Mange nordmenn taper penger årlig ved å ha store beløp på brukskonto uten renter.
05:41
Mange har betydelige beløp på brukskontoer, men det er bedre å investere pengene for å unngå null rente.
10:17
Ved å redusere unødvendige midler på kontoer kan forbrukere spare milliarder, mens bankene tjener stort på renteinntekter.
15:27
Mange undervurderer rentene på brukskonti, som ofte gir null rente til tross for økende generelle renter.
19:14
Diskusjonen handler om hvordan man kan optimere bankkontoer og overføringer for å få bedre rente og økonomisk kontroll.
Transkript
Point
Norske privatpersoner står til sammen med 494 milliarder kroner på brukskonto som gir ingen eller nesten ingen rente.
Basert på SSB-beregninger gjort for NRK.
Du taper mest sannsynlig flere tusen kroner i året uten å være klar over det.
Åpningen av episoden – snakk om 4 300 kroner i året i tapt rente i snitt.
Du er ikke smart med penger hvis du har en million stående på en 0 % rente.
Om hvorfor selv rike folk trolig holder penger på rentegivende kontoer.
Hvert tredje krone vi har i banken står til null.
Om fordelingen mellom brukskonto og sparekonto.
Bare to banker i Norge tjener du netto på å ha brukskonto hos.
Ifølge finansportalen.no: Penny og OBOS-banken.
Det tar ikke mange minutter å sette opp en automatisk struktur i mobilbanken som sparer deg tusenvis av kroner.
Oppfordring til handling til lytteren.
Påstande
Norske privatpersoner sto med 1485 milliarder kroner på bankkonto ved utløpet av april i år, ifølge SSB.
Angitt som høyeste nivå noensinne; tallserien går tilbake til 1996 og er ikke justert for inflasjon.
SSB har på oppdrag fra NRK beregnet at 494 milliarder kroner står på brukskonto og 991 milliarder på sparekonto.
Totalinnskudd uten bindingstid fordelte på kontotype.
Snittet per innbygger på brukskonto er 88 000 kroner, inkludert alle aldersgrupper.
Beregnet per innbygger.
Snittet for personer over 16 år er 108 000 kroner på brukskonto.
Basert på om lag 4,6 millioner personer over 16 år.
En privatperson taper i snitt 4 300 kroner i året i rente ved å ha penger på brukskonto med 0 % rente.
Programmets beregning basert på snittbeløp og rentenivå.
I en leserundersøkelse i Dine Penger/VG svarte 41 prosent av 6255 stemmer at de har under 50 000 kroner på brukskontoen.
Spørreundersøkelse blant leserne.
Rentene på brukskonto gikk til null for de fleste banker under rentenedgangen for 15–20 år siden, og har ikke fulgt renteøkningen siden 2022–2023.
Om utviklingen i brukskontorente.
Skandia-banken bidro til at gebyrene på brukskontoer ble avskaffet, blant annet gebyr på minibankuttak og varekjøp.
Påstås å ha skjedd de siste 20 årene.
Den digitale banken Penny fra Eika-gruppen gir 3 % rente på brukskonto, som er best i markedet.
Suverent best ifølge programmet.
Himla Banktjenester (underavdeling av Fana Sparebank) gir 1 % rente, og Tysnes Sparebank gir 0,8 %.
Nevnt som nr. to og tre blant brukskonto-renter.
Kun tre banker gir over 0,5 % rente på brukskonto: Tysnes, Landkreditt og Etnedal Sparebank.
Resten gir fra 0,45 % og ned til 0.
Kun Penny og OBOS-banken gir positiv netto avkastning på brukskonto etter gebyrer, ifølge finansportalen.no.
OBOS-banken gir 1,35 %, men krever medlemskap med en kontingent på ca. 220 kroner i året.
Flertallet av gode sparekontoer har i dag ingen bruksbegrensninger, i motsetning til tidligere da uttak ofte var begrenset til 4–12 ganger i året.
Om endringer de siste 10–15 årene.
