Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helseboost. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitness-trender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise, der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helsevalg.
Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter eller andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjonen vi deler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Monika, hva tenker du når jeg sier lever, tunge, fermentering, torskerogn, innmat, blod eller hva med hjerte?
Jeg kjenner jo igjen noen av disse tingene, sånn så oksetunge, det elsket min morfar, men jeg synes jo at alt utenom torskerongen virker veldig fremmed, og noe jeg ikke kan så mye om. Så det føles litt rart, men jeg vet at mine besteforeldre spiste organmat, og hjemme så hadde vi gjerne stekt lever med epler til, men da snakker jeg og spiser som venninne mine. Hahaha.
Ja, men vet du hva? Jeg har faktisk vokst opp med innmat. Vi grillet utrolig mye i min oppvekst. Og da var lever, nyre og margbøn fast kost på vår grill. På grillen? På grillen, ved siden av vanlige kjøttet. Men det var ikke så mange som da ville spise hos oss. Men så, når jeg flyttet hjemmefra, så gikk jo alt dette i glemmeboken, og jeg har ikke offret innmat en tanke.
Velkommen til Biohacking Girls. Jeg heter Monika. Jeg er Alette. Og i dag har vi med oss en spennende gjest fra Maryland i USA. Han heter Dr. Bill Schindler og er matforsker og en verdensomreisende arkeolog. Han er en stor inspirasjon for oss når det gjelder hvordan vi tenker på mat.
Ja, vi skal fordype oss litt i et interessant tema som vi biohekkere er veldig opptatt av, nemlig mattrender, som du sier, Lette. Og vi leser jo stadig om både den ene og den andre ingrediensen og matsorten, at den er bra for oss, og så er den andre, den er dårlig for oss. Og det er veldig mange meninger, så det kan være litt vanskelig å forstå hva som egentlig er bra for akkurat deg.
Men der føles jeg sunnere, og har mer energi, og har mindre betennelser og smerte. Det å ta vare på planeten vår handler ikke bare om kalorietelling, eller å veie og måle maten.
En annen ting er at mat ofte blir kritisert og det blir vurdert. Altså vi vurderer hverandre. Du har jo gjort det på selskapet. Vi ser folk og hun spiser sånn og han spiser sånn. Og man kan bli litt usikker på seg selv. For vi vil jo ikke egentlig fordømme mat. Og man ønsker heller ikke å bli kritisert for sine matvalg uansett hva man spiser.
Nei, det er riktig. Det er veldig viktig at vi er ydmyke og får andres valg. Kanskje ikke blander oss så mye opp i hva andre putter i sin munn. At vi har fokus litt mer på oss selv. Det var jo litt sært at de hadde så mye lever og hjerte hjemme hos deg da. Men det må du jo få lov til. Det må de. For nøkkelen er nemlig å spise som et menneske. Eat like a human.
Dette betyr faktisk at du må fordype deg litt i det du putter i munnen. Hva med å gå inn på en helsekostbutikk, kjøpe en kjekkspakke, utenpå så står det økologisk, naturlige ingredienser, etc. Det føles kjempesynt, ikke sant? Men snur du da pakken og leser bakpå.
Ja, jeg gjør jo det fordi jeg har lært meg til det. Bra! Det har nemlig jeg også gjort en stund nå, og jeg har kommet til at det enkleste er å spise mat som ikke har så lang innholdsfortegnelse. Og vi har jo nå blitt veldig inspirert av Bill Schindler.
med å komme oss litt tilbake på kjøkkenet. Nå i denne carnivore eksperimenten vårt så har vi jo faktisk både lavet kraft og hjemmelavet levepost her.
Ja, og du har jo hele tiden sagt at det er så lett, og egentlig er jeg enig med deg, det å lage lever på sted, for det har jeg aldri gjort før, nå mens vi har spist kjøtt i mange uker og alt dette, men det som er beigende, og det tror jeg kan være for veldig mange, det er også hvor i verden får jeg tak i den leveren, og hvilken lever er best? Skal jeg ha kyllinglever, eller skal jeg ha okselever, og hvor finner jeg dette? Og det har jo jeg oppdaget nå, at det finnes nesten bare i frysedisken.
