Marlene Stavrum - "Ungen er som et frø, men jeg ser høygravid ut"
00:00
I denne podcasten diskuteres graviditet, kroppens endringer, og hvordan angsten for livets begynnelse påvirker den personlige opplevelsen.
08:09
Fokuset er hvordan det å bli forelder kan endre komikernes perspektiv og kreative prosesser i livet.
13:54
Podcasten utforsker kombinasjonen av å være introvert samtidig som man arbeider med offentlig kommunikasjon og forventninger som følger med morsrollen.
21:56
Taleren reflekterer over graviditetens utfordringer og hvordan kvinner nå kan snakke åpent om de vanskelige aspektene ved å bli mor.
30:57
Datinglivet kan være utfordrende og slitsomt, men det finnes også en del humor og spennende historier i single-tilværelsen.
Transkript
Poeng
Graviditeten er i starten bare en påstand – man kjenner jo ikke barnet før uker senere.
Beskriver avstanden mellom det medisinske faktum og den kroppslige opplevelsen tidlig i svangerskapet.
Man blir litt mindre morsom av å få barn, fordi man mister input fra det vanlige liv.
Kontroversielt utsagn om komikeres kreativitet og materialet humor bygger på.
Det er utrolig deilig å dra på en vanlig jobb og snakke med vanlige kollegaer – der ikke alt handler om deg.
Om behovet for å slippe komikerbransjens egoer og networking.
Det er trist at man må sette barn til verden for å få hodet ut av egen ræv.
Selvironisk kommentar om egoisme i komikerbransjen.
Det finnes hundrevis av Facebook-grupper med tusenvis av kvinner som er helt galne – det er hønegjørn på speed.
Kritisk beskrivelse av mammagrupper og mammapoliti.
Det er rart å snakke ned å få barn når man selv har valgt det – gjerne fire ganger.
Om den paradoksale kombinasjonen av klage og glede hos foreldre.
I datingkulturen har vi sluttet å behandle hverandre som mennesker – ghosting har blitt en normal kommunikasjonsform.
Kritikk av moderne dating i Oslo og generelt.
Man lader alene eller med andre – det er det som skiller introverte fra ekstraverte.
Definisjon av introvert/extravert diskutert i episoden.
Bæsj er kjempeviktig for et menneske uansett hvilken alder du er i.
Fra sykepleierens perspektiv om magefunksjon og helse.
Vi skrev fødebrev fordi det ikke er ofte i livet man får skrive brev til menneskene som skal operere på deg.
Om muligheten til å styre sin egen fødselsopplevelse.
Påstander
IBS (irritabel tarmsyndrom) rammer flere kvinner enn menn.
Påstått som et 'damegreie' i episoden.
IBS-besvær hos den gravide gjesten ble bedre etter hun ble gravid.
Personlig erfaring, men en sjekkbar påstand om tilstanden hennes.
Komikeren Malene Stavrum har vunnet prisen for 'Foræder' og 'Ikke lov å le' og deltok i 'Rampenisten' på TV 2.
CV-klaim om gjesten i programmet.
Gjesten tar sykepleieutdanning ved Diakonhjemmet (SI) og kan ikke jobbe som sykepleier før den er fullført.
Om utdanningsstatus og yrkesrettigheter.
Gjesten har diabetes, IBS, lymfødem i ett ben og er døv på ett øre.
Helseopplysninger om gjesten.
Gjesten har operert lymfeknuter i Paris, med overføring av lymfeknuter fra armen til beinet.
Om kirurgisk behandling av lymfødem.
Gravide med diabetes er på sykehuskontroll annenhver uke, og telefontimer med diabetesykepleier de andre ukene.
Om oppfølging av svangerskapsdiabetes/diabetes i graviditet.
Diabetikere i graviditet kan bli delvis sykmeldt fordi det krever mye å kontrollere blodsukkeret.
Påstand om praksis i helsevesenet.
Hvis blodsukkeret er for høyt under graviditeten, er det farlig for både baby og mor.
Medisinsk påstand om blodsukkerkontroll.
Gjesten var 27 og kjæresten rundt 33 da de datet første gang.
Aldersangivelser fra kjærlighetshistorien.
Gjesten hadde kjæreste fra hun var ca. 19 til ca. 24 år, og har siden vært mest single.
Om gjestens forholdshistorie.
Gjesten ble gravid raskt etter å ha tatt ut spiralen, etter å tidligere ha fått beskjed om at hun ikke kunne få barn.
Om svangerskapsplanleggingen.
Forloveden friet sommeren før han flyttet fra Göteborg til Oslo, etter ett år med avstandsforhold.
Kronologi i forholdet.
Gjesten fikk syreforgiftning (ketoacidose) fordi insulinslangen ikke fungerte, og ble behandlet på sykehus.
Om alvorlig diabeteskomplikasjon.
Ghosting har blitt en vanlig kommunikasjonsform i moderne dating, spesielt i Oslo.
Påstand om datingkultur.
Katrine Frost fikk en suksess med sin 'fødselsforelesning' om vanskelige temaer som spontanabort.
Referert som et eksempel på ny informasjon om fødsel.
Gjesten har jobbet i helsevesenet på sykehjem og i barnehage, der bæsjetyper og magefunksjon er del av rapporten.
Om gjestens yrkesbakgrunn.
Gjesten er gravid og på (halvveis) i svangerskapet, og kjenner ennå ikke daglige barnespark fordi morkaken ligger foran.
Om svangerskapsstatus.
Laster
Du hører på en podcast produsert av Simple.
Erfolg har mange viser, men alltid den samme ursprungen.
Her er det livet død! Her er det livet død!
Er det noe liv, Malene Stavrum? Ja, jeg håper det. Jeg tror hver dag at det er dødt. For de som ikke skjønner, det er liv i magen. Ja, det er liv i magen. Går du rundt og har litt angst? Nei, ikke enda. Jeg kjenner ikke noe liv enda. Den ligger bak morkaka, tydeligvis, som betyr...
at det kan ta enda lenger tid før man kjenner det. Men ved det, sånn noen uker til at man skal begynne å kjenne det hver dag og sånne ting. Så for meg enda, så er jo graviditeten bare en påstand. Og så når jeg er på ultralyd, så føler jeg seg på en YouTube-film, på en måte. Det blir det sånn, for jeg som har hatt, eller har hatt harde IBS og alt sånn her, jeg blir sånn, jeg kjenner jo når jeg spiste en løk, egentlig, og veldig følsom.
for alt i kroppen, og så skal jeg ikke kjenne at det er et menneske inne der. Det er jo bare veldig rart. Det henger ikke helt på greip for meg da. Hva har IBS igjen? Det er den irritabel tarmen. Ja, at du reagerer på visse matvarer og sånn. Ja, kjedelig sykdom. Jo, jeg husker jeg hadde mistanke om at jeg hadde det en stund. Veldig mange damer har det, dessverre. Det er damegreie? Den meste er damegreie, og så irriterende nok, så etter å bli gravid, så er det ikke så stort problem.
Ja, det er mye som løser seg når man blir gravid. Ja, det er jo veldig trist at dette immunsystemet til kvinner ikke lærte seg opp til at vi ikke skal få barn enda. Jeg får gi en god nyhet der, for jeg hadde veldig mye problemer med magen, egentlig siden jeg var barn, føler jeg at jeg hadde vondt i magen, og spesielt hvis du spiser løk, så gjør det dritvondt. Bare litt hvitløk i maten og sånn, men jeg...
drit jo i det, bokstavlig talt. Jeg spiser jo alt, fordi jeg bare ikke klarer å begrense meg til ting. Men etter jeg ble gravid, så har jeg hatt det mye bedre i kroppen og i magen. Nei, jeg merker det. Mensen er lettere å... Nei, jeg merker allerede at graviditeten har sine fordeler også, på hvert fall på døgelsesystemet, for min del. Så...
