‹ Tilbage til podcasts ‹ Er det noe liv?

20.1.2026

Ingrid Bergtun - "Hun spiser økologisk, mens jeg spiser sjokopops"

Ingrid Bergtun, «sydronningen», deler ærlige tanker om graviditet og morskap, inkludert «mammahjerne» og utfordringer. Hun snakker om Fabriks vekst fra kontorfellesskap under korona til en suksess med festivaler. Samtalen dreier seg også om bærekraftig klesproduksjon, fast fashion, plast i produkter og barneernæring.

00:00

I denne podcasten diskuteres utfordringer ved graviditet og hvordan det påvirker mental helse og kreativitet.

08:36

Podcasten diskuterer den raske veksten av et kreativt prosjekt som har utviklet seg til en stor festival, inkludert utfordringer og inspirasjon under pandemien.

14:43

Taleren reflekterer over mote, bærekraft og materialvalg, og hvordan personlig stil utvikles etter å ha fått kunnskap om klær.

20:52

I denne episoden diskuteres hvordan matkvalitet og bærekraft påvirker foreldres valg, samt utfordringene ved å oppdra barn i dagens samfunn.

Transkript

Du hører på en podcast produsert av Simple. Hvis du har andre planer... Høyre er bucht, folk! Moment, Mark og Tim kommer nå. ...er du fleksibel. Super, jeg har funnet noe annet. Booking.com, Booking.jære. Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv, Ingrid Bergetund? Ja, her er det vel liv. Det er liv? Det er liv. Da pleier folk å svare på det. Folk pleier å bli litt sånn, jo da, det er sikkert liv her. Det er liv her. Det er ikke noe, det er ett liv, ikke to, holdt jeg på å si. Du er ikke gravid nå? Nei. Nei, deilig. Ja, deilig. Du liker ikke å være gravid? Nei, det synes jeg, da blir jeg en annen versjon av meg selv. Hvordan da, hormonell? Begge deler, så mister jeg på en måte all driveen jeg er så vant til å ha. Masse overskudd og glede i alle prosjektene jeg gjør. Ja. Mister det fullstendig. Bare går rett inn i nesting fra en gang. Men kan man ikke bare godta det de ni månedene, så skal du ikke være helt på... Jo da, jeg har på en måte vært bedre, jeg har vært i to ganger nå, jeg var litt bedre mentalt forberedt på den andre runden, men jeg synes fortsatt at alle de endringene i kroppen, man er vant til å ha en kropp, og at den funker som den skal, mens jeg synes ikke den funker noe. Min kropp, spesielt hodet, funker ikke når jeg er gravid. Nei, jeg følte at mye funker etter man generelt er gravid og har fått barn, så synes jeg det skjedde noe med hodet mitt. Ja, det gjør det altså. Det har jeg sagt mange ganger i denne podcasten, men jeg føler meg mye dummere. Men jeg vet ikke om det er fordi at hodet fylles med så mye tanker og bekymringer og ting jeg må huske, at helt sånne enkle ting bare glemmer man. Og det kan være for eksempel her om dagen hvor jeg gjorde stand-up og gjør et set, altså en tekst som jeg kan veldig, veldig godt. Og så går jeg på scenen og så bare Husker jeg ingenting. Og det er sånn, men dette her kan jeg, og det ligger i skjelettet mitt, de historiene her jeg skal fortelle. Og så glemte jeg det, så måtte jeg ta opp lappen og se. Ja, for det lurte jeg på, hvordan takler du det når det skjer? Jeg blir dritstressa. Ja, live der foran publikum. Det er jo det. Men det må jo være at man er distre og bare... Jeg kjenner meg så igjen, for jeg er på vei ut av Perm, på andre gang nå, og tilbake i jobb der, og bare det går i et sånn... heidundrandes tempo, og jeg prøver å henge med så godt jeg kan, men jeg henger jo ikke med. Hode er liksom bare, jeg husker ikke navnene på mønsterne våre, vi har jo på en måte mønstre med morsomme navn. Jeg husker ingen, det er bare sånne ting som er helt sånn, jeg har vært med å lage det, så klarer jeg ikke å huske hva de heter. Så jeg føler meg veldig surret mye. Mye mer surutte. Å, dumt, synes jeg. Ja, men så bra at du sier det, for jeg har blitt litt redd og nesten gått inn på chat-gapet til å begynte å spørre sånn, altså er dette tidlig demens, eller hva er greia? Fordi jeg er litt hypokondr også etter jeg fikk barn, da. På egne vegne, eller på barnets vegne? Nå faktisk på mine egne vegne. Selvfølgelig, det var jo veldig mye på hans vegne i starten, men nå er liksom alt Takk for at du så på! Vi så deg, eller la ordentlig merke til det, var når du var med på symesterskapet. Etter det har jeg fått med at du da sluttet jobben og satt seg til egentlig alt. Ja. Stemmer det? Det stemmer. Jeg vet ikke om du husker første gang vi møttes, men du har tatt bilder av meg til det nye. Ja, det husker jeg. Husker du? Ja, absolutt. Og dette var før Fabrik da. Så da prøvde jeg å bygge min egen sykarriere, og målet var å leve av sy. Ja. Det var liksom det ultimate. Så den nye skjuten der var jo på en måte... kjempegoals å få være med på. Jeg vet ikke hvor den landet den en gang, jeg skjønner ikke helt. Men det var veldig kult. Ja, for det må hvertfall stå større. Ja, det var sånn stor ting i karrieren opplevde jeg. For jeg hadde en bok hvor jeg... Det var et år hvor jeg liksom hadde bestemt meg for at dette året tester jeg og ser om det går, om det er noen penger i det, om det er mulig å leve av sying gjennom sosiale medier. Influencer the way. Nå skal jeg bli syinfluencer. Nå skal jeg bli syinfluencer. Og så... I den boka var det masse mål, sy til artister for eksempel, tenkte jeg var en kul ting å gjøre. Da dukte den nye muligheten opp, og jeg lagde oppskrift på en kjole man kunne sy selv, og så hadde vi en fotoskytte siden av, eller noe sånt. Så var det bare sånn, det var så stort øyeblikk. Ja, så stas. Jeg husker du hadde mange sider, jeg tok bilder av den hele dagen. Ja, det var helt... For nå er vi så vant med, dere har jo gjort sying-trend-degen, holdt jeg på å si. Ja, for dette var sånn, jeg husker det så godt, fordi det var så stort da. Ja, for da var det, husker jeg, jeg fikk liksom i oppdraget, du skal ta bilder av en jente, og hun syr sine egne klær, så tenkte jeg sånn, ja, ja, hva slags sånn dere kunst- og håndverk i damer, jeg skal ta bilder av nå. Og så var det liksom så kul, så var jeg sånn, yes, og du driver og syr. Det var liksom før sying var kult igjen. Men dere har liksom virkelig klart det da, å få det til å bli kult. Ja. Jeg også hadde de fordommene, og det var det som gjorde at jeg tenkte at det var et lite marked der. Så jeg hadde lyst til å kombinere, vise frem at man kunne sy andre typer plagg enn det jeg forbant med hjemmesydde plagg. For jeg tenkte at alle som syr, syr lange store kjoler med et hjerte på magen, eller veldig den kunsthåndverks-vibeen, som stemmer jo ikke, man kan jo sy hva som helst. Men hvordan kom du i kontakt med de fabrikentene? Ble det sånn spice girls at dere ble satt sammen, eller fant dere hverandre? Nei, vi fant hverandre. Det er jo ikke så stort sy-miljø i Norge, og hvertfall var det ikke det da. Så vi hadde jobbet parallelt på ulike prosjekter, og så bestemte vi oss for å ha kontor sammen. Alle hadde dette sygreiene til felles, men vi skulle bare dele kontor. Så fant vi ut at vi skulle ha en liten inntekt som kunne dekke husleia. Så det skulle være et felles mønster som folk kunne kjøpe. Når du syr, så må du ha en mal og legge opp og klippe rundt. Så det skulle vi lage sammen. og selge, så det skulle dekke utgiften på dette kontoret og det skulle være, det hadde ikke noen navn det var ikke noe fabrikk, eller det skulle bare være noe som en fellesting, og så skulle vi drive med hvert vårt prosjekt men så hadde vi det helt sinnssykt gøy sammen jeg tror vi ble litt forelsket av hverandre og var litt sånn, faen, jævlig fet gjeng og vi får til hundre ganger så mye og så kom korona Og da, jeg hadde masse sånne egne prosjekter, jeg hadde foredrag og sykurs og litt sånn diverse små prosjekter som var viktige, og et bok holdt jeg på å skrive, så det var liksom mye prosjekter som gjorde at jeg hadde ikke hatt tid til å starte Fabrik på den måten vi startet Fabrik på hvis ikke korona kom, fordi