5/30/2023

#111. Virushijacking, herpes, reiser til mars, rabies og litt livsvisdom. Med overlege Eystein Hoddevik.

I denne episoden av "Leger om livet" snakker Anette Dragland med overlege Eystein Hoddevik om virus, deres rolle i menneskets historie og evolusjon, og hvordan de påvirker oss på ulike måter. De diskuterer alt fra herpesvirus og reiser til Mars til HIV og rabies, og Hoddevik deler fascinerende historier fra sin forskning og erfaringer. Samtalen berører også temaer som vaksiner, immunforsvaret, og viktigheten av å være åpen for kunnskap og å innrømme sin egen usikkerhet.

Transkript

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god, spennende. Og hva er det siste ordet vi skal si, Øystein? Nyttig, spennende og anvendbart? Nei. Anvendbart, det skal jeg begynne å bruke. Informasjon lett tilgjengelig for alle.

Med meg har jeg Øystein Hellstrøm Hoddevik. Nå har jeg kalt han Øystein i hele dag, og så heter han Øystein, men det skrives med E. Han er lege ved avdeling for patologi ved Oslo Universitetssykehus, der er du overlege, og universitetslektor ved det medisinske fakultetet i Oslo. Øystein, du har doktorgrad i molekylær biologi og neurovitenskap.

Nå har jeg googlet deg. Du har bodd i Frankrike, Skottland, Tyskland, Sverige. Du har jobbet som lege i marin, på skip, på legevakt og ved indremedisinske avdelinger. Du er gift og du har fire barn. Du har skrevet boka «Virus på reisevod». En reiseskildring om virus og mennesker. Det var litt av en introduksjon. Hjertelig velkommen, Øystein. Takk skal du ha. Tusen takk for at jeg får lov til å komme. Nå har jeg lest boka di.

Og det er, altså jeg koser meg når jeg lester den, for at du skriver så lett om et tema som jeg ikke trodde kunne være så spennende. Men det er faktisk så spennende å lese om virus.

Vi er jo skrevet, og du er frem og tilbake på Instagram i kjempe lengene, for at du liker også å formidle kunnskap, og du er også en veldig nysgjerrig person. Ja, er det noen alternativ til det hvis man skal ha det gøy i hverdagen, vil jeg si. Tross alt så er det jo kreativiteten og nysgjerrigheten vår, det er jo disse egenskapene som kanskje gjør oss menneskelige, ikke sant?

Og jeg har alltid vært et skrivende menneske. Dette er den første boken jeg har skrevet, selv om det hører med til historien at det var da min norsklærer på Østre- og Sogndomskolen som het Unni, som tok meg til side en gang i 7. klasse, og så sa hun at du må skrive bok, for hun syns at jeg skrev så godt. I 7. klasse? Ja, og så tok det jo da gode 25 år før jeg klarte å...

gjøre noe konkret ut av den formandlingen, men det er den boken som du nå har lest. Det var kjempegøy å skrive den. Det er ikke det viktigste, altså det jeg er mest stolt av, da sier jeg som en anøystein som du har hatt her i studio, når man skal introdusere noen, så sier han det jeg er mest stolt av, det er å være pappa, det er barna mine. Og da skal det sies at da jeg tok doktorgraden, og det er helt riktig, det var innenfeltet molekylær bylge og neurovitenskap, så det var på det proteinet du har mest av i hjernen din,

Men da var det en forsker som gratulerte meg da jeg ble pappa første gang, og så sa hun «Gratulerer med din største suksess innen molekylærbiologien». Åh, det var fint! Er ikke det fint? Jeg synes det var veldig fint. Det var ganske dypt. Det var ganske dypt, og så kan du jo også tolke det som en kritikk at du må ikke helt fornøyd med den jobben jeg gjorde på labben, sant? Men jeg velger å tenke at det er jo sant, det å skape liv, det er jo molekylærbiologi i et nøtteskal, og det skjer jo for så vidt helt av seg selv da.

Men det er egentlig ikke det. Jeg skrev virus på reisefot fordi jeg begynte på den faktisk i 2009 under svininfluensa-pandemien. Ja, for det skjønte jeg. Og konsekvensen, det jeg egentlig skrev om da, det var egentlig bivirkninger av den vaksinen som da heter Pandemrix. Ja.

For i etterkant av svinneinfluensapandemien var det flere som fikk denne tilstanden som heter narkolepsi, som nå er en hjernesykdom. En brytende oreksin. Det er veldig spennende. Visst er det det? Ja. Og plutselig tar vi en sprøyte som kan lage en sykdom, på en måte. Det er jo en bivirkning som du ikke skal ha bivirkninger ved vaksiner. Men det var utgangspunktet mitt, for da hadde jeg nettopp begynt som hjerneforsker.

Så da begynte jeg å skrive både om på en måte svininfluensa-pandemien og beslutningene som mønnet ut til at Norge kjøpte denne vaksinen, og ikke minst alt som ble kommunisert i det offentlige om hvor viktig det var å ta vaksinen, og om de da 2,2 millioner nordmenn som takket ja til pandemireks-vaksinen, og de 150 nordmennene som da fikk erstatning av Norge for narkolepsi som bivirkning etter denne vaksinen etterkant. Ja.

150 fikk det innvilget, men det var flere som søkte. Jeg tror det var 800 søknader norsk pasientskadeerstatning fikk. 650 av dem har da ikke blitt vurdert som bivirkninger etter vaksinen og har dermed ikke fått erstatning. I kontrast var det, tror jeg, 30 omtrent mennesker som døde av svininfluensa i Norge.

Ikke sant? Der har du utgangspunktet for hvorfor jeg skrev boken egentlig. Men nå er det ikke samfunnskritikk. Jeg har skrevet denne boken for å tilgjengeliggjøre et veldig abstrakt tema, altså virus.

Jeg vet ikke, er folk lei av å lese om virus kanskje? Nei, det tror jeg ikke. Jeg vet ikke. Altså, jeg tror, etter å ha lest boka, så er det, du sier jo at alt, alle historiske sammenhenger og begivenheter kan ses fra et virusperspektiv, eller du har formulert det mye bedre enn det, men det synes jeg er skikkelig artig. Fordi at i, når jeg leste virus på det svårt, så lærte jeg utrolig mye historie. Hvorfor er det sånn?

Den enkle setningen jeg pleier å innlede foredrag med er at virus fletter seg inn i oss mennesker fra topp til tå. Så det finnes ikke den kroppsdel eller det organ som ikke kan bli sykt eller påvirket av virus. Men de fletter seg også inn i historien vår fra start til slutt. Så vi kan begynne med skapelsesberetningen. Vet du hva? Jeg har faktisk lest ganske mye av Bibelen på jakt etter anekdoter om virus. Ja.

Fordi jeg lurte på, er det omtalt? Det er stort sett, altså det er ikke det faktisk. Men det er ganske interessant egentlig å lese de hellige skriftene med tanke på, men hva visste man egentlig på dette tidspunktet her? Virus på reisefot er egentlig ikke en bok om virus. Det er egentlig en reise i vitenskapshistorien gjennom det 20. århundre. Og den enorme utviklingen som vi mennesker har fått til i løpet av knappe 100-150 år.

Jeg synes det er kjempemorsomt å forklare vitenskapelige metoder til folk, fordi det er tross alt det, det er de vitenskapelige metodene som gir oss muligheten til å observere ting. Sånn som virus, når var det vi skjønte at det var noe som het virus? Men det jeg kan fortelle deg, jeg pleier å ta med en to meter lang tausnor når jeg holder foredrag. Hvorfor to meter lang tausnor? Fordi det er lengden på arvematerialet

i hver enkelt av cellene våre. Det er cirka to meter med DNA. Og da utgjør genene våre, det som koder for proteiner som vi har bygget opp av, det utgjør skarve 1-2% av alt arvemateriale vårt. Bare 1-2%. Mens 98-99% av arvemateriale vårt, det er områder som ligger mellom disse genene. Hva?

