Jannecke Weeden - Spontanaborter, yngre menn & livsfarlige kjerringråd
I denne episoden av podcasten "Er det noe liv?" snakker programleder Nora og gjest Jannecke Weeden åpent om graviditet, fødsel, spontanaborter og morsrollen. Jannecke deler sine erfaringer med tre spontanaborter og en krevende fødsel, og reflekterer over hvordan morsrollen har påvirket livet hennes. Samtalen berører også temaer som aldersangst, partnerskap og utfordringene ved å balansere jobb og familieliv.
00:00
Legg merke til utfordringene og gledene ved graviditet, vennskap og livets endringer i denne samtalen.
10:14
Podcast-segmentet handler om graviditetserfaringer, cravings, og de følelsesmessige utfordringene ved å bli foreldre.
16:24
Taleren deler sine overraskelser og erfaringer fra fødselen, inkludert morkakefødsel og smertehåndtering under fødsel.
20:53
Talen beskriver en mors utfordrende opplevelse med graviditet og spontanaborter, og følelsene som følger med.
27:45
En mor deler sine bekymringer og erfaringer rundt graviditet og oppdragelse av gutter, fulle av kjærlighet og usikkerhet.
Transkript
Nævnt i episoden
Spontanaborter
Jannecke Weeden opplevde tre spontanaborter, noe som var en vanskelig og emosjonelt krevende opplevelse for henne.
Krevende fødsel
Jannecke beskriver en brutal og blodig fødsel, og deler sine følelser rundt opplevelsen.
Caspian
Janneckes yngste sønn, som ble født etter flere spontanaborter.
Elias
Janneckes eldste sønn.
Lasse
Janneckes eksmann og faren til barna hennes.
Henrik Thodesen
En felles venn av Nora og Jannecke, som de diskuterer vennskapet sitt med.
Bookbit
Sponsor for podcasten, en lydbok-app.
Covid-19
Nora nevner å ha hatt korona flere ganger.
Hemsedal
Jannecke bodde i campingvogn i Hemsedal under studietiden.
Bergen
En venninne av Jannecke bodde i Bergen.
London
Jannecke var på tur til London under et svangerskap.
Kreta
Jannecke og Lasse reiste til Kreta, og Jannecke ble gravid der.
Ullevål sykehus
Jannecke nevner å ha vært på Ullevål sykehus flere ganger.
BI (Handelshøyskolen BI)
Jannecke nevner å ha studert ved BI.
Hollywood
Jannecke bodde i Hollywood i et år og prøvde å bli skuespiller.
Tønsberg
Jannecke jobbet på marinaen i Tønsberg.
Florida
Nora nevner en mulig tur til Florida.
Frankrike
Nora og Jannecke planlegger en tur til Frankrike.
TV2
Jannecke jobbet med et morgenprogram på TV2.
God Morgen Norge
TV-program på TV2.
Pampers
Bleiemerke nevnt i sammenheng med bleiediskusjoner.
Libresse
Bindmerke nevnt i sammenheng med bleiediskusjoner.
Cloetta
Jannecke nevner å ha cravings på Cloetta julegodter.
Der krepsene synger
Bok anbefalt av Nora.
Det ender med oss
Bok anbefalt av Nora.
Ingrid
Navn på en person Jannecke dater.
Petter Stordalen
Nevnt i sammenheng med aldersforskjell i forhold.
Deltagere
Host
Nora
Guest
Jannecke Weeden
Sponsorer
Bookbit
Point
Sofaliv er ikke noe liv.
Et kontroversielt utsagn om livskvalitet og aktivitet.
Det er sykt utrendig å få korona nå. Det er sinnssykt lite modern.
Et humoristisk utsagn om den skiftende oppfatningen av korona.
Det er ikke så liv der.
Kommentar om et vanskelig vennskap.
Gutter kan bli så ekle.
Et humoristisk utsagn om gutter i tenårene.
Andres barn er kjedelige.
Et ærlig utsagn om barnas rolle i andres liv.
Man klarer ikke å sette seg inn i en lagret smerte.
En observasjon om menneskets evne til å glemme smerte.
Påstande
De aller fleste går fra hverandre når kvinnen er 39.
Et påstand fra en forsker om skilsmisser.
Å skille seg er å ha barna 50-50 har vært veldig givende også for foreldre.
Et påstand om fordelene med 50/50-ordningen.
Hvis du har kontroll på fødselen, så vil jeg at du skal ta sånn kluster.
Et råd om å ta klyster før fødsel.
Lignende
Loader
Takk.
Jeg har en livetøy.
Er det noen liv i Annika Wieden? Alltid livet etter seg. Hvordan er det? Jeg hørte du har fått korona for åttende gang. Er det ikke?
Det er ikke noe liv. Sofaliv er ikke noe liv, synes jeg. Men er du ferdig med korona, eller tar du med det til den gravide kvinnen? Takk. Jeg har holdt meg til de der reglene som er ancient nå. Men jeg har ikke hatt feber på tre dager og sånn. Det er good. Men det er sykt utrendig å få korona nå. Det er sinnssykt lite modern. Er det noen som klarer det, så er det deg liksom. Det er etterfølger. Jeg trodde jeg var trendsetter.
Det var ikke det. Jeg følte jeg fikk til covid ganske tidlig også. Men jeg tenkte jeg tar den siste for å la gå. Livet er herlig. Men vi kjenner jo hverandre ganske godt. Jeg føler vi har vært både litt kollegaer og vi har litt felles venner. Eller vi har en felles venn, Henrik Todesen.
som ikke jeg vil se på som venn lenger, egentlig. For meg er han jo det. Dere har klart å holde et vennskap. Ikke jeg og han. Det er mer sånn poddskap og klatreskap. Det er ikke veldig lett å være venn med Henrik Thodesen. Det er ikke så liv der. Nei, der har jeg gitt opp litt. Men vi møtes jo ikke så ofte som jeg skulle ønske at vi gjør, men vi kan få ringes, og så prater vi to-tre timer i telefonen, og det er veldig hyggelig. Ja, ja.
Jeg føler vi har en felles greie, og det er at vi har litt angst generelt, og så har vi veldig aldersangst på hvert vårt perspektiv. På hvert vårt plan. Og så begge to har veldig at vi misliker at vi jobber som influensere. Ja.
Det er vi ikke så feil med. Jeg kaller meg ikke det. Det klarer vi ikke å eie. Nei, nei, nei. Så det er liksom, det er vår felles greie, hva. Ja, og så ligner vi litt, grann. Du ser ut som lillesøsteren min. Det liker jeg da, det synes jeg er veldig hyggelig. Men hva tenkte du da, når jeg ringte deg for sånn to-tre dager siden, og sa sånn, jeg vil være gjest i podcasten min, jeg har blitt gravid. Vet du,
Det er så fælt å si, men jeg ble så skum på. Ja, du ble det? Jeg hørte det. Fordi jeg står jo på andre siden, ikke sant? Nå er livet mitt helt fritt, fordi mine barn er så store. Jeg har jo en drittunge hjemme på 15, han er blitt ganske drittunge, som alle mennesker er. Jeg tror drittungestadiet starter kanskje slutten av 13, varer til slutten av 16.