Så det er jo spesielt. Har du skitt med mensen? Har du mye mensen smerter og sånn da? Nei, men ganske heftig PMS. Ja, den rås ikke ned da? Nei, eller på en måte da. Jeg hadde liksom at en uke i måneden så var det veldig mørkt. Og så, nå er det jo...
Nå er det mye mer stabilt. Nå har man nesten litt sånn eggløsning hele tiden. Du er egentlig i din beste fase nå i graviditeten. Ja, jeg håper det kan bli bedre. I gassetegn gjør jeg det nå også. I din beste, for starten er jo helt jævlig ofte, og så roer det seg litt ned på midten, og så blir det tomt. Jeg kjenner akkurat denne uka, så føler jeg
Jeg har ikke veid meg denne uka, men jeg føler jeg har kanskje gått opp ti kilo denne uka, på en måte. At jeg har blitt veldig mye tyngre, eller så er det at alt bare føles veldig mye tyngre. Jeg skal si at jeg la på meg mye veldig kjapt. Ja.
Og jeg ble så oppblåst i starten, så jeg fikk den magen jeg har nå tilnærmet med en gang, så da ble jeg veldig oppblåst, og jeg var sånn, Jesus! Ungen er jo et frø, og så ser jeg høyere og videre ut, liksom.
Det er veldig vanlig da. Ja, og det er viktig til alle som hører på. Alt er vanlig. Det er jo det som er så frustrerende nå. Det er ikke noe vits å google noen ting. For det er sånn, å, det veks horn ut av hodet mitt. Er det vanlig? Ja, det er vanlig. Det skjer alltid i uke 17. Ja, sitter du mye og googler, eller? Nei, fordi at det alltid står at det er vanlig. Og så tror jeg man skjønner hva som ikke er vanlig. Ja.
hvis du har masse kramper og det kommer tonnevis av blod ut av deg så skjønner du at det ikke er vanlig men jeg tror vi skjønner mer selv enn vi gir oss kredit for men at vi alltid vil dobbelt sjekke da det er plutselig et annet liv det snakker om jeg glemte å si gratulerer med at du er greivir jo takk altså da venter jeg på det hvorfor har du ikke sagt noe jeg tenkte bare skal introdusere deg så alle henger med ja
Vi vet jo hvem du er da. Jeg vet ikke om jeg er der enda, at man vet hvem man er. Da føler jeg at jeg burde blitt stoppet med på gata. Det
Ja, men du blir stoppet på gata. Nei, jeg får gå i fred. Så da er jeg ikke sånn, å, man vet jo hvem jeg er. Hele Norges. Hele Norges. Jeg blir ikke stirret ned, tror jeg da. Det kan være at folk stirrer på meg bak meg, men jeg føler meg ganske anonym i Norges gater. Ja, det er så folkelig, vet du. Ja, det er det. Men, hovedsakelig stand-up-komiker. Komiker i bunn, holdt jeg på å si. Og driver med podcast, romaner som fatter.
Du skrev litt for nytt på nytt, sa jeg. Ja, blant annet. Eller A.I. sa det. Nei, A.I. sa det. Må ikke høre på. Og så har du vunnet foræder, og du har vunnet Ikke lov å le. Så var du akkurat med på Rampenisten på TV 2.
Jeg sier validerer. Ja, det er riktig. Ja, det begynner alt du er med på, egentlig, som regel. Sier AI også her at du jobber som sykepleier på SI? Jeg driver på sykepleiutdanning på SI. Så man må bli ferdig med det først for å være jobberettig.
jobbe som sykepleier da. Men det går jo rundt for deg, vil jeg tro. Trenger du den sykepleiejobben? Nei, jeg trenger jo ikke det. Men økonomisk trenger jeg ikke det. Men det var mer enn mental. Mentale trenger det. Mentale trenger det. Tredjevårskrisen var gjennom. Eller jeg har alltid tenkt, siden jeg begynte med det vi er helt på med, at
Det er skummelt å leve av det vi gjør, på en måte. Det å lage kreative ting, jobbe kreativt, er jo en drøm for mange, meg også, alltid vært. Når du først har nådd den drømmen, begynner du å bruke det som en jobb. Så må du jobbe med masse ting du ikke har så lyst til, for å få det til å gå rundt. Så plutselig mister du litt fotveste, og så lager du masse drit som du egentlig ikke...
hadde lyst til i utgangspunktet. Så den tredjeforskningen går litt ut på det, at man må holde litt fotvest på hva man har lyst til å lage, og hvis det er opphold mellom prosjektene du har lyst til å jobbe med, så kan du heller jobbe med noe annet som er litt meningsfullt. Handler det om å ikke miste seg selv oppi det? Ja, litt. Og litt fotveste? Ja, få fotveste, og så det å må jobbe
jobber kreativt også, så skjønner jeg ikke hvor skal jeg få alle ideene mine fra, hvis jeg bare sitter og henger med komikere og mannsforfattere hele tiden. Vi gir jo ikke noe input til hverandre. Det er ikke sånn, skal jeg skape en ny tv-serie, skrive en bok uten noe innspå fra noen sted, og i hvert fall hvis jeg skal få barn og sånn, så blir det mindre turer til Bali og må oppleve ting og sånn. Ja.
Jeg synes at man blir litt mindre morsom av å få barn. Ja, det har jeg sagt. Fordi det er på en måte ikke så mye input da, det er jo ikke rart.
Altså, man jobber jo med humor, da tar man jo ofte humor fra sitt eget liv, hva man opplever. Og så sitter man hjemme da, med unge. Og det er derfor veldig mange komikere går på den, at de begynner å snakke om barna sine. Men alt har jo blitt fortalt om barn, på en måte, og graviditet, som vi har jo hørt det meste. Men det er jo veldig lett å snakke om det, da. Ja, og det skal sies, jeg synes snakking om barn og graviditet og sånn, det er et utømmelig tema. Altid nye vinkler er velkommen, men man har jo i hvert fall...
Jeg hadde vel litt sånn fordommer mot de som var sånn mamma, pappa, komikere. Det blir en selv da, garantert. Men det kan jeg si til deg, og alle som jobber i bransjen, det er utrolig deilig å dra på en vanlig jobb og snakke med vanlige kollegaer, ikke de gale egoistiske komikere vi møtte hele tiden, som bare beide å komme på jobb, og folk driver å snakke om hva de har lest på nyheteren i dag, eller liksom bare den generelle interessen for vanlige ting, som
som det er veldig lite av i vår bransje da, dessverre, for det blir liksom det er networking, det er pitching, det er om å være kul og aktuell hele tiden, og så plutselig bare senker pulsen
Helt og bare her er du bare en playassistent på like linje med de. Og det handler om jobben, det handler ikke om deg, det handler om noen andre. Det var veldig digg for meg da, i hvert fall. Det er veldig større for mange komikere også liker å få barn. Ja, det har jeg også hørt mange komikere har sagt. Nå handler ikke alt om meg, og det er litt deilig.
Og så er det jo trist at du må sette barn til veien for å få hodet ut av egen regn. For å skjønne at ikke alt handler om deg. Men det er jo fint at de gynster og sier sånn, ja, det er jo fint.
livet ble bedre da. Mest fordi det ikke handler bare om meg lenger. Vi er veldig egoistiske. Jeg begynte nettopp å høre på et lydbok i min gravid aktivitet. Jeg er lei av podcast, så jeg hører på lydbøker da. Jeg hørte på den omgittende i siste. Ja, den er det. Samme som jeg skriver omgittende for psykopater.
Og det er skummelt altså, hvor mange jeg kjenner igjen av komikestaben i beskrivelsene liksom, at herregud, vi er jo helt ute og kjører, og ikke nødvendigvis at alle er diagnostiserte narkosister, men hvor lett, hva et miljø gjør med det da, du gjør det veldig selvopptatt, når alle rundt deg er selvopptatt, hvorfor skal ikke du være selvopptatt?
