Taleren diskuterer veksten i nye bedrifter, og viktigheten av valg mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap basert på forretningsmål.
08:22
Podcasten diskuterer prosessen med å starte og drive et aksjeselskap (AS) i Norge, inkludert krav til stiftelse og regnskap.
18:29
Automatisering av regnskap gjør det enklere for små bedrifter å håndtere bokføring selv, men ansvar og risiko må forstås.
29:11
AS kan være mindre fordelaktig enn ENK for pensjonssparing og kostnader ifølge beregninger som motbeviser vanlige myter.
33:20
Podcastsegmentet diskuterer skattemessige fordeler ved hjemmekontor og fradrag for enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Transkript
Poeng
Det aller viktigste, uansett hva du starter med, er at du skal skape lønnsomhet.
Påminnelse om at selskapsform er mindre viktig enn selve forretningsgrunnlaget.
Det er ikke noe dårligere å drive et enkeltpersonforetak enn å drive et aksjeselskap.
Motargument mot at enkeltpersonforetak har blitt snakket ned.
Er det noen plass du er sikker på å få inn pengene, så er det fra et enk. Fordi den personen må selge ting selv hvis den ikke har nok penger til å betale.
Kontraintuitivt poeng: kreditorer kan faktisk ha lettere for å få dekket krav fra enk enn fra et konkursbo etter et AS.
Mine beregninger viser at enk kommer bedre ut enn AS skattemessig for en levebrødsbedrift der alt overskuddet tas ut.
Utfordrer en utbredt oppfatning om at AS alltid er mest gunstig skattemessig.
Du kan ikke gå og si at Fiken har skylda for feilen du har gjort. Du er selv ansvarlig uansett.
Viktig advarsel om at enkle regnskapsprogrammer ikke fjerner det personlige ansvaret.
Det tar lengre tid enn du tror, og det koster mye mer enn du tror å starte eget selskap.
Realistisk advarsel til gründere om finansieringsbehov før inntektene kommer.
Innføringen av aksjesparekontoen har torpedoert veldig mange av fordelene som før var ved å etablere AS for sparing.
Poeng om at AS er mindre attraktivt for finansinvestorer enn tidligere.
Snakk med familien før du starter, og be om forståelse for at det blir et press også på dem.
Råd om å involvere de nærmeste før gründerlivet starter.
Påstandar
Det etableres rundt 60 000 nye bedrifter hvert år i Norge.
Tall presentert av gjest i podkasten.
Da gjesten startet sin første bedrift i 1995, ble det etablert rundt 19 000 bedrifter det året.
Historisk tall om nyetableringer i Norge.
Cirka halvparten av enkeltpersonforetakene er borte etter ett år.
Overlevelsestall for nyetablerte bedrifter.
Etter fem år er 27 prosent av bedriftene igjen, og den prosenten har gått litt ned de siste årene.
Overlevelsesstatistikk nevnt i podkasten.
Det koster 6 500 kroner i gebyr å starte et AS.
Beløp nevnt av gjesten, kan avvike fra faktisk sats.
Minimum aksjekapital for å starte et AS er 30 000 kroner.
Aksjelovens minimumskrav.
Aksjekapitalkravet var tidligere 100 000 kroner, og ble senket til 30 000 rundt 2012.
Historisk endring i aksjeloven.
Selskapet må registreres innen tre måneder etter at det er stiftet.
Frister nevnt av gjesten.
AS med under 7 millioner kroner i driftsintekter, eller under 27 millioner i balansesum, eller færre enn 10 årsverk, slipper revisjonsplikten.
Revisjonspliktens terskelverdier for små foretak.
Du skal registrere deg i momsregistret når du passerer 50 000 kroner i momspliktig omsetning i løpet av en løpende 12-månedersperiode.
Momsregistreringsterskel i Norge.
Momsen på næringsmidler er 15 prosent, den ordinære satsen er 25 prosent, og satsen for transport mv. er 12 prosent.
Gjeldende momssatser i Norge.
Skattedirektoratets momshandboka er på tusen sider.
Omfanget av momsforskriftens veiledningsmateriale.
Regnskapsbilag kan nå oppbevares på server innenfor EU/EØS, mens servere i USA ikke er godkjent.
Regler om oppbevaring av regnskapsmateriale.
Små AS må betale ut lønn formelt til eieren som jobber i selskapet, med krav om arbeidsavtale slik som i større AS.
Om arbeidsrettslige krav til små aksjeselskap.
Enkeltpersonforetak har ikke krav om egen firmakonto.
Om kontokrav for enk.
Som eier av et AS er du kun ansvarlig for den innskutte aksjekapitalen, men som daglig leder eller styreleder kan du bli stilt til ansvar.
Om ansvar i norsk selskapsrett.
I norsk rettspraksis finnes det eksempler på daglige ledere som har måttet betale flere millioner i erstatning.
Om ansvarspraksis for daglig ledere.
Med 600 000 kroner i overskudd før arbeidsgiveravgift og skatt, blir man 17 000 kroner bedre stilt som enk enn som eier av AS.
Gjestens egen beregning, kan kontrolleres mot skattesatser.
Pensjonsopptjeningen blir 13 400 kroner bedre i enk enn i AS ved 600 000 i overskudd, fordi arbeidsgiveravgift trekkes fra før personinntekten beregnes i AS.
Beregning av pensjonsopptjeningstap i AS.
Statens pensjonssparing er 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G, som tilsvarer ca. 900 000 kroner i år.
Om inntektsgrensen for statens pensjonsinnbetaling.
