‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

5/19/2026

#256. Pillefellen, behandler vi symptomer mer enn årsaker? Med lege Pål Branæs.

Podkasten diskuterer Pål Branæs' bok «Pillefellen», som kritiserer medikamentbruk for livsstilsykdommer. Fokus er på insulinresistens som rotårsak til mange plager, og hvordan kostholds- og livsstilsendringer ofte er mer effektive enn piller. De belyser økende medikamentbruk, manglende effekt av mange piller, og legemiddelindustriens innflytelse.

00:03

Legen Paul Branes diskuterer medikamentbruk og helsepraksis, fokuserer på årsaksbehandling fremfor pillebruk.

10:20

Vi blir avhengige av dopamin fra kosthold og livsstil, noe som gjør endring vanskelig for både pasienter og leger.

14:46

Insulinresistens er et voksende problem som påvirker helse og krever oppmerksomhet på livsstil og kosthold.

19:44

Leger forskriver medikamenter i beste hensikt, men mange pasienter står unødvendig lenge på sovemidler og syrehemmere med negative konsekvenser.

25:25

Samtalen belyser avhengighet av medisiner, utfordringene ved nedtrapping, og behovet for mer kunnskap om alternativ behandling.

Transkript

Nämnd i episoden

Pål Branæs

Fastlege og spesialist i allmennmedisin, forfatter av 'Pillefellen' og 'Karbofellen'. Gjest i episoden.

Anette Dragland

Lege og programleder for podkasten 'Leger om livet'.

Pillefellen

Bok skrevet av Pål Branæs, kritiserer medikamentbruk for livsstilsykdommer. Tema for episoden.

Karbofellen

Tidligere bok skrevet av Pål Branæs, om kosthold og livsstilsplager.

Leger om livet

Tittel på podkasten.

Insulinresistens

En tilstand hvor kroppens celler reagerer dårligere på insulin. Fremheves som hovedårsak til mange livsstilsykdommer.

Polyfarmasi

Bruk av fem eller flere medikamenter samtidig, spesielt utbredt blant eldre befolkning.

Legemiddelindustrien

Produserer medisiner, kritiseres for forskningsmetoder og markedsføring av piller.

Steinar Madsen

Tidligere fagdirektør i Legemiddelverket, nå Direktoratet for medisinske produkter. Har uttalt seg kritisk om statiners effekt.

Direktoratet for medisinske produkter

Tidligere Legemiddelverket, norsk myndighet som regulerer legemidler.

Folkehelseinstituttet

Anbefaler livsstilsendringer fremfor sovemedisiner.

Relis

Informasjonstjeneste for legemidler. Trekker frem kvalme som hovedeffekt av slankemedisiner.

FDA (Food and Drug Administration)

Amerikansk myndighet som regulerer mat og legemidler. Har advart mot medikamentbruk.

Anna Lemke

Professor i USA, forfatter av 'Dopamination', om dopaminavhengighet.

Dopamination

Bok av Anna Lemke om dopaminavhengighet, nevnt som viktig lesning.

Ben Bickman

Professor som har observert normalt insulinnivå hos mennesker over 90 år.

C-peptid

Blodprøve som måler kroppens egen insulinproduksjon, viktig for å avdekke insulinresistens.

Statiner

Kolesterolsenkende medikamenter, kritisert for begrenset forebyggende effekt.

NNT (Number Needed to Treat)

Antall pasienter som må behandles for at én skal oppnå ønsket effekt av en medisin.

NNH (Number Needed to Harm)

Antall pasienter som må behandles for at én skal oppleve skadelig bivirkning av en medisin.

Vioxx

Trukket tilbake COX-2-hemmer som forårsaket mange dødsfall grunnet økt blodpropprisiko.

GLP-1-analoger (Slankemedikamenter)

Opprinnelige diabetesmedisiner, kritisert for å øke insulin og forårsake muskeltap ved vektreduksjon.

Ozempic

Eksempel på GLP-1-analog, et vektreduserende middel som opprinnelig er en diabetesmedisin.

Jardiance

SGLT2-hemmer, et antidiabetika som fjerner overskudd av blodsukker via urinen.

Forxiga

SGLT2-hemmer, et antidiabetika som fjerner overskudd av blodsukker via urinen.

Robert Lustig

Neuroendokrinolog som advarer mot dopaminaksen ved bruk av vektreduksjonsmidler.

Peter Gøtzsche

Grunnlegger av Cochrane, professor og lege. Uttaler seg kritisk til legemiddelindustriens praksis.

Cochrane

Internasjonal organisasjon som vurderer medisinsk forskning.

Nordli

Bokhandel hvor boken 'Pillefellen' kan forhåndsbestilles.

TripleTex

Sponsor av episoden, tilbyr regnskaps- og årsoppgjørssystem.

Deltagare

Host

Anette Dragland

Guest

Pål Branæs

Sponsorer

TripleTex

Poäng

Påståenden

Lignende

Laddar

Denne annonsen er laget i samarbeid med TripleTex. Jeg tror mange som driver for seg selv kjenner på akkurat det samme. At det ikke nødvendigvis er jobben i seg selv som tar mest energi, men alt rundt. Kvitteringer, frister, skattemelding, årsoppgjør. Alle de små tingene man føler man burde ha kontroll på. Og nettopp derfor er jeg så glad for TripleTex. For det som er så fint med TripleTex er at både regnskap og årsoppgjør er samlet i ett og samme system.

Det gjør at du får mye bedre oversikt uansett om du har et lite enkelmannsforetak eller et større AS. Når det er tid for skattemelding og næringsopplysninger, hentes tallene direkte fra regnskapet ditt, og mye gjøres automatisk underveis. Til og med fradragene hjelper systemet deg med å holde oversikt over. Jeg merker i hvert fall selv hvor mye lettere det er å senke skuldrene når jeg føler at ting er samlet på et sted. Og det liker jeg også med TripleTax. At det fungerer like godt enten du sitter på kontoret, hjemme eller er på farta. Jeg bruker appen hele tiden.

Hvis du er nysgjerrig kan du prøve TripleTex gratis i 14 dager på tripletex.no. Du finner også link i episodeinfo. Hjertelig velkommen til podkasten Leker om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre spennende, viktig og god kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

I dag har jeg med meg en veldig populær gjest. Han heter Paul Branes. Han er fastlege og spesialist i almenmedisin. Han har de siste årene markert seg som en tydelig formidler innenfor insulinresistens, blodsukker, metabolisk helse og kostholdes betydning for livsstilsplager.

Han var gjest hos meg i fjor, og vår episode om akkurat dette temaet er min mest delte og mest lytte episode i 2025. Så det han snakker om, det treffer mange. Han har tidligere skrevet boka Karbofellen, og er nå aktuell med boka Pillefellen. Jeg er veldig spent på denne praten. Hjertelig velkommen, Bård!

Tusen takk. Du har skrevet en bok som jeg tror kommer til å være ganske kontrovers. Ja, det kan lyde slik inntil man har lest den. Så det er ingenting der som ikke er sagt før, ikke noe det ikke er tall på i noen forskning.

Så den er faktisk, bør være egentlig umulig å angripe. Så før noen forsøker et angrep på den, les den. Så jeg tror, akkurat som i karbofølen, den var så godt dokumentert, jeg tror det blir enda vanskeligere å angripe den her. Så

Er det noen i faget mitt som tenker å marginalisere meg, eller føler seg støtt av påstandene, les boken først. Fordi den handler om rett og slett medikamentbruk. Gå rett i strupen på vår egen praksis. Så det er ikke noe poeng i det. Poenget er å gi opplysning slik at vi leger kan gi mer realistiske forventninger

til våre pasienter og svare på hvorfor blir ikke disse pasientene friskere? Søren, jeg startet jo opp disse medikamentene fordi at pasientene ikke skulle bli noe sykere. Men så bruker du bare høyere doser og flere antall medikamenter. Ja.

Så dette bør bli et arbeidsverktøy, håper jeg. Dette er det arbeidsverktøyet jeg selv kunne tenke meg, og har kunnet tenke meg lenge for å finne argumentene for å hjelpe folk andre veier enn pillebruk.

Ja, for det vi vet er jo at medikamentbruk er i økning. Det er enorme tall, jeg husker ikke helt, men dette kan jo du veldig godt. Men vi vet jo at vi bruker mer medikament, men kan du gi oss litt statistikk her? Hvor mange av oss bruker medikamentet, Oli? Befolkningen totalt bruker cirka tre fjerdel av befolkningen.

totalt alle aldre medisiner i løpet av et år. Oi! Og blant den eldre befolkningen er det over 90 prosent som nesten alle bruker medikamenter årlig. Oi! Og jo eldre du blir, jo større er faren for det vi kaller for polyfarmasi. Det vil si 20-30 prosent av den eldre befolkningen bruker minst fem medikamenter eller flere.

Minst fem? Fem eller flere med rekamenter. Så 20-30% av den eldre befolkningen? Ja. Fordi dette er vår løsningsstrategi. Det er dette vi lærer i helsevesenet. Og det er da konsekvensene av at det er legemiddelindustrien som forsker. Og da er det det som blir løsningsforslagene ofte. Fordi forsker jo selvfølgelig på...

Pilleffekter, ikke årsaksfjerning. Men fortell, du er egentlig fastlege, du er spesialist i allmennemessingen. Hva var det som gjorde at du begynte å stille spørsmål med noe så grunnleggende som medikamentell behandling? Dette er jo viskolert. Hva var det som gjorde at du begynte å tenke litt annerledes på? Først så åpnet jeg øynene for hvor stor effekt det er å angripe årsaken.

Folk ble jo friskere i løpet av noen få dager. Jeg hadde ikke sett maken i mitt virke noen gang.

Det gikk så fort når du fant ut hva som var årsaken, forstod helheten i bildet som satt foran deg, pasienten, basert på intervju, hvordan ser pasienten ut, blodprøveresultater, også spesielt de som er insulinresistente, og du reduserte karbidrater, så kunne vi begynne å plukke piller. Så da fikk jeg en helt annen forståelse for hva som forårsaker sykdom. Vi lærer jo

I vår utdanning lærer vi at vi vet blant annet ikke årsaken til hvorfor vi får høyt blodtrykk, annet enn i visse tilfeller av binirsykdom og nyrisykdom. Vi lærer at det er arv og miljø og genetikk. Har du først fått høyt blodtrykk, så går det bare en vei.

Jeg plukker blodtrykspiller som bare det. Du plukker det av deg? Ja. Mange hamner jo på tre piller etter hvert, fordi man gjør ikke noen årsaker i bånd, betennelsen i bånd, og da øker doser og antall piller, så står de på tre blodtrykspiller, som mange gjør etter hvert. Så tar det cirka 14 dager, så begynner du å oppleve svimler, som man må følge godt med. Så allerede etter 14 dager, så må man begynne å redusere doser eller piller.

stort sett fjerne en av pillene. Og så etter noen måneder så er de kvitt alle. Og samme med blodsukkeret. Jeg så i det at de ble jo heller ikke kvitt diabetesen. Den utviklet seg jo bare videre den også. Etter en stund så måtte de øke den første blodsukkerpillen, øke dosen, og så måtte de inn med en til, og en til, og så kom det sprøyter. Ja. Ja.

