SmS #46 Jan Raa om metanhemmere, tarmhelse, politisert forskning, immunforsvar og vaksinering
Podkasten "Snakk med Silje" intervjuer dr. Jan Raa om metanhemmere for kyr, tarmhelse og politisert forskning. Raa kritiserer bruken av metanhemmere (Bovar), et stoff som inneholder NOP, som omdannes til det toksiske NOPA. Han mener det er et politisk motivert tiltak som ikke har tilstrekkelig forskning bak seg, og som kan ha negative helsekonsekvenser for både dyr og mennesker. Raa understreker viktigheten av naturlig mat og et balansert tarm-mikrobiom for god helse, både fysisk og psykisk.
00:00
Forskning må være uavhengig og ikke politisk styrt, ifølge Jan Råd, som deler sin erfaring innen tarmhelse og immunforsvar.
09:44
Talen kritiserer bruken av metanhemmer og hevder at politiske grunner overskygger hensynet til dyrenes helse og miljøet.
16:39
Kuer må slippe ut metan under fordøyelsen, og redusering kan ha ukjente konsekvenser for mikrobiologien i vommen.
25:32
Foredraget advarer om risikoene ved økt propionsyreproduksjon og mangelen på forskning om dens innvirkning på helse og landbruk.
31:09
Forskning blir stadig mer politisert, og Robert F. Kennedy Jr. lover å granske helsemyndighetenes påvirkning på vitenskapen.
Transkript
Nevnt i episoden
Metanhemmere (Bovar)
Et stoff som brukes for å redusere metanutslipp fra kyr, men som dr. Raa kritiserer pga. manglende forskning og potensielle helsefarer.
NOP
Den aktive ingrediensen i Bovar, som omdannes til det toksiske NOPA i kroppen.
NOPA
Et giftig stoff som dannes fra NOP og påvises i melk, men i lave konsentrasjoner.
Hedmark Bygdeungdomslag
En ungdomsorganisasjon som støtter bruken av metanhemmere, noe Raa kritiserer.
DSM og FirminTech
Kjemikonsern som tjener penger på salg av Bovar.
Karagenan
Et fortykningsmiddel i matvarer som Raa mener er inflammasjonsfremkallende.
Omega-6-fettsyrer og planteoljer
Stoffer som Raa mener forsterker betennelsesreaksjoner.
Tine
Et meieri som selger melk fra kyr som muligens har fått metanhemmere.
Rørosmeieriene
Et økologisk meieri nevnt som et alternativ til Tine.
Robert F. Kennedy junior
Nevnes som en som vil undersøke strukturer innen legemiddelvitenskap, vaksiner og matvarer.
PubMed
En amerikansk database for legemidler og kjemikalier.
EFSA
Det europeiske organet for mattrygghet, som har godkjent Bovar.
Jan Raa
Gjest i podkasten, ekspert på tarmhelse, immunforsvar og mikrobiologi.
Silje Skjevik
Vert for podkasten, utdannet psykologspesialist.
Snakk med Silje
Tittelen på podkasten.
Norge
Landet hvor podkasten sendes og hvor Bovar diskuteres.
EU
EU's avtale med Norge nevnes i sammenheng med klimagassregnskap.
USA
USA nevnes i sammenheng med finansiering av virusforskning og vaksinering.
Clostridium difficile
En bakterie nevnt i sammenheng med fekaltransplantasjon.
Philippe Pinel
En fransk lege og psykolog som mente psykiske lidelser stammer fra tarmen.
Sigmund Freud
Nevnt i sammenheng med psykologiske perspektiver på angst.
International Journal of Molecular Sciences
Et vitenskapelig tidsskrift nevnt i sammenheng med en studie om mikrobiota og depresjon.
Lovisenberg sykehus
Sykehus hvor forskning på fekaltransplantasjon ble utført.
mRNA-vaksine
Vaksinen mot COVID-19 diskuteres.
Pfizer
Farmasøytisk selskap som produserer COVID-19-vaksinen.
Folkehelseinstituttet
Nevnes i sammenheng med forskning på nesesprayvaksiner.
Deltakere
Host
Silje Skjevik
Guest
Jan Raa
Poeng
Forskning er ikke bærekraftig. Forskning er forskning.
Et kontroversielt utsagn som setter spørsmålstegn ved begrepet "bærekraftig forskning"
Bare utslippet av metan fra jordsprengningen i Nordstrøm-rørledningen i løpet av en uke var like stort som det totale utslippet av alle drøvtyggere de kommende 150 år.
Illustrerer behovet for perspektiv når det gjelder klimagassutslipp
Moderne menneskers omgang med seg selv, dyrene og naturen har et langt syndregister.
En aforisme som oppsummerer menneskets negative påvirkning på miljøet
Den aktive substansen i metanhemmeren Bovar er toksisk for ikke-drøvtyggere.
En viktig påpekning om potensielle helserisikoer ved bruk av Bovar
Det finnes ingen uavhengige studier av Bovar, kun studier gjennomført av industrien selv.
Setter spørsmålstegn ved troverdigheten av studier som støtter bruken av Bovar
Påstander
Metanhemmeren Bovar har negative helsemessige konsekvenser og er toksisk for mennesker.
Basert på ekspertens vurdering av tilgjengelig forskning
Bruken av Bovar er politisk motivert, ikke for kuras beste.
Basert på ekspertens analyse av beslutningsprosessen
Det mangler uavhengig fagfellevurdert forskning som underbygger påstandene om Bovars sikkerhet og effekt.
Basert på ekspertens gjennomgang av tilgjengelig forskning
Økt produksjon av propionsyre hos drøvtyggere kan føre til autisme.
Basert på eksperimentell forskning på ikke-drøvtyggere
Myndighetenes håndtering av informasjonen rundt Covid-19-vaksinen har vært preget av løgn og sensur.
Basert på ekspertens vurdering av hendelser
Lignende
Laster
Forskning er ikke bærekraftig. Forskning er forskning. Og så får vi se om resultatene kan brukes til noe som er fornuftig. Men å forske på noe som er bærekraftig, da har du allerede sagt at dette vi nå skal holde på med er ikke forskning. Det er politisk styrt undersøkelse. Dette er veldig alvorlig.
Du lytter til Snakk med Silje. Ja, velkommen da, Jan Råd.
Takk skal du ha. Jeg har jo vært og sett foredrag med deg tidligere, og jeg har lest en del om ting du har sagt og skrevet. Jeg vil jo gjerne at du skal komme her og snakke litt med meg om ulike temaer. Du har jo ganske mye peiling på tarmhelse, smitte, immunforsvar og den slags type ting. Så jeg tenkte at du bare kan fortelle litt om hvem du er og den erfaringen du har før vi begynner.
Takk skal du ha. Det gjør jeg gjerne. Men...
Men yrkesbakgrunnen fra unge dager, den er egentlig som småbruker, bonde, sauebonde, melkebonde og grønnsakdyrker. Derifra gikk jeg til studier ved universitetet, og den bakgrunnen var veldig god, for jeg følte at alt jeg studerte hadde vært borte på en eller annen måte, men nå fikk jeg en knagg å henge det på.
Men jeg har senere hen vært alt fra første lektor i cellobiologi, jeg har vært professor i mikrobiologi, jeg har vært professor i biokemi, jeg har vært direktør for to norske nasjonale forskningsinstitutter.
Jeg er grunner for norske biotekbedrifter og har vært forskningsdirektør i slike hvor vi utviklet medikamenter, eller stoffer, ikke medikamenter, men naturstoffer til bruk for å styrke immunforsvaret hos dyr og mennesker.
I de senere årene, det vil si de siste 10-15 årene, det vil si etter at jeg var pensjonist forvelset, så har jeg arbeidet hele tiden med å studere sammensetningen av bakterier i tarm hos mennesker.
og sett på hvordan mikrobesammesetningen i tarmen hos mennesker reflekterer ulike sykdommer.
Så det er min bakgrunn. Ja, så da har du litt å si den bakgrunnen du har helt i bånd med at du faktisk har vært bonde og har sett hvordan dyrene fungerer med tanke på naturen og deres helse. Det vil jeg si. Jeg ble da...
Jeg har tenkt at, altså den gangen, og det er jo nå lenge siden, jeg var mellom 17-18 år opp til 25 års alder, så ble jo produksjonen av kjøtt og melk og alt, det skjedde jo, var økologisk. Det var sånn det var. Siden er jo det blitt industrialisert. Derfor så ble jeg i dag, før jeg kom hit, så leste jeg
et innlegg i Avisenasjon hvor det står «Boykott mot metanhemmere hjelper ingen». Til det har jeg å si at det hjelper i hvert fall ikke kuer.
Det som er det provocerende og veldig, la meg nesten si, nedslående, det er at dette er en uttalelse fra Hedmark bygde ungdomslag. Så om de har noen peiling på metanemre? Det er de som skriver dette. 9. februar, altså for noen dager siden, og det er en uttalelse, og den er gjengitt i nasjonen i dag. Og
Der skriver de rett og slett argumenter om at det ikke er naturlig, altså dette bovarstoffet som de titler det, eller frykt for kostnader, stoppet tiltak som kan gi store gevinster for klima. Da må du begynne å spørre, hva er det denne saken egentlig dreier seg om? Det er en
dreier seg om at den vil gi drøvtyggerne en fortilsetning som drøvtyggerne ikke trenger eller har noen nytte av. Den er sannsynligvis også har negative helsemessige konsekvenser. Det er toksisk for mennesker. Ok, hvorfor gjør den det da?
Begrunnelsen er at det skal bidra til å redusere utslipp av metangassen og dermed redusere risikoen for at vi får temperaturstegning og ødelegger kloden. Det må være tilatt å se dette i større sammenheng. Hvor mye metan kommer ut av drøvtygene våre?
Og hva er gevinsten ved å stoppe en prosess som har holdt på å utvikle seg i millioner år? Det er den jeg skal tokle med. Fordi jeg mener det skal bidra til å redusere risikoen for temperaturstigning og katastrofe på jorden. Jeg tok et regnestykke på morakvisten som forteller meg at bare utslippet av metan bare fra jorden
Da de sprengte denne nordstrømrørledningen, utslippet av metan der i løpet av en uke var like stort som det totale utslippet av alle drøvtyggere i de kommende 150 år. På hele jorda?
Sånn at vi får perspektiv på det. Kanskje vi skal krige litt mindre i sted. En ungdomsorganisasjon burde være opptatt av hva er det som truer miljøet. Utslipp av metan fra drøvtygger har vært omtrent konstant i alle år. Ikke økt. Det som har økt er utslipp fra industri, trafikk og alt mulig.