Sjablongfradraget for hjemmekontor i egen bolig er på litt over 2 000 kroner per år.
Om størrelsen på hjemmekontorfradraget.
Hvis du selger boligen etter mange år med hjemmekontor, skal du betale skatt på gevinsten av den andelen du har brukt som hjemmekontor.
Om skatt av boliggevinst ved delvis næringsbruk.
Inntektstillegget for bruk av eget hjem som arbeidssted (minstefradrag for næringsdrivende) er 4 392 kroner.
Sjablongbeløp nevnt i podkasten.
Bilfradraget for privatbil brukt i næringsvirksomhet er 3,50 kroner per kilometer inntil 6 000 kilometer.
Reiselistsats for egen bil.
Kreditvurderingsbyråer og banker ser negativt på at du har et inaktivt næringsforetak, så det kan være lurt å slette enkeltpersonforetak som ikke lenger brukes.
Råd om sovende foretak og kredittvurdering.
Otto Risanger har gitt ut over 100 bøker om økonomi siden 1970-tallet.
Om forfatteren som gjesten har tatt over Driv Bedre-pakken fra.
Noen år siden var det snakk om rundt 500 000 nordmenn som hadde gründerdrømmer.
Undersøkelsestall nevnt av gjesten.
Det er bare rundt 100 år siden aksjeselskapsformen fikk fotfeste i Norge.
Historisk utsagn om AS-formens alder i Norge.
Lastar
Bør du velge enkeltpersonsforetak eller AS? Hva koster det egentlig å drive et selskap, og hvilke feller bør du unngå når du driver for deg selv?
Det, Halger, er blant temaene vi skal snakke om i dag. Det blir jo en drive selskap spesial av pengerådet i dag. Og for å snakke om det så har vi med en gjest som er en guru på nettopp dette, Paul Stavrum. Velkommen til oss i pengerådet. Hjertelig takk for det. Kan ikke du gi lytterne våre, og leserne også for så vidt, en kort introduksjon til deg selv. Kanskje leserne våre har jo sett navnet ditt flere ganger, for du har jo skrevet for dine penger.
Jeg har faktisk det, for ganske mange år siden. Men jeg jobber da med skatteøkonomi for små bedrifter, gjennom hovedsak to selskap, Miniføretak AS og Driv Bedre AS. Hvor jeg først nevnte er en eleingsportal for små bedrifter, men andre er et forlag. Og så skriver jeg jo masse bøker selv. Jeg har tatt over blant annet den Driv Bedre-pakken som Otto Risanger stod bak igjennom mange år. Så den har jeg ansvaret for nå. Så den kommer i nye utgaver hvert år.
Så driver jeg da, har altså fire aksjeselskap og ett enkeltpersonfri takk. Selv så er det litt sånn hensom nå. Jeg snakker ikke bare om det, jeg gjør det også. Så det er vel kort om meg. Du nevnte Otto Rysanger, kan du fortelle litt om hvem det er?
Otto Risanger er en guru for å bruke det begrepet, som siden 70-tallet har skrevet masse bøker om økonomi, både for privatpersoner og bedrifter i Norge. Jeg tror han har gitt ut over 100 bøker. Så for noen år siden ville han ha avløsning, så da spurte han meg, for da hadde jeg allerede jobbet en del på feltet,
og jeg har vært koblet med det med på, så derfor har jeg noe ansvar. Otto er pensionist. Og fun fact, jeg begynte jo min karriere i dine penger for veldig mange år siden, og så har jeg kommet tilbake etter lang tids utlendighet nesten i andre type konserner og plasser, men etter tre år i dine penger først, så
så ble jeg bedt om å lede privatekonomidelen i Dagbladet. Og da var det for å prøve å fylle de store skoene til Otto Risanger. For han var jo en guru innenfor privatekonomi og skrev for Dagbladet, tror jeg, før han
før han i større grad ble frilans og forfatter selv, kan du si. Så det var mange som tenkte at jeg skulle bli Otto Risanger nummer to når jeg startet i Dagbladet. Her sitter du. Her sitter jeg. Det har gått greit for deg også. Jo da.
Men Paul, det er jo mange som drømmer om å starte for seg selv. Vet vi sånn cirka hvor mange det er som går med liten sånn grunder i magen? Ja, for noen år siden så var det snakk om kanskje 500 000. Og veldig mange av dem har jo gjort alvor av drømmen. Så det etableres jo rundt 60 000 nye bedrifter hvert år i Norge.
Da jeg startet min første i 1995, så var det vel 19 000 det året, så det er betydelig flere enn før. Og ved etter mettsyn så var det kanskje litt i overgang mange da, som startet uten å ha tenkt seg om før de gjorde det. Ja, det er jo noe som regjeringen ofte skryter på seg, at ja, det er noen som flytter til Schweiz, men se hvor mange nye bedrifter som er blitt etablert de siste årene. Men det er klart, mange av de er jo
små enkeltpersonforetak også, som ikke nødvendigvis, ja, kanskje ikke har livlaget heller. Nei, vet vi hvor mange av de 60 000 nybedriftene som fortsatt er en bedrift tre år etterpå? Eller et år etterpå, for så vidt? Ja, året etter, det er litt usikker, men i hvert fall halvparten, sånn cirka, av enkeltpersonforetakene tror jeg er borte, altså, etter et år. Og etter fem år så er det jo 27 prosent igjen
Og den prosenten har faktisk gått litt ned de siste årene, som overlevde. Og så er det jo nesten ti av ti starte enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Det er det det handler om egentlig. Og andelen som startet AAS har økt en del. Og det er jo ikke minst fordi det har blitt enklere å starte AAS.
