11/2/2025

Leger om livet 5 år! Feirer med re-release av podcastens mest lyttede til episode: Hvordan få bedre selvfølelse. Med psykolog Maria Østhassel.

00:00

I denne episoden av podcasten "Leger om livet" snakker Anette med psykolog Maria Østhassel om selvfølelse og selvtillit, og gir råd for å forbedre dem.

11:04

Relasjoner og egne tanker er avgjørende for selvfølelsen, og man må tørre å være sårbar og søke støtte.

18:53

Vær bevisst på tankene dine; de er bare tanker og kan formes ved å styre oppmerksomheten din.

30:32

Språket vårt påvirker hvordan vi opplever verden, så bytt ut negative ord med positive for bedre følelser.

35:25

Å skille mellom jobbprestasjon og personlig verdi kan hjelpe oss å håndtere kritikk og sosial angst bedre etter pandemien.

Transkript

Å tenke at det har noe betyd for min verdi, det at jeg tenker at jeg er dårligere enn andre, eller jeg tenker at jeg ser dårligere ut, jeg får mindre ting til. Hvordan dømmer du den tanken, og hva er en tanke for deg? Er det en ting som forstyrrer livet ditt? Eller er det bare en tanke, et symptom på en negativ følelse den dagen? Hjertelig velkommen til podcasten Leger om livet. Jeg heter Anette, og jeg har vært med på podcasten Leger om livet.

Jeg har laget denne podcasten for å gjøre forskningsbasert, nyttig og spennende kunnskap lett tilgjengelig for alle. I dag skal vi snakke om selvfølelse og selvtillit, og hvordan man kan få det bedre med seg selv og få en bedre selvfølelse.

Dette har vært et tema som veldig mange av dere har ønsket dere, og jeg føler meg veldig heldig å ha takket nemlig som har fått anledning til å snakke med den dyktige psykologen Maria Østhassel om dette. Maria er kanskje kjent for noen av dere som psykologen bak den populære kontoen «Syk deg» på sosiale medier.

Hun jobbet tidligere som kommunpsykolog i Farsund og jobber nå fulltid for å styrke den psykologiske folkehelsen i befolkningen. Maria har mye som skjer i livet sitt nå. Hun har vunnet den høytstående Åse Gruda Skardt-prisen, hun er motambassadør, hun ble nylig nominert som lederstjerne av Dagens Næringsliv.

Hun har blitt utnevnt av regjeringen som en av 15 personer til et utvalg som skal skrive en offentlig utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Og som ikke det var nok, så har hun nylig skrevet boket ved navn Syk deg, som jeg har nettopp lest, som er kjempebra. Hun Maria gjør med andre ord en stor og viktig jobb for psykisk helse, og jeg gleder meg til å snakke med hun om nettopp dette.

Ja, i dag er vi så heldige å ha Maria Østhassel som gjest. Maria har jo, som jeg sa i introen, gått fra kommunesykolog i Farsyn til prisbelønt sosiale mediasykolog. Hvordan gikk den veien der, Maria? Jo, det er jo ganske sprøtt. Det har gått veldig kort tid, egentlig. Men det var jo i forbindelse med pandemien, så jeg er jo en av de få som kan si at det er

jeg kan jo faktisk si at det har blitt en liten suksess ut av pandemien for min del, og det er jo ganske rart å innrømme. Men, nei, utilsikt da, fordi greia var at jeg ble ansatt som kommunesykolog i Farsund den uka som...

pandemien kom til Norge og Norge stengte ned og hadde vist seg i stund at det skulle begynne og hadde jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien i fire år før det og da fikk jeg beskjed om at du kom på jobb og du kan ikke møte noen du kan ikke møte ungdommen som du hadde store planer for at nå skal jeg endelig få begynne med forebygging og så så

Så alt var stengt? Ingen fikk komme inn? Nei, psykologer hadde ikke lov til å møte pasienter. Og det var jo ikke noen skole å gå til. Alle skoler var stengt. Og da var jeg selvfølgelig superbekymret for ungdommen som jeg hadde et ansvar for i kommunen.

Så derfor laget jeg den sosiale medieplattformen, som et sted hvor de kunne sende ønsker til læreren om hva de ønsket at jeg skulle si noe om, og så laget jeg en kort filmsnutt med tips og råd fra kommunesykologen på Instagram for å nå de. Så da visste jeg jo på en måte at det var min måte å kunne nå de på.

Så det var jo først og fremst farsensungdommene, og så har det jo blitt, i løpet av kort tid så ble det jo mange flere enn bare de farsene som

som fikk med seg dette. Ja, for du gjør jo mye morsomt på sosiale medier, på den syke deg-kontoen. Du danser, og du gjør litt kleine ting, og du er jo ikke redd for å eksponere deg. Nei. Synes du det har vært vanskelig å lage de sånne videoene som du legger ut? Nei, altså det er nok, jeg har jo snål sammensetning og personlighetstrekk,

og interesse da, kan man si så er de tingene jeg lager, lager jeg veldig ofte veldig impulsivt at det dukker opp en idé i samarbeid med et ønske om et tema, altså bare ah, nå skal jeg gjøre det sånn så

Jeg er jo velsignet med å ikke føle så veldig mye på at jeg bryr meg ikke så mye om hva andre tenker om det. Oi! Ja, det er veldig godt trekk da. Ja, det er kanskje noe jeg har trent mye på. I begynnelsen var det de jeg bekymret meg mest for, var min egen faggruppe.

Fordi at skal psykologer drive og holde på sånn liksom, virker jo veldig useriøst og rart. Men så har jeg troen på at for å kommunisere med ungdom så må vi snakke de sitt språk. Så da prøvde jeg å følge de sine trender da, og dukke opp i de sin feed og gjøre mange av de samme tingene som de gjorde. Du var inne på at du er god til å ikke tenke så mye over hva andre tenker om deg.

Er det noe du føler du har hatt hele livet, eller er det noe du har klart å trene deg opp til? Jeg hadde nok, i ungdomstida var jeg nok mer selvbevisst. Det skjer jo i løpet av ungdomstida at hjernen utvikler seg på en sånn måte at det er da vi begynner å reflektere mer over...

hvordan vi fremstår i møte med andre, og vi blir bevisst over at andre har et sinn som dømmer og tenker, og da dømmer oss, og gjør seg opp en mening om oss. Og da blir vi ofte vår egen største kritiker, fordi vi får et behov for at vi skal gå i pluss hos andre. Så da blir vi mer selvbevisste.

Så i ungdomstiden var jeg absolutt mer selvbevisst og usikker som alle i den tiden. Og det er jo helt normalt og en sunn del av utviklingen av empati, for det handler om at du kan sette deg inn i andres sinn.

Så på ungdomstida var jeg typisk usikker. Men likevel hadde jeg mye selvtillit på enkelte ting. Så jeg tror ikke at andre opplevde at jeg hadde en veldig lav selvfølelse. Jeg tror nok at jeg kanskje var mer sikker. Men er det noe du føler du har øvd på? Ja.