Ved å redusere totalen på brukskontoer fra 500 til 100 milliarder kroner ville forbrukerne spart 16 milliarder kroner i året.
Programmets beregning av tapt rente til bankene.
Med 3 400 kroner spart per år på en konto med 4 % rente har du i løpet av 30 år tjent nesten 200 000 kroner, altså 193 000 kroner, i dagens pengeverdi.
Programmets renteberegning.
Robert (Hallgeirs medled) oppga tidligere i Dine Penger å ha rundt 450 000 kroner stående på brukskonto.
Referert fra spalten «Mine penger» i Dagens Næringsliv.
Johan Settem i NRK er fetter til eks-spareøkonom i Nordnet Bjørn Erik Settem.
Nevnt som 'fun fact' i programmet.
Loader
Du taper mest sannsynlig flere tusen kroner i året uten å være klar over det. I dag er det brukskonto spesial i pengerådet.
Ja, Hallgeir, et spørsmål på hvis vi skal rose noen av våre konkurrenter da. Så i dagens næringsliv, de har en spalte som heter mine penger, og et av de mest morsomme spørsmålene der er hvor mye penger du har på brukskonkonen din. Ja, akkurat nå. Akkurat nå. Det stemmer, det har jeg selv vært spurt om at jeg da gir frem i de tallene. Og la bare si det meg sånn at det tallet som både jeg og jeg tror egentlig alle
muligens med inntall, kanskje en sånn typ Kristian Ringnes, som har sagt at de har på brukskonto akkurat nå, er faktisk langt under snittet, tydeligvis, på det Ola Karin Norman har. Robert Ness husker jeg hadde sånn 450 000 eller sånt nå stående på brukskonto. Nei,
Hvorfor det? Det burde du spørre han om. Han burde jo vite hva man skal gjøre med pengene sine. Jeg tror det var en eller annen bonus eller noe som hadde kommet inn akkurat da. Han var i hvert fall ærlig. Det var for så vidt jeg også. Eller ikke bare for så vidt jeg var det, men det er jo sant hvis du har fryktelig lite eller fryktelig mye, så kan jeg mistenke at noen sminker litt på virkeligheten der. Men det er noe sånt. Hvis man ikke må vise en skjermdump da. Men hvor mye penger har man egentlig stående på en brukskonto da? Siden du har sagt
nå, Røpertitt, at du, de aller fleste har vel mindre enn det som oppgis som at vi skal ha. Ja. Hvertfall i min verden. Og tilbake til det du tisa, eller ikke tisa, men den lille rosen du ga da. Hvem som skal roses? Jo, det er vel NRK da. Våre kollegaer der, og spesielt, jeg tror jeg, Johan Settem sin sak,
Fun fact, er det fetteren til vår kjære eks-spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erikssetteren? Jeg er alltid gått rundt i den vilfaren som at det er brorene, men det er kanskje det er fetteren, ja? Nei, det er fetteren. Vi har sett, jeg mål den, sier begge to, og det er jo et godt utgangspunkt for å finne saker på hvor vi kan tjene å spare litt ekstra. Og han og kollegaene hadde en sak nå i sommer som var helt fremifra, nemlig det at vi har...
1485 milliarder kroner står han altså, norske privatpersoner altså, står han på konto, altså bankkonto, ved utløpet av april i år. Noe som er høyere enn noen gang før, ifølge SSB, altså talsiden går tilbake til 1996.
og er selvfølgelig heller ikke justert for inflasjonen, men så er nominelt beløp så er jo dette all time high for Ola Kari Norman. Dette er generelt bare på bankkonto, ikke spesifisert på hvilket type konto? Det er nettopp det. Og normalt så publiserer ikke SSB tall for kommisjon som står for akkurat bruks- eller lønnskontoen, og kæder som står på sparekontoen. Fordi at man
må jo anta at beløpet som er på sparkonto er langt høyere enn på brukskonto. Og det er det for så vidt. Men SSB bruker jo bare benevnelsen transaksjonsinnskudd, som jo er et veldig rart begrep, men som rett og slett er en slags samlepost for alle bankinnskudd, igjen da sortert på privatpersoner eller husholdninger.