Så det hjelper jo ikke der heller. Og så kommer jeg, i tillegg så er det jo all bruken mot sovemedisiner, syrehemmene som folk ikke kommer seg av, og smerte- og betennstempene, alle disse her, og overvekstmedisiner, at vi også må begynne å ta medisiner for å kunne følge kostholdsrådene. Altså, det går så fort der ute, at det er fint mulig å gjennomføre arbeidsdagen uten å reflektere over det, for det går så fort, og prosedyrene våre er så velde definerte,

Kommer det den diagnosen inn med det og det tallet, så kan vi gjøre det og det. Vi vet nøyaktig hva vi skal gjøre. Det er derfor jeg i boka har sagt at jeg har sammenlignet meg selv, mitt eget virke som kassadame. All respekt for øvrig, men mye av jobbmetoden er den samme. Vi må stole på de instruksene som er gitt oss.

Ja, det er jo vi prisgitt. Ja, prisgitt, ja. Men dråpen var faktisk at når jeg leste i sykepleien.no, de hadde et intervju med tidligere fagdirektør Steinar Madsen i Leggemiddelverket, det som heter Direktoratet for medisinske produkter i dag. Der hadde de en diskusjon om

og ble enige om at statiner, kolesterolsenkende medikamenter, de virker jo ikke så godt som vi hadde trodd. Spesielt forebyggende hadde vi så godt som ingen effekt. Forebyggende sier at du tar det for å unngå ditt første hjerteinfarkt,

Og det la jo ikke han skjul på heller, men han la til, ja, dere tror dette er ille, nå bruker jeg litt min ord da, men nesten den ordlyden, og man finner den artiklen selv, sykepleien.no, bare søk på NNT pluss statiner, så dukker den opp. Så hvis vi trodde dette var ille, så tok han frem et grovere eksempel, nemlig de tradisjonelle diabetesmedisinerne.

de reduserer jo ingen forekomst av hjerteinfarkt, slag eller død. Hva er det vi holder på med da? Så det var virkelig dråpen, det er da jeg begynte å grave. Og så finnes det så mye informasjon der ute, så det er jo ikke noe å arrestere meg på. Skal man gjøre noe, så må man jo kikke etter selv da. Men man får jo et problem i hverdagen, for det snur jo helt opp ned på hele vår forestilling om effekten av medikamenter.

Så et av motivasjonene med denne boka Pillefølgen, det er jo å gi den siste dytte til den som lurer på, skal jeg endre livsstil og kosthold, eller skal jeg ta piller? Hvis du har bestemt deg for å ta disse pillene, så ikke les boka, for å si det sånn da.

Nå får jeg opp til det bildet vi hadde. Jeg husker så godt en slide. Vi hadde et fag som heter farmakologi på studiet, som vi alle som blir leger har. Og da var det en professor som viste oss et bilde der det var en lang, lang, lang kø. Og så så du der fremme, så var det

så sto det medication. Og så var det en annen kø der det var null mennesker, og så sto det lifestyle changes. Og så var Johannes da... Free. Gratis. Ja, det er free, men ingen sto i den køen, alle ville ha medikamentet. Og så sa han da at

Det er så vanskelig å få pasientene til å endre livsstil at denne kuen med medisiner bare øker og øker for hvert år. Og det bare slo meg så hardt når jeg så den der. Oi, men er vi der da? Ja, vi lever i et avhengig samfunn, så vi er lite endringsvillige på grunn av

Det er så avhengighetskapende. Vi tror vi koser oss med det vi spiser og drikker, om det er redbull eller sukker eller karbohydrater, alt som øker blodsukkeret eller andre ingredienser i ultraprosessert mat eller energidrikke. Felles for dem er at det øker dopamin.

Og det gir en avhengighet. Så vi justerer terskeren for når vi føler oss bra, det er det et kontinuerlig dopaminutsending gjør. Da justerer hjernen vår terskeren for hvor mye dopamin som skal til for at vi skal føle en helt grei og normal hverdag. Så når du har drivet og dyttet ut det hele tiden med for eksempel karbohydrater,

eller ultraprosessert mat, eller hva det måtte være. Gambling, scrolling, energidrikker. Dytter dette dopaminet ut hele tiden, da blir det den nye normalen. Og da har du kommet til en situasjon hvor du, når du prøver å ta dette bort,

så får du problemer. Så da endte jeg i en situasjon at du hele tiden må opprettholde det høye dopaminutsondringen, for å bare ha en helt grei dag. Så det er den ene grunnen til at det har blitt sånn. Vi forstår ikke at vi er avhengige. Og hvis vi forstår det, så er det en avhengighet, og da ønsker vi heller å lytte og tro mer på de andre forklaringene.

Fordi det er skummelt å gå med avhengighet. Det er det. Det må føles tett opp, og det gjør jeg med mine pasienter. Vi har regelmessige, nærmest sånne AA-møter. For det er så avhengighetsskapende. Dette dopaminjaget, hvis man vil lære mer om det, og Anna Lemke i USA, jeg tror hun er professor ved Stavn, for det er jo ikke det. Hun har jo skrevet Dopamination om akkurat dette. Når jeg leste den boka, så fikk jeg helt det. For vi har vært

vært usikker på om dette fenomenet faktisk var et fenomen, noe vi kunne si var en avhengighet, men det å være dopaminavhengig er jo faktisk en avhengighet. Ja, og det er overlappende avhengighet også. Så hvis ungene kommer ned fra gaming i overetasjen og kommer ned, så må de jo nesten ha noe sukker for å roe seg. De kommer jo helt sjelvende. Og ikke glem at legen din er også avhengig.

Så han er jo like redd, han vil jo ikke tro noe mer på det han eller hun. Hvordan da? Mange leger som blir irriterte på pasienter som spør om skal vi ikke redusere karbidrater, eller spør om disse blodprøvne som flere og flere blir kjent med for å endre kosthold i stedet. Han blir jo litt redd selv, tenk om han må gjøre det samme, eller hun må gjøre det samme.

Så det er veldig vanlig å føle en frykt når man blir bedt om å gå av noe som er avhengig av skapene. Enten er Pepsi-Maksen, Red Bullen eller pastaen. Har du vært der der du tenkte at «Oi nei, det her er ikke lyst til å endre det her». Det er litt av hemmeligheten, for det er mye lettere hvis man oppdager det selv enn om noen andre skal tre det ned og gå hodet på det.

Så det blir som å si at nå må du slutte å røyke, eller så går det sånn at sånn. Nesten alle som jeg kjenner har sluttet å røyke, de har ikke blitt skremt, de har ikke gjort det for noen andre, de har bare lagt pakka på hylla, og der ligger den, hvis de vil ha den, og de har ikke lov til noen noen ting, og der har pakka tørket ut, det er som å ha en sovepille i skuffen som aldri blir brukt.

De har tatt beslutninger selv. Dette krever opplæring. De fleste som bruker alle de pillene vi skal snakke om i pillfølgen, de er insulinresistente. Så har du blitt det, det vil si hvis insulinet ditt, det er det hormonet som regulerer blodsukkeret ditt, blant annet, det er mange andre funksjoner, det vil si insulinet som følger av livsstilen og kostholdet vårt over lang tid har sluttet å virke,

så kan det duke for opp imot 20 diagnoser som igjen rekrutterer opp imot 40 legemidler.

Det er det vi behandler mye av ute i allmennmedisin, fastlegekontorene, uten å vite det. For at når man er insulinresistent, så kan det slå ut i forskjellige typer symptomer og lidelse, alt etter genetisk sårbarhet, livsstilen din, belastningen, hvordan kroppen din fungerer. Så hos meg kan det for eksempel slå ut som migrene, men hos deg kan det føle seg til hjertekarsykdom. Er det det du mener?

Jeg tenker at følelsen får de fleste hjertekarsjukdom, hvis man bare får lov å stå og koke. Men det er ikke alle som får migrene. Men stort sett alle endrer opp med hjertekarsjukdom. Hvis man er insulinresistent. En betennelsessykdom og hjertekarsjukdommer, det er betennelsesdrevne sykdommer, og ikke drevet av kolesterol i hvert fall. For insulinresistens, vi må være kort videre.

Hvis dere vil lære mer om insulinresistens, så må du lytte til den forrige episoden av Paul Brandes fra januar 2025. For den er kjempe, kjempe viktig og informativ. Men kort, insulinresistens vil si at du tåler sukkeret da, dårligere enn du gjorde før. Du tåler alt som øker blodsukkeret, dårligere enn før.

Så overskriften på alt som øker blodsukkeret, det heter karbohydrater. Så det er ikke bare sjokolade, hvitsukker og brus og kaker, men det er også stivelse, så brød, poteter, pasta, ris, frukt, jus, melk, alt som øker blodsukkeret. Og enda verre er det hvitesukkeret, eller jus da, hvor du skal ikke drikke frukt, det blir for mye fruktose. Så fruktose finner du i jus, tørka frukt og i raffinert sukker.

Så fruktose er nok det som sparker insulinresistensen, altså svekker insulinfunksjonen, så at det ikke klarer å rydde opp i blodsukkeret like godt som før. Ingenting som svekker det mer enn fruktose. Insulinresistens er det i økning i befolkningen? Ja, jeg ble overrasket hvis jeg finner en person som ikke har det, spesielt hvis det er over 50 år.

Og jeg har målt insulinet på alle pasientene i flere år nå, som er 90 år og pluss. Alle har normalt insulin. Nei, de som blir over 90. Det er interessant. Og det er helt utrolig med han, insulinprofessor Ben Bickman, han har gjort samme observasjon. Ja. Og da måler man en blodprøve som heter C-peptid. Det måler man jo stort sett insulin på hertelands. Mm.

Og hva var referansnivået? For du hadde et eget referansnivå på CPTID.

Ja, det spørs hva man ønsker å oppnå, men det gamle referanseområdet, det gikk opp til 710, vår foreldre og besteforeldre-generasjon, når man målte, altså et referanseområde er jo hva vi finner i en antatt frisk befolkning. Vi bruker ofte blodgivere for å finne referanseområder, for de må teste seg en del før de får lov til å gi blod. Så de blir ofte brukt som utgangspunkt for å finne nedre og øverste grenser. Så

Hvis du ligger i referanseområdet, så er du like frisk som en blodhyper. Referanseområdet i dag, i dette området, tror jeg det går til 2200-2200. Det er omkring, og jeg tror det er i mitt område, ut på landet, det er modum.

Der ligger øvrige referansegrenser på 1480, men det var også 710 før, men det er ideelle. Hæ, er det forskjellig fra landsted? Ja, fordi man bruker forskjellige referansegrupper. Man bruker for eksempel blodgiverne i sin region, i sin blodbank på det sykehuset. Å, herregud!

