I denne episoden av Pengesnakk besvarer Lise spørsmål fra lytterne. Hun deler en oppdatering fra sitt liv, inkludert flytting og skilsmisse, og diskuterer økonomi, investering i aksjer og fond (IPS og ASK), og viktigheten av å ha en bufferkonto. Hun snakker også om kjærlighet, parforhold og økonomiske bekymringer etter samlivsbrudd.
01:55
Jeg har flyttet inn i mitt nye hus, og nyter å starte en grønnsakshage mens jeg venter på å slå meg ned.
09:00
I denne talen diskuteres forskjellene mellom IPS og aksjesparekonto, og betydningen av sparing for pensjon og økonomisk trygghet.
17:09
Sett mål for økonomisk trygghet før du investerer i kjærlighet, og husk at kjærlighet og økonomi går hånd i hånd.
26:19
Talen gir en grunnleggende innføring i aksjeinvestering, økonomisk planlegging og hvordan håndtere ulik tanker om penger i forhold.
37:34
Sjekk nåværende økonomi, lag spareplan, få kontroll og muligheter, og del erfaringer for å inspirere andre til økonomisk forståelse.
Transkript
Nevnt i episoden
Firi
Kryptovalutabørsen Firi er ukens annonsør, nevnt i forbindelse med en tidligere episode om kryptovaluta.
Lise
Programleder for podcasten Pengesnakk.
Instagram
Lise oppfordrer lytterne til å følge henne på Instagram.
Tom
Lises hjelper med flytting.
Oslo
Lises kjæreste bor i Oslo.
Haugesund
Lise holdt et foredrag i Haugesund.
Orkla
Nevnt som eksempel på et selskap man kan investere i.
IPS
Individuell pensjonssparing, diskutert som alternativ til aksjesparekonto.
ASK
Aksjesparekonto, diskutert som alternativ til IPS.
BSU
Boligsparing for ungdom, nevnt i sammenheng med skatt på sparing.
Finn.no
Nettsted for kjøp og salg av varer, nevnt i forbindelse med salg av hytte.
Deltakere
Host
Lise
Sponsorer
Firi
Poeng
Tålmodighet har aldri vært min sterke side. Jo, når det kommer til investeringer, så har jeg jo tålmodighet.
Et interessant poeng om hvordan tålmodighet kan være viktig i ulike sammenhenger.
Heile min motivasjon for å spare og leve økonomisk, det handlar jo om å ha få bekymringar.
En god beskrivelse av motivasjonen bak økonomisk planlegging.
Jeg bruker jo ikke penger hver eneste dag, og jeg observerer litt hvordan han bruker sine penger uten å vite helt enda hvordan han tenker.
Et interessant poeng om forskjeller i hvordan par bruker penger.
Å gjøre ting for noen annen kun utifra. Så jeg tenker at den kjærligheten som er med et menneske du har valgt, er en annen kjærlighet enn for mennesker du ikke har valgt, sånn som mine barn.
Et tankevekkende poeng om ulike former for kjærlighet.
Påstander
En IPS er en konto for individuell pensjonssparing, og du kan ikke røre pengene i før pensjonsalder.
En korrekt påstand om IPS-kontoer.
På en aksjesparekonto så er det 30 og noe, mens i en individuell pensjonssparehuskonto er det 22 prosent.
En påstand om skattesatsene for aksjesparekonto og IPS-konto.
Det eneste vi vet om aksjemarkedet er at børsen svinger, så må du ha en langsiktig horisont.
En korrekt påstand om aksjemarkedets volatilitet.
Time in the market beats timing the market.
En vanlig påstand innenfor investering.
Lignende
Laster
Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke
Bør vi investere i cryptovaluta? Hvor risikabelt er det? Hvordan skal vi gå frem? Og har de egentlig noen bruksområder, disse forskjellige cryptovalutene? Hvis du er nysgjerrig på temaet, så gå til episode 235.
Hei, San! Planleggingsdag i BHG, ja. Også på en torsdag. Ja, når du uansett må være hjemme da på torsdag, så blir jo fredagen ganske... inneskogist. Så bare... Klem deg inn på Finn og Boken reise, hey! Easy peasy. Du kan unne deg en skovis day. Det kan du. På Finn reise. Hei!
God morgen og god uke. Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om alt mulig. Mest pengerelatert vil jeg tro det er spørsmålsrunde, og spørsmålene har jeg fått fra dere som følger meg på Instagram. Pengesnakk heter jeg der for deg som vil begynne å følge nå. Vi begynner etterpå med hvordan går det med deg? Så jeg får gitt deg en liten life update. Jeg har flyttet.
Så nå bor jeg ikke lenger annenhver uke med barna mine i huset jeg eide med min eksmann, og annenhver uke i den lille luksusleiligheten jeg delte med samme mann. Ikke luksusleilighet, selve leiligheten vi var i, men svømbassengekjelleren, treningssenter og bassstue som jeg jo elsker. Så nå er det ett hjem, har til og med sluttet å overnatte hos kjæresten i Oslo, fordi jeg har blitt...
