149. ALDRING: unngå sykdom, regenerativ medisin og oksygenterapi

Hallo? Hallo ja, vi skal besøke Erik Jensen her. Nye serie i podcasten Avhørt. Mannen i grått. Jeg har en historie som ikke er kommet ut. Og det er hva som ikke har foregått her. Den tidligere politimannen ble dømt i 21 års fengsel. To år etterpå mottar Avhørt redaksjonen et håndskrevet brev. Hva er det dere er? Vi har prøvd gjennom din advokat og svarer ikke oss lenger. Hvordan fant dere meg her? Hør Avhørt. Mannen i grått. Gratis der du hører podcast. Dette skyggespillet som har foregått her, er det ingen som har avdøkt det? Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. På mandag hadde vi en episode med Dr. Jason Sonners. Vi snakket om masse spennende temaer, men vi hadde da fokus på hyperbar oksygenterapi. Noe jeg har prøvd. Vi skal snakke litt mer om det utover i episoden i dag, for dette er en norsk liten recap på det vi snakket om med han på mandag. Alette, var det noe spesielt du følte det var interessant å lære om? Ja, jeg synes faktisk at han var utrolig flink til å forklare dette med at selv om vi jobber og jobber med å forbedre helse og ikke merke Hvordan han snakker om at det likevel skjer ting uten at vi er klare over det, som vi hele tiden må jobbe om. Det synes jeg var en aha-opplevelse for meg. Du venter hele tiden på om det skjer noe. Men det synes jeg var veldig kult faktisk. Ja, og det var en liten note til oss også. Fordi det skjer ting på cellenivå som man kanskje ikke registrerer. Velkommen til Biohacking Girls. I dag skal vi sette fokus på helse og anti-aging. Hva er det som skjer på cellenivå? På mandagens episode hadde vi med oss Dr. Jason Sonners fra Miami i Florida. Han er kiropraktor og en bioheckinglege som er opptatt av anti-aging. I denne episoden snakker vi om det med å reversere aldring og hvordan man kan unngå å bryte ned kroppen vår alt for tidlig. Titlen vår var jo faktisk at vi vil ikke dø sakte. De har kommet mye lengre i USA enn her i Norge, så det er alltid veldig gøy å snakke med utenlandske gjester som Sonners om det nye innfeltet anti-aging. Han er reflektert, god til å forklare, og det skinner gjennom i samtalen vår at han har en kjempe lidenskap for å hjelpe mennesker til bedre helse. Ja, det var helt klart. Først begynner han med å fortelle om disse klinikkene sine. Han har en i Pennsylvania og en i New Jersey. Han forteller om hva han driver med der, alt det nye innen tekken når det gjelder biohacking. Han er veldig interessert i dette med regenerativ medisin, og han har absolutt biohacking på agendaen. Og så har vi jo fått en del meldinger fra dere lyttere som lurer på om vi ikke kan åpne en klinikk sammen med han i Norge. Ja. Ja, det skulle vi ha gjort. Men jeg er jo veldig fristet til å dra og besøke ham neste gang jeg er i Miami. Og det som er interessant med Jason Sonners, det er at han er en veldig god formidler, som jeg sa. Han vet å normalisere disse store ordene som er brukt i biohackingen, sånn at vi får dette helseperspektivet som vi er så opptatt av. Og hele spørsmålet bunnet i noe som er så stort for oss alle, vi lurer på hvorfor vi blir så syke. Altså klart, du og meg, Alette, vi vet at mye har med stress og kosthold og det vi snakker om stadig på denne podcasten. Men vi går liksom og venter på at helsen vår skal bare bli dårligere og dårligere, og så prøver vi å gjøre noe med det. Men man glemmer kanskje at aldring er en helt naturlig prosess som man kanskje kan jobbe med i stedet for å bare la oss bli syke. Og det er ikke det at vi ikke vil eldes, vi vil jo bli gamle, men vi har lyst til å ha denne gode kvaliteten og energien og humøret vårt og staminaen helt frem til vi dør. Helt klart. Og vi har jo utrolig mange stressfaktorer i livet nå som vi ikke tar