Nye uker, nye muligheter. Velkommen til en ny episode av Pengerådet. Jeg har tatt med meg mitt mobile tjekkiske podcaststudio og reist øst over i byen, men her fant jeg ingen Halger Kvartsheim. Hvor har du tatt veien hen? Nei.
Jeg har reist langt nord, eller ja, vi er vel midt i Norge. Såpass midt i Norge som det vel går an. Jeg befinner meg på et hotell i Steinkjær. Så hvis dere hører litt støy i bakgrunnen, så er det bare litt musakk, og pluss et par hotellgjester. Det er jo ikke akkurat fullt naturlig nok. Jeg har ikke hotellnæringen tatt seg opp etter.
Etter koronaen er det fortsatt litt dårlig med gjester, men 4-5 stykker fra luksusfølgens kru og redaksjon er i hvert fall her på dette hotellet. For nå er vi i gang igjen med filming, altså et hovedopptak som det heter, for første gang siden 12. mars. Ja, det er jo bra. Når kom dette her? Når kom vi vanlig dødelige for lov til å se dette her på TV-en?
Akkurat denne episoden kommer vel antag til våren, tipper jeg. For vi har en del episoder som skal allerede være ferdige og som skal ligge oss ut til høsten. Ja, men du, vi skal ikke snakke så mye om luksusfellen eller steinskjær, selv om begge deler er jo veldig fint. Men fond, det vi skal snakke om i dag, og det har jo...
Det har blitt veldig aktuelt i disse turbulente børstider vi lever i. Jeg må innrømme at jeg ikke var spesielt høy i hatten i mars en gang der, da jeg så flere års avkastning på mine fond bare nesten fordufte i løpet av noen få ganske hektiske dager.
Det er kanskje mange som sitter litt med den samme følelsen som jeg, men jeg vurderte nesten å slette den der appen min, hvor jeg har oversikt over alle fondene mine, men jeg gjorde ikke det. Her for en stund siden gikk jeg inn og tok en titt igjen, og det så egentlig ganske fint ut der. Jeg hadde da valgt å sitte stille i båten, som vi rådgir alle andre å gjøre også.
Ja, det har vært litt bergerdalbane de siste månedene, men den store nedgangen som kom i slutten av mars, den er jo i stor grad blitt hent opp i både posler og børs og globalt hvis du sparer i aksjefond. Og så er det sånn at sparte du, som mange av våre lytter gjør, i
globale fond, så fikk du ikke nødvendigvis en så stor nedtur i mars, fordi at avkastningen var dårlig, men så fikk du jo den valutaeffekten med at dollar og euro styrker seg i forhold til norske kroner, og når du eier
aksje i selskapet som er notert i dollar og euro, så tar det litt av for negativ avkastning. Så alt i alt så demper det ganske grunnig det fallet som ellers ville fått. Nå har jo det virket litt
motsatt vei igjen når kroner faktisk har styrket seg litt i i hvert fall i slutten av vei og begynnelsen av juni så har du fått en mindre positiv avkastning i globale fond enn det du ville fått hvis du hadde for eksempel et valutasikret fond da
Men alt i alt så har norske fondsparere kommet mye bedre ut av det, for de som er ikke globale fond, fordi de har fått en positiv valutaffekt i denne perioden. Men det er jo fortsatt turbulent, og det er jo fortsatt et godt råd blant den som er langsiktig fondsparer, å ikke følge alt for godt med på hvordan fondene ditt gjør det fra dag til dag eller uke til uke.
Så det er vel kanskje aller første rådet, men vi har jo hatt en podcast her for litt tidligere. Jeg tipper det var i...
ja, kan det være i april, nås mai, hvor vi gikk litt gjennom hva som gjør fondsparing, spesielt aksjefondssparing, attraktivt, hva som er rasjonale bak, og litt om hvordan du bør kjøpe fondene i den forstanden. Altså, bør du kjøpe for eksempel altighet, eller...
