting på mennesker. På en måte sånn som kan grave opp på samme måte som du finner mennesker som. Folkeminneren skal reise rundt i bygdene, finne fotografier,
slekstrær og sammenhenger og sånn, så jeg tror på en måte det kom til en profesjon på internett som greier å spore opp de samme tingene, det er bare gamle bilder fra gamle Facebook-kontor og nettsaker, lokale aviser, bare å koke opp det samme, ikke i nødvendigvis onde hensikter, men altså bare å finne ut historiske ting via internett, tror jeg kom til å bli en egen profesjon på samme måte etterhvert da. For det er så mye informasjon her ute, og vår generasjon
Jeg var jo den første generasjonen som gikk fra fast telefon til internett, og mobiltelefon også, for den slags skyld. Vi var jo første mobiltelefon og internett å legge ut ting på en måte uten å prøve personverden eller ingenting, og alt de tingene ligger jo ute hos mange i min generasjon enda, helt sånn usladda. Så det er jo...
ekstremt mye av historien vår som ligger der. SMS-ene våre, ikke minst. Nå har ikke du mobiltelefonen til oss, heldigvis. Det er jo bra for deg, men SMS-ene. Alle SMS-ene mine ligger jo et eller annet sted. Det er jeg helt overbevist over. Og der ligger jo på en måte mye av min historie og hemmeligheter.
Det har vært litt interessant å lese gjennom tekstmeldinger som er 20 år gamle. Vil du sette inn i egne? Ja. Men når du sletter en e-post, så ligger jeg vel i en stand, eller ikke? Det er det jeg mister. Jeg tror ingenting blir borte. Jeg nekter at ting blir helt borte. Er det ikke sånn at hvis du sletter for eksempel tusen e-poster, så kan du likevel sende til en PC-doktor som klarer å rekonstruere det, eller ikke det?
Innen en viss tid i hvert fall. Det er litt som med YouTube også, hvis du sletter en video som du ikke mente å slette, så hvis du er stor nok, så kan du kontakte YouTube også. Sammen med Instagram-kontoen. Justin Bieber, apropos sladda, han slettet ikke han Instagram-kontoen sin, så fikk han den tilbake. Er du stor nok, så får du den tilbake. Men jeg tenker også, du trenger ikke gå lenger til en ganske drøy drapsak et eller annet sted utenfor verden, så er det sånn
så har politiet funnet noe. Har de gått til et telenettverk eller til Google, så har de sagt at de fikk litt informasjon av Google for å oppklare massedrapsaker. Så det var sånn, ja, fikk dere tak i det? Jeg trodde det var sånn som beslettet. Det har vært noen saker også hvor, jeg vet ikke om det er Google eller Apple, som har nektet FBI og sånn tilgang. Ja, til mobiltelefoner og sånt.
Så det er interessant. - Jeg har blitt ekstremt lite privat på internett, så jeg tror jeg bestemte meg for 5-6 år siden, at da er det ikke noe mer privatliv. Ingenting ute her på flere... Det ser så ekstremt mye eksponering av barn, som legger ut så mye... Barn blir lagt ut på internett før de er myndige, og kan ikke styre sitt eget internettliv. De har en internettidentitet
før de er myndige og før de er ungdommer. Så de har ikke noe kontroll på det. Så det tror jeg kommer til å bli en kjempecase. Men det forandrer seg for de som lever, de synes sånn er normalt, også dør de andre som synes det er unormalt ut. Så verden forandrer seg, så hva som rennes som privat, ikke privat, det vil si også sannsynligvis forandre seg, tipper jeg da. Så det er mye sånn ...
mye sånn som en total avsprung. Jeg leste i går en bok som jeg leser nå, det var om norsk skriftkultur på 15-16-tallet, 17-tallet, var for eksempel alle unger som gikk på skolen måtte pugge av religiøs stoff. Da måtte du kunne Erik på topp i hans katekisme utenatt. Og det var jo veldig mange...