Eller har det kommet naturlig for deg? Altså, jeg tror jo at det med selvfølelse og sånn, det handler jo mye om hva slags barndom man har hatt, og hva slags relasjoner man har hatt, og erfaringene våre. Og jeg har vært heldig å ha en veldig god omsorgsbase fra fødsel av, og hatt veldig gode søskenforhold og familie. Så jeg har hatt det veldig godt da.

og trygt, veldig trygt og fått lov til å utforske mange forskjellige interesser og oppleve mye mestring det har ikke vært en sånn bevisst øvelse på å skulle bli tilfreds med seg selv men det har skjedd nok naturlig ja

For det jeg så når jeg la ut en spørsmål for noen dager siden på Instagram, om at jeg skulle ha deg som gjest, og folk skrev inn spørsmål til Instagram-konten vår, og da kom det utrolig mange spørsmål om akkurat det med selvfølelse, og hvordan man kan få det bra med seg selv. Ja.

Nå snakker du om selvfølelse og selvtillit. Hva er forskjellen på de to? Selvfølelse er den følelsen du har av deg selv til enhver tid. Hva syns du, hva føler du om deg selv til enhver tid? Det kan forandre seg mye i løpet av kort tid. Men det er på en måte samlet sett hva du føler om deg selv.

Men det kan forandre seg litt før og etter fokus, for det påvirkes av energinivået ditt og hvem du har rundt deg, som kan gi deg romme, følelsen av hvem du er for andre. Men selvtillit handler litt mer om din tillit til deg selv i for eksempel ulike ting du skal prestere i. For eksempel kan man ha god selvtillit på fotballbanen, men lav akademisk selvtillit, for eksempel. At det er noen

Man er usikker på seg selv når det kommer til skoleprestasjoner. Så det er litt mer situasjonsbetinget. Ja, selvtillit er mer situasjonsbetinget. Så man kan ha god selvfølelse, men ha dårlig selvtillit på enkelte prestasjoner. Og motsatt, man kan ha god selvtillit på fotballbanen, men føle seg ganske liten inni seg. Det er jo litt interessant. Ja.

Men hvis man har lyst å styrke selvfølelsen, for det gikk veldig igjen, og jeg ble egentlig litt overrasket over hvor mange som skrev

dette spørsmålet så det er veldig vanlig eller er det det? opplever du at mange spør den? ja, absolutt det opplever jeg at det er et tema som går igjen at folk opplever at de mangler verdier på en måte og det er veldig sånn sår ting å innrømme for mange også

Men hvorfor tror du det er sånn? Tror du det har blitt mer sånn i de siste årene? Jeg tror det er mange grunner til det. Vi har jo hatt en enorm digital revolusjon som jeg tenker kanskje kan ha litt av grunnen til det.

Vi har aldri på noe som helst tidspunkt skulle måtte forholde oss i så stor grad til hva alle andre gjør til enhver tid. Å se at andre er samlet, å se at andre presterer, å se at andre gjør ting som gir dem mestring, at de er på fjelltoppturer, at de reiser hit og dit, at de har det så flott og fint hjemme.

Og som menneske så driver vi å sammenligne oss selv med andre hele tiden. Så om du tenker at du ikke gjør det, men sitter og scroller hele tiden og ser på vennene, så gjør vi faktisk det. Vi vurderer ikke selv negativt gjerne, når vi bare ser masse positive ting som andre får til i fiden, og det er menneske som du sammenligner deg med. Så lenge det er noen du ser litt opp til, eller noen du bryr deg om og er glad i,

så vil det ha en påvirkning på hva du føler om deg selv. Så den digitale revolusjonen kan nok ha litt å skylde for det. Så hva skal man gjøre da hvis man ønsker å få bedre selvfølelse? For det var jeg som skrev til meg en veldig trist melding der det stod at hun hadde mistet truen på seg selv og at hun var verdt noe. Og da måtte jeg jo skrive til henne at

Det er jo alltid en mening med at akkurat du er i denne verden. Jeg har i hvert fall trua på det. Jeg har helt bunnsolid tro på at hver og en av oss er her for en grunn. Hva ville du sagt til en sånn person for å komme seg igjen og forstå hvor verdifull han eller hun er? Det er jo veldig svårt og fint. Jeg synes det var så fint det du sa nå. Men ja, det er helt unnrørt.

Hva kan man gjøre for å styrke den følelsen der? Der er det mange ting man kan gjøre. Det er veldig forskjellig fra person til person. Det er så komplekst å sammensette hvorfor et menneske har en lav selvfølelse. Det er forskjellig fra person til person.

Men noen generelle ting som man vet er helsefremmende for den psykiske helsa vår, det er for eksempel dette med relasjonene våre. Hvem er det du har rundt deg? Er du trygg i dine tilknytninger? Og

kjenne etterpå når du er med vennene dine eller med kjæresten din og familien blir du speilet på en sånn måte som du kan kjenne deg igjen i og som du liker har du fått den posisjonen av de rundt deg som du trives med

Fordi det er litt sånn noen ganger at vi tar den plassen som er ledig på en måte. Og blir litt støkk i posisjonen i en denne gjeng som har vedvart over tid. Og så føler man at man ikke helt klarer å få vist sitt sanne jeg noen ganger. Så det å...

ta en titt på relasjonene sine og legg merke til om du blir speilet og sett blir du sett for den du kjenner at du er eller sitter du der med maske på det

For hvis du har på deg den maska, så vil jeg anbefale å våge å løfte den assa litt, og vise sårbarhet i møte med disse menneskene, og så gi uttrykk for hva du trenger. Hva trenger du av disse menneskene? Og hvis du har gjort det, og prøvet det mange ganger, og det ikke endrer seg, så går det faktisk jo an å forny relasjoner. Ja.

Så relasjonene våre har veldig mye å si for hva vi føler om oss selv, rett og slett. Og det gjør jo, når du sier det med relasjoner, for jeg synes det er så fint sagt det du sier, de gjorde en studie, en Harvard-studie over 30 år. Jeg skal ta og legge den ved i show notes på podcasten. Men der de følte personer i kjempe mange år, 30-40 år, og så så de på...

hva var det som gjorde at enkelte mennesker hadde det bedre og levde lengre? Og den faktoren som viste seg å være den aller viktigste faktoren for både å leve et godt liv, men også leve et langt liv, som har innvirkning på livstiden din,

var relasjoner. Det spilte ikke noen rolle om de levde i fattige kår eller i rike kår, hvordan jobba de hadde. Det som var det aller viktigste var relasjoner. De hadde gode, næringsrike relasjoner. Ikke? Det er utrolig. Ja, det sier så mye om ... Nå har vi vært inn i en pandemi hvor vi ikke har fått møtt så mange. Ja.

og ja, så har vi vært veldig bekymret for akkurat det der, for vi trenger vi trenger å bli sett og vi trenger det fysiske møtet fordi det er når vi faktisk er sammen fysisk at vi blir speilet, hele vår kropp blir observert og det er akkurat som du sier, jeg synes det er et fint ord den næringen vi får for det er faktisk, det er mat for hjernen og for kropp og sjel og sinn å være sammen med de som gjør oss godt ja

Så det første rådet ditt er rett og slett å se på relasjonene sine, og så prøve å hente ut det gode i de relasjonene du har. Og kanskje til og med få nye relasjoner hvis du føler at du mangler noe. Ja, og tørre å si hva du trenger, og om du har et ønske om

at noe skal endre seg, så si at nå har jeg lyst til å prøve å være litt sånn en periode, og bare være helt ærlig på det. Nå kommer jeg til å forandre meg litt, og forberede deg litt på det. Så vi skal jo utvikle oss. Det er jo sånn vi er. Men ja, det er jo etterråd. Dette med relasjoner, se på det. Et annet ord er jo å se på tankene sine.

fordi selvfølelsen vår påvirkes jo veldig mye av tankenholdet vårt, og hvordan vi vurderer tankenholdet vårt, om vi tror på tankene våre.

