Men så må du få med at jeg har jo faen meg løp. Jeg er 62. Ja, men ta mikken. Vi er i gang nå. Du må ønske velkommen, så må jeg si takk for innbydelsen. Jeg synes det var litt gøy at du var på vei til badet for å sjekke, og så sa jeg at det ser bra ut. Det er fint. Det er...
Det er solbrun og i toppform, og sannsynligvis har du bedre kondis enn meg nå. Det er bare å konstatere med en gang, med disse maraton-gjennomføringene. Jeg har ikke løpt en mil, jeg, på to år. Sier du det? Nei. Ja, men altså, du er en mann i 30-årene? 40-årene? Nei, hvor gammel er du? 42. 42? Ja, ja, men altså, ok. Ok.
det skal ikke så veldig mye til for å... Den der, hva skal vi si, degenereringen av kroppen er ikke ordentlig i gang når man er to år før. Men når man er under 60, så bør man gjøre noe med det. Ellers så går det fort ned. Det er løpefeber da. Så det er du føyer deg inn i en sånn trend nå, hvor... For den løpegreia har aldri bitt meg. Jeg er jo sånn fotballspiller, og nå driver jeg med litt sånn
homo-pilates-opplegg på matta mi hjemme og sånt, men der ligger jeg da. Jeg skal innrømme at jeg ble egentlig dratt med på dette av min kone. Er vi i gang, eller? Ja, jeg synes vi er i gang.
Det er min kone som dro meg med på dette her. Jeg begynte ikke å løpe med å løpe maraton i fjor. Jeg har løpt før. Du har det i beina og i hodet. Det var jeg og to kamerater som da vi rundet i 50 omtrent, så
hadde rundt 50, så bestemte vi oss for å, vi måtte begynne å løpe. Og vi, de to andre hadde jo henholdsvis vært på landslaget i karate, og en hadde vært på landslaget i kombinert karate,
Og jeg har ikke vært på noen landslag, men jeg hadde jo spilt aktivt ishockey da jeg var yngre. Og alle hadde jo vært i toppform en eller annen gang. Men vi begynte å ligne på sumobrutter alle sammen. Så da gikk vi sammen, og så begynte vi å løpe. Og vi meldte oss på halvmarathon, og sentrumsløp, og så videre. Så det var starten på det. Og så begynte det å flotte litt ut, og så var det min kone som hadde bestemt seg om hun skal løpe en New York-marathon.
Ok, da må vi prøve på det. Det vil jeg være med på. Det er klart at det er... Det er ikke en kondisjonsøvelse egentlig. Det er mer en utholdenhetsøvelse, hvor du må tåle en del smerte på slutten. Men så må man jo forberede seg selvfølgelig, og det er...
en måte å trene på, det er lange, rolige økter, ofte økene, det er snakk om å få mye kilometer i beina. Og du skal tåle dette her, altså hofter og knær og ankler og den slags. Hvor gammel er du nå? 62. Så
Sånn at også handler det litt om kosthold og livsstil. Og jeg har fulgt kostholdsrådene som jeg har snappet opp i dine sendinger. Vet du at du skal si kostrådene til helsevektoratet? Nei, nei, nei. Så jeg har aldri spist så mye smør i
som jeg gjør nå. Og hårmelk. Sist gang jeg drakk hårmelk, det var på 70-tallet. Og så kom jo hele den der bølgen, man måtte drikke lettmelk og skommetmelk og alt det tøvet der, men ikke fett var livsfarlig liksom, men
Neida, nå går det i hårmelk, og jeg tar gjerne et svært halvdelt glass med hårmelk som videre. Det synes jeg er faktisk kjempegodt. Og smør på brødskjøven. Da bruker jeg ekte smør, og det har jeg gjerne stående i kjøleskapet sånn at det er hardt, for da kan du skjære skiver av det smøret med ostøvel. Det legger jeg på brødskjøven. Det er sunt og godt. Ja.
Lager du brødskjærla, eller? Hva? Lager du brødskjærla? Nei, det kjøper jeg på Bakkehansen. Dette her tror jeg har bidratt til å smøre leddene. Jeg har løpt to maraton. Jeg har ikke fått noen vunter. Jeg løp New York-maraton i fjor, og så løper jeg Berlin-maraton her for en måned siden. En måned siden, sikkert. Det er helt rått. Det er jo...
Det er jo kline tingene som fungerer godt da. Det er jo melksmør, få inn litt mettet fett, kjøtt, det går en del av. Ja, masse kjøtt. Det går mye rødt kjøtt. Når vi steker ting, altså plantoljer, det er etter mitt syn, jeg har lest såpass mye om det nå, og fått en god del input av folk rundt meg som har satt seg inn i dette her.
Olivenolje, det er godkjent. Kokosolje, godkjent. Rapsolje og solsikker olje, det er rengift. Det har jeg hørt på Erik Hekseberg. Han har jo sine betraktninger om det, og det støtter jeg fullt ut. Nei,
Jeg kan anbefale, hvis du skal gå hardcore nå, så går du på kjøttbutikken til de gutta mine borti på Storo, TT Meat, og så får du deg noe talg. Så giver du det i stekepanna i stedet for smør. Det er ekte stekefett, ja. Ja, ja, ja. Så det er helt perfekt, ja.
Og spiser man kjøtt uten å spise indre flest, er det en ting, men spiser man kjøtt, så skal man få i seg det fette som følger med på det kjøttet. Det er sunt. Jeg tror det er sunt, så får folk velge selv. Jeg opplever at det er sunt, og jeg føler at jeg har vært spreker i det jeg har vært på mange år. Og det fette fra antrakotten, det skal man spise, man skal ikke skjære bort det og legge det på skjetten. Det ser mange spesielt, hallo, damer som gjør det, litt gjulet på det. Skjønt med det.
Jeg bare husker, jeg bilder av meg selv tilbake for...
12-15-20 år siden jeg jobbet i meglebransjen. Jeg var tjukk som en julegris. Det var liksom det å være godt trent og strava, og hele det der birkenkjøret som var for 10 år siden, i finans, og den finanseliten var ikke så opptatt av, næringslivet var ikke så opptatt av trening på den tiden der. Det er noe som har kommet senere. Ja, det er noe som har kommet senere, det er riktig. Det begynte jo med den der...
Hva heter det? Torde Finans. Torde Finans, ja. Livsforløp. Men det er klart at det er bra at folk holder seg i form. Det sier seg det selv.
Du presterer jo bedre på jobb også, det er det som er helt rått med, og du blir frisk, og så får du mindre sykemeldinger. Det er en helseforsikring. Å begynne å stappe seg medisiner i stedet for å trene, at man prøver å komme seg i form først, få et ordentlig møkoso, men jeg tror...
Du har jo hatt han Sindre, vi gikk Norrby her. Han er jo veldig belest på, han er tidligere langrensløper, aktiv, og han er veldig belest på alt som har med kosthold å gjøre. Alt som har med, altså fra prosessert mat til dette her med miljøgifter og, hva er det, glyfosat? Ja, jeg fikk et glyfosatforedrag. Ja, ja, ja, absolutt. Det er jo, ja, altså jeg er
har hun haug av forskjellige, som også det er jo det som er interessant når alle de kosthold- og ernæringsekspertene rundt meg begynner å mene det samme, og det er jo de kommer fra forskjellige leire da, det er jo alt fra Birgit Svius med NBUE bakgrunnen, til Mari Kolby, til Sindre, til Pimplosjen, til Hekseberg, til Ymse, og det er mye som går igjen av de leirene.
er jo ikke, det er det som heter sånn, de er jo en stor del, bruker veldig mye av fritiden sitt, veldig mye av livet sitt på å studere og grave dette her, og kan jo mer enn de som har gått en bachelor da, for eksempel, og har også, ikke bare den teoretiske erfaringen, men de har også
praktisert mye av det, og de ser veldig bra ut, veldig mange også. Det er det som er sånn merkelig greie at du skal ta kostholdsråd fra noen som du åpenbart ser verken er sunn eller har det bra med seg selv. Det er et eller annet sånn fullstendig motstridende. Folk får velge selv. Det er veldig lave kostnader å sjekke ut selv og praktisere. Det er det som er mye av essensen med kostholdsbiten. Prøv, se hva som funker. Jeg kan anbefale kvittseidsmør og vanlig hårmelk.
Det er h-melktips. For de som har lyst til å spare litt penger, så er det jo på en meny, så tror jeg du kan kjøpe tre stykker rødrossmelk for to. Da må du ta med deg tre melk. Da har du en og en liten rødrossmelk, lavpasturisert til og med.
Ja, vet du hva? Akkurat det har jeg undersøkt litt, men all melk er jo lavpasterisert, så det at det står der, det handler jo om til hvilken temperatur du varmer opp melken. Er ikke rødrossmelken litt lavere pasterisert enn kumelken og tinmelken? Så du får litt mer bakterier for å rømme litt? Ja, det kan kanskje. Vi får ringe til Jursjås Aspects og så hører jeg det.
Det er hyggelig at vi skal ta en to timers helseprat i dag. Jeg kan ikke noe mer enn det jeg får input fra andre om, og det prøver jeg selv, og det har fungert bra. Vi er så dritlei i energipolitikk at nå er det helsepolitikk vi skal gjøre oss varme på her.
Ja, nei, altså energipolitikken kommer man ikke utenom. Den ligger som en sånn klam hånd over hele befolkningen, og den antar nye... Det kan nesten se på det som en kreftsfullst, hvor du prøver å kurere et eller annet, men så begynner det å vokse ut på andre siden. Så her må den... Altså, Norge må kureres for både klima, men også energipolitikken som på en måte tynger landet ned.
Du er jo tykt og dypt inne i dette og nede i dette, og som politiker i NPN og hele pakka, men for det snakker jeg litt om siden du er i Norrby, at nå som strømprisene er nok så lave,
og det er visse andre problemer ute i samfunnet. Merker du at når vi ikke er på vinteren, at energipolitikk og den debattene er ikke så hete når ikke strømprisene for eksempel er veldig høye? Eller synes du det er bra kok hele veien fortsatt? Nei, du er inne på noe. Det er klart at det som lager et press på lommeboken til folk, det vil alltid være aktuelt.
eller det som forskrekker mennesker i den medieverdenen vi er i i dag, så er det slik det fungerer. Men til syvende og sist, det er lommeboka som går til valg. Og så kan man si at vi er litt sånn, når det gjelder det du sier, så er vi litt sånn halvkokte frosker. Vi ligger der i en sånn temperert vann som gjør oss litt sånn daffe. Og så
Så sjekket jeg faktisk prisen så langt i år. Ja, da har du vinter, så er det litt sommer, så er det litt høst, og den er på 46 øre i NO1, altså der hvor vi er nå på Østlandet. Og så er det faktisk 55 øre i snitt i NO1, altså Agder og Rogaland, Vestfoldregionen, deler av Telemark.
Og dette her, si rundt en femteøring, det oppleves jo som en lav pris. Og så kan man spørre, men er den lav? Den er jo ikke det. Fordi tar du årssnittet av prisen de siste 20 årene før disse berømmelige kablene, eller før koronanestengningen, bare for å holde den utenfor, så ikke den blir tatt med i statistikken. Snittprisen var 30 øre, eller mer precis 29 øre,
Og så kan du da prosentvisen opp fra 29 til noen og 50 øre. For det er det den har vært så langt i den sørlige delen av Norge. Da har du nesten det dobbelte av normalen, eller noen og 90 prosent over normalen.
Det reagerer ikke folk på lenger. Hadde disse strømprisene vi har i dag på rundt en femteøring vært gjeldende for fem år siden, så ville alle tenkt, vi har vanvittig høye strømpriser, det er kjempedyrt. Og det er dyrt. For strømprisen er så fundamental for hele det norske husholdningskaldemarkedet, og næringslivet. Den har mye større betydning
for Norge og norske solgninger enn av noe annet europeisk land, kanskje muntet av Island. Det er fordi vi bruker strøm til alt. I Norge bruker man strøm til oppvarming og varmt vann, mens på kontinentet er en tredjedel av energikostnaden gass. Eller energiforbruket er gass som brukes direkte til oppvarming.
Og varmepann, faktisk. Jeg bodde i Frankrike, der var det gass pluss for å få varmepann i sprengen. Det tenker ikke nordmenn over, for de blir sløvet ned av norske politikere som Terje Åsland som forteller dem at vi har verdens beste strømstøtteordning gjennom
Ja vel, men vi er også det landet i verden som bruker strøm til alt. Vi får jo ikke lov til å bruke fyringsholder lenger til å varme opp husene våre. Vi har ikke noe system for gass til å varme opp hus, ikke sant? Men hvor bra er den strømstøtteordningen for norske husholdninger og privatpersoner egentlig? Ja, altså den er jo slik at hvis strømprisen i markedet er over 70 øre,
så får du tilbake 90% av det overskytende. Men du får bare tilbake, du blir kompensert for det, men du blir bare kompensert for selve strømprisen. Mens, la oss si, momsen da, den må du betale. Du betaler moms på markedspris, så la oss si strømprisen er 1 kroner. Mhm.
så får du kompensert 90% av de 30 ørene som går fra 70 øre til 1 krone. Men du må betale de 25 ørene på den krona som er i moms, som er verkesprisen.
Så du kan si at staten hover jo inn den momsen. Moms på strøm burde jo vært tatt bort. Hva var egentlig poenget med moms på strøm? Det er en skjult beskattning. Det er en skjult beskattning, helt klart. Du kan si at strøm var noe som var produsert, eller si at strøm var en del av infrastrukturen i Norge. Akkurat som ferskvann. Alle tar det fint at du skal ha ferskvann i springen.
Du betaler en kommunal avgift for den infrastrukturen som skal til for å levere det ferskvannet. Når det gjelder strøm, så er det slik at strømprisen i Norge har
har over tid og mange år, alle de årene frem til trøbbelet med de to nye kablene og tilkobling til kontinentet i stor stil, så har på mange måter strømprisen reflektert hva det koster med en normal avkastning som sørger for at systemene blir vedlikeholdt. Ingen superprofit, for å si det sånn.
Men når du begynner å få superprofit på strømmen, la oss si det koster en 15-20 øre, eller si 15 øre å produsere strømmen, for å ta hensyn til avkastning, nedskrivninger og anlegg og den slags, og så kan du si at legg på noen prosenter, for det skal jo være en viss avkastning for vedlikehold, eventuelle reinvesteringer og sånn. Så si at du kommer opp i 25-29 øre, som var snittvisen,
så har det vært greit. Men når det begynner å bli en krone,
Eller det dobbelte av 29, for å si 8,50 øre, så er det på det dobbelte av hva det var. Altså, du begynner å få, da får du superavkastning. Og den som får den avkastningen, det er jo produsenten. Og hvem er produsenten? I de fleste tilfellene, jo, det er offentlig. Statkraft har stått for ca. 50% av produksjonen, og fylkeskommunale og kommunale kraftverk står for de resterende 40% av produksjonen, eller mer enn det, og så har du
kanskje 5% av produksjonen er private anlegg. Så det betyr at når det offentlige selger deg strøm med superprofit, så er det den offentlige virksomheten som får den superprofiten, og så legger de moms på i tillegg. Så vi kan si at i utgangspunktet, superprofit er jo en form for skatt. Superprofit hos et offentlig eid selskap som selger deg en tjeneste som de har monopol på å selge til deg.
det er skatt. Og momsen da, det blir moms på skatt. Det er som å betale moms på skatten din. Først må du betale skatten, så kommer du til å betale moms på skatten. Det er jo det det blir, i praksis. Men er det noen sånne, skal vi si, politisk-rasjonelle forklaringer at momsen skal være at da kan vi ta, fordi spetalen med viljene sine på bygdø, han skal betale litt mer, for den momsen blir jo da også
25 prosent, at han har et større strømforbruk enn stakkars fyren på Toroms ut på Alnabru. Så han skal, også med momsen da, så må spitalen betale enda litt mer for strømforbruket sitt. Ja, om det er et motiv, det vet jeg ikke. En sånn utjevningsmotiv da? Ja, det kan godt være at det er et utjevningsmotiv bak at man har moms på strøm, men det er i hvert fall et utjevningsmotiv som fungerer veldig dårlig, fordi at
Den bare fordyrer hele strømregningen din med 25 prosent. For den legges jo på toppen av alt. Først har du strøm, og så har du nettleie. Den kan vi også snakke om. Og så har du elavgift og så videre. Alt det er summert opp, så legger du moms på på toppen. Så du betaler egentlig for noe som i prinsippet er en offentlig tjeneste.
og så betaler de moms på. Hvis du går til legen eller tannlegen, så er det ikke momsbelagte tjenester. Dette er i utgangspunktet en ressurs som er eid av folket. Og så har du noen bedrifter som opererer i det markedet, og de er i 90 prosent av tilfellene, jeg vil si mer, er offentlig eid.