uten bindingstid. Så man har tatt vekk eventuelle fastrent innskudd. Det er uansett, tror ikke jeg, så fryktelig stor post som står der med bindingstid. Men uansett, dette er det som er uten bindingstid. Og så
har jo da SSB på oppdrag fra NRK beregnet hvor mye av disse nesten 1500 milliardene som står på brukskonto og hvor mye står på sparkonto. Faseten er 494 milliarder på brukskonto, 991 milliarder på sparkonto. Altså rundt 500 milliarder på der du altså ikke får noen renter på.
og rundt 1000 milliarder på det som du nå får en all right renta på. Det vil si altså, vi alle har til sammen stående 500 milliarder på konti som kaster ingenting, eller i beste fall veldig lite av seg. Jeg får ikke dette til å stemme, ass. Nei. Men det må jo være noe som sitter at folk har, det er...
som er klassifisert som brukskonto? For hvis vi deler dette her per innbygger, så må dette bli en veldig, veldig høy sum. Det er det. Det er 88 000 kroner i snitt for hver eneste nordmann. Og da regner du med absolutt alle som tellas kan, inkludert også nyfødte. Altså spedbarn, ta det med. Og ta det vekk da, alle...
Under 16 år, hvis du tenker det at når du er under 16 så har du ganske lite selvstendig økonomi kanskje. Ja, så tar du vekk det så blir det, så er vi 4,6 millioner nå, men altså rundt en million er jo da under 16 år. Snittet på lønnskontoen da, for de som altså er
16 år eller eldre, blir da 108 000 kroner. Og det er snittet. Altså det er liksom...
Den tenker seg jo at den har et litt høyere beløp på starten av måneden, eller når lønnen kommer inn, og så går det gradvis nedover. Men snittet da er jo da 180 000 i løpet av en måned, eller i løpet av et år. Det er jo helt vilt. Det er helt vilt. Hvor mye tror du du har stående? Nei, jeg vet jo jeg har et par tusen kroner, kanskje. Stående på brukskontoen som er koblet til bankkortet mitt. Det er ikke to tusen kroner vel?
Du må ha mer enn det. På brukskontoene. Og så har jeg jo andre kontor. Altså sparekonto hvor jeg har... Når jeg svarer på hvor mye jeg har på, så har jeg så lite som mulig. Så henter jeg bare fra sparekontoer. Så du henter faktisk... Du er jo mer halvgag kvassheim enn halvgag kvassheim. Jeg vil ha så lite som mulig. Ikke at du må inn og hente hver dag. Så jeg får en halvgag kvassheim øyeblikk i...
kassa på hjem og sånt, det vil jeg ikke. Men jeg vil jo ha så lite som mulig på en brukskonto, i og med at den gir 0,0 prosent i rente. Men jeg er tydeligvis alene om det da, i verden her. Ja, for du må jo huske på... Hvis det ikke er sånn at Jon Fredriksen da, står her med liksom... Det er klart, de trekker opp i løpene, men Jon Fredriksen, og det kan jeg jo alltid si, de som er rike har stående veldig mye penger på brukskonto, men hvorfor har de blitt rike?
Det er fordi at de også er smarte med penger. Du er ikke smart med penger hvis du har en million og står an et 0%-rente. Så jeg tror ikke helt på det. Kanskje det er noen ekstremt sløve og bortskjemte arvinger.