For det som er tankene våre er jo gjerne bare et symptom på en følelse, en negativ følelse. Og vi mennesker har jo masse negative følelser. Det trenger vi jo. Vi trenger å bli redde fordi det beskytter oss. Vi trenger å bli triste for det er vitten om at vi bryr oss om noe. Så de negative følelsene de trenger vi.

Men hvis vi får mange negative tanker om oss selv, og tenker at det har noe betyd for min verdi, det at jeg tenker at jeg er dårligere enn andre, eller at jeg ser dårligere ut, jeg får mindre ting til,

Hvordan dømmer du den tanken, og hva er en tanke for deg? Er det en ting som forstyrrer livet ditt? Eller er det bare en tanke, et symptom på en negativ følelse den dagen? Hmm.

For det jeg vil anbefale er å prøve å bare ta et skritt tilbake og prøve å se på tanker som noen som skal få lov til å passere uten å hoppe på dem. Litt som et tog, da du står på perrongen og så kommer den negative tanken forbi og der var den. Og så bare la den passere.

og så prøve så godt du kan å flytte fokuset utover og i stedet for å tenke hva syns andre om meg og hva syns jeg om meg selv så tenk på hvordan har jeg det med de rundt meg nå hvordan har jeg det i dag kjenn etter og liksom se utover i stedet for å se innover ja, og hvis de tankene sier deg å du får ikke noe til å du er så dårlig hva skal man gjøre da?

Da må man jo først og fremst bare tenke at det er jo bare tanke. Ja, det er tanke. Og de dukker opp på automatikk. Du kan ikke styre dem, de kommer og de går, men du kan styre oppmerksomheten din. Om du skal velge å mate de tankene og rette oppmerksomheten

mot deg og tenker at du må følge den tanken og hva betyr den tanken for vi kan ofte bare vi kan henge oss litt opp i de tankene og så kan det avle mer negative tanker og mer negative følelser så er vi inne i en sånn negativ loop men bare det å prøve å være oppmerksom på

Være bevisst over tankene sine er jo egentlig det viktigste rådet. De klarer over tankenholdet, og at en tanke bare er en tanke. Ukens annonsør er BookBeat. Visste du at å lytte til bøker kan hjelpe oss å roe oss ned til kvelden? Det kan gi oss mindre stress og mer ro uten skjermlys. Og her kommer BookBeat inn. BookBeat er en lydbok-app med over en million bøker som du har tilgang til rett i lomma.

For meg er lydbok blitt en fin måte å få plass til lesing i en travelhverdag. Jeg lytter til bøker, mens jeg går en kveldstur, lager middag til guttene, eller på vei til jobb.

Så hvis jeg skal tipse deg om en bok som jeg synes er helt nydelig, så vil det være Caritas av Kristin Maria Baldursdotter. Altså denne boka, den stor islandsfortellingen kunst, frihet og det å finne sin plass. Den anbefales varmt. Så hvis du vil teste BookBeat, får du nå 45 dager gratis med koden LEGEROMLIVE45. Eller gå til bookbeat.no skråstrekk LEGEROMLIVE45. Du finner også link i episodeinfo.

Og det jeg fortalte før vi begynte innspillingen, at i morgen hadde jeg hatt en ganske hektisk morgen, og kom heseblesenes med et barn på to år, og et på syv år, på første skoledag, før min eldste begynte i andre klasse i dag. Og da kom de som tankene, «Å, herregud, jeg ser rundt meg alle andre foreldre står, de er samlet og ordentlig, mens jeg har så vitt rukket første skoledag».

Og da begynner tankene å komme Herre min, hvorfor klarer jeg ikke en gang Å komme tidsnok til første skole Hvorfor er jeg så uorganisert Disse tankene Dårlige tankene Som vi alle får Men så tar jeg meg i det For jeg blir god på å øve på det her Så tar jeg meg i, ok, nå kommer disse destruktive tankene Det er bare tanker Det er ikke meg

Så da går jeg rett bort til noen mødre som jeg vet er fantastiske folk, og som vil støtte meg, så går jeg og sier «Herre min, før en stressende smådag». Og da ser jo fantastiske morer til inn i klassen, og sier «Jeg er helt enig, hverdagen slo meg i trynet med et slag i morges». Ja. Ikke sant? Og da er jo den brodden tatt av. Ja.

De tankene jeg hadde om at jeg ikke var nok, det er bare forduftet. For jeg sa de høyt. Og ofte føler jeg også at mange av disse tankene er også bunnet på skam. Man skammer seg for at man ikke er god nok, eller ikke gjør sånn som alle andre. Men jeg synes det er så bra det er så heter Brene Brown som sier at skam, det er en ting skam ikke tåler, og det er dagens lys. Så ved å si de høyt, så blir det som regel mye bedre. Ja, nett.

Jeg vet ikke hva du synes om det. Nei, det var veldig fint. Da retter du oppmerksomheten utover. Du projiserer utfølelsen, eller tanken, sant? Og med en gang man tør å se på noe, for da har du plutselig utenfor deg selv, og så ser man på det, og da sprekker trollet når du får se dagens lys. Ja, trollet. Og du skrev jo det i boka. Du skrev jo i boka Sette syk deg kjempebra. Og da skrev du det der med...

styggen på ryggen hvordan man skal bli hva var det du skrev der i det kapittlet? det var så fint ja, altså jeg er jo litt oppsatt av hvordan man snakker, spåket vårt og hvordan man snakker til seg selv og om seg selv

sammen med andre det tenkte jeg er en tredje tips her at språket vårt er med på å konstruere verdenen vår vi erfarer verden utifra hvordan vi formidler at verden er hvordan vi snakker om verden påvirker hvordan vi føler at verden er

Så det å bli klar over det språket vi har. Legge merke til hva du sier om deg selv til andre. For hvis det du sa i sted, det var jo faktisk, du snakket om følelsen. Hva du følte i dag for en stresshands dag. Og det er jo en følelse som aldri kan kjenne seg igjen i der. Og så på en måte, da blir følelsen enklere å bære. Og plutselig er den ikke så vanskelig. Det var jo helt...