Perspektivet på dette er helt fraværende. Fordi, ja, la meg nå si, krigsindustrien som unge mennesker burde være opptatt av og få slutt på, den ingår ikke i regnskapet. Og den utgjør jo i dimensjoner når det gjelder utslipp av krig,
av klimagasser, noe helt annet enn det en stakkars ku fra Vestlandsbygd kan bidra med. Sånn at det jeg holdt utenfor totalt vil, la oss si at den klarte å hemme, bruke dette stoffet som heter Bovar og som er en metanhemmer. Hvis alle drøvtykker i Norge
ble påtvunget etter, så vil det gi seg utslag i maksimum 1 million tonn nedsatt CO2-ekvivalent av klimagass. Hvor mye er det? Det totale utslippet i Norge er 50 millioner tonn, så det er totalt 2%.
Det som bindes av CO2 i norsk skog er 20 millioner tonn. 20 ganger så mye. Men det har norske myndigheter sagt, det skal ikke med i regnskapet, i avtalen de har gjort med EU. Det er ikke med i regnskapet. Vi kunne kanskje da ha planta noen flere trær for å kompensere for at ku er raper. Men det er bare, krigen er ikke med, skogen er ikke med her i Norge.
De som bidrar til å sende ut så mye klimagasser at det kan bidra til miljøudleggelse, temperaturstigning, hvis vi godtar at den sammenhengen er gyldig. Hvis jeg bare godtar det, så er det helt, helt, helt ubetydelig. Og da blir spørsmålet, skal vi
tokle med kuas økosystem som har utviklet seg over millioner av år og blitt som det er for at vi skal kunne redusere litt på utslipp av metangass fra den kua når vi vet etter hvert hvilket risiko en løper. Jeg så her at her står det jo her at
Gjennom avtale mellom staten og landbruket forplikter landbruket seg til å redusere utslippene med 4-5 millioner tonn CO2-ekvivalente inn 2-2. Så dette er egentlig å imøtekomme et politisk krav. Så begrunnelsen for å ta de bruk er politisk. Det er i hvert fall ikke for kuras beste. Og så kommer spørsmålet om
Hva med risikoen her da? Ja, for det vet vel du litt om, du som kan litt om tarmhelse og sånt. Ja, det første er at den aktive substansen i metanhemmeren Bovar, det er en forbindelse som jeg ikke skal fortelle navnet på kjemisk, men bare kalle det NOP. NOP.
Den er toksisk for ikke-drøvtyggere. Fordi hvis vi får det i oss, eller ikke-drøvtyggere får det i oss, så tas det opp i kroppen, og det oksideres til en annen forbindelse, som heter ikke-nop, men nopa, som er toksisk. Nå sier han det at drøvtyggerne, de blir ikke forgiftet, fordi nop,
blir nedbrutt i tarmen, i vommer, slik at det ikke dannes nopa der, så kua blir ikke forgiftet, sier de. Men like fullt er det slik at den kan påvise nopa, som er det giftige stoffet, i melk, riktig nok i lave konsentrasjoner. Så noe av det du tilfører kua,
gjennom dette stoffet har klart å komme seg videre blitt omsatt til det giftige stoffet NOPA så møtes dette ja, men det er så små mengder små mengder alt sammen vi kan ikke vi kan ikke ta hensyn til det det er ikke farlig det har vi hørt før vi har hørt sånne ting som at det er små mengder
Moderne menneskers omgang med seg selv og dyrene og naturen har et langt syndregister. I lange tider ble jo sagt at transfett, herdet fett som ble brukt i margarin, var jo det beste av alt.
Men det tok jo liv av folk, viste det seg etter lang tid. Ja, det er masse som vi gjennom historien har fått høre at har vært sunt og bra, og som ikke har vist seg å være det. Også en masse legemidler vi har fått i oss, som har vist seg å ha ganske alvorlige konsekvenser. Ja, ja. Listen er lang. Og da har optimistene sagt at ja, vi har ikke bevis enda på det. Du kan ta inn for næringsmidler. Det går jo en diskusjon om
om kosthold og helse. Der er det tillatt å bruke et stoff som en sånn fortykningsmiddel, som heter karagenan. Vi som har arbeidet med på dette området, er jo klare over at det stoffet som brukes i all mulig matvarer, er inflammasjonsfremkallet.
Altså startet den prosessen som leder til tarmdysbiose. Ja, sånne betennelser i tarmen. Ja, betennelsesreaksjoner. Men det var ikke noen som hadde ført bevis for at det var skadelig for mennesker. Nå har vi ikke det. Ja, men det er fortsatt i bruk.
Så syndregister er langt, og det samme gjelder omega-6-fettsyre og planteoljer som skulle være så synde, for de var flere mett i det. Men så viser det seg at de påvirker også betennelsesreaksjoner og forsterker betennelsesreaksjoner. Men da de ble tatt i bruk...
så hadde den ikke innvendinger mot dette her. Nei, de sier jo det at plantefett er mye sundere for oss mennesker enn dyrefett. Men det er det jo ikke. Men det er et annet tema. Det kan jeg eventuelt ta for anledning til å diskutere mat og helse og kosthold og alt det der. Ja, vi får se hva vi får tid til i dag. Nei. Men så er det dette med
Jeg har sagt at NOP, som er den aktive ingrediensen i Bovar, det hemmer den siste delen av en reaksjonsprosess i opphav til metan. Så det er en ekte metanhemmer. Nå kan du si at noen som ikke er veldig stø i mikrobiologi, de er ikke klar over at
Denne prosessen som foregår i vommet, den skjer uten luft til stede. Og i den prosessen så blir fiberstoffer og alt som vi ikke kan fordøye gjort fordøyelig. I en luftfri prosess, aneroprosess i vommet. Den prosessen kan ikke gå uten at de slipper ut metangass og hydrogengass.
Så de må rett og slett kvitte seg med 5-10% av energien i det grase de tar inn og fordøyer i form av mentangass. Så det kommer de ikke utenom. Det er helt fundamental generell mikrobiologi. Det å tenke seg at du skal strupe dette slik at den ikke skiller ut metan, ja da dør kuer kort og godt. Derfor så ser en at
at da ser en at en kan ikke redusere kua's metanutslipp ved bovar dette NOP-stoffet mer enn 30% før kua, før det ikke går lenger. Du kan ikke hemme det 100%, for da bryter hele systemet sammen. Og det er ganske små
konsentrasjonsforskjeller mellom det som en sier er sikkert 60 milligram NOP per kilo tørrvekt fôr. Det sier safe. Men 80 milligram, bare litt over, det er ikke safe. Da får du negative utslag. Ja, så det er jo egentlig ganske risikosport da å drive og tilsette dette til dyreforet. Ja, men...
Nå er jeg tilbake til hva denne ungdomsorganisasjonen skrev. Den heter Hedmark bygde ungdomslag. Så må jeg jo si at dette her vil jo, det er jo som å se hvordan et kjemikaliekonsern som vil tjene sinnssykt mye penger hvis dette blir tatt bruk, vil ha skrevet et argument for at alle må ta det i bruk.
Det er ingen tvil om at det konsernet DSM, FirminTech, som er en del av de store kjemikonsernene, vil, hvis dette blir vedtatt, eller tomfet igjennom i Europa, så vil de ha salgsintekter på ti-talls med milliarder av kroner per år på å selge et produkt
til bruk for drøvtyger som drøvtygerne ikke har bruk for. Når det ikke er gagnet miljø heller. Hvem er det da som tjener på det? Det er i hvert fall ikke bonden, men kjemikonsernene tjener på det. Så spørsmålet er, har bondeungdomslaget forstått hva de er med på?
Jeg kan ikke forstå at de har gjort det, for i min tid var ungdommer radikale. De stilte spørsmål til hva makten drev med. I min ungdom og i 60-tallet var vi radikalere, så stilte spørsmål.
Nå er det faktisk omvendt. Nå er det slik at vi gamlingene på 85 år og vel så det, vi er de som stiller spørsmål til makten. Og vi blir også omtalt av og til som konspirasjonsteoretikere når vi begynner å peke på at keiseren ikke har klær. Så til dette med NOPA, det giftige omdanningsproduktet som også dannes i drøvtykker.
Det finnes riktig nok i lave mengder, så å forvente at det har noen akutt toksisk giftvirkning, det kan du ikke. Det har ingen akutt toksisk i de konsentrasjonene. Men en annen sak som måtte gjelde, som forbrukere bør være klar over, er å spørre hva med langtidsvirkningen da?
Jeg har gått inn i det som er databasen for legemidler og kjemi og sånt, det som er den amerikanske databasen for dette, PubMed. Og det finnes ikke en eneste studie publisert om...
Hva er giftighetsmekanismene for NOPA? Det finnes ikke en. Det er ingen studie gjennomført som har gjennomført noe med langtidsvekninger.
Den rapporten som det europeiske EFSA-organet har referert til, og som ligger til grunn for deres godkjenning, det er studier som industrien selv har gjennomført. Det finnes ingen uavhengige studier av dette. Og det finnes ingen publiserte studier.
Det burde ungdomsorganisasjonen være klar over. Ja, så det er faktisk ikke fagfeldervurdert forskning som kan underbygge det? Overhodet ikke, det er ingenting. Ikke en artikkel. Ikke en. En annen sak er dette at hvis du, altså endrer du på, hindrer du produksjon av metan i vommer hos drøftdygere,
så vil det som konsekvens ha en endring av den mikrobielle sammensetningen i vommer. Det er uengåelig. Spørsmålet er da, fører en slik forandring i mikrobiologien og økologien i vommer til andre effekter som vi ikke er klare over? Godt spørsmål.
Det finnes ingen studier av hvordan endring av tarmmikrofloraen i vommer hos strøftygere som får bevar endrer seg. Og om en slik endring fører til endringer i mikroflorasammensetningen i kuas tarm, det vil si resten av tarmsystemet,
der hvor innholdet fra vommer kommer ut i tarmen og går videre gjennom, som hos oss. Ingen studie. Jeg vet med merke i at det er en biokjemisk absolutt nødvendighet at hvis du tilsetter bovar til vommer på drøvtygger, så vil du endre mikrofloraen, men du vil endre også
dannelsen av ulike fettsyre, og du får økt produksjon av propionsyre. Nå vil entusiastene si at propionsyre er naturlig for kua. Den dannes naturlig i kua. Kua tar den opp, forbrenner den i kroppen, og får energi ut av det. Det vi her snakker om, det er at mengden propionsyre blir høyere enn det den er normalt.
