268. Er solen vår fiende eller helbreder? Hva solen virkelig gjør med helsen vår – med lege Kristin Evensen
Biohacking Girls diskuterer solens effekt på helsen. De utfordrer det etablerte narrativet om at sol er farlig, og fremhever solens rolle i D-vitaminproduksjonen og andre helsefordeler. De diskuterer også bruken av solkrem og tilbyr tips for trygg soling. En lege, Kristin Evensen, er gjest i episoden.
00:04
I denne episoden av Biohacking Girls utforsker vi hvordan sollys er viktig for helse og D-vitaminproduksjon, til tross for tidligere feilaktige advarsler.
07:06
Solen har mange helsefordeler, og eksponering for sollys kan regulere døgnrytmen og forbedre velvære hvis det gjøres trygt.
24:20
Podcasten diskuterer hvordan forenklede løsninger som økt bruk av solkrem kanskje ikke adresserer de reelle årsakene til hudkreft.
31:58
Podcasten diskuterer farene ved solkrem og hvordan kjemikaliene kan påvirke kroppen over tid.
36:21
Solkrem kan føre til overeksponering for solen ved å skjule kroppens signaler, så det er viktig å lytte til disse.
Transkript
Nämnd i episoden
Solen
Diskutert som en kilde til helsefordeler og D-vitaminproduksjon
Hudkreft
Nevnt som en bekymring knyttet til overdreven soleksponering
Solkrem
Diskutert som potensielt skadelig på grunn av kjemikalier
D-vitamin
Fremhevet som essensielt for helsen og produsert i huden ved soleksponering
Kristin Evensen
Lege og gjest i podcasten, deler kunnskap og erfaring
Elisabeth Arden
Merke på solkrem nevnt i historisk kontekst
L'Oréal
Merke på solkrem nevnt i historisk kontekst
Torkel Færø
Nevnt som lege som deler synspunkter om solens helsefordeler
Fredrik Perlund
Nevnt som en som deler synspunkter om solens helsefordeler
Timaveia
Sted hvor en diskusjon om sol fant sted
FlexBeam
Sponsor, et apparat for rødlysterapi
Biohacking
Tittel på en bok nevnt i podcasten
Gyldendal
Forlag som ga ut Biohacking-boken
Amino
Sponsor, tjeneste for helsesjekker
Hawaii
Sted nevnt i sammenheng med sol og klær
Miami
Sted nevnt i sammenheng med sol og klær
Bahamas
Sted nevnt i sammenheng med sol og klær
Eva B. Andersson
Person som anbefalte kokosolje
Kokosolje
Nevnt som et alternativ til solkrem
Malignt melanom
En alvorlig type hudkreft
Tucker Goodrich
Nevnt som kritiker av frøoljer i solkremer
Jack Cruz
Nevnt som en foregangsfigur innenfor sol og helse
Paul Scolatino
Nevnt som en som fremhever animalsk fett og solbeskyttelse
Ben Greenfield
Nevnt som en som fremmer gradvis soleksponering
Daniel Hamilton
Nevnt som en som skal delta i senere episoder
Deltagare
Host
Monika
Host
Lette
Guest
Kristin Evensen
Sponsorer
FlexBeam
Amino
Poäng
Solen er en av de beste naturlige beskyttelsene mot flere typer kreft.
Dette er et kontroversielt, men interessant påstand som støttes av forskning på D-vitaminets rolle.
Moderat soling har en del helsefordeler.
Dette motsier det vanlige narrativet om at soling er farlig.
Vi har blitt lurt til å tro at solkrem er den eneste løsningen for å forebygge hudkreft.
Dette er en sterk påstand som peker på en mulig økonomisk drivende kraft bak markedsføringen av solkrem.
D-vitamin fungerer som en regulering av cellevekst og er knyttet til en reduksjon i at kreftceller kan spre seg.
Viktig poeng som underbygger fordelene med D-vitamin.
Det er stor forskjell mellom det å bli alvorlig solbrent og det å praktisere sunn soling.
Viktig å understreke at gradvis tilvenning til solen er viktig.
Påståenden
Bruk av mye solkrem har gitt en økt forekomst av hudkreft.
Dette er et kontroversielt påstand som krever mer forskning, men det reiser spørsmål om den enkle løsningen med solkrem.
Det finnes manglende forskning på langtidseffektene av kjemikalier i solkrem på huden.
Dette er en viktig påstand som understreker behovet for mer forskning.
D-vitaminmangel er en betydelig faktor i mange kroniske sykdommer.
Dette knytter sammen D-vitaminmangel med en rekke helseproblemer, og understreker viktigheten av å få nok D-vitamin.
Lignende
Laddar
They're waking up with the sunrise glow Bulletproof coffee
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Nå er endelig våren her, og det er for meg tiden for ny begynnelse. Jeg skjønner ikke hvorfor alle skal starte 1. januar. Nå er vi jo liksom primet!
for en ny sesong. Det har jo vært den der lengste og korteste dagen, lengste dagen og lengste natten, som er like lange, det har akkurat vært, vårhjemdøgn, og det synes jeg er en immarefin tid å starte på nytt. Og så har vi jo UVB-strålene som endelig er tilbake i Norge. Du er jo så heldig å ha det hele tiden, Monika. Men,
Vi i Norge har nå fått det tilbake. Jeg har prøvd meg to dager nå med ti minutter ute. Når du snakker om lys, så er jeg jo født på årets lysesdag, så det er jo ikke rart at jeg har behov for lys. Jeg tror kanskje det er litt kopslig for meg. Jeg lengter alltid etter sol, og ikke nødvendigvis grilling på strand, men at det er lyst ute. Men det tror jeg påvirker veldig mange. Og du som lytter på podcasten, at du får en liten boost når det kommer sol på himmelen vårt.
Og det har jo blitt fortalt at sol er farlig, og at dette er noe vi bør unngå for å kunne forebygge den farlige hudkreften. Og hvor kommer så dette narrativet fra? Hvorfor er vi bare gått i den fellen at vi har kjøpt dette som en sannhet?
For hvis man bare stopper opp litt og tenker, så er det litt sånn, hæ, når begynte vi å bruke solkrem egentlig? Det er ikke så lenge siden. Jeg husker det jo. Jeg var jo liten når de første Elisabeth Arden-solkremerne kom på markedet. Og før det, og gjennom hele menneskets historie, så har vi jo kunnet leve i pakt med solen.
Nå viser forskning at dette med moderat og kanskje litt mer fornuftig solkrem har en del helsefordeler. Jeg husker også propaganda på alle solkremer, og det var jo L'Oreal. Men min erfaring og minner om solkrem for barndommen er fraværende, for det har vi jo ikke hatt.
Så det å kunne si noe så kraftfullt som at solen kan beskytte mot kreft, det er jo litt farlig. Vi kan nesten ikke skrike det ut, men vi må faktisk gjøre det nå. For det er solis en av de beste naturlige beskyttelsene mot flere typer kreft.
Det er det. Det man nå tenker er at det må ha en sammenheng med D-vitamin. At den solen med UVB-strålene som gir oss D-vitamin, det er forbundet med en utrolig helseboost. For det å ha lavet D-vitaminnivåer, som de fleste lever med nå fordi vi er så mye inne, det er jo ikke bra for helsen generelt.
Så mye av det henger nok sammen med at vi trenger å produsere dette D-vitaminet med solen.
Ja, og D-vitaminer fungerer jo som en regulering av cellevekst, og det er jo også knyttet til en reduksjon i at kreftceller kan spre seg. Men hvordan har vi blitt så lurt? Jeg snakket jo med doktor Torkel Fære om dette ganske mye, og Fredrik Perlund, de var begge to her nede i Timaveia, og vi hadde en ganske lang prat om det. Hvordan har vi blitt så lurt? Hvorfor har demoniseringen av UV-strålene oppstått? Ja, det er jo...
Som med ganske mange andre ting. Vi har blitt fortalt og fortalt, og det er jo en slags propaganda der ute. Og jeg tror det startet i god tro, men så har det jo blitt en kjempebusiness da, dette med å selge solkrem. Og
Og det er jo mye av grunnen til at vi har gått i den fellen. Ja, vi har jo sett at folk blir solbrente, og det er jo ikke bra i det hele tatt. Men så tror man også at disse kjemiske solkremmene som det var veldig mye av før, de hadde jo en økningsrisiko for diverse hudkrefter og andre typer krefter også.
Så nei, det er vanskelig å si hva som startet først, men når man først ser det på en måte, når vi har snakket med Torkel om det også, så er det liksom, aha, det er klart at vi har jo blitt lurt, men det er jo selvfølgelig ingen som tør å si det, for jeg tror ikke du som lege skal gå ut og si det i disse dager. Jeg tror det kan være ganske vanskelig.
