‹ Tilbage til podcasts ‹ Interiørrådet

4/17/2026

256. Fredag! Maria Mena: Nytt hus, fulle garderober og drømmen om hagebryllup

Maria Mena flytter fra sin Grünerløkka-leilighet etter 18 år til et nytt hus på Kjelsås/Grefsen for å skape et trygt hjem for sin familie og sønnen Matteo. Hun deler sin oppvekst med utrygghet, utfordringene ved husprosjektet, og det tette samarbeidet med interiørkonsulent Tone Kroken, samtidig som hun reflekterer over sin 25-årige artistkarriere.

00:02

Vi snakker om interiør, gardiner fra Kjelds Markiser, og om Maria Menas spennende boligprosjekter.

06:59

Talen handler om den emosjonelle prosessen ved å kjøpe og transformere et hus, preget av forventninger og utfordringer.

17:53

Få tips om maling og Mokamaster, inkludert årets farge og kvalitetene ved produktene deres.

21:46

En artist reflekterer over 25 års karriere, gleder seg til å feire, samtidig som hun balanserer livets utfordringer.

46:36

Søsken gir garantert lykkeligere barn, men tilrettelegging og balanse i livet er også avgjørende for velvære.

Transkript

Nævnt i episoden

Maria Mena

En kjent norsk artist som feirer 25-årsjubileum. Hun flytter fra sin leilighet på Grünerløkka til et nytt hus på Kjelsås/Grefsen.

Tone Kroken

Interiørkonsulent som har jobbet tett med Maria Mena i mange år. Hun er en av vertene i podkasten.

Morten

Maria Menas samboer og far til Matteo. Flyttet inn i leiligheten, og er nå med på flyttingen til nytt hus.

Matteo

Maria Menas sønn, en viktig motivasjon for familiens flytting til et større og tryggere hjem med hage.

Kjelds Markiser

Sponsor for episoden, tilbyr skreddersydde gardiner og solskjerming.

Oppsbygg

Sponsor for episoden, en butikk som selger maling og andre byggevarer.

Moka Master

Sponsor for episoden, kjent for kaffetraktere. Lanserte 'Årets Farge 2026: Sorbet' i Maria Menas kjøkken.

Grünerløkka

Området i Oslo hvor Maria Mena har bodd i 18 år i en leilighet som nå skal selges.

Kjelsås-Grefsen

Området i Oslo hvor Maria Mena har kjøpt et nytt hus, nær trikkelinje og hennes oppvekstområder.

Sagene og Torshov

Områder i Oslo hvor Maria Mena vokste opp, i nærheten av Kjelsås.

Operan (Den Norske Opera & Ballett)

Stedet hvor Maria Mena skal feire sitt 25-årsjubileum som artist med en konsert til høsten.

Finsk ambassade

Nevnt i anekdoten om feilbestilling av sofaer, hvor Tone Kroken og den ene programlederen var på fest.

Butinox

Leverandør av maling nevnt i forbindelse med Oppsbygg, med fargekart og kombinasjonsprodukter.

Sorbet

'Årets Farge 2026' fra Moka Master, en frisk, rosa korallfarge, lansert i Maria Menas kjøkken.

Huseby

Leverandør som lager skap til Maria Menas nye hus.

Finn.no

Nettsted for kjøp og salg, brukt av Maria Mena for å finne sitt nye husprosjekt.

Julie

Maria Menas venninne som har kjøpt huset ved siden av Maria i det nye boligprosjektet.

Jon Niklas Rønning

Nevnt i en anekdote om å hoppe på sofaer under en overlevering av møbler.

Maria Menas manager

Personen som hjalp Maria med å kjøpe sin første leilighet uten lån.

Maria Menas eksmann

Nevnt i sammenheng med Maria Menas skilsmisse og utfordringene i det forholdet.

Matteos soverom

Rommet i det nye huset som er spesielt designet med store vinduer for Maria Menas sønn.

Kasino

Et gammelt TV-program nevnt i forbindelse med Kjelds Markiser, som mange drømte om å vinne solskjerming fra.

Interiørrådet

Navnet på podkasten som denne episoden tilhører.

USA

Nevnt i forbindelse med Maria Menas første leilighet, som ble kjøpt med forskudd fra en publishing deal i USA.

Nederland

Landet hvor Moka Master-kaffetraktere er håndlaget.

Tromsø

Nevnt som et eksempel på en by hvor Maria Mena har hatt negative hotellopplevelser under turné.

Kidding Drøren

Butikk nevnt i forbindelse med julepynt Tone Kroken kjøpte for å pynte Maria Menas hjem.

Nille

Butikk nevnt i forbindelse med julepynt Tone Kroken kjøpte for å pynte Maria Menas hjem.

Plantasjen

Nevnt i en anekdote hvor Tone Kroken overleverte for mange planter, noe som førte til at Maria mistet en katt.

IVF

Medisinsk prosess nevnt av en av programlederne i forbindelse med egne erfaringer med å prøve å få barn.

Deltagere

Gjest

Maria Mena

Host/Interiørkonsulent

Tone Kroken

Host

Ukjent Host

Sponsorer

Kjelds Markiser

Oppsbygg

Moka Master

Point

Gardiner er et eget fag. Jeg må jo alltid ha hjelp selv.

En erkjennelse av kompleksiteten i interiørdesign, selv for de som er interessert.

Når du er i prosess med å slå opp med en fyr, så er ofte jentene slått opp ganske lenge inni seg før man faktisk går. Det er på en måte at jeg har vært i en bruddprosess med leiligheten der.

Maria Mena sammenligner sin flytteprosess fra en elsket leilighet med en bruddprosess, og fremhever det emosjonelle aspektet ved å forlate et hjem.

Det er litt underkommunisert hvor dårlige vi vanlige folk kan være på å lese de tegningene.

En kritisk observasjon om utfordringen med å forstå arkitekttegninger for ikke-profesjonelle.

Jeg har vokst opp fryktelig fattig i Norge. Også med foreldre som ikke har eid noen ting, ever. Vi har leid, og tidligvis også fått utdelt boliger via hjelpemidler, fordi man ikke har råd til å eie eller bo. Og i veldig mange situasjoner så har vi også måttet flytte veldig fort.

Maria Menas personlige bakgrunn som forklarer hennes dype tilknytning til hjem og trygghet.

Det å ikke ha noe som er ens eget, og det å ikke føle seg hjemme og trygg, det har gjort at det ble veldig, veldig viktig for meg da jeg først tjente nok penger til å komme meg inn på boligmarkedet. Til å bli værende og lage og skape et hjem der jeg ikke bare følte meg trygg, men også kunne invitere folk til å bo hos meg hvis alt gikk i helvete.

En sterk personlig motivasjon for å eie og skape et trygt hjem.

Jeg er lei av mennesker som skal få meg til å føle som om jeg ikke igjen er nok.

Maria Mena adresserer samfunnets forventninger og press rundt familieforøkelse.

Målet mitt er at du skal både grine og le i løpet av det showet der.

Maria Menas mål for sine konserter, som reflekterer hennes måte å takle tunge temaer med humor.

For meg å være hjemme er ekstremt viktig, og for meg å trives hjemme, og de gangene vi har pusset opp, og jeg har måttet bo et annet sted i mellomtiden, så har jeg merket det. At det der å ikke få lov å gå rundt og pusle hjemme, det har liksom gått ut over psyken.

Maria Mena understreker hjemmets betydning for hennes mentale velvære som ambivert person.

Påstande

Hele Norge satt jo og drømte om å vinne den solskjermingen fra Kjelds Markiser.

En hyperbolsk påstand fra programlederen om populæriteten til Kjelds Markiser fra et TV-program.

Maria Mena, en av Norges største stjerner.

Programlederens påstand om Maria Menas status som artist.