Hvis du da begynner å lete i det, som før ble kalt for junk DNA, men det er ikke det. Det er blant annet disse områdene som gjør at vi kontrollerer genene våre. Så det er helt essensielt for organismen vår. Men hvis du leter der, da finner du segmenter

av virusrester i arvematerialet vårt. Tenk det! Og det utgjør mye mer enn de 1-2 prosentene. Fire ganger mer omtrent, 68 prosent. Hva gjør de sånne segmentene? Det er et godt spørsmål. Det er ingen som vet. Områdene mellom genene våre bidrar til genkontroll blant annet.

Men nøyaktig, vi er jo et ganske komplekst vesen, vi har 25 000 gener omtrent,

Men det er da, som sagt, i lengde så er det mye mindre enn områdene mellom. Det kan være spacere geometrisk. Jeg er ikke, hva skal vi si, genetiker, så dette kan jeg ikke så mye om. Men det jeg konstaterer er at vi har mer viralt arvemateriale enn hva vi har menneskelig. Så når du våkner opp, Annette, på morgenen og ser deg selv i speilet, så er det du ser på rent fysisk, det er jo genene dine. Men inni deg så er du også på en måte fire ganger mer virus enn hva du er en menneske i.

Ja, du vet å sette i perspektiv. Så det er litt sånn, men jeg tenker fra evolusjon da, virus og bakterier var vel her før vi mennesker var her, helt klart. Så vi har jo utviklet oss med bakterier og virus og alle disse små organismerne.

Og vi har jo måttet tilpasse oss de, ellers hadde vi dødd ut. Det er helt riktig, og det er derfor jeg begynte med skapelsesberetningen, for man kan jo da si at Adam og Eva, de må også ha kjempet sine kamper mot disse usynlige fiendene. Det er noen virus som er såkalt retrovirus, og de evner da å integrere seg selv i arvematerialet til den cellen de kommer inn i. Og

Og det er det som er resultatet av at vi sitter her i dag egentlig. Vi har på en måte, altså de virusene som er en del av oss, eller virusfragmentene, de har på en måte skutt gullfuglene i evolusjonen. Fordi vi er den dominante artene her på jorda. Nå bikket vi åtte milliarder mennesker på jordkloden i løpet av året som gikk. Og de virusene som da har klart å integrere seg selv i oss, de er jo da unektelig en del av oss da.

Ja, de vant. De ble konger av virus. Ja, det kan du si. Ok, ok. Det er veldig spennende å lese om de forskjellige historiske begivenheter som man kan se i lyset av virus. Du sier at virus fletter seg inn fra topp til tå. Men du sier også at det er

Det flytter seg inn i alt ifra skapelsesberetninger, geografi, politikk, fatig, søvn, muskler, vaksinasjon eller verdenskrig. Virus er her en fellesnevner. Hva betyr det? Hvordan kan dette være en fellesnevner?

Ja, vi har snakket i gudene veit hvor lenge vi har snakket om at vi skulle treffes, og så er det jo ulike virus som har spent bein på planene våre. Vi ble influensasjuk, og jeg fikk fatig, ikke sant? Norevirus har du hatt i hus, og da måtte vi avkanslere en avtale. Å, hei.

Under ingen det. Men jeg tenkte at jeg hadde, før dette her, så har vi jo, vi har egentlig ikke laget en plan om hvilke kapitler eller hvilke virus vi skal snakke om. Jeg hadde egentlig tenkt å utfordre deg på at du kan si nesten hva som helst, så skal jeg i løpet av 20-30 sekunder klare å finne at det er relatert til virus. Nå trenger vi ikke å gjøre det, men det er faktisk ikke tull engang, altså. Skal vi ta Elon Musk, da? Ja, la oss ta Elon Musk. Ok, da kan vi begynne med det. Så han er veldig interessert i at vi skal bo på Mars. Ja.

Men hvis du tar astronauter som har oppholdt seg kortere perioder og opp til 180 dager i verdensrommet, de får reaktivering av herpes langt oftere enn vi som er her på jorden får reaktivering av herpes. Så kanskje er herpesvirusene det som kommer til å stoppe nettopp at vi kan dra til Mars.

De overlever, men vi gjør ikke det. Du har jo virus som integrerer seg i oss. Jeg pleier å si at du kan, teoretisk sett, da av deg gifteringen, men herpesviruset som foræres deg gjennom et kyss, den infeksjonen varer livet ut. Du blir ikke kvitt det viruset. Det ligger bak i nerverøttene dine, og så reaktiveres det med tid og stund.

Og så har du en god del andre virus også, som du til enhver tid har inne i kroppen din. Og det er bare takket være immunforsvaret ditt, at du ikke til enhver tid blir syk av det. Så hvorfor får astronauter langt hyppigere aktivering av herpes? Ja, hvorfor? Nei, det må jo ha med immunforsvaret å gjøre da. Immunforsvaret vårt blir svakere av å ikke oppholde oss nær naturen vår. Ja, og så kanskje er vi faktisk ikke ment å bo på Marsjøen.

Du burde si det her til han, Nyland. Jeg håper at noen har gjort det. Men det er jo fantastisk å lage gjenbrukbare raketter som det han har gjort. Det er jo genialt. Så kan man diskutere om det å ha romfart som kommersielt eller offentlig, er det en god idé?

Men det er nesten ingen som diskuterer biologien bak dette her. Det er veldig mange i science-fictions-filmer, så dreier det seg veldig mye om tidsreiser og det at du skal fryse ned mennesker fordi vi skal dra så fryktelangt ut i verdensrommet. Men jeg har enda til gode å se en science-fiction-historie hvor du problematiserer det at immunforsvaret vårt kan kanskje bli rett og slett litt svekket av å være i verdensrommet. Og det er det.

Og det kan potensielt sett, kanskje er det rett og slett herpesvirus som kommer til å sette en stoppe for vår erobring av verdensromer. Jeg husker så godt på medisinstudiet, så var det en av professorene på universitetet som sa at når vi en gang fikk barn, så måtte vi aldri la noen få lov å kysse dem før de var blitt 18 år. Begrunnet at han var så redd for herpesviruset. Men de aller fleste får herpesvirus i seg. Ja.

Du kan liksom ikke... Men det er noen som får langt mer reaktiveringer enn andre. Det er to forskjellige varianter i det. Den ene varianten er herpes simplex virus. Apropos, jeg sendte nedpost til språkrådet her forleden, fordi vi kaller det forkjølelsesår, har du tenkt på det? Ja. Eller munnsår. Men det er herpes. Så herpes høres jo helt forferdelig ut. Men samtidig så... Eller det høres på en måte mer skittent ut, om du vil. Ja.

enn et forkjølelsesår. Og på det engelske er det cold sore, ikke sant? Men så da lurte jeg, jeg sendte et spørsmål til språkrådet, for jeg lurte på hva er da roten til at vi kaller det forkjølelsesår? Altså det er jo ikke forkjølelsesvirus som gir deg munnsår, det er herpes sår, ikke sant? Og da fikk jeg et svar tilbake, med første setningen lød at dette var et interessant spørsmål, dette syntes de var veldig morsomt. Og da skal det sies det at i 1947 så skrev jo

Daverne helsedirektør Karl Evang skrev at dette var forårsaket av forkjølelser. For du kan få utbrud av å ha forkjølelser. Så det er en empiri i det. Det er en erfaringsbasert observasjon. Når du er forkjølet, kan du få reaktiveringer av herpes. Så det kan hende at det er det. Men kort sagt vet jeg ikke når forkjølelse dukket opp. Men det er fremdeles det vi sier. Jeg tror at det er delvis fordi disse infeksjonene er mer skambelagte.