hensyn til. Og det er jo disse som ... fører til at denne aldringsprosessen som vi ikke er imot, men den starter bare alt for tidlig. Vi må ta et mye større hensyn til dette i dag. Dette er noe vi faktisk må jobbe aktivt for, fordi vi er så utsatt for stressere som vi ikke kan kontrollere. EMF, kjemikalier, denne dårlige maten, og alt dette hverdagsstresset. Og så selv om vi ser stor økning i hvor lenge vi lever, vi lever jo mye lengre, så ser vi at kvaliteten er dårlig på slutten av livet, og da er det ikke snakk om bare de siste månedene. Sånn å snakke om at mange har nesten 20 år med dårlig livskvalitet på slutten av livet sitt. Det er det han er opptatt av, og det er derfor vi ville ha ham med i samtalen på podcasten vår. Han er så lidenskapelig at han gikk tilbake til skolebenken for å finne ut mer om hva vi kan gjøre med akkurat dette spørsmålet. Ja, og jeg tror dette er grunnen til at vi biohackere trenger å reflektere rundt dette. Vi ser at det er en større og større gruppe av mennesker som ikke vil godta at livet ikke skal være helt topp helt til vi dør. Disse begynner å vokse, og det er veldig bra. Disse er opptatt av hva vi kan gjøre i dag for at livet vårt faktisk skal bli bedre på slutten. Ja, og det er jo akkurat det vi ønsker oss med denne podcasten også, å inspirere deg til å ta de små grepene, akkurat som Jason snakker om, fordi at moderne medisin fokuserer bare på symptomene, og vi må aktivt ta del i vår egen helse. Vi må faktisk biohekke helsen vår. Fremtiden ser bra ut, mye bra testing som kan gjøres, og det er mye man kan undersøke. Sonders forskning jobber med akkurat det, og det han kaller for aging clocks, som kan måle biologisk alder med metylering og telomerende. Og så har vi dette med DNA-metilleringen. Hva det betyr, det er når cellene setter en merkelapp, en liten kjemisk gruppe på molekylene som utgjør den genetiske koden i DNA-et vårt. Det er litt teknisk dette her, men vi får få det med. Disse kjemiske merkelappene settes på spesifikke steder i gensekvensen, og hindrer fysisk avlesning av genkoden, og dermed produksjonen av proteine-gene-koder. Dette har jeg rett fra Wikipedia. Tusen takk til Wikipedia. Det er bra. Og det samme med telomerene, som er et område med små repeterte sekvenser i enden av kromosomet. Man sier ofte en skolisse på enden av skolissen. For hver celledeling som foregår, blir det til og med litt kortere. De datene kan fortelle oss hvor vi er på vei inn i aldringsprosessen. Dette kan vi altså måle. Helt riktig. Sonners ser et skifte nå, at det er flere og flere som kommer inn på klinikken hans som ikke har noen symptomer, men som faktisk ønsker å bli bedre og bare optimalisere helsen sin. Før kom de inn til han når de hadde symptomer som de gjerne ville bli kvitt, Forebygging, dette er bra. Han ser at det å jobbe forebyggende har masse å si på livskvaliteten til de som er inne hos ham. Ja, for meg er det litt nysgjerrig på hvordan det ser ut når en klient kommer inn på kontoret. Og det er jo fordi at vi også har lyst til å lære mer om hvordan vi selv som klienter og pasienter kommer inn på kontoret i Norge. Han snakker om gentesting, som han gjør noen av gangene, men han er ikke så sikker på at vi kan endre genuttrykket vårt med det første. Det er mer arbeid rundt epigenetikken. Han bruker en test som er ganske kjent, som heter True Diagnostics. Den legger vi en link til under, så du kan se på de skippene til Norge. Der kan man lære hvordan du takler det miljøet kroppen din lever i. Det har et stort potensial for forbedring hos alle sammen. For det er noe man kan ha kontroll over, det med epigenetikken. Jep, det er helt riktig. Vi må slutte å ha en passiv tilnærming med dette med å bli eldre. Det er sånn det fungerer hos fastlegen. Han