Vi har også lagt fermenterte sitroner, og du har vært en reser på kyllingkraft. Ja, det har jeg. Og jeg har lagt oksekraft som har kokt og luktet ku i huset. Men dette er noe av det vanskeligste for de fleste, siden vi ble bombardert med så mange ulike forskningsteorier om mat.
Så for meg, hvis jeg skal gjøre det lett for meg selv, så kjøper jeg gjerne mat uten ingredienser som er tilsatt. Altså whole food. Mat som er ren. Også det som jeg sier, lage litt selv. Unngå prosessert mat, og så prøve å unngå de raske løsningene når du føler at du er litt for mye i farta, så det er lett å bare dra med seg en eller annen pervirrett på butikken. Veldig lett. Men du, Monika, nå har vi Dr. Bill Schindler på tråden fra USA.
Hei Bill, velkommen til vår podcast, og gratulerer på ditt bok, Eat Like a Human. Vi har prøvd å bestille det, men det ser ut som om det er vendt ut. Så vi må introdusere deg litt her, så hvis du kunne fortelle meg litt om deg selv og din bakgrunn, og hva som har ledt deg til ditt fysikalfilosofi i dag.
Jeg er en utdannet prehistorisk og eksperimentel arkeolog.
Min arbeid er fokusert på teknologier fra forrige år, i begynnelsen av 3,5 millioner år siden. Gjennom denne lensen ser jeg på rollen teknologi spiller i forandring av og utvikling av menneskes dieter, og hvordan de forandring av og utvikling av menneskes dieter er støttet av forandring av og utvikling av menneskes kropp.
Så da, etter alt dette, hva er den beste menneskelige dieten i dag? Ah, det er en fantastisk spørsmål. Er ikke det spørsmålet vi alle prøver å svare på? Ja, og jeg tror du kan gjøre det.
Jeg håper jeg kan. Det er ingen tvivl om det. De fleste av oss i den gamle diet-familien forstår sikkert verdensvalget og viktigsten av å se på fremtiden. Å forstå de dietene vi bør ha i dag, og de dietene vi bør ha i fremtiden. Det jeg vil si...
Ja.
som vi lever i i dag. Min filosofi om mat og diet og helse stemmer fra forståelsen, eller i alle fall troen, at vi mennesker har en av de minst effektive digestivtrakene på hele verden, men har noen av de høyeste nutrisjonsmål fordi vi har rett og slett store kropp i forhold til våre gutter og høyre.
og også disse utrolig store, nutriske, kvalifiserte hjelper som vi har. Og siden vi spiser en hel del fisk som vi som mennesker egentlig ikke har noe å gjøre med å spise, så har vi gjort over tid å skapet teknologier, det som våre foreldre gjorde, er å skapet teknologier for å tilføye utrolig diverse og nutriske ressurser til vårt miljø.
- og mest viktig, bruke disse teknologiene til å forandre de råmateriale - - i de sikreste og mest nødvendige formene for våre kropp. Vi begynte å gjøre dette da vi begynte å lage våre første skjermer om 3,5 millioner år siden. Så fra mitt perspektiv...
Å begynne å svare på hva som er den ideelle menneskelige dieten, er ikke bare om de samme småsakene. Er det fett? Er det fett? Er det vegansker? Er det frukt? Det handler mer om hva vi gjør til disse ressursene for å få dem klar for våre kropp, for å gjøre noe med dem. De nutrimenter som er i dem. Enten å gjøre dem sikre, unngå nutrimenter, gjøre dem mer nutrimentsomme.
Min nummer eneste svare er: Hva er det ideelle med menneskes diet? Hva bør vi spise? Vi bør spise mat som er klar for våre kropp. Alle andre dyr, uten domestiske dyr, alle andre vildt dyr, spiser dieter deres digestivt trakt er bestemt for å sikre seg og effektivt konsumere.