å føle det. Og det er jo ofte følelse. Men hvis du på en måte hadde sagt noe om at «Åh, jeg føler meg udugelig i dag som mamma», og brukt veldig negative ord om deg selv, så ville jo kanskje de andre mødrene tenkt, de tenkte kanskje i utgangspunktet at «Du kom der og klarte denne morgenen kjempebra, og ser opp til deg som mamma».

Og så vil det påvirke hva de tenker om seg selv som mamma. Så det å være klar over at det vi sier om oss selv til andre, det påvirker hva andre syns om seg selv, og hva du syns om deg selv. For hvis du driver å si hele tiden at jeg er udugelig, eller at særlig så gjelder dette med kroppsbildet. Hvis vi sier at jeg er så tjukk, eller at jeg er ikke noe fin, så tror hjernen på det etter hvert. At det er sant.

Jo flere ganger du sier det, jo mer sant blir det for henne. Og så påvirkes andre veldig mye av de tingene du sier om deg selv. Så hvis venninna min, som jeg synes er nydelig, sier at hun orker ikke gå i bikini i sommer, for jeg føler meg ikke fin, liksom.

Så blir jeg sånn, men du er jo nydelig. Jeg synes jo du er nydelig, og hva skal jeg synes om meg selv da? Så vil jo mange oppleve at de blir usikre på seg selv. Og det viser jo studiet at andre blir smittet av andres uttalte usikkerhet hvis man snakker mye negativt om seg selv. Det var veldig interessant. Ja.

Som foreldre har vi jo et ansvar der. Og som veninner og medborgere på en måte. Så lenge vi er klare over dette, så har vi kanskje hatt en tanke om at jeg kan si hva jeg vil om meg selv, og mobbe meg selv som jeg vil, for dette er jo bare meg selv. Men det går faktisk ut over andre. Da har vi jo plutselig et ansvar for hvordan vi snakker om oss selv. Ja, så det man kan begynne med er å

hvis disse tankene kommer om at å herre mine, jeg ser stygg ut i bikini så skriv det i boka det synes jeg var så fint at du heller skulle fokusert på de tingene du var fornøyd med hvis den kommer opp så man trenger ikke å dytte den bort men man kan akseptere, ok der kom den tanken men åh hvor fin jeg er på håret eller var det noe sånt du skrev? ja ikke sant, og rette oppmerksomheten på de tingene du setter pris på

Hva er jeg glad for? Hvor føler jeg tilfredshet? For det å klare å være takknemlig over noen ting ved seg selv, hvis vi klarer å rette oppmerksomheten mot de tingene, så trener du gjerne opp til å bli takknemlig for hvem du er og hvordan du ser ut. Så hvis vi legger mer vekt på det, og ikke på de tingene vi er misfornøyd med, så vil du trene opp evnen til å være takknemlig og fornøyd med deg selv, på en måte.

Det er veldig interessant, for det blir nesten som en muskel. Du trener opp det som mental trening. Det kan høres klisjé ut, men det stemmer jo. Studier viser jo det, som du sier. At man kan trene opp den muskelen som mater deg med gode tanker i stedet for de dårlige tankene. Ja, og hjernen vår blir god på det vi bruker mye energi på. Så om du bruker mye energi på å tenke på

på å fokusere på de negative siden ved deg selv så blir hjernen kjempeflink på det. Den går hjernen veldig fort i de banene. Så du må liksom hente deg selv inn da og liksom veilede deg selv tilbake inn i et positivt spor. Ja, det var de negative tankene igjen. De pleier jo å gå opp til automatikk

Men hva kan jeg nå? Nå skal jeg trene meg selv på å se hva er positivt, hva er jeg fornøyd med ved meg selv? For det er jo alltid et eller annet man kan være litt takknemlig for. Et eller annet. Bruk energi på å tenke på det. For da trener du opp

opp evnen til å sette pris på deg selv. Ja, og det du sier at det er baner, det er jo faktisk nervebaner. Du styrker noen nervebaner. Og hjernen vår er jo laget sånn at de ønsker å tenke tanken som de tenkte i går. For de har lyst til å spare energi. Og det tar masse energi å begynne å tenke nye tanker. Derfor tar det litt tid å få den banen om at man skal begynne å snakke fint til seg selv. For det er jo en overbevaring

overgrodd sti som tar lang tid å pløye opp, mens den motorveien du har om at du ikke er god nok, den er jo en highway for hjernen, og bruker litt energi på. Så man kan jo kanskje oppleve det at det tar litt tid for deg å klare å si de tankene, men sier du de igjen og igjen og igjen, så har du pløyd den stien, og det blir til slutt en motorvei. Og så blir det en motorvei som har negative tanker til en overgrodd sti. Ja.

Og det som er viktig der, det er jo at man da på en måte finner, har vært litt sånn inne på det der, det har blitt veldig inn med sånn affirmations, at man skal liksom gi seg selv affirmasjoner. Det er noen trender på TikTok faktisk, at man skal si sånn, jeg er bra nok, jeg er fin nok, og så si sånn fem ting hver dag i speilet om ting som er positive ved seg selv. Og det kan være mange positive ting ved det, men så jeg tenker at det viktigste er at finn noen ting som du tror på. Ja.

Hvis det ikke så kan det fort på en måte

ender opp med en litt ekkel følelse av at det er livet til meg selv. Så hvis du faktisk ikke synes at du er fin på håret, så trenger du ikke å si akkurat det. Da trenger du ikke å si det. Da kan du finne noe annet. Finn noe som du tror på, og si det til deg selv hele tiden. Det var kjempebra at du fikk med. Så man skal prøve å finne de tingene man faktisk genuint synes er bra med seg selv. Ja, kjempebra!

fra. Ja, jeg tror du har gitt tre veldig gode råd til de som ønsker å styrke selvfølelsen. Det første var å... Litt med relasjoner. Og nummer to var bare for å oppsummere til de lytter av. Ja, og bevisstheten rundt tankene sine. Legg merke til tankene og hvor du retter oppmerksomheten og prøver å se på det som noe som skal få lov å passere. Tanke, bare en tanke.

Og nummer tre, det var jo språket vårt, hvordan vi snakker om oss selv, og bli litt klar over innholdet av hvor mye negative ord man bruker. Fordi jo mer negative ord vi bruker om oss selv og om verden, jo mer negativ opplever vi verden og oss selv. Så språket vårt og følelsene våre og opplevelsene våre henger sammen. Så prøv å bytte ut de negative ordene

om verden og om deg selv med positive ord. Jeg er veldig trua på det du formidler, Maria. Det er kjempebra. Vi skal gå kjapt igjen. Jeg har noen flere spørsmål, men du skal jo rekke et fly i dag. Jeg er så glad for at du tok deg tid til å prate med meg før flyturen din.