Eller stykkevis er delt. Ja, vi hadde jo en podcast her for et par måneder siden som tok for seg litt mer hvorfor det er lønnsomt å spare langsiktig i aksjefond. Og noen momenter knyttet til det. For eksempel, er det smart å gå inn gradvis, eller skal du gå inn med hele summen hvis du har en større sum du skal investere? Nå er vi i gang med
kan det kanskje si del 2, men som fortsatt er en sånn fondsparing for deg som er ganske uerfaren. Det vi kan begynne med å si er at disse tidene som vi er inne i nå, de gjør jo at vanlig banksparing og nedbetaling av lån virker mindre attraktivt for Ola Nordmann.
Og hva har vi? Tenk på for eksempel DNB sin superspar, som jo er en merkelig ting å kalle konton din når den faktisk gir 0,35 prosent i rente. Den blir jo enda mindre super når du ser på for det første skatten som du betaler på rentene og inflasjonen.
Det du trekker fra skatt, altså med 22 prosent på kapitalinntekt, og du trekker fra inflasjon, som la oss si at vi på lang sikt skal ha en 2 prosent inflasjon i Norge, så får du altså en realrente etter skatt som er solid på den negative siden. Altså minus 1,72 når det gjelder akkurat den kontoren. Det vil si at du taper da
1,72 prosent av kronene dine fra ett år til et annet. Du mister kjøpekraft. Og det å betale ned ekstra på lån har jo også den samme effekten, selv om den realrente er litt mindre negativ. Men du, ikke sant, så har du en god
et godt boliglån, så betaler du mellom 1,3 og kanskje opp mot 1,7 prosent i boligrenta, og trekker du fra da inflasjonen og skatten der, altså rentefardager og så videre, så havner du, altså det i seg selv lønner seg ikke å betale ned ekstra på boliglånet sitt, for det at realrenta etter skatt er negativ, og derfor får jo du
Den effekten av at folk blir mer interessert i alternative sparemåter, og der vil jeg si at skille aksjefondet seg ut for den som er langsiktig.
langsiktig perspektiv. Når vi skal begynne å snakke om dette, så må jeg presisere at det viktigste er at du har etablert en bufferkonto på 1-2 måneders lønninger og har grei sikkerhet i bolig. Da synes jeg du bør vurdere andre sparemåter enn å fortsette å nedbetale boliglånet ditt så raskt som du
som du hadde tenkt i disse lavrenteperiodene. For det er ikke noe poeng å sette en buffere pengene sine i et fond? Nei, ikke i utgangspunktet synes jeg. Det er noen som gjør det for å være verdig for deg, men du tar en liten sjans, for hvis du da må ha det ut på kort varsel, så kan du treffe en midlertidig bunn eller en negativ funksjon,
reaksjon i aksjemarkedet som gjør at det er litt uheldig. Så jeg vil nok foretrukke å ha det på en vanlig sparkonto eventuelt, og betale altså ha nok befari i boliglån sånn at det er lett å trekke det opp da.
Ok, jeg sier at man er litt skeptisk, og man kan jo kanskje forstå folk som er litt skeptiske nå etter det børsjeroen vi har hatt i den verden vi lever i, at fond virker litt skummelt. Selv om du sier at vi mister 1,42 prosent av verdien av pensjonskjøp,
pengene dine hvis du har det på en sparekonto, eller jeg husker ikke helt hva prosentsatsen du sa, men uansett, den er negativ, så pengene skrumper der da. Hva skal man gjøre for å overbevise den personen da om å putte pengene i fond? Eller hva bør man gjøre da før man begynner å putte pengene i fond da?
Nei, det første du bør gjøre, det er jo å finne måler med denne sparingen. Det er kjempeviktig. Hvis du skal motivere deg selv til å spare i fond, så bør du spørre deg selv hva skal du spare til? Er det en ny bil? Er det en moped? Er det egen leilighet? Er det opppussing? Er det pensjon som enda lenger sparer og sånt? Eller kan det være
til barna. Dette spørsmålet er viktig av to grunner i alle fall. Det første er at det skaper motivasjon. Jo mer konkret sparmålet er, jo lettere er det å sette penger til denne sparingen. Du er nødt til å forsake noe i dag for å få det kanskje litt bedre i morgen, og da holder det ikke helt med å bare lansere noen ulne sparmål for deg selv, som at du skal kanskje ha litt bedre økonomi i fremtiden, eller noe å tære på det.
