Thomas «Fingern» Gullestad - "Lager vi barn som trenger assistenter for å leve?”
Thomas Gullestad diskuterer veien fra DJ i Klovner i Kamp til skuespiller, miljøengasjement, og utfordringene med å balansere karriere og familieliv. Han deler erfaringer fra filmingen av "Den 12. mann", og refleksjoner rundt foreldrerollen og barns oppvekst i dagens samfunn.
00:00
Podcasten utforsker temaer som ekte steder, uperfekte opplevelser og refleksjoner rundt foreldreskap og barns liv i moderne samfunn.
01:42
I denne episoden diskuteres alt fra stemmer til barselopplevelser og kroppsskjeletter knyttet til fødsel.
06:33
Unge mennesker får ofte et forvrengt selvbilde på grunn av overdreven speiling og sosiale medier.
10:05
I denne episoden diskuteres alt fra skuespillerliv og rollevalg til miljøbevissthet og overforbruk.
34:21
Podkasten utforsker utfordringene med å balansere familieliv, søvn og personlige rutiner etter å ha fått barn.
Transkript
Nevnt i episoden
Thomas Gullestad
Hovedpersonen i podcasten, skuespiller og tidligere DJ i Klovner i Kamp. Han snakker om sin karriere og familieliv.
Klovner i Kamp
En norsk rapgruppe hvor Gullestad var DJ. Nevnt i sammenheng med hans tidligere karriere.
"Den 12. mann"
En stor norsk spillefilm hvor Gullestad spilte hovedrollen. Diskutert i kontekst av hans skuespillerkarriere.
Jenny Skavlan
Gullestads partner, nevnt i flere sammenhenger som et eksempel på en person med hes stemme, og som mor til hans barn.
HelloFresh
Sponsor for podcasten. Et matkassefirma som tilbyr enklere matlaging.
Rurgebiet
Nevnt i intro og outro av podcasten, sannsynligvis stedsnavn eller et konsept.
Discovery
TV-kanal hvor Gullestad tidligere har jobbet med TV-programmer.
TV 2
TV-kanal nevnt i sammenheng med muligheten for flere sesonger av et Gullestad-program.
TVNorge
TV-kanal nevnt i sammenheng med et møte om en kommende serie.
Harald Zwart
Regissør som kontaktet Gullestad for en rolle i "Den 12. mann".
Tom Gullbrandsen
Manusforfatter som var involvert i å få Gullestad rollen i "Den 12. mann".
Jan Baalsrud
Motstandsmann som er tema i filmen "Den 12. mann".
Demi Moore
Skuespiller nevnt i kontekst av en body horror-film som Gullestad ikke liker å se.
Sofie Elise
Influenser, nevnt i sammenheng med en NRK-serie som fikk Gullestad til å revurdere silikoninngrep.
NRK
Norsk rikskringkasting, nevnt som kanal for Sofie Elise-serien.
"Rekviem for Selina"
En NRK-serie med Sofie Elise, nevnt i sammenheng med Gullestads refleksjoner om kroppspress.
Botox
Et kosmetisk inngrep nevnt i sammenheng med diskusjonen om kroppspress og aldring.
Fillers
Et kosmetisk inngrep nevnt i sammenheng med diskusjonen om kroppspress og aldring.
Rolex
Et merke av luksusklokker, nevnt i sammenheng med Gullestads kjøp av klokke etter å ha fått en hovedrolle.
Porsche
Et bilmerke, nevnt i sammenheng med Gullestads refleksjoner om miljø og bilkjøring.
Tesla
Et bilmerke, nevnt i sammenheng med Gullestads refleksjoner om miljø og bilkjøring.
"Dansken og fingeren"
Et TV-program Gullestad lagde, nevnt i forbindelse med hans skuespillerkarriere.
White Lotus
En TV-serie nevnt i sammenheng med Gullestads preferanse for å oppleve verden på en annen måte enn typiske turistopplevelser.
Kazakstan
Et land Gullestad nevner som et reisemål han er interessert i.
Chris Abolade
Deltaker i TV-programmet "Forræder", nevnt i sammenheng med Gullestads deltakelse i programmet.
"Forræder"
Et TV-program Gullestad deltok i. Nevnt i kontekst av hans erfaringer med å lyve og bli mistenkt.
Martha Stokstad
Nevnt i sammenheng med Gullestads rolle i "Forræder".
Er det noe liv?
Tittelen på podcasten.
Deltakere
Guest
Thomas Gullestad
Host
Ukjent
Sponsorer
HelloFresh
Poeng
Den stillheten før pusting og gråting ved en fødsel er det sterkeste minnet.
Et sterkt og poetisk bilde på den intense opplevelsen av fødsel.
Å gråte og være redd er vanskelig å spille, men det letteste og vanskeligste å spille er å være superhappy.
En interessant observasjon om skuespillteknikk.
Skjermtid er det farligste for en hel generasjon nå.
En sterk påstand som kan diskuteres.
Vi er en generasjon som produserer barn som kalles bomullsgenerasjonen.
En beskrivelse av dagens barn og foreldres oppdragelse.
Påstander
Mange kjøper 60 plagg i året.
En påstand om forbruksmønsteret til nordmenn. Det krever kilder for å verifisere.
70% av plaggene blir aldri brukt.
En påstand om forbruksmønsteret til nordmenn. Det krever kilder for å verifisere.
Norge har brukt opp sitt årsbudsjett for utslipp i månedsskiftet mars-april.
En påstand om Norges utslippsbudsjett. Det krever kilder for å verifisere.
For hver 40 000 kilometer du kjører en fossilbil, går du på en måte null med en nyprodusert elbil i Norge.
En påstand om beregning av utslipp fra fossilbiler og elbiler i Norge. Det krever kilder for å verifisere.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel.
Du søker den vibeen? Uansett standard? Velkommen i Rurgebiet. Ekt stedt inscenert. Hver ekke er annerledes. Hver historie er ekt. Spetiromantikk på trinkhallen. Beats under fordelturmen. Søndagsskjønnen på halen. Klinger det annerledes? Det er det også. Ditt Rurgebiet. Hvor det unperfekte perfekt passer. Inspirasjon for ditt next level stedtripp finnes på Insta. Mein.Rurgebiet
Ukas annonser er HelloFresh, og nå kan man vel si at våren er her, endelig. Og jeg blir ofte sånn på våren at jeg blir mer fysen på litt lettere og friskere middagsretter. Sånn som for eksempel gresk salat med tzatziki, laks, mango, wrap.
potetsalater, ja, nå ble jeg veldig sulten kjent, ja. Men med HelloFresh hvertfall, så slipper du å bruke masse tid inne på å handle og stå og lage mat og tenke på hva du skal lage til mat. De lover superenkle, raske, varierte retter som er tilpasset årstiden vi er i, så det skal bli mer smak av sommer og middelhavet fremover. Og er det ikke litt digg å komme hjem og bare vite at all mat er hjemme, alle ingrediensene er der, og du slipper
for å ta det evige valget. Hva skal vi ha til middag i dag? Jeg er i hvert fall veldig lei av det spørsmålet. Og hvis dette frister, så kan dere gå inn på hellofresh.no og bruke koden ERDENOLIV. Da får du altså opp til 12,99 kroner på de første fem kastene dine. Og rabatten kan også brukes av de som har vært kunde hos HelloFresh for mer enn et år siden. Er det noe liv? Det er det altså. Sjekk det ut, kos dere med vår følelse, lage noen digg mat, og takk til HelloFresh.
Jeg pleier å tulle med det at hvis jeg er litt sånn hes og sånn, så spør jeg litt sånn, fikk jeg litt sånn Jenny Skavlan stemme nå? Hun har litt sånn litt hes stemme hele tiden, og det er så sexy. Jeg synes hun har det. Eller vet hun ikke at det er greie? Når folk er hese, så er det sånn, har jeg stemme til Jenny Skavlan nå? Jo, jo. Det er litt sånn hatt med litt sånn litt hes stemme. Ja, det er jeg helt enig i. Hun var veldig, veldig hes. Hun fikk jo sånn knute på stemmene i russetida, for hun hylte så mye. Åja! Så hun har operert faktisk høst.
Barn som har gul sot, de blir jo mye søtere enn andre barn. De har den naturlige tegnen og sånn da. I stedet for å se helt sånn blå gjennomsiktig ut. Så gul sot er superhot. Jeg har sett det, det er jo veldig lite. Det er jo ikke mye gul farge. De som har gul sot blir jo veldig gule da. Gjør det? Da har jeg ikke sett det. Det ser ut som de har tatt på litt sånn self-tegn. Men nei, min var blå altså.
Din var blå. Og kanskje dere så, eller? Ja, det er blå og rødt. Blå og rødt, ja. Det er jo ikke veldig pent med en gang. Nei, det er ikke det. Det er jo ganske skremmende greier. Det er jo en gremlinsfølelse over hele...
Eller synes du at de var superpene når de kom ut for det, selv om de var slimete og morsomt? Nei, det er spennende da. Dette er jo som levende krek. Ja. Pent synes jeg ikke det var. Jeg er ikke så veldig glad i blod og kroppsvesker generelt sett. Jeg synes det var på en måte mest skremmende. Men det er jo utrolig mange ting som går gjennom hodet ved en fødsel, da.
Det er jo den stillheten før pusting og gråting. Det er den som sitter harest igjen. Den hadde jeg ikke hørt om. At det tar litt tid før lyden kommer. Og det ser helt ut som en slappdukke, en silikondukke, hvis det finnes. Men det er nesten fortrengt, de sekundene der, hvor alle holder pusten. Ja.
Og så begynner de å slå ganske hardt på babyene før de begynner å skrikke. Ja, ikke sant? Holder de liksom i et bein, eller bare det å daske litt og sånn? Ja, jeg husker jeg har sånn minne av at de drev å skikkelig slå dem, bare hva er det du driver med? Det er litt sånn Strøm Larsen-behandling, føler jeg. Sånn kjøtt-slakter-stil over det. Ja, ja. Det er ganske grotesk. Det føles ganske grotesk. Men det var ikke sånn som på film som svimte av seg når du så masse blå? Nei.
