6/4/2026

SLØSEPRAT Stortingsrepresentant Marius Dalin - Helseplattformen - Sykehusbyråkrati

Marius Dalin (MDG), stortingsrepresentant og lege, kritiserer sterkt byråkrati og Helseplattformen i helsevesenet. Han mener systemet er ineffektivt, lite brukervennlig og sløser med tid og skattepenger. Dalin etterlyser en ny strategi for helse-IT med fokus på åpen kildekode, digital suverenitet og mer tid til pasientene.

00:00

Stortingsrepresentant Marius Dahlien diskuterer byråkrati og unødvendig ressursbruk i helsevesenet samt sin motivasjon for politisk engasjement.

10:38

Leger og sykepleiere opplever mistillit fra byråkratiet, noe som hemmer kvaliteten på helsevesenet og pasientbehandlingen.

16:52

Det trengs en ny, fleksibel IT-strategi for helsevesenet for å sikre pasientsikkerhet og effektivitet.

25:30

Helseplattformen i Midt-Norge krever om vurdering for effektivitet, og pasientene må ikke straffes for overgangskostnader.

Transkript

Du, da bare sier jeg velkommen til Sløseprat, Marius Dahlien. Tusen takk. Du er da stortingsrepresentant for MDG. Bare la merke til deg første gang da du var på Stortingets talerstol og skulle stille spørsmål til Jan Kristian Vestre. Da skjønte jeg at du var opptatt av byråkrati og unødvendig ressursbruk i helsevesenet. Vil du si litt om bakgrunnen din, Jan?

Jeg er lege og urolog, og har jobbet i helsevesenet i helseføde i 28 år. Det sa jeg for to-tre år siden. Før jeg ble lege, så jobbet jeg litt med IT selv.

Tjente noen kroner på programmering og studerte på NTH et år før jeg fant ut at jeg skulle bli lege. Så jeg har både legebakgrunn og litt IT-bakgrunn også, som gjør at jeg har engasjert meg blant annet brukergrensen ditt av hvordan man skal faktisk lage noe som er effektivt og intuitivt å lære seg. Ja, det kjente jeg ikke til. Vi har tenkt å snakke litt om helseplattformen senere her, et sånt datasystem.

Men ja, for jeg tenkte jeg sier aller først at jeg synes det er noe sånn spennende med folk som havner på Stortinget, ikke for at det er en sånn naturlig karrierevei, for du går jo kanskje til og med ned i lønn for å komme på Stortinget i forhold til hva du kunne gjort andre steder, og da ble jeg sånn især på, ja, hva var det som drev deg til å komme inn i politikken igjen nå?

Det som drev meg til å drive valgkamp som gjorde at jeg risikerte å komme inn, det var jo egentlig å få partiet over sperregrensene nettopp, fordi jeg mener at de virkelig store utfordringene, det som også holdt kostnadene nede på lang sikt, men først og fremst holdt jeg på å si reddesivilisasjonen vår, det er at vi får grep om klimakrise og

og naturkrise, og så er jeg i tillegg opptatt av internasjonal solidaritet. Jeg følte at jeg kan ikke bare stå og se på at vi er såpass kortsynte i politikken som vi er, at dette måtte jeg bidra til på en eller annen måte. Og som du sier, i forhold til inntektspotensialet, så er jo ikke dette noen opptur. Det er det ikke. Men det var heller ikke det som motiverte meg. Det var jo å kunne gjøre en innsats for partiet, så at vi skulle få mulighet til å få makt i norsk politikk. Ja.

Og så med din helsebakgrunn, så havna du inn i helseomsorgskomiteen. Men du hadde litt dobbelt arbeid nå, nevnte du? Ja, bakgrunnen var at det er vanskelig for oss å ikke dekke kommunalkomiteen, som har blant annet arealpolitikk, boligpolitikk, som selvfølgelig er viktig, blant annet. Og jeg var vel også den som hadde lengst kommunalpolitisk erfaring i gruppa, så derfor fant vi ut i starten at det var best for partiet at det satt i kommunal, men vi så etter hvert at det

helsebiten ble så tung og at behovet for å markere oss også på helsepolitikken var såpass stort at det var naturlig at jeg gikk over til helse.

Jeg er jo veldig opptatt av offentlig pengebruk, men også egentlig sånn unødvendige regler og byråkrati. Det var jo sånn jeg la merke til deg, fordi du stod og skulle stille spørsmål til Vestre, og så sa du blant annet at min erfaring med ledere i helsevesenet er at det er minimal kontakt med graseråta. Vi som helsearbeidere er vant til å drukne i dokumentasjon og byråkrati, og så utfordret du Vestre på hva han kunne gjøre med det, om noe, og da...

Da jeg så det første gangen så forventet jeg at han kanskje kom til å avblåse det litt, eller snakke det litt ned, avdramatisere det. Men han gjorde jo egentlig det motsatte. Han sa at det at det norske helsetjenestet har blitt for byråkratisert er det ingen tvil om. Jeg har ikke møtt en eneste fagperson det siste halvåret som ikke har tatt opp det samme med meg, sa han. Hva tenkte du om den svaret hans der?

Positiv inngang. Ikke helt uventet faktisk, men...

Men problemet er med en gang han kommer til detaljene, og noe av det første registrert han gjorde var jo ikke å gå den andre veien, men å øke byråkratiseringen. For nå fant han ut at for at fastleggende skal sykemelde mindre 100% og mer delvis sykemelding, så innfører han et nytt felt på skjema hvor han skal begrunne hvorfor han har fullstendig sykemeldt.