Bortsett fra at Torkel Færre og han kommer til å si det, så det gleder vi oss veldig til. Og det er stor forskjell mellom det å bli alvorlig solbrent og det å praktisere sunn soling. Fordi vi er så tomme for sol, så suger vi til oss alt for mye når vi plutselig får sol, altså vi blir så grådige og kan skade utenpå den måten der. Men hvis du opparbeider deg en god solingsvalg,
vane å bygge solpigmenter, så er jo dette det vi trenger for å kunne bygge også D-vitaminmangelen. Og i takt med at vi har begynt på kjøttester, så har jo D-vitaminmangelen økt. Ja, sånn at det vi må huske på er at
Det vi gjør feil er at vi er så solhungrige på denne tiden, og vi er ut, og vi drar til syden, og så splasjer vi da på oss denne solkremen, og det betyr jo at vi ikke leser hudens signaler lenger. Vi glemmer å lytte, så da kan vi jo plutselig ligge i solen kanskje ti timer uten å bli solbrente.
Men det som da skjer er jo at det er helt kunstig. Vi får ingenting av UVB-strålene, for de er jo veldig godt beskyttet gjennom solkrem, men vi får jo mye av de andre strålingene, så det blir et feil spekter. Og så er det jo da alle kjemikaliene som vi ligger og flyer i. I stedet for hvis vi hadde droppet solkremen, så hadde vi også kanskje droppet å gå ut i solen hvis vi hadde kjent at, nei, nå begynner det å...
Nå kjenner jeg at det er nok å gå inn i skyggen, eller ta på seg klær. Det er veldig mange andre måter å gjøre det på. Ja, for du får jo ikke noen informasjon av hvordan du kan naturlig tilpasse deg solstrålene. Men nå er det jo sånn at siden tidens morgen har denne kroppen vår utviklet naturlige mekanismer som forsvarer mot solskader.
Dette inkluderer jo også økt melaninproduksjon og antioxidantforsvar. Så i stedet for å bruke mye tid på gradvis tilvending, så blir det fortalt at vi må smøre oss med disse kjemiske barrierene fra dag 1. Små babyer opplever jo det. At de blir puttet på masse kjemikalier. Vi føler oss nesten ikke oksygen, det er ikke åpning i porene til å ta imot næring, fordi vi er helt hvite av solkrem.
Og det er jo ikke bare UVB i solen. Det å leve under solen er jo veldig viktig for veldig mange andre ting enn også D-vitaminproduksjonen. Vi er rett og slett helt avhengige av det. Jeg vil tro det er vårt største kilde til næring for kroppen. Det er veldig mange helsefordeler ved alle de forskjellige spektrene i solens magiske stråler. Og de har vi lyst til å dele litt med deg nå.
Ja, og hvis det går litt fort her på podcasten, for nå skal vi ha en hel episode om dette i dag, så går det også an å gå inn i boken vår, Biohacking, som er ute i butikkene, for vi har et helt kapittel om døgnbiologi der, og da kan du sitte i romak og lese og forstå litt mekanismene bak dette. Men la oss starte med soloppgangen da.
Fordi solen på morgenen vil jo hjelpe oss å regulere døgnrytmen. Og denne type stråling, eller så tidlig på morgenen, virker da med å dempe inflammasjoner, og bygge kollagen og øke mitokondrifunksjonen. Og den økte kortisolproduksjonen vil også vekke oss og gjøre oss klar til å ta imot dagen når du får dette lyset via øynene.
Så det er derfor vi hele tiden sier det, prøv å få med deg soloppgangen. Og så kommer jo det inn fra rød lyse, og det trenger jo litt dypere inn i vevet vårt. Det vil øke blodsirkulasjonen, det reduserer betennelse og vil også fremme selvefornyelse. Det støtter også mitokondrienes energiproduksjon, så dette er også en veldig fin tid å gå ut på.
Så har du det nær rødlyset som styrker hudhelsen generelt. Det vil også hjelpe på sårhelling og redusere rynker og bidra til bedre restitusjon etter muskeltrening eller hvis musklene dine er litt såre. Det er derfor alle disse rødlysapparatene er så i vinden om dagen og veldig fine substitutter når vi ikke får dette ute.
Men solen har flere farver. Den er både gul og oransje, og dette stimulerer serotoninproduksjonen, og det bedrer humøret, og det vil også hjelpe til å regulere døgnrytmen vår gjennom dagen. Og jeg vil bare påpeke det du sier med at det forbedrer humør også, for du vet hvor enten rørt eller...
Du kan bli oppjaget eller energisk når du ser en nydelig soloppgang. De fargene påvirker humøret vårt også. Du har grønt lys, blått lys, lilla lys og alle disse har også en effekt. Grønne lys kan bidra til å redusere stress for eksempel. Det kan være nyttig hvis du har migrene. Det kan også balansere melatoninproduksjonen din. Blå lys er også viktig. Det må vi si er litt det.
Det blå lyset er veldig viktig, men vi vil ha det ute sammen med de andre spektrene. Og veldig gøy det du sa med det grønne, for jeg har sett flere studier nå hvor de bruker sånn konsentrert grønt på migrenepasienter,
Så kan vi spenne oss til hvordan det fungerer. Men det blå er selvsagt det er her vi regulerer døgnrytmen vår. Det regulerer kortisolen. Men det er bare på det at på kvelden så bør vi ha litt mindre av det når vi er inne. Ja, så vi snakker jo da om det naturlige blå lyset som da i de fleste land fraværer av. Vi har veldig mye lys om sommeren i Norge da, men på kveldene. Og så har du lilla lys som fungerer antibakterielt og kan bidra til å
jobbe for en bedre hudhelse også. Og så kommer vi ikke unna UVA- og UVB-strålene. UVA-strålene har vi ganske mye og mer og mer nå utover, og de øker nitrogenoksidproduksjonen, og dette forbedrer blodtrykket vårt og sirkulasjonen, og det kan også bidra til humørforbedring, hvem liker ikke det, og til og med økt fokus.
Og så virker det appetittregulerende, og det hjelper kortisolproduksjonen, og også melaninproduksjonen. Vi styrker den med UVA-strålene. Og tenk så paradoxalt, hvorfor skal vi beskytte oss mot all den næringen som er et kosttilskudd fra naturen, fra solen vår, fra UVA-strålene? Det er paradoxalt, og vi har bare blitt feilert å tro på det. Jeg har jo trodd på det selv også.
De siste årene har vi lært så mye om det at nå skjønner vi at vi vil ha den gratis næringen fra solen. Det samme med UVB-stråler er den viktigste kilden til å øke ditt naturlige D-vitamin.
Dette er jo bra fordi vi trenger det for immunforsvaret vårt, for benhelsen, beskyttes mot mange sykdommer, virker også anti-inflammatorisk. Også er det veldig mange som har høyt blodtrykk om dagen, og derfor kan sollys regulere blodtrykket. Det vil også øke melaninproduksjonen, og det er appetittregulerende som bidrar til at du kan redusere lysten på småspiser hele tiden.
antibakterielt og støtte testosteronproduksjonen. Så man må jo si at det er både UVA og UVB-strålene. Ja, for man sier jo at det er veldig mye næring i solstrålene, og jeg tror de fleste har kjent på det å være på stranden en dag. Du kan gå lenge uten å spise når du er ute i det naturlige lyset. Så det at det er appetitt
regulerende, det kan jeg godt skjønne og så kommer den siste delen og det er jo solnedgangen og den er jo selvfølgelig også døgnrytmeregulering så det holder nå skal vi wind down for her får du økt parasympatisk aktivitet når du ser solnedgangen, det har dere sikkert alle kjent på
Kvartisolet går ned, og melatoninproduksjonen starter, og så øker det mitokondrienes funksjon og styrke. Så solnedgangen vil vi også ha med oss, hvis vi kan. Så prøv å tenke litt på denne dagen litt syklesk. Du står opp naturlig med dagslyset, og du går og legger deg naturlig når solen forsvinner, og så er det da en effekt.
på helsen vår med denne solen, men også på humøret og på følelsene og på roen du skal forberede deg på, for du skal jo hjem og legge deg etter hvert, ikke sant? Så da vil du være mer i en parasympatisk aktivitet. Men da er jo det store spørsmålet hvordan man kan sole oss trygt av dette og få disse makse helsefordelene så det holder, fordi det er all den viljedningen der ute, og vi tror mest på legene våre, og særlig
Mødre med nyfødte babyer vil føle seg veldig usikre, for de vil jo gjøre alt det beste for barnet. Så jeg skjønner at det er mye forvirring der ute, men det er noen triks på hvordan man kan komme i gang for å gjøre solen trygg for deg. Ja.
Det starter jo om morgenen. Hvis du får med deg morgensolen, så innen den første timen når solen står opp, for den døgnrytmerreguleringen der, og de strålene, de er veldig rike på det infrarøde lyset, og det forbereder huden og øynene dine til å absorbere mer UV-lys når solen står høyere på himmelen, som gjør at det ikke blir så lett brent.
Fordi kroppen vår er jo i denne sirkelen med døgnrytmen hele tiden. Så når den vet hvor den er, men det første du gjør er å gå ut når det er full UVB, så er ikke kroppen klar. Da er det mye lettere å bli solbrent. Så en sånn start veldig gradvis ut.
og tilvende deg til solen. Det er veldig, veldig viktig her. Hvis du skal droppe solkremen, så er det den aller beste måten å gjøre det. Hvis du har lys hud, og har vært lite eksponert for sol, så begynn med veldig korte økter, 10-15 minutter på hver side, og hvis du kjenner at det er for mye, så begynner du med litt mindre. Nå må du lytte til kroppen din. Og så er det selvsagt at du må unngå å bli solbrent.
