#449 17 år med Luksusfellen: Slik har nordmenns pengevaner endret seg
01:49
Podcasten diskuterer suksessen og utviklingen av "Luksusfellen" samt de økende problemene knyttet til forbruksgjeld i Norge.
15:06
Taleren advarer om risikoene ved å skylde penger til staten og diskuterer konsekvensene av moderne kredittløsninger som Klarna.
20:57
Podcastsegmentet diskuterer hvordan digitale betalinger påvirker økonomisk oversikt, spesielt for unge, og advarer mot økte betalingsproblemer.
27:24
Automatiske betalingssystemer gjør at mange mister oversikten over utgiftene, og det kan føre til inkassosaker for ubetalte bompasseringer.
32:13
Få oversikt over gjeld, opprett en bufferkonto og unngå økonomiske feller for bedre privatøkonomi.
Transkript
Point
Få oversikten – det finnes over 70 inkassoselskap i landet.
Første steg for å komme ut av gjeldsfellen er oversikt over alt man skylder, blant annet via inkassoregisteret.
Skaff deg bufferkontoen nå. Med en gang.
Oppfordring til å sette av 1–2 måneders utgifter på en separat sparekonto.
Smøre betalingsviljen: Kortfrie betalingsløsninger trener bort impulskontrollen.
Friksjonsfrie betalinger gjør at folk kjøper ting de egentlig ikke har råd til.
For mange blir refinansiering en sovepute – det løser problemet der og da, men gir ingen læringseffekt.
Det kan gi mer læring å avtale nedbetaling direkte med hver enkelt kreditor.
Vi kan ikke gå tilbake til kontantsamfunnet, men da må vi som foreldre være flinkere til å lære ungene våre om penger.
Kontantløshet gjør det vanskeligere for barn å forstå pengens verdi.
Inkassoselskapene er bedre enn sitt rykte.
De fleste blir møtt av forståelige ansatte som kan hjelpe med gode avtaler – det lønner seg å ta kontakt.
Påstande
Opptakene til Luksusfellen startet høsten 2007, og første sesong gikk våren 2008.
Programlederen har dermed vært med i rundt 17 år.
Kun Dagsrevyen og Norge Rundt har vært lengre på skjermen enn Luksusfellen.
Gjelder ifølge programlederen, på kommersiell TV er de det lengstlevende konseptet etter 71 grader nord.
Luksusfellen-konseptet startet i Sverige.
Konseptet ble solgt til TV3 i Sverige, Norge og Danmark.
Det spilles inn sesong 28 i Norge, mens Sverige og Danmark har hatt henholdsvis 36 og 34 sesonger.
Finanskrisen begynte i 2007, og Norge fikk etterdønningene i større grad i 2008.
Gullkortet til Kristin Halvorsen var en sikkerhet bankene fikk trekke på i Norges Bank, som hindret bankenes kollaps slik man så på Island.
Da Luksusfellen startet, var ubetalte regninger for tjenester og produkter (strøm, mobil, Landtropiller, Norske Herresokker, bokklubber) den dominerende årsaken til gjeld.
I dag dominerer forbrukslån, kredittkort og smålån.
I 2017 ble byrene/salærene for enkle inkassosaker halvert, noe som reduserte inntjeningen til inkassoselskapene.
Staten er den vanskeligste kreditor å forhandle med: Staten vil sjelden gå med på å kutte gjeld og kan blokkere frivillige gjeldsordninger.
Hvis studielånet si
es fullstendig opp, heves renten fra dagens 4–5 % til forsinkelsesrente på 12–25 %.
Nesten en tredobling av renten.
Klarna hevder at gjennomførte betalinger er 60 % mer sannsynlige når en Klarna-ordning innføres i handelskurven.
Ifølge Klarnas skrutlister, som gjesten viser til.
Norge er nummer én eller to globalt på kontantløshet.
SSBs levekårsundersøkelse fra 2023 viste at nær en million nordmenn, 20 prosent av befolkningen over 16 år, ikke kunne klare en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å ta opp lån eller selge gjenstander.
En betalingsanmerkning forsvinner straks kravet som ga den er betalt – den henger tidligere ved i tre år etter betaling.
Dette er en endring fra tidligere praksis.
Det går gjennom rundt 11 millioner saker hos inkassoselskapene.
Inkassostatistikken viser færre inkassosaker blant de yngste de siste ti årene, men noe flere saker blant eldre over 60 år.
En forskningsoppgave ved OsloMet konkluderer med at unge sier de lærer mer om privatøkonomi av Luksusfellen enn gjennom skolen.
EasyPark tar 15 % over standardprisen hos enkelte parkeringsaktører som har egne systemer.
Basert på gjestens personlige observasjon.
Pengerådet er en podcast fra VG, med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Loader
Hvordan har nordmenns pengevaner endret seg de siste 17 årene? Og hva er Halgers egentlig forhold til Pepsi Max? Det er det vi skal innom i dag, Halger. Og kanskje mange lurer på hvorfor vi skal ha 17 år, og hvorfor ikke 20, eller 25, eller et rundt tall. Og så tror jeg folk skjønte det i setning 2, Pepsi Max. For dette henger jo sammen. På hvilken måte henger dette sammen? Ja, det henger jo sammen med...
Lyksesvelden og at jeg i hvert fall her undertegner det, har vært programleder i det programmet i 17 år. Strengt tatt så startet vi vel opptak i høsten 2007, men første sesong gikk vel våren 2008. Altså, ja, det blir vel i overkant av 17 år med dette programmet.
Ja, og det er vel bare Dagsruin og Norge Rundt som har vært lengre enn dere nå. Dere begynner vel å bli så gammelere. Vi er vel det lengst levende TV-konseptet etter 71 grader nord.
Hvis jeg har blitt fortalt riktig da. På kommersiell TV må vi også skyte inn. På kommersiell TV, men når det gjelder NRK, så vet jeg ikke om andre konsepter som har vært lenger, hvis du ser vekk ifra...
de faste nyhets- og aktualitetsprogrammene. Altså, vil man kalle Norge rundt det? Går Norge rundt fortsatt, forresten? Ja, det tror jeg. Det er ingen skutter av noen buer?