Veldig glad i å bare være hjemme i mitt nye hus. Flyttet inn 1. april, og da hadde jeg hatt et par dager uten fastbopel, siden jeg hadde vasket ut av leieleiligheten for å få overgitt den dagen før. Så jeg var så klar på overtagelsesdagen, skulle få nøkkelen klokka 12. Så jeg sa til Tom, som kjørte flyttelasset, at han kunne komme 12.30.
Megleren kom klokka ett, og da hadde jeg også fått mammaen min og Stefan min over, og de drev bare inn ting, og megleren bare, det har jeg aldri vært med på før, at man flytter inn før protokollen er underskrevet. Jeg tenkte bare, jeg får nøkker klokka tolv, alt er klart. Tålmodighet har aldri vært min sterke side. Jo, når det kommer til investeringer, så har jeg jo tålmodighet. Aksjer skal vi snakke om etterpå.
Noen har spurt om nybegynnersteg til investering, så det skal vi ta. Men jo, her har jeg det så bra. Mangler fortsatt litt siste touch når det gjelder interiør, men det er i alle fall ingenting som må pusses opp, og for en som har bodd i opppussing de siste ti årene, så er det innmari deilig.
Jeg kan surre rundt i min nye hage og opptage det som vokser her. Har startet på min lille grønnsakshage. Dere vet, meg og tomatene mine. Og hvis du ikke vet, jeg fikk et år en tomatplante av mammaen til en venninne. Sånne gule busktomater. Og hvert år så tar jeg vare på noen som jeg lar råtne eller tørke, og så planter jeg de frøene neste år.
Og vi skal snart snakke om penger altså. Jeg fant ikke mine døde tomater i år, men det jeg fant var de tomatfrøene som en av dere lyttere kom og ga meg fra deres favoritttomatplante etter et foredrag jeg holdt, jeg tror det var i Haugesund.
Så de haugesyntomatene er plantet nå, og så fant Tom mine tørkete, gule, råtne tomater, så nå har jeg plantet de også. Det var et bra siste flyttelass tomater fra i fjor i en liten boks. Så det er meg om dagen. Det har vært litt mindre deling på sosiale medier, fordi jeg fikk en ny smell i hodet, smerter, frykt kanskje mest av alt for en tredje hjernerystelse, når jeg endelig føler meg litt bedre fra de første to tomatene,
Gå på en del medisiner. Det går greit. Jeg klarer å jobbe, men jobber enda ikke fullt. Jeg er ferdig med sykemelding. Det har jeg vært siden etter jul. Men jeg har hatt litt mindre jobbprosjekter, og det har egentlig passet bra. Ikke så bra, forresten. Jeg skulle gjerne ha reist rundt og holdt foredrag og møtt flere av dere. Tjent litt mer, men praktisk med tanke på flytting. Vende barna til et nytt hus. Det har gått fint.
Jeg bor nå mellom det gamle huset og skolen og barnehagen, så området er jo veldig kjent for dem. Men så er det likevel litt å vende seg til. Gå fra å ha hvert sitt rom til å dele køyeseng ble litt for morsomt, så vi har litt innkjøring igjen.
Og apropos kjøring, jeg håper ikke det er første gang du hører på pengesnakk nå, og bare, hvorfor tror du at livet ditt er interessant for meg? Skal du ikke dele noen tips? Jo, jeg skal dele noen tips. Men, hvis du er ny her, så kan du jo vite det at jeg er ikke en økonomiutdannet rådgiver. Jeg er et menneske som fant ut at jeg er litt over middels flink med penger for kjøring.
ca. 10 år siden, og da tenkte jeg at hei, vi må snakke mer om penger. Startet bloggen Pengesnakk og begynte å lære meg selv mer og mer, og videreformidlet til
Dere som allerede synes økonomi er enkelt og morsomt, og de som kunne ønske det var litt enklere og litt morsommere. Det er jo det jeg prøver på, å gjøre tema penger til en naturlig ting å snakke om. Og mye av det jeg snakker om tar utgangspunkt i mitt eget liv. Sånn er det bare. Tilbake til kjøring. Jeg lever jo nå i et bilfritt liv for første gang på mange, mange år. Og det går helt fint.
Enda så lenge, nå er det snakk om tre uker da. Det blir litt mer planlegging med barna, spesielt når det er bortekamper og sånt som vi kjører buss til. Men det er veldig mye som er i sykkelavstand også. Så vi sykler og busser, og nå har jeg heller ikke busskort for å spare så mye jeg kan fremover. Ja, ok. Det passer å ta dette her først. Du sier du for første gang har dårlig økonomi. Det er gøy å vite hva slags plan du har for å ta tak i det.
Da jeg sa det på Instagram at nå har jeg for første gang dårlig økonomi, eller er blakk, så var det en som sa «Nå henger jeg ikke med. Har du dårlig økonomi? Hva har skjedd? Hadde ikke du spart opp millioner?»