alt ble avlyst. Og så hadde vi akkurat hatt møttes og blitt litt sånn forelsket hverandre, og så bare gønna vi på. Så det var liksom, Fabrik startet i en gruppesett. Så faktisk ble det noe. Ja, og så begynte alle bare å prøve å sy den, og alle sydde i hver sin kjelle. Vi hadde flyttet fra Stavanger, jeg og samarbeiden min, så vi bodde i kjellelærligheten til Fredrik Hans. Han drev på å ta bilder og sydde oss, filmet oss. Så var det en sånn magisk periode hvor vi egentlig ikke møttes, alle var jo isolert. Og så slapp vi da denne kjolen, omslagskjolen, som var det første mønstret vårt, og så tror jeg timingen var bare helt perfekt, fordi nesten alle var jo friske. Å! Og ingen hadde fikk lov å jobbe. Samfunnet var på pause, og vi kom der og bare, du skal begynne å sy, det er det du skal. Ja, men det var perfekt da, for det var jo strikking, sying, det ble jo superkult. Endelig liksom, så symaskin salget fra de som lager symaskiner, bare skjøyte været under korona, og sånne liksom innehobbyer. Så det tror jeg var, og vi hadde tid til å jobbe med det 100%. Ingen av oss hadde noe annet, fordi alt fysisk ble jo på en måte avlyst. Og da jobbet vi tett sammen, og det kontoret som vi på en måte skulle ha, det fikk vi til slutt da, men da ble det noe helt annet. Da ble det 100% fabrikk, liksom. Og så har det bare... vokst og vokst og vokst og har vært gøyere og gøyere og gøyere, så det ble jo en mye, mye større del av livet enn det utgangspunktet skulle være. Men dere har jo, altså jeg tenkte at dere har holdt på så lenge, men det er bare siden pandemiene, for dere har liksom, dere har vunnet alt av priser som går an å vinne alt det jeg på sier. Altså dere har gjort så mye på de årene. Dere har liksom Det har blitt så enormt. Og den der Fabrikstad også. Ja, festivalen vår. En egen festival. Hvor mange tusen har ikke vært der? Nei, det var en så stor drøm. Jeg hadde egentlig ambisjoner om å fylle Koldelein med fyret. Så passordet vårt på internett var som Koldelein 2020. Fordi vi kjente oss så med det. Så kom Karoline, vår daglig leder nå. Vi ansatte henne rett før jeg gikk ut i Mamma Per. Da begynte hun. Så vi liksom overlapp der. Men da Da vi ansatte henne, så spurte hun sånn, hva er drømmen deres? Og vi bare, fyller vikingskipet med å lage sykers, fordi vi er veldig inspirert av The Gathering, hvor folk liksom samles og gamer. Vi tenkte, du trenger det samme, du trenger en pult og en stikkontakt, så tar du med deg styrmaskinen din og digg pute og sitter på. Og så ble det... Jo, så boket hun vikingskipet før hun hadde begynt hos oss. Og vi var et selskap som omsatte for fem millioner kroner, og det koster sånn cirka ti å arrangere vikingskipet, så det var helt sånn hodløst, egentlig. Men vi kønner på, og var så nærme at det ble avlyst første gangen, for det var Hans, husker du den stormen som kom, hvor det var oversvømmelser og sånn? Det de gjør med vikingskipet da, når det kommer så mye vann, er at de fyller kjelleren med vann. Fordi det kan knekke Hvis det kommer en flom Så de styrer det selv De fyller hele vikingskipet Så vi åpnet en luke til gulvet der Som egentlig er en trapp ned til en kjeller Og der bare sto vannet opp Det er helt sjukt, men hvis det hadde regnet bittelitt mer, så hadde de måttet fylle gulvet også. Så vi arrangerte med vann i kjelleren, og vi hadde sagt til folk, vi var så redde på at ikke folk skulle kjøpe biletter, så vi sa sånn, du får tilbake pengene hvis ikke det blir noe av. Så vi hadde virkelig gått i dundrende minus hvis ikke det hadde vært for at vi kunne gjennomføre det. Jeg så at du gjorde det på Viking-skipet. Det var første gangen. Det var første gangen. Ja. Og nå skal vi være i Lillestrøm denne gangen her. Ok. Så vi rebrander oss og arrangerer det. Det er liksom bare helt absurd når du må være med. Ja, jeg må jo det. Men jeg har jo aldri sidd i hele skipet. Nei, jeg trenger ikke kunne si. Det som er rart, det er liksom det største vintermarkedet. Og du har jo klær. Ja. Så. Og du ser vintage også. Ja. Så det er egentlig bare halvparten er sykers, og så er resten på en måte en festival for folk som er glad i klær, eller har lyst... Det er sying, strikking, og vintage, og home, interiør. Jeg er så mye syndelig, jeg skulle ønske jeg var sånn, som kunne sy og strikke. Jeg har en familie som er helt i rå på det, bestmålen min på 90 år, hun sy kostymer til forestillinger enda, fordi jeg har mor og tante med en dansere, så hun syer liksom dansekostymer, og mamma bare sånn, kan strikke, en genster på en dag, men jeg er bare helt ubrukelig, men jeg tror de har vært så flinke at jeg bare, ja vi har den gensteren, eller kan du sy den, og så har de bare gjort det, og så har ikke de vist meg hvordan man gjør det. Fordi jeg bare har vært lat, og så blir jeg skikkelig usynlig på dere som klarer det. Men det er ikke bare for syrene, for det tenker man at det er, men det er et sykehus som du dedikerer hele dagen til å sy, men du kan gå rundt der og shoppe, og være på foredrag og workshops, og lære deg sånne små ting, Så det er sånn ministrikkekurs. Men apropos det, da ble du inspirert av noen bestforeldre eller noen i familien din som sydde, eller fant ut av det selv? Det har alltid vært veldig rettelagt for å være kreativ i familien min, men ikke spesifikt sying. Mer sånn at jeg alltid har holdt på med noe, men veldig mye forskjellig. Et år var det brodering, og et år var det tegning, og alt mulig forskjellig. Og så var det egentlig... sykt bra kunst- og håndverkslærer på barneskolen, som gjorde at jeg kunne si, som jeg kunne ta det opp igjen i voksen alder. Fordi da lærte jeg alt grunnleggende, og så jeg var sånn irriterende beste eleven i klassen, som var sånn, jeg er ferdig, jeg er ferdig, jeg er ferdig. Fikk jeg sånn ekstra oppgaver og sånn. Men så, når ikke det var en del av skolen lenger, så la jeg det bort. De andre i fabrikk, de har liksom sydd siden de var ti år, og bare halt på meg det på siden. Jeg hadde sydd i to år når vi møttes første gang jeg hadde den skjuten. Jeg hadde ikke sydd noe lenge, jeg bare hadde jeg blir veldig sånn obsest i ting. Og det var sånn, herregud, jeg kan lage mine egne klær, det var jo helt magisk, det åpnet seg en hel verden for meg, og så bare ville jeg at det skulle bli jobben min, liksom. For det er ofte jeg kan se for meg noen klær eller en skjole jeg har lyst på, og så prøver jeg å lete etter det. Kanskje nærmest jeg kommer her på T-Mø, der har de jo alt, men der vil jeg ikke kjøpe noe. Men da har jeg tenkt, åh, tenk om jeg bare kunne sydd min egen skjole, for jeg ser den på meg, men det er ingen som har akkurat den jeg vil ha. Men du kan jo bare, ja, men da lager jeg den skjæret. Det er helt magisk, og det var det som gikk opp for meg. Og jeg hadde kun santverk fra 5. til 7. liksom. Laggrunnlag. Ja. Og så har vi jo lært masse underveis da. Men sånn som nå, alle klærne du har på deg, har du sydd de selv, eller er de vintage, eller går du fortsatt på butikker og handler klær? Nei, det er vondt for meg å faktisk, det har jeg tenkt på, for jeg vet ikke om jeg er sånn stilmessig etter jeg fikk barn. For jeg likte å gå med kropptopper og og blesere å savne kroppet ditt å, for meg, nå føler jeg ikke fordelinger og da vet jeg ikke helt hvem jeg skal være sånn stilmessig men jeg merker at når jeg går og skal finne meg en nytt, jeg går jo ofte i vintage butikker, men jeg sliter med å, hvis jeg ser sånn, å den kunne jeg sydd ofte den tanken popper opp og det er vondt å bruke liksom 8000 eller liksom 5000 eller 3000 på en kvalitetsting, men jeg føler at sånn Jeg burde sytten selv, men nå er det ikke tid, det tar lang tid. Men føler du også samme? Hvem er du klesmessig etter du fikk barn? Ja, veldig. Og så har jeg kanskje lyst til å gå med klær som er for litt yngre enn meg. Kan en 36-åring gå med dette her? Jeg vet ikke helt. Jeg føler meg som