Det er greit nok det, men det øker kanskje ikke spareraten din. Så vær mest mulig konkret. Tenk over litt hva du vil bruke pengene dine til om 10 år, eller 5 år, eller 20 år for den slags skole. Og så er det sånn at det sparemålet, det definerer jo gjerne tisshorisonten, og det er jo punkt 2 her. Hvis du har definert et sparemål, så blir det mye ytterligere
det blir mye enklere å finne et riktig spareprodukt, fordi at aksjefond for eksempel, det passer ikke for kortsiktig sparing. Så hvis ditt sparemål er en leilighet om to-tre år, eller du skal pusse opp neste år, så skal du ikke spare i fond med aksje, du skal spare i fond med lavere risiko, som for eksempel obligasjonsfond. Skal du ha aksjefond, så må du ha minst fem til ti års sparehorisont, og det passer jo veldig bra for pensjonssparing, eller mer langsiktig.
Når du har funnet det, så vil det neste steget være å finne din risikovelger. For selv om du har lang sparer og sånt, og selv om jeg kan si til deg at da bør du satse i aksjefond, så er det ikke sikkert at du føler det passer likevel, fordi du får vondt i magen av å
av å tenke på at børser kan gå ned, og du kan ikke la være å lese DN når de spår børskrakk og så videre. Det er ikke uvanlig at aksjemarkedet stuper 30-40% på få måneder. Det viste jo nedgangen for eksempel i slutten av mars, 32% minus, så var det vel på Oslo Børs på noen få dager. Men har du mange års horisont, så skal du altså gi blaffen i sånne bølgedaler.
Og så er det sånn at vi er ulike. Det er ikke sikkert at du klarer å tåle sånne aksjestyp uten å selge fondene dine. Det kan være du sover dårlig om notta hvis det skjer. Vi tåler finansielle risiko ulikt. Banker finnes fondstilbydere som har laget sånne fondsrådgivere, som kaller det gjerne spareroboter, som du kan bruke og kan legge deg litt med, for da får du gjerne forslag.
til investeringsprofiler som er basert på akkurat din risikoprofil. Så prøv de. Nordnet har noen, S-Banken, jeg tror DNB har også, Kron har sin. Nordea har en, Nora har en. Ja, ikke sant? Så
Ja, så prøv de. Det betyr ikke at du er nødt til å spare akkurat de fondstilbydene, men bruk de gjerne. Og så punkt tre, har du dyre lån eller har du noen andre lån enn boliglån, for eksempel kreditkort, hjelp, forbrukslån, bilån, så bør du betale ned de først før du betaler.
spare i andre fond. Ok, men si at man svarer ja, ja og ja, eller man klarer å besvare de tre spørsmålene du har satt opp her. Hva skal man begynne med da? Kan ikke du dra fort gjennom de forskjellige typene fond? For det er jo en del fond ute her i marknaden.
Ja, det er det. Det minst risikofullte er jo pengemarkedsfond, og det er fondet som fungerer omtrent som en sparekonto, har også lav risiko, med mindre de high yield fond, som er risikofullte rentefond. Det har jo en del sparere bitter fått erfarer de siste månedene, men de fleste sparer i breie, lave risiko pengemarkedsfond. Risikoen og avkastningen
er litt høyere enn sparerønta, normalt sett. I alle fall hvis du sammenligner med storbankene sine sparekonti. Men jeg vil nok si at hvis du er flink til å shoppe de beste sparekontiene, de som er på topp av finansportalen, og sånn snakker jeg om vanlig banksparing, så er jeg ikke sikker at du klarer å få noe særlig høyere fortjenester enn å velge et ordinært pengemarkedsfond. Så jeg håper
av og til over den kategorien der, og heller sette pengene mine på en sikker sparkonto med over 2% renter, for det finnes faktisk fortsatt, og det tror jeg ikke et vanlig pengemarkedsfond klarer å slå. Men så har du jo da steg 2, som er obligasjonsfond, som kan være mer interessant.