Og jeg, I don't blame them. Det er sånn, det er helt greit at han er drittunge. Jeg prøver å ta det som en kvinne. Men de trenger meg liksom ikke. Jeg trenger ikke å spørre folk om råd til alt mulig. Jeg trenger ikke diskutere barnevogner. Jeg kan gå ut på kveldene selv om de er hos meg. Ja, for du har fått en sånn ny sånn der glød. Du har gått ut mye på byen og koset deg og reiser og lever jo det livet. Ja, det er veldig gøy.
Så jeg skjønner jo plutselig at det var sånn, nå kan vi gjøre masse gøy sammen. Jeg vet det! Og så kom jeg bare, nei, nå er jeg gravid da. Så jeg spurte deg også sånn, jeg spurte deg bare satt på telefonen, vi snakket ikke så lenge, så jeg bare sånn, åh gud, Janneke, blir jeg døll? Og du bare sånn, ja, ok, vi snakkes, ha det. Men jeg blir døll, det er ikke noe snakk. Nei, det er ikke noe vei ut nå. Ja, men er det for deg egne erfaringer at du blir døll, så må jeg bli døll også? Ja, jeg ble gravid over 26 år. Jeg hadde ikke brukt...
jeg hadde ikke brukt en promille av livsløpet mitt til det punktet på å tenke på om barn var noe som skulle inn i livet mitt da jeg ble gravid så skulle jeg bare bytte fra en p-pille, det hadde kommet en sånn revolusjonerende ny p-pille på markedet så jeg skulle bare bytte, altså
Og så tror jeg det var da to uker man liksom måtte vente. Ja. Men jeg var jo ung og sessuelt aktiv, jeg. Ja. Men klarte du ikke når du var så ung da å tenke bare sånn, jeg skal ikke stoppe å leve fordi jeg får barn, nå skal jeg bare fortsatt prøve å leve mitt gamle liv og sånt? Om jeg trodde. Men det var ikke sånn. Og jeg har jo veldig mange guttekompiser, jeg føler vi er litt sånn like på sånn, hvordan vi er som...
Å være rundt da. Noen ganger litt sånn tog det for skolen. Og jeg var jo sånn hettegenser unge med skateboard og snowboard og bodde i campingvogner på Hemsedal i stedet for å ta inn på hotell. Altså, jeg var jo helt der. Og jeg studerte. Så da jeg fant ut at jeg var gravid, så var jeg sånn, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei.
Det var 100% Nei Og så hadde jeg en veninne som hadde blitt gravid to måneder før meg Som var liksom den som overtalte meg Vi skal klare dette sammen Ja, så du hadde en veninne Du kunne ikke dere gjøre gøy ting Hun bodde i Bergen
Ja, det hjalp jo ikke så mye da. Nei, det hjalp ikke så mye. Men det var hun som overtalte meg til å bære frem den kidden da, og så begynte jeg å fortelle det til folk, og så fikk jeg her sånn, ah, fy faen, du kommer til å bli verdens kuleste mor, og den ungen blir sånn skatekid, og... Det er det folk sier til meg. Jeg blir verdens kjedeligste mamma. Ah.
Men jeg orker ikke det, Janke. Vi må bare snakke mer om det her. Men før vi går over til å snakke om deg, så må vi snakke litt mer om meg. Veldig gjerne, for du sa til meg at du ikke ville bli gravid. Du lovte meg ikke å bli gravid. Ja, jeg skal snakke mer om det. Nå har jeg fått tilbakemengden at jeg må gi en update på hvor jeg er i graviditeten. For det lurer folk litt på. Ja, for du hadde jo en mage da. Jeg trodde ikke du skulle se det på deg da jeg kom og møtte deg nå. Den poppet i dag.
Den har vært flat, men nå er det glutenallergi som faen. Det så du på lang avstand også. Ja, ja, ja. Nei, Gud. Ja, den poppet i dag. Så nå er jeg sånn rundt tre-fire måneder. Men det er veldig mange som lurer på formen min. Det er det første folk spør om. Folk er jævlig interessert i sånn, hvordan føler du deg?
Det er ingen som har spurt om hvordan jeg har det før, men plutselig lurer alle på det, og så lurer alle på sexlyst, og så lurer alle på har du noen cravings. Så tenkte jeg at jeg bare skal ta kjapt det, så får unna gjort det. Ja, få høre. Formen min, jeg er kommet til et sted hvor kvalmen er over. Jeg har vært ganske kvalm, men nå føler jeg at jeg har våknet opp på nytt. Nå kan jeg leve litt da.
Og så har jeg hatt helt sinnssykt hjernemangel, som gjør at hvis jeg bare skal ut og ta en kaffe med en venninne, så må jeg hvile i tre timer på sofaen etterpå, fordi jeg har vært så sliten. Men nå har jeg begynt å ta noen sterke hjernetabletter som bare stopper opp hele systemet mitt, men jeg er i hvert fall våken. Så du er forstoppet, det er ikke magen som er påpå? Det kan være at jeg er forstoppet, for det begynner å bli et par dager siden jeg var på doa. Jeg har blitt ganske hormonell ved at jeg liksom sånn ...
Det går ikke utover kjæresten min, han har det ganske fint. Men jeg har blitt sånn der, jeg våkner opp og tenker sånn, hvor lenge skal jeg angre på at jeg er gravid egentlig? Er det ikke nå jeg burde begynne å... Og du angrer fortsatt? Ja, jeg gjør egentlig det. Eller jeg tenker sånn, jeg er veldig negativ til hele greia. Er du det? Det er derfor jeg må lage den podcasten her. Men det er derfor jeg lurer på hvorfor du... Det går jo an å ikke være gravid selv om man har blitt det.
Ja, men i starten så var jeg litt mer positiv, og så jo lengre det går, og jeg begynner å se den magen, og begynner å innse at det begynner å skje, og jo mer jeg snakker med folk, fordi folk også er sånn, jeg inkluderte deg selv da, du kommer til å bli døll, og veldig mange sier sånn, det er veldig slitsomt, det er veldig hardt, og det er helt jævlig, og så er det sånn, hvorfor får folk barn da? Alle bare prakker på hvor jævlig det kommer til å bli, så jeg har jo blitt mer og mer sånn, åh gud, jeg tror ikke jeg vil gjøre det her, jeg våkner opp midt på natta med bare sånn gjennomsvett,
og bare vekker kjæresten min og bare sånn du, vi bare driter i det, eller? Det er litt sent nå. Nå har vi gått over til at nå har vi tatt det valget og nå er det for sent uansett. Ville han bli pappa? Nei. Nei.
Vil ikke det, Annel. Det er ingen av oss som vil det. Det kom som et sjokk for 33-åringene. Han var oppe i 33? Ja, han var sammen i ni år. Det er et sjokk. Alle var sånn, skal ikke det være et naturlig sted å gjøre det? Men han er mer lugnt på det og skjønner at han er mann, han kan fortsatt gjøre ting. Det er jeg som mer skjønner at ting kommer til å ikke bli som før. Veldig mange spør om sekslyst. Hvordan er sekslysten?
Den er på topp. Den er veldig bra. Men kun alene. Jeg vil ikke at noen skal tape meg eller være i nærheten av meg. Til og med katta skal jo ligge på fanget mitt hele tiden. Kan du bare komme deg bort? Jeg trenger avstand. Jeg trenger å gjøre dette her selv og pleie meg selv. Men jeg vil ikke at noen andre skal blande seg med meg. Hvordan synes kjæresten din det er? Jeg
du kan vete at jeg har det gøy alene på en måte. Det tror jeg bare tenker at jeg ikke har noe sexlyst. Men det er ikke noe personlig, liksom. Jeg er fortsatt like glad i han og sånn, men det er bare jeg orker ikke den nærheten. Jeg blir veldig fort sånn
Åh, det er mye Hold deg unna Du har jo et annet menneske inni deg allerede Hæ? Du har et annet menneske inni deg allerede Jeg har en pykk inni meg allerede Er det gutt? Ja, det er gutt Gøy, det var bra da Ja, det er kanskje god å nyte Jeg begynte å grine når jeg fikk vite det Hvorfor det? For jeg ville ha en jente Nei!
