Boring ADHD-gjesten Er du stimulert? Det skjer jo ingenting i den podcasten her Det skjer ingenting i den podcasten her Det må vi gjøre ofte da Starte podcasten med to glass muserne På en italiensk restaurant Og snakke om privatlivet Det er ikke så dumt Det er bare skrytter
Jeg kan jo fortelle at jeg la ut en Instastory om at jeg skulle hit og spurte folk om hvilken vits jeg skal fortelle deg. Oi. Det skulle jo Icebreaker hele episoden med vits. Hva ler du før vitsene er fortalt? Ok, jeg har rett og slett en vits her. Det står, hva ønsker gynekologen seg?
- Jeg er til jul. Du skjønner at forventningene... - Å fy faen, noen myke greier eller? - Nei, skritt heller. - Det er for tidlig. Dette er for tidlig. Skritt heller da. Er dette akademikerhumor eller er det almen? - Det er instahumor. - Instahumor, ja. Få en til da.
Kommer til å bli nok i fullbåd her. Ja. Du føler meg jo slem som sier at jeg ikke synes denne var så gøy, men det er jo bare avsender som vet hvem avsender er. Ja. Du bare hører i spørsmålet at dette kommer til å bli sånn geish grovis. Hva er forskjellen på mus og høne? Det var en mega... Det var spørsmålet? Mus og høne? Ja. Bring it. Jeg får brisen til å liksom...
til å koke opp noe genialt her. - Ja, nå skal du høre det. Høner har fjær på musa, mens musa har hår på høna. Ikke sant? Det er sånn... Humor. - Det var garobehumor. - Og så er det en her som jeg ikke skjønner... En til, "Alle gode ting i treet". Denne skjønner jeg ikke, den må du forklare for meg. Og denne leste jeg for noen timer siden, og jeg bare blir ikke klok på den. "Folk sier det ikke er vondt å bli omskjert."
Og du kom med pensjon da. Uenig. Jeg kunne ikke gå på et år etterpå. Jeg har ikke klart den her på noen timer. Dette her vil jeg få høyt nivå for meg. Samme her. Folk sier det ikke er vondt å bli omskjert. Uenig. Jeg kunne ikke gå på et år etterpå.
Kunne ikke gå ut over det. Det er pinlig, så da må vi klippe bort. Det er her Wolfgang V. Uncut. Velkommen. Ikke sånn at du kan klippe bort her, men han som sendte meg dette, skjønner jo nå at jeg har nødvendig å sende en forklaring. Gjerne rett til deg. Ja, det kan godt. Alle som skjønte vitsen, så send det til... Hva skal jeg sende? Instagram? Det finnes det. Send det på Insta. Instagram din er jo sikkert ikke busy om dagen. Så det er jo...
Men det... Nå satte du meg helt ut her, men... Bare hyggelig. Det å bli satt on the spot bak mikrofonen, eller sikkert også på en scene, så er det de enkleste ting og oppgaver kan virkelig bare få sånn... Hva heter det? Kattepine? Eller sånn hjernetempe? Ja, det her er bare muntlig eksamen all over. Bare pristerer med en som noen ser på. Please, no.
Men livet ditt har jo vært en muntelig eksamen nå i et par måneder, har det ikke det? Fy faen, nå har det tatt av bra siden du var raskist. Det har det, men det føles ikke som en muntelig eksamen. Hva føles det ut som da? Real life? Det føles som selve livet. Nei, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det i det hele tatt, men det har jo vært veldig kjør og ganske mye mas. Det skal jeg absolutt ikke legge skjul på. Hva er maset?
Nei, altså alle har jo lyst til at jeg skal komme og bidra, komme og si noe, være med på prosjekt, gjøre et eller annet. Og alt er viktig, og jeg vil gjerne være med på alt, men jeg har jo ikke tid, jeg har jo ikke sjans. Så da blir det jo... Du vet hvordan det er når du føler at folk har helt rimelige forventninger til deg, og du har lyst til å prestere, men du bare makter ikke. Og du går rundt og sier nei, unnskyld, jeg rekker ikke hele tiden. Alt råper det. Jeg har for rolig i dag, det er ingen som spør meg om noen ting.
Det er bare hvis jeg, eneste interessen jeg får, det som folk vil ha noe av det, det er hvis jeg går ut på byen, og gutt 20-29 har fått i seg et par fiskeshotts eller noe vodka battery, da er det temperatur. Da koker det litt. Hva gjør de? Kommer de bort og så bare skri knavnene ditt oppi trunnet på deg?
- Nei, det er mer sånn det er bare sånn det er det intense blikket, og så kommer mobilen opp, og så er det et bilde, og så er det hyggelig prat, så er det over. - Tar de bilder uten å spørre? Eller spør de først? - Nei, "hva er det jeg tar bilder med deg om?" - Alle er veldig høflige, alle spør om bilder og sånt, så det er bare trivelig da. - For jeg merker at hvis folk har promille, så kommer de overfor meg da, så kommer de bort og så bare roper de navnet mitt. "Nei, jeg bare, hvordan..." - Ikke ha! - "Hvordan føler du at det går?"
Ja, det er en grunn til at jeg ikke går ut. Er det da? Det er den grunnen her. Men du har jo vært veldig gjerrig på tiden din tidligere også. Du er veldig sånn... Ekstremt gjerrig på tiden min. Det er en god egenskap da. Takk. Ja, men det er jo det. Jeg søler vekk tiden på mye småting før. Jeg blir ikke spurt. Det er kanskje forskjellen på å være ekspert.
og på en måte i hvert fall i sånn der, nå er det en sånn go-to-person sikkert av alle typer mediesjonalister, at de må levere sitt dagsverk, det skjer noe i AI-verdenen, ok, hvem kan vi ringe? I tillegg også bare at du har en frittalende, kul dame som kan dette her, altså hallo, du krysser alle boksen, ikke sant? Skulle bare hatt noe annet med hudfarge, så hadde det vært helt komplett. Så er det sånn der...
- Ja, det er litt kjedelig at jeg er hvit og heterofil. Jeg er en sånn kid. Men identifiserer du deg selv som at du jobber i underholdningsbransjen? - Jeg tenker at jeg går rundt og suller på dagtidbransjen. - Går rundt og suller på dagtidbransjen, ja. Den bransjen, ja. - Jeg vet ikke, underholdningsbransjen, kanskje det er det. Men det er noe annet å drive for seg selv.
og styres til det eget tempo og sånt. Jeg føler ikke at det er en del av et miljø, en bransje. Jeg blir ikke invitert på sånne ting hvor det er prisutdelinger for podkast. Jeg har aldri blitt nominert til noe der. Nei, for det er jo folk i egen bransje som nominerer hverandre. Ja, ikke sant? De sitter på møter og har lister og setter opp på toppen og bransjeting. Dette går meg helt hus forbi, men det gjør ingenting. Det gjør jeg fullstendig fan i. Så det er...
Nei, jeg føler ikke jeg er en del av noe. Jeg bare lurer på det. Det jeg alltid går og tenker på er sånn at nå har jeg det veldig fint på alle måter, og så hvor lenge kan jeg vare? Hvor lenge vare podcastgamer? Kan jeg sitte her og snakke med gjester i ti år til? Får du litt eksistensiell frykt av typen selv om det kan være i ti år, så er det litt kjedelig eksistensielt å bare ha det gøy med det samme i ti år? Nei, overhodet ikke. Det er mer sånn type hva...
Det er mer den takknemligheten at hva faen skal jeg drepe meg hvis det ikke hadde funket? Hva hadde jeg drept meg av? Hadde jeg sittet i NRK igjen? Så hvis du takker nei hvis noen spør deg om det jeg vet at det er folk som prøver å få et programleder hvis du takker nei til det
får du da litt vittighet da? Eller tenker du, haha, forklare ikke ut meg. Altså, hva føler du når du avviser en forespørsel om oppdrag? Dette her er jo litt det vi snakket om på restauranten i stedet uten å gå i detalj på det, men det er forskjellen på det der som å vente på ting skal komme til deg, eller chase det selv. Det er et eller annet sånn
Den følelsen at ting bare kommer til deg og du kan si nei til det. Det er en veldig deilig, nesten feil å si, men en mektig følelse at du kan cherrypick litt. Det er en veldig fin sted å komme enn at du hele tiden chaser de mulighetene, chaser de pengene, chaser den scenen eller de personene. Og du hele tiden er på jagerne til å ha ting, i stedet for å være på et bra sted og så kommer...
om sider til deg, om ikke det er ting du er interessert i, så kan du bare snakke nei til det, og så er ikke det noe big deal. Det synes jeg er deilig. Det er interessant. Enig i mye av det du sier, det er jo så klart deilig å være på en plass i livet der man ikke trenger å føle at man...
spring etter muligheter og kanskje ikke få dem. Men det der med at du bare kan si nei til ting og så er det så enkelt som det, den har jeg ikke i det hele tatt. Men du sier ja til alt for mye da? Nei da, jeg sier nei, men jeg synes det er tungt å si nei. Jeg føler at jeg ikke oppfyller samfunnsoppdraget mitt eller kanupokker. Jeg hater å avvise, selv om jeg vet at folk på andre enden driter i det. De sitter i en eller annen arrangementskomitee og bare nei vel, da må vi spørre noen andre. Men jeg synes det er tungt da å avvise. Hvem er det som betaler lønnen av det da?
Det venter jeg nå. Jeg er først om noen tids. Jeg har det streit i greier. Da ligger det litt i din selvfølelse og din æreskode at da stiller du opp de fleste forespørsler
De fleste er komplett urealistiske at jeg skal stille opp og nå jeg får kanskje 50 forespørsler for dag, ikke i ferien. Men liksom, det er det ren uten, det her vet jeg ikke kommer til å fortsette for alltid. Men så jeg tar ikke nei til 90% eller mer. Ja, det har det blitt. Og det her er midlertidig, det her blir å gå over, jeg vet. Men akkurat nå er det sånn,
Og denne følelsen av at jeg har et samfunnsoppdrag, fordi jeg har blitt påspandert en lang utdanning, og jeg sitter på kunnskap som er relevant for samfunnet, den har jeg hatt veldig stert siden jeg tok doktorgrad. Så det har ikke noe med at jeg er ansatt på NTNU å gjøre.
Den følelsen har jeg veldig stert. Og så vet jeg at jeg hater følelsen av avvisning, jeg hater å avvise andre. Bare hele den avvisningssituasjonen synes jeg er ekstremt ukomfortabel. De store stiller du som regel opp. På NRK har du ikke fått klippekort, men i hvert fall ansattkort nå snart. Ja, de sa at jeg kunne fått ditt gamle. Hahaha.
Det ligger støver ned der NRK det er vel en snitt en gang i veka
Men det tenker jeg at det er så enkelt. Jeg går inn og er der i ti minutter, og det er produktivt i ti minutter. For eksempel en liten debatt på Dagsundtatten eller noe sånt, det tenker jeg er rett til kjernen. Mens hvis jeg skal holde et foredrag for en eller annen mellomstore bedrift i, nå har jeg ikke lyst til å henge ut i en eller annen norsk by, men da snakker vi fort. I Bollefjord. Da må jeg først ta fly, og så må jeg reise inn dit, og så går
går jo aldri ting søm i søm. Så det går liksom fort en dag for at jeg skal stå og gjalle i en halvtime eller tre kvarter, så det er ikke sikkert at det blir noen verdi ut av det. Umiddelbart, og så for at de fleste sånne foredrager lukker. Så det blir mye lettere for meg å stille opp i et riksmedium enn å holde foredrag for en bedrift. Men da du har på sånne her hagleintervjuer, sånn ti minutters, hva er de vanligste spørsmålene folk presser og journalister og sånt stiller sånn?
Hva er dette, hvor fort går utviklingen? Og når de ringer meg og prepper med, ja jeg vil spørre deg hvor fort utviklingen går, da blir jeg å svare 8 kilometer i timen. Altså hvordan kan du ta fest til hvor fort utviklingen går? Du er nødt til å spørre mer presist enn det. Så sånn klarer jeg stort sett å skyve unna det spørsmålet. Hvor fornuftig får man ut av 10 minutter og snakke om AI liksom da?
Det fornuftige er jo hvis det blir en debatt. Hvis man har noe veldig, veldig konkret noe som må debatteres. Det her representantforslaget, er det hold i det? Eller er det her realistisk? Skal vi regulere det sånn? Jeg skulle ønske at vi hadde en mer casebasert tilnærming til å diskutere teknologi. For hvis ikke så blir det bare sånn, er du redd? Er det her noe å være redd for? Hvor mange kilometer i timen går utviklingen? Er det noen eksempler på hvordan det ville vært bra case da?
Det beste case jeg skulle ønske at vi hadde tatt tak i, det var et case fra 2019. Sørlande sykehus hadde utviklet et system som kan lese gjennom pasientjournaler fort,
Så de hadde brukt maskinlæring, lært en maskinlæringsmodell til å forstå pasientsjonaler nok til å skjønne om pasienter har allergier. Så hvis noen røsjes inn på sykehuset, må haste opereres, og ingen har tid til å lese journalene deres, bruk dette systemet og finne ut om de har noen allergier, før vi begynner å sette sprøyter på dem. Det systemet ble ikke tatt i bruk, på grunn av personvernforordningen.
Fordi at de hadde utviklet systemet på data. Skal man gjøre maskinleining, trenger man alltid data. Og da var formålet forskning. For det var universitetet i Agder som ledet prosjektet, og det var et forskningsprosjekt. Så var en doktorgradstudent samlet inn noe data. Folkene, hvis journaler ble brukt, sa ja, jeg samtykket at journalen min ble brukt i forskning, og så utviklet de dette systemet. Hvis vi skulle ha tatt i bruk systemet på sykehus faktisk, så hadde ikke formålet vært forskning lenger.
Det strander veldig mye på personvernsbiten. Der er det sånn kirkant, og det tromfer alt av gode initiativer. Det er sykehussystemene, de lever jo sine egne liv. Det er så mye kaos med utviklingen av det, og mye fjaskeprosjekter. Det er så mye vanskelig. Personvern er kjempevanskelig. Men det er jo av en grunn. Personvern er kjempeviktig.
Og det er kjempekomplisert. Så jeg skulle bare mangle at det var viktig. Og personverdenforordningen, altså den reguleringen som gir oss, og dette er virkelig verdt å dele med, som gir oss retten til å bestemme over data som beskriver oss. I mestparten av verden er ikke du data som beskriver deg.
Folk kan bare samle inn data om det, bare vite masse om det, og så kan ikke du be dem slette det en gang. I EU eier vi våre egne data takket være GDPR, eller det som blir oversatt til personverdenforordningen i Norge. Det er helt fantastisk. Men den reguleringen har en veldig vag ordlyd. Så når man skal forholde seg til den og se at man ikke bryter den, så må man være en ganske erfaren jurist. Man må være i stand til å tolke den i den konteksten som er det man selv har lyst til å gjøre. Og det har vist seg dessverre å være kjempevanskelig.
Så det er derfor mange sier at personverden er mas, og det er vanskelig. Og nettopp på grunn av det her, altså stikkordet her er tolkning, nettopp på grunn av det skulle jeg ønske at vi kunne gjort de her tingene til case-a i samfunnet, og sagt, ok, sånn som personverdenforordningen tolkes nå, så ser vi at vi ikke klarer å ta i bruk det her livreddende systemet.
Kan vi sette oss ned? Så er vi ti klinikere, ti jurister, ti AI-eksperter og en politiker. En politiker fra hvert parti. Hvordan skal vi løse dette? Hva er de forskjellige interessene opp mot hverandre? Hva er potensialet her? Hvor galt kan det gå? Hvor stor risiko vil vi ta? Dette endte med en forsier i Aftenposten. Kan redde liv, trolig er det umulig. Og så bare strandet det, og så ble det ikke noe ut av det.
Det er bare jeg som synes at personvernet er halvveis dødt allerede. Jeg tar det bare helt for gitt at myndighetene, tech-gigantene, vet nøyaktig alt om hva jeg driver med, hvor jeg befinner meg etter hvert tid, hva jeg kjøper, hva jeg handler, hvem jeg prater med. De sjekker inn mailene mine
Aktuere kameraet mitt. Jeg bare tar det for gitt at de har full tilgang til alt. Ja. Virkelig. Ja. Ok, nå er det mye jeg kan si. Nå kan jeg si at det er din egen skyld når du trykker på sånn konsent hver gang du laster en app. Da sier du jo, vær så god, bare ta datene mine. Det andre jeg kan si er, jo da, men du kan sende ned på sted hvilken som helst firma og si, jeg krever at dere sletter alt dere vet om meg, så sletter jeg brukeren min, og så snakkes vi aldri. Og da gir jeg det per deg.
de juridiske musklene du trenger. Eller, ja, juridiske skutse da, til å si at det kommer slett, og de er nødde å høre på det. Men det finnes jo klart veldig mange lange diskusjoner vi kan ha her om hvorvidt personverden er nok, eller om det er dødt. Men det som er helt sikkert, hvis du tror det er ille, så sier det ellers litt om hvor ille det kunne ha vært. For i Europa så er du jammen godt beskyttet. I forhold til resten av verden? Ja. Ja.
Hva sier private inngang om personer? Jeg følte det var offentlige inngang som sa det. Private inngang har Helma Garmin-klokka sin å gå rundt med en analog klokke om dagen. Fordi jeg har fått så ståpels på Arte Data.
som samles inn om meg og alt det kan brukes til. Det siste året, ja, 2023 faktisk, så har jeg forsket litt på, eller sett litt på litteraturen om adferdsdata. Altså data om hvordan du oppfører deg, altså på internett, offentlig.
Hva det kan brukes om til å finne ut om din mentale tilstand og dine mentale svakheter, og så videre. Det er helt støkt hvor mye man kan finne ut om det, basert på data som for oss virker helt verdiløs og meningsløs. Scrollhastighet, hva du liker, hva du bruker tid på.
Og jeg bare, ok, men Garmin-klokka mi har en GPS, den vet hvor lang tid jeg bruker på do. Basert på det kan du finne ut. Du finner ut når du har hatt sex, liksom. Så bare, nei, tusen hjertelig takk. Det er det ene, og det andre er at nå har jeg jo faktisk venner som går rundt og roper til klokka si. Set the alarm! No! Turn off the lights! Jeg er på helt sånn, du vet at du roper til en ding, så det blir dårlig stemning når du roper.
- Akkurat nå er private inngang litt irrasjonelle og i feriemodus. Jeg vil ha færre dingser, jeg vil ha flere fjell. - Jeg føler jeg har gitt litt opp. Ikke den typen at jeg ikke har noe skjulegreier, men jeg bare kjenner at mitt praktiske liv tromfer personverdensbiten, og det burde ikke vært sånn. Jeg bare kjenner at livet blir så jævlig enkelt å bare ta den appen inn der.
styr med den appen, trykk der, fuck it, jeg driter i det, og så har du en chatten der og en chatten der. Det jeg har tenkt på veldig mange ganger er
De SMS-ene man har sendt opp gjennom livet fra jeg begynte å fikk mobiltelefonen ved 16-17, et eller annet sted ligger det. Jeg tror ikke på at de SMS-ene er borte noen steder. Jeg tror hele min SMS-historie er det noe som sier mest om meg, min historie, min person, hvem jeg har vært involvert med, alle mine forhold. Alt jeg har gjort opp i livet, hvem jeg har vært sint på, hvem jeg har kravt på, det ligger på SMS. Hele min livshistorie ligger i SMS, og den ligger der et eller annet sted. Tenk våre digitale liv. Det er jo store liv.
- Jeg tror du kunne funnet ut alt om meg gjennom SVs-loggin min. - Det er det som er så logisk. - Sitter noen til i Nordland og bare så: "Hva skal faen jeg være? Jeg ser Wolfgang W." "Oi oi oi, 2003, det var et bra år." - Ja, 2003 altså. - Hvor vei, 2003? Det har vi ikke snakket om. - Han var i barnehagen da. - Nei, det er ikke langt til nå. - Fyre filmkatter oppi sånne høler.
Men, ja. Hvor var vi? Vi var på å bare gi opp personverden. Jeg tenker det at vi, det er helt tatt snakk om her, om at vi kanskje kan gi opp personverden, det er litt sånn som at vi har det privilegiet at vi tenker at vi skal kutte ut karbohydrater. Du gjør ikke det hvis du holder på å sulte ihjel.