Og i hvert fall når du tenker på at det følger jo våre seksuelle vaner, så du kan få det på leppet fordi vi kysser hverandre. Og så kan du selvfølgelig også få det nedentil og få genital herpes. Ja, for det handler om slimhinden. Ja, det er rett og slett det. Det er der det kommer inn i nervene, og så transporteres det videre innover til nerverøttene, hvor det da i praksis bor slik.

livet ut. Ikke bare sitt liv, men våre liv også. Men tenk deg at det sitter virus i deg. Det må du ikke tenke på hele tiden, for da får du ikke sove godt. Jeg vet at du er opptatt av søvn. Da kommer du til å ha marer i treet. Nå skal vi ikke snakke mer om det. Dere får bare glemme det Anne-Hustin har fortalt oss akkurat nå. Men

Vi har faktisk snakket om ekstremt mange temaer som jeg og du i stedet kunne snakke om. Alt fra botox til akvaporina. Vi er veldig nysgjerrige av natur. De fleste mennesker er jo det. Jeg tenker at vi fant ut av at vi måtte begrense denne episoden til virus. Ellers så sklir vi helt ut.

Jeg har veldig lyst til å vite litt mer om dette med virus. Og du har lagt boka di opp som en historisk reise. Og det er så mange artige historier, blant annet av en nordmann. En nordmann var den første som man fant ut hadde HIV.

På det da var han et tidspunkt. Ja, på det da var han et tidspunkt. Var han den første i verden som var kjent med det. Men i etterkant har man funnet eldre historiske kasus. Men historien om den norske sjømannen får bli verdenshistorie fordi det er munnet ut i det første vitenskapelige beviset for at AIDS-epidemien stammer fra Afrika. Ja. Kan ikke du fortelle den historien? Det kan jeg godt. Den starter da med...

Som sagt så heter den, han omtales bare som den norske sjømannen, og dette var en, han var, hvor gammel var han, var han 15 eller 16, han var første reiskutt, og så la han ut fra Oslo, han mønstret han bor på en skutte som var i Høyrederiers eie, altså jeg tror det er fransk, så jeg tror skuttenavnet uttales Aronde, men det skrives Aronde da.

Så MS Høg Arande legger ut fra Oslo, og så skal de nedover til Vestafrika, hvor mannskapet får landlov, blant annet da i duala i Kamerun. Og nå er vi på 60-tallet, slutten av 60-tallet. Det som er...

Litt morsomt med dette her er også, synes jeg, å belyse det at uansett hva du gjør, uansett hva du jobber som, hvis du gjør jobben din godt nok, så blir det alltid bra. Og en kaptein har et ansvar om å skrive skipslogg. Det høres kanskje ut som en banalitet, men det at denne kapteinen skrev en ordentlig skipslogg og loggførte hvor mannskapet hadde fått landlov, det er en nøkkelfaktor for at man

flere år senere, mot slutten av 1990-tallet, klarte å finne ut at det var akkurat i den byen at denne mannen faktisk ble smittet av et HIV-virus. Og det ble da beviset for at HIV-pandemien utgikk derfra. Så han fikk dryppert den klassiske gonorre-sykdommen, eller det det beskrives som på folkemønnet. Ja.

Som er i økning i Norge i dag. Det er en bakteri da. Det er ikke et virus. Men du får ikke drippet helt av deg selv. Du må ha interagert med noen for å få gonorre, for å smittes på det viset. Så vi vet at han var seksuelt aktiv. Nøyaktig hvordan omstendighetene rundt det, det vet vi ikke. Og vi vet hvilke havna anløp som mannskapet hadde vært i land. Så han kommer hjem til Norge, mønstrer av denne skutaen.

Og så fortsetter han etter hvert sitt virke som langdistanssjåfør, mener jeg husker. Så han var i praksis overalt i Europa. Transporterte flere ting nedover til Italia, blant annet, og i Tyskland. Og så gifter han seg, og han får tre barn. Og etter hvert så blir kona hans, og det yngste barnet, ikke de to eldste, de blir alvorlig syke. Og de sykdommene de får er ...

ikke vanlige for å si det på den måten. Så de blir mye sykdommer av andre smittsomme sykdommer enn hva man kan forvente av friske mennesker. Og yngstedatteren er jo, nå husker jeg ikke årstalene i hodet, men hun er ikke gammel da hun dør. Hun har ikke rukket å fylle ti år. Nei, nei, hun var ung hvertfall. Jeg tror hun var sju eller åtte år da hun døde. Og da hadde hun hatt gjenta til lungebetennelser.

Moren og faren dør også før de har ruktefyllet 30 år. Faren er jo dement når han dør og inkontinent. Det er helt tydelig at her er det et eller annet alvorlig tilgrunnliggende. Han var jo dement og inkontinent i 40 årene. Det var veldig tidlig. Enda tidligere, tror jeg. Men det var...

Fellesnevneren her er det at de har i praksis en immunsvikt. Og så er spørsmålet hvordan er det mulig? Fordi immunsvikt kan man jo få hvis det er medfødt, men her er det jo en mann som har giftet seg med en kone, de er ikke beslektet, og så har de fått barn. Så mannen og kona har jo da fått immunsvikt uten å være i slekt med hverandre, og det betyr med andre at det er nesten ikke noe alternativ. Dette må være smittsomt. Og det er det det koker ned til til slutt. Men de dør, og på dette tidspunktet, dette her er før de homofile i USA-

har nådd medienes søkelys. Så det er før AIDS eksisterer som et konsept. Så de dør av det som til synligheten er en smittsom immunsvikt.

Den som har vært tonanibnetta er også Stig Sofus Frøland, som var og er professor ved Rikshospitalet, og som på en måte fulgte denne sjømannen via først om han møtte ham da sjømannen var tjenestepliktig. Da avtjente også Frøland sin verneplikt, tror jeg.

Og så begynte Frøland å jobbe på Rikshospitalet og jobbet da med nettopp immunsvikt og tok doktorgraden sin på lage prøver for å sjekke om immuncellene fungerer eller ikke. Og så presenterer da datteren til sjømannen med disse immunsviktssymptomene, og så klarer de å påvise nettopp at hun har immunsvikten, og sjømannen har det, og kona har det også. Ja.

Så kort sagt så dør disse tre, de blir obdusert, og man konkluderer med at ja, de har hatt en immunsvikt. Men vi vet ikke hvorfor. Så noen år senere, da først begynner de homofile i USA å dukke opp. Vi er født på 80-tallet begge to, og dette var

Min far jobbet som virolog på Folkehelseinstituttet, og da han valgte det som yrkesretning, så ble han jo fortalt at det var det dårligste karrierevalget han kunne gjøre. Det var på 60-70-tallet, fordi vi hadde jo forstått alt av smittsomme sykdommer. Og så plutselig dukker AIDS opp som sykdom, og så går det tre år før man klarer å isolere viruset som forårsaker sykdommen ervervet immunsvikt, som AIDS står for.

1983 eller 1984, tror jeg det var. Jeg synes det også er ganske illustrerende hvis du tenker på koronaviruset som forårsaket covid-19 nå, så tok det bare dager til vi ikke bare hadde vist viruset, men hadde lest av hele virusets arvemateriale. Altså det er dager til uker, og så er det et klikk med en e-post, og så har hele verden i praksis arvemateriale til viruset som forårsaker pandemien. Ja.

På 1980-tallet så hadde vi ikke de verktøyene i det hele tatt. Så du måtte lete det viruset opp. I begynnelsen så var det noen som mente at det var en straff fra Gud, ikke sant? Det var veldig mange som, ikke leger da, men det var mange som skapte mye mystisisme rundt hva denne sykdommen var for noe. For den rammet jo da homofile, men så rammet den jo da

Også barn, spesielt barn som fikk blodtransfusjoner. Ja, og det er litt vanskelig å drive og si at det er skapt av Gud da. Ja, heldigvis. Så de passet ikke inn i den karakteristikken av syndere, som det de homofile da var. Men klarer du å kort forklare hva egentlig HIV er? Ja, det er jo da et virus som klarer å koble seg på immuncellene våre. Og grunnen til at det er et veldig fint utgangspunkt for å forstå virus, det er fordi ...