For noen år siden var det snakk om å få til en ny AS-form, et mikro-AS-variant. Men i stedet for å gjøre det, så tepa seg heller aksjeloven, satt ned aksjekapitalkravet og gjorde det enklere å komme inn på det eksisterende regelverket. Hva bør man velge da? Bør man gå for et enkeltpersonsforetak eller et AS-foretak?
Det aller viktigste, uansett hva du starter med, det er jo at du skal skape lønnsomhet. Og det er jo mange som sliter med det. Men utover det så tenker jeg at hvis du har tenkt på muligheten for å selge bedriften en gang, så er det helt klart AS som er aktuelt. Fordi da selger du hele aksje, alle aksjene, så da er det mye enklere å selge bedriften.
Hvis du skal ha det som en levebrødsbedrift for deg selv, der du selger dine egne tjenester for eksempel, og ikke har noen tanker om å selge bedriften, så er det klart at enkeltpersonforetak er helt greit. Og skal vi huske på det, det er bare 100 år siden at aksjeselskapene fikk fotfeste i landet.
AS Norge har bare en 100-årig historie før det, og langt inn i de siste 100-årene nå, så har det å drive selvstendig leiringsvirksomhet vært det vanligste.
Så all respekt uansett hva man velger, tenker jeg. Fordi enkeltpersonforetak har jo blitt litt snakket ned på mange vis, men det er ikke noe dårligere å drive et enkeltpersonforetak enn å drive et aksjeselskap alene.
Men hvis det da er snakk om AS, hvis du kanskje ønsker at andre skal investere i det, så er det selvfølgelig AS som er aktuelt, og da kan jo også holdingsselskap komme inn. Ikke sant? Et eierselskap. Da har du et eierselskap,
som da eier et driftsselskap, så kan du da på sikt selge driftsselskapet og få gevinstene inn i AS-et med minimal beskatning før du eventuelt tar deg videre ut privat. Så det er mye å tenke gjennom før vi starter, hvilken vei man tenker å gå og hva som er ambisjonene.
Jeg vet om tre veldig kjente enkeltpersonsforetak. Det er da Olav Thun, tror jeg, hadde et enkeltpersonsforetak. Den valgerte kraftrederen Einar Aas hadde jo et enkeltpersonsforetak. Og Holger Kvatsheim, du har også et enkeltpersonsforetak. Hvorfor har du det og ikke et aksjeselskap?
Nei, det er primært da, for nå startet jeg jo i det forsiktige alt oppå å si. Da hadde jeg vel også dette som et foretak ved siden av den vanlige jobben min. Fordi at jeg blant annet, ja, drev med TV-produksjon og så videre ved siden av. Og så etter hvert så ble det mesteparten av levebrødet mitt, altså det som var enkeltpersonsforetaket. Og fortsatt er det sånn, i og med at jeg
primært selge bare mine egne tjenester. Jeg har ikke noen produkter som jeg selger. Jeg leier ikke inn eller kjøper tjenester fra andre. Jeg har ikke noen maskiner, jeg har ikke noen ansatte. Det er på en måte bare meg selv og mine tjenester som leies ut. Og
som gjør at jeg da fortsatt har valgt det også. Som Poul også var inne på, det er en sprunt med levebrødsbedrift. Altså, jeg tar jo ut stort sett alt som jeg kjener, så det er nesten som å være ansatt sånn sett. Men det er klart, jeg tar jo en sånn fot i bakken overfor og ser om jeg heller burde gjort det om, eller hatt det der i siste enden, for å tenke på sånn som for tak, men jeg ser ikke
fordelerne er så veldig mye større i å gjøre om det, og så er det litt mer hessel med AS. Det er litt grann kostnader. Ikke store noe lenger, men noe som kanskje pålåser. Hva er det som formelt sett trengs for å starte og drive et AS, Poul? Ja, det er jo i hovedsak tre trinn, vil jeg si. Det handler jo om å
Først sonder terrenget litt, og finn et godt firmanavn, et foretaksnavn som heter noe, og eventuelt et godt domene uten å snakke om det til andre. For det å ha alt greit før du starter sånn, det er viktig. For hvis du spør i sosiale medier om «passer det best med det.no» eller «det.no»,
så er det noen som tar det. Så pass deg for det. Og så er det jo selve stiftelsen, der du gjennomfører selve stiftelsen av aksjeselskapet via Altinn, og der er det jo egentlig ganske enkelt da. Det finnes jo også verktøy som du kan hjelpe deg med, men det er veldig enkelt å gjøre det selv også, fordi da lages vedtektene etter hvert som du stifter selskapet,
Og for en som driver et AS alene, eller to stykker kanskje, så hold det for å ha minimums vedtekta. Og så kommer jo da den der siste delen som går på registrering av selskapet. Og det må jeg gjøre, så vidt jeg husker, nå innen tre måneder etter at selskapet er stiftet. Og da kan virksomheten starte.