Det er jo litt det samme når du lager mat, så varmer du opp pannen din, men du vil jo da...
skru ned på varmen sånn at du ikke ødelegger maten du skal steke der, ikke sant? Du gradvis tilvenner det du skal lage, og gradvis så skruer du ned temperaturen. Men vi tenker litt sånn også når vi er ute, vi skal ikke skade oss der ute i solen og bare få den akutte farlige strålingen, sånn at du blir rød og får eksem, soleksem og sånne ting. Men jobbe mer moderat, uten at du brenner deg, for det er det som gir de positive effektene til syvende og sist. Og jeg tror det at det
Vi er litt fjernet fra å kjenne etter hvordan huden vår har det nå, på grunn av at vi har brukt så mye solkrem, og da tror vi at alt er greit. Så det er en fin tilvenning det også å kjenne, fordi om huden blir litt rød, det er jo første tegnet, så kjenner du det, kom da ut av solen. Og et lite hack her er at hvis du har blitt litt rød, så få med deg kveldssolen, for de strålene der vil hjelpe på det. Og hvis alt er ok dagen etter, så har det gått helt fint.
Det er jo litt deilig å tenke på at man må ikke ligge lenge ute. Den D-vitaminproduksjonen går fort, det skal ikke mye til. Kanskje tre-fire ganger i uken med 10-15 minutter så får du boostet. Så det er ikke noe sånn at du må binde deg fast i flaggstangen og bli stående for å få D-vitamin. Nei, sånn opererer det ikke.
Det samme er hvis du skal bygge vitamin D når du er ute i solen, så trenger du også å supplere med en kofaktor som heter magnesium, for at de to skal jobbe synergisk godt sammen. For at du skal bevare den D-vitaminmengden du har bygget deg opp, så trenger du andre kofaktorer for å ha optimale nivåer. Husk også at det er kolesterol i huden som omdanner, som du sier, med den kofaktoren.
Det er viktig å spise et godt kosthold ved siden av, og det tror jeg er mye av grunnen til at det er mange som blir skjolebrente, det er mange som sliter med huden fordi vi har et litt dårligere kosthold nå kanskje enn det vi hadde tidligere. Så det er et av heksene våre å optimalisere kostholdet rett og slett for å tåle solen bedre.
Spis antioxidanterik mat som egg, lever, fet fisk, bær, mørk sjokolade, grønne grønnsaker. Dette vil gi deg god beskyttelse mot solskader.
Det er mange bayerøyker som mener at et kosthold med mye animalsk fett og kollagen også hjelper huden å tåle solen bedre. Så her kan vi bare teste frem litt og prøve med forskjellige måter å spise på, så ser vi om din hud blir mer resistent. Jeg vet at du og jeg opplevde veldig det når vi kuttet totalt ut på frø og vegetabilske oljer.
Det var forskjell på huden altså. Det kan man nesten ikke stikke under en stol. Jeg har merket veldig stor forskjell, for jeg har hatt en tendens til å bli mye solbrent, men det gikk over. Jeg gjorde det i tillegg selvfølgelig. Det er jo ikke bare en ting, men i tillegg.
Og vi reiser jo en del til litt tropiske steder, du til Hawaii, og jeg mye i Miami og Bahamas og litt sånn, og der finner jeg alltid kule klær. De er så flinke til å lage plagg som ser fine ut, altså solskjoler, sånn som man kan tenke høres litt gammeldags ut, men og soltopper og store hatter og sånn. Fordi at hvis du skal være lenge i sterk sol, så er det lurt å bruke litt sånn løssittende klær som kan beskytte i stedet for å ha denne kjemiske solkremen, så det er jo både kult og lett. Mm.
Så det er noen som bruker oljer, kokosolje og dyrefett på kroppen, som man mener har en SP. Jeg har ikke testet det selv. For meg blir det litt rart å putte noe som kan
fry utenpå huden. Jeg tenker mer at det er greit å være litt tørr. Men jeg har hørt om flere som gjør det. Ja, kokosolje har jeg prøvd etter tips fra Eva B. Andersson. Men egentlig så er det vel et
Da solingen du holder seg og smører huden inn med litt fukt igjen, ikke sant? Men det som er joring og sjøbading, det er også å gå barebent eller være i saltvann, det er jo med på å dempe inflammasjoner og hjelpe huden, at den får den naturlige reparasjonen etter soling. For det er jo en liten...
skade på huden når du får mer pigmenter, men ved å være i saltvann og i naturlige atmosfærer vil dette redusere informasjonen som kommer. Man kan tenke litt på dette med tidspunktet for soling. Hvis vi snakker om UVB, så er den sterkest midt på dagen. Men det er også da at D-vitaminproduksjonen er mest effektiv. Da kan du prøve deg på litt kortere økter. Tenk at du ikke trenger så lenge,
Men hvis du har litt tid i lunsjen, kanskje ti minutter ute mens det er UVB, så får du D-vitamin. Fordi i Norge er det bare UVB mellom 11 og 3, kanskje på det meste. Så da er det lurt å få med seg det.
Nå har dere fått masse gode tips her, og da er det kanskje på tide å introdusere dagens gjest. Hva sier du til det, Lette? Det synes jeg er på tide. Vi har en dansk veninne med oss som har litt av hvert både erfaringer med barn og solkrem, og kan en del om dette, og tør å snakke om disse kontroversielle tingene.
Hun er kjent for sitt engasjement i helse og velværetema, og har en ganske kraftig og sterk stemme på Instagram, og har vært litt i vinden på grunn av sine uttales når det gjelder solmål.
For hun understreker også viktigheten av å få i seg nok sollys for den gode helsen, spesielt med tanke på D-vitaminproduksjon. I dagens episode påpeker hun hvordan vårt balanserte forhold til sollys og mat har fordeler for alle kroppens funksjoner.
Men også snakker vi litt om viktigheten av å beskytte huden når det blir for mye lys, og gode strategier for det. Velkommen til denne episoden. Vi håper at nå, inne i påskeuken, at du tar med deg mange gode tips.
som kan styrke hudhelsen din og ikke være alt for redd for solen. Er du lei av smerter eller lang restitusjonstid? Nå har vi funnet løsningen. Vi trener en del og underviser tøffe klasser. Det krever superform og balansert kropp. Vi har begge hatt utfordringer med både smerter, prolaps og Baker's sister, og noen ganger litt for lang restitusjonstid.
Ja, og nå bruker vi FlexBeam og har merket en enorm forskjell. FlexBeam er en bærbar rødlysterapi som har hjulpet oss med alt fra å dempe smerter ved prolaps til å redusere betennelse i hofte og muskler. Om å oppleve middelbar smertelindring nesten bedre enn parasett og raskere restitusjon,
etter støle muskler. Dette er rødt, næringsrikt lys uten bivirkninger. Apparatet stimulerer cellene til å produsere mer energi, noe som gir både smertelindring og en god følelse. Så er du på jakt etter en naturlig og effektiv måte å støtte kroppens helbredelse på, da kan du på det sterkeste anbefale FlexBeam. Det er enkelt, det er trygt og det virker. Bare prøv det selv.
Opplev forskjellen og sikre deg rabatt med koden BG10 og husk at det er 60 dagers åpent kjøp. Hei Kristin, det er hyggelig å ha deg tilbake på podcasten vår. I dag skal vi snakke litt om solkrem og devetamin og kreft, og det er jo snart påske, så det er et viktig tema. Ja, takk. Det er hyggelig å være tilbake. Og veldig spennende emne. Litt
litt farlig, men spennende. Ja, dette er kjempespennende, og noe som vi også har dykket veldig ned i, og sett dine fine instaposter når du begynte med det også, for dette med solkremindustrien, den markedsfører jo solbeskyttelse som at det skulle være, altså, ja...
løsningen på alt og hvor utrolig viktig det er for å forebygge hudkreft. Akkurat hørte en podcast hvor de snakket om dette her, og nå begynner jo diverse studier å se på dette at solkrembry kanskje ikke er veien å gå. Hva tenker du som lege selv, og hva sier dine kollegaer om dette? Jeg begynte jo å gå litt inn i det her, både fordi jeg så en ganske
aggressiv retorikk, aggressiv markedsføring med at vi skulle bruke mer solkrem. Og samtidig har jeg en datter som får beskjed allerede i april om at hun skal påsmøres solkrem hver dag hun skal i barnehage. Selv om hun er en tur, en halvtime ute fra halvtime til ti for eksempel.
Og hvis vi går tilbake til den markedsføringen, så var det noen danske store Instagram-profiler som lagde noen grafer om at vi ser mer og mer hudkreft. Og at vi svarer på det, jeg bruker mer og mer solkrem. Og i neste Instagram-innlegg er det jo sponsoravtaler med alle de her store solkremerkene. Og det synes jeg var litt...
