SmS #78 Bjørn Ekeberg: Har vi blitt lurt om sol og helse?
Silje Skjevig samtaler med Bjørn Ekeberg om rødlysterapi, sollys som næring for cellene, motstand fra helsevesen og legemiddelindustri, sensur under covid, samt ytringsfrihet, mediemakt og skepsis til helseinfluensere.
00:00
Podcasten diskuterer betydningen av immunforsvar og lys, samt utfordringer med sensur under COVID-19-pandemien.
04:17
Kroppen vår fungerer som et batteri, og sollys kan stimulere cellenes energi og helbredelse, noe som fortjener mer oppmerksomhet.
17:22
Rødlys kan hjelpe med innsovning, men er fortsatt ikke en erstatning for sollys ifølge ny forskning og debatt.
29:38
Roger Schultz fremhever viktigheten av sollys for helbredelse, spesielt under sykdom, basert på erfaringer fra COVID-19.
34:33
Podcastsegmentet diskuterer mangelen på respekt for helsefaglig forskning og behovet for forebyggende helse i et overbelastet system.
Transkript
Nævnt i episoden
Bjørn Ekeberg
Gjest; vitenskapsfilosof og medgründer av Recharge Health, forteller om rødlysterapi.
Silje Skjevig
Programleder og psykologspesialist; har testet Flexbeam mot nakkeplager og menstruasjonssmerter.
Recharge Health
Selskapet som utvikler Flexbeam; Ekeberg representerer det.
Flexbeam
Rødlysterapiapparat som lanseres og diskuteres gjennom episoden.
Torkel Færø
Lege og pioner i Norge om sollys og helse; skriver bok, har blitt kritisert i media.
NASA
Drev forskning på rødt lys for astronauters sårheling; viktig i historien om lysterapi.
FDA
Godkjente rødlys-enheter, men også crackedown på covid-relatert markedsføring.
Roger Schultz
Lege som oppdaget sammenhengen mellom sollys og pasientheling under covid; på Diary of a CEO.
Annette Dragland
Lege med Leger om Livet-podcast; helhetlig helse, har fått kritikk som helseinfluenser.
Erling Haaland
Fotballspiller som bruker rødlysterapi daglig; omtalt i VG-sak.
Asim Malhotra
Kardiolog knyttet til Make America Healthy Again; nevnt av Silje.
Make America Healthy Again
USAs helseinitiativ som åpner for alternativ helse; diskutert vs. EU-regulering.
VG
Skrev kritisk sak om Haalands livsstil med skeptisk professor.
NRK
Kritiseres for propagandistisk debattformat og gapestokk-bruk.
Charlie Kirk
Nevnt i sammenheng med NRK-debatt om kontekst og redigering.
Svein Østvik (Charlo Tveit)
Fortalte om opplevelsen av å bli hengt ut i NRK-debatt.
Diary of a CEO
Podcast der Roger Schultz ble intervjuet.
Erik Helsengren/Hekseberg
Tidligere gjest opptatt av forebyggende helse (navn usikkert i transkript).
Ingeborg Senneseth
Gikk hardt ut mot folk som anbefalte styrking av immunforsvar.
Marit Kolby
Fagperson nevnt i helsedebatten.
Martin Ødegaard
Norsk toppidrettsutøver med på eiersiden i Recharge Health.
Erik Bodal Hesby? (Erik Hekseberg)
Nevnt som tidligere gjest; usikkert navn i transkript.
Deltagere
host
Silje Skjevig
guest
Bjørn Ekeberg
Point
Kroppen vår er et batteri – mitokondriene i cellene fungerer som solcellepaneler som konverterer lys til energi.
Gjestens sentrale metafor og paradigmeskifte: lys som direkte næring for kroppen.
Vi ble sensurert for å skrive om immunforsvar og lys under covid – det var i over et år helt umulig å ytre det uten å havne i søkelyset.
Beskriver et betent debattklima og faglig påpakning fra blant annet FDA.
97 prosent av helsebudsjettet går ikke til forebyggende tiltak, men til å holde syke folk i livet.
Kritikk av at helsevesenet prioriterer symptombehandling fremfor forebygging.
Influensasesongen er egentlig en mangel på solsesong – vi er svakere om vinteren fordi immunforsvaret får mindre nær-infrarødt lys.
Gjestens forklaring på sesongvariasjoner i virusinfeksjoner.
Det er god grunn til å være skeptisk til konsensus, særlig på komplekse og avanserte fag.
Basert på gjestens bakgrunn i vitenskapsfilosofi.
Vitenskap og ytringsfrihet henger sammen – lukker man ytringsrommet, lukker man muligheten for å drive vitenskap.
Gjestens hovedpoeng om forholdet mellom åpen debatt og kunnskapsutvikling.
Regulatoriske krav i EU gjør produktet ikke tryggere – det er bare papirflytting som favoriserer store aktører.
Gjestens erfaring: ca. ett år og 15–20 millioner kroner ekstra i byråkrati for godkjenning i EU.
Pasienter som lå nærmest vinduet på sykehus, ble skrevet ut raskere.
Referert fra forskning omtalt av legen Roger Seheult – peker på sollysets betydning for legning.
Påstande
Selskapet måtte droppe artikler om sammenhengen mellom lys og immunforsvar i over to år etter faglig påpakning, blant annet fra FDA i USA.
Gjesten forteller om sensurering av markedsføring under covid.
Gjesten har en doktorgrad i vitenskapsfilosofi fra Canada.
Presentasjon av gjestens bakgrunn.
Rødlysterapi har vært godkjent som medisinsk behandling i Norge siden rundt 2006.
Gjesten hevder dette med bakgrunn i perioden da NASA begynte å plukke opp forskningen.
NASA sendte opp lamper med rødt og nær-infrarødt lys til verdensrommet for at astronauter skulle teste effekten på sårlegning.
Gjestens redegjørelse for historien bak rødlysterapi.
En randomisert kontrollert studie på et stort internasjonalt sykehus med ca. 60 pasienter viste 30 % raskere utskrivning for gruppen som fikk rødlysterapi.
Gjesten omtaler studien som nylig publisert og relevant for helsevesenet.
Rødt og nær-infrarødt lys med tilstrekkelig intensitet kan trenge 5–10 cm inn under huden.
Gjesten hevder dette om effekten av apparater med direkte hudkontakt.
Erling Haaland bruker rødlysterapi daglig og nevnte det i en YouTube-dokumentar om en dag i hans liv.
Gjesten refererer til Hålands begrunnelse: at han ikke får nok sollys.
VG skrev en sak der en professor i lysstråling uttalte at det ikke finnes dokumentasjon på rødlysterapi.
Gjesten mener uttalelsen er direkte faktafeil og jobber med å møte den.
Idrettsutøvere som Martin Ødegaard, Casper Ruud, Alexander Sørloth og Susanne Pettersen er med på eiersiden i selskapet Recharge Health.
Gjesten lister opp norskprofilene som har investert.
Flexbeam ble lansert under covid-19-pandemien.
Gjestens egen opplysning om produktslippet.
Det er estimert at neste versjon av produktet vil kreve ca. ett år og 15–20 millioner kroner ekstra i regulatoriske kostnader i EU.
Gjestens estimat for byråkratiske krav i EU vs. USA.
Selskapet har hatt en in-house-advokat som frarådet å publisere en kundetestimonial om bruk mot covid-etterslep.
Gjesten forteller at advokaten advarte om myndighetsreaksjoner.
Silje Skjevig deltok i en NRK-debatt der det ble vist en propagandistisk video av Charlie Kirk, og videosnutter med annen kontekst ikke ble brukt.
Siljes beskrivelse av sin opplevelse av NRK-debatten.
Lobotomi var tidligere konsensus som ansett god behandling for psykiske lidelser, men kvaliteten på forskningen var dårlig.
Brukt som historisk eksempel på at konsensus kan ta feil.
Roger Seheult har funnet at covid-pasienter som kom seg ut i sollys, kom seg raskere, og har talt for dette i blant annet Diary of a CEO.
Gjesten omtaler Seheult som foregangsfigur innen feltet.
En gruppe eldre astronauter... [streng: Astronauter i verdensrommet opplevde at sår og skader leget ekstremt sakte eller ikke i det hele tatt.]
Gjestens beskrivelse av problemet som førte til NASA-eksperimentene.
Nærmest 97 % av det norske helsebudsjettet brukes på ikke-forebyggende tiltak.
Gjestens påstand om fordelingen av helsebudsjettet.
Podcasten 'Snakk med Silje' kan støttes økonomisk via PayPal, bitcoin eller vipse til 806513.
Informasjon fra podcastens innledning og avslutning.
Selskapets produkt Flexbeam har FDA-registrering i USA, slik at det ikke trenger egen godkjennelse for disse bølgelengdene.
Gjesten hevder at dokumentasjon av bølgelengder og medisinske krav er tilstrekkelig for registrering i en sikker klasse.
Torkel Færo er en lege som skriver en bok om sollysets betydning for helse.
Gjesten omtaler Færo som pioner i Norge på dette feltet.
Loader
så prøvde vi å skrive artikler om på våre sider om viktigheten av immunforsvar og sammenhengen mellom lys og immunforsvar. Vi måtte bare gå helt bort fra det i over to år, så bare droppet vi hele den tilnemmingen, for vi ble sensorert. Vi fikk faktisk faglig opppakning fra, det var blant annet FDA i USA som bare hadde full crackdown. Alle som skrev brukte begrepet covid. Uten da å ha vært relatert til vaksine var det ikke lov å skrive om det.
Det vi ønsker oppmerksomhet på er at du kan styrke ditt eget immunforsvar og sammenhengen mellom næring for rødt lys, helse, sollys. Altså kom deg ut i solen, bruk et rødlysterapiapparat, det hjelper immunforsvaret ditt og gjør deg sterkere hvis du skulle bli syk. Nå virker dette ganske opplagt, men i den perioden i over et år så var det bare helt ulovlig og umulig å si. Vi hadde inhouse-advokat som så en testimonial vi fikk fra en av våre tidlige brukere som brukte det mot
av covid og gikk på kamera og sa at det var bare helt sykt forbedring når han brukte dette på lungene sine og kona han som hadde det samme turte ikke bruke det for hun var sykepleier så det var bare en sånn case-studie som ikke er i stor skala men som var en overbevisende testimonie fra en som bare merket effekten og helt sinnssykt av å bruke lys i behandling
Og advokaten vår som så dette var bare sånn, nei, bare glem det liksom. Ikke legge dette ut i det helt tatt, for du kommer til å få myndighetene på nakken med en gang. Så det var bare, ok, vi måtte legge munnkurv på oss hele i et år for å snakke om immunforsvar og lys og sammenhengen, fordi det debattklima var så betent at det var ikke mulig å ytre det, uten at du da havnet i søkelyset. Du lytter til Snakk med Silje.
Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn.
Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med.
Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte.
Velkommen Bjørn Ekeberg. Tusen takk. Du har jo masse erfaring og ekspertise på rødlysterapi. Og det er jo litt interessant, for jeg har jo skjønt at solen har en del helende effekter. Jeg har jo hatt tørkelfære her tidligere, og vi har snakket litt om hva forskningen viser når det kommer til hvor viktig sola er.
Så interessant å snakke med deg i dag om det, men før vi går i gang med det, så vil jeg bare vite litt, hvem er du? Og hva gjør at du er så opptatt av dette?