Så spørsmålet er da, er det tilstrekkelig å si at propionsyre finnes normalt? Spørsmålet er, hva fører økt produksjon av propionsyre til? Har det noen konsekvenser? Hvem har undersøkt det? Meg bekjent er det ingen. Det er kanskje et sidespor, men vi som har arbeidet med tarmmikrobioter hos ikke-drøvtyggere,
og sett på effekten av propionsyre, har jo vet at gir du propionsyre i drikkevann til forsøksdyr, mus eller rotter, så blir de autistiske. De blir autister. Jeg sier ikke at kalver eller kyr blir autister ved å ta det, for det er det ingen som har undersøkt. Men jeg synes den bør være...
Litt forsiktig, eller i hvert fall mindre entusiastisk, når en vet at propionsyre i forhøyede mengder tilfører tyntarmen, endrer floran i tarmsystemet på en slik måte at det fører til autisme. Det brukes eksperimentelt for å utløse, for å fremkalle autisme ut,
i forsøksstyr for å se hva du kan bruke for å motvirke det. Men for å undersøke det så må du fremkalle autisme eksperimentelt. Og det gjør du med propionsyre. Det er mange spørsmål her som det hadde vært fint om de som er entusiaster virkelig satt seg inn i. Kanskje spurte de som hadde
forutsetninger for å forstå hva dette dreier seg om. Ja, sånne som deg, som har litt peiling. For eksempel. Du har jo ikke bare litt peiling, det er flere. Men også erfaring med hva det vil si for en næring som landbruke å komme under helen på farmaindustri. For det er det som vil skje hvis denne kjemiske industri som lager slike forbindelser med lovhjemmel
gitt av myndighetene kan pålegge bønder og bruke en slik forbindelse. Hvem betaler til slutt? Alle erfaring tilsier at det er bøndene som må gjøre det. Eller forbrukene. Og da blir melka dyrere. Og jeg hørte nylig at kjøtt, prisen på kjøtt vil bli 10 kroner dyrere per kilo.
Å ta dette i bruk.
Men hvordan tror du, utenfor din erfaring, det er kanskje vanskelig å si i og med at det ikke er gjort noe forskning på det, men hvordan tror du det vil kunne påvirke kjøttet, melka, med tanke på oss mennesker? En ting er jo helsa til de kuene som får tarmflorene sine endret. Jeg har lyst til å svare at spørsmålet er egentlig irrelevant.
Fordi at vi starter ut med noe som er irrelevant. Det gagner ingen, som de sier, og i hvert fall ikke kur. Det er helt unødvendig utgangspunktet, så man trenger egentlig ikke å forske for å finne ut om det påvirker oss. Vi behøver ikke gjøre det, for det er meningsløst. Det er et tiltak som har til hensikt å løse et ikke-problem.
Men hva tenker du om de folka da, de forskerne som står og sier at dette her, dette er ikke noe problem, dette her er trygt og bra? Ja, hva tenker du om disse? Det jeg har lært meg etter mange år på innsiden av denne bransjen her, så er det slik at man byter ikke den hånden
som gir en mat. Da sier jeg ikke mer. Nei, det er noe med boken og havresekken her. Ja. Og bevilgninger til å forske på siste ting. Det er klart at det krever mot av en ung forsker å si, folkens,
Dere finansierer lønnen min for å arbeide med noe som jeg mener er meningsløst. Så jeg ser opp og blir arbeidsledig. Den sitter langt inni den.
Det grepe som utviklingen, det grepe de politiske og økonomiske kreftene har fått over forskningen i økende grad, det spiller inn ikke bare på dette området her, men på mange andre områder som vi kanskje ikke har snakket om. Det er jo ganske urovekkende hvor stor utvikling
Hvor mye forskning som er politisert, og ikke minst hvor mye forskning som... Hvor de som gjør forskningen tjener på visse resultater da, kanskje? Ja, nå kommer jo mye av dette her til overflaten heldigvis ved at...
Robert F. Kennedy junior blir nå helseminister i USA. Og han har jo lovet å kikke inn i alle disse strukturerne som egentlig er med å bestemme hva som er sant og usant innenfor legemiddelvidenskapen, vaksiner og matvarer og alt sammen.
Hva tenker du om... Det synes jeg er veldig bra, og at han kommer til ordet. Han blir omtatt i norske hovedstrømsmedier som en konspirasjonsteoretiker, som er vaksinemotstander. Han er ikke konspirasjonsteoretiker. Han er ikke vaksinemotstander.
Men han vil at de vaksinene som kommer på markedet skal, før de blir godkjent, er sikkerhetstestet. At den vet hva han snakker om. Er de effektive? Er de sikre? Hvis svaret er ja, så vil han være vaksinetillenger. Men i norske aviser og i NRK hører han stadig, han omtalt som en konspirasjonsteoretiker, den kjente konspirasjonsteoretikeren, og
vaksinemotstand. Han har jo skrevet hele bøker som forklarer hvilket syn han har på dette her. Og begrunnet det. De som skriver sånt om han kan ikke ha satt seg inn i skikkelig hva han egentlig står for. Så vi håper at det slår inn også i Norge. For det å legge seg ut med makten
Nå er det slik at skal du komme inn og ha gode muligheter for å få støtte til forskning, så må det være bærekraftig, innovativt og alt dette. Får du ikke med disse her ordene?
Forskning er ikke bærekraftig Forskning er forskning Og så får vi se om resultatene kan brukes til noe som er fornuftig Men å forske på noe som er bærekraftig Da har du allerede sagt at dette vi nå skal holde på med er ikke forskning Det er politisk styrt undersøkelser Dette er veldig alvorlig
Når du skal rydde opp i det, så er det jo ikke rart du får merkelappet på deg. Det er jo en hersketeknikk for å få deg til å holde kjeft, eller at folk ikke skal høre på hva du sier. Derfor kan du si at folk i min alder, de kan jo, hvis de enda har kreftene i behold og følger godt med,
så kan de fortelle ting hvordan de faktisk er. Men så er det en annen ting med dette her, det er at folk for nå har kompetanse blitt noe annet. Kompetanse er jo evne til å omsette basiskunnskap til noe, fortensvis nyttig.
Men nå er kompetanse nesten blitt jo dypere enn å grave seg ned i et hull på et lite område, jo mer kompetent blir du. Slik at når folk kommer og sier til meg at jeg har ikke kompetanse på drøvtyggere, så må jeg si som så at den kompetansen jeg har som drøvtyggere har jeg fra min tid som bonde.
Men jeg er derimot mikrobiolog og biokjemiker. Og på det grunnlaget kan jeg trekke generelle konklusjoner som de som bare ser på, som gjør undersøkelser, ikke kan. Og jeg har den mistenkt at eksperter innenfor feltet vi nå snakker om, deres kompetanse...
går ikke ut over breddene på det hullet de er i, og at de mangler teoretiske kunnskaper. Jeg hørte nydelig et foredrag som sauset til sammen alt som var metanhemmere, ikke var det bare dette bovar, men nitrat var også, det er helt riktig at nitrat hemmer produksjonen av metan,
Men det er fordi at nitrat, når den kommer ned i vommet på IQ, så favoriserer den den type bakterier som bruker nitrat i stedet for oksygen til å bryte ned stoff. Derfor, for vi som var bønder i gamle dager, måtte jo passe på å ikke slippe sauene og kyrne og kalve han ut på beite om våren etter vi hadde gjødsel med nitratgjødsel.
For da kunne du risikere at de fikk alvorlig mageknykk og døde. Og det er fordi at nitrat, som er i seg selv en ugiftig forbindelse, den endrer floraen, sammensetning og hele prosessen i vommet på kua, slik at den dør av det.
Han dør ikke av nitrat som sånn. Den er ikke giftig. Det er noe med det å tukle med de naturlige prosessene som foregår. Som du sier, at vomma til kua, den kan jo ved bare å spise gress, jeg leser litt om det her, at ved å bare spise gress så produseres bakterier
som er det proteinet kua vokser av. Det er jo en veldig fascinerende prosess, at den kan bygge masse muskulatur ved bare å spise gress på grunn av de bakteriene som kommer av nedbrytningen av dette gresset. Så tenker jeg, ok, så gir vi dem et fôr som ikke er naturlig for den kua, for at den skal rape mindre.
at det i det lange løpet er bra for kua, eller at det ikke er skadelig for kua. Det er jo bare det, og for meg som ikke har noe kompetanse eller peiling på det, så tenker jeg at ved å bare bruke sunn fornuft, så kan jo det umulig være veldig bra i lengden. Men jeg har jo ikke peiling på det. Men vi vet jo også at en mor som ammer,
skal jo helst ikke spise noen legemidler, og det er masse matvarer man helst ikke skal spise nettopp, fordi vi vet at det meste går over i morsmelka. Så jeg tenker jo også når det kommer til kua, at nå sier jo du at det er kanskje ikke så nøye å vite det, for de burde ikke få disse metanemmerne utgangspunktet. Men nå er det jo faktisk sånn at Tine...
de merker jo ikke engang hvor mye av melka de selger som har egentlig metanhemmere, altså at kua har fått metanhemmere.
og at vi da ikke vet om den melka egentlig er så sunn for oss mennesker. Jeg kjøper økologisk melk nå for å unngå det, selv om det ikke sikkert er veldig skadelig for meg, men så tenker jeg at «better safe than sorry». Du brukte ordet «sunn fornuft».
Og så låter du det stå opp mot vitenskap implicit. Jeg har stor, stort håp om at sunn fornuft, vi vinner over vitenskap på dette området. Og jeg setter vitenskap i gårsønne. For det er politisert, det er vitenskap som er styrt mot et politisk mål.
Da er det egentlig ikke vitenskap lenger. Men ok, det er heldigvis en folkebevegelse her i Norge og andre land der de vil jobbe for, de vil ha mat som er naturlig, sånn som naturen har laget den, og som vi er blitt tilpasset gjennom vår revolusjon. Det er det de vil ha. Så de vil ikke ha noe som er toklet med
Hvis du sier at du ikke kan bevise at dette er skadelig, så har du gjort det om til et farmakologisk spørsmål. Det er det ikke. Dette er et spørsmål om å velge mat som er naturlig for deg og som ikke er toklet med.
Så kan alle entusiastene da si, for Bovar sier, ja, men dette er ikke bevis, det er ikke videnskap, og det er negativt til videnskapen, og så videre. Heldigvis at det er bevegelser basert på sund fornuft og folkevett som tar til motmel her. Så all den videnskapen jeg kan vise til er ubrukelig, altså...
Altså vitenskap på dette området er skadelig.
