I tillegg til at du slipper formudskatt, får du også en betydelig lavere skatt enn på vanlig sparing i jakkesfond i IPS-ordningen. Og nå øker snart beløpet du kan spare hvert år. Men hva er de andre fordelene og ulempene med IPS-ordningen? Musikk
Det er dagens program, Halgeir. Og kan ikke du ta på deg historiehatten og gi oss en liten kjapp innføring i hva dette her er for noe først? Ja, IPS er jo forkortelsen for individuell pensjonssparing, og det er...
Det er vel, man kaller den tredje, er det pensjonspilaren eller noe sånt? Altså, du har jo først folketrygden når du skal spare pensjon, det er jo staten for deg. Og så har du jobbpensjonen din som arbeidsgiver sparer. Enten ytelsespensjon eller såkalt innskuddspensjon. Og sist, men ikke minst, så har du egen sparing. Og i det så inngår for eksempel IPS. Og dette er jo en spareform som har noen
fordeler skattemessig som myndighetene har innført for at de skal gjøre det litt mer fordelaktig og spare også på egen hånd. Det er klart at hvis du skal spare til pensjon, du trenger ikke spare IPS, men det er bare litt mer gunstig. Du kan spare på egen hånd med fond og så videre. Og for de fleste blir jo IPS også, siden vi skal komme tilbake til det, men kvoten er jo blitt redusert, da blir jo IPS bare
noe som er i tillegg til også annen fri fondsparing. Men IPS som denne formen for sparing har vært i noen titalls år, faktisk. Men
ble innført og kraftig revidert i 2017, ble innført altså for mange, mange år siden, var en ganske dårlig ordning, blant annet fordi sparebeløpet var ikke så veldig høyt, men mest fordi
Du visste ikke helt hva skatten ville bli på beløpet når du skulle ta det ut igjen. Så i første omgang så fikk du et skatteforlag når du puttet pengene inn i ordningen, og når du skulle ta det ut igjen, så kunne du i verste fall risikere en toppskatt på utbetalingene. Sånn er det ikke løsende.
Lenger i 2017 så skjedde det en stor endring som var veldig bra. Den betører sett at skattefradraget som du får, det er egentlig et manns skatteutsettelse, men du får altså skattefradrag når du setter inn pengene på 22 prosent som du betaler tilbake når du skal ta ut pengene igjen når du er pensjonist.
Når du får 22 prosent skatter for dag, i dag da, hvis du sparer, og betaler da 22 prosent på pengene når du tar det ut igjen om kanskje 10, 20, 30 eller 40 år.
Da er det mer forutsigbart. Du vet hva du skal betale, fordi det er en skattesats som får såkalt alminnelig inntekt, og ikke knyttet til hvilken marginalskattesats du har, altså om du har en toppskatt eller høy trinskass av dette nå, eller ikke der fremme.
Så den ordningen er blitt mye bedre, men så skjedde jo også det at selve sparkvoten ble økt til 40 000 per år i 2017, og så kraftig barbert av dagens regjering til bare 15 000 i 2021. Og så i det nye pensjonsforliket som ble ferdig,
29. februar på skuddårsdagen i år, så økte kvoten igjen til, altså det de sier vel er at den skal være minst 25 000. Dette er jo ikke helt, altså det ble sluttet å øke den fra med 2025, men om det lander på 25 000 eller til og med kanskje litt høyere, er vel kanskje ikke helt klarlagt, men den blir høyere minst på 25 000, og sånn som det ser ut, med virkning fra 2020.