Det må ha gått lenger. Det har vel gått så lenge, og har vært en lengre pause nå, tror jeg. Men uansett, du har jo nytt på nytt. Du har noen andre, men det er jo et underholdningsprogram da. Men det er på topp tre i hvert fall, tror jeg, på, skal du si, livsstilsprogram, så er vel luksus for den der. Så det har vært et veldig, veldig slitesterkt program,
et konsept som egentlig startet i Sverige. Det er ikke egentlig VRPlay eller TV3 som eier dette. Det er jo sånn i TV-verdenen at det er programskapene...
sitter ofte i produksjonsselskap, og så er det produksjonsselskap som selger dette til en TV-kanal. Og i dette tilfellet ble det solgt først til TV3, både i Sverige, så i Norge og så i Danmark. Og så har da TV3 fortsatt å vise og kjøpe nye sesonger. De har jo hatt en oppsjon på dette.
Så de har vært den faste leverandøren av Luxus Vell nå i så mange år. Men i enkelte andre program så ser du at det kan, ikke så ofte, men at et program kan hoppe fra en kanal til en annen. Nå er det jo da startet i 2000, tror det var første gang sendt i 2006-2007 i Sverige,
i Norge, og et år etterpå så var det i Danmark. Så det er nå i tre nordiske land. 28 sesonger, eller vi er i ferd med å spille sesong 28 i Norge, i Sverige og Danmark, så har det vært hendelsesvis 36 og 34 sesonger, så de har faktisk vist programmene litt oftere. Selv om et periode i hvert fall så hadde jo Sverige litt færre program per sesong.
Men i og med at du har holdt på med dette, og før du begynte med TV-programmet, så jobbet du i Dagblad, da Dagblad var noe annet enn det Dagblad er i dag, vil jeg merke. Og så var det dine penger, så du har jo en lang fartstid innenfor personlig økonomi. Hvis jeg hadde sagt i 25 år, så hadde du nok hatt god...
Var det godt spent for spent? Stemmer det. Til å si noe om pengevann til folk. Men vi kan jo si, siden 2008, våren 2008, da var jo egentlig hele verden på luksusvelden. Vi er vel ikke sånn, var det ikke 2008, var det høsten 2008 kanskje finanskrisen var, eller var det 2007? Ja, det begynte i 2007 vel. Og så gikk det litt sånn gradvis, og skyldte vel for så vidt, eller vi fikk på en måte etterdønningene i 2008,
i større grad i Norge. Det slo ikke så kraftig ut som det gjorde for eksempel i USA og i en del andre europeiske land, fordi vi hadde jo også da en veldig sterk statsfinanser som på en måte redde oss. Gullkortet til Kristin Halvorsen. Gullkortet til Kristin Halvorsen som var liksom en sånn sikkerhet som bankene fikk trekke på i Norges Bank som gjorde at de
ikke gikk over endene slik man så for eksempel på Island. Men så må man jo legge til at det er de ekstreme tilfellene som ender opp i luksusselen, kan man si det? Ja, nei, det vil jeg ikke si. Eller kanskje de helt ekstreme tilfellene, de kan det vel ikke hjelpe i luksusselen? Jo, altså, de søker ikke oss. Det er forskjellen. Jeg hører om mye av ekstreme tilfelle. Når det gjelder litt den der, hva skal du kalle det,
Akabrygge-lyksosfellen, Kjuholm-lyksosfellen, Oslo-Vest-lyksosfellen, eller de
også av og til høyprofilerte, men ikke minst til sterk opp inntekt, luksusfellen som likevel finansierer forbruket sitt, og så selv om de har to gode inntekter, har de gitt seg godt sin kjellignegrisen, kjøper for mye bolig, for mange biler og for mange hytter, og må komme seg ut av dette, men de søker jo andre rådgiver enn oss, da. Fordi de, ja...
De ville ikke ha offentlighetens lys på seg da. Og det kan jeg forstå. Men hvis du ser på hva var det som dominerte de uåpne konfliktene dere fikk i 2008? Ja, for dette er jo litt... Her har det skjedd noen endringer. Da vi startet så...
Det kan være mange grunner til det, men det var nok mest kallet små og store fakturer, altså ubetalte regninger som dominerte da. I og for seg er det jo fortsatt ubetalte regninger i lyksesfellet, men hvis vi ser på årsaken til det, så er det nå i større grad forbrukslån, kreditkort, smålån som dominerer, mens det da i større grad var regnefakturer for tjenester og produkter som man kjøpte som dominerte, altså typ
Faststrømselskapet ditt, eller mobilselskapet ditt, eller Tranpiller, eller jeg husker også firma Norske Herresokker. De var jo en gjeng ganger blant våre deltaker. Og for så vidt også bokklubber, som var stort back in the days. Vet ikke om du husker det, André? Vi har masse bøker derfra, som var jo en bra tjeneste hvis man kunne betale for det.
Jeg tror vi har mange bøker fortatt hjemme som står store norske bokgrupper på. Dette er jo rødde ting på en måte. Det er strømstrøm, det er mobil, det er trampiller, det er bøker, det er noen sokker. Hvordan var det å forhandle med denne type kreditorer kontra dagens kreditorer som vi kanskje kommer sikkert frem til er mye, mye mer profesjonelle på dette med gjeldshåndtering?
og innleving, kanskje? Ja, altså i begge tilfeller så er jo forhandlingspartene gjerne inkasso-setskapene som man diskuterer jo med en part gjerne, som både har for eksempel kreditkort og disse andre fakturene. Men det er klart, de har nok et...
De har et videre forhandlingsmandat fra et strømselskap eller fra et mobilselskap enn det de har fra et forbrukslånsbank, eksempelvis. Og det er jo...