Men jeg hadde noen spørsmål. Du har jo plutselig blitt offentlig. Bare på et år så har jo du blitt en offentlig person. Har du syntes det har vært vanskelig, eller synes du det er bare bra? Altså, i starten på en måte, eller i lang tid nå så har det jo vært pandemi, så har det på en måte ikke vært

lagt merke til min nye posisjon, egentlig. Jeg har jo omgått de samme menneskene hele tiden, så jeg har ikke vært sånn klar over at jeg har blitt en offentlig person før når Oslo har åpnet opp igjen, og jeg legger merke til at folk kjenner meg igjen. Det er jo en veldig ny, rar erfaring som på en måte kanskje gjør meg litt mer selvbevisst. Nå må jeg jo tenke at når jeg sitter her på hotellfrokosten, at

Og jeg ser at noen ser på meg, liksom. Hvorfor er det? Fordi at de vet hvem jeg er. Så det er en veldig ny og rar erfaring. Og når det skjer veldig fort, så må man på en måte bare være veldig klar over hva de kan gjøre med det. Så ja, jeg har jobbet veldig mye med de tankene her, og det er jo et veldig stort valg å ta. Jeg hadde jo en trygg fast stilling som kommunesykolog, men det å skulle liksom...

ta den samfunnsstemmen da som grever at man sier fra seg litt privatliv egentlig det er jo litt sånn ja, det har vært det har gått noen runder med det før folk til det for at når man egentlig oss alle vil jo møte på motgang og kritikk har du noen tips til hvordan man møter på det på best mulig måte? mm

Ja, altså sånn, jeg opplever jo at det er noen negative troll, som man kan kalle det, i inbox og i kommentarfeltet innimellom. Og det jeg prøver på, altså min fordel med det jeg gjør, er jo at jeg identifiserer meg ikke så mye med det. Det er jo liksom sykt, det er en rolle, det er en karakter.

jeg tenker i forhold til andre influensere som spiller veldig på sitt liv da, og tar de helt nær og inn på i familielivet på en måte, og som spiller på sitt navn, så blir det ikke så stor avstand mellom hvem de er på privatlivet og hvem de utleverer at de er. Og når de da blir kritisert der, så ...

så kritiserer de jo faktisk personen. Men jeg opplever jo at de som kritiserer det jeg gjør, kritiserer kanskje det jeg gjør, men ikke meg som person. Så jeg har ikke så vanskelig, jeg blir ikke ødelagt av en negativ kommentar, jeg prøver å møte det med takknemlighet, jeg egentlig bare prøver å spørre, være nysgjerrig på noe,

Ok, dette velger jeg å ta konstruktivt. Hva tenker du, hva kan jeg gjøre annerledes, og hvordan burde jeg gjort dette for at det kunne blitt enda bedre, og vil gjerne ta imot tilbakemelding. Å, det er veldig bra. Hvordan synes du, for du er jo god da til å ta kritikk og ta negative kommentarer på en god måte.

Har du noen råd til andre? Hva er best mulig måte å ta dikk på? Jeg tror jo at vi gjør oss selv en tjeneste hvis vi kan innrømme vår egen tilkortkommenhet. Vi skal jo utvikle oss. Ingen her er jo ferdig utlært, og vi har så mye å gå på alle sammen. Det er jo en fin ting at vi alltid kan strekke oss mot noe.

så det å se på kritikk som noe man kan lære det tenker jeg er veldig viktig og i det så tror jeg at

det er jo viktig at man, litt som jeg snakker om i stad, for eksempel for du som lege, hvis du får en pasient som er misfornøyd med det du har gjort, så er det jo faktisk det du har gjort, en ting som du har gjort, som de ikke er fornøyd med. Det er jo ikke deg som menneske. Det er jo to helt forskjellige ting. Det er jo faktisk oppgaven som velkommen skulle ønske var blitt forvaltet på en annen måte. Det går ikke på deg som at du ikke ...

er god nok som menneske. Så det å skille de to tingene, jobb og person, sak og person. Og det er kanskje sånn i de fleste tilfeller at hvis man velger å ikke ta det så personlig, så blir det kanskje lettere å ta den kritikken. At det handler om din rolle i den settingen. Og jeg tror jo at der er vi jo forskjellige på en måte, fordi at

Hvis man har en lavere selvfølelse, så er det kortere vei til at man tar det personlig. Det var en del som spurte meg om angst. Jeg har ikke sett studier om sosial angst. Har det økt nå under perioden?

Det er veldig interessant. I dag slippes jo ungdatatallene, så det er jeg veldig spent på. De viser jo litt hvordan ting har blitt og endret seg nå i løpet av pandemien. Men vi vet jo forløpig lite om hvordan pandemien har påvirket den psykiske folkehelsa. Vi ser at spiseforstyrrelsetallene går opp, og at det har vært perioder med veldig høy...

andre andel henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Så det er noe informasjon vi har, men vi vet ikke så mye enda. Men når man ser på sosial angst og hva det dreier seg om, så har man hatt god grunn til å mistenke at det kanskje vil bli en økning i det. Fordi at ...

For å ikke ha sosial angst, så trenger man jo nettopp å bli eksponert mye for andre, og få god, positiv opplevelse med andre. Så i hvert fall de som allerede hadde sosial angst, så kan det hende at de da har en veldig mye lengre vei å gå, når samfunnet har åpnet opp igjen. For da har de jo liksom kunnet leve et komfortabelt liv sammen,

med bare seg selv. Så da blir det plutselig, man blir veldig overstimulert. Mange opplever jo at man blir veldig overstimulert nå. Og så er det dette med at vi har på en måte lært at det er farlig å være sosial. Og hjernen vår kan jo kanskje tenke at det er, ja, fortsatt det er farlig å være sosial. Vi fikk jo beskjed om det. Og hjernen vår reagerer med liksom, når man kommer ned noen, så strekker vi oss litt unna, ikke sant? Ja.

Så vi trenger trening på det sosiale for å være avslappet sosialt. Vi trenger masse bekreftelse på at vi fungerer godt som sosiale aktører. Så når vi ikke har hatt så mye trening på en lang tid, så kan det jo hende at mange kjenner litt på det når samfunnet åpner opp igjen.

Hva vil være ditt beste tips nå? Det er jo kjempe mange som går fra hjemmekontor til vanlig kontor. Jeg snakket med flere i dag som skulle ha første dag i fysisk tilstedeværelse på jobben. Eller de som skal tilbake til studiene sine. Hva er dine råd nå for å gjøre den overgangen så lett som mulig?

Ja, jeg tenker jo at hvis man har en jobb, som du sier at det er første gang man skal være med flere på lunsjen og treffe folk, så ha en dialog med lederen din hvis du synes at dette er ubehagelig.

For kanskje lederen kan gi litt, at flere arbeidsgiver bør kanskje gi litt mer slekk i forhold til når man kommer, når man går fra jobb, og at kanskje det kan være en glidernes overgang fra hjemmekontor til jobb,

å være fysisk desteret at vi kan eksponere oss litt gradvis tror jeg kan være lurt sånn at vi ikke får en overstimulering og litt sånn sjokk men det å stå i den sosiale settingen når du kjenner på man sitter i lunsjen og folk blir sittende nær men alle er vaksinerte og vi har fått beskjed om at det er trygt men du likevel kjenner på noen uro

Så bare legge merke til at nå kommer den uroen. Og den er jo ikke så rart å komme med, for det er jo veldig uvant for meg dette her. Og det er jo lenge siden jeg har trent på dette. Og hvis du klarer å stå i den uroen litt, så vil du merke at den går ned. At hjernen opplever at det har ikke skjedd noe farlig enda. Dette går jo fint. Så går angsten ned etter hvert. Ja, det synes jeg var veldig godt sagt.