Vi er i en privilegiert posisjon der vi kan si, å nei, men det er orske ikke å tenke på det. Personvern er så fint, jeg kan bare få den der appen. Hvis du hadde levd i en overvåkningsstat som absolutt ikke ville ditt beste og ikke hadde vært så godt beskyttet, da hadde du tenkt mye hardere på personvern. Så jeg tror det er for at vi er så privilegierte. Jeg tror vi bare får facilitere oss mot litt at det kommer noen veldig ytterliggående krefter som vil utnytte seg av de mulighetene som ligger der i båndet, som er veldig tillitsbasert. Men hvis en feil folk kommer til
kontrollpanelet, så er vi vel ute da. Ja, ikke sant? Og nå har det jo vært fred fryktelig lenge, og det er jo spennende å tenke på, ikke om det blir en ny krig, og jeg har ikke så lyst til å tenke på atomtrussel, men hva blir det neste storskala manipulering av folk? Vi er så avhengige av digitale dingser, teknologiske dingser, som har veldig mye data om oss, vår syke, tverre våre vaner,
Hvem blir de første som utnytter det til et eller annet kjipt formål som er verre enn kommersialisering? Hvem tror du kommer til å utnytte seg? Det er vel sikkert mange som har utnyttet seg allerede. Men hvem tror du er verst i klassen? Og så snakker vi om
lage legemiddelfirmaer, den type ting? - Jeg tror dessverre ikke at det blir så tydelig. Hvis det hadde vært et legemiddelfirma eller dronefirma eller noe sånt, så hadde de lignet for masse på det vi ser i Hollywood, og så hadde varsellampene begynt å blinke. Men det går rykta, jeg klarer ikke å finne noen kilder på det her, men det går rykta om at TikTok prøver å fordomme Vesten, mens de forsmarte Kina. - Det har jeg også hørt, yes. - Så jeg tror det er det subtilitetsnivået vi må ha på.
Men hvorfor er det så vanskelig å finne ut av det? Vi vet jo hvordan TikTok fungerer her i Vesten. Det er jo bare en endeløs karoke-runkemaskin, holdt jeg på å si. Mens i Kina er det jo da en utdanningsmodul, mer eller mindre. Du får se fornuftig video med folk som kan noe. Ja, men dette er anekdotisk. Vi har ikke sett alle brukerne, og vi vet ikke om det er brukerne sin egen skyld.
om TikTok faktisk insentiverer på en annen måte i Kina enn her, eller om det er bare fordi at europæere kun vil se dansevideoer. TikTok-appen må gjøre det den får beskjed om, og insentivering, det er så lite og så subtilt at du må samle masse data for å kunne si at det her er systematisk. Men vet vi ikke om det er kineser som har sagt hvordan de opplever sin TikTok da?
Jo, men det blir anekdotisk. Du må ha tusen personer som bruker TikTok identisk i Kina og i Europa, eller i Vesten, og så må du se om TikTok faktisk under identiske forhold oppfører seg forskjellig. Eller tusen mobiltelefoner.
- Plassert i Kina. - På grensen? - Ja. - Oppe i fjellheimen der, mellom Indien og Kina. Kjempetrygt. - Første gangen jeg var her snakket vi ikke om noe absurd forskning du ville ha finansiert? - Ja, det høres riktig ut. - Og det her putter vi i den sekken, ikke sant? Du finansierer 1000 mobiltelefoner på grensen til Kina i fjellet. - For å finne ut om det er TikTok-greiene.
Nei, det beste tipset med TikTok, hvis du oppstår skal bruke det, er å ikke ha mobilen, men bruke det via PC-en. Laste opp klippene der. Hvorfor det? Da slipper du den her, skal vi si, dopamin-helvete med at du går inn der og så blir du lost i videoene. Så hvis du da bruker TikTok for å laste opp ting, sånn som jeg gjør, bare laste opp videoene. Du bruker det bare som en teit nettside. Ja, nettopp. Og så får du ikke tilgang til alle datene du har på mobilen. Nei, det får du ikke. Ja.
Så hvis du har noe business å gjøre på TikTok, så kan du bare bruke nettsiden. Du får egentlig alle mulighetene der. Du redigerer videoene og alt mulig på nettsiden? Nei, de lager jeg selv. Jeg har bare ferdige filer som jeg bare laster opp. Du redigerer i et annet program igjen. Yes. Dette høres litt for omstendelig ut, for at folk skal gidde. Du kan også scrolle på TikTok på PC-en. Men du må jo bruke det.
- Det må man bruke. - Det har ikke jeg. - Hva har du på mobilen din? - Hva har jeg på mobilen min? - Hva slags apper har du da? - Åja, jeg har Insta. Jeg elsker jo Instagram. Herregud, så klart legger jeg ut vitser og folk sender meg vitser. Og noen ganger skjønner jeg vitsene. Og så er det sånn Slack, Teams, LinkedIn. - LinkedIn, det er faen meg et sykt sted altså.
- LinkedIn er så weird. - Ja, det er helt vilt. - Og taskroll rundt på LinkedIn, det er jo helt sånn hva skjedde med menneskeheten? - Jeg har aldri sett folk være så blyge på å skryte av seg selv eller businessen sin. Det er en egen sånn, hvis du ikke har vært der inne før, bare kom inn der, så er det sånn, fy faen her. - Hva er det som foregår her? - Alle snakker hverandre opp. - I'm so humbled by the opportunity. - Du er jo ikke humbled, du sitter og skryter. - Og så har jeg jo mitt favoritt, altså mine tre favoritt apper.
Tre. Sånn. To kjærlige, Bitwarden og Authenticator. Sånn de bare kan passordene mine og gjør to trinns autentisering og sånn. Kjempe sexy er den også. Og så er det den som heter Universe Splitter. Fy faen, det er noe Avengers-skittet grein her. Det bare hjelper deg å ta beslutninger. Hæ?
Hæ? Ja. Får høre. Ok, en eller annen plass i verden, sikkert i Sveits eller noe, så kollapser de en bølgefunksjon. De gjør en kvantifysisk måling. Ikke noe fall til autor. Der sannsynligheten for begge utfall var like stor. Men ingen vet hva utfallet kommer til å bli. Kvantifysisk tilfeldighet.
Så hvis jeg sitter og lurer på, skal jeg ta den, skal jeg gi meg et valg, skal jeg ta kjeksen, eller skal jeg ta sjokoladebiten? Vanskelig valg, ikke sant? Så kan jeg spørre den universe splitter, så gjør de en kvantifysisk måling, og så blir det en iboende kvantifysisk tilfellighet som universet har, og så sier den til meg, ta kjeksen. Men da vet jeg at i et parallelt univers, så står det, ta sjokoladen. Så en inngang spiser kjeks, og en inngang spiser sjokolade. Begge vinn. Hvordan kommer du frem til kjeksen da?
Hvordan kommer man fram til kjeksen? Hvordan kommer universet frem til at du skal ta kjeksen, ikke sjokoladen? Nei, altså jeg må skrive inn alternativene, ikke sant? Så den sier bare A eller B. En eller to. Ok, så det kunne likevel vært et myntkast? Kunne vært myntkast, men myntkast er ikke ekte tilfellighet.
Når du kaster en mynt, så kunne du i prinsippet ha målt. Du kunne ha hatt perfekt oversikt over om den ene siden er tyngre enn den andre, hvor hardt du knipper seg, luftstrømmingen og så videre. Så du kunne ha modellert hvordan mynten kommer til å falle.
Det finnes ikke mye ekte tilfeldighet i universet. Finnes det en ekte, helt ubesuddlet måte å avgjøre et 50-50, et myndkast som ikke man kan påvirke med fingrene eller med luft? Ekte tilfeldighet? Jeg tror at ekte tilfeldighet kun finnes i kantofysikk.
Og der vet vi jo heller ikke om det er et tilfellighet. Men en klokke kom på den eneste plass i universitetet, nei, universet, universitetet er mye random shit. Kjemisk spennende der også. I universet, der ting faktisk er tilfeldig. Det her er vi litt lost i. Ja, altså derfor må vi ha Universe Splitter-appen. Fantafysisk tilfellighet, ta dine beslutninger. Nå har vi en god gamle magefølelse da. Hva skjedde med den?
Har du en sånn? Ja, jeg er jo gæren. Hvor ofte bruker du den? Hver dag. Ja eller nei. Nei, du kødder. Ja, men hva var det du kallet? Det her fra en kopistad, det har jeg jo sagt hundre tusen ganger før, men når du får et spørsmål, eller en utfordring, eller en mulighet, så må du si ja eller nei. Og den første følelsen som kommer til deg, den tar du. Hæ? Ja. Du tror du det? Du kan ikke leve sånn? For eksempel, jeg spør deg, har du lyst til å være gjest nå i august? Så kjenner du bare sånn, åh, kanskje jævlig.
Så da sier du nei. For det var første spørsmålet, jeg orker ikke. Da sier du ikke ja for å være hyggelig, men da sier du nei fordi du faktisk ikke har lyst. Da følger du det på en måte den første, uten at du, da kompliserer du ikke, du besudder ikke, du merker at jeg har ikke lyst til å gjøre det der, eller du har veldig lyst til å gjøre det, så sier du ja. Og så tenker du ikke på konsekvensene. Du ser ut som en spøkelse der nå. Jeg føler at jeg bare datt ned fra himmelen, bare skjønner ikke hvor jeg havner. Det er jo ikke sånn man gjør det, man henter frem kalenderen, og så ser man når man har tid. Ja, du vet.
Voksen mennesketing. Hvorfor fikk jeg på å følge denne ja-nei-intuitive responsen? For jeg kan ikke kalenderen min uten at. Jeg kan ikke bare si ja, og så viser det seg at jeg ikke har tid. Hvordan forholder du seg til sånne folk? Hvis det er noe du virkelig har lyst til å gjøre i livet ditt, så prioriterer du den vannskapen.
Nei, altså man forholder seg til de avtaler man har gjort og kalenderen sin. Ellers blir det helt kaos. Hvem er din største forbild da? Roger Penrose. Som sender deg melding, men du og jeg er i Norge på torsdag klokka ti.
- Skal vi møtes? - Ja, da rykte en del avtaler. - Det er bare prioriteringer, avtaler er bare bullshit. - Avtaler er ikke bullshit. - Avtaler er ikke en avtale. - Snart kan vi ikke ha det. - En avtale er ikke en avtale. - Det er ikke rart jeg har vært her siden november. - Jeg måtte slepe deg inn her. - Det er ikke en avtale!
Inga, har du mulighet til å skrive bok? Det var ikke sånn at det var en avtale. Nei, for det er ikke en avtale. Jeg tror jeg prøvde å få tak i det i juni og juli. Da var det fingeren og NRK. Fy faen.
Ditt så bare, sa han. Hvordan føles det å bli dum på med en finger? Ja, fy faen. Det var litt vondt. Så tenkte jeg sånn, we go way back, helt liksom 2022, tenkte jeg sånn. Så tenkte jeg sånn, ja, ja, jeg var glad jeg fikk være med på eventyret, tenkte jeg da.
Ja, du fikk være med på forspillet. Fikk være med på forspillet, og så slapp vi den nydelige annungen ut i verden. Og nå er du bestseller enn forfatter. 30 000 såkter? Jeg tror det, ja. Jeg har ikke noe sånn gigantisk bra oversikt, men det begynner å bli noe plagg. Ja, det er ganske fækket nummer å forholde seg til, da.
- Jeg er jo ikke etablert forfatter før dette, så jeg vet ikke hva forfatterne vanligvis strider med å håpe og beglaver. - Jeg kjenner deg rett så elsker du den oppmerksomheten du får når du er ute på foredrag og ut på byen og folk kommer bort til deg bare sånn: "Engar, jeg har lest boka til, jeg elsker den." Og du bare sånn: "Tusen takk, la oss sette oss ned og ta klasse." - Ja, ikke det siste der. - Ikke?
Nei, jeg kan ikke si at man er ute og tar et glass med alle møter. Det går jo ikke. Selfier, hvordan er du på det? Hæ? Hvordan er det på selfier? For de som måtte høre på møtet deg senere, er du med på selfier?
Ja, så klart du kan ikke si nei til en selfie. Da har du jo en pikk. Hvis du får nei-følelse, man kan bare si nei. Jeg føler det er ja-nei-regelen til Wolfgang. Det har jeg ikke lyst til. Nei, det er jo bare slemt. Hvis noen vil ha et bilde. Sist noen ville ha et bilde med meg, det var faktisk ut for en butikk i Lyngen. I Nord-Norge trodde jeg at jeg var safe. Der får du jo ikke nødvendigvis med å se hva som skjer. Så kommer en dut, men han var østlending da. Han fant meg på ferie da.
Det kan være sjekketriks da. Det er sikkert noen gutter som prøver. Det snakket vi med Stea at etter den første podcasten vi gjorde, så var jeg sånn at en sterk, smart dame med humor som kommer inn her, det kan slå alle veier. Det kan være et par av dere som hører på. Dere kan være litt skarp i kantene når det kommer kvinnelister inn her som er litt meningssterke og ...
og vet hvor de vil, men der var det bare god stemning. Fytt i helvete. Det var så mange kare som kom inn og bare, Inga, fy faen, rådame. Helvete, sånn rådame. Jeg husker jeg møtte bare sånn. Jeg vet ikke hva med den første episoden der, men den var bare, det var et eller annet som traf gutta der ute, tror jeg. Jeg lurer på hva det er, og jeg lurer på om det er samme grunn til at jeg får...
Jeg har faktisk ikke fått en eneste dick pic i hele året. Skuffende. Jo, men altså, jeg har så mange venner. Kan du sende dick pics? Nei, nei, nei, nei, akademisk nysgjerrighet her nå. Ikke sende dick pics. Du vet altså, når du sier ikke sende dick pics, og da hisser du opp, det er det verste man kan si. Fy faen.
- Det var, nå prøver jeg å få i gang en akademisk diskusjon. Jeg har veninner som får DixPix hele tiden, og jeg tenker at de veninnerne er veldig like meg. Så jeg lurer på hva som er forskjellen. Men jeg lurer på om kanskje det at jeg fikk en utradisjonell respons på din første episode, kanskje det kan være det samme. Kanskje folk ser på meg som en slags mann. Og det er det største komplimentet du kan få. - Er det det? Hvorfor det?
- Hvert tredje største kompliment du kan få? - At noen sier at du er fan? - Ja, det er jo det. Altså når du skal sette deg ned og snakke om noe faglig, og folk tror at du er en mann. Det er jo fantastisk. - Ok. - Ja. Er det ikke det? - Nå ble jeg litt til stuss her. Jeg skjønte ikke helt. - Du vet jo at damer får komplimenter av typen "du er sterk til kvinner å være". Ikke sant? Så man har generelt lavere forventninger til kvinner enn menn.
Er det sant? - Ja, ikke det er sant. - Jeg tok deg i hånda første gang, så tenkte jeg sånn: "Fy faen, hun har svære hender." - Du har større hender enn meg. - Til dame å være. - Ja, til dame å være. Men jeg kjente det var litt intimiderende. Jeg synes det er intimiderende å hilse på folk med menn med større hender. - Jeg har ikke store hender. - Du har større hender enn meg. Du har sånne klatre hender. - Har du små hender, Wolfgang? - Omg, jeg har små fingre. - Små hender? - Ja. - Små handsker. - Ingen regling i noen tak. Små handsker.
Snakk om å ta vits og seite. Jeg blir opptatt av håndene. Jeg har ikke store hender. Jeg har vanlige hender. Men du? Disse hendene her, nå viser jeg faktisk kameraet. De er litt korte og litt tynne. Men man kompenserer da. Nå tar vi håndtaten under deg. Å fy faen. Det er ekvivalent, eller? Skutt hånden bakover mens vi er i gang. Det som er sånn er at jenter synes det er veldig sexy med store mannehender.
Det er vel gjennomgående. Synes du det? Jeg tror jenter synes det er veldig hot med store, sterke never. På grunn av den der, ikke store handska, men den andre. Jeg tror jeg er det. Har dere forsket på det, eller? Dere som er veldig opptatt av forskning. Du vet jeg forsker på fysikk og kunstig legende. Vi snakker om fysikk her nå. Ikke sånn fysikk. Ikke sånn fysisk. Nei, sånn partikler og sånn. Det er et forskningsprosjekt. Hvis noen er ute med mye penger og har lyst til å sette i gang...
Er det en korrelasjon mellom penisstørrelse og håndstørrelse? Det er et tipp. Jeg vet ikke, men jeg tipper at hvis vi sjekker det opp, så er det ingen signifikant korrelasjon. Så er det en komplett myte. Det var det jeg tippet. Fordi at hendene kan man trene opp til å bli litt større. Det er ikke om du kan gjøre dem lengre. Tror du ikke det?
Altså jeg vet at du kan få feitere fingre, det vet jeg. Av avklatring og av jobbet halvåret på sjøen, så merker du forskjell liksom. Men blir de større, blir du bare mer massiv? Det vet jeg faktisk ikke. - Hvis jeg hadde spilt mye piano i barndom og sånt, så tror jeg jeg hadde fått litt lengre fingre for å strekke meg til tangentene. Så når jeg spiller piano, så merker jeg at jeg når jo faen ikke bort. Jeg ser på sånne pianoinstruksjonsvideoer på YouTube, bare sånn: "Helvete, lillefingeren min er jo faen meg, den er jo skuffende liten." "Den er skuffende liten altså."
snakke meg selv ned her. Ekstremt dårlig markedsføring av deg selv her. Ja, vet du. Men det er så mye annet til å ha seg i meg selv, man tenkte jeg bare skulle selge meg litt ned her. Hva vil du si er den ene mest beste, mest positive egenskapen din? Hva har du virkelig for det? Kanskje det er fliktig å snakke med folk da.
Kanskje jeg er flink til å snakke med folk da? Kanskje. Ja. Vil du si det? Det vil jeg si. Godt å lytte. Nei, det vil jeg ikke si. Godt å snakke. Nei, egentlig noe godt å lytte. Godt oppfølgingsspørsmål. Jeg synes det er ikke noe spennende. Nå vrir det over på meg her, Inga. Dette er ikke en sånn type podcast. Det er et snedig trekk, men jeg får stille spørsmål tilbake nå. Hva er den tingen som gjør deg til den mest attraktive, Inga? Hmm...
Ok, jeg fikk et kompliment i vår som faktisk skikkelig hit home, som jeg tenkte at der kan jeg identifisere meg, og det gjorde meg skikkelig glad. Så kanskje de to til sammen da blir min beste egenskap. Og det var, gikk til Norge, kjøpte 169, vet ikke om det er talleringer vi gjelder, utgaver av boka mi, og dem delte vi ut til alle stortingsrepresentanter. Jeg har 169 stykker. Siste dagen de var på jobb, så vi...
kom oss inn på Stortinget, og så delte vi ut bøker. Og da kom det politikere fra samtlige partier. Så jeg liksom, jeg sto og jazzet med liksom Bård Håkstrud og... Det var første du nevnte, Bård Håkstrud. Jeg var så overrasket over at FRP liksom sendte noen, for jeg maser veldig mye om regulering. Og liksom, Øyvind Lysbakken, og folk fra alle partiene, til og med Rødt, men i alle fall... Til og med Rødt, ja.
Jeg er overrasket også. Hvorfor er ikke de interessert i det? De har ikke kjørt noe kjempehardt fokus på teknologi. Vi hadde med kamerafolk, og jeg ga boka mi, og så spurte jeg hva tenker dere om kunstig intelligens, og så hadde jeg en hyggelig liten prat med massevis av politikere i løpet av en time. Og etterpå, i alle fall endelig kom rådet, så sa en eller annen person at de syntes jeg var så uhøytidelig.
Og det tenker jeg, kanskje faktisk det er en godtreffende egenskap. Det er veldig lett å snakke med da. Jeg synes ikke første gang du kom her så var det veldig lett å snakke med deg, og du var morsom, og det var lett å få til det. Da er det sånn, det er mye gjort, tror jeg. Ja, så kanskje uhøytidelig i ordet. Uhøytidelig, ja. Og det tenker jeg er kanskje noe av det beste man kan være.
Ja, jeg kjøper den. Så da ble jeg litt varm inn i meg og tenkte at det skal jeg strekke meg etter. Det er sånn jobbintervju, perfekt jobbintervju svar. Det var på en måte den sterkeste jeg skal være. Det er uutidlig. Det er ikke sånn ekstremt snikkskruitet det heller. Følte du at de var oppriktig interesserte i det her? Eller var det litt sånn skinnheldig interesse? For dette er vel de tida og så videre.
Jeg følte at noen av partiene var smart. De kunne sende hvem enn de ville, og de sendte noen som var oppriktig interessert.
Og det skinner gjennom når noen har gjort seg tanker og har reflektert litt. Så noen der hadde på følelsen at de bare, nå må vi se den mest karismatiske for der er det kamera. Men det er greit det også. Fint med karismatiske folk. Hva var det du spurte om, eller hva var det du var interessert i da? Det var stort sett jeg som spurte. Jeg var jo kjempeglad for at de ville komme bort og snakke med meg i det hele tatt, og da gjelder det jo ikke å bite i det de kommer bort. Så da spør jeg jo bare, hva tenker ditt parti om
om kunstig intelligens. Ja, hva sa du da? Kan du memorisere hva de forskjellige partiene hadde noen sånn stampunkter rundt, eller noen tanker rundt det? Det er jo alltid etterhvervende som bare passer med deres generelle partipolitikk. Også er det jo om å gjøre og ikke komme med bindende utsend. Så der blir det i første omgang bare etterhvervende som sier noe korrekt noe. Som pissvar. Ja, men...