Det er jo delvis fordi at noe er naturlikt. Altså hvis du låner penger ut til en annen, la oss si du låner 100 000, og vet hva man ikke kan gjøre opp for seg, så er det klart at du vil jo gjerne ha tilbake de 100 000 som du har lånt, eller så blir det et rent tap.
så får du kanskje noe rente opp igjennom årene, men likevel, hvis du i hvert fall vet om du snur seg etter bare noen måneder eller et år eller to, og sier at jeg kan ikke betale 100 000, jeg kan betale bare 90 eller 80, ja, så har du jo da et reelt tap på dette. Men hvis du i stedet for, la oss si, en mobiloperatør eller et strømselskap, så er kostnaden da som du har hatt...
inngangspengene som du har lagt ut for den forvilkommende er ganske små. Altså hvis du selger et nytt mobilabonnement for la oss si 399 per måned, så er jo det er jo
Så kostnaden for det, i hvert fall hvis du har fått inn kunden, er veldig, veldig liten. Så du har ganske mye å ta av når det gjelder avansen for den ekstra kunden, ikke sant? Og dermed kan du også gi litt mer i en forhandling. Og det kan ikke i like stor grad bankene gjøre. Og så har det også skjedd, og dette er jo noe vi ser også klart når det gjelder
utviklingen fra kreditorsiden at dette er litt mer komplisert. I 2017 tror jeg det var, så halverte vel ble vel
fakturer, altså pyrre om kostningene og salærene, så det heter, ikke byrene, fordi de enkle sakene ble halvert for inkassoselskapene. Hva betyr det? Jo, inntjeningen går ned, og inkasso var ganske profitabelt for 10-15 år siden, og ikke like profitabelt de siste årene, tvertom. Det er ganske små marginer der. Det betyr da at...
De større aktørene, altså oppdragsgiverne, bankene, spesielt forbrukslånsbanker, kredittselskaper og så videre, det er mye viktigere å ha de som kunder fra inkasjeselskapene, og de får mye mer makt over innfordringen, som det heter. Og det gir også inkasjeselskapene kanskje litt mindre
forhandlingsmulighet det innsnøvre rett og slett deres forhandlingsmulighet og for sånn som oss da og andre vanlige folk som skal prøve å forhandle om dette på eget vis dessverre og det er noe som jeg ikke tror heller myndighetene har akkurat sett konsekvensene av at når du struper inntjeninger på en del altså på de enkle fakturene typisk strømselskapene sine fakturer og så videre som innkastselskapene skal prøve å drive inn
Hvis du strammer inn det, ja, så kan det også få en indirekt effekt av at for eksempel bankene får mye større makt da innenfor innkreving hos de samme selskapene. Og det merker vi ganske godt da. Skal det sies at for fem, seks, sju år siden så var jo jeg litt sånn i klinsj med flere av disse bankene, blant annet Bank Norwegian, som jeg synes var ufattelig
For som jeg har i forhandlingene, jeg synes at det var for lettvinte på kreditveddringen. De lånte ut penger litt for enkelt, litt for mye til folk som ikke burde ha det. Men så var det ganske harde klyper når Rønnsko forhandlet med dem etterpå, hvis de ikke vet hva man kunne betale for seg. Og den ubalansen der synes jeg var litt sånn graverende. At hvis du skal hive så lett penger til folk, så må du fordonte meg også å
som gir litt itte når du skal forhandle hvis folk sliter med å betale tilbake de pengene de kanskje skulle fått lånt. Det har endret seg noe de senere årene og disse aktørene har blitt rett og slett, ja for sånn som vi ser det litt mer enklere å ha med å gjøre. Noe som kan også forklares ut fra at det har blitt mer tap og
på den type krav. Det er ikke like lett å for eksempel selge disse kravene via et oppkjøpsselskap eller ut av portoføljen og få like godt betalt som du fikk for eksempel i 2018, 2019 og 2020. Men hvem er den verste kreditturen dere forhandler med?
Er det ikke staten? Det er ikke så intuitivt at det er det, for mange forbinder kanskje staten med en ganske mild kreditor. Du tenker jo, det ser vi veldig klart, lånekassen for eksempel, det er et av de første kravene man mislyholder, hvis man også må mislyholde alt oppå å si, må, må, men må at man mislyholder lån.
Fordi man tenker at dette er et veldig snill kreditor, men det er det ikke. Og ikke for den lånekassen. Det er ikke onde mennesker som jobber der, men de er noen gang ganske buntne til de regler, forskrifter og lover som er påført av våre stortingspolitikere. Og de har da bestemt at den innkrevingen skal være forholdsvis havlegd seg. Det er en forstand at man ikke nødvendigvis deler betalingene
like mange deler som man kan gjøre med inkasso-selskapene. Staten vil sjelden gå med på å kutte gjeld, og kan også sette en hindring for å la for eksempel et oppgjør gå til en offentlig gjeldsordning. Altså hvis det er mye studier i gjeld for eksempel, så kan det også
kan det ofte være hinder for at den skal løse dette via den type gjeldsordning. Og det såkalt frivillige gjeldsordninger, altså du har to type gjeldsordninger. Det ene er offentlig gjeldsordning, som mange forbinder med det man kaller personlig konkurs. Det finnes ikke noe som heter personlig konkurs, i hvert fall ikke for privatpersoner i Norge. Det er de som myter det. Men det er gjerne at det er en type offentlig gjeldsordning, når man ikke har klart å finne en løsning selv via
Vi har en frivillig ordning, og i frivillig ordning så kan det være at staten setter foten ned. Det ser vi ganske ofte, at inkasjeselskapene, de sier ok, vi kan gå med på dette, så sier staten nei, det kan ikke vi. Og så blir dette sendt via til en såkalt offentlig helseordning, og fortsatt så kan staten blokkere dette, sånn at den ikke får en løsning på dette før.