Så vær litt tilgivende mot seg selv i starten, for det er veldig mange som er i samme båt, og det er kjempe mange som kjenner på den uroen av å begynne noe nytt nå, og vi er så vant til å ha mye hjemmetid. Bare det å begynne å kle seg i vanlige klær igjen. Jeg tror det er mange som går til innkjøp av nye klær nå. Så bare...

et steg av gangen, som du sier. Det synes jeg var veldig fint. Og så skrev du litt i boka om det med eksponeringsterapi, eller jeg husker ikke ordene du sa, men... Ja, sant at det var litt det jeg nevnte nå, at hvis det er noe du er redd for, hvis du på en måte er redd for å være sosial nå, og gruer deg veldig til...

møte opp i klasserommet eller i skolen så er det litt sånn at hvis vi kjenner at angsten i vår stiger, pulsen stiger og vi blir veldig redde å reagere da når angsten er på det verste med å forlate situasjonen så bekrefter vi egentlig til hjernen vår at denne situasjonen er farlig og fortsatt er farlig så derfor bør vi fortsette å unngå så blir det en strategi som hjernen tar for å unngå ubehag

Mens hvis du klarer å stå i den angsten en liten stund, så lærer du gjerne at det faktisk ikke var farlig. Så det å bare være klar over at når jeg går inn i den situasjonen, så kommer jeg til å kjenne på masse ubehag, men det kommer til å gå ned, for det er gjerne tilpassningsdyktig, og vil automatisk etter hvert roe meg ned.

som gir seg selv litt tid kjenner at det går ned og ikke forlater situasjonen i det det liksom piker på det verste men når du kjenner at det begynner å gå litt nedover så kan du gå, og så kan du gjøre det flere ganger, og så etter hvert så blir den piken blir lavere og lavere veldig godt råd og så sa du det at i boka at

Hvis du er redd for at det skal gå over i panikk, for det er jo mange som er redd for at de setter seg ned med lunsjen i lagerkollegaene sine, så er de redd for at det skal rett og slett gå over i panikk, for det føles jo sånn at hjertet går fort, og du er redd for å si noe dumt. Så hadde du en veldig god pusteteknikk. Ja, ja.

Ja, fordi at det som på en måte mater angsten vår, det er jo oksygen. Hjernen vår trenger jo oksygen. Og det som skjer når vi får angst, er at vi puster veldig overfladisk og kort og raskt. Vi puster veldig... Og det gjør at hjernen får masse, masse oksygen. Og...

og at fryktresponsen vår da blir sterkere. Vi får høyere puls, vi får større aktiveringsmodus. Så det er jo det. Du har kanskje sett at folk puster i en pose, ikke sant? Det er jo nettopp for å unngå å få for mye oksygen opp til hjernen. Så man skal selvfølgelig ikke kvele seg selv, men det å prøve å ta seg selv i at nå skal jeg puste rolig og puste sakte, ta et godt innpust,

og telle mens man puster inn. Man kan telle til sju, puste inn, ikke sant? Og puste ut igjen, og kanskje telle enda lengre igjen, ikke sant? Bare kjenne det tallet har egentlig ikke så mye å si, men bare være klar over det.

Da skal jeg puste sakte. Så vil du ikke mate angsten så veldig mye. Det er så fascinerende det du sier. Man tenker jo at man må få mer oksygen, for oksygen er bra, men det kan bli for mye rett og slett. Du skriver at å få lengre utpust enn innpust, det vil roe nervestemmet ditt igjen. Det er et kjempegodt triks som vi også har snakket om tidligere i podcasten, for å

rett og slett roe det sympatiske nervesystemet, den fight or flight-responsen som man får når man blir eksponert for noe som gjør deg engstelig. Og det er jo forskjellig fra person til person hva man er engstelig for. Du som er veldig glad i å være blant folk, vil kanskje ikke få den

men kanskje du møter en edderkopp og så får du den responsen. Jeg hadde edderkopp forbi som barn og ungdom så jeg har drevet med akkurat denne praksisen for meg selv og drevet med eksponeringsterapi for edderkoppet og kan nå ta en edderkopp og

det vekker ingen fryktrespons lenger. Tenk det! Og det har du trent opp hjernen din til. Det er kjempeinteressant det her. Psykologi er så spennende. Jeg er så glad, Maria, for at det finnes psykologer som deg som

Går ut og lærer oss om hvordan hjernen fungerer, og hva vi kan gjøre for å få det bedre. Det er jeg så takknemlig for at du tar den rollen. I like måte som lege. Veldig, veldig glad for at du gjør det du gjør. Tusen takk for det. Tusen takk. Jeg har et siste spørsmål nå, for nå må du rekke flyet. Og det er et spørsmål jeg bruker å spørre alle gjestene mine i mer eller mindre grad tidligere.

Det er et litt vanskelig spørsmål, men hva tenker du skal til for å få et godt liv? Det er jo et stort spørsmål. Ja, det er det. Skal jeg svare for meg selv, eller for folk generelt? Du kan svare for deg selv. Hva trenger du? Ja, sant.

jeg trenger å være tro mot meg selv det er kanskje mitt sånn, ja hvis jeg kjenner en drivkraft at jeg har mye uforløste greier i meg, så kjenner jeg at livet mitt blir bedre med en gang jeg på en måte det å ikke ha noe uoppgjort med noen, og det å

Være oppriktig. Leve et mest mulig oppriktig liv. Være tro mot meg selv og mine behov og mine relasjoner. Det gir meg ro og tilfredshet. Det tror jeg stemmer for veldig mange andre. Jeg kjenner hvertfall veldig igjen i det du sier. Å bare...

Jeg kjenner i hvert fall at det har blitt veldig mye bedre for meg når jeg har akseptert hvem jeg er, og er den jeg er fullt og helt. Det høres litt klisjøt, men det gjør at man har det bedre med seg selv. Tusen hjertelig takk for at du ble med i podcasten, Maria. Tusen takk for invitasjonen. Veldig glad for dette. Lykke til med. Du har noe som lanseres i dag. Ja.

Det er faktisk akkurat nå, om ett minutt. Ja, og hva er det? Det er Merkelapp, en serie som skal på Snapshow, som er egentlig laget for å formidle noen ting til ungdom, hvor jeg møter mange forskjellige mennesker, mange kjente mennesker som har ulike samfunnsstigmatiserte, de opplever at de har en Merkelapp-prosess som er samfunnsstigmatisert.

Så i dag så får vi et første møte med Ulrike Falk, som har en personlighetsforstyrrelse. Så hun velger i dag å åpne seg opp om den til sine følgere. Så det er

Så det er veldig fint. Oi, hvor spennende, det skal jeg følge. Og jeg kommer til å legge ved en link i podcasten til det. Og så anbefaler jeg boka di til alle, den er kjempebra. Bare for å forstå hva man kan gjøre i forskjellige situasjoner, og særlig for de som har ungdommer rundt seg, så er det veldig nyttig. Hvor ellers kan man finne deg?