risiko, men også presumtivt høyere avkastning. En debillerasjonsfond er ei verdipapir som er lånt ut, altså penger til noen, for eksempel bedrift eller staten. Og fordelen med nettopp et slikt fond er jo at avkastningen over tid gjerne har liten samvariasjon med aksjeleiendommen, som det heter. Det vil si at selv om børsen stuper, så kan og vil ofte verdien på obligasjoner stige. Så uansett å ha en
Ha en liten andel i obligasjonsfond når du eier også aksjefond kan være fornuftig. Så finner du en fine kombinasjon av disse to, nemlig obligasjonsfond og aksjefond. Det kalles kombinasjonsfond. Det er på en måte en sekkepost hvor pengene
eller et sekkefond da, hvor pengene settes i en kombinasjon av aksjer og rentepapir, og noen ganger så er jo den aksjeandelen indikert i navnet, for eksempel et fond som heter Skagen Select 30, eller DNB Aktiv 30, da har de normalt 30% aksjeandel.
med lavere risiko nødvendigvis, mens andre fond opererer med en mer flytende grense og prøver å finne når er det smart å ha stor vekting i aksjen, når er det smart å ha lavere vekting. Og gebyr i disse fondene, de varierer jo litt, men det avhenger gjerne av aksjeandelen i fondene som kan variere mellom, eller gebyr kan variere mellom 0,5 og opp til 2%. Det er jo gjerne her vi finner det vi kaller folkefondene i kommunasjonsfondene også.
Jeg er ikke så begeistret for det, men det kan være situasjoner hvor det kan være attraktivt å eie noe sånt, som for eksempel hvis du nærmer deg pensjon, du finner en del kombinasjonsfond som er godt egnet kanskje for den som vil spare 10-15 år før hun skal gå med pensjon.
fordi at den selger seg ned på en måte, på riktig måte. Og så må man huske på at man ikke får... Du må ha en viss andel aksjer i det fondet hvis du skal ha det inn i den aksjesparkontoen, som vi sikkert kommer tilbake til senere også. Det stemmer. Så det er også en ulempe for slike kombinasjonsfond, at du ikke kan ha det inn i en aksjesparkonto. Så jeg synes jo for veldig mange så kan det være...
bedre å regndyrke deg i større grad og ha et rent obligasjonsfond i porteføljen sin og ha regnet aksjefond og da får du litt av den samme effekten som du ellers ville hatt i et kombinasjonsfond. Også fordi jeg mener at kostnadene her i et kombinasjonsfond er litt høyere enn hvis du komponerer dette selv med å ha litt obligasjonsfond og
egne i aksjefond. Vi har snakket mye om aksjefond tidligere. Det er sånn at hvis du eier et rent aksjefond, så burde du nok forvente i hvert fall en 2-3 prosentpoeng bærer renta i et slik fond, en sammenligning med en god sparkonto. Bransjestandarden er jo å si at langsiktig avkastning for et
billig aksjefond, globalt kanskje, er 5,5%, og det ligger jo et godt stykke, i hvert fall over det, som er nivåer på en risikofri rente akkurat nå. Så vil du ha en utførlig beskrivelse av de ulike typer aksjefond, så gå gjerne tilbake og spol tilbake i våre podcast. Men vi
rå og gjerne folk som er litt ferske i sparmarkedet og ønsker å kjøpe aksjefond og gå først for et globalt indeksfond med lave kostnader. Du finner mange varianter der, og dine penger har jo anbefaling av hvert eneste nummer, og de som akkurat nå gjør det best i forhold til spesielt kostnader er jo KLP, aksjeglobalindeks og DNB globalindeks. Det er to konkrete fond du kan begynne med.
For å gjøre litt egenreklame her, så kan jeg jo nevne at neste utgave av dine penger, altså ikke den som dere får i posten neste uke, men den som kommer etter sommeren, det blir jo en åtteukers opphold her, det er da vi gjør den årlige kåringen vår av Norges beste fond. Så hvis du er i beit etter hva du skal putte pengene i, hvilke fond du skal velge da, så kan du få hentet inspirasjon der. Men for mange så må man jo begynne et sted, og hvordan begynner man med å spare fond da, rent praktisk?