neste år. Så i år kan du bare putte inn 15 000, neste år stiger den sannsynligvis til 25 000, kanskje enda mer. Så det gjør IPS-ordningen mer attraktiv igjen. Men det er også andre skattemotiverte hensyn i den IPS-ordningen som det kanskje ikke blir snakket så mye om, men som nå er
ja, skal si blitt mer aktuelt enn også, i og med at de andre skattene i samfunnet har økt. Stemmer det. Formudskatten, den har ikke økt så mye, men det som har skjedd med formudskatten er jo at vurderingen, altså når du ser på skattemeldingene dine, så har du kanskje sett at, jøss, jeg trodde jeg hadde litt mer i aksje og aksjefond enn det som står i skattemeldingen, men det er fordi at den
verdien på aksjefondene som settes i skattemeldingen er litt lavere enn den reelle verdien. Før så fikk du opp til 45% rabatt på den såkalte formusverdien, men nå er den rabatten krumpet til kun 20%. Så hvis du har aksje og aksjefond til 400 000 kroner, så står du oppført med 320 000 i skattemeldingen. Men IPS-unnskyld, det fritas for formuskatt. Så de
fremkommer ikke som sånn som en formue i skattemeldingen din, så har du altså formueskatt, så kan det være en fordel å bruke IPS for å trylle vekk noe av den. I tillegg, og det er kanskje den største endringen som har kommet de siste årene, det er jo det at gevinnsskatten på aksjene
Aksje-aksjefond, den såkalt utbytteskatten, denne steget fra opprinnelig 2014, som var en 28%, og så har han steget til 30, og vi er nå til 37,84%. Det er gått litt sånn upakta hen for mange, men du må altså skatte nesten 38% på gevinsten din i aksje og aksjefond. Og gevinst som man har på aksjefond,
i IPS-sordningen. Du kan tenke deg IPS nesten som en sånn konto. Akkurat som aksjesparkonto, så er IPS en egen sånn konto, der du kan spare i myrart, også aksje, enkelt aksje, aksjefond. Og når du da får en gevinst derfra på aksjefond, så er det bare 22 prosent en skattesav.
Det er jo fristende selvfølgelig med redusert formusskatt, lavere skatt på avkastning, men det er jo en elefant i rommet her også, Halger. En bindings-elefant. Absolutt. Dette er jo den store ulempen med IPS, som jeg må jo understreke at noen ikke ser nødvendigvis som en fordel, nei, unnskyld, en ulempe nesten som en fordel, nemlig at pengene bindes til du blir pensjonist. Og for mange som ikke...
For mange som synes det er utfordrende å sette penger og spare, så kan det være faktisk greit å ha en sånn vangstrøye. At du ikke kan røre de pengene før du er blitt pensjonist. Men for andre så ser de på dette som en...
en ulempe med sparordningen, rett og slett. Dette at du får ikke ut pengene du setter inn her før du er til og med 62 år, og du må også få delutbetalinger til du blir minst 80 år da.
Og du får altså ikke røre disse pengene, heller ikke med samlingsbrud eller arbeidsledighet. Hvis du blir ufør, så kan utbetalingen starte tidligere, men må da også strekke seg ut. Ved død går den over, altså selve IPS-pengene går over til en barne- eller etterlattepensjon, så de forsvinner ikke. Men det er ikke du som bestemmer hvordan de skal...
bli brukt. I BSU for eksempel, som kan ligne litt, det er også en skattemotivert sparing, der kan en i verste fall bryte kontrakten, en ta ut innskuddet og tilbakebetale skattefordragene til staten. Det kan du ikke gjøre for IPS. Så derfor må du være helt sikker på at de pengene
kan låses til du er minst 62 år. Og det er jo også en av grunnene til at det ikke nødvendigvis anbefales dette så ofte til personer som er under 40, for de har kanskje andre ting de skal prioritere i sparingen sin. Bolig, kanskje du skal kjøpe en større bolig, har du kjøpt bolig nummer 1 eller 2, men skal gå videre på bolig på trappa, og du trenger kanskje mer egenkapital, og du skal ikke binde pengene dine på denne sparformen nødvendigvis.
Så tenk nøye gjennom om du faktisk kan binde av disse pengene eller ikke. Hvis du ser på det som en vekt, så har du skattegullrøttene i den ene skåla og bindingssiden i den andre skåla. Stemmer. Du må jo gjøre en vurdering hvorvidt dette her skattegullrøttene er tyngre enn bindingskortrota. Ja, stemmer. Naturlig nok. Ja.
Så i dette flotte grønnsakfartet her så må du jo da bare få ta gullrøttene først altså bare oppsummere litt, altså du får jo da fritak for formudskatt, men i tillegg og kanskje viktigst for de fleste, du får altså et
skattefordrag i dag på 22% som du, riktig nok, må betale tilbake senere. Så du får en skatteutsettelse, men det betyr altså at du kan ha disse pengene investert i mange, mange år.