Viruset kan ikke trenge inn i alle celler nødvendigvis. Det er helt avhengig av hvilke overflate proteiner du har. Det blir som borrene som du plukker opp i skogen. De kan koble seg på ullgensere, men hvis du har på deg en glatt jakke, så kobler de seg ikke på det. Så hvilke overflate proteiner et virus har,

kan delvis bestemme hvilke celler i kroppen det kan koble seg på. For det må koble seg på cellene i kroppen for å kunne overleve. Koble seg på er det første steget. Og så går det inn. Og så må det inn, for det er det viruset i praksis gjør. Det er en eller flere stenger med arvemateriale, enten som såkalt RNA eller DNA. Men det de gjør, fellesnødderen for alle virus, er at de er helt og holdent avhengig av våre celler, eller andre celler,

for å kapere det maskineriet som våre celler har til å lage proteiner. Husker du, leste du, du som også er født på 80-tallet, de der bøkene om de der alien som gikk inn i øret ditt og så tok de over deg? Leste du de? Ja, jeg lurte på det. Ja, det var kjempespennende. Hva var det det heter i den bokserien der? Men jeg føler at det er litt sånn, de går inn i cellen så begynner de å styre cellen. Det er skikkelig creepy. Det er jo det.

Jeg er enig i det. Når du begynner å tenke på denne molekylærebiologien her, så kan du få reelle marer i tallet. Det har jeg skrevet i boka. Jeg skrev det at, morsomt, utgangspunktet mitt var som sagt at jeg ønsket å gi folk tilgang til et abstrakt fenomen, sånn at de ikke skal bli så redde for det. Men i praksis har jeg jo beskrevet sykdommer som har 100% dødelighet. Når du får symptomer på en rabiesvirusinfeksjon,

Det er 100% et let. Da er du ferdig. Og det var jo en norsk kvinne, og det var jo i Nord-Norge. Jeg husker jeg jobbet på UN i Tromsø, når hun ble lagt inn. Hun fikk jo rabis i

Ja, det er helt riktig. Jeg tror hun blir smittet på Filippinene. Dette her er jo også offentlig kjent. Det er derfor vi kan sitte her og diskutere det. Så det er publisert i Dagbladet og i Verdensgang. En ung norsk kvinne som var på ferie og som kom over en forkommen valp som hun forbarmet seg over og tok med seg hjem. Og den valpen, den rabies, er jo noen av dyrene som har rabies. De blir aggressive og biter.

Det er jo sånn, apropos det å manipulere adferden vår, det er et ekstremt skremmende virus, fordi... Vi klarer å manipulere adferden din til sånn at du skal smitte andre. Det er helt vilt. Det endrer adferden din til nettopp det som gjør at viruset smitter videre. Så først så trenger det seg inn i narvene dine, videre derfra inn i hjernen, endrer altså hvor aggressiv du er, og så gjør det deg også fryktløs, og

og så fortsetter transporten ut til spyttkjertlene dine, og konklusjonen er en hund som har munnfråde, og som har lyst til å byte, og ikke er redd for å gjøre det. Velkommen til science fiction, hva skal vi si, i virkeligheten.

Men HIV-viruset, altså drapesvirus, herpesvirus, de trenger inn i nervene våre. HIV-viruset kobler seg på noen av immuncellene våre, og de kobler seg helt konkret på de cellene som på en måte er orkestelederne, og det er derfor du får immunsviktene av det. Fordi de ødelegger ikke hele immunforsvaret ditt, men de ødelegger de cellene som koordinerer immunforsvaret. Derfor så får du immunsvikt. Ja.

Nettopp. Så hva er forskjellen på en bakterie og en virus da? Ja, vi kan begynne med spørsmålet, er virus levende eller døde? Ja, det er... Hva tenker du? Er virus levende eller døde? Ja, de er jo levende. Men de er på en måte ikke det også? Ja, men de klarer jo å...

Hva er svaret her? Det er jo ikke noe fasit, men du kan si at på en måte kan du argumentere for at hvis en viruspartikkel, la oss ta norovirus da, dere hadde omgangssyke her i heimen, jeg har også hatt det.

Alle har vel hatt det. Hvem har ikke det? Det er verdens mest ubrukelige virus. Som faktisk bare rammer oss mennesker. Skulle nesten ha trodd at under nedstengningen under covid-19-pandemien, så tenkte jeg i mitt stillesinn, kanskje vi kan klare å kvitte oss med norovirus nå. Men så har du noen som er bærere av det da, blant annet de som er immunsupprimerte. Tror dere det? Ja, de blir bærere av norovirus. Noen av dem, ikke alle.

Er det sånn at de kan få det igjen og igjen? Hovedproblemet er at de smitter andre. De blir ikke nødvendigvis syke hele tiden, men de kan smitte andre. Men uansett, hvor var vi? Vi var på rabis, hiv og bakterier. Er virus levende? Nettopp.

Kapittelet om norovirus i boken min heter «Fra hånd til munn, norovirus er noe dritt». Det er dette såkalt fokal, som da er avføring, oral smitte. Du tar på en overflate som en som er syk har tatt på, og på fingeren din er det kanskje 10-20 viruspartikler, og så spiser du en brødskive,

uten å vaske hendene dine i forkant, og vipps, så er de 10-20 viruspartiklene inne i munnen din. Og det er nok til at du blir syk med norvirus, ikke sant? Så når disse viruspartiklene ligger på en overflate, så kan du argumentere for at de ikke er levende. Men de springer i full blomst i det øyeblikk de klarer å trenge inn i, eller koble seg på å trenge seg inn i våre celler. Da er det jo biologi, altså da er de høyst levende, vil jeg si.

Men de eksisterer på en måte alltid i disse to formene her. Du har partikler som ligger fritt rundt, og da er de på en måte ikke levende, sånn som bakterier er. Apropos spørsmålet, hva er forskjellen på virus og bakterier? Virusene alene er ikke i stand til å lage proteiner. De trenger våre celler for å gjøre det. Ja, det er derfor de går inn i våre celler. Men hvor lenge overlever disse viruspartiklene da?

La oss ta HIV som et utgangspunkt, som er et såkalt retrovirus. De klarer å retro fordi arvematerialene deres er såkalt RNA. I disse dager tror jeg nesten at alle har hørt om RNA. De har i hvert fall hørt om mRNA, fordi det er teknologien som lå til grunn for vaksinene vi har brukt under covid-19-pandemien. Så RNA er bindeleddet mellom arvemateriale,

og det at cellene våre lager proteiner, blant annet. Så når HIV-viruset har et arvemateriale som er RNA, så har det mekanismer for å integrere dette i arvemateriale til den cellen det kommer inn i. Og hvis den cellen da deler seg, så vil jo dattesellen, den vil også ha arvemateriale til viruset,

Selv om den på en måte ikke har sett viruset noen gang. Det er essensen av et retrovirus. Så hvor lenge varer virus? Det er det som er poenget. Det er jo da egentlig informasjonen det er snakk om her, kodet i et arvemateriale. Så en faktisk viruspartikkel som er egnet for å smitte, noen av de overlever mye lenger enn andre. Og jeg moret meg med å sjekke alkoholkonsentrasjonen på mye av det som ble solgt i begynnelsen av covid-19-pandemien. Ja.

Og der var det mye, der var det rubbel og bit. Det var noen som solgte ting som skulle være nesten opp mot 96 prosent. De seriøse aktørene, de selger da noe som er ca. 70 prosent. Det er det optimale. Jo, men det er det optimale, skjønner du. Det er det som er greia. Men du fant også ting som hadde 50 prosent alkoholinhold. Og det er i praksis helt ubrukelig.

Nei. Men det er morsomt, for du må faktisk for å forstå hvorfor alkohol hjelper. Apropos er det jo håndvask er det som er aller aller best, hvis du skal bli kvitt ting. Sagt på en annen måte, hvis du har skittne hender, så kan du smøre hvilken krem du vil på hendene dine, men du får ikke bort det som er skittent. Ikke sant? Og såpe er også det naturerende for proteiner, altså at det ødelegger måten proteinene er foldet på. Så det å bruke såpe er en veldig god idé.