Ja, altså du kan fint begynne med det i din egen bank. Altså det kan senke terskelen, tenker jeg, for å starte. De fleste av Norges, vel 130 banker, de tilbyr fondsparing. Men husk bare at du er ikke gift med banken din. Om du ser etter hvert at andre tilbyr, de har kanskje bedre utvalg, lavere priser og kanskje bedre nettløsing, for det er også viktig, så må du gjerne flytte fondene dit. Du kan også kjøpe direkte av fondselskaper, sånn som Odin og Holberg i Bergen eller Skagen i Stavanger.
Det tredje alternativet er å kjøpe av en uavhengig fondsdistributør, for eksempel Kron eller Nordnet. De har gjerne et bedre, mer breiere fondsutvalg, og kanskje også bedre, litt mer uavhengig rådgivning enn en ordinær bank. Men jeg tenker det viktigste er å begynne et sted, og hvis det er for deg, føles tryggere å begynne i din egen bank, så gjør det, men se litt etter hvert om du kanskje skal ta steg ut og
og også sjekke om en annen tilbyder er bedre og gir deg et bedre grensesnitt. Nettløsing, når du begynner å bli interessert i fond, så har det også litt å si hvordan det blir presentert, verdiutvikling, historikk på fondet, hvor mye detaljer kan du finne ut om det, det er ganske viktig. Og det finnes også forskjell på fondsforvalter, hvor stor grad de for eksempel
kjøpe og salge sine egne fond, og det kan jo også være noe som er attraktivt for en del fondsparer etter hvert, og dykke litt inn i hva de forskjellige gjør. Sist men ikke minst, det finnes også forskjeller på utvalg når det gjelder ESG-fond og andre typer fond med samfunnsansvar, etiske fond og så videre, så det er ikke sikkert at din bank tilbyr
et så godt utvalg som du vil ha nødvendigvis på akkurat den fronten. Dette er jo noe som blir viktigere og viktigere for folk flest. Jeg husker da jeg begynte å spare i fond for første gang, da var jeg 13 år, da begynte jeg å gå med Drammens Tidene og Røykenurumsavis, og da mente faren min at jeg måtte putte litt penger i fond. Da måtte jeg være med han ned på det som da var banken i Røyken, det var altså DNB sin filial nede i Røyken sentrum, som det heter,
med pass, og gudene vet hva vi måtte ha med oss. Må man det nå også? Nei, vet du hva? Det er blitt så mye enklere. Du kan gjøre dette på nettet. Det er like enkelt rett og slett som å opprette en bankkonto, eller opprette en bankkonto for første gang. Så det betyr jo selvfølgelig at du må oppgi navn, fødselstånd og fast adresse, og du kan også bli spurt om enkelte spørsmål, hvilket formål du har med kundforholdet,
Hos de fleste fondsleverandører så kan du nå legitimere deg med hjelp av bank-ID også på mobil, så du slipper å sende inn attestert kopi av legitimasjon, sånn som en måte før. Og da kan du bli kunde på banen om få sekunder. Er du allerede kunde i selskapet så kan du hoppe over disse prosessene men det er klart for å logge deg inn og gjennomføre handler så må du legitimere deg med bank-ID. Er det noe spesielt du må ha da for å kunne handle for en?
Ja, for å handle må du ha to ting. Det er en konto for fondene dine. Det kan være enten en aksjesparkonto, eller det kan være en ordinær fondskonto, VPS-konto. De fleste velger aksjesparkonto. Og så må du ha en konto, en vanlig bankkonto, der pengene dine skal stå de som skal brukes til fondshandelen. Og det opprettes gjerne når det blir
kunde, og du må ha pengene der for at fondene skal kunne trekke det riktige beløpet til dine fonds- eller aksjekjøp. Og så må du selvfølgelig bestemme deg for om du vil ha den ordinære fonds- eller aksjekontoen, eller en aksjesparkonto. Velger du det siste, så kan du bytte fond underveis uten å skatte av gunnvinsten, og det er helt klart en fordel. Du kan altså utsette denne skatten helt til du tar ut pengene for godt,
og få dermed et rentefritt lån av staten. Selv om du bytter fond underveis, så må du ikke ta ut penger for å betale den skatten. Du kan reinvestere dem i nye fond. Men ulempen er at du kun i denne kontoren får satt inn en aksjefond med minst 80 prosent aksjeandel.
