Narsisistisk. Vil du bli testet om du har det eller ikke? Selvsagt, jeg elsker å bli testet. Det er jo en test på narsisisme. Fordi det er problemet med narsisisme, at jeg får sånn binære greier på det også. Narsisist. Eller ikke? Ja, hvis man sier at exen min var narsisist, eller sjefen min er narsist. Den originale greske myten er om narsistus er en mann som bare...
tilbrakt det hele dagen med å se sitt eget speilbilde i en innsjø, for han var så opptatt av, besnært av seg selv. - Ja, men det er jo basically mange av oss nå da. Jenter som bruker en, to timer på å sminke seg selv. - Ja, men det er for å tiltrekke seg menn. - Er det da? - Kvinner sminker seg. All kvinnelig sminke er å imitere eggløsning. Røde kinn, store øyne, alt handler om å vise at jeg er reproduktiv. Det er det sminke handler om.
- Når barn sminker seg da, hva handler det om? - Det handler om at barn øver seg på å være voksne. - Når menn sminker seg da? - Det er kanskje kunstriske uttrykk, som The Cure, det kan være flere bevegere under bakta. - Men det er ikke binært... Hva faen, du er på binærkjør i dag da? - Jeg synes ikke at narsisisme er binært, for det er jo som vi var inne på i stedet. - Men det som er litt spennende med narsisisme,
For eksempel, psykopati er en 22-spørsmåls-tjekkliste. Borderline er en utredning for å finne ut om folk er det eller ikke. Men som en narsisisme kan du finne ut ved å stille folk ett spørsmål. Det er jo litt rødt. Og må jeg svare fort? Hæ? Skal jeg svare fort? Du kan ikke tenke deg dem. Du kommer til å få impulsen til å tenke deg dem, så instruksen er at jeg stiller et spørsmål, du vet ikke hva det er.
Du kan redigere ut det her hvis du vil. Men det er ikke helt uncut. - Nei, nei, nei, jeg tar den her nå. - Men jeg har tatt det på meg. Du får et spørsmål, så må du svare med en gang. - Ser du på deg selv når du runker i speilet? - Nei, det gjør jeg ikke. Det er veldig mange som gjør det. - Anyways, spørsmålet. Er du klar? - Skal vi se, jeg er veldig glad. - Hva skriver du nå? "Krypter homemade sexfinium". - Narsisisme. Ok, 20 spørsmål.
- Du får spørsmål, men du må bare klare deg i hodet. Du får spørsmål, så må du svare med meg en gang. - De som hører på kan være med på denne leken. - Alle kan være med. Er dere klare? - Er du narsisist? - Ja. - Du svarer ja? - Jeg svarer ja. - Hva er skalene? - 0 til 100. - Hvis jeg ikke er narsisist, så er jeg 0. Hvis jeg er 15 av 100, så er jeg litt narsisist.
Så de som er narsisister svarer ja. - Gjør det? - Ja. Mens folk som ikke er narsisister, de svarer ikke ja. For de som er narsisister vet litt at de er det. Akkurat som de som har noen personsforskjellelser, de vet jo ikke at de er det, paranoid for eksempel. Det er det man kaller lav grad av innsikt, sykdomsinnsikt. Narsisister vet jo litt at de er det. For det er så obvious da. - Men nå deler vi narsisister inn i 0-1 da? Nå går vi inn i den her sånn typen at... - Nei, jeg tenkte å nyansere litt.
Men lurer du på meg, eller? Ja, du da? Ja.
Du er det hvis du driver sånn som videre. Jeg skriver en artikkel, jeg skriver en bok eller noe. Det må ut, det må folk høre på. Det er per definitivt narsisistisk. Jeg er i band, jeg har laget noen låter, det må jeg studie og spille inn og sånn. Vi må konserte, vi må imitere folk. Det er per definitivt narsisisme. Du må overbevise meg hvorfor man er narsist, narsisist eller ikke narsisist, for det spørsmålet foredrer et ja eller nei-svar. Ja.
Og jeg kjøper jo ikke den tankegangen. - Jo, hvis jeg spør, jeg kan tenke på noen jeg kjenner da. Jeg kan kanskje out noen, for dette er hyggelig nyheter da. Hvis jeg hadde spurt eksen min da, er du narkotisk? Så hadde hun sagt nei, og hun er ikke det. Hun er ikke det. - Da må vi definere det. - Nei, men det er et continuum, så de som svarer ja, vil være, la oss si fra 0 til 100, være continuum der da. Så lavgradsnarkotisme er god art da.
For eksempel, du kan ha et band, eller du kan være væremidler av nyhetssanker på Dagsryden, eller ha et show som heter Linnemo. Hvis du har et show, nå skal ikke jeg ferdigorganisere det da, du har et show som heter et eget navn, det er perlet deffelig narsisisme. Det er en podcast om, det er jo det. Men det kan være godart av narsisisme, som i vår kultur ikke skader noen, og som er et fortiden for deg selv. Kanskje i karriere, eller...
Mens folk som har narsisistisk personlighetsforskyldelse, de er på 90-100 på så kall. De er bikket over. De tror de selv er viktigere og bedre enn andre. Krever særskilt behandling av omgivelsene. Sykelig selvopptatt. Bruker ikke... De er ikke interessert i andre mennesker. Investerer seg veldig lite emosjonelt i andre mennesker. De har ikke noe interesse av andre folk.
De som er borderline, de prøver jo, har relasjoner til andre, de higer etter det. Narzissister, de trenger ikke andre mennesker. Så du oppfølger jo ikke personlighetsforskjellelse. Jeg vet ikke, jeg setter jo barna mine foran meg. Men en viss grad av narsissisme kan være litt sunt da. Dette her kan vi kanskje skulle gått inn på på et senere tidspunkt, for nå kommer jeg bare på noe jævlig gøy med
Jeg er jo inne i Robert Greene sin The Laws of Human Nature for tiden. Dette er jo tilbake nå? Ja. Og der beskriver han, han bruker veldig mye tid innlengsvis om narsisisme. Og der er det tre nivåer av narsisisme. Det er dyp narsisist, som jo er en personlighetsforskyldelse. Ok, ok. Og så er det da funksjonell narsisist, som er de aller aller fleste av oss. Ja.
opptatt av klær, hvordan vi forteller litt om oss selv. De aller fleste, så er det på en måte healthy, jeg vet ikke hva det blir på norsk, sunn, sunn narsisist, som har greid å snu, jeg tror funksjonell narsisist, de har en selvkjærlighet, de liker seg selv, hvem de er, mens de som har en sunn narsisisme, har en greid å ta den selvkjærligheten og gjøre dem til empati.
Så det er den ultimate formen for narsisisme, at du har en selvkjærlighet som du greier å vende utover mot andre, sånn at du er faktisk mer interessert. Men da er det ganske lav grad av narsisisme. Det han kaller deep narsisisme, som da vil være narsisisk personens forskjellelse, de har veldig lite kjærlighet til seg selv. De er veldig usikre på sin egenverdi, og de kan kompaksere veldig for det.
Kan du tenke deg som Donald Trump og sånn? Det er tydeligvis folk som er veldig usikre, men rater som de ikke er det. Det er veldig typisk med narkotisk personlighetsforstyrrelse, at de kompakserer voldet veldig for et dårlig selvbilde. Ja.
Dette skriver han om dyp narsisisme. Du kan kjenne en dyp narsisister på følgende atferdsmønstre. Hvis de noen gang blir fornærmet eller utfordret, har de ikke noe forsvar, ingenting inni dem kan berolige dem, eller bekrefte sin egen verdi. De reagerer generelt med stort rasseri, tørster etter hevn,
Yes, veldig hevnerig. Ja, full av en følelse av rettferdighet. Dette er den eneste måten de vet hvordan de skal lindre usikkerheten. I slike kamper vil de posisjonere seg som det sårede offret. Alt er viktig. Alt er offer. Forvirre andre. Ta aldri ansvar selv. Nei.
forvirrer andre og til og med tiltrekker seg i sympati. De er stikkende og overfølsomme. Det er sånn direkte og oversatt fra engelsk her. Nesten alt er tatt personlig. Riktig, alt er personlig. Da ble jeg plutselig bare mindre og mindre narkosist. Er du sunn eller funksjonell narkosist? Jeg har kanskje et litt dårlig trekk da. Vi skal være ærlige. Som kanskje ikke er helt bra...
Jeg kan noen ganger, hvis det er jobb eller prosjekter, hvis jeg skal samarbeide med folk om noe da, prosjekter på jobben eller skrive artikler eller ting og ting, så kan jeg kanskje være litt sånn skrupelløs, for jeg vil ha det på min måte. Som er kanskje litt mer min person. Egoistisk? Hæ? Altså egoistisk? I en tid, min person. Som vi snakket om MyBrigs Type Indicator, de der fire bokstavene på personen, ikke sant? Ja. En type. På min type. Ja.
I NTJ så står det i overskriften på min personlighetstype, så står det: "Jeg har et bedre forslag." Kjæresten min lo vel den jeg viste henne da. "Jeg har et bedre forslag." Som jeg kanskje har det også. Så det er liksom ikke så sympatisk da. Jeg prøver å være litt klar over det, men det er litt min default setting da. Så jeg kanskje overkjører folk da. - Ja, kan du.
