‹ Tilbage til podcasts ‹ Landbrukspodden

5/7/2024

Tilbud spesial

I denne episoden av Landbrukspodden diskuterer gjestene, Gry Ingvild Ahjell og Eirin Trintrud, statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger. De uttrykker skuffelse over tilbudet, som de mener ikke gjenspeiler bøndenes behov og prioriteringer. De fokuserer spesielt på behovet for økte investeringsmidler, bedre risikoavlastning og en styrking av produksjonsøkonomien. De diskuterer også viktigheten av å fjerne samordningsregelen og å sikre at støtten går til aktive bønder. De uttrykker bekymring for at staten har et annet virkelighetsbilde når det gjelder kostnadsutviklingen i landbruket, og de mener at det er vanskelig for folk som ikke er bønder å forstå situasjonen i landbruket i dag.

02:45

I denne episoden diskuterer bøndene Eirin og Gry daværende statlige tilbud om landbruk og nødvendige investeringer for fremtidens landbruk.

12:07

Ungdom bør ikke utsettes for å starte familier, og behovet for bedre risikoavlastning for bønder er kritisk.

16:14

Podcasten diskuterer viktigheten av å belønne aktive bønder for deres produksjonsresultater og ulike kostnadsprognoser mellom staten og bondelaget.

20:34

Bønder sliter med usikkerhet og lav inntekt mens de opplever manglende forståelse for deres utfordringer fra samfunnet.

Transkript

Hei og velkommen skal du være til Landbrukspodden fra Norges bondelag. Dette er podcasten for deg som er opptatt av norsk landbruk og som lurer på hva som rør seg i næringen vår. Mitt navn er Kevin Karlsen Nordnes, og til vanlig jobber jeg i avdelingen kommunikasjon, medlem og organisasjon her i bondelaget.

I går kom statens tilbud. Vi krevde 3,9 milliarder kroner mens statens forhandlingsleder Vil Søyland informerte om at tilbudet fra dem var på 2,6 milliarder kroner. Det er altså 1,3 milliarder kroner under det vi krevde. Tilbudet fra staten fikk stor oppmerksomhet da det ble lagt frem og svært mange medier skrev om dette. Så interessen der ute er stor. Men hva sier egentlig bønnene om tilbudet?

I denne episoden så fikk gjestene bare noen få timer varsel om at de skulle være med i landbrukspodden, så jeg må si velkommen til deg, Gry Ingvild Ahjel, du er leder i Vestlandet bondelag. Takk for det. Og vi har også med deg, Eirin Trintru, leder i Buskerud bondelag, velkommen til deg også. Takk, takk. Tusen takk for at dere er veldig sportige og som tar dette på strak arm. Vi starter med deg, Gry. Kan du først og fremst bare fortelle de som hører på litt om deg selv og produksjonen din?

Jeg er bonde i Stryn, og der driver vi med sau. Jeg pleier å si at det er litt typisk vestlandsgard. Vi har mye brått areal. Garnvor strekker seg fra nede med fjorden og helt opp på Snøfjellet.

Der er det et stort utmarktsområde som egentlig er grunnlaget for vår drift, fordi vi har sauen vår i utmarka i store deler av året, og det er jo egentlig rike utmarktsbeiter. Produksjonen er da på 170 vinterforasøyer, så vi er midt i lammingen nå, og det er jo en ekstrem periode der vi har

går ifra å ha 170 dyr i fjøsten til å ha over 400, så det er på en ganske på en snau måned, så det er jo hektisk. Hvordan er det egentlig da med lamming? Fortell litt, er det økt stressnivå, eller er det bors? Altså, fortell litt. Ja, det er veldig kjekt, men det er jo klart at det er et økt stressnivå, og så er det veldig hektisk, det går døgnet rundt med såpass mange søyer, alltid noen som driver lamme, alltid noen nyfødte lammer til oss, og alltid en eller annen som har ettersyn, og ja,

Det er mange individer å passe på, og som prøver å passe på seg selv litt, og så har de jo familie som skal takke seg vare litt i denne perioden.

Så vi skjønner at du har mange å vare på og mye å gjøre. Eirin, det samme spørsmål til deg. Fortell litt hvem du er og hva slags gård du har. Jeg er bonde i Ål i Hallingdal, der jeg driver gard sammen med mannen min. Jeg driver med mjølkegeit, det er hovedproduksjon. Som jeg bor på en typisk geitegard, så er det bratt og små jorder, men mye utemark her også.