Det har jo absolutt ingen hensikt å sende en sånn melding fra en fastlegger til NAV. Den blir brukt til ingenting. Det eneste er at det byråkratiserer fastleggernes oppgave mer. Da viser han jo at han egentlig ikke har skjønt hva det å avbyråkratisere i helsevesenet dreier seg om. Da kjenner jeg at jeg blir litt frustrert. Det har jeg sagt til han nå for så vidt. Så du skal ikke si hva han svarer i det lukkede rom på det, men det er for han kan noen helre få svare selv i det offentlige.

Er det her et sånt problem som alltid har vært? Eller har det vært en endring, en utvikling da, gjennom karrieren din? Jeg vil si at det har vært en utvikling i retning av at det er stadig flere felt å fylle ut. Fastleggende merker du på sin måte. Jeg merker det som i spesialisthelsetjenesten med at det er stadig et nye

et nytt felt du skal fylle ut, et nytt kryss du skal sette, fordi noen synes det er kjekt å ha informasjon som de synes er veldig fint å ha der, som gjør at alt tar et sekund lengre

Hver gang de innfører en ny ting, to sekunder lenger, og når den prosessen gjøres 10 000 ganger, 100 000 ganger per dag i norsk helsevesen, så blir det ganske mange sekunder. Og når det blir mange sånne ekstra sekunder, så baller det på seg. Så det er klart det er en enorm effektiviseringsgevinst ved å ta ned disse tingene. Problemet er liksom alle de gode hensiktene.

Vi skal gi en masse rettigheter som vi tror de varetas best, med mye registrering, mye formalisering, i stedet for å gi fagfolkene frihet til å gi gode helsetjenester innenfor noen rammer, selvsagt.

Så er tanken om at jo mer du regulerer, jo mer du registrerer, jo mer du pålegger, jo bedre blir det. Det mener jeg har gått så mye for langt at vi går den andre veien. Vi får mindre erfaring og mindre tid til pasientene våre. Og er det noe som gjør helsepersonell frustrert, så er det å bruke tiden på all dokumentasjonen, all registreringen og tungvittesystemer.

Og igjen så kommer vi til dette her med at det er bestillerne i spesialisthelsetjenesten, det er ledelsen.

Når det gjelder helseplattformen for eksempel, har de jo ikke engang sjekket brukervennlighet på noen som helst fornyftig og kvalitetssikret måte. Det er knapt sjekket i det hele tatt. Fastleggende derimot bestiller selv sitt eget program, og de stiller jo krav. Dette her må gå fort, dette må være effektivt, vi må ikke ha noe unødvendig klikk, så de får jo systemer som er ekstremt mye mer effektive å bruke. Men de kommer jo utenom det offentlige byråkratiet og all registreringen staten vil ha uansett.

Jeg tenkte sånn, i teorien med datainnsamling, i teorien så kunne det jo fungert ved at lederne på ditt sykehus sammenlignet dataene som ble samlet inn med data fra andre sykehus, og kom med tilbakemeldinger da, kanskje med at det er helse nord, da gjør det det mer effektivt, sånn og sånn. Har det resulteret det her i en sammenligning og prosessforbedring?

Jeg skal ikke si at det ikke kan finnes eksempler på det, men jeg må si at veldig mye av det vi registrerer kan ikke engang ledelsen svare på hva de bruker til. Sånn at jeg tror det meste av det er ganske unødvendig. Det vil sikkert være noe som er igjen, men jeg gjorde en liten innsats i helt selvfølgelig sammen med noen av de som angivelig skulle kunne litt om det, og ingen kunne svare på hva det ble brukt til.

når vi skulle se om vi kunne ta bort noe da og da er vi litt like langt når vi ikke kan egentlig gi et svar hverken hva det til brukes til eller om vi kan ta det bort

Vi bruker ikke veldig mye rare begreper på det vi skal registrere, så vi egentlig kunne bare valgt nesten hva som helst i en eller annen nettreksemeny. Du må bare komme deg videre, så kan man jo spørre seg om tallene blir brukende til noe som helst. Jeg tenkte vi kanskje kunne prøve å sette deg litt i sammenheng med en annen sak som dukket opp. For nå var jeg nettopp vestere ute og pekte på varsla om at det var en krise på gang i helsevesenet, at vi har for få...

på å få mennesker. Det er den største utfordringen vi står foran, sier han. Det er en kraftig mangel på helsepersonell i årene som kommer, og det går mot at vi mangler 42 000 årsverk i 2040, og det er jo ikke så lenge til. Og det kan hende det stemmer det, det er snakk om hvordan skal vi rekruttere flere, men det går kanskje an å sette deg litt i sammenheng med det byråkratiet, fordi

Jeg tror det er riktig at objektivt sett har vi ganske bra dekning av leger og sykepleiere i Norge i forhold til andre land. Er det byråkratiet som bremser oss her? Ja, jeg vil si at det er i hvert fall en viktig del av det. Det mener jeg helt klart.