Og så er det lavere skatt på altså gevinsten, 22%, mens du betaler opp til 38% for vanlige aksjefond. Jeg skal komme tilbake til at det blir ikke så mye som 38%, men uansett høyere enn 22%.
Og altså fritak for formue-skatt. Vi kan ta et eksempel her. Hvis du tenker på en på 45 som skal spare på IPS, da setter den kanskje 1250 kroner, hvis det er 2024, per måned, altså 15 000 kroner, på en IPS-konto.
Der får du da tilbake 3.300 tilbake på skattene neste år, for det er 22% av de 15.000. Og så tenker vi oss at det reinvesteres i IPS-kontoen på følgende år, slik at du da fremover i realiteten bare sparer 11.700 selv i året fra år to. Og hvis du da har 20 års sparer og sånt her,
å sette alt i aksjefond og ha en sånn forventet årlig avkastning på kanskje 5,5-6% etter kostnader, så vil da pengene etter 20 år for Hyver
har forentet seg til drøyt 700 000 etter skatt, altså etter gevinnsskatten. Alternativt, hvis du setter det samme beløpet, altså nettobeløpet 11.700 i en investeringskonto eller aksjesparkonto, så blir saldoen 589.000. Og forskjellen der er nesten 20% og virkelig verdt å ta med seg, men det spesielt gunstige blir hvis hun betaler formue-skatt
Da vil forskjellene mellom disse spareformene, altså på ene siden IPS, og på andre siden aksjesparkonto, de vil utgjøre 170 000 i dette eksempelet, eller nesten 30 prosent. Og sannsynligvis vil den reelle forskjellen ligge et sted imellom, fordi mange begynner jo å betale formudskatt mellom 40-årene og 50-årene.
pensjonsalderen. Så det vil være riktig å inkludere også formue-skattbesparelsen her. Så du kan si det lønner seg, og så er spørsmålet denne gullrota, det eksempelet her, føler du det lønner seg nok i forhold til å holde med tanke på at du skal binde av pengene?
Det må jo være noen andre ulemper her også, som vi ikke har snakket om enda. Ja, jeg lovte å komme tilbake til dette med skatten, at i realiteten betaler du ikke så høy gevinnsskatt som 38%.
fordi at du bærer med deg sparingen av fondene over flere årsskifter. Og da får du med deg noe, altså hvis du da sparer i for eksempel aksjesparkonto eller fritt i en fondskonto, så får du noe som heter skjermingsfordrag per årsskifte.
Du får ikke skjermingsfordrag på IPS-kontoen din. Der er det 22% beskattning. Men skjermingsfordraget, dette er en såkalt beregnet rente som skal skjerme noe av din årlige aksjegevinst fra beskattning og tankeskattning.
Det er ikke noe betydning når rentene er lave som de har vært de siste årene, men det har jo endret seg akkurat i 2022 og 2023. Mens denne skjermingsrenta kun var 0,5 prosent i 2021, så steig den til 0,5 prosent i 2021.
3,2 prosent i 2023. Og da reduseres den effektive beskattningen en del. Hvis man tar utgangspunkt i et år med markedsføring
både moderat rentenivå og kanskje også moderat avkastning, for vi har hatt veldig høy avkastning de siste årene, så vil nok den effektive skattesatsen kanskje ligge rundt 32-33%, altså ikke 37,84%, men likefylt godt over 22%. Så det er en skattegullerot her, men den er ikke så høy som man i utgangspunktet kanskje tenker.
Og så er det jo andre ulemper, for eksempel dette med hvis du blir ufør for eksempel, og du kan faktisk ikke ta ut innskuddet, heller ikke ved samlingsbrudd. Det er jo greit nok å binde penger kanskje for deg hvis økonomien bare forblir slik den er i årene fremover. Men hvis du skal skylde deg, hvis du skal bli ufør, ja, i sistnemte tilfelle, så kan
ikke nok pengene utbetales som en årlig pensjon, men du hadde kanskje behøvd hele innskuddet til for eksempel ombygging av bolig eller liknande, og det samme med hvis du skulle bli skilt, du har kanskje behov for et litt større
beløp for å reetablere deg. Så det får du ikke med de pengene du sparer IPS. Så er det en del som er litt redde for dette med egenandel på sykehjem. Og det er ja, for så vidt en ulempe. Men hvis du havner på sykehjem på langtidsopphold, så kan kommunen kreve egenandel på inntil 85% av alle løpende inntekter, og det inkluderer også IPS-utbetalingene. Men hvis du sparer fritt,
så kan du jo da selvfølgelig la være å betale ut fondspengene, eller selge det ned mens du er på...