Men jeg må bare spørre deg da. Det ideelle ligger på sånn 300-500, tenker jeg. 300-500, ja. Så det bør man faktisk måle, men det er ikke et vanlig, vanlig... Jeg må alltid ikke se på opptiden når jeg var fastlege i 2013-2015. Så dette er relativt nytt når man begynner. Men måle det. Men vi skal gå inn på medikamenter. Veldig, veldig mange av oss tar medikamenter.

Du sa 70-80% tar i løpet av et år. Var det det du sa? Ja, 70%. Og hvis man blir eldre, så er det ekstremt mange som tar medikamenter

Og medikamentene, bare for å si det, vi leger, vi gir jo medikamenter i beste hensikt. Vi lærer oss på forskningen. Vi er med på disse møtene der en ny talsperson for et medikament kommer på det kontoret og forteller hvor fantastisk denne medisinen er. Og så tror vi jo på at dette er til det beste for våre pasienter.

Så bare for å forsvare oss som skriver ut medikamenter, så er det jo veldig, veldig sjeldent man skriver ut et medikament og ikke tror på at det kan bidra til bedring. Men når man begynner å dykke inn i det, for eksempel, jeg plutselig fikk et brev i posten når jeg var på fastlege, der det sto at sovemedisiner hadde økt så voldsomt, og at vi...

at Folkehelseinstituttet ikke anbefaler å ta sånmedisin. De anbefaler livsstilsendringer først og fremst. For det er bedre effekt, og det er en effekt som varer livet ut. Så det gjorde jo at jeg begynte å plukke av sånmedisiner på mine pasienter. Vi ønsker jo det beste.

Men nå gikk jeg inn på sovemedisiner. Kan vi bare kjapt gå inn på det, for det er noe som jeg synes er veldig fascinerende. Hvor mange er det som tar sovemedisiner nå? For det har økt siden jeg var fastlege. Ja. Det er jo for det første flere forskjellige grupper, og noen av dem forskrives også utenfor godkjent indikasjon. Det finnes 4-5 kategorier av medisiner som brukes som sovemedisiner. Ja.

Du har de egentlige solgtablettene, som heter benzodiazepine, Sobril, og så har du de benzodiazepin-lignende, som vi også kaller Z-hypnotika, som er de vanlige innsolgningstablettene, som Imavane, Sopitin, Sopiklone. Ja.

Også kan vi bruke allergimedisinenes bivirkninger, antihistaminer som det heter, som sovmedisin. For de gjør deg trøtt. Ja. Så det er ikke søvn, det er sedering. Det er gamle anestesi, narkosemidler. Også antidepressiva, antipsykotika, som vi også bruker, som utenom godkjent indikasjon. Sløvehjelp.

Ja, demper, uro, så det forskrives. Altså det spørs litt hva, hvilket av disse man velger avhengig av om det har noen tilleggssymptomer som depresjon, smerter eller uro, rett og slett. Men det er ikke ment brukt mot søvnforskyldelse, og bivirkningene forsvarer vi ikke i bruken av det, og de er felles for alle disse er at de er kjempevanskelig å komme av utenfor.

Fordi det gir det vi kaller for rebound-effekt. Når du trapper fort ned på en solmedisin, det som kjennetegner både det og smertemedisiner, og også syrehemmende medisin,

som neksium og lans og disse her sånn, det er det at det problemet du ønsker å bli kvitt i utgangspunktet, det øker. Så nedtrappingssymptomet er det samme som det symptomet du i utgangspunktet ønsker å bli kvitt. Og det betyr at ikke bare brukeren, men også forskriveren, legen som ga deg det, tror at du sleper med deg problemet videre. Ok, denne personen min har et kronisk soveproblem.

og så klarer man ikke, eller har ikke tid, eller forstår ikke disse sammenhengene, og så blir vedkommende stående på sånne medisiner utover de to til fire anbefalte ukene. Fordi man misforstår nedtrappingssymptomene som et vedvarende søvnproblem.

Og det er vel ingen sovemedisin som har vist å øke dyp søvn, eller gi faktisk bedre søvnkvalitet. Det kan vel gi bedre, det kan gi litt flere minutter i søvn, men kvaliteten på søvnene blir jo ikke bedre. Så blir du trøtt den neste dag, og får du i hvert fall ikke noe mindre lyst til å ta det neste kveld? Nei, det er ganske fortvilende, egentlig. Og den ente syrehemmeren, det står jo ikke.

ekstremt mange mennesker på. Veldig mange mennesker står på det, men jeg husker hvor mange som stod på det uten å vite hvorfor de stod på det. Det er hundre tusenvis. Og der er det en gruppe tilknyttet Relis som er rundt og forsøker å lære oss fastleger sammenhengene. Og nå er det nettopp disse syremmerne. Det har vært rundt til tusen fastleger.

og lærer face to face hvordan man skal komme seg av syrehemmere. Men fortsatt er nok de fleste fastleger og en god del sykehusleger ukjent med at det er uheldig å stå på dem i lengden. Det gir masse uheldige bivirkninger. Tenk, hva er mavesyre godt for da? Det dreper infeksjoner, det løser ut mineraler og vitaminer fra maten, blant annet.

slik at det er kunst opp imot demens, får du aldri bevis, det er bare en assosiasjon. Det er ingen som setter opp to grupper, en som får og en som ikke får, for å se om den ene gruppa har demens, og det tar for lang tid, og det er for mange andre forklaringer, årsaker som kan forklare demens, ikke sant? Men at demens har eksplodert, det er vi alle enige om. Og at pillerbruk, og at mange av de pillene vi snakker om her, har potensielt demens og kognitive reduksjon som bivirkninger.

Flere hundre tusen er det snakk om. De fleste står på det lenge fordi de kommer seg ikke av det. Fordi at? For da øker syra. Når du har skruddet syra i lang tid, så er det et annet hormon i magesengen som prøver hele tiden å skru det på igjen, for det er jo viktig å ha. Dette på-enzymet skrur på, skrur kranene opp, opp, opp, opp hele tiden. Hvis du bråslutter med den syrehemmeren, så står kranene på for fullt.

Og det er ubehagelig. Så dette må trappes ned. Forsiktig. Så dere tenker jo det at, nei, jeg må jo ha denne tabletten. Det er naturlig å tro det. Jeg prøvde å kutte i uka, og det ble helt forferdelig. Det er det man har hørt. Og dette er tøffe samtaler, altså. Spesielt på sovemedisiner og dette her sånn.

Folk går helt i vinkel. De truer med selvmord, kjøper på gata, skal ta alkohol i stedet. Alle disse samtalene. Et helt normalt menneske blir forferdelig brutalt. Dette er avhengighetsfremkallende. Alle trekkene ved avhengighet vekkes.

i en person, de aller fleste da som har stått på disse tablettene for lenge så medisiner blir helt desperate forstår de da? så de må ha stor forståelse de må ta del i beslutningene og være medaktige slik at det ikke trer dette over hodet på dem ja

Hvis ikke så er det vanskelig. Jeg brukte inntil to år på å få det med det, og alle sier etterpå at de er glad. De skal aldri ha den dritten igjen, sier de. De solene bruker du uavhengig av hverandre. Og så kommer det de merkeligste historier om at fra de pårørende, og da kommer innrømmelsene, at de har vært og shoppet på nettet på natta,

De har vært ute i garasjer, de har kjørt bil, gjort mye rart på nettene, men de husker ikke at de har vært våkne. Så det er jo mye av effekten til disse tablettene, at de tror de har sovet, eller i hvert fall ikke vært i dyp søvn, og restituert fysikk og immunapparat, og såltilheling og dette her, eller vasket hjernen for avfallstoffer. Så da kommer historiene i etterkant.

For det er nesten ingenting som gjør deg så desperat som når du ikke får søv. Det sier jeg fra en som har selv slitt med søvn. Jeg forstår det så godt, men det jeg ser er at hvis man forklarer hvorfor, og man også får vite at

at disse søvnmønstene faktisk gir bedre søvnkvalitet, så er det utrolig mange som har lyst til å kutte. Som har lyst til å finne noen vei. For hjernvarets er jo laget for å ha dyp og god søvn, og mange av disse søvnmønstene hindrer deg faktisk i å få dyp søvn. Det er jo det som er så paradoksalt med det. De husker bare ikke at de har vært våkne. De har vært i grunn søvn hele tiden. Ikke restituert noe, blir bare trøttere og trøttere. Kong

kognitiv svekker, apatiske, mindre sosiale, dårligere funksjon. Men blir pasientene dine og andre leger du snakker med overrasket for hvor liten effekt veldig mange vanlige medikamenter de bruker

veldig mye koliteffekt det egentlig har. Jeg vet ikke, så jeg håper jo en god del leger vil lese denne boka. Ja, en pasient da? Er ikke de overrasket når du ser? Utgangspunktet til pasientene er at de fleste hater piller, men de vet ikke hva de skal gjøre. Så de tar jo veldig godt imot dette, akkurat som forslaget til kostendring, når jeg startet med det. Så det er ikke pasientene som er problemet. Jeg er litt unntakt med tanke på sovemedisiner og sjekk.

det er vrient. Og syremene, disse som gir problemer når du prøver å komme deg av dem, smertetempene, såmedisiner, syremene, antidepressiva, hvis du ikke gjør det riktig, der blir det litt feit. Men alle andre piller vil folk gjerne bli kvitt. Det er svært lydhøyre, og veldig medgjørelige. Men jeg er helt enig. Den der erfaringen er at de fleste har ikke lyst til å stå på medikamenter. Så det er faktisk en myte det der. Men

Har vi ikke ganske mange historiske eksempler på medisinske feilslutninger som fikk fotfeste før, som vi nå ser tilbake på? Hva hadde vi egentlig gjort? Tror du at dette vil skje med hvordan vi

Fordel av medikamentet i dag? Ja, vi står midt oppi det samme. Det var jo konsensus den gangen. Det var alle aksepterte at dette var beste metode. For eksempel årelating, eller lobotomi, eller langvarig sengleie etter fødsel. Ja, eller hjerteinfarkt. Eller ryggsmerta. Ja, eller tobaksskandalen.

Hvor man langt inn på 1900-tallet anbefalte røyking, leger anbefalte røyking mot host og stress. Så det er veldig, det går trekt å endre et veletablert system. Tenk deg en maskinist som sitter nede i maskinrommet på en båt da.

prøver å arrestere han for å gjøre noe galt, men han aner jo ikke hvilken kurs skuta har. Han stikker jo ikke hodet opp. Så alle leger på hver sin post gjør sitt arbeid riktig i henhold til instruks. Det er derfor de blir så fornærmet, ikke sant? De gjør jo alt riktig, og de ser jo heller ingen grunn til å tvile.

på de over, og det blir veldig komplisert for hvert og et enkelt hode hvis man skal begynne å tenke lobbyvirksomhet og andre hensikter ved legemiddelindustrien. Jeg skjønner godt at det døra smeller fort igjen. Så vi kan ikke overbevise noen på en liten korridorprat om hva som ligger bak det her. Det må skrives en bok. Du fortalte meg før vi satt på startknappen i dag at

FDA, Food and Drug Administration i USA, har prøvd å advare kjempelenge om det. De har sendt brev til Barack Obama når han var president om at dette har gått over styr. Medikamentbruken har gått over styr. Medisinindustrien er blitt så stor. Og du sa også det at medisinindustrien på en måte finansierer lønningen til de i Food and Drug Administration, fordi at hvis ikke de

Hvordan må det være hvis de ikke får godkjent? De må betale avgifter for å godkjenne nye medikamenter. Det er jo skrivet hyllemeter om dette. Jeg har ikke lagt alt for stor trykk i det. Jeg har bare lagt en liten bakgrunn i boka slik at man skal forstå hvordan legemiddelindustrien tenker og alt hva de er.

tatt for. Listene for bøter er veldig lange, og det er ingen som stilles til ansvar, og toget tøffer videre. Så akkurat det vi snakket om der, det er at de holder igjen pengene, disse kontingentene eller avgiftene som de skal betale for å få en ny medisin godkjent.

