125. IMMUNSYSTEM: kosttilskudd & hacks

Seks er gøy, men også blodig alvor. Du skulle bare visst hva vi mennesker har drevet med av synd, nytelse og faenskap opp gjennom historien. Jeg heter Nina Brockmann, og i Seks med Dr. Brockmann får du elleville vitenskapshistorie, seksforskningens hotteste tips og mest absurde studier, og et helt nytt blikk på bestforeldrene dine. Nå er du advart. Du hører Seks med Dr. Brockmann gratis overalt hvor du hører podcast. Husk å følge podcasten, da! Hei dere! Velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kolleger, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, lifecoaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Siden vi startet med denne biohackingen, Monika, så har vi hatt et stort fokus på dette med immunsystemet vårt. Både fordi vi ikke ønsker å være syke, fordi vi har vært syke, vi har vært gjennom covid og alle disse tingene, men også fordi vi ønsker jo å ligge i forkant. Vi har lyst til å forebygge. Det er jo en biohackers oppgave. Det er å forstå de underliggende tingene og ikke Ikke bare reparere når vi er blitt syke. Det er noe av det vi har skjønt. For det tar så utrolig mye lenger tid å reparere og komme seg etter en sykdom. Nå er vi jo fremdeles på tampen av denne influensasensongen. Mange tenker også på dette med vaksine. Er vi egentlig veldig lei av disse virusene, er vi ikke det? Vi hører om dem hele tiden, og vi har henne fra Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, og vi har alle disse her som står og sier at nå må dere vaksinere dere, nå må dere vaksinere dere. Jeg skulle ønske vi kunne ha litt annet fokus, litt mer i forkant, og det er det vi har snakket om hele tiden. I dag møtte jeg en biokjemiker. Det var veldig spennende å snakke om bakterier. Det er så mange ting å forstå. Vi forstår bare en brøkdel av alt. Det er så stort. Denne episoden skal ikke handle om hvorvidt du bør eller ikke bør ta vaksine. Men vi vil fremheve å snakke om hvordan vi kan sørge immuniteten vår. Det er det vi kan satse på. De langt over 200 pressekonferansene som Folkeinstituttet holdt under pandemien, så glemte de faktisk å ta opp dette viktige temaet. Og det synes vi er en god inspirasjon til podcasten vår i dag. Og det skal handle om immunitet. Det er altså rett og slett våre forsvarshelter. Det er jo et stort immunsystem. Det har mange oppgaver. Det består av små celler, hvite blodlegemer som har sine spesielle oppgaver. Men også består immunsystemet av slimhinder, barrierer og antistoffer. Her er det bare å finne fram notatblokken sin. Det lønner seg i dag å notere. Den fysiske barrieren består av huden vår. Huden som barriere skal beskyttes mot inntrengere. Og så har vi da noe som heter slimhindebarrieren, som er i munnhulen i magen og i termene. Slimhinder har vi i lungene, og vi kvinner har det også i underlivet. Og disse fysiske barrierene passer på ting som ikke skal inn i kroppen. De kommer ikke inn, men noe slippes alltid inn likevel. Huden absorberer veldig mye og særlig fettbaserte varer som man ofte finner i kosmetikk. Det trenger lettere inn via hudbarrieren. Det har vi snakket om i forbindelse med sauna, detox og alle kjemikalier. Via munnen og huden slippes det mye mer inn, og det er egentlig det verste. Huden tar til seg tungtaller, miljøgifter, og alt dette er jo myvelsene som har ikke helt kontroll på det. Når huden er hel og ikke har noen skader, kan den hindre disse mikroorganismene å trenge inn. Men man har jo ofte en liten rift eller et sår på huden. Det vet man når man er ute og skader seg litt, og da kan de mikroorganismene komme inn og skape sykdom. Slimhinder og tårvesker beskytter disse kroppsåpningene våre som ikke er dekket av hud. Det er helt utrolig. Mave- og tarmslimhinnene er også en fysisk barriere. Den største er selvfølgelig tarmen vår. Den kommer i daglig kontakt med alt det vi putter i munnen, maten vi spiser og alt vi drikker. Det