kommer med eksempelet på en diabetiker som kommer inn og sier «Nei, nei, det er fint, det er fint, du er helt innenfor, du er helt innenfor å gå år etter år. Ops, du har diabetes, nå må du ha medisiner». Så det er liksom det eksempelet på at i stedet for å jobbe forebyggende, så venter man til problemet er så akutt at man kan settes på medisiner. Ja, Alette, og du vet jo også at det er mange med prostata og andre diagnoser som bare kommer tilbake med denne vedlikeholdsundersøkelsen. så er det faktisk noe å gjøre. Så hvis du kjenner noen som har diabetes eller har andre sykdommer som man kan manipulere, og ikke nødvendigvis bare vente og se hvordan det går, så send denne podcasten til dem, så de kan få høre. For han snakker mye om testing Jason Sonners, og hva det kan vise, mønstrene vi har beveget oss og spist gjennom et langt liv. Hva kan vi gjøre for å optimalisere alt det vi har snakket om nå? Og da begynner han å se på en og en liten ting, og alle de små endringene sammen blir veldig stort. Og det er alt fra giftstoffer til hvordan det står til med tarmhelsen og dette med intoleranser. Vi hadde jo en fin gjest på podcasten som plutselig ble frisk, ikke sant? Renate? Renate, som ble frisk fordi det var intoleransen hennes som stod i veien for hennes helse. Hun var syk veldig lenge. Hvis ikke dere har hørt den podcasten, så gå tilbake og hør, for den er faktisk utrolig inspirerende. Vi snakker selvfølgelig med Sonners om mat. Han er litt oppgitt over hvor langt fra det som er naturlig når det kommer til mat vi har kommet. At dette med mat har blitt så utrolig komplisert for oss mennesker. Vi har på en måte ikke en menneskelig diet lenger. Han mener at en menneskelig diet burde være rimelig standardisert. Vi er egentlig ganske like, bare med disse små forskjellene utenfor hvor på planeten du bor og hva som er tilgjengelig, for det er du som Men dette har vi nå surret til og lavet det så teknisk og vanskelig for folk. Jeg har vært litt frustrert over dette med kosthold. Og det er vel kanskje også vår store kampsak av dette. Det er bare trist å se, og du ser folk gående og stående og sittende overalt med sånne poser med mat og Det er på en måte, man kan heller ikke ha et sånn blikk hvor man ser overfra ned. Man må prøve å forstå hvorfor samfunnet er folkestresset, folk har mye å gjøre. Men det kommer ikke til å slutte, for å si det sånn. Så det er bare en og en av oss, hver og en må ta dette på alvor. Og det er spesielt to ting som skaper store problemer for oss. Og det er jo det ene som har med å gjøre, men andre ting også. Kronisk inflammasjon. og når mitokondrene blir ødelagte. Fordi at alle kroniske sykdommer som kommer til oss, stammer fra det. Mat vi spiser er jo selvfølgelig denne komponenten, og dette med intoleranser som man må finne ut av, og de giftstoffene, for vi kan ha for mye av mye som da skaper ubalanser i kroppen vår. Og vi måtte spørre om han noensinne har sett en person uten giftstoffer i kroppen, Og svaret hans var nei, på alle de de tester så er faktisk giftstoffer i hver og en av oss. Tenk på det, ja. Men han sa at det ikke alltid er det største problemet likevel, fordi vi klarer jo å rense mye så lenge vi har andre friske ting. Ja, og dette er jo også biokjemiske individuelt hos hver og en av oss, og det er lettere å gjøre noe med ett problem hvis du kan se det på en test, at du faktisk har noe som kan forbedres, sånn som etoksiner og Man blir motivert, man kan finne en liten ting å forbedre, og så er det disse små prosentene som sammen blir en stor endring til slutt. Så begynte vi med hva som egentlig er forskjellen på dette med regenerasjon og degenerasjon. Degenerasjon er nedbrytningen, og regenerasjon er oppbyggingen, katabolisk og anabolisk. og vi kan ikke være for