Ja, altså jeg opplever nå at det er en brytningstid med vår forståelse på sollys, viktigheten av lys og hvordan det faktisk påvirker oss. Så jeg har egentlig ikke kommet inn i dette via en plan. Jeg har en lengre bakgrunn som vitenskapsfilosof. Jeg har en doktorgrad fra Kanada, og jeg har studert grunnlaget for fysikk og kosmologi.
og en lengre farsetid som forfatter, manusforfatter i Norge. Kort fortalt så fant jeg ut at jeg ikke ville jobbe på et universitet etter å ha tatt utdannelsen min. Jeg ville jobbe og skape noe og være med på noe mer kreativt. Men jeg har alltid hatt en utrolig interesse for kosmos og hvordan vi vet hva vi vet om energien i verden, tror jeg, og alle disse tingene.
For litt under syv år siden så møtte jeg på en lege som har en klinikk i Storbritannia og har holdt på i flere ti år med laser og rødlys og en del sånne type...
Ting som jeg ikke visste så veldig mye om, som hadde teamet opp med et par karer som skulle kunne lage og utvikle et produkt som hun hadde en drøm om. En gang burde være i alle verdens hjem, burde ha en sånn ting, og jeg visste ingenting om dette, og hadde ikke koblet disse bitene i det helt tatt, så begynte jeg å dikke litt inn i det, og fant at her er det
tusener på tusener av forskningsbaserte artikler. NASA var med på utviklingen etterfor 2000-tallet. Det er ikke noe nytt. Det er flere ti år med forskning bak det, men det er ikke noe som folk flest vet om, og inkludert meg selv.
at dette lyset, som vi skal gå litt mer inn på også, dette lyset har en legende effekt på kroppen, det vil si det tilfører den energien som kroppen faktisk bruker til å lege seg selv eller til å bli sterkere og restituere. Så innsikten i alt dette, når jeg dykket inn i det, er jo at solen er næring for oss direkte. Vi vet når vi tenker over det, at solen
er kilden til energi for alle planter, og planter er kilden til energi for alle dyr, og så er det dyr for veldig mange, er kilden til energi for oss, og så videre. At vi har et helt næringssystem på jorda som kommer 100% fra solen.
Det er konvertering av solenergi. Det som viser seg er at kroppen vår også er næres av dette. Det er visse bølgelengder, og det er spesifikt i nær innført. Rødt lys har evnen til å gå inn under huden og stimulere cellene. Det er mitokondrien i cellene som er små kraftverk
i cellene som produserer mer energi, sånn at de blir bedre til å gjøre det de gjør. Det er en av grunnene til at man ofte føler seg sinnssykt mye bedre hvis man har vært og fått en del sol, eller vært ute og fått soleksponert.
seg selv. Ikke bare at man blir tannet og sånne ting, som har med ultra-fjellett lys å gjøre, men noen av de strålene er faktisk det kroppen nærer seg på. Og dette er noe vi bare ikke har visst noe særlig om. Torkel Færø er en av pionerene i Norge, som en lege som faktisk skriver en bok om dette nå. Og dette er på en måte en større oppdagelse, som jeg mener fortjener mye mer oppmerksomhet når man snakker om helse og medisin og mulighetene rundt dette.
Det er jo litt interessant det du sier det med at man føler seg bedre. Det er jo til og med de som har rheumatiske plager, har hudplager, som får mye utslett om vinteren og sånne ting,
De får jo til og med dekka ferieturer, eller egentlig helsereiser til Spania og sånn, for at man skal få bedre helse. Så det ligger jo noe i det, og det var litt interessant det med færre også, fordi
Man tenker jo at det som er bra med sol er at man får D-vitamin. Men du holder jo ikke bare med det. Det er jo noe mer solen gir oss, som vi kanskje ikke kan nok om. Ja, vi kan mer og mer om det nå, men vi har et etterslep på faglig hold og eksperter og autoriteter på helse, så går vi fortsatt på en fortelling om at det solen er bra for er D-vitamin, og D-vitamin kan vi putte inn i et farmaceutisk kapsel, så du kan egentlig tygge det i deg, så du trenger ikke...
Solen gjør utrolig mye mer, og igjen det er kilden til all energi, og det er et stort spektrum av stråling man får fra solen, helt naturlig.
Men det er to helt spesifikke bølgelengder, eller sikkert båndbredder av bølgelengder, som kroppen direkte tar opp, som har den evnen at det kan penetrere huden. Og måten dette egentlig ble oppdaget på er litt interessant. Dette begynte jo egentlig med laseroppfinnelsen på 60-70-tallet, og noen forskere som begynte å se, de forsket på mus og rotter, og så at de fikk mer pels etter at det ble
påvirket av dette lyset, eller laserlyset. Men det virkelige eksperimentet som skjøt fart i dette her, som demonstrerte effekten veldig tydelig, det var NASA som driver med romfart. De har et problem, eller hadde et problem. Det er at når de sender opp astronauter i verdensrommet, som da skal være der oppe i lengre tid, så må de, for at de skal kunne overleve i verdensrommet, så må du være totalt innkapslet. For kommer du utenfor atmosfæren vår, så blir du
du blir på en måte brent opp veldig fort av alt mulig stråling. Det kan være kjempefarlig. Vi er ikke laget for å være verdensrommet. Vi er ikke laget for å være verdensrommet. Vi har utviklet oss her på jorda. Så astronautene er oppe i romdrakter eller inne i en romstasjon, så de får ingenting av solens energi. De er kapslet hele tiden.
Og det som skjer når de skader seg, så hvis de for eksempel forstyrrer en albu eller de får et sår eller noe så oppdager de at astronautenes sår eller skader leger ikke. Åja. Eller ekstremt sakte. Og da gikk det til noe av bakgrunnsforskningen som da begynte å dukke opp. Det har også vært norske forskere med i dette som på 90-tallet påviste effekten mellom laser og rødt lys og denne prosessen i kroppen.
Så det gjorde at vi sendte opp lamper med rødt og nærinfællert lys opp i verdensrommet for at astronautene skulle teste dette ut, altså hvis de ble skadet. Og da virket det, ikke sant? Så de kunne tilføre dette lyset, akkurat disse bølgelengene, hvis de ble tilført kroppen, så begynte kroppen å lege seg selv igjen. Wow! Og du kan tenke på det litt som en analogi, at hvis du graver deg inn i en hule nå, nå begynner du å gå inn i vinteren her, og det begynner å bli mørkt, så det føles litt som en hule, ikke sant? Men hvis du virkelig gjorde det, hadde du ikke så noe sollys.
Kroppen din vil visne. Du kommer til å dø hvis ikke du får lys. Vi tar det jo bare for gitt vanligvis, for vi får jo vanligvis en eller annen form for lys. Men det er den store oppdagelsen i dette, som jeg selv anså som paradigmeskiftet innenfor forståelsen av kropp og helse, som gjorde at jeg ble med på dette, er at kroppen vår er et batteri.
Jeg trodde da vi startet, og legen som jeg jobbet sammen med, min medgrønner, snakket om kroppen som batteri, og tenkte at det er en fin metafor. Det er litt som et solcellepanel. Og så viser det seg at dette er akkurat sånn det er.
Vi har mitokondrene i cellene våre, er solcellepaneler, og så de bokstavlig tatt tar det lyset og konverterer det til energi, og det fører til en rekke biokjemiske prosesser i kroppen som setter i gang en legningsprosess. Og det gjør at du kan ha en lang rekke virkninger, fra smertelindring til raskere restitusjon og til forbedring av masse kroppslivprosesser. Det er egentlig så mange mulige prosesser.
mulige positive ting at det nesten virker litt spinnvilt men det er fordi dette lyset igjen som vi får naturlig i solen kan konsentreres og brukes til å gi direkte næringsopptak til cellene så hele den innsikten at vi faktisk er batterier
Det tror jeg også nå kanskje begynner å få litt mer hold. For mange som går rundt med sånne tracking-klokker som jeg vet, pulsklokker, har du en selv? Ja, ja. Og det er jo også noe som Torkel Færu har vært en forkjempe for. Et av de merkene har jo til og med en body battery index. Ja, det har jeg her. Det er ikke så veldig høyt. Det er en fin metafor, det gir deg en slags speiling på det, og den er jo ikke 100% eksakt, den er jo en
estimert. Det er litt sånn estimering. Men prinsippet er der, og det er det som vitenskapen forteller oss at det er faktisk det som skjer. Så vi trenger lys, og da begynner det å få litt interessante følger også for hvordan vi ser på helse, helsevesen og medisin, fordi dette er ikke det vårt
De tradisjonelle helsevesenene, eller det som funker i dag, eller det som råder i dag, har ikke egentlig vært trent opp til dette. Dette er ikke noen lege lærere på legestudiet. Derfor er de også veldig skeptiske til å begynne med. Men etter hvert så begynner jo flere og flere å oppdage at her er det jo noe som faktisk er veldig viktig. Og som har direkte innvirkning på pasienter, men egentlig for alle. Ikke sant?
Ja, altså Florence Nightingale skjønte jo tidlig at pasienter tenkte å komme seg ut i frisk luft og sollys,
Men hva er grunnen, tror du, til at legene er litt skeptiske til det her? Fordi de burde jo være opptatt av at det er evidensbasert. Og jeg har jo inntrykk av at det er ganske mange fagfellevererte studier som viser effekt av bruk av rødlysterapi, som man kaller det da, eller når man har en sånn apparater som klarer å finne akkurat de bølgelengdene som heler oss. Hvor
Hvorfor hører vi ikke mer om dette? Hvorfor har ikke alle leger, fysioterapeuter og behandlere dette redskapet til å hjelpe pasientene sine? Det er et veldig bra spørsmål, og det var egentlig det spørsmålet jeg stilte meg selv da jeg kom over dette. Og et par av mine medgründere som var produktutviklere og jobbet med lys og elektronikk,
Vi delte en slags indignasjon når vi først kom over forskningen. Hvorfor er ikke dette tilgjengelig for folk? Hvorfor er det sånn at du skal gå, hvis du har vondt eller helseplager, hvorfor må du gå og ta piller hvis det finnes et naturlig lysalternativ som kan stimulere rett inn mot rotårsaken og ikke bare fjerne symptomene?
Så her ligger det, tror jeg, to ting. Det ene er jo en slags treghet som ligger i opptak av utdannelse, fordi hele regimen, det du lærer på medisin, er veldig farmaceutisk orientert. Det er en form for biokemi som har en såkalt molekulær forståelse på hvordan dette er det vi har blitt veldig flinke til å påvirke, hvordan vi kan utdanne
Kan man utvikle en farmaceutisk eller en pille som faktisk utløser visse typer effekter i kroppen? Så det er ikke noe generell utdannelse på det. Det har ikke kommet inn i lærebøkene. Så der ligger den treghet. Og i tillegg er det jo ikke så veldig mye penger å hente på dette hvis du kan si at pasienter burde være ute i solen og bli bedre. Eller kanskje et lysterapiapparat er jo ikke noe du må gå og få resept på eller gå og sånn du kan...
gå og kjøpe hele tiden, for hvis du først har en sånn greie, så har du det, ikke sant? Ja, jeg har en sånn greie. Ja, du har en sånn greie, du har prøvd det selv. Ja, jeg fikk sånn flexbeam, så det kalles. Jeg har jo testet det ut litt da, men jeg har ikke vært så flink til å teste ut så mye som man burde, kanskje. Var det nakken din som var litt bladkjønt? Ja, den er ikke helt god, nei. Og så
har jo veldig menstruasjonsplager og i perioder litt sånn problemer med søvn, og det har jo skjønt at det kan hjelpe på alle de tingene. Ja, det har vi jo særlig. Veldig mange kvinner vi har nå mot vårt raskt voksende publikum, folk som bruker dette og er kjempefans, så er det jo særlig den gangen i måneden hvor det er ekstra vondt, som hvor dette flekspimen har blitt en ekstra god venn.