Jeg har bodd her i 18 år.

Maria Menas påstand om hvor lenge hun har bodd i sin leilighet på Grünerløkka.

Det er egentlig to leiligheter slått sammen.

Maria Mena beskriver sin nåværende leilighet på Grünerløkka.

Jeg har bodd ca. 20 steder før jeg ble 18 år.

Maria Menas påstand om antall flyttinger i barndommen.

Jeg har nå 25 års jubileum som artist.

Maria Mena feirer sitt 25-årsjubileum som artist.

Oppsbygg de selger faktisk mest maling i hele Norge.

Påstand fra annonsøren Oppsbygg om deres markedsandel.

Moka Master er handlaget i Nederland helt siden 1969. Og med Moka Master så får du 10 års garanti, pluss at den er mulig å reparere, og det er mulig å få reservedeler.

Påstander fra annonsøren Mokkamaster om produktets kvalitet og service.

Lignende

Loader

Vi er sponset av Kjelds Markiser, og det er jo helt perfekt akkurat nå, for sola den stikker inn fra sidesynet. Titt ofte hjemme i stua som meg i hvert fall. Ja, meg også. Jeg husker de helt tilbake til jeg satt i sofaen hjemme og så på kasino. Ja, hele Norge satt jo og drømte om å vinne den solskjermingen fra Kjelds Markiser. De har skrøddersydde gardiner nå, og de

kommer hjem og måler og sjekker. Ja, altså dette er jo skreddersøm. Det er kjempefine tekstiler. De er både litt sånn transparante varianter og lysete gardiner. Og det kommer i mange farger og med ulike folder. Og foldene er viktige. Skal du ha den myke folda, skal du ha den hare rette folda. Og riktig tekstil, riktig skinne og riktig høyde, det gjør så mye.

Altså, gardiner er et eget fag. Jeg må jo alltid ha hjelp selv. Og det som også er litt stilig, er at de har en elektrisk gardinskinne, som er sånn du kan styre. Altså, hvor kult er ikke det? Det er sånn man egentlig bare får på sånne luksushoteller. Og akkurat nå så får du 25% rabatt på utvalgt skredderskydd gardin og skinne. De har også andre typer skredderskydd solskjerming med opp til 40% rabatt. Og nå som sola står skikkelig på vinduet, da er jo dette helt perfekt.

Så gå inn på kjeldsmarkiser.no for mer informasjon og for å bestille helt gratis befaring.

Velkommen til Litterørådet, og for en dag det er i dag, Tone. Vi har invitert oss selv hjem til, jeg vil si, en av Norges største stjerner, vi bare klinker til. Ja, men det er hun jo. Kjære Maria Mena. Ja, fiffflate. Velkommen hjem til meg. Det finnes ikke noe hyggeligere enn å starte dagen her. Jeg må si, både er det en veldig fin, umiddelbart veldig fin leilighet, veldig fint lys. Vi

Vi ser alle. Vi har aldri nå sittet og sett oss, men vi følte sånn, ja, men her var vi da. Så fine vi var i dag da. Det ble veldig høyt opp på lista mi, Maria, da vi startet den podcasten her, Tone, med et rør og så tenkte vi sånn, ok, jeg ser for meg denne podcasten, sånn og sånn. Vi må også ha Maria med oss i resten.

Det var kjempekoselig det. Det var så høyt oppe på lista. Og det skal sies da til alle som hører på podden vår, så er det jo, Tone, du har jo jobbet med Maria som interiørdesigner og interiørarkitekt. Jeg vet ikke helt hva vi skal kalle det, men litt forskjellig i hvert fall. Beninne og interiørkonsulent. Alt mulig. Altså, du har vært tett på livet til Maria i veldig mange år. Møbelpimp. Ikke sant? Ja.

Så det er jo noe vi absolutt skal snakke om. Vi sitter nå i leiligheten din på Grynløkka. En liten perle, må jeg si. Ja, jeg har vært vanvittig glad i den. Den er helt unik og helt spesiell på toppen. Hvor lenge har du bodd her? Jeg har bodd her i 18 år. Jeg tenkte det, ja. Så lenge. Den har vært på en veldig spennende interiørreise. Det er egentlig to leiligheter slått sammen.

Og så er det jo veldig, veldig mye som har skjedd innvendig. Jeg har flyttet rom, og jeg har endret kjøkken og bad, og fargene har endret seg gjennom livet, og det har vært veldig mye. Og nå er det på tide å si sayonara. Du har et annet boligprosjekt på gang. Ja. Hva er det for noe? Da jeg gikk gravid, så begynte jeg å...

og rydde og fikse og ordne og jeg husker at det var slik at først skulle jeg liksom ha en ny bad det ble veldig veldig viktig i det jeg skulle begynne å redebygge og på en måte pusse opp badet her men det holdt ikke, og da babyen kom så begynte jeg liksom å skulle selge så mye klær og jeg skulle rydde på loft og jeg skulle fikse opp til slutt så sier Martin, hva er det du driver med? jeg tror, jeg lurer på om du driver med å flytte til

Oi, det er spennende. Det han sa, han er formelt og fra Sandnes, så han er stille. Men når han sier noe, så sier han ofte kloke ting. Fordi det han sa, så skjønte jeg at

Ja, jeg driver og flytter. Dette er min prosess. Når du er i prosess med å slå opp med en fyr, så er ofte jentene slått opp ganske lenge inni seg før man faktisk går. Det er på en måte at jeg har vært i en bruddprosess med leiligheten der. Det er spennende. Er det vanlig, Tom? Ja, det tror jeg er helt vanlig. Og så tror jeg også at du har vært så glad i denne leiligheten. Du flytta ut når du var 22. Du har bodd her nesten hele ditt voksne liv. Du har bodd i denne leiligheten.

Du har vært single-liv. Du har vært gift. Du har hatt mange levd liv i denne leiligheten.

Og du har elsket den. Men å flytte ned i første etasje, med grøss på den utenfor, når du har med Matteo, vet du hva, jeg missunner deg. Det var det som skjedde, det som skjedde var at vi begynte å titte. Og jeg snakket ganske aktivt med Tone, du var med i den prosessen der også. Og først sa du, kjøp en rønne! Det vil jeg! Jo, det skjønner jeg. Nå som jeg er i en nybyggsprosess, så forstår jeg hvorfor hun ønsket det.

for å kjøpe nybygg er noe helt nå er det lista som ok, lesson learned absolutt jeg visste ingenting om å kjøpe noe som var et prospekt og som skulle vokse og der du må ta veldig mange valg

Og det er jo Tone som har fått lov å ta de fleste valgene hos oss. Men vi dro først opp, vi visste at vi ville Kjelsås-Grefsen-retning. For der har jeg, jeg har jo vokst opp på Sagene og Torshavn, så jeg har også vært forbundet med Kjelsås. Og hang på ungdomsklubber der, og gikk på ungdomsskolen. Og det føltes veldig naturlig, også fordi det var i trikkelinje. Yes.

Jeg har enda ikke lappen, jeg jobber med det nå, men å kunne gå av blåtrykken og rett inn et hjørne. Kontakt med byen føles. Kontakt med byen har vært viktig for meg. Og så ser jeg etter gamle hus og klarer ikke å finne noe som jeg virkelig faller for. Så går jeg inn på Finn.no og ser dette prosjektet her, og så tenker jeg «Gønn på». Så kjøper vi jo litt i blinde. Du ser hva det er, og det ser veldig lekkert ut.