lenge i hvert av disse stadiene. Vi må gå fra det ene til det andre for å skape autofagien vår, denne fornyelsen av cellene. Vi må bli kvitt de dårlige cellene våre, så vi må frem og tilbake her. Da stimulerer vi både vekst og fornyelse. Stamceller blir bygget, vi vasker og vi bygger. Det er en naturlig rytme i naturen vi levde i før, som vi da nå mangler, så nå må vi inn Og ut av disse stadiene må vi tenke mer på det, for vi har det ikke lenger naturlig i det moderne miljøet vi lever i. Vi må faktisk skape dette selv nå. Det er derfor vi må hele tiden tenke på disse forskjellige biohacksene våre. Og her er et eksempel, det er jo det å drive med faste. Da får vi faktisk sterkere celler. Ja, det er jo så enkelt. Gå og legge seg av kvelden og bare utsette forkosten ditt. Ja, så er du i gang. Men dette med tradisjonell medisin mot det som han kaller for regenerativ medisin er interessant, for kroppen trenger utfordringer for å kunne stimulere denne veksten. Og vi vil ikke dø sakte, nei. Dette med tradisjonell medisin og regenerativ medisin er også veldig spennende, for kroppen trenger utfordringer for å stimulere vekst. Tradisjonell medisin har gjort at vi ikke trenger det. For eksempel mat. Leger kan si at mat ikke har noe å si på sykdom, men vi vet jo nå at det har det. Vi har distansert oss fra årsakene til sykdommen og tenker mer på hvordan man kan medisinere og døive symptomene. Det gjør at vi dør sakte, og vi får hjelp av medisinene for å lindre og døive symptomene. Jeg må bare komme med et eksempel, for jeg har hatt besøk av min far, og han er litt over 80 år, og når jeg så det arsenalet med piller han tok for høyt blodtrykk og kolesterol og alt mulig, så var jeg litt sånn, ok, du er en av de som vi snakker om, i og med at det var akkurat denne podcasten vi holdt på med nå, tenkte jeg, du er en av de som har de siste årene dine full av medisiner. Men jeg sa ingenting, det er ikke så lurt alltid. Regenerativ medisin er i hvert fall det stikk motsatte av dette. Her ser vi hele tiden etter hva vi kan gjøre for å bli bedre. Dette med hormesis. Vi vil skape endringer og vi vil stimulere for å skape adaptjon og reparasjon. Hva er dine svakheter, og hva skal du jobbe med? Det er det som går igjen i regenerativ medisin. Jeg synes den boken til Jason Sondre, som vi kjøpte på Amazon, var utrolig lettlest og informativ. Den handler om så mye som vi trenger å snakke om. Han skrev den fordi han ville at folk skulle skjønne dette med gener og epigenetikk. og hva hyperbar oksygenterapi kan gjøre for helsen vår. Det kommer vi tilbake til litt senere i denne sendingen, men han vil at vi skal forstå at det er så mye vi kan gjøre og trenger å gjøre for helsen vår hver eneste dag for å bevare den optimale helsen, eller bedre helsen vår. Han har tro på at vi skal gjøre det som skal til for helsen vår, men bare vite hva vi skal gjøre. Og det er jo akkurat det vi vet. Og den infoen får vi ikke hos fastlegen vår, så jeg ville absolutt investert i boken til Jason Sonners. Og det var noe av det du snakket om før også, Monika, tidligere. Det å høre på hva han sier for kanskje å være litt mer rustet mot fastlegen din. Det er jo masse du kan spørre fastlegen din om. Og kanskje du har en fastlegen som er åpen, så kan man faktisk... Få litt hjelp hvis man vet hva man skal spørre om. Ikke sant? Han sier vel også at dette med blodprøver viser veldig lite, ikke sant? Det er det han gjør. Og det er jo gjerne det som du får tilbud om hos fastlegen. Og helst ikke alle blodprøver, da må du et annet sted. Men nå går vi inn i et superviktig tema, nemlig vitamin O, eller oksygen, og viktigheten av oksygenbehandling. Hvorfor trenger kroppen oksygen? Ja, Jason samlinger kroppen med en bil som trenger bensin. Du trenger drivstoff