Diskusjonen om hvor man skal investere penger i en ustabil verden, med fokus på dollarkursen og markedsbevegelser.
12:37
Diskusjonen om dollaren viser dens komplekse innflytelse på globale investeringer og norske fondspareres strategier.
16:16
Optimaliser sparepengene dine med risikofrie alternativer som BSU og høyrentekontoer, som gir opptil 6,30% rente.
20:09
Forstå hvordan bankenes sikringsordninger fungerer og vurdere ulike sparealternativer med ulik risiko og rente.
23:22
Kapitlet diskuterer investering i ulike fond, inkludert risikoen og rollen gull spiller i porteføljer.
Transkript
Point
Har du dårlig nyheter, slipp dem fredag ettermiddag – nå er det fredag hele uka.
Ironisk kommentar til at mye negativ informasjon drukner i nyhetsstrømmen.
Gull har vært på steroider de siste to årene.
Beskriver den usedvanlig sterke gullprisoppgangen.
Er det et rødt flagg når store aktører lanserer spesialfond? Ofte er det det.
Klassisk markedsvisdom om at produktlanseringer på toppen ofte markerer en topp.
Alt gull som noen gang er utvunnet, kan fylles i en kube på omtrent 22 meter per side.
Illustrerer hvor knapphet godet gull er, sammenlignet med blant annet aluminium.
Betal alltid ned de dyreste lånene først – forbrukslån med 25 % rente gir deg «25 % avkastning».
Praktisk sparingstips om gjeldsnedbetaling som risikofri avkastning.
Folkens, ikke plasser plutselig 20–30 % av porteføljen i gull.
Advarsel mot å jage den siste store trenden etter at prisen allerede har steget kraftig.
Dollaren er ikke så trygg havn som den en gang var.
Om fallende tillit til USA og Fed som påvirker dollarkursen.
Diversifisering: to tredjedeler i globalt indeksfond, en tredjedel i utfyllende fond som Norge, fremvoksende markeder og global SMB.
Konkret forslagsmodell for den vanlige norske fondsparer i 2026.
Påstande
Bitcoin har falt med over 30 % siden toppen i fjor sommer.
Kan sjekkes mot prisdata for bitcoin.
Standard & Poor's 500 nådde all time high forrige torsdag og ligger fortsatt rett under all time high.
Sjekkbart mot børsdata.
Dollarkursen har hjulpet norske fondsparere med ekstra avkastning i ni av de siste ti årene.
Kan sjekkes mot historisk valutakurs og fondsavkastning.
Dollaren var nede i 5 kroner (oppgitt som 10,5, trolig 5,5) i 2008 og steg over 6 kroner rundt 2013.
Transskripsjonen er uklar; dollar/kursnivåer kan sjekkes mot Norges Bank valutakurser.
Dollaren har vært oppe i over 11 kroner og har svekket seg etter det.
Sjekkbart mot historiske valutakurser.
Rundt 40 % av norske fondspareres frie fondsparing er i globale fond, der minst 70 % av selskapene er notert i dollar.
Kan sjekkes mot fondsmarkedsstatistikk.
Novo Nordisk har rundt to tredjedeler av inntektene sine i USA.
Sjekkbart mot selskapets årsrapport.
Microsoft, Apple og Nvidia har mindre enn 50 % av inntektene sine fra USA.
Sjekkbart mot selskapenes regnskaper.
Bankenes sikringsfond dekker innskudd inntil 2 millioner kroner per bank per kunde.
Sjekkbart mot finansavtaleloven og Banksikringsfondsordningen.
BSU-kontoer med 6,30 % rente tilbys blant annet av Aasen Sparebank, Fana Sparebank og Flekkefjord Sparebank.
Kan sjekkes mot gjeldende rentebetingelser (navn er korrigert fra transskripsjonen).
Bank 2 tilbyr den beste sparekontorenten på 4,82 % uten bruksbegrensning.
Kan sjekkes mot gjeldende rentelister.
Boligrentene ligger rundt 4,85–5,5 %.
Sjekkbart mot gjeldende boliglånsrenter.
Norion Collector Bank er svensk og dekkes først av den svenske innskuddsgarantien på én million, deretter den norske ordningen opp til to millioner.
Sjekkbart mot Riksgälden og Banksikringsfondet.
Det har ikke vært utbetalinger fra den norske banksikringsordningen på nærmest umennelige tider.
Kan sjekkes mot historikken til bankenes sikringsfond.
Totalt er det utvunnet rundt 220 000 tonn gull i verden.
Omtrentlige estimater fra blant annet World Gold Council.
Gullmynter er fritatt for moms, mens gullbarer ikke er det.
Sjekkbart mot merreglene om merverdiavgift på gull.
I 1970-årene steg gullprisen nesten 30 % årlig mens aksjer knapt hadde avkastning; i 1980-årene falt gull mens aksjer steg over 10 % årlig.
Kan sjekkes mot historisk avkastningsdata for gull og S&P 500.
I 1990-årene falt gull mens S&P 500 steg rundt 12 % årlig; i 2000–2010 falt aksjer et par prosent årlig mens gull steg 15 %.
