‹ Tilbage til podcasts ‹ Uplanlagt gravid: helt ufiltrert

8/30/2024

Tøft svangerskap, innlagt på sykehjem og en STOR nyhet!

Therese og Silje snakker om Siljes svangerskap og fødsel. Silje hadde et vanskelig svangerskap med kvalme, og hun ble innlagt på sykehus og senere sendt til et sykehjem. Hun deler også om fødselen hennes som var traumatisk og med komplikasjoner. Hun ble klippet og svimte av flere ganger, og hun fikk også permanent kateter etter fødselen. Til slutt deler hun om sin graviditet nå, og hun er veldig nervøs for fødselen.

00:01

Therese deler sine graviditetsopplevelser og samtaler om utfordringer med venninnen Silje, som har sin egen unike historie.

15:54

I denne podcasten deles erfaringer om graviditet, traumer fra tidligere svangerskap, og følelser knyttet til kjønnsforventninger og fødsel.

28:55

Fødselen var traumatisk, med panikk, sterke smerter, og misforståelser om risikoen for barnet, og har preget opplevelsen av graviditet.

Da var jeg gravid, folkens. Dette her

Transkript

Da var jeg gravid, folkens. Dette her er min lille dagbok som gravid. Jeg har aldri holdt en baby i hele mitt liv. Så sto jeg plutselig der med en positiv test i hånden. Kan vi bare snakke om mamma-politiet, altså give me a break. Dette her er jo faktisk ikke min aller første graviditet heller. Vi skal selvfølgelig snakke om en kontroversielle ting. Denne babyen her var kanskje utplanlagt, men det er virkelig livets glede. Det er nå livet virkelig begynner. Bli med på denne reisen her.

Hei alle sammen og hjertelig velkommen tilbake til en ny podcast episode. Jeg er Therese og er hosten av denne podcasten her. Jeg er nå veldig, veldig close til fødsel når dere hører denne her. Eh,

Så den kan skje når som helst, så dere må huske å følge med på snartatt, for der skal dere selvfølgelig få være med på fødselen, siden dere har vært med siden starten. Men i denne episoden her, så spiller jeg en episode sammen med venninne min, Silje, og hun har noen syke nyheter å fortelle om i denne episoden, mildt sagt, så dere må bare følge med. Jeg har sett litt grann av med dine episoden her, men det blir bare bedre og bedre til slutt, og dere blir to deler, så dette her er del 1 av episoden, og hun forteller om et tøft svaringsskap, at du blir innrett på en bøk.

Gumblyhem i svangerskapet og hyrgjemmingen Fantastisk Nyhet så håper dere gleder dere til dette

Ok, folkens, så sitter jeg her sammen med Silje, som en vakker dag bare sendte meg en DM. Ja, kan jeg dri deg med de DM-ene mine? Ja, men vi må fortelle kjapt hvem du er til de fallerne som ikke vet hvem du er. Jeg heter Silje, jeg er 23 år og har en sønn på ...

To år. Han ble litt sånn. Det heter Storm. Det er så kæle vibes. Hæ? Det er så kæle vibes. Og heter Storm. Jeg har mer skjønt at det er navnet Storm. Jeg synes det er så fint. Ja, men det er dritfint. Men det er veldig sånn... Noen har sånn forbindelse med at det er veldig sånn nærmere til navnet. Jeg skjønner ingen som heter Storm. Jeg skjønner det er dritfint. Jeg synes det er dritfint. Men nå er jeg sånn, neste barn, eller neste unge, de må matche. De må liksom leve opp til...

Hva ble det, ly neste gang? Ja, er det nei. Da ble det copy-paste. Så det er hverdagen min nå, bare mor til den. Survival mode, akkurat nå. Hva studerer du da? Jeg føler meg litt bush når jeg studerer, men jeg er mest lott på tid. Men hva tid var du gravid, og hvordan?

Var det jeg kjente deg, gjorde du det? Nei, gjorde du det? Jeg kjenner jo bare deg nå. Ja. Jeg har begynt å kjente deg i en TV. Ja, ok. Jeg husker ikke hva du skrev. Ok, jeg skrev i den TV-en din. Jeg husker ikke hva du skrev. Jeg tror du skrev... Jeg så at du flyttet til Stavanger. Jeg har fått mye på For You. Mer når du var gravid. For det er jo sånn...

Alle som blir med på TikTok, det er min, altså alle grupper min. Ja, ja, ja. Så hvis noen blir gravide, så får jeg opp for you, whatever. Og jeg fikk opp det jeg ville finne. Så fikk jeg opp for deg bare. Og så husker jeg du kjørte om. Du kjørte på TikTok.

Og så bare så jeg litt på henne og bare: "De synes det var en rød kopp" Og så var jeg sånn: "Hei, dette er jo også en rød kopp" Da var jeg sånn: "Hva er dette?" Da var jeg sånn: "Hvorfor har jeg ikke hatt den?" Ja, men det er ikke teka å normalisere det og hitte folk å få opp i dien. Det er ikke bare å... Altså, det er ikke første gangen, men... Nei, nei, men det er jo bare å huske litt. Det blir veldig, veldig kjent. Jeg hadde en time hvor jeg kunne huske at...

Men jeg synes vi skal normalisere det. Ja, det er som å si at det er ikke oppsprakt. Ja, eller så er det nei liksom. Men jeg skrev det, jeg skrev det sammen med spørsmålet din, og hvis du vil ta... Men jeg vet ikke om du hadde sett at jeg hadde sagt det på story, at hvis noen ville bli kjent, for jeg hadde sagt det på story. Ja.

Jeg vet ikke om jeg så det, det var mer det når jeg så det selv. Det var så creepy. Jeg bare så det selv. Jeg bare så: "Girl, hun er sin spranger, jeg må hit og opp." Og så var jeg sånn: "Så var jeg med." For jeg er sånn, ser jeg større ut enn jeg ser. Jeg bare skipper. Jeg går. Jeg går. Jeg går en story skipper. Ja. Så jeg husker jeg bare sånn: "Ja, hun er her." Men, shit med her. Så, it worked. Så dette er...

En reminder, hvis du er på hjerte til venner, skriv til henne på DM. Fordi det skader ikke. Hva skader det? Plutselig får du en dritbra vennskap. Ja, men sånn oppriktig også hvis du er ung mor eller er gravid. Sykt vanskelig å finne med det. Du finner det på gata. Jeg var jo i partselgruppa. Det kan...

Jeg skjønner ikke når de satte meg opp. Det var bare folk som var 30 pluss og hadde fire barn. De snakket om ungene som gikk i samme barnehage og alt sånt. Jeg satt der og

Jeg prøvde å forstyrre på ungen min. Du skulle bli venn med karen på 40? Ja, jeg vet. Og så skulle de gi meg masse tipperåd. Og da var jeg ikke i det mindsetet til å få tipp. Jeg ble jo sånn ved å finne det. At de så på nedpålegget? Ja, jeg var sånn, it's my baby. Tull. Altså, slutt. Det er bare tull. Jeg orker ikke det.

Så ja, nei. Dagens kod holder på å si. Men ja, graviditeten din? Ja, graviditeten min. Du var 20? Ja, jeg ble gravid sånn, jeg tror det var... Var du 19 når du ble gravid, eller 20 når du ble gravid? Jeg vet ikke hva det var. Så det problemet var at jeg alltid trodde jeg var 19. Og så gikk jeg på en sånn hel plass, og så er jeg sånn, ja, jeg var 19 da jeg ble gravid. Så var det sånn, nei.

Martin gikk og kjørte opp, altså du var nødt til å være gravid. Og da var jeg sånn, nei vel. Det var 20. Det var ikke 20 da, jeg vet det. Men ja, så jeg var på det sånn. Men det var en sånn, for jeg husker det var veldig sånn, om gravidiske barn, kån og kinn og sånne ting, og mye restriksjoner, så det var faktisk ikke mye sånn. Jeg hadde aldri taklet for gravidhånd og kån og kån.

Det var faktisk helt sykt. Det er tøft nok å gå gravid som vanlig. Du blir litt sånn... Du får ikke innespare av å være gravid, men du blir litt det. Du er trøtt, du vil sove, du vil neppe, du vil neste, så du blir litt innsenkt i ditt eget hus. På en eller annen rar måte. Det var liksom helt sånn på en måte... Folk var veldig redde for korona. Det var det der, du må ikke være med så mange og sitte med datten. Men det var ganske feil da ut, så det var litt sånn spyttet. Det var liksom...

og mange som gatt, begynte å gi far og alt sånt. Det var jo på en måte på vei til å gi litt. Men det var jo liksom, å være gravid når du på en måte var den koronapandemien, det var liksom, å nei, stakk av deg. Du må bare forvisere deg. Så jeg ble jo på en gravid plan, gravid.

som er syken min. Men du hadde jo ikke den mest easy graviditeten da. Du har jo betalt litt. Ja, jeg har det. Jeg hadde en sykt vanskelig graviditet. Egentlig hele graviditeten var helt utenfor.

Jeg gruer meg jo til natteganger. Når du viste meg bilder av at du var gravid, du ser at du hater å være gravid. Ja, jeg hater det i hvert fall. Jeg sputter så sykt mye. Jeg skjønner. Jeg skjønner i deg. Gjør du? Altså, jeg har lagt meg egg og bacon til fokus. Og så sitter jeg og tygger da.

Og så spyrer jeg, så jeg må bare springe. Så du må ikke gå i søppelet. Så jeg kaster det. Jeg døde. Jeg kan ikke gå dit med det. Så liksom, inntil jeg spiser, så kommer du i retur. Så jeg bare må springe i søppelet. Så ja, story time. Story time. Men jeg har forstått at enten så er du kvalm hele tiden, eller så er det sånn at du bare spyr, du kan spy noe sånn her, og så på en måte bare er det over. Men jeg er helt ferdig, sånn at jeg er helt fin og frisk. Nei, jeg var dårlig, som sagt. Jeg lå i sengen

Hei da, Tio. Og så gikk jeg ikke opp i verktøy. Jeg fikk ingenting med meg. Jeg spiste jo ingenting. Jeg hadde så stort mye urin mens infeksjonen. Jeg skulle få antibiotika. Jeg klarte å få urin meg. Og jeg fikk det ned.

De var jo veldig bekymret da. De la meg jo faktisk inn på sykehuset. De var jo på sykehuset nesten hele tiden. Det føltes i hvert fall sånn ut. Og til slutt var det sånn... Jeg vet ikke om de ikke var plass til meg på sykehuset, eller om de bare var lei av meg. Fordi helt på tre, så sendte de meg på et gammelt hjem. Har du sagt det om dem, ikke? Ja, jeg vet ikke om jeg har sagt det, det er wild faktisk. De sendte meg inn på et gammelt hjem. Hvor?

Så du var på en slik motakshjem? Ja, en slik sykehjem. Jeg trodde jo at når de sa at jeg kunne gå på et sykehjem og få litt ekstra hjelp og mye bedre mat og sånne ting, så tenkte jeg at jeg skulle ta bedre mat. Jeg spiste ikke. Jeg kom alltid til å ha en hatt når de siste dødene var ingenting. Men det var sånn at jeg ville ikke være til bryg. Og jeg fikk ikke lov å gå hjem. Det har vi ikke snakket om.

Det var mye alene, for typen min var jo skønn. De var sånn: "Kan du være hjemme alene?" "Nei, ikke det." De sendte meg på stift igjen. Da var det litt strengt, så jeg fikk nesten ingenting besøkt. -Er det normalt, eller? -Jeg aner ikke om det er normalt. -Det er veldig spesielt, synes jeg. -Ja, det er dritspesielt. Jeg har snakket med folk som jobber på sykehjem.

Det er så rart at du ble sendt der. Det er ikke normalt. Og jeg er sånn, hvem sin idé var det? Hvem sin idé var dette å sende Silje på sykehjem? Nei, altså, jeg ble sendt inn på det her sykehjemet. Dette her er en titel på en måte. Ja.

Men jeg ble sendt sånn dement av det jeg var rett ved siden av. Jeg har aldri hatt noe spesielt for mening. Er du ikke lei av at du har slitt med kompelsen? Nei, sant. Det smitter jo denne greina. Men jeg har aldri reflektert noe over demente folk. Jeg var sånn, åja, jeg er skum på de. Jeg visste jo ikke at noen av de er litt crazy.

Jeg var på rommet mitt, og jeg tålte ikke å gå ut. Jeg fikk all maden min inn, og jeg tålte ikke å gå ut. Du kom med den pregabedderen ut i gangen der.

Jeg kjente det så greilig. Jeg ser ut som om jeg er 14 år, innlagt på et gammelt hjem. Men jeg sa, altså nei. Jeg så rosnud. Jeg hadde ikke lyst til å vise meg til noen. Og så husker jeg på kvelden. Det var en kveld spesifikt. Det sitter veldig stort i meg. Så har jeg faktisk bare masse skriving på tiden, og bjepping og alt sånt. Og jeg var så redd det.

Og så prøver vi å se ut av vinduet, og så er det ingen, og så har vi bare sånn gjetting. Det stoppet seg, det var bare masse gjetting. Så jeg var sånn, omgjør, hva skal vi gjøre? Jeg ringer mamma, og jeg sier, mamma,

Jeg var livredd Og så ringer jeg jo på Hun er syk Og så ringer jeg på Hun Og så er det noen som sitter og Jepper på utsiden Åja, ja, nei Det er kanskje noen som går en tur Eller kanskje jeg skal sjekke litt ut Og det var så noen som hadde stukket av Og jeg vet ikke hva Girl, hva mener du? Hva da?

Jeg var så redd. Jeg må ha kontroll på situasjonen nå. -Du hadde alene rom? -Ja, jeg delte ikke rom. Jeg var helt alene. Jeg var så traumatisert. Mamma hadde livet for meg. Hun hørte i telefonen at det var en mann som gikk rundt og bjeppa. -Sikkert en dementer som stok av? -Ja. Jeg vet det helt sykt. -Var du alene? -Jeg tror jeg var der en uke.

Det var lengre da. Jeg vet ikke om det var en uke, men det føltes veldig lenge i hvert fall. Jeg fikk i hvert fall mamma til å kjøre på sykehjem og leire på denne mannen. Hun sto på parkeringen og bare "Nå er jeg her, Simi". Så så jeg bare på minne, så så jeg bare der og vinket. Depressing. Det er ikke så sykt. Men jeg trodde jeg hadde fortalt det. Jeg tror du har fortalt det, men jeg tror ikke du har fortalt så mye.

Men hva gjorde du da, når du var oppe der? Jeg fikk vesker. Jeg fikk masse forskjellige ting. Ja, fordi du fikk i deg mat. Ja, så jeg fikk vesker. På sykehuset fikk jeg jo forskjellige ting. Men da jeg ble flyttet over til sykehjemmet, så var det jo egentlig bare oppfølging på om jeg fikk i meg mat. Jeg fikk kvalmstilende og forskjellige ting. Så jeg fikk mye vesker. Det var egentlig mest det. Jeg husker også antibiotika og introverner. Men jeg tror ikke det er om mat. Jeg aner ikke det.

Jeg er sikker på det er bedre. Det er sikkert på grunn av korona de måtte ha plass på sykehuset? Jeg aner ikke. Veldig rart å sende en 20-åring på sykehjem. Gravid. Ja, jeg vet. Veldig weird. Men ja, ok. Alt det som er best for en gravid. Ja. Det er ikke noe fint. Det er ikke fint. Jeg tror på en måte. Jeg tror ingen må være redd for at det skjer noe dyrt. Det kommer aldri til å... Nei.

Men ja, dette var jo bare første trimester. Det var bare første trimester? Ja, men kvelden min ble faktisk tre trimester. Så tre trimester følte jeg meg gammel bra. Da hadde jeg jo drit vondt i bekken og sånne ting. Men ellers følte jeg meg så bra i forhold til helsemessig. Men hva gjorde du i graviditeten? Det klarte du ikke å gjøre så mye. Nei, jeg var bare i senga. Hvis jeg klarte å komme meg ut av senga, så var det bra.

Jeg bodde jo mye hos mamma da, men når Timmie var hjemme, så var han med på vei hjem. Jeg husker jeg prøvde å gå på butikken her og der, og det var bare dagen, og jeg tenkte at jeg fikk det. Jeg gjorde ingenting. Jeg synes det er så sykt å høre når folk har sånn graviditet. Ja, det er det. Jeg tror jeg er syk for å være gravid igjen. Tror du du ble lekt? Nei.

Jeg tror ikke det. Eller jeg vet det spiller bryst av. Fordi jeg er ikke hvit. Hæ? Nei! Tuller du nå, eller mener du det? Jeg mener det. Hæ? Hæ? Hva er dette for noe? Jeg vet det. Jeg har det som en film. Jeg tenkte det var en bra kontent.

Hva? Du tuller ikke meg. Så derfor var jeg sånn, ok, men jeg er en ny uke. Men du er jo lengt år. Ja. Så nå er det, eller ok, det er ikke safe, men. Jo, du begynner å nærme deg. Basically safe. Det betyr at du skal ha Mars baby. Jeg vet. Skal jeg? Ja. Så babyen var kommet til hver. Jeg minner bare sånn et halvt år. Ja. Det blir perfekt. Ja, sant. Oh my god, hello. Åh, traumen. Er du gravid?

Jeg er så sjokka. Jeg er så sjokka. Og så var jeg første gang med møttes. Så var jeg stilt usikker på å miste meg. Fordi da var jeg faktisk gravid også. Men jeg hadde det spontanen borte om to dager. Spontanen borte om to dager før. Er det den spontanen borte vi snakket om? Ja, den spontanen borte jeg hadde. Så skulle de spørre meg. Hvordan er det? Skal jeg få flere barn? Det var som en helt normal spørsmål. Så skulle jeg være sånn. Ja, jeg var gravid. Men nå mister jeg meg.

Jeg får en trauma etterpå. Så det er litt koselig med det da. Så nå er jeg gravid og... -Jey, enda jeg sa jo det kom til å komme. Jeg sa jo det kom til å skje. -Du sa det. Og du sa sånn der: "Men nå er det større sjanse" og alt sånt. Jeg var sånn: Åh, hvis jeg får det bort... -Men det er faktisk sant. Har du en spontanabort så er du mer fertil. -Jeg håper det. Fordi det var det som skjedde. -Ja, men sånn var det jo med meg også når jeg hadde spontanaborten i august. Så ble jeg jo gravid med denne. Rett etterpå. -Ja, for meg også. Rett etterpå.

Så denne gangen håper jeg det venter litt. Yes! Endelig! Ja! Nå har jeg liksom kippet på meg som family, men nå blir det...

Nå kan vi gå og trille til. Eller din unge springer. Da kan du begynne å si babyting. Det er jo ikke lenge til du får vite at kjønn er heller jo. Men jeg skal ikke vite at kjønn... Spoiler, jeg blir skuffet hvis det ikke blir... Gender disappointment, er det det heter? Ja. Det er din greie. Kan vi normalisere det? At det er lov å være skuffet? Som hvis jeg hadde fått vite noe på... Uansett om det var guttene som hadde så mye seg siden det første kidden.

Men jeg hadde blitt litt mer sånn, hvis det var gutt. Fordi at det aller kjent største, altså alles jenter drøm er å få jenter. På like linje som det er alles gutter drømmer å få en sønn. Ja. Så du vil jo som regel bli litt mer sånn, hvis det er med kjønnet ditt, sant? Ja. Det er jo helt naturlig. Og jeg kommer til å bli skuffet neste gang hvis jeg ikke får en gutt. Ja. Hvis jeg får en gutt.

Men jeg kommer ikke til å bli lei meg hvis jeg får en jente. Fordi jeg kan fint være en girl mom. Åja, det er ikke sånn. Men jeg har veldig, veldig lyst på en gutt. Og Kevin har lyst på en gutt. Ja. Så jeg kommer til å bli mer excited hvis jeg får en gutt neste gang. Ja, jeg føler først og fremst at det er sånn. Det er sånn, ok, det blir som det blir. Jeg var. Jeg trodde det var en jente 300 gang. Nå føler jeg det er gutt. Jeg bare føler det. Men det er sikkert fordi jeg har hatt gutt. Fordi det er litt sånn når jeg snakker om det. Jeg begynner alltid å si alt det samme. Det er han, liksom. Men før så følte jeg liksom. Ja, du.

Men nå er det sånn at jeg blir skuffet hvis det blir gutt. Så jeg har bestemt meg for at jeg må få noen til å skrive meg på en lapp, og så må jeg kunne ta dem hjem. Sånn at du kan prosessere det? Ja, og så er det jo også det at jeg har bestemt meg for at hvis jeg får jenter denne gang, da er jeg done. Ingen merker. Men hvis jeg får gutt, så må jeg ha trivand. Ja.

Jeg er litt på samme greie også. Og så visste jeg faktisk... For jeg lurte litt på i går når du var ute med venninne og du skulle ut og spise, hvorfor du kjørte bil og ikke skulle drikke. Jeg tenkte litt på det. Nei, men hun gjorde det hun hadde bedre med oppriktig faktisk etter en dag. Åja, ok. Men jeg bare tenkte litt på det. Ok, jeg skal jo ikke ta deg inn og drikke liksom. Siden du er barnefri. Ja, tror jeg da. Men så tenkte jeg ikke noe mer på det, for jeg visste jo at det...

Nei, men det er derfor jeg har ikke vært aktiv på noen sosiale medier. Det er egentlig derfor. Fordi jeg er så sleten. Har du symptomer? Nei. Eller jeg er kvalm, men i dag spytter jeg, liksom. Jeg spytter i dag. Trigger warning 3, liksom. Ja.

Men ja, jeg er kvalm og sånn. Jeg er ganske kvalm, men jeg er ganske sleten og jeg er så, så snill. Men ikke litt i det hele tatt. Nei, det er bra. Det er ikke lenge til du er motpå meg, sånn. Nei. Hva frykt er du? Jeg flytter fødder. Nei, hva frykt er babyen? Hahaha!

Hva frykter du egentlig? Jeg tror vi er på et kyste. Det er så kjøtt. Det er nesten ingen som vet det. Du slengte det to uker for deg? Nei, jeg vet det ikke. Jeg trodde ikke jeg var gravid etter 100 år. Jeg var etter symptomer. Har du filmet at du tok den testen?

Ja. Men jeg har tatt mange tester, for jeg håper å bli gravid mange ganger. Grunnen til at jeg bestemte meg for å bli gravid, det er dritpeit. Men jeg så henne der, Elisabeth Ingerbrutten, som var gravid. Og jeg var sånn, jeg går jo ut.

Det er noe shame i det. Og så så jeg liksom, jeg fikk liksom Sofie Lise var greit, og så Anna Sofie var greit, så jeg ringte på Facetime til henne, og en gang jeg bare, jeg har ikke så mye å si om henne. Jeg er jo megetigreit. Det er så jævlig greit. Det er så mye. Jo, men liksom, jeg var sånn. Men du har jo lyst på flere unger, så regner jeg. Ja, men nå hver gang jeg får henne på feed, med hun er litt så digre, så tenker jeg sånn, hun var den som tykker på meg. Wouldn't change it though. Mm.

Men det er nice. Men Jakob, hvorfor gruer du deg til fødsel da? Nei, jeg gruer meg sykt mye fordi min forrige fødsel var jo traumatiserende. Sånn, ok. Kort sagt, så egentlig så hadde du kontroll hele veien på fødselen. Jeg fødte vaginal. Men nå vet jeg hvordan, for eksempel, graviditeten min var. Så jeg var jo ikke helt klar i hodet på slutten. Jeg følte meg jo som en crazy person. Og så gikk jeg over å ta min.

Og jeg prøvde alt jeg kunne for å sette i gang. Ingenting funket. Og jeg tenker, ikke gid og stress og aktivisme. Fordi folk sa: "Du må gå opp trappene, du må gjøre det og det." Jeg gjorde alt.

og ingenting fikk jeg. Det skjer når det skjer. Ja, bare å hvile. Kroppen setter jo ikke engang i fødsel hvis du ikke opplaterer det. Du har jo fortalt meg at du egentlig ikke skal gå masse turer og gå trapper og masse sånt, fordi det du skal gjøre for å sette deg i fødsel, hvis du skal, så må du...

øker oksyntinen din. Og det kommer av kjærlighet og nærhet og disse tingene. Så det hjelper ikke å gå opp masse trapper. Jeg er sleit med gutt, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det. Og stresser med å kjøpe ting og alt det der. Så tenker jeg at den gang skal jeg bare slappe av og alt sånne ting. Men jeg er ikke over termin, og...

Men hva er det som er grensen da? For at du bare har lov å gå ti? For nå har du bare sånn ti dager du har lov å gå over Nei, særlig De sa at jeg kunne gå 14 dager over Og jeg kunne sikkert gå enda lengre Fordi jeg var så unge Men sånn, tanken min da var Jeg var på kontroll og sånn Jeg husker ikke hva kontrollene var Og da sa de at Oh my god, your baby's head is huge Babyn din har et stort hodet Og jeg var sånn, nei Og jeg begynte skikkelig å få sånn Jeg sleide egentlig med litt angst På slutten av graviditeten Og det sleide jeg egentlig ikke mer Men det ble liksom bare veldig mye

Så når jeg fikk videre, så jeg bare, jeg vet ikke, det var satt meg i spil for meg. Jeg stresset så mye at jeg skulle føde, at jeg skulle, jeg regnet hver dag, basically. På kvelden før jeg skulle legge meg, jeg regnet hver dag. Så jeg snakket med forskjellige leger, jeg var på forskjellige oppfølgingstimer, og var bare sånn, jeg tror ikke jeg klarer å gå lenger, liksom. Og de var sånn, jo, jo, men det skjer sikkert i morgen, det skjer sikkert da, og så kom jeg inn på sånn, jeg heter det sånn,

Det høres veldig feil ut. Ja, det var ikke som det skulle gå til. Men du skal jo beiske det også da. Så tell hva det er. Jeg visste ikke hva det var. Jeg visste ikke hva det kom til. Men det de gjør er at de tar to ting opp inn i deg og så må de bare prøve å tøye deg.

bli moren, eller liksom, på en måte, aktivisere det. Og så får du sykt mye sånn skyndere etterpå. Så du tror jo at det funker, men for meg så funker det ikke. Så jeg ringte jo, en periode så ringte jeg faktisk hver dag, og var sånn, jeg orker ikke å være gravid, og alt det her. Og så sa de, ok, du kan komme på en oppfølgingsstime,

Og da sa jeg bare, jeg vet ikke om jeg klarer å stå i det mer. Og da så de jo sånn arm, men sånn, han var helt faktisk sterkere for en kvalitet jeg hadde hatt og alt sånt. De skjønte bare sånn, ok, hvis det ikke har skjedd noe innen da, så kan vi sette deg i gang. Og da var jeg sånn, ok, for jeg hadde jo egentlig fått at jeg kunne gå inn der.

Jeg var sånn, ok, alt bør hjelpe liksom. Jeg masterdagde. Og de kom meg inn. Og når du setter meg i gang, så det varierer veldig. Noen får en sånn, at de bare får en sånn tablett. Men for meg, så på en måte blåste de opp en ballong inni meg. Sånn en ballong oppe, og en ballong på en måte nede, så knister de sammen, og så på en måte tretter jeg opp en stor nok åpning, så faller ballongen ut

Når du er stor nok i åpningen da. Så de gjorde jo det. Og de fortalte meg egentlig ikke så mye om komplikasjoner og sånne ting med det. Jeg tenkte bare sånn, ja, men jeg må jo si at jeg har tatt det sin gang. Og 14 dager nå har jeg sett det, jeg kan jo like skrevet at jeg gjør det nå. Men jeg gikk hjem da med det her. Jeg fikk basic-gri over meg en gang. Jeg fikk den i. De trodde ikke på meg. De var sånn, at den er helt fint og sånn.

Men jeg gikk hjem og jeg hadde, altså jeg mener jeg hadde det gjort, så jeg ringte jo og sa det går ikke, jeg må komme inn. Så ble jeg satt inn, det er jo ikke veldig rom en gang, så jeg ble satt inn på en eller annen sånn penk. Det var en sånn do og så var det en sånn penk, det var veldig vant opplegg. Og så ble jeg i hvert fall der og ventet til denne ballonen skulle komme ut. Og spoiler, ballonen hadde blott ut for lengst. Jeg trodde jo at når de sier at den skal dette ut,

Tenker du ikke at han skulle dette ut av tissen? Han skulle ikke dette ut av tissen, han skulle dette ned fra opp i limo til ned i limoen. Det var rart. Jeg trodde han skulle poppe ut. Jeg trodde du skulle finne han i trusene. Ja, men det er det jeg også trodde. Ja, det.

Så de var sånn, ja, men dra litt igjen. Så dro ikke litt igjen. Det er jo som en føltshus som har en tampong. Så dro ikke litt igjen, så kom han jo ut. Og de ble sånn, ja, men da har du stått noen for åpne. Så var det sånn, fyser, fucking forri. Dere må jo si til meg at jeg ikke skal finne den i drusen, liksom. Ja, men du må jo ikke si sånne ting. Hvis jeg hadde kommet inn og skulle fått en ballong, for eksempel, og ikke visste dette her, så skulle jeg vite det. Ja, for jeg hadde på meg skjole, og jeg er glad jeg hadde en lang skjole, for de teiper jo ned langs beinet.

Jeg har akkurat lagt meg i folie til at jeg dekte dette. Det var dritfrøkt å gå i miniskjoler og babybømper og teipe ned den. Når jeg fikk det, tok de vannet mitt, og da var det på en måte begynt å bli litt stresset. Da hadde jeg mye angst, og jeg var veldig nervøs for å fødse. Da var det fortest vannet var misfaget. Det kan jo være sånn det, men det kan jo være et tegn på at babyen er stresset på magen.

Jeg hadde det hvis det misfærget så hadde jeg det med bæsja. Ja, det er det. Men den blir liksom stresset i magen eller noe sånt da. Så det var det som var første ting som stresset meg. Og så når vi kom inn og ble satt inn på en sånn det blir jo sånn det rommet du skal føde deg. Fødestua, ja. Når vi ble satt inn i den fødestua og fikk jordmor og sånne ting. Først fikk jeg ikke en danskei.

Og I'm so sorry. Hun måtte ryke. Jeg var sånn, du må ut. Jeg skjønner ikke hva du sier. Det er sånn, lifehack, hvis du ikke klikker mye, hun må bare sende ut. Fordi, ja, jeg var så fornøyd med hun jeg fikk next, for du sendte inn den beste du hadde. Og når jeg hadde hun, så bare, da chill jeg. Jeg fikk...

Jeg fikk jo Øpeterad nesten med en gang, for jeg skrev jo før jeg møtte at jeg ville ha alt. Så jeg fikk liksom Øpeterad ganske tidlig. Og de tok det på en måte i en ria da, så jeg skjønte ingenting. Jeg kunne sett i ettertid hva de gjør med deg når de setter inn en Øpeterad, og det ser jo helt sykt ut. Så jeg gikk da for at jeg bare var helt evig. Jeg var sånn, hvorfor ikke vise meg det til i dag? Nei, men de tok det inn i en ria, jeg skjønte ingenting, og alt gikk fint.

Så jeg fikk først et oral, og når jeg fikk et oral, den funket bra, og det her lyskastereiene, da satt jeg og følte meg selv. Jeg filmet TikTok. Jeg filmer en sånn video. Jeg klarer ikke å filme den, men jeg vet jeg filmer. Jeg filmer meg selv. Jeg håper jorden har gått ut. Jeg tok på den da samtidig. I'm getting raped tonight. RIP den for siden.

Det er så det er god, det er så det er god. Fy søren, jeg må re-create den neste. Men jeg klarer ikke å finne, så jeg er ikke sånn, omg, hva jeg... Kan man ha logget drept, og så har du husket det? Ja, jeg må ha gjort noe sånn. Åh, det er så irriterende. Fordi at jeg er sånn omgav den jommeren, og hun var veldig sånn unge da, så jeg håper hun bare satt og syntes jeg var lettest, men fikk hatt det. Ja, ja.

Men så helt plutselig var det sånn... For ungen var aldri langt nok ned etter at jeg kunne pushe han ut. Det vet jeg nå etter tid. Men de målet jo hvordan ungen har det. Og den pulsen droppet jo helt sykt mye. Så da måtte de bare ha han ut. Og da var vi sånn, ok, jeg prøver å gjøre dette. Nå må vi ha han ut med en gang. Og da ble jeg veldig stresset.

Og så helt plutselig var det sånn, ja, nå kommer legen og skal hjelpe meg for deg ut, så du må foran ut ASAP, liksom. Så jeg måtte prøve å foran ut før legen kom med. Så jeg liksom måtte stå, jeg måtte stå i masse forskjellige vinkler, og alt dette er jo relativt normalt, men det var liksom så tidspress på meg. Og jeg følte meg så sykt misslykket. Så jeg fikk helt sykt panikk.

Jeg var sånn, jeg vil ikke dette. Og jeg tenkte ikke rasjonelt i det hele tatt. Jeg var helt jævlig. Jeg flau over hvordan jeg var. Så jeg tror det verste med fødselen er hvordan jeg følte jeg selv var. Fordi jeg taklet meg så sykt dårlig.

Når hun skulle være motiverende, var det en helt motsatt effekt. Jeg tenkte at jeg var helt hapløs, at jeg ikke fikk noe. Jeg tror det handler om hvor nedstemt jeg var. Når legerne kom inn, ble det plutselig at ungen måtte ut. Da bestemte de seg for å klippe meg opp. De sa at nå må man bare klippe deg opp.

Så de bare klipper meg. Noen tror jo at når du klipper dem, så klipper du fra rumpa til tissen. De gjør ikke det. De klipper mer nedover enn på et låre her. Jeg tror de klipper det oppe. Noen tror at du klipper til rumpa, men du kan revne fra tissen til rumpa. Men for å unngå det...

ok, det er litt i meg, men det er jo sånn brusk mellom rumpa og tissi. Ja. Sånn, det er jo sånn kanter og ting. Ja. De kan jo ikke klippe av i det. Nei, altså sånn, det er mange som har sagt det som tror at jeg liksom har litt blitt hatt rumpa og tissi hjertelig, men de klipper på en måte bare ned, liksom. Men det var jo dritvondt. Ja, ja. Sånn,

Sånn helt syk vondt. Og jeg husker jo bare at det på en måte, de hadde, det er så grafisk, men det var liksom en som holdt bein mot mannen sin, altså med den andre, og så hadde liksom literally hånda inn i, på en måte begge to bare reiv fra meg, så jeg bare kjente bare revner liksom nedover, og det var så vondt. Ja, det skjønner jeg.

Og så ble ungen tatt ut med vakuum. Og alt var fint med ungen, men ungen skreik jo ikke når han kom ut. Og det skjer sikkert bare det. Men jeg tenker jo sånn som jeg har sett i film, at da var han død. Jeg trodde jo ungen var død. Men det er jo det første du tenker. Så jeg trodde jo det, så jeg fikk jo helt panikk.

Og jeg svimte jo av, jeg husker egentlig ikke helt når jeg svimte av. Var det bare grunn til at ungen ikke grev av at han hadde navlet snore rundt halsen? Jeg vet ikke, jeg husker egentlig sykt lite. Jeg svimte av to ganger, jeg husker ikke helt. For det er jo veldig normalt egentlig at babyene kommer ut med navlet snore rundt halsen. Ja, fordi jeg har ikke tatt å lese gjennom fødebrev i ettertid eller noe sånt. Men...

Jeg husker da jeg fikk han på at jeg trodde han var død, og da fikk jeg jo helt panikk. Og så typen min, når de sto og holdt inn i det, og så greimte jeg opp og klippet og alt sånt, så svimte jo typen min også av. Ja, det skjønner jeg godt hva du har gjort. Ja.

Han trodde jeg skulle dø, han trodde babyen skulle dø. Og jeg fikk jo helt panikk. Jeg svimte av hvertfall når jeg ble sunt, og jeg svimte av en eller annen gang også. Men jeg husker bare svært lite. Men han typen min da, etter han svimte, var at han fikk en eller annen sånn play... Jeg tenkte sånn drama-quiz, og fikk liksom... Jeg satt nesten sånn eget rom i hjelmen av, og fikk sånn player-posting. Og han var sånn, nei, nei, nå går det fint, nå går det fint. Jeg klager det, nå står jeg det. Så han fikk jo...

babyen og sånn etterpå da, og vanligvis gjør du ikke det fordi at, ammer av, du kan jo styre meg videre som helst, for jeg er jo ikke ferdig og da måtte vi jo presse ut morskager og bli sydd, og sydd var det jævlig og de var sånn, nei du kjenner ikke dette, og jeg var sånn, du sier om meg nå du sier om meg nå, du gjør det nå, du gjør det nå jeg kjenner alt så ikke felt med at jeg ikke kjenner deg og det var ok, du er en tepe så jeg fikk en te nice

Men ja, så når jeg var ferdig så var det fint. Men nesten med en gang etterpå så ville de ha det opp på beina og du skal gå og dusje deg og du skal gå og tisse. Og jeg dusjet meg galt sånn. Så sa de ok, da må du tisse deg i dusjen for det må du egentlig ofte gjøre da. For det svirer så greit. Så jeg skal tisse deg i dusjen. Tenk alle som tisser i dusjen nå.

Hæ? Jeg tenker alle som tisser i denne dusjen. Ja, jeg vet. Det er derfor jeg føler begge dine pakker noen sånne flipp-lopper som du støtter på. Det er jævlig disgusting. Ja, jeg vet. Så det er faktisk sykt å tenke på. Men nå føler begge mine det skal være noen sånne flipp-lopper. Jeg skjønner slik det skreier nå. Ja, ja, sant. 100%. Men så du tisser jo i denne dusjen da og alt sånt. Og jeg var sånn, det bare rent masse blod ut. Jeg var sånn, det var bare ekkelt å se hvor mye som kom ut.

Og så var jeg sånn, har jeg ikke mer tissen eller ikke? Og så gikk jeg og sa det. Og vanligvis, og du kjenner jo så, vanligvis så tømmer det deg jo med katheter etter du har født, eller fått et drål, for du mister jo nesten alle følelser. De gjorde ikke det med meg, og de bare sendte meg et på varsel. Så jeg tenkte jo at det var for fint. Men lite visste jeg at det var ikke før en uke siden, og jeg hadde kommet hjem og alt sånn, at jeg var sånn, oi, jeg har jo ikke tisset.

Jeg har ikke tisset på en uke. For du går jo med bleier. Fordi du blør så mye. Og jeg var så stresset om at han gikk født til babyen min. Jeg var så stresset for Basha. Det var det jeg fokuserte på. Jeg fikk masse sånn der. Så det gikk fint. Og da var jeg sånn. Når tisser du sist? Du har ikke tisset etter sin født. Så da ringte jeg til Sigurd og sa. Jeg har ikke tisset på en uke.

Så jeg ble sendt inn, og det er ikke sånn at jeg har holdt urinen inni meg en uke. Det har bare rent ut. Jeg har bare tisset på meg konstant i denne pleien. Og jeg har bare trodd det var blod, for det ser jo helt transsterende ut. Det som kom ut. Og så gikk jeg der, og da sjekket de, og da har de ikke tømt meg, og da har de strekt bæra mi. For det er jo sånn at livmord er jo egentlig helt oppi. Og hvis det ikke blir tømt, så tar blæra de opp hele den plassen. Ja, sikkert.

Så nå er det gigablerer. Ja, det er gigablerer.

Fikk den ned igjen der? Ja, jeg måtte jo... Så da var det masse rest du vinder egentlig? Ja. Så da ble jeg sendt hjem. Det var jo så jævlig vondt. Jo, jeg hadde dritvondt. Men jeg tenkte jo bare det var normalt, siden du var død etter fødsel. Så jeg trodde alt var normalt. Men det var dritvondt. Så de sendte meg hjem med kateter. Permanent kateter, egentlig. Det var jævlig å sette inn. Men det var ikke det verste. Fordi det er jo så stor infeksjonsfære når du har permanent.

Så etter hvert var det sånn, nei, nå må du begynne med selvkatheter. Så da fikk jeg en pakke med masse små katheter, og så skulle jeg kathetere meg selv. Og det tisseholdet blir jo så jævlig sensitivt. Ja, det skjønner jeg. Men gjorde du det? Ja, jeg måtte det. Så måtte jeg måle opp alt i det slite målet. Så måtte du sjekke hvor mye du tiste? Jeg måtte sjekke hvor mye jeg tiste, for jeg måtte sjekke at jeg utførte det. Sånn som vi har på gamle hjem? Ja.

Og så dette gjorde jeg liksom, jeg tror jeg gjorde det i hvert fall en måned. Du har hatt en syk graviditet. Jeg vet det. Så det blir easy peasy denne gangen, håper jeg. Ja, bankbord for det. Ja, 100%. Så ja, det er egentlig mine traumer. Derfor gruer jeg meg i den hele vett denne gangen. Men jeg har hørt liksom fra de som har hatt jævlig fødsel for første gang, så er det ofte liksom fødsel nummer to som måtte bli liksom...

drømmefestivalen. Fordi da vet man litt mer hva man går til, og du vet hva du ikke vil ha, hva du ikke vil møte på. Fordi nå vet du jo det at etter festivis ikke tømmer deg, så kan du spørre om det for eksempel. Nå vet du jo det. Eller nå går jo ingen 14 dager over termin lenger. På grunn av at det er farlig. Nå kan du jo bare gå maks 10. Liksom alle sånne ting. Du slipper jo så mye av det jeg driter, så du var oppe i siste gang.

Det var jeg sykt sikker på. Og så har jeg blitt satt i gang før, så jeg kjenner jo på en måte det der. Og mest sannsynlig vil fødselen gå fortere med noe. Men for meg, etter jeg endret til deg, så tenker jeg at alt det som skjedde under fødselen er egentlig relativt normale komplikasjoner. Det som var det vonde i det greiene, var jo hvordan jeg var.

Hvordan jeg følte at jeg mislykket, hvordan jeg literally ville stikke av. Jeg ville ikke føle at jeg bare ville stikke av, jeg kan ikke stikke av med en baby hengende nesten ut av meg. Altså sånn, hvordan jeg var, hvordan den angsten, den fristen. Var det liksom preger, liksom litt sånn gjennomsvang og skapet på noe du hadde hatt? Ja, det var bare alt bygget opp mot det her som jeg grønner meg så mye til. Og så var jeg bare helt... Og de kom jo og ga meg liksom klem etterpå, og var sånn, dette var veldig tatt for deg, og...

Vi hadde kontroll hele veien, og det hadde ikke gjort noen feil. Jeg fortsatte til å føle at jeg var misslykka. Da jeg var på børsteplutt, kom avlegene inn og sa at jeg måtte gå i trøyvebehandling for det. Det kom til å prege meg mye.

For det skjønte jo de. Og det har de jo gjort. Så jeg har følt meg skikkelig misslykka. Og det gjorde jeg jo ganske lenge etter jeg fikk Ogunag. For jeg ble jo syd ganske mye, så jeg kunne jo egentlig ikke løfte babyen eller noe sånt egentlig. Jo, herregud. For å legge opp på noe nytt, stingen min gikk bort.

- Fy faen, du kødder. - Nei. - Du har bare fått alt ut. - Jeg vet. Det var sånn da jeg gikk på den der seksikkerhetskontrollen og bretta ned alt. Og var sånn: "Ja, her er alt du må gjøre. Her er det en sånn salu." Og de bare: "Oi, ja, svingen din er godt. Det ser ikke helt ut som det skal." Så var jeg sånn: "Ja, fint det." - Du har fått alt ut. - Ja, jeg vet. Men alt er fint nå. Sånn det er helt sykt hvordan det har bare gått, sykt jeg. Men da var det sånn at enten så må vi klippe det opp på ny, og så gjør vi det på ny.

Eller så kan du vente et år, og så må du vente et år, og så ta ditt innbegrep. Men hva er det da? Har du liksom dobbelt tyst og alt det på seg? Hahaha!

Nei, men det er jo det at de klipper inn mot blåret. Men har du liksom gigahåler? Nei, fordi de indre er jo på en måte det som er i hålet da. Så du har indre sting, og så har du ytre sting. Så det indre, for meg, det var helt fint. Og det var jo det de var bekymret for, at de indre hadde gått opp. Og det indre, det er de som gjør om du blir trang eller ikke, basically. Om du har gigahål eller nei. Så gigahål, nei. Men... Det går liksom mer nedover mot

-Er det bare kutt? -Ja, bare et kutt. -Jeg prøver å imasjere. -Så spriker det. -Så det var et sår? -Ja, et stort sår. Jeg sov på meg at jeg får kjønnslepp.

Nei, ok, så det var bare et sår som var liksom, akkurat sånn, nei, altså sånn, nei, liksom på det. Ja, men nå skjønner jeg, jeg get it. Ja, sånn. Men imagine da hvis de måtte, liksom, opprøyde, altså fordi de gjør det etter å si noe, men det er fordi at de er redde for å sy de får fangst, og det er jo mange som, det skjer med mange da.

Så ja, jeg har egentlig ingen problemer med å drive for meg. Jeg har ingenting. I starten hadde jeg ganske mye vondt. Når jeg hadde på jeans og sånne ting, hvertfall et år etterpå. Men nå har jeg alltid... Jeg skal lage en plan, men jeg vet ikke om jeg må kanskje ha kreft. Jeg er fortsatt tjokk av nyheten som siden jeg kom i denne episoden. Og hvis du har lyst til å høre del 2-episoden, så husk å abonner på podcasten, så kommer det en øyeblikk.

Da var jeg gravid, folkens. Dette her er min lille dagbok som gravid. Jeg har aldri holdt en baby i hele mitt liv. Så sto jeg plutselig der med en positiv test i hånden. Kan vi bare snakke om mamma-politiet, altså give me a break. Dette her er jo faktisk ikke min aller første graviditet heller. Vi skal selvfølgelig snakke om en kontroversielle ting. Denne babyen her var kanskje utplanlagt, men det er virkelig livets glede. Det er nå livet virkelig begynner. Bli med på denne reisen her.

25.300 s