Så det er veldig interessant og skummelt. Ja, det tenker jeg vi tør å lese en gang. Nå er ikke lenger din identitet å være komiker. Nei, nå er jeg mor. Nå er du gravid. Føler du ikke litt det, at det er din nye...
Sånn som jeg møtte deg på en fest for litt siden, og da merket jeg jo alle vi borte snakket, og ta på magen og snakke om gravitet. De spør ikke liksom hvordan går det i jobben. Nei, nei, nei. Du er liksom det nye der. Det var første møte mitt med sånn der oppførsel, skulle jeg si. Vi var på sånn komik julebord, og så sto...
Kommer han dit, så kom du, ses alle som er født, og bare sånn, nå skal vi snakke om dette. Og jeg bare, ok! Jeg synes det var hyggelig da, for da følte jeg at jeg hadde blitt med en klubb på en måte, og det er alltid hyggelig å være med, bli invitert. Nå kan vi henge sammen. Endelig, you pass the test.
Og så, jeg har jo hørt alt om fødselspodden og alt det der, jeg synes jo, og før jeg ble gøyvid, da, synes fødsel og hva som skjer med deg som menneske når du blir gøyvid, å få barn er veldig interessant, så det var veldig gøy å liksom stå på innsida plutselig, at bare, nå kan jeg også si sånn, åja, back,
en løsning. Am I right? Forferdelig opplegg. Jeg trodde du var kanskje litt omvendt, at du var mer sånn, jeg er barn, øh, nei, det. Nei, jeg synes det faktisk er litt hyggelig, da. Men jeg har blitt heldig med sånn
vondbroten inni meg. Det merker jeg veldig forskjell på vennene mine som ikke har barn. Hvor lite de spør, og hvor lite det er naturlig å spørre om det. Ja, ikke sant. Skal dere spørre det en gang? Apropos det, jeg er veldig selvopptatt også når man lurer vidt, fordi det er så stort. Da blir man også litt sånn narsisist. Da vil jeg at alle skal spørre deg om hvordan man har det. Det husker jeg bare skipt etter jeg er født.
Så var det jo ingen som spurte hvordan jeg hadde det lenger. Jeg hadde bare barnet. Da hadde du bare hvordan har barnet det. Men når jeg var gravid, så synes jeg det var så overraskende mange som bare sånn, hvordan går det, hvordan går det med deg? Så jeg er sånn, herregud, så deilig at alle lurer på hvordan jeg har det. Det har ikke jeg opplevd før. Ja, men det er en veldig deilig, privilegiert fase å være i, altså. Så har du jo litt free pass til å gjøre hva du vil. Altså sånn, graviditet klær min livsstil veldig. Jeg er ganske introvert av meg, altså.
Ganske glad. Er vi det? Ja, veldig. Og det er litt skummelt, for den har virkelig fått blomstret i full blomst. Så jeg kan jo, hvis ingen hadde stoppet meg, så kanskje jeg hadde bare vært hjemme og aldri møtt noen helt til denne barnet kom ut. Og den oppførselen får jeg jo vannet nå, fordi jeg har en unnskyldning alltid til å ikke...
Fyre på noe, dra tidlig, sånne ting. Men er det ikke rart hvordan man liksom... Fordi du fremstår som en person som liker å stå foran mange mennesker, og mange venner, du har podcaster, du liker å prate. At man er introvert kombinert med det, det er veldig rart. Ja, det er kanskje det. Eller, jeg tror det er flere enn vi tror. Ja, det er flere... Men det er kanskje flere ekstraverte, det er det vel. Ja, men det betyr vel bare at du...
Måten du trenger å lade på er å være alene. Er det ikke egentlig det som er betydningen av introverter? Ja, jeg bruker opp... At du mister energi på en måte av å både være på scenen og være med mye folk. Så blir du tappet for energi i stedet for å få energi av det. Helt riktig. Ja, for hvis du er ekstravert så liksom craver du den. Men det kjenner jeg meg igjen i. Derfor føler jeg også egentlig at jeg er introvert. Jeg lader alene. Ja, ja. Folk som lader med andre synes det er jo et fascinerende ting.
Jeg går fortom nesten litt hjem og kan be venner om å gå hjem. Nå orker jeg ikke mer. Og du tør å ha venner hjemme hos deg også? Jeg har mye venner hjemme hos meg. Jeg vil ikke ha det, for da har jeg ikke kontroll over når de går. Jeg har jo bestvenn med Bahar i Viken. Det var når hun var single. Hun kunne jo komme på besøk, og så dro hun tre dager etterpå. Hun er ganske ekskluvert.
Ja, hun klarer ikke å være alene. Ikke ett sekund, liksom. Nå avtegner jeg det veldig, men hun er klar over det her selv da. Målet mitt er på en måte alltid å komme seg hjem og være alene. Det blir sånn tvangstank nesten. Og da glemmer jeg at det er jo faktisk ganske hyggelig å være her. Og hva er det du skal rekke? Du skal rekke
å komme hjem til valget. Jeg kan også være sånn fresh, jeg vil hjem, bare jeg kommer hit på kontoret og skal spille en podcast, så er det de andre jeg møter som «Ja, men bli igjen og ta en kaffe og prat litt», så er det sånn «Ja, men jeg må hjem, jeg skal sende til barnehagen».
Det er fire timer til. Jeg skjønner at jeg bare må inn i huset mitt. Så kanskje man kan jobbe seg litt ut av det greia med det. Men det som jeg spurte om i stedet med identitet, er du redd for at din nye identitet er å være mamma? Tror du du skal miste deg selv litt? Jeg har ikke blitt redd for det enda. Jeg håper jo noen sier fra det. Fordi...
Har du fordomme mot andre som har blitt sånn? Jeg har jo sett venner mistet. Mistet helt? Det har jeg også. Det er så slemt å si det, for hvis de hadde hørt på så hadde de sikkert sånn, hei, er du med? Det kan du
De vet ikke at jeg mister deg. De tenker sånn, ja, det gjelder i hvert fall ikke meg. Så er det sånn, jo. Men det gjelder jo på om folk tenker om meg også. Det er det man aldri vet. Men bør man si ifra hvis folk mister deg? Ja, ja. Men noen tåler jo ikke kritikk, da. Nei.
Men jeg så jo sånn etter jeg fikk kjæreste også, hvis noen mener at jeg har blitt sånn, å kjæreste først alltid, bye, life, så si ifra. Hvis du er misfornøyd, så er det din feil med at du ikke sier ifra, liksom. Men det er jo litt vanskelig, sånn jeg er sånn,
aldri har vært noe, jeg har ikke en stor gjeng, eller er sånn sosial narsdame, eller sånne ting, så det for meg å få kjæreste for eksempel, det passer jo min introverte stil, sånn da er det bare at det er en ekstra en hjemme, men da kan jo noen tro at jeg bare vil være med kjæresten hele tiden, så bare, nei, nei, det er bare han har slett lufta som jeg var med i alene før da, og da at med barnet litt sammen, sånn, åh, hun er bare med barnet hele tiden, sånn, nei, når var jeg ever på narsj?