Kan sjekkes mot historisk avkastningsdata.
I perioden 2010–2020 steg både gull (5 %) og aksjer (10 %) årlig, og de siste fem årene har gull steget 20 % og aksjer 15 % årlig.
Kan sjekkes mot historisk avkastningsdata.
De mest kjøpte fondene i januar hos Nordnet og Kron var gull- og sølvfond.
Kan sjekkes mot Nordnets og Krons fondstopplister.
Norges Bank solgte Norges gullbeholdning i 2004.
Sjekkbart mot Norges Banks historikk.
Oljefondet har en strategi på 70 % aksjer og 30 % rente.
Sjekkbart mot NBIMs strategidokumenter.
Et globalt indeksfond har rundt 70–72 % i amerikanske selskaper, mens den anbefalte fordelingen reduserer USA-andelen til rundt 50 %.
Kan sjekkes mot indeksammensetning (MSCI World).
Det skal holdes en live podcast i Oslo 28. april, som er en tirsdag.
Kan sjekkes mot kalender.
Podcasten utgis av VG, med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Sjekkbart mot VGs organisasjonsopplysninger.
Loader
Hvor skal du investere pengene dine når verden ser ut til å falle i grus? Det skal vi snakke om i dag, Halgeir. Det har jo vært litt av en uke siden vi feiret ti år. Og da kan vi til og med se borti fra det som skjedde fredag forrige uke.
hvor det plutselig var noen i USA som fant ut at vi skal bare sleppe alle Epstein-filene. Det skal faktisk bli Epstein og Lille Marius fri. Liten drøy halvd med dette her. Men det har skjedd mye for det. Det har det. Markedene vi fyller med på, ja. For det har kanskje ikke fått like stor oppmerksomhet som de nevnte
filene da, for eksempel. Eller saken som nå går for fulle hus i Oslo-Dingrett, for å si det sånn. Ja, og til alle dere som jobber i kommunikasjonsavdelinger, i informasjonsavdelinger, i investor relations-avdelinger rundt omkring i det ganske land. Har du dårlig nyheter nå, slipp de. For nå har den drukket alt. Nå er det take-out-and-prasje. Ja, det er fredagsfølelsen der å si at du skal alltid slippe dårlige nyheter på fredag ettermiddag, for du har ikke mer tid til å plukke de opp.
når det gjelder dårlig selskapsnyhet og så videre. Nå er det fredag hele uka for å
Fordi det er så mye annet som øverstrømmer oss. Det har ikke kommet noen pressmelding omgående at dollaren har falt kraftig mot krona. Vi kan jo begynne med det, for jeg har jo allerede nok en gang så begynner de, jeg har sagt at du kanskje vurderer global indexfond, det kan være lurt det. Nå er den samme gjengen tilbake og skjermdumpene med de røde siffrene kommer inn. Nå har det falt det siste, skal vi bytte, skal vi selge? Hva skjer da? Men
Det henger vel mye sammen med at dollaren har falt litt kraftig? Ja, det har det. Men du må jo være rimelig selektiv, holdt opp å si, hvis du skal finne... Du finner nok perioder hvor ditt globalt indeksfond har faktisk falt, men da må du gå på siste... Ja, det må være siste uken i måneden, eller noe sånt. Det er siste uken, folk. Eller siste døgn, folk, tror jeg. Ikke de som har de lange, lange brillene på seg. De som vi liker å ha på oss, da.
Fordi det er jo noe med at du sier at det er fryktelig urolig i markedet, men det er jo tross alt da, og det er jo det store bildet,
er jo all time high på Standard & Poor's 500, altså de største amerikanske selskapene i børsen der. Han skulle jo tro at alle forlot dette forgjettede landet med pengene sine og sendte kursene ned. Den gjør ikke det. Den sender dollarkursene ned, men ikke kursen på de amerikanske selskapene. De
Den har jo ikke vært så høy noen gang nesten som den har vært den siste, eller nesten, den nådde vel all time high torsdag tror jeg forrige uke, og er fortsatt rett under all time high, sammen med Oslobørs, sammen med Europeiske Børsen. Det går godt i næringslivet, både her og der, men heller ikke der, altså i USA, går det altså svakere når det gjelder akkurat avkastning. Men som du sier, ikke sant, altså det hjelper
Hjelper jo, absolutt. Men det som ikke hjelper er jo dollarkursen. Som har hjulpet, og det må jeg også presisere, hjulpet norske fondsparere i de siste ti årene med å gi en boost, eller i hvert fall ni av de siste ti årene, gitt en boost på avkastningen. Det har nå snudd opp litt med at dollarkursen har beveget seg da
ulempe for norske fondsparere når altså kroner styrker seg og dollarene svekker seg. Så det er jo først og fremst i det markedet det har vært veldig mye uro i tillegg til hvis du skal ta liksom de markedene som sikkert våre lyttere og lesere er interessert i. Gull og sølv har det jo vært noe helt vanvittig utslag, og for så vidt også bitcoin som
har jo da ikke under raderen, men det er ikke skrevet så mye om at den har gått ned med over 30% siden toppen i fjor sommer. Hvis vi skal ta på deg analysebrillene, Halgeir, hvorfor tror du at dollaren har falt så kraftig som den har gjort nå den siste tiden, samtidig som både