Greia er jo at jeg kjøpte dette dyre huset. Et hus til 10 millioner, og med hytta i tillegg, som jeg nå gikk fra å eie en fjerdedel av til å eie 100% av, så har jeg eiendom for 14 millioner kroner alene. Jeg har et lån på 4,750 millioner, og det må jeg ha avdragsfritt nå i starten, fordi jeg har brukt opp alt jeg har av sparepenger, har fortsatt noen hundre tusen i fond,
De rører jeg ikke. Jeg tjener mindre foreløpig i år, og så har jeg en del utgifter. Så planen min for å ikke være blakk i evigheten er å 1. Bruke så lite penger som mulig. Det er derfor jeg ikke engang har kjøpt busskort, ventet tre uker med å kjøpe internett i det nye huset, bare brukt mobilen. Jeg kjøper ikke noe til den nye boligen som jeg ikke må ha. Jeg måtte jo ha madrasser til barnaseng, en del lamper.
Men ellers ikke noe. Jeg jobber med å holde matforbrukene, altså alle sånne hverdagskostnader, men den store planen min er to, å selge hytta. Og det gjør faktisk ikke vondt i hjertet lenger, jeg er klar. Hele min motivasjon for å spare og leve økonomisk, det handler jo om å ha få bekymringer,
Det å ha en hytte gir bekymringer av og til, både økonomisk og ikke økonomisk. Nå har jeg heller ikke råd til å kjøpe bil for å komme meg til hytta. Og så er barna mine store nok til å reise på andre type ferie. Vi har elsket hytta alle sammen, men nå får vi ikke brukt den så mye heller. Nå er det hver helg er det noen kamper og treninger. Så jeg jobber med å gjøre hytta helt klart til salg nå.
Og hvis jeg selger den før sommeren, som er planen, så har jeg under en million i lån, og alt er bra. Jeg er veldig nøye på ikke å ha så mange sånne «Når det skjer, da skal jeg være fornøyd», eller «Når jeg oppnår det, da skal alt bli bra», og skyve lykken min fremover. Jeg husker jeg tenkte sånn,
Da jeg skrev masteroppgaven, bare at den dagen masteroppgaven er levert, da blir livet bra. Og så ble det det, og da var jeg veldig opptatt av å huske på det, at jeg faktisk skulle huske på at nå var jeg glad, nå hadde jeg oppnådd det målet. Men så fikk jeg jo den første hodeskaden, og tenkte, når jeg ikke har vondt i hodet lenger, da skal jeg være glad. Og da visste jeg jo ikke at det kom til å ta over ti år.
Uansett, når hytta er solgt er økonomien også bra. Fordi alt annet i livet mitt er veldig bra nå. Ok, et spørsmål som ikke andrer om meg. Er IPS verdt det framfor en aksjesparekonto med indeksfold? Altså om IPS-konto er verdt det framfor en aksjesparekonto. Da må vi begynne med å ta et skritt tilbake. En aksjesparekonto er...
Det er det ASK står for, aksjesparekonto. Fordelen med den, framfor en konto som ikke er en aksjesparekonto, er at du ikke betaler skatt på eventuell gevinst før du tar pengene ut av konto. Det betyr at du kan kjøpe og selge fond og aksjer mens pengene fortsatt er i aksjesparekonto. Har det så mye å si?
For noen så har det faktisk ingenting å si. Hvis man har et fond, for eksempel et globalt indeksfond, man sparer i, bytter aldri, så har det null å si. Men så er det jo heller ingenting negativt med å ha det i en aksjesparekonto, så det er jo fint å ha det i tilfelle du plutselig kommer på at du skal drive og bytte en eller annen gang.
Det er også sånn at de pengene du har spart blir de første du tar ut, og det er jo ikke skatt på pengene du putter inn, kun skatt på det som er gevinst. Så for å ta meg som eksempel, i januar så hadde jeg 3 millioner i fond. Ganske nøyaktig var de pengene 2 millioner min sparing og 1 million gevinst. Når jeg da tar ut 2 millioner,
så ble det uten å realisere noen gevinst jeg må skatte av, fordi jeg bare har tatt ut det jeg selv hadde puttet inn. Men når jeg så tok ut 300 000 til, de må jeg neste år i skattemeldingen betale skatta, som jo er over 100 000 kroner. Det var aksjesparekonto. Når man skal sammenligne med en IPS, så må man vite om det er sammenlignbart. Fordi en IPS er en konto for individuell pensjonssparing,
Første ting om en pensjonssparingkonto som det, er at den kan du ikke røre pengene i før pensjonsalder. Og det må fordeles utover fra du er 62 til du er 80. Ikke ta alt jeg sier med en liten klippesalt, men du får i hvert fall ikke tak i det før du er fylt 62, og så får du måntlige utbetalinger. Som jeg da, når jeg nå trengte to millioner til å kjøpe meg hus,
Hvis jeg hadde hatt mine aksjepenger i IPS, det hadde jo ikke funket for meg.
Nå er det et litt teoretisk ting å si, fordi en IPS, det har vært litt ulike beløp. Det var vel 40 000 i året man kunne spare der før, så var det 15 000 og øker det igjen til 25 000. Men jeg hadde jo aldri fått 2 millioner inn der når jeg er på min alder. En av de positive tingene med IPS er at pengene blir låst til pensjonsalder.