en teenage mom. At jeg har to barn. To sider som ikke passer sammen i det hele tatt. Jeg har følt at jeg må endre stilen litt. Ikke mye, men det er fortsatt noen ting jeg ser hvor jeg er sånn, å, den har jeg veldig lyst på, men den kan jeg ikke gå med. Det er for 14-åringer har det samme. Så det har jo skjedd noe, men jeg føler jo at jeg fortsatt vil beholde litt meg. Og det er jo å prøve å være litt yngre enn godta den alderen man er. Jeg har et prosjekt på gang nå, hvor jeg bare skal finne ut hvem jeg er, klesmessig, etter postbarn. Men du går ikke inn på Zara og ser på klær, det er kun vintage som gjelder? Jo, jeg kan se etter basics, men jeg har blitt veldig lært masse om materialer, og at jeg vil at det skal være naturmaterialer, ikke plast for eksempel, og det er jo mye plast overalt i klær som lurer seg inn, spesielt sånne ullgenser, hvis det ser ut som ullgenser, så er det veldig ofte plast. Ja. så er vi irritert hvis jeg for det er billig å produsere da ja, veldig billig Men er det gjensirkulert plast? Er ikke det bra hvis det blir brukt til klær? Det er det man tenker, ikke sant? Men det er ofte plastflasker som lages om til klær. Og plastflasker kunne levd evig i en loop hvor det blir resirkulert, det blir nye plastflasker. Men klær kan ikke bli noe etter at det har vært klær. Så dette er liksom siste stopp. Det er døden. De bare brennes, liksom. Ja, eller jeg havner på en søppelhaug i Atacan-ørken, eller... og sprer masse mikroplast. Så det med restrikulert plast er egentlig Noen ganger er det hentet fra hav og sånn, men som regel så er det plastflasker som kunne vært sirkulert. Det er jo et bra system, ikke sant? Det er plastflasker-greiene. Plutselig er det så dårlig kvalitet. Det lukter mye mer fortere svette og ting setter seg. Ull er jo bedre, selvfølgelig. Hvis det prøver å være ull. Hvis det liksom skal late som det er ull. Jeg har ofte plastgjør, da. Jeg synes at det later som det er noe annet. Gummistevler og sånn er jeg helt for. Og skalljakker og dunjakker burde jo være plastdunplast på en måte. Men når det er sånn der, det heter til med ullgenser, for det ser ut som ullgenser, og så er det sånn 70% polyester og 30% ull. Men er polyester, er det plast? Ja. Det er så mange navn da. Ja, for det lurer seg inn. Polyester, akryl, nylon. Akryl også? Ja. Åh, jeg har mye akryl og polyester i kretskapet mitt. Men jeg synes jo på en måte det er jo veldig bra å bare bruke de klærne man har. Det er jo på en måte dritbra. Jeg tenker at jo mer man lærer, jo mer kresende og irritert blir man. For jeg føler at det er skam. Jeg lurer på om det er noe dumt for huden vår å ha på mikroplast oppå huden. Selv om man tenker sånn, ja, men det går jo ikke inn i huden. Det er det de sier med tamponger med bly også. Men jeg tenker sånn, det kan jo ikke være bra å ha det inne i kroppen din i mange timer på en måte. Så det er sikkert man finner ut etter hvert. Så mange år så bare tenk at vi gjorde det. Vi gikk med mikroplastbly og bly inne i vagina. Plastgrenene kommer til å være det vi er mest sånn, fy faen, de røyka innenfor. Det tenker vi nå. De kledde seg i plast, de spiste ting med plast rundt. Jeg tror det kommer til å være greia. Ja. Og vi tenker ikke over det, men jeg begynte å bli litt mer bevisst da. Veldig mange som snakker om å bytte kjøkkenhøyskaper og... Ja, der er jeg god. På akkurat det. Alt i tre og sånn. Ja, jeg har også svetsa litt. Jeg tenkte veldig på hva jeg tar inn i kroppen, men ikke så mye på det jeg er utenpå. Nei. Altså det kan være med undertøy også, liksom. Sånn at man tenker ikke over at det burde jo være et bra materiale. Det burde jo det, ja. Typper det har mye å si. Og så sprer det mikroplast og sånn barn og alle leker. Alt det her som er plast. Så det er egentlig litt sånn... Jeg er ikke så god egentlig. Sånn, jeg bare... Jeg blir irritert når jeg føler meg lurt av de som... Det er derfor Sara synes jeg ofte... Jeg kan være Arke, Sara, H&M. Jeg er inne der på en måte og kikker etter basics noen ganger. Men jeg sjekker alltid materialet. Hva det er laget av. Og så blir jeg irritert. Men er det fordi du har lært mye mer? Ja. Eller har du alltid vært opptatt av bærekraft? Nei, jeg var sånn... Videregående så brukte jeg alle lønningene mine på fast fashion, og bare det gøyeste jeg visste var de 3000 kroner man hadde i lønn da. Det gikk rett til forbruk. Så jeg har på en måte kommet med, fordi når jeg sydde, jeg husker jeg ble sånn utrolig sjokket over hvor lang tid det tar å sy et plagg, og at, jeg tror jeg har tenkt at det er maskiner som lager klærne våre, at de bare lages et sted automatisk, og at det er helt gøy. greit at det koster 150 kroner for en skjorte, eller 50, eller enda billigere. Men så når jeg begynte å sy selv, så skjønte jeg at hvert lille knapphull er liksom sydd av en menneske som styrer den maskinen. Det er ganske sjukt, jeg vet. Altså når du sier det, så er det sånn, ja selvfølgelig, men jeg kan også sånn ikke tenke over det når jeg kjøper klær, at dette har en liten jante i Bangladesh laget, og... Det er jo egentlig forferdelig. Det er ganske sjukt. Men hvorfor går det ikke an å lage klær på maskiner? Nei, du kan ikke bare dytte det gjennom. Det må styres og gasses med pedalen. Ja, ikke sant? Men det er jo mye mer effektive metoder enn det jeg hadde da jeg lærte meg å styre. Jeg brukte mye lenger tid på å styre en skjorta, men den skjorta gjorde meg så sjokkert over... For jeg hadde først betalt 800 kroner i stoff bare for den, og så skulle jeg sy skjortet til samvaren min. Og så brukte jeg kanskje tre dager på å sy selve plagget, og så begynte jeg å regne sånn, tenk hvis jeg skulle hatt en lønn eller noe for dette, hvor mye ville denne kostet? Og så bare at den hadde kostet 10 000, hadde jeg aldri i livet vært villig til å betale mer enn 500 kroner for den på en måte. Nei, for klær er jo veldig billig. Det blir bare billigere og billigere, alt annet blir så dyrt, men klær, det bare går ned i pris. Det er så sjukt, og så bytter du ut materialene med dårligere. Selv de liksom luksusmerkene er ofte veldig lurt å sjekke hva ting er laget av. Ja, for jeg tenkte å spørre, jeg vet ikke om du har fasit på alt det her, men når det står Made in Italy, hvis det er et dyrt merke, versus et billig Made in Bangladesh, så er det på en måte også mennesker som må lage det av. Ja. Er det så stor forskjell? Er det mye bedre? Har de det mye bedre, de ansatte og de som har laget Chanel, enn de som har laget Zara? Vet man det? Nei, man vet jo ikke det. Og der har jeg faktisk hørt at fordi det er litt sånn hottere at det er made in Italy, så er det ofte at det nesten produseres ferdig i et eller annet asiatisk land, og så gjør det seg en siste finish i Italy, og så kan de putte på made in Italy på labelen. Jeg har hørt litt sånne historier. Jeg vet ikke om det er sant eller ikke. Jeg har hørt at de lager en Chanel-vesk, og så tar de bare akkurat på glidelåsen i tallet, og så står det made in Italy, for de syr på den lappen hvor det står made in Italy. Ikke sant? Så man blir jo lurt. Jeg vet ikke, men det er jo oftere bedre arbeidsforhold og mer sånn der... men man kan jo ikke være sikker men jeg ville heller enn hvor det er laget sjekket hva det er laget av Du kan i avgjøret søke for den riktige filmen eller den riktige serien. Eller vi forteller deg en historie om en jungen. Vi sier at han lever under en treppe. Han kan kjøpe og går til en skole for heksere og kjøpere. Der kjemper han mot en mann med ingen nase. Det skjer deres vilde ting. Først tror han ingen, før alle gjør det. Spill din tid sinnfullt med HBO Max. Stream historier som Harry Potter, A Night of the Seven Kingdoms, Superman og mye mer. Nå! Men er du opptatt av bærekraft på andre ting, som maten du spiser? Egentlig ikke, men så blir man det. Jeg ble plutselig veldig, når jeg fikk barn, så ble jeg