Vi må få lov å produsere mat slik naturen har gjort i alle dager. Og så får de heller gå løs på de som virkelig er problemene. Fly og biler og krig og gassutslipp og så videre. Det kan de bruke kreftene på. Men ikke på det som er selve grunnlaget. Du nevnte også drøftyggerne. Drøftyggerne
Uten drøvtygerne hadde vi ikke, vi som mennesker, overlevd på denne jorden. Vi er helt avhengige av den. Nå er det plutselig blitt et klimaproblem. Kan du tenke et klimaproblem av noe som vi har hatt her i millioner av år? Ja, det er litt absurd. Det er absurd. Ja.
At det er der vi skal legge inn energien vår, og ikke på veldig mange andre ting. Men kvantitativt, altså, se i forhold til de virkelige utslippene, så er det jo ut av proporsjoner. Og da blir jo spørsmålet, hvorfor vil ungdomsorganisasjonene stille seg bak noe som er utenfor proporsjoner? Ikke gå i tog for ...
nei til mer krig og nei til ditt og datt. Hvorfor gjør de det? Vi er kommet langt nok i industrialiseringen av landbruket. Langt nok i å gjøre dyrene våre, produksjonsdyrene om til sånne produksjonsmaskiner. Det samme gjelder jo genetisk modifisering. Noen mener at nå skal vi fikse litt på genene som
Vi har utviklet seg for at de skal produsere mer. De skal produsere mer for at vi skal tjene mer penger på dem. Ja, det er det. Når tid ikke gir mening, så må det jo handle om makt eller penger, eller at noen har blitt veldig redde, og at det er også gått helt ut av proporsjoner. Ja, ja, altså...
Nå er jo dette med å være redd, det er jo det som jeg har blitt anklaget for, at det er med å skremme folk mot et helt ufarlig stoff. Så jeg må ikke være med å skremme folk.
Det er sånn som meg som skremmer. Jeg advarer. Og du har jo kompetanse på det. Du har jo masse erfaring og vet hva du snakker om. Og så er det du som blir angrepet, som ikke har noe å tjene på å advare. Ingenting. Som ikke har noe å tjene på å komme med disse...
nyanseringene av det som blir lagt frem som en sannhet, at dette her er helt ufarlig. Det er jo ingen som kan vite det. Det er jo egentlig det som er problemet her. Jeg heter Silje Skjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt, eller donere valgfri beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips, eller bruke Vips nr. 806513.
Tusen takk for all støtte. Du har jo også forsket mye på mikrobiomet i tarmen til oss mennesker. Og du sa jo noe om at det kan påvirke helsa vår på ulike måter, og at vi kan bli syke av kosthold og det vi spiser, fordi det påvirker tarmfloraen. Så hva er det du tenker at folk burde vite om det? For det er
kostholdet vårt har jo ganske mye å si for de bakteriene vi har i tarmen som har mye å si for helsa vår. Ja, kanskje jeg bør ta et trinn tilbake og si at hele mikrobiologien og medisinsk mikrobiologi har jo stort sett redd seg om bakterier og virus som kan fremkalle sykdom. De såkalt sykdomsfremkallende mikrober.
Og det er jo naturlig, for det er de vi må beskytte oss mot. Alle disse sykdommene er ofte akutte. De gir betennelse, feber og alt det, og så går det over. De livsstilssykdommene vi har fått i de siste 50 årene, og de har økt kraftig på, de skyldes jo ikke at en bakterie angriper, men det er jo at en mikrobe er forsvunnet.
Ja, de mangler. Men hele det feltet med hvilken betydning de mikrobene som beskytter oss har, og som ikke fremkalles som beskytter oss, det er jo et helt nytt felt. Det er jo et felt som så å si ikke eksisterte som et dominerende forskningsfelt. Da jeg begynte med dette som pensjonist for 15 år siden,
Da var det jo bare noen få publikasjoner i vitskapelige tidsskrifter. Nå er det jo ti tusener per år som dreier seg om mikrobiotersammelsetning i tarmen. For å komme inn i det, så er det kanskje nyttig å minne om at i dette tidsskriften,
fornøyelsesystemet vårt som egentlig begynner i munnhulen går via tarmen gjennom tyntarmen og frem til tyktarmen. Der er jo magesekken en sluse som tar liv av en del mikrober. Ikke alle, men noen. Tyntarmen er relativt inneholder få bakterier. Kanskje bare 10 000 per milliliter utgjennom tyntarmen.
Når du kommer derimot til tyktarmen, da er det der flesteparten er. Da snakker vi om 10-12, hvor mange milliarder er det? Det er 100 millioner til milliard bakterier per milliliter. Og det er tusen forskjellige arter, eller kanskje enda flere arter. Og
Det en har sett mest på til dags dato er jo hvordan endringer i mikrofloraen, altså mikrobiomet i tyktarmen, hvordan det har skjedd hos moderne mennesker, og hvordan det kan settes i sammenheng med sykdom. I mye mindre grad hva som skjer i tyntarmen. Og det er naturlig fordi det er få bakterier der, og det er veldig vanskelig å ta prøver derfra.
Hvordan skal du gjøre det? Du kan gjøre det fra folk som blir operert, for eksempel FEDMO-operert. Så kan du ta prøver fra slimhinden og se hvordan sammensetningen er. Det som har vist seg da, det er at mikrobene, mikrobensammensetningen i tyntarmen, i den nederste delen, altså lengst fremme, nærmere tyktarmen, og tyntarmen, den minner mikroben.
Ligger mye på det som finnes i munnhulen. Sånn at munnhulemikrobiomet... Altså bakterien i munnen? Alle mikrober som finnes i munnhulen, de er med og bestemmer sammensetningen mikroben i hele tyngd tarmen. Men nå er antallet der lite. Men i overgangen til tyngd tarmen...
Når du kommer til tyktarmer så kommer du inn i et område som er helt annerledes, altså luftfritt. Sånn sett kan det være en parallell til kuvermer som også er luftfri. Der er det milliarder av bakterier som virker sammen. Og så til spørsmålet, hva er det som har skjedd da? Hva har skjedd med mikrobiomer hos oss og kan settes i sammenheng med sykdom?
Dette visste han jo ingenting om bare for ti år siden. Fem år siden bare. Punkt 1, det er at antall ulike arter av bakterier og mikrober i vommet, unnskyld, i tyktarmen hos mennesker, det er redusert til kanskje bare det halve.
sammenlignet med det det var og er hos folkeslag som fortsatt lever i pakt med naturen, som jeger og sankere. Og slik som det sannsynligvis var fra våre forfedre før vi ble utsatt for moderne mat og antibiotika. Så først har antallet arter gått tilbake, så masse har gått tapt,
I hvilken grad hvilke sykdommer det har ført med seg er vanskelig å si, men det er ikke gunstig for oss. Det som jeg kan si med sikkerhet, det er at mikrobesammelsetningen, altså sammensetningen av bakterier og alt det som er i tyktet med oss, det har skjedd en utfordring.
tap av bakterier som lever uten luft. Og så har vi fått oppvekst av bakterier som bruker luft. Det er det som er dysbiose, altså dysfunksjonelt. Hva er konsekvensen av det?
De bakteriene, anerobe, altså bakteriene, vi kaller dem anerobe, de som ikke bruker oksygen når de vokser, de produserer smørsyre for eksempel. Og smørsyre blir tatt opp av etarmepitelene og er energien for våre egne celler. Sånn at disse anerobe bakteriene som finnes der, de produserer energi som våre tarmceller bruker.
Samtidig er disse strengt anaerobe bakteriene også anti-inflammatoriske. De motvirker betennelser. De bakteriene som vokser opp og som tåler oksygen, de påskyldner fremkallebetennelse. Sånn at den forandringen som har skjedd ved at du har fått oppvekst av
Bakterier som bruker oksygen og taper de som ikke tåler oksygen, det driver en betennelsesreaksjon som kanskje ligger til grunn for mange av de livsstilssykdommene vi har. Og det er jo alt fra IBS og IBD og kronsykdom og parkersykdom og
autisme og kanskje vi skal dvele med noe som ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet hvordan påvirker det vår mentale helse det er interessant for det andre har jeg snakket og skrevet om så mye, altså de som vil lese hva jeg har skrevet om det kan gå inn på bloggen min ja, hva er den? den bloggen er Jan
er janrå, i ett ord, jan, to a-er i rå, janrå.no. Der er mye av dette beskrevet. Det derimot ikke er beskrevet enda, men arbeider med, det er noe som dreier seg om påvirkningen av dette mikrobiomet på vår mentale helsetilstand og psykiske lidelser.
Men før jeg går inn på det, kan jeg ta, hva er det som har forårsaket dette sammenbruddet i økologien i tykkdommen vår? Hva er det som har forårsaket det? Du kan si sånne, jeg er ikke motstander av antibiotikere, de har reddet mitt liv og mange andres liv, men de har en
Å en side også at uhemmete og ukritisk bruker det har ført til rasering av tannflora, og mange har jo hatt problemer for å reetablere den. Så det er en av de skyldene. Den ultraprosesserte maten er fremkallet inflammasjon. Får du inflammasjon, så slår du ned de andre bakteriene.
Jeg legger til her at de som har laget de nye kostholdsrådene, ikke har skrevet, ikke nevnt med ett ord i hele denne rapporten på mange hundrevis av sider, ikke ett ord, om sammenhengen mellom kosthold, mikrobaritykdommen og helsen. Ikke ett ord. Hvorfor ikke det, tror du? Jeg vet ikke. Jeg aner ikke. Men...
Det sier jo sitt om hvilken vekt den skal legge på, disse rådene. Ok, men så har du, du har jo hele vårt miljø, vi steriliserer jo oss på alle måter. Den har, ja, jeg håper gjennom tiden, Sterilan var jo navnet på en såpe som skulle være bra for den drepte bakterier. Og den skulle bruke på huden.
Men det var før en egentlig visste at huden var jo godt beskyttet av mikrober som hindrer at den blir angrepet og ødelagt. Ja, for huden er jo det første immunforsvaret. Ja, ytterst har vi jo mikrobene. Innenfor ligger hele laget med immunceller og sånt som går til motangrep. Men
Men så er det en viktig til her, og det er at vi har gjennom de siste, særlig de siste 50 årene, i den tiden disse sykdommene har økt på i omfang. Jeg skyter inn at det vi kaller livsstilssykdommer, de har jo alle sammen økt omtrent på samme måte. Og da er det jo nærliggende å tro at kanskje de har en felles årsaker.
Hvis det er slik at en kreftform som har gått tilbake, og det er jo magekreft, men det skyldes jo en bakterie, en patogenbakterie. Men alle de andre livsstilssykdommene, de har jo gått oppover også. Så kanskje jeg har en felles årsak. Og da er det jo kanskje det aller viktigste, det er det kostholdet.
men også at vi har distansert oss fra det miljøet vi som biologiske vesener har oppvokst i og av og med. Vi har ikke bodd i boligblokker hvor alt er sterilisert. Skolene våre ble sterilisert og vasket og stelt. Vi har oppvokst i nær kontakt med dyr. Drøvtygge har vi nevnt.