Og hvis du følte nøye med nå, så sa jeg jo nettopp at det negative med IPS er at pengene er låst til pensjonsalder. Og nå sier jeg at det er positivt. Hvorfor er det positivt? Jo, fordi da har du de til pensjon. Hvis du synes det er lett å ta penger ut av sparekontor og bruke det på andre ting enn det du hadde planlagt,
så er det jo veldig positivt at pengene er låst. En annen positiv ting med IPS er at skatten er lavere når den først skal betales. På en aksjesparekonto så er det 30 og noe, mens i en individuell pensjonssparehuskonto er det 22 prosent. Så er det vel også sånn at hvis man skilles, så er IPS-kontoen privat, så
Det er en fin ting å fylle opp hvis man gjør den typiske foreldrepermisjonsgreia at den som er lengst hjemme, eller må ha en ulønna pensjon, at da kan den som er i jobb bruke litt av sin lønn på å fylle opp den andres IPS.
Og så er det en fordel, og det handler om utsatt skatt. Noen tror at det er sånn som med BSU-kontoen, at du slipper å betale noe skatt. Sånn er det ikke her. Det er at 22 prosent av beløpet du setter inn i år, skatter du ikke av i år. Sånn at du betaler litt mindre skatt nå. Men så kommer skatten igjen da når du er gammel og skal ha pengene ut. Så har det noe å si da, uansett hva betales? Ja.
Du må tenke på den utsatte skatten som et gratis lån fra staten. Og hvis det er 5000 kroner i året, de neste 30 årene, som du kan håndtere på best mulig måte, altså investere og se vokse, så er det en kjempesmart ting.
Husk å se i skattemeldingen hva den sparte eller utsatte skatten var. Hva kan du gjøre med det beløpet og ta og investere det? Hvis det bare går i sluke, som det heter, så er ikke den utsatte skatten en fordel akkurat.
Nå har jo grensen fra IPS gått til 15 000 og øker til 25 000 igjen. Så er du en stor sparer, så gjør du jo ikke noe å fylle IPS-en først, og så har du aksjesparekonto til resten, som du da kan bruke når du vil. Er du en småsparer,
Jeg tror det er første gangen jeg har delt oss inn i storesparer og småsparer. Det jeg mener med småsparer er en som faktisk vet at du trenger disse pengene for en god pensjonstid. Du bør også bruke IPS. Jeg har selv vært litt sånn
Spiller ikke noen rolle for meg. Når jeg er pensjonist er jeg forhåpentligvis rik nok uansett. Og på den andre siden, jeg kan fint leve på pensjon fra kun folketrygden. Gå inn i en pensjonskalkulator og se hva utgjør disse tallene for deg. Men nå har jeg faktisk lest litt mer om IPS i dag, og kanskje er tiden inne for meg også til å starte min IPS-sparing. Så takk for den lille dytten der nå.
Neste spørsmål. Hvor går grensen mellom å jobbe for å spare og å jobbe seg ihjel og glemme å leve? Det tenker jeg har veldig lite med lønn og spareandel, og veldig mye å gjøre med innstilling, livet du har og det livet du vil ha.
Altså har du et veldig konkret «jeg skal flytte til småbruk 2027, der får jeg ikke tid til noe ekstra jobb, og jeg trenger så mye som mulig spart opp før jeg flytter», der tenker jeg i alle fall «jobb på, det er et konkret mål, noe du ønsker deg, og ikke en sånn utholdelig lang tidsfrist».
Har du ikke noen mål og mening med ekstra jobbing og sparing, da burde du enten synes det her er så gøy, altså ekstra jobbing og sparing. Du synes det er så gøy at det ikke påvirker livskvaliteten din negativt i det hele tatt, eller i hvert fall i et omfang som gjør at du fortsatt har det livet du vil ha. Hvis ikke, så må du spørre deg, hva er livskvaliteten?
Nå blir det store greier her. Hva er meningen med livet mitt? Hva ønsker jeg meg? Når har jeg det bra? Hva kan jeg gjøre?
Ja, still disse store spørsmålene, fordi det føles ofte rart å drømme så stort, men det er veldig lett å dra det konkret ned etterpå. Når har jeg det bra? Hvordan kan jeg oppnå det jeg trenger på enten raskest mulig måte, best mulig måte, forskjellige ting.
Kanskje skal du sette deg et mål om at ok, når bufferkontoen er fylt til den størrelsen jeg vil ha den, når pensjonssparingen min er på track, når boliglånet, hvis du har boliglån, når det er på et komfortabelt nivå, så kan du kanskje unne deg å leve, som dere kaller det. Jeg tok leve i anførselstegn fordi
For meg er det ikke noen motsetning mellom å jobbe og spare og det å leve. Og heller ikke noen likhetstegn mellom det å leve og det å bruke mange penger. Men vi er forskjellige, så ta utgangspunkt i deg selv, ditt liv. Kunne du tenke deg å gifte deg igjen? Ja, jeg kunne veldig gjerne tenke meg å gifte meg igjen.