som har en sånn økonomi, men stort sett så tror jeg også de rikeste sørger for å ha penger på en konto som kaster mer av seg. Her snakker vi hvert tredje krone vi har på bank, i bank, er stål til null. Stemmer. Og ikke sant,
108.000, så begynner han å tenke jo, ja, men i min familie så har vi jo, skal jo betale seg ennå regling i løpet av en måned, og så har vi et forbruk som er, ja, bruker kanskje 15.000 og sånn på dagligvare med liksom to voksne og to tenåringer, og så videre. Men hører du, 180.000, det er på per person. I snitt. Over 18 år, i snitt. Så hvis du er to stykker, altså, la oss si det er to voksne, og en på 19,
hjemme da, og en kanskje på ti, ja så har så er det jo da tre, altså i snitt så skal dere tre voksne ha 180 000 kroner hver på en brukskonto, eller en konto uten noe særlig rente. Men det er klart her inngår det jo andre kont i enn det man kanskje intuitivt
regne med som en brukskonto. For eksempel, mange har jo delt i brukskonto, og så har du regningskonto. Det er vel antall dere også har. At du har ikke 2 000 kroner som kanskje skal, du har ikke 2 000 som både skal dekke løpende forbruk og forfall. Nei, nei, absolutt ikke.
Vi har felles kontor som vi har penger på, som det går regningskjønnsbra, men det er til mitt eget personlig lille forbruk på en måte. Ja, men de regningskontorene som dere hadde felles, den inngår jo i denne samleporten på 180 000 eller 216 000 på to da.
Så det regningskontoet inngår der. Og så kan det jo ikke, sant, altså hvis du summerer opp alle og tar med type, jeg sier ikke positivt konto, hvis den står på, men den skal jo stå da i tilfelle på, jeg vet ikke hvem den står på, men den står på utleier eller...
Jo, den står vel, den står selvfølgelig på... Men det er jo ikke nok, det er ikke nok tilbake til posenskonto til å trekke opp dette her så mye. Nei, det er ikke det, men tar du med det, tar du kanskje også med noe av barnas penger, men jeg vil jo håpe og anta at hvis du sparer det barnet, så står også det på en sparkonto. Så det er liksom et eller annet her som jeg ikke får helt til å stemme, men...
Men jeg har jo godt tallet nærmere til sømmen og SSB. Jeg har jo gode hodet. Da er jeg bare i USA, man kan sparke SSB-sjefen. Når man ikke liker tallene. Når man ikke liker tallene, så jeg kan ikke, jeg tror ikke Støre kan sparke SSB-sjefen bare for at jeg ikke liker brukskontotallene. Men dette er jo enormt god butikk for bankene. Kolossalt. Hvis du da...
hvis du tenker at altså du må jo ha noe uansett på bruks- og regningskontoen men la oss si da at i stedet for å ha at vi i stedet for å ha
500 milliarder kunne klart, og så det tror jeg ikke ville vært noe problem å fått det, og hatt bare 100 milliarder stående på de ulike brukskontene. Så ville vi som forbrukere spart altså 16 milliarder kroner.
Så det er 16 milliarder kroner som vi gir, vær så god, her er de til bankene, som de kan putte rett på bunnlinja. Ja, for de tar disse 500 milliardene og låner det ut til 6% rente i andre enden. Ja, det gjør de. Det må dere vite.
Det gjør de jo, eller 10-15-20% hvis det er forbrukslån, bilån og kreditkortlån. Så det er jo big business for bankene. Og derfor er det jo også kanskje, nå skal det sies, har jeg hørt at enkelte banker nødtsjø folk, og det er jo en balanse her.
Du skal ha fornøyde kunder, og du skal tjene penger, og du får mye mer fornøyde kunder hvis du nøtter dem til å gjøre fornuftige ting, som for eksempel å overføre hvis de har stående 50 000 for mye på en konto med 0% rente over på en konto med 4% rente.
Men du taper samtidig noe. Så det er jo alltid spørsmålet hva som er viktigst. Men jeg vet at en del banker prøver å få kunderne til å være mer rasjonelle. Men ikke alle, sant? For det er jo mer å tjene. Men hvor mye er det dette utgjør på snittet? Ja, laket sier da at du har
per privatperson i snitt, så taper du jo da 4300 i året i renta. Fordi i all hovedsak så er jo brukskonti og lønnskonti, og kan du også hive med regnedskonti, samme som du kaller det, det er jo type transaksjonskonti, de er med 0% renta. Det er noen få som gir over, og det skal vi komme tilbake til, noen ganske få som gir over 1%.