Men alkoholen i seg, hvis den skal ha en effekt, så er det faktisk best med 70 prosent alkohol, cirka. Hvis det blir for mye, så tar det bare å ødelegge litt av overflaten til noen av disse virusene. Men det ødelegger ikke hele, det gjør ikke at den sprenger opp. Så 70 prosent alkohol er det som faktisk er best. Så vi drev oss mot oss med sånne ...

desinfiserende geléer som ikke hadde noe for seg. Det hadde veldig mye glycerol i seg, men det var ikke tull engang. Jeg fant ting på butikken som hadde 50% alkohol, og det var nesten kapp om å få kjøpe disse tingene. Fullstendig ubrukelig.

Tenk det! Vi skal gå over til covid etter hvert, for det er litt interessant. Men hva var forskjellen på virus og bakterie? Virus eksisterer som døde og av og til levende partikler, og er fullstendig avhengig

av celler for å kunne eksistere. Mens bakterier er kapable til å lage sine egne proteiner. Så de er i aller høyeste grad levende. Og de har cellemembraner, men de har også virus. Så det er jo likhetstrekk mellom disse tingene også. Men virusene må inn i våre celler for å kunne...

gjøre jobben sin. Å gjøre jobben sin, det betyr jo at de kopierer seg selv opp, at de lager nye viruspartikler av seg selv. Og for å gjøre det så må de kapre egentlig hele cellemaskineriet. Celle våre er jo fabrikker, de eksisterer der for å lage proteiner

som også virus består av. Men virusene klarer ikke bare å kopiere seg selv, nei. De er avhengig av å trenge inn i celler. Og da er det egentlig veldig passende å snakke om den største verdenskrigen av dem alle, som går under radaren hver eneste dag. Den pågår fremdeles, og det er verdenskrigen mellom virusene og bakteriene. Det er ikke så rart, altså ...

Virus er egentlig evolusjon på høygir. Så du kan ikke snakke om virus uten å dykke ned i evolusjonsbiologi og evolusjonslære. Så noen av de virusene som det finnes aller flest av, det er såkalt bakteriofager. Og hva er det for noe?

Ja, apropos, nå har vi snakket om Elon Musk og Mars, og vi har ikke snakket om månelandingsfartøyet nå, men en bakteriofag ser akkurat ut som det første månelandingsfartøyet til NASA. Så det har sånne gripearmer som kan gripe taket inn. Det er nesten litt som en bleksprut. Bortsett fra at det er kantete, så det ser mye mer aggressivt ut. Ja, det ser veldig...

farlig ut. Ja, og det kan være det også, men dette skaper ikke så mange sykdommer hos oss mennesker. Nei, det er bra. Men de er laget for å koble seg på bakterier, og det er det som er poenget med evolusjon, at hvilke cellemaskiner, altså hvilke celler er det som finnes der ute som er tilgjengelige for virus? Det er massevis av bakterier. Vi besår jo mer av bakterier i tarmen vår enn hva vi har celler i kroppen. Vi har cirka, er det ikke

omtrent 37-38 billioner celler i kroppen, men det er flere bakterier i tarmen din. Ja, tenk det. Og da kan du tenke deg i verden for øvrig, så er jo tilgangen til proteinproduksjon for virus, den finnes jo i bakterier. Vi er jo på mange måter en parentes egentlig sammenlignet med

forrådet som bakteriene utgjør for virus. Så det er verdenskrigen som vi nesten ikke snakker om i det hele tatt, men det er da krigen mellom virus på den ene siden og bakteriene på den andre. Og det er munnet ut i en Nobelpris i 2020,

Som ble gitt til Emmanuel Charpentier, som er fransk, og til Jennifer Dauna, som jeg tror er amerikansk, for å ha laget et genredigeringsverktøy. Altså de har laget et verktøy som gjør at vi nå kan faktisk manipulere arvematerialet vårt veldig presist. Men hva er det? Det er det som heter CRISPR. Men hva er CRISPR? Det er bakterienes forsvar mot virus. Jaha. Utyp, ja.

Hvis bakterier blir angrepet av virus, så lager de på en måte arvemateriale til de virusene de har bekjempet. Og så lager de da i praksis, altså CRISPR finnes i arvemateriale til bakteriene, og det er et målrettet angrepsverktøy mot virus. Og nå har vi mennesker skjønt dette,

Og da kan vi bruke det til å spesifikt lage sekvenser som muliggjør genredigering hos egentlig alt.

Skummelt. Ja, men det er skummelt. Men det begynner med verdenskrigen mellom virus og bakterier. Men du snakker om bakteriofager. Ja. Hvordan er de forskjellige fra andre virus? Ja, på mange måter. Også hvordan de ser ut. De fleste virus ser jo ut som en liten ball med pigge på. Så jeg tror kanskje at det portrettbildet folk så aller mest i løpet av de siste to årene, det er det der bildet av

SARS-CoV-2-viruset. Apropos det, det er også en ting det syndes mye mot. Virus har ett navn, og de kan lage en sykdom som da ofte har et annet navn. Så HIV, humant immunsvikt virus, forårsaker sykdommen ervervet immunsvikt, eller acquired immune deficiency, altså AIDS. SARS-CoV-2

sykdommen COVID-19. Og nå med omikron, så kanskje skal vi etter hvert begynne å kalle den for COVID-23, jeg vet ikke. Det må jo være når sykdommen har endret seg betydelig da, ikke sant? Så jeg går og venter på at det kommer en ny COVID som er i praksis en forkjølelse. Det hadde vært fint. For da er i hvert fall pandemien slutt. Åh, det hadde vært deilig. Det hadde vært deilig.

Så virus er et navn, sykdommene og forårsaker har et annet navn. Og bare der begynner det å bli ganske abstrakt for veldig mange. Så en av grunnene til at virusviten er lite tilgjengelig folk, er fordi det er jo akronymer og vanskelige ord overalt. Og for egentlig å kunne forstå virus, så mener jeg at du må også ha et visst innsikt i cellebiologi. Du må forstå hvordan cellene dine fungerer.

For vår del må du forstå sykdommene de lager. Og så må du egentlig være historiker og geografiker for å forstå reisemønsterne her. Så den norske sjømannen som ble smittet av et HIV-virus, unektelig gjennom seksuelle aktivitet i duala i Kamerun på 60-tallet, han døde.

Og så tok man vare på materialet fra obduksjonene. Og så dukket altså de homofile opp på 1980-tallet. De klarte å isolere et virus. Det første navnet på HIV var faktisk lymphadenopativirus. Lymphadenopati, det betyr bare at du har forstørret et lymfeknut. Så man klarte å isolere et virus fra lymfeknutene til en som hadde såkalt lymfeknutesvulst, altså at lymfeknutene er forstørret.

Det ble gjort da i Frankrike, ble det gjort. Og da tok Frøland og medarbeidere fram materialene på nytt og lette. De brukte antistoffer som kom fra USA for å se om vi kunne få dette til å binde seg til VV. Kan vi finne tegn til dette i den norske sjømannens familie? Og svaret på de første prøvene var nei, skuffende nok.

Hvorfor ikke det? Det var fordi det viruset som den norske sjømannen hadde blitt smittet av, fått infeksjon med og døde av, det var en annen variant enn det HIV-viruset som sirkulerte i USA. Derfor er det veldig elegant at etter hvert som 90-tallet skred frem, så fikk vi nye verktøy for å studere arvemateriale. Det munnet ut nettopp i den forståelsen at dette var en annen HIV-variant

som på en måte forutgår den som spretter seg i USA. Det er ganske stilig. Og det begynner med en norsk sjømann som er første reiskutt. Han er ikke myndig engang. Men kapteinen gjør jobben sin, fører skipslågen, og de norske forskerne som han møter deretter tar vare på materialet, slik at man kan gå tilbake igjen og undersøke dette også etter den norske sjømannens død.

Og det var virkelig sensasjonelt. Jeg tror det ble publisert i Lancet, som er et veldig godt tidsskrift. Og da var det de første historiske tilfellene i verden.

Det er kjempeartig, og det er jo litt morsomt at han der i Frøland fant ut at han skulle ta vare på, han var vel turnuslegge når han startet med det, eller? Ja, men alle, jeg har lest boken til Frøland hvor han snakker om dette, og han fortalte jo om et smittsom immunsvikt, og det eksisterte altså ikke som konsept på det tidspunktet da disse tre døde. Så han fortalte jo verdens mest anerkjente forskere om dette, og det var helt taust.

