Kathrine Sørland & Andreas Holck - "Blir forbanna når foreldre sier dette!"
Kathrine Sørland og Andreas Holck deler åpent om sitt forhold, inkludert separasjon, utroskap og gjenforening. De diskuterer viktigheten av kommunikasjon, parterapi (også gjennom podcasten deres, "Ekteskapet 2.0"), og utfordringene med å få barn. De understreker behovet for å prioritere parforholdet og forebygge problemer, og kritiserer utsagnet om at barn alltid tilpasser seg skilsmisser.
04:23
To personer deler historier om sitt første møte og hvordan en sterk tiltrekning ledet til en langvarig relasjon.
11:52
Par diskuterte dynamikken i kjøkkenarbeid og viktigheten av å prioritere forholdet over barna for et sunnere liv.
16:58
Ekteskapet styrkes gjennom å ordne opp etter konflikter, og åpen kommunikasjon er essensielt for et sunt forhold.
24:47
Foreldre omstillinger utfordrer relasjoner, og kommunikasjon, samt eget ansvar, er nøkkelen for å styrke forholdet etter å ha fått barn.
40:37
Episoden utforsker hvordan utroskap kan påvirke forhold, ansvar, og viktigheten av kommunikasjon for å komme videre.
Transkript
Nemnt i episoden
Kathrine Sørland
Gjest i podcasten, modell, Miss Universe, og med-programleder for 'Ekteskapet 2.0'. Hun deler personlige erfaringer om forholdet.
Andreas Holck
Gjest i podcasten, eiendomsmegler og med-programleder for 'Ekteskapet 2.0'. Han diskuterer forholdet og livet med barn.
Leon
Sønnen til Kathrine Sørland og Andreas Holck. Hans opplevelse av foreldrenes skilsmisse og gjenforening blir diskutert.
Er det noe liv?
Tittel på podcasten der samtalen finner sted. Verten refererer til den.
Ekteskapet 2.0
Podcasten til Kathrine Sørland og Andreas Holck, hvor de snakker åpent om forhold og familieliv med en terapeut.
Nina Sontum
En terapeut som har vært i studio med Kathrine og Andreas i deres egen podcast. Hun har gitt dem råd om kommunikasjon.
Stavanger
Byen hvor Kathrine Sørland bodde da hun først møtte Andreas Holck, og hvor han nettopp hadde kjøpt leilighet.
Oslo
Byen hvor Kathrine Sørland var for å jobbe i regi av Frøken Norge, og hvor hun møtte Andreas Holck.
Frøken Norge
En skjønnhetskonkurranse som Kathrine Sørland var en del av, og som Andreas Holck først var skeptisk til.
Miss Universe
En internasjonal skjønnhetskonkurranse Kathrine Sørland har deltatt i, nevnt i forbindelse med hennes tidligere modellkarriere.
#MeToo
En bevegelse nevnt av Kathrine Sørland i kontekst av endrede holdninger til skjønnhetskonkurranser.
Camp Kulinaris
Et realityprogram hvor verten (Nora) og Kathrine Sørland møttes i 2021, og hvor Kathrine var veldig seriøs med matlagingen.
Fredern
Et TV-program Andreas Holck deltok i en time, og syntes var gøy, men som han så pragmatisk på.
Gord kommune
En kommune som har innført tiltak der nybakte foreldre får tilbud om parterapi for å forebygge problemer.
NRK.no
Nettstedet hvor verten leste en nyhetssak om tiltakene i Gord kommune.
Simple
Produksjonsselskapet bak podcasten 'Er det noe liv?'.
Indeed
En plattform for rekruttering og jobbsøk. Nevnt som sponsor og med slagordet 'Gjør det enkelt for Indeed'.
Meile
En spesialist på automatisk girkassevedlikehold. Nevnt som sponsor for podcasten.
Bed 1
En madrassprodusent. Nevnt som sponsor, spesielt deres QX-sjauen av Bed 1-matratten.
Kiwi
En supermarkedkjede, nevnt i forbindelse med hverdagslige gjøremål som bleieinnkjøp.
Kjartan
En programleder som nylig var hjemme hos Kathrine og Andreas for å teste dem i samarbeid på kjøkkenet.
Deltakarar
Vert/Programleder
Nora
Gjest
Kathrine Sørland
Gjest
Andreas Holck
Sponsorar
Meile
Bed 1
Indeed
Poeng
Barn har man litt til låns til de flytter hjemmefra – forholdet til partneren skal vare livet ut.
Andreas argumenterer for at partneren bør komme først i de fleste valg, uten at dette betyr å negligere barna.
Det å få barn skal være en egoistisk handling – man skal kjenne at man har det bra med seg selv og partneren først.
Katrine advarer mot å få barn for å redde et forhold.
Sinne er et faresignal i positiv forstand – apati er mye farligere. Hvis du blir skikkelig sinnet på partneren, betyr han noe for deg.
Paret ser krangel som et tegn på at man fortsatt bryr seg.
Utroskap er ofte bare et symptom på at forholdet du har er dritt. Du er ikke utro når du har det bra.
Katrine kaller selv dette en kontroversiell påstand, men beskriver utroskap som en desperat handling.
Hvis man velger å bli værende etter utroskap, må man også ta ansvaret for ikke å dra det opp i hver krangel.
Andreas om ansvaret som følger med valget om å tilgi.
Unger er ikke så adaptive og tilpassningsdyktige som alle sier – det er vi voksne som skaper utryggheten hos dem.
Katrine blir forbannet når folk bagatelliserer barns opplevelse av skilsmisse.
Mikrofonen mellom oss er egentlig den beste terapeuten – vi skjerper oss fordi vi ikke kan kaste poteter på hverandre i studioet.
Om hvordan podcasten fungerte som en form for parterapi.
Først da jeg sluttet å skylde på ham og tok ansvar for meg selv, ble det mulig å finne tilbake til hverandre.
Katrine om hva psykologtimene lærte henne – «ta på oksygenmasken din først».
Påstandar
Katrine Søland har vært modell, deltatt i Frøken Norge og har tittelen Miss Universe-relaterte meritter.
Hun nevnes som modell og Miss Universe i transkriptet; presis tittel er uklar pga. automatisk transkripsjon.
Katrine og Andreas ble kjent i august 2004, og det har gått 22 år siden.
Merk: 2004 til 2026 er 22 år; tallene er som oppgitt i transkriptet.
Katrine og Andreas var gift i 12 år før de gikk fra hverandre.
De var separert i omtrent to og et halvt til tre år før de ble sammen igjen.
Katrine og Andreas møttes på Camp Culinaris rundt 2021.
Angående verten Nora og Andreas – dette gjaldt Nora og Andreas' møte.
De ble foreldre i 2008, og sønnen Leon var ti år da de gikk fra hverandre.
De ble viet i 2004 og giftet seg i 2006 ifølge Andreas.
Transkripsjonen er noe utydelig på datoene her.
Begge var utro mot hverandre i forholdets vanskelige periode.
Katrine tok hevn etter Andreas' utroskap.
De gikk til en familierådgiver en time, men opplevde den som lite nyttig.
Katrine gikk til psykolog for første gang etter separasjonen og betalte den gang 1000 kroner timen.
Katrine var på sin første psykologtime for to dager siden, og den kostet 2800 kroner for 75 minutter.
Dette var Nora (verten), ikke Katrine – transkripsjonen er uklar på hvem som sa dette.
Katrine og Andreas har en podcast sammen som heter Ekteskapet 2.0, med en terapeut som gjest.
Terapeuten Nina Sontum har vært gjest i deres podcast.
Andreas jobber som eiendomsmegler.
Andreas deltok i én episode (ca. én time) av programmet Farmen.
Gjøvik kommune har innført tiltak der alle nybakte foreldre får tilbud om parterapi.
Kommunenavnet er uklart i transkripsjonen («Gord kommune»), lest fra en nyhetssak på nrk.no.
Omtrent halvparten av ekteskap i Norge ender i skilsmisse.
Paret hevder dette, og det omtales som et kjent tall.
En ekspert anbefaler at par snakker sammen 40 minutter hver dag.
Katrine gjengir råd hun har hørt fra en ekspert.
Sønnen deres er nå 17 år og skal bo hjemme to år til.
Katrine var høygravid da hun var gjest i podden i sesong 1.
Lastar
Du hører på en podcast produsert av Simple.
Erfolg har mange viser, men alltid den samme ursprungen.
Varten Sie nicht, bis es beim Schalten ruckelt oder ein teurer Getriebeschaden brot. Fragen Sie jetzt Ihre Werkstatt nach einem automatik Getriebeölwechsel mit dem smarten Kit von Meile, Ihr Spezialist für Automatikgetriebewartung. Und wann schalten Sie? Meile! Er det no liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det no liv? Er det no liv? Katrine Søland og Andreas Holk, så er det riktig.