plutselig veldig opptatt av hennes første kosthold. Jeg begynte å følge masse folk som snakker mye om barnemat og sånn. Da plutselig kom det der ultraprosessert, som jeg på en måte ikke har. Jeg har bare gitt... faen i det, liksom. Men plutselig ble jeg veldig engasjert av det på hennes vegne, at hun skulle også hjemmelaget mat. Jeg har aldri vært nok til å mate helt enkelt. Så det har nok påvirket videre oss også. Så mer nå enn før, men det er liksom en prosess. Det er bare et halvt år siden vi begynte å tenke på plast på kjøkkenet og plast rundt i huset. Det kommer liksom som en prosess, men jeg tenker på det. Vi driver jo og puster opp nå. Og da også... så prøver jeg på en måte å bruke kunnskapen min som jeg har fra klær da, inn i hva er det som varer lenge i huset. Det er så utrolig mye plass der også, i vegger og uten at jeg vet noen ting om det, så prøver jeg liksom å tenke at det skal være naturlige materialer der også. Ja, jeg tenker på det nå har sikkert algoritmene mine skjønt at jeg begynte å bli litt opptatt av det, så det eneste jeg får opp er ultraprosessert, og spesielt så vet jeg ikke om det er en trend for alle, men i hvert fall jeg får dette veldig mye opp nå da, og så hvor mye plast vi har på et barnerom som egentlig ikke er bra for barna å puste inn, bare å være i det rommet er ikke bra. Ja, damser og alt mulig rørt som har plast i seg. Jeg har masse kosedyr i senga og sånt. Så bare det, men jeg bare fjerner alt og bare lukker i mitt skatt. Men jeg ble veldig svartvit på døtteren min sin første mat. For da fikk jeg opp hele tiden hvor ille det var med Nestlé og ferdig ting. Men så nyanserer det seg jo, jeg tror, som en balanse. Jeg lurt. For jeg kan gå på menyen, så kjøper jeg svindyr og økologiske grønnsaker til sønnen min. Men så bare, åja faen, jeg glemte meg, for jeg lager jo egen mat til han nå. Og så bare sånn, ja, men da får jeg ta en frostenpizza til meg. Ja, ja, selv. Så bare, herregud, jeg er alt for god mor. Tenk på haret på han. Men det er jo like viktig at jeg som mor bør også få meg bra mat. Jeg satt et øyeblikk med datteren min og bare hadde laget hjemmelaget økologisk babymat til henne, og så satt jeg med sjokkopps. Vent da, det er jo begge to. Nå begynner hun å bli bevisst, men det var en par år siden vi var på butikken, og så pekte hun på sjokkoppsen og bare sånn, like mamma. Jeg er out, meg! Det er fordi vi levde av sånn mat på 90-tallet. Jeg vokste på Toro, men det jeg har skjønt er at det er andre ting. det er mye mer sånn prosesseringen sånn som lever på seg, jeg så at bilder lever på seg i boksen i 1990 versus nå og de har puttet den full av veldig mye rare ting, da den gule lille runde boksen, så det er jo ikke det samme ja, så det var ikke så ille når vi spiste den? nei, det er det jeg ikke tror det er bra da Men jeg tror det. Vi spiste nok mye mer dritt enn det folk er mye flinkere nå. Barnet sin generelt med alt. Altså med sikkerhet og med kosthold. Jeg husker det var mye. Jeg fikk mye sjokkopopps. Det var gjerne til frokost. Og nudler til skolen. Og tomatsupphold. Jeg fikk lov til å knaske på sånne rå nudler som ikke kokte engang. Bare med masse krydder, salt og dritt. Men tror du vi, nå er vi jo ganske små barn. Tror du at vi bare kommer til å gi opp slippe opp etter hvert. Det kan hende, for jeg husker jo ikke hva jeg spiste når jeg var baby, men jeg husker i hvert fall etter hvert at jeg fikk viljen min på å få pølser og drittmat. Og du ser det på barnemenyer også. Vi var i Spania når først sønnen min kunne begynne å spise, og jeg så på barnemenyen, vi kan jo ikke gå ut og spise, jeg må ha med egen mat til ham. Fordi da har jeg blitt en samord, så jeg trodde aldri jeg skulle bli det. Jeg er sånn chill på ting. Men når det bare er chicken nuggets og pølser og pizza, og han har spist det alle dager, så må det skjøtt være sånn, nei, men nå må vi ha med noen ordentlige mat her. Og det er så trist at de ikke lager en mindre porsjon av andre retter. At jeg skal sitte og spise bra vokk med kylling og grønnsaker, og så skal han spise en frittert tøy med chicken egg, som er frittert med den verste oljen som finnes. Så jeg synes det er så rart at de alltid gir drittmaten til barn. De andre barna, de venner av meg og sånn, de har jo begynt å like pizza og pølser og sånne ting som sønnen min ikke engang har fått lov til å spise. Han vet ikke om han går glipp av ennå. Men det kommer jo til å skje at han kommer til å si at sånn, ja, men hei, de andre barna spiser jo mye fetere mat enn det jeg er for. Ja. Samme, vi har liksom, for det er jo så først, jeg tipper at for andre barnet vårt, så kommer nok ting til å komme tidligere, fordi vi har også på en måte ikke begynt med godteri for eksempel enda. Jeg tror hun har smakt et par ganger i noen anledninger, men det er ikke sånn hun ber om det på lørdager, fordi hun vet ikke at det er greie. Samme sønnen min, han tror blåbær er godteri, så det er helt nydelig. Men det tror jeg kommer til å gli så ut. Jeg var forberedt nå. Ja, det gjør nok alltid det på barn nummer to og tre. De ser jo hva de eldre gjør, selvfølgelig. Så det blir jo noe annet der. Og så er man ofte ekstra nøye med barn nummer en, da. De får spesialbehandling. Det er sant. Men så liker vi deg på en måte, fordi de andre disser meg så hardt i fabrikk. Fordi de mener at jeg er sånn UP Red Bull Queen, og så... Jeg har vært så opptatt av maten til Tuva. Og de synes at du har vært... De ser på meg som en redbull. De er ikke så glad i det, men jeg liker å drikke redbull. Ikke så mye nå lenger, da. Men jeg føler at vi endelig traff noen som kan relate på det. At man serverer bedre til barna sine, og så fortsetter man med det. Jeg tror man lærer at vi kommer kanskje til å kutte ut litt redbull-greiene og bli litt flinkere også, da. Ja. At vi har gått av å få barn og lære mer om det. Det tror jeg også. Jeg føler at jeg har hatt det som nyttårsforskjell i år, at jeg skal bli flink til å lære meg å lage mat mer fra bunnen av, da. Ja. Men det ligger ikke naturlig i meg å stå timesvis på kjøkkenet. Jeg føler jeg står og tørker av den der kjøkkenbenken 20 ganger i løpet av en dag, fordi jeg lager mat til han, og jeg er inn på det kjøkkenet så mye. Så jeg har ikke lyst til å stå der når han legger seg, og stå timesvis og lage noe helt sånn sinnssykt mat til meg heller. Og så har jeg ikke tid til det etter barnehage å lage noe. Nei, den lille luka man har der, er jo ikke det man er inn på. Nei, så jeg har litt sånn der food prepper, jeg lager masse måltid til han, og så legger jeg det i fristeren også. Tror det. ikke skulle kunne se den. Da tror folk bare sånn, å nei, er du også? Og blir ikke folk irritert nå, når de hører på dette? Men jeg var lett byttet for alle de som snakker om barn og ernæring og sånn. Sånn at ultrarepresentert, jeg sugde til meg alt det der, og tenkte sånn, her, jeg må levere på matfronten til, på vegne av datteren min da, på en måte. Så jeg føler at jeg var veldig influenced, og gikk all in på samme måte som noen som bare tar bort all plasten fra barnedommet. Fordi man lærer om det, og plutselig blir bevisst på det. Så Det nyanseres kanskje litt etter hvert. Jeg føler etter hvert som vi har blitt eldre at vi har liksom... Nå spiser vi det samme til middag, men vi prøver å lage hjemmelagde ting. Eller ha en matkasse, eller... Barn liker jo ikke å konserte salater. Så det blir ofte... Jeg synes det er litt tricky, men det er litt mer balanse nå enn i starten. For meg i hvert fall, for min del, så handler det litt om at jeg ser tilbake på hva jeg spiste når jeg var liten, og tenker litt sånn... Jeg kan nesten bli litt sur på forhånden min. Jeg var et barn, jeg skal jo vokse, og dere må sørge for at jeg får med alle vitaminer og det jeg skal. Ja. Men alle jeg snakket med hadde det sånn, så det var nok en helt annen tid. Men jeg føler at vi