Kjærlighet er det beste som finnes. Å gjøre ting for noen annen kun utifra. Så jeg tenker at den kjærligheten som er med et menneske du har valgt, er en annen kjærlighet enn for mennesker du ikke har valgt, sånn som mine barn. Jeg må jo gi dem en matpanke. Kjærligheten er på en måte... Ja, glem det. Ja.
I et parforhold kan du få muligheten til å oppleve at du er en annens persons dagbok, på en måte. Den som kjenner noen aller best. Og det tenker jeg er et veldig stort privilegiet, å få være den som er nærmest, både fysisk og emosjonelt. Hvis noen vil være kjæresten min og ikke se for seg å gifte seg med meg, så er det nei fra meg, faktisk. Nå har jeg jo et ekteskap bak meg og vet...
Mye mer hva jeg vil ha og ikke vil ha i en romantisk relasjon. Og det jeg trenger for å være den beste kjæresten jeg kan være, er et minimum av trygghet som ekteskap, eller også bare tanken om, planen om et fremtidig ekteskap, gir. Vi kan vel bare chille og se hva som skjer. Fyr er ikke min type fyr. Det kan jeg ikke...
Jeg må ha en som er sånn, jeg er heldig som en dag får gifte deg med deg. En sånn fyr, det er mer min type fyr. Så det, etter jeg har en skilsmisse bak meg nå, så har jeg lagt lista superhøyt for hva slags mann jeg vil ha i livet. Og jeg tenker sånn, det er åtte milliarder mennesker på jorda. Det finnes så mange gode. De som etter du la deg i går lagde en stor matpakke med en lapp på kjøleskapet hvor det står
Ja, dette var et eksempel av milli. Jeg skal ikke si hva det står. Men en som setter en kapsel i kaffemaskinen og har koppen klar til meg under. Altså, det finnes så gode kjærester. De som ikke bare står til forventningene, men som overgår dem igjen og igjen og igjen. De som ikke synes du er til bry, eller som tenker at «Ja, jeg kan elske deg, men da skal jeg elske deg på min måte».
men som faktisk tar seg bry med å lære seg hva som gjør at du føler deg elsket. Nok om det. Ok, neste spørsmål er også om kjærlighet. Hvordan kjente du at det var over mellom dere to? At det var det riktige valget? Personlig i dag, en ting jeg har tenkt mye på, jeg tenkte jo i mitt lille liv at
alle så for seg ekteskap. Altså at vi tenkte at det var det samme. At når vi er gift, så er det sånn og sånn. At når vi gifter oss, så betyr det nærhet på alle måter, og at vi to liksom var noe sammen som bare vi to hadde. En enhet. Og min eksmann, han er
Verdens beste pappa, handyman, hjelper til meg så mye praktisk, en god venn for så mange, inkludert meg. Men han var ikke den kjæresten jeg trengte å ønske meg. Så det var mye lengsel, håp, en følelse av at jeg ikke er sånn som jeg burde vært. Avvisning, og det førte jo etter hvert til at jeg
ble en veldig dårlig kjæreste. En sånn klagkjæreste, som finner alle små ting som er negativt, fordi det er vanskelig å snakke om de store tingene. En sånn negativt. Så til slutt forstod jeg jo at
Det er ikke noe igjen for han å like i meg. Altså det går ikke an å mase på noen om å elske deg til de retter og sånn, ok da, siden du maste så mye, så skal jeg gidde. Det jeg gjorde var jo faktisk bare å dytte han lengre og lengre unna. Og for oss så var det en sirkel som vi ikke kom oss ut av. Og
Hvordan jeg kjente at det faktisk var, ikke bare lov å gi opp, men lurt å gi opp, var da vi snakket om hva vi ønsket oss i og av ekteskapet. En helt klar samtale som vi burde hatt før vi gifte oss, men som jeg ikke tenkte var nødvendig, for for meg var det så selvsagt. Men når vi da har denne samtalen her, etter å ha vært sammen i ti år, også er det vi ønsker oss ikke forenlig.
Det fantes ingen avtale vi kunne inngå, eller på en måte prøve og prøve, og så kanskje få det til. Fordi vårt mål var så ulikt. Vi ville helt forskjellige ting. Det var ingen situasjon der vi begge hadde kunnet bli fornøyde i det ekteskapet. Så da fant vi en løsning hvor vi begge kunne bli mer fornøyde med oss selv, og ikke føle at det er noe feil med meg. Og etter hvert også det andre. Ny kjærlighet. Så det har vært en
Veldig fin og også rar og uventet prosess. Også det der med å, jeg visste hvor jeg bodde, hvordan økonomien vår så ut, til at plutselig så mange ting er oppe i lufta. Det går mye i det her i dag. En som spør, samlivsbrudd, jeg er livredd for økonomien, what to do? Det første jeg tenker på når du sier du er livredd,
Prøv så godt du kan å bruke den frykten til noe positivt. Altså gå inn i det faktiske og praktiske. Det holder ikke med, det ordner seg nok etter hvert nå. Nå må du ordne det. Det er kjempelett å falle i en sånn «Nå er alt dritt og vanskelig, la meg kjøpe meg en ny kjole og den største posen med smågått».
