Det lukter litt myk her.
Psykodrama Hjertelig velkommen til en ny episode av Psykodrama. I dag er det bare for første gang bare meg, Ole Kristoffer Ertog alene i studio her. Det føles litt tomt og litt rart, så vi skal ikke holde på så lenge i dag.
Så dette får vel heller være en slags oppvarming til neste ukes sesongavslutning. Da er Per tilbake igjen, og da skal man rett og slett, før man tar ferie, både oppsummere, irritere, konspirere og sosialisere. Jeg kommer ikke på mer ord nå. Men Per er på Marbella, og han har sendt et...
Han har sendt et ti minutter langt reisebrev. Og det er verdt å få med seg. Det er en ganske... Jeg tror nesten aldri jeg har hørt han så forbanna som det han er i det reisebrevet der. Han er på et feriehus og har selvfølgelig... Han føler selvfølgelig at...
Han er veldig urettferdig behandlet, som alltid. Men det skal dere få når jeg er ferdig og pjatter her. Jeg kan jo bare si hvordan ståen min er nå. Jeg har det egentlig veldig bra, og det føler jeg jeg sier ofte, men det er jo fordi jeg har det. Når det er sagt, så har jeg jo denne greia som er min greia, som
Etter vi hadde Inger Willhelmsen her i studio, så har jeg blitt bedre på det. Det er jo en grunn til at han har den posisjonen han har. Og det er noe med det å ikke legge for mye vekt på tankene. Jeg går jo rundt i konstant frykt, og jeg finner noe farlig i alt. Jeg finner noe...
bakterier og jeg drar alt veldig langt tankerekken mine og så kan du si det er fordi du er uhyre lynende intelligent og ja, det stemmer det
Men det er jo også en børde å være så lynende, helt undrende, så intelligent som jeg er. Og så har du de andre siden av skalaen som vil kalle det domskap, og de har vel så mye rett. Men det er jo det at jeg drar alle ting som for eksempel en flekk på en jakke kan utvikle seg til noe mygg,
har jeg hørt at kanskje er kreftfarlig, og derfor bla bla bla bla bla. Så det er jo, og det, bare for å sette det litt i perspektiv, jeg har kanskje sånne tanker. Jeg vil jo si at det er en evig tanke, men jeg vil si kanskje, hvis jeg skulle satt et tall på det, kanskje hundre sånne tanker til dagen. Noe sånt. Så det er bare for å
Men likevel er det jo ikke et mål i seg selv å bli kvitt i tankene, eller det er det jo, men det er et mål i seg selv å leve med de tankene. Og det synes jeg har blitt bedre på de siste ukene, særlig etter Ingvar var her. En annen ting jeg har tenkt mye på i det siste er jo det at, for min sønn han ble 9 år nå, og han begynner å bli, ikke helt ungdom ennå, men han begynner å bli
en fyr som man skal snakke med om ting og oppdra og det har da har jeg begynt å tenke på dette her med at det er ikke så farlig å gjøre feil det har meg og Per snakket litt om før at vi i samfunnet her er så sinnssykt redde for å gjøre feil og at det er vår feil og det er ikke min feil det der og
man synes det er flaut å gjøre feil, og der av en eller annen grunn har man kommet litt skjevt ut der, fordi jeg
Jeg synes jo det er litt morsomt når vi deler feil. Vi snakket jo om dette fuck up nightsene her for et par episoder siden. Og jeg synes jo det viser at man er reflektert, at man er uhøytidelig og at man gjerne er åpen og ærlig hvis man snakker om sine egne feil og at det ikke er farlig å gjøre feil.