kommer ned og inn i tarmene våre. Så har vi mavesyrens oppgave som er å drepe bakterier og mikrober som kroppen absolutt ikke skal ha. Så vi er jo ganske robuste egentlig. Tarmslimhinden har et lag med celler som skiller innholdet i tarmen, som allerede har passert tarmslimhinden fra det som er utenfor tarmen, så ikke dette blir blandet sammen. Kroppen er altså så unikt bygget at det er ingen datamaskiner. Ingenting kan måle seg om hvordan alle disse systemene jobber. For å holde oss friske, det er jo det som er utgangspunktet. Selv om de er bunnet sammen med elektriske bindinger, og de kan åpne for å beskytte oss, eller hvis det hadde vært en irritasjon der, Det kaller man for lektarm. Da kan inntrengene komme inn, og immunsystemet vårt kan iverksette og reagere. Når tarmen er lekt, så betyr det rett og slett at stoffer som ikke har noe i blodet vårt å gjøre, de slippes likevel gjennom tarmveggen og trigger en reaksjon av betennelse. Det kan være ufordeid mat, bakterier, råvirus og giftstoffer, som vi snakket om innledningsvis. Mange som blir alvorlig syke av for eksempel et influensavirus, nå blir jo veldig syke av det, de har et svekket ervervet immunsystem. Dette skal vi forklare litt mer om senere. Men det betyr at de ikke avviser disse virusene som kommer inn i kroppen rask nok, og i større gag baserer de seg på betennelsens fremmende ødeleggelser av virus inni cellene, noe som også vil ødelegge de friske cellene våre. Og når T-cellenaktiviteten, det er en type blodseller som hører til lymphosyttene, er redusert, Da kan dette se ut til å være en viktig årsak til alvorlig sykdom av dette, for eksempel influensaviruset. Det har du veldig rett i. Det er noen som bare blir helt slått ut av en influensa og får ettervirkninger og kanskje til og med fatig og så er det noen som kommer seg ganske greit gjennom dette. Immunsystemet vårt er delt i to deler. Det er det medfødte og det, som du nevnte, erbærete immunsystemet eller det tillærte. La oss ta det medfødte først. Det medfødte er jo utviklet gjennom millioner år med evolusjon, og det er det som beskytter oss mot tusenvis av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Dette er som ordet sier det medført og kommer til oss automatisk med en vanlig vaginal fødsel, men ikke med keisersnitt. Vaginalt så skjer det da at barnet får mors bakterier. Her strides de lærde litt om hvordan dette skjer, men i hele barndommen så utvikles dette med fødteimmunsystemet mens vi stadig utsettes for det verden har og byr på av bakterier. Men har det ikke nå funnet ut at det er så viktig med den vaginale fødselen at selv når babyen blir tatt med keisersnitt så dynker de litt av disse bakteriene på barna for å få de robuste med en gang? Er ikke det blitt ganske uvanlig nå? Jo, nå er det mer forståelse for det. Det er ikke alle som visste om dette for noen år siden. Nei, vi visste jo ikke det. Men det medfødte immunsystemet vårt består av naturlige killerceller, eller drepeceller. NK-celler, makrofager, og det er en type hvite blodseller som kan spise, altså ta opp og fordøye bakterier. rette av døde eller ødelagte celler og andre partikler. Dette er de naturlige drepecellene som aktiveres og skal gå til angrep når nye virusvarianter og mikrober dukker opp, som for eksempel enveninfluensa. Disse makrofagene er spennende, for de er på en måte frontline-krigerne, forsvarene av hele immunsystemet. De er spesialisert i å forsvare kroppen, og er kontrollørene over allerganer og binneved. Så de kontrollerer det vi kaller for homøostase, altså den indre fysiologiske likevekten eller balanse. Homøostase står for balanse. Og det er så interessant dette, og det er akkurat det jeg studerer for tiden med Joel Green, som har flere episoder med på podcasten, så jeg må si at dette er veldig interessant. Ja, og han kommer jo faktisk på biohacking weekend til oss også. Stor fint besøk. Vi gleder oss. Ja, vi skal lære mer