brukt lang tid på å lære seg det, så da gikk jo folk med den ballasten der, en kristenballast som var en slags hjernevasking og den ble jo aldri kvitt og hvis det var det eneste du leste i hele livet, så fikk du den imprinert oppi skallen og oppi huet da levde du med det her, og det var noe som påvirket mentaliteten til den hele befolkningen som måtte gå gjennom det her fra 1739 til
Ja, det er jo med 90-tallet, altså et par hundre år, sånn ting, det er ikke noe med sakene her, men det påvirker folk mer enn de tenker over. Og det er mye i vår tid som ikke vi ser nå, for det er vanskelig å se ut over sin egen tid med internett og sånt, men det er veldig mye med vår tid som
Folk kommer til å undre seg over 100 år, eller 50 år, fordi det her har vært internets fødsel og sånn. Det har skjedd mye rart som folk om 100-200 år helt sikkert vil lure på, herregud hva er det de drev? Hva gjorde de? Det kan vi ikke vite nå hva de synes er rart, for alle som lever nå er dødde ut.
Ja, så håper vi at vi blir dømt for det vi gjør nå, ikke for hvordan det er om 100 år. Vi kan kanskje høre en podcasten her, og så sitter vi og hører på det vi sier nå, og så tenker vi, åja, de skulle visst, de her idiotene som har levd for 100 år siden, men de gjør det ikke, vi kan ikke vite hva som skjer i fremtiden. Nei, jeg tror, men det har vi jo snakket om for en gang, fremtiden, hva er det som står igjen? Jeg tror podcaster, bøker,
om det står i en fall, filmer. Ikke YouTube altså. Ja, jo, men det er interessant fordi, altså, jeg tror det. Jo, jeg tror det. Jeg tror det. Jeg tror også det, men det er snakk om mangfoldet, det er jo den der interessante på en måte, hva er det som blir eksponert? Så lenge det er søkbart, så kommer det alltid til å være der, så jeg tror også på en måte det meste på YouTube kommer jo selvfølgelig til å være der, så lenge YouTube eksisterer da. Ja. Men,
det er jo det myldre på YouTube at det blir kanskje ikke oppdaget på samme måte som før, men jeg tror det blir kanskje mulig å søke opp at det aldri dør helt ut da. Jeg tror du kan søke på navn og emner og sånne ting, så du helt sikkert kommer på, og så kan kanskje ting få en sånn renesanse, eller varjevel at noen blir plutselig populært av en eller annen grunn, eller noen oppdager en
la oss si noen oppdager en gammel youtuber eller podcast type da om 50 eller 100 år som ingen har visst om som kanskje hadde liten følgerskalle nå så plutselig akkurat som en forfatter som ingen leste for 100 år siden det er vel helt sikkert mye av det er musikere som ingen digger nå men som jeg tror det blir mye sånn hvis du lager kvalitet og noe som er ekte så er jeg helt sikker på at det som lages nå er interessant av 100 år altså jeg tror mye sånn
- Podcastene, mye av de fjaspodcastene tror jeg ingen gidder å høre på om 50 år. - Jeg synes ikke det, for da går alt i sirkler, så plutselig er det noen som blir pionerer for en rar form for humor. - Jeg tror det kommer veldig an på hva de folkene gjør i ettertid også, hvis de holder seg aktuelle med nye ting. - Men hvis vi skal ha noe som varer, så tror jeg det er å drive på lenge. Sånn som Hune Thamsun ble 93 år.
Hadde han dødd når han var 23 eller 33, så hadde ingen hørt om det i dag. De som holder på å stame nå, tror jeg er viktig. Hvis målet er å bli husket for ettertid, ja, det trenger ikke å være mål, men hvis det er en mål, så er det å drive på lenge med noe, det tror jeg er ekstremt viktig
og det er noe som folk synes er veldig sympatisk, og for eksempel hvis du ser en gammel musiker da, som står der, du kan si at det kanskje er patetisk da, men det er noe spesielt med at Bob Dylan, som Otto Ring, står og spiller musikk, altså han har overlevd Jim Morrison og mange andre som levde og tredde på samtida, men det å holde ut, hvis du holder kvalitet, så er det noe veldig sympatisk synes jeg da, med
folk som fortsetter med det de driver med i stedet for å bare hoppe fra det ene til det andre, hvis du skjønner. Det tror jeg mange av dere kan skrive under på. Det som holder ut, for det var så det eneste podcast-rådet jeg fant der ute som var vel verdt å ta med seg, var sånn der, ikke gi opp, gi det to-tre år.