Så vi har ikke kjeng nå, for det er vi ferdig med. Det har vi på vinterstid. Vi er veldig glad for at vi ikke har noe kjeng den tiden her. For det er nok å gjøre når våren plutselig kommer. Det er sånn våren varer i viku omtrent. Støen er akkurat gått, og nå er det første viku der du får litt sånn vårfølelse. Så da går det fort frem mot sommer. Og når sommeren kommer, da reiser vi på stølen. For det var en viktig del av produksjonen vår, at vi var med på stølen på sommeren og produserte mjølk der. Og så har vi noen ammekyr i tillegg.

Det var dere, men denne episoden handler jo da om tilbudet som kom i går. Gry, når det kom i går, hvilke tanker gjorde du da? For det første så var det jo pitt litt høyere enn det jeg hadde tippet, så sånn sett så var jeg lett da. Jeg tippet på 2,4, og det kom på 2,6. Nå var jeg kanskje litt negativ da, kan du si. Det første jeg legger merke til er jo at det mangler 1,3 milliarder.

Og de 1,3 milliardene er jo fjernet med litt sånn ostehøvelprinsippet, sånn som jeg tenker da når jeg går gjennom tilbudet fra staten. Hva tenkte du på da? Det tatt litt ned på veldig mange ting. Det er liksom litt sånn at de har skrelet bort noe spesielt, men det var bare... De har gått over jordbrukskrav, og så har de liksom høvlet litt av overalt. Ja.

Jeg var ganske skuffet over at det ikke kom noe på den samordningsregelen som har brukt litt krefter på å spille inn og som er viktig og som treffer veldig mange bønder.

Vi skal komme tilbake til den. Ja, det kan vi komme tilbake til. Det var vel mine første tanker. Her mangler det 1,3 milliarder. Hvor kutter de dem? Og så er det gjemt over på veldig mange ting som er kuttet i. Men har du fått noen tilbakemeldinger fra medlemmerne i fylket ditt? Det har jeg hatt. Jeg hadde møte med lokallaget i går. Og de er jo egentlig...

De tenker at det er et godt tilbud å forhandle på. Det var vel egentlig meldingen fra mine medlemmer. Her er det en oppfatning av at her er det litt å hente, og at utgangspunktet er ganske bra, og at vi kan komme i hånd med et godt avtale for Vestlandsbomben.

Erin, vi må høre med deg også. Hva var dine første tanker da du fikk tilbudet i går på 2,6 milliarder? Det er litt det samme som Gryngvild sier her. Det er innfryr på mange av de samme ambisjonene, men det har kuttet veldig mye. For nivået er jo ikke det samme som det vi har spilt inn. Men samtidig er det positivt at jeg prioriterer

prioritere det samme som vi har spilt inn i stor grad. Og så er det jo enkelte ting de har tatt bort. Så det er jo det vi må bruke dagene på nå, å sette oss godt inn i tilbudet fra staten og se hvor de faktisk har fjernet de store summene. For det må en betydelig forhandlingsvilje til her for å komme oss i møte. Det er jo en grunn til at kravet er satt der det er satt, så vi håper at vi ender opp litt nærmere det kravet vi har satt på 3,9.

Ikke sant? Du er ikke alene med å ha den forhåpningen. Har du fått noen tilbakemeldinger fra medlemmerne dine? Ja, nå skal ikke jeg møte, jeg har ikke hatt å møte før i kveld med dem, men jeg har pratet litt, og det er jo litt det samme. Han får litt forskjellige meninger også, men

Sånn generelt så virker det som at folk mener det er et utgangspunkt å forhandle på. Men så må det komme oss langt mer i møte enn det det har gjort nå. Det er jo sånn at staten har jo selv lagt forventningene litt høyt med oppspillet som har vært til årets jordbruksforhandlinger med godkjenning til Stortingsmelding 11. Og der leverte det ikke som vi hadde håpet, så nå er det på en måte muligheten til

til å vise at de mener alvor og komme med litt politisk handlingskraft her, og ikke bare fine ord. Klarsing, nall der til politikerne. Gry, du er som sagt leder i Vestlandbondelag. Hva er viktig for bønnene i Vestland?

Det som er viktig for bonden i Vestland er å sørge for at vi får en positivitet i næringen, og at vi får inntrykk av eller skjønner at de på alvor mener at de skal satse på landbruket og øke selvforsyning. Det betyr at de skal satse på Vestlandsbonden også. Vi er jo i en situasjon i Vestland der vi har fremdeles mange med båsfjøs,

Det er veldig mange som må investere mye for å henge med fremover, og det vil oss jo. Og da skremmer det oss å se at det er bondene relativt... Altså den nyinvesterte bonden som kommer veldig dårlig ut og har gjort det de siste årene, det er jo ikke bra. Så nå må vi klare oss å snu den, sånn at det

Det blir levelig for deg som satser i landbruket, og at en får ønske om å ta over gal og satse på sin gal fremover. Rett og slett med fremtidstro. Er det noe konkret du savner i tilbudet? Jeg synes at de kunne dratt på mer på investeringstilskudd.

For der ser vi at vi teller litt på knappene. Vi må prioritere ganske hardt i Vestland. Vi bruker 60 prosent av investeringstidsskuddet til overgang til løftstift. Så det er maks av det vi er lov til å gjøre. Vi skulle gjerne brukt mer, for vi ser at det er en vilje til å satse. Og særlig hvis vi klarer å lande en god avtale nå, som vi tenker er positiv i forhold til matproduksjon og aukeintekter,

Da trenger vi ikke at de blir møtt med at det er tomt for investeringsmidler. Det synes jeg er ille. Ikke sant? Og du, Eirind, i Buskerud, fortell litt om hva som er viktig for bøndene der. Buskerud er et litt artig fylke. Det er et veldig variert fylke. Det sprer seg helt fra Oslofjorden, Drammen, til Herrebur, som er tett oppover Harlangervidda.

Så her er det jo store forskjeller både i stort produksjonsstørrelse og typeproduksjon, som er på en måte et sånn Norge-miniatyr, kan du si. Så fisk kan jo si om kornbønene, som er i nedre delen til fylket, der er det en del positivt, fordi at det møtes på det her med å prioritere korn. For nå...

Så er det jo sånn at det er lagt inn et mål om at vi skal nå en selvforsyningsgrad på 50 prosent, og skal vi klare det så er vi helt nødt til å prioritere dyrking til matkorn der vi kan det, og det kan vi slett ikke overalt, men noen plasser kan vi det, og da er det viktig at vi er stimulert til å dyrke den jorda og ta den risikoen.

Og det har han faktisk gjort. Det er møte-deus i sitt tilbud. Så det er veldig positivt. Og det samme med proteinvekster. For det er viktig at vi produserer matkorn og proteinvekster der vi kan. Og så kan vi produsere forkorn i randsonene. Og det mener jeg de legger til rette til i det tilbudet her. Så det er positivt. Og så er det som Gryngvild sier, i Buskerud er det også veldig mye båsfjøs. Vi har over 50 prosent båsfjøs. Mange må legge om.

Så investeringsmidler er kjempeviktig, men like viktig er at vi har en god produksjonsøkonomi, og

og at den stimulerer produksjon, så jeg mener det er veldig viktig at den prioriterer tilskudd som går på kilo mjølk, som går på kvalitetstilskudd slakt, og andre produksjonsstimulerende tettak. For det er jo helt avgjørende at vi faktisk har en god økonomi i bånd, eller så nytter det ikke å investere. Altså vi må selvsagt ha investeringsbidlag i tillegg, men vi trenger begge deler. For sånn som det er nå, så er det kritisk for mange. Hva er viktigst da, å få på plass?

Begge deler er viktig, og investeringsmidler er viktig for deg som har investert tidligere. Vi ser at det er en del lausriftfjøs som begynner å bli eldre, 10-15 år. Der trenger du et vesentlig behov for å velikeholde. Det kommer til et punkt der de må fortsette å investere deg også. Investeringsmidler er kjempeviktig.

Absolutt. Dere var jo inne på det ene av dere i stad, dette med samordningsregelen. Den ønsker jo vi fjerner i våre skrav. Det ønsker ikke staten. Er det noen av dere som kan si hvorfor den er så viktig å få vekk denne samordningsregelen? Ja, jeg kan jo si litt om det. I Vestlandet har vi mange som er deltidsbønder, hvis man skal kalle det. De har jobb, hvis jeg er viktigste.

Tilleggsnæringer på en gård er ofte en jobbesig av. Og så er det sånn nå at den blir straffet og avkortet i velferdsgivninger hvis du har en jobbesig av og blir syk eller skal ut i svangerskapspermisjon. Så det er også trøng å få fjernet den regelen, rett og slett. Og det betyr veldig mye for unge bønder som skal gjerne ut i svangerskapspermisjon. De tenker jo over gården og

Mange unge er akkurat i den fasen da du skal få unger, og det bør jo ikke være sånn at du råder unge folk til å, nei, men vent med å ta av i gard uten du har fått de unger du skal ha, slik at du får en skikkelig sorgerskapsformisjon. Nei, det er ikke bra for rekrutteringen. Nei, nei, absolutt ikke. Eirin, har du noe å si på denne samordningsregelen?

Ja, det er jo det samme at de blir straffet for å ha en jobb ved Sieto. Men det at de har en jobb ved Sieto, det gjør jo ikke jobben som bonde mindre viktig. Og det er veldig viktig at de har noen risikoavlastende tetak. Og det føler regjeringen svikta litt på, eller staten svikta litt på i tilbudet sitt. Den risikoavlastningen er litt for dårlig, sånn som den er lagt opp til per i dag. Kan jeg si en ting til, som jeg glemte å si i stad, som også handler om risikoavlastning? Absolutt.

I Buskerud så hadde vi jo en stor flom i fjor, hans, som kom i august.

så jordbruket foreslo jo å styrke produksjonsviktordninga, sånn at den er bedre rustet til neste gang det skjer noen kotesvarer. Men der møter staten oss ikke. Så det er en ting som er synd at jeg ikke tar med innspillene våre. For vi ser det at vi er sårbare. Hva tenker du det gjør da, med tanke på at du nevnte jo Hansi i fjor, og at man ikke tar tak i dette. Hva gjør det med de som produserer mat?

Det gjør jo at bondene må ta en mye større risiko selv. Det er litt spesielt, for vi offrer hele familieøkonomien vår med offre av gard og grunn. Hvis det skjer en krise, så må vi vite at vi har midlene i ryggen, at vi faktisk kommer oss gjennom det. Sånn som det er nå, så er det absolutt ikke bra nok.

Ikke sant? Jeg vil bare si at jeg støtter eieren veldig på den. Den er kjempeviktig. Også i Vestland har jo... Det er mange som er utsatte til å oppleve sånne ting. Også ser vi at det er for dårlige ordninger. Dette gjelder ikke bare når det er naturskade, men også når det er sykdomsutbrudd. Så det er kjempeviktig å få til noe bedre der også, i forhold til risikoavlastning for bonden.

Der er vi helt enige, alle tre som sitter, er jeg helt sikker på. En annen ting vi går litt videre, som skiller våre krav fra statens tilbud, er at vårt krav tør jeg påstå er mer målrettet til den aktive bonden, altså produksjon, mens statens tilbud ikke er så målrettet på dette. Eksempelvis å gi de større andel til flate kulturlandskapstilskudd og til RMP, altså regionale miljøprogram, enn det vi gjør.

Er det noen av dere som har gjort noen tanker rundt dette, altså den målrette aktive bonden i det som ligger tilbudet? Jeg kan godt svare litt det. Jeg har absolutt gjort noen tanker om det, for det er en sånn sak som veldig mange spiller inn til oss. Veldig mange til å innspille som er for folk som ringer, er jo at de

ønske at den skal passe på at det er produksjonsrett det som en får av støtte og at den sørger for at det er, hva skal jeg si da går vel an å bruke et uttrykk som den profesjonelle bonden og at den får betalt for å være dyktig bonde

Det er det veldig mange som ser bekymring på at en lage er noen ordninger som blir alt for ekstensive og utenfor betalt for å være dyktig. For det er jo bønnene, og man ønsker å produsere gode produkter som skal ut i et marked, og gode produkter som er ettersport. Og så blir det litt en likhet til at den hele tiden dreier seg i en annen retning.

Så der synes jeg at jordbruket har et godt krav, og så tenker staten litt anslenn. Og hvis du skal øke kjølforsyningen, så tror jeg det er viktig å helle på. Jeg mener at vi må ikke bare snakke om landbruk i hele landet, men snakke om matproduksjon i hele landet. Erin, har du noe du vil legge til?

Jeg støtter det 100%. Det har jo litt å si for yrkestoltheten vår, og da. Å ta oss på alvor og faktisk gjøre sånn at den bonden som oppnår gode resultater får betalt for det. Og det er jo det vi mener med den aktive bonden, at den aktive bonden skal få betalt for det han klarer å produsere. Og det henger jo sammen med dette med selvforsyning, ikke sant?

Så det er kjempeviktig at man har produksjonstimulerende t-skott, sånn som det nevntes, at man premierer de som klarer å produsere mat, for det er jo det det handler om, å produsere mat på de ressursene vi har i hele landet. Absolutt. Og både vi og staten har jo brukt våre beste metoder for å si det på denne måten, for å komme frem til en prognose for hvordan kostnadene vil utvikle seg neste år, altså i 2020.

Staten sier en utvikling på 3,3 prosent, mens vi mener utviklingen er på 4,6 prosent. Med dette må staten bruke mindre penger for å oppnå de samme resultatene som vi legger inn. Dette ble også det stilt spørsmålet fra journalister i går, hvorfor vi ikke har samme tall med tanke på kostnadsutviklingen. Hva tenker dere om dette?

Det er jo litt uheldig at det blir lagt frem sånn, for det gjør det vanskelig. Vi liker å sammenligne referansebruk, men nå blir det litt vanskelig når vi har ulike tal i bånd. For det er som du sier at staten har lagt til grunn lågere kostnader, og i tillegg har de lagt til grunn at vi ikke skal ha en øka bruk til gjødsel, og sammen med lågere kostnadsutvikling så gjør det at det slår inn på referansebruket, og det blir ikke sammenlignbart, for det får høyere utslag isolert sett på grunn av en lågere kostnadsvekst.

Så det er uheldig at den er uenig om det grunnleggende. Vi har et litt ulikt virkelighetsbild, det virker det som. Er du enig i det?

Ja, snakker du til meg om jeg var enig? Ja, absolutt. Jeg er helt enig. Jeg synes det blir litt rart også. Vi har jo veldig gode estimater fra bondelaget. Vi har sett hvor løst det har gått og klarer å treffe veldig godt på kostnadsbildet. Derfor blir jeg litt skuffet over at ikke staten ser den da.

At hun faktisk ender opp med å ha en verre kostnadsutvikling enn stamfunnet ellers. Så det synes jeg, jeg kunne jo tenke meg at de hadde tatt det innover seg da. Og har et faglig godt grunnlag for å svare som hun ser, eller lage det estimatet som hun ser da.

Jeg leste gjennom alle nyheterne fra i går og så på hva som ble skrevet. I alle intervjuer sier staten at dette er et godt tilbud. Hva tenker dere om det?

Ja, det kan du vel sikkert ha dekning for da. De tilbyr oss to tredjedeler av kravet vårt, så sånn sett kan jeg si at det er et godt tilbyr. Og så mangler det fremdeles noen kroner da.

Vi skal videre. Det er stor spredning blant gårdsbrukene som ligger i referansebrukene. Og både kravet vårt og tilbudet beregner utslag på referansebruk. Og dette er noe som bønder pleier å vise store interesse for. Nå har staten lagt inn en mindre kostnadsstøkning enn oss, så kan det gi en falsk bedring av inntekten. Hva tenker dere om dette?

Det blir litt urettferdig da, og det vi ser er at det slår mest ut på kornbruka. Da er det litt vanskelig å bruke referansebruka som direkte sammenligning, for det blir litt feil, så man må ha to tanker i hodet samtidig her. Man kan ikke sammenligne eplopp og pære, det blir to forskjellige ting. Så det er litt synd at man ikke klarer å bli enig om det grunnleggende.

Ja, det tenker jeg også. Når vi endelig kan se på inntektsnivået og veit et gap, og har mulighet til å gjøre mye for å utjevne mellom produksjonene, så blir det for dårlig at man lager det til sånn at man sitter og klarer å bruke det fullt ut av det i hvert fall.