Skjønner du? Da skjønner alle at dette må vi ta vare på for ettertiden. Apropos det, så har jeg tenkt mye på, vi er jo leger begge to, vi har møtt mange leger opp igjennom. Vet du hvilke leger jeg stoler mest på? Nei. Det er de som tør å innrømme at de ikke kan noe. Fordi i den erkjennelsen, hvis du erkjenner ditt eget inkompetansenivå, hvis du vet hva du ikke kan, så vil du på en måte aldri gjette det.

Hvis jeg møter skråsikre leger som alltid prøver å forklare ting, så blir jeg ganske fort skeptisk. Men hvis jeg møter en lege som sier «Det var morsomt», eller «Det vet jeg ikke, det forstår jeg ikke helt, men jeg tror», da lytter jeg mye mer. Er du enig? Jeg er helt enig. Jeg er helt enig, og jeg pleier å si at skråsikkerhet er det motsatte av fremgang. Fordi når man er skråsikker,

så er man ikke åpen for å prøve å finne ut av andre løsninger, selv om det kanskje finnes bedre løsninger der ute, eller faktisk andre svar. Så det er så viktig, særlig i lege, at vi er nysgjerrig, at vi hele tiden prøver å oppdatere oss, fordi det er sånn vi klarer å utvikle oss til å forstå enda mer. Og denne pandemien som vi har levd gjennom nå, som tross alt er grunnen til at jeg fullførte boken min da, ikke sant?

Hvis den har vist noe, så er det nødt til å navigere i et landskap hvor det er en ny sykdom, det er et virus som ikke har sett dagens lys før, som sprer seg. Vi får nye vaksiner, bivirkninger av det.

og nå også senvirkninger av SARS-CoV-2-infeksjonene, hvor noen artikler sier at det er så mye som 10% av alle som har hatt COVID-19 får symptomer som varer ved, og som dermed kan karakteriseres som long COVID. Og da tenker jeg at

Det har vært kjempespennende å se det vitenskapelige samfunnet på en måte avsløre alle disse fasettene, og observere hvordan denne pandemien har vært. For når det sånn skal sies, så er det ikke så mange pandemier vi har kjennskap til. Frem til 2000-tallet var det influensepandemier det var snakk om.

Dette er jo den første koronaviruspandemien vi vet om. Nå skjer denne i en tid hvor vitenskapen nettopp har gjort disse kvantesprangene. Rett etter 2. verdenskrig visste vi ikke engang hva orvemateriale var. Da Watson og Click i 1953 eller 1954 fikk Nobelprisen for det, så betød det at nå skjønner vi hvordan protein er kodet.

Hvis du går enda lengre tilbake i tid, når klarte vi å se virus for første gang, da trenger du et spesielt mikroskop, da trenger du elektronmikroskop. For virusene er så små, SARS-CoV-2 har en diameter på ca. 100 nanometer, og et knappenålshode er 1 millimeter.

For ikke det er sånn cirka 10 000 viruspartikler som står på rekke og rad, der har du diameteren av et knappenålshodet. Men de er knøtt små, og lysets bølgelengde er ikke tilstrekkelig for å kunne se dem i lysmikroskopet, så da måtte et elektronmikroskop til for å kunne se dem. Og det ble laget først i 1938, tror jeg det var, at tyskeprodusenten

Det var ikke Siemens, må jeg tro, som lagde det første elektronmikroskopet. I Norge fikk vi første elektronmikroskop på 50-tallet, men vi snakker i 1930-tallet og 1950-tallet før vi så virus for første gang. Frem til da var det helt abstrakte. Vi visste ikke engang hva arvemateriale var som virus er laget av. Like fullt begynner historien om vår forståelse av virus

Den går tilbake til, altså vi kan ta Edward Jenner i 1796, som lagde den første egentlig vaksinen, vakka av det latinske for ku, for det var kukoppeviruset som spredte seg blant kyrne. De lagde en sykdom hos budeiene,

som ga budegnen beskyttelse mot koppersykdommen vi klarte, den eneste virussykdommen vi har klart å kvitte oss med. Og den var jo 40% dødelighet på arlen og sånt. Ja, de leide stridigst litt, men jeg har lest mellom 30 og 40%. Det er ganske mye. Covid-19 hadde en dødelighet i Norge på 0,1-0,3% av de som ble syke.

En ting er molekylærbiologi, nå er vi tilbake til det historiske, for jeg synes at det er fascinerende. Du kan egentlig fortelle, du kan ta hele medisinstudiet med utgangspunkt i virus. Så fascinerende er det, fordi du havner innom alle forskjellige celletyper, alle organer, men det som skjer rundt på en måte virussykdommene, det er vel så interessant, synes jeg.

Du kan ta polioepidemiene. Vi har ikke polio i Norge. Det har vi, apropos barnevaksinasjonsprogrammet, det forebygger vi fullstendig. Takk og lov for det. Takk og lov for det. Folk ble jo lammet. Det var også et virus som stort sett er i tarmen, men i noen så trenger det over i blodbanene, og i noen av de så hefter det seg på muskelene, og derfor også finner det veien inn i nervebrøttene, og så kan det komme inn i ryggmargen din og gi deg lammelse. Ja.

Så polio var jo da en sykdom som ga lammelser, ikke sant? Helt forfeidlig. Det har vi ikke i Norge, men når du da tenker på de motoriske nervene som går ut fra ryggmagen, så er det noen av de som gjør at du puster,

som gjør at du kan bevege mellomgulvet ditt. Så etter polioepidemiene så hadde vi jo pasienter som hadde pusteproblemer i langt større grad enn før. Og det var, som jeg har blitt fortalt av hva nesten silegger jeg kjenner, det var det sterkeste insentivet for å lage pustemaskiner som noensinne har vært. Så pustemaskinene som vi nå bruker på intensivavdelingene er, vil jeg påstå, en konsekvens av virusherringer med oss, og da i dette tilfellet poliovirusene.

De samme pustemaskinene er de vi bruker for å behandle pasienter som har alvorlig covid-19 nå. Ja, tenk det. Hvis jeg skal ta en annen anekdote, du har hørt om Henrik Ibsen, har du hørt om Bjørn Ibsen? Ja, for jeg har lest boka. Bjørn Ibsen var anestesilege i København på København,

Jeg er dårlig på dansk altså, men blegedam skrives det, men jeg tror det uttales bleidam, tror jeg. Det betyr å bleke, så jeg tror at dette hospitalet lå i en sånn gate hvor de bleket tøy av et eller annet slag.

Og da var det, dette mener jeg husker var på 50-tallet, 52, så hadde København opplevd et utbrudd av poliovirus, hvor det var ekstremt mange pasienter som ble lagt inn. Jeg tror opp til 300-400 hadde pustevansker og måtte få såkalt manuell ventilasjon, for på det daværende tidspunktet så hadde de jo ikke pustemaskiner, ikke sant?

Det Bjørn Ibsen gjorde da, som da var anestesilegge, for første gang tok han i stedet for å bare være kirurgenes håndtlanger, så tok han sin viten ut av operasjonssalen, inn på medisinske avdelinger, og så hjalp han disse pasientene med å puste. Det er fødselen til moderne intensivmedisiner. Hvordan gjorde han det? Du må dels bedøve dem og gi dem muskelavslappning, og så må du gjøre det

Manuelt. Manuelt manus betyr vel hånd, gjør det ikke det? Altså manuell ventilasjon, det betyr jo da at du klemmer pustebaggen sammen. Da skal man bli bra sliten etter noen minutter. Det er helt riktig. Og du kan tenke deg 340 mennesker som ligger på raderekka og som trenger dette her kontinuerlig. Hvor mange trenger du da? Du holder på til kramp og tar deg, ikke sant? Og hvem er det du da har som er unge og friske og tar? Medisinstudenter. Så medisinstudentene i København, de blir da ventilatører, sånn jeg forstår det.