Hvis de ikke får det som de vil? Ja, sånn underforstått. De får det jo raskere som de vil. Og da føler personalet at de behandler sakene for fort.

Så det går overstyr. De mister kontroll. De føler ikke at de kan stille seg bak de medikamentene de sender ut på markedet. Det var poenget deres. Så vi har et problem. Det er ikke tvil. Det er ikke bare du som snakker om. Det snakkes om

på kongresset overalt. Det er så mange leger som går ut nå. Det står om det i media. Det er egentlig heldigvis ganske mange som sier at medikamentbruken er godt overstyr. Det er for lett å få et medikament ut på markedet, fordi at måten man forsker på medikamenter er blitt gjort

annerledes enn det det var før. Man kan konstruere en studie annerledes. Kan du fortelle litt om dette? Hvordan er det man egentlig får medikamentet ut på markedet? For dette er veldig interessant. Jeg lover dere at dette er interessant. Jeg har lest så mye om det. Hvordan et medikament kan finjusteres til å vise at det har kjempegod effekt, jeg synes det er fascinerende.

Bare for å runde av noen andre, så har vi jo ikke noe overvåkningssystem. Vi har en etisk kommitté som sikrer at det er etisk forsvarlig å gjennomføre studiet. Men det er ingen som i USA har litt bedre kontroll på at

Du skal melde inn et studie før det starter. Du skal definere hva studiet dreier seg om, slik at du ikke skal, hvis du ser at studiet viser andre effekter, så kan du snu hensikten med hele studiet. Så du skal definere hva studiet er om på forhånd, rapportere det inn,

Og når studiet er ferdig, så skal du rapportere resultatet uavhengig av om det ble som du ønsket, eller ikke. Her sviktes det stort. Her har jeg referert mye til forskning.no, som har gått i sømmene på dette her til lands. Ok. Ja.

Hvordan sviktes det? Det rapporteres ikke inn, det publiseres ikke i etterkant. Studier med uønskede resultater er ikke så lett å finne. Enten rapporteres det ikke, publiseres det ikke, publiseres det i tidsskrifter som kanskje ikke leses like mye, publiseres veldig sent etter at bruken av medikamentet er etablert.

Så det er mange metoder å få et marked for en medisin som ikke burde vært der. Og har du først kommet dit, så er det ekstremt vanskelig å få det ut igjen. For da skal alt være så logisk. Skal du bevise at medisinen er årsaken til en bivirkning, så ...

Så skal den bivirkningen helst være logisk i tillegg. Så det er en stor fight for å få medikamentet ut igjen. Vi har jo Vioxx-skandalen som det største og mest kjente eksempelet. Døde jo ti tusen, hundre tusenvis av mennesker, hundrevis her til lands. Hva? Vioxx. Det er en såkalt Cox-2-hemmer. De heter jo Arcoxia og Celebra i dag, i samme gruppe. Det er betennelsesdømpene som sparer magen for mavesår og blødning.

Men de reduserer beskyttende effektene til disse prostaglandinene, som også er prostaglandinene som forårsaker betennelse, så dette er betennelsestempende medisiner, sånn som ibuks og det, det er COX-1- og 2-hemmere, mens det er noen som bare er COX-2-hemmere, som ikke gir bivirkningene på magen som det ibuks av dette gjør da.

Men den klassen av medisiner fjerner beskyttelsen mot blodpropp og blodårepleie i kroppen vår, så at blodpropprisikoen øker, så folk døde som fluer av Vioxx, som er en COX-2-hemmer.

og man lurte på om man skulle være forsiktig med disse andre, og det bør man være, men de blir mye brukt. Koksdoebere, orkoksjaselebere og den slags, de skal brukes i veldig kort tid om de først skal brukes. Man bør i utgangspunktet være veldig forsiktig med dem. Så det er veldig vanskelig å få dem ut igjen. Det er det som er poenget. Og man kan generere studier litt som man vil, og husk at det er pillindustrien som forsker,

De forsker ikke på hva vi ikke forårsaker denne betennelsen av. Hva vi spiser annerledes, tar søvnhygiene alvorlig, går krafter ut med effekten av røyk, alkohol, ultraprosessert mat. Da vil jo industrien blitt bankrott, rett og slett.

Vi vil jo aldri høre disse løsningsstrategiene, fordi det er jo ingen som forsker på det, og det er jo også vanskelig å forske på. Og så kan de justere tallene, ikke sant? De kan få, altså det vi behandler mye av i dag, hjertekarsjukdom, det er jo ikke det vi dør av. Vi dør faktisk ikke av, nødvendigvis av hjerteinfarkt, eller et høyt blodsukker, eller et høyt blodtrykt da.

Der er kanskje fem- og tiårsrisikoen bare 2-4%. Så når man tester ut en medisin, så deler man i to grupper. En gruppe får medisin, for eksempel blodtryksmedisin eller blodsukkemedisin, og den andre gruppen får ikke heller litt slekkere behandlingsmål. Og så ser man da...

For å bruke en gruppe som ikke får behandling, da ser vi hvor mange som dør i den gruppa uten behandling. Og det kan kanskje være 4%. Og så er det kanskje 3% som dør i den gruppa som får behandling. Så vi behandler, det er det første vi må bytte oss merke i, det er at vi behandler veldig mye sykdommer med lav risiko for sykdom og død i utgangspunktet. Det er derfor disse tallene blir så dårlige. Så

Hvis du reduserer risikoen for et hjerteinfarkt, eller for å dø, eller ta hjerteinfarkt, fra 4 prosent til 3 prosent, hvor mye har du da redusert risikoen med? 25 prosent. Relativt til tallet 4, ja. Så tallet 3 er 25 prosent lavere enn tallet 4. Ja.

relativt til utgangsrisikoen, så har du redusert den med 25 prosent. Og det er de tallene vi får høre. Den absolutte reduksjonen, som er viktig for deg og meg, den er jo 1 prosent. For det betyr at hvis et medikament reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 1 prosent, som er dette eksempelet her, så må 1 av 100 ha effekt av den medisinen i løpet av de 5 eller 10 årene.

Men det er ikke den absolutte prosenten vi får høre. Nei, man får i media 25 prosent redusert risiko, og alle strømmer til. Men for eksempel snakker vi om bivirkninger, altså nyoppstått diabetes hos en som bruker kolesterolsengt medisin, da får vi høre tall som 0,6 prosent økt risiko ved bruk av statinene. Da bruker de absolutte tall.

Men gjør du om dette relative tall, altså fra for eksempel, da får vi 20, 30, 40, helt opp til 50 prosent som det har funnet i Finland eller Helsinki.

Så vi må vite, for å kunne nyttiggjøre deg, hører du at en medisin virker 30-40-50%, da er det relativ risikoreduksjon, og det redder ikke halve gruppa fra hjerteinfarkt som det gir medisinen til. Det er det man tror. Det er det vi intuitivt tror.

Så hvis du får høre tall på 35%, som er ofte de tallene som gjelder for disse behandlingskategoriene, da må du vite hva er utgangsrisikoen. Så hvis utgangsrisikoen var 4% for å dø hvis du ikke mottok behandlingen, så kan du ta en tredjedel fra det. Så da kommer du på 2-3, altså litt over 1,2 eller 1,3 prosent. Ja.

Når du har den absolute risikoreduksjonen, jeg har forklart dette en del enklere i boka, om en rekke eksempler, så dette kommer til å sitte veldig godt for den som leser dette fra forskjellige vinkler. Det er egentlig veldig lett å forstå. Når du har den absolute risikoreduksjonen, altså du finner ut at ...

I den gruppa som får behandling, så er det 3% som får sykdommen. I den som ikke får det, så er det 4% som får det. Altså bare 1% risikoreduksjon. Da kan du regne ut hvor mange som må ta den tabletten, før vi finner en som har den ønskede nytten av tabletten. Så hvis absolutt risikoreduksjon er 1%, så må 100 ta den. Hvis den er 2%, da må 50 ta den. Hvis den er 4%, så må 25 stykker ta den.

Men det er jo veldig god tal. Ja, og da kommer vi inn på det Stine Madsen sa om statina. Hvor mange er det som tar statina i Norge? Statina er kolserolsekkenes. Ja, det er en av de mest solgte medikamentene, så det må jo være mange hundre tusen. Ja.

Det er tallet jeg har notert i boka i hvert fall. Ja, jeg tror det er over 500 000 i hvert fall. Hvor mange må ta statina? Hvis de tar forebyggende, så hvor mange må ta statina før det skal virke på igjen? Det spørs hva du tar det for. Hvis du bare tar det for en kolesterolverdi, så kan det for det første være feil bruk.

Men det blir gjort. Noen får kolesterolisenkning bare fordi totalkolesterolet er over 7, eller LDL, altså det vi kalte det dårlige kolesterolet. Det må utdypes bedre, men over 5 er det faktisk enkelt leger som gir kolesterolisenkning basert på det, spesielt hvis du får høre at det i gårstendene løper kolesterol i familien. Men det sier faktisk ikke i retningslinjene heller. Det sier at hver

beregn total risiko hos denne pasienten hvis du ser slike totalkolesterol eller LDL-verdier, da. Dårlig kolesterol. Så kolesterolsenkende, det kan gis forebyggende, altså før du har hatt ditt første innfart, for å unngå å få ditt første innfart, det er liksom tanken da, med å gi statiner forebyggende. Da må flere hundre ta det i hvertfall fem år, før det er en forskjell mellom de to grupperne,

hvor den ene gruppa får statinene, og den andre gruppa ikke får statinene. Så du må gi kanskje til to, tre, fire, fem, seks hundre stykker. Du må dele gruppa i ... For at én person skal bli ... Ja, før du finner en som har effekt av den. Så de 499 tar det uten å ha noe gunstig effekt av det statinene, samtidig som det løper faren for bivirkninger.

Det er jo helt vanvittig. Jeg bare søkte opp nå, Paul. 600 000 nordmenn tar statina i Norge. Ja. Og det er dette tidligere fagdirektør Steinar Madsen forklarte for sykepleierne. Men vi kunne godt fått lov til å høre det også. Men det er ikke like lett å prate om dette her i legekretser. Så jeg er ikke sikkert han syns det var så hyggelig, men...