En ting jeg så, og jeg har sett gjennom ganske mye av det som har vært skrevet i media, men det har jo vært bønder ute og fortalt at etter at tilbudet kom, at de opplevde at de kan på en måte stå og skrike og skrike på at dette er ikke bra nok, men at ingenting skjer. Opplevd dere som bønder at det er vanskelig å forklare de som ikke bønder hvordan det faktisk er å være bonde i dag?

Ja, veldig. Det er vanskelig for folk å forstå at dette ikke er et rent lønnsoppgjør. Det handler om rammebetingelsene våre. Vi er selvstendig næringsdrivende, men vi har veldig mange kostnader som skal dekkes. Det vi sitter igjen med er et minimum. Som det har vært de siste årene med den ville kostnadsveksten som har vært, så er det vanskelig å drive galt. Det er veldig krevende for mange.

Jeg tok over garnet i 2020, og det har vært alt annet enn enkelt å være nyoppstarta og klare å betale regningene, rett og slett. Så det er noe veldig mange til å kjenne på, og spesielt de unge og de som er nye inn i næringen, og de som har investert stort.

Det trengs litt forutsigbarhet, forutsigbarhet og trygge rammer, det mangler vi. I en næring som landbruket må vi se langt fremover. Vi skal ha et evighetsperspektiv i alt vi gjør. Vi må hele tiden tenke etter hvert år, bare prøve å komme oss igjennom til det neste. På et tidspunkt må man begynne å se om man skal ta seg en jobb en annen plass, eller gjøre om på driften for å gjøre det enklere for seg selv. Det lar seg ikke gjøre til slutt, det er det som er viktig.

utfordringer her. Det må jo være forferdelig slitsomt å ha det sånn i regnen. Ja, veldig. Det tærer jo på det psykiske også, når den hele tiden har den usikkerheten i bånd. Det er for det så viktig at vi skal opp på nivå nå, for det vil fjerne den tvilen, og hvordan får folk til å gå inn i næringen når dette er utgangspunktet, at vi vet ikke hvordan det ser ut.

om ett år, om fem år, om ti år. Og så er det et politisk næring som er heldig til å ha prisgitt hvem som sitter i regjering. Så det er krevende.

Absolutt. Jeg bare kommenterer deg, Rinsa, for jeg støtter det veldig. Og så synes jeg også at vi får for lite anerkjennelse for at vi starter så langt bak sammenligningsgruppa. At vi har så stort gap opp til de som er sammenligningsgruppa vår. Det blir veldig lite anerkjent, synes jeg. Det blir på en måte bare sett på, ja, men nå får landbruket så og så mange prosent, og det må de jo virkelig være fornøyde med. Så glømmer de det at vi faktisk ligger langt bak og er til det grade lønnstapere. Ja.

Så det er en anerkjennelse for. Størrelsen på gapet sier noe om hvor kritisk det er. Vi ligger langt bak alle andre grupper i samfunnet. Ja, absolutt. Men hva kan gjøres for at folk som ikke er bønder skal lettere forstå, eller bedre forstå, hvordan det å være bondelag?

Det blir jo en lang avstand mellom forbrukeren og bonden. Det er ikke sånn at alle kjenner noen som driver galt lenger. Så jeg tror det er kjempeviktig at vi jobber med kunnskapsformidling. Som om du prater til unge, så bare forklare hvor maten kommer fra, og hvordan man skal til for å lage mat. Fordi det blir veldig fjernt for mange. Du kjøper mat i butikken, og så tenker du ikke så mye mer om hvordan maten blir laget. Men

Nå er vi jo i en situasjon der det er krig, vi har gått gjennom en pandemi, klimaendringene er her. Alt ligger på en måte til rette for at jeg skal forstå at vi må satse på matproduksjon for vår egen beredskap. Og vi skal bli mer selvforsynt. Ja, ikke sant? Så jeg mener at forståelsen bør jo være der. Men det mangler da. Det er mange som ikke har den fulle forståelsen.

Ja, det opplever jeg også. Men jeg synes jo at det er økende forståelse. Det har vært ganske jamt trykk på situasjonen i landbruket, og ganske jamt trykk på det at nå må vi øke selvforsyningen, nå må vi produsere mer av maten vår selv. Så jeg opplever jo egentlig at det er større forståelse, og at flere og flere på en måte stiller litt spørsmål med, ja, men hvorfor feil er det ikke?