Nei, det er på en måte en rangering da. Hadde det vært mye sprøyter involvert, da ser jeg stjerner. Gjerne på deg selv, eller når du ser andre ta sprøyter av? Både og. Jeg kan ikke se fettsuging på TV, liksom. Den der filmen med gode gamle Demi Moore. Ja, den som nye. Den der super body...
horror-filmen. Ja, det er ny som har kommet da. Ja, ja, ja. Nå husker jeg ikke helt hva han heter, men jeg skjønner hva du snakker om. Altså sjangeren av body horror, det kan ikke jeg se. Nei, men den også kan ikke jeg se. Nei, og sånn, de der doktorene i Los Angeles som gjør inngrep på folk, sånn, jeg har ikke sjans. Jeg besvimer. Så er det en ny serie, den der Sofie Elise-serien på NRK, Rekke?
Rekviem for Selina. Der skjærer du opp og viser hvordan du tar silikon. Da fikk jeg ikke så veldig lyst til å ta silikon noen gang. Det var sånn, jeg vurderte to sekunder etter man får barn, hvor det bare, oi, der ser ting annerledes ut. Og så så jeg den scenen og bare, nei, det blir ikke noe fixing her. Det blir slik som det blir. Det backer jeg så hardt. Jeg er overrasket over at så mange, at inngrep er sånn normalisert.
som du i hvert fall oppfatter som jeg aner ikke helt hvor mange prosenten er, men at så mange tør jo, det blir jo ofte bare mer og mer, og de, nå har jeg snakket med en venninne som er 10 år yngre enn meg som er litt stolt, ja takk ja, du henger med de unge ja, jeg kan skrive til at jeg er en venninne som er 10 år yngre, og hun har en så stor venninnegjeng, og hun er den eneste som ikke har gjort noen ting da, så da er det gjerne botox og fillers og sånne ting så jeg sa, men når du er starten, jeg burde jo kanskje begynt å tenke på deg som er 35, men ikke
Men ikke dere som er i starten av 20-årene skal begynne å... Det skal jeg ikke tenke på det annerledes. Nei, problemet er jo det at de som er 50 pluss, eller hva det er som driver med det, og de som er 20 og begynner med det, de møtes liksom...
De som er unge ser jo eldre ut når de tar det, ikke sant? Det tror jeg det er veldig mange som ikke tror, og det handler jo litt om hva man oppfatter selv når man ser seg i speilet. Man har litt forverengt syn på seg selv, ofte. Ja, og så er det jo ikke naturlig at vi skal se så mye på oss selv sånn som vi gjør nå. Nei. For eksempel er jo...
Det er jo lenge siden speil kom. Ja, det er det. Det er over 20 år siden, sikkert. Ja, det må være noe sånn. Ja, men de sier jo at det er ikke naturlig for oss mennesker både å se på oss selv i selfie-kameraer, på sosiale medier og legge ut mye bilder av oss selv, og se oss selv som vi speiler. Det er ikke naturlig for et menneske. Før i tiden så så de kanskje et lite speilbilde av seg selv i vannet.
Og det var det. Så du blir jo mer og mer selvbevisst når du ser deg selv hele tiden. Det skal ikke være naturlig å gjøre det. Nei, det skal jo ikke det. Og da ser du jo feil, på en måte. Men du ser hva alle andre gjør, altså. Ja, men du ser jo ikke deg selv sånn som andre ser deg. Fordi når du står i et speil og står stille, på en måte, det er jo annerledes enn en som ser deg bevege deg hele tiden, har bevegelse i ansiktet og ser deg fra andre vinkler, da. Jeg har voldsomt speilreblikk til meg selv, altså jeg klarer ikke.
Og det er litt sånn hvis jeg skal gjøre en prøvefilming, eller skåre i roller, eller øve til en rolle. Så prøver jeg, jeg gjør alltid den bomerten at jeg prøver meg i speil. Jeg gjør meg så jævlig til. Og pluss at jeg er speilvent, så er det ikke sånn jeg ser ut. Nei, det er jo ikke det. Det er utrolig flike når du vrir et bilde av deg selv og ser deg andre veien. Sånn sett har man en total misoppfatning av seg selv, hvordan man ser ut.
Men nå som du har begynt å gjøre mer skuespilljobber, får du sånn pekkerne og ser deg selv på skjerm? Altså ser på en stor skjerm? Nei, egentlig ikke lenger. Det var et eller annet punkt hvor jeg ble nummen på det der, at jeg...
gikk over. Ja. Du hadde sett nok, på en måte. Det er mange skuespillere som aldri kan dra på sin egen premiere, fordi de bare vil ikke se seg selv, da. Nei, men jeg synes det er lettere å se skuespillerversjonen av meg selv, enn ekte meg selv på TV, på en måte. Jeg synes det er litt sånn deilig, fordi det er en sånn design av versjonen, da, ikke sant? Selv om det er jo veldig tett opp til hverandre. Det er jo fortsatt meg som gjør en karakter. Men jeg synes jeg er på, ja. Eller jeg har kanskje litt lav selvtillit,
litt på å se meg selv da, på TV. Men når jeg først gjør det, så blir jeg alltid positivt overrasket. Jeg bare, hva for en bra fyr, ass! Så deilig! Ja, det sa jeg faktisk. Men jeg, sånn som foreder da, som jeg vant på i som gikk i høst, jeg så nesten ingenting. Ikke? Nei. Men da kan jeg si at du gjorde det veldig bra. Tusen takk. Du så veldig bra ut i alle vinkler. Jeg vant ikke. Du kunne vunnet. Ja, det kan jo alle si. Ja, ja, men du var jo nærme da. Ja, jeg var nærme. Ja.
Det var vanskelig å få Chris Abolade vekk før han satt det
Jeg satt jo på kjøkken til guttsjekkete. Det var her jeg hadde satt bom fast. Så det var jo umulig å vende. Men måtte du lyve mye da? Eller slapp du unna med å liksom stå og lyve? Men måtte jeg lyve mye i løpet av freder? Ja, eller slapp du egentlig unna det? Nei, jeg måtte ikke luge noe særlig. For jeg var jo lojal. Ja, ikke sant? Du stod jo midt for en eller annen. Men jeg var jo under lupen.
og blir mistenkt for å være foreder. Og da måtte jeg egentlig bare fortelle sannheten. Men det synes jeg også er helt forferdelig, når noen mistenker meg for å være noe annet enn det jeg utgir meg for. Selv om da kan man jo sikkert bli stresset. Jeg blir mega stresset av det. Hvorfor er du stresset? Hvis du lyver så hadde du ikke blitt stresset. Jo jo, man blir jo stresset. Babbelet sier alt for mye, overforklarer og sånn. Jeg er dårlig på å juge uansett hvilken vei det er her da.
Selv om jeg snakker sant. Eller selv om jeg snakker sant, så føler jeg at nå tror de at jeg uker. Vet du hvem som hadde gjort så bra rolle som foredret deg? Nei, det vet jeg ikke. Jeg er usikker. Men når Martha Stokstad klarer det, så kan jo alle klare det. Ja, godt poeng. Er det noe liv her? Her er det livet, du.
Men er vi i gang, eller? Hold deg på å si vi er jo det nå. Hold deg på å si vi er det. Her er det noe liv. Vi kan jo ta en liten intro da, selv om folk vet jo hvem du er. Jeg husker deg best fra Klovner i kamp, selvfølgelig. Var på konserten i år altså. Ja, du var det. 30 år. Føler du deg litt gammel da? Ja, jeg føler jo at 30 år er ikke så gammelt å være, men jeg innser at det er ikke min alder jeg snakker om. Du har jobbet i 30 år? Ja.
Det er ganske lenge. Det er lenge å jobbe. Det er som gullklokke i politiet. Hvis du jobber i politiet i USA, så får du gullklokke. Vi snakker, jeg vet ikke om det er... Fikk dere gullklokke? Nei, jeg kjøpte meg chain, da. Det er en slags 40-årskrisse. Føles det mer sånn, da. Har du på deg nå? Nei, den er så svær. Den veier 500... 600 gram, eller noe sånt, tror jeg. Nei, 400 gram.
En 400 gram guldskjeng? Ja, guld, og det er litt blandings. Bare fordi du er en hiphop-elisen? Ja, det var gøy å ha det som et sånt minne, og bruke det live, og vi gjorde masse visuals ut av det. Så den er for tung til å gå rundt med, og den er litt mye. Den er jo litt dyrere ut da. Ja, den var dyr. Koster spennende, den der. Ja. Men det er det verdt. Det er det verdt. Det er en investering, guldprisene er jo på vei oppover. Men heller den enn en Rolex, på en måte? Ja, ja.
Eller er det en Rolex? Ja, det er en Rolex. Nei, er det det? Ja, men det er... Åh, yes, det går bra om dagen, altså. Er det skuespillerinntektene som... Den kjøpte jeg da jeg fikk min første rolle. Er det sant? Ja, for å feire. Det var egentlig fordi at jeg skulle kjøpe sånn push present til Jenny, som det heter.
da vi fikk vårt første barn. Som var en kjempe eldgammel Rolex. Ja, det er litt kult å bruke det. Du må kjøpe brukt igjen, selvfølgelig. Absolutt, den her er også brukt. Å, gjerne. Så følte jeg at jeg da fant
Det er et godt argument for at jeg også kunne få meg en klokke. Jeg er ikke så veldig opptatt av det, men det er fint å ha en bra klokke. Ja, det synes jeg du fortjente etter den rollen der. Tusen takk. Jeg kjøpte den før da. Ja, du gjorde det, ja. Men da er kontrakten min signert. Ja, men da visste du at det kommer cash inn. Ja. Jeg
Jeg tenkte på det som vi snakket om 12. mandag Det er jo For meg Det kan hende at du har gjort masse småroller før det Men for meg virker det som du bare sklei rett Fra å bli DJ i en rapgruppe Til å bare få en hovedrolle I en så stor seriøs spillefilm da Det var en slags banal Det var en sklienge Ja det var det Absolutt Jeg var med i 10 sekunder I tomme tønner 2-filmen eller noe sånt For mange år siden Og det var første gang jeg var på et film Sett
Men det var bare... Og da hadde Jenny en liten rolle. Eller en litt større rolle, kanskje. Så jeg ble bare med som sånn, kan ikke du spille politimannen? Så det var mer statist-greie. Så tolte man er jo liksom mot alle odds at det skulle bli meg. Men var det de så deg i Tomme Tønner 2 og bare, fy faen, han her er helt rå? De...