Norsk Hydro er jo et statskontrollert selskap. Da er staten litt over 30 prosent av aksjene som de fikk i krigsbytte i sin tid. De står for 5 prosent av produksjonen, og så har du kanskje 5 prosent som er private småaktører og lokale kraftverk. Men i det store av det hele, så er det den offentlige som produserer
denne kraften som egentlig folk eier, og så skal de ta moms på det. Det er noe feil i den ligningen, spør jeg meg. Men er dette noe som blir innført på et tidspunkt? Eller har det alltid vært bare... Det vet jeg ikke. Jeg tenker at det blir innført i tråd med at det er blitt innført moms på alle tidspunkter.
produkter i Norge? Kanskje det. Når blir moms innført på strøm i Norge? Skal vi se om Oracle har et kjapt svar her da. Har du chat-gpt oppe? Ja, jeg har chat-gpt oppe nå. Det har vært litt krangling med chat-gpt siste faktisk. De har drevet å løyte meg og sånt. Så vi er ikke helt på god fot for
Nei, den kan jo ikke noe mer enn summen alt den får inn. Ja, men den har begynt å tenke selv. Det er en sånn ny funksjon, skal vi se her. Moms på strøm ble innført i 1991. Dette skjedde som en del av en generell reform av merverdiavgiftssystemet, der avgiften ble utvidet til å omfatte flere varer og tjenester, inkludert elektrisitet. Satsen var opprinnelig 20%, men har siden blitt justert i dag en moms på strøm i de fleste deler av landet, 25%.
Med stod området i Nord-Norge har fritak for moms på strøm på grunn av klimatiske forhold og distriktspolitisk hensyn. Finnmark da, sikkert. Ja, det kan være, men klimatiske forhold, jeg vet ikke, jeg kom her i januar, så tidlig i januar, så hadde vi minus mellom 20 og 25 grader, og det er liksom en kilometer herfra under det, 500 meter herfra antrent. Ja.
Så jeg vet ikke om, inni Karasjokk og Kautokeino, så har jeg sett på veimeldingen, der er det 30 minus og sånn, men stort sett i Nord-Norge, så er det jo ikke minus 20 grader om vinteren. Det er mye kaldere her på Østlandet enn der i Nord-Norge om vinteren. Så at det er momsfitt av klimatiske forhold, det er jo...
Er det noe som er en kampsak i NPL og noen andre partier å få gjort noe med moms på... Vi er veldig klare. Moms på strøm skal bort. Vi skal fjerne det. Det står i programmet. Det reviderte programmet kommer på nyåret. Jeg sitter som talsperson for energi og næring. Vi har kommet med vårt programutkast. Det skal settes sammen med resten av programmet. Moms på strøm skal bort. Men har du...
Det var en stund siden vi møttes, 2023, januar. Ja, det var tidlig. Jeg har noe inntrykk av at, skal vi si, det narrative hvorfor strømprisen måtte opp, og utlandskabler, er det blitt et mer enighet og en åpenhet rundt at grunnen til at vi...
bygdesekablene og skulle selge ut strømmen vår, hva for å få prisen opp for å bygge vindkraft, begynner det å bli mer og mer som en etablert greie nå? Ja, jeg tror nok utenfor befolkningen og blant de som har fulgt med i problematikken, så kan du ta en tick-off på. Men når det gjelder myndighetspersoner,
De vil aldri stå frem og innrømme det, naturligvis. Fordi at hvis de innrømmer det, så kan det peke tilbake på dem selv, eller det kan sette i gang en eller annen reaksjon i kulissene som kan være ubehagelig for den første som sier det, selvfølgelig. Men at det er jo ingen tvil om at
at hele motivet for den tilkoblingen, særlig de to siste kablene, var å få opp strømprisen for at det skulle lønne seg å bygge vindkraft. Det var så tordlien i sin tid, har jo sagt det. Hvem var det en? Kabeltord. Ja, bare for de som ikke husker hvem tordlien er.
Tord Lien, som jeg kaller for kabeltord, det er tidligere olje- og energiminister fra Fremskrittspartiet, Tord Lien. Grunnen til at jeg spøkfullt kaller han for kabeltord, det er fordi han satt som den første olje- og energiministeren i Solberg-regeringen. Da hadde konsersjonssøknaden om disse kablene til Storbritannia og Tyskland skjedd.
kom etter inn og lå på behandlingsbordet, og han var ministeren som godkjente det. Så den konsertsjonen ble gitt mens han var olje- og energiminister. Det kan jo gått, han vil sikkert nekte for at han har ansvaret, hele fulle ansvaret, for det var sikkert noen i olje- og energidepartementet som satt og styrte dette, men uansett, han var den ministeren som var på post da den konsertsjonen ble gitt.
Statsråder må bare finne seg i at de til en gitt tid er inne som statsråd når dette her skal tre kraft, og dette her styres over deres hod, og det har pågått en prosess over mange år. Departementene
og styringspartiene har sagt sånn, dette her skal vi gjennomføres, og du er den som skal trykke på den røde knappen der. Ja, jeg tror egentlig ikke en statsråd må finne seg i noe mer enn det de på en måte selv kan
bestemme, holdt jeg på å si. Det er ingen statsråd som må bare finne seg i noe. Dette handler om at, og jeg tror det er en, jeg skal ikke påstå at det er slik i dette tilfellet her, jeg skal ikke påstå at Tord Lien mente noe annet enn det han gjorde. Men jeg tror nok at vi har en politisk
et politisk system som dessverre har gjort at vi har fått mange inn i politikken som rett og slett ikke har peiling på hva som foregår i det praktiske liv. De har kanskje ikke befattning med energimarkedet en gang. De vet kanskje ikke hvordan dem som er aktørene og hvordan det hele fungerer, og så får de en ministerpost. Men de fleste
Vestepartipolitikere som sitter på Stortinget, de er jo broylere. De har jo gått ungdomspolitikken, og så har de vært i den politiske boblen. Mange av dem har ikke arbeidserfaring utenfor politikken. Og det er et mangel vi har i Norge. Sånn at jeg vet ikke hva Thor Lien mener i dag. Han vil antagelig ikke kommentere det som skjedde den gangen, men
Men det er noe en gang slik at han har uttalt at vi måtte få strømprisen opp for at de var for lave. Jeg husker ikke helt hvordan sitt sitat løp. Det ligger på en måte i korten at det var sterke krefter, sterke lobbykrefter fra...
det som het før Fornybar Norge det som het Norsk Energi og så het det, hva het det der? Nei, ikke den vindkraftlobbygruppen som ble slått sammen med kraftprodusentene som nå heter Fornybar Norge, der
Der var det et voldsomt press på dette her, om at selvfølgelig hensikten var å få opp strømprisene slik at det var lønnsomt å bygge vindkraft i Norge. Vindkraft i Norge var i utgangspunkt ikke lønnsomt med de priserne som var. Det måtte ha grønne serfikater, en form for subsidier, og de grønne serfikatene betalte jo alle, betalte du og jeg og vi to over strømregningen.
Vindkraften hadde sin spede begynnelse på 90-tallet, og har egentlig gått hånd i hånd med elektrifiseringen av sokkelen, som også hadde sin spede begynnelse da. Så tidlig, ja. Så det var et poeng å få
strømprisen opp, den var rett og slett for lav. I mitt trodde det var sånn, hva er det som initierte, for hvis jeg tenker sånn, hva er det som initierte at alt virket å være greit når vi hadde vannkraften, vi hadde nok kraft for oss selv, vi hadde noen små kabler til Sverige, jeg vet ikke, som bare sånn
for litt trafikk frem og tilbake. Ting virket å fungere ganske bra før vi koblet oss på Europa. Så er det en tankobjørn med at er det Europa som initierer at skal ikke dere bidra inn i fellesskapet her og koble dere på dette Acer-samarbeidet? Eller er det vindkraftindustrien? Er det drømmen om mer grønn energi? Eller skal vi, så går tankene mine enda lengre videre sånn, henger ikke alt dette her sammen med diskusjonen?
De spinnvilde klimamålene vi har en gang satt oss i tid. Så dette er bare sånn, det begynner egentlig, du må bare grave dypt nok, og da kommer vi ned til klimamålene uansett. Altså, elendigheten startet ikke med Tord Lien, når jeg kaller han Kabeltord. Det er ikke han som er den store stygge ulven her. Han er bare en del av følgeskaden. Følgeskaden startet jo mye lenger før...
Det var en olje- og energiminister som heter Terje Ries-Johannesen fra Senterpartiet, som da satt i Stoltenberg-regjeringen. Det var han som snakket om Norge som det grønne, Europas grønne batteri.
Og det er noe av det som vi ser resultatet, altså den tankegangen, den spiller seg fortsatt ut dessverre. Og vi kan komme tilbake til det, men når jeg sier effektutbygging av vannkraft, det er et tema vi ikke må gå forbi, det handler jo om å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Og før han så satt jo hun godeste Oslo Haga som olje- og energiminister.
Kanskje det var ennå mellom der, dette begynner å bli mange år siden, men hele ideen om denne klimakrisen,
Den ble jo sådd allerede tidlig, på slutten av 90-tallet. Du kan si IPCC ble grunnlagt i 1988. Kort si hva det er for noe? IPCC, altså FNs klimapanel. Det kalles for IPCC-panelen opprinnelig. Det er egentlig forkortelsen International Panel of...
Climate change er vel det det står for. Eller som vi sier, FNs klimapodell. Blir stiftet 1988, da var det fem milliarder mennesker på kloden, og i dag er det 8,1 milliarder mennesker siden 1988. Så
Og utover på 90-tallet, og særlig inn på 2000-tallet, begynte dette med klimapolitikk å gjøre seg helne. Og det siste er jo at man lager seg sine klimamål. Og det aller siste som skjedde med norsk klimapolitikk var at man gjorde klimamålene enda litt mer ambisjøse. Så nå skal vi altså ha 55 prosent kutt i utslipp i forhold til 1990-nivå.
Hvis vi sier klimamålene, hadde vi klimamål før Parisavtalen, eller er Parisavtalen år null her? Det er jeg sannolikt usikker på, men Parisavtalen tilbake i 2015, det var da...
Du hadde jo Kyoto-avtalen før det, så det har vært satt noen mål. Men etter Paris-avtalen så ble det vel satt et mål av den forrige regjeringen, altså Solberg-regjeringen, om at vi skulle kutte CO2-utslippene med 50 prosent sett i forhold til 1990-nivå. Og det har jo større...
Og Barteide-regeringen, holdt jeg på å si, har jo gjort enda mer ambisjøs. Så nå er det 55 prosent kutt i forhold til 1990-nivå. Og da tenkte jeg, når jeg hørte det, så tenkte jeg, å, det er så synd. Fader heller. Tenk om vi hadde hatt noen kullkraftverk vi også i 1990, så hadde ikke dette vært noe problem. Ikke sant?
Det er jo niden i det her. Det er det som er den totale logiske svikten i norsk klimapolitikk. Jeg lurer på hva som har skjedd i departementene når man kommer frem til dette med 55 prosent. Fordi vi skal altså ha et 55 prosent kutt. Det er akkurat det samme som EU har i forhold til 1990-nivå. Eller Europa den gangen hadde jo kullkraft.
Og den kullkraften, den har etter hvert blitt faset ut, men det er fortsatt mye kullkraft igjen, men den er i veldig stor grad faset ut. Norge hadde jo ikke noe kullkraft. Vi hadde jo ikke noe utslipp fra elektrisitetproduksjon i det hele tatt. Vi produserte vannkraft. Hvor langt hadde vi kommet med olje og gass i 1990? I Norge? Ja. Nei, vi var en betydelig olje- og gassnasjon. En betydelig oljenasjon allerede. Vi startet jo oljeproduksjon i 1969. Men så er det bare en ting.
En av grunnene til at EU har klart å redusere sine utslipp fordi de har gått bort fra kulkraft, er fordi de har erstattet kulkraften med gasskraft. Hvor har de fått gassen fra? De har fått gassen fra Norge. I 1977 startet Norge gasseksport til Europa.
Og det har jo vært en veldig stor bidragsyter til at EU og UK har redusert sine utslapp. Jeg vil prøve å si at Norge er hovedårsaken til at Storbritannia nå ikke har kullkraft, fordi de får gass fra Ormen Langefeltet i Norge.
Da kan jeg si at vi, Norge, er både Storbritannias og EUs største leverandør av utslippskutt, uten å ta oss betalt. Ja, vi får betalt for gassen, akkurat som det er en markedspris for gass, men alle de milliardene
av euro og punn i kvotepenger som betales inn til et system. Det har ikke Norge fått et døra, enda Norge er hovedårsaken til at Storbritannia er utslippsfri, og at vi er EUs største leverandør av utslippskutt. Og likevel, Norge startet sitt grønne skifte på 1880-1890-tallet med at vi begynte å bygge vannkraften.
Jeg kan huske at min besteforeldregenerasjon hadde noen gamle slektinger som bodde inne i Oslo. Der hadde de en gammel bygård som er revet for mange herrens år siden. Der hadde de koksfyring. Da er vi tilbake på begynnelsen av 70-tallet. Alt det er borte i dag. Norge har det reneste energiforbruket i verden sammen med Island.
Det sier seg selv at skal du redusere noe som du ikke slipper ut med 55%, mens fordi at noen andre som har fyrt med masse kull skal redusere med 55%, det er umulig. Så disse klimamålene er umulige. De baserer seg på en fullstendig logikksvikt hos politikere og departement. Så dette skal vi bare bortfra.
Det gir ikke mening. Hvordan kan Norge bare gå inn og melde inn, akkurat som vi går inn i en slags serviceportal og sier sånn, du, Norge har endret klimamålen her, folkens. Vi kutter 25 i stedet for 55. Ja, det går helt fint. Det er ikke noe problem. Det ligger ingen sanksjonsmuligheter mot noen land i Parisavtalen. Dette er en frivillighetsavtale, jeg kaller det et samarbeidsforum, hvor folk kan melde inn akkurat hva som passer dem.
Hvis vi sier at nå har vi, det er to ting. For det første, de klimamålene våre, de må justeres, for vi hadde jo ikke kullkraftverk i 1990, så vi kan ikke ha den samme prosentvis reduksjonen på våre mål siden 90 som alle de som hadde kullkraft har. Så den må vi justere. Og så må vi gjøre som alle de andre, vi må ta med opptaket i skog.
Du kan tenke deg, la oss si vi slipper ut 49 millioner tonn da, 23 millioner tonn er beregnet opptak i skog. Så tar vi med opptak i skog, så har vi allerede halvveis i mål. Sånn at begge de tingene må inn, og så det kommer ikke til å bli noen sanksjoner i det helt tatt, for det er ikke noen sanksjonsmyndighet i Parisavtalen. Det er interessant. Skogopptaket har vi snakket om mange ganger i podcast tidligere også. Ja.
Erna er jo grunnen til at vi ikke tar opp skog i dette CO2-regnskapet, er det ikke det? Jo. Da hun da stoppet dette under Høyres landsmøte. Nå skal det sies at det landsmøtet foregikk jo riktig nok etter at Større regjeringen var kommet på, for det var landsmøtet til Høyre i fjor.
Og det var i fjor, skjedde det? Ok, så det er ikke... Ok, da må jeg korrigere meg der. Ja, det var landsmøte i 2023, hvor Rogaland Høyre foreslo på landsmøte å få inn at opptak i skog må med i klimaregnskapet. Dette ble stemt gjennom på landsmøte Høyre.
Så går Erna Solberg og Nikolai Astrup opp på talerstolen og argumenterer imot og sier at dette river fra hverandre hele Høyres klimapolitikk og
brukte masse resonemanger jeg vil ikke si hva de sa for det kan være at jeg siterer de feil og da ble jeg arrestert på det, men de gikk i hvert fall på talestolen og gjorde det slik at nei, dette kunne man ikke gjøre og krevde en ny votering og så endte det med at de fikk viljen sin og at landsmøtet likevel stemte for å ikke ta med opptak i skog i klimaregnskapet og
Men Arbeiderpartiet har jo akkurat den samme holdningen som Høyre. Så både Arbeiderpartiet og Høyre mener jo akkurat det samme på dette feltet. Og dette er den store elefanten i rommet bak
vår energipolitikk. Så hvis man er misfornøyd, og jeg vil si at energipolitikken som vi fører er en vesentlig bidragsyter til at vi har fått den pristigningen vi har fått, at kronen har svekket seg slik den har gjort, og at vi har de høye rentene. Du kommer ikke utenom energipolitikken, og selvfølgelig også næringspolitikken. Så de som tror at de...
kommer noe nærmere en løsning ved å stemme Høyre i stedet for Arbeiderpartiet, de tror på julenissen. På disse grunnleggende tingene er det ikke så veldig stor forskjell på Arbeiderpartiet Høyre. Litt tabloid skal du si at forskjellen på Arbeiderpartiet Høyre, det er hybridkabler og litt retorikk om formøyskatt.