Og det er jo også fordi det stimulerer lokalt blodomløp og sirkulasjonen, i tillegg til at det gir cellene mer energi. Så det kan være en veldig positiv helsegevinst for veldig mange. Selv om man ikke føler seg som syk eller er en pasient, så har de aller fleste av oss, særlig ved å komme litt opp i hjørnet, så er det noen vonter og plager eller ting som står i veien, som ikke nødvendigvis gjør at vi går til legen. Men som kroppen ...
Kroppen vår er jo helt fantastisk, for den er i stand til å fikse det meste selv. Og det den gjerne trenger er litt ekstra påfyllet energi. Derfor er det veldig denne koblingen med solen er ekstremt viktig, fordi hvis man overser den, hvis man ikke forstår at det er veldig viktig å få den energien inn, så kan det være at man bare blir liggende inne da. Eller sånn som vi gjør i vårt helsevesen som regel, er jo å stue folk inne på et sykehus uten at de får lys. Ja. Ikke sant? Ja.
Vi vet jo det også at ved depresjoner og sånt, så er det bra å komme seg ut i sola. En del får jo vinterdepresjoner. De får for lite sollys. Da er jo noe av behandlingen å ha et sånt
Det er sikkert ikke rødlys, men da har man sånne dagslyslamper og sånne ting. Det er ofte blålys som er en litt annen del av spektrumet. Det går ikke inn i huden, men kroppen reagerer på det, og øynene våre spesielt, så det vekker oss opp. Så det er jo derfor mange bruker det også om morgenen, hvis ikke du kan se sol, så kan du få en sånn dagslyslampe.
De som stremer søvn og sånn kan jo ha utbyttet det i hvert fall. Ja, så hvis man har det tidlig på dagen, så kan man på en måte stille inn døgnrytmen litt bedre, for kroppen har en egen kroppsklokke. Så hvis man får sollys om morgenen, og hvis ikke man da har sollys, så kan man enten bruke rødlys eller en veldig sterk lampe om morgenen for å simulere det for kroppen. Da blir man naturlig litt trøtter om kvelden.
Så kan man også bruke rødlyse om kvelden for innsovning også. Hjelper positivt inn. Men det er jo på en måte ingenting som kan erstatte solen. Så det vi har gjort er jo bare å konsentrere det lyset som faktisk selvene bruker inn i et apparat som gjør at du kan få det dypt inn i kroppen der hvor du trenger det da.
Og dette er litt tilbake til dette med hvorfor legene ikke har tatt det opp enda. Det begynner å skje. Torkel Færu er jo blant dem, han er en av pionerene. Annette Dragland, som har Leger om Livet-podkassen, hadde nå i sommer en stor episode om dette med en ekspert som er igjen på vårt forskningsteam, som fotobjørnmoduleringsekspert, som hun kalles, og overlege, som har forsket på dette i USA i lang tid.
Jeg hadde dette opp som en tematikk, og hvis du hører på den podcasten til Anette Dragland og Natalia Sadovski, så vil du merke på Anettes entusiasme og engasjement på hvor stort dette er at hun også har oppdaget at dette er jo, hvorfor snakker vi ikke om dette, hvorfor tenker vi ikke om det, for det er så åpenbart at her er det åpenbart noe som
i hvert fall er komplementert til det vi driver med, om ikke det i noen tilfeller kan erstatte mange av de tingene vi driver med. Så det begynner å komme. Men institusjonelt så er det en enorm treghet, og da kommer det også en enorm skepsis. Og igjen, det er ikke så veldig mye penger i dette som er et annet tema. Ja, for det er jo litt interessant akkurat det der. For det er jo noen som også da
finansiere forskning. Det er jo penger å tjene på en del legemidler, og hvis man da får store, gode, randomiserte, kontrollerte studier,
med mange deltakere, så er jo det kostbart. Men legemiddelindustrien har jo penger til det, og kan jo da bevise at sine produkter har en effekt opp mot placebo, og dobbeltblindstudier, og alt mulig rart som er kostbart og vanskelig å få til, da.
Så de er jo ikke tjent med heller, kanskje, at det er noe som ikke koster så mye penger som funker. Ja, ikke sant? Og da er du inne på noe av det som er, jeg mener det er vesentlig, det er del av forklaringen på tregeten, tror jeg, nettopp det du påpeker der. Fordi det har blitt en industri rundt det å produsere studier, fagfølgevurderte studier og metastudier i store skala. Det er egentlig, det er det farmaceutiske selskapene er med på å finansiere dette med litt stats.
og litt industri og apparat og alt rundt, som i utgangspunktet er veldig bra at man får økt evidensgraden på det. Så kan man fortsatt stille noen spørsmål om hvordan dette gjøres på og finansieres på og hele det gjorde det der, men hvis man bare tar utgangspunktet av det, at det er bra og solid forskning
Det som også da har skjedd er at man trekker på en måte evidensstigen opp etter seg, fordi det er da legene som vi møter, sier når de ser den forskningen vi kan legge på bordet, som er randomiserte, double blind, vi bruker skjermdevices, folk tror de får rødlys, en gruppe og en annen gruppe som ikke får det,
mellom 50-100-150 stykker, de største studiene vi har sett internasjonalt, et par hundre stykker, og da burde du møte meg, ja, vi må se en metastudie på 10 000 mennesker eller 100 000 mennesker, for det er det de er vant til.
Forskningen er på vei dit, for nå blir det mer og mer rundt det, så det kommer til å komme. Men den type innvending er typisk for skeptiske fagfolk som ikke egentlig vil dykke inn i det, men heller finner en måte du bare raskt annerledes kan vi overse, for det er enda ikke på det nivået som bare farmasøytiske selskaper har råd til. Det er veldig åpenbart når du ser på de faktiske studiene og folk som bruker det, at her er det helt klart
hold i det, men har det nå kommet, har vi testet det på en million mennesker? Nei, ikke enda. Ikke sant? Ja. Men det som er bra med dette her er vel at det har vel ikke noen sånn veldig alvorlig bivirkningsprofil? Nei, det er jo derfor også det har vært godkjent som medisinsk behandling i Norge siden 2006, siden rundt den tiden da NASA begynte å plukke dette opp.
Det er bare det at fagfolk, og det er særlig fysioterapeuter og sånn, som har begynt å plukke dette opp, men folk vet ikke om det. Så fagfolkene vet ikke om det. Både FDA og CE og disse internasjonale organene som sertifiserer medisinske instrumenter har en egen klasse for dette, så hvis så lenge du kan dokumentere som vi kan med, vi har FDA i USA for eksempel, er
Vi trenger ikke noen egen godkjennelse for vår device, vi kan bare påvise disse bølgelengdene, og den er laget sånn og slik i henhold til medisinske krav, og det gjør at den automatisk er registrert inn i en klasse devices som regnes som veldig, veldig safe. Sånn at det er allerede påvist og dokumentert med betennelsesdemping, smertelindring, forbedret blodstrøm- sirkulasjon. Dette har FDA og CE og alle på en måte godkjent, så lenge du er innenfor disse
kriteriene med så å si ingen bivirkninger. Så det er jo derfor det også er veldig fristen å prøve det for seg selv, fordi det er ikke like risikofylt som det kan være med farmaceutiske virkemidler og avanserte avanserte på en måte biokjemiske oppfinnelser da, som vi jo veldig lett tar fordi vi tror på personen i hvit frakk og resepten, men kanskje ikke er så klar over
alvorlige bivirkninger som kan følge med. Ja, og ikke bare det, men det å kombinere ulike legemidler, det vil jo virke inn på hverandre, og det er jo en del eldre mennesker som går på veldig mye ulike medisiner, og så går de kanskje også på medisiner som skal
mot bivirkningen av andre medisiner. Ja, det blir mer og mer komplisert. Og jeg skal jo ikke påstå at det er bare å ta litt lys og kaste alle pillene, for dette er jo reelt, og man har litt med medisinsk behandling, men det er en systemisk effekt du ser i, og hvis du kjenner folk som er på en måte inne i den mølla der med måltidlige resepter, og man hele tiden får en ny pille for en ny type ting, så er det også...
Det fører ikke så veldig mye bra med seg samfunnsmessig, selv om det kan funke for en enkel person heller, at vi alle blir foret på. Hver gang det er noe som er galt, så finnes det en pille for det, og så går det til legen din som sier,
Må jo kunne si at det finnes noen kjempedyktige faksleger som jeg har fått møte gjennom mitt virke, men vanligvis tror jeg folk flest ikke forholder seg til legen sin lenger som den store autoriteten på helse. Jeg vet ikke om du ville gått til legen din og spurt om kostholdsråd eller den type ting. Vil jeg ikke det? Nei, for der ligger det jo langt bak. Det er jo flere som nå leser seg opp og skjønner at her har de mer å lære enn det de i utgangspunktet er trent opp til.
Og det er litt av det paradigmeskiftet vi er inne i nå, at de som har autoritet på vitenskap og medisin og faglig bakgrunn, er ikke lenge bare legene, de har på en måte en silo som de jobber innenfor, og så blir de da veldig skeptiske til alt annet.
og påstår at personer som deg selv da slipper til folk som ikke egentlig burde få lov til å mene ting, ikke sant? Fordi det er farlig. Det er jo det som er veldig interessant. Nå har ikke jeg fått så mye direkte, men de...
Har vel vist litt indignasjon og bekymring rundt helseinfluensere og helsepodcaster. Annette Dragland har vel fått litt negativt, og Torkel Fære og andre som ønsker å se litt mer på helheten i helse. Som tenker det at kosthold, aktivitet,
livsstil, har veldig mye å si for helse. Jeg har jo hatt Erik Hekseberg på besøk her, som også er veldig opptatt av det. Jo, men vi driver veldig mye med symptombehandling, men hva må gå til årsaken til symptomene og kanskje gjøre noe med det? Og der er kanskje livsstil, kosthold og også det med sollys kanskje viktig for
for at vi skal se mer helhetlig på hva er det som påvirker helsen vår på et mer sånn holistisk nivå, kan man kanskje si? Ja, altså det er del av det jeg setter som paradigmeskift, altså åpningen for å forstå, det er ganske opplagt, jeg tror for folk flest som ikke er inne i fagdiskusjonene, med at selvsagt er det andre ting enn piller som kan hjelpe, eller andre typer ting, at det henger sammen.
og dette med sollys i overordnet betydning, men da for eksempel nærinfor rødt og rødt lys, som dette er, det er helt spesifikt noe som går til rotårsaken og ikke døde symptomer. Det er som å gi næring til kroppen. Ja, for det er en sånn device som har
lys som kan man legge på huden, og så trenger det på en måte inn i cellene som gjør at de får den energien de trenger for å hele seg selv. Du har kraftig lys, og det er veldig viktig at du ikke bare kan skru i en rød lysbære eller et eller annet, eller få noen bilder.
billige neoprengreier med noen lyste joder inni seg, det må være ordentlig kraftig det, men da har du muligheten til å legge det rett på hud, som vi har utviklet et sånt belteaktig produkt. Ja, det er en sånn flexbeam. Så nå har vi satt 37 000 og er i rask vekst, og det er den høyeste rated device også innenfor sektoren, i forhold til at folk faktisk liker det og har enormt bra tilbakemeldinger da.
på det, det hjelper utrolig mange folk men måten det funker på er at du legger den rett på hud da får du best effekt fordi da er lyset da kan lyset penetrere dypere så hvis du har en lampe her i studio vi hadde bare satt på en rødlampe rødlys på avstand her
så hadde ikke det lyset egentlig kunnet gå noe inn i huden, for det er ikke sterkt nok. Men hvis du har det rett på hud, så kan du penetrere inn mellom 5-10 cm inn under huden, og der har du enormt mye av mitokondrien dine, sitter i organer og rundt omkring i kroppen, altså hele kroppen, men de er veldig konsentrert i
visse deler av kroppen. Men mitokondri, er det noe som er inni hver enkelt cellene? Det er inni hver enkelt cellene. Det som enkelt forklarer det som kraftverk i cellene, så er det de som produserer energi og gjør at cellene dermed kan gjøre jobben sin bedre. Det at de næres på dette lyset er en veldig konkret og målbar ting.