Og det er noe unøktelig sånn at livet er vel så mange, og det er jo veldig trist å overvelde andre hvis man går inn i det, og nå fikk jeg en impuls til å banke i bordet, men det skal jeg ikke gjøre. Og det er jo vårt ansvar som foreldre å lære videre til våre barn. Apropos fløyting, jeg hadde
jeg jeg gikk til hadde full kroppsmassasje om dagen da fikk jeg en østeuropeisk mann, var veldig glad for det fordi er det noen hvis jeg skal være litt generaliserende her som jeg tenker er vittig gode til å massere så er det østeuropeiske menn så jeg fikk være med den østeuropeiske mannen inn på et privat rom la meg klæde av meg og la meg ned
Og så begynte han å ta på meg, og så tenkte jeg det var deilig. Og av en eller annen grunn, jeg kunne jo bare holde kjeft. Jeg er ikke så glad i smål-talk, og i hvert fall ikke når jeg ble knadd på. Men av en eller annen grunn så følte jeg at her hadde jeg lyst til å si noe. Mens han drev å knadde på meg, så snudde jeg meg til han og sa «You're very talented».
Og flere aspekter ved å si «you're very talented». Det ene er jo at det høres ut som om jeg tar massasje hver uke, altså at jeg har noen forutsetninger for å si om han er «talented» eller «ei». Det vet jeg jo ikke, for kanskje det er min treie full body massage i hele livet mitt. Så jeg har jo null forutsetninger for å vite om han her er «very talented» eller «ei».
Det andre er jo det at det høres ut som bunnelsen på en pornofilm. At jeg snur meg rundt og sier sånn «Yes, you're very talented». Og så er jeg med i gang. Og det skjedde jo i løpet av de første fem minutterne av den massasjen. Og jeg lå jo og tenkte på det de neste 85 minutterne. Så jeg greide liksom ikke helt å henge meg til å puste dypt og ta støyten liksom. Hvis jeg lover seg...
Men det skjedde noe. Men det var i hvert fall, i it-kansen synes jeg det er en morsom historie. Og den forteller jo jeg til folk, og jeg forteller den til dere nå. Fordi jeg...
synes det egentlig er veien å gå, og innrømme feil, og kanskje se på det som en morsom både erfaring, men også historie, eller vits, eller anekdote, om man vil. Så det har jeg tenkt litt mye på i det siste, med å liksom lære mine barn at det er helt ok å gjøre feil, for jeg merker at de er veldig opptatt av at ting ikke er deres feil, og si feil ting er flaut, og bla bla bla. Så det prøver jeg å jobbe litt mot. Det andre med...
Selvfølgelig de er barn, og det er jo et privilegium med å bli eldre. Jeg er jo snart 40 år, og et privilegium med å bli eldre er jo at du skjønner at ting ikke er så farlige. Og så kan du si at det var rett og slett så dreit når jeg sitter og sier det, men jeg er nå såpass oppegående at jeg skjønner det i praksis, eller i teorien heter det, at ting ikke er så farlige, det er bare vanskelig å gjøre det i praksis.
Men jeg skjønner konseptet med at visse ting er viktigere enn andre. Og det er jo en deilig... Hva skal man si? Erkjennelse eller en konklusjon å komme til. Nå skal vi høre fra Per. Han er på Marbella. Og det som...
skulle bli en nydelig, idyllisk avslappningsperiode for unge kjærester, viser seg at det ble noe helt annet. Så her er han, direkte inne fra Marbella. Ikke direkte inne, han har tatt opp et reisebrev fra Marbella. Min tre beste venn, Per Kjerstad. Hei! Her kommer et lite reisebrev fra din aller aller beste venn, han Per.
Og til alle dere som orker å høre på dette skravlet vårt, takk for det. Dere skal bare slå av hvis dere blir lei, så jeg orker ikke at noen skal si at jeg ikke trenger å snakke om noe som jeg slår av. Jeg bryr meg ikke. Jeg er på ferie i Spania. Fuglan kvitter jeg. Det er fint. Akkurat nå er det oversida. Jeg blir forbannet for at jeg skal bli så brun som jeg aldri har vært før.