om immuniteten vår der også. Vi kan ikke forstå helsen vår, vekten vår, utfordringene vi har eller farene vi utsettes for uden å forstå og fokusere på immunmekanismene. Og det betyr i grunn av at vi må gi kroppen vår et daglig omsorg for å optimalisere immunforsvaret. Ja, det er helt klart, og det er immuncellene som er mestere over immunsykdommer. Makrofagene kontrollerer, som sagt, den innre fysiologiske likevekten. Det er temperatur, blodtykk, væskevolum, konsentrasjon av salter i kroppen, og så videre, og så videre. Ja, for det er makrofagene de hiler, altså de reparerer når det er balanse, mens når det er ubalanse, så ser man ofte sykdom. De har mye å si for dannelsen av nye blodceller som er utrolig viktig lett i immunologi. Makrofagene til utkjellede stoffer stopper formeringen av virus og hemmer bakterievekst. Dette er oftest nok til å stoppe en infeksjon. Men hvis mikrofagenes funksjon svekkes, øker også risikoen for sykdommene. For når mikrofagenes funksjon er bedre og sterkere, er sjansen for at du blir syk litt mindre. Dette var en liten innføring dere i det medfødte immunsystemet. Bra forklart, Monika. Men vi har også det tillerte eller det ervervede immunsystemet. I det finnes noen andre hvite blodlegenmer, blant annet både T-celler og B-celler. Disse skal danne antistoffer etter den første gangen man for eksempel har blitt smittet av noe. Det er jo som man sier at hvis du har hatt en sykdom, så tåler du den. Da har du liksom antistoffer for den og ikke får den igjen. Det kan være mer beskyttet fordi kroppen da bruker disse antistoffene for å angripe. Den kjenner igjen neste gang vi blir syke. Så det å bli syk i seg selv er jo ikke farlig. Da blir vi sterkere. Dette systemet handler raskt ved hjelp av sin tillærte immunitet. Det er blant annet dette som aktiveres når man tar vaksiner også. Ja, og mye av det som setter immunsystemet vårt i fare er jo når man enten belaster kroppen med for mye den ikke skal ha, og det kan jo være så enkle ting som stråling fra EMF, og jeg så jo helt tullet ut her når jeg var ute og reiste med både EMF-keps. Jeg må vise dere denne EMF-kepsen, den er litt kul, og et EMF-skjal også, men det er andre ting også som kan sette den ut, og det er giftstoffer fra kjemikalier, fremmede stoffer som er menneskeskapt og ikke naturlige, men også stress og uro og Hva type utfordringer må vi ha i livet vår? For eksempel at du har dårlig søvn, eller hvis du ser for mye på skjerm og blått lys, kunstig belysning. Og om man sitter for mye i ro. Det er ting som forstørrer vårt døgnrytme. Alt det setter immunforsvaret vårt i fare. Men vi har også dette med mangler, for eksempel næring fra matvarer. Det er jo mange som spiser mye dårlig mat nå, og kroppen får ikke kanskje tilstrekkelig av den næringen den trenger. For kroppen vår, den trenger faktisk alle de essensielle. Mineralene som for eksempel kalsium, magnesium og vitaminer, det får vi også fra kostholdet vårt. Dette er viktig. Dette viser ofte som biohackere har mye fokus på, for det er en enkel ting å ta tak i. Vi spiser gjerne to-tre ganger om dagen, og da kan vi gjøre noe med det. Vi ser at det støtter og styrker immunsystemet vårt. Da snakker vi om næring fra ren mat, høyt med proteiner og fett i kosten. Det er viktig. Vi har snakket om det hundre ganger før at dette med den prosesserte maten gir oss dessverre ikke noe særlig næring. Man har også forsket og sett at sukker har en stor innvirkning på disse T-cellene våre. Evenden svekkes i mange timer etter at man har spist dette sukkeret. Ja, det er faktisk viktig å vite om. Bare det å redusere eller kutte en del av disse matvarene kan hjelpe oss å optimalisere immunsystemet. Vi er jo tilbake til det vi snakker om stadig her, maten og livsstilen vår. Vi har gjort flere studier der lav karbo, et kosthold med lite karbohydrater og mye fett virker beskyttende på helsen og immuniteten vår. Et keto-kosthold, som