Det sa du? Veldig bra. Tusen takk for et flott uttale. Her er det liv! Her er det liv! Vi har to stykk i studio her. Jeg er ikke så vant til å ha to gjester, så nå skal jeg holde styr på dere begge to. Men vi får se hvordan dette går. Vi skal prøve å oppføre oss. Det skal det. Dere er vant med dette her nå. Ja, du tenker jeg sitter og prater inn i mikrofonen? Ja, det kan dere. Ikke så mye uten mikrofon. Nei. Så er vi ikke så ruttet. Nei, ikke sant? Nei. Katrine, du har vært her før, så velkommen tilbake. Tusen takk. Du var i sesong 1, da var jeg høygravid. Da ga du masse gode råd til meg.
En av mine favorittepisoder fra sesongen, faktisk. Åh, den var bra. Jeg håper ikke jeg skremte deg vekk, for jeg husker ikke først noe veldig rosenrødt. Nei, det var ikke rosenrødt, men mye av det er jeg litt glad for at jeg var forberedt på, da.
Jeg liker når man bare sier det sånn som det er, og ikke pynter seg på. Det var jo det jeg ønsket med podcasten her også. Det er en veldig nydelig kombinasjon av å være så vakker og så åpen i språket. Er du ikke enig, Andreas? Er dette beskrivelsen av min kone? Så vakker og så åpen og så jævlig ærlig. Det er noen som er veldig...
Det er ikke min, at jeg generaliserer, men kvinner som er liksom, du har vært modell, du er Miss Universe, og så skal du liksom, da tenker man at man skal snakke veldig pent for seg, alt skal si alt det riktige. Og så tror jeg kanskje det har blitt en greie at jeg føler at folk gjennom å se, i hvert fall opp igjennom, har sett litt på meg sånn, og det forstår jeg veldig, veldig godt. Og så er jeg på ingen måte sånn som person. Nei. Har aldri vært det heller. Men føler du at det er du som på en måte har holdt deg nede for å være litt mer sånn,
Polert, eller er det? Jeg tror jeg hadde veldig mye sleit litt i begynnelsen når jeg var yngre, og det å prøve å forsvare alt det jeg hadde vært med på, veldig mye av det der utenfor.
som kom frem i media, selvfølgelig. Frøken Norge og Miss Greier og Modell. Det var liksom litt det. Det var liksom litt mer lov før da, faktisk. Det må jeg bare si. Så det var liksom helt ok å være med på. Nå er det jo ikke helt der. Men...
Å være med på miskjøpning? Ja, det er litt sånn, så kom hashtag MeToo, og så ble det jo litt sånn, ja, vi kvinner, vi kan bedre, enn å bare gå rundt og se fine ut. Så det var jo litt, jeg følte at jeg måtte kanskje jobbe veldig mye for å bevise at jeg var mer enn bare det der stafasje, ytre opplegget. Men Andreas, du har kanskje visst det hele tiden? Eller har det blitt en utvikling i hvordan hun... Jeg var jo klar over hvem hun var, men
Men det var liksom ikke derfor jeg tok kontakt eller gikk bort igjen og sa hei heller. Men hun viste seg veldig raskt å være mye mer gøy og sprelsk i både humor og måte å prate på. Kanskje mange ville tro. Du gikk bort igjen og ble sjekket opp? Ja, det var det jeg skulle komme til her nå. Det var jeg som sjekket han opp, skjønner du. Åja, var det det? Nei, det var det. Det var det? Her we go again. Nei, det var aktspørsmål.
Absolutt, her we go again. Det var faktisk jeg som så han først, eller venninna mi så han først, men så sa hun, her gud, se på det stykket. Skjøtstykket. Skjøtstykket. Hvordan er det å være ung og sprek og mager og med mye marmorert kjøtt? Nei, det var helt uleggelig. Altså, det var jo da jeg hadde akkurat kjøpt meg min første leilighet hjemme i Stavanger. Litt sånn
Var single blitt. Har vært et kvart her single. Og så stolte. Dro inn til Oslo. Skulle gjøre en eller annen jobb i regi for Øyken Norge. Og så har jeg med meg venninner mi. Og Fassavanger. Og så har jeg gjort en jobb på scenen. Og så er det noen masse fra Øyken Norge. Da har jeg masse sverre rundt i lokalet. Masse folk som har blitt invitert. Der er blant du...
Jeg hadde ikke blitt invitert. Jeg tror vi hadde kjøpt billetter. Jeg var en kompising. Vi var fem-seks kompiser som skulle ut, rett og slett. Og så var det en av dem som sa, du, jeg har tickets til noen frøk-Norge-greier. Så jeg bare, ok. Bare innrømme det. Han synes faktisk at frøk-Norge-greier var skikkelig teit. Jeg synes det. Ikke teit, men jeg... Ja...
Det er ikke noe du ville normalt kjøpt brev til til? Nei, jeg vet ikke hva det var en gang i det helt tatt. Så det var en av disse kompisene som hadde snektet seg. Men jeg synes jo det er logisk, en gjeng med single gutter å dra seg på føkken. Vi var ikke single gutter alle sammen. Han var ikke single, det var han. Han var altså single. Ok, ja da.
Jeg var ikke det. Det var jo det som var litt løy, du får en gang rekke opp en single, og det var ikke han, men det visste ikke jeg, men jeg drekte i det, for jeg synes det var det sjekkeste jeg noen gang har sett i mitt liv. Du vet når du bare ser noen, og så bare...
Det var bare, oh my god, jeg ble helt lamslått av skjønnheten din. Og sånn laksrosa skjorta på seg, hår litt mørkt bak, med litt krøller ned i nakken. Det var sånn hår som bare ligger naturlig bakover. Ikke som du har stylet i 500 år. Og så får vi kontakt, og sånn øynekontakt. Du vet sånne gnissninger.
Nå kjente du igjen Cathrine da? Ja, men det var også sånn uten å være noe starstruck på noen måte. Men jeg dro jo, altså, ja, jeg gjenkjente henne som den personen hun var. Men det var ikke det at der går hun som har vært truck i Norge, nå ser jeg mitt snitt til å snikke bort til henne. Men det var den øyekontakten vi fikk da hun passerte, som gjorde at jeg tok mot meg og tenkte, ha, jeg er helt nødt til å
Det er jo ikke noe jeg normalt gjorde. Da hadde jo jeg vært sammen med en annen dam i fire år. Men det var et eller annet her som gjorde at det sa liksom pang. Så svak var jeg at det klarte ikke jeg å stå imot. Så hun gikk bort til barn, og så kom jeg etter, og så stilte jeg meg på siden av henne, og så sa jeg hei, sier jeg.
Herregud, det var kjærlighet til første blikk, det. Det var det, altså. Det er 22 år siden. August 2004. Herregud. Og da ble dere sammen med en gang? Da ble vi ikke sammen med en gang. Nei, du måtte jo slå den sånn. Vi hadde litt kontakt. Jeg var samborg her. Men da jeg gikk hjem fra byen den kvelden, så tenkte jeg bare sånn...
Det der går ikke an å fortsette med Det der er som å sykle videre med to punkter til jul Det blir trått Å sykle den der i mål
etter å ha møtt henne. Men hun bodde jo i Svanger, det var jo ikke noen som helst garanti for at det kom til å bli en suksess, men jeg bare merket at, aha, det finnes sånne personer som jeg får en sånn connection med. Jeg kan ikke fortsette å være der. En ting er liksom å ha kjæreste og se på noen andre, men det er jo, nå er det 22 år senere, så det var jo verdt det da. Ja, det vil jo si det. Jeg må jo føle at jeg må, jeg introduserte jo litt deg nå, Cathrine. Andreas, kanskje ikke alle vet, men du jobber som eiendomsmegler. Det stemmer. Å,
Og så, det har faktisk fått noen meldinger fra folk at sånn, du intervjuer bare kjendiser som har helt sånne rare jobber, kan du ikke intervjue en som faktisk bare har en litt normal jobb? Du er den nærmeste jeg kommer. Så eiendomsmelding er liksom baseline for normal jobb? Ganske normal jobb i hvert fall. Du nevnte jo litt, og da har jeg begynt å smake litt på kjendiselivet. Du har jo blant annet vært med på Fredern også. Det har jeg jo, vet du, om en svært
En liten time i hvert fall. Jeg var med en time. Jeg var med i ett program. Ja, det var det. Falt i smak. Jeg syntes det var kjempegøy. Det var veldig gøy å være med, men samtidig så merket jeg jo at jeg er jo ikke så skrudd på
at jeg liksom lever meg inn i det der. Jeg tror jeg hadde hatt problemer med å være med i 14 dager. Jeg ser litt mer sånn pragmatisk på det. Jeg er ikke sånn... Liksom, knekker sammen ditt tårer fordi noen blir stemt hjemme, eller et eller annet sånt. Jeg vet ikke. Nei, men jeg vil si det er en kombinasjon av sånne mennesker som går helt inn i det, og sånne som ser det litt med et skråblekk også, da. Tror du det? Ja.