er litt sånn preget av det, at vi hadde kanskje så dårlig kosthold selv. Nå sier jeg vi som at alle hadde det sånn, men generelt så var det da Tore og Bellegum kom, så generelt så hadde alle ganske dårlig kosthold på 90-tallet. Så jeg tror det er derfor vi kanskje er litt mer nøye nå. Ja, og prøver å gjøre ting annerledes, det tror jeg på oss. Men som sagt, du har jo da to barn. Har du to under to? Er du en del av den klubben? Nei, To år og tre måneder var det da han ble født. Ja, det er nesten to års klubben. Ja, nesten. Ja. Man kaller det en sånn klubb, for det er de som har det aller verst. Vi var litt sjokka der i starten. Ja, vi var litt sjokka. Det var ikke helt planlagt, eller? Nei, mer sjokka når han ble født. Han minste det. Da hadde man blitt vant til å ha litt mer egen tid, og hun som hadde blitt to år og tre måneder var lettere... enn en baby hvor du bare må bære med begge hender hele tiden og så plutselig var det liksom hvis man ga fra seg en så fikk man en annen tilbake det var liksom ikke noe jeg har jo en nå på to år og to måneder og jeg er sånn nå begynner jeg å se lyset mitt skikkelig det var det som skjedde der det var perfekt balanse i livet mitt hvis jeg skulle fått en ny nå jeg er redd for at jeg hadde gått inn i en sånn liten depresjon men selvfølgelig hadde man vært gravid så hadde man jo vært mer forberedt på at nå skal det skje og nå kommer det en til person inn i livet mitt men hadde jeg bare fått en baby nå at og til det livet her, som jeg på en måte sånn, det blir rivet fra meg, det lille, liksom, holde på med tiden og friheten. Ja, for jeg trodde vi hadde like gamle barn, men dette er min ett år eldre. Ja. Ja. Nå er det perfekt hvordan han lever. Men det tok nesten to år før han sov igjennom. Det tok to år før jeg kunne føle at jeg er meg selv igjen. For meg tok det to gode år før ting... Jeg forventet seks uker og sånn. Seks uker da skal jeg på julbord, da er jeg meg selv igjen, kroppen ser helt like ut, jeg er helt lik. Sønnen min kommer til å sove igjennom hele natten, for det jeg fikk høre. Så bare... Til dere som står i det. Det kan ta to år. Ikke for alle, men for mange gjør det. Jeg har hørt at det hormonelt gjelder alle at det tar to år før man har balanse igjen i kroppen. Så det er ikke så rart, ass. Det er jo helt absurd hva man har igjennom. Men etter at vi fikk det sjokket når han ble født, og vi bare var sånn, herregud, hvordan gjør vi dette? Hvordan kommer jeg? Jeg klarer ikke å hente en i barnehagen og passe på en samtidig. Du kunne ikke bare le. Hvordan greier dere det? Det var litt styret til at man... Jeg følte ikke at jeg kunne være alene og passe på begge barna på en bra måte. Fordi hun var såpass liten at hun trengte en forelder som var til stede ordentlig. Man leker ikke sånn veldig selvstendig når man er to år, på en måte. Og han var jo nyfødt. Så det tok litt tid før vi kunne være alene med dem. en ettermiddag. Men har du en sambo som alltid er hjemme, eller reiser han litt? Vi tvang hverandre til å bare være hjemme begge to i starten der. Og det var liksom det som var største utfordringen, for vi hadde blitt vant til å kunne ha litt sånn egen tid og gjøre ting igjen. Og det Det stoppet helt, men det tok ikke så lang tid før det på en måte ordnet seg litt. Ja, og selvfølgelig er det noe med å spørre moren min, kan du passe på sønnen min, eller kan du passe på to barn? Det er jo litt mer... Og du kan ikke forvente at mamma skal kunne passe begge to alene når ikke man selv har lyst til å være med begge alene. For litt sånn leggesituasjon, hvordan gjør man det med en baby og en... Rinde da, med treåringen. Og det har vi gjort selv siden hun var baby, liksom. Og sitter til hun sovner og leser, eller gjør et eller annet. Det er en koselig greie. Og da, hvis man har en baby på andre... Det går bare... Det er ikke... Det går ikke. Nei, jeg skjønner ikke hvordan folk... Nei, så vi måtte være hjemme på kveldene begge to. Men nå har vi... Men folk har jo samboere som reiser med jobb og sånn. Og jeg har en samboer som kommer til å reise masse og være borte en ukes tid. Og han har kjempelyst på flere barn. Og jeg er sånn, men da må du få en annen jobb. For jeg kan ikke sitte det her hjemme med to snikker alene nei, ikke den første perioden men det er bare den aller første perioden da og så får de, for jeg synes at jo mer like behov de får, jo enklere blir det Fordi behovene er veldig forskjellige til en to og et halvtåring og en nyfødt baby. Men nå, når han fyller ett år i dag, han yngste, når vi spiller inn i podkasten, så har vi... Nå synes jeg det har løsnet helt sykt. For det verste er jeg ikke redd for at han skal skade seg hele tiden. For det er man jo, hvis man legger han på gulvet på en matte eller noe, så kan han liksom bli... Noen legger seg på han. Det er liksom farer overalt. Det er stoppet. Han er mye mer... robust, liksom. Og ja, det at behovene dem selv ikke liker, han har begynt å spise litt mat, alt bare, da blir det mer som at man Er med en gjeng som trenger det samme. Kontra at man har en nyfødt som man må bære med begge hendene. Og en som vil bli bært, hun også liksom. Men har du vært noen gang sånn lenge alene med to da? Ja, litt. Hvordan blir legging og sånn da? Nei, da har vi bare lagt oss i senga sammen, alle sammen. Og så ligger jeg i midten av Amur, sånn han er det greit. Og så leser jeg noe eventyr eller noe. Man må bare gjøre det helt annerledes enn man vanligvis gjør. Her er det veldig ned på detaljnivå, men jeg er bare på riktig nysgjerrig, liksom. Ja, men jeg er også sånn på hvordan folk løser det praktisk i hverdagen. Fordi det er ikke noen måte. Eller så har vi, for nå som man begynner å bli litt eldre, så har jeg lagt han først, mens hun har fått lov å gjøre noe. Enten se en episode av Bjørnis, eller noe som hun synes er gøy. Ja, ikke sant. For da kan man faktisk si til din, nå du sitter her. Ja, for det kunne man ikke noen gang i to år og tre år. Når han ble født, så var det ikke sånn, da var... attention span er helt annerledes. Nå, jeg føler at det skjer veldig to, det toåråret rommer så mye. Jeg husker at når hun ble to år, så kunne hun ikke vise to fingre, liksom, hvor gammel er du? Og så hadde hun ikke noe, mens nå er det liksom teller til fem, og... Ja, da skjedde det helt sykt mye på søndagen, på veldig kort tid, så at man liksom... plutselig ser jeg tilbake for å ta til åja, da kunne du ikke snakke, men nå kan vi ha en samtale og jeg kan ikke huske tiden før man kunne ha en samtale, man kan spørre hva han skal ha på brødskiva jeg kan spørre hvor han har vondt hvor har du hatt vondt i magen, hva skjedde, hva gjorde du i barnehagen i dag, og så er det man bare helt sånn vant med det, så kan man tenke sånn herregud, hvordan var det før men alt er jo veldig mye enklere da, når vi kan kommunisere litt Og jeg merker at hun også kan leke selvstendig, og det skjedde på et eller annet tidspunkt inni der som gjorde at ting løsnet litt. Ok, så deilig at du sier det, for jeg tenker sånn, han må underholdes hele tiden med meg, føler jeg. Og det har jeg gjort med meg selv i en kvart som Bjørn, vi har alltid leket med ham. Det er jo som å gjøre med den første, men de blir selvstendige likevel, tror jeg. Og han minns det nå, han er sånn som kan sitte, han har ett år og kan sitte på gulvet og fikle med noe helt for seg selv, og det tror jeg aldri hun helst har gjort, for vi har på en måte alltid bare vært der og vært med. Sånn er det bare i Gullibroret. Ja, men du må bare. Så han har jo ikke hatt noe valg enn å bare bli litt mer selvstendig med tanke på lek, da. Men jeg skjønner at det Jeg har spurt AI her litt om deg. Da stod det hvertfall at dere hadde lyst på barn, men det skjedde ikke så fort som dere kanskje hadde håpet at det skulle skje. Ja, det stemmer. Hvor lenge var det før man ble desperat? Det som var så rart