på sykehjem. Men altså, ser han på statistikken, så skal han ikke legge alt for stor vekk på denne ulempen. Det er bare 8 av 8000 av 550 000 i den gruppa som er mellom 62 og 80 år som er på sykehjem ifølge SSB, altså under halvannen prosent av oss. Og snitttiden for sånt opphold er bare på drøyt ett år. Så ikke øve, vurdere den ulempen. Men det man skal ha
I bakhåret er jo den såkalte politiske risikoen... Ok, jeg sa jo i dag, da er skatten på utbetalingene, 22 prosent, med andre ord, forholdsvis lave når du sammenligner med en annen type kapitalbeskattning. Men det er klart, man kan jo ikke garantere at den satsen vil være
like lav når du blir pensjonist. Som jeg sa, den tidlige ordningen, den var jo veldig dårlig, men da hadde du risikert opp til kanskje 40-50% på utbetalingene, for det var knyttet til marginalskattesatsen, mens de nå beskattes som almindelig inntekt. Nå er heldigvis
nettopp denne skattesatsen knyttet til den breiere skattesatsen for alminnelig inntekt, så slingringsmåneden her er jo betydelig redusert. Men politisk risikoen, den er ikke helt borte, den er bare tatt noe ned, kanskje, kan en si. Den er fortsatt der, så du kan ikke være garantert hvilken beskattning det blir på pengene når du tar de ut igjen.
Vet du hva, det er lenge siden vi har hatt noe, Alger. Nå er det lenge siden vi har hatt en quiz. Så jeg har gjort litt overfladisk research, som jeg pleier å gjøre, og har et lite kindreg av spørsmål litt rundt dagens tema, som er jo pensjon. Vi har jo hatt pensjonsquiz før, basert meg selv på husken, så jeg tror ikke du har fått disse spørsmålene tidligere.
Så er du klar, Halger, for en liten quiz? Altid klar for en pensjonskviss. Vi kan begynne med at det er 23. mai, det er den dagen denne podcasten blir publisert. Vi spiller den inn et par dager før. Men 23. mai er en viktig dag, fordi det er da trygdeoppgjøret skal være sluttført. Og da vet man hva grunnbløpet for folketryggen blir for i år.
For 2023 så var grunnbeløpet 118.620 kroner. Det er ikke så lett spørsmål, skjønner Halgrat, det var det som jeg lurte på. Men denne grunnbeløpet, det ble innført samtidig med at folketryggen ble innført i 1967. Men hvilket beløp var den første gen på? Det er OG, rett og slett.
Jeg vet ikke om det mener i 1967-kroner, eller 2023-kroner, eller 2024-kroner, men det er det beløpet som går igjen da, hele tiden. Jeg vil jo tro det var 1967-kroner. Ja, det vil jeg også tro.
Det vil jeg tro, men jeg vet ikke. Et rundt tall, kanskje 10 000? Nei, ikke et rundt tall. Nei? Selvfølgelig. Altså, 118 620, hva tror du? Ja, jeg skjønner jo det, men hvis man på en måte gikk ut, altså utgangspunktet skulle være et... Nei, 10 000 er grov bom, vil jeg si. Det er grov bom. Ja, rett og slett basert på hva som er riktig svar, da. Skal vi nedover? Vi skal nedover. Vi skal sørover.
4,5? Nei, men det tamper brenner. Det var altså på, og du får ikke flere forsøk nå, 5400 kroner. Det var det OG. Vi skal holde oss... Vi skal enda litt lenger tilbake i tid.
Vi skal tilbake til 1917. For da ble loven om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn innført i Norge. Hva var aldersgrensen for menn, og hva var aldersgrensen for kvinner? Offentlige tjenestemenn for... Aldersgrenser, da må du gå av, eller da kan du gå av med pensjonen. Ja, nettopp. Fordi det er vel sånn at man...