Og det koster jo, jeg tror det koster 6500 kroner nå, i Gebyr, for å starte et AS. Og så må du jo da ha en aksjekapital på minimum 30 000, og du kan bruke av den når du betaler for stiftelsen. Og du kan jo, uansett, så kan du bruke av aksjekapitalen. Det er en del som tror at man ikke kan gjøre det. Men det er jo det som er det som starten for å komme i gang. Og så ser det seg jo selv at
Hvis du skal ha litt drift, så er det ingenting. 24 000, eller 23-24 000 som du har igjen, det er minimalt, så da er du avhengig av å ha inntekt med en gang. Men for en som selger konsulenttjenester og så videre, og som allerede har en kundekhet, så er jo det greit. Men før så var det, og det var en bøyk for mange, det var vel kanskje 100 000 for
for en del år siden som vi lå på lagt aksjekapital, og det sunk en del. Det sunk en del, og det var jo litt av årsaken til at det ikke ble noe av den mikro-AS-tanken, at man hele satt ned aksjekapitalkravet. Det var både på 50 000 og på 100 000. Ja. Og nå er det jo over på 30 000 siden 2012, eller noe sånt, tror jeg. Men har det alltid vært sånn at man kan bruke av den aksjekapitalen til drift, eller var det sånn at før at man måtte ha det på en nærmest bæret konto som vi kaller depositum?
Så vidt jeg vet så har det alltid vært sånn til å bruke den. Men så er det jo det å si at aksjeloven sier at til en mer tid så skal du ha en forsvarlig likviditet og egenkapital ut fra omfanget av driften. Sånn at det går jo fort å bruke opp til pengene der, så du må raskt få penger inn.
Og så er det noe mer krav til kan det være noe mer krav til revisjon og regnskap for da jeg sier versus et enkeltplassonsfartak? Ja, for de aller fleste så blir det ikke noe problem for å si det sånn, for at har du under 7 millioner i driftsintekter eller 27 millioner i balancesum eller færre enn 10 årsverk så slipper du jo revisjonen nå. Ja.
Du må også ha reversjon hvis du får veldig mye omsetning i et enk. Så det er veldig liten forskjell der nå hvis man tenker på små AS. Hva er, hvis du ser på norske næringsdrivende, hva er det de slurver mest med? Ja, det har vi lang tid. Hahaha.
Nei, det har jo i teorien uendelig med tid, men kanskje ta de to-tre mest forekommende tingene da. Ja, det går nok mye på regnskap. Det har jo blitt veldig enkelt i gåsegjørende å føre regnskaper selv nå, med masse verktøy. Mange gjør det, og for mange er det helt greit, men det er å ikke ha oppdatert regnskap, det å slurve med bilag, ha manglende bilag, og dårlig oppbevaring hvis du oppbevarer
På en server i USA er jo ikke det godkjent. Nei. For eksempel. Kan det være på en norsk server? Nei, ikke lenger. Det ble nylig, jeg har ikke helt det høye, men det ble nylig utvidet så du kan ha det innenfor EUS. En mye enklere måte enn det var før. Men før så måtte du søke om å ha det utenfor Norge. Eller hvis du skulle ha det i Norden, så måtte du
varsle, og skulle ha det utenfor der, så måtte du søke. Og ikke minst, så har det aldri vært noe lurt å ha det på en Dropbox-server i USA, eller hva det nå er for noe. Så det er en ting. Og så har du jo det med moms, der man glemmer å registrere seg i momsregistret, og noen starter å fakturere med moms uten å være registrert.
Hvilke konsekvenser løper det da, hvis du gjør det? Jo, hvis du fakturerer med moms uten å ha grunnlag for det, så må du jo betale tilbake pengene. Og så skal du jo registrere deg i momsregistret når du passerer 50 000 kroner i momspliktig omsetning i løpet av en løpende 12-ånersperiode. Og det har faktisk blitt mye enklere nå enn det var før.
det systemet. Hvis du har en sånn enkel enkel virksomhet som genererer 10-20-30 000 i året inntekt, så får man ikke registrert seg som momspliktig. Nei, det gjør du ikke. Og det kan jo også hende at du selv kjenner seg som enten er unntatt moms, eller er fritatt for moms. Så for å si litt om det da,
Så de aller fleste, altså alle tjenester av varer er i utgangspunktet momspliktig, men så har du noen helt definerte unntak,
som for eksempel undervisning, det å stoppe en stene og sønge en sang, det er utenfor hele momsområdet. Og så har du den såkalte nullsatsen, der du er fritatt, altså du selger bøker for eksempel, i siste ledd selger du momsfrikk til forbruker. Men du får fradrag for inngående moms når du produserer boka. Ja.
Så det er en hel rekke sånne spesialregler da. Så har du ulike satser, du har ulike moms for mat, næringsmidler på 15%, og så har du den ordinære på 25%, så har du INT på 12%, er du på transport og sånn. Jeg ser ikke jeg tuller noe. Så er det det. Så momsområdet, altså momshandboka til skattedaten er jo på tusen sider, så det er omfattende og komplisert.
Så jeg skjønner jo at det kan bli litt feil der. Jeg ser jo at det er jo såpass som fortalende også at du har jo lagd egne bøker bare for for eksempel skribenter eller for kunstnere som omhandler både moms og skatt. Så det er jo ikke bare...
skissert opp i tre punkter liksom, og så kjøre på. Nei, ikke bare bare. Men har ikke dette her blitt veldig mye enklere nå med de nye regnskapsprogrammene som finansierer stor del av Podcast Norge da? Det er vanskelig å høre en podcast uten å få en annonse for fiken eller trippeltekst, eller hva det heter for noen av disse selskapene. Har det blitt mye enklere alt den der praktiske rundt det å drive selskap?
Ja, definitivt. Det har det. Jeg er ikke så glad i reklamen, men veldig glad at de sponser podcaster. Det skal jeg bare ha med. Ja, klart det. Men det som er litt skummelt, det er at man lærner seg for mye på dem. Du selv som er ansvarig uansett.