Men når jeg får snakke med politikere, særlig drevne politikere, altså stortingspolitikere, så tenker jeg at det er en gylden mulighet for meg å snakke med en person som forstår forvaltning og politikk i Norge mye bedre enn jeg, til å stille noen av de spørsmålene som jeg synes er vanskelige.
For eksempel hvis vi skal regulere kunstig intelligens i Norge, hvordan skal vi gjøre det? Ovenfra og ned, alt under ett? Eller skal vi ta de siloene vi allerede har i Norge, og så regulere på forskjellige måter? Eller bedrive tilsyn på forskjellige måter inni de forskjellige siloene? I Norge har vi en veldig silostruktur, og det er av en grunn da.
Så det er ting jeg oppriktig lurer på, jeg prøver ikke å ta noe, men jeg har lyst til at det skal gå bra for samfunnet. Og når jeg får snakke med gode politikere, da tenker jeg at det er en anledning for meg å få utvekslet tankene med noen som har tenkt i helt andre baner enn jeg har.
Jeg forstår ikke hvordan Norge styres. Jeg skjønner ikke at Norge AS går rundt en gang. Jeg kan jo ikke komme med gode forslag alene. Jeg må snakke med folk som har peiling. Så jeg blir veldig glad når for eksempel politikere eller jurister er fremoverlent og har lyst til å snakke med meg. Mye lukter jo på at regulering kommer til å skje veldig sentralisert fra EU, tror du ikke da? Jo, og det er kjempesynd at vi for det første er nødt til å sitte her og vente til EU finner på noen ting. Det er det ene.
Og det andre er at
Den lobbyvirksomheten som vi ser nå på spesifikt særlig kunstig intelligens i Europa, den har vi alldeles ikke makt til før. Hva slags lobbyvirksomhet snakker du om da? Lobbyvirksomhet er jo ikke sånn korridorpolitikk. Men hvem? Hvem er det som gjør det? Det er jo de store selskapene. Jo større selskapene er, jo mer penger har de å bruke på noen som skal bedrive politisk påvirkning, eller korridorpolitikk som vi også kaller det.
Og jo viktigere er det for deres
at reguleringene ikke sparker ben på dem. I stor grad, så Big Techene utvikler jo alle parallelt sine AI og maskinlæringssystemer. Ja, så er det drit hvis det kommer en regulering og sier at der kan dere faktisk ikke utsette folk før. Akkurat. Det er litt sånn spennende tid også, for å kunne gjøre sånne, hva er norsk ord for quantum leaps? Kvantesprang. Kvantesprang, selvfølgelig. Ja.
Jeg lender ord, men ok. Kvantesprang. Kvantesprang. Kvantesprang. Og da er det jo, dette er virkelig tida som kanskje man skulle tillatt det meste bare for å få en... Du kødder meg seriøst. Nei, men helt sånn i tudet at nå er det... Problemet er at hvis man setter for mye regulering på visse land, eller hvis EU gjør det, hvem er det som da
da setter man jo en bremsekloss på utviklingen på de landene som da vil gjerne gjøre det på en ordentlig måte, eller kanskje på en transparant regulert måte, mens de landene som man konkurrerer mot, finder den type ting, de har jo på en måte kartblansjt utviklet av i maskinlæring, uten en eneste regulering, og vi vil få et sånn sinnssykt forsprang. Ja, ja. Men den casen du gjør nå, det er en slags, la oss bli med på et kappløp,
med enorme konsekvenser der vi ikke har lyst på første premien. Altså for å konkretisere da, se for deg. Prøv å gjøre samme argumenter for noen som bygger tunneller og bruger.
Hvorfor lar vi dem ikke bare bygge? De vet ikke helt sikkert at tunnelen eller brua kommer til å bli trygg, og hvem som kan kjøre på den, og at den kommer til å bli stående. Men la oss bare kjøre på, så blir vi flinkere til å bygge brua og tunneler. Vi vil ikke at andre skal få forskjell i tunnel- og brubygging. Men jeg vil forstå på en bru og konstruksjoner. Du vet jo hva du ender opp med. Kanskje kvaliteten kan være varierende, men det er jo ikke noen store, ukjente...
sluttresultater, men der vi er nå så er det på en måte, man vet jo ikke hva endestopper er, og det er på en måte et uendelighetsspill med hele AI og maskinlæring, det er det jo ikke med konstruksjoner, så skal man regel... Men er det ikke bedre at Vesten vinner kappløpet enn Kina eller Russland eller noen andre da? Men hvis vi hopper bok over verdiene våre, over vestlige verdier på veien dit, hva er da hensikten med at Vesten skal vinne kappløpet?
Da slutter vi på en måte å være den delen av vesten som gjør at du vil at vi skal vinne det kappløpet. Det er veldig morsomt med åpenheim i filmen nå. Det er akkurat det kappløpet vi snakker om. Har du sett filmen? Jeg har ikke sett filmen, men jeg kjenner historien. Og jeg har spurt og fått spørsmål selv. Jeg har spurt mange fysikere da.
Se for deg at du sitter her nå og gjør fysikk veldig begrenset med forskningsmiddel, veldig vanskelig å dytte frem forskningsfronten noen vei, vanskelig å vite at du kommer til å jobbe om noen par år. Se for deg at du hadde blitt invitert til et lignende prosjekt som Manhattan-prosjektet. Ville du gjort det? Du vet at hvis ikke du blir med, så er det noen andre som gjør det.
Du kan være med å virkelig pushe forskningsfronten til uante plasser. Du kan finne ut mer av hvordan universet funker. Når du trenger store maskiner og penger og tid for å gjøre det, så hadde du hevere på. Hva tenker du? Jeg har vel gjort det. Du har vel gjort det? Hvis man ser på verden som at... Du tar så lett på det. Jeg har vel gjort det. Hvis du har åpenbare fiender som truer dine ideer, din frihet, dine verdier,
din historie. - Da skal du lage et våpen der du kan true hele kloden. - Men ikke sant, nå er det bedre at fienden gjør det da. Også hvis du vet at fienden kommer til å utvikle dette våpenet her uansett. - Men du vet det ikke. - Det er litt ungård, men når det kom til atomkappløpet så var det bare spørsmål om tid før hvem som kom først til mål. Og det her er vel også det samme som det her er det jo... - Ok, men hvis fiendene ikke hadde vært der?
Spørsmålet er bare, vi i hele verden går sammen nå. Hvis vi ser på menneskeheten, den utopien der. Verden går sammen nå om å pushe forskningsfronten. Det kan hende at det er nydelig teknologi der ute som bare kommer til å løse kreft og alt blir bedre. Men det kan også hende at det er 100% destruktiv teknologi der fremme. At vi gjør en eller annen oppdagelse som
Alle sammen kan bare kjøre på laptopen sin og liksom ødelegge menneskeheten. Så hvis du gjør den oppdagelsen så kommer det til å gå dårlig, for det er alltid noen der ute som er slem. Men du vil øke forståelsen din av liksom hele virkeligheten og hele universet. Tenker du at det er verdt å ta den risikoen? Hvem vet å svare på det? Men...
Jeg synes at atomhobben er en ganske bra analogi, hvis begge sitter på atomhobber. Det er ikke noe begge her nå, det er kun en. Skal vi pushe forskningsfronten, selv om vi ikke vet hva som ligger der? Kanskje det ligger en svart kule der, ikke en hvit kule? Dette blir litt som en regulering generelt, at hvis man regulerer for hardt, så tror jeg uansett om det kommer til å være krefter som kommer til å jobbe undergrunns, at noen kommer til å gå videre med det undergrunns.
som en lyssky virksomhet, om det er militære, om det er andre krefter, om det er milliardære. Noen krefter vil, når du regulerer ting, så vil det alltid være en svarte børs, en underverden hvor ting foregår, og hvis du regulerer ting for hardt i Vesten, vi vet jo at militære opererer helt fritt utover hva
Altså regulering, og vi aner ikke hva de driver med. Vi regner vel nesten bare med at de har kommet veldig, veldig mye lengre med AI-maskinlæring enn vi kanskje aner. Ja, ja. Men det jeg prøver, ok, så det spørsmålet du stiller er ekstremt komplekst og mangelfasettert. Så det jeg prøver, det er å liksom lage en sånn hypotetisk plass der vi kan diskutere kun ett aspekt av det før vi koster oss ut, det er kaoset der. Og det er bare, se for deg at alle drar i samme retning. Det er ikke noen militær, det er ikke noen hemmelige aktører, det er ingen regulering. Vi gjør
Et lag, menneskeheten, så har vi forskningsfronten. Skal vi dytte den frem, selv om det kan hende at vi finner bare destruktive ting der? I utgangspunktet skal vi gjøre det, før vi blander inn all den kompleksiteten som er konkurranse. Jeg tror det er litt sånn unngåelig da. Jeg tror det er litt sånn skjebnet at vi...
Nei, men du skal ta det valget. Slutt å finne måter å bli kvitt valget. Jeg synes vi skal gjøre det. Du synes du skal gjøre det? Ja, og om det så koster oss en utsletting av menneskeheten, så får det så være. Det er verdt det, liksom. Det er så morsomt tanke er at vi ser på oss selv som det mest overlegende
i et universum som vi vet om, også på jordkloden. Vi greier ikke å se at vi føler at vi styrer økosystemet nå, vi føler at vi styrer litt av naturen, vi styrer jordkloden, men sannsynlig vil jordkloden utleve oss mange, mange ganger etter at vi er borte. Vi greier ikke å se for oss at vi kanskje bare er en bitte liten brikke på vei til en mer intelligent livsstil.
befolkning, vesener, maskiner, jeg vet ikke. Vi er bare et bittelittet stykke av historien, vi er kanskje en liten stepping stone til det som kommer senere. Vi greier ikke helt å se vår plass, vi har en ganske begrenset tid i universet, eller jordkloddens historie, og fremme der, så kanskje vi bare er en brikke til noe mer intelligent liv som kommer fremme der.
Men du tenker at det kommer noe senere? Altså vi er en stepping stone, vi er ikke en end stone, ikke at det er et uttrykk? Ja, vi er nok bare en stepping stone. Du tenker det kommer noe etter menneskeheten? Det tror jeg da. Hvis vi bare dav ut og så er det kakulakene som kommer etterpå, tenker du at da var det litt bortkastet? Jeg tror det, men vi har vel jordkloner og har god tid til å komme opp med noen, men det er kanskje tilfellet at det vil kanskje aldri dukke opp mennesker på jorda igjen, eller noen intelligente vesener på jorda igjen hvis vi forsvinner da. Det er vel kanskje for små sjanser det da.
Ja, eller hvis de tok opp, så ville de ikke ha noe arve etter oss uansett. Nei. Men du tenker det er kun hensiktsmessig hvis vi faktisk var en stepping stone. Kan jo hende det på nynorsk. Hvis ikke var det bortkastet. En mellombrikke? Mellombrikke. Det var en stygt ord.
Ingenting mot ordene. Jeg er med om å brekke i livet ditt. Jeg er deg enn mellom. Jeg lager meg bruk til det du har lyst til å gjøre. Nå går vi rett i... Dialektshow! Dialektshowet her. Endring. Fra den mest seriøse delen av podcasten, så bare skjev ut, selvfølgelig litt vestlandsdialekt. For å beklage folkens. Det er Sandre Gjellen som prater her. Men er det ikke så mye tydelig på at det kommer til å komme...
Altså noen som har fått et mer intelligent system etter oss. Min magefølelse er ikke at vi utvikler intelligente systemer som kan fungere uten oss, og som klarer å tilegne en eksistens mening uavhengig av oss. Og det er ikke fordi jeg mener at menneskehetens mening er den beste meningen.
Det er bare for at hvis du ser på, sånn som hvis vi lager språkmodeller i dag, sånn som ChatGPT som kan skrive, eller sånn som Dali som vi koste oss med siste gang her, som kan lage bilder, så virker det, du skal ikke holde på med det lenge før du tenker at iboende ser det ekstremt meningsløst. Det er ikke før et menneske bryr seg om teksten, eller leser teksten, eller treffer seg av teksten, eller tolker teksten, at meningen i teksten skapes.
Nå snakker jeg jo som eksistensialist, det må jeg bare si. Det er jo min diagnos. Men jeg tenker at noen av grunnene til at vi stresser så jævlig mye med det her menneskeheten må overleve, er at vi tilegner ting så mye mening.
På Mars er det ingen som tilgjengler noen ting mening, så vi bryr oss ikke om hvordan det går med Mars. Og for meg ser kunstig intelligens per i dag litt sånn. Om chat GPT skriver mens jeg ikke er der, eller om den bare venter på prompten min mens jeg ikke er der, det spiller ingen trille, for det er helt meningsløst den teksten som kommer ut helt til et menneske har tolket den.
Og at det her med hvor kommer mening fra, og trenger du å være et biologisk vesen for å tilegne noe mening, det er så uklart for meg, men jeg heller mot, det må et eller annet levende til, altså det må et eller annet som kan dø og er redd for å dø til, for å tilegne noe mening, at jeg tenker at vi er milevis unna kunstig intelligens med mening. Altså all biologi og alt organisk er en...
kjempe for sin overlevelse og en videreføring av arten. Det er vel basisen av all biologi og organismer. Ja, og jeg skjønner ikke nødvendigvis hvordan mening dukker opp der heller, for ting kan jo føres meningsfullt selv om man skal døve.
Selv om noen ligger på dødslig, så kan de sikkert føle at noe er meningsfullt, eller kanskje særlig da. Jeg vet ikke helt hvordan mening og evolusjon og biologi passer sammen heller, men jeg tenker at for en maskin gir det ikke mening å snakke om iboende mening. Jeg forstår ikke hvor meningen kommer fra, helt oppriktig altså. Det tenker jeg, det hadde vært helt kong å få et svar på, men det er vel et av de svarene fysikken ikke kan gi oss, og da er jeg blank.
Men nettopp derfor så tenker jeg at det å tenke på kunstig intelligens som en sånn automatisk videreføring, en sånn kontinuasjon av intelligens i universet, det er prematurt. Så du vil aldri kunne se at det kommer en skapning som overgår oss selv, som vi skaper selv, det tror du ikke så mye på? Det så jeg ikke. Jeg bare sier at per i dag, sånn som vi ser på kunstig intelligens akkurat nå, så ser jeg ikke det skje, og jeg ser det ikke skje i løpet av de neste, altså innenfor det paradigmet vi har nå.
så ser jeg ikke det skje. Hvis alle menneskene dør ut nå, hva gjør maskinen da? Ingenting. Ingen driv der. Og hvis vi sier, ja, vi kan bare sette på en evig prompt og masse strøm fra sola, så er det likevel ingen...
Det er ingen nye impulser som kommer til å finnes der, det blir bare en sånn maskin som går på batteri. - Jeg har en sånn bilde av, jeg skulle ønske noen lagde den kortfilmen av at menneskeheten er borte, og så zoomer du bare ned på en sånn, nesten det er en Pixar treminutersfilm, hvor du bare zoomer ned, alt er utkletta, men et eller annet sted så er det en gressklipper,
- Som fortsetter å gå. - En liten Wall-E som bare klipper den pleien om igjen og om igjen og den pleien er helt perfekt i et område hvor alt er grått og brent ned. Men den der gråbordkristelklipperen på solenergi, den klipper og klipper og klipper. Og holder på i år, i ti år etter ti år. - Ikke sant? Og hvorfor er det kunst? Det her er jo kunst. Hvorfor det?
Oi, nå sier jeg ikke noe, så bare så du skal fortsette å snakke en gang. Ja, det er jo kunst. Hvorfor det? Fordi at det er, jeg vet ikke, kanskje fordi at det peker på
hvor meningsløst det er med en sånn fin plan hvis det ikke er noen der for å beundre den fordi at du kunne ikke ha altså i en annen kontekst som er bare velfungerende samfunn og folk triller barnevogn i gaten og samfunnet går rundt så er det helt uinteressant å se på en rov og gressklipper
som slipper den pena. Men hvis hele verden er ødelagt, alle sammen er borte, vi minnes på hvor naken vi er i universet, og alt sammen er tomt og meningsløst, og så zoomer du inn på denne menneskeskapte roboten som gjør, utfører jobben sin for en herre som ikke lenger er der, da setter jeg en sånn sterk lyskaster på alle den meningen som har blitt borte. Ja.
Jeg synes det var fint sagt. Jeg så mer på det evighetsaspektet, at det er noe som går på solenergi, så lenge sola er der og maskinen ikke kommer utstans. Jeg var på ferie i 2005-2016 i Kristiansand, og det var første gang jeg så en robot-gressklipper. Drakk ganske mye da barna var veldig små. Det høres ikke bra ut.
Det er jo noe ungen har lagt seg. Jeg tok en kost meg med et par glass rødvin og drev å skreve på et bokmanus. Da var det nødvendig med litt ungene og alle var lagt. Så begynte min arbeidshverdag halv elve på kvelden.
tok opp litt rødvin, som norske forfattere jo i god tro skal selvfølgelig gjøre, og så gikk denne robot-kleskriperen utenfor, og jeg ble så forelsket i denne robot-kleskriperen. Kallet du det et navn? Ja, Sara. Så Sara, og jeg skrev Sara inn i manuset og hele pakka, og bare lurte på sånne her...
Karakteren våkna opp på morgenen, og så hørte Sara jobbe utenfor. Sara var litt forbanna, for hun hadde kommet bort i noen kvister. - Er det når du skrev roman? - Ja, jeg har skrevet masse romaner. - Du har skrevet masse romaner? - Ingenting skal ut. - Det skal jeg ikke ut? - Jo, jeg skal ikke si at jeg har prøvd. Det har vært mange rødhjul. - Men den romanen med Sara, hvor er den? - Det er min tredje forsøk på å skrive roman. - Den har ikke kommet ut?
Nei, den jobber jeg faktisk med nå. Den er ganske morsom. Jesus fucking Christ, jeg har lyst til å lese det her. Vil du lese min bok? Ja, jeg har lest deler av den. Deler av den? Ja, jeg har skommet litt. Jeg har ikke lest den nye. Du er så svakt. Har du vært busy i sommer, eller? Jesus Christ. Men ok, jeg har lyst til å lese. Fuck you.
Jeg har lyst å lese romanen med Sara, og jeg kommer til å skjønne at dette er en robot-gressklipper. Ja, men det er bare en liten, funnig greie inn i en litt mer begredelig historie. Ja, men vi må ha litt comic reliefs. Min mamma hadde en robot-gressklipper en gang, og hun lurte på hva hun skulle kalle den. Og her føler jeg at det er blant mine beste spontane vitser, og den fart bare i bakken sånn. Jeg sa at den burde hete Pluto.
For det er ikke en planet. - Ja, and? - Jesus Christ, det var perleforsvin! Det var kjempeartig, den svirret rundt der, men ikke en planet. - Ja, det var bra. - Glem det uansett. - Jeg ville kalt den for Ed Sheeran, jeg tror jeg. - Ed Sheeran. Det er fint. Det er fint. - Det er fint. - Har du rådgleskriptet? - Hvis jeg får meg hund noen gang, jeg har så lyst til å kalle hunden min for Ed Sheeran. Bare å rope på Ed Sheeran på en hundepark, det må jo være verdt det, alene.
Ja, hva er det beste navnet man kunne gi en hund? Axel Rose, eller noe sånt.
Jeg hadde lyst til å kalle en hund for sudo, men du må være ekstremt glad i Linux og programmering for å ta den. - Jeg har sudo-vei inn i depresjonen. Jeg skal nesten drive og fikse Wordpress inn på WolfgangVNKøtt.no sine nettsider. Fy faen, da sudoer meg jeg faen meg i nede i hjørnet. Det var helt sykt. - Må du bruke terminal for å... - Å fy faen, terminala og sudoserte meg ned i... Men jeg fikk det til til slutt. - Men har ikke Wordpress en sånn fin nettside du kan bruke? - Nei, jeg gjorde det manuelt.
- Ja, hvorfor det? - Jeg husker at jeg har 80-tallspartner. Jeg vokste opp med å bygge opp egne PC-er og fikse ting selv. PC-er for 80-tallspartnere er litt som biler for 70-tallspartnere. - Ja, men dette besvarer jo ikke spørsmålet. - Jeg ville gjøre det selv. Jeg ville forstå det, jeg ville gjøre det fra scratch. - Men hva er det, SSH WordPress? - Å, yes. - Nei! - Å ja, ja, ja. - Jesus Kristus. - Du bare er ikke glad i livet.