For det er gått en viss tid da. Så staten skal du absolutt ikke legge deg ut med. Det er jo bare den pragmatiske siden ved det. At hvis du skylder penger, så bør du nok først se til hva du skylder staten. Studielånet ditt, hvis det er gått til statens innkrevingssentral, altså det er ført over der, men ikke fullstendig sagt opp da, av lånekassen, så må du for all del prøve å få deg tilbake til lånekassen. Du har fortsatt
noen tid ofte før det er gått til fullstendig oppsigelse. Og hvis det er gått til fullstendig oppsigelse, så heves jo renta fra dagens 4-5% til forsinkelsesrenta på 12-25%. Det er jo nesten en tredobling av renta. Er det mange som ender opp der? Det er en del.
det er ikke fryktelig mange, men det er en del som rett og slett får sagt opp studielånet sitt. Så det er jo, om andre ord, starten skal de ikke kødde av med. Hva med...
Når man tenker på luksusøren, så tenker man jo folk som har handlet på kredit på en eller annen måte. Å handle på kredit, det har man jo holdt på med siden tidens morgen, egentlig. Sikkert romerne i antikken holdt sikkert på med å handle på kredit. Du fikk et stykke kjøtt mot at du senere skulle kanskje, du vet, man skulle få et stykke kjøtt av deg. Ja, ikke sant? Men det er jo et
nå har vi jo ikke penger lenger på en måte. Det finnes jo fortsatt for all del, men allermest er det jo digital penger. Merker dere noen endringer? Har dere sett noen endringer siden 2008? Det har kommet en enorm rosa aktør til, som har kanskje tatt veldig stor andel av
av markedet når det gjelder dette kjøp først, betalt senere. Men det er jo andre aktører også som holder på med det. Absolutt. Og det var jo aktører i 2008 også som holdt på med det opplegget her. Ja, det var det. Og det var jo det som overrasket meg litt når... Altså, når det startet så var det jo ganske mange som gikk i den el-kjøp
og det er som da heter eksperter, men nå heter det power-felden, at de har kjøpt en vaskemaskin eller en tørketrommel eller hva det skal være, men kjøpt nå, betalt om ni måneder, eller seks måneder, eller om et år.
Og det som skjedde da, vi aner hva, at de fikk samtidig et kreditkort utstett av den banken som står bak kreditten til for eksempel Elkjøp eller Powerdauget. Elkjøp selv som måtte låne deg pengene, det kan være andre. På den tiden var jo DNB store i det markedet, da heter det Cresco, som var DNBs...
underleverandør eller dataselskap, og så ble det rebrandet, alt i DB-paraplyen skulle hette noe med DNB, men ja, de var store på det, og sant andre enn annen. Og de ytter da kredit gjennom for eksempel hvite vare og brune vare kjedene. Og da fikk du gjerne en kredit, og du fikk et kort som du kunne bruke etterkant. Men ok, la oss si at du likevel klarte å gjøre opp det innenfor forfallet.
Spoler du litt frem, så forsvant det markene mer eller mindre, men så kom det en ny aktør, Klarna, som på en måte gjorde, altså du ble mer og mer vant med å betale på kort, men så var det samtidig, i hvert fall når du var på nett da, så det var jo der Klarna startet, så var det enkelte som ville ha det fortsatt på en slags faktura av betaling, så de gikk jo på en måte litt sånn tre strek tilbake, Klarna,
på betalingsløsningen, at du kunne få alt på en faktur, i stedet for at du betalte med viserkortet ditt der og da. Og så har det utviklet seg via og blitt en fantastisk, som de selv kaller det, en smooth betalingsløsning. Men baksiden av det er jo at litt sånn som med Power eller med Elkjøp,
at det smører betalingsviljen til folk at en del, spesielt de unge som bruker Klarna, kjøper ting de egentlig ikke har råd til. Og det ser vi jo i ganske stor grad at nå har den funksjonen til en viss grad blitt overtatt av aktører som Klarna eller Kliro eller de andre som kjøper nå og betaler senere aktørene. Og
Selv om klarene i seg selv ikke har så mye kredit, så ser vi jo gjerne, og dette er jo noe som meldes tilbake fra andre,
Låneformidlere og aktører som hårdene, de ser for eksempel på hvem er det som skal refinansiere lånene sine, bake kravene inn i et større lån. Ja, så er det gjerne personer som har kjøpt brabetalinger på klane eller tilsvarende. Så det er jo en ganske ekstra aktør som har kommet inn og gjort det.
både betaling av veldig mye mer smooth, men samtidig er en felle for ganske mange, vil jeg si. Når du kommer inn i handelkurven din digitalt, og så skulle opp et kort, jeg tror, jeg husker ikke helt tallene, men det var et ekstremt stort antall handler som stoppet
der, fordi du måtte gå og hente kortet ditt. Du gadde ikke det, rett og slett. Og da kommer jo bare den lille rosa, ikke elefantene huset, men Klarna, som selvfølgelig det er jo smart, de har jo vært gluppe med å punnskutte en sånn her løsning. Og kunne gjøre dette friksjonsfritt uten at du hentet kortet ditt. Og der lurer jeg på hvor mange, hvor store andre har kjøpt som har blitt gjennomført etter de kom, og så Vips også har hørt det, men da kan du jo bruke ditt vanlige kortet.
Jeg har sett at på skrutelista deres så hevder de at det er vel en 60% på en måte økning i betalings...
At man gjennomfører betalingen er 60% mer sannsynlig når man innfører for eksempel en klaneordning. Så det har definitivt en stor effekt. Og skal så sier seg klane, de tjener jo penger først og fremst ved å tilby den løsningen hos sine partnere, altså hos nettbutikker og andre.
ikke gjennom, og det tror jeg kanskje er litt sånn myte da, at den tjener fryktelig mye penger på at folk går i en slags betalingsfelle, eller at de må betale rente, det klarer noe sånn, nei, det er ikke sånn, men det er like fullt enn fellet folk går i da, at de ender opp med
med ubetalte fakturer som de ikke klarer løser ut på noen annen måte enn å ta opp gjeld hos en treieaktør for å bli kvitt denne fakturen hos klane eller kassoskapet som overtar deres krav. Så dette er jo et problem som har kommet spesielt de siste årene da.