Det kan hende du føler litt trøst i det i sekunder og minutter, men du har et liv foran deg som faktisk kan være den beste delen av livet ditt. Men da må du få orden på grunnmuren. Såpass viktig mener jeg faktisk at økonomi er en slags grunnmur, fordi hvis den grunnmuren er skikkelig dårlig, så fører det til så mange flere problemer åpnet.
Så la oss få på plass den grunnmulen. Finn ut hvor lite du kan bo for fremover hvis det er behov for å spare. Kan det være en midlertidig løsning som gjør at du får hodet over vannet og i hvert fall får oversikt? Har dere en felles økonomi som nå skal over i to separate? Sett deg inn i så mye som mulig. Få hvite tallene. Finn frem alt av kontor, eiendeler. Og finn ut hva blir ditt, hva blir den andre sitt.
Så er det på en måte to ting. En ting er den store formuegreia, verdier, investeringer, boliger som skal deles. Og en annen ting er den nye månede-til-månede-økonomien. Og den holder jeg på med nå selv. Hva koster mitt liv nå som jeg er alene i eget hus? Hva er det aller minste jeg kan bruke? Hva er det jeg helst vil bruke? Og hvor stor forskjell har det på det? Og hva kan jeg få til? Lykke til!
En som spør om jeg aldri har bekymringer knyttet til egen økonomi. Egentlig så handler jo hele min økonomiske livsførsel om at jeg har så masse bekymringer knyttet til økonomi. Jeg startet jo når jeg var barn og tenkte at hvis jeg skal ha hus en dag, så må jeg jo begynne å spare, for jeg har jo ikke lyst til å bo på gata. Jeg visste ikke at det var noe som heter boliglån. Så hele...
Men på den andre siden, fordi jeg da har drevet og spart, gjort lure ting i private økonomien over så lang tid, så har jeg jo ingen reelle bekymringer knyttet til økonomi. Det er hele mitt mål med det. Og så har det jo vært litt nå i det siste da, ikke egentlig etter skilsmissen, men etter jeg kjøpte et hus som var dyrere enn jeg hadde tenkt, men som jeg da prøver å løse ved å selge denne hytta.
Kan du gi meg et lynkurs i aksjer? Det kan jeg. La oss gjøre det helt «basic».
En aksje er en eierandel i et selskap. Så hvis du har en aksje i for eksempel Orkla, så eier du en liten del av Orkla. Det er to måter å tjene penger på aksjer. Den ene er gjennom utbytter, fordi alle aksjonærer i et selskap som betaler utbytte får utbytte.
Den andre tingen er at du kan velge et tidspunkt hvor den aksjen koster mer enn da du kjøpte den, og selger du den da, så får du jo mer for den enn du kjøpte den for, og da har du tjent penger igjen.
Det som er vanskelig for oss som ikke er ekspert på selskapers økonomi og svingninger i aksjemarkedet, det er jo å velge de riktige aksjene. Hvilke aksjer kommer til å betale gode utbytter? Hvilke aksjer kommer til å øke i verdi? Så en veldig lur basic ting å gjøre er å investere i mange aksjer.
Og hvordan skal du velge mange aksjer? Nei, da velger du rett og slett et fond. Du kan også plukke dine egne aksjer, men hvis du har lyst til å fordele risikoen utover mange selskaper, slik at noen av dem faktisk kan gå konkurs uten at du taper penger på det, fordi det er andre selskap i din fonds portefølje, altså din gjeng med fond og aksjer, som gjør det bra, da kan du velge et fond, sånn som jeg gjør, med over tusen forskjellige selskap.
I et fond er det ikke sånn at du får utbytene til deg, da brukes utbytene i fondene til å kjøpe flere andeler i selskapene. Hvis du kjøper et av de største fondene som følger hele utviklingen på verdensbørsen, så er det rett og slett sånn at når du ser på TV at børsene raser, så raser dine penger, børsene går bra, og da går dine penger også opp.
Fordi det eneste vi vet om aksjemarkedet er at børsen svinger, så må du ha en langsiktig horisont. Hva betyr det? Hvorfor må vi ha en langsiktig horisont? Hvis du setter inn penger denne uka, og så vil du ha dem om tre uker, så er det nesten 50-50 om de pengene har økt i verdi eller gått ned i verdi.
mens har du årevis på deg, 5, 10, 15, 20 år, så skal vi, hvis vi ser bakover i historien, så tror jeg det er over 99 prosent sjans at dine penger har økt, og de kan også ha økt ganske mye. Men fordi det er tider på børsen hvor ting faller, så må du i tillegg til å ha lang horisont, som betyr at du kan velge til et bra uttakstidspunkt, også ha noen ting på plass før du begynner å investere.
Det er en buffekonto, sånn at hvis du får en fartspot for eksempel, så har du penger på en buffekonto. Ikke at du må ta ut av aksjefonden dine hvis de er mindre verdt. En god strategi er å kjøpe litt aksjer hver eneste måned, for da blir ikke det innskuddstidspunktet du har valgt like viktig som om du skal sette inn hele formunden din i aksjerelefonen på en dag.