Jeg får kritikk for at jeg kan sitte og lytte til noen, men så har jeg allerede tenkt ut hva det neste jeg skal si eller spørre om er. Jeg får ikke helt med meg hva de andre sier. Er det damer som sier det? Det er noen gjester som har kålet meg på det også. Inger Strunke, tror jeg jeg sa det en gang, var sånn, hører du etter hva jeg sier nå? Hun sa at hun satt meg helt ut da.
- Når hun satt i sånn dype utrykning, jeg skjønner hva du mener. - Nei, det var ikke det. - Hæ? - Nei, det var ikke noe fysisk. Det var jo bare at jeg satt der som jeg hørte ikke etter. - La oss si det, ok. - Skulle du sett meg ut på en sånn skjermsbord? Fader ass. Skal jeg bli narkosist og skal jeg eksplodere? Krig, vi skal ta helg. - Jeg har funnet den der gynekolog vitsen hennes. - Hva var det da? - Skritteller, for at han skulle sette jul.
- Er ikke det litt mannlig at man sitter og spiser litt og tenker på hva man skal si i stedet for å høre på hverandre? Får ikke veldig mange menn kritikk for det i parforhold? - Jo, kanskje. - Det er ikke personlighetsforskjellelse, det er normalitet. - Forskjellen på menn og kvinner er at vi menn rasjonaliserer i veldig stor grad.
Og den der klassiske, det er utrolig bra, en scene fra Modern Family med egnomsmegleren Phil, sitter i en beauty salong, jeg aner ikke hva han gjør der, omringet av kvinner. Så sier han sånn, jeg skjønner ikke Clear, kona mi, jeg prøver alltid å gi henne liksom
Gode å svare løsninger. Hun kommer hjem med problemer, så sier jeg bare sånn, ja, men gjør det sånn da. Og da blir hun og alle rundt bare sukker og stønner seg. Herregud, du har ikke skjønt noen ting. Du må ikke komme med løsningen til henne. Du må bare forstå henne, og så prøve å hjelpe henne å komme til løsningen selv. Riktig. Så tenkte han sånn, ok, så hvis Claire kommer hjem fra jobb, og det har vært kø hele veien, så sier jeg bare...
Det er så kjipt. Så jævlig kjipt. Og de bare, åh, perfekt, kjempebra. Ok, så er det sånn der, så har hun et par eksempler til, og de blir jo mer og mer forelskende. Ok, hvis hun har kranglet mer på jobben, så er det sånn, da faen for en jævla dust liksom. Ja, ja, perfekt, kjempebra. Og så bare, ok, så hvis hun treffer kø på målingen,
Så er det sånn bare, kan du ikke bestå opp litt tidligere? Nei, nei, nå mistet du helt. Så det er sånn alt som er kritikk og løsninger av... Jeg driver så veldig mye med det. Det er inntrykk. Her kommer en løsning. Så jeg bare, nei, nei, nei, vi ikke gjør det. Ja, vi ikke gjør det. For det er jo veldig sånn, man føler seg til å være sånn der, men her, jeg hjelper deg med en mulig løsning her, men hvorfor er det så utrolig...
toksikk mellom kjønnene. - Men hvis du har NT-konstellasjon i din personlighet, som du har, ENTP, så vil du ofte gjøre det på egne vegne. Jeg også det. Hvis jeg har et problem eller noe som ikke er bra, så vil jeg prøve å være problematisk og løse det for meg selv. Så når andre folk har problemer, så gjør jeg det samme på de. Men de vil ikke det. - Jeg tror man kan kjenne seg enig i at hvis man har vært sammen veldig lenge, og så sier
så har du fortalt for eksempel kona di da, mann til kone, mann til kjæreste, mann til kvinne. Så kommer du med kanskje et forslag, eller har du prøvd meditasjon, eller prøvd å trene på den måten det er, eller har du prøvd å spise det, så blir det tatt kritikk eller en løsningsforslag. Men hvis den samme beskjeden kommer fra en forsker, fra en forfatter, eller en autoritet, eller det kan være en nabo, så blir den
det rådet tatt i mye bedre mening. Det blir tatt i den meningen som det gode rådet skal være. Hvis det kommer fra partneren, så er det mer sånn, hva du egentlig prøver å si til meg her. Det er veldig rart. Men sånn er det. Du tror det er veldig mange kjennsledninger.
Er det hvis du er kjæreste, så burde du ikke gi råd? Nei. Det finnes så mye folk, du kan få råd fra hvem som helst annen. Kjæresten din er kanskje ikke det du er ute etter. Det er jo av og til at du treffer speakeren på hodet med sånn tøff love, ikke sant? Tøff kjærlighet. Sånn type... Noen litt skjønt? Nei. Nei. Jeg må bare sånn ærlig si sånn der... Jeg skjønte det. Ok, du skjønte det. Du trenger sammen med meg. Men så bare... At det er bare sånn...
Men det kan slå ut i alle mulige veier. Jeg sa jo det til en kjæreste en gang, at grunnen til at du ikke har begynt å skrive boken, er fordi at du har ikke lyst til å skrive boken. Ellers hadde du vært i gang. Kanskje du ikke har nok hønger. Det er tøff kjærlighet. Det trenger folk, og det kan være bra å sparke folk i reba. Hvorfor ikke jeg har gjort ferdig boka mi? Hadde jeg prioritert det og satt det høyt nok, så hadde den vært ferdig. Det er bare å være ærlig på det. Din boka? Ja, hvis det var det viktigste ting i livet mitt, så hadde jeg satt den på...
partner og barn og podcaster side. Jeg har satt et prosjekt der. Jeg har skrevet fem timer i dag. Du setter ditt høyt, ikke sant? Ja, ja. Hvis jeg ikke har barna, så gjør jeg det. Men hvis jeg ikke har det, så er det nummer en. Men jeg tror mange folk som jeg kjenner som jeg synes kunne lage et kjempebra musikk eller gitt ut et bra litteratur eller noe, så klart man må velge det selv, hvordan skal jeg leve livet eller noe. Men noen av dem tror jeg det er litt trist at de burde hatt litt høyere grad av
Hunger fra den Kanye West-filmen, kanskje det han Robert Greene kaller grenseoppgangen mellom synd og funksjonell narkosisme. Du bremser deg selv, så det blir ikke noe av, og så har du egentlig lyst å sette deg til livet, så det blir litt trist. Du har for lav grad av narkosisme, så blir det også litt dumt. Du kan tenke alle personlighetsstrekk, er det litt dumt å være helt på ytterpunktet? Jeg tror jeg nevnte det før, men for eksempel, la oss ta et trikk som er litt viktig i livet da.
omgang med penger. Det er viktig i samfunnet. La oss si at du har alt for lav på det trekket. Du sløser med penger, du har ikke noe impulskontroll, du bruker opp alle lønene dine tre dager etter lønning, du tar opp forbrukslån, du har alt for lav på det trekket. Det er dumt. Det vil spille seg dårlig ut. Hvis du har alt for høy på trekket,
spinker og sparer, er orientert på restauranten når man skal føre bursdag, førsteårslagen, jeg kan ikke være med for jeg må spare, du blir oppfattet som gnien og rigid, du er alt for høy på trekket, det slår så dårlig ut. Så nesten alle personlighetstrekk, er det dumt å være helt på ytterpunktene. Samme når sismen er, la oss si at vi bygde 0-100-skalaen, hvis det er på 90-95-100, så er det personlighetsforskyldelse, og det vil slå veldig dårlig ut.
Hvis du har alt for lav, du er på null, så er det for lav. Du har masse ting du kunne først gjort i livet, men du tør ikke. Du har for lite drive. Så hvis det er litt nyansert, så er det litt syndest å være litt sånn, kanskje ikke nøyaktig på midten, men et eller annet sted mellom. Det kommer litt an på hvilket trekk det er. Så med narkosisme er jo, det er litt over 1% i Norge som har det. I USA er det jo, hvor mange tror du har det i USA? Hva sa du nå til mange i Norge? Ja.
- Litt over 1%. - Litt over 1%? Det er to i USA, fem. - Tenk på det. - Hvorfor skal du være mer der enn her? - Kultur. - Kultur, nå er det også litt opphopning i media, Hollywood, politikere, så det blir veldig tydelig også. Men jeg tror også noen seleksjonistiske ting,
For eksempel for 100 år siden flyttet halvparten av befolkningen i Norge til USA, fokusert på Amerika. Hvem var det som dro?
Det var litt risikofylt over Atlanteren, du kan få sjøbuk, det er en drøm hvis du kommer til en sted som heter Montana, så kan du få en enorm ranch bare for å møte opp. Wow, det høres jo litt risikofylt ut da. Det er folk som er hungry som blir inn på det. De som er risikoavgjørende, og kanskje veldig lavt på skallen, de er sånn, ja det hørtes litt farlig ut, vi har det greit i Steinerøsa, men Botita var oppe i Grunnen, jeg blir her jeg. De bleiene i Norge.
De som hadde veldig mye drive, de dro. Så det skapte jo litt seleksjonisme. Halvparten av befolkningen dro. Vi er kanskje etterkommende av de som ikke dro.