Jeg tenker jo at jeg ville, jeg tror ikke jeg hadde levd helt inne i det der. Det er jo bare et spill, liksom. Jeg tror jeg kunne tenkt det, men kanskje noe annet når man først er der, jeg vet ikke. Det er lett å si, ja. Altså, du knakker ikke sammen i tårene med Leon. Det er imot han som fikk lov å være hjemme alene i ti dager, og trodde han han skulle da, siden mamma og pappa skulle være med på foreldre og være lenge i vekket, han hadde kjøpt pizza en gang i år, så jeg vet du, skulle kose seg endelig hjemme alene. Og så kom han redd sin, en dag etter var han der, «Hei, gutten min!»
Jeg er på vei hjem, kan du hjelpe meg? Nei, han var jo så sur Ja, det skjønner jeg
Apropos reality da, jeg og Cathrine vi møttes jo på Camp Culinaris i sånn 2021, kanskje? Er det så lenge siden? Da ble jeg litt starstruck da, faktisk. Det er et utrolig gøy å høre. Og jeg husker bare det at du vet jo du har kommet inn i noen sånn gjeng med folk som du egentlig ikke kjenner fra før, og så skal du gjøre noe som du uansett faktisk ikke kan, men som alltid er på en måte mot deg. Men du var en sånn person som bare kjente, åh, bare at jeg er så glad at du er rundt meg.
At du har sånn energi, sånn fin... Ja, du hadde det, så... Men der tror jeg at jeg er mer like Andreas, som tok det litt mer sånn, ja, ja, vi skal lage noe mat og noe sånt. Katrine, hun tok det der seriøst. Ja, jeg blir gæren, ikke? Vet ikke hva det er. Til og med nå, på grunn av matinteressen, har vi jo liksom steget, sant, og folk får være med på litt sånn måte.
programmer og sånn. Vi merker jo til og med nå når vi skal bare koke poteter, at det blir helt sånn det er skilsmisset hvis ikke han oppfører seg og koker det. Da blir det sånn kjøkkenhittler helt seriøst. Nå er det vel godt å lage mat da, det har det kanskje alltid vært. Interessen begynte litt sånn ekstra når meg og deg var i samme program.
For før det så hadde jeg faktisk ikke noe interesse av matlaging, og derfor grunnet meg kanskje ekstra mye til å være med på det, for å få kjenne at dette skal være bare fake. For det var Andreas som alltid har vært den der trygge på sjøkken, jeg har bare kunnet sitte ved siden av meg, glass vin, dekket bord, og han er alltid så flink. Du kunne kanskje lov til å lage en salat. Ja, by all means. Du vet, sånn som man griller, kona kan lage salat. Så plutselig så kommer hun hjem med litt sånn nyvunselt litt, og satt meg litt sånn på benken,
Det har ikke bare vært positivt på meg. Du sitter litt langt inn, ja. Men klarer du ikke å nyte og tenke at nå kan du slappe av mens hun legger mat? Jo, det kan jeg når hun gjør det. Men enten jeg lager eller vi lager sammen, så skal hun jo legge seg opp i hva jeg gjør. Ja, sånn. Lager mat sammen, det må dere ikke finne på. Nei, det er fordi... Tydeligvis ikke det.
Den delen av menyen som jeg lager, den skal hun komme og blande seg borti. Jeg tenker bare sånn, hold deg til din, jeg har full kontroll her. Men hun skal hakket ta meg, blande seg et eller annet. Du er sånn kjartan, du, som er programlederen. Hvordan skal du blande seg inn i alt du gjør? Han var hjemme hos oss for ikke så lenge siden, faktisk. Så det kommer snart. Kjartan rydder opp hjemme. Der man skal teste oss i hvordan det må være par på kjøkkenet, om det blir bedre eller dårligere, det å samarbeide og sånn. Jeg hører at jeg gleder meg til.
Ja, det var det. Men han er jo så skummelt, så at han skjelte. Ja, veldig. Altså. Du, jeg tenkte jeg skulle prøve en sånn varme opp litt med en liten lek, enten eller. Men jeg tenkte sånn, trenger jeg varme opp? Dere er jo... Godt opp, mamma. Jeg kan ta tre slapper, da. Ja. Ok.
Vil dere leve i full åpenhet eller lykkelig uvitenhet? Altså vil dere visst hva partneren tenker og føler hele tiden? Eller vil dere liksom da helst ikke visst noen ting? Men hva man får, hvis det var en uvitenhet, nei fy faen. Det er bare et enkelt svar, for det er sånn noe som, det er akkurat det jeg sier, rødt eller blått. Nei, men hvis det er rød, fargen er sånn, så hopper den sånn. Ja. Enten eller. Ja.
Ja, svare først. Full åpenhet. Ja, full åpenhet. Ja, 100%. Det har vi lært nå, når vi har vært sammen i stolen, at jo mer vi vet om hverandre, jo mer interessert blir vi også å vite om hverandre, og jo mer gøyere blir det å være sammen også. Så det har blitt en sånn greie, det. Bare sånn, fortell meg noe nytt, som ikke jeg vet. Så det heier jeg veldig på, altså. Veldig trygt, det. Det finnes jo selvfølgelig visse ting man ikke gjerne trenger å vite alt om, men det er et eller annet sexy med å vite alt også. Ja.
Hvor er hovedet til min aller nærmeste i en hver sette? Jeg synes det er litt makt å kjenne på det og trygt. Ok, vi går til neste. Vi må snakke mer om dette, kjenner jeg. Ville dere valgt barnet konsekvent først i alle valg, selv om det gikk på bekostning av forholdet? Dette har vi også snakket om. På ingen måte. Nei?
De barna som man har, de har man litt til låns til de flytter hjemmefra og blir selvstendige individer som skal klare seg selv. Mens forholdet mitt til Cathrine har jeg jo lyst til at skal vare livet ut. Hun er min livsredsager, og det er vi som skal finne på å gjøre alle tingene. Jeg kan ikke erstatte Cathrine med sønnen vår, Leon, at han skal ta hennes plass. Det funker ikke. Det var et veldig godt svar. Veldig. For jeg tror mange...
kanskje ikke tenker bevisst på det, men velger da alltid barnet først. Og så går det utover forholdet og tenker, men det kan vi ta senere. Men da kan det være fare for at det er for seg. I en panikksituasjon så kanskje det stiller seg helt annerledes, men hvis jeg har tid til å evaluere det litt i foten min først, så liker jeg i hvert fall å tro at nei.
Jeg vil ikke alltid velge barnet først. Det er en grunn også, og derfor sier jeg at man skal tenke seg veldig nøye om før man får barn, at det skal være en egoistisk handling. Man skal vite og kjenne hvor bra man har det først i seg selv, og med partneren sin, før det å ikke tro at det å få barn er liksom, nå skal man redde det. Jeg vet om flere som har tenkt det. Ja, det er veldig mange. Det blir helt motsatt, det vet jeg.
Ok, siste her da. Aldri krangle igjen, eller aldri være litt enskapelig? Ja, da krangle meg gjerne. Se på, se krangel. Nei, denne lydskapen, den er nødvendig. I alle fall for meg, eller for oss. Viktig også å prøve å skape den. Går det en krangel inn mellom deg? Ja, mer enn en. Og vi krangler jo veldig ofte. Sånn, vi er høyt opp og...
Jeg tror jeg litt tror på det. Jeg ser på det litt sånn at hvis man ikke klarer å etablere noen slags irritasjon eller sinne eller noe sånt, jeg føler at det litt flate humøet der er litt sånn gi opp.