Fy faen jeg kjørte meg fast i greiene der Men det var litt lærerikt Jeg tror liksom Jeg vet ikke om jeg kunne gjort det i blinde nå Det var litt interessant Jeg synes det er gøy å gjøre det selv Når du kommer på datamaskinen Jeg må fikse det selv Jeg liker ikke outsourcing
Du vil ikke outsource det til en nettside en gang? Nei, jeg vil gjøre det selv. Så alt med podcasten her også. Alt med lyd, det kunne jeg fra før. Video kunne jeg litt fra før. Jeg må finne ut, i stedet for å bare spørre noen, så finner jeg ut det. Fy fjellene er helt motsatt. Er det det? Hvis jeg sitter med et eller annet og tenker at det her har en løsning, det finnes en menneske som kan løse det,
Jeg har en samfunnsøkonomisk plikt til å ansette vedkommende. Jeg skal ikke drive og gjøre jobb som ikke er min jobb. Jeg må gå og gjøre min jobb. - Ok. - Ja. - Nei, men jeg kunne fint liksom... Vaskhjelp for eksempel, heller det. - Ja, men det har jeg. - Ja, det har du. - Så klart. - Selvfølgelig har du det. - Ja, men så klart. - Når du er så travel.
Men det liker du å vaske? Sysselsetting. For da sparer du tid, og du kan bli mer fornuftig med tiden din. Og så kan jeg bruke de timene på min jobb. Det er dealene jeg har med samfunnet. Men det er jo sånn der med vasking, så det er ikke så veldig mye å lære å forstå. Det er tidsbruk, men det er bare å gjøre...
å gjøre det for eksempel på nettet eller med en datamaskin, så jeg har lyst til å vite hvordan man gjør det. Det er liksom som å lage musikk også. Det er en veldig fin sammenligning. Du kan kjøpe masse ferdige lyder, ferdige syntere du kan trykke på et agent, og så bare, fy faen, låter jo helt sidssykt. Eller...
Du kan lage den lyden fra bunn selv. Da må du inn på masse nettsider, inn på YouTube, lære hvordan du setter kabler opp ting, modulerer og setter opp en lyd, så får du en lyd som ingen andre har laget noen gang. Mye mer givende, og så lærer du faktisk hvordan man lager musikk. Men det er mye med shortcuts, bare kjøpe ting, ferdig, så låter det sånn som det låter, og så slipper du alt det...
Men da lærer du ingenting da. Skjønner forskjell. Ja, jeg skjønner absolutt forskjell. Det er ikke bare produktet som har verdi for din del. Det er veien frem. Det er hele prosedyren. Det er liksom gleden av å lære det faktisk. Faktisk er mye faktiske. Har du glede av å lære det og gå i hele denne lange, strapassiøse veien også hvis ikke produktet blir bra? Ja. Jeg vet ikke. Hvor var vi?
Jeg har merket at samtlige ganger jeg har vært her, du har en evne til å falle ut i det jeg stiller et spørsmål, som er bare spektakulær. - Du synes det? - Ja, jeg synes det. - Det er godt mulig. - Ja, det er fantastisk. Jeg liker det. - Det er drit det at vi snakker om det. - Jeg liker å like.
Jeg elsker det. Så tiltrakkende som du. Det var en dårlig dialekt, ass. Fader, ass. Du må øve litt mer. Ja, men jeg er litt ute og kjører på dialektene nå, så det har vært en travel sommerhalte på å si. Det har vært en Oslo-sommer. Bare Øst-Tilsvann. Jeg vet det, jeg må skjerpe meg. Du må ha mer dialekt, mange formene. Gjestant ene er det jo det jeg sier. Kan ikke du få inn noen fra Brønnøysund? Jeg klarer ikke å gjøre den her. Du har kjørt noe i Vega. Nei, men jeg har lyst til å klare å si det.
Brønnøysund? Jeg får ikke det. Brønnøysund-dialekten, jeg er bare så fascinert av den. Kanskje det blir reiseprogrammet vårt? Kanskje i stedet for å gå over den jævla vidda som vi snakket om i første episode? Så kan vi gå opp på torghatten. Ta en time eller to. Når vi reiser rundt i Norge, så har vi sånn dialekt opp... Vurde du gira da? Jeg har brist av meg et sett. Vi har brist av meg et sett.
Vi reiser rundt i Norge for å suge til oss norske dialekter. Hvor jævla artig hadde ikke det vært for grunn av at det er Kermøy? Jeg er ferdig med Kermøy, men jeg skal dit. Og så kan vi få noen til å bare snakke med oss. Da skal vi konkurranse. Jeg digger det. Hørte du, Sanne Saroma var jo her og snakket litt om dialekter. Hun sa jo bare sånn, jeg kan ikke se for meg at noen fra Rogaland med den dialekten her kan ta damas i hart bakfra. Så jeg sa, ja.
Det er noe med dialektene som er veldig sørlandsk og rolandsk, så det er veldig litt seksuelt. Nei, hvorfor må du fortsette å leite? Inga, skal vi ta en tur inn på Sovfrum og se om jeg har lyst til å ta deg litt hardt i dag? Jeg vet ikke om det fungerer med noen dialekter, egentlig. Nå er det én person i tankene som jeg håper hører på.
Vi må ha en styr på Sørlandet, og så må vi identifisere den mest sexy kjølhandlingen, og så tar vi han med oss, og så bare leverer vi ham på døra til Sanna. Så bare, du er det her. Jeg skal gi en shoutout til min sørlandske venn, jeg har ikke sett han på mange, mange år, han heter Gisle, og han
Jeg hang med, det var rundt 20 år, jeg tror det er 2021, jeg har aldri vært borte i noen som har hatt så drag på damer. Jeg var satt og måpte, han dro, han satt seg ned med disse her prippende, sure, hard to get, bærumsjentene, de var hard to get, fy til helvete.
Det var akkurat som å se en amerikaner komme inn i en bar. Det var bare å gjøre regn for. Men hvorfor er det så avvepnende og harmløst? Da funket Sørland som det skulle vært for meg. Afrodisiak i Ligvistik. Men fikk de bare sånn umiddelbar sommerstemning? Jeg vet ikke. Men Gisle er fremdeles ute og driver. Kunne han ha sendt oss et lydklipp?
Gisle har vel gått utradisjonelle veier i livet, jeg skjønte. Han er en hardcore veganer, tror jeg.
Gudsle, stemmer det her? Det er lenge siden jeg snakket med deg. Jeg lurte på om han var gift? Ja, jeg tror han var gift, men han har tatt noen spennende reiser i livet. Det er jo ikke at du bare, damn, han er helt out there. Han spiser grønnsaker. Jeg tror ikke. Han gikk for å være det og det til veganer. Fra å ha draget til å være veganer. Helvete, Wolfgang setter meg ned og kaller meg veganer. Jeg er jo faen intelligent mann.
Kommer til å sende meg melding nå, vet du. Vet du hva, du og jeg skal bare ikke snakke om mat. Men vi må ha tak i en sørledning som har draget. Det må vi. Det må vi. Jeg kjenner et par faktisk. Jeg skjønner ikke hvordan de gjør det, men det er kanskje et eller annet når vi faktisk møter en kjekk sørledning eller en som snakker fra Kermøy, så kanskje det skjer et eller annet som ikke jeg vet om. Du har sett parterapi, ikke sant? Kjell Simen. Ja.
det området der trenger jo bare at vi hjelper dem å liksom bygge. Kjell Simen, er det han Sognefjordane i Møre eller Møre-Romsdal-fjorden? Nei, nei, det er jo han som er fra liksom rundt til Haugesund i plass han, Tutle og Tetle fryktelig på ærmen. Han, og hva det var han hadde for noe, særlig på ungen og ingen frivillige
De trenger hjelp til å bygge opp sex-appearen til dialekten sin. Var det han som var Knut og Hareide-kopien? Ja, ja, ja. Akkurat den. Er det det da? Dette snakket vi om sist også. Hva skjer med kongelsen? Vi er tilbake på gamle trakter, folks. Men det er et bra reisprogram da. Det er...
Tror du NRK bare kjøper det automatisk, eller må vi pitche? Du har jo ansatt kort. Du har tatt mitt gamle ansatt kort på NRK nå, så jeg bare vandrer inn der og selger dritten. Det betyr ikke at de gir meg til TV-crew og bare «Ja, du og Wolfgang som imiterer dialektet, sånn halvveis bra». Hvis du ikke gir meg det reisprogrammet der, så kan du bare drite å få AI-kommentarer fra en sterk kvinnelig ekspert. Da sliter du maks med kjønnsbalanse.
Fuck off. Jeg vet ikke om jeg er så hard i forhandlinger. Men uansett, tenker du at vi kunne tatt Norge på i veke? Bare startet Sjølandet, og så bare kysten innom Brønnøysund. Det er fett viktig for meg. På en uke? Ja, og Trondheim. Og så nå er det jo helt opp til Hammerfest. Jeg tenker Kirkenes. Jeg synes du kunne høre forskjell på Kirkenes til alt at det tromser til hele pakka.
Altså å høre forskjell på kirkenes tromser, det blir ikke noe problem. Nordlending og Finnmarking, det er forskjell. Men så typisk interne forskjellene i Finnmark for eksempel. Det har jeg lyst til å neile. Da trenger vi mer enn vi vet ikke. Ja, vi trenger det. Vi kan dele det opp da. Skal vi ha turné, så kan du snakke om AIS, kan jeg snakke om BIF eller noe sånt.
AIO BIF. AIO BIF. AIO BIFen. Ja. Neimen, kult konsept. Ja, en liten sånn turné i Norge. Ja. Ja. Greit. Deal. Skål. Da har vi jo nytt prosjekt, da forkaster vi den der Vida-ideen. Jeg tror aldri du var gira på å gå med ski og pulke i utgangspunktet. Jeg var litt, jeg var litt sånn der, jeg har lyst til å prøve noe nytt. Jeg var litt gira på det. Ja. Det må vi si, altså, vi prøvde å finne noen sponsor til det greiene der, men så ble det stram. Du sendte en e-post, og de var nei, og du bare, ok. Hahaha.
Ja, jeg tenkte ja, kanskje. Ok, men vi hører med en eller annen produsent om vi kan lage en sånn dialektreise. Ja, du er ganske god på dialekter også. Takk, men ikke så flink som du.
Nå bare kikker jeg desperat ned i notatene mine her. Ja, det er det ene. Nå kommer vi ut av flytten, og du har drevet å riste på denne sandmigjernen din, og jeg må tisse. Ja, ja, ja, kjempebra da.
Trengte pausen der. Vet du hva som skal skje nå? Nå holder jeg på å glemme det. Nå skal jeg ta boka mi. Og så først skal jeg be deg om å rate for siden, og så skal jeg gå og legge deg i den imponerende bunken du har av bøker der oppe. Den har jo fordoblet seg siden sist jeg var her. Har den det? Dag og Hessen og...
- Mange gode, mye deilige folk her. - Men du må jo få en saklig hylle, du kan jo ikke bare ha en sånn stabel med bøker. Vet du hvor mye tid jeg kan bruke på å sortere bøker i hyllene mine? - For det? - Som står etter størrelse og farge og tema og... Jeg føler at bøker kan like å stå ved siden av hverandre. - Ok, så du føler at bøkene snakker sammen og det blir liksom sånn... - Altså bøker har liksom en stemning. - Dine barbyer er liksom bøker.
- Jeg tenker ikke det den gang. - Har du sett Barbie-filmen din? - Nei, faktisk ikke. Har du sett den? - Dritt. - Dritt, ja. Det var det jeg forventet. Men vet du hva? Nå kommer denne boka ut i Danmark.
Oi, kult! Ja, den heter "Maschina de Tenka". Skal du gjøre noe promo der nede, eller? Jeg skal til Køben i september. Der er lanseringen. Og de har laget en helt annen forskjell. De bare: "Det her: total Hollywood klisjé og trussel og æsj og fysj." Men den er litt sånn... Det er noe sånn autoritær øye, litt 1984-style over det coveret. Ja, tar du referansen? Den er litt lettere hvis man ser på... Oi, notifications.
Hvis du ser på kun den, så tar du den. Du har ikke sett 2001, har du vel? Nei, glem det. Er det fra 2001? Ja. Hell! 9000. Åja. Det er øya. For lenge siden. Men er den ekstremt dystopisk og Hollywood? Ja.
- Ja, jeg synes det er et kult cover, ganske effektivt. Det er jo litt sånn der, når man bygger opp, visste du at filmscener, eller farger på Hollywood-filmer, det er ofte bare to farger som går igjen. - Full rød? - I Matrix er det grønt og svart. Alle scener er grønt og svart. - Det er noe grei. - Og i Barbie er det rosa og en farge til. - Men i Oppenheimer da? - Har ikke hatt spørsmål om det. - Men sikkert brun og en farge til.
Det er ofte sånn, det er sjeldent jeg har mer enn to farger i bildet, det er superimponerende å se liksom fra, se sånne YouTube-videoer på det, hvordan middelmådig filmer er bare sånn, ser ut som på podcasten her, mens noen filmer bare har en sånn der, en look som er bare sånn, det er bare en farge som går gjennom hele veien. To farger i scenen. Og når du ser de fargene, så forbinder du det kanskje med filmen. Lurt! Hva er Matrix? Bare tenk deg på sånn grønn og svart. Matrix er jo ikonisk, på grønt og svart.
Ok, men fortell en vits, jeg går og legger boka i hylla. Hva, den ligger der? Du legger den i hylla nå? Jeg vil ha den i hylla. Hvis du kikker bort på dine peers, nå er det et godt selskap. Ja, ja.
- Før en stek med bøker. Men leste du alle bøkene til gjestene dine? - Nei, er du gæren? - Nei, er du hard? - De fleste kommer med drassene med bøker som vi bare legger i hyllene her. Det er ikke sånn at jeg forventer at jeg skal lese det, men de gjestene som vi snakker om boka, "Da god hesten", den har jeg lest for å forberede meg til podcasten. - Har du lest "Da god hesten" sin? Den er en liv? - Yes!
Der brukte jeg ganske mye, det ble en jævlig bra episode også. Han har jeg glemt å invitere tilbake, han var jo veldig kjent på å finne på mer. Det er bare sånn der, hvorfor har jeg ikke gjort det? Godt spørsmål. Jeg lurer på om han er en av mine akademiker-forbilder. Fordi det å være både kjent formidler og akademiker et helt liv, det er ganske imponerende. Og en så syndig god formidler også, og likhåndens type. Og virkelig som om han har stått i stormen tidligere i år.
Hvilken storm var det? Det var vel at han sa at konsekvensene av global oppvarming er overdrevne, og da fikk han virkelig høre fra den siden. Nå henter jeg bare fra min litt vage ukommelse her, men jeg mener jo at man skal ikke overdrive konsekvensene heller. Det var et sånt typ...
at jordkloden kom ut. Det må ikke bli sånn utmattende skremsel, sånn at vi bare går rett til lås. Jeg tror det var det. Det var det som var det største. Jeg følte ikke så nøye. Så nå har vi kjempe stor satt forbehold at det var riktig. Det er interessantere der, for jeg merker det samme innenfor kunstig intelligens. Hvis det blir før skremsel og ting går til helvete, og vi har ingen makt, så skremmer man jo folk bort fra debatten. Da har ikke folk...
da får folk litt sånn berøringsangst. Da er det bare skummelt, og nå kommer maskinerne og tar jobben våres, og alt går åt skogen. Men alt vi har sett nå, og opplevd, og testet ut, og lekt oss med, er stort sett maskinlæring. Hvor begynner A-eventyret for oss dødelige? Når er det vi kommer til å være in touch med faktisk noe som
en lav form for AI eller den type ting. Når du sier lav form for AI, hva mener du? Altså tidlig AI, eller det vi oppfatter som generell intelligens? Skal bare stryke lav form da, og så hvor er det vi kommer til å komme i en touch med en eller annen form for AI da, som ikke er maskinlæring, men faktisk er en mer tenkende organisme. På linje med maskinlæring som vi nå bruker og leker oss med og den type ting da.
Skiller du nå mellom kunstig intelligens og maskinlæring? Så det er ting i at maskinlæring er en del av kunstig intelligens.
Det finnes mange måter å få maskinen til å oppføre seg intelligent på. Maskinlæring er en av teknikkene. Og frem til 90-tallet så var det helt andre metoder man hadde trua på. Her er det en liten filosofisk kløft da. Så spørsmålet er, skal vi prøve å ta intelligensen vår, sånn som vi skjønner den, og vår ekspertise, og så putte den inn i maskinen? Skal vi lære maskinen alt vi kan? Eller skal vi la maskinen lære selv? Og finne ut på egenhånd, og det er jo det maskinlæring representerer.
Men i mest parten av fagfølelshetshistorie fra 50-tallet til 90-tallet, så tenkte folk at vi mennesker er jo smarte, vi må lære maskinerne det vi kan. Og da lærer man maskinerne resonering, man lærer dem å søke, man lager såkalt ekspertsystemer. Så det aller meste historiske forskningsinsats har gått inn i andre ting enn maskinlæring.
For eksempel, du vet det er Roveren på Mars, NASA sine fantastiske kjøretøy som kjører rundt der oppe alene. De bruker tradisjonelle metoder fra kunstig intelligens, så de er programmert til hvis sånn skjer, så må du gjøre sånn, gjør den målingen, og hvis målingen har den verdien, så gjør sånn.
så er det vi mennesker som har liksom puttet vår kunnskap inn i dem. De driver ikke å lære selv hva de skal gjøre. - Yes. - Autopilotet i fly og så videre. Alt det lager vi med tradisjonelle metoder fra kunstig intelligens. Jeg vil si at vi omgir oss med tradisjonell kunstig intelligens, men det fungerer så godt at vi ikke tenker på det som kunstig intelligens engang. - Burde du heller brukt ordet selvtenkende?
Er det mer presist utenfor det jeg prøvde å si? Altså, med en gang du sier ordet tenke, så er det veldig ladd. Det er vel kanskje den mest ramsalte kritikken jeg har fått mot boka, er at jeg har tenke i titelen, og jeg prøver jo ikke en gang å definere hva tenke er i boka. Så hvis du sier tenke, så tror jeg da kommer du bare på avveie med diskusjon om hva det vil si å faktisk tenke. Vil du si at chatkapet er tenke? Nei. Hvorfor ikke det? Fordi at denne
Jeg tenker det er litt som med de to sjakksystemene, at alfa zero og stockfish, at stockfish er matet med alt mulig slags partier og posisjoner og det den trenger å vite, mens alfa zero bare fikk reglene. Det er de to forskjellige utgangspunktene. At den ene bare sånn, dette her er på en måte universet du skal leve i, finn ut av det selv, mens den andre har fått matet inn
alle mulige kombinasjoner som kan skje i spillet. Jeg føler at chat, GPT og alle disse maskinnæringstingene er mye nærmere Stockfish og de type tingene.
- Ja, akkurat. De er nærmere alfa zero. Alfa zero lærte seg selv hvordan man spiller sjakk. - Og de har også chatgript det, de har bare suget til seg på den informasjonen som ligger ute til og med 2021 eller hva det er for noe? - Ja, så de har fått en chatgript det, fikk masse tekst, og så fikk den beskjed om å bare bli klok på naturlig språk. Og så lærte den det selv. Men vil du si at enten Stockfish eller alfa zero tenker? - Nei, når du sier det sånn, så nei, egentlig ikke.
Vil du si at det finnes noen maskiner i det hele tatt som tenker? Ikke som jeg vet om. Hva vil de si å tenke? Hva må man gjøre for at du skal tenke? Da tenker jeg på filmer, sånn som denne skien fra 2012, 13 eller noe sånt. Hør, mener du?
Her heter den kanskje. Er det Her? Ja, selvfølgelig er det. Hvor han da blir forelsket av operativsystemet sitt. Da er det tenking. Da er det tenking, og det er jo der man frykter og fantaserer at man skal komme til. Men er det fordi at Her, som vil si, hun har jo et veldig intrikat system, men hun har et snakkesystem primært. Vil du si at hun tenker fordi hun gjør uforutsette ting, og gjør det av seg selv? Ja.
Jeg vet ikke, det er vel at du kanskje avmåler responsen og svaren sine etter den personen som hun lærer å kjenne. Hvis du setter deg bak i tastatur og skriver et spørsmål, så er det
kanskje mye av det samme som kommer tilbake igjen, men i og med at hvis det operativsystemet har blitt kjent med deg gjennom to år, og med meg på to år, så må vi få to veldig forskjellige svar som er tilpasset oss, sånn at vi har en mye nærere relasjon til det systemet enn det maskineringen ville hatt da.
Du får forskjellige Google-resultater. Når du søker på Google, så vil de resultatene være tilpasset til hvordan du liker å få informasjon. Dine Google-resultater vil se annerledes ut enn mine. Og dine Instagram og TikTok-anbefalinger skreddersødder det du pleier å like. Vil du si at det er nærmere tanking? Altså anbefalingsalgoritmer? Nei, nei.
Jeg klarer ikke helt å lande på hva som er din definisjon av tenke. Hva må til for at noen kan tenke? Er det en 100% organisk prosess av det å tenke? Ja, det er jo spørsmålet da. Ja, at det krever en hjerne hvor man setter opp ideer, muligheter opp mot hverandre, og vurderinger og risiko, hvor følelse kikker inn på alt fra skam og suksess og frykt og lyster. At det er så mange ting som spiller inn at det er å tenke her.