Et av mine barn gleder seg veldig til hun, jeg har tre jenter da, så jeg alter ingen av dem, til hun skal få seg et bankkort. Fordi hun hadde en idé om at det er en utømmelig kilde til penger. Hvor du får et bankkort, så har du uendring med penger. Hun har skjønt nå at det ikke er det. Men er det et symptom på et problem? Helt opplagt, altså.
Vi er jo på disse 17 årene blitt et mer eller mindre kontantløst samfunn. Husker du, da vi startet, så var kontanter ganske vanlige, og ikke minst, mange av våre deltaker elsker jo kontanter. Vi satte opp et system etterpå, gjerne basert for de som ønsker det, med kontanter. Altså, du satte av, da var det måtte være...
La oss si at det var 1000 kroner, bare for å ta tall.
i løpet av en uke for en familie skal brukes til mat og drikke, følger Sifo på den tiden, så tar de noen hundrelapper, legg ut per dag og bruker dette. Og så mange rett og slett tok de jo pengene fra en slags liten fysisk kasse, som de hadde delt av på hver dag, og la tilbake kvitteringer når de hadde brukt det.
Og så så de over dette på slutten av uka eller slutten av morgenen. Det funker fordi nå er alt virtuelt, ikke sant? Altså vi er vel nummer en eller nummer to, tror jeg, globalt på det man kaller kontantløshet. Altså vi har blitt ekstremt gode i Norge på å lavere og bruke kontanter.
Og det er jo positivt på mange måter. Mindre kjøri, mindre innbrud. Mange av oss føler at vi kan få en bedre oversikt over økonomien ved at mest mulig er digitalt. Men det er ikke bare positivt for de som sliter med å holde oversikt over økonomien. Altså, myntas sedler er jo håndfast, mens ja,
En pengekonto eller en klane konto, det er jo nærmest en abstraksjon. Og
Hvis du er på butikken eller på senteret før du skulle prøve å tøyle impulskontrollen din, så måtte du basere deg på det du hadde i lomma av fysiske mynter. Mens nå, har du kreditkort for eksempel, så kan du egentlig impulskjøpe nesten hva det skal være innenfor den kreditrammen du har blitt gitt av.
Og i tillegg så er det jo mye mer utfordrende, tenker jeg, å lære bank, ungdommer og dine barn og andre som verdiene av pengene når de faktisk ikke ser eller merker de. For da kan jo, som du sier, bunnen merkes eller virker nesten ennelaus, ikke sant? Så vi kan ikke gå tilbake til kontant samfunnet, selv om de siste par-tre årene så har det i og for seg blitt litt mer sånn...
De som bare vil ha kontantløshet har blitt møtt litt av skeptikerne innenfor prepping spesielt, at de bør ha i hvert fall noe kontant der hjemme hvis betalingssystemet går ned. Men vi skal nok ikke tilbake til det hele fulle konstantsamfunnet, men da må i hvert fall vi som foreldre være flinkere til å lære ungene våre om penger.
og verdien av dette, hvordan det kommer og hvordan det går ut. Men har alt sammen, med at alt av penger har blitt, hva skal jeg si,
ting har blitt veldig mye smudere, det må man si. Jeg husker jo fortsatt bomringen i Skøyen, spesielt der jeg stod den, husker jeg. Hun måtte stå og hive eneste gang i livet. Jeg hørte fatteren banne, det var noen bomber med en eller annen gang, en sånn tjukk og god tir. Og da måtte du ha sett gå ut av bilen, hvis du i hvert fall ville ha tilbake tiren, plukke han opp, og så treffe han en gang til. Ja, og det er jo ganske...
det er jo vanskelig å bomme på den, på en måte. Men han klarte noe å bomme da. Det var en trakt, rett og slett, for våre unge litt da, som du måtte sikte inn mot. Jeg tipper ti år, så fantes den fortsatt i Frankrike. Om ikke fem år. Det kan være man har sett den, men det var en fin, stor trakt som du passet pengene opp i, teltet den opp, og så fikk du rødt eller grønt lyst da. Stemme, stemme, stemme. Jeg tror i Italien også, når det var på de bompengeringen, så var det jo det var jo...
Ja, det var ikke det autopasssystemet, hvis jeg husker riktig. Det var fordi vi hadde leiebil, selvfølgelig. Men uansett, vi ble ikke passert med bomprikket, men betalte med kort, men vi hadde også valgsedler. Rett og slett. Når Frankrike tar det og går bort fra myntene, men de der enorme bommepengeoppgaverne,
legge de har der. Jeg kjenner jo egentlig bare fra Frankrike, men det er jo ekstremt mange sånne luker du kan kjøre gjennom. Det må finnes en bedre måte. De må skjønne at dette her kan man gjøre, som man gjør i Norge med skilter eller lignende. Men alt dette her gjør jo, dette er jo penger som bare suges ut i et kreditkort, så får du en faktura en gang i måten, og så betaler du den
Forhåpentligvis. Der vi ser på vår deltaker at svært mye av disse bompasseringene de ordner seg ikke et abonnement hos Autopass eller andre, eller hos Fremtiden, eller hva det heter for noe.
eller autosynk, har de blitt riprende til i fremtiden. Men de gjør ikke det, og så får de jo da papirfakturer som betaler ikke de, og så går det, ja, hei og hå, så går fryktelig mye av de passeringene videre til inkasso-selskapene. Det er en ganske stor porte. Men for alle oss andre så er jo dette ganske fint, vi kan kjøre ut til merket dette
Negative er jo at vi ikke merker dette. Vi merker ikke hvor mye som går ut av kortet vårt, av kontoen vår, ved den type trekk. Og flere og flere tjenester er på akkurat samme måte. Det trekkes automatisk.