- Du fikk fjernet gjerningene, men man trenger jo en miks av gjerninger også. - Vi trenger det, vi trenger amerikanske forsvarere, vi trenger det jo. - Men nå sender vi jo de fleste gjerningene ut av landet til Schweiz, så da mener jeg jo gjerningene som er villige til å putte penger i industrien der. - Nå har ikke vi kommet inn på psykopatien da. Nå foregrep du litt. - Ok, jeg skjønner. - Psykopat-gjengen. - Men det ene med narsisisme, det er fremdeles, det har blitt en sånn go-to,
avslørings-narsisisme-greie er jeg synes det er lettest å se det når mennesker som er i en hvilket som helst samtale det kan være tre stykker veldig lett å se eller som da, det kan bare være to personer også at samtalen på et eller annet magisk vis alltid dreier seg tilbake på dem selv
veldig typisk ekstremt, og så bare sånn der at faktisk hvis du har et problem eller du har gjort noe gøy du har vært i London jeg bare, ah fett, men jeg var i New York jeg bare, altså det er greia å dra historier og alt mulig, eller hvis du har vært syk så har jeg vært enda sykere enn deg da er det litt høyere opp på skala enn funksjonell narsisism dette er usunn det begynner å gå for langt da, det er for høyt på trekket
Det er bare helt sånn, sikkert ubevisst emne. Jeg tror de kanskje bidrar til samtalen for å bare berike. De tror at hvis jeg forteller dette her nå, så kommer du til å føle deg forstått. Riktig. Men de bare overkjører din erfaring med en sterkere følelse av det selv. Nettopp. Det er nok veldig vanlig symptom på det.
forholdet samtale til å handle om seg selv, og det er de gode på da, for de gjør det mye. Så jeg vinkler sånn at det blir fokus på de. - Og så er det også en annen ting, det har ikke jeg selv opplevd, men det har blitt mer sånn at jeg har lest eller sett mye
gjennomgående om flere som mener det samme, at hvis du en manipulerende narsisist blir sammen med ofte en som er veldig god i hjertet, har et stort nettverk og er veldig reus, så vil den personen prøve å isolere den fra sin omverden så fort som mulig. Fra først venner, kanskje fra familie, ikke få de til å være så mye på jobb, sånn at de kan få mest mulig tid og energi med denne personen for seg selv. For mer selvfokus. At de tillater veldig lite tid med andre for å
Det er jo litt av hovedproblemet for andre mennesker som omgås narsister, at de er veldig lite empatiske. Så de bryr seg ikke om andre folks interesser. Så hvis du har en kjæreste,
Også er det kanskje litt typisk forløp, hvis det er helt prototypisk da, folk er i 20 år og så blir de kjærester, og så kanskje i 30 år blir de samboer og så. Vil jo man tenke det er lurt for henne å dra på veninnevekveld og gjøre ting og dra på tur, det er lurt for henne å ha kontakt med fint forenne?
og vil du tenke at det er bra? En narkosist vil drite i det. Nei, skal du ut med venninne igjen, skal du ikke være hjemme med meg da? Skal du ikke bli med på å se på meg spille bandikamp? De driter i hennes interesser. Så det er veldig uempathisk. Det er kanskje det største problemet for folk rundt narkosister. Og så er det den der konstante skapet dårlig savittighet for den andre. Ops, hadde du det? Ja, veldig manipulative. Så...
Sisuider, de gjør ikke så mye ut av seg den personens forskjell, så de vet ikke hvem er de. De er ute i samfunnet, sitter på en leilighet der nå. Mens narsisister blir veldig tydelige i kulturen, for de kommer seg opp og frem. De blir næringslivsledere, de blir toppsterner, de blir politikere. Så det er veldig tydelig. Jeg har en sånn feeling at mennesker, hva slags profiler som er ofte mye ut i naturen,
er glad i naturen, bruker masse tid ute i naturen. Det må være en korrelasjon av at de er veldig
mindre narsisistiske enn de mest urbane typene. Jeg har bare sånn feeling at folk som er mye ute i naturen blir eller er mindre narsisistiske. - Jeg vet ikke, men også kanskje er det moment at jeg er så fett, jeg er så godt i selskap, så jeg kan bare rute Finnmarks vidda 50 dager alene. Jeg er så fett, så jeg kan bare henge ut med meg selv. - Nei, men du får ikke feedbacken av naturen. Du får det av partneren og arbeidsplassen din. Der får du helt sånn fantastisk mye energi
Hvis du posisjonerer deg riktig, så får du bare så mye energi og innputt. Naturen gir jo faen i deg. De trenger andre mennesker som sosialt speil. Ikke for å interagere med folk eller ha genuine, ekte relasjoner, det er dritlig, men for å få feedback på seg selv.
Det er det som er viktig. - Og det er triks, jenter. Gutter elsker jenter med profilbilder hvor de er ute i naturen, for da ser du at hun her finner ... - Og damer som er i naturen? - Jeg tror det gjelder begge veier. Spesielt gutta har et par profilbilder i dating-appen sin. - Jeg skal vise deg profilen min etterpå. Det er litt lett å si. Men du må kjøre på litt natur. - Du er på hinge, du.
- Ja, men nå har jeg det litt on hold. - Ja, du er forelsket? - Nei, jeg vet ikke. - Men sletter du appen da? - Fantetum, eller hva var det? - Ja, du er forelsket. - Nå kommer det. - Når skal man slette datingappen fra telefonen sin? - Godt spørsmål, men jeg har ikke så mye erfaring med det faktisk.
Siden jeg har vært gift i 15 år, så da har jeg mistet ut på litt erfaring med det, så det blir ikke sikkert det er naturlig for folk som har vokst opp med det. Kan vi ikke bare lage en regel nå, at hvis man dater når man møter noen og har gjort det over et par måneder eller uker, og så drar man på sin første hyttetur, da sletter du datingappen. Ok, ok, ok. Det kan du slette uansett da. Kan man ikke bare gjennomrette det senere? Det tror jeg, jeg vet ikke.
- Nå må vi begynne fra scratch. - Jo, for jeg har sett det. - Dette vet jo sikkert folk, det er sikkert helt idiotisk for folk å høre på. Det er som at jeg fant ut for ikke lenge siden at Miley Cyrus er Hannah Montana. Det er jo idiotisk. Det er sånn mann i 40-årene som har sånne blind spots i livet. Tror man vet alt om alt mulig, så vet du ikke helt essensielle ting. Jo, jeg har sett den dating profilen for jeg fikk kjæreste, og så gikk det til dette,
Da gikk jeg inn på appen, det var alt som før, så jeg slapp på og tenkte at jeg må legge inn nye bilder. Nei, alt var der. Jeg hadde ikke sett den da. Tydeligvis ikke. Men den var ikke aktiv. Det var ikke outer, men den var lagret. - Appen sitter og venter på at du kan komme tilbake. - Kom av, kom av, kom av. - TV 2 masker meg hele tiden, "Kom tilbake nå og bli abonnent hos oss, det er kanskje tiden du er hinge på."
Det er slitsomt med TV2. Fy faen, det gir seg ikke. TV2, dere må ta chillpill. Dere må slappe av litt. Jeg orker ikke mer. Send meldinger og sånn. Det kommer til kjærlighetssorg etterpå. TV2 har sånn enorm kjærlighetssorg for at jeg dro, og så prøver de å bare dra meg tilbake med å sende meldinger hele tiden. Det må vi snakke om på kjærlighetssorg etterpå. Har du gått, så har du gått. Da må vi bare se fremover. Finn nye kunder. TV2, jeg kommer tilbake når det er neste Champions. Det er sikkert lett å verve...
gå til sengs med gamle kunder enn å skaffe nye. Narsisisme, da har vi vært gjennom en god greie her nå. - Bra add-on fra den boka di. - Hva skrev den, Robert Greene? - Da kan vi ta Robert Greene spesialer en gang, men det er å ta Robert Greene oppsummeringen. Mørk narsisist, alltid ramsap i sted, som tar ting i verste mening, hevngjerrig, dreier alltid over på seg selv, og så har du funksjonell narsisist,
som jo er de aller aller fleste av oss. - Jeg kommer på noen norske kjendiser nå, men jeg skal ikke si det høyt, for jeg outer folk ekstremt. - Ja, men vi vet du har lyst, kan du ikke si det? Så få litt overskrifter. - Hæ? - Få litt overskrifter. Lars Deli, fire løs igjen. - Fjernedjurgnistiserer. - Dagblad tar det med en gang. - Det forholdet med kjedelig personlighetsforskelse, Greine, for i dag. - Men ja, sorry, jeg avbryter. Det var mørk, altså. - Mørk, også har vi funksjonell narkosist, som er det aller fleste av oss, som da liker oss selv,
Men i en måte begrenser det seg selv også. Så er det en ultimatinom for narsisist, som er da sunn narsisist, som da greier å ta sin egen self-love, hva blir det da? Selvkjærlighet. Selvfølelse. Ja, over i empati for andre. Så det ultimate målet er empati da. Er det ikke det for alle mennesker? Jo, kanskje. Det er det sånn der Asle Tøye sitter alltid sånn, Arnulf Øverland-dikt, tror jeg. At den største glede i livet er å gjøre ting for andre.
Ja, er det ikke det? Ja. Ser barna dine glad, eller? Ja, fy faen. Det kan man ikke forklare for folk som ikke har barn nå. Når barna dine får til ting, og de vokser opp, og blir stolte av det. Det er bare større nå. Det er morsomt. Jeg har en kompis som jeg lurte, for eksempel. Han er så bløst, men han følger ikke med på ting. Så lurte jeg han til han skal på psykologifest. Så har jeg kontoret på Vålsøka. Så sa jeg, vi tar en pils på kontoret mitt først. Skal vi hente noe der? Ja. Så kom vi på Vålsøka, så er det drit mye folk da, på Vålsøka.