er like veldig godt, har vist seg å stimulere immuncellene våre, både Y- og T-cellene i lungene, slik at immunsystemet kan gjøre jobben sin. Da er det også mye lettere å oppdage disse inntrengene som stadig passerer når de får gjort jobben sin. Studiene som er gjort er gjord på mus, og det er målt at et ketogent korsål økte antallet av disse immuncellene i hjørtet, og musene ble mer motstandsdyktige mot virus når de da ingiserte virus. Så det å redusere sukker, ultraprosessert mat og øke på proteiner og fett, det vil rett og slett være den beste og enkleste måden til å styrke immuniteten vår. For immunsystemet vårt trenger altså en rekke næringsdrivstoffer, men også dette stabile blodsukkeret. Vi snakker om ren mat som det første leddet i å styrke immuniteten. Vi kan ikke få sagt dette nok, men vi har noen gode tips vi gjerne gjør før vi blir syke. Da er det å ta tilskudd hvis man har vært hos legen og ser at man mangler noe. Noe som er fint å ta er C-vitaminer. Man kan gjerne høre med lege når man får tilskrevet store doser av dette mot virusinfeksjon. Dette kan tas oralt eller intravenøst. Det er mange forskjellige anbefalinger på dosering her. Det kommer litt an på hva du er ute etter. Men jeg har hvertfall sett at alt fra 200 mg daglig til 1 gram daglig opp til 21 dager er helt greit. Vi vet jo at C-vitamin er et vannløse vitamin, så det verste som skjer er at man tisser det ut. Om du blir syk og har en virus, så har vi i alle fall testet hydrogen peroxid H202 som er formelen. Vi har benyttet dette med en forstøver, eller det man på engelsk kaller en nebuliser. Den kan man bruke ved flere varianter av sykdommer, typer bronkitt, lungebetennelse, øvre luftveisinfeksjoner, covid-19 samia. og influensa og andre typer virale infeksjoner. Det er en antipatogenisk behandling som kan hjelpe med å redusere symptomene fra parasitter til sorbefeksjon. Vi bruker en 3% peroxid som er basert på Dr. Brownsteins protokoll som også støttes av Dr. Joseph Melchola. Men det er mange som foretrekker 1% peroksid, og paradoksalt nok må du få den på resept i Norge, 1%. Så det du gjør da hvis du vil tunne den ut, det er å blande den ut til 3% og så kan du tunne den ut med sterilt vann. Et annet stoff som kan virke om du ikke orker å bruke den for støver er NAC, som står for N-acetylsustein. Den siste boken til Dr. Mark Hyman i Young Forever anbefaler han 600 mg to ganger daglig med nakk. Jeg tar ofte 1000 mg an hver dag, basert på Joel Green, så du må bare snakke med legen din eller finne ut hvordan det passer for deg. Og disse er essensielle og viktige for funksjoner i kroppen, som produksjon av glutathion, som er kroppens egen avgiftningsprosess, og det å regulere neurotransmitteret og lindre luftveisplager. Så kan du også kjøpe, det har jeg alltid stående i hus, bronkyl forte på 600 mg på apoteket uten resept. Det er et viktig stoff i kroppen som er en forløper for det vi snakket om, enzymet, som heter glutation, slik at kroppen kan lage det. Man kan ta dette som brustabletter, og det hjelper det lokale munnsystemet i bronkiene å dempe betennelser og øke, som nevnt, glutation. Det er bra for avgiftningsprosessen av tungmetaller og sånt, så det er fint om du har astma eller allergier, men det er i alle fall fint å ha det i hus på en kylforte. Glutathion kalles ofte Master Antioxidant. Det er en stor betydning for å beskytte cellene våre. Nekken du snakket om er helt gull i dette. For den hjelper jo med at glutasjonen fungerer som bare det. Også er det dette med D-vitaminer. Det er ikke et vitamin, men det er et viktig hormon som produseres i huden når vi får sol. Den reagerer med kolesterolet utenfor og fører til produksjon av D-vitamin. Dette hormonet regulerer ca. 1000 gener som har med immunsystemet vårt å gjøre. Det er kjempeviktig. Dette er noe man primært skal lage selv ved å være ute, og det er jo det vi er skapt for. Så det er viktig. Kom dere ut i