Og disse aksjene eller fondene må være hjemmehørende i EØS. Så er det et annet alternativ, det kalles investeringskonto. I Nordnet så kalles det investeringskonto zero. Der har du ikke sånne begrensninger. Du har også fordelen utsattsskatt, men der er uttrekksmekanismen en litt annen, slik at du utsetter ikke da
Det som er maktsparekonto, det utsetter du skatten helt til du tar ut gevinsten for godt. Så først kan du ta ut hele innskuddet, og så begynner du å tære på gevinsten. Og det er først da du betaler skatten i investeringskonto. Hvis du tar ut penger derfra, så blir det beregnet at en del av det uttaket er
er gevinst på, og da må du betale skatt ifra, sånn sett, ifra helt i starten av uttakene. Så det er en liten ulempe for investeringskontoen. Den store fordelen er at du har et mye bredere investeringsunivers. Du har rentefond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond, og du har bokstavlig talt hele verden du kan sette pengene i. Du kan kjøpe frontline-aksjer, selv om de er hjemmehørende i Bermuda eller Kupos, og du kan kjøpe også Tesla-aksjer eller Amazon hvis du ønsker det.
Koster det noe å handle for den?
Nei, det er nå blitt helt gratis som regel å handle fond. Det du betaler, det er et årlig forvaltningsgebyr. Det kan variere fra noen små hundredeler i rentefond til halvandet, to prosent i dyrere såkalt aktive aksjefond. Og disse gebyrene, de belastes hver dag, sånn at den avkastning du får på ditt fond, det er altså din reelle avkastning fra trukkegebyret. Så
Det er viktig, det er mange som tror at dette kubyret trekkes på slutten av året, men det trekkes hver eneste dag, kan du si. Afrikansk organisert, den er nettopp. Så det koster ikke noe å opprette for eksempel en aksjespare eller en investeringskonto. Det koster i hvert fall ikke for normale beløp noe å eie en slik konto.
Er det noen minstinskudd? Er det noen minimumsnivåer? Hvor mye man må sette inn når man skal begynne å spare etter? Eller kan man velge litt selv? Nei,
I enkelte fond setter de en grense både på hvis du skal spare avtale og engangsinskudd, og det kan være 10 000, det kan være 100 000, det kan være flere millioner for de mest forenkelte fondene. Så skal du sette penger hos Nikolai Tangen for eksempel, så tror jeg du må...
Det er nytt å ikke komme der med IPS-innskudd for å si det sånn. Så der er det en ganske høy minstinnskudd. Men for de fleste så er det lave minstinnskudd. Du kan velge også om du vil sette inn en engangstinnskudd, eller om du vil gjøre dette gradvis gjennom en spareavtale. Hvis du skal ha en spareavtale, så tegner du den med banken eller fondselskapet, så blir det et avtalt beløp trukket fra kontoen din hver måned til samme måned.
samme tid. Og det minstenskuddet på en spareavtale, hvis det er noe, så er det kanskje bare noen få hundre lapper, eller
si en tusen kroner for å få til en gang sin skudd. Hvis jeg skal skyte inn noen tips her, så velg gjerne dagen etter du har fått lønning, som en dag du skal ha overført til fondskontoen din. Velger du samme dag, har jeg erfart mange ganger, så blir det mye tull og kluss hvis du tilfeldigvis ikke har nok penger til det trekket som skal gå, hvis det er et stort trekk som skal gå, og så blir det baller bare på seg, så blir det surr, og så surr, og så surr, og dette ordner seg med å bare flytte trekk det har tatt ondt i dagen etterpå.