Men nå begynner jeg å bli mer positiv. Ja, gutt er gøy. Jeg vet litt stygt å si pikk om et embryo. Poster. Ja, unnskyld, det var kanskje litt dreit. For å avslutte det, cravings. Jeg har null cravings, egentlig. Det er sånn som jeg tydeligvis er en veldig kjent greie som gravida. Jeg er til og med bekjent av meg. Hun har super cravings på jord.
Og jord er jo en sånn ting du skal egentlig holde deg under. Det er fordi du må skylle grønnsaker og frukt og sånt, for du skal ikke få kontakt med jord. Hvis du skal være ute i hagen, så må du bruke store handsker og vaske hendene. Men hun spiser jord, på en måte. Og bare sånn, jeg må ha det. Så det er ikke noen mineraler eller noe man mangler, da. Og så er det jo sånn som Beyoncé og sånn. Hun har veldig kjent vennene med at hun var superavhengig av ketchup. Så hun brukte ketchup på is, på banan, på dipp. Alt hun spiste hadde måttet hun ha ketchup på, da.
Så det er sånn verdien cravings. Nei, det er kjedelig, men det er ingenting egentlig. Sånne skumnisser fra Cloetta, de røde og hvite. De julenissene? De julenissene. Jeg kunne skumme rundt kjeften. Det var som om vi kjører til Sverige og kjøper lignende produkter. Det var helt grusomt.
For det eneste jeg vil ha? Nei. Jo. Så det er en greie? Ja. Men er det kanskje noe som kommer etter hvert? Er det noe jeg må forvente at det kommer til å få en annen rad? Begge svangerskapene mine var til det, ja. Jeg er spent på om jeg får det eller ikke, men skuffende dårlig update der, altså. Du fikk jo barn ganske ungt. Ja. 26 år. På meg er det veldig ungt. På Bygda er det kanskje gammelt. Ja, ja. På Bygda er det... Nei, jeg vet. Ja, på Bygda og Bygda tror jeg det er liksom...
Da er du 23. Men i Oslo så er snittet 34, tror jeg. Det er såpass, ja. Men her er det mer å gjøre. Ja, det er det. Jeg tror man banger like mye i Oslo, og det handler ikke om det, men man er litt mer sånn, nei, vet du hva, det passer meg ikke enda. Jeg har ikke gjort ferdig hele Grunløkka og hele Soliplass enda. De første månedene så hadde jeg det nok som deg. Jeg var veldig redd.
Jeg tror jeg akkurat var ferdig på BI. Akkurat bodde et år i USA og skulle bli skuespiller i Hollywood og gjøre noe identisk. Og så kom jeg hjem, for det gikk jo ikke. Det var ingen som ville ha norske skuespillere på 2000-året. Så da kunne du ikke så godt bli gravid? Vet du, jeg jobbet på marinaen i Tønsberg. Og Lasse og jeg tok oss en sånn hopp på tur til Kreta.
Og der skjedde det? Og der skjedde det. Skulle aldri døtt i Kreta. Skulle aldri døtt i Kreta. Glad for det nå da, selvfølgelig. Ja. Men det var liksom ikke noe tema å ikke beholde det. Jo, de første ukene så var det sånn, ja, men dette har vi ikke råd til, var hovedgreia. Ja, dere skulle ha råd til å dra på camping i Hemsedal og sånn, så. Ja, ja, men jeg hadde ikke jobb, jeg var nyutdannet. Jeg hadde liksom ikke noe forhold til det. Det var litt som deg, litt sånn,
Hva er dette? Plutselig den dagen, jeg tror jeg var fire og en halv måned på vei, så var det sånn, nå har jeg jo sånn tjukke mage, nå er det jo noe her. Det er så sjukt når det skjer, man bare skjønner det skikkelig, og at den skal fortsette å vokse. Det blir så svært. Vi er jo akkurat passe høye og slanke også. Litt betit. Med Elias gikk jeg av 22 kilo.
Oi. Ja, jeg vant det. Jeg tror aldri i mitt liv jeg har veid mer enn 52 kilo. Jeg husker da jeg bikket 70 kilo, så var jeg sånn... Ja, men nå begynner vel dette å bli farlig. Jeg er jo sånn født bekymret da. Fordi da jeg hadde bestemt meg, og det var liksom ingen vei tilbake, så begynte jeg å hegne om den magen og passe på...
Bygde reda og flyttet til en ny leilighet. Du fikk noen morsinstinkter ganske fort. Det er de jeg savner. Jeg håper de kommer snart. Ja, de gjør det. Når du begynner å sparke, så blir det sånn. Det var litt gøy da. Ja, du kjenner et liv der, liksom. Det har jo ikke jeg begynt å gjøre enda. Det kan jeg se for meg at det er en liten forandring da. Når du plutselig begynner å kjenne at det er en albu som sklir på innsiden av deg. Det er veldig alien. De første gangene som var sånn. Og så blir det gøy.
Jeg tror ikke jeg skjønner. Hjernen min klarer ikke å koble at det faktisk er en person inni der. Jeg kan si det og tulle med det, men jeg skjønner det ikke sånn ordentlig. Jeg skal innrømme dette ikke for å skremme den der fødselsgraden din, men jeg fødte Elias vaginalt,
Riene begynte hjemme klokken 04.00 natt til 21. juni, og han ble født da 02.12 natt til 22. juni, så jeg holdt på i mange, mange, mange timer. Revna. Ingen hadde fortalt til meg. Det føler jeg at det må snakkes om, fordi jeg hadde fått ut den ungen
Det første jeg tenkte, da legen sa, nå kan du se hodet til både meg og Lasse. Jeg skal ikke se på et hodet stå ut av tass. Det orker jeg ikke. Men Lasse tittet, og så sa han på meg, ja, jeg ser, hei, han er fra Nord-Norge.
Og så sa jeg, hva gjør vi nå? Jeg begynte å grine, for jeg tenkte, hva gjør vi nå? Nå kommer det et menneske inn i livet vårt. Og så fikk jeg han opp på brystet, så tenkte jeg, æsj, veldig ekkel med sånn blodbuse-aktig greie over nesen. Veldig flat nese. Sånn hvit, full av sånn fett. Ja.
Og så tørket jeg av han litt, og så tok det meg faktisk bare, jeg følte at det tok et halvt minutt, men jeg tror det tok kanskje fire sekunder, så bare, og så husker jeg sånn, da kikket hormonen din. Lille venn, altså det var sånn. Det er hyggelig da at du fikk en liksom sånn,
Jeg tror det er lov å ha en sånn umiddelbar reaksjon, sånn, oi, hva er den der slimklumpen, den lille mini-golden som kommer ut der? Og så plutselig så bare kikker de hormonen din, og så elsker man den personen da. Jeg håper at det er sånn der. Jeg turte jo ikke å vise frem ungen min til de andre mødrene som hadde født, fordi jeg synes min unge var så mye penere. Ja, ikke sant. Og jeg skulle bli hun kule morra som bare liksom flippet den kørja med unge rundt på julevål. Men du har jo veldig pene barn da, så... Ja...