Jeg har lyst til å sjekke ut litt hva litteraturen er, hva forskninger sier. Er det så enkelt? For det er det jo ofte ikke. Og det er litt en sånn
måte vi har å tenke på som også jeg opplever de andre områdene når det kommer til folkehelse litt den der sånn quick fix-tenkingen om at, ok, ta en kreft vi skal bare la være med å spise kjøtt ok, vi skal bare ta det her tilskuddet vi skal
Hvis vi bare kvitter oss med dette ene problemet, eller hvis vi bare løser det på denne måten, eller hvis vi bare får ned LDL, så vil alle hjertesykdom forsvinne. Det er litt å ha hørt det i flere år på veldig mange andre ting. Det er litt dessverre follow the money når det er forenklinger som dette. Jeg tenkte at solkremer kanskje ikke er et unntak. Vi vet jo at kroppen henger sammen. Det er ikke noe at huden er et særlig organ for seg selv.
Det som skjer i huden er ofte et gjenspill av det som skjer i kroppen. Jeg tror man har tenkt på huden som et separat organ som man skal beskytte med solkrem. Og at løsninger er så enkelt som å bare påsmøre en eller annen form for beskyttelse, og så vil du løse alle problemer med huden, eller i dette tilfellet hudkreft.
Fordi vi har jo bare brukt solkrem i den forstand som vi gjør nå de siste 50 årene. Før det så brukte man jo ikke solkrem, og vi overlevde jo fint. Og kreft og hudkreft har jo absolutt ikke minimert. Det er jo eksplodert etter at vi begynte med solkremen. Hva tenker du om det? Det er jo nettopp det paradokset jeg ville dykke med nei, for jeg ser jo det at vi har aldri vært mer innendørs. Nummer ett, vi har aldri vært mer innendørs.
Nummer to er at du ofte ser en økt forekomst av hudkreft i land som ligger ganske mye nå, for eksempel Norge. Hvis du ser på andre land som Italia, Spania og alle landene der, så er de mye mer solutsatt, men de har mindre hudkreft.
og stigningen i Norge er visst ganske nå har ikke jeg sett den seneste men som jeg har forstått jeg tror vi snakker om verdenstoppen i Norge og så tror jeg det blir igjen litt for enklere å si at det kun handler om at vi skal bruke mer solkrem
Og du kan godt si hva er problematisk med det. Problematisk med det er kanskje at man glemmer å behandle eller se på hvorfor folk får mer hudkrefter. Fordi når vi ser den sammenhengen, så kan man igjen se på hva det er
altså vi ser jo en stigning av det samtidig som vi ser stigning av masse andre kreftformer masse andre sykdommer kan det ha noe sammenheng så man får ofte fokus kanskje litt vekk for hva som er kjerneproblematikken
Fordi man i stedet for er for opptatt av å finne en quick fix, som jeg sa, og for opptatt av å fremme noen kommersielle interesser. Men hvertfall når jeg gikk inn i det her for å prøve å se hva de her danske medical influencers, hva de baserte mange av de her tingene på, så ble det jo veldig unuansert på den måten at de type formene for hudkreft, det finnes tre type former for hudkreft, basal cellekreft, plate cellekreft, og så det som heter malinkmelanom.
Det vi er redde for er jo malinkmelanom, og det som ofte blir brukt som et argument er jo for de to andre som er mer, hva skal jeg si, benyende, kaller vi det. Altså mindre, i hvert fall ikke fører til noe, særlig med dødsfall, som er nærmest ingen, altså ekstremt sjeldent da. Så er det ofte de som blir brukt som et argument for at man skal bruke mer solkrem. Men jeg tenker det vi burde være redde for er jo det malinkmelanom-typen, og der er det dessverre veldig lite litteratur som tyder på at hvertfall det å uke på uken har solkrem.
vil redusere antallet av malinkmelanoner. Så der er i hvert fall litteraturen litt mer, man skal kalle det, går litt begge retninger. Du kan sikkert finne noen studier som viser det, men du kan også finne noen studier som viser at det ikke har noe effekt på samme måte som...
Når vi ser på disse studiene, så er det veldig mye epidemiologi og veldig lite kliniske studier. Det er veldig utfordrende, for det er veldig vanskelig å ta en gruppe mennesker og smøre det inn med solkrem, og se hva som skjer med dem, og følge over flere år for noen som ikke bruker solkrem. Det er det eneste som er problematisk når man presenterer litteratur på denne måten.
Og det andre som er litt problematisk er jo det at man ikke igjen ser litt på helheten.
man lenger mellom noe som er kjempefarlig og kjempealvorlig, men det er ikke det flest mennesker dør av. Det er for eksempel hjertesykdommer. Så i mine innlegg så tar jeg også og stiller det her litt opp mot hverandre og sier at hvis D-vitamin og sol for eksempel, eller vi vet at soleksponering beskytter mot hjertesykdommer, hvis du sånn skal finne en eller annen ting å fokusere på, så burde det være det du har mest sannsynlighet for å dø av. Og da vil jo sol være kjempebra. Så det er jo sånn...
Det er litt vanskelig å se rasjonalt i og med at vi skal være så redde for sola, når vi har så mange andre sykdommer som vi dør og lider av, hvor solen faktisk hjelper oss da.
Dette skal vi komme tilbake til, men kan ikke du bare forklare hva malingt melanom er for noe? Det er det som kalles føflekkreft. Det er også en type som kan spre seg, og derfor er det mer alvorlig eller dødelig potensial. Det er den korte versjonen. Og at man tenker at det er UV-stråling eller solbrandhet som er...
for å takke denne type kreft. Ja, men det som også er interessant med det, det er jo at denne type kreft kan jo også få syres livhinder som ikke er solexponerte i det hele tatt. Så igjen, det er litt som de andre typene, hvor det er litt mer lett å se på en måte en sammenheng mellom de områdene som er solexponerte.
og man kan se en mer sammenheng da med hvis man har gjentagende solforbrenninger i huden så kan man se en økt hva skal jeg si, økt forkomst av de andre type hudkreftene som er litt mer relatert til solvann og virker det til å være mens med linkmelanon, der er det som sagt litteratur som peker litt begge retninger og så har man det at det kan komme på fotsåler
og hva skal jeg si håndflater, sliminer altså områder hvor det ikke er soleksponering på den måten og det er jo også et argument for at dette kan kanskje ikke være hele fortellingen på hvorfor man får mer med linkmelanom ja
Ja, det er akkurat det. Og så da å bruke veldig mye solkrem, vi må komme inn på det også, for nå finnes det jo mange solkremer som er ganske ok, lavet utenfor mye tilsetningsstoffer og sånne ting, så vi bare snakker om det, men disse kjemikaliene i solkrem, hva gjør de med huden vår? Ja, men det korte svaret er jo at vi aner ikke, og det er jo vel det som er litt skremmende da, for det er så mye...
Det jeg tror også er litt forenkling av huden som et separat organ, det er jeg i hvert fall har funnet ut av som ikke jeg var klar over før. Alt du påsmør huden, på en eller annen måte kommer jo inn i kroppen. Det tror jeg bare er en litt fjern tanke for noen, men det vet vi nå. Det er jo derfor man har forskjellige medisiner man gir gjennom huden. For eksempel P-plasteret, som er en slags form for prevensjon.
mange eksempler på det man ser jo også når for eksempel deodoranter som en halv aluminium blir absorbert så det er utrolig mange ting som også gis gjennom huden også sånn nikotinplaster man ga til folk så det er jo egentlig ikke en fremme tanke men det er bare for å bekrefte at det vi gir av kjemi på huden er også noe som blir til kjemi i kroppen og hvordan det påvirker oss
over tid. For eksempel hvis jeg gjør, hvis jeg følger de avbefalingene med å smøre datteren min inn med solkrem hver dag i seks måneder, og selvfølgelig også øker det her under ferier, og får jo da også i barnehagen så flere ganger om dagen. Det synes jeg vi ikke vet nok om til at vi kan fortsette med å gjøre det da. Og det er jo litt som jeg nevnte i den tidligere podcasten jeg var hos dere, hvor setter du bevisbyrden, hvor
Jeg må styre narrativet. Fordi jeg mener jo ikke at det er min oppgave å bevise at dette er farlig. Jeg mener jo at det er noens oppgave å bevise at dette er trygt. Så det er jo liksom igjen at bevisbjørnen burde ikke ligge på meg. Det å smøre huden inn med en cocktail. Altså vi snakker om helt vilt innhold på noen av disse tingene. Med kjemikalier. Så en ting er at hvis du er et par uker i Thailand på vinteren, så vil jeg kanskje kroppen skal på en måte klare å
på en eller annen måte utrense det, ikke ta det inn på samme måte. Men hvis dette gjøres systematisk og systematisert del av en eller annen forbudstrategi, så må vi jo vite mer om effekten og eventuelt biverkningene. For alt du gir av medisiner, uansett om det har god effekt, kommer jo med noen biverkninger. Og jeg tror ikke solkremen er en uttakelse.