Nei, en gang har jeg vært norsk før. Sånn, at det skal endre seg noe særlig, det vet jeg ikke. Men det jeg ser, det jeg mener mister det da, er jo de som sender snaps jeg ikke vil se. Det er sånn, det er bare, eller sånn... Og de er lange. De er lange, og det er prating...
med babystemme til barnet og det er detaljer jeg ikke trenger å vite det er sånne ting oversharing rett og slett folk filmer bæsjebreier ja, ja, ja, få det vekk fra meg jeg vil ikke ha det men jeg tror jo de venner mine som har mistet det liker å dele det med hverandre det bør jo være en egen klubb for de som har mistet det så kan de dele bæsje med hverandre ja, det tenker jeg men plutselig er man jo deg selv
Man blir jo veldig opptatt av bæsj, plutselig. Ja, ja, ja. Og som jobber i helsevesenet, og jobber på sykehjem også, da er det liksom bilder av forskjellige bæsjetyper som vi skal se etter hos de eldre. Man snakker jo om det på rapport, man snakker om det hele tiden, men altså bæsj er kjempeviktig.
for et menneske uansett hvilken alder du er i. Hvis du ikke bæsjer i dag eller i morgen, det bepåvirker livet ditt. Det er veldig viktig. Men det neste, vi tror ikke vi kan snakke om det mer enn når jeg er på jobb. Når jeg er på jobb i helsevesenet, da kan vi snakke om det. Men jeg tror ikke vi kan snakke om det hele tiden ellers. Nei.
Men ja, for da er du ganske ruttet på bæsj, egentlig. Ja, det er veldig rart, for jeg har egentlig alltid hatt... Jeg har liksom problemer med bæsj. Jeg har ikke noen behov for å snakke om det, eller...
Jeg synes det er ekkelt med bæsjresta i do og alt sånt her Men det å jobbe i helsevesenet og barnehage har jeg også jobbet i for mange år siden Da når det er jobb, da er det noe annet Da skruer jeg det litt Du ser på det på en annen måte Ja, ser på det på en helt annen måte Man får betalt en veldig lett, jeg tror du sier
Men er det noe du gruer deg til med å få barn og bytte bleier? Nei, jeg greier meg ikke til å bytte bleier. Det er vel sånn mini-ting. Jeg tror nok jeg blir overrasket over hvor ofte man må gjøre det. Ja, for hvis du har jobbet med det, så kan man kanskje kjenne det som en jobb for deg. Ja. Fana på jobb hele tiden. Ja, hele tiden. Du får aldri pause. Du kan jo plutselig midt på natta må du bytte bæsjpleier, og det er jo mye fokus på det helt i starten. Ja.
Det blir spennende å se. Men jeg synes det er veldig rart. Når jeg begynte som freelance ferdigstudent, så jobbet jeg 50% i barnehage. Og da var jeg tidlig 20-årene. Jeg var jo utslitt etterpå. Og jeg synes det var sinnssykt at kollegaene mine hadde dro hjem til barn etter de hadde vært med andres barn hele dagen. Så det hadde jeg aldri kunne gjort.
gjort, at jeg skulle jobbe med andres barn og så dra hjem til eget barn da hadde jeg jo snakket med sånn stemme hele tiden til slutt, liksom, men Ikke noe input av voksne mennesker, liksom Nei, du har alltid jo bare snakket med uferdige små troll Men du som er til og med litt som meg som er introvert da, vi må jobbe litt med det at hvis man går for mange dager hjemme og bare snakker babyspråk da blir man ikke gæren Man må få input av et annet voksen menneske og noen ganger så er det ikke nok at bare kjæresten din kommer hjem fra jobb, nei
for da blir det sånn, nå har jeg en partner som er veldig 8-4-5 jobb da og da sitter jeg og ser klokka hele tiden og venter på at han kommer hjem og da er jeg helt sånn, må snakke med noen mens han er jo helt utslitt, ikke sant jeg har vært på jobb hele dagen, vært på møter og nok folk, så han vil jo bare ha ro og ikke snakke så mye og sånn, så det er ofte der det krasjer jo veldig sånn
at det blir en helt ny dynamikk da, som man ikke har opplevd før. Ja, jeg tror kanskje at, for nå er jeg jo grovig, og ikke må forholde meg til noen barn, så nå er jeg jo living my best introvert life, på en måte. Jeg bare nyter. Ja, virkelig, jeg bare nyter. Jeg bare søv, og er mye alene med kjæresten min,
Men jeg tror kanskje jeg blir mer oppsøkende etter jeg har fått barn, på å slenge inn noen kaffedates her og der, som man må ha med ungen, men bare for å se et annet menneske og prate vanlig. Ja, jeg tror det er lurt. Erfolg har flere viser, men alltid den samme ursprung.
Hver natt beveger du deg til 60-tallet. QX-sjauen av Bed 1-matratten støtter din bevegelse. Så blir hver natt en traum. Nå bestill på bed1.no. Slaven er bevegelse.
Ingrid!
Må du få helt mye råd? Jeg har jo ikke utsatt meg for så mange sosiale situasjoner. Men de få som har vært gravide og fått barn før...
Og et par som er veldig bedrevitere uten å ha fått barn, kommer jo med råd. Jeg følte jeg bare la ut på Instagram at jeg var gravid, så fikk jeg masse meldinger om folk som skulle gi meg tips om et eller annet greie. Ja, det er jo mye... Ja, litt. Det har jeg fått, men...
Jeg er så innstillt på at mammapolitiet er galskap. Jeg har litt sånn hobby. Jeg er med i veldig mange galskap-grupper på Facebook. Det går til helvete med kvinnelig kjønn, det kan jeg bare si. Det er jenter som hjelper jenter, og damer. Det er hønegjørnet på speed. Det er så mange grupper med
flere tusen kvinner i dette landet som er gale og legger ut innlegg sånn, jeg og mannen min har ikke hatt sex på tre måneder og han søv hele tiden, hva skal jeg gjøre? Og så er det fire hundre kommentarer under der med galskap der. Og det har vært på noen barneoppdragelser og sånn. Så det er veldig mye. Så jeg
Jeg har på en måte allerede det at damer blir galere ute av å få barn, og har dårlige partner og så videre. Jeg kan forstå det på et psykologisk perspektiv, og det behovet for å advare andre er så stert. Så jeg er ganske forberedt på det man eventuelt skal få servert av kritikk eller bla bla bla. Men jeg har ikke irritert meg noe selv om sånne råd og sånn jeg har fått, men det som...
Jeg synes det er litt sånn rart, det er jo de som skal snakke veldig nede, som bare er nu, livet er over, det er bare slitsomt, og bla bla bla. Så man føler litt sånn, selvfølgelig er det slitsomt, jeg er ikke naiv, jeg er veldig mer sånn overinnstilt på at livet endrer seg helt, og det blir kjempeslitsomt, og bla bla bla. Kanskje jeg blir positivt overrasket over at det ikke var så slitsomt som jeg tenkte.
Men det å snakke ned så mye, det å få barn, er jo også litt sånn rart når du selv har valgt det. Og gjerne at du har fått to, tre, fire, liksom. Ja, ja. Og bare, ja, fyrstukk, ja, hvem tvang det til det? Var det noen som hadde gått til hodet, liksom? Ja.