Men hovedtyngden er på 0,00. Og da får vi snakke om ikke sant at alle de store DNB, NOD og så videre har 0,0. Og så er det noen ganske få som har 0,1. Men det er i hvert fall ganske lite. Så 4300 kroner i året. Men så kan du si stoppen halv. Altså det er jo litt urealistisk at vi taper så mye. Eller at bankene liksom tjener så mye på oss.
noe må vi jo ha på lønnskonto. Men la oss si igjen at vi klarer å kutte det ned med fire-fem-deler, at vi altså har i stedet for 180 000, kanskje har 22 000 kroner i snitt per måned. Og bare liksom hør på det jeg taler, 22 000 i snitt, det skal altså gå til løpende forbruk, men også forfalte regninger.
Men her, jo det er mange som sier at jeg har mye mer. Ja, som familie, du har kanskje mer, men husk du altså, det er 22 000 for to personer da, hvis du er to stykk, så er det 44 000 du egentlig skal ha i snitt. Det bør være overkommelig, vil jeg tro.
Og dette er snitt da, så du kan jo ha mye mer i starten av måneden og så dras det ned på slutten av måneden i snitt da. Hvis du klarer å få til 22 000 i snitt per måned, altså som totalbefolkning, så vil vi tjene 3400 kroner.
hvert eneste år på å være litt mer observante og har du de pengene på sparkonto til nå er det 4-5% rente la oss si 4% og ok, så vil nok den synke noe i dine store men
med enkelthetsskyld, så sier vi 4%, da har du i løpet av 30 år, i dagens pengeverdi, tjent nesten 200 000, altså 193 000 kroner. Så ikke kom til meg og sa at dette er jo betydelig, men det er ganske lett å få til. Så
Bare litt sånn tilbake til at dette virker jo veldig mye. Jeg skulle gjerne sett den såkalte medianen, altså hvis du plukker ut blant de 4,6 da, personnummer 2,3 millioner, hvor mye hun eller han har stående på konto, det hadde jo vært kanskje mer relevant i denne sammenligningen enn å se på det reine gjennomsnittet, hvis du skal inn i statistikken, men uansett. Og
Dine penger har jo hatt nå en artikkel, en slags oppfølger på dette, hvor de har gått konkret inn og rådet folk til hva de kan gjøre med det du har på brukskonto. I den forbindelse så hadde de også en liten spørrenånsøkelse blant leserne, altså dette var jo både VG og Dine pengers lesere.
Hvor mye pleier du å ha på brukskontoen? Og 41 prosent av 6255 stemmer sier altså at de har under 50 000 kroner. Så her, som sagt, det virker jo litt høyt det ble på 108, men jeg tror folk kanskje undervurderer hvor mye de har stående på ulike konti med 0 prosentrente. Ja.
Men la oss se litt på hva som finnes av tilbud der ute. Jeg tror veldig mange tenker bare på brukskontoen som et eller annet sted ramler inn noen penger. Og når vi ser på hva du får av renter, så er det jo i det store og det hele et sted hvor du får litt ordentlig rente på pengene dine. Alt annet så er vi på decimaler, egentlig. Vi er det. Det har jo skjedd noe, eller det skjedde noe, ikke sant, under den store rentenedgangen.
for 15-20 år siden. Da gikk selvfølgelig også rentene på sparekonto i ned, men rentene på brukskonto gikk til null for de fleste banker.
Og ikke bare det, men altså når da renter har steg igjen, som de har gjort siden 2022-2023, så har på ingen måte brukskontoene holdt tritt med den generelle renteøkningen. Så de har blitt værende på null i de fleste banker.