Du må nærmest ikke... Parkeringsavnånd. Ikke sant? Kjører du inn i et parkeringshus, så er det kamera-gjenkjenning, og det blir trukket automatisk på kortet ditt. Så det er litt ulike systemer, så du må legge inn
kortet ditt hos flere, eller gjør det, eller du legger det kanskje inn hos Easy Park som trekker, det er jo litt sånn dumt da, fordi jeg merker at noen aktører har jo både sitt leggsystem og Easy Park-system, hvis de ikke har helt feil, så i hvert fall har jeg merket at Easy Park-systemet
det går automatisk på EasyPark, men de skal jo ha 15% over standardprisen. Og det er et fantastisk bra system, EasyPark, men jeg vil jo helst kanskje at det skal bli trukket av den andre aktøren som ikke tar 15%, altså det som på en måte er EasyPark sin samarbeidspartner, som av en eller annen grunn likevel har sitt eget system. Ja, så du endrer opp en helt skittlov med app?
for å klare å parkere, for å spare litt da. Ja, du trenger kanskje appene, men du må i hvert fall gå inn og registrere deg på nettsiden til OnePark eller AutoPay og så videre. Poenget er bare at dette skjer uten at du merker det.
Du ser ikke at betalingen går igjennom. Du kan riktig nok fortsatt, jeg ser jo fortsatt køen foran, i hvert fall i julestria, foran disse parkeringsautomaterne på senteret. Men de fortjener det med at de er så dumme å dra og handle fysisk butikk før jul, altså. Det finnes noe bedre å gjøre. Men den køen består stort sett av 60 pluss, rett og slett, som skal betale fysisk. Og der
Du merker betalingene mindre, og det kan gjøre at du lettere mister oversikten. Og så kom en liten spådom, og så merket Andreas meg at du hørte det først, tror jeg. Du vet, veldig mange senter har gratis parkering for sine kunder, eller parkeringsplasser utenfor butikkene.
Så er det kameraentkjenning som virker på den måten, ikke sant? Hvis du kjører ut derfra innenfor kanskje en time, eller en halvtime i noen plasser, eller to timer, ja, så blir du ikke trukket for betalingen. Og så er det noen da, for eksempel på Storesenteret, der trekkes du fra første sekund. Kjører du inn der, så blir du trukket. Og det var litt rabald da, når det blir innført.
Fordi det merker folk også veldig godt, for da var det ikke kameragjenkjenning. Du gikk og betalte dette. Så det var masse sånn styr. Men nå er det gått over, og det tror jeg andre senter også ser. Og ikke minst de vet at parkering er ikke lenger en sånn fysisk greie. Du blir bare trukket. Jeg tror at en del senter tenker, hvis det er så enkelt, skal vi kanskje bare ta litt betalt fra første sted?
Men det trenger ikke være store summer på en måte heller. Nei, hva er 10? 20 kroner? Kanskje liksom 20 kroner for en time, og så blir det høyere satser. Tenk deg 20 kroner, passerer 5.000-2.000 biler i døgnet, kanskje innenfor et stort senter, jeg vet ikke, kanskje enda mer, enda mindre. Da blir det penger, det. Og på en måte merker man det ikke. Ok, folk begynner jo å snakke sikkert, men så går dette vekk.
Vi får se. Vågald spår det oss både om her, men jeg tenker du kan være inn på et eller annet. Vi har jo holdt på lenge her, vi skal håpe det går litt til også, men hvis du kan oppsummere dette det viktigste du har tatt med deg fra 17 år pluss med luksusfølgen, hva vil det være? Ja, det er jo punkt 1 alltid, få oversikten. Altså det finnes over 70 inkasso- selskap jeg har hatt i landet,
Og da må man ha oversikten over alt man skylder. Det kan jo være at en av disse bompasseringene eller en av disse parkeringene ikke er blitt betalt, og så har de gått via et inkassosyskap, og å få oversikt over det kan være komplisert. Nå har jo Mergolene Rangel laget en tjeneste for deg, en kassoregister, hvor du kan få den oversikten gratis.
Du kan også få informasjon fra gjeldsregister for eksempel, og på den måten i hvert fall få mange av disse små eller mellomstore kravene,
Og så gjenstår da eventuelt boliglånet ditt, pantesikralån, boligbilån, som fortsatt ikke er i helseregisteret. Der må du nok finne ut selv og kikke for eksempel i mobilbanken din. Pluss at du må logge deg inn hos sysmo.no, statens innkrevingscentral, for å være helt sikker på om du ikke har noen statlige krav. Men da har du i hvert fall fått en god oversikt, en god start.
Ok, du har fått en god oversikt. Dette er jo når du har kommet i, satt deg fast i fellet på en måte. Men hvis man skal unngå å sette seg fast i fellet, så må vel kanskje være det man jobber mot da? Ja, da må du jo egentlig, og det er punkt 1, en bufferkonto. Jeg vet jo at noen av våre deltakere har kanskje hatt en bufferkonto en gang, men de har i hvert fall tatt ut pengene derfra.
Så hvis du klarer å få til en sånn buffer, altså at du setter av 1-2 måneders nøddinger, og over tider på en separat sparekonto, så er det stor sannsynlighet for at du ikke havner i luksusfølgen. Det er i hvert fall ikke slik at den ene dyre ufortsatte utgiften velter privatekonomien din.
Og det er jo klart at det er en del nordmenn som ikke har det. Tallet fra SSB sin levekortsundersøkelse i 2023 viste at nær en million nordmenn, eller 20 prosent, av befolkningen over 16 år, de oppgav at de ikke kunne klare en uforsatt utgift på 20 000 kroner uten å ta på lån eller selge gjenstander. Altså de har ikke en bufferkonto med andre ord.
Så dette er jo ganske vanlig å få se. Så skaff deg den bufferkontoen nå. Med en gang. Hva med de som har fått betalingsanmerkninger?