Så det var en stor studie som kom ut i fjor, for eksempel, som er kjemperelevant for sykehus og helsevesen, som jeg skulle ønske at flere leger eller folk i helsevesenet faktisk ser på, og vi har et mål om å replisere den her i Norge også. Den er gjort internasjonalt på et stort sykehus. Akkurat samme prinsippene som vi var inne på, randomised, det er kontrollgrupper. En gruppe pasienter på akuttmottak, som da blir lagt inn på sykehus lenger tid,
En gruppe av dem på, jeg tror det var ca. 15-21 en gruppe i hver gruppe, sånn at det var 60 totalt i studien. En gruppe fikk rødt lys gjennom lignende bølgelengder som i Flexbeam, men de fikk en dosering hver dag. Den andre gruppen trodde de fikk det, men de fikk bare et sånt sykkelly som ikke hadde noen effekt.
En tredje gruppe fikk ingenting. I løpet av den studien gikk over cirka tre uker 30% raskere utskrivning på de som fikk rødlysterapi. Vesentlig, og det var også gjorde de masse individuelle målinger på grep, styrke, bevegelsesfrihet, og de hadde fem, seks andre parametre også, og det var markant fremgang på alle som fikk rødlysterapi, og alle som trodde de fikk det,
gjorde det litt bedre enn de som ikke fikk noen ting. Så det var en liten placebo-effekt inni der, men den faktiske effekten for de som fikk rødløs, mye, mye større. Og denne var ikke unik, den bare kom ut og var ekstra stor og omfattende. Veldig dyktige forskere bak. Ingen kan gå og si at det der var noe jalla studie. Og da blir jo spørsmålet oppspark eller ballspillet inn mot helsevesenet.
Kan man ta dette inn med seg og tenke hvordan man skal kunne integrere sånne typer løsninger inn i dagens helsevesen?
Lignende studier ble gjort under covid, for eksempel med covid-pasienter. Så var det covid-pasienter som fikk vester med rødlys, og de leget sinnssykt mye fortere enn folk som ikke fikk det. Og en av de legene som nå er blitt mest kjent internasjonalt og blitt en i uka for kjempe for dette, som heter Roger Schultz. Han har vært intervjuet på Diary of a CEO, for eksempel nå i sommer. En enormt populær studie.
For han bare snakker fra sin erfaring, hvor han ante ingenting om dette, og under covid så kom innsikten hans, for han sto der til kness i pasienter som var syke i alle mulige retninger, og skjønte ikke hva som hjelper. Og for han så begynte det med at noen av pasientene ble satt ut, og de fikk komme ut i sola, og alle de pasientene i hans anekdotiske gruppe som var ute og fikk sollys i løpet av dagen, de kom seg mye fortere.
Og så begynte man å se på metastudier også med sammenhengen. Det var jo en dipp under covid. Når sommeren var på pikk og folk fikk mer sol, så gikk også
Så gikk også tallene ned. Åpenbar korrelasjon for alle som fulgte med. Og hvis du tenker deg litt om, der ligger det også en grunn. Alle ble sykeløpt av vinteren, som vi nå er inne i igjen, fordi immunforsvaret blir dårligere, for det får mindre nærinført lys. Vi får mindre sollys i de periodene, og da er vi svakere. Så influensasesong er egentlig bare at vi har for lite solsesong?
På en måte, ja. Det er jo et virus, så vi fokuserer på viruset, men det vi ofte ikke fokuserer på er vårt eget immunforsvar. Ja, vi er svakere om intern, så vi er mer tilbøyelige til å bli tatt over av virusene, hvis du skal tenke sånn. Ja, for virusene er jo der om sommeren også, men vi blir ikke like påvirket av det, fordi vi har faktisk...
Og det ble veldig markant under covid, så Roger Schultz som oppdaget dette, for han var det et eureka i blikk, så han begynte å dykke inn i dette. Han har forelesninger på YouTube som blir sett av millioner og er en foregangsfigur i dette.
som er veldig verdt for lytteren også å ta en kikk på hvis man er interessert i det men det er liksom den koblingen for han var det sånn å ha øyeblikk som en klassisk kollert lege for han var det også helt sånn hvorfor har vi ikke tenkt på dette før
Og så begynte han å se nærmere på hvordan det er på sykehusene våre. Han fant studier som viste at folk som, hvis du er så uheldig å komme på tre- eller fire-mannsrom, den som ligger nærmest vinduet, blir skrevet ut raskere. Hva skyldes det, kan man spekulere, men at det har en eller annen sammenheng med sollyset inn, og da er man jo bak et vindu som filtrerer beknoa det. Alle pasientene han jobbet med som fikk være ute i solen og fikk sollys, kom seg mye raskere.
Og hva gjør vi på sykehusene våre da? Vi stuer folk inn på nærmest på isolat. De som er særlig respiratoriske pasienter. Jeg har en mor for ti år siden som var uheldig og fikk et virus. På akutten får hun helt vanvittig bra behandling for å holde henne i livet. Rett inn på isolat. Får ikke se dagslys, får ikke møte folk. Bare sånn hazmat suits og alt mulig.
Alle mulige gode medisinske grunner til at her må pasienten isoleres, men det hun aller mest strengte for å komme seg, det fikk hun ikke lov til å ha, det var dagslyset.
Å få direkte sollys på kroppen. Og ikke bare det, men ensomhet tror jeg heller ikke er bra for... Nei, og den koblingen der gjorde det bare enda mye verre. Ikke nærhet til andre mennesker, jeg vet ikke hva man kaller det, oksytosin, det er jo så mange ting som påvirker helsa vår, og vi blir jo sykere av å være isolerte. Ja, det er 100% en kjempeviktig faktor for henne, så hun visner jo henne at hun
to ting. Det ene var at når vi skulle komme på besøk, så måtte vi være i sånn hazmat-suit, liksom. Ja, faen meg. Som du da fant gode medisinske grunner for å begrense deg med den ensomheten, i tillegg til at du var helt isolert fra
Den eneste energikilden du egentlig har, altså alle energien vår kommer fra det sollyset, og det å ikke få ti minutter uten det, så får du det på huden din når det er sollute. Det blir bare uforståelig når du begynner å se på forskning med det blikket, hvordan dette hjelper oss. Også når du kommer til sykehusene, hva får de servert av mat? Er det rundstykke med syltetøy på, eller får de seg nok
proteiner og grønnsaker som man kanskje også trenger det snakket jeg med Asim Alhotra om han er jo også veldig opptatt av helhetlig helse og kosthold så det er jo summen av alle disse tingene som kanskje ikke er så bra med tanke på helsevesenet for vi bruker veldig mye penger i Norge egentlig på helsevesenet
Ja, vi bruker ekstremt mye penger. Men vi er ikke så mye friskere enn andre som bruker mindre penger på helse, er jeg intrykk av. Nei, og jeg gjør meg litt refleksjoner om den rollen jeg har nå, for å forsøke å få mer oppmerksomhet rundt alle disse måtene man kan komme i bedre form på helse. Dette er en viktig bytragsyte rundt sollys og nærinføret lys, men så er det alle disse andre tingene som henger sammen.
Det jeg blir litt forundret over er mangelen på respekt for at det finnes andre typer ting som spiller inn. Der opplever jeg at det begynner å komme et skifte. Noen tonangivende leger, som for eksempel Annette Dragland,
En bestseller om hele deg, som hun snakker om, og faktisk en helhetstilnæring. Men blir fortsatt møtt med den samme skepsisen du også får. Dette er influenseting, og derfor har de kunnet holde i seg. Ja, og det er det. Helseinfluenser. Du har jo leger, du har jo hun Marit Kolby også, som er...
fagperson. Men det er sånn hersketeknikk som blir brukt over hele linja. Til og med Dambi Choi blir jo kalt for en influencer. Han er da vel ingen influencer, han er en journalist og en redaktør. Hvorfor skal man holde på sånn? Jeg synes det er så frekt. Det er en klassisk hersketeknikk.
Men det som er interessant for helse og helsevesenet er jo egentlig den overgangen med hva er helse og hva er medisin, fordi vårt helsevesen har jo på en måte en slags monopol på hva som er medisin. Så det er legen vår som godkjenner hva som er medisin og kan skrive det ut i resept, og så får
farmaseutselskapet får en del av kaka og så får det et eget type jul som går men når man oppdager at medisin også er å være sammen med folk du er glad i medisin når du har vært ute i solen og andre type kilder så begynner det å komme inn en sånn glidende overgang til hva er egentlig helse og helsedesenet vårt til for
Vi bruker enormt mye penger i Norge, mange vestlige land gjør jo det, men i Norge er det ekstremt mye penger på helsevesenet vårt som har en primære oppgave, og det er å holde syke folk i livet. Vi bruker 97 prosent av budsjettet som brukes på helse, brukes på
ikke på forebyggende tiltak. Det brukes på rett og slett å holde folk som har fått alvorlige plager, holde dem i livet på en eller annen måte. Det er målet med helsevesenet. Det er ikke egentlig et mål med måten vi organiserer helsevesenet vårt på, at folk skal få bli sunnere, eller at man skal få bedre helse. Man skal bare unngå at de dør. Og det er...
Litt av grunnen tror jeg at man kommer i en sånn situasjon at det brukes enormt mye penger på et sånt pilleregime for folk som kommer opp i årene og har alvorlige plager, hvor den ene medisinen som kan hjelpe med å utveise bivirkningene til en annen medisin, sånn som vi var inne på,
Det blir pilledrevet og drevet av inngrep bare for å holde folk i livet. Og litt for livskvalitet også da, kanskje? Ja, hvis du holder deg i livet lenger, så får du jo litt lengre livskvalitet da.
Ja, men det er jo noen sånne symptombehandling som også er for at du ikke skal ha så vondt, for eksempel, eller blir så plaget av disse symptomene. Men de hadde jo fått det bedre hvis man faktisk, for det første, egentlig klarte å forebygge at de ble syke i utgangspunktet. Det var jo det Hekseberg også er opptatt av, at man kan forebygge kroniske plager ved å ta vare på helsa si selv.