Det er basically forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet. Og så er det selvfølgelig litt forskjell i hårfrisyr og kleskod og den slags, og kanskje måten du taler på og litt sånt. Men utlandskablene, er det samtidig utlandskablene? Ja, altså hybridkablene, det er jo, ja, hybridkabler, det handler om havvinn.
Oi, altså hybridkabel er noe annet? Ja. Jeg skal forlå hva hybridkabel er. I dag er man jo i gang med å bygge ut dette Sørlig Nordsjø 2, som er et bunnfast havvindkraftverk i den sydlige Nordsjø. Det står på en av de bankene der nede i sydlig Nordsjø. Og det prosjektet er der hvor staten har puttet 23 milliarder kroner i potten.
Du og jeg og vi to har puttet 23 milliarder, sa jeg millioner, jeg mener milliarder kroner, 23 000 millioner kroner i potten, det er sånn. Og for å få folk til å by på å bygge ut, og den som aksepterte å produsere strøm mot lavest pris, den fikk leden av de 23 milliardene for å bygge det ut.
Det er en slags Dutch auction type auksjon. Og det som da skal gjøres der, er at det skal bygges en kabel inn til Norge, til det norske fastlandet.
Det var en som opplyste meg at husk på en ting at den transformatoren og den kabelen er ikke med i de 23, så det kommer antakeligvis i tillegg, så den statlige regningen på dette kommer til å bli kanskje 30 milliarder kroner. Men så kommer vi til det med hybridkabel. Hybridkabel, det er at det også går rundt kabel fra det kraftverket til kontinentet.
Og hva blir det? Jo, det blir at du får en ny kabelforbindelse mellom Norge og kontinentet, vi av denne havvindparken, ikke sant? Det er en hybridkabel. Så det betyr at du kan både, du kan sitte og produsere havvind, så kan du velge om du vil sende strøm den veien eller den veien, og hvis det ikke blåser, kan du bruke den som eksportkabel. Det er en hybridkabel. Arbeiderpartiet,
Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ikke ha det, men Høyre vil gjerne ha det. Nikolai Astrup er den største talsmannen for hybridkabler. Derfor skulle jeg ikke si at forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyre er hybridkabler. Og så er det litt retorikk om formøyskatt. Men i praksis fungerer hybridkabelen også når den går den ene veien som en eksportkabel? Yes. I helvete. Exactly. Prøver å lure Norges befolkning.
Hele tiden, på alle bøyere kanter. Hybridkabel, kan vi ikke kalle det import-eksportkabel? Ja, ja. Så det blir nok en feit utlandskabel, med samme type kapasitet som de berømte utlandskablene? Jeg kjenner ikke til kapasiteten der, men det blir jo ikke noe hybridkabel nå, men det blir en kabel fra Sør-Linn-Nordsjø 2 inn til land, akkurat som det kommer til å bli det på...
flytende eventyr utsier av Nord, hvor Terje Åsland har betrygget oss med at vi skal ikke putte mer enn 35 milliarder i potten.
Vi kan jo se hva som skjer da. Er det noen som gidder å by på å bygge ut flyten og havvinn på utsida nord, hvis det bare er 35 milliarder i potten? Det skal bli spennende å se. Vet ikke, det blir vel lagt ut nå, jeg tenker det blir lagt ut nå ut på nyåret en gang, så får vi se hva som skjer. Skal følge opp det, bare før jeg glemmer det, så det var når vi var inn på det norske skoget et sted. Her er jo det Tettkepetet sier da, norsk
Norsk skog ble besluttet holdt utenfor Norges offisielle klimaregnskap i 2013. Grunnen til dette var at inkludering av skog som binder mye CO2 kunne gjøre Norges klimaregnskap mindre ambisjøst, ettersom skog opptar karbon og dermed vil gi til et positivt nettresultat for utslippene. Nettopp, og det er vel egentlig det som Solberg sa på talestolen på landsmøtet til Høyre i fjor. Og hvis du legger merke til hva som skjedde i 2013, jo...
Da gikk solbærgjeringen på vei.
Men det kommer an på om det skjedde i våren eller høsten. Hvem avgjorde dette? Beslutningen om å ekskludere norsk skog fra norsk klimarenskap ble tatt av den norske regjeringen, nærbestemt klima- og miljødepartementet i samarbeid med finansdepartementet og andre relevante myndigheter. Det var særlig under tidligere klimaministere som Bård Vegard Solgjell fra SV og Tine Sundtoft Høyre at arbeidet med klimarenskapet og Norges forpliktelser under Kyoto-protokollen ble utformet på denne måten.
Så ikke begge regjeringene har æren for at norsk skog, det blir for lite ambisjøst. Det var bare hvem hadde... Stemmer du Arbeiderpartiet, SV, Høyre eller Venstre? Det går basically ut på det samme når det gjelder disse tingene her. De er like gale alle sammen. Unnskyld uttrykket, men de lever i en fantasiverden. Det er helt vilt. Hadde du i din villeste fantasier...
både som journalist, ta 20 år tilbake da, tenkt at du som konservativ, og med din peiling nå på energi og petroleum, skulle være 100% enig på linje med Rød Valgallianse, som den gangen het i tiden, eller altså med Rødt. Nei, det hadde jeg ikke trodd. Og det tror jeg nok er, for når det gjelder denne, hva skal vi si, steg, en ting var å gi konsertsjon til kablene, en annen ting var å
å innføre EUs energipakket 3 i det norske lovverket, som er det berømmelige ASER-vedtaket. Og det skjedde jo så sent som i 2018. Mens konsumtionen ble gitt i 2013-14 en gang, så ble ASER-vedtaket implementert i mars 2018. Da var det vel kun én politiker,
på ting som uttalte seg med vettig behold. Man kan si mye om Bjørnar Moxnes, men han var den eneste. Han var den eneste etter mitt syn. Jeg var den gangen med på en sånn stopp-aser-
Facebook-side, og der foregikk det en diskusjon om dette her, og jeg var veldig tydelig, jeg synes det var helt forsmedelig at det er ingen andre partier som så det, men da kan det godt være at da har du den der...
Hva heter det? Guilty by association, ikke sant? Nei, jeg kan ikke være enig med det, for det er jo en fra Rødt som sier det. Og alle fra Rødt, de er farlige kommunister, og det er sikkert noe skummelt med det der. Det kan ikke jeg være med på. Men der må jeg si at Bjørnar Moxnes hadde helt rett.
alene i Stortinget, jeg vet ikke om det var noen andre som støttet han i helt av det. Det var kanskje det, men det er vel hvor mange som hever stemmen og ikke følger partilinja der, det er vel sikkert noen som på en måte var uenige med det, men tenker sånn, ja, det er ikke det, den kampen tar jeg ikke. Nei, det kan godt være, jeg er usikker på hva Trond Giske mente, men Trond Giske var jo i fryseboksen på det tidspunktet, så...
Det finnes en oversikt over hva de ulike stemte. Jeg tror det var en del folk som avholdt seg fra å stemme. Jeg har ikke den oversikten i hvert fall. Men den mest høylytte fra den gangen var Moxnes. Men som jeg har sagt, du kan ikke stemme rødt på grunn av det. Da får du masse andre nisse med på lasset når det gjelder det partiet. Men det var en riktig...
en riktig tilnemming til problemstillingen. Hva tenker du apropos det der med oppmøte og avstemming? Jeg fikk jo en veldig hyggelig rundtur på Stortinget, aldri vært der før. Jævla fint, altså. Fy faen, for en bygg. Ja. Ann Mimmer gjorde et intervju med han der til en dokumentar som kommer snart. Og da var det sånn, og det bare slo det masse. Dette vet vi alle. Vi ser bilder og videoer og spørretimer fra Stortingssalen.
glissent oppmøte. Folk har møter og lunsjer andre steder, de er på tur. Det er litt sånn der folkets idé av hva som foregår i Stortingssalen er at alle sitter der
ordentlig kledd, forberedt, papirer, saker, det er temperatur, det er hamre, det er en stortingspresident som skal holde tak i alle diskusjoner og alt sånt. Det er jo nesten ikke noen mennesker der. Og de møter ikke opp til avstemningen, det er kanskje noen som stemmer for det, du er ut på resten. Altså, vår idé at våre folkevalgte jobben deres er den perioden Stortinget er oppe, så er det å gjøre andre ting. Jeg vet ikke hva plikten
forpliktelsene av oppmøtetid og hvor stor andel du skal være til stede. Jeg aner ikke hvordan det der fungerer, men når det er så glistent, altså hvorfor, er ikke det en forventning som folk kunne ha til sine folkevalgte at 80-90% av tiden skal dere være der og debattere, og vi kunne kunne se det via noen skjulningsløsninger? Det burde være oppmøtet plikt. Det burde være... Det burde være...
å melde forfall. Da får du en vara som stiller
Så er det selvfølgelig av og til så er man i tjenesteøyemed, ikke har muligheten til å være der, men da må det, det er akkurat som ved hvilken som helst annen jobb, men det virker som de har en mulighet til bare å kunne dukke opp der, sånn som du sier, at de ikke har det samme, at de kan bare velge om de vil være til stede eller ikke. Og så har du en innpisker i partiet som sørger for at det er nok folk til å stemme når de skal stemme gjennom saker, for eksempel.
Men det er skremmende å se. Jeg så en oversikt over oppmøte i forbindelse med avstemningen, ASER-avstemningen, 22. mars 2018. Og det var på langt nær...
Alle som møtte opp deg, jeg vil tippe at cirka halvparten av stortingsrepresentantene var der. Da tenkte jeg, var det slik at den andre halvparten bare ga blaffen i den saken her? En av de viktigste sakene som var til og med en grunn... I debatten hadde det vært... Et av elementene i debatten var at det berørte grunnloven. Det kjente den debatten mellom han...
Terje Søvekne, som da var olje- og energiminister, og just professor Eivind Smit, som var på en av debattene den gangen, hvor Eivind Smit mente at dette var berørte grunnlovens paragraf 1 om å avgje suverenitet.
Dette føyset bort av Søviknes, som mente at her trenger vi bare simpel flertallsavgjørelse, for hadde det vært en sak som innebar at man måtte endre på grunnloven, eller berørte grunnloven, så krever det straks to tredjedels flertall.
Det skal ikke være så lett å endre grunnloven. Og det kan jo ikke være noen tvil om, hvis man spør vanlige folk rundt forbi om ASER-avtalen, var det avgivelse av suverenitet, så tror jeg, spør du, er du unnskyld, vet 90% vil si ja. Og hva skal man si til det? Skal man si at folk er uopplyst? Nei, for det
Det er noe i ryggmarksrefleksen til folk. Jeg tror ikke man skal undervurdere mennesker på den måten der. Det er i ryggmarksrefleksen vil fortelle deg om de synes at dette berører grunnloven eller ikke. Og det tror jeg på. Men det gikk jo gjennom som en simpel 50% pluss avstemning, og så ble det avgjort. Så.
Det er litt morsomt, spesielt i borgerpartiene, veldig opptatt av fraværsgrenser i skolen. Skulle det vært en en-til-en symmetri med fraværsgrenser i skolen og blant stortingspolitikk? Jeg synes man skulle innføre fraværsgrenser
for stortingspolitikere. Det blir trekkelønn. Ja, og det innebærer to ting. Først, trekkelønn, det bare skjer automatisk. Det er ikke noe vits å diskutere engang. Det andre er, hvis det skjer en rekke ganger, så er du diskvalifisert. Da må det stortingssete ut på valg igjen. Sånn skulle det vært. Da hadde det vært demokrati.
Og den nye, den stortingsvalget som vi går inn i til neste år, det er noe av det mest udemokratiske stortingsvalget som vi har opplevd i vår levetid. Hvordan da? Nei, hvordan da? Og det er det sikkert mange andre som spør om også, hvordan da? Hvorfor er det det mest udemokratiske stortingsvalget vi har foran oss? Jo, det skal jeg fortelle deg. Dette er det første stortingsvalget hvor velgerne ikke har mulighet til å kumulere
eller renummerere listen slik de ønsker. Man har fjernet hele personvalgaspektet fra stortingsvalget. Dette er en og alene avgjort av de ulike partienes nominasjonsmøter. Og hvem er det som er på partienes nominasjonsmøter? Er det velgerne? Nei, selvsagt er det ikke velgerne der. Er det partimedlemmene? Nei, det er heller ikke partimedlemmene.
Hvem er det som er å velge på disse nominasjonsmøtene? Jo, det er delegatene i fylket. Så når et fylke har sitt nominasjonsmøte for hvem som skal representere det partiet inn i stortingsvalget, så er det delegatene som velger nominasjonen.
Og der er det så mye kameraderi og baksnakk og ting og tang som foregår på kammerset, og så ender man opp med en liste. Og så legger man den listen fram, for eksempel det og det fylket legger fram sin liste, la oss si det være Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Kristofferholdpartiet, SV, Industri og Næringspartiet, hva det skal være, legger de fram en liste,
Og så skal du stemme på enten det partiet, eller det partiet, eller det partiet. Og du kan ikke sette et kryss, du kan ikke sette et nummer, du kan ikke lenger kumulere eller stryke, eller ha noen som helst innflytelse på hvem du vil ha inn. La oss si du ønsker å stemme høyere da. Og så ser du lista, og så tenker du at han som står øverst på lista, eller hun som står øverst på lista, hun vil ikke ha inn på tinget. Hun vil ha lyst til å sette en strek over.
Men jeg har lyst til å ha den og den og den i rekkefølge. Og sånn var det ved forrige stortingsvalg. Da kunne jeg sette et... Da kom jo nominasjonslisten, eller stemmesedlene, så har du nominasjonslisten fremme. Og så var det en boks ved hver eneste. Du kunne renummerere hele lista, hvis du ville. Eller du kunne sette bare... For eksempel hvis det var en som sto som nummer fire, kunne du sette et ettal på den. Da ville den komme som øverst på listen. Og sånne ting...
Det er veldig enkelt å få til, men dette har altså Stortinget besluttet at nå er personvalget i Stortingsvalget, det skal altså avgjøres av nominasjonsmøte i de respektive fylkene. Det er helt utrolig. Ja, men dette skrives ikke om engang. Dette er jo noe som... Hvordan har Stortinget bare...
Altså besluttet dette ene alene da? Ja, dette har Stortinget besluttet. For de skal jo beskytte seg selv. Disse menneskene er jo i et system hvor de vil jo bare sementere den situasjonen som er der. Dette er et steg vekk fra demokratiet. Og dette minner om sånn der...
Dette minner om noen sånne gromsete tilstander fra 100 år tilbake. Dette er ikke bra. Det er ikke bra i det hele tatt. Og dette her med å stifte nye partier og sånt, har jeg skjønt på hun Gyda i generasjonspartiet. Ja, hun. Og flere andre også, som bare liberalistene, har vel også snakket om dette tidligere. Dette her er sinnssykt.
tidkrevende innflukte valgsystem, altså signatursystem, at du må ha, nå spurte jeg Kjerk-KPT, det er 5000 underskrifter, jeg lurer på om det skal øke. Det må litt i forhold om at jeg har hørt feil der, men det skal også være skriftlige signaturer, og disse signaturene skal sendes per post, som er en høy risiko. Tenk om den posten blir borte. Og hvis den posten blir borte, så har du mistet 5000 signaturer. Hvis det er en
et postbud der som bare velter ut igjen. Jeg trodde du skulle si hest og kjære. Ja. Men så det der med også bare den prosessen av å stifte et nytt parti er utrolig i tungrodd og skal visst nok bli vanskeligere. Og de små partiene skal også få vanskeligere kår for å kunne hevde seg i
Og bare det at Hexberg har vært å snakke om her, at det er bare det å komme inn i debatter, bare inn på TV-debatter, radio-debatter, rundt valget, også utrolig vrint. Det er de etablerte partiene som er inngang der. IMP og MDG er vel de nyeste partiene som har fått logoen sin på skjermen, da.
Ja, det er så vidt. Men jeg er ikke så veldig bekymret for det der mainstream-mediatilgangen. Altså, vi sitter jo her. Etter hvert så er det nok av alternative kilder. Og unge mennesker ser jo ikke på NRK. Jeg har tre barn selv, faktisk også rukket å bli bestefar. Ja, gratis. Takk for det. Men, altså, de ser ikke på NRK-nyheten. Hvis vi en gang sjelden ganger er sammen, og så...