Da kan man gå av, kanskje. Altså, fordi det er jo noen... Det er jo en angrepet spørsmål. Ok, hvis det er det, da kan du gå av. Nei, den var lavere, vil jeg anta. 64? 65? Hvilket kjønn snakker vi om? Åja, var det menn? Menn og kvinner. 65 for menn, 63 for kvinner.
Det er nesten som om du skal få et halvt poeng, men det er bare fordi tallet er riktig. Det var altså 70 år for menn, og 65 på kvinner. Og når jeg så på det, tenkte jeg bare, 1917, hvor mange menn ble over 70 år sånn egentlig da? Kanskje det bare var en tullegrense, men det ble innført da, ifølge min research. Siste spørsmålet, altså leken i kindreget. Vi finner jo spor av ulike pensjonsordninger helt tilbake til romeriket.
Men hvilket land var det første i verden til å innføre en universell pensjonsordning? Det vil si en moderne form for pensjon. Første landet? Bonuspoeng hvis du tar Årstad da, men jeg skal godta bare landet. Vi skal hjelpe deg, vi skal til Europa. Å, vi skal det? Ja, det kunne jo være fristede sider. Norge eller Sverige? Jeg tror jeg sier prøve meg på Sverige, jeg. 1911.
Nei. Vi kan få et nytt forsøk. Frankrike? Nei, men da er vi i hvert fall et land som grenser til det landet vi skal fram til. Og det landet...
var jo helt, det var relativt nytt akkurat da, i 1889 da det ble innført i Tyskland. Samlingen av Tyskland var litt tidligere. Otto von Bismarck, jernkansleren Halger, han innførte det. Så finnes det jo hundrevis av forskjellige mindre pensjonsordninger, men den moderne formen for pensjon, det kom liksom fra 1890-1900 og utover da. Sånn var det? Sånn var det.
La oss gå tilbake til IPS. Den har ikke like lang røtter som den tyske universelle pensjonsordningen, men den har jo som sagt noen ti år har den fått på bakken. Hvis du har lyst på IPS da, og du logger deg inn i nettbanken din og finner IPS der, da får du hvor mange valg av banken din.
Det er litt forskjellig. Hva må du krysse av? Hva må du tenke gjennom? Skatt, det er bedre enn bidringstid. Vi kjører på. De fleste banker gir nok sannsynligvis, og det er litt ulikt hvor rett frem de presenterer alternativene, men de har nok kanskje to hovedvalgte. Det ene er at du fritt velger hvilke fond du skal plassere pengene dine i,
Men du må selvsagt velge utifra det fondstorget som banken tilbyr. Noen banker har jo et kjempebrett utvalg, for eksempel DNB har jo nesten alle, eller veldig mange av de fondene som tilbys i norske markeder, Nordnet og så videre har også det.
Mens andre har snevret valgene veldig inn. Og det er heller ikke alle pensjonsleverandører som tilbyr et sånt fritt fondsvalg. Men det er i hvert fall forhåpentligvis det ene alternativet du kan velge i din bank. Og parentes her også, du trenger selvfølgelig ikke velge
fra din bank, du kan gå til andre tilbydere som du ikke er kund i per nå. Og du kan også flytte IPS-kontoen din til når du starter kanskje i egen bank, flytte den til en annen hvis du ser at det er mer interessant eller billigere der.
Men første alternativ er det frie valg. Dernest, og det er nok en del banker som nødser deg dit, det jeg kaller profiler, altså ferdigpakka fondsprofiler. Det tilbys gjerne i IPAs ordningen. Da velger du for eksempel om du skal ha en forsiktig profil, gjerne 25 prosent aksjefond og 75 prosent rentefond, eller kanskje en offensiv profil som er 80-100 prosent aksjefond.
Så er det noen pensjonsleverandører som kombinerer disse ferdige profilene med såkalt alderstilpassing, og det betyr at selv om du har valgt 100% aksje, så trappes aksjeandelen ned når du når en bestemt alder, og det er knekkpunktet her.
Og som sagt, mange banker penseregøver på sånne pensjonsprofiler. I DNB heter de for eksempel Levmer. Sparbank N har bare det de kaller alderstilpassede profiler.