solen nå. Det begynner snart å bli litt mer solskinn. Og når de vitaminnivåene våre blir svekket, så blir også makrofagene svekket. Og utover høsten så faller jo disse nivåene, og da kan det være lurt å ta tilskudd hvis man har veldig lave verdier, særlig hos oss i Norge, hvor vi ikke har noe UVB på vinteren. Dette kan måles, og så har du full kontroll på hvor mye D-vitamin du har. Vi har en egen episode om D-vitaminer som du kan lytte til for å få enda mer gode tips i forhold til dette. Vi legger en link under. De normale verdiene... Jeg tok akkurat D-vitaminprøve, og da stod det sånn... Hva kalte vi det? Krokodillemunn under 75, det var innenfor. Mellom 50 og 150 er vel det de sier er helt ok. Men vi som biohackere tenker at 120 og 150 er kanskje mer å prøve seg på. Fordi når dette nivået er optimalt, er målet å holde det oppe. Og det som er, er at de som er litt eldre, de som er mørkhudede og de som er overvektige, de har veldig ofte et lavere nivå og har vanskeligheter med å få opp det vitaminnivået sitt uten tilskudd, det vet vi. Så hva ligger din nivå på nå, Alette? Nå var jeg på 105. Men jeg har faktisk ikke tatt tilskudd i hele vinter, i og med at jeg var på Hawaii. Så det var egentlig et hack jeg skulle teste nå, om jeg klarte meg over vinteren. Men når jeg så 105, så ble jeg helt sånn satt frem D-vitamine mine med en gang. Jeg vil ha høyere tall. Jeg har 150, og jeg har heller ikke tatt mye tilskudd på det. Men vi har vært en del i solen, og så tror jeg også at eksistensen som du og jeg tar i perioder gjør at huden er såpass mye mer beskyttet, så du får bedre opptak av D-vitamin når du er i solen. Så har vi begge også vært veldig flinke med dette med morgenlyse. Det er det som setter i gang at du tåler solen senere på dagen og vil begynne å produsere D-vitamin. Ja, og produsere. Men du får ikke D-vitaminproduksjon hele året i Norge når solen står så lavt. Melatonin. Det er publisert veldig mye forskning rundt melatonin som tilskudd og relatert til virus og covid. De som tar tilskudd av melatonin kan få mer enn halvert sin risiko for å bli mer alvorlig syk av covid og influensa. Her er det også at man må teste ut hvilken dosering man tåler. De sier at mellom 3 og 10 milligram kan være fint å teste. Nå har jeg prøvd en sublingual, som du tar under tungen etter at du har vært ute og reist. Det fungerer veldig bra. Da ligger den under tungen og blir tatt opp litt fortere? Ja, det er en sånn slow release, så den blir tatt opp via blodbånd. Så har vi dette med magnesiumsink og selen. Veldig viktig. Disse må slippe lett inn i cellene for å oppregulere transkripsjonen av NRF2. Det er et terapeutisk mål for behandling av neurodegenerative sykdommer. Disse NRF2 øker kroppens egne antioxidanter, men de trenger tilskudd og nok av magnesiumsink og selen. Og så videre, vi får ta litt om kolesterol også. Det er et fettstoff, lipider, som har viktige funksjoner i kroppen. Det finnes i blodet, det finnes i kroppens celler og i matvarer for dyrerike. Kroppen lager det selv, og det er helt nødvendig byggested for kroppen vår. Blant annet fordannelsen av gallosyre, som vi snakket om i sted, hjelper på D-vitamin. Dannelsen, kjønnshormoner og kortisol. Så det at vi skal ha så lavt kolesterolnummer, det er vel de bønket nå. Også har vi beta-glukan. Det er en type kostfiber. Karbohydrat, polysaccharid, det finnes i fullkorn, spesielt i bygg og havre. Det finnes også i sopp, lav og alger. Og dette er nå funnet ut at dette vil også bidra til å styrke immunforsvaret vårt, å få i oss dette. Og så har vi denne tarmstøttende akramansien. som ble oppdaget av forskere i 2004, så det er ganske nylig. Den er som en superstjerne for tiden på grunn av sine imponerende egenskaper. Alle snakker om akromansia. Den oppholdes naturlig i tarmen og spiser av den viktige slimenhinden i tarmene. Dette er gunstig fordi den beskytter mot overvekt og fedme, mot betendelse og