Så skal det også sies i all rettferdighetsens navn at det som også har skjedd samtidig, i alle fall de siste 20 årene, at det er nok Skandia-banken og inntreden som den hadde, som gjorde dette, i alle fall å ha en viktig kraft i å forvekke altså gebyrene på brukskonti, altså du betaler ikke lenger gebyr hvis du tar ut i minibanken, hvis du
hvis du kjøper vare, før så kunne det vært at du betalte to kroner på et varekjøp, men det er jo borte nå. Men også, som følge av at vi bruker jo kortet nesten på alt vi gjør, og bruker kontant i en veldig liten grad. Så
Så vi har null rente. De som gir noe særlig rente på brukskontoen er jo denne nye digitalbanken fra Eika-gruppen, altså Eika sine sparebanker. Den heter Penny. Da kan du få 3%, som er jo suverent best blant brukskontiene. Så har du Himla Banktjenester, som er et underbruk av Fana Sparebank, som er det åpne fallet, gir 1% rente.
Tysnes sparebank med 0,8. Og så har det jo ikke mer enn 1, 2, 3, 4. Nei, det er tre banker som gir over 0,5 tilbake.
Tysnes, Landkredit og Etnadals Sparbank som gir over 0,5%. Og resten er fra 0,45 og ned mot 0. Og 0 er altså det overveldende flertallet. Så skal det sies at vi må jo også se på gebyrstrukturen her. Det er jo noen banker som gir ikke nok noe rente, men som tar igjen ved at de har kanskje 300 kroner eller noe sånt nå i kontogebyr, eller 400 kroner for sånn konto-slash-
kort, altså får seg kort i det hele tatt da kan du jo eventuelt gå inn på finansportalen.no skrive inn hvor mye du tror du i snitt har i brukskontoen eller på brukskontoen men da får du fortsatt at penny er den aller beste, himmelen er på en andre plass men da får du altså opp nettokomøy du tjener, og det er bare to banker
Per dag man nettopp tjener på å ha en brukskonto, det er fra Penny og det er faktisk for Oboz-banken. Og de har 1,35, men de var ikke med i den opprinnelige rentelista til dine penger, fordi at du må bli medlem i Oboz-banken, så det er ikke åpen for alle sånn sett at du må betale etter medlemskontingenter per år.
Ja, og den koster vel ca. 220 kroner i år. Det er ikke all verdt når du får en liten shoutout til Oboz-banken. Jeg tror jeg har tjent deg inn med god margin på de gangene jeg har vært på Maxbo. For der får du også 15% rabatt. Er du sponset av Oboz? Ja, det skulle jeg nesten tro, men den rabatten synes jeg er ganske god, rett og slett. Jeg må bare huske å si at jeg er Oboz-kunde for å gå på Maxbo.
Men for alle som ikke da kaster seg om og blir OBOS-medlemmer da, med en gang de hører dette her, hvordan kan man løse dette her? For vi kan jo ikke ha det sånn at det står 500 milliarder til 0,0% rente, Algeir. Det er viktig det. Og du har jo tydeligvis gjort det, og jeg har jo forsovet også det. Du er på passel på at brukskontoen skal stå så lite som overhovedet mulig. Ja.
En mulighet er jo rett og slett at du i stedet for å la lønna gå inn på, det er to, spesielt to ting jeg tror har skjedd som ikke folk har fått med seg de siste 10-15 årene. Det første er at det er få banker som har, eller få sparekonti igjen som har såkalt bruksbegrensninger.
Tidligere var det nok mye mer vanlig at du kun for eksempel kunne ta ut penger fra sparkontoen maks 4 ganger i året, eller 12 ganger i året. Nå er flertall av de gode sparkontoene uten slike bruksbegrensninger.