Dette kan også han også, det er fra vår leir, kan du si da. Men hvis man har da hatt hjertekarrelidelse, la oss si jeg har et infarkt, hvor mange må ta statina for å

at en skal bli redd for å få et nytt inntekt, så vidt du det. Det er heller ikke imponerende tall. Man kan gå inn og se på den siden som Steinar Madsen refererte til selv, nnt.com, eller sykepleien.no refererte til i hvert fall, og han bestrydde ikke tallene han.

www.theNNT.com, og så kan man bare tas inn statiner der, så får man disse tallene. Og det er hentet fra de største og mest kjente studiene, som ASCOT, LLA, Jupiter-studien og Files-studien.

De viser de beste tallene. Og det er litt artig studie, så jeg håper jeg kan komme tilbake til dem. Men der fant man ut at 39 må behandles i fem år med statiner, før endelig en reddes for et hjertetidpunkt. Og 83 må behandles i fem år, før vi ser noe forskjell i de to grupperne, hvor det er et mindre dødsfall i den gruppa som får statiner. De to og 80 andre...

Har ikke den effekten, de 38 får ikke redusert risikoen for hjerteinfarkt, og alle løper bivirkningene. Så selv i den sykeste gruppa, så er det ikke imponerende ennå, men på gruppenivå, det er det man snakker om, gitt til hele verden, så ser man at mange har effekter likevel. Men det kunne vært greit hvis det var bivirkningsfritt.

Det er litt vanskelig. Man har jo virkelig fått seg en støkk hvis man har fått et hjerteinfarkt, og man vil jo ikke ha et hjerteinfarkt på nytt. Da tilhører du i hvert fall den gruppa som har størst effekt av statiner. Størst effekt av det. Paul sier ikke at man ikke skal ta medikamenter, eller skal ta noe og noe, ikke andre. Vi gir ingen råd her, men setter inn i det selv. Så hvis du har hatt et hjerteinfarkt og tar statiner, så er det en av tingene.

som kan unngå å få et nytt med bruk av statiner. Man vet aldri hvem den ene er. Det er vanskelig å avvegne. Individualisere behandlingen, og da bruker vi betennelsesmarkør i blodprøvene. Vi kan se hvilke type LDL-partikler vedkommende har. Man kan måle CPeptid. Man kan individualisere. Husk at det er retningslinjer. Det er ikke regelverk. Vi har togninger.

Vi har to lover, og en apoteklov også, bak oss i ryggen når vi individualiserer behandlingen. Og ny forskning ligger alltid foran retningslinjene, så det er ikke forbudt. Men derimot påkrevet å informere pasienten

slik at pasienten kan ha et informert samtykke til den pilla som vi skal gi inn. Vi skal gi denne informasjonen. Nå har jeg den kunnskapen. Nå er det min plikt å fortelle det til pasienten min. Dette er ikke noe tall som jeg har kokt sammen på et lite legesenter ute på bygda. Dønn sikretall er bare alt for lite kjent i helsevesenet. Når vi ikke har noe alternativ,

når vi heller ikke er kjent med alternativen, man kan spise seg vekk fra disse uheldige kolesterolpartiklene også, som statinene faktisk hjelper mot. Man kan spise seg vekk fra de også. Problemet er at når vi ikke har den kunnskapen, så bruker vi ikke mye tid på å kikke på disse tingene her. Det er nesten som vi sier til pasientene, som jeg har sluttet å si for lengst, at ikke se på

bivirkningsvis da, og noe som du må ta allikevel, det er jo bare dumt, da får du alt som står der. Det er det mange som har hørt, og det har jeg sagt før selv også. Ja, for det er noen medikamenter som man absolutt bør ta, og så har jeg veldig stor respekt for at vi må få lov å ta egne valg. Så hvis jeg er en person som har fått vite at nå har jeg fått diabetes, og ikke ønsker å gjøre endringer med kostholdet, og ønsker å ta den med sin,

så må han få lov å gjøre det. Vi står heldigvis fritt til i Norge til å velge selv, men det jeg er så opptatt av er at vi må få lov å ta informert valg, vi må få lov å vite det. Det er jo bare ti år siden at jeg syntes det var vanskelig å si høyt at du kan bli kvitt diabetes med kosthold.

Eller remisjon, som jeg heter. Ja, remisjon. Jeg blir faktisk litt frustrert over den måten å si det på, remisjon. La oss si da, jeg har hatt utallige pasienter som har hatt diabetes og helt fine blodsukkermålinger. De har jo ikke diabetes. Og de spiser et kostnad som gjør at de ikke kommer til å få diabetes igjen, så synligvis. Og da er de friske livet ute.

Da er de friske. Så med remissjonen med en spate, så lenge du opprettholder den nødvendige endringen, da. Ja. Karbohydrater, redukler. Ja, nettopp. Da er du knallfrisk, og ofte friskere enn de rundt deg. Du har ikke bare kvitt diabetesen, du er sannsynligvis mye friskere også enn alle rundt deg som ikke har diabetes. Ja.

Ja, og jeg blir så glad, Paul, for at du sier det, fordi det er så utrolig mye vi kan gjøre for egen helse. Altså, vi kan bli frisk fra utrolig mye som man kanskje ikke trodde man kunne bli frisk av bare for 15 år siden, ved å finne rotårsaken til våre plager. Og det som er mest problematisk med medikamentbruken, tenker jeg, i hvert fall en av de, er at

Man tror at man blir frisk av et medikament. Det er veldig sjeldent man blir frisk av et medikament. Men det kan sette deg i sjokk litt i en periode. Men resten av kroppen din fungerer jo ikke bedre. Nei, de medikamentene, de pillene jeg snakker om i denne boka, det er typisk piller som ikke gjør deg frisk. Så jeg snakker ikke om antibiotika-utvikling,

visse vaksiner, insulin, motgift. Det er jo mange grupper av viktige medisiner. Så det jeg omhandler i boka, det er de som man kan bli kvitt, redusert dose på, eller helt kvitt. Og det er ganske utrolig. Det gir jo hvertfall meg veldig mye håp når du sier det. Og man gjør det parallelt, ikke sant? La oss ta blodtrykket da. Så starter man med kostendringen, og så følger man med om blodtrykket går ned.

Og så kan man begynne å plukke. Helt trygt. Det er ikke alltid en blodtryksmedisin bare brukes mot blodtrykker da. Bare sånn at man må ha med seg legen sin på det som skjer. Ja, og det er viktig også, så er det jo viktig at hvis man går rundt med et høyt blodtrykk, at ikke man seponerer det i full fart, fordi man blir redd for bivirkninger. For det kan jo også være veldig skadelig å gå rundt med et veldig høyt blodtrykk. Men!

Vi vet nå av forskning at det er utrolig mange som kan gå av blodtryktmedisin, og jeg vet ikke hvor mange pasienter vi har sett det, at det er mulig. Så det som har skjedd, og jeg vet ikke om det har skjedd, det er jo mye begrunnet at det har vært et veldig trykk på medikamenter. Det er jo et veldig trykk på oss leger om at vi skal beskrive medikamenter. Men det har nok også skjedd som følge av at vi har ekstremt

Vi har hatt veldig lite forskning å lære oss på med tanke på livsstilsendringer. Det begynner vi heldigvis å få. Det er dyrt å forske, vet du. Ja, det er dyrt å forske. Og vi har ikke visst hvor stor effekt det kunne ha med diabetes for eksempel, og gå over på lav karbo. Så man har ikke visst effektene. Og så er det tomt element å snu, da.

Det er skummelt, og det kan føles og er kanskje også tryggere å fortsette i en stil man har full oversikt over, selv om man ser at kursene er feil, enn å legge fra seg alt og starte en helt ny retning over natta. Det skjønner jeg at det ikke er lett.

Men her bør man gjøre et studie. Slik jeg forstår det, kan det koste mer om 1,5 milliarder og 5 milliarder. Kjøre en studie på dette her med insulinresistens, og kjøre en plasebo eller en annen intervensjonsgruppe i forhold til de som reduserer karbidratene. Koste omkring 5 milliarder, og Leggemiddelindustrien påstod at de må ta så godt betalt for en

medikamentene sine, fordi det er så dyrt å forske, men de bruker mer penger på lobbyvirksomhet, altså påvirkning av leger og statsapparatet, enn de bruker på å utvikle medisiner. Og det er beregnet at et universitet kan få frem medikamenter for 10% av utgiftskostnadene som det legemiddelindustrien sier at de bruker på det. Så det er en vei ut av det her.

Men du er ikke ganske kritisk til hvordan studier designes og presenteres. Kan du bare fortelle litt om det? Ja, vi var vel litt inne på det. Men for det første så trenger jo ikke den gruppa det er studert på ligner min pasient. Så det er ikke i alder, ikke i kjønn, ikke i antall sykdommer, ikke hvor i verden det bor, ikke ved annet samtidig bruk.

Men så de tester ut medisinene, og de tåler jo mye mer bivirkninger sannsynligvis når det er så friske de det testes på. Og så kan de teste på en ting, altså mange av statinene, de er jo testet mot betennelse. De har jo plukket ut kandidater i forhold til hvor høy CRP de har for eksempel.

Men de bruker du jo for å senke kolesterolet. Så de kan jo designe studien som de vil, og så er det hvordan de presenterer tallene. Er det relativ risikoreduksjon i forhold til utgangsrisikoen, hvor vi får disse høye prosentverdiene, eller presenterer de absolutt risikoreduksjon? Det gjør du jo ikke. For da kan du ikke gå og reklamere med en medisin som reduserer risikoen for sykdom med 1%.

Det selger jo ikke. Og så er det det, alle disse studiene som kan bli gravlagt, som ikke viser det resultatet som de ønsker, og så gjentar de studiene til de får ønsket resultat. Så de rapporterer ikke inn at de skal studere, at de har gjort studier, publiserer etterpå,

Så det er mange måter å legge opp en studie på. Ja, og presentere det på. Et medikament som har blitt mye forsket på i det siste, og som har blåst seg veldig opp, er jo de slanke medikamentene. Kan du tenke om det? Nei, det første som slår meg er hvorfor må vi sprøyte inn et kjemikalium for å unngå at vi følger kostholdsrådene, hvis kostholdsrådene er riktige. For jeg vet at mange pasienter spiser

mye riktig. De har bare blitt insulinresistente, det er derfor de blir syke, trøtte, betente og overvektige. Kosthållsrådene består i stort sett av karbohydrater, ikke sant? De øker blodsukkeret, og så har du da ødelagt insulinfunksjonen, så klarer du ikke å rydde vekk disse karbohydratene når de kommer over i blodet. Og så må du mer og mer insulin til, og insulin har flere oppgaver enn å rydde vekk blodsukkeret. Det skal også

lage fett av overskuddskarbonatene, av det gråbrødet for eksempel, og så skal du legge det i underhuden eller i buken, og låse døra til det og spare fettet til senere. Insulin lager fett og lager fett av overskudd av karbohydrater, og karbohydrater spiser vi mye av. Og hvis du har mye høyt insulinnivå i kroppen, så lagrer du fett fortere.