hjertekarsykdommer og også type 2-diabetes. Dette vet vi er gunstig for immunforsvaret, så alt henger sammen. Vi må støtte produksjonen av Akromantia gjennom kosthold og livsstil. Det går jo an å ta tilskudd og fermentert mat hjelper for å få mer Akromantia. Absolutt. Man kan spise granate- og eplekjerner. Man kan også få sjekket nivåene. Det kan man gjøre på en mikrobiometest med Eva B. Andersson, som har hatt flere ganger på podcasten eventuelt, hvis man vil sjekke det. Det er også det med alle de tilskuddene med nevnet. Vi tar jo ingenting konstant hele tiden. Det er i perioder når vi er litt mer utsatt og vi vet kanskje at vi er litt mer sårbare, skal ut å reise, sitter på fly, er utsatt for airconditioning eller at du skal i andre miljøer, så da kan det hende at det er lurt å booste litt med noen av disse i forkant. I alle fall sjekke blodprøvene. Men det er mange andre ting som spiller inn. Denne episoden skal ikke vare i 100 år, men dette med god søvn og håndteringsstress kommer vi stadig tilbake til. På hjertehelse vet vi at en tredjedel av hjertevidelser har åsak i mestringer og stress. Så både det med uro og bekymringer, det trigger immunsystemet vårt veldig. Og vi bekymrer oss alt for ofte over ting som aldri skjer. Dette tær jo bare på energien vår. Så det er fint å være klar over hva man kan og hva man ikke kan gjøre med akkurat det. Prøv å akseptere det man ikke kan endre. For stress blir også påvektet av våre nære relasjoner med familie og venner som man gleder seg i. Så kanskje det å gi seg selv litt slekk og snakke fint til seg selv kan være en god ting. og finne noen gode mantraer og noen varmende, snille ord og gi seg selv pleie. Men dette med stress, det kan også være en påført stress som kan være positiv. Ikke sant for dette når det gjelder? Jo da, for det er sånn som periodisk faste eller intermittent fasting, ha et spisevindu eller dette som heter OMAD eller kanskje tre-dagers faste. Alt dette er jo positivt stress for kroppen. Vi får en liten Liten pause i tarmenssystemet vårt får tid til å heles. Dette har vi snakket masse om. Jeg vil at dere skal gå tilbake og høre på episoden med Mindy Pelz, som forklarer veldig godt alt dette med faste. Tarmen trenger hvile for å restituere, og vi blir sterkere, og immunforsvaret vårt blir faktisk rustet av denne pausen uten mat. Og om ikke det er nok, så kan du i alle fall vite at kalorirestriksjon er kanskje nummer én, den billigste og enkleste anti-aging-metoden som finnes. Så det å hjelpe immunsystemet vårt må være den viktigste faktoren overalt, for det gjelder oss unge, det gjelder eldre, og det gjelder ikke bare virusinfluensa, det gjelder generelt for alle sykdommer. Ja, kreft, hjertekar-sykdommer. Fremtiden ligger i immunterapi. Sånn sett er vi også inne på noe stort og nytt med immun-centric approach, Monika. Slik som Joel Green lærer. Jeg er så glad for at jeg lærer dette gjennom deg. Du får brynt deg litt, og jeg lærer det litt enklere. Nå håper vi du fikk noen gode tips, og at du lærte litt om immunmekanismene. Husk som alltid, if you can't track it, you can't hack it. Nemlig det er mantra vårt. Det er viktig å vite sine blodverdier. Det er viktig å snakke med legen din og del gjerne denne episoden med han eller henne om det skulle være noe som helst sepsis der ute blant de du forholder deg til. Yes, for det går faktisk an å bare sende en podcast til fastlegen som kanskje ikke helt tror på det du da har hørt av oss. Ja, jeg har livet i bøker til min fast legge. Ja, sånn skal det være. Vi skal ha en åpen dialog og inspirere hverandre. Så tar vi litt feil kanskje også av oss selv, men da er det jo bare til å lese mye i studiet. Det er akkurat det. Tusen takk for at du løste ut. Da gjenstår det nok en gang å ønske alle en god uke og Happy Biobanking! Vi mener at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forbygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.