I min bank har det ordnet seg på den måten, ja. Det er et veldig godt tips. Mange synes jo børsen er som en kasino, og på kasino så kan man jo tape alle pengene. Kan man det også når man putter pengene i et fond? Ja, altså i teorien ja, men hvis du blir plassert i et brett globalt aksjefond for eksempel, så betyr jo det at hvis du taper alle pengene, så er det underforstått at alle selskapene du har plassert penger i, eller fondene har plassert penger i, går konkurs samtidig. Og hvis det skjer, så
så har du jo noen helt andre bekymringer enn bare fondene dine. Da er det Ragnarokk og andre som tar på andre måter enn bare det finansielle, kan du si. Så det er liksom en smal teoretisk mulighet. Men altså du... Det har jo vært et annus horribilis, men hvis du synes det har vært grusomt, så kan du lese det opp på år 536. Det har jeg gjort den siste tiden. Det er fascinerende greier. Da tror jeg du ikke burde hatt penger i aksjefond akkurat, for da gikk det mest i dass. Men nok om det.
Det er poenget her at du må være godt spredd. Har du et globalt inntektsfond, så har du gjerne spredd pengene dine på 1500-2000 selskaper, ganske godt spredt utover hele verden. Om ett eller to selskaper går konkurs, og det vil det jo skje i løpet av et år, at noen av de du eier enten går konkurs eller mister nesten hele verdien sin, sånn som skjedde med Norwegian, så har du andre selskaper som går den motsatte veien.
Vi skal utlikne hverandre det som sagt. Det skal ekstra etterpå gjøre til. Det vil jo være om 30-tallene vårt hvis alle går konkurs samtidig. Men hvis det fondselskapet du har, du administrerer disse fondskjøpene inn igjennom da, hvis det går konkurs da, hva skjer da?
Ja, for det kan jo skje. Ikke sant? La oss si at jeg bare får ta helt med kål, jeg skal ro din eller banken din går konkurs. Noe som ikke har skjedd i Norge på flerefoldige tider. Men likevel, hvis det skulle skje, så skjer ingenting med din konkurs.
VPS-konto eller aksjesparkonto, for det er du som er juridisk eier av disse verdipapirene. Det er ikke verdipapirforetakene eller banken. Det er kundene som da eier verdipapirene, de går ikke inn som en del av konkursboet, og banken får ikke lov til å ha noe med deg
å gjøre sånn sett. Nå er det et lite unntak for faktisk for investeringskonto og fondskonto, for da er det egentlig en liten forsikringsordning, så det er livsforsikringsselskapet som er juridisk eiker av de papirene, og da er faktisk soliditeten til dette livselskapet poeng, selv om det skal altså ekstremt mye til for at et norsk livselskap skulle gå
konkurs. Når du sover det dårlig på en måte av et sånt scenario, så er det kanskje dårligere å velge en aksjesparekonto eller en ordinær fondskonto da.
Bør man eie mange fond, eller holder det med en type fond, eller et fond, eller bør man spre? Vi hører jo mange som har store, store fondsportefølje, 10-12 forskjellige fond, men noen har ett. Bør man ha mange, bør man ha få, eller finnes det ingen fasit her som er det meste inn i livet? Det finnes ikke noen klar fasit, selv om finansteoretikere vil si at de vil alltid klare å,
å komme opp med en optimal diversifisert fondsprotofølje, og ikke minst på ulike risikoklasser, regioner og så videre. Men for folk flest er det viktigst å velge
vil jeg si et godt spredt fond. Og velger du igjen et globalt indeksfond, så har du en god nok spredning, en ganske solid spredning. Men det er klart, for eksempel også det er jo et eksempel på fond, altså indeksfond er ikke helt perfekte heller, for eksempel så har de jo ingen, normalt sett i hvert fall, de store indeksfondene har ikke...
vekting i fremvoksende markeder, for eksempel i asiatiske markeder, så hvis du har trua på at det skal gå bedre i Kina, i India, kanskje også i andre land som Brasil og Russland, enn det skal gjøre i mer industrialiserte land eller i USA, ja, så bør du kanskje velge et tilleggsfond som for eksempel et indexfond, for du finner det også, som har
som følger indeksen i fremvoksende markedet. Så da kan du spre porteføljen din sånn. Men altså, for de fleste, hvis du har valgt et globalt indeksfond, så har du gjort en ganske god spredning allerede. Og så er jo det alt oppå å si, dette er vel...