og jeg var sånn, hva mener du med det? og nå skjønner jeg hva han mener de to første årene jeg kjenner så mange som har startet og skal begynne med YouTube og sånt, kjøper seg kamera når de er i gang lagde en plan og leste alt som er å lese om hvordan man skal lykkes på YouTube og sånt
Så setter jeg det i gang, legger ut 5 videoer, 10 videoer, ingen napp, 30 videoer, og så daler det ut. - Brutalt. - Du må bare elske det du driver med. Jeg likte å lage videoer i begynnelsen, selv om jeg var veldig dårlig på det. Det var samme i klatringen også. Du må elske det du driver med for å bli skikkelig god i noe sånt.
- Og to-tre år er ikke lenger, vet du. Egentlig. - Nei. - Hvis man skal drive mot seg, er to-tre år egentlig veldig kort. - Det føles så utrolig lenge å stå i. - Hvis man skal være forfatter, jeg snakket med en dame for en eller annen år siden, ja, du skal ta seg fri et år for å bli dikter.
Skulle du ikke jobbe da? Skulle du bare sitte og skrive dikt et år? Hallo? Altså, hvor mange timer om dagen kan du skrive dikt? Det er ikke måten, men det er da måten du gjør det på. Skal du skrive dikt, så bør du leve et liv, og så skrive mens du lever, og så kanskje ta noe fri på det. Men ta fri et år, og så gå tilbake, skulle da ta fri fra skolen, og så være dikter et år, og så gå tilbake til et vanlig liv. Ja.
Det høres ikke rart ut. Det er en typisk permisjon for arbeidslivet for å realisere drømmen sin, og så feiler du, og falløyden er så stor, skuffelsen er på at jeg fikk det ikke til i år, og så går du tilbake i arbeidslivet til noen som faktisk krever kanskje fem-ti år med utprøving før du helt tatt har noe av kvaliteten å vise deg da.
frustrasjonen sannsynligvis vil bli så stor når du prøver på helt å sitte og gjøre noe som du kanskje trenger bare å... Ja, det er presset. Ja, presset, ja. Økonomien og... Derfor jeg mener at ting tar mye mer tid ofte enn folk tror, og det som ligger bak da, det er helt umulig å vite for de som ser på eller hører på nå. Men det lange arbeidet som ligger bak, det vet jo bare den utøveren selv. Det er helt riktig. Og det er det samme med videoer og sånt også. Det er noen av de gangene hvor det er brukt utrolig mye tid på å redigere en video. Og så...
Det er ingen som har sett, egentlig legger jeg merke til det, men de gangene du bare slenger ut, folk har ikke peiling på hvor lang tid sånne ting tar. Så det er helt riktig, og litt sammen med, altså bøker er jo mye lengre prosess på en måte enn det å lage en video, men
alle er sjokkert når jeg sier hvor mye tid jeg bruker på, og da er det ikke fancy transitions eller sånne after effects men da er det bare tempo i videoen og rytmen, og det å holde på serien og vite at her var det for mye så det å bare begynne med en video som er to timer lang og så få det ned til essensen på 15 minutter uten at den mister noen steder personlig også, for det skal jo
utrolig vanskelig og tidskrevende prosess. Det er nesten litt sånn som du beskriver det der nå, det er veldig sånn som musikk også, og du ender jo opp med på en måte et produkt som du aldri blir helt ferdig med, du kan aldri, hvis du er inne på noe riktig, det er litt som med bøker egentlig, du blir aldri 100%
fornøyd med det produktet du ender opp med, men på et eller annet tidspunkt så må du bare få det ut og bli ferdig med det. Men du blir aldri, jeg tror 110% fornøyd med noe du skaper, det tror jeg er det sunneste jeg har. Jeg er fornøyd med det som står i boka. Men det er klart det kunne stått noe mer, det kunne stått noe mindre, men de ordene som står, de settingene jeg har bygd, de er jeg fornøyd med. Men jeg kunne kuttet ut noe, jeg kunne tatt noe mer, jeg kunne vært noen andre bilder.