som mixes med dette oksygenet, og maskinen tar til seg luft, og oksygenet tar til seg drivstoff. Og så skjer det en liten eksplosjon, som skaper både energi og varme. Og så en eksorsjon, altså en utmattelse, som bidrar til å kvitte seg med avfallsprodukter som vi skal ha ut. Og da cellene våre er ganske så like som denne bilen, denne maskinen, så mitokondrene i cellene er på en måte en maskin. Og her er drivstoffet maten du spiser. Og denne maten brytes ned til energipakker som heter NAD-maskiner. så kan cellene lage energien. Og om vi ikke får det riktige drivstoffet, altså den riktige maten, så kan heller ikke cellene lage god nok energi for oss. Og det samme gjelder med oksygen. Vi må ha nok oksygen, men du må ha begge deler, og du må kvitte deg med avfallsstoffene. Mhm. Oksygen er faktisk en av de viktigste trinnene. Mangler man oksygen, kan ikke de andre prosessene skje. Vi ønsker å finne måter å øke oksygenet til cellene på for å øke denne ATP-produksjonen, altså cellenes energiproduksjon. og man kan jo se det på en sånn mettning vi har det jo til og med på overringen vår en sånn oksygenmettning og du kan ha en test så du får hos legen så setter du fingeren inn i så måler det mettningen på et oksymeter og du får nok greie tall når du ser på det sier han og jeg har prøvd det selv og vi er begge to like du kan like mellom 96, 97 eller 98% men det betyr at du bærer mye oksygen men så mye som det er mulig for kroppen å bære og poenget er vel ikke at du kan få mer oksygen inn på den måten men sånn som vi lever nå, å puste inn. Og det er også grunnen til at oksygenterapi med sånn trykk har blitt oversatt i så mange år. Men så viser det seg også at om man legger seg under dette trykket når man får oksygenbehandling, så er det selve prosessen med opptaket den blir veldig annerledes. fordi etter det skapes et midlertidig trykkpress, så gjør at kroppen klarer å ta disse oksygenene inn i cellene våre. Men før vi dykker helt ned i HBOT, lurer vi på om det er andre teknikker for å få mer oksygen til cellene, og da snakker han om dette med å dempe stresset at vi puster så overfladisk og ikke tar disse dype pustene vi har dårlig holdning og vi trener for lite da blir man hypoxik så ja, note to self det er alle disse tingene vi jobber med hele tiden de går igjen og igjen Og tipsen er da at du skal trene og gjøre mer pustarbeid, det er greie, og det er også faktisk billige måter for å få mer oksygen. Det er ikke alle som har lyst til å gå i oksygenterapi. Men den oksygenterapien startet jo da de bygget Brooklyn Bridge, forteller han. Så bare helt kort om det, at dykkerne gikk ned for å bygge, og de fikk en lidelse som jeg kjente lignet litt på dykkersyke, Ja, det var det ikke skikkelig. Ja, og da ble det laget et sånt dekomprimeringskammer for å få dem til å håndtere trykkforskjellene bedre så de kunne utføre arbeidet sitt. Og da kunne de, for lenge siden til, så de mange andre fysiske forbedringer, det kan jo hende at noen av disse stykkene hadde et sår, og de så at såret ble bedre etter flere typer infeksjoner og skader på vev, gamle skader som ble bedre, stråleskader, amputasjoner, og kroniske betalelser, så da begynte dette å bli satt i system, og folk åpnet øynene litt mer for HPOT. Og når det gjelder HPOT, er det snakk om å øke trykket og antall behandlinger, om man er veldig alvorlig syk. Men for oss som biohackere, hvis du bare ønsker å optimalisere helsen, er det snakk om færre sesjoner, og ikke nødvendigvis at du må gå så langt ned i det trykket. Det var vel det han sa, ja. Ja. Jason minner oss på, siden det er en trend i biohack-miljøet, at dersom litt er bra, så må mye være enda bedre. Note to self igjen. Vi er veldig bevisst på dette. Det er lett å gå oppslukt, så man må definere målet