var at det var en gynekolog for mange år siden som sa sånn «Oi, du har PCOS! Har du hørt om det?» Ja, jeg har hørt om det. Det er sånn at du har veldig mange flere... de kaller det syster eller noe i veggstakkene som gjør at når du har eggløsning så slipper du på en måte ofte ut kanskje ikke et egg men en sånn jeg vet jeg kan faktisk veldig litt om det så det er sikkert feil det jeg sier nå men det er Uregelmessig mensen er et symptom, og så er det mye andre ting som jeg ikke kjente meg helt enig med. Mye overvekt, kanskje hårvekst, mye greier. Så jeg bare, wow, da fikk jeg den diagnosen i fleisen. Jeg skulle ta en teleprøve, eller hva jeg skulle. Så jeg bare, ok, googlet meg frem til, bare kjente meg ikke enig i det hele tatt. Unntatt uregelmessig menstruasjon. Så da vi bestemte oss for å prøve, så hadde det gått... Jeg trodde at man bare skulle slutte med prevensjonen, og så ble man gravid. Jeg hadde ikke noen tanke om at det kom til å ta lang tid. Så etter et par måneder så ringte jeg fastlegen min og sa «Du, jeg har PCOS, og vi har prøvd et år». Jeg var veldig på, for jeg tenkte at her hadde det lurt å være litt på. Og så fikk jeg henvisning til utredning for det. Visste at jeg ikke har PCOS. Så jeg bare hadde godt trodd at jeg hadde hatt den diagnosen. Ja. Og så var det egentlig bare at vi hadde timet det litt, vi hadde bare ikke truffet liksom, og da ble jeg gravid da. Men det tok jo litt tid da. Det var en del steg i den utredningen, og vi prøvde litt sånn halvveis, så tenkte vi, ok, vi slutter å prøve, vi gifter oss først. På en måte landet vi på da. Og så ble jeg gravid da. Ja, selvfølgelig. Så det var litt sånn stress, eller det tok langt, det tok under et år. Men det var mye som skjedde der. Jeg trodde at jeg ikke kunne bli gravid. Men et år kan være langt på en måte, det kan føles veldig lenge. Og jeg føler at når man, jeg gikk fra å være sånn 20-tallig, 29-30 og tenke sånn jeg skal ikke ha barn før om drit lenge til å liksom bygge 30 og da bare jeg skulle hatt barn i går det var veldig rart det var akkurat sånn det bare svikter seg i hodet mitt så da kunne jeg liksom ikke få det fort nok eller bli gravid fort nok og det er jo stressende hvis man tror faktisk at det er bare skjutt på prevensjonen og så blir man gravid som veldig mange blir da men det er ikke sånn Men egentlig så er det jo sykt kompliserte greiene for å bli gravide, som man ikke har skjønt. Ja, og det er jo selv om man treffer seg en liten sjanse for at det går. Ja, for det er vel 25 prosent sjanse på eggløsningsdagen. Og det er jo ganske lite. Så vi var veldig forberedt på at det kom til så lang tid neste gang, når vi bestemte oss for sånn, ok, da skal vi ha en til da, og så... hadde vi akkurat kjøpt hus og flyttet inn i huset som vi bor nå, og da var det sånn, ok, nå passer det jo, så da kan vi jo på en måte prøve, og da ble jeg gravid på første runde. Og da var det litt for tidlig, for da tenkte vi, ja, vi hadde ikke forberedt det, for vi hadde tenkt å pusse opp og gjøre masse selv, og når jeg blir gravid, så blir jeg helt, helt, altså, jeg orker ingenting. Veldig vondt i bekken og alt, liksom alt gjør bare vondt, og jeg, ja. Ikke noe fornøyd med å være gravid, men jeg var mer mentalt forberedt på det, så det gikk liksom bedre denne gangen her, men likevel... Men føler du at du hadde mer krevende graviditet enn andre, eller var det bare at du ikke liker å være gravid? Jeg vet ikke. Jeg tror noe... Det skjer et eller annet med hodet mitt, hvertfall. Noe som gjør at jeg bare ikke har lyst til noe. Jeg blir veldig sånn maktsusikker, og så føler jeg liksom... Jeg føler på magen, på en måte. Når liksom... Noen dager så har man jo ikke sånn kjempelyst på mye oppmerksomhet. Og så når man er gravid så bare kommer den magen først. Så liksom jeg bare, ah, jeg orker ikke være det. Og det er det man sier, alle kan jo ta på det. Det er det, og kommentere. Så jeg tror det er et eller annet med det fysiske. At jeg er utilpasset med at kroppen endrer seg. Utilpasset med sånn større pupper, mage. Jeg liker ikke det. Jeg tror ikke det. Du følte deg ikke sånn fin og gikk med stramme skjoler? Absolutt ikke. Og så begynte jeg å gå med bagge ting, og da ser man jo bare at det går ikke inn noe. Så denne gangen var det litt lettere å kle seg, for da var jeg litt mer forberedt. Men første gang prøvde jeg bare å gå med sånne store hettigønstre, så jeg så liksom bare kjempedom ut. Ja, for det er jo mange som, jeg ble jo veldig sånn gravid at jeg gikk med kjempe stramme skjoler, så jeg kunne bare gå og vise den magen hele tiden. Så jeg ble helt motsatt av det jeg trodde da. Ja, og trivdes med å være gravid? Ja, ikke det mentale alltid, men jeg fikk veldig den gravid glowen. Jeg fikk finere hud og hår, og bare syntes at jeg var dritig. Det er ikke sikkert jeg får det sånn igjen. Jo, men det tror jeg det er sjanse for, for jeg fikk ganske like graviditeter, men jeg var mer forberedt. Jeg fikk mer eller mer selvtillit jeg aldri hadde hatt før. Å, er det sånn det er å ha skikkelig selvtillit? Det var ikke sånn det var motsatt for meg, at jeg bare fikk en... dårlig selfiet som jeg aldri har hatt, hvis du skjønner. At jeg bare var sånn, nei, ikke si noe til meg. I hvert fall du som er influencer som liker litt oppmerksomhet og sånn. Jeg synes jo det er kjempegøy. Jeg synes det er kjempegøy å lage reels og lage content. Og nå var det bare sånn, ikke se på meg. Jeg ville ikke være foran kameraet der. Men det som jeg forståt da, og det mentale for deg, så var det ikke så lett den perioden? Nei, jeg tror nok at den første runden så hadde jeg nok en liten depresjon, eller jeg vet ikke, en svangerskapsdepresjon. Men heldigvis gikk det over Det var akkurat som om noen bare dro for en gardin når Tuva ble født. Ok, for det er noe som heter svangerskapsdepresjon. Jeg tenkte at det var kun fødselsdepresjon, det som skjer etter du er født. Det er noe som heter svangerskapsdepresjon, og så er det veldig ofte før og det til fødselsdepresjon også. At det starter på en måte i svangerskapet. Så jeg begynte på slutten der å google ut symptomer, og så tikkete jeg av på en del. Jeg var sånn lav motivasjon for ting, ting er meningsløst, ingen... Jeg hadde ingen tanke om at det var et ekte baby inni magen. Det slo meg ikke. Jeg følte at livet var urettferdig fordi jeg hadde fått stor mage. Jeg tror nok ikke at jeg var alvorlig deprimert, men jeg tror jeg hadde en mild depresjon mens jeg... Jeg var ikke noe opptatt av å gjøre om leiligheten, noe som folk gjør. Nå skal vi lage barnerom. Neste litt. Neste litt. Det var ingen... Nei. Og så kom hun, og så ble det en sånn vill lykke, som gjorde at, heldigvis, som jeg er veldig glad for, og da ble det sånn, ok, nå skal vi vaske, ha det rent, nå skal vi bare... Da kom det en sånn vill drive. Ja, heldigvis at det gikk den veien da, ikke omvendt at noen synes det er helt fantastisk å være gravid, og så føder de, og så bare, å dette har vi prøvd i årsvis å bli gravide, elsket å være gravid, og så får jeg denne babyen som jeg har hatt så lyst på, så er jeg deprimert. Og jeg tror det er hormoner som styrer det, så jeg tror ikke man kan velge følelsen man får, og det er jo også veldig vanlig å på en måte ikke kjenne på de lykkefølelsene, og så snakker alle om hvor magisk det er å få baby. Så får man skikkelig dårlig samvittighet da, at man ikke gjør det. Men jeg hadde jo en lykke, men jeg føler at jeg var litt mer praktisk av meg at den kjærligheten som jeg har nå kan liksom ikke sammenlignes det er ikke det samme jeg hadde i starten jeg synes det var mer overlevelseinstinkt enn den der som folk snakker om den bølgen da så jeg begynner jo å se tilbake på det herregud hadde jeg også litt sånn problemer med å connecte i starten uten at jeg skjønte det selv jeg vet ikke men selvfølgelig du får jo tid med mennesker så blir man