Og det er det der som jeg sier, det er viktig å få trygge helsearbeidere som når det er stadig rettigheter, stadig registreringer, har du gjort alt, det er på en måte fokus. Det er ikke å gi god omsorg og god behandling. Det er ikke fokus, det er har du tilfredsstilt systemet. Det er veldig kostbart, det er veldig drivende for byråkrati og omstendelige prosesser rundt pasienten i stedet for at

Vi kan få lov å være effektive og egentlig gjøre jobben et

i mange tilfeller bruker jo lenger tid på systemet enn du bruker på pasienten det burde vært helt unødvendig jeg har jobbet som leger for leger uten grønser i Sør-Sudan etter at jeg sluttet til helse før det blant annet og det der frigjøret seg fra alt datasystem bare ha papir og skrive en kort beskjed utrolig mye mer effektivt så skal vi ikke tilbake dit men det er i hvert fall et perspektiv på hvor langt dette har jo liksom gått så alt for langt

og man har ikke fokus på hvordan kan vi få ned tiden hvordan kan vi gjøre dette raskt i stedet for for nå er fokuset bare kan vi gjøre det enda mer fullstendig er det noe enda mer som kan være kjekt å ha da går vi feil vei vi må kunne si hva er godt nok når det gjelder dokumentasjon og registrering der er vi ikke i dag

En lege er jo vanligvis en person som folk har veldig tillit til, men det virker kanskje ikke som om man føler den tilliten i arbeidet hvis man skal bli...

av byråkratiet helt, ja. Jeg tror hverken sykepleiere eller leger eller andre helsearbeidere føler seg at de har den tilliten de trenger per i dag, selv om vi absolutt har ganske stor tillit både i befolkningen og det politiske miljøet, så strekker den seg åpenbart ikke langt nok. Og det er jo denne trangen til detaljregulering med de veldig gode hensikter som driver byråkrati og kompliserer samfunnet vårt.

Så vi må prøve å finne en bedre balanse enn der vi er nå, mellom det å skulle detaljstyre og gi rettigheter, og det å si rettigheten, det er god diagnostikk, god behandling, god omsorg, og ikke helt ned på detaljnivå, og hvordan alt skal gjøres. Da tror jeg vi får mer erfaring, og da gjør vi faktisk en enda bedre jobb for pasientene.

Jeg ser også at han mestre nevner det i de siste artiklene om den revolusjonen som må til i helsevesenet. Han sier at det er mange tidstyver, det er for mye rapporteringskrav og så videre. Men vet du noe om arbeidet som de skal gjøre

med det her? Nei, jeg vet fint litt om det, det kan jeg gjerne ta opp med han neste gang igjen, jeg har prøvd å utføre litt på det noen ganger, men det blir lite konkret, og når det dukker opp noe så er det jo heller enda en liten ting en skal registrere, eller sånn som vi traf frem eksempler på her, men jeg håper jo at det kommer noe ut av dette, og jeg skal i hvert fall følge det opp videre med Vestre, når jeg nå er fullt og helt over i helse.

så får jeg sjansen til å følge det opp mye tettere for dette er jo noe som virkelig har frustrert meg i helsevesenet og som jeg brenner for å gjøre noe med og der kom jo også helseplattformen inn som var mye av inngangen til dette her nå at dette er jo et ineffektivt system som er lite intuitivt å drive med og veldig lite framtidsrett selv om jeg skjønner

At de akkurat nå trenger ro i mange helse midt, så må vi kunne klare å se fremover. Hvor skal vi gjøre sånn at vi ikke kaster bort både tiden til pasientene og penger på veldig tomilte systemer som bare egentlig er rett og slett tatt til penger. Helseplattformen er et datasystem, eller journalsystem, som er blitt brukt i helse midt-Norge.

som er for å samle inn all helsedata for pasienter, og at det skal da kunne deles effektivt mellom sykehusen og fastlegen og kommunen. Er det en problem? Det er helt riktig at det var ideen en gang, og det er litt mer en journalsystem. Det kaller et svittesystem som skal dekke en masse forskjellige funksjoner litt utover bare akkurat det som er kjernen i en journal, da.

Og det har fungert greit for kommunenelsetjenesten, bortsett fra fastleggene som synes at dette er alt for tungt. Vi ser det tar lang opplæringstid med nye brukere. Man må lære seg masse klikk og sånn, og man lager egne dokumenter for hvordan kommer du deg gjennom denne prosedyren, i stedet for at systemet leder deg riktig veien, ikke sant? Og du...

Selv om det åpenbart er forbedringer i forhold til det gamle systemet, som jo ingen bruker lenger, så er det jo veldig langt fra der vi bør være og der vi bør ritte blikket fremover. Vi har bunnet oss til en amerikansk tech-gigant med lukket kildekode, som gjør at det er veldig tungt å bygge på. Hele systemet er bygget opp rundt teknologi fra 70-tallet.

som du fortsatt bruker, som lagrer data på en helt uensiktsmessig måte, og gjør det nesten umulig å forbedre dette systemet til en rimelig kostnad. Sånn generelt da, ikke bare for helsevesenet, så har vel sånne norske IT-anskaffelser ofte fått litt kritikk for at det er veldig mye egne, sær kravspesifikasjoner,

Men akkurat her var det i hvert fall noe nærmere hyllevare som hadde blitt tatt til bruk i andre land. Men så så jeg... Problemet var jo at, som Eva Sjoly sa, dette var et system som var verdenskjent for å ikke fungere.

Og danskene... Første gang dette ble omtalt, på min Facebook-side, så fikk jeg melding fra flere dansker. Danskene hadde jo en voldsom aksjon om å prøve å stoppe det før oss. Jeg fikk en melding om at det her må du gjøre alt som kan til for å varsle om dette. Dette blir krise hvis dere innfører det. Så...

Da var det jo snakk om at det skulle koste 3 milliarder skattekroner først å innføre det. Jeg vet ikke hva prislappene er oppi nå. Siste tallet var over 7 milliarder, men det var også et par år siden. Ja, og de snakker jo om 16 milliarder sønngkost, vil jeg definere det sånn, da hvis de skal bytte. De har jo ikke noen ordentlig eksiststrategi for dette. De er jo eksperter på å låse inn kundene sine i EPIC.