Attitud, at man har bare funnet seg I en til Posisjon Som er litt sånn Jeg tror det ene henger sammen Det er noen mange som sier det Det er når du på en måte ikke bryr deg Så mye om en partner, og ikke blir sinnet Og ikke kjenner det, det er da det egentlig Begynner å bli litt for sent At det er på vei over Hvis du blir skikkelig sinnet på partneren Så betyr han jo mye for deg
og hvis du på en måte bare er litt sånn han får styre, han får holde på apati at man ikke bryr seg det er jo faresignalet egentlig det er jo mye skummeltere så sinne og hat er jo en følelse, men slik gyldighet det er ingenting bare fortsett å kaste brødskiver og du bare var flink å dukke på det du gjorde men det som er så fint å være litt sånn du får sagt ting veldig sånn men så har vi blitt veldig flinkere til det selvfølgelig også
å ordne opp igjen, og det gjorde vi ikke før ordne opp er viktig og når du krangler, så skal du også hvis du krangler sånn som jeg gjør innimellom så skal du se om du klarer å ordne opp og det er først da man har et godt forhold hvis man ikke ordner opp, så er det alt for mye løse truer og når det først har kommet noe, så blir det så voldsomt stygt og det høres ikke hjemme jeg tror du har nailet det
Dere har jo også en podcast sammen, som man hører godt her nå, at dette kan dere. Ekteskapet, Ekteskapet 2.0. Dere snakker da veldig åpent om deres eget forhold og utfordringer i familieliv. Og så har dere med en terapeut. Så nå blir jeg terapeuten deres i dag. Eller kanskje det blir min, vi får se.
Jeg var på min første psykologtime for to dager siden. Var du? Jeg fikk helt sjokk over prisene. Ja. Altså, 2800 kroner for 75 minutter. Var det det du fikk med deg fra den time? Det var sjokk over prisen? Ja, for jeg satt der og grein i 75 minutter, og så sa han, å, det må ha vært veldig vanskelig for deg. Hvordan ble du betalt? Det har blitt veldig dyrt, for jeg betalte i min tid, og dette er kanskje 6-7 år siden, 1000 kroner timen, altså. Hva skjedde her, da?
Nei, så mitt spørsmål til dere var jo egentlig om dere har laget den podcasten for å spare penger? Ja. Litt sånn spøkt i side, så var det jo litt da vi ble sammen igjen, det var jo litt sånn den podcasten oppstod. Vi hadde jo da vært nesten tre år fra hverandre, ikke sant? Separert. Ikke sant? Sier jeg som at alle vet det, men ja, det var vi. Og så kom vi sammen igjen, og da var det sånn at vi ble enige om at vi er nødt til
å ta tak i dette på en litt sånn profesjonell måte. Er det god å gå til en eller annen parterapi, eller psykolog, eller på et eller annet vis søke profesjonell hjelp.
Og så ble jo ikke det gjort akkurat uke 1, og ikke uke 2 heller, så det gikk jo et års tid eller noe sånt nå, og så kom jo Cathrine på dette. Så det var jo litt sånn at i stedet for at vi går til en terapeut, så henter vi en terapeut inn i studio. Og så kan vi sitte og prate om det for åpne mikrofonen i stedet. Men var du enig om det at nå gjør vi dette her? Altså sånn, måtte det bli overtalt, Andreas?
Jeg må jo si at jeg synes du er veldig stolt av deg at du har vært så tøffe å gå inn i dette her sammen med meg, sånn som du har gjort, for det er jo veldig ærligt og veldig åpent. Og det tror jeg du også skjønte at det er målet til. Og samtidig så var det litt sånn, vi trengte seg jo også litt råd.
Du vet, vi hadde blitt sammen igjen, du vet, de der rosenrøde dagene kanskje var litt på hell, vi hadde begynt å krangle litt igjen, hverdagen hadde tatt oss, så vi visste da at vi måtte til parterapi. Og jeg skjønte at det fristet så lite å sitte der på et rom med noen som sier «Åh, ja, interessant, hva hører din versjon da, Andreas?» Så vi fant ut at vi tar litt i egne hender, og så var det et eller annet brennende ønske i meg, i hvert fall, om å gi folk det som...
jeg ikke hadde fått med meg når jeg trengte det så mest. Det er sånn at det hjelper folk som sitter i en samme situasjon, for det å gå fra hverandre, eller har det skikkelig kjipt med nyfødt barn, eller rett og slett i vilrede. Og her skjønte jeg nå at plutselig sånn at meg og deg, Andreas, kom til at vi kunne
gi noe til andre, og det har vært altså så utrolig fint, og den terapien der, den er god altså. Ja, den er med på enda mer. Så du kan se at mikrofonen mellom oss er egentlig den beste
Fordi når vi kommer inn i et rom som heter et studio, så er det likevel som om det skulle sitte en terapeut der også. For vi skjerper oss jo litt. Vi kan jo ikke sitte og skjelle hverandre ut og kaste poteter på hverandre i studioet vårt. Så det blir på en måte en terapi for oss også, nesten mest av alt. Og det blir jo tvunget til å gå stent og sitte
og se hverandre i øynene og snakke ordentlig sammen med dem. Og følelser også. Hvordan følte du? Har det blitt noen pårige de siste? Eller nei, det var lite. Hvordan kan vi gjøre det bedre? Hva skal vi gjøre? Jeg har jo noen ganger vært i en samtale hvor sånn
Nå må du stoppe meg, eller nå deler vi litt for mye, eller har dere liksom angreteret på noe dere har delt? Nei, ikke det helt. Så er det tvert imot, som du er litt inne på der, det å faktisk sitte ved siden av hverandre, eller sitte vis-à-vis, og se hverandre inn i øynene, og faktisk snakke om ting som berører oss, som vi har opplevd de siste ukene, eller jeg har tenkt på, eller jeg har følt at er veldig sånn terapeutisk. Ja.
Og det gikk opp med at vi har jo aldri snakket sammen sånn ellers. På den måten, nei. Vi sitter ikke og snakker sammen sånn når vi sitter i smittetøy, eller når vi sitter i kvinn, eller når vi sitter i bil, eller... Det blir jo ikke til at man har sånne samtaler. Ja, nei, vet du hva? Og det er veldig bra å si, men vi gjør ikke det. Men jeg merker jo mer, vi kommuniserer med sånne, du vet, sånne litt sånne følelsesting, ting som kan være litt vanskelig å snakke om. Den her kommunikasjonen som alle snakker om, at det er viktig med kommunikasjon. Så da blir jeg liksom, fny seg litt, for jeg tenker, arh,
teit ord, slutt med det når alle må kommunisere, men vi har jo da gjort det nå etter hvert så mye, og det er et sånn godt tips, og det hørte jeg jo fra en eller annen ekspert en gang som sa at hvis man bare snakker i 40 minutter hver dag som par,
Uansett hva det er, ikke noe føleri, bare snakk sammen hver dag, så blir det plutselig lettere den dag nummer to, dag nummer tre, dag nummer fire. Så nå kan jeg jo ta meg i etter, nå kan vi stå på kjøkkenet og vaske opp, så kan jeg plutselig komme med en følelsesetning av noe slag som jeg hadde aldri
aldri gjort før, og det er jo litt for det at det har blitt så vanlig vi har gjort det til en sånn vane at vi sitter en gang i uka, to ganger i uka og snakker om oss, og hvordan vi føler det
Ja, det her er jeg mye synder veldig dere, for det er den jeg føler jeg er klar helt med partneren min, at det er sånn når man har små barn da, så er det jo når sønnen min kommer hjem, så blir det veldig mye prat, han avbryter jo hele tiden, vi prater jo til han, og så når en av oss får lagt han, og det er ferdig, og han sover og huset er stille, så er det som at vi bare sånn, ah, ikke orker å snakke sammen. Det skjønner jeg så godt. Da var det bare digg, ikke sant? Ja. Hvordan går det med dere da?
Erfolg har mange viser, men alltid den samme grunnen.
Nå skal vi snakke om hva som skjer i Komseratsbanken. Banken er på deres siden. Nå skal vi snakke mer om det under komseratsbank.de slash erfolksgeschichten.
Hver natt beveger du deg til 60-tallet. QX-sjauen av Bed 1-matratten støtter din bevegelse. Så blir hver natt en traum. Nå bestill på bed1.no. Slaven er bevegelse.
Ingrid og Indeed presenterer jobber der man ikke kan forstå feil. I dag er det frisør. Litt snart, takk. Bare spidsene. Hva er det? Hekkenskjerer. Veldig effektivt. Den er for busjer. Ganske rett. Dette er en jobb for Sponsored Jobs. Med riktige profiler hadde dette ikke skjedd. Tror på Ingrid. Prøv Indeed. Og finn kvalifiserte talenter med Sponsored Jobs. Gjør det enkelt for Indeed. Nå på indeed.de.
Nei, det går jo greit, men jeg synes jo det er en skikkelig overgang å få barn. Det har vært ganske åpen om i denne podcasten. Jeg synes det er en utfordring. Vi har vært sammen i nesten 13 år, og ting har gått ganske på skinner. Så får man barn, og så synes jeg ting har forandret seg veldig mye. Så tror jeg jeg bare tenkte, men vi er ikke et sånt parr.