I forkant slipper man å bruke så mye penger på disse medisinene som egentlig kommer etter at det har oppstått et problem. Ja, og det er jo det også leger som for eksempel Roger Schultz, som jeg nevnte sist, som er folk som er på innsiden av systemet og opplever. Den største problemen vi har er jo gjerne at folk kommer inn i helsevesenet når det allerede er litt for sent.
Fordi det har utviklet seg til å bli så alvorlig at da er det egentlig bare alvorlige inngrep som kan hjelpe, og de er ofte dyre og følger mange ting med seg. Så hvis man hadde vært mer bevisst på helse generelt og forebyggende helse, så hadde man antagelig fått langt færre folk inn i utgangspunktet som har så alvorlige plager. At alle midlene går dit, alle ressursene går dit.
Men forebyggende helse for eksempel i Norge er ikke lovpålagt, så når vi nå går gjennom budsjettforhandlinger og kommuner som har skrapet økonomi og så videre, jeg blir veldig overrasket hvis ikke noe av det som blir kuttet først, det er nettopp de små prosentene som går til forebyggende tiltak. Fordi det må ikke være der, og når du må kutte så er det det som forsvinner ut først.
Så da vil alle pengene gå til egentlig det samme. Ja, døve smerter, holde folk i livet, sørge for at man i statistikken... Ja, for det må man jo, ikke sant? Ja, det må man. Og så er det et annet budsjett da. Det kommer an på økonomi, hvordan man regner ut
For budsjettet på sykehuset ville kanskje vært mindre hvis man brukte mer på forebygging, men det tar jo gjerne noen år før du ser effekten av det. Og så er det to ulike budsjetter, kanskje, så ser man ikke at jo, jo, men hvis vi har mer fokus på forebygging. Der hvor jeg jobbet inntil nylig,
Så det er jo en sånn forebyggende helsetjeneste, både psykisk og fysisk egentlig. Der har du frisklivssentral, eller frisklivssenteret, ikke sentral hos oss i Bærum, men frisklivssenteret, hvor du har fokus på dette, ikke sant? Vi har egne kurs, fem grep for økt hverdagsklede, hvor det å komme seg ut og bevege seg og sånt, det er en del av det å...
hvor vi har fokus på kosthold og alt mulig rart. Men det kuttes jo der på like linje som alt kuttes nå i Bærum, for vi skal jo spare, jeg tror det var en milliard eller noe sånt, fordi andre kommuner har mindre, og så skal man dele...
som jeg selvfølgelig skjønner at man må, men samtidig når man har tjenester tilpasset et visst behov, og skal kutte veldig mye, så er det jo klart at det går utover mye av det som ikke er lovpålagt, selvfølgelig. Og det er jo veldig synd for Bærums innbyggere, og sånn er det vel helt sikkert i mange andre kommuner også. Ja, og så får det en litt negativ spiral, for når tilbudet da blir dårligere, så blir folk...
enda dårligere humør og hva de får igjen for skattepengene sine, og så forer det enda mer resentment på hva som skjer. Så kommer man jo aldri forkant på å faktisk aktivere folks egen helse. Det har blitt helt privatisert nå. Hvis du ønsker å ta vare på din egen helse, så må du gjøre det selv, og du kan ikke på en måte...
regne med at legen eller apoteket er der annet enn hvis du har kommet veldig langt til alvorlig eller noe skulle skje, så har du et type safety net. Men for at du selv skal bli friskere og sunnere og kunne leve lenger, det er jo 100% på deg selv. Og jeg tror det er veldig mange folk som vet at de burde gjøre ting som de likevel ikke gjør.
Og så er det noe med de rådene man blir gitt også av helsemyndighetene. For de skal jo være forebyggende. Vi har jo kostholdsråd og sånne ting, og råd for aktivitet og sånt, så
Men kanskje det burde vært et råd at man skal være litt mer i sola? Ja, det har jo vært noen debatter rundt det, for da krasjer det med den store narrativet, at solen er egentlig farlig, og man må smøre seg hele tiden med solkrem. Ja, man skal begrense tiden i solen. Ja, egentlig, for solen i utgangspunktet er farlig. Og det er noen sider ved solen som kan være skadelige, og ting må man være oppmerksom på. Og får du for mye, så kan det være veldig...
Man må være smart med solen, solvett og alle disse tingene, men det grunnleggende positive med solen blir ofte underkommunisert, fordi man heller har funnet en ny forretningsmodell som folk skal...
kjøpe tonnevis med krem som de skal smøre seg inn, og det er liksom farlig å bare være utendørs midt på sommeren uten å ha dette på seg. Og hvis du da stiller spørsmål om det, som Torkel Færø for eksempel har gjort flere ganger, og så flere forsker. Ja, vi ble faktisk sjekket til og med. Vi var faktisk og denne gikk etter podcasten min når han hadde vært der. Ja, ble du tatt
Nei, altså, det som var litt dumt var at det var en sånn reel som kom ut, hvor han ikke spesifiserte at han snakket om melanom. Men det kom veldig tydelig frem i episoden at det var det han snakket om. Men du må ikke tro at det faktisk er noen som gidder å gå inn og faktisk se den episoden hvor det klippet var hentet fra. Så han hadde jo absolutt, det var ikke egentlig noe sånn
direkte å ta oss på, men det kunne kanskje være litt missvisende for folk da, som ikke hadde sett hele episoden. Ja, ikke sant? Men er det ikke like missvisende å påstå at solen på en måte er farlig i utgangspunktet, og at vi må passe oss for den, eller at vi egentlig burde få minst mulig sol, eller smøre oss med ukjente kjemiske reaksjoner i huden?
Absolutt. Det er jo her jeg merker meg i hvert fall veldig positivt, at Torkel Fære og at du også har hatt denne debatten hos deg. Den er viktig, og jeg tror det kommer mer av den, for jeg tror stadig flere folk innser at det henger ikke helt på greip, mange av de offisielle rådene. Og da får du disse rare situasjonene som nå oppstår, hvor de tradisjonelle autoritetene på helse og hva som er faglig forsvarlig, henger så mye etter mye av den vitenskapelige utviklingen som skjer,
og fordi de er livredd for influenser eller folk som tar feil og som kan mene masse ting som er helt feil, så blir det en sånn lukket rom. Så hvis man kommer med noe, og vi står der med massevis av fagfølgevurderte studier i bagasjen og har et forskningsteam og det er norske forskere engasjert og opplever at vi blir møtt med litt den samme retorikken, eller litt sånn, nei, dette finnes det ikke noe belegg for.
dette er noe som fotballspillere driver med, men de er bare helt på bærtur. Ja, og blir det møtt sånn altså? Ja, og blir faktisk møtt det av folk som ikke egentlig tar seg brye med å sette seg inn i det. Som har dannet seg allerede en mening om at hele denne kategorien med sånn type ting, alt som faller under en helseinfluenser. Så hvis det er en helseinfluenser som sier at rørelse er bra, så faller det inn for dem i litt sånn dette her må man være veldig skeptisk til, og være veldig tvilende til. Ja, så er det liksom sånn fordomsfullhet, så dette er
alternativ behandling i gåseøyene fordi de ikke har lært om det på medisinstudiet? Ja, det blir veldig fort sånn at man egentlig stenger for å ikke vil ta inn over seg, altså bare faktisk være vitenskapelig da. Hvis du skal være vitenskapelig så skal du jo gjerne prøve å sette deg inn i motargumentet.
og så, ok, vis meg studiene og så skal du jo gå litt dypere tilverk som bare ser, ja du har en studie, men hva sier faktisk den studien da, siden du, siden jeg legger den frem som et av flere beviser på at her er det
her er det vitenskapelig belegg for å kunne påstå at det virker, og da ble møtt med en litt sånn, ja, nei, men det er ikke noe vi skal se noe nærmere på. Dette har jeg blitt møtt med med fagfolk opp mot Olympiatoppen, og veldig skeptiske leger som alle fysioterapeutene der er med, og de ser at det funker på utøverne, men de som er da fagforeldre,
fagansvarlige, veldig, veldig skeptiske, men vil heller ikke høre på, eller vil ikke se på studiene. Og da får du en veldig uvitenskapelig tilnærming til det. For det er jo ingen tvil om at det skjer enormt mye kunnskapsoppbygging utenfor de tradisjonelle autoritetene, for mye til at veldig mange kan få det med seg. Og det selvfølgelig kan det føre til at det også blir mye, det er veldig lett å kunne finne en studie som mener det du mener, og så du kan backe det opp.
At det må mer til enn bare en person at det funker sånn og sånn. Men det gjør, jeg opplever at veldig mange autoriteter, infrasjonelle autoriteter, føler seg litt beleiret nesten av nye influensere og fagfolk og sånne ting, og så blir de bare, så blir de innelukket til steden for å gå i dialog om hva er det som faktisk virkelig funker. Hva er det vi har belegg for som kommer og som er bra å kunne tilføre? Jeg tror vi ikke tjener noen ting på at folk lukker seg inne da.
Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed.
Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Det er jo veldig mye oppmerksomhet om dagen rundt rødlystterapi. Det breder jo om seg. Vi har jo i vårt selskap fått med Martin Ødegård, Kasper Rud, Alexander Målkilde, Susanne Pettersen, flere av de beste norske idrettsutøverne, har blitt med også på eiersiden, for de bruker produktet og har kjempetro på det, og ser at det funker for dem.
En av de som har brukt rødlys mest og lengst siden det først begynte å bli kjent blant såkalte biohackere for en del år tilbake er Erling Haaland, som jo er det største ikonet i norsk sport internasjonalt. Han hadde veldig nylig la han ut på en ny YouTube-kanal. Han har startet en dokumentar som følger han.
en dag i hans liv, hvor han bare forklarer alt han driver med, og drikker råmelk og spiser svære biffer og alle sånne ting, og da er han blant annet foran et rødlysterapi-panel, som han veldig enkelt forklarer med at jeg får ikke nok sollys, og særlig ikke om vinteren, så dette starter han alltid dagen sin med, så han får den næringen til cellene, næring til å ha litt lys.
Så så jeg i det vi skulle inn her og prate, så har VG skrevet en sak nå hvor de har gått til en rekke eksperter for å be dem vurdere Håland sin kosthold og livsstilsvaner.
Og da måtte jeg le litt når jeg så på veien, for da har de funnet en professor innenfor lysstråling, som ikke egentlig er forsker på dette feltet i det hele tatt, som da har uttalt seg om at det er noe positivt med solen og noen sånne ting, men akkurat dette med rødlys, det er det ikke noe dokumentasjon på. Oi. Som er jo direkte faktafeil, og som jeg nå jobber med i møtegå, fordi det er en type journalistikk som gjør at man ...
at veldig fort folk får en oppfatning av det er en ekspert såkalt som har vendt tommelen ned det er jo veldig lignende på sånne kostholdsting også så du får en sånn story som sier nei nei dette her er det ikke noe belegg for og så går man ikke dypere inn så det er ikke egentlig noe grunnlag for å påstå det
Så vi sitter jo med en måte bunkevis av studier og direkte forskning på det som er pågående nå på vårt team med en medisinsk godkjent behandling i Norge, og så får du en ekspert som uttaler seg, og som også uttaler seg da veldig skeptisk om at folk som Hårland, når han
Han kan påvirke folk i feil retning når han snakker om hva han gjør, at da kan folk få feil idé, og mange av de tingene han driver med har ingenting for seg. For vanlige folk. Kanskje funker det for han, men vanlige folk trenger ikke å gjøre sånn som han gjør. Og da er du inne i den veldig morsomme debatten. Ja, jeg synes det er veldig fascinerende. Fordi, sånn som Asim Alhotra, han er jo rådgiver for...