Nei, vet du hva? Hvis du vil høre. Ja, gjerne det. Jeg lagde TV-programmer før i tiden som heter Dansken og fingeren. Det husker jeg, ja. Blant annet på Discovery. Gjerne flere sesonger av det, altså. Jeg er helt enig. Kjempegøy. Det var veldig gøy. Sånn, ja, veldig pur underholdning. TV 2, hvis dere hører nå, flere sesonger. Flere sesonger av Dansken og fingeren. Ja. Ja, hør på det. Takk, takk. Eller se på det. Lag det. Så...
Hva er møtet på TVNorge, som det heter? Hedvild Discovery nå? Ja. TVNorge er borte? TVNorge er borte. Er det det? Ja. Står det TVNorge? Pappa sier TVNorge igjennom, men det er mange år siden jeg likte navnet. Skal vi se på Casino? Eller var det på TVNorge? Neida, det er TVNorge. Så jeg var på møte i forbindelse med den siste sesongen vi lagde. Så var jeg på møte hos TVNorge.
TVNorge. Og i døra møter jeg en manusforfatter som jeg kjenner litt, som danskene kjenner bedre enn meg. Han er på vei ut av døra der, så vi møter han i swing-døra og spør hva er det du har på med her? Jeg drar og pitcher en sånn komi-drama-serie om hvordan det er inne på oljefondet. Og så det var omtrent det som ble sagt
Vi måtte fortasse inn, for vi var som vanlig litt for sent ute. Og så sa jeg et rop til et eller annet. Du, si fra hvis det er en rolle da. Med sånn kjekk og grei. Og selvfølgelig mente du jo ikke, men selvfølgelig er det noe. Men det er sånn, alle sier jo det til meg. Si fra hvis du trenger noen kor på klovnelåter eller sånn. Ja, ja, så snakkes man jo aldri. Men her så snakket faktisk denne Tom Gullbrandsen, mannsforfatteren.
med Harald Svart. Fordi han tenkte at det var faktisk ikke en veldig dum idé. Og så gikk det noen dager, så fikk jeg en telefon fra dansken som sa, du, Harald Svart og Tom Gullbrands vil gjerne ha tak i deg. Og så tenkte jeg at dette er bare lurerig og kødd. Hørte som en prisnære. Ja, så var det greit at jeg gikk over nummeret ditt. Åpenbart, veldig greit. Og så ringte de, fortalte mer om dette prosjektet, og så sa de at du er perfekt
for rollen som sjefsinvestor, liksom hovedrollen i dette prosjektet. Er du med på det? Ja, så er du med på det, og da var de sånn i utvikling, det var jo ikke skrevet ordentlig manus og så videre, så jeg bare tenkte, jeg skal vel på prøvespilling en gang, men da var det et halvt år senere, så var det litt sånn prøvespilling mot noen kvinnelige motspillere, som skulle spille sjefen for etikkerådet. Og da, jeg turte jo aldri å spørre,
Men har jeg fått rollen? Da lot jeg det ligge. Og så gjorde jeg det de ba meg om. Men så var det sånn at jeg hadde bare fått den rollen. Men var du på en audition da? Nei. Kvinnelige motspillerne var på audition mot meg. Men da var jeg implicit på en måte hadde jeg fått rollen uten å gjøre noe som helst. Og så skulle de lage en film om motstandsmannen
denne historien om Jan Bolsrud, toltemann, og sa du, vi tror det er perfekt for deg også. Du klev både å være investor og liksom... Sjefsinvestor og krigsherre. Men da sa de at du må dra på prøvefilming, så vi får castingbrottløring. Og så gjorde jeg det i tre runder. Og var ganske dårlig de to første rundene, før jeg fikk litt sånn input på at du må liksom...
Du må jobbe litt for dette. Du må føle at dette er det jævligste du har vært med på i hele verden. Sette deg inn i situasjonen. Jeg fikk litt briefing. Etter hvert begynte jeg å skjønne hvordan skuespill fungerer. Det handler ikke om å se redd ut. Du må ha frykten, føle frykten inni deg. Så spiller man den innenfra ut. Men går du tilbake inn et sted hvor du for eksempel var redd da, og går helt inn i den situasjonen hvis du skal spille redd?
Ja, da bruker jeg minne fra barndom og sånne ting. Så jeg fant både mine knagger som en slags kart,
over, er det frykt, er det ensomhet, er det, altså det er mange på en måte, mange sjateringer av forskjellige følelser da, ikke sant, som skal spilles ut i en sånn, gjennom en sånn historie. Ja. Lettelse, altså det er jo både på det positive og negative siden av følelsespektret. Så jeg gjorde, jeg brukte det veldig sånn tydelig og hadde liksom en sånn plan på
på hvilke minner jeg skal bruke. Jeg har et minne jeg kan bruke hvis jeg skal gråte, for eksempel. Eller en tankerekke, da, egentlig. Men den kan jeg ikke si hva er, for jeg er veldig redd for å bruke den opp. Ja, det skjønner jeg. Det er din hemmelighet, da, da. Ja, ja. For jeg hadde aldri trodd, jeg har alltid syntes at det skuespillere som bare kan gråte på kommando, det er det sykeste.
Og det er ikke noe man alltid skal drive og gråte. Det mest effektfulle er kanskje å holde igjen at du prøver å undertrykke gråten, ikke sant? De sier noen ganger at å gråte og være redd og sånn, det er kjempevanskelig, men at det letteste og vanskeligste å spille er å være superhappy og få sånn lattekrampe for eksempel. Ja. Er du enig? Ja, du har det. Jeg har ikke sett du svare på feil. Ja, men er du enig i det? Ja, men
Men det er jo mange ting jeg kan bruke av situasjoner eller minner som gjør at jeg virkelig blir varmglad innvendig. Og det er jo, apropos tema fra podcasten, barn er jo en sånn... Jeg snakket med noen her om dagen i en research-samtale for noe greier, som hadde litt om barn, en del av den. Og da sa hun, vi må bare snakke litt om barna dine, og
Og så var det en liten noen sekunders pause, så sa hun «Det er så rart når jeg nevner barna til folk, så ser du at folk forandrer karakter, at folk blir glad og litt varme.»
Så det handler jo bare om hva du forestiller deg, hva du bruker nøttet til. Så du bruker barna dine litt i skuespilleteknikker også? Ja, absolutt. På godt og vondt. Ja, på godt og vondt. De hjelper meg. Jeg kan bruke det til sinne og frustrasjon. Man kan lage ganske forferdelige bilder inni hodet hvis man vil. Alt er lov inni hodet.
Ja, det er veldig spennende. Men er det sånn når, du har sikkert reist mye i livet med klovner og sånne ting, men når du gjør en spillefilm, så er det vel ganske mye borte over lengre tid fra barna dine?
Ja, jeg gjør jo ganske mange forskjellige ting, så det er ikke sånn at jeg har utelukkende skuespillekarriere. Så det er en gang i annet hvert år, så blir det et prosjekt kanskje. Når du er for eksempel et toltemann da? Ja, da er det jo bare det. Da blir det jo verdens viktigste greie. I et år nesten, eller? Nei, det er ikke så lenge. En film spilles inn på gjerne 30 dager, pluss minus. Hæ? Ja, ja.
Jeg trodde det tok hvertfall et år å spille inn den filmen der. Jeg tror vi brukte fem uker kanskje. Kanskje nærmere 40 innspillingsdager, men jeg hadde vel kanskje 30. Nei, jeg så for meg at du kanskje var borte fra barna dine et halvt år i hvertfall. Ja, hvis du lager sånn endeløse tv-serier, så blir det jo fort mye lenger. Da kan det være tre måneder kanskje. Men det er jo lenge. Vi har jo egentlig en sånn regel hjemme at to uker er maks.
Ja, ok. Man kan være borte, så hvis man skal... Det uttrykker heldigvis kompani Lauritsen og 71 grader nord og det og sånne ting. Men det er klart at det er forskjell på å være med på konkurransedrevet kjendisreality og gjøre en storfilm, liksom. Da er det en annen business. For når du er med på reality, så er det ikke lov til å ringe så mye, du har kanskje ikke telefon og sånn da? Nei, jeg har ikke vært med på så veldig mye da. Nei.
På freder, det er to uker. Jeg var jo faktisk med hele runden. Det er akkurat to uker som var akkurat innenfor. Jeg er ikke veldig behov for å være på drit mye. Nei, men det var veldig gøy å se deg på freder da. Jeg synes det! Kanskje jeg må se deg en dag? Ja, gjør det! Herregud, selvfølgelig! Men vi skal jo snakke litt om barn i hvert fall. Vi skal prøve å se på utryggen litt. Ja, det er litt kjedelig. Men hvis du var det du mente...
Ja, det var litt kødd. Jeg tenker jo at det er kjedelig for folk å høre på. Nei, men det er mange som hører på den podcasten der, så det er tydeligvis ikke kjedelig å høre på. Nei, nå mener jeg sånn i det virkelige livet, da. Ja, det er jo det. Men det er veldig mange som ikke har barn som hører på den podcasten der. Det er jo faktisk mange som er litt sånn, skal man få eller skal man ikke få? Ja, det er vel færre og færre som får nå. Ja, vi er midt i en demografisk kollaps, Nora. Nei, så ille er det vel ikke.