ja, gull og sølv kan man nesten si kollaps, det kan man jo ikke si med dollar, men for gull og sølv så snakker man vel om mer eller mindre en kollaps her. Ja, men bare på noen få dager, altså det begynte jo fredag, og så nå snakker vi om fortsatt tidlig i uka, har jo hatt en formidabel oppgang de siste to årene, altså det skulle jo bare mangle at det ikke fikk en rekyl, så er jo den ganske kraftig, det er helt riktig, men den type reaksjonen har vel kommet,
Og den type reaksjoner kommer naturlig nok også når... Ja, det er jo et misforståelig greit, men det er jo ikke et kjempe stort marked, hverken gull- eller selvmarkedet. Og når det kommer nye aktører inn,
forvalter. Jeg venter jo bare på at DNB skal lansere sitt DNB Gold, eller DNB Silver. Gold and precious minerals? Ja. Jeg tipper nok at as we speak så er det noen i DNB fondsforvaltning som
som sender inn noen søknader finansieringssyndrom, eller om året er det slike fond da. Er ikke det et rødt flagg egentlig, når store aktører begynner å lansere spesialfond? Ofte er jo det det. Nå er det jo ikke nok sånn at de lanserte et forsvarsfond for et års tid siden, og det går vel fortsatt godt til de lanserte kjernekraftfond for et år.
For noen måneder siden har det også gått bra. Så det trenger ikke alltid være et flagg, men det er ofte det. Og i dette tilfellet, i hvert fall med den siste dagens markedskorreksjon, så kommer nok det delvis av at, ikke DNB da, men andre banker og forvaltningsselskap har strukturert produkter som investorer og også småsparere har investert i.
gjerne belånte, ganske kraftig belånte produkter, som er litt utenfor den skala som vi pleier å være vant med her i Norge, som kan gi ganske store markedskorruksjoner i gull og sølv. Men når det gjelder, hva var det du spurte om forresten? Merker du det generelt?
Ja, markedet, eller hvorfor har dollaren falt så kraftig som den har gjort? For den har jo falt det. Hvis guld og sølv er småmarkeder, så er dollaren et enormt marked. Å, yes, det er svært det. Og der skal det jo ganske mye til for å bevege det markedet. Det er ikke nok bare med en stor sentralbank, eller ikke nok med en større investor, sånn som
Man fikk det på mange hans år siden med bepunnet. Det var vel George Soros som klarte å knefalle bunnet. Men dollaren er det verre med. Nei, altså det er jo tilliten til amerikanske, ikke bare amerikanske regjeringer, men spesielt amerikanske sentralbanken. Altså Donald Trump har gjort mye for å svekke tilliten til dollaren.
Powell og hans fedd. Og det gir seg utslag i at dollene da svekker seg, og at statsapplikasjonene også reagerer. Det er nok først og fremst der, for hvis du ser nå de aller siste dagene, når det gikk litt opp igjen, så er det mange som tilskriver det at
Donald Trump, når han skulle peke på hvem han ville ha inn i styret i Fed, så trakk han frem en kandidat som ikke var så ille som Markkud og fryktet. Han var ikke så holdt oppe i maga som han kanskje fryktet, enn de kunne på en måte spise.
Fed er jo litt spesielt. Det er jo egentlig et privat bedrift, eller stiftelse, altså det er jo ikke, man kan liksom tenke seg, det er jo uavhengig, det ligger jo liksom ikke under amerikanske styresmakter, det skal nettopp være uavhengig. Jeg er jo også satt opp på en annen måte enn for eksempel den, altså Norges Bank er satt opp på. Enda mer uavhengig kan du egentlig ikke si. Derfor blir det jo desto mer uavhengig
lite tillitsvekkende hvis presidenten kan
mer eller mindre styre denne uavhengige sentralbanken. For hva blir også, og det tror jeg mange tenker på, invester for andre, hva blir det neste han da skal styre? Skal han liksom gå inn og si hvilke investerer som kan eie hvilke aksjer? Skal han kunne ta over oljefondets plasseringer, altså hvis det virkelig skal gå langt ut på Konspisskalaen? Men når man begynner å tenke de tankene,
Da er det nok mange som tenker at dollaren er ikke så trygg havn som den ene gang var, og så selger de det og flytter det til andre steder. Ja, og mange har jo puttet pengene i gull. Men når du da fikk en ny kandidat til å bli ny fedtsjef, som ikke skal være helt
all in maga, så kan jo dette henge litt sammen med at folk solgte seg ut av gull. Og de kjøpte seg heller inn i andre ting da. Absolutt. Det er det. Skal du huske, gull, de fleste, ikke sant,
verdifulle metaller, sånn heter precious metals, men også andre råvarer, aluminium, olje, det er notert i dollar. Dollar er ekstremt viktig, også for selvfølgelig Norge. Vi har ikke så mye handel med i USA, ganske lite, men vi har fryktelig mye handel
med varer som er notert i dollar. Og derfor er jo også dollaren viktig for norsk økonomi. Ta nå de lange brillene på. Ja, jeg tar de av nå. Men ta de på. Så husker du kanskje at dollaren var nedi, det var 10,5 kroner. 2008. Det var jo ikke nok finanskrisen og sånt som var med bidrag til en viss grad der, men
Det var i fem lande mange år før det begynte å stige. Jeg tror det øveste over 6 kroner i 2013, altså 12-13 år siden, og har så styrka seg over for norske kroner og andre valutter i alle år etter det. Så vi er jo fortsatt langt over det som har vært et historisk snitt for dollaren.