De er kanskje verdensledende, nesten mer eller mindre uavhengig av bransje på akkurat det, gjør det ekstremt vanskelig å forlate. De har jo noe så unorsk som en taushetserklæring, som gjør at de som er sentrale ledere knyttet til dette her, må skrive under på at de ikke skal snakke ufordelig om helseplattformen. Det er ganske sært. Jeg har ikke sett selve formuleringen, så jeg skal forsiktig må detaljere det, men det er jo ganske unorsk å ha noe sånt nå. Så...

Pluss at de som sagt, du bruker mye penger, og det er masse tilpassning til Norge. Ja, det ser ut som hyllevare, men det er jo ikke designet for en norsk hylle, for å si det veldig forsiktig. Så det kostet jo masse å tilpasse det. Og så er det jo fortsatt ikke et effektivt system. Så selv om folk har tilpasset og synes at det er noen bra funksjoner, det er det, så er det fortsatt...

fryktelangt unna der vi skal være og det mangler fleksibiliteten som vi trenger for det er noe som er sikkert ingen vet akkurat hvordan verden er om 10-20 år da trenger vi et fleksibel system hvor vi kan bytte ut komponenter vi ikke trenger veldig fint med åpen kildekode for ting som er særnorsk spesielt og enkelte ting som kan være naturlige til designer her og så kan vi kjøpe inn andre biter det er sånn man tenker med store systemer i dag så

Den tankegangen fra 70-tallet som man valgte å hoppe på, det er å kaste gode penger etter dårlig i det vi driver med nå. Så nå trengs det en helt ny strategi for hvordan vi skal tenke IT her, som gir digital suverenitet, som gir fleksibilitet og gjør at vi kan få et framtidsrettet, brukervennlig system, som gjør at vi får tid til pasientene våre. Som gjør at pasientene ikke trenger å vente så lenge, fordi vi kaster bort tida på systemet.

Jeg er ikke noen IT-ekspert, men jeg antar at det å ha en exit-strategi og en mulighet til å ta med seg datene videre, det må vel være noe man absolutt skal tenke på når det er på vei inn i et nytt system. Det bør det absolutt være, og det burde vært et krav i offentlige anskaffelser, spesielt store anskaffelser, å ha en beregning av hva er exit-kostnaden her.

Når man ikke har en full strategi for det, så bør man i hvert fall ha et anslag, som en del av kostnadsberegningen er det ekstremt mye dyrere å komme seg ut av en løsning enn en annen. Om man ikke tar hensyn til det, så betyr det jo at man egentlig låser seg inn i noe. Det er jo det vi har gjort her. Men igjen,

Ser man dette i et langt perspektiv, å få et effektivt, fleksibelt system, framfor et rigid system, sånn som det vi har nå, som er lite effektivt, ja, det er helt overvisst om at det er mye, mye billigere i et 15-20 års perspektiv, å legge planen for hvordan vi avvikler helseplattformen, sånn som den er i dag, og lage fremtidsretta systemer.

Og vi trenger litt konkurranse her, så derfor er jeg ikke forelsket i det systemet som brukes i resten av helse-Norge, selv om det er bedre enn helseplattformen, så er jeg ikke forelsket i det. Vi trenger konkurranse på det nettopp for å holde koffene der nede og få de beste løsningene til glede for pasientene. For da, som sagt, jeg vil ikke bruke oppmerksomheten min på tilfredsstillingssystemet, jeg vil bruke tiden min på pasienten og ikke rett og slett.

Sånn som det er nå når jeg har en pasient på politnikken, jeg har brukt helseplattformen selv som vi ikke har, og da må jeg liksom klikke meg gjennom 18 trinn som egentlig ikke har en vettig funksjon, og scrolle forbi en masse vinduer som jeg aldri trenger for å fylle ut det jeg skal gjøre. Dette er jo helt uensiktsmessig. Tar oppmerksomheten min, som sagt, vekk fra pasienten. Det er frustrerende.

Jeg hørte fra USA så var det vanlig at datasystemet, det følte det med system hadde sin egen operatør ofte inne på sykehuset. Så det var en egen person som da ville stått sammen med deg og gjort denne trykkingen, så da blir det jo kanskje en person som lærer seg litt mer. Det er litt unorsk det også å ha

En egen sekretær som går og tråkker bak deg. Ja, det ville selvfølgelig oppbytte mye det. Det er jeg ikke noe tvil om. Det ville løst mitt problem, men om det ville fått ned kostnadene er jeg mer i tvil om. Men at det ville vært en god hjelp å ha noen som tok det, så jeg bare kunne tatt essensen, absolutt. Så det hadde jo vært en fordel om det å lete i journalen også var effektivt. Det er det jo bare delvis for å si det sånn. Ja.

Nå har du og andre på Stortinget tatt i ordet for å stoppe systemet, eller avvikle det. Fortell hvordan det fungerte.

Jo, det fungerte sånn at jeg la et forslag om at regjeringen skulle rett og slett lage en exit-strategi, komme tilbake til Stortinget med en plan med hvordan vi kunne avvikle helseplattformen. Det ble for sterkt for Stortinget å lage og se hva dette både ville koste og hvordan vi skulle gjøre det. Sånn at det stemte de ned, riktet nok med et relativt knapt flertall, jeg husker ikke akkurat, men...

vi fikk jo støtte fra en god del for å gjøre noe med dette. Men

Men jeg gir meg ikke med det. Nå skal vi være litt rundere i kanten og si hvordan vi legger en helse-IT-strategi frem mot 2040. Hvordan skal vi komme oss dit? Hvordan skal vi ha kontroll på egne helsedata? Sikre at ikke USA kan ta ut våre helsedata når det passer dem, sånn som virkeligheten er i dag.

De har ikke lov til det, henholdt til norsk lov og avtaler, men de har den tekniske muligheten ved å lage bakdører i programvaren. Så det er mange ting her. Lag en fremtidsrettet strategi som det går an å bli rimelig enige om, tror jeg.

og komme tilbake med hvordan vi lager en handlingsplan hvordan vi skal komme oss dit hvordan vi skal legge føring for helseforetakene hvis helseforetakene består da på hvordan de skal komme seg dit så vi ikke kaster bort enda mer penger og enda mer tid som er dyrbar for pasientene

For det at programvaren er dårlig, det har vel blitt en slags konsensus nå, men det å eie dataene og på en måte holde det i Europa har jo blitt en sånn mer trend de siste årene. Det var ikke så mye snakk om det kanskje i 2015-16 da det...

i beslutningen ble tatt? Nei, nå er det lagret i Europa, og det er vist så viktig jeg vet at Norge, Sverige og Nederland som lager de datene, formelt sett. Og formelt er det også sånn at Epic må ha spesialtilgange for å kunne gå inn i programmet. Belangtheten er at det er ingen som vet hva som skjuler seg i den svarte boksen som er hele programsystemet til Epic, og det gir jo muligheter for leverandøren til å legge inn funksjoner som gjør at de kan logge seg inn uautorisert eller hente ut data. Men

så kan man prøve å komme utenom det nå ble jeg fort litt teknisk men ja, dette har jo ikke vært et fokus tidligere dette bør være et fokus nå at vi har en helt annen grad av kontroll på egne helsedata og også på programvaren og vi ønsker også at mer kan lages med åpen kildekode som kan gjenbrukes og videreutvikles på en helt annen måte enn det et sånt lukket system kan og bytte ut ting vi ikke er fornøyd med fordi det ikke er effektivt og bra nok

I 2024 var det flere ved St. Olavs hospital som varslet om at dette var så tungt system, at det gikk utover pasientsikkerheten. Har man lært seg etter hvert å bruke det? Går det fremover, eller?

Du kan si det er gjort små tilpassninger i systemet. Jeg tror smarte brukere de klarer å tilpasse seg også til ungvintesystemer og få det til å fungere. Så det har nok blitt noe bedre først og fremst egentlig mer på tross av Epixit helseplattformen enn på grunn av det. Det er på grunn av flinke brukere som klarer å tilpasse seg og bruke det rimelig greit. Men fortsatt er det utfordringer med pasientsikkerhet og helseplattformen. Men nå er jo

Personalet går trøtt av å melde avvik også, så det er jo en del av det. Vi merker jo alle når vi har ting som ikke fungerer, til slutt så bare tilpasser du deg og orker ikke å mase mer. Så det er nok en viktig del av problemet. Jeg får det til å fungere, jeg klarer ikke å endre det til grunnleggende sånn som jeg gjerne skulle. Min hverdag går videre. Det er ganske menneskelig. Så...

Det kom jo en rapport fra et konsulentbyrå, Sopra Steria, tror jeg det heter. Ja. Og de hevda i alle fall at det ville da koste 14 milliarder kroner å gå vekk fra systemet. Ja.

Jeg lurer på, er det tallet realistisk, og inkluderer det de sju som er brukt allerede, eller kommer det på toppen? Hva tenker du om det tallet? Det tanket er et helt meningsløst tall, rett og slett. For forutsetningen var det blant annet ikke trukket inn

hva er kostnadene ved å ha et ineffektivt system som det er store kostnader med å lære opp folk i? Ikke at dette var mer, som du sier, hva har vi brukt? Sett på spissen så er dette egentlig pengene de har kastet bort, ikke pengene det koster å bytte. Nå er jeg litt tabloid, men jeg må få lov å være litt av og til, og bruke det vi har kastet bort av penger som argument for at vi ikke må bytte, det må jeg si må være et av de dårligste argumentene jeg kan komme på.

Man må jo se på hva slags potensiale det er for å gjøre dette mer effektivt. Hvis man ikke gjør det, så har man jo helt tullet det kostnaderne. Men det som er en realitet, at det blir dyrere i en overgangsfase, og det er jo kjempeviktig for meg at vi beskytter pasientene i Midt-Norge mot den kostnaden for dårligere behandling, fordi at

En tidligere høyere regjering hadde noen gode ideer, synes det, som de ikke har klart å gjennomføre på en god måte. Og Arbeiderpartiet viderefører jo dette her på autopilot, denne helseplattformen, uten å ta en ordentlig stilling og ta en ordentlig vurdering av det. Dette kan vi ikke straffe pasientene i Midt-Norge for. Dette må være en kostnad som fellesskapet tar, den overgangskostnaden. For den skjønner jeg de er redde for i helse midt. Og så må vi si at...

I fremtiden skal vi lage effektive systemer som faktisk kan bli sånn at vi kan lære noe av Trøndelag. Per nå er det eneste vi har lært av Trøndelag at ingen andre må finne på Taibruk helseplattformen. Det var jo meningen at dette skulle være et flaggskip. Det har blitt det motsatte.

Likevel, det var ikke så lenge siden de innførte det nye sykehuset i Møre og Romsdal. Var det bare for at det skulle ha flere til å dele kostnadene? Jeg skjønner, du har gjort jobben din i forkant her. Det var jo store prosester, og styret i Møre og Romsdal ville jo ikke ha det. Obama får utsettelse. Som jeg vet, om jeg har detaljene på plass, vet jeg ikke.