Men ikke vi. Vi spiser ting vi ikke har noe å gjøre med, men det er en veldig annerledes ting å tenke på sånn. Men tro det eller ikke, vi krever disse tingene, selv om vi ikke har noe å gjøre med det biologiske, fordi vi har bygget disse kroppene og de hendene på bakgrunnen av disse tingene når de er prosessert rett. Så det første er at det ikke er noe vi spiser,
Vi bør gjøre alt vi kan for å få det klar for uansett kjøkken. Vi bør lage det, vi bør gjøre det sikker, vi bør få de nutrienene klar for å bli lagt ut, og sånne ting. Og det går for planter eller dyr. Det siden, og jeg vil ikke forstå om dette er for langt, men det siden, og jeg har både utsikt for at det arkeologiske rekordet viser at
animal resources are what allowed us to become human. And that is not just, and most people think about that and say, oh well, you know, meat is very important, and it is. But it's not the meat that did it. It is actually the more nutrient-dense, more bioavailable parts of animals, the offal, the organs, the blood, the fat, the marrow, those sorts of things are the foods that allowed us to, allowed our ancestors to create a diet that supported
og vokse kroppsmål og hjerte. Det er fantastisk. Og din filosofi, Bill, du har snakket mye om dette. Det handler ikke om hva vi spiser, men om hvordan vi spiser. Og om å bruke hele ditt død. Men det er fort vanskelig å finne den rette måten, eller hvordan kan ID-kikken i ditt hjerte, og du plutselig forandrer, for å gjøre det forandret. Så hva gjorde deg forandret på måten du ser på hele ditt død?
Jeg har vært veldig lykkelig. Min familie og jeg har kunnet, vi har spist mye tid, særlig de siste 6-7 årene, ikke de siste årene, men en del av det, å reise, leve og jobbe med og spise fisk med indisjons- og tradisjonelle grupper rundt om i verden.
Jeg hadde sikkert ideen tidligere at det ikke sitter rett med meg. Jeg har vært på kjøkken siden jeg kunne gå. Det sitter ikke rett med meg å ta livet mitt og ta halvdelen av det bort.
Det er det vi amerikanere for det meste av gjenstillingen betyr.
er tøftet eller brukt for en masse ulike grunner. Det sitter ikke bra med meg. Det å haveste et død og bruke det til å nærme min familie er en viserlig, sammenlignet, meningsfull måte å gå om livet, og det sitter veldig bra med meg.
Men å skjønne en døgn og la halvdelen av den borte, gjør det ikke. Jeg så det i praktikken rundt om i verden, hvor du har noen grupper som spiser 90% av døgnet, og relliser det.
Det begynte å forandre min tenke og gjøre meg forstå at dette er ting vi bør forbedre i den moderne vestlige verdenen. Og ikke bare for etiske grunner, men for forståelsegrunn og for nutrisjonsgrunn. Vi snakker mye i den dietariske verdenen om den rolle av nutrikjent densitet i våre fyr. Og hvis den er så viktig, og jeg tror den er,
Hvis vi ser på en død, så er kjøkkenet og hendene sikkert mer nutrisjonsdense enn noen annen vegetar eller frukt på planeten. Men det er den minste nutrisjonsdense delen av død. De mest nutrisjonsdense delene av død er blod, fett, organer, hår, hjerte, og så videre. Så fra en nutrisjonsperspektiv, så gjør det også noe.
Det er interessant, for ikke alle får til å reise med Nasjonal Geografi og gå rundt i verden, men vi kunne til og med visse noen farger og få til å lære mer om dette. Men Aletta, du har vært vokst opp med alle disse liverene i ditt hus og blod og hjerte. Ja, ja, ja. Så hvordan kan vi...
I stedet for å se på mat som et dogma, hvordan kan vi vende dette rundt så mat kan være venn? Jeg elsker at du sa det. Vi er bekymret for mat. Vi presser oss selv veldig mye. Særlig foreldre som prøver å føde sine barn. De presser seg så mye og føler at vi kan få det rett hver gang.