Gris og høns, alt det andre. Og jord. Det har vært en del av det økosystemet som har formet oss gjennom vår revolusjon. Og hele det økosystemet er jo fjernet. Så nå har vi fått en matindustri som har fliser på veggene. Vi har fått slakterier med fliser på veggene. Alt for å hindre bakteriene.
Men avfallet vårt er ikke sirkulert i jord som det ble i gamle dager. Avfallet fra dyr og mennesker gikk jo til jord og var gjødsel for jord. Og fra jorda oppstod det igjen. Det kretsløpet er jo totalt brutt. All det som vi produserer av avfall fra oss selv og fra dyrene våre, ender jo, Gud hjelp meg, ute i Oslofjordet.
Og så skal jeg rydde opp det. Hvilke kostnader har vi snakket om? Det som er poenget i denne sammenhengen, det er at vi som et biologisk vesen er ikke tilpasset til et liv der vårt immunsystem ikke får bryne seg på de miljøkomponentene som vi har vært utsatt for i alle dager.
Vi har alltid fått i oss jord som er skitten. Alle mødre har fått panikk når de ser barnet deres spise jord. De har lært at jord inneholder massevis med bakterier, og det er farlig. Så de får panikk og vasker munnen til barnet. Men hvorfor gjør de det? Det er fordi de har et behov for det. Men forklaringen har vært at det er et eller annet næringsstoff, et vitamin som de mangler. Det er jo ikke det.
Det er det tilfredsstillede behov for å få tilførsel av stoffer som den moderne, urbane utviklingen har frarøvet oss. Og hva gjør vi for å reparere på det? Det er jo neste spørsmål. Hvordan går vi? Ja, nå er det jo blitt en stor industri å tilføre probiotika
Det er altså levende bakterier som skal erstatte de som har gått tapt. Jeg er veldig skeptisk til det, fordi hvis du tilfører en art, så endrer du ikke på et system hvor hundrevis av arter går tapt.
Men i noen tilfeller så har det vist seg at det hjelper. Og det er jo viktig. Men hvordan påvirker dette den psykiske helsen da? Kommer du inn på det? Jeg skal ta det. Så har du prebiotika. Det er en tilsett av noe som er næring for. Næring for.
bakterier som vi regner for å være gunstige. For eksempel melkesyrebakterier, bifidobakterier, og først og fremst. Men hvis du favoriserer en type bakterier og gir gunstige vekstvilkår for den, så vil du uvegerlig ødelegge økologiske betingelser for de andre økosystemene.
Skal du beholde en blomstereng, eller hvis du skulle ødelegge en blomstereng, så skulle du bare gå ut og gjødsele en kraftig parorporad med kunstgjødsel. For da får du gras der, det blir høyt gras.
Men du får ikke noe blomstreng. Blomstreng er der fordi at alle plantene og mikrobenes er i den jorda der de konkurrerer seg mellom å skaffe seg energi og sine fordeler. Og da blir litt av alle. Så du får mer og mer variert blomstreng.
Skal du ødelegge den, så må du gi noe som for eksempel favoriserer grase, så er det slutt på blomstringen. Og det er det en gjør her også. Så er det noe som heter postbiotika. Postbiotika er stoffer som mikrober i et økosystem har laget når de vokser. En har tenkt at de har laget stoffer som er med å regulere et helt økosystem.
og kanskje er gunstige. Det er mange som har satset på det. Det tror jeg er en god tanke. Det er en god tanke. Jeg har selv vært oppfinneren av et nytt begrep som er kalt et økosøytikum. Ikke et probiotikum, ikke et prebiotikum, ikke et postbiotikum, men et økosøytikum.
Og det er en forbindelse som regulerer mikrobene i et helt økosystem uten å favorisere noen enkeltarter og heller ikke hemme noen enkeltarter. For å få tilbake blomstrengen i tarmen? Ja, for å få tilbake blomstrengen i tarmen. Og det har jeg skrevet også mye om på denne bloggen jeg nevnte i starten.
Så har vi dette med at for de som har fått en skikkelig dysbiosis, så er jo fekaltransplantasjon, det å transplantere hele økosystemet fra fesis, fra en frisk, rask person, i personen til den som er syk, det har jo vist seg å være veldig gunstig i noen tilfeller, men i mange tilfeller virker det ikke. Det virker veldig godt mot en person,
bakterie. Den heter Clostridium difficile, og den fremkaller, den er kalt The Nightmare Marerits bakterien i amerikanen, for den er den avles frem
og blir antibiotikaresistent og er dødelig rett og slett. Men den hører jo til der. I et normalt økosystem så er den jo der, men alle de andre bakteriene i økosystemet holder den i sjakk. Så det er om å holde økosystemet i takk. Så har vi dette med det siste...
psykobiotika. Hva er psykobiotika for noe? Ja, godt. Ja, hva er det? Ja, nå kan du si at det ordet ble tatt i bruk faktisk for mer enn 100 år siden. Åja. For det var noen som hadde registrert at sånne kulturer bestemte bakterier. Når de gav det til folk med angst og den slags,
så ble de bedre av det. Og de kalte disse preparatene for psykobiotika. Det feltet har blomstret opp i de senere år til å bli et av de virkelig store feltene innenfor mikrobiotaforskning. Og det ligger altså i grenslandet mellom tradisjonell psykiatri og mikrobiotaforskning. Men det er interessant den historien her,
For den begynner egentlig for mer enn 200 år siden av en fransk lege og kjolog som het Philippe Pinel. Han var født i 1745 og døde i 1826. Han regnes for å være psykiatriens far. Han sa at
alle psykiske lidelser har sitt opphav i tarmen. For han var jo også den som så på hvordan hjernen til de som var døde med sterke psykiatriske lidelser så ut, og den så helt fin ut. Så det måtte være noe annet. Så
Og han brukte også faktisk sånne her avføringsmidler for å behandle folk med angst. Men så kom Freud. Freud var født i 1856, altså 100 år etterpå, godt og vel. Og han sa jo at angst og nedstemthet, jeg må sitere Freud,
Søvnvansker og vansker i relasjoner med andre mennesker skyldes underliggende ubevisste konflikter, skamfølelser og ønsker.
Eller ubehagelige opplevelser fra tidligere relasjoner. Jeg er jo psykolog, så jeg kjenner godt til begge to egentlig, men best til Freud da. Men derfor så har, og jeg sier dette til deg som psykolog, for psykologien har jo vært nok så fast bestemt på at alt som har med slike ting å gjøre, det begynner å slutte opp i hodet.
Nå er det begynt å endre på seg. Ja, jeg tenker jo at det er mange ting som påvirker syken vår. Både fysisk, men også psykiske ting. Ja, ja. Å ja. Ja visst, fordi det henger sammen. Det kommuniserer sånn. Men så kom jo Freud senere igjen, eller han kom før mellom. Han sa, mine herrer, det er mikrobene som får det siste ordet.
Ja, sa Freud det? Nei, præstør. Præstør sa det. Det er mikrovene som får siste ordet. Og det har det jo rett i. Fordi at nå har hele dette her feltet med
Hvordan kan du påvirke sammensetningen av tarmfloraen slik at pasienter blir for mindre angst, for å bli rett og slett i stedet for psykofarmaka?
Jeg har mye mer tro på det enn du. Psykofarmaka vil jo bare gjøre noe med symptomene, ikke noe med årsaken til det, men hvis man faktisk kan gjøre noe med mikrobiomet som påvirker oss psykisk, så er jo det bra. Jeg sitter med referanse til to artikler fra to siste årene, fra 23 og 24. Det ene heter oversatt
tar mikrobioter hos mennesker og behandling av depresjon. Den er publisert i 2004, riktig nok ikke i psykiatristidsskrift, men i International Journal of Molecular Sciences. Og der står det at, rett og slett, jeg må se på bildet mitt, hva de faktisk sier i konklusjonen her. De sier det at...
Selected strains gir navnet på en bakterie. Det er den bakterien som først dør ut i tyktarmen hos mennesker. Den som produserer smørsyre til tarmcellene og som blir slått ut hos folk med vestlig livssykdom. Selected strains, altså utvalgte arter eller...
varietet strains av bakterier og sånn og sånn med antidepressant property som har egenskaper å virke mot depresjoner er gode kandidater for en neste generasjons probiotika til bruk for å behandle depressionslidelser. Så det er et psykobiotikum.
Den er ikke så lett, fordi den bakterien de her viser til, den er nesten umulig å dyrke i kultur. Så det er veldig vanskelig å lage den. Så du må få den til å vokse opp igjen. Og noe av det som jeg har vært med på, det er jo at dette økosøytikum, som jeg kalte det for, det viste seg å favorisere oppvekst av nettopp den bakterien. Oi, interessant.
Jeg har lest en studie som så på sammenhengen mellom bruk av antibiotika og depresjon, og da så du at hvis du hadde brukt antibiotika det siste året, så økte det sannsynligheten for å få en depresjon betraktelig. Sånn at det er jo åpenbart noe sammenheng her, ikke sant? Og så er jo spørsmålet også da,
hvilken vei ting går også, for hvordan du har det psykisk kan sikkert også påvirke tarmfloraen. Men det er veldig interessant den sammenhengen, så kan man jo kanskje gjøre noe med begge dele. Det er klart at det som foregår her påvirker tarmen. Alle vet at er du skikkelig stresset, så får du løs mage. Ikke sant?
Og har du løst mage uten å ha vært stresset, så påvirker det hjernen. Ikke sant? Men det har ikke vært sånn skikkelig anerkjent før. Men de senere årene så kom jeg ikke utenom det. Og nå er dette blitt et skikkelig varmt felt innenfor mikrobiota, tarmikrobiota-forskning. En annen her, så stod det her. Psykobiotika. Old friends.
Jordmikroben, mykobakterium, vakse, det er en av de som produserer det som er den gode jordlukten om våren, forbedrer mental helse, demper inflammasjon og reparerer dysbiose. Og den er en av kandidatene. Så vi skal bare gå ut og spise litt jord hvis vi er deprimerte? Det er ikke bare fordi at...
Det er nesten ingen opprinnelig jord igjen, den som vi gjennom evolusjonen tilpasset. Men det gjorde jeg for vi oppdaget, og det var jeg også med den første som oppdaget, at fikkalt transplantasjon med fesis, så behøvde du ikke ha levende bakterier. Du kunne ta livet av alle sammen. Åja.