jo mer og mer glad i det men hvordan vet man at man er deprimert? det kommer jo gradvis litt snikende og så er det gjerne når man ser tilbake på det at herregud den perioden der må jeg ha vært skikkelig deprimert hvordan kan jeg ha litt sånn Jeg hadde en ganske vanskelig start, men jeg tenkte sånn, dette tåler jeg, min mentale helse er på topp, og dette går veldig bra. Og så ser jeg tilbake på det, bare sånn, herregud, jeg må ha vært helt knekt, egentlig bare i fornektelse. Så det er noen ganger vanskelig når man står i det, og hviler det. Ja, for jeg tror at jeg skjønte det da, jeg skjønte hvordan jeg følte meg etter at hun var født. Det var akkurat sånn det hang sammen med å ha henne inne i magen. For da var jeg sånn, og jeg var så utrolig, på en måte på allerledes, alle områder, så var jeg sånn, vi skulle slippe dette, hun ble født i oktober, og så skulle vi slippe en juleskjole med fabrikk, og jeg plutselig bare koblet meg, jeg hadde koblet meg så fra hele graviditeten, og så bare ok, den kjolen skal jeg bare sy. Hun var fire uker, og jeg hadde sydd meg en kjole. Jeg var så klar for å ta igjen alt jeg ikke hadde gjort, både familiemessig, karrieremessig. Og så roet den heldigvis. Jeg hadde heldigvis roet det behovet seg for å være med igjen. Men det var også sånn, jeg ser tilbake på det, så bare... stå jeg der på skjut med en juleskjole med en fire uker gammel baby. Det var absolutt... Som ikke hadde noen betydning egentlig? Nei, som ikke var noe viktig. Men det var mer en sånn... No, I'm back, bitches! Jeg hadde jo da hatt så mange måneder hvor jeg hadde følt meg så dritt. Jeg hadde jo litt babymag igjen, og man ser jo ut som om man er tett. Og gikk det med crop top og sånn? Nei, det var ikke noe crop top. Men jeg følte meg så bra. Jeg følte meg så utsynssykt bra. Da skjønte jeg jo at... alt er i hodet. For det handlet kanskje ikke om, jeg så jo sikkert mye verre ut enn det jeg gjorde når jeg var tre måneder gravid, fire uker etter fødsel. Men jeg følte meg så sinnessykt bra. Og så... Så deilig da. Ja, det var litt rart. Men gruer du til at du blir gravid igjen da, at det skal skje igjen? Ja, men jeg er ganske sånn naiv. Jeg er ikke noe god på å grue meg til ting, hvis du skjønner. Jeg tenker ikke på at ting Jeg visste at jeg ville ha et barn til. Men jeg var nok litt mer mentalt forberedt, og da gikk det litt lettere. Jeg fikk det samme greiene, for jeg var veldig vondt i bekkene. Det som også syntes var vanskelig med den første graviditeten, var at jeg tenkte, dette er en ny meg. og bare nå må jeg bare, ok, da må jeg bare deale med det at jeg bare, sånn ble det liksom det kommer sikkert til å være sånn resten av livet mens denne gangen så visste jeg at det kommer til å gå over og det var en veldig gullrot i graviteten der. Ja, det er jo oppenget å vite at ok, dette er bare en periode, du må bare stå i det det er jo mye lettere å vite, ja sånn hadde jeg det mye i starten med sønnen min hvis han hadde vanskelige perioder, så bare sånn, ja, men dette dette her er livet mitt. Man skjønner ikke alle seg som, nei, det går over. Jeg har fått en sønn som grinner over alt, eller som ikke sover. Jeg har fått en sønn som ikke sover. Det er det man tenker. Jeg kommer til å ha det når jeg sover med magen og puppene. Alt bare vokste, og så synes jeg det var så ubehagelig å finne ut hvordan man skulle kle på seg. Nå er jeg vant til å ha en kropp, og så plutselig har man en helt annen kropp. Og du kunne jo bare sy masse gravirkler og sånt. Ja, men det hadde jeg ikke overskudd til. Så det var liksom ikke... Ting som jeg egentlig har veldig glede av, det bare ble en sånn kjempehardt Ja. Ja. Alt bare buler jo alle andre steder enn du er vant til, så jeg fikk jo sånn pose under magen, for det er liksom en pysjbokse midt på magen, på en måte, når du har gravid mage. Så de få sykprojektene jeg prøvde meg på, og ble jo, jeg hadde ikke selvfølgelig syntes det var gøy, jeg dukte bare, gikk rett Men kan du synes at andre kvinner er pene gravide? Eller synes du ikke det er fint å være gravid generelt? Jo, jeg synes andre kvinner er kjempe vakkert. Og denne runden nummer to så gikk jeg mye med sånne stramme ting og prøvde å eie det litt mer, men jeg føler jeg hadde dager hvor jeg var litt sånn Jeg hadde ikke lyst til at magen skulle komme inn først døra. Man gikk inn og bare krever plassen som det krever. Det er så rart at man blir så forskjellig. At det føles så forskjellig å være gravid. Det er noe veldig, veldig feminint med det å være gravid. Jeg føler meg ikke så feminin. Jeg føler meg mer sånn der gutt, hvis du skjønner. Det gjorde at magen bare... ubefeminin store pupper jeg hadde lyst på små pupper og rett kropp alle ville ha store pupper tenkte jeg jeg savner så mye puppene mine gjør du det eller? ja virkelig jeg ser på noen bilder sånn for jeg var jo sånn etter jeg ble gravid så synes jeg at når magen jeg hadde veldig stor mage og når den forsvant ja trodde jeg, så synes jeg bare herregud, er jeg så tynnlig så sier jeg jo med de der crop-topene og hvor kjæresten min var litt sånn ja, du kan jo dra ned t-skjorten litt, på en måte og så sier jeg ettertid, jeg så jo kanskje tre-fire måneder gravid ut selv om magen var ganske mye mindre da Men da synes man liksom at bare herregud, jeg er så tynn, og så har jeg fortsatt de ammepuppene som er helt gigantiske. Så det er liksom denne pornomodellen. Og de startene der når man begynner å amme, de er jo så store, puppene. De er så svære, ja. De blir jo store under grunn av den, og så bare dobler det seg, føler jeg. Det er jo helt absurd. Jeg fant faktisk en bea som jeg brukte som en sånn ammebea, og så prøvde jeg den her om dagen. Bare sånn, jeg Jeg kan ta inn to hender inni den, men det er bare luft. Det er ingenting igjen. Jeg følte at det var som å ta hull på en ballong. Jeg synes det var litt trist. Men så blir man jo på en måte, med en gang man skjønner, det skjønte jeg mye mer denne gangen, at det var en ekte person som kommer ut. Jeg hadde mye mer realistisk forhold til hva det var man drev med. Det klarte jeg ikke å sette meg inn i første gangen. Men jeg skjønner meg litt igjen i det at man ikke skjønte at det var et ekte person. et ekte menneske inni. Jeg tror det er mange som sliter med det uten å være på en måte svangerskapsdeprimerte. At man klarer ikke å se for seg hva det er. Man skjønner ikke at det er en alien, eller at det er en fisk som svømmer inni deg. Man skjønner ikke at det er et menneske. At det er sånn Jeg tror det er vanskelig, men det kan sikkert være annerledes med graviditet. Ja, det synes jeg var annerledes. Du måtte jo connecte mer, kanskje, da. Ja. Du, jeg glemte å spørre deg, da, når vi snakket om det. Er du gift nå? For lovet, fortsatt. Ja, det ble ikke noe bryllup, det ble graviditet. Det ble to babyer, ja. Det er selvfølgelig klisje. Så vi har jo holdt på til du, Lissa. En eller annen gang. Skal du si din egen bruderskjole, da? Ja, det må jeg. Må jeg det? Jeg var i gang å planle, og vi hadde dato, og vi hadde boket, og ting var liksom... Jeg måtte bare avlyse alt, fordi jeg ble jo så dårlig form. Jeg vurderte til og med å gjennomføre, selv om jeg var... Altså høygravid nesten. Men jeg er veldig glad for at vi landet på ikke. Ja, er det ikke det litt stas når man først skal gifte seg og bare... Kunne være med litt på festen? Både være med på festen og så ha en brunnskjole hvor ikke du må gå gravid inni den brunnskjolen. Ja, ja, ja. Du, jeg tror vi må runde av. Vi har snakket lenge vi. Så hyggelig nå da. Veldig koselig å ha deg i studio her. Jeg har fått masse tips om bærekraft og... Hvis du skal ta med deg noe så håper jeg du tar med deg at du sjekker hva ting er laget av. Ja. Naturmaterialer. Ja, takk for at du var her, Stingri. Lykkelig å være her. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk! Og streamen på RTL+.