Men alle nyfødte barn er ikke spesielt pene. Men likevel så tenkte jeg at mitt nå pene barn allerede da var så vakkert at jeg måtte skåne de andre mødrene. Det var så stygge barn. Man blir jo helt gærne. Ja, man blir det. Så alkoholenes rantet meg der. Men det jeg skulle si som ingen hadde fortalt meg var før du får forlate fødestuen så må du gå på toalettet.
For det første å harke ut morkaka, veldig, veldig ekilt. Harke ut morkaka? Ja. Altså hoste det, vet du det? Ja, fordi min holdt på å revne. Fordi først føder du barnet, så får du det opp, og så er det sånn, da er det tid for morkaka, så er det en sånn minifødsel til. Men min holdt på å revne, så jeg måtte ligge sånn ...
for å få den rolig ut av høen. Det synes jeg ingen hadde sagt. Jeg visste ikke at man måtte føde ut morkaka også. Og så synes jeg det er så rart, jeg hører rykter om at de kommer på et sånt fat og viser den frem, sånn, hva skal vi gjøre med morkaken? Det gjorde de ikke med meg da, det fatet hadde jeg slått vekk. Ja, nei, venninna meg fikk bare sånn fat foran seg, på et sølvfat, der lå morkaka, så jeg sånn, hva skal vi gjøre med denne? Nei, den skal du bare bli...
fjerne fra meg med en gang. Noen vil jo lage en liten kapsel av morkaka, eller spise den og sånne ting. Nei, dette er nytt for meg. Her er det det? Det er veldig trendy nå. Jeg er ikke trendy. Jeg har covid liksom, men jeg er ikke trendy. Nei, du er ikke trendy. Det er sjukt. Det er så mye man ikke får vite om. Jeg har også en venninne som sa at hvis du har kontroll på fødselen, så vil jeg at du skal ta sånn kluster. Jeg gjorde det, ja. Er ikke det det man gjør på porno før man skal ha analseks? Sånn rense opp.
Jeg tror det er veldig vanlig blant homofile også. Det er jo liksom et såpevann som du sprøyter opp der, som du må bare prøve å holde igjen, og så kommer alt ut og blir sånn fint og flott etterpå. Hvis ikke så driter du på det når du føder, men det tror jeg folk er vant til. Jeg tok klister, jeg hadde ikke lyst til å bajse i sengen der. Men du må gå på toalettet før du får forlate fødestuen, og
Og det blodbadet som ventet meg i den toalettskolen da Bare av å tisse litt da? Jeg husker ikke om hva For jeg hadde jo tatt klister Men det renner jo på en måte sikkert alt Restene av selve fødselen Så det så ut som jeg hadde myrdet noen Inn på det lille badet Tenk så mange ganger du har tettet noen da Jeg skreik, jeg reiv i alle sånne tråder Bare, jeg blør i hjert Altså jeg var sånn, nei da, dette er helt vanlig Er det? Ok, det er bra at du sier det da
Jesus, og så mye blod man mister. Man blir sikkert veldig svimmel. Det husker jeg ikke noe av, fordi det var sånn, ja, da kan dere bare spasere bort på hotellene. Jeg er født på Ullevål, da. Men sykehus, jeg får veldig angst av å være på sykehus. Jeg har bare vært på en ultralyder, jeg fikk jo panikken av for det. Jeg ville bare ut derfra med en gang. Lukten og sånt på sykehus. Ja, men gjør du privat? Får du føde privat?
Nei, jo, det går vel sikkert også an, men alt det i forkant, det måtte jeg jo gjøre privat, fordi jeg er jo helt under av sykehus. Ja, det har jeg gjort. Jeg har gjort det også. Jeg har brukt alt for mye penger på det. Men man må jo føde et sted, og da lukter du sykehus, men du har sikkert så vondt at man kanskje ikke tenker så mye på det. Nei, jeg var aldri noe sånn. Jeg skal ikke ha smertestylene. Jeg vil telle til fire og sitte i et varmt bad. Nei, fyr på hestesprøyter rett i ryggsøylen på meg. Jeg har også sagt det. Gi meg alt
det går an hvis dere har både lystgass og epidural, så bare kjør på med begge deler. De bare sånn, det går ikke. Men vil genaddelen si, da tar du det sterkeste. Lystgass er jo egentlig, for de som ikke vet hva det er, det er jo ganske trendy å ta noe. Det er sånn at ofte man blåser opp til sånne ballonger,
og gi på sånne der utesteder, gjerne i USA, så får du lyskass i en sånn ballong, og så trekker du inn den ballongen. Jeg trodde det var blitt ulovlig, at det bare er svært på sykehus. Det er jo sikkert ulovlig, det er som å røyke weed, at det er litt sånn halvulovlig på en måte, men folk gjør det for det. Så det er...
Det har blitt en ny trend å ta lyskass. Så det er veldig rart at det er det du skal ta når du skal føde et barn på matte. En sånn trendy drugs. Jeg gikk fra å ligge og skrike i smerte i så høyt grad at noen kom inn og sa sånn «Det er veldig fint hvis du prøver å være litt stillere». Til at jeg fikk epidural, og da lå jeg og leste sånne dårlige vitser i VG.
Som jeg synes var litt sånn artig liksom. Det er gøy. Så det funker altså? Ja, det funker. Epidural gjør at du liksom klarer å leve hvertfall. De sa det tar jo ikke bort av smerte, men du klarer å puste. Men den prosessen med å få ut hodet, den gjør nok sikkert like vondt. Ja, og han sto fast og det var revning. Ja, litt sånn...
Selv om denne fødselen hørtes ganske brutalt, så valgte du å få et barn til litt senere. Det var kanskje mer planlagt, eller? Ja, det var mer planlagt, men det tok meg veldig lang tid. Jeg synes at folk som går rundt med en ni måneder gammel unge på hofta, og er sånn, nå vil vi ha en til. Jeg ser på dem med skrekk i blikket, for jeg var ikke i nærheten. Før Elias begynte å bli to og et halvt,
Da har den fødselsopplevelsen, den er jo kassert og borte fra. Da er det fortrengt litt sånn. Men det sies jo det at mennesker kan ikke huske smerte, for da ville ingen kvinne født mer enn ett barn. Hvis man kunne satt seg inn i hvor vondt det var, man husker bare at det er noe av det vondeste jeg har vært gjennom, så gjør man det igjen. Fordi man ikke kan sette seg inn i en
lagret smerte. Det er jo egentlig bra da. Veldig. Elias var to og et halvt, kanskje nærmere tre, da jeg var sånn, ok da, vi kan begynne å prøve igjen. Det gikk ikke like greit da. Jeg ble gravid ganske kjapt, og fikk en spontanabort i uke ni, og det er ganske sent. Så det var ikke noe ok. Ble gravid igjen,
Og veldig, du vet jo, de første ukene, jeg synes de er ordentlig pyton, med den kvalmen og den trøttheten som er sånn, det er jo helt emmer av meg, jeg er nesten krabba rundt i leiligheten, og hadde da en to- og et halvtåring, og spontanaborterte jeg i uke seks. Igjen? Igjen. Og så...
enda igjen. Tre ganger? Tre ganger. Å fy faen. Så ble jeg gravid med Caspian, men graviditetstesten var negativ. Og jeg var så kvalm. Og så dro jeg på tur til London. Og jeg husker jeg gikk rundt i London og har aldri følt meg dårligere. Det var sånn, jeg var så dårlig at de klærne jeg kjøpte meg i London da, har jeg aldri klart å bruke i ettergang. For det var sånn, det er en sånn vemmelse. Og så tok jeg en ny
test da jeg kom hjem, og den var positiv. Og nå var jeg begynt å bli litt redd, for det var sånn, jeg orker ikke enda flere uker med denne grusomheten. Og så forsvinner det. Men fikk du ikke litt skrekken når det skjedde så mange ganger? Jo. Men de sier jo også det at hvis det er en spontan abort, så er det jo meningen at det ikke...