Og det var jo store protester blant folkefolk i Møre og Romsdal mot helseplattformen, men som du er inne på, det er sånn at de fordeler kostnadene når flere tar de bruk. Og det gjelder jo kommunene også når de snakker så varmt om hvor fantastisk det er, så vet de det at får de flere kommuner med, så går deres kostnader ned, for da blir det en kostnadsfordeling.

Sånn at her er det en egen interesse av de andre foretakene å bredde ut. Det var ikke noe ønske som jeg har registrert, i hvert fall fra Møre Romsdal, om å få dette systemet. Tvert imot. Vi hadde en spisformulering å skjære bort den IT-svulsten i Trøndelag. Altså kirurg er jo fristen å bruke noen sånne metaforer. Ja, bra.

Ja, det var vel en drøm kanskje opprinnelig av at det skulle brukes overalt. Det er jo, du tenker kanskje du får store driftsfordeler av det, men dit går vi vel ikke nå. Nei, det er helt utenkelig at noen av de andre helseforetakene sier dette ser bra ut, da har de egentlig fått det så bra ut. Dette vil vi ha vårt. Det ser jeg bort fra. Da kan de ikke ha snakket, da kan de ikke ha hatt noen ordentlig sjekk. Jeg snakket med en dagsvane som har drevet med en

IT og brukertilfredshet og se liksom brukertilfredshet, brukervennlighet og som ønsket at dette skulle testes før helseplattformen ble besluttet innført men dette ble jo overkjørt dette var liksom ikke nødvendig og det mener jeg er det noe vi bør ha lært av denne skandalen er at brukervennlighet er

helt, helt sentralt også i spesialisthelsetjenesten når vi lager nye systemer for det handler nettopp om å lage systemer som gir oss tid til pasientene i stedet for tilfredsstille systemet. Hvem er det egentlig som ønsker at vi skal bruke tida på å tilfredsstille en datamaskin når vi egentlig er satt til å behandle pasienter? Det er jo ingen som egentlig vil.

Det amerikanske helsesystemet er vel ikke nødvendigvis kjent for at det er det som er det mest effektive drift av sykehus heller? Nei, altså det er nok sammensatt, men de bruker vel en trend til dobbelt på helse, tross at de ikke har samme dekning i befolkningen. Når man tar det med en klype salt, men sånn veldig grovt, så tror jeg ikke det skal være så gærent. Nei.

Kanskje vi skal avslutte med, jeg så et veldig morsomt sitat fra tidligere president Obama. Han ble spurt hva han syntes det var...

Hva han angret mest på at han ikke fikk til i sin presidentperiode, han nevnte flere ting, men en av tingene han nevnte da, det var at han syntes det var veldig ærgelig at de ikke hadde fått til noe ordentlig sånn journalsystem på amerikanske sykehuser. Gjorde han det? Det nevnte han, og

Der har du brukt ganske mange flere milliarder enn helse midt-Norge, naturligvis. Til de som kanskje eventuelt tror at det bare er å putte inn noen få milliarder til for å få det til å løsne, så er det nok ikke så enkelt altså. Nei, min vurdering som en rusten IT-mann, og i samråd med mine mer høyst aktive IT-folk, så er det vår vurdering at

her kreves det vanvittig mange milliarder for å få dette brukvennlig og effektivt, og da har du i tillegg brukt de milliardene uten å få en krone tilbake dersom du velger å trekke deg ut av systemet. Vi snakker nok om en tosiffret milliardbeløp hvis dette virkelig skal bli toppe det vi allerede har. Så det tenker jeg, det må man bare ikke gjøre. Da bør man satse på andre systemer som man kan videreutvikle på en helt annen måte og helt uavhengig av en tech-gigant.

Ja, er det noe mer vi skal si om det her nå, eller? Har vi vært gjennom det meste? Gjennom det meste, ja. Jeg føler jeg har fått sagt mye her om helse og IT. Det føler jeg absolutt frustrerende når man starter med en idé. Jeg kan jo si litt om dette her med når de skulle innføre EPIC, så var det jo sånn at

Selve spesifikasjonen i anbudet var sånn at den var jo skredderskytt for dette, for ledelsen hadde jo tydeligvis forelsket seg i dette systemet, og jeg har hørt med folk som var med i prosessen og fikk beskjed om at dette kunne vi ikke kreve, for dette kunne ikke Epic levere.

Mens de norske systemene, altså de norske leverandørene, ble liksom ikke vurdert som gode nok, for de kunne ikke levere akkurat det samme. Til slutt så hadde de rett så mye ut at det var bare én realistisk leverandør. Det er jo ganske spesielt.

og er jo i seg selv virkelig en skandal, og det er jo å legge opp til å sløse med penger, og i alle fall når man i så liten grad har sjekket ut at det er åpenbart suverent mye bedre enn alt annet, noe som det var ingen grunn til å tro, for å si det veldig forsiktig. Så, ja.

Det er kjempebra at folk fra helsevesenet kjemper for at ting skal bli bedre. Det er jo dere som må leve med det, som har kunnskapen om det. Da får du bare ta tak i han vestere og få noen folk inn i komiteene der som skal prøve å løse problemet.

Ja, det tror ikke jeg løser hele problemet i løpet av disse drøye treårene jeg har igjen, men min første og siste periode, som jeg sier på Stortinget. Men jeg skal gjøre mitt for at vi kommer et stykke på veien. Ja, takk for det. Takk for at du stilte opp. Bare hyggelig. Ha det godt.