sitt. og kjøre behandling ut fra hver og en sin tilstand. I Norge bruker man målet KPA, mens han snakker om atmosfærer på 1, 1,5, 2 og 3 atmosfærer. KPA er trykkmålingene som jeg har sett i Oslo. Vanligvis får man kun 2-3% oksygen, men med trykket kan man komme opp til 30% og kanskje litt mer. Det kan holde for livsstilsforbedringer. Når det gjelder forbedringer, kan man oppleve to typer. Den ene går på korttidsforbedringene, som går på immunforsvaret, optimale ATP-produksjon, mindre betennelser og balansere sentral nervesystemet. Men det folk vil ha, er langtidseffektene. Nye blodkarvekst. Vi vil ha nytt og ferskt blod, nærmere Neurogenesis, det er vekst og utvikling av nervevev og synapser i hjernen, og så vil vi ha stamcellene våre nye og fine, og så vil vi ha disse telomerene at de skal bli større. Disse små som du snakker om ytterst på skolisen, de som blir mindre og mindre, de vil vi at seg øke. Og hvor mange behandlinger trenger vi? Jo, 20-30 behandlinger på kort tid, cirka to måneder. Da skal man ta det litt sånn intenst, ikke sant? Og så etter det kan man gjøre en vedlikeholdsperiode to til tre ganger i året. Og han mener jo mer er bedre, egentlig. Det var jo egentlig konklusjonen hans. Ja, til nytte gjelder det ikke å holde på med en gang i måneden eller en gang i uken å holde på med sånn vedlikeholdsarbeid, mener han. Men dersom penger og tid ikke betyr noe, da, så kan man gjøre alt dette. Ja, selvfølgelig. for det er jo det at med den ene behandlingen da får du ikke langtidseffektene som er ute etterhånd men kanskje de på kort sikt Men han er jo avansert, for han har jo sin egen klinikk og har tilgang, så han kan gå inn og legge seg i kammeret så mye han vil. Heldigvis. Og med forskjellige trykknivåer, så jeg er ikke nærheten av det, men jeg kan jo kanskje dele litt av min erfaring, som vi snakket om på podcast med Jason, men kanskje enda litt mer her. Veldig gjerne, jeg har veldig lyst til å høre litt om dine, for du hadde noen fine spørsmål til han også, som jeg vil at du skal dele. Ja, for den første gangen jeg gikk inn, så var jeg ikke klar over at jeg skulle utligne trykket mitt, så det var egentlig veldig dumt. Det ble kanskje sagt, men jeg bare fikk det ikke med meg. Så jeg hadde litt trykk i ørene, en sånn ubehagelig trykk. Faktisk, jeg måtte ta en tur til han, kiropraktor Kasper Andresen, som jeg hadde på podcasten, han er gjerne nevrologen vår. Og da hjelper han meg med det. Men i alle fall, så det var litt dumt. Men bortsett fra det, så hadde jeg da 20 behandlinger, og kjøpt en sånn pakke. Den kostet 20 000 kroner, så det var jo litt av en investering. Og dette gjorde jeg da som biohacker, ikke fordi jeg var syk. Jeg synes nok de 20 timene å ligge der var utfordrende for meg, fordi jeg har det veldig travelt, har mange jobber, og klarte ikke å sove, for det er jo morgen klokken ni, da er jeg jo opplagt, og jeg hadde nok likt bedre å bruke tiden på trening og på fritid. fritidsting eller andre ting enn å ligge inne i det kameraet, så jeg var kanskje ikke helt sånn mottakelig heller. Men er det en klokketime du må ligge helt stille inne i der? Ja, du ligger i en hel time. Og hvis du har litt klaus, så kan det være litt ubehagelig også, fordi det er jo helt lukket. Og du kan ikke komme ut hvis du får panikk eller angst eller uro. Så kan du ikke komme ut på sekunder, for du må dekompress før du skal ut av det. Og det kan du gjøre på to forskjellige, tre forskjellige hastigheter. Så det tar fem til ti minutter før du klarer å gå ut etter en sesjon. Så du må sette av en halvannen time. Men kan du lese der inne? Har du liksom plass til å ha en bok? Ja, og da ligger du med en ampute, og så kan du ha pledd hvis det er kaldt, og så har du med deg bok, det hadde jeg i alle fall, jeg