Det livet, altså kroppen støter ut med at det er mest sannsynlig kanskje noe feil med dette fosteret da, om det er noe sykdom eller noe... Jeg vet ikke om det er sant eller om det er for å trøste den som spontanaborterer, altså det vet jeg ikke. Nei, det er godt på en. Men uansett så er det ikke levedyktig da. Da det skjedde etter ni uker, så var det sånn, hvorfor har jeg ikke fortalt til noen at jeg er gravid, for du skal vente til uke 12. For jeg følte sånn, nei jeg har vært gravid, skjønner dere, og det er sånn...
Det synes jeg var mye vondere enn de to andre gangene hvor jeg sa «Jeg er gravid, positiv test, jeg liksom». Med en gang. Fordi det var så utrolig ensomt at ingen visste at jeg var veldig skuffa eller lei meg. Det tok veldig lang tid egentlig før jeg sa til noen at jeg hadde spontanabortert. For det var sånn, ingen visste jo at jeg var gravid i utgangspunktet, så det var sånn ting jeg sa til andre venner som ble gravide at...
like gjerne med en gang, fordi i hvert fall hvis det er planlagt, så blir man jo glad, og da er det jo enda vondere når det går gærent da. Nei, jeg har så brukt litt lang tid på å fortelle det til folk, men det var liksom fordi man var litt usikker på valget, og jeg klarte ikke helt å godta det enda. Jeg tror også det er godt poeng det som du sier, at det er kanskje bedre å bare dele med de nærmeste hvertfall, så ikke du sitter helt alene om det da. Men jeg
Men jeg tenker på, vi er litt like på det der med å krisemaksimere ting og angste litt grann og sånn. Har du generelt vært en litt sånn angstet redd mor? Det har du klart å ikke påføre det på barna. Men Elias var det helt forferdelig. Elias er eldst, og Caspian er yngst. Caspian viste seg å være en tvilling, for jeg blødde igjen da jeg var fire måneder på vei med han, og ble lagt inn på sykehuset. Så da var det antageligvis...
En tvilling? En tvilling. Jeg tror så mye du har vært gjennom. Ja, jeg har egentlig det. Og så tenker man sånn, alt dette gikk jeg jo gjennom, og du tenker, for hva for å bli døllmor? Men med Elias så ble jeg et ekstremt,
jeg gikk fra å være hun som skulle bli den kule morra, til å bare... Det var nesten ingen som fikk holde han en gang. Altså, jeg var så engstelig. Hvis han så vi mer enn en time, så var jeg oppe og slikket meg på pekefingeren og holdt den under nesen hans for å sjekke om han pusta. Jeg turte ikke å sette sprinkelsengen hans langt under senga mi. Jeg gikk ikke fra han, jeg gikk ikke...
Jeg kunne ikke gå på toalettet uten å si til Lasse, passer du på han nå? Ukas annonsør er Bookbit, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang folkens, benyttere av tilbudet da. Kodord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre av seg. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er det samme, vet du. Så ja, tusen takk.
Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.
Du var barnevakkelige, sa du? Ja, hvor det ligger et fem ukers gammelt vesen som ikke har evne til å bevege seg en millimeter, liksom. Lengst inne på sofaen. Passer du på at han ikke faller ned? Lasse bare, ja. Det er jo to om dette her, men du følte kanskje at dette, jeg må ha kontroll? Jeg måtte ha så kontroll. Og så ble han født en sommer, det var ekstremt varmt.
Og så var det en som sa til meg Gi han kokt vann i tillegg Så han ikke blir overoppetet Og det noen sier det til en Vettskremt førstegangsmor Og jeg prøvde å gi han vann Det som skjer er at ungen setter det rett I vrangstrupen Blir blå i fjeset
Lasse, min eksmann verdens roligste menneske sier, ja, nekke, ta ring 113 hvor jeg bare hva er det du sier? og dette her var i hustelefonens tid jeg tror vi hadde hustelefon, hvertfall lå telefonen i et annet rom og jeg løper opp trappa midt i trappa så stopper jeg, må jeg fortsatt ringe 113? ja, nekke, ring 113 og full sirener og ambulanser som kom helt jævlig
Vi prøvde å dunke han, og så kom ambulansepersonalet og snudde ungen opp ned. Jeg husker jo ikke hva det var. Jeg følte at det tok en evighet før jeg satt i ambulansen med det. Da var det bare fire uker, kanskje. Så det var jo på en måte en sånn...
kickstart på da ble du enda reddere jeg ble så redd det skjønner jeg, jeg kan se for meg litt at jeg også blir sånn nå er jeg sånn der jeg vet ikke om jeg vil være gravid og at man er sånn kul på ting og så får man den ungen og så kommer jeg sikkert til å bli helt gæren liksom
For da ser du at den ligner på deg, og det er liksom en del av deg da. Jeg kan se for meg det i hvert fall, at man er jo egoistisk, man har glad i seg selv, så man blir jo jævlig glad i den ungen også. Ja, men også er det det at du har fått den ut av kroppen. Jeg tror alle de hormonene som skal kikke inn, kikker inn, og så er det jo dessverre noen som opplever sånn post...
hva heter det, postfødsel, depresjon og sånne ting, men det er jo unntaket. Jeg hadde aldri trodd jeg var i stand til å føle de følelsene rundt Elias som jeg gjorde. Og jeg husker også da jeg ble gravid med Kasper, hvor jeg tenkte, jeg lurer på om det er plass til å elske et menneske til like mye. Jeg var redd jeg ikke skulle bli like glad i han. Fordi
Man klarer ikke å se for seg da. Og så har man mer kjærlighet å gi da. Ja. Det er det som er fint også. Men jeg tenker, du har jo fått, som jeg nevnte til, nydelige barn. De er jo... Jeg personlig er ikke så glad i barn, men jeg synes de er veldig søte når de nærmer seg sånn 18. Ja.
Du har jo fått en 18-åring, har du ikke det? Han er 20. Han er 20, herregud. Og så har du en 40-ers. Og jeg husker jeg hørte en podcast hvor du nevnte at du også tenkte på, etter at du hadde fått i fødselen, at skal jeg ha en 10-åringsgutt? Men nå har du på en måte, du har bestått både i en, og en er du liksom ferdig med. Har det vært så ille som du trodde? Jeg synes, det du refererer til er at jeg sa...
Hva gjør vi når han blir 15? Fordi da så jeg for meg at da skulle jeg ha en sånn ekkel kvisete gutt som bare sitter med en sokk på rommet. Bare sitter og runker. Ja, men fordi det var jo sånn jeg kjente til kameratene mine. Jeg har som sagt veldig mange guttevenner. Jeg vet hvor ekle gutter kan være. Så tenkte jeg, skal jeg ha det i huset mitt? Han kan ikke bli sånn og sånn. Det er derfor jeg ikke ville ha gutter. Gutter kan bli så ekle.