Nemnt i episoden

Marius Dalin

Stortingsrepresentant for MDG, lege og urolog. Kritiserer byråkrati og Helseplattformen sterkt.

Helseplattformen

Et datasystem for helsevesenet i Midt-Norge, kritisert for ineffektivitet, byråkrati og høye kostnader.

Jan Christian Vestre

Minister som anerkjenner byråkrati i helsevesenet, men kritiseres for handlinger som øker det.

MDG

Miljøpartiet De Grønne, Marius Dalins parti, som han bidrar til å få over sperregrensen.

Byråkrati

Unødvendig ressursbruk og dokumentasjon i helsevesenet som frustrerer helsepersonell.

Epic

Amerikansk teknologigigant som utviklet Helseplattformen, kritisert for lukket kildekode og kundelås.

Stortinget

Norges nasjonalforsamling, der Dalin er representant og fremmer forslag om helse-IT.

Helse Midt-Norge

Helseregionen der Helseplattformen er innført, opplever store problemer og protester.

Leger Uten Grenser

Organisasjon hvor Dalin jobbet; brukt som eksempel på enklere, effektive systemer.

NAV

Norsk offentlig etat, nevnt i forbindelse med nye byråkratiske krav for sykemelding.

Sopra Steria

Konsulentbyrå som estimerte kostnadene ved å avvikle Helseplattformen.

St. Olavs hospital

Sykehus som har varslet om pasientsikkerhetsproblemer med Helseplattformen.

Møre og Romsdal

Region der Helseplattformen ble innført tross protester, for å fordele kostnader.

Trøndelag

Referert til som et sted der Helseplattformen har vist seg å være et mislykket prosjekt.

USA

Opprinnelsesland for Epic; nevnt i forbindelse med datasuverenitet og Obamas erfaringer med IT-systemer.

Åpen kildekode

Foreslått løsning for fremtidige IT-systemer i helsevesenet, for fleksibilitet og kontroll.

Digital suverenitet

Målet om å ha kontroll over egne helsedata og programvare, spesielt overfor utenlandske aktører.

Klimakrise

En av Dalins hovedmotivasjoner for politisk engasjement, for å sikre langsiktig kostnadsreduksjon.

Fastleger

Medlemmer av helsevesenet som opplever økt byråkrati og ineffektive systemer.

Spesialisthelsetjenesten

Del av helsevesenet som lider under dokumentasjonskrav og tungvinte systemer.

Barack Obama

Tidligere amerikansk president som angret på mangelen på et felles journalsystem i USA.

Norges tekniske høgskole (NTH)

Dalin studerte IT her før han ble lege, noe som gir ham relevant bakgrunn.

Arbeiderpartiet

Kritisert for å videreføre Helseplattformen på autopilot uten grundig vurdering.

Helse- og omsorgskomiteen

Komité i Stortinget Dalin gikk over til, for å fokusere på helsepolitikk.

Deltakarar

Gjest

Marius Dalin

Vert

Ukjent

Poeng

Min erfaring med ledere i helsevesenet er at det er minimal kontakt med grasrota.

En kritikk av ledelsens distanse til hverdagen for helsearbeidere.

Det at det norske helsetjenestet har blitt for byråkratisert er det ingen tvil om.

Helseminister Jan Christian Vestres erkjennelse av problemet.

Da viser han jo at han egentlig ikke har skjønt hva det å avbyråkratisere i helsevesenet dreier seg om.

Kritikk av at ministeren øker byråkratiet med nye krav, stikk i strid med målet om avbyråkratisering.

Er det noe som gjør helsepersonell frustrert, så er det å bruke tiden på all dokumentasjonen, all registreringen og tungvinte systemer.

Fremhever hovedårsaken til frustrasjon blant helsepersonell.

Vi må kunne si hva er godt nok når det gjelder dokumentasjon og registrering, der er vi ikke i dag.

Et prinsipp for å redusere byråkrati og frigjøre tid.

Jeg tror hverken sykepleiere eller leger eller andre helsearbeidere føler seg at de har den tilliten de trenger per i dag.

Byråkratiet undergraver tilliten til fagfolks profesjonelle skjønn.

Hele systemet [Helseplattformen] er bygget opp rundt teknologi fra 70-tallet.

En sterk påstand om utdatert teknologi som ligger til grunn for Helseplattformen.

De har jo noe så unorsk som en taushetserklæring, som gjør at de som er sentrale ledere knyttet til dette her, må skrive under på at de ikke skal snakke ufordelig om Helseplattformen.

En kontroversiell praksis knyttet til leverandøren Epic.

Vi må kunne klare å se fremover. Hvor skal vi gjøre sånn at vi ikke kaster bort både tiden til pasientene og penger på veldig tungvinte systemer som bare egentlig er rett og slett tatt til penger.

En oppfordring til en fremtidsrettet IT-strategi som prioriterer pasienttid og kostnadseffektivitet.

Påstandar

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har ikke forstått hva avbyråkratisering i helsevesenet dreier seg om, da han innførte et nytt felt for å begrunne 100% sykemelding.

Marius Dahlien argumenterer at dette øker byråkratiet for fastlegene uten reell nytte for NAV.

Veldig mye av dataene som registreres i helsevesenet er unødvendig og brukes ikke av ledelsen.

Dahlien forteller om et forsøk på å fjerne registreringsfelt der ingen kunne svare på hva dataene ble brukt til.

Byråkratiseringen i helsevesenet er en viktig faktor som bidrar til mangelen på helsepersonell og at de bruker mer tid på systemet enn på pasienten.