De er på besøk, og så sitter vi og ser på Daxen, og så blir det sånn at dere gidder, liksom. Det virker som de gjennomskur alt bullshitet, og når jeg sier bullshit, så er det ufattelig biased og mye bullshit, men jeg ser på det rett og slett av gammel vane, men også fordi jeg ser på det med et kritisk blikk. Det er stort sett folk over 50 som sitter og ser Dax-revyen, og
og sånne ting. Altså unge mennesker har helt andre kanaler som de ser på. Til det du sa i sted da, det var litt interessant å høre hva argumentasjonen og de gode meningen og tankene bak å reorganisere valgselden på den måten her, at nominasjonskomiteer skal kunne bestemme, og det her er jo
Konsekvensene av dette her er jo også at hvem er det som havner på disse listene internt i partiene? Jo, det er jo de som følger partilinja. Det er de som har vært med hele veien, som er lojale, som ikke stikker hodet fram, som har kanskje meninger som går på tvers av
partiledelsens visjoner, slagord, strategier. Da får du lojale folk i partiene, så de har full kontroll på alle som prøver å stikke seg ut og være med podcaster som dette her, kanskje mener noe utover. De blir bare dyttet til siden, og det er ingenting folket kan gjøre annet enn å
byttet til et annet parti hvor akkurat det samme leksa gjennomføres? Det er en sementering av partilovialiteten. Og hensikt med det er å få stemmekveget på plass. Mesteparten av de som sitter på Stortinget er jo stemmekveg for partiledelsen.
hvor vitale og engasjerte de er om enkelte ting. Det er 169 som sitter der, men jeg tror ikke jeg kan navnet på 20. Så det virker som at
Nå er jeg litt stygg da. Jeg må jo passe på å si for mye. Hvis jeg sier for mye, så er det noen som får helt spader. Men det som er tingen her, er at det systemet som de heller imot nå, eller som de har besluttet, det sementerer lojaliteten til partiledelsen
Og bringer stemmekveget inn til valg. Det er det som skjer. Så du mister en veldig viktig dimensjon i politikken, og det at velgerne ikke kan få velge hvem de vil ha til å representere seg, det er jo egentlig helt uhørt. Jeg er helt sikker på at det er veldig mange som kommer til å bestemme på et annet parti denne gangen,
enn det de hadde tenkt til, fordi at de vil ikke ha den personen som står øverst på lista. For eksempel, det er bare snakk med veldig mange høyrevelgere, vil jo ikke ha ærnæring, de vil ha et konservativt høyre, de vil ha nye krefter inn. Du kan ikke gjøre noe med det, men det kan jo godt sies om, ja, men da går det utover høyre, at da får de stemme litt på et annet parti, men det er jo, det er sånn, jeg tenker sånn, et demokratisk grep,
meg selv da, med en konservativ slagside, har, skal vi si, ikke favorittpolitikere, men politikere jeg liker, og som jeg er sikker på, jeg skiller meg noe sånn, la oss definere en litt forskjellig type politikere her nå, du har stemmekvege for å bruke den typen, som du aldri ser, som du ikke kjenner meningene til, så måtte jeg ha, har de noen egne tanker, noen fri tanker, kan jeg argumentere på tvers av partilinja, har de noen
Finns det noen sånn type mimmer i andre partier? Jeg kunne tenkt meg å stemme på alt fra FRP-representanter til rødt representanter. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha Moxnes og mimmer på partiet, selv om jeg har lyst på et flertall av kanskje høyre representanter, noen FRP, kanskje noen fra Venstre, og så videre. Så et utrolig demokratisk grep for de som virkelig vil
ha personer inn som man selv mener dette er de menneskene som skal ivareta Norge på best mulig måte. Ja, ja.
Jeg vil ha Mimer inn der, absolutt. Jeg er sikker på at han har Norges beste i tankene. Det som er synd med Mimer også, han er i feil parti. Det vet jo han også, men det er vel... Hvis Mimer liksom skulle bli kjøpt... Hvilken parti skulle AI gjette at han var? Nei, det skal jeg ikke spekulere med. Det som er interessant med Mimer, når det er
noen voksnes måtte gå av eller etter en ny leder, så sa Mimmer at han har så jævla mye i bagasjen, så han kan ikke være leder. Og da tenkte jeg, ok, det er kanskje fordi han drukket for mange øl, eller sagt for mye dumt, eller han mener han selv da ville blitt gjenstand for en sånn scrutiny som han ikke hadde overlevd. Men da har du noe av problemet.
her har du en personlighet som absolutt skulle nøye seg som leder for Rødt, men så vil han ikke, fordi han kommer til å bli gjenstand for en eller annen superetterforskning av alt han har gjort og foretatt seg hele livet, og da blir det jo feil. Men det er klart at når det er sagt, så mener jeg at han burde jo finne seg et annet parti som det går an å stemme på han. Men nå går det ikke an å stemme på han lenger heller, for nå er det jo nominasjonskomiteen som skal bestemme. Hahaha
Jeg tror også det ligger røttene, det ligger vel ganske greit foran valget neste år. Hva tenker du på nå? Altså å få inn stortings...
å få Rødt inn like mange neste år, må jeg tro. Det har ikke jeg sjekket. Jeg har ikke sjekket. Nei, jeg var på Stortinget der, og da Rødt hadde kontorer lengst, akkurat som de har fått kontoret sist, så det var sånn der, og åpenbart Arbeiderpartiet Høyre hadde de feteste kontorer på Stortinget, og så Rødt var nede i en liten korridor på et jævlig svært kompleks, eller det der...
Jeg har vært der noen ganger, og hvordan du kommer fra den gamle delen over til den nye delen, det der gangene under bakken, det rene labyrinten, der kan du gå deg bort. Og så er det masse TV-skjermer at nå skal det stemmes. Politikeren vet at det skal stemmes at du skal sitte i salen der. Det er TV-skjermer, og du får sånne lyder, og du blir kaldt inn for at du skal gjøre, men det er så tidligere vi snakker om i sted. Men nå sørger vi oss. Jeg synes det var veldig...
interessant poeng hvordan skal folket kunne si seg uenige og ta dette demokratiaspektet dette er vi uenige vi vil gjerne stemme på personer hvordan skal vi påvirke det? for vi stemmer bare på partier
Hvordan skal vi endre dette her? Alle stortingspartiene er enige om at sånn skal det være. Jeg har ikke sett at det har vært debattert engang. Det har ikke vært noe ordentlig debatt om det. Kan du skylde på grunnloven? De eidsfolkene har ikke tenkt på dette her i 1814, at dette her burde bli bakt dypt inn i grunnloven på et eller annet vis, beskytte oss folk fra det her. Om det er noen mulighet for å regulere det i grunnloven, det vet jeg ikke. Det må man spørre en just professor om. Men
Men at man har fjernet velgernes mulighet til å komme med en preferanse om person i et stortingsvalg, det er et langt skritt vekk fra demokratiet. Det er helt åpenbart. La oss hoppe tilbake igjen til klimamålene. Et par punkter som er litt interessant. Hvordan hele samfunnet vårt påvirkes av klimamålene.
Ja, nå drar du til og oljeboka til Øystein Sjøli her. Den må bare leses. Altså er det en bok som må leses før stortingsvalget av voksne mennesker og gjør det i god tid før stortingsvalget, så er det den boken her. Ikke unge mennesker? Nei, sa jeg. Du sa voksne mennesker. Jo, voksne, det mener jeg de som kan stemme. Stemmeberett, ikke de menneskene. Den bør lese alle, det burde være pensum på videregående skole. Hva er du like med oljeboka da? Jo,
Hvis du tenker at elefanten i rommet bak denne klamme klima, nei, energipolitikken som rammer oss alle, så er det da klimapolitikken. Og klimapolitikken er forankret i et hysteri som er en stor feiltolkning av det som står i IPCC-rapportene.
Heldigvis har Øystein selv bladd. Jeg er også bladd litt. Husk at IPCC-rapporten som kommer i 2021 er på 3900 sider. Så det går jo ikke an å lese noe sånt. Man må laste den ned i PDF, så må man søke på ulike temaer, og så må man lese snuttene derfra.
Det som Øystein selv skriver om når det gjelder for eksempel det som heter drømmen om... Narnia. Drømmen om dommedag. Det er to kapitler her som er veldig interessante. En er klimatrusselen, andre er drømmen om dommedag. Det han dokumenterer er jo at
Veldig ofte bruker forskerne det mest ekstreme av de ulike scenariene som er simulert, og enda oftere, eller så godt som alltid, så siterer pressen fra det mest ekstreme scenariet.
Det er simulert av ulike scenarier hvor man vil havne etter et hundre år med ulike nivåer på utslipp og så videre.
Der er det slik at det mest ekstreme scenarioet, som heter RCP 8,5, og de 8,5 står for 8,5 watt per meter, som handler om hvor mye. Jeg skal komme inn på det, men RCP 8,5 er et av scenariene, og det er det mest ekstreme scenarioet, og det er helt utrolig.
Bortomått helt urealistisk. Det betyr at man skal skrinlegge alt man har gjort så langt, og nærmest gå tilbake og fyre all elektrisitet basert på kull. Og så regner de på konsekvensen av det om 100 år. Og det er klart at når man tar det som utgangspunkt, og også når man tar konsekvensen av hva som vil skje om flere hundre år, og nærmest fremstiller som at det vil skje i morgen, så blir det jo ekstremt.
Men det som er kanskje det viktigste, han kommer inn på det som han Nordhaus i sin tid fikk Nobelpris for i økonomi, som simulerte ulike økonomiske effekter av ulike scenarier innenfor klima, så er det slik at røffelig regnet kan vi si at en grad for hver grad temperaturøkning, så kan du si at
DNP svekker seg med 1% bare for å ta det. Men det betyr ikke at det svekker seg med 1% hvert år. Det svekker seg med 1% etter 100 år. Så på en måte hele effekten av det som er simulert er det.
Det er ikke merkbart. Det betyr, som Øystein selv skriver, det betyr ikke at man ikke skal ha det i bakhodet, ta det med i ligningen, ta hensyn og så videre. Men å lage sånne skreksscenarier, det har ingenting for seg. Og det er dessverre slik at det er alle skreksscenariene som har kommet til pressen, det er alle skreksscenariene som hamner på politikernes spor og har mangel på bedre vitene, så snakker politikerne om skreksscenariene.
Dette her har blitt et kresjendo som vi er midt inne i nå. Det er årsaken til klimamålene som er satt. Så er det noe annet som står i oljeboken som er veldig viktig. Du kan si at et moderne samfunn er avhengig av tilgang på billig energi. Olje er...
usyre effektivt, en stor brennverdi. Det er omtrent gratis å transportere og gratis å lagre. Uten olje og gass hadde ikke vi vært den moderniteten som vi har i dag.
Det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn, det betyr ikke at man ikke skal prøve å finne løsninger for kulken. Alle husker smoggen i London, eller jeg husker den ikke, men man har jo lest om smoggen i London. Jeg har selv vært i Kina,
og i Shanghai og kjent liksom smoggen der men riktig nok om en del år siden fra kullkraftverk men derfra til å lage sånne skrekscenarier det er ikke formålstjenelig og det leder han inn på massivt med pengesløseri for å bøte på det bare tyskerne har blitt fem
er det 5 000 milliarder kroner, eller 500 milliarder euro på å bygge fornybar energi, samtidig som det er lagt ned kjernekraften sin.
Det er galskap. Det er jo fullstendig galskap i seg. Det er ikke bare spørsmål om klimamålene, det er kanskje en utelsikte av hvor dypt dette går i samfunnet. Nesten kan vi bruke ordet sivilisasjon, og økonomien og energipolitikken er helt åpenbar. Så er det alt, altså klimamålene...
Alt i samfunnet dras mot tiltak som kan bidra inn mot klimamålene. Det tromfer stort sett alle avgjørelser og beslutninger i det private, i det offentlige. Det blir som en slags dugnad. Implicitt, alt vi gjør her i Norge, og dette forteller vi barn, dette forteller vi voksne, det forteller pressen, alle institusjoner. Alt vi gjør, det månner, og vi vil være med å redde verden fra klimaendringer. Med alt fra...
gå og plukke plast fra havet her til å elektrifisere busser og alt mulig. Så må vi skille mellom to ting. Vi må skille mellom miljøvern og klimapolitikk. Altså miljøvern, å plukke søppel, plast, forhindre giftig utslipp og sånn, det er liksom en ting, og det er veldig viktig, men det har kommet helt til skyggen av dette klimahysteriet.
Slik at det som, det er bare for å si, den oljeboka til Shirley, den setter tingene i perspektiv. Han har lest det som faktisk står i IPCC-rapportene,
Og så er det en ting til, hvis vi skulle gå bort fra olje og gass i Norge, la oss si at man skulle avvikle alle gasssektoren i Norge, så har det null effekt. Det er en gavepakke til Saudi-Arabia og Russland og Iran.
Først og fremst. De sitter jo på tilbakeholdte volymer, altså Saudi-Arabia med OPEC og Russland, sitter jo med tilbakeholdte volymer som mye mer enn det Norge produserer. Så hvis Norge bare stoppet produksjonen, så kunne de bare slippe opp og si tusen takk Norge for at dere er med å heve prisen litt. Nå kan vi produsere. Og så blir alt det samme. Og så blir vi sittende med skjegg i postkassa mens Putin blir rikere, bin Salman blir rikere og presseskapet i Iran blir rikere.
Det er de de løper æren for. Men hvis du sier det til dem, så får du en skyldebøtte med å være en fanden. Det mentalitetsaspektet her, jeg synes er veldig interessant, fordi tilbake til klimamålene, hvordan dette bare infiltrerer, eller alt det som infiserer samfunnet vi lever i, så er det sånn,
Bare vi snakker om ansettelser, byggeprosjekter, innovasjon, skole, så er det tre ting som jeg kom på i farta som er sånn implisitt at klimamålene kommer foran alt annet. Det er interessant, for nå har vi i kommunen, Bærum kommune, så har vi en ganske tøff budsjettsituasjon foran oss. Det er...
hovedsakelig drevet av at regjeringen har innført en ny inntektsmodell, som blir raker til seg enda mer av kommunenes inntekter. Dette rammer Bærum spesielt hardt, det rammer Oslo, det rammer Asker også veldig hardt, pluss noen andre kommuner.
Og da må man prioritere, for det første må man prioritere å bli kvitt den større regjeringen, det må være første prioritering. Men det er andre når det gjelder, men det må vi jo vente med et år. Men det som, også kan man ikke ha solbærregjering, blir det enda bedre liksom. Men ok, la den ligge. Vi må prioritere de pengene man har. Og da spørs det
Skal Bærum fortsatt være en såkalt klimaklok kommune som har sine egne klimamål? Skal vi bruke masse penger på det? Bærum er Norges femte største kommune som kjøper inn tjenester for milliarder. Og hva de kjøper inn, og hvordan, er påvirket av klima. Er det klimapolitisk riktig å kjøpe derfra
Eller skal vi betale litt mer og kjøpe det derfra og ha vårt klimapolitiske på det tørre? Ja, da gjør vi det. Da blir det litt dyrere der. Sånn skjer hele tiden. Og så har du da tenkt deg alle byggeprosjekter, alle forskrifter for at det skal være klimapolitisk
At det skal være klimaklokt. La oss si du har en, altså da man bygde ut nye kommunerhuset, så hadde man en gravmaskin gående der, en såkalt elektrisk gravmaskin, som endte med å gå på, fikk strøm fra et dieselaggregat som stod utenfor. Altså, hva er vitsen? Det er klart alt blir dyrere, og så i tillegg har du heltidsansatte folk som jobber med klima.
I kommunen. Og da kan du spørre, nå må vi kutte i omsorgstjenester. Vi sier ikke vi må kutte, men må vi kutte i omsorgstjenester når vi fortsatt har folk som jobber med klima på heltid? Ja.
Så barnehager, eldreomsorg, tilrettelegging for ungdom som sliter, vi har et økende kriminalitetsproblem, det trengs midler til forebyggende arbeid. Jeg tror at politikere må begynne å tenke på Pareto-prinsippet. Det har ikke noe med megglerøse Pareto å gjøre, men det er et veldig bra navn. Men Pareto-prinsippet handler jo om hvordan du bruker midlene.
Hva er den mest optimale bruken av midlene? Pareto's prinsipp gikk ut på at det er et optimalt punkt for bruk av penger, hvor den siste krona du bruker gir mest nytte.
Det må politikere begynne å tenke over, for det handler om prioritering. Så alle politikere som skal være med i en budsjettprosess, om det er på kommunalt plan, om det er på fylkeskommunal plan, eller om det er i Stortinget, de må ha en forståelse for hva Pareto-prinsippet er.
Det er ikke likegyldig, det er ikke lik nytte å lønne en fulltidsansatt klimakonsulent som å lønne en fulltidsansatt anestesisykepleier. Det sier seg i grunn selv. Så de som da vil forsvare, nei vi må lønne den klimakonsulenten, så får vi heller sparke han anestesisykepleieren.