Ja, men jeg har en nummer to som har litt mer sånne feminine trekk. Og han er nå i den verste perioden jenter kan bli mot morra si, føler jeg. Sånn er han mot deg nå? Ja. Fordi jeg minste meg han er veldig i kontakt med sine feminine sider. Ja.
Veldig åpen og veldig fin. Ja, han er en artig variant menneske. Jeg føler at du har gjort mye riktig oppdragelsen, og virkelig at han kan få dyrke hvem han er. Det håper jeg også. Men nå dyrker jeg at nå lar jeg han være drittunge, men det er...
Han er veldig snill, veldig morsom, veldig pliktoppfyllende og jobbet siden han var 11 og sånn. Men jeg tror nok at alle har en fase mellom 13 og 16 som er litt vanskelig å svelge for foreldrene. Det er hvor min er nå. Jeg har aldri tenkt sånn, ja, men når de er 18-19 så flytter de jo ut foreldrene.
Da er man ferdig i hermetegn med å være mamma. Jeg var veldig, veldig, veldig mamma. Bare mamma. Jeg sluttet å drikke, jeg sluttet å gå ut. Men hvis jeg traff venner, så var jeg flink til å ikke snakke om barn, fordi det er så forbannet kjedelig for andre mennesker å høre om. Ja, det er det. Og det husker jeg. Jeg tenkte, kusinen min blant annet fikk barn før meg, og jeg var sånn, å,
Å, fy flate så uinteressant det er å høre om andres barn. Og det husker jeg synes til og med i barselgruppa, at det var sånn, kan vi ikke snakke om noe annet nå enn bleier og det som preger livet vårt hele tiden? Det er jo det som er meningen i barselgruppa, at du skal bare snakke om barn. Fortsatt en dag i dag så synes jeg det er kjedelig å høre om andres barn. Ja, jeg er helt enig. Annerledes.
Andres barn er kjedelige, så jeg håper at jeg kan synes at mine egne er interessante. Ja, men det kommer du til å synes. Ja, for jeg synes jo egentlig både å høre om barn og det å være med barn er kjedelig.
dritkjedelig. Det gir meg ingen tid. Og det som er da, når jeg tenker tilbake på det nå, hvor mange timer og hvor mye penger jeg har brukt på å gå rundt i Kardemommeby, på å gå rundt i diverse fornøyelsesparker, dyreparker, reist på vannland, alt jeg ikke liker selv. Stått på Tusenfryd og betalt like mye som de forbannet ungene for å gå inn. Jeg tar ikke en eneste karusell. Nei.
Bare for å liksom De skal ha en nydelig barndom liksom Og ikke bare skal de liksom Være på den sklia selv og kose seg Men du må sitte og se på dem Mamma, se på meg nå, se på meg nå Du kan ikke liksom kose deg på Instagram Eller spise noe steks Du må sitte og se på dem Og du må dra på sånne sydenferier Hvor du tenker sånn
Åh, to timer i sola Å nei, det kunne vi ikke Nei, for du kan ikke sitte i sola med unge Du må løpe rundt Fordi i det de lærer seg å gå Det er da helvete starter Ja, det kan jeg se på meg Da løper du bare etter dem Jeg har egentlig lyst til å ta på dem et sånt hundeban
Sikkert. Jeg hadde en sånn veldig søt sekk, hvor det var sånn, har du ungen din i bånd? Men det var jo mer fordi, hvis han datt, så kunne jeg... Det var en veldig søt sekk med et bånd i. Med sånn håndtak, liksom. Det er veldig gøy. Det er det jeg sa. Du skal ha håndtak på den ungen. Ja, men hvis du er ved basseng, så må du passe på at de ikke faller uti. Hvis du er på stranda, og de gudforbi begynner å løpe mot bølgene uten å ha fått på armringene...
Det er å passe på, passe på, passe på. Så de neste seks årene av livet ditt, Nora ...
Jeg gleder meg, takk for at du gleder meg. Så dreier ingenting seg om deg lenger? Ja, jeg er glad i hvert fall å ha gjort noe gøy i livet før dette her. Det skal du faktisk være glad for, fordi jeg var 26 og akkurat ferdig med studier. Jeg hadde ikke gjort en dritt. Jeg hadde bodd i Hollywood i nesten et år, det var det. Jeg hadde ikke reist noe særlig. Jeg hadde vært på et par hoppeturer til Kreta og Kanary. Nei, altså Hellas. Ingenting hadde jeg fått gjort.
ikke begynt arbeidslivet, ingenting. Så jeg sier jo alltid til folk at hvis jeg kunne liksom ommøblert livet mitt litt, så hadde jeg ventet til jeg var 32 med første og 35 med andre. Bare sånn for å... Men da er det greit å være 33 da. Ja, det er greit.
Men jeg er forlåt ikke klar for å liksom, jeg har ikke lyst til å gå i en begravelse på en måte. Folk sier jo kondolerer og sånn for barn. Jeg har ikke lyst til å gi opp ting, men jeg skjønner at jeg må innse at ting vil bli satt på vent. Men det som er rart er at plutselig så er alle disse kjedelige tingene gjort med en kjærlighet du ikke har kjent på før.
Ja, da. Så du tenker ikke over det mens det pågår. Men hadde noen sagt til meg nå, at Janneke, du er gravid igjen. Nå skal du reise til Florida, og når du er i Florida, så skal du bare sitte og lage sandslott og...
Det hadde jeg faktisk ikke taklet. Men dere er jo to om det da. Føler du ikke at nå kan du ligge i sola to timer og slappe av, så kunne Lasse leke med deg? Lasse er kjempeflink. Jeg kunne ikke bedt om en bedre far til barna mine. Men følte du ikke at du kunne ta deg? Nei, det dukker opp en eller annen dårlig samvittighet. Kanskje ikke jeg får den?
Jeg håper det. Jeg har lyst til å dra til Frankrike en helg med deg eller noen veninner. Vi skulle jo hatt i Frankrike som du lovte å være tilgjengelig. Jeg føler jo at jeg kan det ennå. Jeg føler jo at det er et valg da, at du må virkelig stå inne for det valget. At jeg vil til Frankrike en helg, og da må vi bare klare å fikse det sånn at han kan. Du skal jo amme denne kidden nå i 9-10-12 måneder. Jeg skal prøve å ta flaske.
Men jeg skjønner at det ikke er så lett. Det er lett å si noe. Folk sier sånn, ja, du kan jo prøve å ta flaske, men det er enklere å si enn å gjøre. Jeg husker jo den første gangen jeg skulle gå fra. Faktisk så begynte jeg å jobbe da Elias var fem og en halv måned. Da hadde jeg et sånt der morgenkvissprogram på TV2 som var direkte sendt, som gikk
mellom God Morgen Norge og reprisen av God Morgen Norge. Da var det en sånn live-quiz som jeg ledet, og det var liksom første TV-jobben jeg ble tilbudt, så jeg kunne ikke si nei. Jeg hadde drømt om å jobbe på TV siden jeg var null år, liksom. Og da ammet jeg Elias rett før jeg dro,
Jeg dro kanskje sånn ni, og så var jeg tilbake i en halv tolv. Og jeg synes det var helt grusomt. Altså, jeg kunne ikke komme meg fort nok hjem. Nei. Jeg har stått her på direkte sin TV med sånne lekkasjet... Bare renner fra tidsa. Ja.