for nå driver jeg i hvert fall en bok om Kongsberg hoppaktet på Kongsberg og den leste jeg her om dagen og da brukte jeg brukte kanskje en fire tre timer da den boka er 400 sider lese i tre timer da og leste hele boka men det er mye billeder da og da fant jeg ting da kanskje la oss si 60 ting da stryket et ord her og der jublet jeg da og det
Da skjønner jo ikke leseren at jeg har holdt på med det i mange runder, og skjønner jo ikke hvor mye tid jeg har brukt på det. Ikke at tre timer er så mye, men da synes jeg det er morsomt. Sånn gjør jeg hele tiden. Det står 0-1 da og rette. Det er sånn litt du jobber fra med videoen. Det er sånn, jeg ser jo gjennom hver video sikkert ti ganger bare på tampen. Det er det siste jeg gjør omtrent. Se gjennom retter. Da finner jeg kanskje første gang jeg finner 15 feils, og 10 feils, og 12 feils, og 8 feils. Og bare det å se gjennom en 25 minutter lang video ti ganger, det tar ganske mye tid. Ja, ja.
Så det er liksom, du kjenner produktet så utrolig godt da når du, og bare før du begynner liksom så må du bli kjent med ingrediensene som er liksom de klippene du har da for å vite hvilken historie skal jeg fortelle om dette, så du ikke kutter noe vekk, noe viktig i grovklippene. Så det er den der selvektive prosessen, det er den som tar tid, ikke alt det tekniske. Folk tror liksom at det er det som tar tid, men det er ikke det som tar tid.
Og så er det alt styret med tekniske debutter og ting som ikke fungerer og YouTube som plutselig demonetiser seg og så er det frem og tilbake og så tar vekk en video og så teksting som ikke fungerer og så må du tekste manuelt. Å skrive feil i dine tekster. Kamera og så plutselig så er audioen funket ikke og så er det liksom sånne ting da.
Men så tror jeg også litt at det er å ikke ha for mye stolthet til produkter. Jeg føler egentlig aldri at jeg har vært veldig stolt. Det er aldri sånn at jeg mener at jeg er en, jeg har aldri kalt for noen youtuber sånn at jeg lager filmer, og jeg lager det dokumentet. Filmskapet. Ja, det dokumentet, jeg er filmskaper, jeg er content creator, jeg er liksom sånn, jeg kaller meg bare, jeg kaller meg youtuber, jeg driter i det. Og jeg har aldri vært sånn veldig stolt. Jeg ser egentlig hele tiden sånn potensialet for forbedring da. Og det har jeg inntrykk av at Thor også, når jeg snakker med han også,
Jeg kunne tenkt meg at mange forfatter har veldig mye stolthet, og det har jo to og all grunn til å være en veldig behagelig person å være rundt, fordi han oppfattes ikke som så veldig stolt. Han er ydmyk. Sånn føler jeg at jeg alltid har tenkt å se og lave litt tullevideoer. Jeg synes det er fett at noen synes det er gøy å se på det, men jeg hadde aldri falt med inn og kallet det filmer.
- Det er så underlig med podcastformatet. Jeg føler at jeg slapp unna hele den biten. Jeg vil bare ha to-tre timer samtaler, så kan jeg umulig gå inn og finklippe dette til å bli den tighteste seansen, for det ville ta meg en måned å klippe det til en perfekt podcast. Det er sånn, ja, ja, det blir det, det blir. - Lytteren klarer hva som er formatet, og da tar du flere der.
Jeg har merket på podcaster som er veldig flinke til å klippe ting ned, men jeg merker bare sånn at det skjer noe opp i hodet mitt. Hva skjedde nå? Fordi den flyten i en samtale, akkurat som når man bytter tema, var helt ut av det blå. Det merker du på en måte at det ville ikke en dynamisk samtale gjort. Det å legge det om nå også, for nå har du bygget deg opp en lytterskare som er vant til den. Jeg får kjeft igjen når episoden er under to timer.
Du får det og klager. Så nå har vi vært to timer, så det er mission accomplished. Jeg måtte gå og fylle på parkeringen her, det var derfor jeg var borte i mobil tilføye. Det var ikke for å sjekke sosiale medier. Vi hadde en her som nekta å betale noe mer på parkeringen enn den gratis timen, det var gratis parkering her før, så jeg sa «Nei, en time du får holde». Så det ble en jævla kort podcast der.