Derfor de argumenterer for det da. Nå må de begynne å prioritere. De har sluppet i alle år å prioritere. Men det er et eller annet med den der implicit at det er alt vi gjør måneder, tror jeg, og det at vi er sånn at mikroendringer både viser utad, det er den utad effekten at vi går foran et godt eksempel, men vi er også med på å redde klima med bittesmå endringer. Og så er argumentasjonen på et sånt plan som er
Veldig vanskelig å argumentere mot. Jeg kan komme på tre ting som er klimamålene. Du argumenterer på et eksistensielt plan. Hvis jeg...
Vi må ha denne offentlige utlysningen, vi må ha disse bærekraftsmålene. Ellers kan det hende at på et ekstensiellt plan så utsletter vi menneskeheten hvis vi ikke stopper klimaendringene. Det er et uhjelpsplan. Det er også en modell, teori, at U-landet kommer til å lide mest av klimaendringene.
Og så er det et samvittighetsplan, at vi pumper opp olje og gass, og vi burde ha dårlig samvittighet for alt det vi har gjort de siste ti årene, som vi bidragsdyttet til høyt sida 2. Så det er disse tre planene her, at vi kan utslette menneskeheten, vi har dårlig samvittighet, og vi er jo et bistandsnasjon, vi må hjelpe Ulan. All denne argumentasjonen gjør at klimamålene blir så utrolig hellige i alt fra offentlige utlysninger, i politikere,
i Innovasjon Norge, de tildeler jo og rater jo de entreprenørene og grunndørene som treffer best på bærekraftsmål. Det er nye bygg, regjeringskvartalet, og det er skoleverket. Må ungene mine komme hjem fra skolen med noe og skal fortelle meg hva liksom...
Hva i hjemmet som vi har CO2-drivende ting, hva er det vi forurenser mest CO2 med hjemme, pappa? Det er bare ikke alle dager etter meg jeg ser på hva som foregår her nå. Det er bare silt, og så er det sånn at alt går ned på, og da vi lærer barna at det her handler om hva vi gjør som forbruker og privatpersoner,
At vi er sånn syndere i hele gjengen. Hvordan skal jeg forklare til datteren min, bare er du klar over hvor mye kullkraft det er i India, Kina og Russland? Og hvor mye det koster oss å elektrifisere sokkelen, og hvor meningsløst alt dette vi driver med rundt der er. Men man kan ikke si det høyt. Fordi det er disse tingene. Du kan si at Norge og Island er en særstilling i verden når det gjelder utslipp i forhold til energiforbruk. Vi er sammen med Island kontinuerlig
rett og tidsstand det landet i verden som slipper ut minst CO2 per energienhet brukt.
Dette tror jeg jeg har sagt før i din podcast, jeg vet ikke, men det er noe et faktum. Er det motargumentet at da ekskluderer du oljen fordi vi eksporterer olje og gassen? Nå snakker jeg om det vi forbruker. Vi har et energiforbruk i Norge, og det energiforbruket inkluderer selvfølgelig gasturbiner på sokkelen, og
Vi har altså det laveste utslippet per energienettbrukt. Og da er det jo også slik at vi naturligvis også vil være det dyreste landet å foreta utslippskutt i. Det er jo på en måte...
Det er liksom flip-siden av den ligningen. Og da er det slik at hvis man skal bruke penger på utslipp, eller utslippskutt, så må de pengene brukes der det månner. Og jeg synes jo at et av kanskje det viktigste bidraget Norge har gjort til å redusere utslipp i verden, det er faktisk å være en gaseksportør. Vi er gaseksportør til det stedet i verden
som har hatt mest utslipp fra kull, kullkraft. Vi er en av de viktigste bidragsyterne til at Europa har gått fra å generere elektrisitet med kullkraft til å generere elektrisitet med gasskraft. Når du går fra kull til gass, så halverer du, minst du minst halverer CO2-utslippene per kilowattimme strøm produsert.
Og når man kommer et sånt resonemang, så er det slik at, ja, men det skal i null. Ja, ja, men så tenkte jeg, kan ikke vi reise til månen før vi reiser til mars da, i det minste? Det skal til null. Ja, altså, og det er sånn... Det er nullversjonen igjen, det er en livsfarlig greie. Den nullversjonen er livsfarlig, for hadde du spurt en inder, hadde samlet i et rom en inder, en russer og en kineser,
og en pakistaner, og en fra Indonesia, og en fra Brasil. De hadde sittet i sofaen og flirt. De sitter bare og flirer. Hva Europa holder på med nå er jo egentlig å begå en eller annen form for økonomisk selvmord med den helt særegne politikken som de fører.
Det galeste har vært nedleggelsen av kjernekraft i Tyskland. Det er helt horribelt. Jeg fatter ikke hva det går an. Vi kommer til det kjernekraftpunktet etter hvert. Det som også sauser seg inn, ja, vi burde mye bedre på å skille miljøvern lokalt, regionalt, nasjonalt, enn alt av CO2-klimamål, disse debattene her. Dette blir sauset sammen med, for alle vil jo ha et rent nærmiljø. Ja.
Man liker vel sånn der, hvordan man både voksne og barn blir prentet inn med at det er så mye plast og miljøgifter i havet, så vi må skjerpe oss. Da går det liksom på sugerørsnivå da. McDonalds skal bytte ut sugerør til papp. Alle sitter der og prøver å bruke noen sugerør som bare smuldrer opp mens du holder på.
Og så forteller unge mine på skolen at plast har vært et stort problem, så vi må skjerpe oss, og vi må plukke mer, og vi må se etter nye løsninger her. Uten å informere på hvor plastforurensningen stammer fra. Hvilke land er de store synderne? Jeg trodde det var India som var øverst, men det er åtte land foran India på den lista der, over hvem som er best til avfallshåndtering, og hvem som har høyest plastforbruk. Ja.
De landene dette skjer i, er de lande det ikke er noe organisert avfallshåndtering. Og det er vel ti elver i verden. Det er mulig at den oversikten er oppdatert, men sist gang jeg så, det er ti elver i verden
To av dem er i Afrika, og de andre åtte er i Asien. Ja, står for 90% av havet. Står for 90, ja. Det er som 2017. Ja, det er det aller meste av plast i havet. Og det er elver som renner gjennom området hvor det ikke er avfallshåndtering. Altså vi i Norge, vi legger jo bare avfallet vårt, vi sorterer det på kjøkkenet, og så legger vi de posene opp i de ulike beholderne, og så kommer renovasjonsvesenet og tar det med seg.
Sånn er det jo stort sett ikke i verden. Det er bare i Norge og stort sett Vesteuropa, EU, Storbritannia, det er slik. Resten av verden er det ikke slik. Og så er det selvfølgelig sånn i USA, Kanada og Japan, og noen andre OECD-land. Men i det store hele så er det ikke slik. Folk slenger fra seg søppel av mangel på noen alternativer.
Og dette havner i elver, jeg har sett sånne bilder fra, om det er Filippinene eller andre land i Østen, en elv som er full av plastflasker. Altså det er millioner av plastflasker og plastbeholdere. Og så kommer det en flodbølge av det når det var ute i havet.
og driver å spise med sånn trebestikk på McDonalds, det har ingen betydning. Eller at de her jævla flaskene som vi har i studio her, at korken sitter fast og du må vri av. Fordi at vi nordmenn mister så inn i helvete så mye korker ute i havet, at nå må vi bare feste den dritten her en gang for alle. Så jeg synes det har vært egentlig ganske...
tullet med den fastlåste korken. Og det gjelder melkekartonger også. De nye melkekartongene. Alt jeg gjør, tok alltid rev av hele den plassen. Den legger jeg plass opp i, så bretter jeg kartongen og legger papir. Det jeg gjør nå, nå må jeg røske av den der korken og gjøre det samme. Jeg fatter ikke at det er sikkert en... Tanken er sikkert god, men jeg vet ikke om det hjelper i det hele tatt.
Enten så vil man sortere søppel, eller så gidder man ikke. Det er en ganske interessant lista. Kina er artett-GPT øverst på plastforurensing i havet, hvor det stammer fra. Kina, Indonesia, Filippinene, Vietnam, Thailand, Egypt, Nigeria, Bangladesh, India, Malaysia. Ja.
Det kunne du godt sagt på skolen også, men det er et eller annet sånt, du får en sånn rasistisk vibe over at det er asiaterne som skal ha skylden for dette. Er det en nasjon og en person som jeg føler virker som
offentligheten og skoleverket har lov til å peke på, så at Russland, Putin, de er ferdige, og Trump. Sånn kan man strekke seg, men ikke begynne å snakke sånn om Kina og Israel. Det er interessant når du sier Egypt, det er jo Nilen, ikke sant? Det kommer ut Nilen, og når det gjelder Nigeria, det er vel elven Niger, vil jeg tro. Eller er det Kongo? Jeg tror kanskje det var Kongo, men Kongo er en sånn stor elv. Men det er helt åpenbart, i de landene der er det
Det sier ikke at det ikke er slik overalt, men i veldig stor grad ingen organisert avfallshåndtering. Så det burde kanskje vært en idé å begynne med det, at det burde vært en del av miljøvaren. Men alt det der, jeg synes ofte miljøvarene, det drukner i en sånn klima
Alt kulminerer i en klimadebatt, og alt ender opp i en bots og mededag for Vesten i enhver sammenheng, fordi Vesten har sluppet ut så innmari mye CO2
Vesten har jo aldri bidratt med noen ting ellers i verden, aldri gitt noe uhjelp, eller aldri bygget noen veier eller skapt noen infrastruktur noen andre steder. De har bare vært ferdige, liksom, og så har de sluppet ut CO2 i tillegg. Derfor skal ikke vi blande oss inn i hvordan landene driver sin avfallshåndtering. Kan ikke du bare slenge på slaveridiskusjonen på toppen av det hele der, og sånn, da har du virkelig
Da går det en kulevånd til et par steder. Da vet man, man kan godt begynne å diskutere slaveri, hvem som har drevet mest slaveri opp gjennom tidene. Og så fortsatt drive med det. Ja, og det er ikke den hvite mannen, for å si det sånn. Men kan vi ta litt til på energipolitikk? For en ting som jo
Gjerne hører du forklare, og la oss ta det veldig basic, så vi får med oss alle på dette her, med statnett og det som foregår med nettleie. Alle skjønner ikke helt, statkraft, statnett, strømpris, nettleie. Veldig kort, hva er forskjellen på disse tingene? Hva er rollen til statnett, og hva er nettleie for noe? Statnett, det er det nasjonale nettselskapet. De eier
sentralnettet. Altså strømledningene i heravtegna? Ja, de eier strømledningene. Det er statnett. De eier også alle utenlandsforbindelsene. Alle kablene som går fra Norge til utlandet, det eies av statnett. Det vil si, de eier halvparten av den, fordi den andre motparten eier den andre halvparten. Og så eier statnett hele høyspentnettet i Norge.
Så går det fra høyspøtnetter over til regionalnettet, som eier seg av andre. Og så har du lokalnettet som fører strøm inn til huset ditt. Det er andre nettselskaper, men statnett er den store nasjonale og regionale eieren av høyspøtledninger, som overfører strøm fra et sted til et annet. Statkraft.
De er produsenter av elektrisitet. De eier kraftverkene, sånn som det berømte Blåsjø for eksempel. Så de produserer kraften, og så transporterer staten den kraften gjennom sitt ledningsverk. Når det gjelder nettleien, som nå i år, vi har jo hatt noen måneder nå i sommer med lav strømpris, og det henger sammen med at vi hadde en helt vanvittig bra snøvinter.
Vi hadde masse snø i fjellet, aldri sett så mye faktisk, som i vinter. Det smeltet. I tillegg så hadde du en ganske dårlig sommer i Sør-Norge. De nordlendingene var heldige i år, men Sør-Norge hadde en ganske dårlig sommer med mye regn. Så hadde du masse snøsmelting i Sør-Norge og masse regn. Da var det jo magasinene ble fylt opp. Da fikk du lav strømpris.
Så det som, når man så på strømregningen da, sånn i sommer og frem til nå, så har man sett at, ja, strømprisen var grei liksom, men så er det nettleien. Den var ikke like grei som mesteparten av regningen, den har jo vært nettleie. Og nettleie, det er jo det man skal betale for denne infrastrukturen. Du kan kalle nettleie på en måte det du betaler i vannavgift, vann- og avløpsavgift i kommunen.
Men sånn at nettleien, den må jo, hva skal vi si, vedlikeholdes, eller unnskyld, nettet som strømmen skal gå gjennom, det må jo vedlikeholdes og fornyes, og det er det du betaler for. Men så skal den øke, denne nettleien. Og hvorfor skal den øke? Jo, fordi det skal bygges enda mer nett.
Så tenker jeg, hvorfor skal det bygges enda mer nett? Jo, fordi man skal bygge et overdimensjonert nett. Det er det de ikke forteller deg, men det er det det går mot. Man skal bygge et overdimensjonert nett. Som kan frakte mer strøm, fordi vi produserer mer strøm med jordfrihet. Det nettet skal kunne overføre mer strøm
enn det som et normalt forbruk tilsier. Hva er hensikten med det? Jo, det er at man skal kunne overføre masse vindkraft når det blåser mye derfra til dit, slik at man da utnytter nettet. Når det ikke blåser, så kan man overføre masse vannkraft herfra til dit, for at du skal ha et nett som hele tiden kan håndtere maksimumssituasjoner.
Det klarer man ikke med dagens nett, derfor må man bygge mer nett. Og en del av dette her er også det vi så vidt snakket om tidligere i sendingen, det var dette med effektutbygging av norske vannkraft. Fordi det er mange som tenker at ja, det er flott at man skal bygge ut mer vannkraft i Norge, så slipper man å ha vindkraft, men når det kommer til effektutbygging så er det ikke det det handler om.
Effektutbygging, det betyr ikke at et vannkraftverk kommer til å produsere mer strøm i løpet av et år, mer energi altså i løpet av et år, men det betyr at du kan produsere mye raskere over kortere tidsintervaller, at du kan rett og slett drenere kraftmagasinet raskere. Og hensikten med det er jo at du kan sitte og være svingprodusent
mot vindkraft. La oss si det blåser mye, så kan du holde igjen, så blåser det mindre, så kan du dundre på med vannkraft, men da må du kunne produsere nok slik at du kan fylle kvoten eller fylle det du netter med den strømmen som kreves. I da håp om at lager ikke går tomt før det begynner å blåse igjen i andre enden.
Og investeringene i denne effektutbyggingen, det er jo flere tunneler, eller utviddede tunneler, større turbiner i de anleggene som er. Dette har jo en kostnad. Dette er en kostnad som går på nettleien. Dette er en kostnad som ikke har noen ting med vannkraft å gjøre. Dette er en systemkostnad til vindkraften, så mer nett...
For å lage et overdimensionert nett og mer investeringer i effektutbygging av norsk vannkraft, det er en systemkostnad som følger vindkraften. Dette kommer til å fortsette så lenge det er ledig kapasitet i utenlandskablene. Det er det. Det er fortsatt masse ledig kapasitet. Så kan de tidligvis...
dytte enda mer vannkraft gjennom kabelen i nedomgangen for å få enda mer vindkraft tilbake, og sånn kan de holde på. Men alle kostnadene forbundet med dette her er systemkostnaden som kommer med vindkraft.
Og så kan vindkraftprodusenten si at det er omtrent gratis å produsere vindkraft, det koster jo ingenting. Det kan de si når det blåser frisk pris til liten kulling, så de sier at ja, når det sviver og går, det er jo omtrent gratis. Ja, det er riktig akkurat der og da, men all den tid det ikke blåser, eller det blåser så mye at du må stenge ned, eller bare blåse flau pris, så har de heller ikke noen kostnad. For da er det kostnaden for å mer vannkraft inn i systemet,
med gjennom ekstra nett som tar den kostnaden, og den kostnaden får du på strømregningen din gjennom nettleie, og det er det som foregår. Og hvis det er noen som prøver å si at det ikke er slik, nei vel, ok, få høre da, fortell oss, men det er det som foregår. Så all økning i nettleie, det er en systemkostnad som kommer med vindkraften, ikke nødvendigvis vindkraft i Norge, men vindkraft på kontinentet.