Hvis du vil høre mer om den strategien jeg bruker, som er å investere alt i globale indeksfond, så kan du høre episode 248. Så er det en som spør, når alle fond og aksjer stuper, ville du satt inn mer penger, latt vanlig trekk stå, eller satt inn mindre? Da kan du sette på forrige episode, episode 254, for hele denne episoden handler om akkurat det.
Noen lurer på hvilke fond jeg sparer i, og jeg investerer alt i globale indeksfond, og det handler om flere ting. En ting er jo den store spredningen, at jeg kjøper andeler i mange, mange, mange, mange selskaper. Og det andre er kostnader, fordi jeg skal bare eie så mye som mulig av markedet.
av de selskapene som har størst verdi på børs, så trenger jeg ikke en ansatt fondsforvalter som kjøper og selger aksjer for meg, som prøver å
spekulere eller finne i hvilke selskaper bør vi kjøpe oss opp i, når bør vi selge oss ut av forskjellig. Jeg skal bare kjøpe og har da den strategien time in the market beats timing the market. Kjøper litt av alt, da kan det gjøres av en robot, og derfor er kostnadene for et sånt, det som vi kaller et passivt fond, et indeksfond, mye lavere enn et aktivt forvalta fond.
Aktiv forvaltet fond kan du velge om du har en spesiell bransje du er interessert i, for eksempel helse eller teknologi, eller en verdensdel, eller om du vil kjøpe i et Norge-fond. Hvordan håndterer man veldig ulike mindset enn partneren? Og så står det «fasade»-sparing, så det virker som den ene er opptatt av fasade og den andre er opptatt av sparing.
Ja, ulik mindset om penger, den er gøy. Selv så opplever jeg det for første gang nå. Det har nok mest med kultur og bakgrunn å gjøre, men det er to ting. Og det ene er å ikke prate om penger. Nå vet jo jeg at siden jobben min er å prate om penger, og jeg har null sperrer for å utlevere meg selv, mine penger, eller spørre om økonomi,
Der er min nye kjæreste helt uvant med det. Synes kanskje ikke tema penger er nødvendigvis negativt tema, men hvertfall et litt tyngre tema. Ikke noe vi bare snakker om i farta. Og så har vi også et annet forhold til det å bruke penger.
Jeg bruker jo ikke penger hver eneste dag, og jeg observerer litt hvordan han bruker sine penger uten å vite helt enda hvordan han tenker. Så til det du spurte om, observer, vær nysgjerrig uten å kreve innsikt eller kontroll. Det er jo faktisk et annet selvstendig menneske med utfordringer.
sine tanker, og hvis du skal bestemme det for den andre, hva lar du den andre bestemme om deg? Du kan ikke kreve mer enn du også gir. Det jeg liker å anbefale par som etter en stund skal ha litt pengesamtaler, det er jo å gjøre det hele med et veldig tydelig, positivt fortegn.
Nesten lurer det minnet. Nei, ikke lurer det. Men begynn med det som er hovedgrunnen, tenker jeg da. Hvorfor vil du se om deres mindset rundt penger kan forenes? Da er det å finne noe det kan forenes rundt. Hva drømmer partneren din om? Hva er et bra liv i deres øyne? Og hva ønsker du deg? Og er det noe i deres tos ønskelister eller tanker om fremtid og hva man vil...
Få til, eller gjøre, er det noe her som er likt? Har dere en felles reisedrøm, et felles boligkjøp i fremtiden, eller dere vil ha en stor bryllupsfest? Da er du jo ikke langt unna en pengesamtale om hvordan disse drømmene kan oppnås. Hva er det beste rådet du har til en 50-åring som skal begynne å spare til pensjon nå?
Ja, det sier du egentlig i spørsmålet ditt. Det er å begynne å spare til pensjon nå. Fordi jo nærmere du er pensjonsalder, jo mindre risiko vil du ta.
Er du nå 50 og skal jobbe til du er 65, så har du faktisk 15 år på deg. Så de første 5-10 årene kan du ha pengene med en veldig høy risiko i aksjemarkedet. Hvorfor vi har høy risiko, det høres jo helt bakmennet ut. Høy risiko er også det som gir høyest forventet avkastning.
Så vi tar høyere risiko fordi vi vil at pengene skal vokse mer, og vi kan ta høyere risiko når vi har lengre tid, fordi jo mer tid man har, jo mer sannsynlig er det at pengene har vokst, og jo mindre sannsynlig er det at de har vært mindre enn da du puttet dem inn. Så jeg ville tatt ...
fem på en måte mer harde sparår nå, for så å spare mindre de neste ti, enn å begynne nå med å spare litt og litt, og så øke jo nærmere pensjonsalder du kommer. Jeg vil også sette på hvor mye du trenger.
Fordi jo nærmere du er pensjonsvalget, jo mer nøyaktig er disse pensjonskalkulatorene for deg også. Hvor mye kommer folketryggen til å gi deg? Hvor mye kommer det bedriften din har spart deg til å gi? Og har du noe egensparing? Hvor mye egensparing må du ha? For du må jo også tenke hvor mye du trenger fra måned til måned.