Og hvis jeg, som jeg har lært det av, eller blitt det fortalt av kolleger jeg kjenner som har størt i Danmark, så var det der og der, det var situasjonen som gjorde at danske leger ble veldig flinke til å forhandle lønn. For de sto jo der og jobba til krampen tok dem, ikke sant? Og så begynte de da etter hvert å skjønne at ja, men dette her må vi jo faktisk ta betalt for.

Så det avstedkom reelle fagforeningsstyrke også. Så det utbruddet på 50-tallet av polio i København, det gjorde at moderne intensivmedisiner ble født, så gjorde det at danske leger ble drivende dyktige til å forhandle lønn, har jeg blitt å fordante. Så du kan ta hvilken anekdote som helst. Dette er så morsomt, Øystein, og vi kan snakke for alltid. Vi har vært innom veldig mye spennende historier,

Og en dag skal vi møtes, og så skal jeg bare si ti begivenheter, og så skal du se det i et virusperspektiv. Det var skikkelig artig å snakke med deg. Du er en mann med utrolig mye kunnskap og veldig god kompensasjon. Jeg husker så mye, jeg er imponert. Men før vi legger på for dagen, så har jeg veldig lyst til å spørre deg om et spørsmål.

Du har lest veldig mye, du har tenkt og filosofiert veldig mye, du har en veldig fin Instagram-kanal der du deler veldig mye bra. Det er på doktorøystein, ikke sant? Det stemmer. Ja, doktor.øystein. Jeg var ikke på Instagram før jeg skrev boka.

Men nå er jeg det da. Så nå deler jeg, og nå er jeg en 40 år gammel gubbe som tør å si det jeg mener. Og det er herlig. Så jeg har lyst til å spørre deg et siste spørsmål. Hvis du måtte forlate verden i dag, men du hadde tre ting du skulle fortelle alle her i verden, så kunne du få lære alle før du er forlot. Men Per Fugli har jo allerede sagt dette her, vi kan ikke si det bedre enn det Per Fugli sa. Ta vare på flokken din, sa Per Fugli, sa han ikke det? Jo, det sa han, og det var så fint. Sånn.

Tre ting. Generelt da? Og nå tenker du ikke virus, generell livsvisdom. Men jeg er ikke en guru jeg. Da kan du gå til virus hvis du vil. Du kan for eksempel fortelle at norovirus kan smitte over 48 timer etter siste oppkast. Ja, du finner viruspartikler i to uker. 10-14 dager er vel gjennomsnittet med viruspartikler etter at du har blitt frisk.

Men hvorfor skal man da være borte bare i to dager? Ja, det er mye som forsvinner. Så dette her gjelder jo ikke alle. Alt er såkalt normalt fordelt. Men de 48 timene, desto lengre du venter, desto mindre viruspartikler. Men gjennomsnittlig finner du også viruspartikler i 10-14 dager etter at du har blitt frisk av den orde virus. Håndhygiene er nøkkel her, egentlig. Nei, tre ting som er viktige. Ja.

Da vil jeg si dyrk kreativiteten under kjærligheten din. For da blir livet ganske gøy, egentlig. Og så er en annen ting, apropos boka. Det har vært en nøkkelåpner dette her, egentlig, for min del. En ting var å skrive boka, for det synes jeg var gøy. Men hvis jeg ikke hadde skrevet denne nettet, så hadde jeg aldri blitt invitert til deg her i dag, ikke sant?

Så det å omgi seg med positive mennesker, jeg trodde aldri at jeg skulle si dette her som en 43 år gammel grinebitter, men det er utrolig hyggelig å ha plussforhåndter av mennesker rundt seg. Så redaktøren min for eksempel, og hva skal vi si, redaktøren,

Alle som jeg har møtt på min vei, journalister blant annet, Peto Ekko har jeg vært tre ganger. Jan Erlend Leine som er der. Jeg hadde aldri møtt Jan Erlend hvis det ikke hadde vært fordi jeg hadde skrevet denne boka. Det å gjøre det du synes er gøy, da tenderer det til å bli bra, fordi du nettopp legger sjela di litt mer i det. Så vær kreativ, og så vil jeg kanskje si som alle vel sier, gjør det du har lyst til å gjøre, følg drømmene dine, og det siste er kanskje

Og tørre litt mer enn det du tror at du tør. For vet du hva, jeg hadde marit før jeg publiserte denne boka her. Jeg var så livrett for at jeg skulle bli kritisert nord og ned. Det er jo ting i denne boka som, det er noen småfeil der. Selv om tre mikrobiologer og professorer har lest den, så er det småfeil likevel. Jeg var jo så redd for å gjøre feil, hvis du skjønner hva jeg mener. Og så tror jeg likevel at

I boka, hvis du leser den, så vil du komme ut med en forståelse av virus og sykdommene de forårsaker, som du kanskje ikke hadde. Og den kan du bruke til å gjøre noe nyttig. Så jeg håper jo at jeg har gjort noe nyttig der likevel. Det har du virkelig. Og jeg synes denne boka var kjempeartig å lese. Jeg koser meg.

Tusen takk for at du delte litt livsvisdom selv om du ikke ønsker å være en filosof. Og så vil jeg bare si at hvis du synes denne episoden var til nytte, så del den med noen du tenker får nytte av den. Og hvis du vil kontakte han, Øystein, så kan du kontakte han på doktor.øystein på Instagram. Og

med det så sier vi takk for i dag. Tusen takk for at jeg fikk komme an etter. Det var veldig hyggelig å snakke med deg. Det var skikkelig hyggelig å ha deg her, Stine, og vi har så mye å snakke om, så vi kommer garantert til å møtes igjen. Det håper jeg. Ha det godt!

Nævnt i episoden

Norovirus

En type virus som forårsaker omgangssyke og er veldig smittsomt.

Elon Musk

En entreprenør og teknologiguru som er interessert i å kolonisere Mars.

Herpesvirus

En type virus som kan forårsake munnsår eller genital herpes.

HIV

Et virus som forårsaker sykdommen AIDS og angriper immunforsvaret.

Rabies

En dødelig virussykdom som spres gjennom dyrsbitt.

Svininfluensa

En influensapandemi som rammet verden i 2009.

Pandemrix

En vaksine mot svininfluensa.

Narkolepsi

En søvnforstyrrelse som kan være en bivirkning av Pandemrix-vaksinen.

Covid-19

En sykdom forårsaket av SARS-CoV-2-viruset.

SARS-CoV-2

Et virus som forårsaker Covid-19.

Omicron

En variant av SARS-CoV-2-viruset.

Forkjølelse

En vanlig sykdom forårsaket av virus.

Botox

Et stoff som brukes til å fjerne rynker.

Akvaporina

Et protein som er viktig for transport av vann i celler.

AIDS

En sykdom forårsaket av HIV-viruset.

Gonoré

En seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterier.

Immunsvikt

En tilstand der immunforsvaret er svekket.

Polio

En virussykdom som kan føre til lammelser.

CRISPR

Et verktøy for genredigering.

Bakteriofager

Virus som angriper bakterier.

Edward Jenner

En lege som utviklet den første vaksinen mot kopper.

Kopper

En virussykdom som har blitt utryddet.

Henrik Ibsen

En norsk forfatter.

Bjørn Ibsen

En norsk anestesilege som var med på å utvikle intensivmedisin.

Per Fugli

En norsk musiker og komponist.

Instagram

En plattform for deling av bilder og videoer.

Doktor.øystein

Eystein Hoddeviks Instagram-profil.

Lancet

Et medisinsk tidsskrift.

Deltagere

Host

Anette Dragland

Guest

Øystein Hoddevik

Lignende

6/14/2022

Wolfgang Wee Uncut

Aksel Fridstrøm | Fornebubanen, Offentlig Sløsing, Kjønnsdebatten, Pride, Rusdebatten, Lablekkasjen

Wolfgang Wee Uncut #271: Aksel Fridstrøm er journalist og nyhetsredaktør i Minerva. #wolfgangweeuncut 0:00 Fornebubanen 32:00 På tide å avvikle Oslo-trikken? 35:44 OL-debatt 40:51 50...