Det er jo ikke forsket nok på, men vi hadde Tucker Goodrich som gjest på podcasten, han er jo en veldig motstander av frøoljer, og han sier at mange av disse solkrevene inneholder frøoljer. Da kan du bare tenke deg det han delte med oss, at du liker å steke deg i solen med den oljen oppå huden, så går jo den oljen inn og griller inn i alle... Oksiderer. Ja, oksiderer definitivt, men inn via huden da, inn i cellene, sant?
Så man kan jo lage et litt sånn strekkbilde av hvordan prosessen er hvis du kjøper dårlige solkremer da. Nå vet jeg det kommer noen litt mer, hva skal jeg si, som du sier, mindre kjemikalier
kan bruke mindre kjemikalier, og likevel får du noe av den der litt fysiske barrieren da, så mye solforbrenninger. Men det er jo kjempe store fortaler av solhatt og skygge. Fordi nummer ett er jo det du ser du gjør i de landene hvor det er mye sol. Altså hvis du går ned til Spania og Italia, så sitter du jo midt på dagen når solen er sterk, så trekker de seg litt inn i skyggen. Jeg bruker jo aldri solkrem selv, jeg bruker skygge. Og
Og det er også en mulighet. Så det er sånn, man trenger heller ikke gjøre det mer komplisert enn det det er da. Og så er det jo litt det der med at noen av tingene jeg løfter frem i mine innlegg da, som også fikk en vanvittig stor omkostning for meg personlig, det var jo det at det var noe paradoks i at du også kunne se noen studier hvor faktisk det å bruke mye solkrem ga en økt forekomst av hudkreft.
og da fikk jeg jo også tydelig fremprøvde i alle fall i innleggene at dette er ikke fordi at solkrem gir hudkreft men det er noe en på en måte en litt merkelig idé om at
Altså solen, hvis den blir rød og irritert eller inflammeret av en eller annen grunn, så er det jo ofte tegn på at du har gått over en terskel på hva kroppen kan klare, eller hva huden kan klare. Så det at du blir fort solbremt, kan også være tegn på at du er veldig solsensitiv. Og det kan det være flere grunner til. Men da på en måte å kamuflere det symptomet med en solkrem, kan gjøre at man kanskje oppholder seg mer i solen enn det man burde.
Og da får en soleksponering kroppen ikke kan klare, da. For du overstiger denne naturleverske siterskelen, da.
Og der er jeg jo mye mer trygg ved å bruke det jeg liker skygge, for det er jo litt sånn, så er jeg ute litt om morgenen, så er jeg ute litt om ettermiddagen, og jeg blir ikke solbrent. Blir jeg solbrent, så kan jeg lettere dedusere meg frem til hva kroppen min kan klare nå. Og så er det jo litt den der med at den måten vi soler oss på da, i Norge eller i Skandinavia, det er jo sånn typisk at man er inne hele året, og så drar man til syden, eller...
et eller annet varmsted om sommeren eller om vinteren, må man intensivt sole seg selv for det man skal bli brun.
og så og da er det jo klart at jeg tar en person som ikke har trent i det hele tatt og spør om de vil være med meg på crossfit i tre timer og så vil de selvfølgelig få en eller annen form for belastningsskade så det handler jo også litt om hvordan vi er jeg tror jo sol er kjempegodt i de fornuftige mengder på samme måte som jeg tror trening er kjempebra
i fornuftige mengder, men du kan fort opplaste, og du kan fort bli negativt, hvis du ikke, nummer ett, lytter til kroppens signaler, eller tar det gradvis. Så jeg har jo veldig stor tro på den der litt mer naturlige disponeringer, slik at når det blir noe vård, når det blir noe påske, så er man litt mer ute i sola, og så vil på en måte kroppen opparbeide seg i en eller annen form for beskyttelse, litt mer naturlig beskyttelse da.
Men det er jo det samme med påske og sola nå. Det er klart at hvis man setter seg ut helt religiøst nærmest, uten å ta noen pauser, så tror jeg det er en dårlig idé. Jeg bor jo nede i Spania, så jeg kan relatere litt til det du sier. Men jeg har bodd store deler av livet mitt i Spania siden jeg var barn. Og blir stadig overrasket over feriegjester som kommer på strand rundt 1-2.
Og det er jo da vi går hjem. Jeg kan kalle meg selv like klok som spanjolene, men vi går i skyggen da. Det er derfor vi har sester, ikke sant? Ja, nemlig. Og da kommer de og så ligger du og griller seg der. Og det er noe å si no to self, holdt jeg på å si. Fordi jeg har jo også lyst til å være brun og fresk, og med like den følelsen solomplevelsen gir oss. Men det med måter, så er jeg enig med at man bør kanskje utdanne seg. Men hva gjør du med datteren din da? Hun er jo barn, og hun vil ut i vannet og bade.
Når vi snakker om april eller mai, så smører jeg ikke datteren min med solkrem i de vårmånedene. Hvis vi er ute en hel dag,
I juli kan det være smører, for det er det veldig vanskelig å beskytte henne, eller si at hun skal ta en pause fra sola, eller at hun skal bli under en parasol. Og så bruker jeg solhat veldig mye, også når vi er ute. Og igjen, det kan godt være at det er noen kjemiofeiser som ikke oppgjør det, men jeg tror litt her på alt med måte, eller bruk sunn fornuft.
for det er jo liksom litt sånn og det er ikke fordi jeg er så redd for hudkreft egentlig, hvis jeg skal være helt ærlig men det er jo litt det der ubehaget hun får hvis hun blir veldig brent og da må du jo rett og slett lage en eller annen form for kostbenefit-analyse med at ok, nå er vi på en seilbåt det er umulig å få skygge hele dagen da er det smart å bruke en god solkrem ja
Ikke sant? Vi må ikke være dumme heller. Vi må bruke den når vi absolutt trenger den, men til daglig kan vi bruke hatter og ta på oss klær. Men vi må gå litt inn i dette med solen, fordi vi...
Vi er født under solen, vi har levd under solen så lenge vi har vært mennesker, og så nå plutselig er vi livredde for solen. Den har utrolig mange helseeffekter utover dette med å produsere D-vitamin for oss i huden. Men det er D-vitamin vi gjerne skal snakke om i dag, og du kan kanskje forklare hvordan huden lager dette D-vitaminet for oss.
Du har helt rett i at jeg tror veldig mye av de effektene sola har er sånn, jeg skal si jeg tror vi har forstått kanskje en
1% av alt det gode sola gjør. Jeg tror det er så mange prosesser, både i kroppen og ut på kroppen, som er avhengig av at vi får sol på kroppen. Veldig mye vi ikke vet, men det vi vet er D-vitamin. 90% av kroppens D-vitamin kommer fra at vi får sol på kroppen, som blir utsatt for sol.
Og da er det igjen et paradoks for meg at det blir et helseråd å unngå sol. For hvis vi skal unngå sol, så vil vi også unngå å gi kroppen det som er essensielt for at vi skal fungere. Og D-vitamin kan dere sikkert masse om, eller deres lyttere kan sikkert masse om, men D-vitamin er et veldig særlig D-vitamin, eller et særlig vitamin. Både fordi at for å få D-vitamin er det veldig vanskelig å få det gjennom kosten,
fet fisk, eggeplomme, det er vel kanskje de beste skillene til det, men man skal spise ganske mye mengder for å få i seg tilstrekkelig D-vitaminnivå. Så det er veldig utfordrende å få gjennomkosten utelukkende. Og derfor
Så er det igjen, det er veldig viktig med sol. Og så er det et paradoks for meg på en måte, de rådene man gir omkring å være vekk fra sola, samtidig som man hele tiden fokuserer på at vi skal ta de der D-vitamindråpene når vi blir til barn og voksne. Selv om jeg synes i vinterhalvåret ville jeg augmentere for at veldig mange vil ha gaven av et D-vitamintilskudd,
og som gravid når jeg var gravid gjennom min siste graviditet og så tok jeg masse D-vitamin tilskudd det var gjennom vinterhalvåret jeg vet hvor viktig det er
og det er jo litt for å komme tilbake til litt de særlige tingene med D-vitamin, det er et slags det er nærmest som et hormon da det påvirker så mange ting med kroppen vår og helsa vår og både alt fra immunforsvar til oppbygging av, altså igjen også tror jeg det er viktig å forstå at D-vitamin jobber veldig mye sammen med andre vitaminer og du kan ikke D-vitamin opererer ikke i vakuum
Så når du sier litt om D-vitamin-metabolisme, så er det utrolig viktig å forstå at det også henger sammen med kalsium, K2, magnesium. Det som fokuserer på D-vitamin, og det er i forhold til veldig mange tenker på det som primært er godt for knokkel- og skjelettelse, så er det veldig viktig å tenke på mange av de andre ting, for eksempel kalsium også.
som er en viktig del av den typen metabolisme i forhold til knokler så det er hvertfall et sosielt og jeg tror bare som sagt vi kun vet litt over den viktige funksjonen både D-vitamin og sol har for helsa vår
Det du kan se på sånne store studier er jo også det at de som er mer i sola, de som har mer solvanner, de har ofte bedre hjertehelse også, for eksempel. Vi har jo den store svenske kvinnestudien, blant annet, som de fleste har hørt om. Den synes jeg jo er veldig fin, for den er jo også gjort over 20 år, hvor du ser da helseeffektene ved de som da har...