Så jeg hadde på en måte forventet at vi ikke skulle bli sånn. Vi er ikke sånn som gjør sånn, og vi skal fortsatt på eventyr, og vi skal reise hele tiden, og vi skal ut og spise tre ganger i uka. Så bare, vi har ikke gjort noen ting, liksom.
Dette er befrysninger når du sier det. Det skjer så mye omstillinger i livet når man får barn. Alle som har fått barn vet dette her, og du har jo nå selv vært mor i to år. Og det skjer på det praktiske planet, det skjer på det rent økonomiske planet, alt som har med logistikk å gjøre, og det skjer på det biologiske planet. Hormoner hos deg har vært opp og ned. Det mentale hos ham da, altså hos mannen din, samboeren din.
Det har garantert vært opp og ned. Hvem har han plutselig blitt i den relasjonen som dere hadde før? Jeg går ut fra at han er på en måte gjekka ned til i hvert fall tredjeplass i deres relasjon. Alle sånne ting som dette er henger sammen, og når det blir mye nok, og det er forlåtelig å sette ordentlig feste eller rot, så må dere begynne å snuble det opp, eller nøstre det opp i et eller annet sted. Hvor er det man skal begynne? Har dere ofte barnevakt, eller?
Eller har dere tilgang på barnevakt? Vi har tilgang på barnevakt, men det er ofte i sånn jobbsammenheng at vi må bruke barnevakt da. Men det er litt viktig faktisk. Jeg kan huske mine foreldre var veldig på det, og spørde litt sånn sånn, men har dere tid til bare dere to? Uten at det da alltid skal involveres med andre venner for å liksom bedøve litt den der stillheten. Eller at man skal bort et eller annet sted, men at man faktisk setter av tid til å bare være dere to. Ja.
og det kan føles litt sånn, men vi er jo ikke sånn lenger, da er du langt ut på tynnvis. Så det der, å sette av tid til en date night, enten det er hjemme på kjøkkenbenken, sende ungen opp til bestemor eller bestefar, eller hvem som helst, eller få noen til å komme hjem, dra ned til byen, bo på hotell, i sin egen by, altså sånne type ting som det, behøver ikke være så stort, behøver ikke være så forferdelig dyrt, men at dere setter av tid til bare dere to,
og snakker om helt andre ting enn de der bleikepongene jeg gikk på kiwi og alt det greiene der for det som ofte er problemet jeg føler at vi har så mye usagt fordi vi er litt dårlige på kommunikasjon i hverdagen så det er ofte at jeg kan ta den, jeg gjør det jeg, det er min feil, tar opp det vi egentlig burde ha snakket om når vi skal ha en koselig date da skal jeg begynne jeg har en høne å plukke med deg på det og det og det og så blir det ganske litt sånn
dårlig stemning på daten, og det er jeg som ofte tar opp den, for jeg føler at det er så mye usikt, og det er bare sånn, nå har jeg deg, nå har jeg din fulle oppmerksomhet, nå skal jeg ta opp alt det som er dritt akkurat nå. Det skjønner jeg jo veldig godt, og vi har jo hatt en terapeut i studio, Nina Sontum, fantastiske dame, og hun har jo gitt oss utrolig mye gode triks og tips, mest i sånn kommunikasjonsform, altså når dere er sammen, når dere er sammen bare dere to, og om
om du ønsker du har jo behov for å si sånne ting, du gjør det ikke for å være stygg ingen gjør det, du vil bevare dette forholdet, du vil ha det bra det eneste du vil ha, og det vil han også men det der å få lov å kunne snakke til punkt få lov å si, du, nå har jeg ingenting jeg skal si og han får ikke lov å svare eller ingenting, eller mener noe jeg vil at du skal få lov å si det og så skal han si, jeg hører hva du sier og så er det punkt om
at det ikke skal bli en diskusjon. Ja, fordi han trenger ikke, og hvis du sier, jeg synes det var veldig synd når du kom hjem i går, så var du sure, og så hadde jeg liksom stått og rydda hele huset, og så ble det sånn, ja vel, og så så du meg ikke. Du skal få lov å si det,
Og så skal han si, jeg hører deg. Og så skal han få lov å gjøre det samme til deg. Men tenk deg da, hvis alle skal få lov å si ting rett ut, uten å føle at du skal stå i forsvar, for noen plutselig skal komme og ta deg. Og si, nei, men du, hallo. Men du gjorde jo det, sant? Og det jeg tror, vet du hva, som er så sykt viktig, som jeg lærte meg veldig av meg selv, for jeg gikk jo fra deg, Andreas, når vi gikk fra hverandre, og jeg gikk fra Andreas og skyldte alt på han.
Det var på grunn av ham at det var dritt. Det var på grunn av ham jeg hadde skipt i hverdagen. Alt jeg fyr på lettet seg midt igjen min på det. Nå hadde alt lagt seg litt. Nå hadde jeg følt at nå hadde jeg vært single en stund. Plutselig kom min dør og bare skjønte det.
Da var det tomt, og gikk etter hvert til psykolog for å ordne opp behoven mitt, og skjønne at herregud, så mye ansvar jeg har selv. Og da jeg skjønner det, og slutter å si at det er på grunn av deg jeg har det drit, det er på grunn av ungen, det er på grunn av deg, det er så mye en selv. Og hvis du tenker igjennom en hverdag, når man er litt sint på partneren sin, innersinne, kanskje det kan være at man er litt sint på seg selv.
og det sinne går litt sånn og så blir det lett å si det er jo faderen hva skjer du tok opp vannmaskinen eller ble irritert på hvorfor han ikke har gjort det og så blir det litt sånn i stedet for at jeg tenker mange ganger jeg våkner og er bare rett og slett litt sur uten å forklare det og så bare går det videre til den andre
Så det er jo bare denne selvbevisstheten som er så viktig. Ja, så er det så lett at han var det nærmeste. Men jeg kjenner meg så igjen. Han har sagt, vi kan godt snakke med noen sammen, men jeg tror også du må snakke med noen. Og da er det sånn, du legger lov på meg! Men kanskje han har et poeng? Vet du at det var når jeg gikk til alleierne til psykologen,
som du også hadde gjort noen første gangen selv om det er veldig dyrt, bare fortsett fordi det var først da det demmer i håret mitt at herregud så mye makt jeg har i meg selv når jeg først forstår meg selv og lærer meg selv og når min psykolog skulle ha meg til å snakke om barndom men jeg bare, fuck you, jeg skal ikke snakke om noe barndom
drit i mor og far, men så var det skilsmisser der, mye grøgg som jeg hadde dratt med meg. Plutselig så fikk jeg høre at jeg leide av separasjonssangs. Så mye løye det at når han ble sur på meg, så hadde han andre i hans nevne til å bare sette seg i ro og se sånn veldig kald ut. Men det jeg gjorde, da tok jeg i etteren som en sånn pittbull. Ikke gå fra meg! Ikke snakk! Så jeg begynte å lære så mye om meg selv, og det var jo først da jeg lærte å ta på oksygenmasker meg først selv.
for å skjønne meg selv, for å redde meg selv, at det plutselig kom ut av bare sånn, ja, men herregud, det er jo plutselig litt enkelt. Så bare fortsett med det. Var det som å bli sammen med et nytt menneske da, når dere ble sammen igjen? Ja, både og. Det var jo veldig mye som var veldig kjent, og det var veldig all right. Ja, det håper jeg. Nei, sånn helt til starten, det var jo litt som de årene vi hadde hatt fremre, to og et halvt år cirka, hvor det hadde jo vært levet et liv,
Og det var jo litt sånn fremmedartet. Det var jo noe som, man så jo ikke det komme. Så det var jo litt rart å pirke litt i det, og legge sånne ting på ordet. Vi kan ikke bare legge en dyne over to og et halvt år og la det som ingenting, og så bare starte på nytt fra der og ut. Så det måtte jo bearbeides, og måtte snakkes om, ja.