Men kan man se på dette som infrastruktur da? Altså strømnettet? Ja, altså det er jo, per definisjon er det jo infrastruktur. Når man bygger ut
stål, aluminium og kobber i nettet, det er jo på en måte per definisjon infrastruktur, men det er en overdimensjonert infrastruktur for å kunne ta store variasjoner, for å kunne håndtere store variasjoner i strømforsyningen fra punkt A til punkt B. Hvis noen sier at det er bra at vi bygger ut mer infrastruktur i Norge, men
hvis man da tenker den veien da ok, nettopp Norge når vi er ferdige å bygge ut dette her så har vi et veldig bra infrastruktur men er det riktig da at skattebetalerne du, jeg, bedriftene skal betale for alt dette her fra egen lommebok som en skjult skatt
i stedet for å bruke avkastning fra oljefondene for eksempel til å bygge infrastruktur? Det er et godt spørsmål. Nå er det jo ikke over skattesedlene at det går, det går over nettleien på strøm. Det var det du mente, ikke sant? Ja, det blir som en skjult skatt dette her. Noe nettleie må man jo betale, for man skal jo betale for det nettet du bruker. Men den økte nettleien, det er en skjult skatt
for å finansiere utbygginger relatert til det grønne skiftet, og som i realiteten er systemkostnaden som du ikke slipper unna når du bygger ut vindkraft, eller skal forholde deg til vindkraftprodusenter. De som egentlig burde ta den regningen,
Så lenge vi har kabler til Storbritannia og Tyskland som vi ikke er villige til å regulere, vi har jo en idé på hvordan dette skal reguleres, som hadde løst hele problemet, men så lenge man har utenlandskabler som vi har politikere som ikke vil regulere driften av,
så er det jo da vindkraftprodusentene på kontinentet som burde tatt hele regningen. Burde tatt hele den regningen for økt nettleie som kommer på norske strømkunder. Det er der regningen hører hjemme. Hvordan skulle man teknisk gjort en sånn regjering? Det er veldig vanskelig, for behovet for å bygge ut infrastruktur i Sør-Norge, for eksempel, kan jo alltid gjemmes bort i
behov for infrastruktur, for eksempel mellom nord og sør, men det er helt åpenbart at det økte behovet for infrastruktur til å overføre strøm fra et punkt til et annet, og gjerne helst til kablene, det er utenlandskablene, det handler om et behov for å kunne være svingprodusent mot stadig mer europeisk ustabil og uregelig kraft, i form av vindkraft, og solkraft for den saks skyld.
Så er det typen av INP sitt et av kraftpunktene å regulere utlandskablene? Ja, og det er veldig enkelt. Nå har jeg fulgt litt med på, hvis du har sett hvordan kraftmagasinfyllingen i Norge har vært, det var en veldig god fylling i vår, som følget av masse snøsmelting og dårlig vær i Sør-Norge, det hadde mye regn.
Og så har det vært eksportert enormt mye. Men det har for så vidt ikke betytt så mye, for vi har hatt så fulle kraftmagasiner. Så dippet det litt under, men så kan vi regne vei tilbake igjen. Så da ligger vi litt over normalfylling. Og er vi over normalfylling, så er det for så vidt greit. Det vil si, det er egentlig ikke greit. Vi har ligget på 50 øre. Vi ligger på 50 øre i snitt. Men vi er jo blitt sånn halvkokte frosker som ikke reagerer på det lenger. Mens 29 øre burde vært normalen. Men ok,
Det som vi går inn for, det er at når fyllingsgraden kommer under normalnivå, da setter vi eksportstopp. Og hvorfor gjør vi det?
Jo, for i alle de tilfellene hvor strømprisen begynner å stige langt over den femtehjøringen og går opp mot en krone, og i alle de tilfellene vi har sånne voldsomme utslag i strømprisen, uten unntak, så har det vært, det har inntroffet, mens fyllingsgraden har ligget under normal fyllingsgrad, under normalkurven.
Og NVE publiserer disse magasinfyllings- tallene hver uke for de ulike regionene. Og der kan man sette sammen NO1, NO2 og NO5, som er de tre kraftregionene i Sør-Norge.
og lage et chart ut av det. Det er en sånn medianfyllingsgrad, som jeg kaller for normal fyllingsgrad. Det er bedre å si normal, for det forstår alle. Median blir liksom... Men ok, normal fyllingsgrad gjennom sesongen, den er gitt. Det er et snitt av alle årene tilbake i historien. Når man havner under det snittet,
Det er da det er fare på fære. Det er da strømprusen begynner å stige, og det er da du får de ekstreme utslagene. Derfor har vi programfestet at i det øyeblikket fyllingsgraden går under normalt fyllingsgrad, eller under mediankurven, så er det eksportstopp. Det prinsippet, hvis man hadde fulgt det prinsippet helt fra midten av 90-tallet, og jeg har simulert det selv, så hadde vi ikke hatt behov for å
importere en eneste kilowattimme strøm, selv om vi hadde hatt elektrifisering. Og hvis vi hadde droppet denne tåpelige elektrifiseringen av sokkelen, så hadde vi hatt masse kraft vi kunne eksportert som kunne erstattet kullkraft på kontinentet.
Da setter man noen kriterier. Man må sette et kriterie som sier at du kan ikke overskride så og så mange ... Det er et kriterie hvor fulle kan kraftmagasinene være. Vi kan lagre ca. 87 terawattimer i Norge, de norske kraftmagasiner. Det tilsvarer litt over halvparten av det vi forbruker i løpet av et år.
Og så må du jo, og så satt jeg et annet kriterie, at vi ikke kunne ha lavere fylling enn det var i 2010, da det var et såkalt tørre år. Oi, da var kraftpristen opp i 44 øre, liksom. Det tørre året i 2010, da vi sleit sånn, og kraftpristen var i 44 øre på snitt på året. I år i Sør-Norge er det på 50 øre. Men ok, hvis du setter de to kriteriene da,
så hadde vi ikke tenkt å importere en kilowattimme, men da måtte det styringskriteriet vært der, vært gjennomført, og vi hadde ikke hatt behov for en kilowattimme vindkraft.
Jeg kan si, hvis kjør det, hvem som helst økonom der ute som hører på dette her, start i 1995, sett et kriterium, du kan ikke fylle kraftmagasinet over grensa på 87 terawattimer, du skal holde minimum, det skal være 2010-nivå, ta vindkraften ut av ligningen, og vi hadde ikke trengt å importere en eneste kilowattimme med strøm.
Spennende, fin utfordring til de som hører på drittene. Ta også ut elektrifisering av sokkelen, så hadde det vært helt fantastisk. Og funnet, det poster du på X, tagger du meg og Eilertsen. Ja, vi gjør det. Det er spennende å se. Alt dette vi snakker om nå,
utlandskablene, vindkraft, vannkraft, som skal vekselsevis, hva kaller du det, sving? Å være svingprodusent. Svingprodusent, ja. Det er jo en stor greie som kan sette en kjeppe hjul for alt dette her, som jo åpenbart Ola Aspernes har vært veldig opptatt av, og ranter, skriver, prater om hele tiden, er jo at kjernekraft
Hvis det kommer inn på nettet og ligger der som en konstant tilbyder av stabil strøm, så vil det redusere verdiene av den norske regulære vannkraften og behovet for nettinvesteringer, fordi da blir det mindre lønnsomt, fordi det alltid er noe som ligger der og tilbyr. Hvis det er riktig, så betyr det at statkraft, også statnett og Fornybar Norge,
de vil jo slåss for alt de kan for at vi ikke får kjernekraft her i Norge.
Altså, vi er positive til kjernekraft. Jeg er positiv til kjernekraft. Jeg mener, jeg synes absolutt at kjernekraft burde vært for lengst vært på tapete. Men det er klart at hvis man skal regulere kjernekraften i Gjel, så blir det jo ikke noe kjernekraft. Man har jo hatt historikken med Three Mile Island tidligere på 70-tallet. Du hadde kjern og bøll som skapte sånn skrekscenarie rundt kjernekraft som gjør at det har kommet veldig mye regulering på det som gjør det dyrt. Ja.
Det er klart at man må regulere det, men samtidig må man følge med i teknologien. Og de unge herrene som har vært fremme på, ikke minst Jonny Hestammer, den store promotøren, han reklamerer jo for ASNorsk kjernekraft, og det er helt flert. Og jeg må si at...
Tusen takk for et så frisk pust. Jeg ønsker deg velkommen, Jonas Nørland, på debatten. Han er for konkurranse.
bring det inn, og jeg sier ja takk, men dette er noe som bør skje i privat regi, det er ikke det som statens oppgave å gjøre, det må skje i privat regi, men det må selvfølgelig underlegges regulering, rett og slett som oljevirksomhet og så videre,
Og så kan ikke jeg skjønne at det er noe problem, men det som jeg stiller spørsmålstegn ved, det er ikke noe politisk egentlig, men hvis man tar den store elefanten ut av rommet,
Den store elefanten ut av rommet er jo selvfølgelig elefantungen til den endaste elefanten. Den største elefanten er jo disse klimamålene, og den største elefanten har fått en elefantunge som er blitt ganske voksen ennå, som går overalt rundt i rommet. Det er det klimapolitiske kraftsløseriet.
Og med det klimapolitiske kraftsløseriet, som er elektrifisering av sokkelen, produksjon av grønn, hydrogen, batterifabrikker og masse offentlige penger som dyttes inn i dette, dette klimapolitiske kraftsløseriet, når du legger det inn i ligningen,
så blir det jo kraftunderskudd. Og det interessante er, når man ser i statenets egne prognoser, så kan man si at omtrent all økning i kraftproduksjon fram til 2050, det er klimapolitisk kraftsløseri. Og tar du det med i ligningen, så blir det jo kraftunderskudd. Men sender du den store forvokste elefantungen ut av rommet og sender den inn i junglen der den hører hjemme, eller ut på savannen,
så forsvinner dette voldsomme behovet for kraft fremover. Og da forsvinner jo også dette teoretiske kraftunderskuddet som de driver skremme med. Og da kan man jo spørre seg, er det noen som gidder å investere i kjernekraft i et sånt scenario? Men det må jo være opp til private aktører å vurdere. Jeg kan ikke, hvis man på den ene siden...
gjør, altså innfører en energipolitikk slik som vi i NP ønsker, så er det ikke noe sånn umiddelbart behov for kjernekraft. Likevel er jeg for kjernekraft, for på sikt så vil jo selvfølgelig behovet for kraft øke, og da er det mye bedre å ha en stabil kilde til kraft enn
Ustabil kildekraft. Men når det er sagt, så er det slik at den stabile forbrukeren av kraft i Norge, det er jo kraftkrevende industri, den bruker like mye kraft i juli som den gjør i januar. Altså aluminiumsindustrien for eksempel. Men ser du på kraftforbruk i Norge, så er det slik at forbruket i januar er vel 9 terawattimer mer enn det er i juli.
Det henger sammen med at vi bruker strøm til oppvarming, og da ser du hvordan kraftforbruket varierer gjennom året. Så det er klart at et kjernekraftsystem må gå stabilt, men jeg tror Norge, når det gjelder i hvilken grad du utfordrer den regulerbare vannkraften, så er det slik at Norge alltid utfordrer
Og så lenge vi baserer vår oppvarming og varmt mann på strøm, så vil vi alltid være avhengig av 9 milliarder kWh mer i januar enn vi er i juli. Ikke sant?
Og det å skru opp og ned kjernekraft i den sammenhengen, det vet jeg ikke om går, eller det må andre svare på, men at kjernekraft er velkommen som en stabil leverandør, men vi vil alltid trenge den regulerebare vannkraften for å møte det store forskjellen i behovet gjennom sesongen, som varierer såpass mye som det gjør. Men det som er pusset med hele kjernekraftdebatten, synes jeg, er jo
Hadde statkraft, kanskje staten etterpå, hvis de hadde vært private aktører, det har vi snakket om før, at de oppfører seg som aksjeskaper, så kan vi si litt om det, men hadde det vært private aktører her, som gjerne skulle være noen profitten sin og driften og sin eksistens, med å holde kjernekraft ute, så hadde jeg skjønt lobbyismen og disse sterke interessene. Men det er to statlige selskaper her,
Som representerer staten, som er eid av staten, og som er eid igjen av folket, som har så enormt sterk interesse for å holde kjernekraft. De burde ikke hatt noen følelse rundt det her, det er helt tatt. Men så har de så sterk interesse for å holde kjernekraft. Hvorfor er det? Hvordan kan det ha seg at statlige aktører er så interessert å holde kjernekraft ut av det?
Det handler jo om menneskers egeibående fascinasjon for hvilken rolle de har. Hvis du spør ledelsen i Statkraft eller ledelsen i Statnett om
så ser de vel antagelig på seg selv som meget dyktige forretningsmenn som driver en kommersiell virksomhet, som trives like godt i middag med Goldman Sachs i London, som Siemens i et eller annet sted i Tyskland. De lever i en forretningsverden hvor de tror at de er veldig viktige kommersielle aktører, noe de slett ikke er.
Det er vel unngåelig. Jeg sier ikke at folk skal gå rundt og være veldig bevisst på sånne ting hele tiden, men det er kanskje en naturlig konsekvens, for det er store selskaper som har viktige oppgaver. Men vi er veldig tydelige på i NP at statnett og statkraft skal meldes ut av fornybar Norge. Og logikken er veldig klar her.
statlige virksomheter skal ikke drive lobbyvirksomhet mot staten. Og i alle fall ikke lobbyvirksomhet sammen med en masse andre private aktører som har kineagender.
med lobbyvirksomhet mot staten og politikere. Fordi Fornybar Norge er både statlige og private aktører som er medlemmer. Ja, ja. I Fornybar Norge har du alle vindkraftprodusentene også med Fornybar Norge. Det er helt umulig å oversikt over hvem de er. Der har du...
Du har jo Statkraft og Statnett. Det er utrolig at Statnett er der, men de er medle. Begge de er med. Så er det alle kommunale kraftverkene, fylkeskommunalkraftverkene, og en masse aktører innen alt som har med fornybar i Norge. Men de to største og tyngste er jo Statkraft og Statnett. De betaler antagelig de største kontingentene til Fornybar Norge, som lønner stabene i Fornybar Norge.
De driver lobbyvirksomhet inn mot staten på en måte som er ... Den har tidligvis vært ekstremt autoritær. Den har vært selvhøytidlig. Den har vært selvfølgelig. De sitter med aktører som aller helst vil ha flest mulig sugerør ned i statskassa. Så det er ...
Selvforsterkende tilkarrings lobbyistorganisasjon. Men det bare navnet Fornybar Norge inviterer jo også folk til å tenke sånn, ja, her er en interesseorganisasjon som skal tjene folkes interesse med å skape ren og pen energi og gjøre Norge til et bedre sted. Og kanskje et bedre klimaanasjon, men Ola Spurnes skrev det her at
samfunnskontrakten til Fordybar Norge via en debatt i Stavanger som han var med i, som de ganske varmkule skjønte jeg. Thor Brådland var forbilledelig ærlig under denne debatten her.
at samfunnskontrakten til Fornybar Norge er å slåss for sine medlemmers interesser og ikke noe annet. Det er jo ikke riktig, det er en interesse. Det er ikke noe med Norge og folk. Men det er klart at hvis du er politiker da, og du kommer mektige Fornybar Norge som har mektige aktører med seg, og aktører som svelger over av penger,
Og du har noen dyrkdrevende politikere som spiller på alle de autoritære triksene som de kjenner til, sånn som Oslo Haga har holdt på med han der lakkeien Bård Standahl.
så er det jo slik at man kan jo fort tro at fornybar Norge, det høres jo fint ut, men det er en lobbyorganisasjon, og den lobbyorganisasjonen, det eneste de er opptatt av er sine medlemmer, og de medlemmene de er opptatt av å fortelle viktigheten av det de driver med, slik at de kan få størst mulig sugerør ned i statskassa. Vi ser det jo hele tiden.
23 milliarder kroner til havvinn. Din og mine penger er lagt. Det kommer antagelig til å passere 30 når du skal bygge både kabel og transformator i tillegg. Og hvem er det som støtter det? Jo, da har du andre bedrifter i NHO-systemet, i norsk industri, som skal levere i forbindelse med slike utbygginger.
Altså, Kåre Kjellingsdag, i NO, han er såre fornøyd, for han skal jo bygge stillaser og holde på der ute, om det er vindkraft eller offshore, for han er såre fornøyd. Og veldig mange av den der såkalte leverandørindustrien skal jo levere til disse systemene der ute, så de er jo kjempefornøyd med alt som Fornybar Norge klarer å få regjeringen til å spa ut av statskassa. Det er jeg kjempefornøyd med.
Det er blitt en tilkarringsindustri. Jeg hadde i fjor sommer en litt sånn uheldig karakteristikk av disse her, som jeg har fått ekstremt mye peppe for. Var det noe du kalte deg nazir? Hva sa du? Kalte du deg nazister? Jeg kalte det i vår tid nazister. Jeg trakk selvfølgelig den tilbake med en gang, men det som overrasket meg var at det var veldig mange som trodde at
Jeg trodde at jeg mente at Osle Haga, Ann Bård, Stendal var, gikk rundt i ridebukser og høye støvler og dyttet jøder inn i kuvogner. Jeg mente jo ikke bokstavlig talt at de var nazister. Men det er veldig mange som, du vet i Norge er det blitt sånn, «Åh, du sa det? Ja, men da skal vi ta deg på det, for du har jo kalt deg nazister».