Og det du skal passe litt på, at hvis du lar banken styre IPS-valget ditt, så risikerer du to feller. For det første, så er det jo enkelte av disse som bestemmer en veldig tidlig nedvekting. Jeg husker at jeg sa jo at
Banken, eller du kunne velge en alderstilpasset profil som gjør at de trapper ned risikoen, altså flytter fondene fra aksje til rentefond når du bygger en viss aldersgrense. I Sparverk 1 så starter de den nedtrappingen automatisk når du har blitt 40 år.
Og det er jo ekstremt tidlig, altså 22-27 år før du skal begynne å ta ut disse pengene. Hos Storbanen så startet nedvekningen
når du bygger 57, etter det jeg har forstått, altså 17 år etter Sparbank 1. Når det er grenser 55 år, så du bør i alle fall sjekke at ikke denne nedtrappingen starter alt for tidlig, og du kan også i enkelte banker overstyre dette. Og det er klart, hvis du går inn i en sånn ferdig profil, så er vel også risikoen litt til stede at du betaler mer.
Fordi hvis du velger dette fritt, så kunne du jo putte alle penger, det vil jeg gjerne også anbefale, i et stort globalt indeksfond. Mens hvis du skal velge en profil fra en av bankene, så risikerer du for det første at selve årlige byr er noe høyere. At du ikke bare betaler 0,2, men kanskje 0,45 eller 0,8 prosent. Og da...
Da tar de ganske mye av den ekstra avkastningen som du skulle hatt. Nå i tillegg så er det noen som krever et ekstra litt høyere gebyr i selve utbetalingsperioden. I spermeragen så tror jeg det er 1%. Og i
I tillegg krever de 0,1 prosent. Det er ikke mange banker som gjør det. Jeg vet ikke om det er flere enn Sparbank 1, men 0,1 prosent i administrasjonsgebyr i hele avtaleperioden. De får altså både en høyere...
Du får en høyere gebyrssats i utbetalingsperioden, og den kan jo være fra du er 62 til 80, hvis du begynner når du er 62, og i tillegg dette administrasjonsgebyret hele tiden. I DNB lever mer konseptet, rimeligere priser, men samtidig dyrere enn hvis du velger selv, hvis altså alternativet for deg primært er
Så ha det i bakhovedet at disse profilerne tvinger deg til, jeg skal ikke si at det er sånn utdelt negativt, at du blir tvungen til å redusere risikoen når du nærmer deg utbetaling. For mange er det helt riktig, men det bestemmer du på en måte ikke selv. Så det er litt tvang, og i tillegg er det noe dyrere.
Så du behøver ikke velge disse profilerne, du kan velge risiko, du kan velge fond selv i mange banker, og da vil jeg godt for enkle, billige, globale indexfond. Dette er penger som skal stå i 20-30 år, og da er rentesrenteffekten av 20%.
lavest mulig kostnader, kjempeviktig. Men er det sånn når du skal ha pengene utbetalt, blir du da også vekta ned til et mer rentebasert produkt? Ja, du kan bli det. Du kan si at for det første så må du huske at selve bindingsperioden i PS-ordningen er knyttet til ikke bare at du
måle pengene står til det blir minst 62 år, men at du også fordeler utbetalingen over minst 10 år, og så skal utbetalingen vare til det er minst 80. Har du en aksjesparkonto eller investeringskonto, så står du friere med denne utbetalingsperioden og kan ta ut for eksempel innskuddet selv hvis du skal flytte til en annen bolig, og fordele resten over pensjonsårene.
Og så er det sånn at i enkelte banker vil du bli overkjørt i utbetalingsperioden med at de velger en lavere risikofrofil enn du ellers ville gjort. Nordea for eksempel flytter sparingen din til en garantert portefølje med 10% aksje. Og det er klart, hvis du skal betale dette ut over 18 år fra du er 62 til 80, hvis du har 10% i aksje bare, så virker det ganske defensivt.