Jeg får bare for at folk skal få litt oversikt. Dere var gift i nesten ti år, var det ikke det? Eller vært sammen? Jo. 12 år hadde jeg vært gift i. 12 år, og så gikk dere fra hverandre, og var fra hverandre et par år, og så fant dere tilbake til hverandre. Den tiden da jeg skjønte at det...
at jeg skjønte at jeg trengte rett og slett litt hjelp. Det der å ta til seg hjelp er en så fin ting. Og bare at du har gått til psykolog for første gang i en sånn situasjon, det er så bra det. Det er et så sykt bra steg. Og jeg kan si det om meg selv, jeg er så sykt stolt av meg selv at jeg faktisk gjorde det alene, betalte dyredommer og alene og gjorde det, fordi det var først da jeg kunne
egentlig gå tilbake til Andrea og si at vi har jo så mye unfinished business, og jeg har jo enda så mye følelser for deg, som jeg visste han hadde for meg også. At det først nå vi kan sette oss ned og bare
snakket sammen, for jeg har sluttet, og det husker jo du også at jeg har sluttet å si du. Fordi at han var jo redd for at jeg skulle komme tilbake til han og si, ja, men hvis vi skal bli sammen, så må vi, eller hvis vi skal ha det bra, så må du gjøre det. Så må du bli flinkere på det. Og det husker jeg at vi, eller jeg husker jeg hvertfall at det var en litt sånn epiphany, og det gjelder jo i alle forhold, egentlig.
hele dagen lang at man alltid burde se seg selv først. Og så er det det, det er vanskelig å bli mor da, synes jeg. Det er jo, man kan ikke forvente liksom. Nei, det er vanskelig. Man har jo ingen forventninger på hvordan det blir. Og jeg tenker jo, man kan jo ikke skylle, jeg kan ikke skylle på sønnen min for at jeg og kjæresten min har utfordringer nå. Det er kun vår egen feil.
Hvis vi skal spørre deg da, følte du at det var når du fikk barn at det begynte å skurre, eller var det før det? Ja, det var faktisk i forbindelse med det at vi ble foreldre i 2008. Fremtil jeg fikk trafraner i 2004, gifte oss i 2006, og så fikk vi barn i 2008. Og før det så hadde vi jo hatt det så jævlig gøy hele tiden. Livet var bare...
medvinn og solskinn og ikke sant, det var jo bare smooth sailing plutselig så ble vi satt i en situasjon som ingen hadde noen trening i Cathrine sleit med det å være mor
Vi sleit med det å liksom kalle det rollefordeling, ansvarsfordeling, selv om vi selvfølgelig hadde, altså, det var ikke det at han gikk for ut og kalte vann. Men det var det å fungere som foreldre plutselig, og ikke bare kjærestepar, som ble greia, som ble den nye definisjonen da, på hvem vi var. Og jeg kan huske at jeg tenkte på det mange ganger at, shit, er dette det nye livet vårt? Og så graver jeg meg litt ned i det, at
Jeg savner jo sånn som vi hadde det før. Kommer det noen gang til å komme tilbake? Og hvis jeg turte å si det høyt, så var jo hormonelle Sørland på siden her. Hun hang jo i taket, ikke sant? Jeg skjønner Kjæreste min. Jeg er litt sur, for det er sånn jeg sier også, men jeg vil ha det sånn som det var før. Og så hadde vi det gående. Jeg husker du sa, jeg hadde foran deg, jeg husker en gang du sa sånn, og
Og du har forandret deg sånn etter du ble mor. Og jeg husker det satt sånn i. For jeg følte ikke jeg kunne hjelpe for det. Jeg hadde mitt mor, visste ikke hva jeg gikk til. Og så det verste er å føle at han kanskje syns mindre av meg. Var ikke flink nok i rollen. Han mente jo ikke det, men det var sånne småsetninger som man kan levere til hverandre uten å tenke seg om. Så kan det være så ødeleggende. Veldig. Ja. Og hvor mye sinne jeg var på det. Jeg husker jeg var sånn, jeg lå og ammet og holdt på og fikk ikke det til. Og så kunne jeg ikke bare
bra, sånn at han bare lå og sov ved siden av meg, skjønner du? Jeg tenkte ikke å gjøre noe til det, men bare at man er sinnet, så jeg har kjent på et sånt sinne jeg aldri har kjent på før. Jeg er ikke en sinnet person, men det har forandret seg. Og så forsvinner jo intimiteten, og det er ikke bare liksom puling av, men det at man er god mot hverandre, at man tar på hverandre, at man har lyst til å kysse hverandre, sånne type ting. Og når man er i et forhold at det blir borte, det tåler en stund, men etter en
visse stund, så er det nesten ingen forhold som tåler å fortsette sånn. Og så blir man usikker på hva syns den andre om meg i det her tatt? Har hun og han lyst på meg lenger? Er jeg bra nok? Er jeg bare redusert til en vaktmester eller en babytriller? Er jeg bare redusert til et par pupper som skal amme? Man begynner å få sånne uroter
tanker da, opp i hodet sitt derfra er det veldig ofte kort vei til det å falle for oppmerksomhet som kommer fra et annet sted, fordi man blir litt sånn sultefora på den oppmerksomheten som man har hatt før, pluss så er den borte
Ja, fordi man har fått barn, men man er ikke klar over det. Man er ikke klar over at den endringen kommer. Shit, plutselig så får jeg ikke den oppmerksomheten som jeg har hatt i alle år, før det, fra henne. Plutselig er det null. Shit, liker ikke meg ikke lenger. Hva er det med meg? Er det meg det har gjent med? Jo, men så er det noen ting også. Om ikke man er redd for at, for eksempel at jeg var redd for at du...
Janasje likte meg, så tenkte jeg også at jeg liker ikke han lenger, faktisk. Jeg er ikke like interessert i han lenger. Og du tenkte det samme som jeg, og jeg er ikke sikker. Vet ikke om jeg er like interessert i hun lenger, og den følelsen på det. Og det går den veien også, skjønner du. Man mister litt følelsen for den andre parten når man får barn. Vet du hva? Det tror jeg faderen min er helt naturlikt. Det er
Det må det være, for vi må få lov til å høre seg det. Jeg mistet liksom den der, altså plutselig at du ble far, så var det veldig flott å se deg som far. Jeg ble litt forelsket på en annen måte, og se liksom at Andreas holdt Leon i armene sine, når jeg var litt sånn stresset fra før av som nypakt mamma. Men samtidig så var det ekstra
Var det et eller annet som var ødelagt mellom oss for alltid? Det var så deprimerende. Veldig. Altså sånn mørkt, liksom. Det var jo oss to for evig. Meg og deg var jo helt med å henge i lyssakroner, liksom. Og så bare til å...
Ja, man blir en gulpeklut for hverandre liksom. Ja, tenk på det. Når du får det vakreste i verden, når man har ønsket seg et perfekt barn, og så bare, øh, din partneren sin. Da det kommer så mye stress, og så er man ikke forberedt. Det minner meg på, mens vi snakker nå, at vi snakket med ordføreren i går på telefon i vår forrige episode i poddpodcasten. For jeg leser en nyhetssak på nrk.no,
om at Gord kommune har innført tiltak hvor alle nybakte foreldre får tilbud om parterapi.
Åh, perfekt da! Det er helt perfekt med en oppfølgingssamtale når ungen er et år eller noe sånt. Og så har de selvfølgelig et opplegg for mellom nyfødt og et år, som man selvfølgelig kan gjøre frivillig. Og det er jo nettopp for å forberede folk litt på hva dere nå står foran, hva dere skal inn i. Selv om man har fått noen unge før også, så kan det være ting som kan være greit å få litt hjelp til. Rent mentalt da, det handler jo om å være mentalt forberedt.
og at det kanskje også går over, at det kanskje ikke er så gærent, at ungen blir større. Nå har vår sønn 17 år, jeg tenker bare, yes, han skal bare bo hjemme to år til. Kanskje. Det går fort. Det går over den der småbarnsperioden med bleieskift og urolige netter eventuelt, og kjøring og henting til den jævla barnehagen. Altså, det går over. Det er jo noen som synes den delen av livet er liksom...
det aller aller diggeste. Og så er det noen som kanskje ikke er født for å være småbarnsfølger i det hele tatt. Poenget mitt er at man er
er uansett ikke mentalt forberedt, noe man aldri har gjort det før. Men jeg har tenkt sånn der, hvis det er et parti som sier at kvinner skal få i hvert fall en psykologtime etter fødsel, og en parterapitime, jeg stemmer på det partiet der. Vi er så flinke i Norge på verdens beste helsesystem, men vi er veldig gode når det skjer noen kriser, men vi er ikke så veldig gode på å forebygge. Og i hvert fall ikke mental helse, for dette her går veldig mye på det mentale.
Jeg tror man kunne unngått mange skilsmissere som vil gå ut over barns psykiske helse. Det faller jo på seg. Tenk hvor mye skilsmisser er egentlig dyrt for Norge. Og det er jo halvparten, er det ikke det? Ja, det er faktisk det. Utrolig nok. Vondt tall. Er folk hatt filegesikter, har de ikke en uresprung?
Ingrid!