Make America Healthy Again-initiativet i USA, hvor de også har mye mer fokus på det med kosthold, forebygging, hvordan skal amerikanere bli sunnere, få bedre helse. Og da kom en av de utdannelsene, jeg husker ikke konkret hva det var han hadde sagt, men det var vel noe om
Jeg husker ikke konkret hva det var, men han er jo en anerkjent kardiolog som har masse erfaring. Og så er det da, når det kommer inn norsk avis, så er det grunneren i Dr. Droppin som skal tilbakevise det
Asimal Hotra kommer med. Da blir det bare sånn, du tuller med meg. Det blir så... Det blir komisk, rett og slett. Når folk som egentlig ikke...
De bare finner en som kan uttale seg. Og da kan du regne med at de har ringt en del rundt for å finne en som gidder å gi det et sitat også. Man kan jo begynne å lure. Hvordan holder de på egentlig? Kan vi ikke være litt redelige her? Men sånne journalister, de skjønner kanskje ikke at der har du en som har kjempeekspertise på dette, og så har du en som
ikke har det i det hele tatt. Hvordan velger de seg ut? Den som skal uttale seg? Den norske legen er jo helt klart mye bedre enn denne kardiologen er jo da indirekte relatert til et regime som vi jo da blir veldig skeptiske til det faglige i det, fordi det er linket opp mot et initiativ som kommer fra feil personer. Det er jo litt sånn det er. Jo, det kan jo virke litt sånn. Det synes jeg er litt skummelt også.
når det er så mye politisk som påvirker helsefaglige beslutninger? Ja, det overstyrer det i stor grad, og jeg tror vi dessverre kommer til å se mer av det, fordi akkurat det som skjer nå i EU versus USA, som påvirker også det feltet vi opererer i da, innenfor helse og medisin, nå går USA og Europa helt motsatte retninger. Så i USA så er det nå
Og denne Make America Healthy Again-bevegelsen er mye bredere enn bare noen influensere og noen litt sånn Trump-folk. Det er i ferd med å bli et fullstendig endring i hele tilnærmingen til kosthold, livsstil, åpne opp for andre typer aspekter av helse som faktisk er vitenskapelig belegg for.
og forenkling av mange regulatoriske prosesser for å åpne opp for at ikke bare farmaceutisk skal ha et monopol på medisin. Vi prøver å gå litt imot legemiddelindustrien der som har hijacka alt av helse. Det er jo masse korrupsjon også i disse regulatoriske
systemene de har der med FDA og CDC, eller jeg kjenner ikke til alt det de har der, men de har jo hatt masse høringer som viser at her er det jo
Pengene styrer kanskje mer enn hvor effektivt og bra produkten er. Jeg skal prøve å ikke falle i den konspiratoriske gryta for mye, men det er helt åpenbart når du ser på systemet, hvordan det har utviklet seg over tid, så har det bygd seg opp et slags monopol med en sånn rullende dører mellom regulatoriske, byråkratiske...
institusjoner og farmasøytiske selskaper og enormt mye penger som spyttes inn politisk og sånn over tid. Det er en veldig forståelig skepsis til at det kan jo ikke være fritt fremme for alle, for det er mye snake oil ting der ute, og det er masse folk som driver med jalla påstander også innenfor vårt segment. Vi ser masse useriøse aktører som prøver å påstå det samme med lamper som ikke funker og sånn for å prøve å selge noe. Prøve å kaste seg på da. Som er sånn irriterende, men vi prøver bare å ha fokus på at
forskningen og vitenskapen er sterk i kjernen. Det som skjer i USA er at det åpner opp mer for utfordrere som oss, for eksempel, som er tilbydere av en ny type tjeneste eller en ny type produkt, hvor vi har faglig belegg, og som ikke passer inn i det standard helsevesenmodellen enda. Altså alternative eller komplementære ting.
Så i USA har jeg opplevd at nå er dette, det blir enklere og enklere egentlig, så lenge man har faglig belegg for det. Og det er også hele samtalen i USA rundt Make America Healthy Again er mye bredere. Det er jo egentlig mye mer sånn hele meg, typen inspirert. Uavhengig av hva man må møte om personene som er titlet utenfor. Ja, ja, selvfølgelig. Rent helsefaglig så er det helt klart et skritt i en riktig retning, og det er veldig mye spennende som skjer på det feltet. I EU så går vi dessverre i motsatt retning, for der blir det tightet til hele tiden med
Krav som også vi blir underlagt for å kunne vise til dokumentasjonen, ikke bare at man kan vise dokumentasjonen på devisen, men for regulatoriske prosesser for alt vi nå utvikler, nye oppfinnelser, blir bare tyngre og dyrere og tar lengre tid. Alt rundt dette er egentlig design for at det er bare store, kjempestore megaaktører som kan drive innenfor helse og medisin.
Så man trekker opp stigen etter seg. Det ser vi nå veldig konkrete eksempler på når vi jobber med neste versjon, for eksempel, og ser at den prosessen å få den godkjennelsen, den samme medisinske godkjennelsen vi nå har
på det nåværende apparatet, har bare blitt enda dyrere og lenger, og det kommer til å ta et år bare med byråkrati for å få dette gjennom i EU. Så vi ser allerede på at når vi skal lansere dette neste, noe som skal hjelpe flest mulig folk, så må vi fokusere på USA, fordi der er det faktisk mulig innenfor rimelig tid å komme til markedet etter godkjennelse, mens i EU, og der igjennom også Norge, så er det bare en tidskvern.
Og du må jo ikke tro at et organ som CE, eller den som er ansvarlig for denne merkingen, faktisk tar inn en fleksprim inn i en lab og sier i dag skal vi sjekke om denne her er bra nok for folk. Det er jo ikke sånn. Det er jo ingen av disse regulatoriske byråkratiene som i det hele tatt er i nærheten av å touche det vi har laget. Det er bare papirflytting og skjema og
og direktiver og alt som oppfylles. Så det er først og fremst mat for konsulenter, advokater, hele industrien rundt, og masse søknader og en kvern. Så det er ingenting ved den prosessen som egentlig gjør
selve oppfinnelsen noe tryggere eller bedre. Det er bare et krav, det er lovpålagte krav som bare eser ut. Så det frykter jeg veldig også for Norges del, at hvis man skal i forhold til å kunne være ledende på nye typer løsninger og smartere måter man kan forbedre folks helse på, så blir det veldig motstrømst, eller opplever at vi er motstrømst når ting blir bare enda vanskeligere å utvikle.
Og det er ikke noe som gjør det bedre. Det gjør det bare tyngre. Så vi har estimert cirka, det vil være ett år og mellom 15-20 millioner kroner ekstra som bare brukes på byråkrati for å få lov til å selge noe som i USA det vil være lov med samme type godkjennelse like kvalitetssikret i forhold til teknisk som vil gå på noen uker og vesentlig lavere og enklere vei. Så
Det bekymrer meg, det overrørende perspektivet, for hvor vi er i Norge og EU, den veien det går.
Ja, for det er jo veldig mye, hva er det man kaller det, de som påvirker politikerne. De er ikke influensere, men... De er ikke influensere, de er lobbyister. Lobbyister er det man kaller det, ja. For det er jo det som virker å funke, da, på å få ting igjennom, er jo å ha lobbyister og smøre folk med litt sånn lunsj og middager og se her hvor fantastisk dette kommer til å bli, liksom. At det...
Det er ikke nødvendigvis de produktene eller de legemidlene eller ja, hva skal jeg si? De
Tingene som kanskje kommer befolkningen mest til gode, som blir godkjente, eller som man velger å fokusere på, sånn rent byråkratisk kanskje. Nå gjette jeg litt her. Jeg vil si at hvis du ser på det med et prisme som er, hva er det rent vitenskapelige og faglige argumenter for hva som funker og ikke funker, og hva burde folk få tilgang til, og hva burde de ikke få tilgang til,
Så er det en del av det, det er jo mer litt i prosessen, men det er overstyrt av alle disse andre byråkratiske hensyn, tradisjonelle autoriteter, alt som gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere for folk å tvile på, eller å tro på veldig mange av de offisielle rådene, her må man passe seg hva som er medisin og ikke medisin, fordi det går gjennom etter det prismet du
Du beskriver at det er veldig sterke reguleringer som gjør det mye gunstigere for store farmaceutiske aktører eller multinasjonale selskaper. De har råd til å være med på den regulatoriske kverna. Det gjør at de kan stenge folk ute som faktisk kommer med nye løsninger. Det er mye lettere i dag å utvikle ting
som du både kan bevise at det virker og raskere vei frem til mål enn det var for 10-20-30 år siden på grunn av ny teknologi, men så blir man bremset opp av teknologi
av veldig tungrodde prosesser. Ja, for det er det man tenker at ja, ja, men funker det? Så vil det jo bare bli godkjent, og så vil man... Og det har ikke noe å gjøre med om det funker eller ikke heller. Det er det som er så forstemmende. Hvis det faktisk var sånn at de regulatoriske organene eller byråkratiene gjør produktet vårt bedre,
fordi de på en måte har noen krav som gjør at vi må lene oss ekstra langt. Det er ikke sånn det funker. Det er bare ekstra papirarbeid på noe som allerede finnes. Og det er ikke egentlig noen lab som tester dette. Vi må gjøre det selv, og så må vi melde det inn
alle de tingene som vi uansett har bygget vår apparat på for at det skal være best mulig. Men det er jo liksom bare det å få det stempelet på at dette er nå godkjent, dette er lovlig det er det som tar da et ekstra år og mange, mange, mange millioner kroner
Derfor ser vi også veldig positivt på mye av den både samtalen rundt helse i USA og en del av de tingene som skjer i USA, fordi det helt klart åpner opp for en mye bredere diskusjon om hva som faktisk fungerer for folk, også for helsevesenet. De har jo et rimelig dyrt helsevesen i USA også. Veldig, og der er jo alt forsikringer og...
Men der er det mye politisk som også har påvirket en del ting da, når det kommer til kjønnsbekreftende behandling og den slags, som man også kan tenke en del om, men det blir en helt annen diskusjon, den har jeg hatt her tidligere, Erika Andersen, hun har jo vært på besøket fra USA og snakket litt om det.
Det er jo, min bakgrunn som jeg nevnte innledningsvis, er jo at jeg dykket inn i vitenskapsfilosofi, og det er det som er min doktorgrad, før jeg kom inn i dette og oppdaget dette med lys og den sammenhengen. Så i min mest så nærdete side fra gammelt, det jeg bærer med meg faglig, er jo en interesse for hvordan vet vi det vi mener vi, det vi tror vi vet. Hva er egentlig...
som ligger under når man kan si at noe er vitenskapelig bekreftet eller ikke. Og det er sånn, og det har alltid vært sånn i vitenskapen, når man gjør eksperimenter for eksempel. Grunnen til at man gjør eksperimenter, det er for å overbevise folk.