Insulin er obligatorisk for å klare å lagre fettet. Ser vi på de som mangler insulin, type 1-diabetes, de blir ganske tynne. De dør fort, og alt det fettet som kroppen begynner å brenne på grunn av at insulin en dag blir borte, så brenner de fett.

i et forrykende tempo. Og da danner man også mye mer ketoner enn det du klarer å oppnå med et lavkarbokosthold eller vanlig faste. Så du kanskje oppnår ketonverdier på maksimum fem hvis du er heldig. Mens her, diabetisk ketoacidoser, da snakker vi om 15 og 20 i millimol per liter i ketoner. Det er diabetisk ketoacidoser

Det er det som er farlig, men man misforstår det i helsevesenet, også i diabetesforeninger og diabetesleger og alt som er. Når de hører ketoner og ketose, så får de gåsehud, for de klarer ikke forskjellen på metabolisk, fysiologisk ketose og diabetisk ketoassidose. De fleste overvektige har høyt insulin.

Det er bare å måle. C-peptid, de har garantert over 700 i C-peptid. Noen kan ha 5000 i C-peptid, og det er kjempesvære folk. De har skrudet fettforbredningen helt, for det var den andre funksjonen til insulin, ikke sant? Lager fett av overskudd av karbidrater, og låser dette fettet inn

Så insulin hemmer det enzymet som bryter fettet ned igjen, så du får ikke brukt det, derfor blir du også trøtt da, hvis ikke du spiser hele tiden og får dopamin, så det føles energisk fjølt. Så det du sier, for dette er ganske vanskelig det du presenterer her, Paul, men det er også ganske enkelt når man har forstått det at insulin har flere funksjoner. Men en viktig funksjon til insulin er at det lagrer fett, og

Også hvis du går med mye insulin i blodet, så hindrer det deg fra å forbrenne fett. For dette hormonet sier, oi oi, nå må vi lagre dette karbohydratrøsje vi har fått i kroppen til kalde dager. Og så kroppen jobber imot det da, hvis du går med mye høyt insulin, og du ønsker å gå ned i vekt, så er det kjempevanskelig.

Det er ikke meningen at du skal ned i vekt? Nei, nettopp. Du skal opp i vekt. Men hva er det slankemedikamentene gjør da? Ja, det er jo opprinnelige diabetesmedisiner. Det er disse GLPN-analogene. Så de reklameres for at hovedmekanismen er å dempe appetiten. Det gjør de. Men Relis, blant annet, legger ikke skjul på at det vesentlige, kanskje også hoveddelen av effekten, er klinikk.

kvalmen, for man reduserer jo da bevegelsene til mage og tarm, så man får ikke tømt tarmsystemet og fordøyelsesapparatet like raskt som før, og det opplever som kvalme, og da spiser man jo ikke. Ja.

Nettopp det at GLP-1-analogene, disse virkestoffene i skjankemidlene, eller vektoreduksjonsmidlene, de var jo opprinnelige blodsukkerreglerende medisiner, som i Osempic for eksempel, og er fortsatt det.

Og hvorfor er det det? Jo, fordi de frigjør insulin. Og hvis det er insulinet som har gjort deg overvektig, og du setter deg på en medisin som gjør deg enda høyere, eller hvis det ligger på grenser, så får du for høyt insulin. Så hvis du da går ned i vekt med parkert fettforbrenning, hva er det da du har gått ned i vekt på bekostning av? Muskler. Ja, muskler, bindevev, bein.

Så opp til 30 prosent snakker man om nå. Så hvis du ser deg i ansiktet og ser at det begynner å bli sånn tynn innhold i tinningene, så betyr det at du mister muskler. Da kan du være en av de som får enda høyere innslin av disse sprøytene. Og det er jo ikke bare i tinningen du mister muskler, men det er der du ser det. Så da mister du muskler overalt.

og realisert muskelmasse, det vet alle er forbundet med dårligere helse og økt risiko, lavere levealder og så videre. Så slankemedikamentene, de GLP-enhømmerene, de øker insulin? Jeg måler det,

Jeg har veldig få som står på dette, og vi kjører individualisert målrett av kostholdsterapi i tillegg, slik at de har noe å gå tilbake på. Passe på å holde høyt proteininntak, prøver ikke å ha laveste effektiv mulige doser,

slik at det ikke står med full craving og muskeltap mot sluttene. Og så er det en effekt til, som neuroendokrinolog Robert Lustig er litt oppmerksom på, og det er dette med at GLP-1 også stimulerer ut dopaminet DA,

Så hvis du brår slutt med det, og er vant til å ha veldig høyt dopamin for å føle deg vel, og så river du bort det, du står helt uten dopamin, og er vant til å ha så mye dopamin, så frykter han at det skal skje det samme med andre vektreduksjonsmidler som har virket på dopaminaksen. Økt selvmordsfare, at det ikke skal være noe hyggelig å være her plutselig. Herre min, at, men... Husk at det er alle som tar de som er rekommendt nå, de er med i den store studien.

Hva mener du? Et studium bruker bare noen få tusen mennesker for å sjekke at dette er greit. Det er nå den store studien pågår. Det er nå disse øyekomplikasjonene kommer. Vi får se om det er noe økt selvmordsrate etterhvert, eller om det er alt for mange som får bukspittkjertelbetennelse, eller som får vedvarende tarmparalyse.

Dette må folk få lov til å vite, sånn at de gjør et informert valg, og det er ikke ens betydende med bedre helse, bare fordi du går ned i vekt. Det er viktig å få med seg. Hvis du mister 30% av muskelmassen din, så er det veldig, veldig uheldig. Det er vanskelig å få opp muskelmassen igjen når du først har mistet det. Ja, og insulinet kan også stå igjen like høyt, så det er egentlig like langt. Du er faktisk verre enn like langt, fordi du står der med like høyt insulin og lavere muskelmasse.

Oi, Paul. Det er ikke så mye mer å si enn oi. Det er en spennende tid vi går i møte, altså, fordi hvor mange er det som står på disse medikamentene? Det er mye, ja. Det står at nesten 200 000 nordmenn står på dem. 200 000 nordmenn, ja. Nesten. Hvordan andre medikamenter er det som vi bruker mye som du tenker at her må vi bremse litt, her må vi stoppe opp litt og tenke oss om?

Jeg tenker at alle de legemiddelgruppene som vi bruker for å behandle konsekvenser av uheldig livsstil og kosthold, det er dem vi må tenke oss godt gjennom om vi ønsker å bruke, og hvor lenge vi ønsker å bruke dem. Økt kunnskap slik at vi blir motivert og blir opplyst om at her finnes det faktisk en vei ut av pilleløsningen. Og pillene gjør oss ikke friskere.

Vi blir bare sykere og sykere, ikke bare fordi pillene ikke behandler, men de har jo sine bivirkninger som vi også bruker piller for. Vi forstår ofte ikke at det er bivirkninger av piller, for bivirkninger blir for det første ikke rapportert inn, bare 5-10%, og de skal være logiske for at de skal bli registrert i felleskatalogen.

Så det er ikke bare å rapportere inn og tenke at du flytter igjen byvirkningshendelse fra sjelden til hyppig. Det er ikke en god kaotematikk i det. Og så er det jo litt det der med at

Selv om blodprøvene våre er fine, så er ikke det ens betydende med at vi er friske. Nei, det er nettopp det. Vi behandler mye tall. Så det mest overraskende er hvor mange som står på blodtryksbehandling mot det vi kaller for milde blodtrykk. Det vil si blodtrykk opp til 160 over 100. Helt opp dit så kalles det faktisk mild hypertension.

Det finnes ingen studier som viser at det reduserer fremtidig hjertekarlsykdom, altså hjerteinfarkt, spesielt i kjernslag, og ikke død.

Vi klarer ikke å finne en NNT. Vi klarer ikke å finne det tallet, hvor høyt det tallet er, hvor mange som må behandles før vi endelig finner en som unngår hjerteinnfart eller hjerneslag eller død der fremme. Hvis du har et blodtrykk mellom 160 og... Opp til 160 på 100. Så 155 over 98 for eksempel. Så vet man ikke om det har noen effekter å stå på blodtrykssjenkene? Ja, man vet det. Man vet at det ikke har effekt.

Og legemiddelindustrien legger heller ikke skjul på det. De sier bare at det er for stort. Et sånt studie blir alt for stort, langvarig og dyrt hvis vi skal få fram den effekten. Og da sier Peter Gørtsche, en grunnlegger av Cochrane, og professor og lege, at det er jo bevis for at det ikke har effekt. Men hvorfor gir vi det medikamentet da? Fordi vi tror at blodtrykket driver åreforkalkning, men det er betennelsen i bånd som driver blodtrykket opp.

Så det er derfor hvis du starter med en blodtryksmedisin uten å slutte å røyke eller uten å endre kostoldet, som insulinresistent, så vil det blodtrykket bare bli høyere. Men det er jo ikke bra for oss å gå med høyt blodtrykk med tanke på at hjertet må jobbe så hardt. Når blodene blir skikkelig skrøpelige, da blir høyere blodtrykk av større betydning. Men det er fortsatt som må...

en 2-300 behandles før vi finner en som unngår hjerteinfarkt eller slag. Og da har du gått fra mild til moderat høyt blodtrykk? Ja, og det som er viktig er at ved å starte forebyggende behandling, altså allerede ved milde blodtrykk, så er det ikke det at du starter den forebyggende blodtryksbehandlingen at den hindrer deg å komme i moderat for høy blodtrykk. For det kommer litt.

Hvis du ikke tar rotårsaken? Nettopp. Og det er tilbake til dette du sa, at vi er prisgitt, at vi vet hva vi holder på med. Men vi gjør jo ikke det. Vi stopper jo ikke opp og tenker over disse tingene, men

Men vi får jo ikke kunnskapen, vi må jo få kunnskapen, ikke sant? Jeg må be alle leger i hvert fall tenke om sin egen praksis, at det stemmer det. Tenk igjen om det stemmer det at denne pasienten, fru Jørgensen her, startet på for eksempel 500 milligram metformin, eller glukofag, og nå står jeg på metformin og glimepirid og tarosempik, eller saksenda, og stemmer det at ...

Herre Pettersen startet på lav dose med Atacand, og nå står han på enda høyere dose og kanskje en eller to medikamenter til. Det begynner der å bli oppmerksom på at det faktisk stopper ikke.

sykdommen fra å utvikle seg, fordi vi ikke tar rotårsaken. Men jeg blir faktisk ganske, jeg synes bare det er så urettferdig mot oss leger, for det er vi som må få kunnskapen, vi har ikke fått den kunnskapen, så det står ikke på oss, vi ønsker bare det beste for våre pasienter. Og det som er litt snakk om også nå, er jo at med AI og sånn, så kan det bli lettere

å stemple legen som ja, det er de som er ansvarlige for å forskrive disse medikamentene, men de har jo forskrevet de medikamentene ut fra den tro at det faktisk har stor effekt. Og så, det er jo egentlig medisinindustrien der bak som bør få

en refs for denne medikamentbruken. Eller legemiddel til synen, som skal være bufferen mellom oss som gir dem ut til pasientene og de som lager dette. Paul, hvor tenker du at vi er om ti år? Jeg tror vi må gjøre det som kleskjedene gjorde. At folket må opplyses. Etterspørselen må komme først.