Nei, men altså, ja, det er sant det. Det føles som svingningene er små, men på globalt nivå så er de ganske store.
Men det er jo bra for miljøet, er det ikke det? Det er jo veldig bra for miljøet. Jeg tenker jo fortsatt at vi er fire milliarder mennesker på jorda, for det var det jeg lærte da jeg gikk i tredje klasse på barneskolen, som var i 1987. Nei, vi er ni milliarder eller noe sånt. Det er helt psycho mye folk. Hvis du hadde spurt meg, så hadde jeg sagt at vi er cirka fem, hadde jeg gjett det. Ja, fem, ja.
Fem vil jeg hete. Ja, men etterbarnspolitikken i Kina for eksempel fordrosaker jo over tid nå en demografisk kollaps i løpet av de neste 20 årene, eller 15-20 årene, hvor de verste antakelsene er at fra å være 1,2 eller 3 milliarder kjenne mennesker i Kina,
Jeg føler at jeg ikke kan si kinesere. Men det er lov. Det er lov, det. Så kan man havne ned på 500 millioner i løpet av... For det er en eldrebølge, og det er få barn, og det er lite reproduksjon. Ja, ja, ja. Men det er jo trist, men kanskje bra også. Kanskje. Ja, det er dårlig for økonomisk vekst og produktivitet, som alle er veldig opptatt av. Men som egentlig ikke er bra for kloden. Så her er det interessekonflikt. Ja, ikke sant? Ja. Spennende stemme. Ok, vi er ferdige med det. Nei, nei, nei.
Jeg skulle si at du har jo barn med sydranninger og miljøentusiasten, eller har du blitt det selv da, opptatt av miljø, av å være sammen med Jenny Skavland?
Ja, absolutt. Du har ikke noen valg da? Nei, jeg er opptatt av å gjøre alt jeg kan. Og jeg har sikkert masse feil. Sannsynligvis som nordmann på et generelt plan en overforbruker, sånn sett i sammenheng med folk i resten av verden. Men jeg har sånn maks fem nye plagg i år. Veldig bevisst på... Jeg kjøper ikke nye ting og tang.
Ja, da følte jeg meg veldig dårlig når jeg snakket med deg nå, skjønte jeg. Hvor mange nyplager kjøper du i året da? Jeg vil jo heller påstå at det er nærmere fem i måneden enn fem i året. Er det sant? Men jeg tror ikke det er så ille altså, i det hele tatt. Men.
Men ja, jeg er nok en del av den bransjen som jeg er glad i. Fem i måneden, ja. Ja, det blir feil. Hva er et plagg da, ikke sant? Det er kanskje en måned så er det bare noe nytt undertøy, og så er det en ny t-skjorte, og så trenger jeg en ny bukse. Men det er ikke en buks i måneden, på en måte. Nei, nei. Det er vel bukser og genser og jakker hvis du kjøper det. Eller topp.
Og så er det vår, og så vil man ha en ny flesjakke, og så blir det høst, og så vil man ha en annen. Ja, undertøy er ikke en del av dette regnskapet da. Neida, nei. Men dette er fremtiden i våre hender som har på en måte beregnet at det man, det jorda kan tåle på en måte, er maks fem nye plagg i året. Jeg vet ikke om det er en sånn eksakt vitenskap da, men i og med at folk kjøper sikkert 60 plagg i året da, eller et eller annet, jeg vet ikke hva snittet er. Jeg tror heller snittet er fem i måneden, ja. Ja, det vil jeg også tro. Og så er det jo noe sånn som at
at 70% av disse plagene blir aldri brukt, ikke sant? At det meste blir bare hengende, liggende, sittende fast i skapet. Du vet hva World Overshoot Day er? Skal jeg si ja, eller skal jeg si nei? Jeg tror det er det det heter. Det er den dagen i året hvor man har brukt opp årsbudsjettet for utslipp og den slags. Og den treffer i Norge, jeg husker ikke eksakt, men
Nå i månedsskiftet, mars-april, tror jeg. Da har vi allerede brukt opp det budsjettet måtte ha på utslipp på et helt år. På hele 2025. I Norge eller i verden? Det er i Norge. Jeg tror det finnes på verdensbasis og land for land. For å holde det opplegget gående som vi har nå,
i verden, så trenger man liksom 3,5 jordklode eller et eller annet da. Fordi vi overforbruker liksom alt det er ressurser og alle typer ressurser da.
Fem plagg, hvordan er det for alle? Det er litt lett å snakke om det her. Ja, for jeg er jo en del av det som ikke er så... For man prøver jo å være bevisst, men så er det sikkert bare sånne gamle vaner av venn og venn at det er digg å shoppe, og det er liksom at man lever sitt liv og ikke tenker seg nøye nok om, da. Men jeg blir inspirert av å høre deg snakke om det, da. Ja, det er så bra! Herregud, jeg tror aldri jeg har drømt og inspirert folk så veldig til det greiene der. Har det vært noe som har oppdatt deg lenge? Altid? Ja,
Det er det egentlig. Ja, det har egentlig alltid vært det, altså. Jeg synes jo... Jeg føler på en måte at jeg ansvarer egentlig, bare sånn automatisk, for at jeg må... Vi flyr veldig lite. Jeg tar toget så mye jeg kan. Jeg tar nattogsfotball.
Hvis jeg skal på tur, hvis jeg har mulighet for det. I hvert fall innriks. Ja, der er jeg også skyldig. Jeg elsker å reise. Ja, ikke sant? Det er jo helt jævlig. Det gjør vel sikkert du også? Nei, jeg er jo ikke veldig glad. Jeg har veldig flaks, sånn sett. Nå er jeg jo gutt, så jeg er ikke så glad i å shoppe. Det er på en måte, hvis man skal dele inn, så er det nok jenter sånn. Grovt sett mer interessert i det. Og jeg er ikke så veldig glad i å reise, egentlig.
Jeg synes det er veldig digg å være hjemme Så det er jo flaks da Har du vært på sånn backpacking når du var yngre? Nei Hvor er det lengste du har vært? Det lengste jeg har vært av gårde i verden Jeg er fra Norge Sikkert Thailand eller noe sånt Ja
Bali, jeg vet ikke, jo det er sikkert enda lenger. Og så har jeg bodd i Los Angeles da jeg var yngre, fra 2006 i to år. Så da fløy jeg masse frem og tilbake, men da var jo ikke utslipp et problem på den tiden. Nei, nei.
Du har jo sett verden og vet hva du går glipp av. Ja, jeg liker ikke å dra og være på resort i Thailand, sånn som den tv-serien som alle ser på nå. Ja, White Lotus. White Lotus, det er ikke... Nei, men det frister ikke meg heller. Alle er turister når du er i utlandet. Jeg liker ikke å bli sett
tett ned på som en turist. Nei, jeg synes det er veldig gøy å se mye av verden da. Jeg elsker jo sånn, jeg har brukt nesten hele 20 årene mine på å bare reise rundt. Men da er det ofte at vi fløy en gang da, og så kom man seg videre med tog og sånn for å se flere land da. Ikke sant? Ja. Men jeg har lyst til å dra til Kazakstan. Det tiltaler meg mye mer på en måte enn å dra...
og like å dra meg på strandene et eller annet sted. Ja, det forstår jeg. Så sånne type ting, å lære litt om verden, er mer interessert i nå. Det høres ut som om jeg har blitt voksen. Ja, det høres ut sånn ut. Ja, nei. Men det er kanskje bra da, at ikke det interesserer deg så mye, for da blir du jo mindre av det. Den barrieren det er med flyplass, sikkerhetskontroll, flyplasssvette som kommer...
Den der svettetokten når du bare føler at noe koker her. Det er det verdt for å komme seg fram. Ja, ikke sant? Og mange føler det. Jeg liker det litt for behagelig, tror jeg. Jeg er livredd for å fly og sånn da. Men det er det verdt for å få reist da. Ja.
Da tar jeg heller å kjøpe fem plug i året, men få lov til å reise to plug i året da. Det gir meg i hvert fall veldig mye glede. Jeg skulle ønske at man hadde en mulighet for å lage sitt eget klimaregnskap og putte inn masse ting, vet du hva? Jeg driver og utvikler ting med KI nå.
et sånt KI-verktøy for å utvikle det skal jeg faktisk lage det tar sikkert tre dager å lage en kvote på hva du hvis du skal fly en gang i året så må du være flink på det og det hva slags bil kjører du hvor mange kilometer i året røft fly flagg, fly
Volvo elbil en liten elbil men jeg har også en Porsche fra 1988 som jeg kjører veldig lite der er jeg jo skyldig der er jeg jo klimahykler egentlig, for det er bedre å skrappe en gammel bil og kjøpe en nyprodusert elbil egentlig, sånn klimamessig ja, men jeg tenker på alle de Teslanene man kjøper og så kjøper man en ny hvor mange kjøper du?
Mange Tesla? Nei, vi er to da. Jeg synes jo det er fordi man vil ha en kulere Tesla som går enda fortere eller som har lengre distanse. Og jeg tenker på alle de Teslene, hva skjer med de etter hvert? For det må jo gå til en dato hvor de ikke funker lenger da. Det må jo være minst like umiljøvennlig det enn at man kjøper en elbil som har mindre utslipp. Men hva gjør man med de etterpå? Nei, altså du...
heldigvis, så vet jeg veldig litt om det. Får man brukt batterien opp igjen, eller graves man bare det ned i jorda? Jeg tenker jo det er jo... Nå kom vi ut på dypt vannmerkene. Dette er en barnepodcast. Skulle man gått videre med å si at jeg ikke kan noe? Jeg kan ta siste ting på det. Beregningen er sånn røffelig at en...