mot norske kroner. Det må man huske på. Og så var den jo oppe i over 11, og ja, har svekket seg etter det, og det gir direkte utslag for alt som er 30 dollar, som jeg nevnte, inkludert fondene til norske fondsparere, i hvert fall de globale fondene. Men man må jo spørre seg hva 11 eller 11.3, eller hva som er toppen, var det et unormalt høyt
og blir 9-10 et mer normalt, kallet bærekraftig, langsiktig nivå.
Det er jo det som er der alt oppå syslaget vil stå, men det er ikke sikkert at, det er slett ikke sikkert, jeg vil si mindre sannsynlig at dollaren beveger seg mye mer nedover nå, selv om den kanskje utsteder noen garantier. Men den var kanskje litt for sterk for et årstid siden. Og må ikke glemme at Trump selv og Project 25-
har jo rettesnorer i en svakere dollar. Da vil jo amerikanske eksportbedrifter kunne konkurrere på bedre vilkår når dollarene er svakere. Da vil statsgjelder være lettere å håndtere. Så det er ganske mange incitament for å svekke dollaren også fra presidenten sitt ståsted. Men ikke for mye, ja.
Ikke sant? Han er jo også kjøstofren. På den ene siden snakker han om den fantastiske, sterke dollaren, på den andre siden snakker han om fordelen med at dollaren svekker seg. Så hva er det han faktisk liker best? Hvem vet? Men det kan være en dollar på 9,6, 9,7, 10, heller i hvert fall en dollar på 11,5.
Det kan jo være at dette er et mer normalt leie, og at den ikke skal enten selge seg i panikk ut av sine dollarfond, eller eventuelt valutasikre sine fond av samme type panikk. Kanskje jeg har sett litt for sent ut til det.
Men hvorfor, i en podcast som snakker om hvor vi skal investere pengene, hvorfor i alle dager snakker vi så mye om dollaren da? Du har vært litt inn på det, Algeir, tidligere. Ja, det er jo fordi at vi har nå, det er vel rundt 40% tror jeg, av norske fondsparere, sin i hvert fall frie fondsparing, som er i globale fond, hvor da i hvert fall 70% er notert i dollar, altså amerikanske selskapet.
Og... De restrene 30 er vel innom dollaren på et eller annet måte også? Ja, absolutt. Og der finner du jo, ikke sant, du finner jo en ekstremt sterk dollarteknytting også hos de selskapene. Der er det jo selskapet som Novo Nordisk, Nordens mest verdifulle selskap, som har rundt to tredjedel av inntektene sine i USA.
Så ja, nei, det er ikke notert i danske kroner, kanskje på børsen, men inntektene er jo veldig dollaravhengige. Og det samme, hvis du kan snu på skillingen alt oppå å si, altså de som da er på topp i fondet ditt, Microsoft, Apple, Nvidia,
har jo mindre enn 50% av inntektene sine fra USA. Altså mindre dollaravhengige enn Novo Nordisk, eksempelvis. Så det blir litt for enkelt å tenke at ved å selge seg ut av et globalt fond eller disse innholdene,
store amerikanske selskapene, så vil den på en måte skjerme seg for et dollarfall eller en dollaravhengighet, for den sildrer jo inn på andre vis da. Selv i norske fond, ja, det er jo på en måte en gratis valutasikring ved at det er notert i norske kroner, ingen andre valutter, men også norske selskap, Equinor,
alle aksopprettere stort sett får de pengene sine gjennom dollaren. Så de vil være sårbare for det. Så om du anbefaler fortsatt at man skal ha penger i globalfond, det skal vi komme litt tilbake til senere. Men jeg tenker vi skal gå over til...
For den, eller han, eller hun, som ønsker null risiko i 2026 for pengene sine, men vil ha best mulig avkastning på det. Er det mulig å få noe annet enn 2% da? Vi kan jo begynne der, ikke sant? Altså på det basale. Altså, selve...