Akkurat som de gjorde for gjenbruksklær blant kleskjedene, så begynte de å ta inn gjenbruksklær. De ville ikke det i utgangspunktet, men etterspørselskjermen etter gjenbruksklær ble så stor at de ble tunget. For å skulle tjene penger så måtte de ta det inn, for de ville ha gjenbruksklær. Det samme hvis etterspørselskjermen blir stor i helsevesenet om å måle de riktige blodprøvene for eksempel, følge de korrekte metaboliske parametrene,

finne type kolesterol, ikke bare totalt LDL som det står på blodprøverket, følge blodprøver som langtidssukker, insulin, også C-peptid, betennelsesmarkører, homocystein, ferritin, alle disse som bruker testosteronverdier, bærerne av testosteron, som forklager det fulle.

metaboliske bildet, hvis det blir etterlyst, så tenker jeg at da blir helsevesenet nødt til å ta etter. Eller om forsikringsselskapene får nysse i hvor friske folk blir når de gjør disse grepene som vi snakker om her. Hvis de får nysse om det, da gjør de som de vil, og da vil også systemet måtte snu kursen i samme vindretning.

Hvordan da? Altså, hvordan kan forsikringsselskapene bidra? De kan kreve, for eksempel når vi skriver legeerkræringer, at det ber om at vi tar C-peptid, for eksempel. De vil vite om det kan være insulinresistent, for da er jo risikoen skyhøy. For at det skjer noe, fordi pillene gjør ikke noe med insulinresistensen. Det er det bare kostholdet som kan gjøre noe med.

Tror du veldig mange lever med bivirkning av medikamentet de står på? Ja, uten å vite det. Det er mange som våkner i en ny kropp, og man skjønner det ikke før man står i den nye kroppen og ser seg tilbake i noe sammenlignende. Man skjønner ikke dette når man står midt oppi det. Man kan ikke dele seg i to. Man splitter seg ikke i to den dagen man begynte med medisiner, og kan se til siden og se hvordan man ville vært. Man må ut av det først. Og da gjør man ofte kostendringer. Starte med det.

Og så følger man nøye med, spesielt med blodsukker-senkende behandling, for der går det fort. Jeg har plukket alle antidiabetikere fra diabetes type 2-pasienter i løpet av en uke. Jeg ser helst at de putter på seg kontinuerlige glukosemåler. Så setter jeg på dem den,

eller lære dem hvordan de måler blodsukker rett før to timer etter hver måltid, og så vil jeg gi dem en tabell på det, at de følger med blodsukkeret sin som en hauk, bedre at de ligger litt for høyt i disse få dagene, enn at de får lav blodsukker og ubehagelige symptomer av det, og skremmes ut av hele det viktige prosjektet.

Og selv om ikke de får til alt i kostholdet, så er det så forrykende mye større resultater enn å øke dosene på pillene. Alle får redusert doser og blir kvitt en del, selv om ikke de gjør på langt nær alt, kutter alt. Men bare husk at blodsukkeret blir så fort bedre, at her må man spesielt insulin,

Også de nye antidiabetikene som gjør at du tisser ut overskuddet av blodsukker, det som heter SGLT2-hemmere, Jardianse og Forsiga, dem pleier å ta bort på dagen.

Insuline må redusere dosen kanskje 30%, men her må hver en føles nøye. Hvis de kutter karbohydrater i stor grad? Hvis de bråkutter karbohydrater, da må spesielt insulin, disse SGLT2-hemmerne, og en eldre medisin som heter Glimeprid, den heter Amaryl før, for den virker ved å vri opp bukspyttkjerten på en settvis, så den skuffer ut insulinet, det virker som insulin. Det må også bort.

Og når man begynner å gjøre sånne endringer, at man får rett og slett bedre metabolisk helse, bedre helse, kroppen fungerer bedre, cellene våre, gamle mennesker, cellefunksjon, alt går bedre i kroppen, så er det jo ikke bare blodsukkeret som blir bedre, du kan slutte på kanskje blodsukkermedisinerne dine, antidiabetika, men plutselig så er blodtrykket ditt blitt bra, og plutselig så har det

hadde jeg ikke migrene lenger. Jeg kan fort finne folk, ja. Jeg har hatt så mange pasienter som plutselig blir nyreprøvene bedre uten at vi helt vet hvorfor. Eller gamle mennesker som plutselig merker at de har ikke gjort ondt i leddene på samme måte, kan begynne å gå i marka igjen. Det er helt utrolig hvor fantastiske bivirkninger det er å få bedre kosthold og bedre helse. For cellene begynner å fungere bedre overalt.

Spesielt de gamle sier uavhengig av hverandre at de føler seg 30 år yngre. 30 går igjen hele tiden. 30 år yngre. Ja, tenkte jeg. Det er veldig voksne folk jeg snakker om. 70-80 år gamle, sitter inne i mørket, apatiske, asosiale, uinteressert, bare ønsker å komme seg og bli ferdig med etter livet. De er ute igjen, går på teater,

Mange blir avsluttet på diabetespolikliniske oppfølginger, men de tryggler om å få lov å gå litt til, for de syns det er så gøy å vise hva de har fått til. Åh, det er fantastisk! Og der er sykehusene litt forskjellige. Jeg skal ikke si i mitt distrikt hvordan det er, men noen epikriser, der står det bare «Vi har avsluttet, velkomne, vi har ikke noe tilby dem». Men så hører jeg andre historier fra andre,

Og så har jeg hatt andre helt fabelaktige historier, og det er ikke så lang tid siden en av disse legerne på sykehuset sa at det var godt. For jeg tenkte at alle la det jo begge hagleløpet i min retning, har jeg vært litt engstelig for da. Men da forteller pasienten meg at han hadde fått beskjed av denne legen at du må aldri slutte med det kostholdet ditt. Han har blitt kvitt sykdommen du ...

Du kan ikke forestille. Det er ingen som hadde trodd at det var relatert til betennelser forårsaket av, han hadde ikke diabetes engang, men insulinresistens. Tenk det. Tenk hvor mange liv som kan bli endret med. Her er det store mørketall og mye tapt livskvalitet.

Ja, og så er det jo ofte mange symptomer som man ikke merker en gang at man hadde. Man kommer fordi man har hatt høyt blodtrykk og høyt blodsukker. Og så plutselig blir man lettere til sinns, og plutselig får man lyst til å være mer sosial. En bedre person. Ja, man blir rett og slett mer... Det blir det vi spiser. Ja, og så blir man mer tilbake til ungdommen, mer glad, lettere.

startes sinns på mange vis. Jeg kjører et prosjekt med mine, spesielt på insulinresistens. Og det er det at siden det oppleves så skummelt å gå av karbohydrater som vi koser oss med, som vi kaller det, og legger opp så mye av livene våre rundt karbohydrater, så setter jeg en grense på fem-seks uker at vi skal bare holde på til dit, og så skal vi møtes igjen, ta nye blodprøver,

Se hva som har skjedd under panseret, og så skal de fortelle meg hvordan de har hatt det. Så frem til ditt klarer 99 prosent seg, og kanskje mer enn det også. Og da skjønner de det. Sånn som de sier, når de står i den nye kroppen, da faller brikkene på plass.

Og alle er så blie og energiske, og de tenker klart, de sover bedre, vekta har gått ned hos alle, mindre væske i kroppen, migrene kan ha forsvunnet helt, sur oppstøtt forsvant som regel, og irritabel tarm. Hos de fleste i løpet av en par-tre dager, og pillene bare fyrker unna. Og selv på veldig gamle mennesker, så har jeg mange pasienter nå som ikke bruker medisiner i det hele tatt. De har brukt mange medisiner. Det er ikke til å tro.

Men det er ikke til å tro, jeg blir så glad av det. Jeg blir utrolig glad av å snakke om dette. Men er det i første omgang lav karbo? Ja, jeg gjør det slik. Også det her røyking da,

Det er en kjent risikofaktor. Det som går under radaren, det er store fjeller av insulinresistens. Jeg har forklart i boka hvordan man identifiserer, eller på Instagram, Dr. Branaes,

Hvordan man identifiserer en person med insulinresistens, eller så kan blodprøvene vise det, at de er vedkommende av insulinresistens. De angriper jeg med lavkargo, og kommer vi ikke i mål med det symptomatisk, blodprøvene kommer vi i mål med, det ser jeg bare for å kikke på dem for å se at de har gjort dette riktig.

Og så er det jo noen symptomer som tar litt lengre tid enn andre. Det er spesielt å komme helt ned i vekt, eller få skru på energien til det fulle. For da må vi kjøre hardt litt lengre tid. Ja, så må man være tålmodig der for å få god mytokondrifungsjon. Ja, akkurat de to symptomet der. Men kommer vi ikke i mål, og jeg ser på blodprøvene at dere ikke har gjort det riktig, for folk bløffer meg og seg selv, for dette er en avhengighetstilsann, men de ser på blodprøvene med en gang. Og da ser jeg det på en fin måte da.

Da går jeg videre med å utrede for matvaruintoleranser. Man kan også kikke på histaminintoleranser og sånne ting også. Men matvaruintoleranser, når det kommer til vekt, energi, depresjon, fordøyelse, så er det den neste store gruppa. Jeg synes så mange kommer i mål med karbohydratreduksjon, for lav karbo er automatisk glutenfritt.

Så du får liksom den. Det er tre store allergener innenfor matvaruintroveranse, det er gluten, egg og melk. Og det er bra mange som reagerer på det. Ja, og da kan man ta prøver på det på spesiallaboratorier. Men hva er disse tegnene på at man har insulinresistens? Ja, du kan se det veldig tidlig egentlig.

Du kan se hvor fettet er lokalisert på kroppen. Tynne armer og bein, stor mage, betyr at alt fettet har samlet seg i buken. Det er et klassisk trekk ved insulinresistens. Man kan se det på huden, at det er hudpolyper.

Det er ikke det vi kaller for patognomonisk, altså det er ikke typisk bare for insulinresistens, disse tingene her, men det øker sannsynligheten enormt. Sånne små tyter som vi ser i Nord-Norge, som er prunknakken. Ja, halskjederregionen, også områder med høyere friksjon, rett og slett. Akantosis nigricans, det er sånn mørkt,

brunt, ser litt møkket eller solbrent ut i huden i et begrenset område, ofte i nakke, hals det også, eller under armhjulen.

på grunn av insulinets vekstfremmende egenskaper og den betennelsen som finnes i kroppen, slik at hudbarrier og oksydanter fra dårlig fungerende mitokondrier og så videre, som forklarer dette bildet, og eksemosoriasis. Men det kan også ha flere inngangsporter, alt dette her. Og så begynner du å diskutere med dem, så hører du litt om fordøyelsen,

Sure oppstøt, avføring for eksempel, det skal jo nesten ikke bruke papir enn hvis avføringen er i orden. Eller går rundt og slipper luft for å si det fint. Er fordøyelsen som den skal være, så produserer vi lite avføring og nesten ikke noe gris og luft.

Det kan vi snakke om. Og så kan du høre om vedkommende har tapt energi. Det er jo en folkesjukdom. De kan ta en blodprøve og se hva jeg mangler. Vi finner jo sjelden svaret der, men vi finner svaret på insulinet.

Høyt insulin, hemmafettforbrenning, da mister du energien, og du får forstyrret mitokondrifunksjonen. Mitokondrine er jo cellenes energifabriker, så du slutter å lage energi som det skal. Du klarer ikke å håndtere all den glukosen. Og de samme mitokondrine produserer masse oksidanter som skaper betennelser i kroppen, forstyrrer cellfunksjoner, og litt av hvert bidrar til at du føler deg lav på energi.

Og så er det jo noen som har reaktiv hypoglykemi, det vil si det går nesten i kjelleren av svimerlighet. Man legger det ned etter å ha spist raske karbohydrater på tom mage, for eksempel. Det kan være et tegn. Det går fort opp og fort ned igjen, blodsukkeret.

Og ulohunger og stresssymptomer selvfølgelig. Jeg har ikke så mange som snakker om det, men jeg har hatt det selv. For jeg begynte jo en reise inn i insulinresistens jeg også. Jeg har spist sjokolade i bøtter og sånn. Du sa til meg at av og til så gikk du på plata. Altså sjokoladeplata. Han er på plata. Jeg er også på plata. Ja.

Jeg har jo finnet mitt metadon, og det er sånn mørk sjokolade, 86 prosent. Så det er sjokoladeassistert rehabilitering for meg. Ja, for man blir kvalm av det hvis man spiser for mye. Ja, jeg går i hvert fall leien. Men det holder meg unna tyngre stoffer. Det handler ikke på plata.

Men det jeg har lagt merke til er at etter anstrengelse kan man få slør av syn. Det frigjorte sukkeret som anstrengelsen fører til, adrenalin og kortison, spytter ut lagret glukose fra leveren. Noe av det handler også i øyelinsen. Se på mobilen før etter en treningsøkt, for eksempel. Det er nesten ikke så man kan se det etter å ha kommet fra en løpetør.

Eller stress-situasjoner. At synet blir svekket. Det er på grunn av mobilisert blodsukker. Er det sant? Nei! Jeg opplevde det sånn. Katarakt har jo en forankring i insulinresistens. Dårlig regulert blodsukker. Herre min! Glukosen omdannes til sorbitol og fruktosin i linsen. Og det kommer å bli kvitt? Ja. Igjen, remisjon da. Du er rent av hendene så lenge du vasker dem. Ja, nettopp. Nettopp.

Oi, Poul, vet du hva, dette er så lærerikt. Jeg tror faktisk du er nødt til å komme tilbake, fordi det er mange ting vi ikke kom inn på her, som jeg tenker er kjempeviktige. Men hvordan vanlige lidelser ser du kan bli mye bedre med livsstilsendringer? Ja, nå har vi vært igjennom en del, tror jeg faktisk. Det er jo de...

Du har skrevet litt om PESOS, jeg synes det var interessant, for kvinnehelser. Også hjertekarsjukdom, det kommer litt senere. Diabetes og hjertekarsjukdom, og så er jo endestasjonen demens, diabetes type 3 som kaller det. Trenger ikke å ha diabetes, det er nok med høyt insulin. Så det er et kontinuum. Det begynner med disse vage symptomene, for eksempel øyemigrene, som jeg også hadde.

at for den auran som en klassisk migrainepasient får før hodepinen det får jeg tilbake hvis jeg handler på plata

Oi. Da kommer det en, jeg må ta i litt da. Ja, for du spiste et par plate. Eller litt mye, to-tre dager på rad for eksempel. Ja. Og det er jo det som er faren, ikke sant, at man ikke kommer seg av igjen. Jeg faster jeg da, i sånn faste store døgnene for å bli sulten på vanlig god mat igjen, for å komme av da. En sånn hack. Ja.

Men det kan begynne litt sånn at man mister energi, man ser at vekta blir lignende på kroppen, fordøyelsen blir endret, avføringen skal være sånn og sånn som vi snakket om. Man skal jo ikke ha sur oppstøtt, det er ikke normalt. Dette er tegn på at det begynner å svekkes, så kan man se disse tegnene i huden, syne, og så begynner blodtrykket. Eller også migrene, fibromyalgi, ME, alt dette har jeg sett folk bli kvitt på, altså det er sagt, uten å si at det er det eneste.

for man kan få det ene eller det andre. Så man må prøve og se hvor man handler. Og så begynner dette å kontinue med enda flere piller, for det er masse piller vi kan bruke mot det vi allerede sa nå, og blodtrykket er vel det første som begynner å stige i tillegg til de symptomene som er nevnt.

Da har det begynt. Da har det begynt. Og så begynner åreforkalkningene. Så begynner nyhetsvikten. Oppdager en pasient med nyoppdager av diabetes, for eksempel, så er det jo nesten tjenesteforskjell som ikke henviser vedrekommende til en øyelege. For vi vet at sånn som vi behandler diabetes i dag, så er det bare tidsspørsmål når man ser forandringer på de minste blodårene i kroppen. Såkalt mikrovaskelerkompleksjoner. Og det er det øyelegen som ser, eller så ser fastlengdene det.

med å måle urinen for å sjekke om det lekker store molekyler, altså proteiner, eggvittestoffer, gjennom til urinen. Det betyr at da er de små blodårene i nyrefiltrene rammet, glomerulus, albumin, kronin, ratsio, heter den programmen. Så vi vet at sånn som vi behandler i dag, så skal vi henvise til øyeleg, og vi skal begynne å følge med på store molekyler i urinen.

Ja, så hvis du ønsker å vite mer om dette, les boka Pillefellen, Karbofellen anbefales også varmt, et par kjapper nå, før jeg lar deg få gå. Hvordan medikament vil du ha tenkt om to ganger før du starter på? Noe som vi vet, altså, jeg føler meg som en politiker, vet du. Eller en politisk kvarter, du har bare 30 sekunder på deg, nå skjønner jeg hvordan det må være. For med den kunnskapen vi har i dag, så kan man jo bli kvitt alle, men

De fleste i hvert fall. Alle de som vi bruker mot livsstilsrelaterte sykdommer kan man i teorien bli kvitt, faktisk. Man kan også spise vekk fra statiner, selv om man har hatt et hjerteinfarkt. Det har kommet artikler på det nå. Men først og fremst, de som er avhengighetskapende, som ikke har noe nytte lenger, som man bruker bare fordi man ikke kommer seg av dem. Det er de mot søvn, smerte, syrehemmene. Også statiner.

Fordi det er så mange som tar det uten å ha noe nytte av dem. Og så tenk seg godt gjennom forvektereduksjonsmidler og prøv å motivere seg, eller prøv å sette seg litt mer inn i hvorfor mål C-peptid angriper dette med kostholdet. Det er så effektivt. Så det vil jeg i hvert fall tenke meg om flere ganger.

Alt dette er kjemikaler konstruert på et laboratorium. Vi må ikke tro at det skal være bedre enn kost- og livsstilsendring. Vi klarer ikke å erstatte det. Det er alt for komplekst, og alt henger sammen med alt. Hvis det var den politikerne, helseministeren, hva ville du sagt han? Der har lobbyistene allerede vært, så han har ikke noen egne meninger.

Oi, det var et heftig svar. Hvis vi skulle gi ett råd til oss leger, hva ville det vært? Følg med på det vi snakket om i sted. Er det faktisk slik at du blir sykere selv om du tar pillene? Selv om jeg gir dem pillene, setter inn i NNT og NNH, hvor mange må ta piller før jeg endelig finner en av pasientene som har effektene, eller har skadene, NNH.

Ja, så NNT er hvis det står... Noble needed to treat. Så 1 til 4. Så er det 4 du må, for at 1 skal få effekt. Ja, da snakker vi om antibiotika. For å finne så god tall. De fleste vi bruker er jo oppi flere hundre, med mindre du er veldig, veldig syk. Da er NNT 1 til 573. Ja. Statiner får du i begynnelse. Ja, ok. En pasient. Siste spørsmål. Hva...

Vil du ha sagt til en pasient som har hørt denne episoden og tenker «Oi, jeg står på fire medikamenter, legen har sagt at jeg bør nok på en femte, hvor skal jeg begynne?» før å kunne bli kvitt det. Hvis dette er medikamenter, føler du som om jeg peiler inn mot livstilsplaga. Glem igjen boka Pillefellen hos fastlegen din. Ja.

Det var et veldig godt svar. Og hvor kan minnet litter av nå deg, og denne episoden kommer ut litt før din bok er ute i butikken, så man kan forhåndsbestille Pillefellen. Hvor kan man gjøre det? På Nordli har jeg fått vite. Nordli? Ja. Og den kommer ut i eventuelt slutten av mai, starten av juni. Ja, det virker sånn. Tre-fire uker til fikk jeg høre i dag. Du går en spennende tid i Venterpål. Ja, ja.

Jeg håper jo at folk vil... Altså, den er jo vanskelig å konfrontere, så jeg får heller omformulere meg til at jeg håper folk tar den til seg, og tør å endre praksisen hvis jeg snakker til legevesenet. Sånn som du sa til meg i fjor, så sa du...

Om du ikke ønsker å vise at du leser den, ta den med ut i skogen. Hvor ingen ser det. Ja, jeg har hvertfall lært masse av å lese av boka di, Poul. Så tusen takk for at du tar denne kampen. Det er selvfølgelig medikamenter som noen trenger å ta og må ta resten av livet. Det er ikke sånn at vi snakker om absolutt alle medikamenter. Og så er det også sånn at

Det kan hende at for deg er det riktig i denne situasjonen, så det er ikke noe pekefingre her, dette er bare for å dele informasjon, slik at vi kan ta egeninformerte valg, og det er viktig å respektere. Så hvis du har noen rundt deg som ønsker å ta et valg om å bruke det medikamentet for det symptomet, så tror jeg ikke det hjelper å komme med pekefingre, men dele denne episoden.

Gi kunnskap, det er sånn vi kan ta informerte valg. Er det noe mer du har lyst til å dele nå, Paul? Nei, jeg tror det er et fint punktum jeg. Ja. Hvis ikke så klarer jeg ikke å stoppe. Ok, og ja, del denne episoden hvis du tenker den er til nytte. Dette er så viktig kunnskap. Og meg når dere på doktorannette.dragland på Instagram. Og...

Hvis du har lyst til å rate podcasten, så gjør det at vi får ut podcasten til enda flere, så tusen takk for det. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag med et stabilt blodsukker og mye glede. Ha det godt!