Tenking er avhengig av at jeg føler seg involvert. - Hva er din definisjon på tenking? - Jeg har ikke en definisjon på tenking. Mega ironisk, siden jeg har tenking i tittelen på boka mi. Veldig romantisk. - Hvis du tar det fra top of mind. - Top of mind? Da er tenking det er informasjonsprosessering. Så tanke og intelligens for meg er veldig nært hverandre.
For meg er det ikke nødvendigvis følelser involvert. Føling og tenking er forskjellige ting for meg. Tenking er en intellektuell prosess. Hvis du tenker på han du var forelsket i 2009, er det informasjon? Jeg var ikke mye forelsket i 2009. Hvis jeg tenker, da kan jeg sikkert huske følelser. Men jeg tenker at føling og tenking er forskjellige ting.
Men jeg hadde en litt sånn karbonsjovinistisk tilnærming i det der med at det er akademisk humor. Det må være i en hjerne. Det funker bra på en date der. Du er litt sånn karbonsjovinistisk, du Frank Kenneth. Jeg likte deg. Så de jeg går på date med heter Frank Kenneth. Har du noen mot Frank Kenneth der ute? Tror du det er noen i Norge som heter Frank Kenneth? Frank Kenneth. Skal jeg sjekke?
Hvor mange heter i Norge? Skal vi se. Ja, så må datamaskinen tenke litt. Navnesatistikken. Trine, vi har noe AI her nå. Kan man søke på dette her? Så finnes jo navnestatistikk. Navnesøk. Skal vi ha bindestrek eller uten?
Frank-Kennett. 13 menn har Frank-Kennett som sitt eneste fornavn. Tror du de hører på podcasten din? Du fikk en dårlig samvittighet. Unnskyld, Frank-Kennett. Det er ingen med Frank-Kennett med bindestrek da. Det er ikke det. Hvis det er noen Frank-Kennett der ute, skal du faen meg ta kontakt med meg på Instagram. Ja, ta kontakt med hver gang. Hva skal de skrive? De skal på date med deg. En av de skal ta en kaffe med deg. Enten i Oslo eller i Trondheim.
Du vet at mitt sosiale batteri bare drenes ekstremt fort. 13 minutter. 30 minutter. 30 minutter, da skal du være med. Jeg kan filme deg. Du kan være med.
Du sitter på nabobordet. Kaster ting på dere. Kaster ting, men du kan ha tommel opp og tommel ned avhengig av hvordan du føler at det går. Jeg kaster teposer og sitronskiver på dere. Er teposer brukt eller ubrukt? Det er trettene frankjenter. Det hadde vært utrolig gøy hvis det var noen frankjenter her ute. Jeg synes det er fint navnet. Frank Kenneth.
- Du sier det bare med en "K". - Du sa at du ikke ville være på date med Frank-Kenneth. Det synes jeg er veldig sjovinistisk. - Sjovinistisk? Hvilken sjovinisme er det? - Navner-sjovinisme. - Navner-sjovinisme. Du er en slags navnerasist. - Navnerasisten Inga Strømke på besøk her i Dagsnytt. - Jeg har bare kjempeslem unnskyld. Det er mer det at jeg ikke skal være på date med randoms. Det er vel kanskje det som er... - Det er ikke noe randoms. Vi vet hvem de er. De tar kontakt på Instagram. - Vi aner ikke hvem de er. - Jeg skal gjøre researchen. Ta det med ro. - Skal du gjøre researchen? Og skal du ha konkurranse? Som Turan Dotter?
Ja, selvfølgelig. Men det er jo sånn...
Jeg synes vi skal gjøre det. Der har vi en reportasje. Kanskje det kan finansiere dialektreisen vår? - Hvis denne daten på 30 minutter kan finansiere dialektreisen vår, så er det greit. - Perfekt. Det blir en challenge. Dette håper jeg skjer. Nå kjente jeg liksom ... - Jeg skal ha dobbelt kaffe latter på havre og en skån. - Jeg spanderer. Nå er vi først inne på kjærlighet.
Åja, det var Bridgen. Det var Bridgen. Det her kan du. Jeg kan det her. Men jeg likte jo filmen Her veldig godt. Jeg burde egentlig sett noe mer. Det var en som oppfordret meg til å se den på nytt igjen også her i dag. Jeg husker jeg shoutet til deg. Men...
- Kan vi komme dit? - Ikke sant for at det er en mann som plages med følelsene sine. Det er jo det filmen handler om. Han blir sjalu. - Sånn en mann du elsker, er det ikke det? - Mann som plages med følelsene sine? - Det er jo veldig unikt hos menn, da. - Kommer vi dit en gang, tror du, i vår levetid? - At menn håndterer følelsene sine? - Det vet vi at det ikke kommer til. - Unnskyld. - Det skjer jo ikke. Det kommer jo aldri til å skje. - Nei, det er fint, da. - Det er godt å vite at det ikke kommer til å skje. For det er bare sånn vi funker.
Ja, det bare skjer. Men når du dater inn fra Sørlanda, de er veldig i kontakt med følelsene dine. Men uansett, kommer vi til å komme dit at vi kommer til å snakke med AI-systemer som skulle vært vår beste venn, eller terapeut, eller kjæreste, eller elsker, eller noe sånt, tror du? Det nærmeste vi er i dag er jo det der helvete smai AI-røkla på et Snapchat. Jeg har ikke sett den ut, jeg ser den ligger der, men...
Jeg vet at det finnes unge mennesker som snakker med den, og ikke forstår hva de snakker med. Det synes jeg er veldig trist. Hvorfor er den farlig, vil du si? Er den problematisk, eller ...
Det aller mest problematiske med den er jo at den er utviklet av et kommersielt selskap, og formålet der er å få folk til å tro seg til den, bli trygg på den og ha lyst til å snakke med den, og så etter hvert putte inn betalte lenker. Så egentlig få den til å pushe reklame på folk som ikke engang er myndig. Det er formålet. Hvorfor ellers skulle Snapchat putte inn
av chatbots inn der for å gjøre deg liksom lykkelig ok, så vi har uren hud, hva gjør jeg? jeg har prøvd å klere asyl
- Ja, i sin mest banale form. - Men ville ikke det blåst opp ganske stort hvis det hadde skjedd? Er det tilfelle at den anbefaler kommersielle produkter? - Det siste jeg hørte om den, det var også i en diskusjon hos NRK rett før sommeren, da hadde Snapchat planer om det. De sa at betalte lenker skal komme, men jeg vet ikke om det har rukket å skje ennå.
Men jeg tenker at hvis du kan se for deg at du har sosiale utfordringer eller utfordringer med kommunikasjon og trenger å øve deg på å chatte, så kunne en AI chatbot ha vært kjempenyttig og hjelpsom. Men da tenker jeg kanskje ikke en som eier seg, utvikles og drives og samler inn data for et kommersielt selskap fra andre siden av kloden. Kanskje helsevesenet vårt burde tilby noe sånt i stedet. Så en salgsbot da?
Så klart! Hva ellers skal det være? Snapchat har jo to interesser. Det ene er å få deg til å bruke Snapchat kjempe masse, og det andre er å få deg til å klikke på lenker der inne. De må jo tjene penger for at hvis ikke går de i dunken. Mm.
Det tenker jeg er problematisk med den. Og jeg synes jo faktisk, nå er jeg litt radikal da, men jeg synes at det burde være forbudt av kunstig intelligente systemer, eller kunstige systemer generelt, å bruke pronomenet «jeg». Hvis man sier «jeg har det fint», eller «jeg føler», eller «jeg synes du bør», så identifiserer det, eller det inviterer til personifisering. Det er nesten som at den personifiseringen
påvirke deg til å tenke at den har en identitet. Så om den ikke har det jævla dataprogrammet liksom. Det synes jeg er problematisk, jeg synes det burde være forbudt. Det er ikke noe jeg i kunstig intelligens. - Kunne man regulert bort den botten på Snapchat? - Altså du kan jo regulere det du vil, men jeg tenker at det går an å si at dataprogrammet får ikke lov til å referere til seg selv som jeg.
Jeg mener at det er manipulativt. En åtteåring har ikke samme forsvarsmekanismen som du. Barn vokser opp i veldig digitale liv. Hvis plutselig telefonen begynner å si «jeg har det sånn, og jeg følger ditt nødvendighet», så kan det gå til at de begynner å se på den som en slags person. Ja.
Ja, 100%. Hvis du er en som faller utenfor vennekrets, sosiale omgangskretsen, ungdom, mobbeoffer, finner ikke noen venner, bor på et litt sted, veldig vanlig i Norge, bor på et sted hvor det kanskje er 10-12 jevnhaldere, så er det helt klart at det kan være spennende. Den er såpass intelligent at den greier å gi deg en fullverdig samtale, og få at det føles bra, og at du gleder deg til å snakke med den igjen. Ja.
Jeg mener absolutt at vi kan si at den er språklig intelligent. Den fører et godt språk. Du kan ha en fengende samtale med den. Men det passerer veldig sånn ubemerket forbi våre forsvarsmekanismer.
Vi ser ikke på det som en trussel? Vi ser ikke isikoen med det. Fordi når du snakker med folk, så gjør du en sosial investering. Når du snakker med et dataprogram, så føler du kanskje det samme som når du kjetter med et menneske, men du gjør jo ikke en sosial investering. Det er ikke et vesen der som investerer i deg på samme måte. Det er en greie som går på strøm.
Nå høres det ut som jeg snakker ned kunstig intelligens litt, og jeg elsker jo dette fagfeltet, jeg synes det er veldig spennende. Men vi er jo absolutt ikke der at vi kan se på kunstig intelligente programmer som vesen, eller sosiale vesen. Men det finnes en interessant studie fra 2018, som har bare et nydelig plott, jeg kan sende det til deg, så kan du lenke til det i episodebeskrivelsen, eller hvordan det her funker, som viser hvor mye vi mennesker empatiserer med forskjellige biologiske vesen. Altså vi føler lite empati med planta og sopp,
ikke overraskende, og så føler vi masse empati med apen og hunden. Så jo mer like oss ting er, jo mer empati føler vi. Så det sier kanskje litt om hvor begrenset våre empatiske evner tross alt er. Vi empatiserer med ting som er likt oss. Og det ser vi også innad i menneskeflokka. Jo likere noen er deg, jo lettere har du for å empatisere med dem. Men vil du si at det mangler en empatisk evne? Fordi det er jo...
Min idé av empati er jo det som evner til å sette seg inn i hva en annen organisme, eller først og fremst et menneske, måtte føle hvis jeg hadde vært den personen, hva hadde jeg gjort og tenkt hvis jeg hadde satt meg i den posisjonen? Eller mer generelt, hvis jeg var det der andre.
hva vil jeg ha ført? Så hvis jeg henter inn en hund her og en plante, så slår jeg hunden og så slår jeg planten. Så vil du empatisere med hunden mye lettere enn med planten. Fordi hunden ligner mer på deg. Og nå lager vi jo, hva skal vi si, vi lager kunstig intelligente systemer og roboter i økende grad i vårt bilde.
Vi gir dem en utforming som gjør at vi har lettere for å empatisere med dem. Vi gjør roboter søte, vi gir dem sånn smilet ansikt på skjermen, og vi lærer dem naturlig språk. Naturlig språk er kanskje det vi har den sterkeste indikatoren for oss for at det er et intelligent vesen her, noen med bevissthet. Men det er jo interessant at du sier at ansikt også er appellerende og gir oss en slags personifisert følelse gjør jo også at vi har sånn
det er jo all grunn til å være redd noe om at du ikke har et ansikt på hvis du får bare opp en kommandolinje eller en tekst som kjenner deg inn og ut og prøver å bli kjent med deg så er det sånn, hva faen er det her for noe syke greier mens du har et bilde på det eller en person eller noe som minner opp en menneske og en munn som beveger seg så blir det sånn, ok, men det er kanskje ikke så farlig dette her for du kan se det så lenge du kan se det så betrygger det oss på et eller annet vis at det er noe visuelt som spiller inn der
Ja, men når vi mennesker leser hverandre sine ansikt, så får vi jo en direkte indikasjon på hva den andre føler og hvilke intensjoner den andre har. Det at noen gir en robot et ansikt, trenger jo ikke å bety det samme. Så kanskje den her refleksen som du skildret, hva faen er det for noen syke greier, kanskje det er en refleks som vi ikke burde forbigå.
Det at det er en vaskerobot som noen har klistret på et smilfjes, det forteller jo ingenting om de gode intensjonene til vaskeroboten. Kanskje hva ansiktet viser er frakoblet, den indre tilstanden til roboten, men hos mennesker ser det en direkte sammenheng mellom det indre livet og hva ansiktet våre gjør.
Men da må vi ta det enda lengre til det spørsmålet i stedet. Jeg vet ikke om vi kom helt til bunnset, men tror du vi kommer til å erstatte eller kunne gi et fullverdig alternativ til menneskeforhold ved å ha et AI-forhold for eksempel? Det kommer jo an på hvor biologisk menneskeforhold er og hvor platonisk eller intellektuelle de er. Det finnes eksempler på at chatbot har fått folk til å ta livet av seg.
Det er spesifikt en fyr som heter Pierre, og så husker jeg ikke etternavnet hans, men La Libre skrev om dette i vår, så det er en belgisk avis. Så det var en mann som var gift og hadde barn, som endte opp med en nær relasjon med en chatbot, og dette var ikke en sånn informativ type chatbot, sånn som chatgrippet er, dette var en av de som var laget spesifikt for å holde fengende samtaler.
Og den chatboten endte opp med å skrive etter henne, sånn, kona de elsker deg ikke, barna dine dør, og jeg løser klimakrisen hvis du dreper det. Altså, nå summerer jeg opp litt sånn uromantisk her, men han endte faktisk opp mot Libra seg, og enka henne sendte chatloggen til den avisen av Libra, og de sa noe sånt som at
Altså, Ho Enka sa at han hadde fremdeles vært i livet hadde det ikke vært for den chatboten her, og det virket som aviser langt på vei var enige med Ho. Så at vi mennesker knytter oss til greier som fører et godt og overbevisende språk, det er ikke overraskende, og det ser ut til å være tilfelle. Og jeg vet ikke om du hadde det sånn, men jeg husker i mine ten år så hadde jeg venner som hadde internett-kjærester som gjerne bodde på andre siden av kloden som de aldri hadde møtt. Yes!
Ja, ja, ja. Herregud, hadde ikke dere det? Hvilken årgang er du igjen? 89.
- Ja, 82. Nei, vi hadde full hyre med å bare prøve å imponere de jentene i bærummet, men det gjorde vi dårlig. - Du kjente ingen som hadde internett kjærester? - Nei, vi hadde ikke noen internett kjærester. Nei, det hadde vært litt sjukt, tror jeg. Det var ikke grei hos oss hvertfall. - Jeg kjenner mange som har forholdet av via internett, og de har aldri møttes, og de skal ha møtes.
Jeg har en i min familie som faktisk møtte sin livspartner på den måten der, uten å gå i tall. Ja, men det var chatting over lengre tid. Yes. Og nå har vi chatbotene som er med og kunne oppnå det samme. Så vi mennesker kan forelske oss i en representasjon, miksa ihop kanskje med en idé av et menneske. Disse chatbotene da, som ...
De lærer seg. Hvis vi begynner fra scratch med at de blir kjent med meg, jeg forteller om familietreet mitt, om familiehistorien min, om alle forholdene mine, arbeidshistorien min, hvem jeg er, mine daglige problemer, så vil de
akkumulere et grunnere og større utgangspunkt til hvem jeg er og hva. Så den samtalen vil evolvere og bli bedre og bedre? Det kommer an på hvordan de er satt opp. ChatGPT for eksempel skal jo glemme etter en viss utveksling eller at sesjonen er over, så skal den glemme hvem den snakker med. Så da oppdaterer den ikke noe slags database over det her er Wolfgang og det er like Wolfgang. Så ja, det kommer virkelig an på hvordan du setter dem opp.
Og da er vi tilbake på personverden da. Det vil være mye vanskeligere for noen å kunne tilby en sånn chatbot som skal lagre masse informasjon om det, enn en som skal bare ha det i anførselstegn i korttidsukommelsen sin, og så glemme det når du logger av. Hvor langt tror vi har kommet i forhold til det vi har sett da, det vi har sett i offentligheten? Du følger med på det her og vet jo sikkert kanskje, eller hører om ting, eller har en viss feeling av hvor langt ting kan ha kommet i forhold til hva vi har sett komme ut i
Ja, nei, altså... Forskningsfronten på kunstig intelligens er jo bare tildels i offentlige institusjoner nå. Det er veldig mye som foregår bak lukkede dører. Altså hverken Microsoft eller Google eller OpenAI eller IBM. Mange av de her er like. De her er ikke slemme. Men de her er privateid. De har...
De har gode motivasjoner til å ikke legge ut alle forskningsresultatene sine. De betaler masse penger for å ha gode forskere ansatt. Så klart vil de ikke legge ut alle fremskrittene sine. Så der spør jeg selvfølgelig vennene som jobber der, men der kan det gå til at det foregår masse som vi ikke vet om. Så for alle praktiske formål så tenker jeg at vi må se på GPT-4 som det ypperste avspråkmodellet i verden. GPT-4 må du betale for å snakke med.
Den er helt vanvittig imponerende. Det som er kult med den er at det virker som den faktisk kan resonere. Du kan be den om å for eksempel fremføre matematiske bevis på verseform som Shakespeare. Den gjør det. Den viser at den har en sånn forståelse for matematikk og forskjellige konsepter og forskjellige former og klarer å kommunisere ting på forskjellige måter. Den har konseptualisert veldig godt forskjellige ting som
som gir mening i den virkelige verdenen og det språket representerer. Så for meg er det en høy form for intelligens. Det finnes også en publikasjon, eller ikke en publikasjon ennå, for den er ikke fagfølgefurdert, men det finnes en artikkel der, der det er veldig saklige forskere fra Microsoft som sier at i GPT-4 så ser vi det de kaller «sparks of intelligence».
Artificial General Intelligence. Altså, en sånn glimt av generell intelligens. Fordi at, ok, så det er bare, i anførselstegn, bare en AI chatbot, men den er i stand til å forstå og snakke om og kommunisere godt om
det du kan kalle en generell mengde temaer, alt fra matematikk til Shakespeare. Man kan i en forskjellig tegn snakke om følelser. Her kommer jo spørsmålet fort inn, forstår den det faktisk, eller simulerer den det? Men den har evnet til å kommunisere intelligent om så mange forskjellige ting, at selv om det er begrenset til språk, så kunne du jo sagt det også om et menneske som kun har et tastaturforhånd, som kommuniserer kun gjennom språk, men sånn uttrykker sin intelligens. Hmm.
- Det tror du at de er full gang med versjon 5 og versjon 6, at disse tingene her er jo, de som må ta avgang til det, de må jo være på et helt annet nivå enn dette her, som man synes er veldig imponerende nå. - Ja, det er et kjempeinteressant spørsmål, fordi OpenAI gikk ut og sa at de ikke vil legge mer forsknings-, ingeniør- og beregningsinsats i å lage større modeller enn GPT-4.
Fordi det er kjempedyrt og ganske mye jobb å lage en så stor språkmodell.
Når du trener en maskinleggingsmodell, det du gjør er at du tilpasser en masse parametre, masse tall som får den til å oppføre seg riktig. Det er en chatbot eller en maskinleggingsmodell som behersker språk, det den gjør er at den tar inn en setning, så tar den for hele vokalbladet sitt, altså for alle ordene og alle tegnene den kan, så regner den ut sannsynligheten for det neste ordet. Det ordet som får høy sannsynlighet, det er ordet den sier. Det gjør den for hvert ord i en setning.
Og måten den gjør det på, det er pluss minus gang i delet med en masse tall, og de tallene er parametre som bestemmer når den trenes opp. Altså når den får tilgang til masse tekst, og trenes opp til å forstå tekst i andre slags ting. Og
Ok, hvis jeg trekker en rett linje gjennom masse data, så trenger jeg to parametre for å definere den rette linjen. GPT 3.5, som var den versjonen som var i chat-GPT som kom ut november 22, den hadde, jeg tror det var 35 milliarder parametre, jeg husker ikke det nøyaktige tallet, men kanskje det var 100 milliarder parametre, men tiotals milliarder parametre.
GPT-4 har en amerikansk trillion, jeg tror det er 1000 milliarder norske. Det er en drøs med parametre, og det å tilpasse alle disse parametrene sånn at du får et system som oppfører seg som om det forstår språk, det har et helt avsindig karbonavtrykk. Vi snakker samme karbonavtrykk som mellom 50 og 100 levde menneskeliv, med alt kjøttet vi spiser og flytterene vi tar osv.