Det er ikke helt uvanlig å kalle autoritære krefter for nazi, uten å mene at de er nasjonalsosialister som skal tykte folk. Men det var i den konteksten. Men uansett, det jeg mente er at det har å gjøre med en veldig autoritær organisasjon som har en enormt stor politisk innflytelse, som opererer på siden av politikken,
og som stikker sugerørene sine ned i statskassa. Det er det jeg mente. Og det står jeg for fortsatt, at det er en svært autoritær og vemmelig organisasjon. Og når det kommer til måten de selv har operert på på nettet, bare ta han Bård Stambal,
Han har også vært ute og kalt folk nazister. Men når de får tilbake på sammen ... Jeg har bare en gang brukt det ordet der. Jeg angrer på det. Jeg skulle aldri gjort det, for det var en feil betegnelse. Men det avstedkom masse ståhei, og nå er heldigvis det støvelagt. Så jeg må passe, Kjell Erik Eilert, for hva han sier eller skriver. Hvordan er det på debattfronten?
med alt fra å ta Terje Åsland, ta Statkraft, ta Statnet, ta Fornybar Norge. Har du vært i debatter med noen av disse aktørene her på noen tidspunkt? Du er jo åpenbart en
Ja, de smarteste og beste, og du fikk jo også tidens kompliment av Jon Husta, jeg vet ikke om du husker det, men han sa jo, jeg vet ikke om det var ofre, men han sa at du var jo, hvis Eilertsen mener det, så stoler jeg på han, for han er den som kan dette med energipolitikk best i Norge, sa han. Så jeg er vel sånn på at du får ikke noe større kompliment enn det, men...
Er du invitert inn i disse debattarenene med disse aktørene? Nei. I og med at du nevnte, Jon, så vil jeg bare si rest in peace, Jon. Et stort tap for Norge. Et stort tap for intelligente debatten.
Det er veldig trist. Av en eller annen grunn så var ikke vi helt på bølgelengde på slutten. Det var så mye annet rart om da, når det kom til energipolitikk. Der var det null betenkelighet. Men vet du hva? Når det er sagt, jeg gjorde en tilnæring forsiktig til Jon, om vi ikke skulle være på talfot, og da satt han døra på gløtt. Ja.
Så det var neste steget, å få i gang en god samtale igjen, som vi hadde hatt før. Men dessverre, det rakk vi aldri før han forsvant. Nå ble jeg satt ut med det du nevnte, Jon. Nei, debatten, altså, nei, selvfølgelig ikke. Jeg var til stede på, i og med at jeg var rett etter valget i fjor da,
så fikk jeg mine 15 seconds of fame på debatten i NRK. Det var vel rett etter valget i fjor, så hadde Fredrik Solvang et innslag om INP da, og energipolitikk. Men
da slapp jeg til kanskje 15 sekunder eller noe sånt nå det var, jeg rakk å si at vi ikke vi bruker ikke offentlig penger på å sponse batterifabrikker altså du fikk mikrofon, du sto i studio ja, jeg fikk komme i studio det var slik at det var et par mel, det var med Ann-Jorgen Hillersjø som er nåvarende partileder og så var det en tidligere partileder han Ove Valtersjø Ove Ingmar Valtersjø og så var jeg der
Og så hadde det vært litt folk fram og tilbake i studiet, og på andre siden så var blant annet Espen Bartheide. Så det var på en måte i en sånn saksdiskusjon med Espen Bartheide, hvor jeg hadde det, og så fikk Espen Bartheide ordet, og så etter hvert så ble jeg vist ut av studiet, og når du er i studiet så må du bare gjøre det du får beskjed om, ikke sant? Så jeg liksom var der, og bare fikk sagt det med batterifabrikker og så videre, og så var jeg ute igjen. Jeg tror det var liksom
Når det er sagt, så har jo... Jeg får si det sånn. I alle debattensendingene til Fredrik Solvang, og da sier jeg ikke noen, jeg sier alle, frem til det valget. Alle debattensendingene til Fredrik Solvang som handlet om kraft og strømpriser, og noen ganger, to ganger, så ringte Fredrik meg for konsultasjoner og faktaopplysninger om kraft og
og så videre, hele problematikken. Hver gang. Men du får ikke komme i studio. Så sa jeg til Fredrik at du kan invitere meg i studio, så kan jeg redegjøre for mange av disse tingene her. Ja, han skulle prøve på det. Men så viser det seg at det er noen krefter over Fredrik Solang som ikke vil ha meg i studio. Så det er NRK. Det er det vi betaler for over skattesedlen.
Hva kaller man det da? Er det en scenenekt? Det er jo ikke en kanselering. Jo, det er jo kanseleringskultur. Det er en kanseleringskultur rundt Baut. Men det sto ikke på Fredrik Solvang. Det var noen over ham. Jeg så trodde Solvang bare plukket de gjestene han ville ha. Men det går helt til toppen av det der.
Det var i alle fall noen overhånd som ikke ville det. Det er jo for så vidt bra at Solvang ikke går sånn fullstendig på sporet, da blir jo straka veggen ut. Det kan du si. Men det er i alle fall et faktum. Sånn var det. Det kan du bare spørre Fredrik om. Du kan inventere han litt. Jeg spurte for to år siden, et-to år siden, der
Det er jo litt mer sånn, det blir to aktører med hver sin debattplattform skal diskutere debatter. Og jeg er jo åpenbart, nå snakker jeg bare for min egen del, men det er jo jeg som synes vi skulle fått mest ut av det på... Ja, vi tar en timeout på det. Så det er jo...
Men det er åpenbart at jeg hadde fått mest ut av det, med tanke på å suge meg til hvordan han jobber og leder til debatten og sånt. Men han var ikke noe, han passet ikke så godt da jeg spurte den gangen, men jeg skal se om jeg kan huke tak i den på nytt. Toyer fikk jo tak i den, vet du.
Han har gjort en podcast, derfor. Jeg er stor fan av Solvang, jeg synes han gjør en kjempejobb. Jeg driver å gå inn og kose meg i kommentarfeltet hans på Instagram igjen og mellom og sånt, så det er litt gøy. Men nei, Fredrik Solvang, hjertelig å komme hit når som helst, det hadde vært gøy. Kanskje ta noen glass vin og...
begynner litt sånn mykt å snakke om Grand Prix eller noe. Jeg husker Fredrik, første gang jeg hadde med han å gjøre var jeg jobbet i meggelbransjen, hadde uttalt meg noe om disse Aker-transaksjonene, og da er vi tilbake i 2009, det begynner å bli lenge siden, det er 15 år siden.
Da var han en ung, veldig ivrig, aggressiv journalist som lurte på hva jeg mente om dette her, for jeg hadde sagt at jeg skulle vedde huset mitt på at sånn og sånn ikke stemmer. Og så var han veldig etter meg med mikrofonen langt opp i nesa. Jeg slapp ikke taket, liksom.
Så ja. Ok, så la oss ta en kjapp dopaus her da. Ja, for at energipolitikken, den er jo så sentral i forhold til økonomien, og den energi- og næringspolitikken, den henger jo sammen. Og næringspolitikken, den aktive næringspolitikken,
som vi driver med i Norge nå, det handler jo bare om å subsidiere og pøse penger inn i døde prosjekter. Det er som å bære havre til en død hest. Det er næringspolitikken slik nærmest. Fordi at man tror bare man putter penger inn noe, så blomstrer det, men det gjør ikke det. Disse batterifabrikkene er jo... Altså energipolitikken nå er så...
eller unnskyld, næringspolitikken er så liksom flettet inn i energipolitikken. Og det jeg mener med det er at du har disse subsidiene til, altså alt fra moral batteries, så er det liksom staten inne en milliard der liksom. Etter at du har det skandaleprosjektet Freier. Men det at...
Disse lønningene og... Det er tatt helt opp. Det mister meg fullstendig bakkekontakt. Og det er bare sånn, ikke ofte bruker du ordet, men det er noe utrolig unorskt over hele denne tilkarringsvirksomheten og disse pengerne, disse grønne pengene som går til lønninger og uten at det skapte en ting. Det er noe jævlig unorskt over det. Det er noe sovjetisk i bunn, og så er det noe helt sånn krakilsk kapitalistisk på toppen. Som...
Det er et merkelig kombinasjon. Og fullstendig skamløst. Og fullstendig skamløst. Det er liksom, bare se det trynet av den der Jensen i avisen, han blir bare provosert. Han burde skamme seg. Hva tenker du på involverte personer som sitter på disse lønningene og disse styrevervene, at de er berettiget av disse pengene? Føles det godt, tror du? Jeg vet ikke. Kanskje de driter i det? Fullstendig skruppeløst på det. Er vi i gang? Ja, ja, ja. Ok. Ok.
Nei, altså det er helt den næringspolitikken til den regjeringen her, og jeg er helt sikker på den var ikke noe bedre med en forrige regjering, men nå har det jo tatt helt av. Jeg skal ha næringsministeren her om to uker. Ok.
Hva skal ... Næringsminister og statsrådere, det er jo veldig fort gjort å bombardere dem med alt som er gærent. Også har de gjort gærent før det, men hvordan skal man ta imot og bryne en ganske fersk næringsminister, tenker du, rundt disse tingene vi snakker om nå? Jeg tenker som så at ... Hva skal vi med næringspolitikk? Det kan man spørre sånn.
Er næringspolitikk noe man skal ha fordi at man har politikere har en eller annen oppfatning om at vi skal satse på den næringen framfor den næringen? Om vi svarer på det er ja, så åpner det for en del interessante perspektiver. Hva slags næringer er det vi da skal satse på? Mye av det som har drevet næringspolitikken, eller drevet frem dagens næringspolitikk,
er jo dette som man begynte å stille spørsmålstegn med kanskje for ti år siden eller 15. Hva skal vi leve av etter oljen? Og så har det utviklet seg et kresjende, og så legger på disse klimamålene, legger på klimahysteri i bånd, så blir det sånn presserende, det haster. Vi må finne noe vi skal leve av etter oljen.
også blir det et slags kollektivistisk press på dette her
uten at ting utvikler seg naturlig. Jeg er ikke bekymret et sekund om hva vi skal leve av etter oljen, for det vil menneskelige skaperkraften finne ut av, uten press fra politikere som pusher på en eller annen næring. Vi har allerede en meget sterk oppdrettsnæring som har kommet helt på privat initiativ. Det er klart at nå skal jo det offentlige ha klør ned det også. Så det er mange ting ...
Vi kan leve etter oljen, men det er ikke politikernes oppgave å bestemme det. Det som politikere, når det gjelder næringspolitikk, så er jeg mot aktiv næringspolitikk. Og det er det både Høyre og Arbeiderpartiet står for. De står for aktiv næringspolitikk. Jeg er for passiv næringspolitikk. Det vil si at du tilrettelegger
Det var akkurat det jeg faktisk skulle til å si nå, for jeg vil bare ta en parallell til kulturrådet, kulturstøtteordninger, hvor du da også velger, det er en ganske interessant parallell, fordi skal vi si mye av de kulturstøtteordningene, også velger kulturevinnerne hvem skal ha lønn, hvem skal ha stipender, hvem skal få støtteordninger, som gjerne går over flere år og som er i form av ikke sånn et insentiv, men mer som en slags
her, pått med penger, gjør ditt beste, produserer noe, oppfyller drømmene dine, versus det som jeg har tenkt har vært sånn bra kulturpolitikk, vil det vært å tilrettelegge, ha flest mulig scener, ha masse teater, ha masse muligheter for unge, eldre, til å kunne
drive med det de har lyst til. De må gjøre det for egen regning, de må greie å tjene penger på, eller få et publikum, men vi har masse, vi har enormt infrastruktur da, masse muligheter til å kunne lykkes med kultur, uten at vi lønner folk med å gjøre det, og det er litt sånn kanskje med næringspolitikken også, at en god næringsminister og en god næringspolitikk ville vært, som du sa, som Antti da sa, med det passive, at kanskje hva er det grunneret trenger, hva er det vi trenger for å skape Spotify i Norge, hva er det vi trenger for at
Grunndre ikke sier, som så mange har vært her inne og sagt, bare jeg dro til USA, så tok de mot meg med åpne arm og spurte hva jeg trengte, og pushe meg inn i uendelig mange muligheter og møtte mennesker, mens i Norge så er det et helvete, og en kjemperisiko, og dritkomplisert å starte sin egen bedrift og lykkes med det, og gjør du et feiltrend, så har du skattemyndighetene hengende over deg,
Og det er jævlig tøft. Jeg mener at næringspolitikken og skattepolitikken går mer eller mindre ut på det samme. Man må legge til rette for at det går an å starte næring, at du kan lykkes med å utvikle næringen, og ikke minst eie næringen i Norge. Det er risiko å starte egen næring næringen.
den risikoen, den er det noen som er villige til å ta, og da må man ønske det velkommen. Det som skjer for eksempel hvis man lykkes med å etablere en virksomhet, og man får andre investorer med på dette her, og du kan si at bedriften, virksomheten, får en offisiell verdi, så kan den verdien være såpass høy på papiret
at du blir dynget ned med formueskatt, ikke sant? Så med nærings politikk, da må man, hvis man skal være næringsvennlig, ta bort formueskatten. Ta bort, eller redusere utbyttebeskattningen og sette den lik bedriftsbeskattningen. Du kan si fra 19,
nei, fra 2013 eller 14, så begynte man å skille mellom bedriftsskattning og utbytteskatt. Begge deler var på, da Stoltenberg, siste året med Stoltenberg,
Så var vel det 27 prosent? Det mener han senket 70 prosent. Og derfra nede har Solberg-regjeringen senket bedriftsbeskattningen, slik at den er i dag 22 prosent. Men så ble utbytteskatten økt parallelt. Det er større regjeringen gjort. Han har bare dratt til utbytteskatten enda mer. Det som skjer når du har 37 om 84 prosent utbytteskatt og 22 prosent bedriftsbeskattning, det betyr at bedrifter som har en meget god kontantstrøm i bånd,
De kan finansiere seg billig ved å utstede lån. Renteutgiftene får de fratrukket på regnskapet, og de kan betale god kupongrente på obligasjonslånet som de utsteder. Så har du et aksjeselskap som ikke har en stabil underliggende kontantstrøm.
som ikke er i en forfatning, at de kan helt tatt få utsted og obligasjonslån eller få lån i banken, de har jo ikke den muligheten. De må utstede enkapital, og i enkapital, når du utsteder aksjekapital eller enkapital da,
så ligger det jo en forventning om avkastning på den kapitalen, ellers er det jo ingen som gidder å investere den. Og i den forventningen så må da aksjonærene ta hensyn til at utbytte fra dette selskapet en eller annen gang i fremtiden, eller aksjegevinst fra dette selskapet hvis de skulle finne på å selge aksjene, det er 37,84% og ikke 22%.
Denne store forskjellen, dette gapet mellom utbyttebeskattning og bedriftsbeskattning, det skaper sånne merkelige insentiver på finansieringssiden og favoriserer en type bedrifter framfor andre. Så dette gapet må man rett og slett bare lukke.
Og det ligger i vårt program. Og så spørsmålet, ideellig ville det vært å senke utbytteskapet ned på 22 prosent. Det er ikke sikkert det går, men man må finne et middelpunkt. Kanskje det er 25 prosent. Et eller annet sted under 27 prosent da.
så fjerner man disse ulike rare insentivene som dukker opp når man skal finansiere et selskap. Alle som har studert økonomi kjenner jo til Mille Modigliani som tar et utgangspunkt i at finansiering betyr det er nøytralt om det er enkapital, fremkapital og hva det er. Men sånn er det altså ikke. Fordi at politikerne lager det vi kaller for «agency cost»,
i systemet, og en sånn såkalt kostnad, det er blant annet skapt ved å ha et så stort gap mellom skatt på utbytte raksjegvinster og skatt på fremmedkapital, som er 22%. Så dette er kanskje litt gresk for de som ikke har studert økonomi, men dette er en ting som må bort. Formudskatten må bort.
For det er en diskriminering av norske eiere, eller ikke av norske eiere, men diskriminering av eiere som bor i Norge. Og er det noe vi burde verne om, så er det faktisk norsk eierskap. Ikke norsk eierskap,
i Lusanne med norsk eierskap i Norge. Og vi må ikke skremme bort de som faktisk er villige til å putte kapital. Det å starte en ting er å starte bedriften. De som er villige til å putte nye midler inn i virksomheter, skal de straffes? Det er det som skjer i dag. Og så sitter disse politikerne på venstre siden som aldri har kjøpt en aksje i hele sitt liv.