Vi kan jo ha en ny episode, og det vil vi sikkert også ha for de som er litt mer interesserte og enda mer dedikerte til å finne en optimal fordeling. For der finnes det mange som har fondsbehandling som hobby, og som vekter ulikt regioner og bransjer etter hva de selv har tro på. Og det finnes mange gode grunner til å gjøre akkurat det. Men jeg tenker for den som da, og det er vel spesielt de vi
Denne podcasten er myntet på de som er fraske i fondsparing, så er et globalt indeksfond helt briljant og har en god risikospredning.
Er det sånn at man bør sitte og følge nøye med på dette her, og prøve å taime topper og bunner og sånt, eller bør man sitte stille og rolig i båten sin? Nei, det er nesten en fordel at du ikke følger så sabla godt med. Også har du lang spare, så kan det egentlig bare være en fordel å ikke følge så nøye med, i hvert fall ikke på det som er ukelig-månedlige sparingene. Ja.
Men hvis du har såkalt aktive fond, så bør du jo absolutt passe på at de disse fondene gjør det veldig mye dårligere enn marked over tid, både dine penger og Morningstar.no. De rangerer jo fond ut fra både avkastning, risiko og kostnader, ikke bare avkastning.
Så hvis ditt fond går fra å være et sekserfond til et middelmådig fond, så kan det være lurt å bytte. Pass spesielt godt på at hvis du får informasjon, du får melding om at fondselskapet kanskje bytter eier eller gjør andre store endringer i team eller strategi, så bør du fylle litt med på
kanskje det er strukturelle endringer som gjør at dette fondet kan gjøre det dårligere på sikt. Jeg nevner dette, ja, også med Skagen her i bakhovedet, hvor det skjedde en del ting som gjorde, mener jeg, at strukturelt sett så underpresterte de, delvis mener jeg, fordi at en del av
av forvalterne enten sluttet eller mistet litt fokus. Det ble for store fond og litt for mange kokker, og da underpresterte de i en lang periode. Det ser ut som det henter seg litt opp igjen nå, men pass litt på når akkurat det skjer. Og hvis du ønsker å gå litt mer i dubben etterhvert,
på fondene du eier, sjekker hvilke aksjer de eier, kostnader, om de har obligasjoner, hvilke regioner de er spesielt med å gi, så får du veldig mye informasjon om dette hvis du går inn på morningstar.no, og så søker du på fondet ditt, og så klikker du deg inn i dubten på dette. Det kan varmt anbefales det også. Vi skriver jo vi også av og til om fond, men Morningstar har virkelig peiling på det de holder på med.
Bra, skal vi si har du fordelt gitt ut en liten kit på hva man trenger før man skal begynne å spare fond? Er det bare å hive seg rundt?
det viktigste er å starte altså og ikke tenke at alt er så vanskelig og jeg må lese meg opp og det ene med det andre start og bruk gjerne disse spareroboterne som sagt, de gir en del god informasjon og gjør deg litt mer bevisst på hvilke spørsmål jeg skal stille meg selv for jeg skal satse på det ene eller andre fondsgruppa
Flott. Da setter vi strek der. Følg oss gjerne i sosiale medier. Vi er til stede, heter det, både på Instagram og Facebook. Der heter vi Dine penger, og så har vi en egen Facebook-gruppe som heter Pengerådet, hvor det diskuteres livlig, private og økonomiske spørsmål. Jeg tror vi runder av der. Lykke til videre i
oppe i nordgamle nordtrøndelag, nå trøndelag. Så skal jeg undersøke skogene rundt din bopel her. Min store hobby er blitt orientering, så det holder jeg på med på kveldstid. Det skal jeg gjøre. Det Kristine Mastad-Odden har gjort, det er å sy sammen denne podcasten og sende den ut til dere. Hun er vår produsent. Nok er nok. Vi høres igjen neste uke. Ha det bra.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.