Dahlien mener frustrasjonen over dokumentasjon og tungvinte systemer driver helsepersonell bort.

Helseplattformen er basert på teknologi fra 70-tallet, med lukket kildekode, og er ekstremt vanskelig og kostbar å forbedre eller forlate.

Dahlien beskriver systemet som ufleksibelt og utdatert, og leverandøren Epic som ekspert på å låse inn kunder.

Prislappen for Helseplattformen har økt fra 3 milliarder til over 7 milliarder, og det vil koste anslagsvis 16 milliarder i 'sunk cost' hvis man bytter system. Sopra Sterias anslag på 14 milliarder for å gå bort fra systemet er meningsløst fordi det ikke inkluderer kostnadene ved å fortsette med et ineffektivt system.

Dahlien kritiserer både den økende kostnaden og metodikken bak kostnadsberegningene for å bytte, og kaller det 'kaste gode penger etter dårlige'.

Anbudsprosessen for Helseplattformen var skreddersydd for Epic, og norske leverandører ble ekskludert på grunnlag av krav som kun Epic kunne møte, til tross for at det ikke var et åpenbart overlegent system.

Dahlien kaller dette en skandale og en oppskrift på sløsing med penger.

Det er en risiko for at USA kan ta ut norske helsedata via bakdører i Epic-programvaren, selv om det formelt sett er lagret i Europa og krever spesiell tilgang.

Dette peker på en bekymring rundt digital suverenitet og kontroll over data med lukkede systemer.

Lignende

11/12/2020

Teknisk sett

Episode 299 – Moberg & Valmot: Kampen om helseplattformen

I dag snakker vi med Robert Steen og leder for produktområdet helsedata i Oslo Kommune, Liv Rossow.

Sjå mer

11/11/2024

Wolfgang Wee Uncut

Mette Kalager | Systemsvikt i Helsevesenet, Utbrent, Helsekøene, Kostrådene, Saltvannsbad vs Dusjing

Wolfgang Wee Uncut #561: Mette Kalager er lege og professor, og tilsatt ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på mammografiprogrammet og konkludert...

Sjå mer

4/9/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mette Kalager | Den Norske Pandemihåndteringen, Lockdown, Zero Covid, Vaksinens Lovnader, Maskene

Wolfgang Wee Uncut #371: Mette Kalager er lege og professor ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee...

Sjå mer

8/15/2022

Teknisk sett

Vil ha mye mer fart i helsedigitaliseringen

Vi snakker om digitalisering med André Rogaczewski IT-selskapet Netcompany.

Sjå mer

8/4/2022

Teknisk sett

Henger etter på digitalisering

Direktør ved NTNU Digital, og professor i informasjonssystemer ved NTNUs Institutt for datateknologi og informatikk, John Krogstie, har vært med å skrive kapitlet i en NTVA-bok; «Norge og Sverige leder digitaliseringskappløpet. Men ikke i offentlig sektor», sammen med en svensk kollega.Han trekker fram hvordan finansbransjen veldig tidlig samarbeidet og løste mange av utfordringene de sto overfor. Det gav dem et forsprang og en mulighet til å gjennomføre den digitale revolusjonen vi alle kjenner gjennom å ha banken og betalingsløsningene i lomma.

Sjå mer

1/2/2019

Teknisk sett

Episode 168 - En ny grunnmur for helsedata

Norge var tidlig ute med å digitalisere helsevesenet på 90-tallet. Men så har vi sakket litt akterut og vi lider av at det er så mange ulike systemer i bruk. Noe er gjort, men mye gjenstår. Helst skal det bli færre og mer moderne systemer, men de som finnes må også snakke sammen. De må kunne utveksle data og ha en felles terminologi. Ikke bare for at IT-systemene skal virke sammen, men for at data skal kunne presenteres for både leger og folk flest som vil lese sine journaler. Skal dette lykkes må vi bygge en felles grunnmur, en digital infrastruktur, som omfatter alle de 17 000 ulike store og små aktørene i helse-Norge. Det er ingen liten eller billig oppgave. I dag snakker vi med Inga Nordberg, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Sjå mer

1/30/2020

Teknisk sett

Episode 252 - Den lange veien mot felles elektronisk journal

Norge og legene her i landet var tidlig ute med elektroniske journaler. Altså i flertall. Vi mangler altså ikke journaler, men vi står foran et enormt ryddearbeid. De tusen blomster har kanskje fått blomstre og formere seg litt for lenge. Oppryddingen må til for å hindre all tidsbruken som går med til å finne informasjon. Alle de helsearbeiderne som jobber i kommuner, skal få et felles journalsystem, og det skal etableres felles terminologi. Det er enorme og svært kostbare prosjekter som vil lønne seg både i kroner og øre, og i sikkerhet og effektivitet. Det vil også gjøre tilgangen på anonymiserte data til forskning mye enklere. På toppen av det hele må systemet snakke med sykehusenes journaler hvor de også jobber med å rydde opp. Vi blir svett bare ved tanken på dette, men kan konstatere at divisjonsdirektør for strategi og portefølje i e-helsedirektoratet, Karl Vestli, som vi snakker med i dag, ikke blir det. Det er et godt tegn.

Sjå mer

11/27/2022

Wolfgang Wee Uncut

Henning Carr Ekroll | Ukraina, Korrupsjon og Mediedekning; Offentlig Sløsing, Politiet

Wolfgang Wee Uncut #323: Henning Carr Ekroll er journalist, forfatter og fotograf, og jobber som nyhetssjef i Aftenposten. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang...

Sjå mer

Lastar