For hver 40 000 kilometer du kjører en fossilbil, så går du på en måte null med en nyprodusert elbil. Det har litt ut fra størrelse og en del sånne faktorer. Og det handler også om i Norge hvor du har stor andel på en måte grønn energi, altså fornybar kraft som lader opp dieselbilen og sånt, så er det
regnestykke rundt 40 000 i 40 000 kilometer. I Europa, på kontinentet, for øvrig, så er det rundt 50 000 som er kilometer. For at du kan veie opp med en nyprodusert elbil. Så gjenbruker du sikkert kobolten og
disse edle metallene, ikke sant? Men jeg vet ikke. Jeg tror det er skjeldig der også. Miljøet taper, sannsynligvis, uansett. Ja, jeg tipper det. Så skal du utvinne de metallene, og da er det noen gruver nede rundt omkring i Afrika, ikke sant? Ja, for der er det for å få ut det lithium-batteriet, så er det jo et skikkelig skjeldig arbeid for å få ut det. For å lage disse miljøvennene i Tøsland, sånn at vi kan få bedre samvittighet her i Norge. Ja, ja. Det blir liksom Trump som skal prøve å ta over Grønland og
og Ukraina og sånn for å utvinne mineraler, ikke sant? Så det blir jo... Nå er det plutselig sånn kamp om ressurser. Det føler jeg er litt sånn forhistorisk greie. At det var på en måte mye av det kriger som var på en måte grunnlaget for kriger i gamle, gamle, gamle, gamle dager. Mens nå er det på en måte man har greit handelsnettverk i hele verden og sånn. Men nå plutselig er det som ressursene er... Vi står jo med en omstilling, liksom. Ressurser er dritviktig til disse tingene.
Ok, hei barn. Nå skal vi snakke til dere. Det er ikke til, det er ikke til, barn. Nei, jeg skjønner det. Det hadde tatt seg til at det først var sånn, men dette er jo podcast til barn, altså.
Du søker den vibeen? Uansett standard? Velkommen i Rurgebiet. Ekt stedt inscenert. Hver ekke er annerledes. Hver historie er ekt. Spetiromantikk på trinkhallen. Beats under fordelturmen. Søndagsskjønnen på halen. Klinger det annerledes? Det er det også. Ditt Rurgebiet. Hvor det unperfekte perfekt passer. Inspirasjon for ditt next level stedtripp finnes på Insta. Mein.Rurgebiet
Jeg synes dette er veldig spennende å snakke om, både geopolitikk og miljøpolitikk. Det er jo faktisk mer spennende enn kanskje å høre om de jævla barna dine. La oss pense tilbake, la oss reel oss inn i barneshausen. Du har jo barn, to barn. Hvor gamle er dine? Seks og ni.
Ja. Det er sikkert en fin alder. Ja, ja. Alle snakker om kneika, du vet det. Nå er jeg snart over kneika, og da blir livet normalisert. Den kneika har jeg hørt om i litt for lenge. Ja, ikke sant? Men den kneika er passert for min del. Ja. For du ser ikke ut som en sliten småbarnsar. Nei, jeg er litt sliten i det og dag. Nei, jeg er ikke sliten fordi at
at det er noen som driver og hyler og roper på meg om natta. Nei, der har jeg meg. Der har jeg deg, ikke sant? Men du ser jo utforskammet opplagt ut. Sminke kalles dette. Det er sminke? Det er så dårlig gjort. Så jeg vet ikke akkurat når kneket er, men det er jo kneket er, man har overkneket når disse barna sover igjennom natta. Og det har skjedd
i cirka to år, på en måte sammenhengende nå. Mer eller mindre da, med ytterst få unntak. Så jeg må vente rundt ni år før jeg får sove? Nei, du må tenke på noe yngste da, ikke sant? Du nullstiller jo hele systemet i det du får et nytt barn. Da må du vente kanskje tre år.
Tre år da, det kommer an på barnet, selvfølgelig. Vår første sov natta gjennom fra vi var ett, og aldri sett seg tilbake igjen. Men ett, og jeg synes jo det er lenge, det var ingen som hadde vært med om det. Jeg hørte at det er litt sånn amming og våken på starten, og så sover de på eget rom, og da sover de hele natten. Det var jeg innstill på, var sånn etter hvert fall. At det er en sånn maskinprodusert Tamagotchi, som bare gjør, de gjør det samme alle sammen.
Jo, men jeg trodde det på en måte. Og de som snakket om at de ikke fikk sove og var slitne, var litt sånn, ja, ja, jeg har hørt at dere er slitne. Det er slitsomt å høre på at dere er slitne. Det er kjedelig. Men nå har jeg veldig behov for å si at jeg er slitne og trett og sånn. Ja, du har behov for å si det. Er det fordi at du liksom føler at du må unnskylde deg, eller?
Hvorfor sier du det? Kanskje fordi jeg føler at jeg sover så lite og er så sliten at jeg føler at jeg ikke er helt meg selv. Og at det er derfor jeg må forklare det. For å liksom forsvare at jeg føler meg ikke like kjapp i kommentarene og like overpå lenger. At jeg har behov for å si at jeg er veldig sliten, så dette er det jeg har å gi, på en måte. Om det er noe sånn, jeg vet ikke. Ja, så det er en slags form for unnskyldning?
Ja, kanskje det er det. Du må forklare deg selv hvorfor du har... Jeg vet ikke om alle har det sånn, men veldig mange har behov for å si at de har sovet lite og er slitne. Til og med de som ikke har barn har behov for å si at de har sovet dårlig. Eller sovet lite. Ja, absolutt. Og det er jo ekstremt frustrerende for oss som har barn å høre på folk som ikke har barn. Ja, for da har du egentlig ikke rett. Nei, du har ikke rett på det. Du har ikke rett til å si det.
Det er det man føler. Jeg merker at jeg blir provosert. Det er veninner og sånn, jeg har ikke sovet ordentlig på to netter, hvorfor ikke det? Nei, jeg satt opp og trykket og så på TV og spørte, vil du at jeg skal synes synd på deg nå? Jeg trenger egentlig ti timer i snitt. Ja, hvorfor forteller du meg dette her? Hva vil du med det? Ja, det gjør meg veldig provosert. For det husker jeg, det var en sånn bloggreie, det var jeg tror det var Jenny som kom over det på et eller annet tidspunkt, da vi var ikke bakom et overkneika. Ja.
med en eller annen som skrev sånne her bloggposter på gamle måter med sånn, vi anbefaler alle liksom ta det med ro. Stå opp og liksom puste og kanskje ta seg en kopp te og sitte med beina i korset og liksom bare...
eksistere og ta inn verden bare fuck. Bare skrive en liste. Absolutt, jeg er helt enig at det er sikkert kjempesmart, men det er... Skulle det være mulig å sitte og skrive ned en liste med alt du er takknemlig for og drikke den der grønne smoothien fra scratch-maling? Det er jævlig provoserende. Det er jo ikke mulighet til det. Det er jo ikke tid, det er matbokser som er skitt
Men som burde vært rene, og de skal ha mat, og faen i helvete. Men nå har det kommet litt sånn... Men nå har det kommet litt sånn rutine...
nå på ting, at ting er litt lettere. Ja, ja, absolutt. Jeg føler jo liksom frihet er veldig viktig da. At vi kan gjøre, at både Jenny og jeg har frihet til å liksom gjøre ting vi vil, om vi vil jobbe lenge. Vi synes det er deilig å jobbe da. Vi synes jo hverdag er digg å jobbe mest mulig. Men er ikke det vanskelig når begge to vil jobbe mye? Jo, jo, men så finner man jo en eller annen ordning på det, så bytter man litt på, og så er det et slags regnskap som sikkert kanskje går opp over tid da. Men...
Og det er nok den muligheten til å liksom, det er ikke så stress å ha begge barna alene, det er tvert imot jævla hyggelig, men når man er overkneka underståelig,
underkneka, så er det jo litt verre da, ikke sant? Da er det jo litt sånn, da får man ikke ting til å gå opp, hverken søvnmessig eller tidsmessig eller noe som helst da, alt litt sånn på tverke. Igjen, det kommer veldig an på hva slags type barn du har. For der er det jo mange forskjellige kombinasjoner. Men nå så er vi jo veldig sånn, vi kan, ja, vi har rutiner, og jeg har aldri vært et rutinemenneske, jeg har jo elsket å sitte
på natta, frem til 6 på morgenen og lage musikk, ikke sant? Det skjer jo ikke lenger. Nei, det går jo ikke det. Så man må jo være genial mellom 9 og 4, liksom. Men klarer du å like rutiner nå, eller bare sånn, det må skje, så du må bare like det? Nei, jeg liker det ikke. Nei. Nei.
Jeg gruer meg skikkelig til hun helst skulle begynne på skolen. Ja, for da er det enda mer tid, føler jeg. Ja, for barnehagen kan jo liksom komme sosene i halv tiddraget, og det er ikke noe stress, ikke sant? Ta en rolig morgen, da. Men da korter du jo ned din egen dag også, ikke sant? Så da får man et problem i andre enden, fordi barnehagen den stenger jo på et tidspunkt. Og alle de andre som har barn i barnehagen vår, de henter jo klokka fire, eller en time før barnehagen stenger,
Ja, jeg har flyttet til Nordstrand, det er 3 klokka 3. Ja, ikke sant? Så det får jo meg til å se ut som en forferdelig far. Jeg har vært og hentet kvart over 4, og så får jeg sånn blikk, liksom.