Har du nå for eksempel om ti år ikke noe mer igjen av boliglånet, så trenger du ikke like stor inntekt hver måned som du har trengt nå, fordi du har færre utgifter. Så det kan jo også være en ting å øke hvor langt
altså øke lengden på lånet, sånn at det varer helt frem til pensjonsalder, sånn at det blir faktisk at der går grensa, der betaler du ikke boliglån lenger, og heller da bruke pengene til pensjonssparing, sånn at du får utbetalt mer når du blir pensjonist. Vi er jo også forskjellige, noen vil ha et pensjonistliv hvor man kan ta med 16 barnebarn på krus, og skal ha en
hva skal jeg si, dyr livsstil, mens andre har levd sparsommelig hele livet og tenker at det går helt fint å leve på det man får utbetalt fra folketrygden og jobb, da trenger du jo ikke å spare selv. Så begynner vi å tenke på hva slags pensjonsliv du vil ha,
og så sjekk hva du ligger an til å få, sånn som du ligger an i dag, og så finner du ut hvor mye du vil ha i kroner, og legger da en spareplan for å få det til. Og mest sannsynlig bør du spare masse nå de neste fem årene, og så heller rode ned mot pensjon, enn å starte smått, og så øke når det faktisk nærmer seg. Så spørsmålet til meg, hva motiverer deg i jobben? Å, den er enkel. Det motiverer meg å...
Skjønne at det jeg driver med har en ekte påvirkning på folks liv med positivt fortegn. Du som ikke tenkte at din økonomi var noe du kunne få så god kontroll på, eller at økonomien din faktisk kunne gi deg noe. At du hele livet har tenkt at jeg må spare på grunn av at det er bare sånn jeg må, eller...
hatt dårlig råd, og så plutselig få en oversikt og en kontroll som gir deg både flere muligheter, men også en større trygghet. Det er det jeg brenner for, at flere skal ta kontroll over sin egen økonomi, og at økonomi er en mye større muliggjører enn det er et hinder i livet.
Så derfor liker jeg jo veldig godt kontakten vi har på sosiale medier, hvor jeg får høre hva dere har gjort og hva som faktisk har hjulpet for dere, og så kan jeg dele det tilbake igjen, og så kan vi på den måten motivere enda flere. Så bare det å gjøre penger til et tema som er helt enkelt og greit å snakke om, det er jo det jeg brenner for. Samme person spør hva jeg ønsker å oppnå med pengesnakk, kanskje fem år frem i tid.
For noen år siden var jeg litt sånn, skal pengesnakk fortsatt bare være meg, eller skal jeg gjøre noe som gjør at den dagen jeg dør eller slutter å jobbe med pengesnakk, så finnes det fortsatt. Da tok jeg et slags personlig valg om at jeg ikke har lyst til å være en personalleder for andre folk. Jeg har ikke lyst til å ha
ansatte eller måtte gjøre pengesnakk på en mer profesjonell måte enn det jeg gjør nå inntektsmessig så tenker jeg at pengesnakk trenger ikke å generere mer enn jeg trenger bare til meg og så ønsker jeg å ha det på en måte så uprofesjonelt som det er for det er da jeg føler meg nærmest dere som jeg faktisk snakker med og til
Siste spørsmål. I dag har du en plan for om du blir langtidssykemeldt eller ufør? For meg var det nesten der pengesnakk startet, med at jeg var sykemeldt en periode, og så tenkte jeg at det var lurt å være på jobb så mye som mulig. Så jeg var gradert sykemeldt, det har jeg drevet med flere ganger. Etter hvert hadde jeg vært gradert i forskjellige graderinger i et år,
og fikk et brev om at nå hadde jeg vært sykemeldt et år, så nå må jeg finne på noe, eller gå over på arbeidsavklaringspenger, som vel da er cirka to tredjedeler av lønn. Og det var jo et litt sjokk, og jeg tenkte at, åja, hadde det vært bedre hvis jeg var fullt sykemeldt i ni måneder enn delvis sykemeldt i halvannet år? Ja, tydeligvis, sånn er reglene.
Planen min var jo da å begynne å sikre meg økonomisk med sparing, og vite at jeg klarer meg faktisk økonomisk med 66 prosent av min inntekt, og at
På det tidspunktet så trengte jeg mer penger i livet på en måte. På noe tidspunkt trenger jeg egentlig ikke det. På samme måte, jeg trenger en månedlig inntekt, men jeg trenger ikke noen større formue i bunn, for nå vet jeg jo hvor jeg skal bo og hva det koster.
Så planen for langtidssykemeld eller ufør er at det skal gå fint med min økonomi, fordi jeg aldri har ventet meg til et sånt superhøyt forbruk. Det får være siste ord i dag. Vi høres igjen neste uke i Pengesnakk podcast. Gå gjerne inn og følg meg på Instagram, der heter jeg pengesnakk, og der tar vi samtalene videre.
Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Bla, bla, bla, bla, bla. Fiken? Superenkelt regnskap? Åja, eller vi slutter på cheerleading. Blitt goth hun nå. Det du ikke må gjøre er å legge alle cheerleading-greiene på loftet. Legg dem på Finn. Tipper du er kvitte før du rekker å si fiks ferdig?