Ja, de er jo, altså, og det er jo de som sliter mer, de blir jo finansielt, vil jeg kalle det, ekskludert fra det vanlige selskapet, altså, og bare for å ta den betalingsanmerken i rettsetter når du har fått et inkasso-krav, som så, og det skjer ikke med en gang, men etter hvert så kan det gå til såkalt rettslig inndrivelse. Blir det sendt da til namnsfogden, typisk noe som skjer kanskje tre til seks måneder etter at du fikk
inkassovarsel, ja, så vil du samtidig, hvis det da har blitt behandlet rettslig, få en såkalt betalingsanmerkning. Og det kan lamme, i hvert fall dele av økonomien din, for det betyr da at du ikke nødvendigvis får et mobilabonnement, du får ikke ta opp nye lån, du får ikke ta opp noen kreditkort,
Du får ikke kjøpt på A-betaling nødvendigvis, sånn som på Klana eksempelvis. Hvis du skal flytte, og du leier, så kan det godt være at utleieselskapet kreditvurderer deg. Du får ikke den leiligheten som du ønsker. Det kan være vanskelig, du får ikke byttet til et billigere strømselskap, og så videre. Det er så mange aktører, profesjonelle aktører, som tar en såkalt kreditvurdering av deg. Og hvis du har en betalingsanmerkning, så er det stort sett nei.
Så er det en myte da, som fortsatt henger igjen, tror jeg, fra veldig mange år siden. Men før så hang en betalingsermarkning ved deg i tre år etter du betalte ut saken. Nå er det ikke sånn. Nå blir du kvitt.
denne markningen straks du har nedbetalt kravet som ga deg dette i utgangspunktet. Så det er nok da, i anfassels tegn, det kan være vanskelig nok det, hvis du har flere, men det er nok å betale ut akkurat det kravet som har gått i anmarkning for at du skal bli da friskmeldt for den økonomien som har hindret deg til å eksempelvis ta opp nye lån eller få bytte mobiloperatør da.
Apropos lån, det er jo litt funnet at Røksvelden går på TV3, og så i reklampausene så er det jo ofte reklame for sånne refinansieringsbanker eller dens like. Kan man ikke bare ta og fikse det der selv da? Putte ham av masse lån? Bare tak det inn i et stort lån? Det kan være en god idé for en del, og det er
Av to grunner. For det første kan du jo barke flere smålån, kreditkort og så videre inn i et nytt lån, få en mye bedre rente. I tillegg får du vel bedre oversikt hvis det er bare en bank du skal betale til, og ikke kanskje tre eller fire. Likevel, akkurat for våre deltaker, så anbefaler vi gjerne at de heller løser dette
nedbetalingsmåtene, altså at de rett og slett avtaler med hver enkelt gammel kreditor at de skal betale så og så mye i måneden for å bli kvitt kravene på den måten. Og så kan det også være at hvis du har en betalingsanmerkning så er det jo i grunnspunkt også vanskeligere å få refinansiering hos de fleste banker. Men uansett, selv om en kunde er refinansiert, så vil
Vil i hvert fall våre deltakere være kanskje en bedre løsning å avtale direkte med de kreditorne du allerede har for det første, så kan det jo være at du kan få en satt ned renta hos de hvis du sier at «OK, jeg skal betale ned kravet om to eller tre års tid».
eller at du i alle fall kan få en rentefri nedbetaling. Dette er ikke noe sånn one size fits all, helt avhengig av hvor mye du skylder, hvor ung du er, og en rekke faktorer som gjør at du kan få rentefri nedbetaling eller ikke. Men så er det jo også blitt mye enklere å sette opp. Altså som jeg sa, det
Det er jo intuitivt ganske lett å tenke seg at hvis jeg betaler bare til en aktør, så er det så mye lettere for meg å sette opp. Men egentlig, skal du betale til seks aktører, så trenger du bare noen minutter å sette dette opp i nettbanken, og så trekkes det som en fast betaling hver enkelte måned. Dette er noe som en kasuseskap også kan hjelpe deg til med. Du kan få kontokittnummer og så videre.
i og for seg noe du kan hente utifra inkasjeregisteret. Men det viktigste her tror jeg, er at for mange så blir refinansiering en sovepute. Det løser problemet der og da, men det gir ingen læringseffekt. Så det
Det kan være litt mer læring i å rett og slett avtale med hver enkelt kreditor. Jeg skal betale så og så mye til dere over så og så mange måneder eller så og så mange år. Men igjen da, dette er litt individuelt hva som passer deg. En full refinansiering eller en nedbetalingsavtale med hver enkelt. Det er det du i hvert fall må sørge for.
er at hvis du gjør en refinansiering, så skal du være rimelig sikker på at du i hvert fall ikke misholder det lånet. For det er det mye vanskeligere å forhandle om når du tross alt har tatt det opp
kanskje bare for et halvt års tid siden, eller ett eller to år siden, og så skal du liksom gå tilbake og si at du er klart ikke dette, kan vi få en løsning? Da sier banken gjerne, da vet du hva, nå har vi overtatt så mye gjeld fra andre aktører, og så kommer du allerede et halvt år etterpå og ber om liksom pardon. Nei, da blir det kanskje litt hardere i klippet.
Da er det enklere å gjøre en avtale med, hvis du ikke hadde gjort dette, med å gjøre dette med hver enkelt kreditor, fordi de har gjerne litt lengre historikk med deg. Du har betalt kanskje på disse smålånene i lang tid, de har fått renta og så videre. Det kan være at du kan få litt gode avtaler der.
ved å betale ned på hver enkelt i stedet for med et nytt lån. Men igjen da, det er litt sånn individuelt i forsak, det er sak hva vi vil anbefale.
Men vil dere anbefale... Nei, det klarte jeg ikke noengang så veldig bra. Det jeg skulle si var at vi snakket jo mye om... Vi har snakket litt om Klarna og andre aktører også, som på en måte har gjort ting veldig smidt. Og det de har også klart er å trene bort impulskontrollen til folk, på en måte. Fordi du trenger ikke...
Du får ikke et stopp. Du får ikke at du må gå ut i gangen og hente romboka. Du holder bare på å trykke på en knapp. Hva har skjedd med den impulskontrollen til folk siden dere startet frem til nå? Ja, akkurat hvordan den har utviklet seg skal være vanskelig å si, men du blir i hvert fall utfordret, som du sier, mer og mer på den, for det er så enkelt rett og slett å kjøpe.