Han bare: "Hva skjer her da?" Så jeg: "Jeg vet ikke, jeg tror det er noen marked eller noe." Han bare: "Åh jævla, min fuck da." Så har vi en pils på kontoret, så jeg: "Vi skal ikke på psykologfest." "Hæ, skal du ikke det?" "Nei, vi skal på konsert på Vålsøka." "Det er Bruce Springsteen." Han bare: "What the fuck, Bruce Springsteen?" Det er jo mye gøyere enn å sitte og spørre han om han skal være på Bruce Springsteen-konsert to måneder foran. Det er mye gøyere å gjøre det da. Det er gøy for han, det blir en gøy moment. Jeg digger det. Gjør litt gøy ting.
Det høres ut som du har lest nesten at du er et sånt naturtalent i Art of Seduction, for det er jo liksom både for en venn og en partner. Så er det sånn at hvis du er et menneske som andre oppfatter som at herregud, henge med Lars, jeg aner ikke hva det neste skal skje når jeg henger med han. Jeg er en romantisk klønne. Men det er litt sånn det med kompiser også som bare kan finne på, som er impulsiv og bare sånn, du vet hvis du drar ut og tar pils med deg,
så blir det alltid en historie eller noe sånt sykt som skjer med Jack Bicken kjedelig kveld. Sånn er det også i datingfaset. Hvis du er på date med Lars, jeg aner ikke hva som kommer til å skje. Det er bare så spennende. Det er mistenkelig. Hvor var vi? Vi har jo kommet med alle mulige fasit for narkosisme vi nå.
- Hvor lenge skal vi holde på? Jeg har et par til. - Herregud, vi skal gjennom alt. - På en episode? - Jeg får tissepause nå. - På en episode? - Hæ? - På en episode? - Ja, hvis klipper det til på en fin måte, tenker jeg. Skal vi se. Er vi fornøyde med narcissisme da? - Ja, det ble bra. - Det er ikke noen gourmetgreier det. - Nei, altså en vassen salat med litt bogskink oppi. Det var litt homo til deg.
Veldig lite 2024. Du skulle ha noen sånne karbonader eller kanskje noen fiskekaker eller noe annet. Jeg var på menys, der burde du kjøpt det. Du er jo såpass lekker til å være 48 år, må jeg si. Vi har jo sett det på Instagram-storyene dine når du legger klatrevideoer, at du må spise bra. Det er mye kjøtt i den kroppen der.
- Det er litt projisering av deg som legger ut Pilates i Aftenposten i underbuksa, legger ut deg selv i bastu og tar pull-ups og sitter der og disser meg før jeg har lagt ut én klottervideo. - Jeg digger at du fyrer tilbake med en gang. - Har du lagt det tilbake? - Ja, ja, ja. - Hvor lenge har du tatt det opp nå? - Jeg husker jeg sa det forrige gang. - Det er lyst for å være her. - Ja, faen, hva med du da? Jeg driver og legger ut til Pilates. Jeg var litt sånn når siste fyret tilbake igjen.
Det likte jeg litt. Når jeg synes den flyttet tilbake, det er jo true story. Det er jo sant. Priorisering. Kaste steinen i glasshus, det er mange begrep om det greiene der. Jeg har ingenting jeg skulle sagt, men jeg synes det var litt kutt. Ja, to be continued. Nå er det jo klattesesong, så i min fin er det veldig mye folk i barisen nå.
Det kommer. Det er morsomt at vi menn tror at, eller blir vi helt enige om det der, hvor viktig er baresten for kvinner? Hvordan vi ser ut i bare overkropp? Det er jo bare overkropp. Det er jo utgangspunktet ganske harde. Hvis du som tar bilder av deg selv bare går opp på scener, da er det... Det er forskning på det evolutionspsykologisk. Hva mener du kvinner foretrekker? We shape torso, som det er på engelsk. We shape at du er...
Skuldrene dine er bredere enn hoften dine. Ja. Og tar en V-form. For eksempel menn som har tynne skuldre, bred midje. Midjene er bredere enn skuldrene. Pæreform. Det er evolusjonært kvinner tiltegner kristikale. For evolusjonært sett vil ha en mann til alle tider, så kvinner måtte ha hatt en mann som er større og sterkere enn de for å beskytte de. Man trenger kanskje ikke det noe lenger. Så det er evolusjonært programminert i oss.
Min hypotese er at kvinner liker en stor kropp som kan passe på dem. Jeg tror ikke de musklene, sixpacken, bicepsen, det er ikke der det er beskyttelsespiten at hvis du er en svær, bamsav, en brannmann eller noe sånt,
Den typen der, som holder rundt og passer. - Kvinner er veldig forskjellige. Noen foretrekker det, noen foretrekker redheads. - Jeg tror det er et eller annet der, og jeg tror ikke kvinner er spesielt opptatt av kroppen din før de har emosjonelt connectet med deg. Når de har det, blir kroppen din også veldig mye mer interessant. Hvis du bare kommer med kroppen din en gang, så er det sånn at her er jeg sett før. - Spesielt når du kommer med kroppen din nå, hvis du tar ... Du er i baris.
Men det er tilforlatelig, for du er jo ute og tar bast med en kompis, eller du trenger å ta pull-ups. Da er det greit. Eller kanskje klatring, da. Hvis du tar bildet av deg selv i baris, i badrumssperre, da er det dusj. Men det funker hvis det er en connection her. Ja, fra før, ja. Ja, hvis det er en interesse og connection her. Da kommer det å fyre av hva som helst. Jeg tror gutter tar, skal vi si, en god... Ja, hvordan er en dressing? Dette er old school fra jokernes. Først var jeg på 80-tallet. Ja, sorry. Ja.
Skal vi gå og ta oss nærmere sporet? Ja, det skal vi si. Det er bra sånn der. Det er sånn... Gutter, bare hvis... Typisk gutter også, at det bare er sånn gleden av å se ta oss nærmere liggende på skrivebordet her. Sender deg rett ut av samtalen. Ja, jeg får noen glede av meg. Jeg får så til at jeg hadde mer dressing. Gutter liker jentekropp uten å ha noen nødvendigvis en emosjonell connection til det.
Mens kvinner liker mannekroppen mye bedre hvis det er en emosjonell connection der. Det er min hypotese. Ferdig med den saken. Dette var veldig off topic, men det var jo din mat og din deilige kropp. Jeg spiste salat. Det var litt sånn tyntrent, eller sånn tynnfeit vegetarianerkost på det. Det matchet liksom ikke helt, for jeg synes du er en deilig mann.
Når vi tok en klem ut i korridoren der et sted, tror jeg vi kjente litt på armen dine. Det var jo bra saker, altså. Driver du deg å geie litt nå? Jeg hadde en samtale med noen om noe. Nå må jeg ro meg litt. Nå må ikke jeg drite meg helt ut. Men jeg ble mer. Anyways, kom samtalen inn på å ha sex med flere. Og så sa jeg, nei, det var ikke...
En gang tenkte jeg, jeg var i Bastua i forrige kors og svømte på blinderen. Det er veldig mye nakne menn da. Jeg kjenner jo ingenting.
Jeg føler ikke litt, som regel så synes jeg menn er disgusting, at det er håret og kvasse, jeg synes det er motsatt av tiltegningene, og selv hvis det kommer en mann, det er noen som konkurransesømmer oss på domsart, det er jeg ripped av. Jeg føler ingenting, men det hadde vært litt spennende å føle, jeg hadde ikke hatt litt rikere liv av folk som er biseksuelle, at det er et rikere liv, at de tar inn alle slags folk,
- Det er mer seksualitet liksom? - Er det du som er ute der, Ring 2 er jo det polygame universet nå i Norge virksom, det er jo faen meg ingen spilleregreier ute. Går det rykter om? - True. - Det er sant ja. Men er det sånn ofte at kvinner er biseksuelle enn menn? Sånn throuples, nei hva heter det, hvor det er tre i forhold. Det er sykt, det er mye av det på Instagram og jeg vet ikke hvor faen meg får jeg det opp.
- Det er jo nødvendig. - Faen ikke noe throuples, det er jo helt sjukt. - Det er den nødvendige grannen her i Oslo. Inne i byen, du bor jo litt utenfor. - Jeg bor utenfor, ja. Det var litt dumt å si at det er sjukt, for det hadde egentlig vært gøy å lage en reportasje eller dokumentar med throuple. Lutro gjorde vel det, det var ganske sjukt. Jeg tror ikke det blir normalisert, jeg tror ikke vi går i den retningen. - At det blir normalisert? Jeg synes det går den veien, ja. - Ja, polyamorositet og åpne forhold og...
- Ja, det blir mer og mer av det, men jeg lurer på om det er en fase. - Har du vært i polygammet før da? - Nei, aldri. Nei, jeg har ikke. - Jeg burde fortelle det, for en moda hører på der. Det er på grunn av at jeg ikke skal fortelle det. - Hun hører ikke på der. - Jo da. - Skal du fortelle nå da? - Jeg er litt dårlig i selvsensuren. - Men en god venn av deg som har vært i polygammet. - En venn av meg? - Ja, en veldig nær venn.