Den teoretiske definisjonen av null risiko eller risikofri rente, den er jo egentlig en såkalt statskasseveksler på gjerne tre måneder i Norge, men den bruker jo gjerne ofte amerikanske 10-åringer som en annen type risikofri rente. Det er noe sånt. I praksis så kan en heller bruke det som man kan sette pengene i, nemlig norsk sparkonto. Den er risikofri, men
ikke bare i teorien, men også i praksis, fordi at du har noe som heter bankenes sikringsfond, som dekker dine innskudd inntil 2 millioner per bank. Så er det 10 millioner, fordeler det innskuddet på fem banker, så er egentlig dette fullstendig risikofritt, fordi at det blir dekket i tilfelle konkurs. Ok, hvor er det du kan få den beste renta i så måte? Og det kan jo kanskje overraske folk, for jeg tror fortsatt en tenker at det er sparinger,
den skjer på 0, 1, 2 eller 3 prosent. Du kan få opp i 6,30 er det vel de beste BSU-bankene, og det er jo ikke nok bare for den som er under 34 år, det er noen banker der du kan få det enda et par år til, men altså, det er jo ikke 36, det er en god rente, men tross alt 6,30 prosent. Aschimus Spideberg Sparbank, Fana Sparbank, Flekkefjord Sparbank,
gir 6,30. Det er den aller beste risikofrie renta, for BSU-konto dekkes også av sikringsordningen. Men du får jo ganske bra, hvis det er på død og liv, null risiko du skal ha da, og er over 34 år, eller eier egen bolig, eller eier en hundredel av et naust i Nord-Norge, for eksempel, så vil du jo, for du får jo 6,30, du får også skattfra deg i tillegg, som gjør det enda mer lukrativt.
Hva er det en alternativ for dem som ikke har BSU som en åpning? Ja, det neste beste er at du har kjøpt bolig, så du får ikke noe mer, som du sier, BSU. Altså, du har et boliglån. Så betal ned der, hvis du vil ha så lav risiko som mulig. Det gir jo en nominell avkastning på 4,85-5,5. Alt dette er boligrenter du faktisk har. Og så trekker du jo fra renta, nei, unnskyld, på skatten, men det gjør du på alle investeringer.
Du kan være litt nød på, men rundt 5 da, i hvert fall. Dreit. Har du nok i boligrenta, så betaler du ned lånet, så sånn sett tjener du 5% på det. Hvis du har forbrukslån med 25% renta, tjener du 25% av det? Det gjør det. Så betaler du ned det. Så det er kanskje punkt 1, før du begynner med det. Og bilån og så videre, så begynner alltid med de dyreste lånene. Ok, men det er besudende betaling av lån. Vi er vel fortsatt...
trenger ikke å gå over i aksjemarkedet enda. Det finnes vel noen alternativer til også? De har det. Varelig sparekonto. Vi har ganske god nominell rente for tida. 4,82 prosent i den aller beste banken, Bank 2. Og da er det, og det tror jeg folk ikke har helt fått med seg, dette med å sette penger på høyrentekonto og sparekonto, før så var det ganske sånn rigidt
Du fikk to uttak, fire uttak kanskje i året. Kanskje du måtte til og med gi beskjed litt i forkant av det uttaket. Nå kan du få altså 4,8 flere som tilbyr det uten såkalt bruksbegrensning. Så du kan ta ut og sette inn når du vil uttaket.
Og hvis det er innenfor bank samme bank, så kommer jo de på brukskontoen din samme sekund. Hvis det derimot du har kanskje sparkontoen i en bank og brukskontoen i en annen, så kan det ta opp mot et døgn litt avhengig av når du faktisk øver pengene. Men det kan også skje på samme dag fra din sparkonto i en bank til en brukskontoen din som du vanligvis bruker i den vanlige banken. Så 4,8 prosent
Rente kan du få for tida. Før så, altså, vi spilte inn denne podcasten, nei, vi tok det frem to uker siden, så var det sånn fantastisk gode fast renteinskudd. Seks måneder, ett år, på rundt 4,9-4,95. Det var litt for godt å være sant, så det er ikke det lenger, men for de av valuta som har
bonde noe av vindskulden sin på 4,95, så kan det gjøre le hele veien til banken, for det var et svært godt tilbud. Men 4,80 er bra, men det er flytende, så det kan jo settes ned om noen måneder, men det er altså ikke noe bruksbegrensning her. Men mange av disse bankene som har den beste renten, har jo disse skumle forkortelsene AB og
NUF etter seg også? Er penger mindre sikre i disse bankene? Nei. Det er en av de som er på topp, Norion Collector, de er svenske, der så jeg at anførselstegn kun var den såkalt Riksgelten, gelten, gilden, jeg vet ikke hva du sier på svensk. Gelten? Ja, som dekker dette, som er tilsvarende banken og sikkerhetsordning, den er på en million. Men de fleste andre,
av utlandsregistrerte banker. Det er mange utlandsregistrerte banker etter hvert, som også er banker som startet i Norge, som har nå flagget ut til Sverige.