Nei, jeg synes det er rart den kombinasjonen der. Gjerne mennesker som har fire barn som skal gi det sånn, ah nei, det er tungt, det kommer til å bli hardt. Og så er det dumt å gi det til en gravid kvinne, for det er sånn, nå er det for sent. Jeg synes jeg fikk mye av det når jeg var gravid, at sånn, ja, ja, nå er livet over da. Jo, takk, hva skal jeg gjøre med den informasjonen? Jeg må prøve å gjøre det beste ut av det. Og så sier de også at, ja, livet blir helt jævlig, men det er det beste avgjørelsen jeg noen gang har gjort, og det er så fantastisk. Så jeg sånn, ok,
Men kanskje når jeg får barn, så skjønner jeg litt den kombinasjonen med at du er så sliten og har behov for å si at du er så sliten, men så vil du aldri ha tatt et annet valg for det. Så det er en veldig rar, man ikke klarer å beskrive før man står der, kanskje. Nei, jeg forstår det veldig godt, og så har jeg jo ikke alltid vært sikker på om jeg skal ha barn, så jeg har jo
Det er jo spurt veldig, og gravt veldig mye hos foreldre, som jeg ikke følte ærlig da, sånn helt ærlig. Hva er greia med det å få barn? Er det helt jævlig? For jeg synes ikke folk selger det så godt inn. Og det er jo uforståelig fortsatt hvorfor vi driver for disse barna, sånn som folk snakker nede da. Men det er jo det som er viktig også, nå sier jeg jo mot meg selv, altså hvis jeg får fødselsdepresjon, eller får det helt jævlig etterpå, så vil jeg jo
møte folk som sier ja, endelig, vi to kan snakke om at det er jævlig da men jeg tror nok det beste rådet jeg har fått er ikke bry deg om hva andre sier så mye, for du finner ut av det selv alt er forskjellig da, veldig basic tips, så jeg prøver ikke å google noe særlig, jeg leser ikke noe særlig nei
Jeg lurer på, jeg må finne bare en bok med basics, hva som betyr når en blir rød i trynet, eller så man kan slå opp når man virkelig lurer, men prøve minst mulig å få masse input, for da tror jeg man kan
miste det da, og bli gæren. Men apropos det jeg snakket om, kanskje før i tiden så glamoriserte man veldig det å ha barn, ikke sant? At kvinner bare holdt igjen, sa ingenting. Det var mange kvinner som var fødselsdeprimerte, men ingen snakket om det, ikke sant? Alt var veldig tabu med å, nå skal du være lykkelig, og nå skal du ha det bra, og kvinner skal ikke bli slitne, ikke sant? Så kanskje det er noe med det, at når vi endelig er litt mer sånn, vi kan snakke litt mer fritt,
så har vi veldig behov for å si at ting... Vi har undertrykt det i så mange år. Ja, om det er derfor vi har så behov for å si at ting er så slitsomt, og at man snakker i en negativ forstand, jeg vet ikke.
Ja, og det er positivt at vi kan faktisk snakke om sånne vanskelige ting, som fødselsdepresjon, eller at mange bruker lang tid på å knytte seg til barnet, så er det jo også deilig å høre at noen andre, så ikke du sitter alene med det, for før så snakket ingen om det, så når det plutselig skjedde med deg, så tenkte du at du var den eneste personen i verden som det hadde skjedd med. Mhm.
Så jeg er litt sånn delt sånn som deg, at jeg synes det er bra at vi snakker om det som er tøft og vanskelig, men veldig viktig at vi liksom ikke påfører det til noen spesielt gravide mennesker da. Jeg tror det, jeg må rette på meg selv her, fordi at å snakke mer om alt som er vanskelig, men å være sånn,
Å, skal du få barn? Det blir jævlig. Shut up. Men det å si du får barn, det blir noe annet. Det blir utfordringer. Det kan være vanskelig, bla bla bla, men det der som jeg synes er litt mer negativt ladet da.
For eksempel Katrine Frost sin foresling, har du sett den? Ja, så fin. Det sier jo litt om hvor desp vi var etter sånn info, at sånn info har ikke kommet før, og det ble en suksess. Det er jo snakk om at det er vanskelig å få barn og spontane abort og bla bla bla. Og det er i 2026 som vi er nå da.
Nytenkende? Det er jo helt sint sykt. Hvor har denne infoen vært før? Og så ser man jo på årevis med 50-tallet, når damer var avhengige av manns inntekt, være hjemme. Prøver du å se på meg nå, hvis jeg var avhengig av min kjæreste sin lønn,
for å få det til å gå rundt, og så har jeg de små gravidplagene jeg har da. Og så hadde du ikke, du tør jo ikke å klage, du tør jo ikke, du mister jo alt da, hvis du ikke oppfører det på en måte. Og nå kan kvinner ha råd til å miste alt da, miste mannen og alt det der, og da får vi snakke fritt endelig, og da er ikke graviditet så jævlig fett lenger. Nå er det kanskje der det ligger da. Ja, altså mye forskjellige faktorer da, men
akkurat det med graviditet har blitt husjende, skal være vanskelig fordi naturen har lagt opp til at vi skal få det, og det er naturlig, og at kvinner ikke har mulighet til å klage så mye, for da er jo man bare utro å finne noen andre. Så du må bare...
Bare oppføre det? Ja, faktisk. Det var jo egentlig rett og slett så enkelt som det. Nei, jeg er glad jeg er født den tiden jeg er født, altså. Det må jeg si. Men du vet hvem faren er, holdt jeg på å si? Ja, så vidt. Men du er jo forlovet også. Ja, det er jeg. Det har skjedd mye på kort tid. Nå har du på en måte, nå sjekker du av alt. Fra når jeg husker deg som litt sånn sur single. Ja, for da prøvde du kanskje å fremstå litt sånn sånn
Evig singel.
Kommer aldri til å finne noen litt sånn type karakterer. Ja, eller litt, altså det er også litt sånn, jeg føler hvis du er dame og er single komiker, så kaller folk deg evig single uansett. Ja, kanskje det er litt det. Det var ikke sånn at jeg var sånn, å jeg er evig single, egentlig snarere tvert imot, men det var bare, noen flere mannlige komikere, og du da, som sa sånn, ja du er jo sånn evig single type, og bare, nei, jeg har vel sagt det, det er jo bare at jeg er single og er dame.
Og så står jeg og snakker om det. Vi går rett på. Men er man ikke litt morsommere når man er single da? Jo, man har jo mer å ta av. Mye mer. Man kan snakke om Tinder-dates. Jeg synes jo det er gøyere med veninner som er single enn de som har kjæreste da. Ja, de har jo mer å komme med. Mer juice. Mer juice. Møtte en single...
Single-vennene i går, det er jo en sånn gammel dame som bare sånn, oi, oi, oi, fortell mer! Det er jo spennende, men nå har jeg vært mest single i mitt liv, selvfølgelig. Jeg har ikke hatt kjæreste de første ti årene, men nå har jeg vært single, så...
sammenlignet med livet mitt nå, så det var ikke sånn at det var så mye mer spennende. Det å dating og ligging og alt det der er så jævlig spennende, det er jo noe folk i forhold tror, det er jo ikke så spennende. Det er jo egentlig bare veldig slitsomt ofte, at du må bruke mye energi på date, følge opp, melding, analysere, bla bla bla. Altså, det synes jeg med å være single, det er jo bare
Akkurat det dating-bitten er bare litt slitsomt. Det er nok lett som du sier, jeg som har vært i et forhold i 13 år. 13 år? Jesus Christ! Og da kan jeg fort synes liksom,
Å herregud så spennende liv de venninne mine har. Det må du huske at jeg har det aldri. Nei, og de kanskje også legger det opp til, for de forteller ikke om alle de der småtingene hvor de sitter og analyserer, og plutselig så ble han avvist der, og nei, han var med noen andre tydelig, han hadde plutselig to andre kjærester, han samtidig, som han dekta meg. Det greiene der er jo ikke så gøy.
Det er typisk mennesker da. Når man er i forhold, så vil man noe annet enn når man er single. Så vil man bare ha kjæreste. Du må bare huske på det når mittlivskisa kommer, at det ikke er noe gøyere på andre siden. Hvis du slår opp en kjæreste din for å være single, så kommer du til å angre hardt etter et halvt år siden. Du kjenner at det er kjempegøy først, og så er det bare åja, det er bedre sverget. Be på knærne om å få gi meg tilbake. Ja, det har jeg gjort tidligere.