Jeg har veldig mye tid i solen, og her er det jo til og med røykere som er i solen, har bedre helse enn de som unngår solen. Det er jo helt utrolig, det er jo en kjempesstudie. Så det er et eller annet her vi ikke helt skjønner, eller vi har blitt i hvert fall vranglært litt i denne siste...
frykten vår for sol nå. Ja, og så er det et eller annet sånn merkelig med, altså nå har vi en barneburs da, etter sommerferien, denne her sommerferien hvor vi har vært litt i Norge, litt i Italia, fått litt sol, og vår datter og min da, det er ikke noe sånn intensiv soling som bevisst hvertfall, og vi har brukt solhat, kanskje solkrem noen ganger, men når hun stilte seg opp på noen av de bildene der sammen med de andre barna, altså de var jo hvite som lakner,
Og det er jo et eller annet sånn unaturlig. Det var jo et eller annet som du reagerer, og du kan ikke helt forstå hvorfor du reagerer, men hun fikk jo bare sånn, åh, så fin og brun du er. Det er et eller annet med sånn, du skal ikke ha bleike barn i august. Det er et eller annet sånn veldig merkelig ved det. Og i mellomtiden så de her foreldrene som fløy etter barna sine med solfaktor 50 der i august. Og det er noe sånn,
Det er liksom igjen, bruk sund fornuft. Hvis vi fortsetter sånn, så tror jeg i hvert fall ikke det gjør noe særlig godt for folkehelsen. Amino er en tjeneste for deg som ønsker å optimalisere helsen. Du
Du husker kanskje at Amino var gjest hos oss på podcasten, hvor vi diskuterte preventiv helse og blodprøver. Nå er tjenesten ute, og du som lytter på podcasten får 20% rabatt. Med Amino får du grunnlige helsesjekker, blodprøver, blodtrykk, VO2-max og mye mer for å kartlegge helsen din. Alle resultatene havner i Amino-appen,
Og det er jo helt fantastisk å ha alt av helse samlet på én plattform, hvor du kan følge utviklingen og få personlig råd basert på dine mål og prøvesvar.
Ja, besøk amino.no og sett deg på venteliste nå og bruk rabattkoden BHG for 20% avslag første året. Også som bor i Norge, vi har da mørketid om vinteren og kan jo ikke produsere noe som helst eget D-vitamin. Men er det likestilt å ta et tilskudd? Det kan jo ikke være det. Men jeg tenker litt sånn
at vi kanskje ikke trenger så høye nivåer av D-vitamin om vinteren? Vi har jo klart oss uten tidligere. Å, det er et veldig godt spørsmål.
ideelt sett hvis man fikk på en måte fulgt opp lagene sine om sommeren så tror jeg du har nok rett i at det vil være kanskje nok jeg vet ikke men samtidig så er det jo igjen det er litt den der med at vitaminer eller prosesser i kroppen de opererer ikke i vakuum
så jeg tror jo for eksempel hvis man har hatt perioder hvor man har hatt lite sol altså du ser befolkningen hvor det er mer vinter da de spiser veldig mye fet fisk da
Og det er jo den beste skilden til D-vitamin, det er fet fisk. Og det som er så fantastisk, det er at det kommer jo ofte sammen med de andre vitaminene eller aminosyrene som hjelper en å syntetisere eller metabolisere, dirigere de her stoffene i riktig retning. Så jeg tror jo egentlig nå bor det
Hvis det er det du snakker om da, som ikke får sol, jeg tror på en måte da har det vært noen andre måter vi har fått det D-vitamin på. For eksempel fet fisk da. Utfordringen nå er jo at veldig mye av den fete fisken er proppet full av miljøgifter, for å si det sånn det er. Og det er ikke noe jeg er helt trygg ved å spise i hvert fall, i de mengder som jeg egentlig gjerne vil. Så det blir jo litt sånn å ta det som er, hva skal jeg si, det er litt pest eller kolere da. Ja.
Og så er det jo litt hvilke fase i livet du er. Jeg er ikke som veldig tilskudd å ta noe tilskudd, men for eksempel i graviditeten da, så tok jeg noe D-vitamin tilskudd og omega 3 for så vidt. Og kanskje litt mer nøye med det der, for jeg synes det er ok dokumentasjon på at det er viktig. Og dersom man skal ta tilskudd, er dagens anbefalinger innenfor, synes du? Ja.
Hvis vi skal ta et tilskudd, så det vi tar med oss, det er jo at de er ikke så... For å si det sånn, da er tidobler en dose. Gjorde det under graviditeten. Og har egentlig mest gått inn i litteraturen omkring kvinner i fertil alder og kravide kvinner og barn. Hva er det de studier? Og da er det jo veldig mye som tyder på at de...
Rådene du får er utdaterte eller ikke basert. Det er veldig vanskelig å finne hva de er basert på egentlig. Men når du kommer til for eksempel graviditet og D-vitamin, så ser vi at veldig mange kliniske studier, og det er faktisk ganske mange også det som heter randomiserte kliniske studier som vi regner for å være
det ypperste innenfor evidens da som viser jo at for det første 10 eller 20 kan skikke på det er 10 i både Norge og Danmark mikrogram er alt for lite og at de fleste fagfolk som har satt seg inn i det her anbefaler jo rundt om 100 mikrogram altså den 10-dobbelte dosa ja
Og så hadde det vært interessant da, å se på noe av det, altså de tankene dere løfter her, om det hadde vært noen forskjell, om det er noen forskjell på vinterbarn og sommerbarn for eksempel, kunne vært veldig spennende å se på. Men det her er jo primært kliniske studier da, hvor du har gitt supplementer. Så hvis du først skal gi supplementer, så bør du sette deg inn i på en måte hva du trenger. Og det aller beste er jo på en måte å få det målt da, eller litt monitorert. Men det er ikke noe som tilbys gravide i Danmark, i hvert fall sikkert ikke i Norge heller.
Nei, du må gjøre det privat. Ja, nemlig. Det er et komplisert tilfelle
tema, og jeg tror jo mye av det skyldes at vi nå faktisk verken er ute om sommeren eller vinteren. Så det vi tenker her er å prøve litt mer bevisst, kanskje, å være ute i solen, for det er jo ikke så mye som skal til for å få i gang den D-vitaminsyntesen i huden. Det betyr ikke at du må ligge på stranden en hel dag. Litt om dagen, sånn som Monika lever nå, er jo bare helt fantastisk med litt i grann
Om dagen kan man fylle opp lagrene sine naturlig.
Tror vi på hvert fall. Ja, og så er det jo viktig å tenke på at sol ikke kun er en skille til D-vitamin, men sol er en skille til veldig mye annet. Nemlig, del med oss. Det vil vi høre alt om. Altså sollys om morgenen er det ganske stor enighet om er kanskje den beste måten du kan sikre deg en god natt søvn på. Så god søvn starter liksom ikke i senga om kvelden, men starter ofte om morgenen. Så dagslys
er jo veldig viktig tror jeg da ut fra hva jeg ut fra den litteraturen jeg kjenner da er veldig viktig for å opprettholde det som heter en normal døgnrytme, en god døgnrytme også er det litt i de psykiske og det er jo liksom sånn hva er evidensen, Kristin, kan jeg forestille meg noen vil si men jeg tenker folk
forstår jo å være utenfor eller, jeg har i hvert fall aldri hørt om noen som ikke liker å være ute i sola og hvis alle liker å være ute i sola så er det sannsynligvis fordi at det gir et eller annet og jeg tror ikke man skal forstå alt nødvendigvis av hver eneste molekyl hver eneste kjemisk reaksjon for å si at det å være ute i sola er veldig bra for syken det å være ute i frisk luft er veldig bra for syken det å få dagslys er veldig bra for syken
Så jeg tror på en måte ikke vi skal på en måte hele tiden redusere det til at alt er noen kjemiske prosesser, men for jeg tror det er så mye som foregår når vi er i sola, som vi nok kanskje aldri kommer til å få helt styr på. Men hva som er helt sikkert er jo at det er jo en grunn til at folk liker å være ute i sola. Og det tror jeg også er sånn
bare er noe iboende i oss, for nettopp fordi det er viktig, og det er viktigere, viktig som går langt ut forbi det vitaminetrådet. Også tror jeg også, hvis man vil nørde litt inn i det, så vet jeg at det er noen del forskere og leger som går inn i veldig hva det betyr for eksempel normal synsutvikling med dagslys, altså
øye er jo en del av hjernen som stikker ut bokstavlig talt, så hvordan lys også påvirker masse prosesser der, synes jeg er veldig interessant å lese om. Ja, og sånn som nå når vi lever så mye inne og sitter foran skjerm og det kunstige blå lyset, det begynner vi også å finne ut at det har en negativ effekt i forhold til, vi er jo helt avhengig av det ute, men da kommer jo det blå lyset sammen med det fullspektret det
lyset i solen, men tror du at det blå lyset kan ha en kreftrisiko for oss når vi sitter inne foran deg? Kreftrisiko vet jeg ikke, men at det har noen negative effekter på oss, det tror jeg det har. Her er det veldig vanskelig å få noen gode kliniske studier på mennesker, men vi har kliniske studier på dyr, eller dyrestudier som det også heter.