Vi får det nok litt feil i den moderne western-verdenen. Det første vi må gjøre, er å ta bort denne fyrstyrken. Ta bort denne ideen om at det må være perfekt.
and start to take steps to look at food as something for what it really is. It's supposed to be something that nourishes us, and it's supposed to be something that doesn't just biologically nourish us, but also emotionally nourish us. I mean, we as humans are different than other animals in the way that we approach our food in a lot of different ways. Not only because of our weak digestive tracts and incredibly small teeth compared to our body size and those sorts of things, but it's also because, you know,
Fod er en så kulturell aspekt i livet, og en kulturellt viktig aspekt i livet. Når vi konsumerer fod, må vi forfylge alle deler av livet når vi gjør det. Når vi konsumerer det, når vi forbereder det, når vi tilfører det, og sånne ting. Først skal vi forstå litt av pressen, og ta et steg tilbake og si: "Ogde ting jeg gjør hvor jeg prøver å forstå en forandring, er fint og kraftig."
Også er rolet med å prosessere mat så viktig i det vi gjør som mennesker at det kan bli overraskende. Mange mennesker tror at de vil ha vanskelighet til å bruke vann eller noe annet, og de slags ting som jeg snakker om her er virkelig begynner å prøve å gjøre ting fra skjerm. Hvis du skal spise brød, så bør du i min mening spise brød.
sourdough bread, and it's very difficult in many places to purchase real sourdough bread, so if you're gonna consume it, you might have to make it, right? And we start thinking about things like that, and making cheese and butchering animals, it sounds like these are really incredibly difficult things to do, but
men de er ikke det. Dette er ting som våre foreldre har gjort i mange fall. I kjøkkenet med brød for 10 000 år, i kjøkkenet med dyr, som har kjøkkenet dyr for millioner av år. De har prosessert mat i kjøkkener med stålverk og kjøkkener, og har åpnet fjernet for en veldig lang periode. Og den slags prosessing jeg snakker om er utrolig enkelt, og alle som lurer på dette bor i en kjøkken som er bedre oppbyttet
enn våre foreldre 200 000 år siden. Så det er alt mulig, det er alt relevant, det er alt lett, det er alt noe vi kan gjøre og lære. Men her er det viktigste, jeg tror. Vår mål bør være, og dette skal hende som, ja, selvfølgelig bør det være, men hvis vi tenker på det, de fleste av oss gjør ikke dette. Vår mål bør være,
Hver gang vi sitter ned til et sted, eller familien sitter ned til et sted og konsumerer mat, og så kommer vi opp fra det stedet,
Goalet bør være at vi kommer fra denne tavelen med bedre følelse enn da vi satt ned før midten. Det er det som maten skal gjøre. Jeg mener at vi skal føle bedre, at våre hender og hjertene skal føle bedre, at vi bare bruker mat som noe som nørrer oss, ikke noe vi er forfælt av, ikke noe vi prøver å rasjonere, ikke noe vi prøver å skjønne på våre hender og bli gløttende om. Vi bør komme fra denne tavelen og føle bedre.
Hvis vi prøver å løse kreft, kan vi gjøre det uten å bli kjedelig. Hvis vi prøver å oppnå muskler, kan vi gjøre det uten å føle seg gluttende og overstøft. Atmosfæren bør være rett, vi bør snakke med hverandre. Det er det det betyr å spise som en menneske. Å komme opp fra et sted hver gang og føle seg bedre.
Dette er fint, for jeg har tenkt på dette siden vi snakket om at vi tenker på når vi har spist noe dårlig, som en stor sjokkake som gjør oss føle seg dårlig, men vi forstår ikke når maten faktisk er dårlig.
Soft, kjærlig og god i alle måter. Og med alle disse små forandringene har du inspirert oss. De her tenker på å spise mye brød, og så forandrer vi det for salt. Jeg tror det er små forandringer.
Du har spist i kjøkkenet. Vi har vært inspirert fordi vi har laget hjemmet bølgebrød, vi har laget kjøkken, lever fra kjøkken og grøntfødte køkken.
Så det er bare en måte av å ta en kjærlighet og gjøre det. Så hvordan kan du inspirere oss, eller de her i Norge, til å komme tilbake til kjøkkenet? Du har spist mye tid der. Jeg har. Og jeg vil si, først og fremst, jeg er trist av å høre hva dere har gjort med særdøy og tikkendaliver. Det er fantastisk. Takk for at jeg fikk min dag. Ja, greit. Vi...