Ja, og da får du sånn Lars Månsen-mime, sånn, når det er det siste som blir hentet i barnehagen. Ja, ja. Frost når du er i fjeset. Ja. Men hvorfor bruker vi ikke? Man betaler penger for å ha barna der til det stenger. Ja, ja. Men da er jo kanskje det, jeg har jo også da kanskje levert han i 10-11-tida, da. Det er jo ingen som vet. Nei. Og så kommer jeg og henter han halvfem, og så sitter
sitter han der alene, liksom. Så får jeg så dårlig samvittighet. Men han har jo vært mye kortere periode enn de andre barna. Men det er vel det at man har lyst til å være en som leveres sist og henter først, at de skal være kortest mulig i barnehagen, da. Altså, vi er jo en generasjon som produserer, vi lager jo neste generasjons barn, eller de som vokser opp nå, som kalles for bomullsgenerasjonen. De som har forsydd bomull, hva heter det? Bomull under armutstyr.
armene. Sier puter rundt armene og bomull. Alt skal være fallsikkert og mye gummi underlag og man skal liksom ta alt veldig på alvor hele tiden og være lytte og være pedagogisk og liksom en million ting.
Og som får meg til å savne 50-tallet, som jeg aldri har levd i da. Bare sånn, tar en viske og barn skal ses, ikke høres, og liksom bare den der greia der. Ja, litt sånn, være litt streng. Jeg tror det er også kjærlighet da, ikke sant? At man har litt mer strenge regler og rammer og rutiner. Og ikke liksom gå på akkord med deg selv for å plise barna. Nei. Men jeg er jo, ja...
Men selv er jeg jo også, jeg synes det er gøy å leke med Lego med dem. Jo, jo, men det er bare hyggelig. Men jeg tror kanskje flere nå lever for barna sine, enn at barna på en måte bare er med på ditt liv, sånn som vi kanskje var mer vant til med våre foreldre da. Ja, ja. Ja, men så har jeg så delt på det der om, vi har jo kanskje blitt mye kjeftet på oss da, har det formet oss. Føler du at du har blitt mye kjeftet på? Jeg hadde jo strenge foreldre på en eller annen måte. Ja. Eller de var mer skuffet kanskje.
Og det er egentlig verre, føler jeg. Men hva tror du er største konsekvensen med at vi behandler barna våre sånn nå da? Med bommel? Eller sier man noe bommel? Nei, jeg tenker at vi skaper en generasjon barn som trenger assistenter
for å gjennomføre livet sitt når de blir voksne, det er det jeg lurer på. Ja, eller hvordan blir de i arbeidslivet? For evnen til å klare seg selv, det er jo, man sier at Gen Z, er det det der? Jeg husker aldri av det. Som er på en måte tidlig i arbeidslivet nå, de er jo også litt sånn mer krevende generasjonen, sies det. Å på en måte motivere og så videre på arbeidsplassen da. At de trenger på en måte mye mer oppfordringer
oppfølging og skryt, eller for å fungere. Og så har de mye mer angst og mye mer deprimerte da, enn det vi var. Så spørsmålet er om pendelen ikke har begynt å svinge andre veien, men at vi fortsetter i den retningen, hvor man trenger flere puter, folkens! At det går borsk av denne. Ja, ja, ja. Så pendelen er på vei ytterligere i den retningen da. Det er det det føles som, i hvert fall. Men
Men det er jo en million ting som påvirker. Men jeg mener at det som er det farligste nå, det er jo skjerm. Det er det som på en måte, ok, det kan være fint med noen gummiunderlag på lekeplassen, men skjermgreiene, det er det som kan liksom fucke en hel generasjon nå, tror jeg.
Jeg snakker mye om det i den podcasten her, for det er mange som er enige med deg med hvor skadelig det er med skjerm da. Og jeg er veldig enig med deg. Jeg husker jeg var sånn forbanna på pappa når han ga iPad til søsteren min. Hun er 20 år yngre da. Men så har jeg liksom fått mer og mer forståelse for det når man får barn selv. Det der med at jeg tenkte at sønnen min skal ikke se på TV, skal ikke se på en iPad. Men jeg får ikke gjort...
Hvis jeg er alene med han, jeg får ikke laget frokost til han, hvis jeg ikke har en skjerm, og han kan bare vite at han står stille der, sånn at jeg kan få laget den grøten fort som faen. Hva med gjæret da? Jeg hatt han i en gjære, og han klikk jo, ikke sant? Hva med noise cancelling i et sett? Og det er ikke lenge, det er sånn om ti minutter å se på den padden, og så får han grøten sin, og så er det barnehagen, og så er det ikke noe mer skjerm da. Nei, nei.
Men jeg tror vi kan være litt... Jeg vet ikke. Jeg må lese mer hvor skadelig det med skjerm egentlig er. Jeg tror jo noen kan bare sette på TV-en i timesvis. Og det er jo åpenbart ikke bra. Men jeg har litt delt med meg selv hvor skadelig det er å få se litt på det. Jeg tror ikke skjerm er selv nødvendigvis. Skjerm er jo tusen ting. Eller i hvert fall 20 ting. Men det er jo mer sånn som med dine barn. Jeg mener mer mobil...
Ja. Å ha sin egen mobiltelefon, det mener jeg at man skal vente med hvertfall til de er 16, gjerne lenger år liksom. Men hvis de skal til noen venner som frister ikke å kunne få ringt barna dine, for eksempel? Du frister? Men så lenge det er rutine, de sier fra hvis de blir med noen venner hjemme for eksempel, så må de melde fra. Vi har fått det som omtales som domtelefon, hjemme som en tradisjonell hustelefon. Ja, har du fått det? Så vi har et hjemmenummer. Ja.
Sånn at da kan barna ringe andre venner, og venner kan ringe barna på den telefonen. Fordi at da slipper Jenny og jeg å være sentralbor etter barna i skolen. For det blir mye sånn her, du kan hun være med hun hjem og bla bla bla frem og tilbake. Og vi ville også legge vekk telefonene for å være mye mer frakoblet i og til stede i skolen.
i våre liv når det ikke er arbeidsdag. Så da vil vi legge de telefonene så mye vi kan ned i kjellerne. Ja, det er veldig bra. Det tror jeg er det viktigste, at ikke dere inspirerer barna til å være mer på skjerm. Der har jeg tatt meg selv i at sønnen min driver og leker med et eller annet, så da går jeg fort opp på telefonen og sjekker noe, og så bare, oi, nå har jeg sikkert vært på telefonen alt for lenge. Barna ser jo at ansiktsuttrykket ditt når du ser på en skjerm er jo helt sånn dødt. Ja.
Så de blir nesten bekymret for at du er så veldig distansert til dem. Så da er det i hvert fall hvis du er på skjerm, så er det å si at det er veldig viktig å gjøre masse uttrykk i ansiktet når man snakker om småbarn. Det er å gjøre liksom le og smile og lage masse uttrykk. Bare se på humor. Jo, men at det er et eller annet sånn, ok, hvis du skal være fem minutter på den telefonen da, hvis du må svare på en mail, så liksom vise at jeg er her. Ja.
Ja, ja. Mange uttrykk. For at du... Ja, men en gang du ser noen ansikten når noen ser på en skjerm, det er liksom helt sånn... En sånn uttryksløst ansikt. Ja, ja, ja. Og det blir de veldig redde av, da, egentlig. Ja, det var en sånn kunstner som lagde veldig enkel greie, men...
bilder av folk i det virkelige liv, hvor han bare retusjerte bort telefonene og ser på en måte folk, hvordan folk ute i gata eller ute i bybildet er, hvor folk sitter og stirrer ned i hånden sin. Og uten den telefonen der, så ser det, det er jo altså så fucka hva slags stilling man
og ansiktsuttrykk, hvor vi er litt døde, rett og slett. Og det er jo skadelig der for nakken, som konstant har en sånn knekk å se ned. Det er jo over lengre tid, det er jo veldig unaturlig for oss mennesker å ha en sånn knekk i nakken som ser ned på en telefon i timesvis. Det er veldig, veldig unaturlig, så det kommer vi sikkert til å få se etter hvert. Ja, nakken må jo bli en sånn her... En dårlig holdning, og... Ja, sånn som det er
Ektepar som bodde oppe på Vestlandet som plukket poteter, for begge var sånn krokrygget. Ja, sånn blir vi. Støgge folk. Nei, de var jævla søte. Det var humor du brukte der. Ja, ja. Ironi. Men skjermtid er jo en ting, sep og noe. Vi vet hvor vanskelig det er for oss voksne mennesker å legge vekk en telefon og se...
Vi har to og tre og fire timer i snitt per dag på en telefon, hvor man sitter og bare konsumerer for det meste. Drit, noen ganger mail, men la oss være ærlige med oss selv. Vi
det er mest konsum. Jeg tror det, altså. Og det er en så kraftig greie som, og vi kan jo ikke forvente at barna skal klare å styre det der i det helt tatt. De vil jo bare spise så mye godteri de kan, og nougatti, og alt som er nytelse, vil de jo bare ha, ikke sant? Og det er samme med oss voksne, så det der tror jeg er en sånn jævla viktig ting.
ting å regulere på et svært høyt nivå, da. Det er sånn, når jeg spør venner og sånn, for å sjekke skjermtid, så har de opp til siste sånn syv timer og sånn. Ja, ja. Som er på en måte, det er jo en arbeidsdag du bare har sittet og sett på en skjerm uten å på en måte gjort noe fornuftig, da. Føler du at du kanskje har lest noen nyheter innimellom der og sånn, men har du egentlig lært noe? Ja, det er jo liksom, det er halve livet ditt. Ja. Altså, ditt våkne liv. Da bruker du, ok, si at du lever 100 år, da, så er det liksom, du har brukt 45 år
år av det våkne livet ditt, og å sitte og se på folk som snubler på internett, det er helt psycho. Jeg får helt sånn bekvalm av å, for jeg er jo en del av det, så ja, jeg blir veldig dårlig av å snakke om det. Men nå har vi snakket mye om det i podcasten, så jeg har blitt inspirert til at jeg skal, jeg har satt på sånn der kontroll, sånn at hvis du er over to timer da,
så sperres det, så jeg får ikke lov til å gå inn på... Ja, så kan du bare trykke kode og fortsette da. Ja, men da har jeg i hvert fall lyst på det. Da får du i hvert fall noen meldinger som sier, ser du hva du driver med nå? Og så kan man, ok, greit. Jeg prøvde å sette telefonen min i svart-hvitt-modus en uke, men det var så kjipt å se på, så jeg skrudde på fargene. Så tar man tilbake den og sier, ja, ja, men så gikk jeg ikke lærte noe av det på en måte. Åh, herregud.
Du søker den vibeen? Uansett standard? Velkommen i Rurgebiet. Ekt stedt inscenert. Hver ekke er annerledes. Hver historie er ekt. Spetiromantik på trinkhallen. Beats under fordelturmen. Søndagsskjønnen på halen. Klinger det annerledes? Det er det også. Ditt Rurgebiet. Hvor det unperfekte perfekt passer. Inspirasjon for ditt next level stedtripp finnes på Insta. Mein.Rurgebiet
Her står det i manus Jeg har ikke fått sjekket manus Har du manus det? Her står det at dere er Norges hotteste par Hvordan blir man det? Ja, kanskje det Er dere det nå, eller er dere for gamle for det nå? Jeg vet ikke Om det er aldersgrense for det Jeg håper jo det Det er jo dritvigelig Jeg synes det Hvem andre er det enn dere? Hva definerer hott? Jeg vet ikke
Du kommer ikke på noe, så det er dere. Ok, greit.
Det var en påstand. Det var en påstand. Mer enn et spørsmål. Dere har vært ganske private om barna deres, eller dere vil ikke dele noe i sosiale medier. Var dere enige om det er ganske kjapt, at hvis vi ikke viser noe av barna våre? Ja, det var egentlig ganske intuitivt for oss begge, at det føles veldig rart. Det har jo også veldig mye med følgerantal å gjøre og sånne ting, men det føles rart å
og jeg vet ikke hvor mange vi har tilsammen, det er 700 000 følgere, og skulle liksom bare blæst ut bilder til masse folk. Man ser for seg hvem er alle disse mottakerne på andre siden, hvorfor skal de ha et...
ha tilgang til våre barns liv, det er jo helt uhørt. Så vi har vært superstrenge på det, og liksom å dele sånn som her, å dele noe som er private historier, offentlige. Ja, for du har ikke gjort det heller? Nei, ikke sånn teknikaliteter, greit på en måte, og synspunkter rundt skjerm eller hvor gamle de er. Sånne ting går greit.
Men hvilken som helst menneske kan sette sammen et puslespill ut av brikker de finner på internett, og så finner de at dette er barna til
Jeg vet ikke, det finnes masse psykomennesker som kan bli besatt av dem. Det er mange ting som man ikke har kontroll over. Men det man har kontroll over, det er å faktisk gi de privatliv som er også en rett de har. Enighet er et riktig vag. Jeg har vært veldig fram tilbake. Vi har lagt ut noen drypp her og der. Ja.
når han var baby. Men jeg merker jo mer og mer nå, når han begynner litt med å få et ansikt, at sånn, det føles feil. Og så er ikke jeg en sånn profilert person som dere, eller jeg har jo kanskje mer følgere enn andre mennesker. Så man må jo være mer bevisst på det. Men er det sånn at profilerte mennesker ikke bør gjøre det, eller ingen bør gjøre det? Jeg mener jo egentlig kategorisk ingen, ja da. Men det er klart folk som...
Hvis du har en kontrollert mengde med venner, som faktisk er venner, og har en lukket Facebook-profil, så er du stolt av tantebarnet ditt. Så ja, kanskje det går. Men man vet jo heller ikke hva... Ingenting er jo trygt på internett. Det er min grunnholdning, da.
Så ikke del noe som du ikke vil at hvem som helst i verden skal kunne få kloer i. Der ligger vi ganske tynt an som menneskehet. Men det er jo skummelt det der. Jeg har heldigvis ikke vært på internett så lenge, men jeg har jo måttet gå inn noen gang på sånt som heter Slett meg, og kontakte de og bare sånn, du, det er en artikk
den der, den er klein, kan dere vær snill fjerne den. Åja, er det sånn AI-produsert fake-reklamegreier? Nei, det er intervjuer kanskje jeg har tatt på hvis jeg er på videregående og var med i en eller annen ting. Klein intervjuet da, og
Og så googler man Nora, så er det første som kommer opp i et eller annet intervju når jeg var 18 år og bare svarer helt jævlig, ikke sant? Så det er jo sånn, på internett så ligger du der for alltid. Plutselig sånn 15 år senere skal du finne en eller annen artikkel og tipper av deg også, så ligger du jo endelig med sånn der. Ja, herregud, mye av det...
bilder og utsangen. Ja, så det er det. Kanskje tenker du sammen med barn at du vil liksom ikke 20 år senere se sånne her nakne barnebilder, eller ting som ligger der ute da? Nei, det er... Det som er skummelt med internett, at det er liksom det er det for alltid. Ja, jeg vet det. Og det vi ganske kort tenkte, hva gjelder det der, det er vi, ja, det der, jeg tror vi skjønner litt det her omfanget, man går og tenker på det hele tiden, men jeg tror man skal liksom være veldig, ja,
Man skal være streng med seg selv og de rundt seg. Og barna. Er det sånn som slenger på et emoji over ansiktet? Nei, jo det har kanskje skjedd det at det har vært et familiebilde fra en ferie. Jeg kan ikke huske at jeg har slengt på noen emoji. Men hvor skal jeg egentlig legge ut det bildet? Er det liksom...
Skal du tise? Ja, det får ikke se mer. Men jeg tror det er det ofte profilerte mennesker tar en emoji over. De som ikke er i den bransjen der, de skjønner ikke helt. Jeg har en veninne som sier at hun har behov for å legge ut bilder av barna sine, men hun slenger alltid på en emoji over ansiktet. Så var jeg med noen kompiser og sa at hun, Hanna, har en veldig stygge barn.
Så var jeg sånn, nei, hvorfor spør du om det? Bare sånn, nei, fordi hun legger ikke ofte ut barna sine, og når hun gjør det så er det en svær emoji over ansiktet liksom. Er de veldig støgge? Så jeg er sånn, nei, og da har jeg liksom at jeg har forklaret sånn, nei, man vil ikke legge ut bilder av barna sine. Hvorfor ikke det? Jeg tror liksom, det er veldig mange mennesker som på en måte ikke er i bransjen som får mer den informasjonen. De skjønner ikke hvorfor man ikke kan legge ut bilder av barna sine. Det er vel sånn 85
85% av hele Norge legger ut bilder av barna sine. Ja, ikke sant. Det er helt fint. Jeg tenker at bilder av barn på nett kan bli misbrukt på bilder av voksne og bilder av alt mulig. Så det
Man skal i hvert fall klare å skjerme barna, og det er ikke sikkert at de synes det er dritfett å begynne å, faen, jeg må jo ringe slett meg liksom hver eneste dag når de blir myndig. Det kan funke helt fint for mange, men du vet jo ikke hvem det funker for og ikke. Altså, det har vi null kontroll over, så det kan være at halvparten av befolkningen har psykiske problemer og depresjoner på grunn av dette om ti år. Det aner vi jo ikke. Det er jo et eksperiment man egentlig, hvis man tenker seg godt om, kanskje ikke er keen på å
Venn på. Helt enig. Men selv om vi ikke har sett barna deres, så kan jeg se for meg i og med at dere er Norges hotteste par, at de er veldig søte. Absolutt. Det er jo rent objektivt sett så er de kjempesøte. Tror du man kan se om man har støggebarn selv? Eller tror du man synes de er vakre uansett? Det har jeg tenkt litt på for noen ganger som jeg liksom spørre venner og sånn sånn.
han, Matteo, er søt, ikke sant? Det er ikke bare jeg som... Men kan de svare sånn, ja, han er helt grei. Jeg tror... Nei, jeg tror at man kan... Ja, at man kan ha en misoppfatning, og tenke at du har et jævla søtt barn som ikke er det. Tenker man har det? Men det er jo... Du synes også at dette barnet er søtt, sannsynligvis fordi det minner om deg. Eller det er noe likhet, og det er...
Det er på en måte en sånn, du ser familie, du ser genene. Det er mange ting som skaper søthet. Det er jo faktor, det er jo rent på en måte estetiske, og så er det jo faktor og måter å si ting på, eller lyder, som stemmer. Det er sikkert, jeg tror nok man som menneske er, fordi de aller fleste er programmerte til å liksom...
Synes at barna sine er søte, uansett hva. Så de ikke perler ut av tjerdetasje, liksom. Ja, det er nettopp det. Som man gjør med stygge folk. Ikke sant? Jeg husker jo i starten, når jeg var så nyforelsket av Matteo og sånn, hvor han var en sånn slimete klump, på en måte. Hvor jeg tenkte sånn oppriktig, sånn, herregud, det må være veldig mange mennesker som er misunnelige på at jeg får et så søtt barn, da. Og de ikke får et søtt barn i det hele tatt. Men så kan jeg til og med sånn, se gamle bilder av han og være sånn,
ok, jeg skjønner at ikke alle gikk rundt og var mye syndelige på meg. Det var en vanlig baby. Det var ikke noe veldig unikt med det. Man blir jo litt gæren i starten. Jeg skjønner veldig godt for andre rundt at det ikke er unikt. Men for en forelder så er det liksom du har vært igjennom en sinnssyk reise fra lillebarn
Fra ligging til... Til å bare bli noe av ligging på en gang skyld. Ja, ja. Endelig, ja. Skjedde noe mer. Tenker man fikk barn hver gang man lå med noen? Ja, det har man ikke ligget så mye, tror jeg. Nei, det tror jeg kanskje ikke. Det hadde blitt mindre av det. Ja. Men jeg husker noen sa til meg sånn, når du får barn selv, så kommer du til å synes at andre sine barn er søte også. Jeg fikk ikke den, for jeg var i sånn oppstart i barnehagen nå for litt siden. Ja.
og da kommer det sånne barn mot meg, holdt jeg på å si, for jeg var med litt på dagen da, og de bare lar det snørre renne fritt, og det virker som de barnehagetantene bare sånn, det orker vi ikke lenger å ta, og jeg følte at det bare kom sånne zombier mot meg, med sånn snørr overalt, hvor jeg var sånn, gå bort, virk fra meg, at jeg fortsatt bare sånn, da tok jeg meg selv og tenkte sånn, jeg synes ingen andre barn er søte enn mine egne. Er det sant? Ja.
Men så blir du kjent med noen av dem. Det har jo veldig mye å si i det. Kanskje hvis jeg har venner som har fått barn, så er det kanskje annerledes da. Ja, det er jo litt sånn fordi det er nærmere. Hvis det er søsteren, eller hvis det var søsken som har fått barn. Når det ikke er visst hjemme noen av foreldrene, hvor det bare er masse barn som kommer mot meg, så var jeg sånn, ja. Ja, men det husker jeg. Sånn var jeg også i starten. Men så blir det med hjem på besøk også.
og så blir man kjent med dem. Jeg synes ikke masse voksne mennesker, jeg ikke vet om jeg er søt heller. Det er veldig slemt å kategorisere alle barn som sånn der, egen barn er ekle. Ja, ja. Så jeg føler det handler mye om det, bare å bli kjent med dem.
Har du alltid likt barn? Visste du at du ville ha barn tidlig? Nei, jeg var på en måte litt aktivt unnvikende til barn. Jeg var ikke så interessert da. Jeg trodde ikke jeg var en som ville ha det heller. Før plutselig en dag, da jeg møtte Jenny, så gikk det noen uker, og så ble jeg sånn verpe. Nei, er det sant? Jeg følte at nå kan jeg gå til å få barn. Oi!
Det handler om å møte den rette, vet du. Så barn for barns skyld, det hadde jeg ikke, men det handlet mye om
Dere har vært sammen mange år nå. Mange år. Hva er 2025 minus 2008? 17. 17 år? 17 år. Herregud, går det bra? Det går kjempebra. Jeg er i det 11. året. Vi hadde 10-årsjubileum i fjor. Bryllupsjubileum.
Men dere liksom passer på en eller annen måte, ikke at dere gjør det, men dere ligner nesten. Det ser ut som dere er litt skapt for hverandre. Ja, altså gror man jo sammen over tid, og plutselig så har man på seg samme klær, og det er jo, mener det samme og alt, man gror jo sammen. Og det kan jo være på godt og vondt. Jeg føler at vi har grodd sammen stort sett ganske bra,
Men det er jo, jeg klarer ikke å se også perspektivet. Men dere har to barn sammen, det må jeg håpe at dere er litt menneskelige og har hatt litt utfordringer vel? Eller har alt bare gått på skinner? Jo, absolutt utfordringer, det har vært jævla dritslitsomt, så jeg har holdt på og prøvd å jobbe og få ting til å gå rundt, både tidsmessig og økonomisk og alt om man skal, og det er
Har det gått vel utover forholdet for barn, for eksempel? Nei, fordi vi synes begge det er veldig deilig hvis det har vært en dårlig barnedag som finnes. Hvor det er mye klaging og sykting. Det kan det være. Når barna sover og det er oss to igjen, så er det sånn at nå er vi. Nå kan vi ha det hyggelig. Og det at vi gleder oss til det,
å faktisk være sammen vi to, det er jo veldig deilig. At vi ikke må ha støy og avledning rundt oss for å fungere sammen. Så vi er jo på en måte, utgangspunktet vårt er at vi var jo sammen kjempe lenge før vi fikk barn, ikke sant? Åtte år da. Så vi hadde jo god tid på å finne ut av om vi var en match og likte hverandre. Og så kan man jo savne på en måte den tiden man har fått
eller hadde i større grad sammen før man fikk barn, så var vi helt sånn vi kan henge sammen når som helst. Og den blir jo litt borte, selvfølgelig. Blir litt avbrutt noen år, før man kommer over knekka. Og nå blir det jo mer og mer sånn vi kan gjøre mer og mer ting sammen. Og det er jo både for oss, i hvert fall heldigvis,
veldig sånn deilig å komme tilbake til. Men har du forståelse for at folk går for hverandre når de får barn? Når de får barn? Det har jeg faktisk ikke noe respekt for. Nei, det er jo veldig trist, men det er jo, kanskje jeg snakker av bare egen erfaring, så er det liksom mange par som har vært sammen da i kanskje 8-9 år, og så får de barn, og så går de hver sin vei, for det blir for stor utfordring i forholdet da, kanskje? Ja, sikkert, men det gjør ikke ting noe lettere
Å være en... Nei, nei, det er jo tvert imot. Jeg tenker at det blir bare logistikk og hvem skal ha den dagen og den dagen. Og du må ha dobbelt opp av alt mulig, av bleiebøtter og stellebord og helvete. Det praktiske tingene virker jo egentlig bare dobbelt så komplisert, om ikke tre eller fire ganger så komplisert. Og så skjønner jeg at på en måte forhold kan lide under det, men man må se på det litt som
som en sånn, dette er ikke evigvarende liksom, at du er oppe på natta og
ting er litt usexy. Men jeg synes det er litt fint, for det er litt sånn dyrisk hele greia. Så jeg synes egentlig det er litt sexy. Og du synes det er sexy? Ja, jeg synes mer det. Det kan hende at det er bare noe jeg ser tilbake nå og tenker. Jeg hadde ikke tenkt det i kampens hete. Men det er jo, jeg tenker at det er kanskje den ultimate testen. Kommer man seg gjennom det, så føler jeg da kommer man seg gjennom alt. Ja, jeg tenker også det. Men vi har ikke, vi kranger jo.
heller da. Det er veldig ubehagelig å høre på. Det blir kvalm. Jeg skjønner ikke hva man skal krangle om. Det er slitsomt. Norges hotteste par krangler aldri småbarnstida. Jo, det er plutselig. Ja, men faen, jeg har...
Si noe som er litt menneskelig. Bakpå søvnmessig og har så mange gulpeflekker på skuldrene jeg hadde. Ja, det er bra. Men jeg vet ikke, jeg synes, jeg tenker man kommer seg gjennom det. Hvor vanskelig er det? Det er så mange idioter som har klart å oppdra og få barn opp igjennom. Da må jo i hvert fall vi klare det, liksom. Det er jo helt sånn.
Men har du vært opptatt selv av at du skal ha en veldig sånn kjernefamilie? Ja, det har jeg jo, fordi at jeg kommer fra en sånn
veldig bruket eller sånn blandingsfamilie, hadde jeg på å si. Jeg var på en måte kjernefamilie frem til 1991 da tok moren min livet sitt. Og etter det så har det vært veldig lite kjerne og spore. Da har det vært har det vært hatt stemor med og to nye søstre som kom med det. Og
Og drithyggelig på en måte Men det er jo på en måte Min kjernefamilie Kan man jo ikke kalle det Det er i hvert fall ikke sånn jeg oppfattet det Ikke sant? Så pappa, faren min Er jo da gift med Min stemor Men de har ikke barn sammen Så det er jo liksom stemor nummer to da Og så kommer det noen nye stesøsken Og sånn den veien også Så det er jo sånn voldsomt
Og jeg har veldig godt forhold til absolutt alle sammen. Så jeg er veldig glad i det, og det har endt opp med å ha seks søstre, ikke sant? Som er jo med en hel, og så er det halvås det, og det er jo hår. Men har du noen søsken som dere har samme mor? Ja, jeg har en søster som er helt søster. Det er to som er samme mor, så jeg har en halvsøster med samme mor med forskjellig far, da.
Men tok de den litt sånn morsrollen? Nei, kanskje det vet jeg ikke helt. Kanskje litt følelse for at de måtte passe på meg i den fasen der. Det har jeg egentlig aldri spurt om, eller tenkt over. Men helt sikkert. Dette har i hvert fall avstedkommet et behov for min del.
å ha en kjernefamilie. Ja, det skjønner jeg. Her skal man strekke seg litt ekstra for å... Det er ikke bare å pakke sammen og dra, bare fordi det er litt mas. Nei. Så det handler litt om å holde ut. Og så er det rosenrød himmel der fremme et eller annet sted. Så jeg tenker nok at jeg vil...
Jeg er veldig tålmodig da, ikke sant? Og det er jo medfødt og sikkert liksom også kommet, eller blitt forsterket gjennom miljøet. Hvem vet? Men det gjør jo at jeg tåler ganske mye greier før jeg sier takk for meg. Så det er en, og så er jeg jo igjen fra en kjernefamilie som fortsatt den dag i dag er en kjernefamilie, og jeg synes jo det på en måte er et sånt ideal da.
som jeg ser litt opp til. Jeg har lyst til å være selv og skape selv. Nei, så det er jo noe man er villig til å stå i litt ting, eller kjempe litt hardere for at det ikke skal bli sånn da. Jeg tror vi må tenke big picture. Du, jeg synes dette var en veldig fin prat, og den tok oss i mange forskjellige retninger først. Veldig, vi har vært på global demografisk kollaps til miljøet. Jeg vet ikke hva vi har snakket om her. Herregud. Mye. Ja.
Og så har vi sagt om barn, men jeg følte ikke at jeg blir kjent med barna dine vennligvis, men det gjør ingenting. Det er mitt triks. Du er flink der. Jeg synes det var en bra balanse. Jeg trenger ikke så mye informasjon om barna dine. Nei, nei.
Nei. Du kjenner meg ikke likevel. Nei, trenger jeg det? Nei, men det var veldig hyggelig i hvert fall. Tusen takk for at du hadde lyst til å komme og være gjest. Takk for at du hadde lyst til å komme og lede dette programmet. Jeg vet ikke hvordan jeg har ledet denne, dette var en kaosepisode, men det får gå. Hvor lenge har vi snakket nå? Herregud, ja, vi har snakket. Sykt lenge. Sykt lenge. Skjønner du det? Jeg tror de barna som hører på kjenner seg. Musikk
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!