Og det er ganske skremmende resultater på noen av de her studiene, som i hvert fall gjør at jeg synes at man ikke kan være litt førevar omkring disse tingene. Det er for eksempel noen studier omkring barnerotter og ungdomsrotter som har blitt utsatt for mye blått lys, som går tidligere i pubertet,
ha noen andre utviklingsforstyrrelser. Og igjen, det er ikke sikkert det er helt samme effekt på mennesker, men bare at du finner de her tingene på dyr da.
og man ser hvor mye for eksempel ungdom barn er blitt plassert foran det her lyset og samtidig den effekt at de blir utsatt for mindre av det naturlige lyset så blir det en liten cocktail-effekt som nummer ett, veldig vanskelig å undersøke men at man kanskje burde ta et skritt tilbake og tenke at vi skal være litt forsiktige da med å i hvert fall ikke ha en eller annen form for
Et førvarprinsipp omkring blått lys til barn, men også voksne. I forhold til søvn synes jeg det har kommet en del fokus på at det nok ikke er det beste lys man kan utsette seg for før man går i seng, for eksempel. Nei.
Tilbake til D-vitamin. Det er ulike former for D-vitamin. Kan du forklare litt D2 og D3, Kristin? Ja. Det er jo litt mest...
Det jeg kjenner mest av de to forskjellige formene, er jo i forhold til kost, hvordan man får de her tingene. Og da ser man at den formen kroppen gjerne vil ha, det er jo det tre. Og da jeg sier vil ha, er det fordi de kan på en måte få mest utbytte med de mest mulige nytter, kan vi ikke si det sånn. Og
Man ser jo ofte at, og det snakket jeg også litt om i den tidlige episoden, at veldig mange vitaminer og mineraler kommer i to forskjellige former. Og veldig mange av de her forskjellige formerne er jo en form du ofte får for plantemat, eller plantbasert mat, og så har du en form som kommer i animalsmat.
Det er det samme i forhold til vitamin K. For eksempel har du K1, K2, A-vitamin, det kommer som beta-karoten, og det kommer som retinol. Det er retinol øynene også trenger. Så ser du samme i forhold til D2 og D3. Det er D3 som ofte finnes i animalsk mat. Da er det fetfisk og eggeplommer.
som er de skildrene som er flest sammen til, som er de som har høy just av det som heter D3. Men bare for å sette opp mot hverandre, så er det, altså jeg tror det var 200 gram fet fisk i voldet 39 eggeplommer. Og jeg spiste utrolig mye egg, men til og med det ble for mye for meg.
Så det er veldig vanskelig å få dekket gjennom egg, men fetfiske er jo den beste skilden til D3 som vi kjenner. Også i forhold til stolis, så er det jo huden produserer D3 når man blir utsatt for UVB-stråler, ikke sant? Men du kan også få D3 fra tilskudd, og så er det D2 som da kommer fra plantekost.
Ja, det stemmer. Det inneholder det tre som er den formen for D-vitamin som vi utnytter på best mulig måte. Planteskilder er det jo også snakk om det som heter biotuggjengelighet, og kvantiteten du skal spise er ofte mye mer. For eksempel sopp er en god skilde til D-vitamin, og igjen kan vi sammenligne de her 200 gram fetfisk
og 39 eggeplom og så skal du opp i 3 kg sopp for å få de her mengdene og det blir urealistisk for veldig mange å spise
Så det er generelt vanskelig å få dekket det her D-vitaminbehovet med kost, men det blir enda mer vanskelig hvis du gjør det gjennom D2 eller med plantepasetteskilder. Både på grunn av kvaliteten på D-vitaminene, altså det er en helt annen form, og kvantiteten, altså du skal ha en veldig stor mengde.
Det tror jeg er viktig å huske på. Jeg tror dette skildrer seg litt forvirring, siden folk tyr lett til D3-tilskudd, siden dette er D3-form. Jeg får det jo via pilles, jeg trenger ikke å være ute i solen, jeg kan bruke solkrem. Hva sier du da, lege? Hva sier legen nå? Som utgangspunkt synes jeg vi skal ha
jeg vil alltid si at den måten naturen har innrettet det på er den beste måten hvis det er mulig og litt tilbake til det jeg sier jeg var gravid i vintermåneden og jeg synes det er en second best option
å ta tilskudd. Og det var også noe av det jeg prøvde å komme inn på i den tidlige episoden, og det har vært veldig mye debatt om for eksempel proteinpulver, og det er også noe jeg får høre av mine følgere hvis jeg kommer til å ta noen proteinpulver. Så er det sånn, ja, men du er jo imot ultraforbeidet mat, hvordan kan du ta det? Men det er velvitende om at jeg...
og kjøtt er en bedre skildret protein. Men i perioder, for eksempel som jeg hadde under graviditeten, hadde veldig mye kvalme, veldig litt appetitt, eller man er vegetarianer, og man trenger å øke sitt proteinbehov, så er det et supplement jeg mener kan brukes. Men igjen, det er et bevisst valg. Jeg vet at...
hva skal jeg si, animalske komplette proteinskilder er en B-form. Og det samme tenker jeg, bevissthet man skal ha omkring D-vitamin. Jeg vil alltid si at sol er det beste hvis du får nok D-vitamin gjennom sol, så er det suverent det beste. Nettopp for alt det vi har snakket om nå, jeg tror ikke kun det handler om D-vitamin, jeg tror det handler om masse andre prosesser du setter i gang.
Så det vil alltid være best. Men som en sånn second option hvis du av en eller annen grunn er veldig lav i D-vitamin, fått det målt hos legen, har mye problemer med immunforsvaret, øh...
og du av en eller annen grunn ikke har mulighet til å være med ut i sola det kan være mange grunner til det, du kan ha fulltidsjobb jeg har en jobb hvor det ikke er så lett å komme ut i sola på dag til for eksempel så det er jo sånn eller ikke reise så mye eller det kan være mange grunner til det da så vil jeg si at det er bedre å få D-vitamin gjennom et supplement enn å ikke få det deltatt for D-vitaminvangel kan gi masse helseproblemer så det er jo liksom litt hvordan arrangerer vi det og da vil jeg bare si sol på toppen
med måte da som vi også har snakket om det er ikke fordi du skal sitte og grille og bli forbrent
Men jeg tror veldig på den der litt mer, jeg skal si fornuftig, naturlig soleksponering gjennom hele året. Da er Norges første biohacking-bok ute. Ja, endelig er denne boken vi har skrevet sammen med Gyldendal forlag.
Vil du lære hvordan du kan bruke døgnrytme, søvn, trening, ernæring og stressmestring til å optimalisere kroppen og hjernen din? I boken gir vi de beste verktøyene for å bygge vaner som varer basert på den nyeste forskningen innen biohacking.
Bli med på reisen mot et sterkere, sunnere og mer energisk liv der du tar kontroll på helsen din. Bestill boken nå og ta helsen din til neste nivå. Link finner du i episodenotatene. Jeg synes dette var veldig fint.
og veldig godt at du er nyansert i det med å ta tilskudd at det er en oppsjån vi har vi må ikke bli helt livredde for det heller for det er masse nyanser her som du sier og vi lever i et moderne samfunn hvor det er lite soleksponering men da, når vi skal ta dette tilskuddet av D-vitamin hva vil du si da som er viktig å ta i støttevitaminer rundt det vi snakket litt om det i sted men bare en liten oppsummering på hvis du tar høye doser med D-vitamin
Ja, altså jeg vil nok si K-vitamin, det som heter K2 da særlig, som er veldig viktig. Og igjen, de har en sånn synergisk effekt, de jobber sammen, og sørger for på en måte som jeg har forstått det da, at også det kalsium som kommer, altså den del av kalsiummetabolismen da, som også D-vitaminen deler, at det kalsium kommer til det riktige stedet.
Så jeg vil si at K-vitamin er for mitt vedkommende ganske nytt vitamin. Jeg har begynt å sette meg veldig mye inn i, for det har også vist seg å ha veldig stor effekt på mange positive fordeler, for eksempel for hjertehelse, generell kreftforkomst og beinhelse. Så det er vel et av de vitaminene som er litt undervurdert og viktig å få i seg.
Men der tror jeg også man kan få det dekket, i hvert fall hvis man har en litt animalsparell kosthus som det jeg har, så får man det dekket gjennom. Egg for eksempel, det som heter organ meats, som man bruker hele dyret, som vi også snakket om når jeg var her sist. Så eggplommer, feit meriprodukter, jeg spiser jo veldig mye yoghurt for eksempel, altså fet yoghurt.