Du kan ikke gå og si at fiken har skylda for den feien du har gjort. Det handler om å få riktig momskoda, det handler om å plassholde på riktig regnskapskonto, og så videre. Men absolutt mye enklere. Da jeg testet et sånt selvbetjeningsregnskapsprogram en gang på slutten av 90-tallet, da brukte jeg tre uker på å lære meg det,
Og så ble det bare feil. Så det er en enorm forskjell nå. Men du kjører regnskap selv? Ja, jeg gjør det alle mine. Har du et verktøy til bruk da? Sånn type software eller noe sånt? Ikke annet enn å bruke en...
noe som heter fiken. Ja, ja. Men ellers så bruker jeg jo en del andre verktøy som går på et som heter kontohjelp, for eksempel. For jeg er jo ikke regnsatsfører. Jeg er jo bare journalist med utdanning som pedagog, og som har startet masse bedrifter og jobbet med felt i mange år. Så jeg lager jo innhold om regelverket. Mm.
Men jeg synes det er veldig artig å drive med egen bokføring. Men det er viktig det du sier, at jeg bruker selv et av disse enkle programmene, og disse tjenestene, men du må likevel...
også tolke det de har tolket, holdt opp å si, hvis du, eller forstår det som de skriver om de ulike kontoene som skal føre inntekt og utgifter på, da. Og det er ikke like lett. De har heldigvis et helt annet språk enn det som skatteetaten, eller skatteetaten har også blitt flinkere, men de har heldigvis et annet språk enn det som har vært gjengst, da. For eksempel bare at i stedet for å holdt opp å si si debit og kredit, så spør de om du har kjøpt noe eller solgt noe. Bare det er liksom sånn
det var en uhørt vant regnskapsfører-attaket litt når dette ble innført, men nå er jeg ganske gjengst oppvant regnskapsprogrammer. Men er dette en vei, en retning det går inn for regnskap, at det blir mer at man driver, man klarer å fikse selv, for disse automatiske selskapene og programvarene har blitt så gode at man ikke har behov for regnskapsfører i samme utstrekning som tidligere? Ja, jeg vil jo påstå det, og så spesielt for de minste, som det er aller flest av, så er det mulig å gjøre ting selv.
Men med forbehold om at man faktisk tar det på alvor, så det tar jo sånn ca. 22 sekunder for meg å kjøre lønn nå, ikke sant? Selv. Og mer og mer blir automatisert, og hvis du får tak i de integrasjonene som gjør det enda lettere, så du får direkte inn fra for eksempel WordPress, WooCommerce, nettbutikk og så videre, rett inn i regnskapet,
Så det er en fry du holder på med, så lenge man passer på at alt er rett. Men, jeg har lyst til å nevne
Noen få ting til som folk sluver med, og det er for eksempel små AS. De betaler ikke ut lønn formelt. Det er akkurat det samme kravene til et lite AS og ansettelsesforhold som med et større AS. Sånn at er du eier og styreleder og dagligleder selv, så skal du ha en formell arbeidsavtale.
og du skal sørge for at lønn betales ut på en ordentlig måte, og for det er ikke bare å hente fra kontoen.
Så det er en typisk slurve-greie. Man tar og forskiner seg av selskapets pengebruk. Det er penger i det daglige gjørmålet. Det skjer, absolutt. Er det noen krav til hvor ofte det skal betales? Må det være hver måned, eller kan det være hvert kvartal? Nei, det er ikke noen krav. Men det bør være periodevis? Nei, du kan jo si at du kan i en arbeidsavtale ha avtalt lønn
lønnsnivået med seg selv, men om du betaler ut den lønnen i november, så kanskje du har de største inntektene da. Så er det helt greit det. Det er ingen som legger seg opp i det. Nettopp. En annen ting er jo at når det gjelder konto og sånt, enkeltpersonføretag har jo ikke noe krav om å ha egen firmakonto. Så en del bruker jo sin egen privatkonto til å få pengene inn og gå ut ifra. Men det er ikke lurt.
og så unngå det, fordi det kan også føre til en del kluss opp imot skatteetaten når de begynner å se på det her. Det er jo noe jeg kan skrive under på, for vi har hatt en del
deltaker i luksusfølgen også som starter bedrift og som har fått økonomiske problemer. Da vi ser på hva de har gjort og ikke gjort, så er det ofte det som går igjen, at de ikke har hatt en separat konto for bedriften eller for inntektene fra næringen, og så ser dette sammen med vanlige brukskontoer, sånn at de får ikke noe øversikt over det om det går godt eller dårlig, og så har de heller ikke noen konto for hverken moms eller skatt. Jeg er bare litt tilbake til dette enkeltpersonsforetak versus aksjeselskap. Hva er
forskjellen for de som er helt blanke på dette her, i risikoen du pådrar deg som selvstendig næringsdrivende med å velge den ene eller den andre selskapsformen? Det er et veldig godt spørsmål, og viktig. Har du aksjestatskap og eier bare i det, så er du ansvarlig kun for den innskutte kapitalen. Da sier du at du startet et AS med 30 000 kroner,
Også har du noen andre som er daglig leder og styreleder og så videre. Du er sett bare som eier. Da er det kun den aksjekapitalen du kan tape. Men hvis du starter å være både styreleder og daglig leder for eksempel, så kan du risikere å bli stilt til ansvar også som daglig leder eller styreleder. Og det er det mange som ikke tenker på.
I norsk rettspraksis er det flere eksempler på daglige ledere som har måttet betalt færre millioner i erstatning, hvis de har gjort noe som ikke er så veldig lurt. Det skal litt til, men risikoen er der. Jeg tror det er derfor en god del investorer ønsker å bare investere noen kroner, og så vil de ikke ha noe med det ellers. Fordi da er deres ansvar kun den kapitalen de må skutte inn.