Alt i vitenskapen handler egentlig om å overbevise andre om at jeg har rett i min påstand. Å få andre til å si, det er jo hvis jeg tar vekk mine egne biases, og så ser jeg faktisk på utfallet her, ja, det må jeg innrømme at her har det noe for seg. Det å overvinne skeptikerne, dette er en del av det du vil si, å drive med forskning og vitenskap, det er også å overbevise andre om at her er dette er noe. Innen i den miksen der, så kommer det alltid
meninger og synsing og politikk og masse andre ting spiller alltid inn i den prosessen der. Det er veldig vanskelig å skille ut en sånn 100%-regen. Dette er en drømmebild. Det er en sånn Einstein med en kritthavle, og her er det matematisk bekreftet, og derfor er det bevist. Det er jo ofte ikke sånn i praksis. Men det jeg blir bekymret for er den utviklingen hvor vi ser...
ser at det blir stadig mer som blir politisert og stengt inne, og man bruker egentlig sånn, jeg har en studie som viser det, og så kommer andre og sier, nei, men den studien tror ikke jeg noe på, jeg har en studie som viser det. Og at det handler mer om hvem som sier det, og ikke hva som ligger i faglitegrunnen. Den prosessen opplever jeg blir forsterkende nå, og det er veldig, veldig uheldig for
særlig for faget rundt medisin, som jo primært handler om at vi skal ha det bedre. Ikke på en måte hvem som har rett i hvilken studie der og da. Og det som også blir vanskelig her, er jo når de bruker det der konsensusbegrepet, for det er jo litt sånn uvitenskapelig egentlig. Det er jo ikke sånn at, ja, men hvis
Men flertallet av leger mener dette, så betyr jo ikke det at det er det som er riktig. Ja, hvis man gjorde en undersøkelse, hvis VG klarte å få tak i 100 fastleger og spurte dem om hva de mener om rødlysterapi, så ville de kunne komme tilbake med et konsensus her at det er de legene som ikke har satt seg inn i det, de er veldig skeptiske til dette. Og derfor sier legene nei, det er litt det vi er nå.
Ja, men du sier ofte i fagmiljøet da. Det er konsensus i fagmiljøet. Men hvem er det fagmiljøet? Sånn som for eksempel når det kommer til kjønnsbekreftende behandling, hvor mange politiske aktivister befinner seg i det fagmiljøet egentlig? Hvem er disse menneskene, og hva er det som gjør at de tenker at dette er det mest faglig forsvarlige? Er det fordi det er veldig gode studier, eller handler det om noe annet?
Det var jo konsensus om at lobotomi, hvor de skjærer bort, ødelegger fremre del av hjernen, at det var en veldig god behandling for nesten alt av psykiske lidelser. Og det var jo konsensus, og det var vitenskapelig bevist at det var kjempebra. Men går du inn og ser på kvaliteten på den forskningen, og
og faktisk går etter i søvnene hvor mange var som døde av denne behandlingen, og fikk de det faktisk bedre. De var jo så hjerneskade at de kunne jo ikke fortelle hvordan de hadde det. Så det er jo litt sånn...
Ja, historien har jo vist oss at med konsensus kanskje at det er jo, ja, man skal være skeptisk også til ting som er vitenskapelig bevist, da. Det er ikke noe
Grunnen, mener jeg, til å si at det som er konsensus er nødvendigvis feil, men det er god grunn til å være skeptisk til konsensus, og særlig på kompleks og avanserte fag. Det var noen av mine innsikter fra de årene jeg har jobbet med vitenskapsfilosofi, så er det dette med konformitet og konsensus. Det spiller inn i sånne type ting. Det spiller også inn i fysikk og kosmologi, som jeg har studert det,
Nærmere, hvordan fagmiljøet danner seg et bilde av hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt, henger ofte ikke sammen med faktisk vitenskapelige grunnlag, men hva alle andre mener. Og jo vanskeligere problemstillingen er, eller jo mer kompleks og avansert problemstillingen er, jo mer lener alle seg på de som de opplever som autoriteter i fagfeltet.
og derfor er det ekstreme casene når du går inn på astrofysikk og den type ting, for der er det egentlig ingen som hvordan funker dette egentlig, jeg vet ikke men jeg stoler på Einstein, ikke sant eller jeg stoler på den som har Nobelprisen men du får litt den samme dynamikken inn i helse og kosthold også, for det er komplekst, kroppen er kompleks det finnes massevis av studier i forskjellige typer retninger
Og når man da blir usikker, hva er egentlig riktig og ikke sant, så er det derfor VG ringer en professor uten å gjøre seg bry om å finne ut om han er professor i dette fagfeltet, bare fordi han er det. For de vil gjerne bare høre hvis han mener det, eller konsensus hvis ti leger som jeg har gått til mener det eller ikke, så er det antagelig sant. Det er det vi burde stole på. Det er en veldig farlig innstilling. Så det å kunne tenke litt selv og stille skeptiske spørsmål
Det mener jeg bare er sunt, selv om vi da kanskje blir beskyldt for at vi nå er influensere, Silje. Ja, nei, men jeg vet ikke, jeg tror...
Aldri har jeg fått det direkte på meg at jeg er en influencer. Men jeg har jo fått beskjed om at... Nei, men du slipper til influensere. Ja, jeg slipper til influensere. Og jeg har jo fått beskjed om at jeg har et så åpent sinn at hjernen min faller ut. Fordi det er jo farlig det. Det er farlig å slippe til stemmer som kanskje kan mene noe annet enn konsensus. Fordi da kan det jo være at man slipper til noen som ingen burde høre på.
Men jeg har jo en helt annen oppfatning av at hvis det kommer noen til min podcast og forteller om ting som ikke er sant, eller som kanskje ikke er riktig, så er det jo bare å komme med motargumenter og si hva som er feil med det som blir formidlet. Ja.
og det er jo ikke som om folk har jo alle mulige slags ideer og meninger, og jeg tenker jo det at man snakker åpent om det og diskuterer det fritt det er jo et sånt samfunn jeg vil ha noe annet vil jo være totalitært hvis ikke alle stemmer slipper til og hvis noen så lenge man ikke er hatefulle og min podcast er jo egentlig ganske sånn samfunnskritisk den er også maktkritisk
Og jeg tenker jo, det er jo egentlig for å forebygge at vi får et samfunn med totalitære tendenser, hvor det er staten som bestemmer hva som er riktig å si og mene, og at de store redaktørstyrte mediene, at de skal...
for folk hva som er riktig. Det tenker jeg jo at det er bra at vi har podcaster hvor vi kan diskutere temaer, vi kan drøfte ideer åpent. Det er jo det som også driver vitenskapen videre. At man er litt nysgjerrig, at man snakker litt åpent om ting. Ja, det er jo det som egentlig er grunnlaget for muligheten for vitenskap kommer fra at noen kan
påstå noe og prøve å bygge argumentasjonsrekker for det og legge frem bevis og prøve å overbevise andre om at her er det noe du må se nærmere på eller noe som faktisk har noe for seg. Men en gang man lukker den muligheten og sier at dette her skal man ikke snakke om og dette skal man ikke forske på eller det du kommer med her tror vi ikke noe på fordi du mener disse og disse tingene utenom det du viser her nå, da er man jo, da begynner man å lukke muligheten for å drive vitenskap. Så
For meg så henger vitenskap og ytringsfrihet litt sammen. Ellers så får du aldri
muligheten til å forbedre noen ting, noen egne modeller og måter vi forstår ting på. Så den oppdagelsen som gjorde at jeg plutselig nå finner meg en posisjon hvor jeg leder et selskap som utvikler en ny teknologi som vi genuint mener er bra for folks helse, og vi lærte å ha mest mulig utbredelse av, grunnen til at jeg ble med på dette, var den oppdagelsen i at her er det noe som
vi aldri har blitt opplært til, eller vi ikke vet noe om, som folk virkelig burde vite om. Og som vi begynner å være med på å bygge den forskningen og vise, se her, her er det tydelige studier, og da, hvis ikke vi hadde hatt lov til å gjøre det, vi skal bli stengt nede fordi vi er, nei, dere mener de feil tingene, eller dette passer ikke inn i den overn regimen, eller det skal sensureres ut, så hadde det jo aldri gått, da hadde vi aldri kunnet starte noe eller utvikle noe i det helt tatt.
Den oppdagelsen om at nærinfareret lyser næringen til cellene, som er grunnlaget for hvorfor jeg driver med det jeg driver med, og hvorfor jeg sitter her i dag, den er jo basert på muligheten til å faktisk kunne tenke selv, koble selv, og prøve å få folk oppmerksom på noe som en dag er jeg overbevist om, er det bare noe som alle har hjemme, og det er bare helt opplagt. Og jeg tror vi er i den overgangen nå, at det som ...
en gang man er alltid skeptisk til å begynne med, plutselig så blir det sånn som alle bare normaliserer og så for 30 år siden eller 40 år siden hvis du drev med trening så var det bare toppidrettsudøver som drev med trening vanlige folk drev med trening
Nå driver alle med trening, eller så tenker de at jeg burde egentlig trene. Fordi alle vet at det er en effekt av det. Og det er litt det samme med rødlys og næring for et lys og den type ting som jeg tror kommer. Og solforståelsen som henger sammen med det, er at det er en sånn forflytning av hvordan vi tenker. Og det mener jeg er bare veldig viktig at man har forum som dette, hvor det går an å få satt oppmerksomhet på ting som ofte blir lukket ute eller stengt ute fra den offentlige samtalen.
Ja, for det har jo vært foreslått også at leger ikke skal få lov til å si ting som går utenfor det helsemyndighetene har sagt. I hvert fall så vi jo det under covid-pandemien, at leger som var kritiske til de politisk bestemte tiltakene vi hadde nærmest,
Det ble nesten sett på som en fare. Nå bidrar det ut til at folk kanskje ikke følger de rådene eller de anbefalingene som vi har bestemt at sånn skal vi gjøre det. Så det synes jeg var veldig skummelt, i hvert fall når det ble sensurert på for eksempel Twitter, som nå er X og har blitt mye mer åpent. Ytringsfriheten er mer til stede der enn det den var, for der begrenset de jo innlegg fra...
og leger som var imot en del av tiltakene i USA blant annet, og leger som egentlig bare publiserte data som var tilgjengelige og som var fra sikre kilder for å poengtere for eksempel at det kanskje ikke gir helt mening å stenge skolene med tanke på når de viser til aldersstrategiseringen av hvordan de gikk med de som fikk covid. Ja.
Det var et ekstremt totalitært klima som heldigvis endret seg, men det er fortsatt etterslep fra noe av det. Det var en del ting som ble forandret, men det var på en veldig kort tid hvor hele ytringsrommet ble totalt forandret. Vi lanserte vårt produkt Flexbeam akkurat under covid-19.
Da det kom ut og det skjedde og det ble en folkehelse tematikk, så prøvde vi å skrive artikler om på våre sider om viktigheten av immunforsvar og sammenhengen mellom lys og immunforsvar. Vi måtte bare gå helt bort fra det i over to år, så bare droppet vi hele den tilnemmingen, for vi ble sensorert. Vi fikk faktisk faglig påpakning fra, det var blant annet FDA i USA som bare hadde full crackdown. Alle som skrev brukte begrepet covid.
uten å ha vært relatert til vaksine, var det ikke lov å skrive om det. Oi. Vi prøvde ikke å påstå at Flexbim kurerer COVID-19, men det vi ønsket oppmerksomhet på er at du kan styrke ditt eget immunforsvar og sammenhengen mellom næring for rødt lys og rødt lys, helse, sollys. Kom deg ut i solen, bruk et rødlysterapiapparat, det hjelper immunforsvaret ditt og gjør deg sterkere hvis du skulle bli syk.