Og det virket likevel. Ikke fullt så langvarig. Men det gjorde vi for ti år siden oppe på Lovisenberg sykehus. Kult. Og nå er dette bekreftet av mange hold. Men det er klart det gir en mulighet for fekaltransplantasjon uten at folk blir redd for at de får med seg både det ene og det andre som ikke vil ha. Så det er noe dødt der som regulerer. Og så viser det seg at
Døde komponenter som finnes i jord, de gjør det samme. Det er en nylig publisert stor studie fra Kina som viser at når de steriliserte jord ved å autoklavere vannbehandleren tre ganger og gav den, riktig nok i denne omgang, til forsøksmusen,
så viste det seg at det førte til oppvekst av de bakteriene som dør ut hos folk med livsstilssykdom. Som andre ord, de bakteriene som forsvinner, de er ikke nødvendigvis forsvunnet helt og holdt selv med en dysbiose. De er der. Det gjelder å få dem opp igjen. Og hvordan gjør du det?
Det er det jeg arbeider med. Først og fremst. Og har til og med gjort en oppdagelse der som jeg må si er nok så stolt av at i en alder av passert 80 år har klart å få en patent på en helt klar nyvinning. Spennende. Noe som
Jeg tror det hørte ungdommen til. Ja, ikke sant? Men vi har gjort det. Det går an å få det opp igjen. Jeg har ikke laget noe med rakelmedisin, det er ikke det jeg sier. Men vi har funnet et prinsipp der du kan reparere sånne dysbiotiske skader ved å tilbakeføre stoff vi alltid har fått i oss, men som vi har blitt fjernet nå.
Derfor er det viktig her å si at det ikke er et sånt kosttilskudd, for et kosttilskudd er noe som du skal ha i tillegg til alt det andre. Her er det noe vi skal tilbakeføre som ikke lenger er der. Vi får ikke i oss bakterier og sopp og alt mulig fra jord på bondegården lenger. Vi gjør ikke det.
Men hvordan kompenserer du for det? Kan du gjøre det på en sikker måte med å bruke steriliserte, helt sterile komponenter? Svaret på det er ja. Og jeg var faktisk den første til å vise det. Kult. Så kanskje du nå kurerer flere med psykiske lidelser enn det jeg gjør? Det vet jeg ikke, men jeg har...
har faktisk gode samtaler, som de sier i politikerspråket. Gode samtaler med folk som arbeider med innfeltet. Spennende. Ja, det er
Så kanskje du ikke får med deg alt som kommer til å skje i ettertid, for det tar vel litt tid å utarbeide. Men det er et nytt felt. Det er så gøy å være med i den spebegynnelse av det feltet. Det kan du si. For meg var det en veldig interessant overgang fra å arbeide med
Syktes fremkallende mikrober.
For jeg er også i likhet med Kennedy blitt beskyldt for å være vaksinemotstander. Ikke sant? Og jeg har jo arbeidet med vaksiner i store deler av mitt liv. Jeg var leder for et prosjekt som kom frem til kanskje den mest vellykte vaksinen i Norges historie. Nemlig vaksinene til fisk. Fiskevaksine. Jeg var den som var
leder for den virksomheten. Og det ble jo en suksess. De vaksinerte fisken. Men det som var viktig der, det er at vaksinen ville ikke virke på en fisk, godt nok, på en fisk som var syk og feilernært. Den ville ikke virke på en fisk som var syk og feilernært. Så når de kombinerte vaksinen med bedre fôr, bedre miljø,
så er det en suksess. Nå i våre dager, så er all oppmerksomheten på vaksiner. Vaksiner skal hjelpe mot alt. Men du klarer ikke å få en vaksine til å virke godt nok beskyttende på folk som er i utgangspunkt har lider av vaksin.
livsstilssykdommer, feld med diabetes og alt sånt som nedsetter ditt immunforsvar tilbake, da må du gjøre noe med det. Så derfor skal vaksiner virkelig komme til seg rett, og det har de. Så bør det skje samtidig med en innsats for å motvirke at folk blir syke
og dermed får nedsatt evne til motstandsinfeksjoner generelt. Det må du fikse på. Og så må du gjøre en ting til, og det er at en er nødt for å se på hvordan en kan vaksinere på en måte som er mer i pakt med naturen. Alle infeksjoner, for eksempel luftveisinfeksjoner og
Det skjer gjennom overflatene. Men vaksinen blir ingesert i kroppen. Spørsmålet er da, hvis du ingeserer en vaksine inn i kroppen, aktiverer du immunforsvaret inn i kroppen, men aktiverer du immunforsvaret i overflatene? Ja, sånn i nesa og munnen. Det er jo det som er inngangsporten. Så hvis ikke det er aktivert, så kommer det inn.
Det første gang jeg møtte deg var jo når du holdt et foredrag om dette her. Det var jo tidlig i pandemien. To timer var det. Det var jo når den vaksinen var relativt ny, den vaksinen mot covid. Da husker jeg at du sa noe om at denne vaksinen kommer ikke til å fungere mot smittespredning. Det fikk du jo rett i. Jeg skrev den gang og prøvde å få det inn i media.
at vaksinen vil ikke kunne hindre smittespredning. Det var teoretisk umulig. Og nå var jo hele nedstengningstiltakene, de baserte jo på at, og vaksineringen, hvis du vaksinerer, så hindrer du smittespredning. Jeg kunne si på forhånd at det vil ikke skje. Det vil ikke hindre smittespredning. Jeg ble kanskje konspirasjonsteoretiker. Ikke sant? Men,
Først i ettertid måtte Pfizer innrømme i en høring i det europeiske parlamentet at de faktisk ikke hadde undersøkt det en gang. De hadde likevel påstått at det var sånn. De hadde ikke undersøkt det. Og ettertiden har vist at de ikke gjorde det. Helt i tråd med det foredraget jeg holdt den 4. juni 2022.
Så ja, jeg tror det kommer mye frem, mange ting som har blitt advart om, og som viser seg å være sant, men hvor man har egentlig prøvd å kanselere det, ved å si at man er konspirasjonsteoretiker. Så en mann som har masse kompetanse, sånn som deg, som sier ting utifra din kompetanse, så blir man ikke hørt da, fordi det er feil politisk.
Forsøker du å si at folk med kompetanse ikke blir kanslert? Jo, det er det jeg sier. Det er det du sier? Ja. For det er det som skjer. Ja. YouTube hadde jo tidligere regler som sa at alle innlegg der det blir hevdet noe som var i strid med det amerikanske legemiddelverkets regler,
sannheter om vaksin skulle kansleres. Det fikk de ikke inn. De kanslerte til og med en størrelse som John Campbell. Og det å si at den ikke hindrer smittespredning var jo nok til at vi ikke kom med det. At det hadde bivirkninger var jo heller ikke noe særlig. Og på det foredraget holdt en andre
4. juni 2024, så kom jeg så vidt inn på det. 2022? 2022, unnskyld. Så kom jeg inn på det. Fortell om det foredraget da. Jeg ble jo spurt av de som arrangerte om denne vaksinen ville kunne forhindre smittespredning, og de sa det ville ikke være mulig.
Deremot hvis den hadde hatt en nasal sprayvaksine, så ville det kunne gjøre det, for da aktiverer du immunsystemet som ligger i kroppens overflater. Det er jo der mesteparten av immunsystemet sitter. Det ligger jo i overflatene. Tre fjerde parter, 70 prosent av alle immunceller i kroppen ligger jo langs i slimhinden eller i tarmkanalen vår. Det er jo ikke inni kroppen igjen.
Men antistoffene inni kroppen virker for å hindre at viruset slås ned og tar liv av deg. Så det virker mot alvorlig sykdom hvis den kommer inn. Men hvorfor ikke stoppe viruset i inngangsdøren ved å aktivere immunforsvaret som ligger i overflaten?
Der arbeidet jeg sammen med Folkehelsinstituttet på slutten av 90-tallet med å studere virkningen av nesesprayvaksiner, slimhindevaksiner på influensavirus. Effektene var fantastisk gode. Fantastisk gode. Hvorfor har vi ikke det mot influensa nå? Nei, det kan du si.
Det er en lang historie. Ok, ja, vi trenger kanskje ikke ta det nå. En del av forklaringen var at det nok ikke var alle som var fornøyde med at det skulle tas i bruk sprayvaksiner i stedet for stikkvaksiner. Men la det ligge. Men det kom beleilig i 2007 en rapport om en
En sveitsisk mann som hadde tatt en nesespreivaksine, slimhindevaksine, og blitt syk av det. Og da var det vaksinen, altså viruset, som fikk skyld. Det var det ikke. Det var derimot adjuvant, hjelpestoffen som var brukt i den vaksinen, som fremkalte den negative reaksjonen. På det grunnlaget ble nesespreivaksiner, slimhindevaksiner,
stoppet. Vi tok allerede i 2001 fikk vi utstedt patent på nesespray-vaksiner mot influensa. Og det kom ikke videre på grunn av dette. Så ble det holdt i dette helt frem til mot slutten, altså frem til 2020. Men nå er det noen som er interessert i dette igjen. Men de som kan ingesere det og få det inn med nål, de vil nok foretrekke det.
Hvordan de skal klare å aktivere forsvarsverket i kroppens overflate, det vet ikke jeg. Men de må nok gjøre sitt for å finne ut av det. For ellers så går viruset inn. Men tenk deg, her har en altså vaksinert. Og så har de sagt det sånne som meg. At du representerer en fare for de vaksinerte. Fordi du sprer smitte. Jeg er ikke vaksinert.
Jeg fikk tilbudet selvfølgelig, jeg var jo en mann over 80 år den gang. Så jeg skulle jo avgå å vaksinere, men det ville jeg ikke gjøre. Og grunnen til at jeg ikke ville gjøre det var at det her så jeg på som så risikofylt. At jeg ikke ville. Men jeg sa det ikke til noen. For da fikk du ulveflokken i strupen og sier, er du ikke vaksinert? Tar du ikke ditt samfunnsansvar?
Hvorfor vil du ikke la det vokse? Det gikk ut over min kone og meg. Jeg gjorde det ikke. Hvorfor var jeg redd? Jo, for en tradisjonell vaksine, det er en del av et virus eller en bakterie, eller en død virus eller bakterie, eller svekket, kanskje det er. Og så får du den inn i kroppen på et eller annet vis, og så lager kroppen antistoff mot det, og du blir immunisert, vaksinert. I dette tilfellet, dette var et helt nytt prinsipp.
Du sprøyter inn i kroppen et gen, egentlig ikke et gen, men for et gen lager et kopi, det heter mRNA, som er oppskriften for å lage et protein. Og putter du inn mRNA som koder for å lage spikeprotein hos viruset, så vil dine egne celler,
lage spike protein som hører hjemme i viruset. For de ser ikke om dette her er et mRNA som kroppen selv lager, eller om det er juks-mRNA som blir sendt inn i kroppen med sprøyte. Så da lager kroppen selv pig protein. Og jeg tenkte, de sprøyter dette inn sammen med en oljeemulsjon,
Det betyr at mRNA vil spre seg rundt i hele kroppen, og den vil få celler hvor som helst i kroppen til å lage pig-protein som hører hjemme i viruset. Hvilke konsekvenser har det på mitt immunsystem? Det kan ikke jeg forutse. Det har jeg utdypet. Det er veldig vanskelig immunologi, men jeg har skrevet om det på min blogg.
Så jeg var redd av den grunnen. Og tenkte hvis... Men vi ble fortalt at MR-ene ble brutt fort ned. Så det blir ikke noe problem. Men de som fikk Nobelprisen i medisin for å lage dette prinsippet, de gjorde jo noe smart. Altså...
For det første, jeg må ta et trinn tilbake. Hvis du sprøyter inn mRNA slik det foreligger i viruset, inn i kroppen, så reagerer kroppen med en gang, og du får en veldig kraftig toksisk reaksjon. Det de fikk Nobelprisen for, det var å kunne endre litt på dette mRNA. De satte inn noen andre byggestener, og da...
registrerte ikke kroppen det lenger som toksisk, altså som giftig. Så kroppen reagerte ikke hektisk mot det. Men det fortsatte å lage pigprotein. Og det betød at, ja vel, om du får dette inn i kroppen, blir det liggende rundt omkring i cellene, så de lager virusspigprotein, og så skulle vårt immunsystem da lage antistoff mot det, og så skulle det være immunisert.
Det forsvant fort, ble det sagt. Det viser seg at det kan være i kroppen i ukesvis, månedsvis, kanskje lenger. Og hva er det å få kroppen til selv å lage et protein som hører hjemme i et virus? Får det til å pumpe det ut hele tiden? Det vil jeg ikke være med på. Og nå har han jo på ettertiden, kan du spørre, ja, var denne vaksinen så effektiv?
og så sikker som det ble sagt. Den hindret ikke smittespredning, den er vi ferdig med. Var den så effektiv som det ble sagt? Ja, jeg venter jo på å få data som viser hvor mange døde av vaksinerte og uvaksinerte syk. Stil deg opp ved siden av den og se. Forskjellen blir så mye, altså så mange liv er reddet. Men du har fått utsang som sier
Tittals millioner er jo reddet av dette. Men det var basert på en modelltenkning, hvor man forforunnet ut at man hadde en antakel som man så at så mange ville dø, og så registrerte man hvor mange som faktisk døde. Forskjellen, den tilskrev du vaksin. Men hva med de som ikke døde og som ikke ble vaksinert i hele tatt?
Hvorfor var dødeligheten av covid så lav i land der folk ikke var vaksinert? For eksempel i afrikanske land. Kanskje det var noe vi kunne lære her. Kanskje er det noe de i de afrikanske landene gjør som vi burde kopiere. Og dette var jo fattige mennesker.
kanskje har det sammenheng med at de lever på opprinnelig mat, de har en mikrobiota som ikke er forstyrret, de er ute i dagslys og får ICD-vitamin. Ja, og de argumenterte vel for at det var en veldig mye yngre befolkning da?
Ja, det har jeg sagt, men det er et studium gjennomført av inntett mindre enn Pastørens støtte som har korrigert for, altså alderskorrigert og sett det i samme aldersgrupper og viser at den innvendingen holder ikke. Nei, og det er jo litt interessant at
Jeg tok to doser av den vaksinen ganske tidlig, fordi jeg var samfunnskritisk helsepersonell. Jeg ble veldig syk etter andre dose. Jeg har aldri vært så syk i hele mitt liv. Jeg følte meg så elendig.
Men jeg har jo aldri hatt influensa før. Jeg er jo sunn og frisk og ung, eller relativt ung, det kommer jeg på øyet som ser. Men da jeg begynte å reagere og ble litt forundret, var det når de skulle begynne å vaksinere unge og friske mennesker.
Det har jo ikke pleidet blitt gjort ved en vanlig influensasesong, for eksempel. Da er det jo helsepersonell og syke og eldre, som står i fare for å kanskje dø hvis de får influensa. Og det var jo da jeg begynte å bli litt nysgjerrig, og gikk på foredrag sånn som ditt, for å prøve å forstå hva som skjer her. Fordi når ting ikke gir mening, så må jeg finne litt ut av
Ja, hvorfor er det sånn og slik? Og jeg er også veldig nysgjerrig, sånn som deg, på hvordan nå i ettertid kanskje vi kan lære litt av dette her da. Ble dette som du beskriver, ble det sendt inn og rapportert til helsetilsynet?
Nei, jeg tror faktisk ikke jeg gjorde det. Det var jo bare to dager hvor jeg følte meg veldig ille, og jeg trodde jo på det tidspunktet, eller jeg vet jo ikke, på det tidspunktet så tenkte jeg at ja, men nå lager kroppen min masse antistoffer, for de sa jo at det var normalt å ha litt sånne influensasymptomer når du tok den, og det var et tegn på at kroppen din bare egentlig danner antistoffer. At du får en slags sånn, hva er det man kaller det, en slags sånn
reaksjon i etterkant immunreaksjon kaller de det vel? Det er jo normalt at den får en sånn reaksjon etterpå, men du er jo ikke alene om å fortelle at du blir veldig syk. Nei.
Det var jo veldig mange rare argumenter også, for det var noe av argumentene for at man skulle ta, for det var jo når de begynte å masse om en tredje dose at jeg virkelig begynte å sette meg inn i det, for da var jeg litt sånn, jeg ble så dårlig etter det. Da begynte de å argumentere for at grunnen til at man skulle ta vaksinen også var for å senke
syke fra været, fordi det var så mange som ble syke av covid, og at man forhindret at man ble så syk av det. Men det var litt rart for meg også, for samtidig så måtte du karantene uansett, sånn at da måtte du holde deg hjemme uansett. Men så var det sånn at hvis du tok tre doser, så måtte du ikke i karantene likevel. Så var det så mange ting som jeg reagerte på. Og så tenkte jeg at jo, men jeg blir jo hvertfall hvis jeg blir syk av å ta vaksinen, så
må jeg være hjemme for å jobbe uansett for jeg klarer ikke å jobbe når du hadde en så sterk immunrespons som jeg hadde og jeg reagerte også veldig på at folk som har peiling sånn som deg
Jeg skrev et innlegg også i Subjekt om hvordan Robert Malone, som egentlig er den som oppfant mRNA, som gikk ut og advarte at han ble sett på som en anti-vaxxer og en konspirasjonsteoretiker, når han egentlig bare utifra det vi visste advarte om at man kan få betennelser i hjertet, det kan være festmål,
Det kan gå utover eggstokker og sånne ting. Og det hadde vi jo begynt å se at jenter fikk kjempeproblemer menstruasjon i månedsvis og åresvis. Det har vi sett nå i ettertid at det er flere som har hatt kjempestore problemer med det. Og vi så jo etter hvert at du fikk hjerteposebetennelse og sånn. Jo, men han hadde jo rett i sine...
i sine antagelser om hva slags type bivirkning vi kunne se. Så jeg vet ikke, hva tenker du om måten mediene har håndtert dette på? Fikk du skrevet noe om dine bekymringer? Etter hvert så ga jeg opp det og skrev noe på bloggen min. Det har jeg gjort.
Men det er jo det som er å håpe nå. For hele denne affæren, den er jo peppret med løgn. Til å begynne med, hva var opprindelsen til viruset? De som hevdet at det kom fra et laboratorium, de ble jo ikke vel ansett. Men det ble jo sensurert, skjedde og bennet. Men så nå etter hvert som du har fått høringer,
Om dette her, og det amerikanske rettsapparatet har tvunget frem opplysninger, så er det jo klart at det er vel liten tvil om at dette her viruset kommer fra et laboratorium. At det er finansiert, og det er jo nå etter denne avsløringen med USAID, at det var jo tross alt finansiert av USA. Men det var også noe som de ikke gikk an å si.
at det hadde bivirkninger, det var heller ikke noe som de kan si. Og nå har vi jo dette temaet med, som vitenskapsmann, så vil jeg jo si at dette her er et interessant tilfelle. Når vi ser at denne overdødeligheten, som vi opplever fortsatt i koronaperioden, den har vært ganske stor, 10%, 13-14% i Norge og høyere i England,
Den var av V. Men den tiltok ikke før etter at vi begynte å vaksinere. Det kan være en ren tilfellighet. Men jeg har på inntrykk av at myndighetspersoner vil prøve å finne andre måter å forklare det på enn at det kan være vaksine.
En som skal undersøke det, skal undersøke alle muligheter. Var det noe med lynet? Hva var det for noe? Og da er en av de faktorene, det er vaksin. Kan det tenkes at det er vaksinsårsak til overdødeligheten etter vaksineringen? Men vi får høre at det er long covid, at det er sykdommen.
Og at vi åpnet opp rundt samme tid også da, sånn vi startet vaksineringen, så det er veldig vanskelig å vite hva som er hva, men man må jo være åpen for alle muligheter, som du sier. Men har myndighetene og de som har ansvar, har de vært åpne? De kunne jo fort vært ute og legge alle tall på båret og vise hvordan det er. Så var vi slutt på alle konspirasjonstanker. Alt sammen. Da kunne diskusjonen om
Er det sammenheng med vaksiner og overdødeligheten? Har vaksinen hatt bivirkninger? Det kunne være vanskelig å si om vaksinering og død, fordi det var jo slik en periode at de som døde første 14 dager etter vaksineringen ble definert som uvaksinerte.
Og det har jo sammenheng med det at en får ikke dannelsen av antistoffer fullt ut før det har gått en uke til to etter vaksinering. Så derfor har de regnet at folk som er første uke og andre uke etter vaksinering, de er uvaksinert. Men hvis de døde av vaksinen de første to ukene, så var det altså på statistikken uvaksinerte. Hva er det vi får ryddet opp i dette for å vite hva som er sant?
Vi har jo alle fakta, vi har jo alle data. Men jeg må si at det er jo et mysterium. Det er vanskelig å forstå at den klarte å påtvinge hele verden til å vaksinere omtrent alle, uansett aldersgruppe, mot dette viruset. I USA så tror jeg faktisk de vaksinerte spebarn. Ja, ja.
Men hvordan, nå skal jeg virkelig være konspiratorisk, eller kanskje for å forklare noe. For da dette viruset, da det ble kjent at det begynte å fremkalle sykdom, og du fikk sykdom, covid-19, så er det nok noen som har allerede da visst at dette viruset kom fra et laboratorium. Det ville i så fall, hvis det kom frem, være en stor katastrofe. Og de ville ikke kunne vite det,
hvor farlig dette viruset var. Derfor satt de i gang med å lage vaksine til hele verden med det samme. Så det var en samordnet aksjon for å stoppe dette viruset, som de ikke visste noe om, fordi at det ikke hadde en naturlig opprinnelse i laboratoriet. Jeg kan ikke finne noen annen forklaring at dette er en panikkreasjon fra myndigheter,
for å stoppe et virus som har kommet ut av esken, og de ikke visste konsekvensen av. Da kan jeg forklare at, men hvis de hadde sagt, de kunne ikke ha sagt til verdensbefolkningen, folkens, et virus som kommer til laboratoriet, og vi har holdt på med farlige virus, har kommet på AV, en fremkallet sykdom, derfor er vi nødt til å gå inn for å vaksinere hele verden mot dette her.
sprette opp armene det eneste måten vi er sikre på at vi kan stoppe dette viruset på det ville jo heller ikke gå sant men det hadde jo vært rett hvis min antagelse er riktig jeg kan ikke forstå annet enn at panikken har slått de som har visst helt fra første stund at dette viruset kom fra et laboratorium var menneskeskapt
Ja, men jeg aner hvertfall ikke. Nå etter at vi har fått en president i USA som ikke har personlige egenskaper å se seg et så stort pris på, men på den andre siden så hadde han fått innsyn i noe av dette, som gjør at vi kan se hva som faktisk har skjedd. Det er veldig spennende. Hvorfor har ikke de som er såkalt hegner om demokratiet
vil et oppdrag demokratisk og fortelle folk hva som egentlig har foregått? Hvorfor ikke? Det er gode spørsmål du stiller. Jeg har lurt på mye av det samme. Men vi vet jo ikke. Vi må begynne å se på en avrunding. Nå i det siste har det jo vært en sak oppe om det er vel
en del dyr som har fått for mye D-vitamin. Og det er en frykt for at det påvirker eggene til hønene, og at det påvirker oss mennesker. Jeg har ikke helt skjønt alle detaljene rundt det, men jeg lurer på om det er noe du har satt deg litt inn i? Jeg har hatt store problemer med å forstå hva som foregår. Jeg skal prøve å forklare det.
Likevel, forklare hva som er fakta her. Det eggprodusenter har fått, de har fått et fôr som inneholder mer D-vitamin enn det skal gjøre etter lover og regler. De har fått mye mer. Slik at eggene inneholder mer D-vitamin enn de normalt skal ha. Er det skadelig for oss? Nei, det første spørsmålet er da... Ja...
om det er skadelig. Ok. Da får man se hvor mye er det. Så vidt jeg klarte å lese meg til, eller hørte ved å lese aviser og alt sånt, det var at jeg skulle inneholde noe som heter 12 000 internasjonale enheter. For de som tar...
D-vitamintilskudd, for eksempel 80 mikrogram, så det er 3200 internasjonale enertøy. Så det er fire ganger så mye i et egg, hvis du tar et egg. Men så er det igjen proporsjonene her. Det høres ut som at de har slått løs et giftstoff. Det er ikke det.
Vitamin D er et stoff som går inn i biokebiene og påvirker på en måte alle celler, men først og fremst er det knyttet til kalkstoffskiftet slik at du får skikkelig beinstrukturer og så videre. Har du for mye av det, så kan det føre til kalkavleiringer på steder hvor det ikke skal skje, i blodårene og urinveier, så du kan få urinnyrestein.
avlegging i nyrene. Og det vil han ikke ha. Så derfor sier han at pass på å ikke komme for høyt. Ikke komme for høyt. Spørsmålet er da om jeg hadde tatt et egg med 1200 om det hadde vært for høyt. Det hadde vært for høyt med folk som har en sånn har en
har tendens til å få sånne avlæringer som kunne være for høyt. Men det er kanskje greit å minne om at en halv time i solen en sommerdag, så får du laget ca. 20 000 sånne internasjonale enheter.
Så det er kanskje litt overdrevet, den panikken man har knyttet til dette? Jeg skal ta de som tok beslutningen i forsvar ved å si at de er bunnet av et regelverk som sier at hvis foret inneholder mer enn sånn og sånn, så skal det kasseres. Og produktene fra det foret skal også kasseres. Og så er spørsmålet da...
Altså for de har klart å skape en panikk her. De kunne benyttet anledning til å fortelle folk at vitamin D er helt livsnødvendig for oss. Og at de aller fleste nordmenn, kanskje 95 prosent på den tiden og året, har for lite D-vitamin. For de får for lite sol. Og i hvert fall innvandrere som har mørke utfall.
De har fått lite D-vitamin, med de konsekvenser det har. Det er ikke så ille at du får sånn her engelsk syke og den slags som var, men det kan bidra til at ditt immunforsvaret er nedsatt. Men de som har med lover og regler å gjøre, de må unnskyldes, for de kan ikke tillate seg å si at, ja, det er ikke så farlig likevel. De må følge boka. Og
Men når det er gjort, så kunne den ha fortalt at D-vitaminmangel er utbredt i den vestlige verden og i Norge. Svært utbredt. Og de bør få D-vitamin. Jeg har ikke sagt at de skal få egg som har fire ganger så mye. Men som det som er en anbefalt aksdose.
Det har ikke jeg sagt, men nå vet jeg ikke om det er med for riktighet at de sier de skal destruere alle disse eggene. Men det vil jo være, hvis du tok innholdet i alle eggene, det beste proteinet du kan tenke deg. Blander det sammen i en proteinsuppe. Varmebehandler det. Tørker det til et proteinpulver. Hver beste pulver du har. Så kunne du analysere det.
så hadde du hatt et kjempegodt, naturlig kosttilskudd for de som ville supplere det med D-vitamin. Du bør ikke ha det i kapslen. Du skal få det som et kosttilskudd. Men det er klart at jeg må ikke oppfatte som jeg er tilgjengelig å bryte lover og regler.
Men jeg tilhenger å bruke vetterforstand, sult, folkevest og så. Selv om det står i derer boken at det skal destrueres, det gjelder helt opplagt for toksiner, giftstoffer. Hadde det vært noe som sånn shoppgifter, som aflatoxin og det slags, mykotoksiner, så må det destrueres. Men her har vi med et vitamin å gjøre
som er litt over den konsentrasjonen som en har bestemt en ikke skal ha over. Men rent videnskapelige studier og sånne ting for friske mennesker, det er ting som ikke teller her. Men på den andre siden er det veldig rart å sammenholde
Denne panikk-artede relasjonen på at et egg eller egg skulle kunne inneholde litt mer av det som er dose, det får panikk og destrerer. Samtidig som du kommer ut fra vaksinasjon og holder på å dø, at det synes jeg ikke vil bry seg om.
Vi har snakket om Bovar i dag. Men der snus alt på hodet. Der er det den som sier at jeg er litt skeptisk til Bovar. For det hører ikke hjemme her. Vitamin D hører hjemme i oss. Vi må ha det. Bovar trenger ingen. Det er et fremmedstoff. Det er et kjemesyntetisert fremmedstoff. Og vi som ikke vil ha det, vi må argumentere for at vi ikke har det. Det er helt bakvendt. De snur tingene ut.
på hodet og frem igjen alt ettersom det passer situasjonen. Ja, for det er noe med det at det som også er viktig er at vi som forbrukere får informasjon om hva vi får i oss. Sånn at det er jo litt sånn, hvis man opplyser da om at alle disse egene inneholder mer D-vitamin enn det som egentlig er anbefalt. Og
å gi beskjed om det, merker det godt, så kunne man jo kanskje ha såkt det likevel, som et vitamintilskudd nesten, ikke sant? Men...
Og jeg synes jo det er urovekkende at de ikke ønsker å merke hva slags melk som inneholder, eller melken inneholder ikke metalenhemmere, men det å vite at den kua som har produsert den melken har fått det, det kunne de jo opplyst om. Det gjorde de jo til å begynne med at dette her er klimamelk for de som ønsker det, og det var ingen som ville ha det, og da valgte de å ikke merke det. Da kan det være i all slags melk du får kjøpt fra Tine, ikke sant? Ja, ja.
Så jeg velger å kjøpe melk fra Røros-meriene, og det er jo økologisk også. Da er jeg i hvert fall sikrere på at jeg ikke får det i meg. Jeg kunne sikkert ha kjøpt de eggene med ekstra D-vitamin. Jeg har jo bare ikke tatt D-vitamin-tullskudd ved siden av. I en pakke på tolv er det kanskje ett eller to egg som har forhøyet D-vitamin. For at du skal få noen skadelige effekter, så må du ha det over tid.
Ja, ikke sant? Men som sagt, jeg tror at unnskyldningen for de som har tatt beslutningen her ligger i at de må forpliktet forholde seg til et regelverk. Og det skjønner jeg at de må forholde seg til et regelverk, absolutt. Men jeg er enig med deg i at måten man har formidlet dette ut er litt sånn merkelig. Det er panikk. Jeg tror det var en av de verste giftene som har sluppet løs i Norge. Men
Men det er det jo ikke. Jeg kunne fortelle om at dette er et av de viktigste vitaminene vi har.
Vi har jo snakket med Torkel Fære litt om D-vitamin og hvor viktig sollys er, men at sollys også inneholder mer enn D-vitamin, som vi kanskje ikke kjenner til, som gir oss masse positive helseeffekter. Og det samme med mat også, det kunne vi gjerne snakket om, men det rekker vi ikke i dag. Men også det når det kommer til vitaminer i mat, så er det jo litt sånn at det er jo sikkert mye i maten som vi ikke har oppdaget enda.
Hvis vi spiser rene råvarer, så inneholder det kanskje mer enn bare de vitaminene vi kjenner til og de næringsstoffene vi har fått forsket oss fram til at eksisterer. Det som er konklusjonen på den samtalen vi har hatt, er faktisk at pass på å forholde deg til naturen slik når det gjelder maten vi spiser.
Den vis som art er blitt tilpasset gjennom hundre tusener av år, og våre forfeder før dem. Og når det gjelder drøftyggerne, hva de har måttet bruke millioner av år for å utvikle. Og så kommer det noen og sier at dette er vi tykkelig med, fordi vi brenner så jævla med CO2, og sånn at vi truer klima på kloden.
Det er for over en annen sak, men det skal vi ikke inn på. Nei, det rekker vi ikke nå. Men det er også interessant å diskutere. Tusen takk for at du ville komme til Snakk med Silje. Ok. Hvor skal vi være?