Hvorfor blir du ikke møtt med mer av kravet fra staten? Sånn som jeg føler, så er jeg på en måte i vei til å snu litt på det. Og jeg håper jo at det er en trend da. At det skal bli litt lettere fremover å kunne...

vise seg frem og fortelle hvordan det faktisk står til. Det håper jeg det deler med deg. Det er altså 16. mai som er neste dato. Nå er fristen for forhandlinger over. Hvordan ser dere de dagene frem til 16. mai blir nå?

Det blir vel en del fokus på, for det første så er det jo spenning knytt til at nå sitter den jo ned hver for seg i faglaget og prøver å finne ut om hun skal forhandle eller rytte i det hele tatt, så det er jo en spenning knytt til det. Og så blir det spennende stadene i gang, om hvor langt hun kommer og hvor mye hun eventuelt klarer å forhandle opp tilbudet og

Det er jo noen spennende dager, og så er det litt roligere nå enn det har vært fram mot statens tilbud. Så for min del så kommer det nok å være mye hjemme på garn og jobbe med å få sauen ut på betet. Samtidig som man følger godt med og blir litt å svare ut folk som har spørsmål og innspill, for det kommer jo innspill nå og fremover. Det er hva som er viktig for oss. Ja.

Støtte den. Må se at vi har gjort de riktige prioriteringene, og at jeg følger jordbruket sine prioriteringer, at vi kommer godt ut hvis vi går inn i forhandlingene. Ikke sant.

Denne episoden av Landbrukspodden er nå ved veisende. Hold deg oppdatert på det som skjer videre nå på bondelagets nettsider, bondelaget.no. Tusen takk for at dere kom i studio, Gry Ingvild Ahjell og Eirin Trintru. Hør flere episoder av Landbrukspodden på Spotify, Apple eller der du hører podcast til vanlig. Vi høres igjen neste gang.

Nævnt i episoden

Statens tilbud

Tilbudet i årets jordbruksforhandlinger. Bøndene mener det ikke gjenspeiler deres behov og prioriteringer.

Økte investeringsmidler

Viktig for bøndene, spesielt de som driver med båsfjøs og må investere mye for å henge med.

Bedre risikoavlastning

Viktig for bøndene, da de ofte må ta store risikoer med å drive gård.

Styrking av produksjonsøkonomien

Viktig for å sikre en god økonomi i bånd og stimulere produksjon.

Samordningsregelen

En regel som bøndene mener straffer dem for å ha en jobb ved siden av gården.

Aktive bønder

Bønder som produserer mat og gjør en god jobb, og som bør få betalt for det.

Kostnadsutviklingen i landbruket

Staten og bøndene har ulike syn på hvordan kostnadene i landbruket vil utvikle seg.

Referansebruk

En metode for å beregne utslag på referansebruk, som blir vanskelig når staten og bøndene har ulike syn på kostnadsutviklingen.

Gapet mellom forbrukeren og bonden

Det er en stor avstand mellom forbrukeren og bonden, og mange forstår ikke hvordan maten blir produsert.

Økt selvforsyning

En viktig målsetting i landbruket, som er viktig for matsikkerhet og beredskap.

Landbrukspodden

Podcasten som diskuterer viktige temaer i landbruket.

Norges bondelag

Organisasjonen som Landbrukspodden er fra.

Gry Ingvild Ahjell

Leder i Vestlandet Bondelag, gjest i Landbrukspodden.

Eirin Trintrud

Leder i Buskerud Bondelag, gjest i Landbrukspodden.

Vil Søyland

Statens forhandlingsleder i årets jordbruksforhandlinger.

Vestlandet Bondelag

Organisasjonen som Gry Ingvild Ahjell leder.

Buskerud Bondelag

Organisasjonen som Eirin Trintrud leder.

Stryn

Stedet hvor Gry Ingvild Ahjell driver gård.

Ål i Hallingdal

Stedet hvor Eirin Trintrud driver gård.

Snøfjellet

Et fjell i Stryn, hvor Gry Ingvild Ahjell driver gård.

Stortingsmelding 11

En stortingsmelding som ble brukt som oppspillet til årets jordbruksforhandlinger.

Apple

En plattform hvor Landbrukspodden kan høres.

Spotify

En plattform hvor Landbrukspodden kan høres.

bondelaget.no

Nettsiden til Norges bondelag.

16. mai

Neste dato for jordbruksforhandlingene.

Deltagere

Host

Kevin Karlsen Nordnes

Guest

Gry Ingvild Ahjell

Guest

Eirin Trintrud

Lignende

5/21/2024

Wolfgang Wee Uncut

Anders Nordstad | Norsk Selvforsyning, Matprisene, Bondens Inntekt vs NorgesGruppen, Rema 1000, Coop

Wolfgang Wee Uncut #504: Anders Nordstad er siviløkonom, blogger, skribent, forfatter og meningsytrer. 0:00 EMV-produkter 6:00 Grøntproduksjon 6:54 Kontrollen over norske grønnsaker 12:00...

Se mer

5/7/2023

Wolfgang Wee Uncut

Anders Nordstad | Norske Matsystemet, Høye matpriser, Dårlig Utvalg, EMV, Coop, Norgesgruppen, Rema

Wolfgang Wee Uncut #378: Anders Nordstad Se hele episoden her: https://youtu.be/xca6YgxBRrs 0:00 Er maten dyr i Norge? 2:15 Dyr energi, dyr mat 6:00 Overfladisk konkurranse mellom de tre...

Se mer

2/14/2022

Biohacking Girls

52. Bærekraftig gårdsbruk

Marthe Bogstad ble bonde som 25 år gammel, de siste årene har vi hørt henne i heftige debatter i media. Hun driver Randby Gård og har 50 melkekuer og 200 dyr på gården, kuene melkes med en melkerobot, dette høres teknisk ut men viser seg å følge kuens døgnrytme på en mer naturlig måte. Vi besøker henne i fjøset og har en engasjerende samtale om bærekraftig gårdsbruk, dyrehold, regelverk, økologisk, myter og sannheter, og hva du kan gjøre for norsk landbruk og som forbruker når du skal handle og hvordan du skal velge best. Hun slår et slag for bærekraftig, kortreist og ren mat. Og hva betyr det at varene du kjøper er økologiske? Vi får smake elite melk rett fra kua som er så bra at selv folk med laktoseintoleranse kan tåle..., et skikkelig biohack for oss. Uansett hvilke mat du spiser om du er veganer, omnivore, carnovore eller veganer så skal du ha mat fra en bonde. Marthe har glade og fornøyde kuer og vier sitt liv til gårdsdrift og inviterer til barnebursdager og lek og hopp i høyet. Her kan du finne Marthe om du vil følge henne: @marthebogstad

Se mer

5/16/2024

Landbrukspodden

Avtale spesial

Et samla jordbruk har nå blitt enige om en avtale med staten i årets jordbruksoppgjør. Hva innebærer avtalen? Vi har snakket med 1. nestleder i Norges Bondelag, Egil Christopher Hoen og 2. nestleder Bodhild Fjelltveit.

Se mer

6/25/2024

Landbrukspodden

Bli kjent med to nye styremedlemmer i Bondelaget

I denne episoden blir vi bedre kjent med nyvalgt styremedlem i Norges Bondelag, Trond Bjørkås, og 1. varamedlem Even Skårberg Aarnes. Vi er innom flere viktige tema innen norsk landbruk.

Se mer

4/26/2024

Landbrukspodden

Krav spesial

I dag har et samla jordbruk levert sitt krav til staten. I denne episoden forteller nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr. Hoen om hvordan man jobber med et krav, og hva kravet inneholder.

Se mer

8/16/2024

Landbrukspodden

Nye norske kostråd

De nye norske kostholdsrådene ble nettopp lansert, og sier noe om hvordan kosthold den norske befolkningen bør ha. Hva sier egentlig rådene? Bryr befolkningen seg om rådene? Og får de noe å si for den norske bonden? Gjester er Hildegunn Gjengedal fra næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag, og fagsjef ernæring i Animalia, Karianne Spetaas Henriksen.

Se mer

8/29/2024

Landbrukspodden

Næringspolitisk program og prioriterte saker

Vi går nærmere inn på det nye næringspolitiske programmet til Norges Bondelag. Hva er det egentlig, hvem er det for, og hva har det å si for norsk landbruk? Vi kommer også innom prioriterte saker. Er noen saker mer prioritert enn andre? Dette får du svar på i denne episoden. I studio har programleder Kevin Karlsen Nordnes med seg 1. nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit.

Se mer

Loader