Det er veldig selvsentrert å si det, men siden vi snakker om narsisisme, kan jeg bude på litt da. Da klær jeg sammen med en dame, og så sier hun, nå har jeg blitt kjæreste da, jeg har hatt den første hytteturen så sør, sluttet datinghems. Og så sier hun, ja jeg er jo polygame, jeg pleier polygame forhold. Så sier jeg, ok, hva innebærer det? Jeg må sensere litt av den storyen, for ikke blamere meg totalt.
Men i alle fall. Så sier hun: "Jeg liker å ha sex med damer ca en gang i måneden, hvis jeg får lyst til det." - Det var veldig spesifikt. - Jeg vet ikke om jeg sa det akkurat så spesifikt. - Vært trett av den bare rubel greia. - Kanskje var det noen av de egløsningene? Og så sier hun: "Hva synes du om det?" Så tenkte jeg litt på det, jeg har aldri vært borte og hengt med henne. Så tenkte jeg litt på det og så tenkte jeg: "Bru ikke meg." Så sa hun: "Men skal du ha sex med andre menn også?" "Nei, jeg vet ikke."
Jeg er i hvert fall ikke hyppig å vite det hvis du har det, men jeg er jo liberal da. Men så kan jeg ha sex med andre damer? Ja. Ok. Så hvis jeg møter noen på byen og synes det er søt, så kan ikke jeg tenke... Nei, du skjønner jeg er kjæreste? Ja, jeg er kjæreste. Og så, vet du hva, da angrep jeg til å bite på den historien, så gikk det fem-seks måneder, og så hadde ikke hun sagt noe om noen ting. Og så sa jeg, hva skjedde med, har du hatt sex med noen damer? Skulle du ikke fortelle det?
Jeg har ikke hatt det. Ikke heller. Ikke heller. Men hva skjedde da? Lars, du er litt lesbisk. Hva betyr det? Så har ikke jeg følt behov for det. Du er litt lesbisk? Jeg vet ikke hva det betyr. Hva betyr det? Jeg forklarer ikke det. Det er fortsatt spørsmål. Hva vil det si å være lesbisk? At du er lesbisk i hver måte, på en måte. Jeg har aldri hørt noen lignende. Jeg er ikke sikker. Lesber ligger vel ikke rundt sånn som...
- Homofile menn? - Nei. - Aner ikke, nå er jeg på tidnings her. - Traktorlespe? Nei, jeg vet ikke. - Traktor, kanskje det du er? - Jeg har ikke en penning. - Traktorlespe. - Jeg skal bare begynne deg på litt polygamihistorier fra inn i storbyen. Det er spennende for deg som bor her ute. - Ja, men hva faen. - På konservative... Er vi i Bærum nå, eller? Hvor er vi egentlig? - Akkurat responsen er sånn at de er mentalt motsatt av min. Da jeg fant...
Hun er med nå. Så jeg er ikke interessert i noe annet. Det var det bare sånn. Jeg pleier likevel. Men Martin skal teste det. Du skal ikke være med og flytte inn til byen og bo innenfor ring 2 og leve det utsvevende livet. Er du litt fristet, eller? Jeg ble vintert på en sånn her... En lema-party, ja. Jeg er stort sett småbarnsfar og...
Jeg ble invitert inn for en Ring 3-2-party i Oslo med en MDMA-fest. Ikke kjente, bare som skulle bli kjent. Skulle prøve MDMA. Det må jeg bare si, hadde jeg tatt kokain og MDMA, hva som helst, jeg hadde sagt høyt. Jeg hadde sagt høyt mye. Det har jeg ikke gjort. Men det var veldig frilint. Se hvordan det går. Bare sånn.
- For meg høres invitasjonen 100% ut som en privat sexfest. - Er det ikke det da? - Jo, det er jo det der. - Jeg tror det er forurendel. Sånn en M/A-fester som heter. - Det er ikke min greie, men den kommer jo. Nå jobber jeg med dokumentar om svingesmiljø. Den kommer veldig snart. - Den glemmer jeg til. - Den blir veldig bra.
Veldig gøy. Det er også et miljø jeg ikke kunne gått inn i noe som helst måte. Jeg har ingen interesse. Men... Går vi tilbake til temaet, eller? Skal vi ta med litt salat? Skal vi snakke mer om deg, Lars? Skal du ha mer homosalat? Skal du snakke mer om polygami, eller skal vi gå videre? Lespesalat. Lespesalaten din.
Jeg fant aldri ut av det lesbikrene, så det er fortsatt et spørsmål for meg. Kanskje skal jeg gjøre litt research på det. Er vi tilbake i at det er lov til å tøyse med litt lesber og homo ting nå, eller? For det var en sånn periode der det var veldig... Jeg følte ikke at det var... Hvis en dame kaller en mann lesbisk, det var ikke noe... Det var egentlig ikke noen våkbjelle for meg, i hvert fall. Jeg husker jo den første hangover-filmen. Var det ikke det? Sånn type... Da var det også det siste verset at man kunne bare rope «gøy!» Ja, det var det.
Jeg gjør ikke noe annet enn å rope gøy. Men den er fra 2009, eller ikke? Ja, jeg tror det er den. Jeg så den om igjen på flyfreksene sine. Hva var det? Jeg treffer den. Zach Galifianakis. Ok, men tilbake til først. Han har sett et stand-up som er så fyllesjukk. La meg vette Red Onion, Purple Onion Club. Hvem da? Zach Galifianakis. Nei. Han er så fyllesjukk, han var lent over pianoen. Han var bare, oh, fuck. Han angret på å ta et stand-up i dag. Nå skal myndighet bare...
"The Purple Island", jeg husker ikke hva den klubben heter. Jeg tror det heter "Purple Island Club". Klassisk, den er utrolig befennig. Så begynner man å si: "Wow, William, this is a dream." Folk er sånn: "For you." Det er det første han sier. Apropos narkotisme. - Det er morsomt det, en bra bryllupsgreie der. "Faen, dette her er en stor drøm." Og så fordeler jeg.
Jeg befant faktisk. Gjorde du det? Ja. Genialt. Vi spilte på Øya festen, og så kom jeg ut, og det var mange tusen folk da. Det er så klart en drøm for mange å spille på Øya da, eller få så. Og så tenkte jeg, jeg rappet det fra, så sa jeg til den andre mannen, tror du det funker eller? Usikker. Så kom jeg ut, og så var det solskinn, det var på lørdag, det var kjempefint. Så sa jeg, faen, dette er en drøm. Jeg får dere. Det var jeg.
Det er jo kjipt, det er jo effekt. 1, 2, 3, 4. Nei, jeg tenkte vi skulle ta... Du hørte, husker du, Svere Goldenheim sitt holdetaletriks? Ikke få skryte deg, jeg som er Svere Goldenheim. Det tror jeg vi begynner med. Jeg så du smilte. Det betyr at du likte det litt. Men smilet avslører at du likte det. Du kommer og leser trainen, og så bare, det er kvalmt, altså.
Last Trinish. Det var noen som sa jeg lignet på Sære Goldheimen. Åja. Tok det som en kompliment, ja. Hvorfor ikke? Matthew McConaughey møter Sære Goldheim. Møter en traktorlespe. Alle folk har mange sider, men de som ikke har mange sider, det er de med personlighetsforskjellelser.
Nå tenkte jeg å skrive inn på den som har kanskje færrest sider. Holdt deg på å si? Jeg har en spørsmål for å glemme deg. Hvilke av disse personlighetsforstyrrede menneskene er det som tyr fortest til en lespesalat som du har spist i studio her nå? Jeg er også litt lat. Så jeg tenkte i dag, faktisk gjennomtenkt, at det er kjedelig. Det har vært en kjedelig hverdagsskritt. Tankegang fra meg da. Jeg står opp. Jeg har aviser, papiraviser. Ja.
Så spiser jeg alltid frukost i senga. Det er så digg da. Og så planlegger jeg litt dagen. Jeg skal til Wolfgang klokka to. Så spiser jeg lunsj hjemme. Jeg må kjøpe meg noe. Da kan jeg gå innom jokeren. Det tar meg 30 sekunder. Eller så skulle jeg på Ulvollstaden. Da må jeg gå innom en ny. Det tar 10 minutter. Og kjøpe noen digge karbonader og noe. Da går jeg innom jokeren. Siden jeg er litt lat. Jeg vet ikke om det er en personlig strekk. Det er vel det? Jeg er også lat, men jeg er jo sunnlat.
Selt til at, lazy. Jeg spiser egg og biff, det tar jo ti minutter å lage. Men jeg spiser jo i går, spiser bare karbonade, jeg spiser sånn 90% det eneste gangen jeg spiser usynt er når jeg er her, eller når jeg har forelesninger fra tre timers forelesninger, da må jeg kjøpe meg noe på veien. Ellers, jeg vil si 95% spiser ganske bra. Så jeg føler jeg har litt å gå på det, jeg føler ikke det er så farlig. Pluss salaten, var ikke dum den også?
Men la oss gå til en personlighetsforstyrrelse som jeg tror du er ganske langt unna, selv om nemlig perfeksjonisten, som det er tvangspreget personlighetsforstyrrelse. Det slår meg ikke helt. Du har en ting som treffer her, det er den rutinen du er god til å skrive og finne tid til. Du har en sterk rutine der, men ellers har du veldig lite tvangspreg over det. Det er ikke spesielt mine.