Og impulskontroll, det er egentlig en muskel som man må trene opp og bruke, akkurat som andre. Så ta likevel da, selv om det er så enkelt og smooth å betale på nett, ta en liten timeout før du faktisk betaler i den virtuelle handelkurven. Prøv å fryse litt i øyeblikket før du sier ja til et sånt øyeblikk.
Kjøp når du er fysisk i butikken. Kanskje du kan bare gå ut, ta en runde rundt kvartalet, komme tilbake, og så avgjør skal jeg ha den kjolen eller den klokka eller ikke. Samme med handelkurven hos Zalando. Logg deg ut, ta deg en to minutter, gå tilbake eventuelt, logg deg inn og kjøp hvis det er sånn at du er enig med deg selv om du trenger dette. Altså bare...
innfør noen sånne små timeouts rett og slett tror jeg kan være viktig for den økonomiske omtanken din.
Bra. Er det noe mer vi vil ta opp nå før vi runder av, Holger, i denne litt lange episoden av pengeråda? Nei, det er bare når det gjelder de som sliter mest, så er det ofte de vil si til deg at ta kontakt med de du skylder penger, inkasso-selskapene, de er bære enn sitt rykte, rett og slett. Altså,
Vi vet jo at, og vi pusher på for at våre deltaker selv skal kontakte enkastelseskapene for å begynne å avtale sånne avtaler. Det går ofte veldig, veldig bra. Og når det gjelder alle de andre som hver dag tar kontakt, vi vet jo at det går gjennom rundt 11 millioner saker gjennom enkastelseskapen. Det er ikke så mange som tar kontakt.
med de, men de ofte får vidt tilbakemelding om at de blir møtt av forståelige ansatte, som også kan hjelpe til å sette opp gode avtaler.
Ingen nevnt, ingen glemt, det foregår også mye, det foregår også rot her, og det foregår også dårlig kundbehandling for all del. Men ikke i hvert fall tenk at det ikke er nytte å ta kontakt med enkastelseskapene. Det er i hvert fall første steg for å få til en vei ut av løsningene, eller få en løsning på problemene. Det ene og det andre er jo, altså,
Vi ser jo, og jeg vet ikke om vi skal akkurat sette det på luksusfølgen sin fortjeneste, men vi ser nok at på inkasosstatistikken så er det noe færre inkasosaker de siste ti årene blant de yngste, relativt sett. Men litt interessant også, noe flere saker blant de eldre, 60 pluss segmentet.
Det er mange grunner til at de unge har færre saker. Det kan jo skyldes at de bankerne gir sjeldenere høy kreditramme til de unge. De er litt mer bevisste på at den kreditverdringen vil være strengere.
Men det kan jo også skyldes at mange unge rett og slett har blitt vokst opp litt mer, mer luksusfølgende som program, og vil for alt i verden ikke gå inn i de samme fellene som deltakerne våre. Det er mye læring i hvordan du skal håndtere økonomien gjennom programmet vårt. En forskningsoppgave hos Oslo MET,
også at faktisk de unge lærer, sier at de lærer mer av luksusfølgen og megen privatekonomi enn de har fått gjennom skolen. Og så tror jeg det er en sannhet med visse modifikasjoner, fordi at
Mange ser jo rett og slett lyksesfølgen i skoleklasserne, vet jeg, og det er vist i tusenvis av skoleklasser. Så jeg tror nok at skolen på en måte initierer en diskusjon ved å vise lyksesfølgen, mens kanskje eleverne oppfatter det mer som at de lærer fra programmet enn fra læreren som faktisk initierer diskusjonen. Men jeg mener jo at det er læreren her som
som på mange måter er vel så stor helt som for så vidt selve programmet. Men det interessante er også å se på hva skjer med de eldre. De tar jo med seg kreditvanene som de har hatt i 40-50 års alderen kanskje over i pensjonsdeliverdelsen. Det er ikke så bra. Og det andre er jo nettopp å ta en sånn callback til det vi snakket om. De der...
Ja, de betalingsløsningene som er blitt så smude, også for de gamle, kan gjøre at de mister litt oversikten. Altså når de kjører ut av parkeringssenteret, når de kjører ut av gjennombomberingene, så blir de ikke hekt.
derpå denne betalingsløsningen er så rask som en del av de unge, og får fakturer som de ikke nødvendigvis sjekker, får noe bediggepost, får noe p-post og så videre, som gjør at de mister oversikten, og så går det videre til en kasse. Og ikke minst, for ikke å la meg...
begynne en gang, for nå har vi for litt av tid, men å snakke om egenandeler og disse her priserne du skal betale, og nå er jeg her hos fastlegen sin, eller på sykehuset, og så har jeg ikke fått med seg at det er, nå har det blitt så veldig enkelt der også, for jeg måtte jo gå til en automat, du kan gjøre det fortsatt, betale på egenandelen, men nå får du gjerne en sms, og du betaler på den måten
No sweat, og bare fint for unge under 55. Det inkluderer også her. Men ikke så enkelt hvis du er eldre og ikke skjønner helt hvordan SMS-en og den betalingsløsningen verker. Det er også en del som rett og slett får en trøbbel. Så derfor har kanskje den gått opp. Bra, det tror jeg vi setter strek der. Er de pengene på tavla ekte, forresten?
De er så ekte som det går an å få. Med unntak av de røde som er puttet av og til på for å illustrere et ondaskudd. Så det er 100 000 ekte penger. Ja, da vet du hvem du skal jakte etter hvis dommedag er her og du trenger cash. Vi setter strek der. Vi er tilbake neste tirsdag med en spørsmål- og svar-episode av Pengerådet. Og så er vi tilbake neste torsdag igjen med en ny episode på alle mulige plattformer av Pengerådet. Takk for at du har hørt på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Sanna Sarromaa | Skolen, Elevers Makt, Maskulin vs Feminin, Følelser, Tonje Brenna, De Uvaksinerte
Wolfgang Wee Uncut #385: Sanna Sarromaa er en finsk historielektor, sosiolog og forfatter.
0:00 Start
2:00 Alkoholisme i Finland
13:00 Følelser
18:00 Maskulin vs feminin
26:00 Skilsmisse...