Men folk søker seg tilbake og vet hvem det var. Jeg var i England, jeg har sagt det 5-7-7 og intervjuet en professor som heter Peter Radford oppe i Oxford, og han var den mest intense personen jeg har vært borte i. Jeg har fortalt med førte, om han løpemannen som lå frem av skjuten da han var 12 år, for han hadde en sånn lydhjulssykdom som gjorde at han måtte ligge i fem år, og da lærte han seg å konsentrere seg, så da hørte han på krikket på radioen og lå og leste gamle bøker da.
Han ble jævlig konsentrert da han begynte å gå. Da han var 12 år så var han verdens engelsk raskeste gutt og satt rekorder i løpet 60 meter og tok bronsje i OL og satt verdenskål på 200 meter. Delt verdenskål. Han var jævlig konsentrert. Vi satt i Oxford i 7 timer da i 2007.
Rundt 1. oktober så hadde han betalt parkerings i to timer da. For vi skulle bare snakke i to timer da. Så gikk han ut da etter to timer og betalte, men han liker å ha klart å få to bøter den dagen da. Men da kona ringte, for vi visste hvor han var, så ringte han hver tid. Ja, det går bra, sa han. Han gikk og ut og betalte to ganger, men fikk allikevel da bot.
Det var faktisk 17 minutter mellom den gikk ut til jeg betalte i ny. Så det er mulighet i tillegg til å betale to ganger, så ligger den på regjeringsbottet ute på 900 kroner. Han fikk 500 kroner ganger to, eller 50 pund ganger to. Du kunne bare la botten ligge da. Jeg tok og betalte halvparten. Jeg skal ta den botta hvis det ligger noen botter. Det går fint. Men jeg synes det er mer stress med å betale. I Norge er det ikke noe problem, men i USA for eksempel, så må du gå til City Hall eller noe sånt, finne et eller annet kontor og stå i kø og forklare og
Så det er mer den der tiden du bruker på å runde opp i det. I Norge er det jo ganske greit, det er bare kidnummer og kontonummer det. Ja.
Det er i hvert fall ikke noe vits å prøve å klage etter sånn Europark og sånn. Det har jeg prøvd. Det er faen meg bortkastet tid, ass. Det kan befale noen å vise seg ut på. Du blir sånn bitter og sur. Sånne ting må du bare få ut av livet. Betal den en gang og ferdig med det. Stryk over, altså. Ta den med stor i skro, ass. Ja, ja, ja. Nettopp det. Så er det bare en sånn fyr som har satt meg. Det er bare penger. Men jeg vet ikke hvem som er enig med han. Ja.
Skal vi rappe opp her og snakke litt om fem minutter om boka, når den kommer, hvordan få tak i den, den type ting? Vi kan også nevne at vi skal ha bokbad både i Oslo, Bergen, Trondheim, kanskje Kristiansand. Når er det? I desember, det er vel mellom sånn 11-12-13. Er det ikke 9.11. og 13.? Er det ikke 11. i Oslo?
13 i Bergen og 9 i Trondheim. Det vil vel stå på nettsiden, vel ikke det? Ja, jeg kan da hive det i episodebeskrivelsen her. Da skal vi ha en liten prat. Så 11. november får boken nå. Og så får den signert, så må man...
kjøpe den før i oktober en gang. 10. oktober. Så det betyr at podcasten er med ut før 10. oktober da? Boka kommer ut på engelsk og spansk og tysk 11. november. Nå snakker de kanskje om at den norske skal komme litt før. De snakker om at den norske skal komme rundt 1. november. Det er jeg litt usikker på, men det tror vi da. Og
Det gjelder jo å ha bestilt den før oktober da, men... Så er det en veldig lett løsbok da. Det er en del bilder i den og sånt, så det er jo naturlig å si at jeg har tatt mye bilder opp igjennom, og det er mye spektakulære bilder og sånt, så det flettes jo inn i historien. Så jeg vet ikke hvor mange bilder vi har landet på nå totalt, men...