Herregud, men det er jo bra at du tok den jobben da, og ikke liksom bare, nei, nå er det barn som gjelder, at du faktisk klarte å gjøre begge deler da. Ja, men det var jo fordi jobben varte i to og en halv time. Ja, da, jeg skjønner det, men jeg også har jo litt sånn jobb hvor jeg kanskje kan gjøre noen ting bare i et par timer da, bare for å kjenne litt da,
at jeg lever begge liv da ja, men forskjellen er jo at du sier du skal bli med meg en helg til Frankrike ja hva er problemet med det? kanskje etter jeg har ammet da hvis det er et halvt år, ni måneder så kanskje vi må vente så lenge men det skal skje det har jeg sagt nå høyt i en podcast så nå skal jeg ha bildedevis om ni måneder at det kommer til å skje
Eller litt mer da, jeg må føde først. Du er ikke sammen med baby daddy lenger. Nei. Lasse heter han. Tror du mange skiller seg fordi de får barn? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror veldig mange tar feil når de tenker at vi skal bare få et kjærlighetsbarn i et forhold som halter. Det tror jeg ikke.
ikke er en god oppskrift, fordi det er utrolig krevende å få barn. Jeg har jo ikke noen sånn empiri på det, men jeg tror jeg har snakket med en forsker som sier at de aller fleste går fra hverandre når kvinnen er 39, og det er som regel i den fasen hvor barna begynner å klare seg selv. Fordi det folk oppdager da, er at
«Shit, vi har ingenting til felles lenger». Og det var jo det som skjedde med Lasse og meg. Vi hadde familiebedriften og AS helt på stell, vi. Og så plutselig så var det sånn, «Åja, det er ingen barn hjemme i helgen. Hva i helskotten skal vi bruke den helgen på? Er det ingen barn som trenger oss? Er det ingen som skal synges for, byttes på, trøstes?»
At det er heller det som er tilfellet. Ja, at når man mister, man går fra å være kjærester til å bli foreldre, og det å bli foreldre er en fulltidsjobb. Er det å være de som klarer å opprettholde det at de går på en date, og at de tør å få seg barnevakt og sånt, det gjorde jo ikke jeg. Jeg ville jo ikke forlate Elias før han var langt over et år gammel, liksom. Men det å opprettholde
tosomheten i familiebedriften tror jeg er veldig viktig. Hvis ikke så... Ja, man må fortsette å date og gjøre ting bare det de tror. Jeg skjønner at det der er vanskelig. Jeg leste en undersøkelse, nå har jeg den ikke helt konkret, men jeg har bare lest den et eller annet sted, at man sier at det å skille seg er å ha barna 50-50.
har vært veldig givende også for foreldre. For da har du en uke med barna, hvor du kan gi alt, og du har planlagt alt med barnet ditt. Og så neste uke kan du pleie deg selv og gjøre din greie og være med venner. Planlegger du for brudd, Nora? Nei, det er sånn ut. Men jeg ble så overrasket over at det var en positiv greie. Nå spørs det om det er så veldig positivt for barna, da. Jeg er jo på en måte skilsmisset barn, som hele resten av Oslo. Men...
Jeg husker ikke det som noe veldig traumatisk heller, men samtidig så merker jeg jo at det er viktig for meg at jeg prøver litt lenger enn mine foreldre.
Som på en måte jeg aldri har opplevd å være sammen da. Jeg fikk dårlig samvittighet omfor ungene. Ja, hvor gamle var de da? De var 9 og 13. Men da var det ferdig mellom dere, så det var ikke noe... Du følte ikke at, å nei, vi må være sammen til de er 18, fordi at de ikke skal oppleve det? Nei, for det gjorde mine foreldre. Og så føler jeg at kanskje...
jeg kan jo bare snakke ut av egne erfaringer, men da, når barna er store i hermetegn, jeg har gått over til å ha en mye mer voksen kommunikasjon med Elias nå. Jeg føler han er kompisen min, men jeg bruker han likevel ikke sånn «Hørte du hva pappa sa til meg i går, eller?» Altså, hvis jeg har hatt en disputt med Lasse, så involverer jeg fortsatt ikke guttene i det.
Det tror jeg er noe av det viktigste, for det er jeg den dag i dag så lei av at foreldrene mine gjør, spesielt moren min dessverre. Shout out. Men hun skal liksom, ja, med faren din, han var jo ikke der for deg. Ja, nei. Men jeg og pappa, vi har et veldig hyggelig forhold nå, og nå er det veldig fint, så jeg trenger ikke bli minnet på ting som skjedde i barndommen. Jeg er klar over de på en måte. Det kan jeg være sur for selv, men du trenger ikke være det for meg, eller sånn.
at det var en sånn, når jeg var liten også, så skulle de liksom sånn krangle over for meg, eller hvem som var besteforeldre på en måte. Så jeg var like glad i begge to. At det var en veldig slitsom greie, som jeg tenkte sånn, selv så mye jeg da, hvis det hadde blitt slutt med meg og kjæresten min, hvor mye jeg hadde hatet han, så hadde jeg prøvd virkelig hardt å ikke snakke dritt opp han til barna mine. Nei, jeg gjør aldri det. For det er ikke noe hyggelig, altså. Nei. Men mamma di tok den der, vi holdt sammen, vi...
helt til dere flytta ut og da følte de plutselig at det var greit å slenge dritt om hverandre og jeg likte ikke det det er jo bare dårlig samvittighet det og det er jo litt sånn som jeg får også spesielt i jula da, helt
Helt fra jeg var liten, så har foreldrene mine gitt meg litt dårlig samvittighet, fordi jeg var alene i jula. For jeg har et annet hvert år med jula. Og så føler jeg at jula nå er sånn, om jeg både er med kjæresten min sin familie,
pappas familie og mammas familie. Alle bor helt forskjellige steder i Norge. Jeg er bare på en turné. Hei, halla. Og så må jeg stikke igjen. Takk for gaven. Jeg får litt mye kos med, fordi alle skal gi meg dårlig samvittighet. Det er ikke min feil at dere valgte å skilde hverandre. Og så må jeg drive og farte rundt. Hvorfor skal jeg få dårlig samvittighet for det? Jeg synes det er en...
Jeg og Lasse feirer jul sammen. Gjør det? Så hyggelig at dere klarer det. Dere tåler trynet på hverandre. Jeg er veldig glad i Lasse. Jeg kan ikke leve sammen med han, fordi han lever i en og en halv time bak...
Bak alle andre. Og så er han liksom fortsatt trubadur og femtil. Jeg må ha noe mer støde i sånn sted. Men han er verdens snilleste, flotteste fyr. Han er nødkontakten min på telefonen min. Det er han jeg ringer hvis jeg får et panikkanfall. Kjæresten hans er, jeg vet ikke hva de kategoriserer seg som, men hun han tilbringer mest tid med. Kjempesøt.
Vi hadde akkurat konfirmasjon for yngstemann, hvor både han jeg ser mest til var, og hun var, og det var drithyggelig. Så koselig. Ja. Så det er noe du detter, altså.
Er det hemmelig? Jeg tror det sto på en eller annen sånn rød løper. Jeg blir like satt ut hver gang jeg blir spurt om det greien der. Men ja, da er det noen du deiter. Punktum. Det er hyggelig da. Ingrid? Han er yngre enn meg. Ja, det er bra. Hvis jeg blir single noen gang, da skal jeg ikke gå på noe eldre i hvert fall.