Og kaller det for suttring. De aner ikke hva de snakker om en gang. Dette er bare flaut. Og det er ødeleggende. Så formueskatt skal bort, utbyttesskatten skal senkes til bedriftsskattnivå. Hvor det hamner enn, om det er 25% eller 24% eller helst 22%, det får man jo se på. Og hvorfor skal vi ha arbeidsgiveravgift?
Vi har 9 av 10 nye jobber i det offentlige. Det offentlige betaler ikke arbeidsgiveravgift. Private arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift. Det er helt galskatt. Det er helt vilt. Man må kutte ut arbeidsgiveravgiften. Jeg skjønner ikke. Få folk fra offentlig sektor over i privat næringsliv og betale skatt. Ja.
Det er bare... Det lønner meg selv via mitt eget AS, et enkeltmanns... Ikke foretak, men det er jo en bedrift med en ansatt, meg, mitt eget firma, og så sitter jeg der med arbeidsgiveravgift. Det er ganske interessant. Arbeidsgiveravgiften er jo
Det har gått en sånn debatt ut på nettet nå med Alfa Gunnar Andersen i Horde, en podcast etter økonomiamatørene. Der burde du være gjest forresten hvis du er i Bergen. Må vi ta kontakt med en kjempehyggelig gjeng. Han har regnet seg frem til at
Vi betalte 67 prosent skatt i Norge, og da tok han med arbeidsgiveravgiften, fordi det er jo en kostnad for bedriften. Hva koster det å ha det der? Jo, det er sånn. Og det pengene kunne jo gått til lønnsmottakeren for den saks skyld. Og kanskje det hadde laget mindre press på lønningene. Du tar litt luft ut av ballongen nå, i stedet for at ballongen skal være på spreng hele tiden. Så det er... Den skatten var bort. Og så er det en annen ting, hvis du er selvstendig næringsdrivende.
Og så må du betale forskuddsskatt. Det må sikkert du også gjøre. Ikke AS. Nei, selvfølgelig. Det er riktig. Var en gang et partnerskap, da måtte du betale forskuddsskatt. Det kan være at du ikke har de pengene engang. Forskuddsskatt. Ideen om at du skal betale... Du tar penger...
som du selv kunne fått rente på eller investert, så er det bare sånn at de vil ikke ta sjansen på at du søler vektigere verdifulle skattekronene etterpå. Så det er sånn at de tar vi først, og så kan du tjene penger. Forskerhetsskal skal bort, og selvfølgelig dette exit-skattesystemet som de holder på med nå, de lager altså en finansiell Berlinmur, den siste regjeringen. Og det var ganske bra det her opptaket som slåseriombudsmannen la ut, jeg vet ikke om du så det,
En som eksemplifiserte det fra en debatt hvor du kan risikere hvis du skal ha en exit-skatt som gjør at en exit utløser skatt på urealiserte aksjegvinster. Og du blir ute og for eksempel de aksjene, altså selskapet du eier aksjer i går kunk.
så har du ingenting igjen. Men du kan ha skattekravet hengende etter deg. Skattekravet for en gevinst som ikke var realisert på det tidspunktet du flyttet ut.
Dette er jo en slags finansiell Berlinmur som de lager. Jeg synes det er pussy hvordan retorikken rundt eksitskatten er at man skal betale regninga si før man flytter til utlandet, og du må gjerne gjøre det, men det er jo åpenbart et forsøk på å holde gründere fra å flytte. Ja.
Og konsekvensen av dette her, så vidt jeg har skjønt, er jo at alle som er i ferd med å starte på et selskap og er i helt etableringsflassen, må ta et standpunkt tidlig. Skal vi flytte ut før det begynner å bli verdier i selskapet? Helt klart.
Det er det systemet de har lagt. Det er jo enda verre, faktisk. Du har energipolitikken, som jeg mener er en kreftsvulst som vi må få kurert. Du har næringspolitikken, som er veldig innflettet i energipolitikken. Ikke minst gjennom all den subsidieringen av batterifabrikker og...
CO2-kompensasjon til hydro blant annet og andre ting. Og så har du en næringspolitikk hvor de pøser titalls milliarder av kroner inn i havvindprosjekter og alt mulig annet rart. Dette kombinert med skattepolitikken, det er jo ikke rart kronene har svekket seg. Hvem utenfor det systemet der
Hvem har lyst til å komme inn i det systemet og investere i kroner? Hvem har lyst til å kjøpe kroner for å investere i det systemet der? Det er ingen. Det er færre og færre i alle fall. Når det er færre og færre, så faller etterspørselen etter norske kroner. Når etterspørselen etter norske kroner faller, så stiger prisen på alt vi importerer, og så får vi prisstigning.
Så må sentralbanken inn og justere renten for at ikke økonomien skal bli overopphetet. Dette er jo på en måte en stagflatorisk inflasjon. Hjelper det å heve renten? Nei, folk får bare enda dårligere råd, og kroner blir enda mindre verdt. Det er det som skjer. Det må en systemmening, jeg er usikker på om Høyre forstår dette her. Men det som sitter nå, det må bort altså.
Så det er ingen tvil om. Altså man kan rett og slett ikke stemme på de partiene som, altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV. Altså det går ikke an å stemme på de partiene. Men du kan heller ikke stemme på Høyre. Jeg synes om han, Sindrevik, Nordby. Hva du gjør, ikke stemme på Arbeiderpartiet eller Høyre. Det er jo helt riktig det han sier.
Det er helt utrolig hvor lenge denne styringsparti-vekslingen at Arbeiderpartiet Høyre er misfornøyd med regjeringen og hvordan det går, så vikker det over til den andre siden. Og så fortsetter det frem og tilbake. Og hvis man har fulgt litt av den debatten som handler om kronekursen og kronesvekkelsen, så er det mange som sier, ja, men Norges Bank, de selger så mye kroner, så derfor faller kronekursen. Det er bare tullprat. Norges Bank...
Hva er det som skjer? Jo, oljeindustrien i Norge får all sin inntekt i dollar, eller og litt euro. Euro for gassen, dollar for oljen. Det kommer inn. Når disse oljeselskapene skal betale skatt, så skal den skatten betales i kroner. Så oljeselskapene...
er en kontinuerlig kjøper av kroner. De selger dollar og euro angmast og kjøper kroner for å betale den norske skatten. De selger dollar og euro angmast og kjøper kroner for å betale de lønningene. Og også for å betale underleverandørene i Norge, som veldig ofte tar betaling i kroner. Noen i dollar, noen i kroner. Og så når all den skatten er kommet fra alle skattene inn til staten,
så går jo den delen av skatten inn til Norges Bank, til oljefondet. Og hva skjer der?
Skal de sitte med kroner? Nei, Norges Bank skal ikke sitte med alle de kronene som er vekslet om fra dollar. Så de veksler tilbake igjen. Derfor så selger Norges Bank kroner og kjøper dollar, for dollar trenger oljefondet for å investere i. Så det er jo ikke noe, det er faktisk mer, altså oljeselskapene kjøper kroner, selger dollar for å si det enkelt, betaler sin skatt i kroner,
Ålderskatten kommer inn til Norges Bank, tar de kronene, selger de og kjøper dollar slik at ålderfondet kan investere i den valuta de skal investere i, ålderfondet investerer som kjent ikke i kroner. Så her burde man gjøre noe, man burde jo gi muligheten for åldersselskapene til å betale sin skatt til den norske stat i dollar.
Og så går de dollarene rett inn i oljefondet, så kan de bruke de pengene på å investere i aksjene og veksle det om i mye større valutter, også om det er fra dollar til euro, eller dollar til yen, eller punn, eller hva det skal være. Men å holde på med den voldsomme vekslingen, og så fram og tilbake, det er helt meningsløst, men det er ikke derfor kronen svekker seg, for det kjøpes jo like mye kroner, eller faktisk mer kroner enn det selges i Norge. Så grunnen til at kronen svekker seg handler om en ting, det handler om politikk.
utenfor vil i mindre grad investere i den der materien av dårlig energipolitikk, dårlig næringspolitikk og håpløs skattepolitikk. Folk vil ikke det, folk flykter. Og så kan man spørre, spør du en fra bærepartiet, Søndpartiet eller SV, så vil de selvfølgelig nekte for det. Men da kan man jo sette det på spissen, da skal man spørre om hva skjedde med valutaen i...
i Zimbabwe? Hva skjedde med valutaen i Venezuela? Hva skjedde med valutaen i Argentina? Det er akkurat det samme. Dårlig politikk har sendt valutaen nord og ned. Det blir interessant å følge med på Millay i Argentina. Hva har han klart å få til? Det er
De første signalene tyder på at han har gjort noe riktig i alle fall. Det blir spennende med valget neste år, fordi det er jo litt den vekslevisende, sånn som vi snakket om da, Arbeiderpartiet gjør det dårlig, eller er folk misfornøyd, går det over til Høyre. Og det virker som, altså, gjennom mange tider nå, helt etter 2. verdenskrig, så har jo disse partiene vært vant med at de får en stor porsjon av stemmene, og sånn er det bare, at det er styringspartiene. Så har det begynt å skje, det har endret seg, og så kan man spørre seg, er det...
kombinasjonen av større, alle problemene som regjeringen har hatt, som gjør at Arbeiderpartiet gjør det så utrolig dårlig nå, og kommer til å fortsette, og tror Høyre at de er noe særlig mer skånet for den samme utviklingen. Skal Høyre og FAP vinne valget nå neste år? Tror Høyre som Arbeiderpartiet at de er
like solide og usårbare historisk sett, at folk kommer alltid tilbake til Høyre? Det er spørsmålet. Sånn er det alltid. Vi har vært et sikkert kort og veldig trygg god statsminister, men
Mange kjære sjøen der også, og kommer det til, så kommer hun til å bli det nye støret for Høyre, som blir starten på slutten, at det kommer andre partier. Jeg vet ikke. Jeg tror det kan fortsette. Det var erne av stjerner, liksom. Det har vært en sånn persondyrkelse i Høyre. Jeg tror at nå alt det styrer med aksjehandelen til han kvinnes og Sindre finnes, det har jo...
egentlig aldri medført noe oppgjør i Høyre. Det er ingen som ville ta ordet med at man må få en ny partileder. Det henger sammen. Det er ingen i Høyre som tør å ta den der, bringe den frem, fordi at gjør du det,
så fungerer et politisk parti slik at den første som gjør det løper en enorm risiko. Det er ingen som tør å ta den risikoen, for hvis du ikke lykkes, så er det ferdig. Og det står en hel kø av mennesker til å stikke deg i ryggen, selv om du skulle lykkes.
Det er slik dynamikken er i et politisk parti. Det vet jeg alt om. Etter min korte erfaring i et politisk parti. Det finnes det her. Jeg er helt overbevist om at, la oss si folk tror at
høyre er løsningen da, fordi at de stemmer på høyre denne gangen for at de vil ha en forandring. Den forandringen får de ikke. De får ikke den forandringen. Det eneste som skjer er at mannen som sitter bak spaken, eller personen som sitter bak spakene, er basically den samme, ser bare litt annerledes ut. Du får Nikolai Astrup i stedet for Espen Bartheide.
Du får Erna Solberg i stedet for Støre. Så det som kan skje, det som har skjedd med Arbeiderpartiet, jeg vet ikke hva de var på da Støre vant valget forrige gang, men det var i hvert fall de berømte 36,9 da Gro Harlund Brundtland vant sitt siste...
Det var Jagland som skulle ha det, ikke sant? Ja, men det var Gro Harlem Brundtland som fikk 36,9. Det er det eneste valget Gro Harlem Brundtland har vunnet i valg. Hun har vært statsminister fire ganger, men det er bare en gang hun har vært statsminister i noen valg. 36,9. Det var det Jagland i sin tid satt som krav for regjering, og så vant hun seg til Masta. Men turen fra 36,9 og ned i 17-19 prosent,
Den kan jo også skje med Høyre. Høyre kan havne i 14-15 prosent. Hvis det blir Høyre regjering neste gang, og Erna Solberg blir minister, og du har Nikolai Astrup, du har Tina Brug, som mener CO2 er en form for søppel, og resten av kostebindene der, inne i regjering, da kan du få Høyre under 15 prosent ved neste stortingsvalg.
Så det er det som skjer hvis Høyre blir største parti, så er det det som skjer. Arbeiderpartiet har en viss konkurrans. De har hatt to sterke partier, SV og SP, som har lang fartstid og som har hatt opp- og nedture, men ganske dyktige politikere og ting for seg de siste årene. Mens Høyre har vært priset at
Kristelig Folkeparti har blitt en skygge av seg selv. Det partiet med størst potensial i Norge, tenker jeg, Kristelig Folkeparti, om de rebrander seg eller blir kulturelt kristne, eller hva enn de gjør, der er det mye å hente på konservative sider. Venstre, superliberale, kryptoharserøykende, og snobber på vestkatten på en måte. Det er en sånn snobbeparti, som jo aldri kom til å...
Jeg vet ikke, det blir noe særlig av størrelse. Og FRP som gang på gang roter for seg, de søler bort syv år i regjering, greier ikke å få til noe. De har skandaler på skandaler, og det er de som kaster ut folk, og det er rasismegreier, og det er alltid noe sånn styr med FRP. Så Høyre har vært priset at på konservativ siden, det har vært litt konkurranse, at da blir det sånn, av de fire der, ja, da er vel Høyre det mest fornuftige, da.
Men kommer det til å bli det? Hvis Høyre begynner å nærme seg enda mer sentrum nå, blir helt likt Arbeiderpartiet og dundrer på med det her grønne skiftet sitt. Hver igjen da. Hvis ikke det greier å bedre næringsforholdene da, med formudskatten og fjerne ekseksskatten også, da gir alle opp. Jeg vet ikke hva som skjer i Oslo. Har de gjort noe med boligskatten? Har de gjort noe med... Ja, de har vist redusert den litt.
Nå det første da... Skal hydrogenfly i Oslo? Det var ikke det de snakket om. Oslo Høyre. Det Høyre byrådet i Oslo Høyre. Hva er det de egentlig har gjort som de har merket over kommunegrensa her? De satt i gang karbonfangst prosjektet på Klemmensru igjen. 9,5 milliarder kroner
Var det det mest fornuftige Høyre kunne bidra med i Oslo? Det er det som kommer hvis man stemmer Høyre. Da får du karbonfangst på klemmelser over hele landet. Det er det som skjer hvis du stemmer Høyre. Så får du hydrogenfly i den kommunen Oslo som ikke har sin egen flyplass engang, som Rødstøyberg sa. Ja.
Så nei, man må virkelig tenke igjennom hva man skal gjøre. Hvis man er veldig fornøyd nå, så kan du stemme høyre eller bedre, for det går ut på det samme. Ja, ikke sant? Rett opp.
Men jeg må gå inn for landing her, fordi nå er det ting og tang og logistikk, du vet, på hjemmebane her. Men to timer og 40 minutter, vi må si oss fornøyd med det. Har vi sånn opp på så lenge? Ja, ja, ja. Og det er flere ting vi ikke har pratet om, som vi får spare til neste gang. Ja.
Det var flere bøker Tokma skulle reklamere for her, vet du. Ja, men det kan jo hive også han Søgen Lomstedt. Ja, altså Forenklingsgeneralen, du har jo hatt han her, men den må jo også lede, i tillegg til oljeboka og Forenklingsgeneralens testamentet. Det er to bøker som man må ha lest god tid før Stortingsmålet. Og så kan jeg foreslå en gjest for deg. Ja, spennende. Få det på. Karl Skjøts
Viby, Norges tidligere ambassadør i Saudi-Arabia, har skrevet en bok som heter Terrorens rike. Hvordan en voldelig seks fra den arabiske ørkenen radikaliserte islam. Han vet hva han snakker om. Og han er ikke velkommen i Saudi-Arabia. Nei, han er ikke velkommen i Saudi-Arabia. Den bør du lese, og den bør også alle mennesker i Norge lese. Det er tipset her til meg. Så legger vi den på gjestlisten. Hørtes veldig spennende ut.
Og så, ikke som en politiker, men mer som en maratonløper, så kanskje du skal ha med deg en Comfyballs performancebokser på vei ut herfra. Det høres jo veldig matchen ut da. Jeg kan avsløre at den forrige jeg fikk, den brukte jeg i Berlin Marathon. Oi, se her er Comfyballs. Ja, Comfyballs kan anbefales. Det gikk helt fint med Comfyballs. Det var ikke der jeg fikk noe. Nei.
Det er herlig. Nydelig var det godt å se deg inn og skravle energi og få lære enda litt flere ting om det energipolitiske galskapen i Norge. Så hjertelig velkommen tilbake igjen. Så får vi se om Solvang får fingeren ut og inviterer deg dit. Ellers får vi bare ha deg for marsjal her. Det er fint for meg. Ja, supert. Takk for nå.