Over 100 er det ikke. Det er jo da fortalt til jeg som skriver, men jeg har prøvd å skrive med Magnus sin røst, Magnus sin bergenske fortellerøst, med litt sånn dash av min litterære snert, men det er først og fremst han som forteller, hvis du skjønner. Det er litt sånn kjapp. Jeg synes jeg selv. Ja, det er veldig kjapt.
Jeg tenker at å lese boka, eller teksten skal flyte sånn som Magnus ville flyte ganske raskt opp på en vegg hvis den klatret i hissig tempo. Det er en fin bilde. Ja. Ja. Eller hvert kapittel er kanskje en rute, da. Nå har jo tiden vist at folk er veldig glad i å få bøker direkte fra deg, Thor. Kommer det noen Magnus Pippe-bøker direkte fra deg?
fra postkontoret på Korsvold? Nei, det er jo da et forlag som gir ut denne boka her, så jeg skal ikke ta med den delen av denne boka her og få kjøpt i bokkanalen overalt. Det har vært en rår limited edition med to signaturer, en fra begge to. Men hvis noen har hørt på Magnus Wulf Larsen, eller hvis noen har hørt på de 24 timers, så sender jeg fortsatt ut Magnus Wulf Larsen. Det sender jeg gratis.
For det er jo fortsatt folk som Fikk en e-post her om dagen om det Noen som hadde hørt alle de 24 timers og sånt Det sender jo et gratis til de som har hørt på alle De fortjener det også Ligger det fortsatt noen kartonger i kjelleren? Det skjer jo litt Kan vi ta bare fem minutter med det på tampen? Eller er det hemmelig det som jeg holder på å si nå?
Hva da? Det greien som pågår med denne boka her. Spillfilm? Ja. Det er flere som jobber med å lage spillfilm, vi får se hva som skjer, men det er folk som er seriøse og som har ressurser og som er smarte som jobber med å lage spillfilm om Magnus Fugls Larsen. Det håper vi blir noe av. Bygger Magnus vært kandidat for ...
Magnus Fulf Larsen, har han høyden og kroppen? - Han har egentlig akkurat perfekt kropp og høyde og litt rørsel i håret. - Jeg tenkte på at det er jo, det har vel kanskje en protagonist her i alle tider. - Du ser her, Magnus hadde jo armer som vekler. - Hvis jeg legger litt på meg, så begynner man å gjøre magen på gang. - Men han så ut som en kjøttkake i trynet, det gjør ikke du?
Og så var han slått hardt. Så her er han cirka 20 år. Han var 30 år da han døde, og da var han alkoholisert. Han var bankapt, men det er klart at fysikken din er ganske lik den som Magnus hadde. Det har jeg ikke tenkt på før nå. For du ser bildene av han
Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Her ser du han som 20-åring. Ganske biff. Ja, altså naturlig kropp på da. Og helt Magnus satt i forhånd og laget Magnus Larsen. Jeg må si for oss at jeg skal huske å stille opp her. Jeg har drept å lobbe for at jeg skal drive og lage litt filmmusikk etter filmen der nå. Du kan ikke gjøre collab. I stedet for at du selger han til noe, så starter vi et firma og så lager vi han selv. Vi lager han internt. Ja, ja, ja.
Ja, men det har vært mange spennende plugger på en gang da. Da har vi forfatteren, skuespilleren og musikeren. Ja, det er jo håpløst for alle. Som er litt sånn, fuck you til filmindustrien, dette her klarer vi selv. Men altså, hvor langt er filmprosessen? Og så Magnus Dugdale, som er skuespiller, var hos meg på onsdag, vi satt og snakket i flere timer, og han har lyst til å spille Magnus Buflarsen, han er en over 90, han har rørt seg i hår og har bokset litt, så han har lyst til å bokse, så han jobber med saken, og det er flere av oss som jobber med saken, for det
Det er flere som skal involvere seg i dette, men jeg bare pusher på det og sier at gjør hva dere vil, og jeg bare jubler hvis det blir filmet. Det er en sånn filmatisk historie, og at han heter jo Magnus, han som vil spille den, og hvis vi trenger noen klattelsedere eller støttematerier, så har vi jo
Klatt å se ned, han klattet vel ikke noe spesielt i ånda da? Han gjorde ikke det, nei. Han klatret opp å fylle opp, kanskje for å ta en vekst her til å klatre opp noen. Han var råstek, han var naturlig råstek, så han har en helt tilfelles med deg. Han bar en pony og sånn i Brooklyn, så han var råstek-type. Ja, men du sa at han ble alkoholisert, det kjenner jeg meg. Jeg tror jeg kunne blitt av, noe man snakket om her litt innledningsvis. Jeg tror jo at, for jeg blir så besatt av ting når jeg forsvinner. Jeg er litt sånn...