Jeg skal føle meg ung. Men er det ikke litt selvtillit boost at man kan få sånne unge kjøkka, straff? Nei, fordi vi to har snakket om før at jeg var jo, jeg hadde en, jeg hang mye med gjennom covid og litt etter covid, som var veldig mye yngre enn meg. Og all den negative oppmerksomheten det jeg fikk,
gjorde at jeg sliter med at han som nå er mye mer alvorlig, men mye mer seriøst enn det han andre var. Jeg får nesten litt sånn dårligere selvtillit på det. Jeg blir sånn, jeg spreker nok i kroppen, vil han ha meg hvis jeg ikke beholder sixpacken? Det er sånn kjempe...
teite ting, for jeg har egentlig aldri vært en person som bryr meg om utseende, og heller ikke aldri. Men den turen på den røde løperen som tok helt av med fire forskjede oppslag om... At du deiter en yngre. Ja, men det var jo ikke en date engang, det var liksom bare... En part med meg. Ja, vi ble kjent i covid, man ble jo ikke kjent med folk i covid. Og han var en superhyggelig fyr som fikk meg vekk fra en...
kjip perioder av livet. Og så ble det satt i så sinnssykt bås av pressen. Det er så urettferdig, for det ville ikke blitt noen sånne overskrifter hvis det var en mann på din alder som tok med seg en jente på samme alder. Absolutt ikke. Ingen som sier noe om Petter Stordalen når hun...
Måd, eller hva hun heter. Jeg tror det er 33 år mellom de, eller noe sånt nå. Og så ære være. Aldersshaming er jo helt vild. Men er det sånn som bare ligger i naturen at en mann kan få barn hele livet? Pappa fikk barn da han var over 50. Med en yngre dame. At det er noe med sånn underbevisst at du kan ikke gi han barn?
Ja, ja. Og det tenker jo jeg på nå. For han er yngre enn meg. Uten barn, eller? Han har ikke barn. Han vil ikke ha barn. Det er fint, da. Ja, fordi jeg kan ikke gi han barn. Fordi jeg har ikke kunnet gi noen barn siden jeg var 35. Fordi jeg måtte... Jeg hadde...
forstadier til kreft, livmoralskreft, og da måtte jeg fjerne livmoren. Så det har jo ikke vært noe babyhotell i meg på lang, lang tid. Og da jeg måtte fjerne den, så var det sånn, da hadde jeg vært gjennom Caspian, som først hadde kolikk, så hadde han en lang periode med ekstremt magetrøbbel, som varte og varte og varte. Jeg var veldig sliten av å
være engstelig og passe på å holde på med han. Så da de anbefalte meg å fjerne sånn at jeg ikke skulle dø fra de to jeg allerede hadde, det var liksom setningen jeg fikk på Ullevål, var du kan velge å leve for de to du har, eller eventuelt utvikle kreft som kan føre til at du, ja, kan bære fram et barn til, det må gjøres
veldig snart. For da ønsket du flere barn? Nei, jeg gjorde jo ikke det da, så det var ikke en sånn kjempesorg for meg da det skjedde. For jeg tenkte, nei, vet du hva? En fødsel, et keisersnitt, et kolikkbarn,
I'm done. Det holder. Ja, det holder. Men plutselig, da Lasse og jeg gikk fra hverandre, og man kanskje, som vi snakker om, jeg føler meg jo veldig mye yngre til sinns. Jeg har til og med fått blodprøver av at biologien min også er yngre. Så herlig. Yngre enn alderen tilsier. Så blir det litt sånn,
Hva hvis han plutselig vil ha barn da? Og de får veldig mye kredd for den spermdonormaskinen de kan være frem til dagen de dør, liksom.
Kan ikke du avslutte med noen fine ord til meg? Det har vært litt negativt også, denne episoden. Kan ikke du avslutte med noen hyggelige ord? Ja, jeg skal det. Alle disse dagene som kom og gikk... Nei, det er ikke det. Ikke visste jeg at det var det. For det første, jeg har aldri, aldri på et eneste sekund angret for at jeg fikk noen av barna mine.
Jeg kan til og med si at jeg er takknemlig for at jeg gikk gjennom de tre spontane abortene jeg gjorde, fordi Caspian er verdens mest unike fyr. Jeg kan se tilbake på at det er kanskje litt kjedelig å sitte i sanden der, eller dra på sydenferie uten en paraplydrink,
Men der og da så var det faktisk verdt det. Fordi jeg så at de koste seg av de, ikke sant? Den egoistiske, helt egne følelsen man har for sine egne barn, skal man bare nyte, fordi den kommer. Jeg har aldri hørt om noen som ikke har fått den. Det som gjør deg til en døllperson, er når du «Åh, vet du hva Jonathan gjorde i dag?»
Jeg tenker det kan holdes for deg selv og besteforeldre, fordi det er alltid noen som er interessert. Og selvfølgelig, hvis jeg ringer deg om 13 måneder, så spør jeg jo hvordan går det, og hva synes du om ammingen?
Det blir en naturlig del av en samtale. Men det jeg synes har vært aller kulest med å bli mor, det har kommet nå. Jeg har hatt en lang periode hvor jeg har vært utrolig lei meg for at ikke de trenger meg like mye mer. Men det har gått over til at jeg har laget, satt til verden to mennesker som jeg synes er ekstremt gøy å tilbringe tid med. De har blitt kule folk. Det har de virkelig.
Jeg har lyst til å gå ut på byen og ta et glass vin med Elias. Jeg har lyst til å følge Caspian på jobb og se at han er døbbel. Jeg synes det er gøy at Caspian kan liksom... Mamma, kan jeg flette håret ditt? Han har litt andre interesser enn storebroren, men jeg synes det er helt fantastisk gøy. Jeg føler at den der kredden for å ha blitt mamma, den får jeg gjennomført.
tilbakebetalt nå, fordi nå finnes det to bra folk i verden som jeg vil henge med, som er på førsteplass av mennesker jeg har lyst til å tilbringe tid med. Å, det var fine ord, da. Du får en unge du kommer til å elske over alt på jord, og så kan du jo, du er jo veldig bevisst på at du ikke har lyst til å bli hun kjedelige som diskuterer om du skal gå med Libresse eller Pampers, liksom. Og så lenge du er klar over det, men du kommer til å spørre om råd med de som
på et eller annet tidspunkt så har man samme interesser. Jeg synes det var en nydelig avslutning, Janneke. Jeg ble nesten litt rørt. Så det var veldig koselig å ha deg som gjest. Jeg synes du har kommet med veldig, både negative, men det avsluttet veldig bra. Ja, men det er ingenting negativt ved å få barn. Det er praten du dytter ut til mennesker rundt deg som kanskje ikke er like interessert i å høre om det. Fordi det dere har sammen hjemme, det kommer til å bli helt...
nydelig vakkert. Men det er jo det som er litt deilig med den podcasten, at jeg kan bare få et sånn åpen rom til å snakke litt sånn siste drit om barn, og så kan jeg angre meg etterpå. Det synes jeg er deilig. Ja, fordi du kommer til å forstå at dette er det fineste som har skjedd, da. Tusen takk for at du ville være gjest. Jeg er veldig glad jeg fikk komme. ... ... ... ...
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!