Ellers så er det jo sånn at det vi kjenner til, det er jo at enkeltpersonfødtak, der har du jo fullt og helt ansvaret selv. Det er ikke noe eget lovverk for enkeltpersonfødtak, så du og enkeltpersonfødtaket er samme person. Et AS er jo en egen juridisk person, som det heter. Sånn at, og det betyr jo at du kan bli stilt til ansvar og kanskje må selge private eiendeler hvis du blir skyldig i penger.
Du kan ikke gå personlig konkurs. Men så har jeg et artig poeng. Jeg har ikke artig, men et poeng. Og det er at noen sier at de vil heller selge noe til et AS enn til et enk. Men etter mitt syn er det bare tull. For er det noen plass du er sikker på å få inn pengene, så er det fra et enk. Fordi den personen må selge ting selv.
hvis den ikke har nok penger til å betale. Den må selge huset sitt eller byen sin. Så for et AS går det konkurs, så får du ikke penger. Så det er bare en liten sånn kuriositet. Men det er det som gjør at en del også tenker at, å, skitt, ja, som eier så bør jeg kanskje heller ha et AS enn et enk, fordi at jeg kan få...
hvis jeg får økonomiske problemer med driften, så drar enke meg ned i den samme økonomiske myra som bedriften. Altså, drar meg ned i den samme myra som bedriften er i. Mens et AS ikke gjør det. Er det så enkelt? Nei, det er jo ikke det da. Fordi du kan også bli stilt i ansvar hvis du driver et AS og er både eier og daglig leder.
Og det jeg tror også mange misforstår er litt, du kan ikke bare gå hvis du starter et AI, så kan du ikke bare gå til banken og spørre om å få låne 10 millioner, fordi jeg har en kjempegod forretningsidé. Det kan godt være de gjør det, de låner deg 10 millioner eller 5 eller 2, men de vil jo ofte stille
krav om garantier da, ikke sant? Da er det på en måte da like langt, fordi du hefter jo ved dette og for banken, uavhengig om du da har et AS eller om du har et enk da. Ja, for da må du typisk sette huset ditt da, som pant. Ja, de vil være pant rett og slett. De er ikke så naive at de bare låner deg penger, men basert på en god forretningsidé, da skal det vel være en veldig, veldig god forretningsidé, og sannsynligvis ikke da heller.
Også hvis du da har lånt ut penger til ditt eget AS, og så har lånt penger hos andre, så stiller du også siste køen.
når det skal betales tilbake. Men hvis det er noen som, Alak sier at det er en håndverkerbedrift, du er snekker Kvartsheim, og kun deg selv, og så skal du, har du noen verktøy og så videre som du skal kjøpe, vil det for meg da være
en fordel, så det er litt mer enn bare meg og mine tjenester, jeg har liksom en bil, jeg har litt verktøy, jeg har, jeg vet ikke hva snikkere har, men de har ganske mye, og jeg vil det være en fordel da med AS versus Z, og ikke minst når jeg tenker på
ikke minst tenker jeg god på hvis det er en fryktelig dårlig jobb da, på et hus, og kanskje jeg jobber der lenge og de krever erstatning for dårlig utført arbeid, er det sikrere da for meg å ha et ASNN-enk da, for erstatning for eksempel? I utgangspunktet ja, men som sagt du kan bli stilt i ansvar
i et AS, og når du jobber og har eget AS og er daglig leder i det AS-et. Jeg har lyst til å se litt om, når vi sammenligner de to, så har jeg lyst til å se litt, å ta et eksempel skattemessig på NKAS. Tenk at du har en levebrødsbedrift der du bruker hele overskuddet privat, og for eksempel har 600 000 i overskudd
før arbeidsgiveravgift i AS og skatter. Da har jeg beregnet det da, at da setter vi igjen med 17 000 mer som enk enn som eier av AS. 17 000 netto setter vi igjen med
Og det er to årsaker. Det ene er at for det første så betaler du 3600 mindre skatt, og nå må du jo true meg på det da, ikke sant? Og så er det et interessant poeng at før du beregner personinntekten i det AS-et, så må du trekke fra arbeidsgiveravgifter, ikke sant? Da har du mindre grunnlag som du får pensjonsoppkjenning av. Så det utgjør 13 400 kroner.
Så du får 13 400 kroner mer i pensjonsbehandlinga di i enke enn i AS. Og her er det ganske likt hele veien altså, at du kommer bedre ut skattemessig
i et AS. Og hvis du for eksempel tenker at du har inntekt, et overskudd da, som er opp på 7,1 g, som vi kjenner seg, ikke sant? Det er den summen staten setter av 18,1 prosent av i din pensjonssparing hvert år. Så hvis du har
Jeg vil tro at 7,1 g i år i snitt blir ca. 900 000. Da setter vi an med mye mer i et enk enn i et AS, hvis du har den summen til disposisjon før arbeidsgivergift og skatter.