når utbetalingen altså starter allerede når du er 62. Og så er det gjerne et gebyr i utbetalingsperioden. Alt dette styrer du jo bare med en aksjesparkonto, eller at du velger dette selv. Men da må du også rett og slett huske på en annen ting. Og det er at
Det er enkelte pensjonsleverandører som er pålagt å ta ned risikoen i upetalingsperioden. Myndigheten har nemlig bestemt at IPS-penger fra såkalt livselskap
Dette er jo som forsikrings- eller livdelen til bankene gjerne. Du ser det på at kanskje IPS tilbyr seg av Nordea Liv eller Sparbank 1-forsikring. Og da, hvis de skal utbetales for et livselskap, så må de sikres mot såkalt verditap i utbetalingsperioden. Og det høyres jo flott ut, kanskje, men husk at en utbetalingsperioden, den var jo da kanskje 10-20 år.
og da får den rett og slett, ja, det er fint at den skal være sikker mot verditap, men du får da samtidig ikke denne litt høyere forventet avkastningen som du kunne fått hvis du lot pengene være
med en viss risiko. Du får noen lav og med en garantert avkastning, og for noen er det kanskje greit, men hvis du vil styre risikoen selv, så bør du velge IPS fra en bank, og ikke et livselskap. Jeg leser jo både mellom, over, under og ved siden av linjene her at
Du anbefaler folk å velge fond fritt mot å gå for disse profilene. Ja, jeg gjør det. Det er ikke noe galt å velge en profil hvis du skal ha en enkel form og ikke tenke så mye på dette, hvordan dette skal bli utbetalt og så videre, og vil ha en lav risiko i utbetalingsperioden. Men selv vil jeg nok valgt mest mulig fritt. Og så er det sånn at hvis du skal ha...
Hvis du skal styre risikoen selv og sånn i selve utbetalingsperioden, så må du faktisk ikke bare velge fritt, men du må faktisk velge ifra...
fra en bank, eller bankdelen av en pensjonsleverantør, og ikke fra et livsselskap. Fordi banker er faktisk fritatt for den reglen som jeg snakker om nå, som myndighetene har innført, at man tror at du skal ha en garanti mot verditap i utbetalingsperioden. Så i Nordnet for eksempel, så er det da Nordnet Bank, og ikke Nordnet Livsforsikring, som tilbyr EIPS-
og dermed blir du sånn sett sjef for egenforvaltning. Så det er litt viktig å sjekke hva som står bak tilbyderen. Står det bank, eller står det liv? Så hos Nordea så er det Nordea Liv som tilbyr dette, og
Da har jeg forstått det sånn at du rett og slett må spare og gi inn hos en annen pensjonsleverandør, fordi at Nordea kan ikke se skattning det blir på pengene når du tar de ut igjen. Bra, er det noe mer du vil legge til helt avslutningsvis om IPS-ordningen, Holger? Nei, bare et par ord om hva du skal se til. Nå har vi snakket litt om at det kan være en fordel å kjøpe dette av en bank og ikke et livsselskap. Det kan, hvis det passer...
deg og din risikoforståelse. Det kan være en fordel å spare fritt og ikke bli med i disse ferdige profilerne til bankene, men igjen da, det er litt opp til deg selv og hvor interessert du er i å styre forvaltningen selv, men hvis du ønsker å
og styre mest mulig av IPS-pengene selv, så bør du, når du skal velge bank, både se etter hvor mange fond kan du velge mellom. Er det bare bankens egne fond, eller kan du velge blant mange fondsforvalter? Altså dette fondstorget som jeg vil snakke om, hvor bra, hvor stort er det? Hvor godt utvelg er det i indexfond? Det er jo der...
Normalt vil jeg anbefale deg å gå til globalindeksfond, norskindeksfond. Hva er prisen på disse? De billigste tilbydsjordene er 0,2 prosent. Da skal du ikke gå til en bank som krever kanskje 0,4-0,5 prosent totalt for den type fond.
Og så selvfølgelig, hvis du skal gå smalere, litt høyere risiko, tilbyr banken for eksempel teknologifond, tilbyr det helsefond, tilbyr det fond som investerer i Kina eksempelvis, og sist men ikke minst, er det en god spareløsning.
Er det intuitivt? Er det bra grensesnitt på spareløsningen? Kan en enkelt gå inn og se på dette via en spareapp for eksempel? Dette er også viktige momenter, tenker jeg.
Fint, da tror jeg vi setter strek der, Halgeir. Takk skal du ha. Vi er tilbake igjen over helgen på Podmy med spørsmål og svareepisode der for Podmy-abonenter. Og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.