Jeg hadde kjæreste fra jeg var 19-24, noe sånt. Veldig flott fyr, vi har litt kontakt fortsatt. Men da var jeg jo sånn, å herregud, jeg kan ikke gifte meg allerede, bye! Og de årene etter det, det var ikke særlig gøy, altså. Det å være liksom ny Oslo-single og Tinder var jo...
nytt var det ikke, men ganske. Det er jo ikke gøy. Folk er jo gale. Vi behandler jo ikke det
Jeg ble sammen med forloven min to-tre år siden, men jeg møtte han egentlig for fem år siden, så vi dejta litt, og så fikk han jobb i Gøteborg, og så dobba jeg han da, og så hadde vi litt opphold mellom før vi ble sammen igjen. Og bare den mellomtiden mellom, jeg møtte han første gang,
til vi blir sammen igjen. Det er bare påmiddelse av at det er jo bare masse rot der ute. Og at man fortsetter å tro at det er noe bedre, i hvert fall når du møter noen tidligere 20-årsøldre, som jeg har gjort to ganger, så at du får det at du tror at du må...
at det er noe bedre rundt hjørnet, og så ofte er du ikke det. Og folk er ganske dritt, og du behandler jo ikke hverandre. Du er så gusom, ditt. Alle menn er egentlig ganske ræl. Ja, men det er ganske ræl. Damer er jo også ræl. Alle er ræl. Den dating-kulturen, den
Sånn den er nå, i hvert fall i Oslo spesifikt, egentlig overalt i verden, så har vi blitt så vant med at vi bare blar videre til neste. At vi har helt sluttet å behandle hverandre som mennesker. Sånn ghosting, jeg vet ikke om det var så stort begrep for noen år siden, men det er jo vanlig nå, det har blitt en vanlig kommunikasjonsform.
som er jo bare helt sinnssykt at hvis jeg og du ligger sammen så skal jeg ikke anerkjenne din eksistens etterpå det er jo bare kjemperart hvorfor jeg
Hvorfor har det blitt sånn? Ja, og dette har vi skapt selv. Men gjør kvinner det mot menn, eller er det bare menn som oppfører seg sånn? Kvinner går også. Det er sikkert gåst der også. Det er den lettere utveien i stedet for å si sånn, det var hyggelig, men jeg er ikke så interessert. Du har dårlig sex? Ja, og menn generelt, det er jo en mer konfliktsky, og de tror at det å avvise
Føre til en konflikt da Så da er det bedre å bare forsvinne Men det, for min del da De som bare har forsvunnet Får meg jo til å føle at jeg ikke er verd å Si noe til en gang Det er jo bare helt sinnssykt Hvis jeg bare ikke hadde dukket opp i dag da I podcasten, og så hadde du spurt hvor er du Og så bare svarer jeg ikke Jeg bare ghost da Hadde ikke det vært veldig rart
Jo, men det er jo mange mennesker som er sånn da. Ja, men så hadde ikke du blitt lei av det? Nei, jeg hadde ikke så lyst til å være med i podcastet, så jeg tror det er bedre at jeg bare forsvinner fra dette. Det er jo helt sjovt. Ja.
Og det var det jeg fikk masse digresjoner av. Jeg fikk litt sånn påminnet i går, da jeg møtte venninnen som var single, at de appene, det har bare blitt verre. Det blir bare verre og verre. Ghosting, både fysisk og overmelding, blir bare vanlig. At det er nest, videre til neste, som er ganske trist. Så det er bare å tviholde på partene våre? Ja, det er det. Med mindre de slår og sånn. Ja, og utro. Det er ikke så greit.
Erfolg har mange visninger, men alltid samme grunn.
En beslutning å begynne å leve, ikke å høre på, å fortsette å vokse. Så utstår grunnerhistorier, innovasjonshistorier, ekspansjonshistorier og mye mer. Vi skriver med våre kunder og kunder siden over 155 år forløpende historier. Hvornår snakker vi om dine? Commerzbank, banken på deres siden. Nå mer å forføre under commerzbank.de slash forløpende historier.
Ingrid og Indeed presenterer jobber der man ikke kan forstå feil. I dag er det frisør. Litt snart, takk. Og spidsene. Hva er det? Hekkenskjerer. Veldig effektivt. De er for busjer. Ganske rett. Indeed. Dette er en jobb for Sponsored Jobs. Med riktige profiler hadde dette ikke skjedd. Tror på Ingrid. Prøv Indeed. Og finn kvalifiserte talenter med Sponsored Jobs. Gjør det for Indied. Nå på indeed.de. Slash recruiting.
Kan jeg spørre om det var planlagt å få barn? Ja, det var veldig planlagt. Jeg husker første gangen vi datet en sommer, som var veldig hyggelig, og så fikk han jobb i Gøteborg, og så var vi planlagt egentlig å fortsette. Men så var jeg 27, og han var 130. Jeg var sånn, wow! Han er 130 år nå. Nei, han var...
Jeg var 27, han var vel 33. Som er jo ingenting. Men 27, da er du ganske ung. Eller jeg følte meg ganske ung da. Så jeg drev å surre rundt enda og var ikke helt klar for en voksen mann, tror jeg. Og så, da husker jeg vi snakket. Det er vondt å høre på når jeg er 36. Ja, ja. En sånn gammel mann. En gammel, gammel mann. I forhold til en 27-åring. Men jeg husker at da
da hadde han allerede sagt at han ville ha barn. Ja. Så... Det er ganske tidlig da å begynne å uttrykke det i datingkassen. Ja, og det er bare å vite det da. Og da var jo ikke jeg så sikker på om jeg ville ha det. Og
At du ikke ville ha det nå, eller at du ikke ville ha det i det hele tatt? At jeg ikke ville ha det i det hele tatt. Og så når vi begynte å ta opp kontakten igjen, så var jeg veldig... Han hadde et forhold i mellomtiden, så selvfølgelig angret jeg bare, ja, jeg skulle jo ha... Det husker jeg jo, jeg følte da jeg møtte ham første gang, at han er jo en fyr man gifter seg med. Ja.
Alt det der, mens jeg var bare en kaos 27-åring, på en måte. Så han og han i et forhold i Etterborg der, og så husker jeg han meldte meg på et tidspunkt, og da var jeg sånn, ah, der er han single.
Ok, nå må jeg bli sammen. Nå må jeg ikke gjøre samme feil igjen. Så jeg hadde bestemt meg å lage planen i hodet. Nå drar jeg til Utborg, og så skal vi bli sammen. Skal vi bli sammen, rett og slett. Skal vi gifte oss, og alt det der. Så jeg hadde jo planen klar, da. Trunget den tiden til å skjønne at han var the man.
vondt det. Hva heter det når du manifesterer? Ja, man manifesterer det. Det funker da, tydeligvis. Ja, det gjør det. Han var bestemt. Han trodde jeg bare skulle komme på en casual liggebesøk, men det tok han penger. Neida, du skal fri, og så skal jeg være gravid. Men da visste jeg at hvis jeg skal bli sammen med han, og da var han jo 30,
36 da. Da blir det barn. Så det er ikke noen vits at jeg skal kaste bort tida hans på surre. Nei. Jeg kastet bort tida hans en gang før. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det igjen da. Så da vi ble kjærester da, så snakket vi jo om barn og sånn med en gang da. Da bodde han fremdeles i Gøteborg og framtidsplaner. Så det ble liksom på grunn av at vi hadde datet før, så ble det jo et ganske sånn...
seriøs forhold med en gang da for det var ikke noe vits å bare, oh vi bare ser og bare sånn, vi har allerede hatt den oh vi bare ser greia og surre greia liksom så da var planen liksom, Gøteborg et par år til skulle det være, hadde vi avstandsforhold men så plutselig kom han jo over en jobb i Oslo han hadde veldig lyst på, så da kom han jo mye før, så vi hadde ett år med avstandsforhold til det, og så
Jeg flyttet han til Oslo, og da ble jeg veldig innstillt på, skal ikke jeg bare ta ut spiralen før du flytter, det kan jo ta lang tid og sånn, og han var sånn, tenk hvis du blir gravid når jeg er i Gøteborg, du må vente litt, så vi hadde liksom måneden jeg skulle ta den ut og sånn klart da.