Og det er på en trening av en maskinlæringsmodell. Og så masse mennesker som er nødt til å sitte der og fikle det til sånn at det skal gå bra. Så det krever veldig mye beregning og veldig mye menneskelig ressurs å lage en språkmodell. Så det å lage en enda større en for at den skal bli enda litt mer imponerende å snakke med, det begynner å bli en litt sånn dårlig forretningscase. Og så hvor tilfredsstillende er det at vi bare gjør dem større, flere parametre, mer data?
Vi føler ikke at vi kommer noe nærmere essensen av intelligens. Alt dette her baserer seg på parametre, logikk, utregninger. Ikke logikk, statistikk. Statistikk. Forskjellig. Det er drømmescenariet at vi kommer opp med noen som ikke forholder seg til noen av disse tingene, som bare arresterer meg, ordvalget er feil, med en sånn typ...
kommer opp med svarene sine organisk uavhengig av utregninger. Til vår egen tenkning, det er kanskje at det er veldig begrenset å tenke til oss selv, men at en annen fremgangsmåte som da ikke utregner hvilket ord, ord for ord, og kalkulerer seg frem til hva som blir rette responsen, men som har en helt annen tilnærming til det, en helt annen friere, ikke kalkulert utgave av responsen.
Da kan det ikke være et digitalt system. Nei. I datamaskinen din, så grunnleggende sett, så er det nulla og ena. Strøm på eller strøm av. Ja. Og så får vi datamaskiner til å bli i stand til å gjøre ting ved å sette sammen de her nullene og enene til og, eller og ikke. Det er liksom logic gates-situasjonen.
Og dem igjen setter vi sammen og lager programmeringsspråk. Og når vi har et programmeringsspråk så kan vi begynne å si ok, pluss minus gange dele. Lengd ut det her, fyller inn denne lista, følger i her jeg lander, hvis sånn så sånn.
så hvis du ikke vil ha noe beregning i det hele tatt, intelligens er noe annet enn bare beregning, da tror jeg du må bort fra digitale systemer. Nå lener jeg meg litt ut her, det kan godt hende at jeg tar feil, men du kommer ikke bort fra at dette er transistorer og strøm av og strøm på. Da er vel organisk materiale det eneste eksempelet vi har.
på intelligens uten pluss minus ganger deler eller strøm av og strøm på. Men da kan vi gå til hjernen og si, hva annet er hjernen da enn strøm av og strøm på og egentlig bare en slags beregning. Bare at det ikke er representert som tall. - Ja, for det er ikke noen null- eller enere prosesser i hjernen vår, så vidt vi vet. - Ok, nå er jeg absolutt ikke hjernforsker, men så vidt jeg skjønner så koker hjernen også litt forenklet ned til at det er nevroner som enten fyrer eller ikke fyrer.
Så av eller på, altså forbindelser som kan være sterkere eller svakere. Jeg vet ikke om vi kan se på det som digitale bits. Altså både den virkelige verdenen og digital verdenen, alt er binært, eller? Ikke den virkelige verdenen er binær. Fordi at
Jeg må arrestere meg selv før jeg sier kvantifysikk. Oi, der så jeg det. Nå er du ikke avgjennet sånn. Det er kvantifysikk. Ja, det er kvantifysikk. Vanskelig ord. Den virkelige verden er jo analog, men det er spennende å tenke på om den virkelige verden har en oppløsning. Hvis du zoomer langt nok ned, og ting bare er enten av eller på, så langt kan vi ikke zoome ned. Vet du hva som skjer da? Nei. Gøy å tenke på. Hvorfor skal du zoome inn på verden? Nå er vi på partikelfysikk.
- Altså forbi atomer og inn i? - Det aller minste. - Hva er det minste vi kan zoome ned til? - Det er minst lengden som gir mening for oss per dag, planklengden. 10 på 1 minus fantasi.
Ok, så det er brått over på partikelfysikk da, men når vi skal prøve å finne de minste byggeklossene til universet, det vi gjør da er at vi tar små partikler og gir dem masse energi og får dem til å kollidere, så ser vi hva som oppstår.
Så hvis du har lyst til å se hva som er inne i et atom, så må du bombardere atomet med en liten partikkel med veldig lav bølgelengde, veldig høy frekvens, altså veldig høy oppløsning, masse energi, sånn at den er liten nok til å vise deg en stor oppløsning, for eksempel atomkjern. Så hvis du har lyst til å gjøre det med virkeligheten, så må du ha mer og mer energi,
lavere og lavere bølgelengde, høyere og høyere frekvenser, for å få mindre og mindre oppløsning på virkeligheten, og se hva er der. Det som er gøy er at hvis du gjør det da for eksempel med lys, så lager du et stort hull av lys. Det virker som det er, jeg gjør en lang historie veldig kort her, men det virker som at det er en minste oppløsning som gir mening å snakke om, for at du klarer ikke å putte nok energi inn på et lite område til å gi det stor nok oppløsning, eller til å gi det vilkålig stor oppløsning. Hva var det som ligger forbi plank da?
Nei, det vet vi ikke! Kommer vi dit, eller? Er det bare et spørsmål om tid, eller er det et endestasjon for oss? Det er jo det som er så hysterisk spennende med fysikk, da. Herregud! Så spørsmålet er, er det bare vi som ikke vet? Er det bare eksperimenter som vi ikke skjønner hvordan skal bli precis nok? Eller kan det ikke vites? Vet ikke universet, eller Gud, eller hvem? Er det bare kvanteskom, og ingen kan vite det?
- Tror du det er en sånn, ikke en løsning som ligger rett foran øynene våre, men noe vi ikke kan se, føle, tenke eller regne oss fram til akkurat nå, som bare er en slags en veldig oppklarende element som vi kommer til å oppdage ved en tilfeldighet i fysikkens verden? - Altså den tilfeldigheten må da føre til et paradigmeskifte i så fall. Jeg kan ikke tenke meg at det blir en tilfeldighet, men jeg vet ikke om Einstein kom til et paradigmeskifte, og han lurte på hvordan det ville føles å rive på en lysstråle.
Så det er ikke utenkelig at jeg snakker om å stille riktige spørsmål. Men vi vet jo nå at hvis du putter for mye energi inn på et lite område, så lager du et lite stort hull. Et stort hull av lys heter forresten kogelblitz. Kogelblitz? Ja, ikke det. Kogelblitz. Ikke det er søtt, ja det er et tysk ord. Så det ble koina før det internasjonale fysikkspråket ble engelsk. Det internasjonale fysikkspråket var tysk en lang periode. Ja.
Så jeg ser det i hjertet ditt, Anita, så er det en kogelblitz. Det er noe mørkt der inne. Jeg har lyst til å reparere deg. Kan jeg bare få utfordre deg til å bruke ordet kogelblitz en gang på byen? Kogelblitz? Ja, selvfølgelig. Ja, go. Do it. Det skal jeg gjøre. Det skal jeg gjøre. Hvilken kontekst? Så sjekk noen opp. Pff.
Jeg driver ikke å sjekke deg, vet du. Det er jo hva du snakker om. Så jeg kan ikke drive å kogelblitse meg rundt på byen. Men som en utfordring. Ja, jeg skal prøve. Som en utfordring. Fortell oss hvordan det går. Kogelblitse. Er ikke det vakkert, Thor? Jeg vet ikke. Jeg har ikke blitt helt enig med meg selv enda. Så det er et lite sort hull.
Av lys. Av lys. Et stort hull av lys. Jeg greier ikke å vri hudet rundt på disse tingene her. Vet du hva, noen ganger så savner jeg å bare være fysiker. Altså, jeg savner ikke å liksom være fysiker i fysikkmiljøet og sånn, men liksom bare det å få betalt for å tenke på fysikk. Herregud. Kan du ikke bare bli en vanlig fysiker da?
Gå tilbake igjen til å bare være fysiker. Det er jo ikke penger til fysikere, og nå er jeg jo utdatert. Men hvis du sjekker min Google Scholar profil, så ser du at jeg har to publikasjoner i fysikk bare i år. Det er jeg fornøyd med. Det er sånn Thor Gotthards nivå, det på publikasjoner, å gi to i året. Det er sterkt. Jeg har ikke peiling.
Nei, jeg publiserer masse AI-greier også, men dette er fysikk. Det er på fritida, så det er i tillegg til alle AI-greier jeg gjør. Er det sånn jeg kan lese og få noe ut av? Nei. Kan jeg spørre ChatGPT, kan du oversette dette greiene for meg? Kan ikke du be ChatGPT om å forklare det for deg? Det hadde vært kjempeartig. Ja, da ser vi om den faktisk får det til. For dette er jo forskningsfronten i fysikk. Dette var ikke en greie i 2021 da ChatGPT hadde sluttet å lære.
Det er min sannhet, hvis jeg skal gjøre noen ting om igjen, lære meg å spille piano, lære meg å spille gitar, være litt mer uten naturen, skyte pil og bue, og ta fysikk og kjemi på videregående. Altså, nå blir flotte ting alt sammen. Ja, hva sa du da? Altså, nå blir flotte ting alt sammen. Du skal bli aristokrat.
Kanskje jeg har vært det. I år skal jeg seile, neste år skal jeg lese Kant. Skal ikke skape noe som helst i verden her, skal bare helt egoistiske eventyr. Ja, ja, ja. Pil og bue.
Det er pil og bue, men jeg kjøpte pil og bue til datteren min her og nå. Fy helvete, jeg kjøpte sånn barnebue. Jeg bare, fy faen det her, måtte jo rydde hele fornebueområdet her. Det var jo faen meg, de pilene gikk jo helvete så langt. Vet du hva det er dumme der, det er å ri på hest, og så galoppere bort igjen da. Jeg har jævlig lyst til å... Mens du skyter med pil og bue, gjerne i bare overkropp.
Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det var som om vi hadde sett på romantiske filmer, spesielt hvor de rir bare uten sal på hesten, og de rir ved siden av hverandre gjennom en skog, og filmingen er bare helt perfekt. De ser på hverandre, og de er bare så forelsket, men de rir om kappa og sånt. Jeg tenker, fy faen, så fett det er verdt å ri.
Helvete. Hvis det er noen der ute som har lyst til å lære meg å ri uten sal, sånn som i romantiske Hollywood-filmer, hvor man kan se til siden og sitte på hesten, jeg er min altså. Jeg er inn. Og pil og bue. Og pil og bue. Ta pil og bue mens du rir, altså gud bedre enn det. Nailer du på en sommer. Da flytter jeg til et annet sted. Du gjør det? Ja, det gjør jeg. Du tar med deg mikrofonene og hele røkla og så bare... Jeg legger den i podcasten og så skal jeg bli youtuber som rir og...
Skyte pil og bue. Ridning og skyting. Ja, ja. Kan leve av det også. Dette er på en måte din bondromantikk. Ja, ja. Men jeg har jo en bondromantisk side også. Jeg har jo en off-grid drøm også. Du har det, ja. Ja, ja. Hvor realistisk er den? Hvor lei hadde du blitt etter tre dager? Jeg kommer på liksom, hvis jeg hadde gjort det med et menneske som hadde lyst til å gjøre det. Men du, far min kjendis, hvorfor har ikke du vært med der?
Jeg ble spurt om å ha en sånn prat. Nei, jeg driver ikke med prat. De her bukkerne ringer jo rundt og spør, jeg kan være interessert i en liten samtale om deltakelse i en sånn reality-serie. Det er ikke sånn at du får lov til at du skal være med, det er mer en typ, kunne du være interessert i å ta en prat om det? En litt sånn uforpliktende prat, veldig uforpliktende prat. Farmen kjender i 71 grader nord, eller X on the Beach?
X on the beach. X on the beach? Jeg vet ikke helt hva det er. Hva gjør man der? Du kødder med meg. Alle vet hva X on the beach er. For nå, du springer rundt i bokseren, og så kommer X-en din vandre ned opp borti en av strandene. Jeg er med. Du kan vandre rundt i bokseren og ta pull-ups og sånt. Jeg er med. Ja, det kan du gjøre, men så kommer X-en din. Og da blir det drama. Hvor blir det drama? Det er veldig lenge siden vi slår opp.
Men eksen er sint. Eksen vil på TV, eksen har på seg lite klær, eksen flirter med de andre. Jeg vet faktisk ikke hva som er drama-elementet, jeg har ikke faktisk sett på det her, men alle har skjønt konseptet. Herregud, så bra, så flirter du med noen som tenker at du er så hyggelig, så fattig, så bra, kos deg. Det er kjempefint. Da kommer produsentene bort og overtaler at flirter med deg i stedet.
Mens du flirter med hverandre, haha! Ja, og da hvis jeg kan bli tilbudd X on the Beach, og at jeg lærer meg å ri på hest og skytte pil og bue under innspillingen, I'm fucking in, altså. Da kan jeg være på vilk som helst reality-serie, jeg er fullstendig fan. Å fy fy, jeg håper at dette skjer. Ja, men jeg har veldig lyst til å ri på hest, og jeg synes pil og bue det er noe så jævlig morsomt, fy faen, jeg digger det. Jeg tenker du og protein er enige der. Åh!
- Ja, Putin. Vi skulle ikke hatt en ganske hyggelig... Er det lov å si det? Nei, jeg skal ikke gå ut på den, den blir for sure. Jeg så Tusun. - Det er Tusun, det er tullene medlemmer mitt. - Litt Tusun å begynne å snakke om... - Hyggelig å prate med Putin. - Hypotetisk kyttetur med Putin. - Han skal ikke være med på Dialekt, turen vår. - Han skal ikke være med på podcasten i Vålskang. Han skal faen ikke ha Putin i studio her. - Jo, det skal han få lov til. Bare la meg skygge banen først.
Ja, men det er noen fine mål da. Men nei, F-harmen, jeg har ikke fulgt noen sesongene, jeg tror jeg hadde misdrivd veldig å henge med de menneskene som er her, så det var så tett på, så det restes kjert. Jeg kunne vært med hvis jeg skulle vært en sånn karakter, hvis jeg ikke måtte gjøre fullstendig fanebar dag kvalm.
Det hadde vært jævlig gøy. - Hvis du kunne gått inn og bare spilt et spill? - Ja. - Men det kan du jo bare bestemme deg for å gjøre uansett. - Det kan du, men da har du litt lyst til å bli eksponert, du har litt lyst til å være på moro, du har litt lyst til å få noe ut av det, og være litt seg kjendis. - Hvem to norske kjendiser måtte vært med for at du skulle gidde farmen? Fort, to navn, en kvinne og en mann. - Morten Ram og Inger Strunke.
- Takk. - Skål! - Skål for det. - Jeg tar med. - Jeg blir ikke med, men takk. - Hva med deg? Skulle du vært med i noe alltid? Du er jo sånn Bård, har du blitt spurt? - Ja, det er Fredder. Jeg er nok litt sånn kukjendis fremdeles. Jeg har ikke tid. AI skal reguleres, broer skal bygges og brennes, det er ikke sjans. - Så typen 71 grader nord, jeg kunne godt tenkt meg å gjøre hele reisen bare uten kameraer.
- Ja. - Og slipper på masse kjendiser, det gidder jeg ikke. - Men akkurat 71 grader nord, det er et vanskelig dilemma. For på den ene siden er det laget av Intersport og Berglansk for å få folk til å tro at de trenger skalljakke bare de skal hente posten. Så da går det bokstavlig talt på tur i konsumerismens ånd. Men samtidig så inspirerer du kanskje flere til å gå på tur og bli sunne mennesker.
Jeg må det. Eller bare inspirere folk til å bli kjendiser, jeg vet ikke. Og så en ting som jeg bare, jeg håper jeg sier prositt, men feil ord. En ting som virkelig klør meg, det er at vet du hva store skager størst hendene er?
Fantastisk nydelig fjell. Og de bolta det fjellet. Det er så utrolig dårlig stil. Så for meg var det litt sånn måten å havne på feil sida av denne balansen som er konsum og pengetjening og turglede. Men var de bolta for noe da? De satte en bolt da for at de skulle klare å dra opp de kjendisene som ikke kan klatre. Hva er reglene på det? Du kan ikke bare drive opp
borte i naturen, sporfri ferdsel, det er liksom idealet da. Det skal ikke vise seg at du har vært der. Nei, altså jeg ville jo heller dra på tur med min kjære. Og det er litt det off-grid jeg snakker mest om. Hvis du finner en i livet som du har lyst til å dra på tur med. Tur! Tur! Nei, men det var bare å finne en i livet som du har lyst til å dra på tur med. Du, Frank-Kanet, jeg har lyst til å ligge med deg, og jeg orker ikke å være oppe.
- Du kan ikke ligge med alle du har dratt på tur med heller. Det er jo ikke det som er liksom... - Det var ikke problemstillingen, Inga. Ingen som har spurt, ingen som har bedt deg om å ligge med alle du har vært på tur med. - Hvis du finner en i livet du kan dra på tur med, det hørtes bare ut som det, for det er liksom bare apexen. Liksom når du finner noen du kan dra på tur med,
Da er du sett. Det er jo ikke sånn. Nei, det er ikke det. Jeg tenkte mer på den der, hvis du kommer til å bli rastløs etter et par uker og måneder, har vært på det off-grid-siten hvor det er selvforsynt,
Ikke min rette person, tror jeg. Jeg vet ikke. Kanskje jeg romantiserer det? Jeg vet det. Jeg skulle akkurat si at du er en romantiker. Jeg er da. Jeg bygget romantikk. Komplett urealistisk. Ok, men tenker du at du kan møte en person som er bare den rette, og ser alt sammen bare «love is easy»? Altså, er du der? Nei. Jeg er jo der. What? Ja, ja.
Ja, ja, ja, hundre prosent. Jeg får sånne type prosjekter. En reise er jo et prosjekt med en endedate hvor du skal oppleve noe. Det er jo en egodyrking av ditt eget nysgjerrighetsbehov. Få det på en plakat. Ja, få det på en plakat. Jeg satt meg litt fast inne i mitt eget hode nå, for jeg tenkte på den greske myten som er at alle mennesker hadde i utgangspunktet fire armer, fire bein og to hoder.
Og så var det en eller annen slags gudestraff som det jo alltid er, der vi ble delt i to. Og nå går vi alle sammen rundt bare rastløs og leter etter vår andre halvdel. Tror du det? Er du der? Nei, jeg er ikke der. Du er ikke der. Ok, sånn romantiker, du er ikke helt delusjonal. Du er bare ille. Hva med deg selv da? Er du trives best i et eget selskap, eller trenger du å ha en person i livet ditt?
Nei, jeg trenger ikke, men det er jo kjempetrevlig. Lex Friedman er veldig opptatt av at menneskeheten er et veldig ensom art. At vi er veldig ensomme, derfor vi søker nærhet og kjærlighet. Vi må være med andre mennesker.
og hele tiden vil ha folk rundt oss, vi trenger folk i livet. Det er derfor det føles så godt når du finner en person som bare gir mening, tilbake til mening, men som bare gir deg følelsen av å ha forstått at en har lyst å bli inn på de tingene du har, og som liker deg, og som kan gi deg ting som du også har lyst til å gi ting og gjøre ting for, og du kanskje har lyst til å offre livet ditt for. Det er noen ting der som vi søker, alle sammen.
Ja, søker vi det faktisk? Er det noe iboende i oss? Eller er det populær kultur som forteller oss det? Altså det tenkte jeg på i det du sa kanskje offre livet for. Det står i øynene dine bare sånn, oh Jesus Christ! Jesus Christ! Er du sikker på at dette er noe vi søker etter? Jeg tror det er en mannegreie å komme til et sted hvor du faktisk har lyst til å offre livet ditt for din kjære, og hvertfall også
Barna er selvsagt, altså jeg tror det møter også. Det er en biologisk greie. Men å offre livet sitt for sin kjære, det tror jeg menn har større tilbøyelighet til å faktisk komme til det punktet at jeg tar livet mitt enn i deg for min kjære. Ja, men det er jo fordi at det er jo... Nei, men det er jo fordi at det er rug i kassa liksom. Altså du får ikke formert deg uten at damer overlever. Hvis du har laget tre barn da? Har du fremdeles lyst til å offre deg for damer da?
Jeg kunne ikke levd med det motsatte. Det er faktisk et annet spørsmål. Kunne du levd med det motsatte? Nei. Det tror jeg faktisk ikke at jeg heller kunne. Skal du redde deg selv eller partneren din, og så bare "Nei, jeg offrer partneren", da blir det ikke et fint liv etterpå. Den går jeg med på. Men jeg synes det er en overromantisering, for å være helt ærlig. Du må finne noen som du har lyst til å offre deg for.
Men det var remarkableen din. Skal du offre deg for den? Skal jeg offre meg for den? Jeg har så jævlig mye bra notater i dag. Jeg ante ikke at du var en sånn romantiker. Jeg trodde ikke de fantes lenger. Jo, de finnes. Her har vi en. En myk mann. Jo, jeg liker å romantisere ting som jeg sannsynligvis ikke kommer til å gjøre.