misbruka ting fort så jeg tror jeg kunne sikkert også blitt alkoholiker hadde bare hverdagen min tillatt det på en måte Jeg høres ut som du må ta en prat med filmskaperen som kom til deg om man skal spille filmer selv eller om du har en annen cast her Bra drakkraftig Magnus Bittbe Du får mye pulling power på filmen der da Han er født i 92, Magnus dugde av det
og så snakker han engelsk som morsmål, så mor er fra England, så han er norsk, men så har han engelsk som morsmål, så han kan spille over en engelsk versjon, og det gjør du, han prater veldig bra engelsk. Han har en rød, han undertegner e-post med Magnus Wulf, og han har kommet med caps og sånn, han lever seg inn i den rollen allerede. Det er morsomt. Det blir noe av, men det er bare et spørsmål når. Akkurat, ja.
Spennende. Ja, det er gøy. Nei, det var det mye gøy på en gang her, men det først og fremst, ja, bok. Var det så 11. november kommer den ut? Kanskje kommer den første på norsk. Engelsk og tysk og spansk kommer i hvert fall 11. november. Det er jo det største markedet her på engelsk. Ja.
på grunn av YouTube og sånt. Fordi dere som leser på engelsk, er det mulig å skaffe den? Men det er jo skrevet på norsk da, så det er jo, sikkert, jeg vet ikke om det er et bedre bok, men det er i hvert fall det originale språket. Det blir behagelig å lese for oss nordmenn i hvert fall. Det er lett å lese for nordmenn, for det er jo en historie med norsk gutt som har drømmer og som drar ut i verden, så det er jo en norsk
Det er en norsk bok altså Handlingen foregår jo, det er jo mye forskjellig steder i verden Men det er jo hovedsak, det er jo mye Bergen og mye Norge Så det er jo veldig stor sjanse for at du som hører på nå Eller ser på, kanskje får med deg dette etter 10. oktober Størst sannsynlighet for det Men hvis du skulle være før 10. oktober Så kan du da også få noe spesielle Skal vi se om vi har fått en link på det eller noe sånt I episodebeskrivelsen nå Det er jo sikkert noe vi kan ordne der Fy faen du
Ja, det er supert. Det var en veldig gøy all trekantprat. Det er ikke ofte at det er andre gang jeg gjør det, og det her gikk jo som av faen. Det var kjempe mye gøy emner. Vil du prate mer? Jeg bare spør deg. Jeg var jo i ferd med å runde nå. Ja, bra. Har du med på hjertet? Nei, jeg har ikke det. Du har ikke sånn ut. Nei, men jeg har det jo ikke. Har du med på hjertet også? Nei, det er ikke noe spesielt. Jeg bare lurer på. Jo, det var noe. Nei.
- Det var de som påtatt vi ferdig allerede. - Nei, nei, nei. - Det er for godt vant, du. Det er ikke fire timers podcasting her nå. Det blir litt korteste laget. - Er det to timer i fem minutter nå? - Hæ? - To og en halv time. - Ja, det er akkurat passe. - Ikke det passe da? - Gammeldags marathon. - Ja, det er det. - Kompakamp ekstra om ganger. - Så vi må jo ta en episode igjen snart, jeg tror, hvis det blir med Magnus Wolf Larsen om, har vi jo definitivt... Da kan vi kanskje gjøre en egen episode på en annen måte, kanskje? - Hvis vi vil, ja, gjerne det. - Så vi har snakket om å gjøre noe på nyåret vi også.
Nå blir det sånn ordentlig nærdepisode, så vi skal spare et ord for. Ja. All right, lykke til med lanseringen og hele pakka da. Tusen takk for praten. Takk for at du fikk komme. Det var det der jeg kom på, som Paul sendte meg ned på oss,