Jeg kalles jo syk deg med PS, syk deg, på Instagram, TikTok og Facebook. Ja, bra. Tusen takk for at du ble med. Lykke til. Tusen takk for at jeg vil komme. Veldig glad for dette, og lykke til du også. Ja, jeg håper at du likte denne episoden. Fortell meg gjerne hva du synes om den under episoden på Instagram eller Facebook, eller på hjemmesiden min.

Kom gjerne med tilbakemeldinger, råd eller tips til gjester du ønsker deg, eller til hjemme du ønsker deg. Jeg gjør alt jeg kan for å få svart alle som skriver til meg. Det har kommet mange nye lytter og tell de siste uken, som jeg er kjempetakknemlig for. Og det gjør også at det har tatt litt lengre tid for meg å svare på meldingene jeg har fått. Men jeg skal prøve å svare på hver eneste en, og hvis det er noen som ikke får svar, så er det fordi at

Det er så mange steder folk skriver at jeg har mistet litt oversikt av og til, men jeg tror jeg har tatt tak i alle de løse trådene. Men i hvert fall, du skal få svar, så har du ikke fått svar, skriv på nytt. Ellers så har jeg fått vite at det hjelper veldig mye med en liten rating på Apple, for at flere skal få vite om denne podcasten, så det setter jeg kjempe stor pris på. Og hvis det skal være noe, så vet dere hvor dere kan nå meg.

Tusen takk for at du lyttet på podcasten min, og jeg ønsker deg en kjempefin uke. Ha det godt!

Lignende

6/10/2024

Henrik Beckheim Podcast

Annette Dragland – Leger om Livet, Kosthold, Psykisk helse, Depresjon, Økologisk mat og Stress

Annette Dragland jobber som lege og driver podcasten Leger om Livet. Hun har tidligere jobbet som fastlege, og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer. Kapitler:...

Se mer

4/26/2022

Leger om livet

#65. Resiliens, motstandsdyktighet, vekst og psykologisk immunforsvar. Med psykolog Maria Abrahamsen.

Hva er resiliens? Hvordan kan man øke sin resiliens? Hva mener Maria med psykologisk immunforsvar? Og hvordan kan man bli bedre på å takle motgang? Dette snakker jeg med den dyktige psykologen Maria Abrahamsen om i ukens episode, og jeg gleder meg til å høre hva du synes!Serie og bøker foreslått i episoden:Headspace på NetflixReal happiness- Sharon SalzbergBøkene til Jon Kabat-Zinn10% Happiness- Dan HarrisOm du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/29/2024

Biohacking Girls

213. BLÅ SONER: lev frisk lenge - med girlsa

I dag er det oss to, Monica og Alette, vi tar en fot i bakken, deler litt hvilke biohacks vi gjør akkurat nå, hva vi bruker tid på i disse dager, og hvilke kosttilskudd vi bruker. Vi er fremdeles fan av Spermidine (Primaedine) og Kollagen (Oslo Skin Lab). Vi går på gresset, jobber med stressmestring, tar mikropauser og skogsterapi for sjelen. Vi skal dvele litt med de blå soner og se på hva som gjør at noen mennesker lever lengre enn andre, og hva vi kan lære av "hundreåringene" for å få bedre kvalitet i livet. Vi har tatt epigenetiske tester med gode resultat, nå vender vi blikket mot 5 steder i verden der folk lever aller lengst.De blå soner er blitt dokumentert både på Netflix og i bøker og en av de mest banebrytendene forfatterne er Dan Beuttner som virkelig har studert hvorfor man her lever lengst i verden. Hva karakteriserer disse 5 sonene; Okinawa, Hellas, Sardinia, Loma Linda og Costa Rica. Dr. Mark Wyamn har gjort research der, og også antieging forskjellige Leslie Kenny har latt seg inspirere, hun produserer faktisk sin Spermadine i de blå soner for beste kvalitet."Blue zones" er blitt et varemerke og flere steder i verden ser man på hvordan det er mulig å bygge nye "moderne" blå soner for å leve bedre og lengre.Hvorfor lever de lengre? Hva er fellestrekkene? Hvorfor blir de ikke syke i de blå soner? Hvordan kan de leve uten gamlehjem og medisiner? Og ikke. minst hvordan kan det ha seg at hundreåringene kan gå i bakker og trapper, lage egen middag fra bunn, gjøre yoga og dyrke og plukke egne grønnsaker? Det ble i år 2000 registrert over 63 millioner mennesker som har passert 90 år.Det vi biohackere trekker ut av dette er:naturlig sollys og leve og være mye utendørsredusere stress, smile mer, le og ha det gøyføle at livet har verdi og at en og hver har verdimaten er lokal, og de spiser i sesong, og den er ikke ultraprosessertkalori restriksjon, stoppe å spise når du er 80% mett, ikke snacksespise sammen med andre sosialt, takketreningen er ikke på helsestudier men naturlig bevegelse i livets gjøremål slik det var førikke velge de mest lettvinte løsningene, men gi oss selv utfordringcommunity og trygg støtte blant medborgerne, der vi hjelper hverandre, og de har ikke sykehjemGudstro og tilhørighetbruke mer tid på matlagingen - ikke quick fixesgjøre små tiltak for selvdyrkingGod hacks er å bruke skritt teller eller måle at du får nok bevegelse. La mat være din medisin, spise lokalt og i sesong. Få sollys, naturlig lys, smile, være sammen med folk du er glad i, klemmer hverandre, uttrykke følelser og føle hvordan maten virker på deg, stopp å spise før du er mett. Spill golf, tennis eller bare oppsøk skog for bevegelse og meditasjon.Sjekk gjerne Netflix serien "lev til du blir hundre"og boken til Dan Beuttner er god lesing om du vil lese mer:https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/the-blue-zones-secrets-for-living-longer?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIgbS5wprlhQMVkmWRBR0p_AGQEAQYASABEgKmS_D_BwEVi har en rabattkode på Oslo Skin Lab dersom du vil sjekke kollagen, da får du 60 % rabatt på første ordre og deretter 30% de neste. Bruk koden: BIOHACKING60https://bit.ly/3w3kilr

Se mer

9/28/2021

Leger om livet

#36. Hvordan få bedre selvfølelse. Med psykolog Maria Østhassel.