Masst i Indeed einfach. Nå på indeed.de. Men det som blir problemet da, når man opplever disse følelsene som dere har snakket om, er jo at man ofte, hvis man får oppmerksomhet av en annen, så er det en veldig, en deilig følelse da. Det er en deilig følelse å faktisk si at, å, jeg har febrerlig drag, eller man føler seg sett på en måte som kanskje det vekker litt sånn gode minner, en god følelse. Og det er jo en veldig,
Ja, for du snakket jo litt om det i forrige episode du var her, at det var utroskap, og så ville du ta hevn, som kanskje man tenkte sånn, da går vi null, da kan vi gå videre, men det var det som kanskje gjorde at det ikke funket videre da. Ja, for jeg tror når man først har så utroskap, og det er jo en kontroversiell ting å si, men utroskap er jo ofte bare et symptom på at det forholdet du har er dritt.
Det er jo faktisk en handling som ikke, altså du er ikke utro når du har det bra. Nei, nei. Veldig, veldig sjelden. Så utro handler om at det er en desperat handling av noen slag, det er noe en følelse man vil oppnå, som egentlig man vil oppnå i det parforholdet man har, men ikke får.
Og da går man og gjør sånne idiotiske ting. Jeg tenker at mennesker kan være så dumt mange ganger, så uintelligent. Men det er faktisk det vi gjør, for det handler om at vi mennesker er jo så opptatt av aksept. Det å bli likt, det å høre til et sted. Og spesielt når man har barn, og det er noe ny tilværelse, og så plutselig så har man ikke denne samme groben lenger, man har ikke den tryggheten lenger, partneren er gjerne ikke der man var tidligere.
valg før, og så har man den unge som man gjerne ikke kjenner så godt enda alt er nytt og så kommer det plutselig noen som bare hei hei, du er fin så det er jo det dummeste jeg gjorde med hverandre og det gjorde det sikkert bedre for på den tidspunktet så var jo meg og Andreas veldig dårlig å kommunisere så vi bare one one, ball in the center greit, da går vi videre også ingen terapi eller noen ting som helst var det en time, var det det?
Ja, vi hadde vel en time hvor det var sånn, ja stemmer det, sånn er det familierådgivningskontor eller noe sånt, og det synes jeg var helt pytt om. Han virket utrolig lite engasjert, så selv om vi hadde anerkjent at det var en av en, og liksom startet spillet på nytt, så gjorde vi jo ingenting aktivt for å bedre situasjonen vår.
Du tenkte vel at det var en-en, og da er det greit? Ja. Men hvor lenge klarte dere å være sammen før dere skjønte at dette går ikke? Det var utroskrapen, og så var vi stygge med hverandre, og hvis vi var sinte mange ganger, så bare satt vi på kvever og sov. Jeg tror jeg talte på det meste av seg.
Vi hadde en stille krig i åtte dager, i strekk, i samme rom. Ikke en stor leilighet. Vi satt på hver vår sove og ikke snakket sammen. Og så har du en unge i midten. Så jeg tenker, han får det sikkert ikke med seg. Jeg kan få vesegård klart at de får det med seg. Hvor gammel var han når dere gikk fra hverandre? Han var ti år. Ute.
utroskap er ødeleggende ja, det er veldig ødeleggende ekstremt men sånn den dag i dag, er det noen gang at dere ikke klarer å tulle med det kanskje men at det er litt sånn Voldemort navn dette navnet nevner vi ikke eller klarer dere liksom å snakke åpent om det det har vi jo snakket om vi har jo vært igjennom det, vi har snakket om det og vi henter det opp av og til det bruker ikke liksom å hende noe sånn, eller? nei vi kan faktisk
tulle med det at jeg for eksempel hvis jeg har kjøpt meg et eller annet nytt plagg for eksempel, og så kommer jeg hjem og så bare ja, den har jeg fått av en andre eller, ja det sier du vel, men det er ikke så godt litt sportig med oss, at vi tester oss litt nå, for at det er hvor mye vi tåler med egentlig, sånn så jeg
ble jeg å si, du jeg ringte til Handa, så jeg var utrom her i går, og så skulle jeg bare stille en spørsmål. Så er jeg bare sånn. Og det er jo, jeg sier det veldig sjeldent, da har vi drukket glassvin og tok, altså det er veldig sånn, vi leker oss litt i grannene på disse date nightene våre. Men det er nok litt for å bare liksom, toucha innom. Ta litt brodden ut av det. Ta litt brodden ut av det der. For det, vet du hva, hvis vi ikke kunne le og tulla over det der som har skjedd, og så, vet du hva,
Vet ikke hva som hadde skjedd med oss. Men hvis du ikke hadde tatt hevn, tror du du hadde sittet med den følelsen at det var skjevt? Ja, det var jo igjen hvor dumme man er. Du skal jo ikke slå gjennom en samme munn. Det var like teit. Det er like teit, men hvis dere da hadde blitt sammen igjen, og det var bare Andreas som hadde vært ute, og ikke deg. Da hadde jeg følt at jeg kanskje hadde en overtak i forhold, og det er heller ikke sunt. Nei, det er heller ikke sant.
Vi bruker oppfordringer til å ta hjem. Men du spør om man kan komme over det. Hvis du bare ser på utroskapshandlingen isolert sett, så er jo det et
kjempevrient. Men hvis man klarer sammen å finne frem til årsaken til hvorfor det skjedde, ja, det er en frivillig handling, selvfølgelig. Man har et valg, det er jo ikke noe du blir dyttet inn i, men man kan kanskje føle at man blir litt dyttet inn i det, fordi situasjonen i forhold til
var sånn som det den var. Hvis man klarer å akseptere at jeg var kanskje en revva kjæreste, partner, over en viss periode, som gjorde at jeg kan egentlig ikke bli med en eller han for det som skjedde. Ja, det er kjipt, men det må jeg nesten ta min del av ansvaret for at forholdet
Jeg sier ikke at man skal si det var min feil at du var utro, men man må ta sin del av ansvaret for at forholdet var så dårlig at den ene eller den andre parten havna i en sånn situasjon. Så det er noen ting som er viktige oppi det hele, og hvis man velger å gå videre, som jeg også da gjorde, så synes jeg også det er viktig å ikke
ikke innta offerrollen hvis den ene har vært utro mot den andre, så det er veldig lett at den som blir sveket kjenner selvfølgelig det verste følelsen den kan gi, en annen partner selvfølgelig. Men hvis man tar valget «Jeg går videre med dette forholdet», så har du også et ansvar. Og det ansvaret er ganske tøft å ha, men det må man ta. Og det ansvaret er at hvis jeg tar det steg inn og blir fortsatt sammen med deg,
så må jeg også sørge for at dette er ikke noe vi drar opp i en kver krangel, eller at det er brukende mot deg. Da har jeg valgt å bare, nå går jeg videre, vi legger det bak oss så godt vi kan. Jeg må jo si, i vårt tilfelle så var jeg like dum som du, og du var like dum som meg. Det sikkert kan være det også har gjort at det har vært litt lettere for oss å snakke utad om dette her, og kommunisere det sammen. Fordi vi var på en måte...
Vi gjorde det samme mot hverandre. Jeg vet ikke om jeg hadde vært like flink hvis det var kun jeg som hadde vært utro, eller for jeg hadde kanskje følt meg mye mer sveke eller skyldig da. Men når dere bestemte å gå fra hverandre, hadde dere på en måte en liten følelse, eller en liten håp om at kanskje vi finner tilbake til hverandre, eller var dere helt ferdige da?
Ja, altså det er vel sikkert derfor vi er sammen igjen, for jeg husker at jeg tenkte, jeg vil ikke skille meg, men jeg må bare komme meg vekk. Det var jo som sagt mange ting som ledde opp til at vi gikk bak hverandre, eller jeg er med, men jo, uengelig det, men jeg gikk da. Ja, så det blir jo en sånn håp med en parentes, fordi på den siden så vil jeg jo
ikke være sammen med Katrine, men samtidig så hadde jeg ikke lyst til å ha det så jævlig heller, men hvis jeg måtte velge mellom de to, være sammen med henne og ha det jævlig, eller ikke være sammen med henne helt tatt, så hadde jeg jo valgt å ha det jævlig. Altså så fucka blir man i hodet, eller blir i hvert fall jeg, av å være så lenge i et litt sånn giftig forhold. Så da det ble slutt, så var det litt lett til seg, fordi jeg slapp
en del sånn kjipe tanker og tunge skuldre, men samtidig så var det jo veldig vondt med det savnet, og at jeg jo ville ha henne tilbake, men ville ha det forholdet vårt tilbake igjen, jeg var litt usikker på om jeg trodde på at vi kom noen gang til å klare å komme oss over og grave oss gjennom all den ritten da, sant? Når du har skuffet og skuffet møkk foran deg hele tiden, så blir det til slutt så mye at du kommer bare ikke over det.
Men var det du som ville tilbake igjen da, Katrine? Hvordan ble man sammen med dem? Fordi når man er skilt, så var det hvertfall sånn kanskje jeg bare forbinder med mine foreldre, de snakket.