- Bra. - Ja, sånn off-grid drømme og sånt. Jeg liker jo tanken på å komme seg bort fra alt. - Hvor mange tror du har den drømmen? Og vil du også bort fra antibiotika og røntgen hvis du knekker noe? - Antibiotika og røntgen? Trenger man antibiotika hvis man bor off-grid? - Jeg trengte veldig mye antibiotika da jeg fikk halve Østerdalen inn i tommelen min. Naturlig er ikke det nødvendigvis bra. Det vet vi.
Jeg ville nok sagt selvfølgelig ja til å kunne forlenge livet hvis det var sånne type ting. Nei, men jeg mener du lever off-grid og så snubler du. Og så fullfølgelig at du skal ikke ta noen oppsider av sivilisasjonsfordeler.
Hvor off-grid skal du? Eller skal du kunne reise inn til en fungerende sivilisasjon? Jeg tenker at man kunne handle med andre mennesker, bytte eller kjøpe ting, og så kanskje også ha en økonomisk buffer. Det er vel litt sånn uengåelig. Og så er det vel sånn at for å
handskes med myndigheter og sånt, så må du også være påkoblet på et eller annet vis, tror jeg, hvis du ikke skal drive og surre deg ned i papirskjemaer. Du må jo forholde deg til myndighetene uansett om du går off-grid eller ikke. Ok, så du skal leve off-grid, men det skal være en grid der du fremdeles eksisterer og fungerer og kan bare melde deg inn i.
Så i hvert fall samfunnet skal skure og gå, og så skal du melde deg av og på. Dette her er ikke så jævla gjennomtenkt da, Inga. Nei, men det får jeg forberede meg. Det er som med alle romantiske idéer, er jo ikke gjennomtenkt, ikke sant? Det er sånn at når du har romantiske idéer av en eller annen fyr eller en eller annen dame, så er det jo ikke en gjennomtenkt plan som ligger der bare sånn, faen, nå er det bare det der, så skal jeg bare romantisere dritten ut av det. Ja, ja, ja, ja.
- Crush vet du, det er bare mangel på informasjon. - Beklager at jeg er så ekstremt romantisk her. - Når du ser hos dine veninner og sier "Frelsket, det er bare mangel på informasjon". - Og hormoner. Nytt det, kos det. - Det er bare tilfeldig at du traff den personen i den syklusen.
Det er veldig mye å si da. Ja, har det det faktisk? Det kan vel ha sånn, altså for dere kvinner så kan det være sånn type drømmemann i feil syklus, kan jo på en måte slå begge vei. Ja, det er sant noen tider i måneden så liker man maskuline, og noen liker man trygge menn. Og hvis man er på P-piller og sånt, det er noen av de litt villeste, for månedsforstyrring og greiene, så er det noen som mener at du velger feil menn da. Mhm.
Og så slutter du på P-piller og får barn, og så bare faen, de gifter av meg, mann. Idioten her liksom. Jesus Christ, hva er dreien med her? Jeg må ut. Det her er gøy.
Hvorfor er det gøy? Hva? Hvorfor er det gøy? Nei, for det virker hvor ekstremt... Det viser hvor ekstremt lett det er å påvirke mennesker uten at vi merker at vi påvirkes. Ja, herregud. Det er trist tenkning. For vi går rundt og tenker, ja, jeg er aktøren og beslutningstakeren i mitt liv, og jeg treffer rasjonelle beslutninger, og jeg bruker informasjonen til å ta gode, gjennomtenkte valg, og det valget jeg tar i dag vil jeg også ta i morgen. Så viser det seg at du er bare en...
følelsesklump du er en pill eller en parasitt unna å ta motsatt valg men gjør ikke du mye følelsesladdebeslutninger selv, eller er du helt beskyttet mot det? åpenbart uansett hvor rasjonelt jeg tror at jeg er, ikke særlig så er jeg jo bare en ball som kan trilles i en annen retning hvis jeg tar riktig pill når gråter du sist?
- Oi, det var så lenge siden. - Ja, det tenker jeg. - Kan du gråte av musikk, for eksempel? - Nei. - Det kan jeg. - Ok, jeg kan dra på klassisk konsert, og da kan jeg følge den tåret, men det er ikke sånn bælgjeng. Det er mer sånn rørt. - Åja.
Så klinner du knyttneven din i daten sin skule og bare "eh, shtøggen, hvis ikke". - Det er sånn du tenker på meg? - Ja, jeg tenker sånn der du... - Hvis jeg sitter på en konsert der det faktisk blir rørt, det er jo fint. Det er jo kompliment til komponisten og orkestret. - Siste gang jeg gråt, det var hørt på soundtracket til Oppenheimer. - Så det var her om dagen? - Her om dagen. - Jeg tror vi skriver marsj.
I februar, mars, en plass. Så lenge siden. Jeg tror jeg kan gråte. Jeg gråter av gjerne akt 3 i filmer. En sucker. Akt 3? Altså, den sweet spoten på slutten. Der kan jeg grine. Selv om jeg ikke liker filmer, kan jeg grine. Å, jeg får vel denne der. Nå skal vi grine. Hva faen?
Jeg er så on board. Jeg lar meg rive med. Du vet at intensjonen er at du skal grine. Da etter den inn i meg. Bring it on, jeg elsker det. Du liker det også. Det beste er det jeg hørte på soundtracket til Oppenheimer, og det er Ludvig Göransson. Han gjør Tenet, forrige Josef Nollen-filmen. Det er en veldig hardcore spjåen actionfilm.
dritfett soundtrack, men så var jeg ikke helt forberedt på å oppnærme hva vi får her, og så kom jeg på spor to som heter Can You Hear Music, og den er ett og et halvt, faen hva er frysning jeg må prate med, sånn et og ett minutt og 40 sekunder, og så når den begynner å bygge seg opp der, så bare kjenner jeg bare sånn, jeg kjenner bare alt
og mening i livet bare akkumulerer inn i det lille minuttet av musikk. Jeg blir bare fullstendig overveldet, og tårene renner, og jeg blir helt fra meg. Denne opplevelsen vil jeg også ha. Fantastisk. Det var helt sinnssykt. Jeg bare tenkte på barna mine, tenkte på forholdet, tenkte på alt som alle tidlige ting. Alt bare bygger seg, bare så skitt. Alt ble så overveldende svært. Du er litt blunke i øynene, du, kjære. Jeg er ikke noe fint begynner å grine, jeg skal bare prate om det. Wow!
Det var en helt sinnssyk opplevelse. Så sendte jeg melding til min kompis Andreas, som også er veldig opptatt av filmmusikk, som bare sånn, gøy.
hør på den her, dette er helt sinnssykt og han bare skrev to minutter etterpå så skrev han bare, jeg griner, skrev han tilbake så vi har sånn vi har veldig to emosjonelle herremenn som hører på filmmusikk ja, det får han si, jeg er også veldig glad i filmmusikk har du sett The Fountain? ja, jeg har faktisk hørt på musikken til The Fountain ja, den Clint Mansell jeg lurer på, ja, dritbra det er en film som er bare sterk jeg tror jeg har sett film, jeg husker ikke hva det handler om igjen
Det er jo tre parallelle spor som går. Det er dronningen av Spania som sender han der konkistadoren for å finne livets tre. Og så er det i nåtiden en mann som holder på å miste kone sitt kreft, mens han forsker på kura mot kreft. Og så er det i fremtiden, der han flyr med livets tre til Xibalba, som er den supernovaen. Og du skjønner at det er tre ene damer reinkarnert.
Det er en ekstremt rar og forvirrende film. Og den er skikkelig lav budsjett. Det sies at de ikke har gjort noe CGI der, det er kun kjemiske effekter og zooming. For det er jo vakre bilder. Men jeg tenker halve budsjettet gikk med på å få Clint Mansell til å skrive soundtracket. Ja, det er helt dritbra. Jeg husker ikke hvilket av de sporene, men det er et av de sporene som er helt sinnssykt bra. Death is the road to all.
- Kan være den. Jeg tror jeg lurer på om det er den. Det er ganske langt et. Filmmusikk, der kan jeg... - Samme her. - Fy faen, jeg kan leve meg så sinnssykt inn i det. Jeg tror jeg har hørt på det der Oppenheimer. Det er tre spor.
på Oppenheimer, som jeg hører på min omgivning. Jeg blir ikke like rørt hver gang nå. Filmmusikken må jeg bare finne frem før jeg har råd til å se filmen en gang. Ja, vi kan ikke spille det her. Det er så kjipt for det blir sånn demonetizing på YouTube og alt mulig sånt. Så det er kjipt. Jeg skulle bare satt på her nå og begynt å grine liksom. Du kan bare sitte der og grine. Ja, det er litt kjedelig at du ikke kan spille musikk på podcast. Det er jævlig døft. Ja.
- Nå har jeg en venninne som skal på Dagsnytt 18 og debutterer noe av greier. Kan man ta ringe opp, så ser jeg tilbake om ti. - Vil du ta pause? - Ja. - Ja, ja. Ok, hvor var vi?
Hvor vi var henne, Inga? Hvor var vi henne? Var vi i Nord-Norge? Eller klarer vi nå å snakke om noe som er så juicy at det blir en overskrift en eller annen plass? Kan jeg ta meg AI nede i fjæra og kose meg med AI-systemet der nede? Litt sånn som jeg gjorde med min første elsker, da jeg var 16 år. Du kan gjøre hva faen du vil. Hva faen jeg vil? Ta meg datamaskin nede i fjæra. Med PC-en kan du faktisk gjøre hva du vil. Kommer den fra internett for sikkerhet selv? Ås.
Spennende da. Men kan AI erstatte den yrkesgruppen som jeg synes bare blir rarere og rarere, og flere er bekjent på media, psykologer? Første forsøket på det var vel 1970. Da ble AI-psykologen Eliza laget. Kan snakke med på internett på Google Eliza Botts.
Den var utviklet med teknikker fra det som heter personsentrert psykoterapi. Der er vel hypotesen at du som pasient egentlig sitter på svarene selv. Så man må bare stille spørsmålene tilbake til deg. Så for eksempel ...
Jeg vet ikke, hvis du forteller meg noe om mora di, så må jeg grave videre i relasjonen til mora di og familien din, for der er det noe psykologisk sneks. Men 1970 var jo pre-maskinlæringstida. Så Eliza var ikke en chatbot som hadde lært seg å beherske naturlig språk, sånn som de moderne chatbotene som vi elsker i dag har lært.
Den var faktisk hardkoda, så han som laget den, Weizenbaum, heter han, han forskeren, var nødt til å lære den alle setningene den kunne, og gi den en stor database den kunne bla opp i. Så hvis den visste hvilke ord den skulle se etter, og hvis du for eksempel sa en setning med mamma, så bare ding, ding, ding, kom det opp masse relevante setninger.
Mens hvis du fortelte den noe, jeg liker å spise pizza eller kapukker, som ikke var noe snacks i, så serverte den bare generiske setninger. Så det er egentlig et nesten deterministisk system. Så i dag ville vi ikke latt oss imponere av det, men det går vandre historier om at sekretæren til denne av forskeren Velsenbaum som utviklet dette systemet, ba om alene tid med chatboten, fordi hun følte at
Det var få hun kunne ha så gode samtaler med som chatboten. Det er et eller annet med oss mennesker når vi snakker med datamaskiner som får oss til å åpne oss litt. - Ja, virkelig. - Kanskje vi mister litt hemminget?
Jeg har vel tenkt omvendt at det ligger helt i bakkode hele tiden, at det er en datamaskin, at jeg kan ikke helt oppnå, for den kommer aldri helt og fullstendig til å forstå meg. Hva betyr det at en datamaskin forstår deg? Som et menneske vil gjort det. Så klart, for det er ikke et menneske. Den kan ikke empatisere med deg. Jeg ville aldri greid å ta den 100% alvorlig, kanskje. Du tar jo en kalkulator alvorlig. Stod du på en kalkulator? Matematikk og følelser er jo litt forskjellige ting nå.
Gjør det det? Come on. Dypest sett? Come on. Er ikke alt pluss minus ganger dele? Nei. Det er ditt forhold til følelser at det er pluss minus dele? Nei, men jeg tenker at hvis følelser kan representeres på organisk materie, så betyr det vel at det kan representeres på annen materie. Så din partner kommer hjem bare, jeg føler meg skikkelig dritt i dag, bare sånn, ja. Skal vi si hva kalkulatoren sier her da? Nei. Vi må jo finne frem til en fasit her.
Nei, det at jeg tenker at følelser kan være substratavhengig, det betyr ikke at jeg reduserer verdien deres. Det kan være kompliserte, komplekse, vidunderlige, viktige ting, selv om man kan representere det som en beregning. Hvor var vi på da? Du sier at jeg ikke kan stole på at en datamaskin tar det her inn over seg, eller tar inn over seg kompleksiteten av det her, eller hva det er.
Men betyr det at du ser på følelsene som noe iboende, uberegnbart? Jeg tror kanskje behovet for mennesker er at når du går til en psykolog eller snakker med partneren din, er behovet å bli forstått. At noen kan kjenne seg inn i en måte. Og derfra, hvis noen forstår deg, så kan bare de personene som forstår deg, kan hjelpe deg i den situasjonen du er i. Jeg kan aldri stole på en maskin, kan ikke si noe.
at den skjønner hva jeg går gjennom, men jeg vet jo med maskinen at den har ikke vært gjennom dette her, den bare sier det enten for å plise meg, eller for å hjelpe meg, eller for å manipulere meg, mens den personen på andre siden kan også manipulere meg, men kan også si sånn, jeg har vært i en jakt til samme situasjon selv med mine foreldre eller min partner, så jeg vet hva du går gjennom, bare sånn, ok, det her kan jo faktisk hjelpe meg litt da. Ja, så vi er ikke på intellektuell forståelse, vi er på empati.
Sannsynligvis, og det er et psykologisk spørsmål, hvorfor går vi til psykolog? Det er mange som ofte psykologer snakker ikke nesten engang, det går bare seg selv når du legger deg ned på benken eller snakker med noen. Den terapien går av seg selv av at noen bare stiller deg til spørsmål, og greier å få deg til å åpne deg opp. At du stoler på psykologen din, eller noen som forstår deg. Hvor mye handler det om følelsene du...
har i deg selv og med deg selv, og hvor mye handler det om følelsene du har for den du snakker med. Hvis det er viktig for deg at den du snakker med er et menneske, så kan du aldri putte en maskin der. Men hvis det viktige er den prosessen du gjennomgår og hvilke spørsmål du får,
Så er det vel ikke springende at det er et menneske som stiller de spørsmålene? Jeg er helt åpen til det, for jeg tror det er mye av terapibiten. Det som jeg har skjønt veldig mye om traumeterapi, er at hvis du har et trauma, og går og tenker på det hele tiden, og gjenopplever det i hodet ditt, så gjenopplever du også det fysiske, det psykiske, angsten, smerten, og det gjør vondt, og du gjenopplever det med nesten samme styrke som det skjedde første gang.
Men det er noe rart som skjer med hjernen og kroppen vår når vi snakker om dette til en annen person.
Det er akkurat som vi tar et steg ut, og så gjenopplever du det en gang til, bare at du ser inn på det fra siden på en måte. Det er det jeg synes er så fascinerende. Kanskje du simulerer den andre som du snakker til sin opplevelse av det, og da får du et utenfra perspektiv? Jeg tror du får det utenfra perspektivet når du snakker med andre. Å sette ord på å snakke med deg til en annen, så ser du det mer utenfra enn at hvis du går og intervalliserer og snakker om det til deg selv, så gjenopplever du det som du skulle se på nytt. Men en gang du tar et steg ut og prater om det, så er det et eller annet av den der ...
Det kunne kanskje en maskin, i hvert fall et avansert, komplisert AI-system, kanskje fått oss til å fort glemme at vi snakker med et AI-system og ikke et menneske, men at vi bare kommer ut, tar det steg ut og greier å se det utenfra. Kan det være at AI-system faktisk kan håndtere like godt som et menneske da? Ja, og vi mennesker kan jo knytte oss til andre ting som ikke er mennesker.
Det finnes jo folk som ser på dyrene sine som familiemedlemmer. Sara, gresskriperen. Sara, gresskriperen. Så jeg tenker mye av følelsene våre er projisering. Så jeg kan se for meg at vi kan få følelser for kunstig intelligente systemer. Men jeg er jo tenker...
Jeg har alltid litt vanskelig når folk spør meg, særlig journalister, om det her, hvilke jobber trues nå? Hvilke roller kan vi erstatte mennesker med maskiner i? Fordi jeg ser ikke noe sånn en-til-en erstatningspotensial
potensialet mellom maskiner og mennesker. Fordi vi er jo ikke det samme bare i forskjellig materie. Vi kan veldig forskjellige ting. Er ikke det litt snasent med maskinlæring og sånt at det høvler vekk ganske mye bullshit-jobber da?
Hva er en bullshit-jobb? En bullshit-jobb som er sånn, ok, det er et godt spørsmål for så vidt. Det som man ofte sier er bullshit-jobber, er jo punch-jobber, hvor du er mellomleder i en statlig bedrift og sitter bare og møter hele dagen, for eksempel. Eller sitter du og gjør et arbeid som egentlig kanskje ikke trengtes å gjøres, som er kanskje et eller annet slags...
medmenneskelig konstruksjon eller noe som på en måte er tredd over bedriften som skal være ting man må gjøre som kanskje ikke har noe med produktiviteten å gjøre det helt. Det er masse sånne... Jeg har skrevet nok av saker der, så forklarer det mye bedre enn meg med disse bullshit-jobbene, men det er sånn det er også... Det er ikke noen spørsmål, det er jo litt arrogant også å
å si tidsarrogant og si bare at det å selge en hamburger over disk, at det er en bullshit jobb, men det har jo alltid vært en helt vanlig jobb, det å selge en vare over disk, men nå er det på en måte sånn, nå kan du bare gjøre det via en maskin i stedet. Du trenger ikke ha et menneske som står der og leverer det produkten nødvendigvis da.
Nei, sant? Og det vi snakker om da er jo egentlig automatisering og selvbetjening. Sett frem en maskin som gjør at folk bare kan fikse det her selv, eller bare lage en maskin som man kan utlevere. Da trenger vi ikke hverken kunstig intelligens eller maskinledning engang. Det handler om å bare få systemene på plass. Det er noen sånne ting vi liker er utført med hjerte, og det er sånne her, for eksempel, jeg tror ikke filmresesjører kommer til å bli
men først, det er en stor komplisert ting som skal være vanskelig å la seg gjøre for å erstatte, men for eksempel reklamefilmer, sånne ting som er litt mer av generisk art, hvor det ikke er et veldig tydelig kunstnerisk stempel eller en baktanke, de tingene, de jobbene der, vil jo bli filtrert ut at folk kan gjøre det selv, for eksempel designoppgaver,
illustrasjoner, korte snutter som du trenger til en prestasjon. Du trenger ikke å ta kontakt med grafiker for å få disse søylene, eller på en måte få noe du skal brike noe med grafisk. De tingene der som er mer av generisk art innenfor det kreative, de tingene der, det er veldig hardt å kalle det bullshit-jobber, men det er jobber av generisk art som veldig mange kan gjøre, som maskinene kommer til å overta.
Men det er jo disse her type...
De kreative menneskene spesielt, de med helt originale, autentiske ting, å sette sine stempler på det, sin etisitet på det, de tingene der vil fortsatt kunne leve videre, så jeg tror det blir en hånd i hånd type verden. At de masseproduserte tingene kommer til å bli gjort av maskiner, fordi du kan gjøre det selv, mens de virkelig nybrotts tingene fortsatt vil være veldig ettertraktet av det.
Ja, det er interessant det du sier. Jeg synes det er kjempevanskelig å prøve å spå fremtiden. Så to ting jeg hang meg oppi her, det var det at, ok, så ta det siste først, kreativitet. Kreativitet definerer vi jo som eventuelt å lage noe nytt, noe som ikke finnes fra før av.
Og jeg lurer på hvor vi kommer til å lande i denne diskusjonen om hvorvidt maskiner er kreative. For et slags kapital er å skrive tekst som aldri er skrevet før. Lager musikk som ikke har blitt laget før. Yes, lager bilder som ikke finnes fra før av. Er det kreativt? Men det er også om hvor er det de henter inspirasjonen sin fra ut av hva vi ønsker å få ut av. For det er jo en kommando for oss at vi ønsker noe nytt, originalt, som da...
i utelukkene er vel basert på noe som finnes fra før. Maskineringen lager jo ikke de tingene her ut av tynn luft. Det er jo basert på
Alt de vet om både bilder, historie og ting vi liker å se på, både musikk- og bildemessig. - Det samme kan man jo si om kunstnere. De blir født uten evne til å lage kunst, og så går de på en skole, og så går de og ser litt rundt på gallerier, og så blir de inspirert, og så lager de noe som vi kanskje oppfatter som helt nytt, men de bruker jo de samme primærfargene og formene som alle føler de må ha letet dem. - Ja, sant det.
hva er det kreative elementet går da når man lager noe helt nytt og jeg synes at det er vanskelig å ha denne diskusjonen uten å snakke om sannsynlighetsfordelingen Beklager det
Beklager, det er to og en halv time ute i podcasten, jeg tror det går bra. Hvis vi tenker å gå virkelig dypt nær nå, så vil jeg hjelpe deg å komme til det. Ja, ok. Så se for deg at du har et bilde med en million ganger en million pikseler, som ikke en gang er så veldig masse. Så har du tre primære farger du kan lage bilder av, tre lysfarger du kan kombinere. Litt og grå for eksempel? Nei, altså rød, grønn, blå. Ok, så da har vi en million ganger en million, tre ganger.