De bruker begge sikringsordningene. Det vil si at først er det den svenske sikringsordningen som betaler ut hvis det går konkurs, og det er ofte en maktskrense på en million. Og så overtar den norske sikringsordningen og tar det over skyterne, altså fra en million til to millioner. Så i de fleste bankene her så har du en sikringsordning inntil to millioner, og i alle bankene så har du en sikring. Det er bare at den er en million for enkelt av dem. Så kan man jo ta med at det er ikke
ikke hvert år at banker går konkurs i Norge? Eller i Europa, for den saks skyld? Det er det ikke. Det var vel
en bank som ble satt under såkalt styrt administrasjon for en tid tilbake, men det har ikke vært noen utbetalinger fra den sikringsordningen på nærmest umiddelte tider. Da smekker vi igjen den døra der og legger bak oss alt som ikke innebærer risiko. For nå skal vi ut på stupebrett en tur. Hva har du til oss?
Jeg, altså av risiko, så har vi jo hele skalaen, det er jo likviditetsfond, rentefond som er de mest trygge, gir jo faktisk nå en rente som ligger under de beste sparkontiene. Så det er liksom, ok, hvis du skal ha det kortsiktig, så er ikke det allerede nødvendigvis det beste, men hvis du skal ha langsiktig, trygg rentefond,
nesten risikofri sparing, så kan jo likviditetsfond være et godt produkt, ikke minst for at du slipper å passe på hele tiden at banken din, eller sparekontoen din, er blant de aller beste. Likviditetsfond så har du stabilt veldig god rente. Tar du litt mer risiko, så snakker man med obligasjonsfond, da putter du gjerne penger i lånepapirer,
utlandske lånepapirer, eller innlandske, obligasjonsfond altså, og så enda litt høyere opp, så finner du såkalt høyrøntefond, og så går du videre, heter du, kommer til det som ofte folk tenker på når de sier, skal jeg spare i fond eller ikke, nemlig aksjefond. Og det er den største, det er den høyeste risikoen,
Og der er det også et stort spekter fra det som jeg mener egentlig tross alt over tid vil innebære lavest risiko, altså lavest mulig svingninger, nemlig global indexfond som sprer pengene dine ved 13-årsselskapet, og til høyere risiko som gjerne er sånne spisserfond, sektorfond, altså kjernekraft, det kan være teknologi, det kan være regionfond, egne Kina-fond, India-fond, Norge-fond,
Men det er med for et høyere risiko. Vi målte ved at det er større svingninger, normalt sett. Det eneste du ikke nevnte var gull. Hvor er det på skalene? Gull, det har jo oss selv forsovet også, har jo normalt vært et veldig godt risikodempende produkt, hvis vi kan kalle det det, finansprodukt.
Gull er jo også til forskjell fra aksjene, til forskjell for rentene, til forskjell for det meste innenfor finans. Det er ikke det meste. Du finner jo kaffe, kakao og gass som er fysisk, men gull er altså fysisk. Så du kan jo investere i fysiske gullbarer, eller helst gullmynta, siden gullmynta er fritatt for moms, ikke gullbarer.
Eller du kan investere i et fond som enten kjøper gullselskapet, ofte gullgraveselskapet, eller de kjøper fysisk gull. Så hvis du skal ha selve gullprisen, så kjøper du gjerne, og så vil du ha, liksom, eie noe av den, ja, så kjøper du gjerne et fond som investerer i fysisk gull. Hvis du skal ha
Gullgaveselskapet, og man har et sånt aksjefond som investerer i gullsektoren, så kjøper du det, men der svingningene er ganske mye mer. Men hvis du ser på gullprisen da, så har jo den vært på steroider de siste to årene. Vanligvis ganske stabilt.
vanligvis ganske kjedelig og vanligvis ganske nyttig med gull i porteføljen din. Fordi det har som regel, historisk, beveget seg motsatt av aksjemarkedene. Det vil si at når børsen har gått ned, så har gullprisen gått opp. Dette er jo gjerne et marked som man altså investerer i når det er turbulent.
Og det kan også være en av grunnene til at man har sett, spesielt de siste månedene, mye penger gå nettopp inn i gull og sølv, fordi det føles uttrykt å investere de spesielt i kanskje amerikanske store selskaper, så de har gått til gull. Men andre grunner er jo at Kinesisk sentralbank og noen andre kjøper opp gull for å plassere midlet der. Men historisk sett,
så har jo da altså gull og aksje beveget seg svært ulikt. Hvis du ser på for eksempel, nå strekker jeg meg 10,50 år tilbake, jeg har hentet noen tall fra Holberg-fondene her, i 1970-1980 så var faktisk gullprisen i den perioden opp nesten 30%, mens aksje knapt hadde noen avkastning i det hele tatt.
Neste tiårsperiode, aksjer med over 10%, og det er årlig avkastning også, vi snakker om, ikke bare i hele tiårsperioden, men skuld falt jo, altså i snitt, den altså neste tiårsperioden. Det mønster gjentok seg også i...
1990 i 2000, gull falt enda mer, mens aksje gikk opp med rundt 12%, altså representert ved Standard & Poor's 500, de 500 største selskapene i USA. 2010, det var jo finanskrisen, det var Python å være i aksje, falt med et par prosent årlig, mens gull gikk opp 15%, ikke sant? Læreboka, passe.