Det var mest orging med meg, som hadde annenhver uke. Jeg vet ikke hvordan dere hadde det med Leon, at dere hadde annenhver uke? Ja, vi hadde det. Mine foreldre var også skilt. De snakket ikke så mye. Jeg merket jo etter en stund, det var en veldig kjemi mellom meg og Andreas hele tiden. Jeg flørte dere litt. Ja, jeg flørte litt.
Det var ikke det til å begynne med, for da var det voldsomt sånn, da kom det jo nåler gjennom telefonen, det var mye innenstengt aggresjon og fortvilse, og veldig sånn opp og ned følelsesregister, men etter hvert når ting hadde roet seg da, etter en god stund, så kunne det jo bli litt sånn, vi møttes på skolen til sånn,
17. mai arrangement og jeg synes det var hyggelig å se han igjen jeg synes det var samtidig litt trist jeg husker så godt at da jobbet jeg i kakebu og du jobbet i lodbu eller kakebu og så gikk jeg på sånn hei Andres vil du ha kakestekke det var så koselig sånn småflørting det ble litt sånn ikke sånn nyforelsket nødvendigvis men litt sånn småflørting ja ja ja
Og du drev å sende sånn, plutselig kom det en sånn bild,
fra meg og Leon, når Leon var yngre. Jeg husker en ferie vi hadde, sånn kjempefin, så han minnet meg på. Så drev jeg å sende bilder til deg, og bare sånn, aldri om oss, eller vi snakket aldri om oss, men vi flørte oss rundt. Og da var det plutselig det der, at jeg hadde jo lært såpass mye av meg selv, etter hvert for å gå til denne psykologen, at jeg hadde skjønt at jeg hadde ganske mye skyld i at det var det.
Det var slutt mellom oss, for real. For jeg skylda jo egentlig veldig mye på han. Så det var da jeg egentlig satt meg ned. Og jeg visste jo grunnen til at jeg satt meg ned, var jo på det at jeg merket at han hadde følelser for meg også. Men var du god på å være skilt? Man sier ofte at man skal gifte seg med en man kan også skille seg fra. Vi hadde en kjempefin dialog etter hvert, når ting roet seg litt. Som var rolig, og jeg husker jeg kjente jo folk rundt meg som kranglet som eff med partnerne sine. Og jeg husker så godt at jeg tenkte, vet du hva?
Du hører det der...
Mange som sier, ja, men unger, de klarer seg så bra, de er så adaptive, de er så tilpassningsdyktige, vet du hva? Jeg blir så forbannet når jeg hører sånn. Det er faen ikke sant. Det er vår feil, vi som skaper denne utryggheten hos unger, når jeg fikk fata, det er da vi så gjemmer oss bak at unger er så adaptive, og de får sterkast hunger, vet du hva? De har faen ikke noe velg. Men jeg blir irritert av å høre det. Det kan folk bare skytte av seg. Så jeg følte at vi var veldig opptatt av Leon, og
oppi det hele. Han skulle ikke lite noe mer enn det han allerede gjorde. Og det var fint å oppleve. Hadde dere mye dårlig samvittighet for han? Ja, massevis. Det var ganske stor. Jeg hadde mer dårlig samvittighet for han enn for meg selv eller for henne. For vi er på en måte voksne. Det der kan vi deale med. Men han ble bare dyttet ut i en situasjon som vi ikke hadde hatt om i det hele tatt. Og jeg så hvordan han prøvde å være litt sånn
tøff og tapper, være diplomat, ikke ta noe side. Ja, det er jo så søt i det. Ikke sant? Hvordan har du det? Nei, jeg har det fint, pappa. Altså, du vet at han måtte sørge kaneler ukentlig. Skikkelig pain. Og de dagene hvor han skulle gå på skolen fra meg, siste gangen når han skulle hjem, vi hadde sånn at han går på skolen på mandagen, og så skal han hjem til henne. Og det er
Da ser jeg den lille gutten, da var han jo 10-11 år, på vinteren hadde snødde og lue og sekken, og jeg bare tenkte, fy faen, pappahjertet bare rakner på midten. Det var helt jævlig. Nå er det en uke til du får se av deg. Det er visse ting man ikke tenker seg om. Jeg følte meg skyldig at han ikke hadde noen stabilitet i livet sitt. Vi gjorde det beste med kone og en del som, synes jeg i hvert fall.
Selv om det er skikkelig kjipt det som skjer, og jeg synes man skal tenke av seg en ekstra gang før man går fra hverandre, fordi sånne ting synes jeg ikke unger skal få lov å oppleve. Sorry. Jeg synes når man velger å få unge sammen, skal man fra meg holde sammen. Unnskyld, jeg blir seg faen for jeg blir for jeg husker bare det å se den ungen din måtte reagere, måtte forholde seg til noe som man ikke har lyst til i det hele tatt.
Alt for lett. Og jeg prøvde ikke alt. Jeg sa det da, og det var derfor jeg gikk, men jeg hadde ikke prøvd alt. Hvordan reagerte dere når dere fortalte at dere skulle bli sammen igjen da?
Det er det mest strålende jeg har sett på ham noen gang. Det var veldig hyggelig. Han hadde jo nok det litt sånn på følelsen, for det var jo en periode der hvor vi hadde begynt å spise middag sammen av og til. Hjemme hos den ene, eller den andre. Ja, ikke sant? Mamma kommer på middag, ikke sant? Hva synes du vi skal lage? Han og hun skal komme på middag. Og så til slutt så
Ja, så sa vi jo det at «Du, vi lurer på...» Eller ja, vi har bestemt oss for å bli sammen igjen. Hva tenker du om det? Ja...
Han bare, «Yay, kjempehjertelig!» Og så bare, «Men du kan da gå og game nå!» Ja, ok. Så det var ikke mer rangbar i... Det kan hende at inni han så skjedde det mye. Ja, ja, ja. Det å se de øynene hans, det husker jeg, det var så fint. Det var en så fantastisk øyeblikk. Akkurat øyeblikket det. Å se hvor glad han ble. Ja, for det er jo det på en måte...
alle, nå sier jeg alle, men det er på en måte det alle barn drømmer om, at foreldrene deres skal være sammen. Jeg husker jeg dagdrømte om at mamma og pappa skulle bli sammen igjen, men man skjønte at det kommer jo aldri til å skje, og som regel så skjer det jo ikke. Så det er sikkert en ganske syk beskjed å få fra han at jo, vi skal faktisk bli sammen igjen da. Ja.
Nei, det er kult. Jeg har jo alltid, nesten frem til nå, ønsket at mine egne foreldre skulle på et eller annet vis, banaltvis, bli sammen. Det er litt sånn naivt, men likevel, det etterlager at foreldrene våre er våre foreldre. Det er tryggheten vår. Og hvis man ser på seg selv litt utenfra, og ser hvor litt større på ting enn ofte å havne, så ofte er det så lett å havne i den der «Dette går ikke, dette er ham jeg har det drit nå». Jeg kanskje gjør noen ting. Man kan gjøre ganske mye, altså. Ja, jeg tror det. Ja.
Jeg har så mange spørsmål til, men jeg vet at jeg har holdt dere her veldig lenge nå. Så det må nesten bare komme tilbake. Vi kommer tilbake en annen gang. Ekteskapsrådet. Jeg føler jo helt ærlig, Nora, at du har jo spurt oss om ting som berører deg selv, og som treffer ditt eget liv. Ja, nei.
Jeg spør for en venn. Vi kommer gjerne tilbake hvis du synes det har vært nyttig. Hvor mye koster det? 2800? Det er billig. Special price for Juma. Herlig. Tusen hjertelig takk for at dere ville være gjester. Tusen takk for meg for å komme.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!
Ingrid!
Gjør det enkelt for Indite. Nå på indite.de slash recruiting.
56. Katarina Flatland - "Karriere før og etter barn. Må ha spisse albuer"
Lege og programleder, Katarina Flatland er gjest i denne ukens episode! Katarina deler åpent og ærlig om forholdet mellom hun og ektemannen Harald, og deler et hack som hun mener alle par burde bruke for å holde ut med hverandre. Det er ikke flaut å jobbe for forholdet, noe hun og Harald er prakteksempler på. Jeg snoker i hvordan det er å bo to leger sammen, og får bla. svar på om de diagnostiserer hverandre. Katarina melder også at hun aldri stoler 100% på Harald når det kommer til om barna er syke og hva de feiler, men omtaler han likevel som «overlegen» i familien. Vi toucher også innpå Ulrikke Brandstorp/NRK, og snakker generelt om hvordan karrieren endrer seg før og etter barn, spesielt for oss kvinner – spisse albuer og alt det der.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.