I ukens episode snakker jeg med den dyktige psykologen Maria Østhassel, også kjent som profilen bak @psyktdeg på sosiale medier. Maria har et brennende engasjement for å styrke den psykologiske folkehelsa i befolkningen og jeg har gledet meg lenge til å kunne dele av hennes kunnskap. Vi går inn på følgende:Hvordan kan man få god selvfølelse?Hvordan påvirker tankene våre selvfølelsen vår?Hvordan kan man håndtere skam?Hvordan kan man endre de negative tankene man sier til seg selv?Hvordan kan negative tanker om seg selv påvirke andre?Hvordan trene opp evnen til å sette pris på seg selv?Hva synes Maria om å bli en offentlig person?Hvordan møte kritikk på en god måte?Hvordan hjelpe seg selv med eksponeringsterapi?Marias beste råd for å håndtere overgangen fra hjemmekontor til fysisk tilstedeværelse på jobb. 3 konkrete råd for å øke selvfølelsen.Hva tenker Maria skal til for å få et godt liv?Link til psykt deg merkelapp:https://story.snapchat.com/p/aad75f9d-73da-4480-b9f4-56bc2e62615bTed talk verdt å seGood relationships keep us healthier and happierhttps://www.ted.com/talks/robert_waldinger_what_makes_a_good_life_lessons_from_the_longest_study_on_happinessHa en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Følg meg gjerne på instagram.com/dr.annettedraglandFølg meg gjerne på facebook.com/legeromlivet Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/12/2023

Leger om livet

#118. Ikke bare en følelse- hvordan finne veien til lykke og deg selv. Med lege Aili Kristina Hannisdal.

Gjest i dagens episode er lege og forfatter av tre bestelgende bøker, Aili Kristina Hannisdal. Vi snakker om følelser, lykke, nummenhet, vonde og gode følelser, og som Aili sier det så fint- hvordan vi kan våge å lytte til følelsene vi helst vil unngå, for å finne veien til lykke- og oss selv. For mer: https://www.endorfinlegen.no/For å kjøpe boken «Ikke bare en følelse» trykk her Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFor billetter til LIVE podcast 20. september i Oslo:https://www.eventim.no/eventseries/3467658/?affiliate=FK3Følg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/31/2023

Leger om livet

#126. Bekymringer, følelser og tanker som tar overhånd. Med psykolog Line Rustberggaard.

Bekymring. Vi mennesker har en tendens til å bekymre oss, og mange av oss bruker mye tid på dette. Men hva om vi fikk vite at det å bekymre seg ofte bare fører til enda mer bekymring? Kan det være som en muskel som trenes, hvor det å bekymre seg kan føre til at det bare blir lettere å bekymre seg for andre ting? Hvor går grensen mellom sunn bekymring og overdreven bekymring? Og når er det nyttig å bekymre seg? I denne episoden snakker jeg med psykologspesialist Line Rustberggard om bekymringer, uro og vanskelige følelser, og hva vi kan gjøre for å få mindre av disse bekymringene, slik at vi kan få mer tid til de tingene vi ønsker å fylle dagen vår med. :)For kontakt Line Rustberggaard: www.linepsykolog.comØnsker deg en nydelig dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 Spotify: https://podcasters.spotify.com/pod/show/legeromlivet/subscribeDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/15/2023

Helsetipspodden

10. SELVFØLELSE. Om hvordan selvfølelsen påvirker valgene vi tar for helsen vår. Gjest: Anniken Binz

Tema: Selvfølelse, grensesetting, endring og selvomsorg Gjest: Mentaltrener, coach og terapeut Anniken Binz I denne episoden får du høre om hvordan selvfølelse spiller inn på de valgene vi tar, hva man kan gjøre for å øke selvfølelse og hvordan dette kan påvirke helsen vår- positivt og negativt. Videre får du tips på hva du kan gjøre for å øke selvfølelse, ta bedre valg og gi deg mer selvomsorg. Anniken deler fra sin historie som bidro til at hun ble utbrent, hva som måtte til for å kunne ta bedre valg for seg selv og hvordan hun jobber i dag for å hjelpe andre med dette. Stikkord for episoden: utbrenthet, tankesett, yoga nidra, tanker, endring, negativ kritiker, hypnose, mekanismer, teknikker, følelser, selvomsorg, grensesetting, lykke, vonde følelser, hjernen, beskyttelse, utrygghet, lav selvfølelse, foreldrerollen, følelser, tilhørighet, verdifull, ubevissthet, selvtillit, dopamin, uro, bevissthet, sosiale medier, styrke, tilhørighet, trygghet, kritikk, bekymring, selvbilde, ytre stress, indre stress, annerledes, utenforskap, hjernen beskytter, jeg er nok, underbevissthet, avspenning, trening, lydfil, forskning, restituasjon, dopamin, non sleep deep rest, raushet, barndom, oppvekst, garmin, stressnivå, irritasjon, frustrasjon, utmattelse, uthvilt, søvn, verdier, indre konflikt, anerkjennelse, øvelse, behov, drivkraft, tid, nei, overskudd, glede, kjærlighet, frykt, verdier, latskap og lading. Du finner Anniken her: www.instagram.com/annikenbinz Her finner du lydfilen Anniken snakker om: www.annikenbinz/yoganidra Annette deler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap her: www.instagram.com/annette_loeno Episodens sponsor er Eimealt - et fermenteringsverksted i Stavanger som brygger kombucha og lager tradisjonelt melkesyregjærede og upasteruristerte grønnsaker. * Denne episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å kontakte fastlege eller annet medisinsk helsepersonell. Det er gøy om du deler at du lytter til Helsetipspodden. Ekstra stor stas er det om du vil legge igjen noen stjerner i din podcastapp. Det vil bidra til at enda flere kan oppdage denne podcasten.

Se mer

7/31/2025

Biohacking Girls

299. Nei er det nye ja: lær å lede deg selv med tydelige grenser

I dag dykker vi ned i noe mange kjenner på, men få snakker åpent om: kunsten å si nei.Sammen med psykolog og forfatter Liv Selland, utforsker vi hvordan du setter grenser som gir deg energi – og ikke tar den fra deg. Liv har kjent dette på kroppen selv etter å ha blitt syk med Graves sykdom, da tok hun et oppgjør med livet hun levde. Nå er hun ute med boken Skap ditt overskuddsliv og hjelper andre med å finne tilbake til verdier, selvledelse og livskraft. I episoden snakker vi om:Hvorfor det er så vanskelig å si nei – spesielt for kvinnerHvordan grensesetting faktisk er en form for biohackingHva som skjer fysisk og psykisk når vi sier ja til alle andre – men nei til oss selvHvordan vi kan bruke kroppen som kompass for grensesettingHva "nei med kjærlighet" faktisk betyr – og hvordan du kan gjøre det i praksisHvordan skyldfølelse og “people pleasing” holder oss tilbakeHvorfor det å stå i egen sannhet er det mest helsebringende du kan gjøre Du får også:Konkrete eksempler og formuleringer du kan bruke for å sette grenserInnsikt i hvordan hormoner, nervesystem og energi påvirkes av relasjonerBiohacking-tips for følelsesmessig balanse og indre trygghetDette er episoden for deg som:Er sliten av å “være der for alle andre”Vil kjenne mer etter og leve i tråd med egne verdierTrenger påminnelsen om at et nei til andre er et ja til deg selvUkens utfordring fra oss og Liv:Hva kan du si nei til – med kjærlighet – for å si et større ja til deg selv?Liv finner du her: @psykologliv.no https://www.psykologliv.no- Del med oss på Instagram og tagg @biohacking.girls – vi heier på deg.Takk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBoken vår BIOHACKING, den finner du her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? Mail: [email protected] av Mic Drop Media

Se mer

Loader