leste masse bøker. Kan du sove, de som vil det, sånn som Jason, han drev med pusteteknikk, og det var helt uaktuelt for meg. En av disse terapeuten, det er Krista for eksempel, vi kan legge en link til hvor du kan finne informasjon fra oppklinikken eller koaklinikken. Da kommer de inn, og så spør du gjennom en liten høytaler, så du er ikke alene. Det føles ikke helt sånn panikkaktig, men om det går fint, om det skal gå ned litt dypere i trykket, og Og det som skjedde, da jeg kom på 9 i trykket hos meg, da kjente jeg nesten at jeg ble svimmel. Det var ubehagelig for meg. Og jeg mentalt bare fikk litt uro, for jeg fikk panikk, for det var så lang tid til å komme opp til 0 igjen. Og det var det som skjedde. Men da sa jeg, du kan bare ha meg tilbake til 8. Og det var litt fint å høre med Jace nå, at det ikke nødvendigvis er det høyeste trykket eller det dypeste dykket som gjør at du får best effekt. Nei, nemlig. Men så har du vært på disse 20 behandlingene. Har du kjent noe, Monika? Nei, så jeg har ikke kjent noen ting, men jeg gjorde jo en test både før og etter på Carino Health. Da hadde vi tatt en undersøkelse. Vi kan finne linker på det. Da var det nok litt cellhealing og økt nitrosyre. nitric oksid som blir målt da. Men det er jo akkurat det at de endringene, det er ikke det at du føler endringen så stort når man gjør en sånn type behandling i henne også. og han sammenlignet dette med supplementer og da gikk jo vi fem på ja, vi tar supplementer det synes jeg var så utrolig beskriven akkurat det, når han spør ja, tar dere noen supplementer? og ja, vi tar ditten og datten, kjenner dere noe? nei så sa han, ja det er det samme, dette jobber på cellenivå, så da fikk vi det synes jeg var veldig kult faktisk Ja, så må man bare tenke på oksygen som et næringsstoff, og det er derfor han kaller det for vitamin O, så tillesser kroppen å ha nok oksygen, sånn at de andre prosessene, som type cellebedring og sånn, kan virke bra. Men det er jo en del ting man skal kunne måle. Jeg kunne ikke sett det heller, at det med økt HIV, økt rem, økt dypsøvn, økt energi og mindre syk. Altså, jeg kunne faktisk ikke merke det, men det kan jo hende det skjer ting likevel. Det kunne hende at jeg le for selv, hvis jeg ikke hadde tatt den. Jeg vet ikke. Nei, det er akkurat det. Men jeg har jo også hatt en kunde som har gjort det samme som deg, men hun har jo vært veldig syk, så hun har hatt intense behandlinger. Og det som jeg synes var sykt med henne, som både hun og jeg så som tydelige tegn, det var at hun fikk utrolig mye penere hud. Altså det ble helt sånn glatt og pen, og det sa han, ja det kan være en selvfornyelse som kan synes i huden, men du har jo så pen hud, Monika, så det var ikke noe synlig på deg der. Nei, ja takk skal du ha, men det var det ikke. Men han snakket om de fibroblastcellene og kollagene som påvirker huden og ligamenter og vever, det er jo det som handler om sår og smerter og gamle skader som kan bli bedre simulert. Så man kan nok føle seg bedre, og dette med sårheling er jo også vanlig hvis man er ute etter bare en generell velvære opplevelse. Så vil man nok utsette aldringen på det, sier han. Jeg synes det virker bare helt magisk, men jeg bare venter på at det blir litt mindre dyrt, slik at man kan faktisk fortsette med det. For det snakket han jo om, det er ikke noe vits i å ta den en gang i uken, men for du må investere litt. Så jeg synes det er kjempespennende. Men det er jo andre fordeler her også. Vi får jo mer energi til mitokondrene og forbedring av de hvite blodcellene, og dette kan jo motvirke infeksjoner, Så er det reduksjon av cytokin-responsen, altså mindre inflammasjon, mindre ødemer og hevelser. Ja, og dette med fibroblast, det snakket vi om, syntesen for å bedre kollagen som