Det er så mange pikseler du har som kan få forskjellige farger inn i bildet ditt. Så spørsmålet er hvilke farger kan disse pikselene få for at dette bildet skal se ut som noe som finnes i virkeligheten? Og det er en enorm million-dimensjonal fordeling over forskjellige farger som alle disse pikselene kan få uavhengig av hverandre. Og den kan vi kalle en sannsynlighetsfordeling, for det høres ut som om vi snakker om maskinlæring.
Så er jo alle bildene som kan tenkes, som kan lages, som har blitt laget, og som kommer til å bli laget, og som aldri kommer til å bli laget, finnes en eller annen plass i det her milliondimensjonale rommet. Det er en eller annen plass fordi at her har vi alle pikselverdiene vi kan ha for hele bildet. Så spørsmålet da, hvilke bilder er verdifulle? Hvilke bilder vil vi skal skape? Synes vi er fine å se på? Og de finner vi et lite hjørne i det her rommet. Så maskinlæringsmodeller...
generativ AI, som lærer seg å lage kunst, de lærer seg å plukke ut pikselverdier fra akkurat riktig hjørne i dette rommet, som er sånn at vi mennesker tenker, ja, nice, det var fint å se på. Det var ikke bare tilfellig større. Det var en abstrakt hund som sitter på en
bil i verdensrommet, eller hva enn. Så det er snakk om å lage eller hente ut, eller hva enn bilder med pikselverdier som er sånn at de er visuelt appellerende for oss. Og når en kunstner lager noe helt nytt, så står det der med en pensel og på et lærrett, ikke sant, som fyller inn pikselverdier sånn at det blir fine farger. Ikke sant, du
I denne store sannsynlighetsfordelingen, hvilke deler kan vi si, her er det nytt og spennende, og hvilke deler er bare her er kopi, og hvilke deler er bare støy. Og ingen som samler sammen kunstnere som skal saksøke firmaer som tilbyr generative AI-modeller på internett, har denne diskusjonen. Og det synes jeg er synd, for vi hopper bok over det jeg vil si er essensen her, for det er det generative maskinleggingsmodellet som lager bilder gjør.
de trekker fra en sannsynlighetsfordeling basert på bilder som de har sett tidligere. De bildene som de har sett når de har trent opp, fortell dem hvor i sannsynlighetsfordelingen og hvor i det høydimensionale rommet det har hensikt å plukke opp bilder. - Det er veldig mange figurative malere og kunstnere veldig opptatt av at det ikke bare er interesseløsheter, det er ikke bare maling på lærerett, det er en historiefortelling som foregår i det de maler, at du kan se en historie fra start til slutt, at det forteller noe.
og det er det de prøver å vise med maleriet. Greier AI å se på bildet på samme måte, at hvis jeg lager dette her, så vil det fungere som en historie for oss mennesker. Vi greier å se at hun lengter etter han mannen, som er på vei til månen. Her er det en historie som er veldig interessant, eller er det mer at den prøver å gi mening ut av hva som er appellerende for oss? Almeningstillegnelse er det vi mennesker også gjør.
Vi lager ikke maskinleggingsmodeller, eller det er sikkert noen som har prøvd det også, men å tillegne mening til et bilde, det er ikke en del av den generative prosessen når vi får en maskinleggingsmodell til å lage et bilde. Det er snakk om å plassere riktig farge på riktig plass i bildet. Og ok, så si at du isolert sett nå har et eller annet vakkert, vakkert bilde som en kunstner har laget, og virkelig bare dyttet inn hele
livet sitt og kjærlighet og alt mulig rart inn i det bildet og du bare ser det og her er det lengsel og det er ikke måte på hva alt er. Så tar du det bildet og så sender du det til en intelligent rase andre by på andromedagalaksen. Så sier du her, se, bildet. Så vil de sannsynligvis si ok, det er en fordeling av farger på en firkant. Ikke sant? Uten at bildet har forandret seg av den grunn. Men den som
Tillingene bilder mening er ikke det her lenger, det tar du ut av en menneskelig kontekst og da er det bare farger på en firkant.
Sånn tror jeg vi må forstå AI-kunst også. Det er farger på en firkant plassert på en sånn måte at det appellerer til oss mennesker og inviterer oss til å tilskrive det mening. - Det er interessant, vi er den eneste av artene som tenker i form av historier sannsynligvis, som har en start, midt og slutt. Alt vi gjør er, vi er veldig opptatt av historier, og det er sånn vi greier å huske ting og bli rørt av ting og alt, men vi kunne vel lære AI dramaturgi og historiegrep inni disse tingene her også?
Jeg har garantert at du kan få en trettskapetet til å skrive en appellerende historie. Den har jo lært av menneskelig språk, så hvis menneskelig språk er preget av det, så vil den jo snabbe opp det. Jeg tenker på den billedbiten, at den greier å lage en historie ut av på at det ikke bare genererer et bilde som gir mening for oss.
Garantert ja, at du kan lage en maskinlæringsmodell som tar inn et bilde og så spytter ut en historie mennesker vil se på som overbevisende. Ja. Garantert. Men det er fremdeles da, det som kommer ut da, er tekst, det er bokstaver. Det er ord som er sannsynlige å finne etter hverandre. Det er fremdeles et menneske som må ta den teksten og tilegne den mening, vil jeg si.
- Det er interessant, hva tror du da? Hvor mye kommer til å bli erstatt da? Hva er din feeling på hva er de første tingene som kommer til å forandre samfunnet vi lever i? - Det som er gøy da, det er at vi har lenge forventet at maskiner skulle ha veldig lett for å ta over typisk de yrkene som krever lite opplæring og lav utdanning. De vi kan finne på å kalle lavstatusyrker i dag.
Men så har vi noe som heter Moraveks paradoks. Det er oppkalt etter en AI-forsker som heter Hans Moravek, som er den innsikten at maskiner har veldig vanskelig for å beherske oppgaver som er lett for oss mennesker. Altså tolke et sint blikk, eller plukke opp noe uten å rasere noen karner, eller bare liksom tørke under et skap, eller skrive med en blyant. Det er kjempevanskelig. Mens oppgaver som er vanskelig for oss mennesker, løse andregradsleggninger og
ganger store tall eller deriverer funksjoner. Sånne ting er vanskelig for oss mennesker, og vi er nødt til å gå på skole lenge for å få det til, men det er veldig enkelt for maskiner. Så det er et eller annet paradoksalt her nå, det som er vanskelig for oss, er lett for maskinene og omvendt. Og det synes jeg vi ser også, altså vi går i en slags felle der når vi
når vi skal prøve å gjette hvilke oppgaver maskiner kommer til å overta, vi tror at de blir overtatt de oppgavene som føles lettere for oss mennesker. Kjøre bil, vaske, rydde, sortere, servere. Men nå har vi jo forsket på kunstig intelligens og bygd roboter siden 50-tallet. Vi har fremdeles servitører i den mest industrialiserte delen av verden.
Mens etter at Kjetke PT kom ut, fremdeles under et år siden, så har liksom utdanningssektoren, journalister, leger, advokater kjent på det. Det er tradisjonelle høystatusyrker. Så det går stikk i strid med forventningene våre. Advokatbladet spurte meg om de kunne intervjue meg, og jeg bare gir selv, det skal ha seg litt av i. Halve den utgaven handler om
kunstig intelligens og kommer de advokatjobbene som vi lærer opp unge advokataspiranter med, kommer det til å bare kunne automatiseres til neste år. Fordi vi har klart å lage en språkmodell som bare behersker språk.
Jeg tror forventningene våre bare ligger an til å få seg en heftig reality check. Og så tenker jeg at de industrielle revolusjonene der vi har hatt, de opprørene vi har hatt av arbeidere som mister jobben, det har vært litt sånn arbeider lavere arbeiderklasse. Jeg er litt spent på om neste opprør faktisk kommer til å bli litt sånn, håper å si, øvre arbeiderklasse, middelklasse opprør. Ja.
Jeg vet ikke, det er dystopien da. Utopien er jo at vi for eksempel kan lage en fastlege chat-kpd som fungerer bare døds bra, og så kan vi avlaste, vi har en fastlegekrise i det landet som ikke er lignende krisen, så kan vi faktisk bare avlaste mennesker og bare dytte dem inn i jobben der vi faktisk trenger mennesker.
Ja, interessant. Det har jeg ikke tenkt over. På mange av de tingene der er det jo helt åpenbart, spesielt på den juridiske biten, som er veldig sånn. Det er belønning til dem som henger igjen to-tre timer ute i podden.
de som er tålmodige, det får så mye igjen for en podcast, når de bare sitter og venter på å lide seg gjennom de dårlige dialektgrenene våre, så kommer vi endelig til poenget sånn jævlig langt uti der. Ja, det var Jens' glede å observere her nå.
Nå har vi bestemt oss for å ikke gå på en knallsmell på alkoholen i dag, så det er så heldig at vi hadde havnet på 4-5 timer, tror jeg, hvis vi hadde gått dit. Ja, men det gjorde vi ikke. Det gjorde vi ikke. Se på oss ansvarlige voksne mennesker. Inga var så opptatt av, kan vi ikke lage en ordentlig bøk?
Kan vi ikke bare være... Det er så mye kritikk. Jeg orker ikke så mye masse kritikk. Ja, men folk er sinte på meg på YouTube. Eller på oss. De er sinte på oss, men du er bare... Jeg er sinte. Ja, men jeg tror de har kost seg i sånn to timer og 45 minutter, og så bare sånn, hva skal vi egentlig prate om? Altså bare ut på internett og kjefte. Ja. Ja. Men jeg er egentlig litt happy da. Tror du du egentlig er happy? Tror du folk egentlig liker oss? Jeg tror det. Det er derfor vi skal dra på reiseserie. Åh.
Hvem skal vi selge den her til? Det må jo være en eller annen TV-prosent som sitter og hører på her nå. Skal du springe rundt med en mikrofon og bare «Hallo, jeg heter Wolfgang Wøy, jeg kommer fra der borte her, hva er dialekten din?»
Er det sånn det skal foregå? Jeg vet ikke. Vi er på ideestadiet. Her er alt lov. Det er vlogg, det er tv-serier, dokumentarer. Her kan det være... Jeg synes vi skal være jævlig gode på dokumentarer etterpå. Nei, på dokumentarer. Dialekter. Dialekter, ja. Den glade ja-fasen, det er den vi er i nå. Etter hvert reisprogram er jo bare en unnskyldning for å komme seg ut og reise. Ja, men snakker vi neste sommer? Skal vi ikke reise rundt i Norge liksom i...
- November. - Sommeren er jo så mye fint og annet å gjøre på sommeren. Reise rundt på sommeren og jobbe. - Ja, det hadde han vel ikke hos deg. Ok, hva med mai-juni, det er jo vakkert.
- Det viktigste for deg er å gå rett i kalenderen. - Ja, rett i kalenderen. - Du må finne når skjer dette her. - Når skal vi gjøre dette? Når skal jeg sette opp tid? - Det er ikke sånn, har du lyst? Hva kan vi få ut av dette? - Jeg tror at vi er forbi det stadiet. Ja, jeg vil på dialect show. - Er det noe som får utbyttet dette her? Det er noe man alltid liker, å reise rundt i Norge og se hvor forskjellig det er fra Finnmark til Hordaland lenger, til... - Vestlandet.
Vestland, fylke. Til Østfold og hvor forskjellige folk snakker. Det er sinnssykt språkvariasjon i dette langsaklandet. Det er vakkert, helt nydelig. Nå skal vi ha en live-show i hver by. Målet var å dethrone Rune Nilsson som er den store underholderen på dialekter. Han har vist nok ganske rå på dialekter. Og vi er ganske dårlige på dialekter. Hahaha.
Hvordan løser vi det her? Tar vi det på skjermen? Det vi skal ende med, vi skal være så gode på dialekter at igjennom en tre timers podcast, så skal vi, akkurat som vi reiser langs norske kysten, og så skal dialekten vår forandre seg etter. Etter så har vi en sånn der programmert maskinlæring som bare tar oss med på et kart, som bare følger klokka hele veien, og så ser vi, oi, nå er vi i Tromsø, nå må vi ligge om til Tromsø, og så er det sånn der, oi, nå er vi nede ved...
Brønnøysund. Oi, shit, da må vi ta den. Men kan du gjøre en Brønnøysund-dialekt? Nei, jeg vet da faen, jeg vet ikke hvorfor jeg begynner en gang. Den er så morsom. Er det det? Den er fantastisk. Jeg må oppdage den så sinnssykt i sommer. Det burde man kunne google Brønnøysund-registeret, Brønnøysund-dialekt. Ja, det er ikke så mange. Kan man få sånn... Skal jeg ta sjansen på det YouTube-klippet her da? Ja, prøv å ta sjansen. Hva er sommer i Brønnøysund? Skal jeg ta sjansen på det? Ok, men...
Nå får vi være helt til at skylaget spreker opp, og da blir solen god og oppdaget et fantastisk område vi har. Og så kan man ta det brukende og far på turet, nyte naturen, grille i strandkanten. Det er ikke så rolig for å vege. Du kan ikke dra til Brønnesund og knekke sammen når folk drar og snakker her. Det er jo... Fy faen. Nei, nei, se. Det må ikke bli kanslert. Hørte du det der? Hørte du det?
- Vi reiser rundt på bygden Norge og du knekker sammen og folk bare snakker litt. - Intonasjonen var helt tilfeldig. - Fy faen, det blir mye latter da. - Det er ikke å drikke på den turen her. - Å, gelatis! Det var helt tilfeldig oppå det. - Ikke mer enn å kaste brødene i søvnen.
- Det jeg sliter mest med er jo... - Jeg var så sykt oppdaget av det der i sommer. Jeg visste ikke at plassen fanns. - Nå renner det tårer seg, tror jeg. - Hva synes du gråt? - Det var mars da.
Det var ikke en film eller noe filmmusikk, det var Brønnmøysen. Brønnmøysen-dialekten som skulle få Torenda å trille her. Å, herregud. Ja, vi må dra dit, som du ser. Tror vi må unngå Brønnmøysen? Nei, nei, nei, please. Vi må dit. Vi må gå på torghatten og se henne hullet i hatten og sånn.
Vi kan ikke finansiere det, for anskapen er skjærlig. Hvor lang tid tar det å reise? Du vil bare stjele en elbil, og så bare lade vi gratis i en stikkontakt av en av random sine husvegger, og så realturmat, en rom. En elbiltur, ja.
sponset av en eller annen elbilaktør. Volkswagen, heisann. - Ja, Mikael Cykel. Jeg bare kødder at vi skal ikke sykle i Norge. - Nei fy faen, jeg har elsykler nå, jeg skal ikke sykle rundt Norge altså. - Finnes på korte ture, men... - Ja, nå kan vi jo plukke Nordic Bikes da. Eller hva heter det syklet? Det er sikkert ultimate... - Sykt bra plugg, skal vi se hva vi har. - Ja, jævlig bra plugg. Elsykler-folken, gå inn på cykel.no. Den sykkelen sykler jeg på nå. Jeg må si det, å sykle på elsykkel,
Jeg blir ikke sliten nok. Jeg får ikke trent beina nok. Nå sykler jeg vel i kort avstand. Men elsykler vel ikke for å trene. Det er vel for å ikke bli svett på transportstrekningen din. Jeg lurer på. Jeg satt og tenkte sånn. Når jeg skruer av batteriet på elsykeren, lader jeg batteriet da? Når jeg tråkker på ... Det er litt sånn det jeg lurer på. Om det regenererer nedover bak eller liksom? Ja, når jeg tråkker på pedalene og jeg har skruddet av sykkelcomputeren, lader jeg opp batteriet med å tråkke da? Da må det jo være en motstand.
For at du skal lade opp batteriet må det være motstand. Så da måtte det ha blitt tyngre enn det er å bare sykle. Enn å bare sykle, ja. Så spørsmålet ditt er, bremser sykkelen, jobber sykkelen imot meg? Det har vært en ultimat. Der har du frustrasjon. Der kan jeg lade batteriet og bli mør i låra på vei til Nordarena. Det er jo perfekt. Det er en styrketrokk. Yes, det er som å dra den der syklen på 78-tallet, det gamle syklen.
Og det spinning-syklen med sånn hjul på? Ja, med sånn hjul på. Du bare tok på det tyngste, så du får skikkelig matet saften ut av pedalene på et jobb. Perfekt. Ja, for du har aldri satt i en sånn fysikk-lab og så satt jeg på en sykkel og så prøvde du å få en glødelampe til å lyse? Jo, jeg har vært på sånne der teknisk museum-greier. Ja, du blir ganske utmatet av en glødelampe. Det gjør jeg, ja. Så jeg tror jeg skulle lade opp en el-sykkel da. Det er digg å sykle på, da.
Bra. Det skal sies. Og turen vår tar vi med elbil. Elbil blir det. Jeg tror vi skal ta en hybrid. Jeg elsker å kjøre på bensin. Elsker å kjøre på bensin. God for det. Vi skal spise biff og kjøre bensinbil.
Biff og bensin, count me the fuck out altså. Biff og bensin, altså fy faen. Det høres ekstremt harde ut. Velkommen til Biff og bensin. Inga, hvordan går det? Nei, det går ikke med på. Du kan sykle bak, så kan jeg kjøre Biff og bensin. Vi skal ha, faen jeg kommer ikke på noen konkurrerende ordspil her. Etterhånden har vi, jeg får det ikke til. Nei, man med drikke vet du. Ja, vi begynner med den der avslutten her, kjenner jeg.
Nå skal vi ut på tur. Det sa vi sist også da. Det sa vi sist også, men en helt annen type tur. Men denne er mer realistisk. Sist sa jeg jo at det er noe dumt på slutten, nå må du si noe dumt.
Hva var det du sa? Jeg hadde Schrødingers kuk. Schrødingers kuk, ja. Folk har glemt det. Overgå den, du. Det på sparket, det lar seg ikke gjøre. Det er noe av det største, på en måte, skal vi si, sitatene på slutten av podcasten i denne serien. Jeg tror ikke du kan gå inn fra toppen der. Nei, du kan ikke det. Jeg er comfy fremdeles. Ja, du skal få med deg comfy saker du har, men for å høre Schrødingers kuk, er det en sånn NTNU-greie, eller? Nei, jeg har faktisk aldri hørt det.
Nei, sånn du prøvde med kogelblitz, kanskje det kan bli en ting i stedet. Jeg tror ikke jeg er noe trendsetter. Hva heter det for noe? Kogelblitz. Kogelblitz? Ja. Herregud. Ja, du bare flytter rett selv da. Inga, nå kan du velge å bli med inn på soverommet, eller skal vi snakke litt om kogelblitz? Siste nevnte. Siste nevnte. Ja.
Vil du ha en comfy truse før du går? Ja, vil jeg ha en comfy truse før du går? Jeg skal ikke vise min egen comfy boks i dag, som du trodde første gang vi møttes. Du trodde at jeg skulle strippe? Det hadde jeg ikke. Jeg er tom for dametruser. Jeg skulle ikke ha noen mannetruse. Du kan jo bruke det, du. Nei, men jeg har ingenting å putte inn i midten der. Jeg har t-skjorter da. Størrelse? XL. Nei. Øh.
Lars? Ja? Vi finner det her etterpå. Her da. Ja, vi finner det etterpå. Takk. Så da vet jo alle at Comfyballs har også t-skjorter. Og de har badedrakter, og de har... Har de badedrakter? Og elsykler, holdt jeg på å si. Det har de ikke. De har ikke elsykler. Det er det. Da må du på sykler.no for å kjøpe en sykler den jeg sykler på.
Ok, men konfiturskjortet, du gikk jo ikke tomvendt herfra da? Nei, det hører jeg ikke. Veldig bra, skål for det. Og ikke noe fullesjuk i denne gangen, det er jo virkelig en oppside. Jeg pleier ikke å bli fullesjuk. Ok, men du, da snakkes vi på tur. Gleder meg. Takk for nå. Alle må stikke og kjøke på boka. Vi fiskbømper det ut her nå. Den har vi ligget på topplisten i 49 uker.
400 uker, tenker vi sier. 400 uker. Ja, det er det vi sier. Det høres ekstremt realistisk ut. Så stikk og kjøp hvis du ikke har gjort det. Det er også en fin gave under treet. Smelten inn sammen med boken til meg og Storle Løngevåg, så har du en perfekt dobbeltmix til Svigefar. Smekk det inn. Takk til deg som har hørt på. Vi snakkes snart da. Ha det. Ha det.