Og så fridte han sommeren før han flyttet, som var veldig hyggelig. Og så var jeg veldig heldig å bli gravid med en gang etter at jeg hadde tatt ut spiralen, så alt gikk jo veldig kjøpt da. Så nå husker jeg ikke spørsmålet ditt om det var planlagt. Ja, det var det. Jeg kan ha hele kjærlighetshistorien. Det var veldig hyggelig. Ja, det var planlagt. Men er det sånn, når man planlegger et barn, er det liksom sånn...
Jeg er bare nysgjerrig på hvordan det er, for jeg har aldri planlagt å få et barn. Å, var det uheld? Ja da. Åja, hva? Det er ikke uheld, det er en lang historie jeg har fortalt om før, men jeg fikk vite at jeg ikke kunne få barn, og så skjutte jeg på prevensjon, og så ble jeg gravid med en gang da. Å, herregud, for en film-story. For en film. Men er det sånn at man ser hverandre i øynene og bare, nå skal vi ligge, og denne gangen skal det bli et barn? Hvordan føles det en siste? Ja, det var litt sånn. Ja.
det var veldig gøy. Jeg tror nesten heller tilfellet er sånn oi faen, da var jeg gravid. Nesten mer sånne tilfeller. Men jeg har sett for meg veldig romantisk at når jeg skulle få barn så skulle vi ligge og se hverandre i øynene og bare sånn, nå lager vi et barn, et kjærlighetsbarn. Å herregud, det er jo veldig trist hvis det tar veldig mange år da, så er det sånn, nå lager vi et barn på to andre år. Men på den tiden jeg trodde at hvis du bare ikke bruker kondom så blir du gravid på første forsøk da. Ja, det var...
Jeg er jo ikke positivt innstilt av natur, så jeg tenkte at dette kunne stå til 100 år. Jeg har jo diabetes og masse sykdommer fra før, så jeg tenkte at ingenting likte rette for at dette skulle være easy peasy. Men avtalen var at vi skulle bare ligge hver dag denne uka.
Ikke så nydelig. Ja, jeg var helt nydelig da. Så jeg husker jo første gangen var veldig grønn. Men hver dag, du blir jo på gravid en dag i måten. Ja, men så man vil jo prøve. Prøve? Ja, ja. Man vet jo ikke når. Jo, du vet veldig godt når. Det er jeg litt hoax har jeg hørt mye om. Så man vet jo aldri helt. Også sædlev lenger inne i bladbordet. Nei, så kostet vi oss med det også veldig.
Veldig nest, da. Men du vet jo, når de har kommet inn i deg, og så går du på to og tørker deg vekk og sånn, og spørsmålet kommer inn i meg, så skal jeg liksom... Det er veldig viktig, denne sæten. Ikke sant? Så jeg bare sånn, åh, hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg gjøre?
Så da lå jeg der og bare, nei, jeg kan jo ikke tørke den ut, det er jo livsviktig, det er jo plutselig. Da var det like sikkert, så løfte man beina. Ja, jeg prøvde å løfte beina, og så prøvde jeg å ikke tørke det ut, så jeg hadde liksom la papir i truset og sånn, ja, du kan ligge der og gå og gjøre selvstilling, det var liksom helt...
Hvis den først havnet i trussel Tror jeg ikke det hadde noe effekt på det mer Nei, men hvordan dytte oppi Jeg vet ikke Men det var litt gøy da Jeg bare sånn, hva gjør jeg Dette er alt jeg har kastet ut Tørket ut og vasket Så det ekle greiene blir kvittet Ja, for å være klare Så det var veldig gøy da Og det var jo den bæringen Eller var det ikke en hel
To-tre uker i hvert fall, så det plutselig ble veldig heldig, noe som alltid har vært ekkelt å få det vekk. Ja, det er veldig gøy. Men du nevnte at du har vært mye syk, og du har diabetes. Ja, diabetes i ben. Og så hadde du den der IBS-greia. IBS, og så har jeg lymphedem, så det ene benet mitt er allerede fullt av vann, så jeg går med kompensjonsstrømpa.
Ja, jeg har døv på ene øre. Oi, det er jo mye greier altså. Er det ting som ligger i familien, eller er det uflaks? Nei, det er jo gen, men dårlige gener. Genfeil på en måte. Men jeg har fått veldig mye, jeg har fått alt etter evangeliet.
det betyr. Så jeg har hatt noen friske år i mitt liv også. Men sånn en lymphederm, var det det du sa? Lymphederm. Er det noe man lever med hele livet, eller kan du bli kvittet? Jeg har operert meg i Paris.
Men det er en kirurg jeg har funnet i denne verden som flytter lymfeknutene fra armen til beina. Men må du på mer kontroll enn andre gravide fordi du har de greiene her? Ja, med diabetes så er jeg på sykehus andre hver uke. Ja, du må såpass, ja. Og så ringer jeg den uke jeg ikke er på sykehus, så har jeg telefontype med diabetes sykepleier. Ja.
Så det er veldig strengt. Jeg visste at man skulle på sykehus andre hver uke, men jeg visste ikke hvor streng de komst å være. Jeg ble jo nesten tvangsykmeldt, som delvis sykmeldt, fordi de vil gjerne sykmelde de med diabetes, i hvert fall halvveis eller litt, fordi det krever veldig mye jobb å passe på blodsukkeret.
blodsukkeret til gravide, og hvis mitt blodsukker er ut av kontroll nå, så går det utover babyen, og ikke bare meg. Det blir jo et problem for helsevesenet etter hvert. Så det er jo sånn, vær så snill, ikke jobb mye, sitt hjemme og tell karbohydrater og ta insulin. Da jeg fikk diabetes, så var det første jeg spurte, hvordan kan jeg få barn? Og de ba, ja, ja, det kan du. Men jeg visste ikke at det var så...
at de kunstner være så strenge. Jeg har jo en sånn pumpe her, som gjør
gir meg insulin hele tiden som skal holde blodsukkeret i sjakta nede. Og hvis det går for langt ned så får jeg føling og da må jeg spise, for ellers så stryker det jo med. Hvis det er for høyt så er det farlig for babyen og deg selv, men som går greit når du ikke er gravid for da skal du jo være deg selv på en måte men nå er det to og bla bla bla. Og det er når det er hormoner og alt masse ting som skjer med kroppen din uansett så kommer blodsukkeret til å stige og svinge
Så da må du, det skal være så langt nede som mulig da. Og det krever, det går faktisk ikke an å kombinere med en 9-4 jobb, tror jeg. For må du liksom passe på med kosthold at du får det, at du ikke kan gå mange timer uten mat, for eksempel. Ja. Så nå har jeg jo blitt sånn matpakke-dame da, med set med matpakke overalt, og...
Jeg får jo veldig mye følinger i løpet av dagen. Hvordan kjennes en føling ut da? Litt sånn at du blir svett, svimmer, føler deg litt full, mister kontroll. Det er jo veldig ubehagelig da. Men nå har jeg jo blitt vant med at jeg får det jo tre ganger om dagen nesten. Ja, du gjør det. Selv om du har den som passer på? Ja, for når man er komiker og sånn, det verste. Jeg har jo fått føling på scenen noen gang der man blir sånn, og så må jeg bare...
bli ferdig med det. Du har fått det på scenen, ja? Og hvertfall i det siste, så man blir jo... Jesus! Ja, det er jo helt crazy. Jeg vet at du endte på sykehus også med noen syreforgiftning, og det er mye sexy greier du har vært innom. Ja, ja. Syreforgiftning, kan jeg bare spørre kjapt om du hadde noe med diabetes? Ja, det er kroppen din forgifter seg selv, fordi jeg ikke har nok
insulin, så det var bare så enkelt at insulinslangen min ikke funket, og så skjønte jeg ikke at det var det det var, så spør jeg i mange timer
Hold på å dø, inn på sykehus, og så får du insulin, og så overlever du da. Men det er veldig dramatisk når det står på. Å fy faen, du har vært borte mye og vært mye på sykehus og sånn, så kanskje ikke fødsel du er mest nervøs for nå? Nei, det er ikke det. Jeg kan jo, det kommer nok sikkert som alle andre som fødder, bare shit, her var det mye vondere enn jeg hadde sett. Det er jo vanskelig å se for seg. Men jeg har veldig lave forventninger til, jeg tror ikke det blir noen sånn gøy opplevelse. Men god fornøyelse.