Og de er veldig glad i, som jeg hører i bakgrunnen her, en sånn liten motorjevel. De driver og blåser og trimmer hekker og et eller annet ulyd hele tiden. Det er det sånn. Jeg bare sier det med en gang, sånn at de ikke får noe sånn. Jeg klarer ikke å skjønne det, jeg. Så forferdelig. Spar jeg. Ja, jeg er dritheldig. Men det skulle faen meg bare mangle også. Jeg jobber med ræva, altså. Det tar en uke, og det er familien min på farmen sin siden. Farmen min har spandert.
hus på oss, meg og søsteren min med familie og vi er 15 stykker totalt helt topp 1% av den heldigste i verden sikkert som får lov å oppleve noe sånt men det har vi jo betalt for vi har bare ræva oss for å få betalt for og da skulle vi kunne slappe av, ikke sant? nei da, det kan vi selvfølgelig ikke for det huset her det er jo en eller annen grådige jævel som sitter i Madrid og har det her som en slags feriebord som han leier ut og tjener sikkert 2 millioner i året verdt på det
Og han har ikke blitt like godt noen ting. Alt er ødelagt i dette tilsynelavet hans fantastiske huset. Når vi kom hit så var det ikke vannvatten. Vi må jo ha vannvatten, vi har 15 stykker, vi må dusje og få sand av faen og vaske oss i levet og hva det måtte være.
Ja, kanskje i morgen. Neida, tre dager tok det til at vi fikk varmvatten. Stod hyltig i iskaldt vann i dusjen. Jeg tenkte, vil ikke det være kalt i spennet? Jo, i forhold til temperaturen ellers blir det dritkalt. Sånn, og det skal vi ha. Vi skal ha varmvatten. Ja, tre dager fikk vi varmvatten. En liten tank som tar liksom, ok, to-tre stokker fikk dusje av her. Selvfølgelig må dusje i iskaldt vann. Men denne så så vi greit.
Etter andre dagen så røk oppvasmaskinen. Vi er 15 stakkars som lager middag, lønn, frokost, lønn og middag her. Og det er jævelsk med oppvask. Og den røkene helt fette død ringte han mellommannen, stakkars, han vet jo ikke sin arme rå. Han er jo mer om bakken og ved, er det ikke sant? Så han ringer den ene teknikeren til den andre, ja, kanskje i morgen.
Så den har ikke blitt fiksa. Og det er sånn, når min oppvaskemaskin heller røyker, tenkte jeg, å dæven, jeg må ha en ny oppvaskemaskin. Kjører på el-kjøp, kjøper ny, ferdig. Så ordner man det. Neida, her på lørdag, dagen før vi reiser, så skal det komme en ny oppvaskemaskin. Ja, hva i helvete skal vi gjøre da? Vi må jo vaske opp. Ok, vi gjør det på gamle måten. Vi holder motoren oppe, vi gjør det på gamle måten. Her bror min stod dagen med tre og vasket i tre timer.
Men så tåler jo ikke sluken det her jævelskapet. Så den er jo helt fettetett. Altså, helt fettetett. Det renner ikke ned, det er vatten overalt. Så vi må ha rødlegger. Etter at jeg har skrudd opp rørene og prøvd å stake og plumbo og helvete og fått det der dritende irriterende greia på hendene og i panna og overalt.
så kommer det kanskje nå i dag, ut på ettermiddagen, kommer det kanskje rødleggere. Dette er to dager siden. Så her går vi og vasser i oppvaskvatten og drit, og kaldvatten og fannskap også. Kaffetrakten funker ikke. Det så vi når vi leste reviewene herfra, fra et år siden. Så det er sånn, ja, det er et veldig fint sted, men kaffetrakten funker ikke, og litt for lite varmevaren. Ja, ok.
Kanskje de skulle gjøre noe med det? Bytte den kaffetrakten? Ikke det, vi kan gå og kjøpe oss en kaffe, eller vi kan bruke pulverkapper, vi holder motet oppå oss, men kan de bare til helvete ta tak i problemet og løse det? Jeg betaler meg faen med 80 000 kroner for en uke til å bo her.