- Du er rutinmenneske? - Det som er typisk for tvangsprega personlighetsforskyldelse er
Det er veldig rutiner på alt. Perfeksjonistisk, regler, rutiner. Det er ikke noe oppdatt av emosjonelle ting, spontanitet, intuisjon, maktbefølelsen og sånt. Veldig ofte er hele dagen en slags program, og så er det rigide. Det er fjernkontrollen, man ligger der, det er feil å ligge der, ting blir feil hvis de ikke følger deres program. Så du kan tenke deg...
- Nei, opphavsklutning, det blir feil. De må hjelpe seg på sin måte, ellers blir de usikre og nervøse. Så jeg er veldig, veldig tvangsprega. Så kan jeg tenke meg litt hvordan det er å være sammen med noen som er sånn da. Jeg er litt sånn at ting må følge programmet. Eller hvis jeg avvirker for mye, så det liker jeg ikke. - Blir du sur eller blir du stressa? - Jeg blir stressa, jeg blir ikke sur. Jeg blir stressa. Så jeg øver meg litt på det, bare litt mer fleksibel. - Tidlig på flyplassen redder jeg meg.
Det blir så mye mobba over det, altså. Ja, du er det. Ja, til jeg er den første ved gaten og sånn. Ja, så veldig tidlig på flyplassen. Forrige gang jeg var og reiste, så meldte jeg en kompis, for da var jeg tidlig ute for flighten som var før min flight. Det er litt for dumt, da. Men jeg misser jo aldri noen flights, da. Jeg misser aldri en forelesning, eller jeg er aldri ikke forberedt til ting, liksom. Men jeg har ikke det på alle nivåer av livet. De som er tvangsprega har det på alt.
Alt mer sånn og sånn og sånn tvang. Burde, skulle, måtte, veldig lite sånn, jeg har lyst til, hva skal man teste ut det? Jeg tar en salat, det er ikke akkurat det jeg har nevnt å spise. Det er det motsatte av fleksibilitet. Hva kjenner du av en tvangspreget personlighetsforstyrrelse? Når det virkelig er ille. At det blir så rikid og fastlåst at det greier kanskje ikke å fungere i en jobb.
nesten alle jobber krever litt mellommenneskelige relasjoner og spontanitet og fleksibilitet. Eller at det ikke greier å, at damer, det er ofte menn som har det, at damer går fra de fordi de er for tvangsprega. Alt er plikt, system, burde-ting. Det er ikke noe eventyrlyst, det er ikke noe funny, det er ikke noe humor. Det er bare seriøst og stress hvis ting ikke går sånn. Så da lever de alene da.
eller så kanskje det finnes en dame som har en personlighetsforslutning, ikke alltid en avhengig personlighetsforslutning, så det finnes en dame som er avhengig. Så de damene vil helst være sammen en dårlig mann enn å ikke være sammen en mann.
Så de tolererer at han er sånn. Så lever det et ekteskap der mannen er veldig rigid, tvangsprega. Og sklepper man går den veien, og bilmøller, nøkler, alt må være sånn. Og så finner de seg i det. Så det kan finne seg damer som kanskje også er litt personlig forsiktig, som gjør at de blir predisponert for å ikke skille seg fra en mann som ikke er helt sunt til å være sammen med. Men en viktig grenseoppgang er tvangsprega og tvangstanker. OCD, obsessive compulsive disorder. En gang til.
tvangstanker, OCD. OCD står for? Obsessive Compulsive Disorder. Ok. Tvangstanker og tvangshandlinger. Det er noe annet. Det er ikke det samme som tvangspregget personlighetsforskyldelse. Et veldig viktig begrep er egosyntomt, egodystomt. Skjønte du det? Det er liksom veldig sånn
inn i differensialdiagnostikk mellom psykisk lidelse. Ego-dyston betyr at du har tanker som føles som invaderende eller fremmede. Du har tvangstanker. Jeg gikk inn i Morselås sentrum, tenker meg å tråkke opp en sprøyte, og den sprøyten gikk inn i herren, og jeg fikk hiv.
Jeg har spisforstyrrelser, jeg må slanke meg 5 kg. Tankene kommer og plager meg. Jeg har en bekymring. Jeg tenker om jeg glemte å ligge på parkeringen. Tankene kommer og plager meg. Tvangstanker. Nei, jeg skudde av steikammen. Jo, jeg gjorde det. Så kan ikke de tankene stikke. Tankene er en egodystone. De føles ikke som en del av meg selv. Folk som har tvangstanker føler tankene er egodystone. De kommer og blir plaget av tanker.
Tenk om jeg er pedofil. Tenk om jeg kommer til å skade noen. Tankene er plagsomme. De oppsøker terapi. Tenk om jeg er pedofil, sa du. Folk tenker det. Tenk om jeg er det. Folk sier ikke det i lunsjen eller kringkastet, men det er ganske vanlig. Det er mange som har kommet til meg som har frykt for det. Kanskje selv om du får barn og sånn. Tenk om jeg finner ut at jeg er pedofil. Det vil være forferdelig. På egne barn?
Er det vanlig? Ikke helt vanlig. Men folk nevner ikke det til. Det er så tabubelagt, det er så stigma, så folk kommer til meg og sier det. Så det jeg plager av de tankene, folk som har tvangspreg av personlighetsforskjellelse, det er egosyntomt. Det betyr tankene føles som en del av dem selv. Å ha en skikkelig plan for dagen og alt det går etter fra steg 1, 2, 3, 4, 5, det er lurt. Jeg kan jo plage av de tankene. Det er integrert del av min personlighet. De oppsøker ikke terapi.
De ser ikke på dette som et problem. De skjønner ikke hvorfor andre folk har så uordnet liv sitt, hvordan andre folk kan leve. Det skjønner de ikke. Så hva skal vi si litt kulturelt? En tysk person med et skudd opp i mente. Ja, en godt organisert klassist. Preussisk organisert, tvangsrigid. Preussisk orden, ja.
Første herren til første verdenskrig Tyskland er jo rangert som den beste organiserte militære herren noensinne. Hylla. Toa, den var ikke dårlig heller. Toa, den var en bra oppfølger. Var det Hugo Boss som lagde denne filmen, eller? Det kan vi dykke dypt i. Jeg er ikke pro-
- Ikke prova? - Nå skal vi bli satt til... Vi må lage sånne memes, folk klipper ut bitteliten del også, så plutselig høres det ut som det er... - Jeg skal bare gi deg et litet tips der, at i det du sier at jeg er ikke nazist, bare så det jeg har sagt, på seriekamera, jeg er ikke nazist, jeg lover. - Så blir det klippet? - Nei, det er veldig tillits...
lite tillitsvekkende å si "jeg er ikke". - Jeg orket ikke å si det igjen først. - For da er du på en måte utusikt på deg selv. Hvis jeg sier til kameraet bare så vet jeg at jeg ikke er nazist. - Jeg tenkte... - "Hæ, men hvorfor sier du det?" - Jeg sa ikke det. - Samme som rasist. Jeg er ikke rasist, men... - Jeg er helt enig. - Du er ikke nazist. - Ikke heller altså. - Hva var det med egos... Jo, de folka da. Tvangspleger.
Den subjektive lidelsen for de er ikke så høy når ting går etter planen. Ja, og det gjør det ofte. Fordi bor alene, de legger opp ting etter egen regi. Det er plagsomt for kona og barna å ha noen som er så lite fleksible. Så det er plagsomt for andre. Men innimellom så må du dra på en konfirmasjon til åndedalseneste barnebarn. De må bli rokket ut av sitt tvangsregime. Da blir det vanskelig.
Da får du ofte breakdance. Bo på hotell? Nei, det går jo ikke. Ta et fly? Så da rakner det ofte for de, da får de sammenbrud. Så det liker jeg best. Hjemme gjør det samme, hver eneste dag, helt likt, hver dag. Kjempebra.
Jeg er litt tvangstrega når det kommer til ungene mine, at jeg vil så innlig deres beste ernæringsmessig... Men det er bra. Det er ikke tvangstrega. Det er jo lurt. Jo, men jeg kan jo også bare si sånn, ok, en lørdag, en helg, en tur, i visse unntak, men jeg føler alltid at jeg er... Ok, ja.
Det er alltid sånn, hvor skal vi si, samfunnet, familiesettinger, alt sånn sosialt, hvor det er kaker, brus, sukker, usunne ting på menyen, så må jeg alltid...
Jeg må vekte det motsatt enda sånn at det blir balanse. Kjøper du frossenpizza av og til? Nei, for eksempel hvis de får en frossenpizza, da må vi spise sunt tre neste dager. Så jeg må vekte opp for alt det som jeg ikke kan kontrollere, som er bursdager, flyplasser, hos besteforeldre, hvor det bare bonger med dritt. Er ikke det litt bra? Ja.
- Jo, det er jo bra, men det er også litt sånn at man kan slappe av litt mer på det sikkert, men det er et eller annet som går inn i den rigide tankestilen. Men det kan vi si at det kanskje er en sunn tankestil. For å si Robert Quinn. - Som på andre ting som vi snakket om, det er ikke binært. Hvis du er for høyt på et trekk eller for lavt, så er det dumt. Hvis du er for tvangspregget, du er 100 på skalaen, du er for rigid, du er for lite kreativ, du er for lite spontan, du er for lite morsom, dumt. Hvis du er alt for lav på tvangspregget,
Jeg møter opp her. Jeg har ikke med meg mat, jeg har ikke betalt parkering. Bare livet mitt er kaos hele tiden. Ikke bra. Det er ikke bra for å være for høyt på trekk eller for lavt. Så det er tvangsprega.