vi ser på huden. Men også frigjøring av samceller, for du må bete visst trykk for at det skal skje, og det er over 40 eller 50 år. jeg tror kanskje det var 50, at det påvirker stamcelleproduksjonen. Så det er jo fint. Det skjer ikke de første sesjonene, for du bygger deg opp når du ligger der. Du begynner kanskje på 20-30, og så neste gang er det 40, og så neste gang er det 50. Og det er veldig viktig at man graderer seg inn i disse trykkene. Så da har de forskjellige trykkene tydeligvis litt forskjellig effekt på helsen vår. Men til og med mer vekst er jo også da, som vi snakket om, mindre oksidering, altså i forhold til oksidativ stress. Også er det den energien til cellene, til mitokondriene og neurokineset som du nevnte tidligere med vekst og utvikling av nervevev og disse synapsene til hjernen. Det er bare ett spørsmål til. Jeg husker du snakket så mye om trykk i ørene. Ble det bedre etter hvert? Ja, for det er det du skal gjøre. Og da ligger egentlig en liten beskjed inne i kammeret sånn at det Hvis du kjenner trykket, så skal du utligne trykket. Og hver gang du går litt dypere i trykk, du går ned og dykker dypere, hvis du tenker sånn, så øker trykket hjørnet igjen, så må du blåse det ut på nytt. Du kan liksom åpne skjeven din og massere litt og sånn. Samme ting som man gjør i fly. Og så vil jeg bare si at det er en alarmknapp på inni kameret også. At hvis du får helt panikk eller noe skjer, så trykker du på den. Og da er det den hurtigste nedgraderingen av trykket som skjer, og så åpner kameraet seg automatisk. Så dette med trykk er jo veldig viktig, for dette... Det var veldig skummelt å gå inn i, det må jeg si, med litt halvveis claustrofobia. Men det gikk fint, og da er trygghet, og det sier jo Jason at det er trygt. Ja, det sier han at det er veldig trygt, og veldig få mennesker som, det er ikke så mange som opplever den der claustrofobien heller, og det er jo sikkert fordi man er godt forberedt da, når man først går inn i en sånn behandling, så har man forberedt seg på det, vil jeg tro. Så, ja. Men det er vel noe med medisinering og sånn, hvor du skal være litt forsiktig med å gå inn i den. Det snakker han vel litt om, at det er ikke alle som skal ta det. Og det må man jo da snakke om. Og uansett så må du jo ha, du kan jo ikke bare gå inn i et trykkkammerat og snakke med noen terapeut. Men hvis du ikke klarer å ligne uttrykk i ørene, hvis du ikke mestrer det, da skal du visst ikke ha hyperbarbehandling. Hvis du ikke har den evnen til å blåse uttrykket. Og han mener jo at det til og med gravide kan gå inn. Men det skal ikke vi gå god for, så det var bare hans tanker. Så hvis du går for dypt opp til disse tre atmosfærene han snakket om, så kan det skje en sånn oksideringsforgiftning. Men tilbake til less is more noen ganger, og vi biohackere som skal ha for mye av det gode, så er det jo ikke nødvendig å ha så høyt trykk. Nei. Nei, så dette var en interessant episode. Jeg har lyttet på den flere ganger, og hver gang så hører jeg noe nytt, og måten han sier ting på, det er sånn, jeg merker at jeg har gått rundt og sagt, det hiler på selgenivå, har jeg sagt hele uken. Når noen spør meg hvorfor. Vi håper han vil komme og besøke oss i Norge. Han var i hvert fall, da vi la på, så var han veldig keen på å besøke oss i Norge. Ja. følg med, men kjøp gjerne boken hans hvis du vil det, så skal vi legge linker til hvor du kan finne han. Men neste uke så skal vi snakke om hormoner. Ja, så følg med, ikke legg på i sommeren, vi er her hver eneste uke, og vi har med oss Helena Enger, Og temaet er? Det er da disse bioidentiske hormonene, som vi har fått mye spørsmål om. Så gled dere til å lære mer om det også, så må dere ha en nydelig sommeruke. Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.