Jeg tror vi har forstyrret... ...konveniensen i vårt fisk... ...i vårt fisksystem... ...med... ...løsning... Det er forstyrret... I andre ord... Vi...
Folk snakker om mat hele dagen, særlig her i Amerika. Vi snakker om det, vi har tv-serier, jeg er sikker på det er det samme i Norge. Vi snakker om det hele dagen, men de fleste av disse konversasjonene er superficielle konversasjoner. Og, du vet, reelle konversasjoner om mat, hvor mat kommer fra, hvordan man riktig, virkelig kører mat. Mange mener det er gøy eller utfordrende, men hvis vi tenker på det,
Aspect of food as being incredibly important to the health of ourselves, our families, our communities, our planet. And the fact that we can even...
å gjøre disse slags valgmål. Det blir en privilegium å snakke om mat på den måten. Og muligheten til å lage mat i våre egen kjøkkener som kan nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvendigvis nødvend
Vi har denne muligheten. Jeg har en unik posisjon som professor på college. Jeg har mye tid og fleksibilitet som mange mennesker ikke har. Jeg spender mye mer tid i kjøkkenet enn mange mennesker, selv om de ville, kanskje kunne, fordi av hva som skjer i livet deres. Men du må ikke ... 99 % av alt vi spiser, har vi
- som er kjøpt, laget fra skratt, fermentert, helt fra skratt. Det er litt over det tidspunktet. Det er fordi jeg tror i det, og det er fordi jeg vil lære noe- - og være i forhold til andre. Vi har spist mye tid på dette. Du må ikke gjøre det for å gjøre utrolig. Det første jeg sørger for, og som jeg advokaterer for-
Det første man skal ta, som er enkelt, er å gå inn i køkkenet og løpe av alle industrielle nuttenseet og sølvsukker. La dem gå ut av huset. De har ingen fungerende i huset, men ikke i munnen eller kroppen. Man kan lettere forstå de tingene i kjøkkenet
Hvis du vil forstå å løfte olje med andre oljer, som avokado eller ekstra virgin olje, kanskje noe kokonoljepulver, så har vi disse i huset og bruker dem for kolde utbyggelser, som dressinger og mannesker og slike ting. Men for køkkenet, køkker vi bare i høyt kvalitet dødsfett, så tallow, lard, smør,
smalt, that sort of thing. That's a huge change. An immense change. The second thing is refined sugars. We do use some sweeteners in our house sparingly, and when we do, it's honey, or it's unrefined sugar like muscovado, or it's things like maple syrup, those sorts of things. Now, I say that is what we...
That's what we do on a daily basis. But at the same time, I would also say, and I mentioned this earlier, there is a level of food dogma and this fear and this having to do 100% right. We have to give ourselves a little bit of a break. I truly believe that. Things like birthday cakes or special occasions, those sorts of things. My kids love cookies. If they want to make a cookie from scratch, they make a cookie from scratch. My 13-year-old daughter wants to make cookies from scratch. Have at it.
We can't be afraid of our food. We can't have this sort of food running our lives. And then the final thing is, I would say, is take one thing in tact. Take the food that you eat
Du og familien dø alltid. Jeg er ikke bange for hvor komplisert eller enkelt det er. Jeg er ikke bange for hvor spennende eller brennende det er. Ta denne maten og begynn der. Lær å lage denne maten fra skratt. Hvis du kan forandre denne maten du dø alltid med den mest nødvendige versjonen, så gjør du en utrolig inkrementel forandring. Vi dø ikke mye brød i huset.
Det er en
Det er en stor forandring. Det er ikke så sexuelt å lage en pigge på et sted og bruke det som blod. Men å gjøre det en gang, det er en ting. Å gjøre det hele dagen, det er en viktig forandring. Vi elsker denne suggerasjonen. Vi har selvfølgelig bestemt den. Det er lett å få godkjent søvndålbrød her. Vi har også brukt seg av de søvnøyene.