Men stemmer den? Kart og terreng og alt. Yes. Neste tiårsperiode, 2010-2020, da begynte plutselig læreboka ikke å passe så godt. Gull steig faktisk 5%, samtidig som at aksje også steig 10%. Og nå da, de siste fem årene, så har det virkelig vært...
kan man kalle det unntaket som bekrefter reglene, eller er det en regel lenger? Det er ikke unntaket som bekrefter reglene, det kan noen skrive inn og forklare for meg, men det har vært et unntak da, i hvert fall. Det har vært et langt unntak, fem år med unntak, gull har steget 20%, aksja har steget 15%, og det er liksom, ok, ja, men det som er spesielt da, er at aksja har gått fantastisk godt, og gull har gått enda litt mer fantastisk.
Og det er ganske sært, rett og slett, historisk sett, i hvert fall de siste 55 årene. Mens du har skravlet nå, så har jeg gjort litt undersøkelse på det med gull, for en del av hvorfor gull stiger og faller mye, for det er knappet på det. Vet du hvor mye gull som er blitt utvunnet totalt? Ja.
Som er kjent da. I tonn da? Eller unnser? Jeg tar det helt i tonn. I tonn, ja. Som har blitt unnet til nå. Har jeg sett en plass der det er helt tøyst? Det er 14 000 tonn? Nei, det er for lite. 220 000 tonn. Det har blitt slått sammen. Men hvis du slår dette sammen,
og putter det inn i en kvadrat, altså, en firkant. Hvor lange, hvor stor blir, eller en kube da, hvor lange blir veggene? Det var alt gull som var utvinnet. Nå føler jeg meg på et intervju til et konsulenskapsedan. Jeg skal ikke dra en lang resonemang her, bare skyte for ofte da.
10 ganger 10 meter? Det er ikke så langt unna. 22 ganger 22 ganger 22 meter. Alt gull som finnes skal utvunnet. Hilsen, chat, GPT her. Det er fascinerende. Et par svømbasen, kanskje? Gull er det som finnes. Jeg må liksom ta tian, hoppe fra tian, og så er det ok. Men det er dobbelt så høyt vel. Du må drive med en sånn dødsing utenfor ved OP.
Det er ganske mye, men likevel liksom Det er jo sånn at du Det er jo mye 22 meter Hvis du hadde plassert den i en åpen plass i Oslo så hadde du tatt en drone du ikke hadde sett en gang Hvis du hadde vært 1000 meter opp med den dronen her
Hvis du sammenligner det for eksempel med aluminium, hvor mye aluminium finnes det her i verden, så tror jeg den kuben ville blitt ganske mye større. Jeg hadde håpet at du hadde kommet med vålen. Vi kan bare holde det skravlet gående. Det er jo derfor prisen er såpass høy som den er. Det er et knappets gode. Søl er et knappets gode. Det er begrenset hvor mye man kan utvinne av.
Men så har vi jo også Ali Warren Buffett sin ord, at han vil ikke eie noe han synes det var tull å eie gull for. Det ga jo ikke noe utbytte. Han vil ikke eie noe som ikke gir utbytte.
Og det gir jo ikke gull. Rentepapirer gir utbytte, det gir en rente. Har du penger i en aksje eller selskap, så gir det vanligvis også noe utbytte. Du får litt øveskutt enten i form av verdistigging eller av det faktiske utbyttet. Mens gull og sølv, så er det primært bare verdistigging du eventuelt får. Hva sier du om
Vi ble enige om at det var 22-23 meter, sånn cirka. Nå har chat-gpt driver å korrigere seg selv litt her. 3x3, ikke sant? Ja, det husker dere. Mens hvis du har aluminium, så er det da den samme kuben, den ville være på 300 meter per side, samlet produksjon. Så det er ganske mye mer aluminium enn det er...
Mer sjokkerende nyheter skal du lette lenge etter her. Det finnes mer aluminium enn gul. Men det er jo ganske sjokkerende at de mest kjøpte fondene i januar, tror jeg både for Nordnet og Kron, i alle fall på topptrelista, var gul og sølv fondene.
Så ja, jeg tror nok det gjør at nettopp DNB sin kapitalforvaltning pusser støver av, eller i hvert fall tenker at de kanskje skal etablere et sånt fond, men det er jo litt vant, man vet jo at så mye penger...
da plutselig pøses inn i dette markedet, som plutselig har blitt et volatilt marked, og det har det ikke, som sagt, normalt sett vært. Så folkens, ikke plassere plutselig 20-30% av porteføljen i gull. En god tommelfingerregel i hvert fall, hvis man skal følge
holdt opp å si læreboka, kanskje avgrenser deg til 3-5% av portefeliene dine. Men da snakker man om en stor...
diversifisert portefølje til en person som har en ganske stor finansformue. Fordi at folk flest som har tross alt mesteparten av formuen allerede i eiendom og eller i en pensjonsfordring da via staten eller jobben sin, altså folketryd eller jobbpensjon bør nok sette det meste av sin frie sparing, i hvert fall hvis det er over ti år i aksjefond.
Og da skal vi innom svaret på introen. Hva skal man gjøre i 2026? Er det noen nye sprell man skal kaste seg overfor? Nei, altså det er jo, vi har snakket om dette i forsovet 2024 og 2025, men det er enda mer viktig, mener jeg, i 2026 spesielt, hvis du er nervøs for dollaren, at du ikke bare har et bredt globalt indexfond, men du lar det være grunnmuren din.
Men at du har, si, 15 prosent av pengene dine i et fremvoksende markedarfond, som endelig etter ti års litt sånn dvalegang har tatt seg opp fra med 2025. 15 prosent der, der finner du egne fond for det. Du finner en egen indexfond, og du finner også aktive fond i det. For eksempel Skagen Kotiki, som er et aktivt godt fond innenfor fremvoksende markedar,
Du kan ha gjerne 10% også i globale, små og store, mellom store bedrifter, altså global SMB. Der finner du også gode fond forvaltet av norske banker.
Og 10% i Norge eller Norden, er det du synes er kanskje det mest nærliggende med Norge, og så får du støtte opp om norsk næringsliv. Der skal du riktig nok velge aktive norske fond, ikke indexfond. Ikke når det gjelder Norge-markedet i alle fall. Og så finnes det veldig gode aktive fond, også både når det gjelder fremvoksemarkeder og global SMB, men spesielt på Norge-fond så tror jeg det er greit å velge et aktivt. Og vi har jo
Dine penger finner fondsøversikt, hvor du kan finne seks av fondene i de aktive norske aksjefondene, og da vil du også se at veldig mange av de aktive fondene slår indeksfondene i Norge-markedet. Men altså, to tredjedele, hvis vi kan bare ta det nå som er 65%, men tenk da to tredjedele i et globalt indeksfond, en tredjedel i Norge.
andre fond som utfyller, og det er litt av poenget her, de utfyller det globale indeksfondet, kanskje med unntak av Norge, som spisser det. Men ok, fordi når du gjør dette, så får du også, kall det en litt sånn gratis valutasikring, fordi at
Hvis du har alt i et globalt indeksfond, så har du rundt 72-72% i amerikanske selskaper som naturlig nok er notert i dollar. Hvis du sprer pengene på femverksmarkedet og Norge og globalt S&B,
ja, så er hovedvekten av de selskapene ikke notert i dollar. Som jeg har vært inne på, de har dollarinntekter selv, men de er ikke notert for så vidt i dollar. Og det betyr da at hvis du har den fordelingen som jeg trakk frem, så er det 50% i USA, og ikke 72% som i global indeks da.
Dette er for den vanlige norske tradisjonelle fondsparer. Jeg vil si, kalle det småsparer, hva de vil. Som har på en måte, den aller største investeringen er eiendom. Det er 75 prosent kanskje av pengene. Og pensjonsfordringen, altså folketrygten og innskuddspensjonen. Men de som har litt penger da, enda litt mer penger da. Når du har en stor formue, så er det rente, da må du nyte godt.
den såkalt gratis lønnsken i finansmarkedet, og plassere penger i rente- eller obligasjonsfond, og tenkt litt sånn. For enkelte skyld, tenk som oljefondet. 70% aksje, 30% rente, og så har en jo en slags bevegelsesrom her, men kanskje 5% gull, 35% av...
og så kan du da bestemme om du vil ta av rentedelen eller aksjedelen. Det kan jo være en god rettesnor. Oljefondet investerer ikke i guld. Norges Bank solgte sin guldbeholdning vel i 2004, tror jeg. Angre kanskje litt.
nå, men vi har faktisk en ganske mye gullgrave selskap i oljefondet likevel, så de nytter jo godt av en stigende gullpris. I følge Facebook-høyre så var det det dummeste av det burde være. 2004, hvem var det? Var det Bonnevik, eller var det Stoltenberg, eller hvem var det som styrte butikken da? Olberg? Nei, var det ikke.
Det er en god spørsmål. Uansett, den personen bør stilles for riksrett. Ja, men du husker hva vi snakket om da? Hvem var det som var uavhengig? Ja, nettopp. Sentralbanken. Men vi setter strek for dagens ordinære episode. Vi er jo tilbake over helgen. Men en ting vi må også nevne, og vi kommer til å nevne til det skjed sommerlig, fremover er 28. april. Hold av den datum.
Da blir det One night only. Eller kanskje ikke bare one night only. Det kan bli flere kvelder med oss. Men det blir en live podcast. Her i Oslo. Alt som er gøy. Det blir fond. Det blir rente. Det blir valuta. Det blir øl. Det har ikke vært mye av i studio. Som de som lytter på vet i hvert fall. Men det har vært relativt rolige former i studio. Men det skal bli en kjempeshow. Det lover vi. Yes, da.
Gjester. Kanskje litt sang og musikk. Hvem vet? Alt kan skje. 28. april, hold av datoen. Det er en tirsdag, og da er sannsynligvis våren gått i gang, dere. Og dere skal ha det opp for en god, deilig, lang helg. For fredag er det Arbeidernes fridag, vet du, så da stikker vi alle sammen av gårde. Så hva er den bedre oppladding til en lang, deilig frihelg med lagskjold, med halvdelen og meg? Takk for at du hørte på. ...
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.