Se mer

1/3/2021

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn-Henning Ødegaard | Konspirasjonspodden, Mysteriet Jan Wiborg, Joshua French, Døde Kosmonauter

Wolfgang Wee Uncut #93: Bjørn-Henning Ødegaard er podcaster, stand-up-komiker, programleder og manusforfatter. Sammen med Fredrik Sjaastad Ness leder han podcastene "Verdens Verste" og Konspirasj...

Se mer

4/8/2020

Teknisk sett

Episode 263 - Krigen mot bakteriene

For fem år siden begynte journalist i TU.no, Erik Martiniussen, å interessere seg for bakterier. Det startet som en reportasje, men forlaget ville ha mer. Det har det blitt, og nå foreligger resultatet i form av boka «Krigen mot bakteriene».

Se mer

2/24/2024

Snakk med Silje

SmS #16 Svein Østvik om oppveksten, psykoterapi, avhengighet, rampelyset og å stå opp for meninger

I denne episoden har jeg en varm og god prat sammen med Svein Østvik, best kjent som Charter-Svein. Han forteller åpent om sine opp og nedturer gjennom livet, hvordan barndommen og relasjonen...

Se mer

10/19/2021

Wolfgang Wee Uncut

Dag O. Hessen | Hva Er Liv? | Bakterier, Virus, Kunstig Intelligens, Meningen Med Livet, RNA, DNA

Wolfgang Wee Uncut #188: Dag O. Hessen er biolog og professor ved Universitetet i Oslo Link til boken: https://bok.norli.no/liv 00:00 Start 05:38 Dag som liten nysgjerrig gutt 07:07 Hvorfor...

Se mer

4/16/2024

Wolfgang Wee Uncut

Jonathan Kennedy & Dag O. Hessen | A History of the World in Eight Plagues (Pathogenesis)

Wolfgang Wee Uncut #492: Jonathan Kennedy teaches politics and global health at Queen Mary University of London. He has a Ph.D. in sociology from the University of Cambridge. Dag O. Hessen...

Se mer

12/11/2023

Biohacking Girls

186. VAKSINER: virus og vaksinemotstand med Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik

Biohackere elsker å stille spørsmål og fordype seg i forskning lenge før man begynner med medisiner. Det samme gjelder med vaksiner, vi leser grundig om hvordan disse virker, og hvilke bivirkninger vaksiner kan ha. Vaksiner er livsviktige i noen tilfeller. Under covid-19 pandemien var vaksinasjon noe alle snakket om. Gjest Dr. Eystein Hoddevik Hellstrøm er overlege i patologi og har doktorgrad i molekylærbiologi og nevrovitenskap. Til daglig jobber han som patolog ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Hva er virus? En streng med arvemateriale som er avhengig av tilgang til celler for å kunne kopiere seg selv opp. De aller fleste virus skaper ikke sykdom hos mennesker. I noen sjeldne tilfeller kan mennesker være født immune mot enkelte virussykdommer.Vi snakker om vaksiner, hvordan de stimulerer immunforsvaret og beskytter oss mot inntrengerne som vil inn i cellene. Virus har sine respektive navn, og sykdommene de forårsaker kan hete noe annet. HIV - humant immunsviktvirus - søker seg til noen av immuncellene våre og fører til sykdommen AIDS. Koronaviruset SARS-CoV2 forårsaker sykdommen Covid 19. Alle virus klarer ikke å hekte seg på alle cellene i kroppen vår, og immuncellene går til angrep på egne celler som har viruset i seg.Hvor lenge kan vi håpe på beskyttelse fra vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet? BCG antas for de fleste å gi beskyttelse i 10 år, f.eks. Det er ofte når vi skal ut å reiser at vi tar stilling til hvilke vaksiner vi har eller må ta igjen. Når må man revaksinere seg? Tuberkulose og rabies kan være aktuelle sykdommer å tenke på.Den ideelle vaksine innfrir tre kriterier i følge Dr.Eystein: 1. ingen bivirkninger, 2. beskytter mot sykdomsutvikling hos den som mottar vaksinen (vaksinanden) og aller helst også 3. beskytter de rundt deg.Biohackere snakker om å styrke immunsystemet, men Dr. Eystein refererer til at et velregulert immunforsvar er et riktigere ordvalg. Vi er enige om at vi skal unngå mangelsykdommer som kan gi negative konsekvenser for immunsystemet. Når man blir eksponert i små doser for diverse virus og bakterier kan man bli mindre syke fordi immunforsvaret er aktivert.Velutprøvde vaksiner og hvilke vaksiner man kan vurdere? Når skjer reaktiveringer av viruset der det blomstrer opp igjen i en nervegren? Helvetesild er en slik reaktivering fra vannkopper, forårsaket av viruset Varicella Zoster. En norsk kvinne ble smittet i utlandet og døde i Norge av rabies i 2019. Når du har utviklet symptomer på rabies er dødeligheten 100 %. Etter et bitt må du kontakte lege umiddelbart for behandling. I Norge finnes ikke rabies. Hva er opphavet til vaksinemotstand? Er det et problem i Norge i dag? Når hadde vi tvungen vaksinasjon i Norge?Under covid-19 pandemien ble det satt flere ‘verdensrekorder’. Både hva gjelder innovasjon - med mRNA teknologien- og uttesting samt produksjon.Når skal man ta en vaksine og når skal man ikke? Vi reflekterer rundt senvirkninger og long covid. Ikke minst det altruistiske i å ta vaksiner. Vaksinene mot de første variantene av SARS-CoV2 gjorde vaksinanden mindre smitteførende. Dette endret seg iløpet av pandemien, etter ankomst av nye varianter. Mange følte seg presset, men det var ikke tvang mener Dr. Eystein.«Stor mediedekning under pandemien førte til mye frykt. I 2009 takket 2.2 millioner nordmenn ja til vaksine mot svineinfluensa. I etterkant sendte 801 pasienter inn søknad til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om erstatning for oppståtte bivirkninger. 151 fikk innvilget erstatning for utvikling av den nevrologiske sykdommen narkolepsi.» Du kan følge Dr. Eystein på Instagram: @dr.eysteinDu finner boken "Virus på reisefot" her:» https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/virus-pa-reisefot-2og her er forrige episode med Dr. Eystein om vorter - HPV og livsmorhalskreft https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000626637110

Se mer

1/31/2022

Biohacking Girls

50. COVID 19: varianter med Dr. Erik Hexeberg

I dag har vi dr Erik Hexeberg tilbake som gjest. Han var gjest første gang i episode 16. Da snakket vi om kolesterol og folkehelse. Men i dag oppsummerer vi og reflekterer rundt virus og Covid 19. Hva har skjedd siden vi snakket sammen sist? Hva er veien videre? Hva er status akkurat nå? Vi snakker om hvordan virus lever og videreutvikler seg, helt til siste variant omikron. At vaksinerte blir smittet og sannsynligheten for nye mutanter. Hva er annerledes med denne pandemien i forhold til tidligere pandemier. Erik forklarer hvordan B og T celler jobber i immunsystemet for å beskytte oss mot virus. Han deler sine tanker om vaksiner og boostere og hvordan de eventuelt virker, og forklarer hva hver og en av oss kan gjøre for å være bedre rustet i pandemien. Dr med Erik Hexeberg er spesialist i indremedisin og driver Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Bærum med sin kone Sofie Hexeberg. Han er leder for Helsepartiet, og brennende opptatt av å friskmelde Norge. Du finner Erik Hexeberg her: www.drhexeberg.no Omhu ønsker å forhåndsbestille Dr Erik Hexebergs bok "Nytt blikk på Kolesterol" klikk her så får du en signert bok: https://www.norli.no/nytt-blikk-pa-kolesterol?gclid=Cj0KCQiAi9mPBhCJARIsAHchl1zHLKpCt1quxQpKfYGjqJEFBO8PeXYNFfzueJQ73hfCH6BPjAIZU90aArt8EALw_wcB

Se mer

Loader