Det er en kontroversiell tema å diskutere de dagene, men kan du gi oss en forklaring eller din mening om disse C-dollene?
Absolutt. Det er flere ting. Når jeg prøver å svare på en dietarisk spørsmål, - - så prøver jeg å forstå og forstå når de her matene kom inn i vår diet, - - og hvordan de kom inn i vår diet. Hvis vi snakker om fatt, olje og lipider generelt, -
Vi har arkeologiske evidens om at våre foreldre, i minst 3,4 millioner år siden, utgav hår fra bønner og brukte det hår. Vi vet for minst, og jeg tror det begynte litt før det, men minst 3,5 millioner år siden, har vi brukt i våre dieter
- med høy kvalitet, nysgjerrig, saturaert død. I form av høyre, hødre og fett. Industrielle natten- og vannoljer kom inn i dietene over 100 år siden.
Det er mange ting som har vært innrømt i dag. Det var litt over 100 år siden. Men det er en av de tingene som har vært innrømt i dag. Som mange av oss vet, og har følget den trajektorien. Industriell nut og sølvål...
Det begynte som et bygjevalg av ting som den kottindustrien og oljen de presset ut av kottseedene. Den ble brukt for å lubrikere maskinpartene. Så en gang bestemte noen at de kunne deodorisere det og endre farger og gjøre det litt mer appetiserende.
- og ha en marked med mat. Vi fortsetter å gjøre dette med andre semer og andre ting. Det har snart begynt å forandre de saturerte dødene i våre dieter. De siste 30-40 årene har det nesten helt forandret.
...
en korrelasjon mellom dem. Det er mange problemer med industrielle nuttenseetøy. Vi kan snakke om det fra et biologisk perspektiv, et nutrisjonalt perspektiv, et kjærlighetsperspektiv, men en lett å tenke på måte er at hvis du tenker på hvor mye prosessing
i form av kjøtt, press og kemikaler som det krever for å ekstraktere disse oljene. Og hva det gjør til disse utrolig friske fattene, kjøtt-sensitivte fattene, kan du veldig snabbt forstå at disse tingene har ingen fungerende tilgang i vårt kropp. Så når jeg sier nutt og vannoljer, mener jeg at det er for det meste vegetaroljer.
Alt fra peanutol til canolaol, sunflowerol, safflowerol, alle disse tingene. Oljeol og avokadool er frutol. De er ikke nutterseetol. De er frutol, og det som er fint om dem er at de er fulle av polyunsaturerte fatter, som har helsebenefitter, men på toppen av det, de gi opp deres fatter utrolig enkelt.
Du må ikke prosessere dem for å få fettet ut av dem. Det er ikke mye industriell arbeid som gjør det. Jeg vil si noe om oljevål.
Det er to problemer med de to smerterne. Avokado-olig må man være bekymret for. Det er mange som har testet det og vil si hvilke brander avokado-olig er, og hvilke er falske. Det er noe jeg vil suggerere med avokado-olig.
Det er flere ulike steder til å ekstraktere olje ut av oljen. Ekstra virgin, koldt, ekspellert olje er det jeg snakket om tidligere. Veldig liten pressning utfører dette oljen, og det er høyt kvalitet, fantastisk olje. Men oljen går gjennom flere ulike pressinger.
Det er ekstra virgin, første pressing, og sånn. Og så er det olje, og en hel del ting. De har ulike navn, jeg forstår ikke hva de er. Men mot slutten av pressingen, de mange...
Oljefartstøyere prøver å utstekke alle siste biter av fett fra oljen til det punktet der de begynner å grine oljen opp og utføre centrifuser og å skjønne det med kjemikalier for å få de siste bitene ut. Så hvis du bare får noe som er oljefart, eller liten oljefart, så får du ikke det samme mat. Så når jeg sier at vi har oljefart,
avokado eller olje i huset vårt. Jeg sier at det er genuint avokado olje og ekstra virgin ekspeller press. Takk så mye. Veldig bra å kjenne. Og vi bruker det også. Ja, det er det vi bruker også. Ja.