Og så er det, kommer de da, eller, klikket jo jeg i går og ringte tanken min og sa at det her må faen ordne det. Vi kan ikke gå her og vaske i oppvaskvatten. Og så hadde det aldri vært så mange problemer ved huset og insinuerte at det var bare forbordet sveid. Altså toppen av frekket. Så sendte han en vaskedame hit. Det begynte å se, åja, det her.
håndkle på bakken utenfor sengen, og pute lå inne i en tren, bare på gulvet til solsengen.
De tok vi inn til at det skulle begynne å regne. Og håndklærne var hans personlige håndklær. Han sa: "Nå vil han bare at vi skal pakke sammen og reise hjem." Den der hestkuken. Han måtte ha nådd den. Han er selv på ferie. Han sender noen inkompetente idioter hit for å prøve å ordne noe. Ingen har kompetanse til å ordne.
Åh, det er vel sterkere så mange timer jeg må ha brukt på dette huset. Jeg kan ikke forvente at det skal være i orden. I dag har jeg selv gått og renset bassenget, staket opp rød, prøvd å ordne dusjen på utsiden her som faen ikke fungerer. Når du oversyer blir det ikke brun. Åh, og ikke, bare ikke...
Ikke tenk eller kommenter. Det er ikke heller en topp 1% i verden som faktisk kan være på ferie. Ja, og det vet jeg. Ikke, ikke, ikke. Klikkefans, det er ikke meg. Vinkel. Jeg klarer å slappe av. Har du det pulsklokka mi? Det var trent litt over til nå, i går.
Så visste den at jeg må ha restitusjon på 48 timer, to døgn jeg ikke har trenet for at kroppen må hele seg. Og vasker min tett, så spratter den opp til 55 timer. Det er så høyt stressnivå. Hva til skal jeg kunne slappe av? Hæ? Fortell meg det. Hva til skal jeg kunne slappe av? Åh, ok. Ha det. Nei, forresten, en ting til.
Vi har boka gjennom Nova Sol, N-O-V-A-S-O-L, og de kan reise langst inn i det trangeste, varmeste helvete. Det er null hjelp å få. Så ringer jeg dit, jeg har stått i kø i timesvis og hørt på noe forferdelig dårlig musikk.
Ikke ringe Tone med frem til deg. Det er noe gitar. Helvete. Så når jeg får kontakt med deg, så er det først sånn, vil du ha det på norsk? Ja, tast 1. 1. Jeg kommuniserer aller best på norsk.
Nei, vi har satt over til Danmark, vi er et dansk firma, ikke sant? Og de skjønner jo faen ikke hva jeg sier, og jeg skjønner ikke hva de sier. Så jeg må jo stå til dem frem på engelsk. Det er jo for så vidt greit nå. Men etter jeg for ente gang har ramsa opp problemene og at de må ta tak i det, og mulighetene for en slags kompensasjon, eller etter jeg vil bare ha problemene fikset, så har jeg holdt på i et kvarter å ramse opp de tingene. Nei, de må sette dem over til sin spanske kollega.
Spanske? Kan ikke du ta dette problemet videre og fortelle dine spanske kollegaer på spansk eller engelsk? Hva faen det måtte være? Og videreformidle det jeg har sagt. Nei, det må være en ny runde. Det er et slags uttappingssystem. Og det er ingen hjelp å få. Ingen verdens ting. Nova-solen. Ikke nå. Ikke ring. Ikke klikk dere inn på siden en gang.
Åh, herregud og fader, kanskje jeg får slappe litt da. Kanskje jeg bare får bare stå litt på pinnet, sånn at jeg får slappe litt. Er det så mye å be om? Takk for det, Per. Da gjenstår det bare for meg egentlig, det ble jo en litt sånn rar episode i dag, veldig kort. Men...
Jeg vil allikevel oppfordre dere til å komme tilbake neste uke, for da er Per tilbake i studio, og da skal vi ha sesongavslutning før vi tar en sommerferie. Takk for i dag.