Men hva er det vi har gjort? Du kjøpte på tegning. Åh, da må jeg si det, Tone. Det har vi snakket litt om i podden. Det er litt underkommunisert hvor dårlige vi vanlige folk kan være på å lese de tegningene. Det er ikke så lett å se på sånne tegninger hele tiden. Jeg synes fortsatt det kan være krevende å virkelig se det for meg. Nei, jeg har ikke kunnet. Og derfor har jeg vært så avhengig av Tone. For da vi gikk

inn i det huset i dag for første gang, så forstod jeg hvorfor vi har betalt litt ekstra for å lukke en vegg, for eksempel. Ja, Tone nikker. Jo, men det er sånne ting som at her hadde det blitt veldig mye informasjon. Nå har vi fått mye mer plass. Jeg kan ikke forstå at hun, jeg får frysning å snakke om det, jeg kan ikke forstå at hun har skjønt

bare basert på tegningene hvor ting skal være og hvordan ting kommer til å føles ja, det er veldig, og det er jo faget ditt og det synes jeg er viktig det tror jeg veldig mange kjenner seg igjen i når man tenker sånn, ok en ting er dette med å pusse opp noe gammelt men det er liksom materialisert det er jo da er man i noen rom hvor man kan få bilder i hodet, men det der med tegninger, allerede

alt skal opp, hvordan blir det å gå inn og ut her? Det er et fag. Hvor lang tid tar det å bli god på det? Det er øvelse for meg, som ikke har utdannelse i det, så er det øvelse, øvelse. Og jeg øvde meg ganske mye, og jeg elsker jo sånne tegninger. Jeg kan sitte på Finn og bare drømme meg bort.

Når jeg fikk disse tegningene av Maria, så er det veldig gode arkitekter som har tenkt veldig godt på dette prosjektet. Det er kjempefine vinduer. Det er sånn at man føler man bor veldig privat i dette huset, selv om det er på et tun med to andre hus.

Dere har kjempefin utsikt, dere har ingen naboer tett innpå dere, og dere har vent ingen vinduer mot hundene på en måte, sånn at man er veldig bra. Og alle boliger er vent fra hverandre, og det poengterte de da de solgte den til oss, nå skjønner jeg det. Selv om vi står tett, så er vi liksom fra hverandre. Og så er jeg sikker på at venninna min har kjøpt den ved siden av, sånn at jeg kjenner hvertfall en nabo. I dag vinket vi til de andre naboene, de var et eldre par, så jeg håper de har lyst til å passe Matteo etter meg. Hahaha!

Men tilbake til de tegningene, du får jo en sånn følelse av disse AI-tegningene, at dette blir fint. Og så kommer du inn, og så ser du når de støper. Ja. Og så er det så smått. Ja, det tror jeg. Så lite. Det var helt grusomt. Jeg husker både jeg og Julie som har kjøpt huset på siden av, vi dro opp dit og så liksom denne, og vi tenkte at det her går jo for fint.

Hva er det vi har gjort? Og det er et dyrt hus. Kan du spørre hvor stort det er? Det er 150 kvadrater. Ikke sant? I grunnflatet? Ikke mye i grunnflatet. Og det er fordelt på tre etasjer. Yes. Og inni disse etasjene skal det være mye rom, mye som skal skje, flere bad. Så du begynner å skjønne at, ok, jeg kommer fra en leilighet på løkka, med høyt undertake, stukatur,

masse deilig luft, og her nå skal jeg inn et hus der jeg må bøye meg. Ja, men det skal du ikke. Hva tenker du, Tone? Jeg er helt overlykkelig etter å ha vært der for første gang i dag, fordi det ser mye større ut enn jeg trodde også, og vinduene er svære. Det er gode, fine vinduesfjell,

Matteo på Matteos soverom så er det sånn at vinduet går litt ekstra langt ned der på gulvet det var sånn jeg sa til Maria han kommer til å stå der i vinduet med nesa inne i vinduet og se og der kommer mamma eller pappa det er sånn fantastisk fint vinduet han kommer til å elske det rommet sitt

Hagen er kjempedeilig og stor. Det er stor terrasse oppe. I dag fikk jeg en skikkelig boost. Så hyggelig. Men det er igjen basert på bare... Ikke nødvendigvis... Jeg har lyst til å si at jeg bare har trust the process.

Og jeg lyver hvis jeg sier det. Dette er fullstendig fornektelse. Jeg har konstant fornektelse i ett og et halvt år på at jeg har kjøpt et hus. Ja, nettopp. Man har litt sånn postkjøpsstress. Jeg har hatt så mye annet jeg skal gjøre. Jeg har bare dyttet det bort. Dyttet det bort. Og når venninnen min sier at vi snart selger leilighetene våre, så innser jeg at jeg ikke har forberedt meg på dette helt. Jeg jobber best i skippertak.

Og da er du absolutt inne i en sånn periode nå. Ja, jeg vet jo, og jeg kaster penger på problemene liksom. Jeg tenker at ok, fuck it, det finnes folk som maler, det finnes folk som kan flytte på meg, det finnes lagerplass, det finnes, altså, nå gjør vi dette her. Jeg gleder meg til å se, for å si det sånn, vi må ha en update etter hvert når det er, når det begynner å materialisere seg der oppe i ditt nye liv, Maria. Det hadde vært veldig gøy å få besøk av dere. Ja, ja, ja. Se hvordan det har blitt inni der. Ja.

Jeg vet jo at 20 år i denne kåken er en emosjonell prosess å forlate noe som du var inne på, Tone, som har vært med deg fra du var to år. Hvem var du, Maria, da du flyttet inn her og kjøpte din første bolig? Den er mer emosjonell enn jeg trodde denne prosessen her, og den har tidligvis vært litt angstfylt. Hva har jeg gjort?

Dette har vært min tryggehavn i nesten 18 år. Jeg har, som dere sier, levd veldig mange liv her. Men for å forstå den emosjonelle, for vi har alle knyttet følelser til de stedene vi har bodd, men for å forstå den litt mer, så er det viktig med en viten bakgrunnshistorie, og det er at jeg har vokst opp fryktelig fattig i Norge.

også med foreldre som ikke har eid noen ting, ever. Vi har leid, og tidligvis også fått utdelt boliger via hjelpemidler, fordi man ikke har råd til å eie eller bo.

Og i veldig mange situasjoner så har vi også måttet flytte veldig fort. Fordi vi for eksempel har blitt kastet ut, eller noen har lovt noe de ikke skulle love. Jeg har en opplevelse av at vi har bodd et sted der de som leide til oss egentlig ikke hadde rett til å leie ut oss. Så det kommer noen og kaster oss ut. Jeg har bodd ca. 20 steder før jeg ble 18 år. Og det å ikke

Ikke ha noe som er ens eget, og det å ikke føle seg hjemme og trygg, det har gjort at det ble veldig, veldig viktig for meg da jeg først tjente nok penger til å komme meg inn på boligmarkedet. Til å bli værende og lage og skape et hjem der jeg ikke bare følte meg trygg, men også kunne invitere skuldre

Alt gått i helvete, så kunne folk komme og bo hos meg også. Den bakgrunnen er så lett å glemme det i den store sammenhengen. Vi leser så mye om boligmarkedet, vi leser så mye om boligpriser og renter, og alt det er jo med et middelklasseperspektiv. Det er mange, ja.

som ikke har det er mange som ikke evner å nå mer enn noensinne å komme seg inn på boligmarkedet jeg husker min første leilighet den er i nummer 59 så jeg har bare flyttet en liten gate opp den ble kjøpt

på grunn av et forskudd på en publishing deal i USA. Det var da jeg hadde vært der. Og det ble kjøpt uten lån, mot at jeg klarte å fordele forskuddsskatten min på tre år. Så jeg var... Det var det viktigste min manager hadde gjort for meg, for han kjente til historien min. Det var å passe på at jeg var home free. At uansett hva som skjer, Maria, så eier du denne. Åh.

Åh, jeg får helt gåsen i det. Og jeg tenker på deg to nå, som har tatt din i sted. Det er ikke så ulikt. Det er kanskje ikke tilfeldig at dere funker så godt sammen heller. Men din bakgrunn og Tone, som på en måte har noe av det samme som du har fortalt om før. Jeg tenker at det der å bli veldig opptatt av hjemmet sitt når ting har vært vanskelig, det er ikke rart. Og hun, jeg tror det er også litt av grunnen til at du har vært så opptatt av å skape et hjem for meg, men også for Morten. Og det er det første hun gjør når hun kommer inn, er at nå skal vi passe på at Matteo har et sted.

kan vokse opp, det er noe du blir enormt rørt av, for jeg vet ikke om jeg noensinne har liksom, jeg har aldri liksom satt og skrap på døra av de for at vi skal bli venner, for at du kan hjelpe meg nei, overhovedet ikke, men du tror det er en sånn omsorgsfølelse på at du ser kanskje litt deg selv i dette her da, ja

Jeg tror absolutt det, Maria. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du sier, med oppveksten din, altså det å ikke ha den tryggheten, den basen, og den jula for eksempel, hvor du skulle være her, hvor du ikke gledet deg. Jeg sa til Tone at det var en jul hvor man var nysingel og ting var vanskelig, og jeg var på turné, og jeg visste at jeg kom hjem typ 21. Og hadde bare ingen glede over jul.

Og så bare ta den i klassisk tonestil og bare fylle bagen sin med...

Med julestjerner og ting fra Kidding Drøren og Nille og bare kommer inn her og bare henger opp. Det var stjerner i alle vinduer. Det var lys og juletid. Kubbelys overalt. Det var overalt. Så jeg kunne komme hjem og føle at jeg fikk jul. Og så Maria som synger Home for Christmas. Det var den gaven jeg ville gi deg den julen, Maria. Det var at du skulle komme hjem. Når folk spør meg om tonen, så er det jo det det går på da.

Så passet vi litt på hverandre. Ja, det skjønner jeg. Maria passer veldig godt på meg. Når det brenner hos meg, når jeg har skikkelig trøbbel, så er det Maria. Du er god på å ringe meg. Det er det der jeg ringer. Du er veldig god på menneskelig. Det er sånn jeg tenker, du er så utrolig klok. Du er så mye yngre enn meg. Og så er du så utrolig klok på alle mellommenneskelige relasjoner og opplevelser.

Når du har brukt 3 millioner på terapi, da prøver du å få det på ånd igjen. En viss selvunnsikt sitter du igjen med, Maria. Jeg måtte ha fikk, for jeg hadde lån på det huset. Alt avgått av psykologen.

Denne uka er vi sponset av Oppsbygg, og det passer oss så bra, fordi de har så mye av det vi snakker om i interiørrådet hver eneste uke, blant annet maling. Ja, og Oppsbygg de selger faktisk mest maling i hele Norgetone, så dette er en destinasjon for veldig mange som skal pysse opp hjemme. Og nå som våren er på full vei, så klør de jo i fingrene hos mange av våre lyttere etter å begynne å male.

Og vi har funnet noen farger fra Butinox sitt fargekart som vi har falt skikkelig for. Ja, det har vi. Kan ikke du fortelle først dine favoritter litt igjen? For jeg føler at disse henger sammen. Ja, det er det som er så deilig. Jeg har falt litt for den som heter Kaneldrøm. Jeg liker det.

Ja, og så er det en som heter Oliven Lund og Rustikk Rød. Og jeg har liksom sett det litt for meg til ulik but, men kaneldrøm ser jeg for meg vil være veldig kul i taketone, mot kanskje en lysblå eller noe sånt. Du er tøff, altså. Du er så frekk i fargevalget, men det vet vi jo. Men jeg har da funnet en farge som jeg kan bruke overalt i hele, skulle til å si elsker, men jeg prøver å la være å bruke ordet. Lysblågrønn, og den passer...

til alle dine tre farger. Den er rålekker, og den er jo sånn kjølig fin, ligger og vaker mellom blå og grønn, det liker du veldig godt. Jeg gjør det. Hos Oppsbygg så kan du jo se på fargeprøver i Butinox sin fargebar, du kan bla i alle fargekartene fra ulike leverandører, og du kan også stå og kjenne litt etter, om det

Funker denne fargen for meg? Eventuelt kjøpe med en liten malingsprøve igjen. Det kan være lurt. Det er så lurt, for da kan du se fargen om kvelden, hvordan funker den da, du ser den i morgenlyset. Og så er det jo sånn at jeg synes det alltid er digg å gjøre ting så enkelt som mulig, og Butinox har flere sånne smarte kombinasjonsprodukter. For eksempel maling til vegg, panel og list. Det kaller de gjerne 3 i 1.

Og jeg synes det gjør jobben veldig mye enklere. Og der finnes det jo veldig mange forskjellige glansgrader. Men, jeg må jo bare si, jeg er en matt type. Jeg foretrekker alltid det matteste. Jeg vet, og det får man også tak i, selvfølgelig. Så, ta turen innom Oppsbyg. Sjekk Butunoks interiør. Bruk fargebarn. Finn favorittene dine. Og så har de lavprisløfte, og det betyr at de matcher alltid den laveste prisen. Så, gå inn på nettsiden oppsbyg.no. Der finner du også alle fargekartene. Du finner masse gode tips og råd.

Ukens annonsør er mokamaster. Tone, nå kan du lukke øynene litt. Å nei, hva er dette for noe? Det er bare å stole på meg, bare gjør det. Hører du denne lyden? Ja, men den kjenner jeg igjen. Gjør du? For dette er lyden av mokamaster. Og jeg blir så glad av den lyden. Dette er lyden av min morgen, Tone. For meg er dette lyden av oppveksten min. Altså, jeg husker mamma, hun satte på mokamasteren, og jeg satt og ventet. For jeg begynte jo å drikke kaffe allerede som femåring. Hæ? Hæ?

Dette er så spesielt. Jeg kan huske lyden av mokamasteren i min egen barndom, men det var ikke fordi jeg skulle ha kaffe.

Men det som er gøy, Tone, det er at Moka Master har faktisk valgt kjøkkenet mitt som location for lanseringen av Årets Farge, og med meg som modell. Neimen, altså, Dicken, gratulerer! Og kjøkkenet ditt, det leverer jo alltid de bildene. Fy søren, så lekker både du og Moka Masteren her. Tusen takk, Tone. Altså, Årets Farge 2026 er...

Sorbet. Mokkemaster Optio Sorbet heter den for å være helt precis. Det er en veldig frisk, rosa korallfarge. På benken hos meg ser den ut som et designobjekt. For en fin farge, og den paletten snakker jo til

Nei! Så kult! Og dette er altså en limited edition. Det betyr at det er et begrenset antall, så om du vil sikre deg akkurat denne fargen, så er det i grunn nå som gjelder. Og så er det kvaliteten. Moka Master er handlaget i Nederland helt siden 1969. Og med Moka Master så får du 10 års garanti, pluss at den er mulig å reparere, og det er mulig å få reservedeler om du skulle være så uheldig at kannene knuser eller noe sånt. Den er bygget for å vare på ekstra.

det, og det liker jeg så godt. Og så har den jo den Optio-bryteren, så du kan velge hele eller halv kannedikken. Det er perfekt når jeg bare vil ha en rolig morgenkopp, eller når det plutselig kommer folk og jeg må late som jeg alltid har full kontroll. Så det er det du ikke sier det til! Sjekk ut Mokka Master Sorbet årets farge 2026 på mokkamaster.no

Mange har jo hørt litt om bakgrunnen din tidligere også, men dette med å bli litt sånn tidlig voksen, være også med artistkarrieren din, som du nå har 25 års jubileum som artist. Og det er jo kjemperart, for jeg er jo 25 år, så jeg forstår ikke... Jeg satt og tenkte på det selv, jeg er dårlig i matta, så jeg tenkte sånn, kan det der gå opp? Men det gjør det jo. Ja, det gjør jo det. Jeg var så ung. Jeg har sagt jo da jeg var aktivt, så jobbet jeg jo fra jeg var 14 år.

15-16 da den første singelen kom ut, og så har det gått slag i slag siden, og et behov for å bevise, men et enormt, når vi ser tilbake på det nå, så er det for et privilegiet å få lov å jobbe med det jeg elsker, og navigere litt utifra egen magefølelse. Det har aldri vært et produkt, det har vært meg hele veien, og så har jeg mitt lojale publikum.

Så jeg føler meg ordentlig, ordentlig heldig. Og spesielt rundt covid, da var det enda tydeligere på hvor heldig jeg var da. Å få lov å jobbe med dette. For da var det mange i min bransje som pleit. Men ja, å få lov å være en del av den norske

norsk musikkbransje i 25 år. Det skal feires blant annet i operan, må jeg ha sett. Det blir i høst. Det blir i høst. Nå jobber vi jo litt med det, samtidig som jeg har tatt meg fri i sommer. For jeg begynte jo å turnere ganske umiddelbart etter at jeg flyttet. Galskap. Ja, litt galskap. Kjempegøy, men galskap. Vet ikke om jeg hadde gjort det igjen. Nei.

hadde med meg, men det er jo da man kan det, det vet jo ikke jeg, men du har barn som er litt eldre enn meg, og du har enda eldre barn, men det å ikke være klar over de forskjellige fasene, i hvert fall i begynnelsen, og reise med Matteo da han bare lå på gulvet, var jo ikke et problem. Skulle vi gjort det nå? Det er vanskelig. Han hadde fått egen mikrofon. Ja, helt riktig. Ja.

Da må du få lov å varme opp, liksom. Men jeg må spørre deg, for jeg tenkte det der med at du har vært en veldig turnerende artist, og vært veldig mye på farten også. Det der med at du kom ut til et punkt hvor reising også er litt stress. Og vi snakker jo mye om sånn, noen ganger så er det jo sånn, folk tenker sånn, å, et deilig hotell er liksom inspirasjon til soverommet. Er det litt motsatt for deg? Er liksom hotellfølelse hjemme noe du ikke vil ha? Jeg nevnte det nå, for vi bodde jo veldig heldig å få lov å bo på et hotell nå i

mens vi hadde visning på denne regnheten her. Men jeg kan bli en egen type hotellkall. Ja, ok, forklar. Ja, fortell. Så hører jeg hva du mener med det.

For hvordan skal jeg forklare dette her? Altså når noe blir såpass upersonlig, og du er for eksempel, du flytter fra hotell til hotell med såpen og sjampo og balsam i samme, som er boldtatt i veggen, ikke sant? I samme press. Og håndklene er litt sånn hare og lakende stikker. Du er i tromse, og du har fire timer før du skal på scenen, og får ikke sove og er fyllesyk. Det

Det er liksom en egen type, jeg får liksom aldri varmen i kroppen, og det skjer bare på hotell da. Jeg skjønner. Jeg har også veldig mange ideer hvordan hotell kan gjøres enda bedre. Ja, det kan jeg tenke meg. Hvis noen hører på meg nå som driver et hotell, eller som driver en annen kjede, please hit me up. Hør fra folk som reiser mye, hvordan man kunne gjort dette. Det er bittesmå grep til å gjøre det enda, enda bedre å reise. Men da...

er det veldig, siden vi snakker om interiør, veldig trendig, og har vært veldig trendig, å gjøre hotell veldig mørke. Ja, litt for mørke. Litt for mørke. Tungt. Tungt, og lysetting også veldig mørkt, og nok til at du ikke ser deg selv når du sminker deg. Ja, det er irriterende. Ja.

Eller aldri helt våkner. Det er også veldig kjedelig. Jeg kan være ekstra delgatt. Så det er enten en følelse av fluorescent light, eller alt for dunkert. Så hotellkald, iskald i kroppen, får aldri varmen. Inn under en dyne som er crispy. Ja, veldig crispy. Og

alt for lys eller alt for mørkt. Eller at det er såpass teknologisk avansert at du aldri finner ut av hvor din hovedbryteren er. Og når du først gjør det så må du sjekke ut. Eller du får ikke lade telefonen. Fordi det viser seg at du har trykket på en knapp som har tatt alt

Du må bestille bekking, men ingen bekking lenger. Nei, det er veldig mye greier. Men når du skal jobbe med Maria, Tone, hva tenker du hun har behov for? La oss ta litt om hva du har hjulpet til med i denne kåken. Hva tenkte du der? Her tenkte jeg flyten. For å finne flyten. Og så var det jo det at Morten flyttet inn. Det var litt. Når Morten kom inn før Morten, så var det jo bare wow.

Det var kjoler overalt. Dette var min leilighet. Jeg hadde sminkebord midt i stua. Kjolene hadde et eget rom. Det var mine gullpleks overalt. Det var meg. Du kom inn i en sånn extended version av mitt mest...

blomstrette jeg. Ok, greit. Og det måtte da liksom tunes litt ned. Hvor lenge har du vært sammen med Morten nå? Vi har vært sammen med Morten i seks år. Vi møttes rett og slett rett før lockdown. Og jeg tror ikke vi hadde flyttet inn sammen så fort hvis ikke det var lockdown. Skal du betale en husleie på 10 000 kroner for frongene der du aldri er, eller skal vi bare hoppe i det? Men psykisk, fordi jeg har vært gjennom en skilsmisse, så

så har jeg nok alltid hatt en slags koffert stående ved døra i tilfelle. Det har tatt lang tid for meg å på en måte være sånn, ok, han har flyttet inn. Det har jo ikke han visst. Nei. Han har nemlig virkelig flyttet inn. Ja, altså det

Jeg har kommet her hvor Morten kommer i døra i fotballtrøya og ser på fotballkampen og Tone har så dårlig tid for jeg er midt i kampen og jeg bare Det viktigste for Tone da, første runden for nå har vi pustet ganske mye når du spør hvordan var det viktig det er jo 17. runden Tone

Det er 17 år unntil jeg pusser opp og hjelper meg med det. Behovene har endret seg litt underveis på disse 20 årene nesten. Og mitt stiluttrykk også. Jeg er inne i en lundre fase. Jeg har vært veldig blomstrette og kjolete veldig lenge, og nå har jeg mer skjorte og jeans. Også fordi det skal være praktisk med tanke på en liten gutt som løper rundt og har masse behov. Så jeg har ikke så mye tid til å...

Dile rundt? Så vidt jeg rekker å sminke meg. Men da Morten kom inn, så var det liksom, vi må lage plass til Morten. Han har ikke plass. Det er ikke noe rom til han her. Hvordan gjør man det? Han liker å se på TV og fotball og sånn. Og gaming. Så han fikk et gamingrom. Det var bra for Tom. Han gikk litt gniten på TV-

Det kan være strengt på TV-plassering, men her måtte det være en god TV-plassering. Ja, og så at han fikk sin space. Det ble makten at jeg ser at makten bor her. Så da var det som om å gå gjennom leiligheten, bare som å se at det ble gråfarger inne i den TV-stua der han skulle være. Det ble et mørkere sofa. Og så sakte det, når det gikk rundt i ørene her, så ble det mer og mer permanent og mer...

og mer og mer og mer. Det er på en måte zoner her. Så gøy. Og nå som vi på en måte har stylet til både visning og så videre, så har det på en måte blitt og vi har klart å sy disse forskjellige zonene sammen. Men jeg synes fortsatt at det er ganske tydelige zoner her. Det er jo et kjempetips da. Å kunne tenke litt zoner. Fordi menn og kvinner, let's face it, har jo ofte litt ulike ting de...

prioriterer de om bolig og vi må spørre også er det liksom en ongoing hvilke kamper står det i nå, Marie? det er skaplass det er skaplass, ja vi er så heldige vi har jo Huseby driver og lager skapet vårt nå i den nye koken i det nye huset og nå sitter han og ser på bare skal du alt dette inn liksom? hvor skal jeg? ja

Du må se på behov. Du har så mye klær. Jeg har absolutt mye mer. Hadde dere nå fått lov å bli med meg opp på loftet, så hadde dere skjønt at det her er ingenting. Jeg skjønner, for du har masse opp på loftet. Jeg har doble kasser opp på loftet med kjoler. Tone, du pleier å være litt streng på det der du sier at vi hadde en garderobepisode for ikke så lenge siden. Da var Tone sånn, først vil jeg bare si at alle må...

kvitte seg med masse uansett hvor mye du skal ha er det sant? men Tone kan kvitte seg med masse for Tone vet at jeg har klær til deg når du trenger det så det er helt kritisk hun vet at hun trenger ikke klær

at hun ringer, men jeg har en greie så har jeg en kjole til deg ja, det har du alltid men noen av oss må ha de og det er popularne en trekk veldig mye senere men også ting og det skal sies at jeg er ikke prøvestørrelse så var det veldig viktig for meg å investere i de kjolene jeg skal bruke sånn at jeg kan dra de ut selv i stedet for at noen sier å, men de har bare størrelsetrett i tira her

Ja, det skjønner jeg. Men ok, så garderobe, det er selvfølgelig, og det tror jeg alle par kan kjenne seg igjen i, at det er sånn, ja her er minetippet, skal du ha alt? Men vi har også hatt en runde på TV. Ja, størrelse på TV, plassering av TV. Størrelse blir jo veldig spennende. Absolutt. For jeg vet at naboen nå har gått for en sånn 82-tommer. Oi, se på henne! Hahaha!

Men da er vi på sånn Da må vi ha egen sånn Jeg merket en ting i dag Når vi for første gang var i huset Altså de kommentarene til Morten Det var jo rundt TV Det var TV, det var det han brydde seg om

Jeg var jo bare sånn og så om jeg hadde gjort noe feil der i forhold til stikk og uttak og alt det der. Han gikk rundt og satt seg sånn i falsk stilling. Ja, bare for å teste hvor det blir. Vet du hva? Jeg elsker det. Det trenger du, Maria. Det er viktig. TV er kjempeviktig. Det er en stor del av livet mitt å se gode tv-serier. Ja, klart det.

og jeg er ikke flau over å si at jeg også jeg gleder meg til at jeg og Matteo kan se Disney-filmer sammen jeg er så lei Bjørn is nå men så TV er en stor del av livet mitt og alltid vært det men jeg skjønner kanskje tanken

Og at man ikke skal ha de alle rom. Og spesielt ikke soverom og sånn. Det er jeg enig i. Det er mye skjerm, men at vi skal ha et oppholdsrom nede uten TV, det blir bare til at vi ikke er i det oppholdsrommet. Vi skal ha TV der, og det kommer til å bli to TV-er. En i oppholdsrommet nede, og en i TV-stua oppe. Og jeg tenker TV-stua oppe blir litt Mortens mancave. Der skal han få lov å trekke seg tilbake, og det er veldig fint, fordi han jobber med barn hele dagen. Han

han er en veldig generøs person som gir så mye av seg selv, så det at han kan få lov å få litt luft og space der oppe, det synes jeg er viktig. Jeg må spørre deg, Maria, apropos dette, nå er Tone oppe, sjekker at ting er på stell og sånn, hvordan er det å jobbe med Tone egentlig? Du er den jeg vet om som har jobbet mest med Tone. Hahaha!

Hvordan er det samarbeidet der? Det er rock'n'roll. Er det rock'n'roll, ja? Det er... Det ballrer lufta hele tiden. Alt er liksom... Alt kan skje på timen. Altså, det må jo sies da. Jeg klarer ikke å finne et bra nok norsk ord enn at du er en hustler. Hun ringer og bare Nå har jeg fiksa sånn og sånn og sånn. Og mye av det har jeg ikke bedt om. Nei, nei.

Bare legg ut en ting på Instagram Og så blir det så bra Og så tenker jeg jo i hodet hele tiden Åh, tenk hvis de hadde hatt gardiner der Og det er jo sånn Jeg burde jo sagt fra på forhånd Jo, men jeg liker det litt Og så må jeg stoppe noen ganger Vi har hatt flere episoder hvor det har gått litt over støkk og stærn Og så er jeg ikke lenger så redd for å ringe henne og si Jeg har tenkt litt på det her, Tone Ja

Vi kan ikke ikke ha luftventil på kjøkkenet, fordi du vil ha et bilde der. Og stekosen går opp i det bildet. Det går ikke. Jeg skjønner at det ser bra ut på bilder, men det kommer ikke til å funke i praksis. Og det er litt viktig for meg. Men hun er veldig åpen for at jeg kommer med det. Men det har jo skjedd et par ting. Som for eksempel litt feilbestilling av sofaer. Det var helt i begynnelsen av forholdet med Martin, og da hadde han flyttet inn. Og en av de største problemene jeg hadde da,

Men min eksmann var at alt var litt vanskelig. Det var jeg som måtte gjøre alt. Det var kanskje en perioder hvor jeg måtte teste om Morten var opp for the task. Så Tone på det samme tidspunktet hadde Tone hjulpet til med noe på den finske ambassadet og sa, vil du være med på en sånn lanseringsfest på

på den finske ambassaden med meg. Ja, det vil jeg, men samtidig som dette skjedde, denne festen, så skulle vi få levering av en kolleksjon med sofaer som Tone hadde valgt ut til oss. Det var min design, så jeg var så snill. Hjert nydelig. Du skal være hjemme og ta imot dette. It's a simple task. Anyone can do it. Lykke til. Vi stikker på fest.

Og vi er tre champagne deep, så får jeg en telefon fra Morten om at dette var litt vanskelig. Og det irriterer meg. Jeg fikser alt her. Jeg gidder ikke. Morten, hva er det du bare tar imot i sofaen der? Hvor mange sofaer er det? Det er snakk om det ser ut som det er litt mange. Det er ikke mange! Det er det som er trendy nå. Du har aldri jobbet med

en treårig arkitekt, liksom. Nå må du skjønne, nå bare tar du, men hvor skal disse, de gule skal være i stua, de andre skal være i TV-stua. Nå må du bare, så ringer han en gang til, det er litt mange sofaer her. Nei, nå gidder jeg ikke mer. Nå koser jeg meg. Nå koser jeg meg. Det er meg, Tone og Mumitrollen, vi koser oss. Nå må vi få lov å være i fred. Så kommer jeg hjem. Da er jeg en rader. Nei. Sofaer.

oppe til veggene her det er så mye sofaer det ser ut som vi har satt inn hele Odeon kinesal jeg skjønner ingenting da har Tone og det er jo det du gjør, det må jeg bare si for når du går inn og du får beskjed om at du kan velge fritt så velger du alltid på mye nei, men det var noe feil det var feil, for det har skjedd en gang da du jobbet med plantasjen så kom du inn og plantet deg da mistet jeg bikya mi ja

I plantene! Så det var rett og slett en overleverans. Ja, det var en overleverans. Jeg har en video av Martin Kløppa og Jon Niklas Rønning som driver og hopper fra sofa til sofa. Det var helt sykt, altså. Men du har til muligheten... Samarbeidet fortsetter, for å si det sånn. Jeg har litt sånn selv, for det er

for greia er at hun stoler på sin egen evne til å levere og sånn har jeg også at hvis noen sier til meg kan du dukke opp der og der og så synger jeg så trenger ikke jeg mer beskjed for jeg vet at jeg skaper god stemning med mellompraten min med sangene mine, med alt jeg er så proffende først da jeg er på jobb at bare trust the process og trust me

Og skulle vi ikke få alt i orden, så vipper vi litt på den, og så setter vi opp et bilde der hvor luftventilen skriver at

Og så blir det fint på bilder. Jeg var veldig opptatt av den sønnen. Hun måtte bytte den. Hun måtte få inn en borda der. Men det gikk jo ikke. Fordi da måtte vi bytte benkeplass. Det er også en litt annen ting. Du har sikkert gjort det, men noen ganger når hun har en idé, så må du pusse opp resten rundt. Det blir ikke bare bilder. Hvis jeg kommer inn her med en buet sånn, så innser du at den passer jo ikke det hele tatt.

Det er en pakke, skjønner jeg. Det er en pakke, og det er en glede, og dere har jo hørt latteren hennes, alle dere som hører på. Så du blir jo bare glad, og så lenge man kan lede til seg selv, og så lenge man ikke trenger å ta ting alvorlig, det er bare interiør. Ja, det er jo en, altså, herregud, det er en veldig god innstilling til det hele, måtte jeg si. Det må jeg si. Jeg blir oppløft, jeg tenker sånn,

Herregud, at du tar det sportlig, at du har glede av både å skape ditt eget hjem, samarbeide med Tone. Man blir oppløftet av hele pakka. Og så merker jeg også at hver gang vi gjør en liten endring, når vi bytter et sofa, når vi maler litt her, så blir du forelsket i å være hjemme igjen. En gang til. Og det vil nok være en evig prosess. Jeg skjønner hvorfor Tone puster opp av meg i uke hjemme hos seg selv også, fordi...

Fordi du bare, du gleder deg på en helt ny måte, og du får lyst til å være hjemme, og jeg er en ambivert person, jeg er like ekstrovert som jeg er introvert, men jeg lader alene. Så for meg å være hjemme er ekstremt viktig, og for meg å trives hjemme, og de gangene vi har pustet opp, og jeg har måttet bo et annet sted i mellomtiden, så har jeg merket det. At det der å ikke få lov å gå rundt og pusle hjemme,

Det har liksom gått ut på syke. Det er på en måte å holde forhold, det er pleie forhold til sin egen bolig. Det er det, ja, og jeg synes det er så viktig også, og at du og Morten elsker hjemmet deres, og at dere føler at dette er her dere finner roen, det er jo det som er så viktig for meg da. Og så er det en ekstra ting som er veldig viktig, og det er at jeg skriver musikken min hjemme. Så dette er ikke bare et sted jeg sover og lager middag, dette er jo et sted jeg skaper også.

Den nye boligen da, hva gleder du deg mest til, helt konkret med den? Hva ser du frem til i det livet du skal leve der? Kommer du til å ta et stud? Har du et sted hvor du skal sitte og jobbe? Jeg ser jo at det er mye stua over i lyset, og jeg kommer til å jobbe. Men først og fremst, det nye kapittlet med Matteo. Jeg hadde ikke forventet det i dag, men i det vi gikk inn i et veldig uferdig hus, men...

Gikk inn på rommet til Matteo, så begynte Morten å gråte. Og det så jeg ikke komme. For det er jo jeg som er gråteren. Han kom ut med tårer i øya og bare, vi lager et hjem som han linner bæsjeprinsen. Han er så deilig. Han skal få lov å vokse opp. Han skal få vokse opp nærheten av en fotballbane. Fotball er det gøyeste han vet om. Han skal også få vokse opp

ved siden av familien til min venninne, som er ungene på samme alder, med noe som føles ut som søsken. Alt jeg ikke har hatt i den forstand skal jeg gi, og Morten skal få lov å gi han det han har vokst opp med. For Morten har vokst opp i boligfelt med hus, og han var ikke den som pushet på barn.

Men i det han fikk det så ser jeg at det er blitt viktig for han. Så det gleder jeg meg mest til. Og det skjønner jeg. Og så ser jeg jo alle de små detaljene. Hvem vet, kanskje det er der vi gifter oss, liksom.

Jeg har ikke klart at jeg har løft å lande på hvor jeg skal gifte meg og hvem jeg er nå. Kanskje det blir bryllup i hagen? Ja, sa Tone. Ja, partitelt. Det er jo kastig stanker. Jeg må bare bli på bostad med alle naboene og invitere.

Jeg ser det helt tydelig for meg hva slags liv du kan leve der oppe i, men det er noe med det der, Tone, du har jo også bodd veldig mange forskjellige steder egentlig, og vært veldig klar for de skiftene, kanskje man trenger å flytte litt, gjør man det? Jeg tror det er veldig bra, nå skal det jo sies at jeg har vokst opp sånn som Maria, som har flyttet så mange ganger at jeg rekker ikke å telle, eller klarer ikke å telle hvor mange ganger jeg flyttet før jeg var 20 år.

Så jeg ville jo at barna mine skulle bo på samme sted hele tiden. Men før de var fem år så hadde vi flyttet tre ganger og pusset opp og solgt et par ganger.

Men når vi da bygde hus, arkitekttegnet hus, sånn som dere har nå, da ville jeg at de skulle bo der forever. Men sånn ble det jo ikke. Og så opplevde jeg at det var helt fint for de å flytte, selv om det var barndomshjemmet deres. Vet du at det går helt fint? Alt løser seg, og det er jo veldig mye av det vi legger på selv, er jo vår idé om hva som er trygt. Jeg vet at jeg og Morten er såpass trygge foreldre, at han kommer til å vokse opp trygt. Men

Nå er vi da i en fase hvor vi ser at de valgene vi tar nå, det blir til hans minner. Da blir det til at man tar litt annerledes i det. Første jul og romhjul i nytt hus. Den kjenner jeg, Maria. Den kjenner jeg i hjertet. Det kommer til å bli stort. Ser du for deg at dere skal ha flere i familien? Er det sånn dere diskuterer nå? Der jeg er nå...

Som ofte skal man ikke spørre om det, men jeg er veldig åpen om å snakke om den prosessen, for jeg er i en prosess i hodet, der jeg nå så blir det ikke flere barn. Hadde jeg hatt flere år på meg, så hadde det kanskje blitt det.

Men jeg skal aldri si aldri. For nå er jeg 40, og det føles ut som om jeg må ta det valget litt fort. Og jeg er ikke klar for det. Fordi det å bli mamma var et sjokk for systemet. Og jeg har verdens deiligste lille gutt, men bare det å føle meg veldig heldig. Men jeg har alle de tankene som veldig mange mennesker som står og tenker på, nummer to eller nummer tre har, og det er, jeg ble så heldig med første. Ikke sant?

hva om dette så nå har Morten og jeg friheten til å kunne dra på dates han sover gjennom natten vi puster litt igjen for første gang på to år jeg tenker at livet jeg har jo en og har fått masse spørsmål det ble en etterbarn på oss og jeg var gjennom IVF og prøvde å få en til

Etter henne. Og så var det trærlete. Og da kjente jeg på en sånn... Jeg mistet egentlig... Jeg tror det går an på en måte med begge. For jeg blir ofte litt sånn opptatt av forsvaret og et barn. Fordi det er noe helt... Du har en familie nå, tenker jeg. Ja, for jeg...

Jeg er lei av mennesker som skal få meg til å føle som om jeg ikke igjen er nok. Nei, det er det jo ikke i det hele tatt. Det er masse, og for meg så har det vært sånn, det ga meg en familie, og jeg hadde ikke lyst til å sette det på, når jeg mistet litt farten i det prosjektet, så var det godt for meg å bare droppe.

på det litt, for det er helt heller. Men samtidig så er det ikke en sånn fanesak for meg å si at jeg ikke kunne sett for meg en til. Jeg er litt sånn åpent. Det blir en. Og jeg bare klarer meg ikke å leie meg at det kommer seg ut døra. Ikke sant? Og du lever et helt annet liv. Ut døra med en. Og det vil endre seg. Men du lever et liv som ikke er helt gjennomsnittlig. Med alle reisedøgnene dine,

karrieren din? Det er ting som skal inn i betraktningen. Jeg hadde nok vært, jeg var så redd for å få barn, så jeg hadde aldri fått mer enn en, hadde det ikke vært for at nummer to kom i løpet av et år veldig uplandlagt. Jeg trodde det var prevensjon og amme jeg var der.

Altså jeg var så redd for han sønnen min når han ble født. Jeg synes det var så stort å få barn. Det var så overveldende og jeg ble så redd for han at blant annet så fikk ingen lov å ta noe over hodet en genser eller noe klær over hodet på han de første tre månedene. For jeg hadde lest et sted, det var veldig farlig for han kunne få panikk. Ja.

Altså, jeg var så redd. Han måtte bare ha knepping bak, liksom. Han måtte ha sånne gammeldags, han måtte kjøpe på loppmarked sånne hvite trøyer med kniting, fordi ingenting kunne gå, for han hadde blitt født, og det var en trømme for han. Altså, stakkars. Kom igjen, kom igjen.

denne blir en helt annen podd men alle de signalene vi har, vi får av absolutt alt først når jeg lander i sønnen min kommer hjem, han så ut som en elefantmann og det ramla på hodet disse ungene de skal tåle ganske mye til meg hvis jeg skal gå rundt og høre på alle algoritmene mine på Instagram som sender meg alt som kan være farlig så kommer jeg meg

Da vil jeg bare krepere av angst. Ja, det må man bare holde på med. Men jeg tenker man skal være så utrolig lykkelig, for jeg er så glad for at jeg har fått barn. Rett opp. Altså er ikke det nok? Jo, lett opp. Og jeg tror heller ikke, og dette er igjen en helt annen diskusjon, en annen podcast, men jeg tror ikke...

det er garanti for mye lykkeligere barn av å ha søsken. Jeg har masse søsken. Det har vært kjempeslitsomt på mange måter. Vi er ikke garantert beste venner. Jeg elsker broren min og sånn, men det er ikke sånn at det nødvendigvis løser ikke noe. Så nå evner jeg å følge opp sønnen min

Gi han all oppmerksomhet og kjærlighet han fortjener. Og også være et menneske. Så der vi er nå, så er vi der. Plutselig, det er et annet sted neste år. Men enn så lenge så holder jeg med husprosjekt, musikkprosjekt,

Bokprojekt, det kommer ikke noe bok fra meg. Men det holder. Jeg har nok å tenke på. Men operan, når skjer det, Maria? I november eller desember. Så jeg driver og planlegger en turné nå. Og sakte, men sikkert apropos interiør. Det er jo ting man ikke tenker over at man skal. Så må man jo nå lage seg en scene. Og der har vi veldig flinke mennesker på saken. Men få lov å være med nå. Vi er helt i begynnelsesfasen hvor vi lager oss et scenerom.

som kan flyttes for det kan jeg tenke meg at de scenene du ser når du går på konsert de skal også kunne pakkes ned under en time og flyttes til

til en scene som er veldig mye mindre. Så det burde dere ha en episode på. Scenerom. Ta og finn de aller flinkeste på turné og finn ut hvordan gjør man dette. Og materialene må være lettvektige, for det kan vi ikke. Det skal være så mye vekt i disse lastebilene. De må jo kjøres over natta. Vi kan ikke ta dem på fly. Vi burde snakke med en arkitekt som jobber med det. Med scene? Ja, med scene. Det er veldig ofte arkitekter som gjør det. Så gøy. Ja.

Det er jo et stort univers du opererer med, Maria. Henter du inspirasjon utenfor alt du driver med på siden, eller egentlig hovedsakelig?

Har du noen ting du virkelig tar med deg inn i hjemmene dine, for eksempel? Jeg har nok spottet en spellemann stående her, men handler du på reiser? Hvordan får du med deg alle disse visuelle inputsene inn i kåken?

Jeg synes jo leiligheten bare er preget av min egen personlig stil etter hvert. Og ting jeg liker og ikke liker og ting jeg er ferdig med. Det synes jeg er imponerende med mennesker som har den samme stilen hele livet. Som synes at det her synes jeg er kult. For meg kan jeg bli kvalm av kledskapet mitt en gang hvert femte år og tenke at dette går ikke.

Men når det kommer til scenen så går jo musikken foran alt. Så det viktigste for meg er å ikke distrahere seg av musikken. Også skape et rom som ser ut som at selv om du er i en opera, du er i et rom du har vært i tusen ganger med forskjellige artister, så ønsker jeg å invitere til noe som ser ut som mitt hjem og mitt oververste. Som står i stil til den musikken jeg nettopp har sluppet.

Nå har vi laget noen bilder for eksempel, noen images som har en types uttrykk. Da ønsker jeg å bringe det inn på scenen.

Men jeg kommer ikke unna å på en måte ville stå der i disse litt ekstreme kjolene mine da. Og ta litt ekstra plass. Ja, men det elsker jeg å være på konsert med deg, Maria. Det er bare helt fantastisk. Du er jo regnet sånn stand-up-ernine mellom det. Du har så masse gode, fine replikker mellom, og fine anekdoter mellom sangerene dine. Så det er en veldig fantastisk

finne opplevelser å høre på deg? Ja, jeg deler mye. Jeg vil at folk skal komme hjem og høre på musikken på en ny måte. Høre tekst. Jeg har veldig mye av tilbakemeldingene når jeg blir ferdig. Folk som kanskje ikke dro på konserten frivillig, som jeg lurte med av damene, de sitter igjen med et helt annet inntrykk om å hjem og høre på musikken igjen. Og så prøver jeg, det er tung materie det jeg synger om. Mye tunge følelser.

Så jeg prøver å være morsom innimellom. For da er det på en måte, litt sånn som livet, da kan man le litt av det som er litt sårt også. Målet mitt er at du skal både grine og le i løpet av det showet der. Grine og le, bestemt. Vi skal gå på showet. Dere kan sikkert få, tenk om dere kunne vært med backstage og sett hvordan det ser ut over på scenen. Ja, takk. Ja, det mener jeg. Vi kan lage en episode når det nærmer seg. Vi gjør det da. Ja, klart vi kan.

Da rekker vi jo det, for da har vi jo to show den dagen. Nå er du god, Maria. Jeg elsker, det er jo litt den energien dere har sammen. Det ene tar det andre. Og vi er så kjappe. Og litt mange idéer på...

Men det skal sies da. Det er det jo, men vi er gode. Ja, og vi får det til. Vi gjennomfører. Ja, dere er i Norgeseliten begge to, hvert felt. Og sammen er dere ganske rå typer, må jeg si. Skal vi runde av her, eller? Ja, jeg føler det. Maria, det er helt fantastisk. Og nå har vi sunget duett også i dag. Ja, første gang. Det skal sies var en stor opplevelse. Tusen takk for at vi fikk komme på besøk. Maria Mena, herregud, for en glede å være hjemme hos deg.

Takk skal dere ha. Nå skal jeg på dobbelt kjøretime, for jeg har kjøpt garasje. Og kakelappen. Lykke til, vil jeg si. Ja, lykke til, Maria. Tusen takk for at vi fikk komme. Takk for meg.