Og så har jeg en spørsmål for deg, fordi de fleste mennesker tenker på norske som bare spiser brun gødskål og dryg fisk. Hva vet du om Norge? Og kanskje høyre. Ja, kanskje høyre. Høyrebøk. Har du vært her? Har du besøkt våre indigene, sami, da du gikk rundt i verden med Nasjonalgeografi? Nei.
Jeg vil si dette. Det nummer én ting jeg vil gjøre med mitt arbeid, er å besøke og spille tid med Asami. Litt nummer én. Jeg vet at vi kanskje går ut av tid, men jeg vil gi en veldig kort historie. Jeg holder min oppgave til...
Jeg finner en stor del valg, og det er noe jeg er stolt av. Noen måneder siden finnte jeg ut
en måned lang virtual nose-to-tail-klasse. Og parten av dette måneden ble jeg forståelig av en fantastisk bok som ble skrevet av Sami-jurist
Det heter E-L-L-A-U, er det som heter. Jeg skimte den opp snart, og jeg var så overrasket av å lese den, men jeg hadde ikke tid for det. Jeg sa at så snart jeg finner ut hva jeg har lært i den siste klassen, vil jeg få til å sitte ned og lese denne boken.
Jeg finnte dette på en tegneklass, og vi brukte alt. I den siste klassen brukte vi hele en piggen. Jeg var veldig stolt av meg selv. Jeg satte meg ned en time senere, og jeg begynte å lese boken. Jeg ble så nødvendig.
for jeg forstod at jeg bare skrekk surfaceen. Møtet av dyr som ble brukt av sami og rapportert på av julemennene i kommunen var så...
Fantastisk! Det var så utrolig. Litt min bucket list er å lære mer fra sami og å kunne dele deres beskjed med resten av verden. Det er så spennende. Vi kan ikke vente på å få deg til Norge. Det er et langt land. Så da vet vi at du har virtuelt klasser, så lærere kan finne deg. De kan finne deg på Instagram eller på webpaget. Du har fortsatt virtuelt klasser, ikke sant?
Absolutt, og vi lanserer en ny sesjon av en ny kohort. På min webseite, eatlikeahuman.com, kan du finne all slags informasjon om virtuelle klasser, downloadable klasser, vi har en blogg, og alle de andre informasjonene vi har kan finnes der, og på sosiale medier, at dr. Bill Schindler, så at dr. Bill Schindler. Og Eat Like a Human vil sikkert bli tilgjengelig for norske også snart, håper jeg.
Så snart jeg finner ut en løsning, vil jeg lette dere vite, så kan dere la lærere høre det.
Det er supert. Takk, Bill. Vi er Biohacking Girls. Vores siste spørsmål er hva du setter på platen dine dager. Jeg gjør faste intermedier. Jeg spiser en stor spis per dag. Og kanskje litt senere. Jeg spiste noe større tidligere i morgenen. Hva jeg setter på platen min, jeg sikrer alltid at det er noen høy kvalitet...
Det er en del ting som er litt...
Jeg vil ikke si at de er skumme om det, men de begynner bare å stå på togene i noe av dette. Dette kommer til å hende uansett, men jeg vil suggerere at det er et gatet vei til en mye større kjøpaventur. Men det er Marrow. Jeg elsker absolutt alt om Marrow.
et veldig høyt kvalitet maro fra rett utførte dyr. Så, grøntstøtt bøk eller hva som helst. Og en av mine favorittfondene i verden er å ta en gøy lille del av sardøybrød
Jeg har lagt litt grøntsak med olje og limonsjuice og har lagt noen varme skålmørre fra ovnen under brødet.
Det er rett og slett marg. Det er rett og slett marg. Tusen takk til alle dere som har hørt på Dr. Bill Schindler i USA. Vi håper at dere har lært masse mye og er like inspirerte som oss. Vi skal dele linker og show notes under, så du kan få kontakt med Dr. Bill Schindler og hans online-kurs hvis du vil det.
Legg gjerne en kommentar eller still spørsmål. Ha det gjenstår og si for oss Happy Biohacking!