Så det kommer litt an på hvilken kost man har, hvis du tenker om hvis man også skal ta tilskudd av K-vitamin. Men hvis man i hvert fall har en kost hvor man har utelukket alle de fødevarene jeg sa nå, så er det kanskje en god idé å se om det finnes noen gode supplementer også for K-vitamin, eller K2 da. Og igjen er det viktig å vite at K1 og K2 er to forskjellige typer, hva skal jeg si,
To forskjellige former av den samme type vitamin, og at K2 er det som finnes i animalske fødevare, som en tommefingerregel, og K1 finnes i plantefødevare. Også er det magnesium, og så er det kalsium, som er de vitaminene som har en synergisk effekt med D-vitamin, hvis man ønsker å få det fulle potensialet i forhold til skjelethelse, hjertehelse og immunforsvar.
Så det er veldig korte fortellinger. Det var veldig fint oppsummert. Da sikrer vi den profilen der hvis vi skal gå i gang med tilskudd. Men hva er konsekvensene på helsen vår med for lite D-vitamin? Den aller mest alvorlige konsekvensen som man så, altså grunnen til at man ble oppmerksom på D-vitamin i første gang, er det som heter...
tro på når det heter rakitis, eller det er en form for sånn, hva skal jeg si, du blir sånn...
Så knokkelutviklinger skjer ikke som den skal da når du er liten, så du blir også sånn julbeint, heter det. Jeg skal ikke si julbeint, det er en sykdom, men det kan være på en måte en form for at du ikke har fått den knokkelutviklingen du skal da. Rakitis er jo sånn at du er helt på en måte, at du har noen defekter i hele skjelettutviklingen din. Veldig sjeldent, som jeg har forstått det sånn nå, jeg har ikke noe tall på det, men
Det er i hvert fall som utgangspunkt det man vil forebygge ved D-vitamin. Og så er det noen etnisiteter som er særlig utsatte for det her. Men jeg vil si at det jeg tror at D-vitaminmangel er størst konsekvens for oss, det er jo litt i forhold til immunforsvar. Hvor det virker som immunforsvar kan være en sånn litt...
fellesnevner, altså nedsatt immunforsvar, kan være fellesnevner for mange av de kroniske sykdommene vi ser i Norge og veldig mange vestlige lande. Og så tror jeg jo ikke, hva skal jeg si,
du har jo sagt mange ganger, men jeg gjentar det igjen jeg tror ingenting opererer i vakuum jeg tror ingen organsystemer er på en måte noe som man kan separere fra alle andre organsystemer så jeg tror ting henger sammen jeg tror for eksempel immunforsvar henger sammen med forkomsten av kreft jeg tror immunforsvar henger sammen med forkomsten av hjertesykdommer hudsykdommer veldig mye andre sykdommer vi ser i dag så jeg tror på en måte hvordan kroppen henger sammen da
er noe vi ikke må glemme når vi har de her snakkene om enkelte vitaminer eller enkelte vaner for det er at jeg tror virkelig ting henger sammen og det er litt klisjé ting å si men jeg tror bare det er også derfor jeg må de-brainwash meg selv for jeg har tenkt så mye på kroppen som separatsystem og jeg har tenkt at kroppen er separert fra hodet omtrent at ikke de to tingene henger sammen i det hele tatt
men veldig mange systemer alt av nervesystemer, hormonsystemer de jobber på tvers av organer det tror jeg var veldig viktig å forstå
Det er utrolig viktig å forstå, og det er veldig bra at du opplyser om det, for vi har jo også hatt en tendens til å tenke enkelt og enkelt organ. Kristin, helt til slutt her nå. Nå er vi på vei inn i påsken. Har du noen gode råd til småbarnsforeldre som oppsummerer det vi har snakket om i dag, når vi skal både kose oss, men også ta gode forhåndsregler i påsken med sol og kos og ferie? Ja.
I forhold til det med sol, så synes jeg det er bruk sunn fornuft. Hvis det gir mening å bruke solkrem, bruk solkrem. Forbrenninger, jeg vil ikke være redd for det på den måten. Fordi du får en forbrenning, det er ingenting som sier at det i seg selv gir alvorlig type kreft for meg. Men selvfølgelig er det ikke behagelig å bli forbrent, så det er noe man skal unngå.
Og så vil jeg jo anbefale å bruke kanskje noen andre former for solbeskyttelse, hvis man ikke er stor tilgjengelig av å bruke mye kjemi. Og da får man forskjellige, jeg vet det finnes noen solhatter, og ja, altså trekkes her også når sola er sterkest, kanskje. Og igjen, bruk sunn fornuft, fordi
det trenger ikke å bli så vanskelig og man trenger ikke å bruke så mye tid og krefter på å smøre og smøre og smøre og så er det litt å se på en måte hva er behovet da og hvis du ser at du ofte blir solbrennt så er det kanskje en god idé å enten beskytte seg bedre eller bruke mer solkremer hvis det er den eneste måten du eller seg ute på ja
Du vet hva, dette har vært helt fantastisk og veldig bra oppsummert. Jeg synes vi fikk en fin samtale om D-vitamin, solkrem, hudkreft, alle disse tingene. Så tusen, tusen takk, Kristin. Tusen takk for at du delte kunnskapen med oss. Takk for at du kom. Det var hyggelig.
For en spennende prat med Kristin, noen gang hun har vært gjest tidligere, så gå gjerne tilbake og hør den episoden hvor vi snakker om hvordan hun la om kostholdet sitt fra en vegetarisk livsstil til en mer kjøttetende mat-
Men nå er det altså sollyset, og vi snakker jo også om hvordan dagslys og morgen og sollys utover dagen påvirker alt fra den fysiske helsen til den mentale helsen vår med frisk luft og at vi er i naturlige prosesser. Og så snakker vi om dette med solkrem, kjemikalier i solkrem, at det på en måte er kanskje farligere enn noe annet. Men nå får vi jo heldigvis...
og så tak i bedre solbeskyttelse i forhold til sink-solkremer som legger seg utenpå som et speil hvor du bare dytter bort strålene og ikke går inn i huden. Så vi snakker en del om det, og i forhold til barn, hva hun tenker, ja, det er kjempespennende. Ja, så sol er helse. Det er mer enn bare D-vitamin, og vi lærte litt om hvordan kroppen lagrer D-vitamin i huden.
Det er mange kjente figurer som dropper solkremen. Vi nevnte innledningsvis at doktor Torkel Færø skriver en bok om dagen som handler om sollyset. Han river seg litt i håret over alt det de glemte å undervise på medisinstudiet.
Og så har vi jo Dr. Jack Cruz, han er vel en foregangsfigur, han har skreket om dette i snart 30 år, han er neurokirurg og biohacker, og han snakker jo om hvor viktig det er. Jeg har hørt han på en del podcaster, og det bråker og det suser, men han sier «Vet du hva, hvis folk ikke gidder å høre på meg når jeg sitter ute, så får det bare være jeg skal sitte i solen».
Ja, han er så kul. Og Paul Scolatino også, som er denne, han er vel ikke akkurat karnivorelege noe lenger, han spiser ganske karnivorebasert enda, men han sier jo at dette næringsrikk i kostholdet med animalsk fett gir bedre solbeskyttelse.
Og Ben Greenfield han går jo også i front her med gradvis eksponering til solen, antioxidanter og bruker disse naturlige metodene i stedet for solkrem. Heldigvis så er dette i vinden om dagen.
Så det er veldig mange spennende folk å følge innenfor dette med sol og døgnets rytme, carry, be wellness, og vi skal ha med oss Daniel Hamilton litt senere, så følg med. Men det vi skal oppsummere med å tenke på er at solen er ikke en fiende. Det er livsviktig for vår biologi, men det er jo den moderate eksponeringen for soli som gir oss nok D-vitaminer og som kan beskytte mot en del sykdommer. Og vi vil jo ha det godt.
Den industrielle frykten for sol er i stor grad drevet av økonomiske interesser, og nå er det på tide at vi tar tilbake vår naturlige tilknytning til solen og lyset. Ved at vi soler oss fornuftig og tilpasser oss gradvis, kan vi dra nytte av alle fordelene, samtidig som vi unngår de potensielle risikoene.
Nå tar vi en liten oppsummering her. Stikkord med hensyn til solens fordeler, bare for å få dette med. Hver gang solen treffer huden din og øynene dine, så skjer det en del magiske ting. Lyset omdannes til kortisol, som gjør deg våken, energisk og klar for dagen.
Dette stimulerer dopaminet, så kjerper fokuset, kreativitet og at du føler deg mer motivert for dagen. Solen øker serotonin, ditt lykkehormon, det har alle kjent på. Den utløser beta-endorfiner som også har en smertestillende effekt fra naturens side på kroppen.
Solen aktiverer alfa-MSH, som regulerer appetitten, øker libido, reduserer betennelsen, og den også forbedrer brunfarven din. Og som dere alle, du som har lyst til podcasten nå, skjønner, så trigger solen D-vitaminproduksjon, og dette hjelper på immunforsvaret ditt, skelette og hormonbalansen.
Tusen takk for at du har lyttet, og husk å få litt naturlig sollys i dag. Og inn i påsken. Happy biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.