Det er det ene. Og det andre, som er enda viktigere, er jo at i mobilbanken din, så kan du jo øveføre penger hit og dit, altså internt da, fra sparekontoen til lønnskontoen, fra lønnskontoen tilbake til sparekontoen, eventuelt over til en regningskonto som du har. Det kan du gjøre på sekunder. Sånn overføringer er veldig lett da. Jeg husker da jeg var student i Bergen,
og fikk låne for eksempel på min brukskonto, ja, så måtte jeg da fysisk gå ned til filialen eller til banklokalet til det som da heter Industri- og skypsbanken artig navn
som var en ganske nystartet bank på den tiden. Hadde du luet i hånda? Nei, overhovedet ikke. Jeg hadde vært godt tatt imot der, selv om de fleste andre, tror jeg, kunder der var formuene. Så hadde jeg jo funnet ut at det var den banken jeg skulle ha pengene mine i, og der ga de høyeste rente. Men jeg måtte fysisk inn der, fylle ut en sånn skiro, og på den måten overføre penger fra min brukskonto til sparkontoen der. Nå kan du gjøre det i mobilbanken.
Ikke nok, altså hvis du har konton din i en annen bank, sparenkonton din, i en annen bank enn den du bruker som lønnskonto, så vil det gjerne gå noen timer fra du overfører til de er på konto i den andre banken.
Så sånn sett så passer jo dette bare i den banken du bruker som hovedbank. Men la oss bare for enkelthets skyld si at du har sparkontoen samme sted som du har lønnskontoen. Så går du bare ned i mobilbanken og trykker på overfør i stedet for betal. For overfør så gjør du det på sekunde hit og dit. Det du gjør da, du kan få lønna inn på sparkontoen. Det er også, tror jeg mange som ikke har fått med seg at nå åpner jo
Jeg tror de fleste banker, for at du kan da la lønn gå inn på sparekonto på jævlig basis, og så kan du jo da ha fast trekk fra sparekontoen din og til lønnskontoen på det som er cirka forbruket du har i løpet av en måned. Så kan du for eksempel i starten av måneden ta det faste trekket over på lønnskontoen,
Og det samme skjer jo da til regningskonto. Du kan jo i samme mobilbank se hvor mye som ligger til forfall. De fleste regninger er jo nå på e-fakturer og på avdaleskiro, så når du får de inn i mobilbanken din, gjerne
tre-fire uker før de faktisk skal betales. Så du har en fin oversikt, og kan overføre også faste trekk til din eller dine regningskonto også, hvis du har en felles konto. Så dette, det tar ikke mange sekunder eller minutter å sette opp en sånn struktur, og så bare lar du dette gå i tida etterpå. Og så kan du selvfølgelig gå inn og justere, sånn som du også gjør da, hvis det er litt for lite på kontoen.
Sånn som jeg har valgt å gjøre det, er jo at jeg også legger inn en kontokredit på min brukskonto, sånn at hvis det er grei i butikken, eller vi på andre måter har trukket litt ekstra, så har jeg litt å gå på hvis jeg nærmer meg null og ikke har fått fulgt den opp, så skal det vel være mulig å trekke kortet i butikken.
Så det er egentlig veldig enkelt dette her da? Det er superenkelt. Jeg tror ikke folk har fått med seg hvor enkelt det er i mobilbanken. Nei, og du har nesten ikke lov til å bli sint på bankene som leverer enorme milliardoverskudd hvis du ikke har gjort dette her da? Nei.
Her er det i hvert fall lagt opp til deg fra bankene sin side, og så er det bare for deg å faktisk bruke det, og du vil spare ganske mye penger på det. Den beste oversikten over de beste brukskontoene, de finner du vel på finansportalen, tror jeg? Det stemmer, og jeg vil jo også for så vidt...
Jeg anbefaler at du leser artiklen i dine penger, det er riktig nok vel på pluss. Alt er på pluss. Alt er på pluss, ja. Hvordan man også kan gjøre det, hvor mye penger man kan spare på, og faktisk gjøre brukskontoen litt mer lønnsom igjen.
Makebrukskonto lønnsom, er greia. Bra, vi setter strek der. Vi er tilbake igjen over helgen neste tirsdag med spørsmål og svar. Det får du kun på Podmy som vanlig. Og så er vi tilbake igjen neste torsdag på alle mulige plattformer med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.