Litt kjedelig type, vil jeg si. Ikke så mye spicy. Noen av dem er jo veldig underholdende. Narcissistisk. Det er jo Chris Kanye West dokumenteret. Det er jo veldig underholdende. Tvangsplek er kjedelig. Jobber i en kommune, jobber i staten, går på jobb hver dag, gjør det samme. Bruker de samme sokker hver dag. Måndag truser, tirsdags truser.
Spiser ikke nekkebrød med broren hos klokka 12, ser på Dagsrym klokka 19, det er litt boring. - Hva tror du er kjønnsforskjellene der, at når kvinner ser etter en mann, så er det ofte at jo mindre tvangspregt de er, så virker de mer impulsive, eksotiske, morsomme, spennende. Men hvis de skal finne seg en livspartner, med det barn, hus,
den hamsterhjulet, så vil det kanskje gå litt med på den tvangspregede mannen som har rutinen og litt tysk ordnung da. De vil ha litt orden og fremtids visioner og struktur, men jeg tror ikke de vil ha tvangsprega. Men hvis det er et continuum, så når damer blir 29-30-31-32-33, så skifter nok deres litt radar over til menn som er litt mer den gata. Ja.
vil jeg tro. Men er det tvangspreg av personlighetsforstyrrelse, er det veldig gjennomgående at man tar veldig lite risiko? Ja, veldig lite risiko. Du må holde deg innenfor de faste rammene. Det er den personlighetstypen som er minst outside the box, for å bruke kreativitetsmetafor. Så ikke gode kunder på forsikringer og sånt? Sinnssykt. Kjempe. Forsikrer på alt.
- Det er litt sånn Ola Kari Norman på det der. Det der med å ta null risiko og bare... - Ja, det er litt norsk, noreuropeisk. Det er ikke så veldig sånn sjamaikansk, somalisk type. - Nei, ok. Skal vi runde av tvangspregget personlighetsforstyrrelse? Nå går det helt til stå med... - Ja, nå kommer kona til han tvangspregget. Nei, nå kommer unnvikende.
- Som er litt interessant. - Ok, en ny forskjellelse. Undvikende personforskjellelse. Er det personlighetsforskjellelse? Nå går det helt i sør for meg. Personforskjellelse. - PF som vi sier på bruket. - Ja. - Personlighetsforskjellelse. - Personlighetsforskjellelse. - Eller som psykologer sier når de er på middagsselskapet, når en holder en tale eller noe, så visker de til hverandre. PF. Og så ler de. - Psykologihumor. - Kikker bort på hverandre og PF. - PF. PF er sleng da. - Hvordan gikk det på datene?
Han var jævlig kjekk og så, men du vet. PF? PF. Vel flagg. Så dere lå sammen da? Ja, ja, ja. Litt. Full PF. Crash and burn. Akkurat det jeg trengte. En god PF. PF. Undvikende personlighetsforskjellelse? Ja. PF. Undvikende? Hvem er dette her da? Det er det vanligste. I USA er det 5%. Den vanligste i USA er narsistisk personlighetsforskjellelse.
Unnvikende er den vanligste i Norge. Det er 1% i USA, 5% i Norge nesten. Jeg tror det er 4,7. Som er litt spennende, men når du ser i de delene av USA, der det er norske skandinaviske utvandrere som dro, Nord-Akota, Sør-Akota, Manusota, der er det høyere andel av unnvikende personlighetsforskyldelse. Sånn kulturelt da. Men det er den vanligste i Norge. Unnvikende, det er veldig lav selvfølelse.
overfølsomhet for andres synspunkt og meninger. Det er ikke konfliktskyetet her altså? Nei, du kan si det er en blanding. Jeg vil si det er en ekstrem versjon av sosial angst. Ekstrem versjon av sosial angst. Så mange folk har litt sosial angst, men det går greit til livet deres. De går på høyskolen hos meg, men hvis de skal holde en presentasjon eller noe sånn, så synes de det er ganske terror da, eller holde en tale eller noe. De har venner og de får seg kjæreste og sånn.
litt sosial angst, det er ganske vanlig da. De som har unnvikende personlighetsforskjell, så jeg tror det behandlingsmessig i dag, så ser man på det som en ekstrem versjon av sosial angst. Du har så sosial angst at du har blitt ærget midt på grunn av det. Til forskjell fra de som er skissoide, hvis du husker de skissoide, de holder seg for seg selv. Ja.
Men de har ikke noe interesse av andre folk, så de gir F egentlig. Sosial angst, de har veldig lyst til å ha relasjoner til folk, ha kjærester og ha jobb og sånn. De tør ikke. De er unnvikende. Så det er litt trist, men det er den vanligste typen i Norge. Overfølsom for andres meninger og drit. Og drit? Ja, en dritsling. Ja, veldig overfølsom liksom. Er dette her innenfor den oversensitive kollegaen?
Du går litt rundt på sånn eggskall på arbeidsplassen, og du kan ikke kødde med de. Jeg har erfart at i den kategorien her, så har jeg bare møtt kvinner. Kanskje litt sånn feminist-vibe kvinner, oversensitive kollegaer du ikke kan kødde med, for det er jo pluss med den der MeToo-perioden, som også var sånn at det var ingen slingingsmål for kødding. Er det derfor du ikke har damer på showet ditt?
- Nei, vi går gjennom det nå. - Får du den ofte eller? - Mindre og mindre egentlig. - Mindre og mindre, ja. - Jeg stresser jo ikke med det hele tatt. Hadde det skint litt igjennom at det var en agenda der, at jeg bare valgte... - Har Joe Rogan hatt en kveldgjestning? - Herregud, masse. - Hæ? Masse? Hvem da?
Du må gå inn i lista da. Patrick Ronda har vært der 100 ganger. Patrick? Det er litt på en måte fysiologiens Marit Kolby, den punk-gassen her. Nei, anyways. Unnvikende er... Hvor var vi nå? Den oversensitive kollegaen. Du sa om det er mest kvinner. Jeg tror ikke det er mest kvinner, men ofte kanskje er det ikke kollegaer heller, for vi er ikke i jobb.
For de er så unnvikne at de ikke er i jobb. Dette er på det syklige skalaen. Det andre, litt med den oversensitive kollegaen, har vel alle på arbeidsplassen? Ja, jeg har også det. De har veldig lav selvfølelse. Det er det som er den psykologiske mekanismen som ligger i bunn. De har ingenting å gå på. Hvis du sier til meg liksom,
- Ja, Lars, den der flisen din er ikke fra i går liksom. Den er gammel liksom. - Ja. - Ja, den er syv...
Men folk som ikke har noe å gå på, hvis noen sier til dem, er du litt pustete på høyredag? Det var ikke helt klart det du sa, det møtes da. Det er ingen ting å gå på, det er ingen buffer. Det går helt til grunne. Da må jeg gå hjem resten av dagen. Det er ingenting å gå på, det er ikke noen buffer. Så det er den lave selvfølelsen som ligger i bunnen og gjør at de blir så sensitive. Også da de er sensitive, og mennesker fungerer ofte at vi går i forsvar,
Hva gjør de da? Jeg er unnvikende. Jeg unngår sosiale situasjoner. Jeg søker ikke den jobben. Jeg drar ikke på date. Jeg sitter hjemme. Jeg unngår menneskelige kontakt. Og så er det litt trist, for de her har ganske høyt lidelsesstrykk. De har lyst til det, men de tør ikke. Det høres ut som en dobbelt negativ, ekstrovert, introvert ... Er du klar for denne her? Dobbelt ekstrovert, introvert variant. En 50-50, for det høres ut som det ekstroverte ...
Hvis du er ekstravert, så henter du mye inspirasjon og energi fra andre mennesker. Hvis du får ting fra omgivelsene som påvirker deg så utrolig, så er du ekstravert at du påvirkes veldig av omstendigheten, hva folk sier. Så går du igjen på innsiden, så går du og konspirerer for deg selv og overtenker hva som skjedde her nå. Og nærer på det. Det er både en...
en ekstrovert og introvert negativ art her, tenkte jeg i huet mitt nå. Interessant vinkling, men jeg vil tenke at, er det diplomatisk sagt? Veldig. Men jeg vil tenke at det egentlig kan operere helt for seg selv. Du kan være ekstrovert og ha sosial angst, eller du kan være introvert og ha sosial angst.
Du kan være genert og ha sosial angst, eller du kan være ikke genert. Du kan være ekstravert og være genert, du kan være introvert og være genert. Det henger ikke nødvendigvis sammen. Du kan ha knekt beinet og lungbetennelse samtidig. Du kan gå til legen. Det har ikke noe med hverandre å gjøre. Men det som du sier som er riktig, er at hvis du er veldig, veldig introvert, så vil du kanskje ha lavere lidelsestrykk. Du er ikke så avhengig av andre mennesker, så det blir ikke så farlig. Hvis du er veldig ekstravert, du higer menneskelig kontakt,
Men av grunner, det kan ofte være naturlig når jeg prater med folk, at jeg har utviklet den personlighetsforskjellelsen. Mobbing, negligering. Det er en forhistorie som gjør at det er gilt medier til å ha så sosialt, så det tror jeg ikke er sett tilbake. Men det er egentlig veldig behov for det. Så det er veldig trist. Skal du smake litt? Pils. Salat. Nå skal vi tilbake på salaten. Spar litt fra deg selv. Lesbosalaten, back in business.