Fordi at det, og det er veldig interessant, jeg tror at i en del folks hode så er det sånn at, ok, hvis jeg starter et AS og lønner meg selv, så må jeg betale arbeidsgiveravgiften, og det er jo en ulempe. Men samtidig på min egen skatt da, så får jeg jo et, og når jeg får utlønn, så får jeg også et minste fra deg. Og det får jeg ikke automatisk, hvis jeg har et enk for det jeg fører, gjør det kostnader for det.
de faktiske kostnadene som jeg kan trekke på enken. Og summen egentlig er til fordel for AS, tror jeg mange tenker da. Men du hevder altså at det kan være motsatt. Nei, men definitivt at det er motsatt, for jeg har tatt med alt det der. Og jeg har tatt med også i regnesøket at du har en dekning på, kjøp deg en ekstra forsikring i enk, sånn at du har en dekning på 80 prosent, nei på 100 prosent,
fra 17. sykedag opp til
seks ganger grunnbeløpet i folketryggen. Som er maks du kan få i stykkepengene. Så jeg har utligget den forskjellen der. Så dette er definitivt en myte, og jeg tror ikke at jeg er så sikker på om staten, Norge, har tenkt på akkurat den saken. For de ønsker jo at dette skal være mest mulig. Men mine beregninger viser at enk kommer bedre ut, faktisk. Og så er det jo ett poeng til da.
at driver du eng, så slipper du å få presentert regnskapet ditt i offentligheten. Det var jo den her omtalte kraftrederen som nok brukte det som et argument for at han hadde enkesteden for AS. Når det snakker om mer investeringer,
Altså at du kanskje ved siden av jobben din kjøper, ja, la oss ta vekk eiendom for så vidt, men hvis du tenker bare på finansinvesteringer, så er det fortsatt mange som tenker at det er lurt å ha et AS, det er mer skattekunstig. Altså jeg har det ved siden av jobben min å investere gjennom AS, hva tenker du om det? Ja, hvis du har...
hvis du har allerede en lunna jobb, og der du har kanskje full oppkjenning i pensjonsbeholdningen din også, så kan ikke AS være greit. Du må jo betale 22 prosent av overskuddet, men det kan jo, men da må vi regne på det. Men da kan vi råkte at hvis du bare sammenligner NKAS,
at du jobber fulltid i enke eller fulltid i AAC, så vil ikke jeg si at det å ha penger i et AAC er noe spesielt gunstig. Det er jo som jeg sa, jeg nevnte at hvis du for eksempel har et overskudd slash personinntekt i enke på 900 000, da sparer staten 163 000 for deg av den summen. Og hvis du da tenker at
du betaler 300 000 i skatt, så har du 600 000 å rute med. Hvis du da beregner å bruke 40 000 kroner netto i måneden privat, så har du 120 000 igjen til sparing på det året. Og da kan du ha en aksjesparekonto for å greie. Da kan du sette de ferdige skattene og kronene inn der. Altså veldig kjapt ser jeg her nå, så her får folk spole litt tilbake. Så jeg tenker at det kan være en fin måte
og forvaltet pengene på hvis du driver en leverhøstbedrift. Ja, for jeg tenker jo sånn at innføring av kjøsparekonto er egentlig torpedert. Veldig mange av fordelene som før var for de som etablerte DAIS for å nettopp spare gjennom det, altså enkel sparing med inntak av for eksempel hvis du ønsker å kjøpe mye unoterte selskap eller unoterte aksjer, så kan du ikke gjennom en ordinær aksjesparekonto eller
ønsker å investere i noe utenfor EØS, så kan du heller ikke gjøre det med aksjesparkonto, men ellers er jo det ganske mange av fordelen som du før fikk gjennom AS for folk flest i hvert fall. Vi rekker nok ikke innom alle punktene vi tenkte å snakke om her, men en ting jeg vil at du hører tankene rundt på, er dette med hjemmekontor når du driver eget selskap.
Hvilke muligheter finnes det, og hvilke feller bør du prøve å unngå så langt du har til å gjøre? Ja, det er et godt spørsmål det også. Det spørs litt hvordan du bor. Hvis du bor for eksempel i en leid leilighet, så har du mye større muligheter til fradrag enn hvis du eier boden din selv.
Og det er fordi hvis du for eksempel leier en bolig og bruker 25 prosent av boligen som hjemmekontor, som godkjent hjemmekontor da, og betaler 10 000 i måneden for å leie, så kan du føre til fradrag 2-2,5 tusen kroner per måned. Det sjablongfradraget som du kan få hvis du har hjemmekontor da, for eksempel som enkeltpersonføretak i din egen bolig, det er jo på litt over 2 000 kroner nå per år.
Og så er det jo sånn at, som jeg tror dere har snakket om det på podkassen før også, at hvis du da har en voldsom verdistigning på boligen din, og du har hatt hjemmekontoret i mange år, og selger boligen, så får du da skatt på gevinsten av andelen du har brukt som hjemmekontor. Så jeg har jo ikke bygd meg om det fradraget der, egentlig. Jeg droppa det.
Fordi det blir bare mas. Og det utgjør bare en par tusen kroner i fradrag. Selv om du velger sjablonen, så kan du få en liten skattesmell på den delen da, når du skal selge boligen senere. Altså den du har brukt på hjemmekontor. Det er interessant. Og så er det sånn at hvis du driver AS, og er lønnsmottaker i dette eget AS, eller hos andre også for så vidt, så går jo hjemmekontorfradraget, eller fordelen med det, går inn som en del av minstefradraget egentlig.