Men går det å grue deg da? Nei, egentlig ikke. Jeg tror det er fordel med at jeg har en kropp som allerede er tatt litt fra meg, på en måte. Jeg har ikke kontroll over den. Så jeg har ingen fødselfantasi, eller bare den... Vi må få den ut på best mulig måte, så håper jeg det går. Har du
Har du skrevet noe som heter fødebrev? Nei, jeg har ikke det. Skrev du det? Ja, jeg synes det var bare sånn, når folk sa det, bare sånn, jeg skal ikke ha det, men så skrev jeg det faktisk som tilfelle dagen før, for da skjedde jeg meg mye på slutten der, vi var bare hjemme og sose.
Og så skrev jeg et lite brev med bare hvordan man vil ha ting, hvordan man vil bli tatt på, hvordan man vil snakke til, hvordan man er som person. Og jeg tenker nå ettertid at det var ganske lurt. Ja, hvis det er det man kan skrive, så er det jo fint. Det kan være alt for at jeg skrev at jeg er ikke noe opptatt av å spare på morskaken, trenger ikke å vise meg den. Bare fjern den. Så det blir aldri nevnt, for eksempel. Eller at
Kanskje du kan sende meg ditt, så kan jeg, det høres ut som jeg kan kopiere det. Ja, for jeg fant også en lammal som en eller annen hadde skrevet, og så bare, ja, vil du se morskåken? Nei. Vil du det? Liker du at vi snakker sånn rolig til deg? Vil du bli snakket til en litt strengere? Nå må du ta deg sammen, nå skal vi klare dette. Det er egentlig litt fint å vite, for jeg kan jo reagere på hvordan folk snakker til meg, eller hvordan kan du få det best mulig da?
Det er jo lurt, for de skal jo bare gjøre akkurat sånn som du vil ha det. Det er ikke ofte du får det i livet. Nei! At du kan skrive brev til hverdagen mennesker skal oppforskjønne deg. Men min fordomme med fødebrev, som jeg så på meg det var, at det er gjerne å stå i rinlys og at det skal bli en spa-opplevelse, det har jeg sett med fødebrevet. Men hvis det er mer sånn drit til morkarka og sånn, da kan jeg godt... Ja, og for eksempel at...
hver eneste sykepleier, da hadde jeg en venninne som fødte rett før meg, hun sa at det kan du skrive i fødebrevet, at det...
hver eneste sykepleier, det kommer inn flere forskjellige typer leger og sånn, og de spør, kan jeg få lov til å ta på deg? Så er det sånn, jeg har akkurat hatt en knyttneve oppi dåsa, og en annen som driver og prøver å stimulere melka på titsa mine, liksom, selvfølgelig kan du få lov til å ta på meg for å ta en blodprøve. Og det er irriterende at alle spør, hei, jeg heter Morten, kan jeg få lov til å ta på deg? Du klarte etter, hvem var det som sa på
og det er Dagsrevyen og at du har blitt voldtatt av alle sykepleierene Ja, men man blir jo det Ja, man blir det, men du har blitt voldtatt Du blir fister liksom Men ikke for sexual pleasure Men da skrev jeg i fødebrevet dere trenger ikke å spørre meg om jeg kan få lov til å tape meg så var det en som ikke hadde lest fødebrevet som spurte, da var jeg sånn, det står i fødebrevet alle må tape meg, gjør det dere skal bare gjør jobben deres ordentlig
Så det er liksom sånne praktiske ting man kan skrive i fødebrevet. Hvordan var det å ligge? For det er jo sett at man ender oppe naken på en eller annen måte på et tidspunkt. Du, strev ikke en tanke om du er naken, eller om du bæsjer på deg, eller hva som skjer. Du gir så faen, liksom. En ting jeg tror jeg har lyst til å skrive i fødebrevet er at
for det synes jeg, apropos mødre som har mistet det da, har jo fått sett nyfødte bilder av baby og dekket i deres avføring. Og bare, det jeg som ikke synes, jeg vil ikke se...
babyen kan godt komme ut med min bæsj på, det får jeg ikke gjort med, men ta det vekk. Ikke legg ungen på meg med min avføring på. De har alltid sånne der vitter rundt seg. Jeg har bare sånn, av respekt for babyen, la meg få slippe. Jeg var veldig glad når jeg fikk sønnen min, og hadde ikke den eneste sånne der utflod flekk på seg. Det var helt clean. Jeg lurer på meg, da skrev jeg det brevet også. Jeg var sånn, å, en perfekt unge. Og så ser jo folk ta bilder av en sånn nyfødt, og det er masse sånne greier og morskakerester og sånn
Folk sier jo at de sekundene, altså hvis du tar den ut, hvis min besatte også er det masse drit på, at da hvis jeg går bort og vasker den, at
De sekundene der føles ut som de lengste sekundene i livet når den vekker. Men har jeg lyst... Jeg synes det er litt dritt å ønske en unge min vil komme til vei med min bæsj, liksom. Sånn å vaske seg litt. Ja, jeg er helt enig. Man gir jo sikkert faen når man står i det. Man kobler litt, som sikkert du er vant til, man kobler litt hudet fra kroppen, og så lar man kroppen gjøre det den skal. Så er det sånn å behandle andre som du vil behandle selv. Hadde jeg vel kommet til vei med bæsj? Nei.
Så da får jeg hjem og skrive deg fødebrevet. Det har vært veldig hyggelig å ha deg som gjest her, Marlene. Hyggelig å komme. Jeg føler egentlig ikke vi kjenner hverandre godt nok for å ha vært så lenge i samme bransje. Nei, det er også kurs å være dame. Vi jobber jo aldri sammen. Ja, det er sant.
men jeg skjønner at jeg er sulten magen min romler og du gulper det er på tide å avslutte du, tusen takk for at du hadde lyst til å være gjest og lykke til med alt som kommer med fødsel takk, jeg skal kanskje melde deg noen dumme spørsmål etter hvert jeg er på vennejakt nå jeg vil ha flere med barn ja, flytt til Norsdalen da ja, jeg skal flytte til Norsdalen eller enkel anbefaling, ikke gjør det jeg må kosta deg midt i byen ja, gjør det
Så ha det nå. Ha det. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk. Ingrid og Indeed presenterer jobber der man ikke kan forstå feil. I dag er det frisør. Litt nærsneide, og spitsene. Hva er det? Hekkenskjere. Veldig effektivt. Det er for busjer. Ganske rett. I.
Undertekster av Ai-Media
Tøft svangerskap, innlagt på sykehjem og en STOR nyhet!
I denne episoden gjester min fine venninne Silje som har en sønn, og gir meg veldig koselige nyheter i episoden! Hun forteller om et tøft svangerskap, og at hun ble innlagt på sykehjem i svangerskapet sitt! Silje sine sosiale medier:Instagram: https://www.instagram.com/silje_sr?igsh=d3Y1YzFkaGtsM2Q0Tiktok: https://www.tiktok.com/@dyslexicblond?_t=8ovOisU0LuS&_r=1Husk å følg meg på mine andre plattformer her:Instagram: https://www.instagram.com/theresesorenes?igsh=MXNpMzZmdTV3cjM1Zg%3D%3D&utm_source=qrSnapchat: https://snapchat.com/t/K51ibQNITiktok: https://www.tiktok.com/@theresesoreness?_t=8nfl5SmUYYC&_r=1 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.