- Hva var best da? Bogskinka, salatpladen eller rødløken? - Totaliteten, helheten er mer enn summen av denne. - Noen tynne simler med gullerutter der da. - Gullerutter? - Gullerutter. - Hvor var vi? - Du tenker på avhengig personlighetsforskjellelse. De klamrer seg til andre mennesker. - Ok. - Unnvirkende, de unngår folk. - De unngår folk. - Avhengig dependent personaltilsvare, avhengig PF.
Med mye kverning og overtenking, er det vanlig da, blant undervikende? Veldig. Det er veldig plaget av bekymringer og grublinger og devalveringer fra andre mennesker, og deres manglende verdi og andres kritikk av dem. De bruker veldig mye tid og mentalkapasitet med et negativt søklys rettet mot seg selv.
og deres verdi relasjonelt for eksempel, eller kompetanse som arbeidstager. - Dette krosser veldig over på imposter syndrom, er det ikke det? Vandrende imposter syndrom. - Litt av forskjellen med imposter syndrom er at de har litt hunger. De er litt cannabis. Imposter syndrom, de får til ting. De har det veldig redd for å være feil. Folk med unnvirkende personlighetsforstyrrelse, de vet jo ikke hvem de er. De ute i samfunnet har kjempe mange av dem. De har aldri hørt om dem.
De undergår menneskelig kontakt, de gir ikke ut en bok, eller de gir ikke ut en hiphopplatte, eller lager TV-programmer. Mens imposter-syndrom, forskjellen er at de har drivkraft, men det er også til felles at de har lav selvfølelse, veldig tvil om seg selv. Så det er veldig skjøre. En liten kritikk, en liten kommentar for imposter-syndrom, og undervikende, kan vippe folk totalt av hjertet.
Vi på benken, må jeg si det. Setter det helt ut av spillet. Mens avhengige, de er til felles med underliggende, er litt lik. Den underliggende psykologiske mekanismen er lik. Det er veldig lav selvfølelse og lav verdi. Men de reagerer motsatt. I stedet for å unngå folk, de klamrer seg til folk. De gjør seg selv avhengig av folk. Særlig er det problem i relasjoner, at de er i relasjoner. Ofte finner vi seg en...
De har veldig frykt for å være alene og ta vare på seg selv. De føler seg veldig lite selvstendige og voksne. De spør andre folk om råd, om stort og smått. Mest om smått, helt ubetydelige ting, at andre folk tenker, det her må du finne ut av seg selv. Du skal ta til flytoget, det her må du finne ut av seg selv. Det voksne mennesket, liksom. Det er veldig umodende. Og de underordner seg veldig passivt i nære relasjoner. Det er samme for meg. Ja, men hvilken film har du lyst til å se, da? Det er samme for meg. Samme for meg.
Veldig lav selvfølelse. Veldig dårlig på å lede. Dette er den dårligste ledertypen, eller jeg vil si psykopat, som vi ikke har snakket om enda. Det er ikke en bra ledertyp. Jeg vet ikke om noen personlighetsforskjell har så veldig bra ledertyper. Men de blir veldig sjelden ledere også. Men det de gjør er at de finner seg, det er vanlig for kvinner og menn, finner seg en mann og klamrer seg til han. Mhm.
å gå litt over stokk og stein på mannens kvaliteter. Ofte kan det være en annen person som er forskyldt av mann. For eksempel at det er en fyr som er psyko, eller er borderline, eller er narsisist, eller er tvangspreget, og venninne sier du må ikke være sammen med han, dette er ikke et sunt forhold. Og de skjønner det selv, det er ikke sunt. Men det er bedre å være sammen med han enn å være alene. For det greier jeg ikke. De er avhengig av andre folk. Særlig romantiske relasjoner, men også andre. På arbeidsplasset, det er...
Det kan være helt håpløst. Det er ikke noe selvstendig greie. Veldig mange jobber må man være litt selvstendig, selv om du har arbeidsoppgaver. Hvis det er en normal jobb, du er lærer på skolen, eller du må lage planer selv, og prøve å ta noen valg, eller du er sykepleier, de greier ikke det. Helt en spørre andre, helt anbefaling av andre folk. Så det fungerer ikke så veldig bra i arbeidslivet heller. Kanskje hvis det er en jobb som er helt 100% uten eget ansvar, så kan det greie det da.
Så kanskje veldig mange sånne manualjobber, noe offensivt som folk som jobber på Kiwi og sånn, men en sånn type jobb, det er ingen valg å ta. Det kan det greie. Og så kan du spørre sjefen hvis de lurer på noe. Sånn.
- I parallellasjon er det generelt lite sexy å være avhengighetsfossilisert. - Det er ikke den mest sexy typen. Ikke denne unnviken heller. Noen av de andre kan være litt sexy. Litt bad boy, psycho, veldig emisjonell, grandiose. Det kan være litt sexy. - Men sånn klenghet, de fleste får jo litt snatt av det. - De som er borderline, som jeg sa, de kan veksle mellom
De er redde for avvisning, så det er noe litt annet. De er redde for avvisning, så de veksler mellom å være veldig konfronterende de-evolverende, de borderline-e, ellers er de klengete og glorifiserende. De som er avhengige, det er bare klengete. Men det er også sykt klengete og nydige. Så folk går ofte lei av de. Ofte er det menn som har litt flås, som ikke finner seg noen annen dame som aksepterer de. Ja.
Så finner hun seg her, og så bare, hun aksepterer hva som helst. Seksuelle perversjoner, personlighetsforstyrrelse, mange ting, ikke sant? Hun finner seg i hva som helst. Ja. Ja, ok.
Så det er litt trist å bli tatt til takke med på grunn av egne mangler. For eksempel det å akseptere utroskap, det er en sneva avhengighetsgreie, for at du bare sånn, du sliter med å sette klare grenser for, dette her finner jeg meg i, dette finner jeg ikke meg i. Man slår musikisk eller fysisk mislander, er utro...
dra hjem kjønnssykdommer, er kjip mot barna, men hun går ikke fra han. Alle sier at hun burde det. Hun er avhengig da. Så den er ikke helt sunn den der. Det gjelder jo begge veier. Ja, det er galt.
Det er veldig mange som mener at jeg får bare svelge de kamelene her for å begynne på nytt. Jeg får ikke noe bedre. Jeg gir så utrolig. Jeg lar meg selvfølgelig ikke andre kan være glad i meg. Hvis du er i 40-50-årene og tenker hva faen jeg har å by på. Skal jeg stikke fra det? Jeg får bare finne meg der og gjøre det beste ut av det. Det er mange som lever sånn, resignert. Definitivt. Så...
Jeg prøver å rappe opp denne biten før vi går over på det juicy stuff. Jeg har ikke begynt med... Jeg har spart alt det mest juicy. Eller jeg vil si borderline... Vi kommer dit. Vi kommer dit, min kjære venn. Har vi pause? Skal vi ta en runde av... Hva har vi sagt det vi skal si som avhengighetsbiten? Ja, avhengighet. Når jeg snakker med de...
Så har de en litt motsatt oppvekst kanskje av det du driver med med barna dine. Barn er jo naturlige slags oppdagelsereisende, kreative, de finner ut av ting selv. Hvis de får groben
Hvis de får mulighet til det. Jeg er helt enig. Barna sier, jeg kjenner meg. Da kan du forhålle deg at du kan gå og finne på noe. Kanskje gi dem et par forslag eller noe. Så får du finne ut av det selv. Lære seg ting. Du kan gå til skolen alene. Jeg kan følge deg det første gangen jeg har så. For eksempel, sønnen min begynte å gå til skolen ganske tidlig da han var sju da.
Jeg følte han til skolen, så skal han gå alene, men jeg er jo litt... ...neurotisk, så de første gangene så følte jeg etter han. Han så ikke meg. Jeg hoppet bak bilen og sånt. Så møtte andre foreldre, "Hallo Lars!" Jeg bare "Shhh!" Så jeg følte etter han til skolen, så så han ikke ut på skolen, så gikk jeg hjem igjen. Han kom hjem og var så stolt, han hadde gått til skolen alene da. Jeg bare "Litt fedt!"
Men det er veldig bra, man skal være en trygg forelder i ubetinget selv, men du skal også utfordre barna litt på egenutvikling og ta ansvar. De som er avhengig av personsforskyldelse,
de har ofte en oppvekst der det ikke har vært noe rom for det. De har aldri fått utviklet noe, selv om de er stendig, ansvarlig, kanskje blitt overbeskyttet, eller de har ikke fått utviklet det i evne, så når de kommer for eksempel på trip, hvis jeg snakker med dem, så er det litt naturlig at det har blitt sånn, ut fra oppveksten din. Som det ofte er med personlighetsforskjellelser, når du forteller om oppveksten din, det gjør ikke sens, liksom. Ja, det var for å rappe opp den. Ja, gutt.
Kjempebra. Nå blir det jo sadistisk. Vi skal opp på den gudstøffene også. Vi tar en liten pause her da. Oi, oi, oi.