Men så kan du jo komme inn på, har du et eget hus i hagen som er her, så kan du tenke at det kan jeg leie ut til eget AS. Og det har jeg gjort. Og det er jo en del krav, eller en del moment som trekker i retning av om det blir godkjent i utleie. Og så er det også noe med hvordan du setter på husleier. Du kan jo ikke ha en sånn
midt i sentrum, kontor, husleie, for et kontor som ligger hagen i et boligfelt. Så ellers så vil jeg kanskje nevne det at selv om du ikke tar det fradraget, så hvis du kjøper inn møblemang for eksempel som er til bruk til virksomheten din, så kan du følge et fradrag, og så kan du hvis du har tjenestelig behov for å ha
breiban for å få gjort jobben din ordentlig heim, da, så får du det til fradrag, og det kommer jo som en del av deres såkalte ekotjenesterne.
der du har en sjablong for deler, der du får et inntektstillegg på 4.392 kroner. Så fører du alle kostnader til fradrag. Det nærmer seg jo, eller den nivåen er det jo mange næringsdrivende som skal levere skattemeldinger. Det er andre typer fradragsposter som man bør huske på, ta med hvis man driver et litt sånn enkelt, enkeltpersonsforetak og leie ut skatteposter.
noe tjeneste? Ja, det er jo, har du bil for eksempel, har du privatbil som du bruker i næring, så må du jo passe på å få med fradraget der, som er da på 3,50 kroner per kilometer, inntil 6000 kilometer. Og da bør du jo ha kjørebok, du er ikke pålagt det, men det vil være en viktig dokumentasjon hvis du får en skattekontroll. Og det vil være hvis du bruker bilen til
For eksempel for å kjøre til møter eller i virksomheten da? Ja, da kan du jo, hvis du har to biler i husstand, så kan du jo bruke begge to innen 6000 kilometer og få fradrag for 12 000 kilometer. Nettopp, ja.
Hvis du låner nabolandsbiler, så er det en egen bil igjen. Så det er masse muligheter her. Så hele nabolaget kan du bare låne bilene? Ja, ja. Men ellers så handler det jo om at du må jo passe på at du har bilag for alt du kjøper. Det er jo meget viktig i et enkt. Du har jo ikke de der støtteknokene
som du kan bruke som ansatt hvis du er ute å reise, for eksempel? Når man da, som mange gjør, bruker de regnskapsprogrammene hvor man kan ta bilder av bilaget med mobilen og så laster det opp i skyen til regnskapstjenesten, er det...
Og så tror jeg jeg har sett at de reklamerer med at så kan du bare kaste billag eller kaste kvittering i det fysiske. Er det riktig? Det er riktig. Og så er det jo, det er et godt poeng, det er fordi hvis du ikke liker å drive med sånne reiseregninger, hvis du jobber i eget AS for eksempel,
Hvis du hater disse regningene, som jeg er når jeg begynner med dem tre måneder etterpå, så er det en god løsning å gjøre sånn som du sa nå, at du for hvert enkelt kjøp du gjør, så heller ta bilaget og kjøre det rett inn i regnskapet. Bokfør det med en gang også. Og ikke bry deg om det er satt sånn. Så da er du ferdig med det. Det er sant. Helt avslutningsvis, det er jo mange som...
som drømmer om å starte sitt eget selskap og starte for seg selv, kanskje flere nå enn tidligere. Hvis du skal gi dem, si, tre til fem punkter de må tenke på før de begynner å sette dette skipet til på havet, hva burde det være?
For det første er det å innhente kunnskap om hva dette handler om. Det er greit å hive seg ut i ting, men det er alltid en fordel å innhente kunnskap på forhånd, og ikke bare høre på de såkalte gode hjelperne i det offentlige apparatet som synes det er jubelig for at du bare starter. Så sørg for å sette deg inn i hva som kreves for akkurat den bransjen du skal inn i,
Sørg for at du har finansiering fram til du begynner å tjene penger, for det tar lengre tid enn du tror, og så koster det mye mer enn du tror å starte. Hvis du har en familie rundt deg,
så må du snakke med dem, tenker jeg da. Og bare si det at herre, tenker du og gjør, og be om en slags forståelse for at det er du. For at det blir et press også på dem. Bra. Noe du vil legge til, Algeir? Nei, jeg synes det har vært masse nyttige tips. Jeg er på en lite
en liten advarsel til slutt for de som har et enkeltpersonsfondtak, men som ikke benytter det lenger, som bare har det ved siden av. Det kan det kanskje være en idé. I alle fall hvis du får problemer med å ta opp kredit, at du faktisk sletter det. Det er ganske enkelt også å slette et enkeltpersonsfondtak som ikke er i vigør, fordi at faktisk kreditveddragingsbyråene og bankene
tar det gjerne som litt negativt at du har næringsinteresse faktisk. Og i tillegg, hvis det er kort tid siden det var drift i det, så vil gjerne også skatteetaten ha skatt ifra deg, forskuddsskatt, og hvis det ikke er noe drift, så er det jo vanskelig for deg, så da må du jo eventuelt gjøre oppmerksomhet, eller skatteetaten oppmerksom på det. Men det er ofte bare greier å etter hvert å slette det.
hvis du ikke skal bruke det lenger. Hvis man vil lese mer om det du holder på med, Paul, finne ut mer om hva du holder på med, hvordan kan man gjøre det? Da går du inn på drivbedre.no eller på minefølsak.no.
Bra, da setter vi strek der. Tusen takk for at du kom i studio og blært oss litt om enkeltpersonsforetak og AS. Hvertfall jeg kunne ingenting, Halge kan jo litt mer av det, må man jo kunne innrømme. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en ny episode av Spørsmål og Svar-episode, og den får du kun på podden. Og så er vi tilbake om en ukes tid her på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Wolfgang Wee Uncut #396: Runar Vatne er investor.
Nyhet! Podcastserien "12000 år med norsk historie" med Sturla Ellingvåg, kommer nå ut som en historiebok på Kagge forlag! I boken går...