Nævnt i episoden

Ingrid Bergtun

Gjest og «sydronning» som deler erfaringer om graviditet, morskap og suksessen med sy-selskapet Fabrik.

Simple

Podkastprodusenten bak «Er det noe liv?».

Booking.com

En nettside for reisebestilling, nevnt som sponsor.

Fabrik

Selskapet Ingrid Bergtun var med å starte, som populariserte sying og arrangerer festivaler.

Symesterskapet

TV-programmet hvor Ingrid Bergtun ble kjent.

The Gathering

Arrangement som inspirerte Fabriks syfestivalkonsept.

Karoline

Daglig leder i Fabrik, ansatt før Ingrid gikk ut i permisjon.

Vikingskipet

Stor arena som var første sted for Fabrikstad-festivalen, nesten avlyst av stormen Hans.

Lillestrøm

Nytt sted for Fabrikstad-festivalen.

Zara

Fast fashion-kjede nevnt i diskusjonen om kleskjøp og bærekraft.

H&M

Fast fashion-kjede nevnt i diskusjonen om kleskjøp og bærekraft.

T-Mø (Temu)

Netthandelsside med billige klær, unngått av programleder på grunn av kvalitet og etikk.

Atacan-ørken

Nevnt som et sted mikroplast fra klær ender opp, og sprer forurensning.

HBO Max

Strømmetjeneste, presentert som sponsor.

Nestlé

Matvareprodusent, nevnt i forbindelse med ultraprosessert barnemat.

Toro

Merke for ferdigmat, nevnt som eksempel på det dårlige kostholdet fra 90-tallet.

Bellegum

Merke for ferdigmat, nevnt som eksempel på det dårlige kostholdet fra 90-tallet.

Red Bull

Energidrikk, nevnt i forbindelse med programleders kallenavn «UP Red Bull Queen».

Bjørnis

Barne-TV-serie, nevnt i forbindelse med underholdning for barn.

Kunstig intelligens, brukt av programleder for å undersøke Ingrid Bergtun.

PCOS

Medisinsk tilstand (polycystisk ovariesyndrom) Ingrid feilaktig trodde hun hadde.

RTL+

Strømmetjeneste, nevnt som sponsor.

Bangladesh

Land der mye billig klesproduksjon foregår, ofte med dårlige arbeidsforhold.

Italia

Land ofte assosiert med luksusproduksjon, men hvor kun siste finish kan gjøres for å unngå regler.

Hans (stormen)

Storm som nesten avlyste Fabrikstad-festivalen på Vikingskipet på grunn av oversvømmelse.

Deltagere

Gjest

Ingrid Bergtun

Vert

Programleder

Sponsorer

Booking.com

HBO Max

RTL+

Point

Jeg mister på en måte all driveen jeg er så vant til å ha [når jeg er gravid].

Om tap av energi og drivkraft under graviditet.

Jeg føler meg mye dummere [etter å ha fått barn].

En kontroversiell, men gjenkjennelig, uttalelse om kognitive endringer etter fødsel.

Det er vondt for meg å faktisk... hvis jeg ser sånn, 'åh, den kunne jeg sydd' ofte den tanken popper opp.

Innsikt i tankeprosessen til en som syr sine egne klær når de vurderer å kjøpe nye.

Plastgreiene kommer til å være det vi er mest sånn, 'fy faen, de røyka innenfor'.

En profetisk uttalelse som sammenligner fremtidens syn på plast med dagens syn på røyking innendørs.

Det er ganske sjukt... når du sier det, så er det sånn, ja selvfølgelig, men jeg kan også sånn ikke tenke over det når jeg kjøper klær, at dette har en liten jente i Bangladesh laget.

En refleksjon over den manglende bevisstheten rundt den menneskelige kostnaden ved 'fast fashion'.

Det kan ta to år [før man føler seg selv igjen etter å ha fått barn].

Utfordrer den vanlige forventningen om rask restitusjon etter fødsel.

Jeg var så klar for å ta igjen alt jeg ikke hadde gjort... Men det var mer en sånn... 'No, I'm back, bitches!'

Et sitat som beskriver det intense behovet for å gjenvinne seg selv og karrieren etter en vanskelig graviditet.

Påstande

Min kropp, spesielt hodet, funker ikke når jeg er gravid.

En sterk personlig påstand om fysisk og mental funksjon under graviditet.

Jeg har blitt litt redd og nesten gått inn på ChatGPT til å begynte å spørre sånn, altså er dette tidlig demens, eller hva er greia?

En personlig erfaring og bekymring rundt kognitive endringer etter fødsel, uttrykt med et snev av humor.

Klær kan ikke bli noe etter at det har vært klær. Så dette er liksom siste stopp. Det er døden.

Påstand om at 'resirkulert plast' fra flasker til klær er en blindvei i gjenvinningsprosessen, da klærne ikke kan resirkuleres videre.

Jeg har hørt at fordi det er litt sånn hottere at det er 'Made in Italy', så er det ofte at det nesten produseres ferdig i et eller annet asiatisk land, og så gjør det seg en siste finish i Italy, og så kan de putte på 'Made in Italy' på labelen.

En påstand om potensiell juks og villedende praksis i moteindustrien rundt opprinnelsesland.

Jeg tror at jo mer man lærer [om materialer og produksjon], jo mer kresende og irritert blir man.

En generell observasjon om hvordan økt kunnskap kan føre til frustrasjon over dårligere standarder i forbrukervarer.

Det er noe som heter svangerskapsdepresjon.

En viktig faktapåstand som korrigerer en vanlig misforståelse om at depresjon relatert til fødsel kun skjer etter fødselen (fødselsdepresjon).

Det hormonelt gjelder alle at det tar to år før man har balanse igjen i kroppen [etter fødsel].

Gine Margrethe Qvale er på besøk, og praten spenner fra influencerlivet og gründertilværelsen til morsrollen og alt ansvaret som følger med den.Hun forteller om å bli gravid på bryllupsreisen, om å bygge bedrift samtidig som hun fikk barn, og hvorfor hun aldri egentlig fikk oppleve en tradisjonell permisjon. Samtidig deler hun åpent om bekymringene som kom med mammalivet – fra å løpe opp trappa for å sjekke om barna fortsatt pustet, til frykten for at de ikke skal ha det bra når de blir eldre.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Loader