Nå virker dette ganske opplagt, men i den perioden i over et år så var det bare helt ulovlig og umulig å si. Vi hadde in-house-advokat som så en testimonial vi fikk fra en av våre tidlige brukere som brukte det mot ettervirkningene av covid, og gikk på kamera og sa at det var bare helt sykt forbedring når han brukte dette på lungene sine, og kona han som hadde det samme turte ikke bruke det, for hun var sykepleier, så hun
Så det var bare en case-studie, som ikke er i stor skala, men som var en overbevisende testimonie fra en som bare merket effekten og helt sinnssykt av å bruke lys i behandling. Og advokaten vår som så dette var bare sånn, nei, bare glem det. Ikke legg dette ut i det hele tatt, for du kommer til å få myndigheten på nakken med en gang. Så det var bare, ok, vi måtte legge munnkurv på oss hele i et år for å snakke om immunforsvar og lys og sammenhengen, fordi det debattklima var så betent.
at det var ikke mulig å ytre det uten at du da havnet i søkelyset. Nei, Ingeborg Senneseth gikk jo hardt ut mot folk som anbefalte henne å styrke immunforsvaret ved hjelp av vitaminer og mineraler og sånt også. Han sa jo at skamløse opportunister fordi
Man tenkte at de ville jo bare selge produktene sine, men så er det sånn at det er veldig opplagt at det er bra å ha et godt immunforsvar når du har et virus som er kjempefarlig. Det sier seg jo selv, og så er det ikke lov til å snakke om det. Jeg tenker at helsemyndigheten i Norge burde ha gått ut
og sakte styrke munnforsvaret ditt ved hjelp av vitaminer. Og det var jo ikke noe fokus på at vi skulle ut og bevege oss. Nei, vi ikke var ute i dagslys. Nei, treningssenterne ble jo stengt, ikke sant? Alt det som er bra for oss, det å være sosial, det å trene og alt sånt, alt skulle skjøtte ned, alt...
Alt som kunne hjelpe på livskvalitet og helhetlig helse, det ble ikke noe fokus på det. Alle skal bare beskytte seg mot å være i nærheten av dette viruset.
Du skal bare stenge deg inne, lukke deg helt inne og vente på når det er din tur til å få en sprøyte og så går dette over. Vaksinene er liksom svaret på alt. Det var en enormt frustrerende tid når du er opptatt av helse og du ser disse sammenhengene og du klarer å tenke mer enn en tanke i hodet samtidig.
I forhold til hva som faktisk påvirker hens helse. Men det var liksom ikke lov til å snakke om. Jeg som har opptatt psykisk helse, jeg fikk jo så vondt i sjela mi med de gamle menneskene som satt alene på disse sykehjemmene og barn som ikke fikk være med venner sine. Det er det som er sunt. Det var jo en ekstrem periode. Det som er urovekkende er når man opplever
Som jeg får tilløp til nå, blant annet du var med på noen debatter og sånn nylig også, er det at det fortsatt er etterslep fra en litt teknokratisk elite på hva som er riktig og hva som er galt, og hva man skal få lov til å si og ikke. Som jeg tror fikk veldig vann på mølla i den perioden hvor de hadde faktisk styringsmuligheten til å si at dette er den offisielle sannheten. Alle andre som stiller spørsmål med det er bare...
gerninger med aluminiumsfolie på hodet type ting, og bare passe på nå, og vi må rydde opp i den offentlige debatten, og vi tåler ikke motstemmer. Det synes jeg er helt forferdelig, at vi fortsatt er der nå i 2025.
Ja, men jeg tenker litt at det er ingen som kan styre min podcast. Det er en så lenge. En så lenge, plutselig så ble jeg bare skjøttet ned og bare sånn, nei Silje, du er en fare for demokratiet, fordi du ønsker frie ytryger og akademisk frihet. Neida, men jeg tenker det skal vel godt gjøres. Jeg håper ikke at Norge kommer dit, men...
Men vi får nå bare prøve så godt vi kan å skape våre egne plattformer, og man kanskje ikke slipper til så godt til i det offentlige ordskiftet gjennom redaktørstyrte medier. Men jeg var jo på NRK på debatten da, så jeg er ikke helt utenfor det gode selskapet. Da ble du truffet inn, men da skulle du jo spille en rolle da, ikke sant? Ja, det er litt det da. Jeg lurer liksom på hva som var hensikten, eller hva som var tanken bak, om det var litt sånn... Ja, jeg vet ikke.
Det var jo litt sånn, jeg hadde jo han Svein Østvik, eller Sjartsvein på besøk her, hvor han fortalte litt om hvordan det var for han å være med på debatten, og der fikk jeg inntrykk av at det der var en gapestokk, det der var han skulle henges ut i spott og spe, så at ingen andre skulle tenke sånn som han. Det var det inntrykket jeg fikk utifra hva han fortalte om
alt rundt det, fordi han hadde jo mange fagpersoner som kunne stå ved siden av han på hans side i debatten som hadde en kredibilitet og en autoritet i motsetning til han, som blir på en måte sett på som en litt sånn klovnaktig skikkelse som går med tinnfolie på hodet. Og
Og som ingen egentlig har hørt på nødvendigvis, men alle vet hvem han er, for han har satt i gapstokk. Og så, for de hadde jo ikke engang ringt, han ga jo navn han på mange som kunne komme og stå på hans side. Men de hadde ikke ringt noen av dem. Nei. Og det var litt interessant, for jeg også fikk jo beskjed om å sende inn noen videosnutter av Charlie Kirk da, som viste en annen side av han. Og
Det ble jo heller ikke med i det hele tatt. De hadde jo en sånn propagandistisk video i starten av den debattenepisoden hvor jeg var med, hvor de bare viste alt det negative, tatt helt ut av kontekst, som han har sagt. Mhm.
Og når Marstall sto der, så så du et digert bilde av en sint Charlie Kirk i bakgrunnen, når han snakket. Så for meg er det bare sånn, ser dere ikke hva som skjer her? NRK har bestemt seg for at dette er en ond mann, og han skal bare svartmale så mye som mulig.
Propaganda er jo å vekke sterke, følelsefri folk som skal påvirke oss til å ha en viss holdning eller endre en handling eller oppfatning av ting i samfunnet. Hva er det NRK driver med her?
Jeg synes det er helt håreisende at de kan holde på sånn. Jeg som gammel journalist selv, for det var min første karriere før jeg begynte å studere ting mer i dybden, så kjenner jeg jo igjen på en måte mekanismen her, og det er jo narrativ det handler om, så i dette tilfellet så er det på en måte gapestokken, og du ble castet inn i en rolle i den debatten du var på for å spille ut noe større, og de trengte det for å starte en
En type ting, og kanskje er det på lignende måte med det VG-oppslaget jeg fikk i dag morges, at nå kan de drive saken videre, for nå har de fått en professor som sier tommel ned, og så må jeg rykke ut og si at her blir det kanskje raser mot professor, og så har du en ny greie, eller så har du folk som bare står og snakker mot hverandre, og da har du en perfekt narrativ flyt for å bare få mer og mer og mer saker.
Det er jo noe av det som driver det. Det blir jo, hvis du begynner å snakke nyansert og i langformat, som i denne podcasten, og du er åpen for ting, og også åpen for at man selv tar feil, og ikke passer inn i en sånn type debattformat, så blir det kanskje ikke det som driver klikkjournalistikk. Men jeg tror jo stadig flere folk ser gjennom det også. De ser på debatten, men de ser også teknikkene bak. Kanskje mange faller for det og er i den
i den vante strømmen, men det er også utrolig mange flere som ser at det er isenesatt, og ser at det er tull, og som søker stemmer på utenfor dette. Og der tror jo jeg, jeg er jo naiv til min kanskje, en liberal demokrat i kjernen, men jeg tror jo på at over tid, hvis man har mange typer samtaler, at
det som faktisk er beviselig og sant, det vil vinne ut på langen. Du klarer ikke å stanse det. Nei, og jeg tror kanskje det er derfor NRK er litt stresset nå. Fordi de begynner jo å miste kontrollen over det offentlige ordskiftet. For de har jo hatt ganske mye makt ganske lenge over det offentlige ordskiftet, men nå tar en del av podcastene litt av jobben til NRK da. Ja.
I hvert fall, de har et nesten monopol på distribusjon, og dette type, jeg ser jo på podcastlisten eller toppen, og hvem som er de største, så er det jo NRK, NRK, NRK, NRK, og så er det Wolfgang V, gutta, NRK, NRK, NRK. Ja, det er sant. Det er jo liksom noe med, de har mange stemmer, men det er én distribusjonskanal. Ikke sant? Ikke at det er noe galt med det, så lenge de har muligheter å snakke om det. Selvfølgelig ikke, men det er jo det som...
Som er interessant, det offentlige ordskiftet. Jeg som psykolog synes det er veldig spennende å prøve å reflektere litt rundt alle de tingene her. Det er veldig bra du bidrar til, synes jeg. Takk for det. Du kom hit for å snakke om rødlysterapi.
Er det noe mer vi kanskje burde snakke om nå, som vi ikke har vært innom, som er viktig for folk å vite eller tenke over? Jeg tenker at vi har snakket om sammenhengen med sollys og bølgelengder, og hele den oppdagelsen som i hvert fall satte meg i gang i dette, og det jeg er engasjert i, er at folk har en forståelse for at lyset,
lys og visse typer lys faktisk er næring for kroppen vår, riktig for helsa og at det finnes nye løsninger på markedet. Vi har jo samlet veldig mye på våre nettsider om vår forskning og bakgrunnsforskningen for de som vil dykke i det og faktisk oppdage, som jeg gjorde for mange år siden med, wow, dette er jo liksom et kjempestort felt, et etablert felt. Hvorfor har vi ikke hørt om dette? Det var sånn jeg startet.
Alle de tingene rødlysterapi kan gjøre for folk, for folk flest, i forhold til smertelindring, betennelsestemping, bedre restitusjon, mer energi i hverdagen, den type ting,
Det må man gjerne lese seg litt opp på selv. Du har jo fått en som du prøver deg litt på etterhvert. Jeg skal gi dere beskjed om hvordan det går når jeg får testet litt mer. Det kan du gjøre. Recharge Health heter selskapet vårt. Recharge.health er på en måte inngangsportalen til å lære mer hvis man ønsker det. Man kan selvfølgelig også spørre sin chat-gpt om hva den mener om rødlystterapi hvis man vil ha det eksternt. Der tror jeg vi må finne at her er det ganske mange interessante
og ikke bare autrerte influensere som mener et eller annet. Alle vi har fått med oss på laget, inkludert de største toppidrettsutøverne i Norge, vil ikke sette navnet sitt på noe som bare... Altså, vi har ikke penger til å kjøpe og betale dem en gang, hvis vi hadde ønsket det, og de ville ikke latt seg kjøpe og betale. Så her tror jeg rett og slett de få forskerne som sitter i sine båser og ikke vil se på evidensgrunnlaget, de kommer til å bli motbevist av historien.
For folk som blir nysgjerrig på mer rundt lyseterapi, ta en kikk på research.health. Tusen takk for din egen interesse. Tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje.