Denne episoden diskuterer en brutal militæraksjon dokumentert fra helikopterets perspektiv, som involverer uskyldige ofre og mediefolk.
11:54
Sturle oppdaget bitcoin i 2010, fascinert av dens digitale knapphet og teknologiens muligheter.
16:38
Podcasten diskuterer hvordan bysantinske generaler må koordinere angrep for å overvinne utfordringer i distribuerte systemer, illustrert med Damaskus.
20:58
Bitcoin løser gamle problemer med desentralisert og sensurfri valuta, tydeliggjort gjennom Wikileaks' utfordringer med myndighetene.
25:41
I desember 2010 frarådet Satoshi Nakamoto Wikileaks fra å bruke bitcoin, noe som ledet til betydelig debatt om kryptovalutaens fremtid.
Transkript
Lignende
Loader
Bitcoin-snakksnåregsåga er skapt i lag med bare Bitcoin. Appen som lett deg kjøpe usensurerbare penger helt fri for ståkostøy. Bare stopp litt. Jeg synes det blir litt unødvendig at du plutselig skulle snakke nynorsk, egentlig. Ok, så det var et absolutt krav fra hovedpersonen i historien at vi måtte tale på nynorsk?
Ellers så får vi ikke lov til å bruke historien. Ja, ok, vi får bare kjøre igjennom da. Så last ned, bare bitcoin alt nå, og nye deg med koden bitcoinsnakk for en særs trivelig velkomstgåve.
Den lyden du hører nå, den er fra et opptak av et radiosamband mellom Crazy Horse og Bushmaster. ...
Crazy Horse er et amerikansk AH-64 Apache helikopter, og Bushmaster skal senere vise seg å være en bakkeenhet som ikke er så langt unna. Og på samme måte skal vi også høre interkommen inne i selve helikopteret, mellom piloten og skytteren ombord.
På skjermen min så ser jeg den tilhørende videoen som er fra siktekamera til Apache helikopteret. Jeg ser altså hendelsene på filmen fra helikopterets perspektiv, og midt på skjermen så er det et hvitt kryss. Et kryss som snart skal komme i aksjon. Og jeg skulle gjerne vise deg det jeg ser på skjermen min, men siden Bitcoins Snakks Norges historie kun er på lyd, så får jeg heller prøve å gjøre så godt jeg kan med å beskrive hva jeg ser.
Det første jeg merker meg er at filmen er i ganske dårlig oppløsning. Kornete og sort-hvit. Filmet i fugleperspektivet til helikoptere som svever i luften over New Baghdad, den 12-mulige kripsen. Du kan se helikoptere sveve over bygningsmassen. Før videoen så zoomer inn på en gruppe menn som kommer gående.
To av disse mennene bærer tydelig på noe. Noen som har festet opp skuldrene deres i en slags bærestropp. Noen på sambandet har identifiseret et våpen. Det er som sagt kontrast, det er mulig å si helt sikkert. Men kan det være det disse mennene bærer over skuldrene som Crazy Horse omtaler som et våpen?
Men på videoen fortsetter det å gå i et rolig tempo, men på sambandet så blir det nå litt mer aktivitet.
Tilatelsen til å skyte kommer akkurat i det helikopterets sikt mot mennene dekkes av et hus.
Men rett før mennene blir helt borte bak bygningen, så får vi akkurat se at en av mennene nå titter frem ved husgjørnet med noe avlangt rundt, nærmest som om han sikter på helikoptere. Som du også hører, så er dialogen på sambandet nå ganske hektisk.
På videoen så manøvrerer helikopteret rundt bygget, slik at det kommer inn fra baksiden, altså i ryggen på mennene, fra der vi visste dem å syne nettopp.
Og når mennene kommer til syn igjen, så står de i en stor kvinge og ser på noe. Til å nettopp ha siktet på helikopteret med en RPG, så synes jeg at de ser forbausende lite forberedt ut på at helikopteret kan komme opp bak dem. Nesten så de ikke bryr seg om at de har havnet i det hvite krysset midt på skjermen min.
Det er nå vi skal få se dette hvite krysset i aksjonen. For i løpet av få sekunder så eksploderer videoen i et crescendo av personer som faller eller løper, strøvskyer, røyk fra kuleregn og skuddsalgene fra sandbane. Vi har en som kjører rundt der, men vi kan ikke se ham.
Som du hører så opphøres skuddene, men på videoen ligger røyken fremdeles ganske tett, og man kan se at helikopteret prøver å få oversikt over situasjonen igjen, fordi det filmes nå med raske, skannende bevegelser rundt på bakken. En av mennene på bakken begynner plutselig å løpe, før det hvite krysset hankrer ham inn, og effektivt stopper ham med en kort salve.
Ikke lenge etter så ser jeg en mann krype langs bakken, før det også åpnes ild mot ham, og han blir liggende helt urørlig. Som du hører så gjenta stemmen på sambandet hvilke våpen mennene som nå er uskadelig gjort skal ha vært i besittelse av. AK-47 og RPG-mennene.
på godt norsk granatkaster. Hvis et parsehelikopteret hadde blitt truffet av granaten fra en RPG, så ville utfallet ganske sannsynlig blitt katastrofalt.
En rakettgranat med hullladning er nemlig laget for å brenne gjennom panser, og et treff i for eksempel motor, gearbox, rotor, drivstoff eller hydraulikksystem vil sannsynligvis gi tap av kontroll og nedskyting, enkel umiddelbart eller etter en kort desperatkamp mot brann og systemsvikt. Men det er et problem her.
Og det er nok fordi realiteten ikke var noen RPG som man sikret på. Ja, vi må nesten vende tilbake til det siden, for i videoen så skjer det noe nytt. Nå kommer nemlig en minibus til syne. Den stopper rett ved siden av kroppen på bakken, og noen menn befytter en av kroppene inn i bilen med raske, nervøse bevegelser.
Helikopteret er hele tiden bilen midt i det hvite krysset, og når tilatelsen endelig kommer fra sandbane, akkurat i det bilen skal til å kjøre vekk, så skytes bilen, ja, rett og slett i fillebiter. I bilen så går det litt tid nå, før det dukker opp en stormpansevogn. Dette må være bursmaster. Det går ikke lang tid, før det nå myldrer med bevepnede soldater rundt minibussen.
Og nå får jeg følelsen av at noe er vanskelig i videoen. Jeg vet ikke hva du tenker. Jeg vil si at det har hersket en slags nervøs, men også selvsikker og tidligvis nærmest munter tone på sambandet. Vel, den brytes nå opp av en ganske oppjaget soldat som har funnet en liten jente hardt skadet i minibussen. Han vil ta med jenta til Roste 9, en amerikansk militærbase med en medisinsk klinikk som er godt rustet til medisinsk nødhjelp.
Men så hører vi at soldatens forespørsel blir avvist. Med det så henvises den skadede jenta til de lokale myndighetene. Og for jenta så tror jeg vi ganske sikkert kan si at sannsynligheten for overlevelse den synker drastisk akkurat i dette øyeblikket. For de offentlige helsetjenestene i krigsherrede Irak kan nok ikke sammenlignes med amerikanernes helsetjenester.
Jeg vet ikke med deg, men for meg kan det nesten høres litt ut som at det å overlate jenter til de lokale myndighetene nærmest er en slags straff. En straff for å bringe et barn til en militær operasjon. Men var det virkelig det personen som kjørte minibussen hadde til hensikt å gjøre?
Mannen fra tidligere i videoen, han som altså ikke siktet på helikopteret med en RPG, men snarere med et langt 70-200mm teleobjektiv, han heter Namir Noor Eldin. Han var nemlig fotograf på jobb for nyhetsbyrået Reuters, men nå ligger han død på bakken sammen med en annen mann, den navn Saeed Shmaag, som også jobbet for Reuters som sjåfør.
Og det som gjør denne videoen spesiell, er ikke bare at over et tusin tilsynelatende uskyldige mennesker blir drept, deriblandt to nyhetsarbeidere, eller at to barn ble hardt såret. Nei, det er snarere det at offentligheten for første gang fikk se og høre angrepet, slik militærpersonellet opplevde det.
Dette skal siden utløse en global debatt om lovlighet og etikk i krig. For videoen ble nemlig publisert den 5. april 2010. Fritt tilgjengelig på nettsiden til Wikileaks. Videoen fikk titelen Collateral Murder. Og Wikileaks var omstritt allerede før denne videoen dukket opp. Men i måneden etter videoen så gikk de rett inn i verdenspressens sentrum. Men...
Denne historien skal egentlig ikke handle om hverken Wikileaks eller Irakkrigen for den saks skyld. Det som gjør videoen særlig spesiell for vår del, det er at ikke lenge etter at Collateral Murder blir publisert, så sitter det en kar med litt bustete hår, strikket ullgenser og vestlandsk nynorsk dialekt foran PC-en sin i et lite vestnorsk tettsted som akkurat er stort nok til å ha bystatus.
Og på PC-skjermen til denne mannen, ja, så avspilles nettopp den videoen vi akkurat har hørt lyden til. Kanskje blir mannen foran PC-en forferdet over det han ser? Det er jo tross alt ganske eksplisite krigshandlinger rettet mot sivile, angrep på pressen og på barn. Kanskje tønnes det en forargelse i av? Kanskje en fortvilelse?
Det vi faktisk vet, det er at videoen, men også det som skjer i etterspillet av at videoen publiseres, det skal bli viktig for denne mannen, og dermed også viktig for historien vår. Og med det så er det kanskje på høy tid at vi introduserer hovedpersonen i denne historien, nemlig mannen med bustehår og strikkegenser. Ja, jeg heter Stulle Sunde, og...
Det var høsten, seimsommaren 2010, at jeg kom over litt av posting på slash.org, en sånn nyhetsnyhet. Storle Sunde er jo en forsnittlig karakter. Han har gustete hår, han går alltid strykkingen sin, han er nynorskmann på sin hals. En tidligere kollega av meg liker å kalles
Vi skal til snakken tilbake til Wikileaks, som ikke var det eneste stedet Sturle vant på i 2018. Og godt er det. Det betyr at etter en lang omvei innen Wikileaks allerede, så er vi tilbake til Storbritannia. Det er en norsk bitcoin-historie. Og når jeg nå har tatt turen til Flore i Suncure, så er det jo en av hver norsk.
aller første bitcoinvekslere. Lenge før jeg og alle jeg kjenner ble aktive i bitcoin, så tilbudde mannene å vekse bitcoin og norske kroner frem og tilbake. Så det står det en normal spekter.
Ja, som du kanskje forstår, så er det en vaskekte pioner i norsk bitcoin-kontekst som er hovedpersonen i denne historien. Og når man er pioner, når man er først ute, ja,
Ja, så vil man jo også typisk være den første som møter på de hindringene som ligger der i veien. Kanskje kan vi så godt hente frem igjen Askeladden som eksempel. Du som aldri gjør annet enn å rote og grave i oska. For Askeladden, han setter seg et mål. Kanskje vi må gjøre kongestatteren og halve kongeriket. Men selv når Askeladden har løst den umulige oppgaven, å bringe til kongen et skip som går like godt på bakken som på vann og i lufta. Ja, her har du skipet, konge. Og nå er kongestatteren min som du har lovet.
Så nekter Nordea å gi... Skal vi se... Kongen, står det der. Så nekter kongen han det som kun kongen kan gi.
og som Askeladden burde ha trett på. Og kongen har lyst opp at den som kan bygge et slikt skip skal få kongestatteren og det halve kongeriket. Men før vi roter oss for langt inn i eventyrlandet her, la oss vende tilbake til hovedpersonen vår, Sturle, som høsten 2010 akkurat har oppdaget bitcoin på Slashdot.
Jeg har ikke sagt akkurat hva artikkelen handler om. Altså, jeg kom inn på den bitcointalk.org. Og det... Hva heter det? .org? I alle fall, det var at man ikke snakket om bitcoin. Og jeg prøvde å lære meg litt om bitcoin. Og jeg synes det var... Det var veldig fascinerende. Jeg laste white paper også. Og det jeg synes var mest fascinerende var at her hadde jeg faktisk klart å lage...
en digital mangelvare, rett og slett. Fordi dette der var jo rett etter, jeg vet ikke om du hoksa den rettssaken mot The Pirate Bay og alt det greiene der, sånn piratkopiering på nett. Og her er det rett og slett, du har bitcoin, du kan kopiere lommeboka di, men det blir ikke flere bitcoin på den måten, sant? Altså når du bruker det bitcoina, så er det brukt uansett. Og du kan ikke generere uendelig mange av de, for det er mer...
datakraft å putte inn for å generere flere bitcoin, det er vanskeligere å generere bitcoin, så det blir ikke generert noe fortere over tid. Så jeg synes det var skikkelig fascinerende. Jeg har også drevet mye med distribuerte filsystem og prøvd å få redundans i distribuerte filsystem.
Sånn at hvis en server går ned, så er det fortsatt alle enige om hva som er gjeldende status for fylsystemet. Det er et veldig vanskelig problem å løse, spesielt når det begynner å bli stort. Begynner du også å slite litt med å henge med når Sturle begynner å snakke om redundans i distribuerte fylsystem?
Vel, hovedpersonen vår er nok som maskeladden ganske snart tenkt, så vi vanlige folk må kanskje prøve å forenkle litt om vi skal klare å henge på. Og hvis vi skal forenkle dette med distribuert databehandling, så tror jeg nesten at jeg må tale meg på en av de etterhvert utallige digresjonene som vi har vært på i Bitkom Snakks Norge-historie til nå. Og denne gangen så skal vi til Romerike.
De bysantinske heietroppene med hver sin general har omringet en by som de står i konflikt med. Vi kan bruke Damaskus som eksempel her. Sånn ja. Så inne i Damaskus er spenningen naturlig nok til å ta og føle på. De er jo tross alt omringet av romerske trapper. Men samtidig så vet damaskuserne at de er godt sikret av sine høye murer.
Ja, faktisk så er det den eneste måten de bysantinske generalene kan innta Damaskus, hvis de klarer å koordinere angrepet sånn at alle generalene gir ordre til sine tropper om å angripe nøyaktig samtidig. Da vil ikke de damaskusianske troppene kunne forsvare alle sider av byen samtidig. Et slikt angrep vil være katastrofalt.
Men samtidig så vet menneskene inne i Damaskus at bysantinerne og deres generaler er notorisk bryktet for sine kompliserte intriger, svik og maktspill. Ja, det fremstår faktisk usannsynlig at de bysantinske generalene vil klare å angripe samtidig uten at en eneste av dem faller for fristelsen til å kjøre sitt eget løp, vente med å gi sine øyne, ta imot en bestikkelse, kjøre et dobbeltspill.
Digresjonen vår her har vært et kjent problem innen distribuert systemteori helt siden 1982, da Leslie Lamport, Robert Shostak og Marshall Pease først formulerte det i en klassisk artikkel.
Jeg bør kanskje skyte inn at de bysantinske generalers problem ikke er et eksempel på redundans som sånn, men snarere illustrerer et annet, og for vår del kanskje enda viktigere problem innen systemteori. Hvordan kan en gruppe uavhengige aktører oppnå konsensus i et distribuert system, selv når noen av aktørene kan være upolitelige eller direkte fientlige? Så hva vil du selv gjort for å løse de bysantinske generalers problem? Ja.
I generalene ordre om å ikke være korrupte? Vel, i 2008 ble det sendt ut en pdf til en mailingliste av kryptografiinteresserte. The Bitcoin White Paper. Denne pdf'en foreslo en revolusjonerende løsning på dette systemteoriproblemet, som siden det ble formulert i 1982 enda ikke hadde fått noen god løsning.
Skal vi se om vi ikke klarer å presse løsningen på de bysantiske generalers problem inn i analogien med de bysantiske generalene. Skal vi se. Der, ja, det hjelper med litt lydkulisse. Sånn. Oi, der har vi en veldig ivrig general. Og der har vi noen redde damaskusianere. Sånn, ja. Så løsningen, den vil da gå noe sånn som dette. Hva om vi utstyrer generalene med hver sin offentlige tavle som viser et tidspunkt?
Da er det tavlen med tidspunktet som utgjør selve ordrene til generalen om angrep. Og tavlen må da henge høyt oppe på en stang, for da kan alle generalene se hverandres tavle samtidig. Samtidig som det er en betydelig jobb for en general å endre på tavlen. Generalen må nemlig selv klatre hele den tunge veien opp i stangen i alles påsyn for å endre tidspunktet på tavlen.
Og uderen den fungerer sånn at står det for eksempel klokken 12 på mer enn 50% av tavlene, ja så angriper alle soldatene klokken 12. Når mer enn halvparten av tavlene viser det samme tidspunktet, ja så har i grunn ikke de resterende generalene noe annet valg enn å plattere opp og skrive klokken 12 på sin tavle.
Gjør de ikke det, så vil det bare skade dem selv, for da blir de stående igjen som korrupte i alles påsyn. Og uten at de kan innkassere blodpengene, for mennene deres de angriper likevel. Dermed kan generalene, selv om noen skulle prøve å bedra, stole på flertallets tavler og ende opp med en felles beslutning. Og dette er noe av det revolusjonerende som bitcoin fikk til i praksis.
Den strabassiøse klatringen opp stangen er ekvivalent til den strømkrevende proof-of-work bitcoin-gravingen. Selve angrepet er ekvivalent med den konsensusen som oppnås i det en blokk graves ut og de siste transaksjonene verifiseres.
Distribusjonen av tavlene kan sammenlignes med den distribuerte graveprosessen, men også med nodene i Bitcoin-nettverket. Tusenvis av kopier av blokkkjeden som hver især verifiserer at alt har gått rett for seg ved at kopiene viser det samme. Og dette er noe av det revolusjonerende som Bitcoin fikk til. Ok, la oss forlate romerike og vende tilbake til 2010 og til den lille vestlandske byen Florøy.
Vår hovedperson han aner altså konturene av en helt ny løsning på et gammelt og seit problem. Men så var det dette med teori og praksis da. For når man har kommet over en genial ny løsning på et gammelt problem, en løsning som nesten er litt for god til å være sann,
Det er jo gjerne da den kritisk stemmen skal melde seg. Den som spør om en løsning som stemmer i teorien også vil fungere i praksis. Jeg synes det var ut fra et informasjonsteknologi-teknisk kjølstad så var det veldig interessant.
Og ut fra økonomisk, fordi det er rett og slett en mangelvare og et betalingsmiddel som beveger seg fritt over landegrense og hvor som helst og ikke kan sensureres. Jeg synes det var veldig fascinerende, så jeg brukte litt tid på å sette meg inn i det der. Altså jeg tenkte jo mye over om bitcoin er det egentlig, altså er det brukbart som penger.
Det følger jo alle vilkårene. Alt det du har er mangelvare. Du kan ikke generere uendelig mye av det. Det kan ikke oppstå av ingenting. Du kan ikke kopiere deg. Det er veldig mye som er på plass. Men er behovet der? Har vi behov for sånne internettpenger som bare kan flytte seg uten sensur?
Ja, har vi egentlig behov for det? Jeg sa tidligere at vi skal tilbake til Wikileaks senere, og nå har vi kommet til, ja, senere. Altså, vi skal til Wikileaks igjen nå.
For etter at Collateral Murder ble publisert i april 2010, så viser de amerikanske myndighetene tydelig som misnæring. Utenriksminister Hillary Clinton kalte lekkasjene et slag mot amerikansk utenrikspolitikk og det internasjonale fellesskapet. Men Wikileaks, de lot seg ikke stoppe.
Og litt senere, da slapp de disse der cable leaks, eller hva det var for noe. Altså det er diplomatmeldinger som har gått mellom USA og forskjellige ambassader og sånt. Cable leaks var den største lekkalasjen av sitt slag til da.
På Kableaks de offentlige ordet 251 287 diplomatiske meldinger, og det ble blant annet avslørt hvordan diplomater hadde opptrådt som spioner, hemmelig krigføring, forhandlinger om Guantanamo-fanger, og åpenhjertige karakteristikker av andre lands ledere. Hvis Collateral Murder-videoen fikk varsellampene til å blinke i Washington, ja, da må Kableaks ha satt hele alarmanlegget i full gang.
Det første mottrekket kom i form av et forbud for federalt ansatte og kontraktører mot å besøke Wikileaks sine nettsider. Men den virkelige offensiven mot Wikileaks skulle ikke komme i form av politiske eller juridiske sanksjoner, men snarere gjennom et snedig økonomisk kvelertak. Da ble Wikileaks blokkert.
Av Paypal, Visa, Mastercard, masse store banker, som bare blokkerte alle overføringer til Vickleaks. De fikk til lenge en motta donasjon av penger. Det ser jo jeg på som et forsøk på å sensure den frie presse. Det var ikke noe lov eller dom bak det der heller, det var bare noe de gjorde fordi de kunne. Fordi sikkert synes de at det er mulig at noen hadde sagt noe til det i kulissene, men det gjorde de.
Og det synes jeg er rett, på noen måte. Det skal i alle fall være en dom bak det der, så viser det at vi ikke liker seg opp noe ulovlig. Og det var det jo på ingen måte. Og selv da skal du kunne motta donasjoner til å forsvare deg i retten og sånne ting.
Vi er i desember 2010, og på få dager har Wikileaks effektivt blitt avskåret fra nesten alle sine tradisjonelle inntektskilder, og de hadde i praksis mistet over 95% av inntektskildene sine. Da tenkte jeg, her viser jeg at bitcoin har et bruksområde. Når det der kan skje i demokratiske land, så skjer det i alle fall i diktatur om det er mer autoritære styresett.
Og det skal vise seg at Sturle ikke er alene om å tenke på bitcoin som en livbøye. På bitcoinforumet bitcointalk.org så begynte brukere allerede få dager etter den økonomiske avskjæringen av Wikileaks å diskutere muligheten for å bruke bitcoin til å omgå den økonomiske blokaden. Det ble snakket om å ta direkte kontakt med Julian Assange.
Og her skjer det faktisk noe litt rart. Noe som potensielt griper inn i kjernen av bitcoin som et desentralisert monetært nettverk.
Kanskje du husker fra en av de tidligere historiene våre, den om Hodlonaut og trollet i Retssal 250. Hvis du husker den historien, så husker du kanskje også at vi var inne på spørsmålet rundt om bitcoin har en leder eller ikke. Og vi fant i grunnen ut at det kanskje er ganske viktig at bitcoins designer Satoshi Nakamoto trakk seg ut tidlig i prosjektet.
at nettopp dette kan ha vært med på å sikre at bitcoin også har blitt sosialt desentralisert.
Vel, desember 2010 så har Satoshi Nakamoto enda ikke trukket seg ut av prosjektet, og er aktiv nettopp på forumet bitcointalk.org, hvor det altså diskuteres om ikke bitcoin bør kastes ut som en livbøye for Wikileaks. Og vet du hva Satoshi gjør? Jo, han ber Wikileaks instendig om å ikke bruke bitcoin enda.
Han er redd bitcoin er på et for tidlig stadie av sin utvikling, og at oppmerksomheten og presset fra myndighetene rett og slett kan komme til å ødelegge bitcoin. Selv nå, i etterpåklokskapens lys, så er det vanskelig å vite hvordan vi skal tolke Satoshis reaksjon.
Var det kanskje et sneva feighet? At han ikke våget å slippe bitcoin løs på sin første virkelige illeprøve? Det er lett å se på det som et paradoks, og snakke høyt og prinsipielt om bitcoin som frihetspenger i skinnerustning, men så trekke seg unna med en gang, i det Wikileaks faktisk vekker dragen og kjenner illen fra de amerikanske myndighetene i nakken.
Eller på den andre siden så kan det jo faktisk ha vært en viktig strategisk manøver. En iskald vurdering av at teknologien akkurat ikke var mot nok, og at en prematur konfrontasjon kunne ha knust hele prosjektet før det rakk å stå på egne ben, og dermed heller ikke ville vært noen reelle livbøyer for Wikileaks.
Det vi vet er at rundt fire måneder senere, i april 2011, så forsvinner Satoshi fra all offentlig kommunikasjon, og to måneder etter det igjen, så begynner Wikileaks å ta imot donasjoner i bitcoin.
Analyser har siden estimert at Wikileaks mellom 2011 og 2020 har mottatt omtrent 4000 bitcoin i donasjoner. Donasjoner som ikke lå seg blokkere av myndigheter og sikret drift videre. Og dette blir altså starten på et nytt kapittel. Ikke bare for Wikileaks og bitcoin, men også for vår hovedperson Sturle. Så, øhm...
Da så jeg at her er jo faktisk et behov for betalingsmiddel som bitcoin. Da tenkte jeg, hva kan jeg gjøre? Jeg følte at det var veldig mye
mye mer teknisk kompetente folk som dreier med det tekniske, men jeg kan i alle fall bidra med å gjøre det lett å veksle myll av bitcoin og norske kroner, for det er viktig. Bitcoin blir aldri bruket som betalingsmiddel hvis du ikke kan veksle din lokale valuta i bitcoin. Eller du kan komme deg, altså få vekslet de bitcoiner du mottar til lokalvaluta.
Så da begynte jeg å tilby veksling for de som var interessert i å kjøpe noe i bitcoin. Jeg kunne kjøpe det av meg, og hvis jeg ville selge det igjen, så kunne jeg selge det til meg. Og det var jo bare meg innad bitcoin jeg selgde. Til å begynne med, jeg sette opp et par skjermkort hjemme, så sto jeg meg innad, og til å begynne med så fant jeg jo flere blokk om dagen. Og før det igjen, altså akkurat rett i toppdager, så sette jeg i gang en helt enkel pentium-PC og bare...
låter jeg stå der og mene. Og denne også fann jeg i blokk for dagen i starten, så det var jo veldig enkelt å finne bitcoin, og det var jo 50 bitcoin per blokk. Jeg har, jeg så i hjørnet en gammel lommebok jeg hadde, og den har minet 5500 bitcoin. 5500 bitcoin. Og det bare i en enkelt wallet. For å sette det til litt i perspektiv,
Da Kjell Inge Røkke kjøpte 1170 bitcoin gjennom selskapet Citi i mars 2021, så måtte han ut med cirka en halv milliard norske kroner. Inge Røkke selskap Aker satser en halv milliard kroner på et datterselskap som skal investere i bitcoin.
Da jeg visste hva som skulle skje, så hadde jo ikke jeg, da hadde jeg ikke sett her, da hadde jeg sett på min egen private øye i Karibia og kos meg. Men på en annen side så hadde jo ikke bitcoin vært så stort hvis ikke folk hadde begynt, altså entusiaster hadde begynt å tilby sånne tjenester og vekslet, og ikke minst brukt det. Kjøpt ting med deg og eksperimentert med deg helt til starten, hvis folk bare skulle mene å sitte på deg. Da hadde det jo bare vært verdilegse.
Jeg kjøpte noen alpaka-sokker i 2011. Det kostet 40,53 bitcoin med frakt fra USA. Det er veldig gode sokker, veldig god varme. Selger noe til under halvpris. Kan få det for bare 20 bitcoin hvis du er interessert. Jeg skal tenke litt på det. Jeg må også huske at du har sagt at du ga en del venner 20 bitcoins hver.
Har jeg dratt hele veien til Flore, bare for å ende opp med å sette meg i bunnløs gjeld og finansiell ruin for et par alpaka-sokker? Og skulle det ikke egentlig være en litt vrien konge? En slags nemesis i denne historien med en ny askeladd som vi har tatt fatt på her. En konge med så mye makt at han står fritt til å nekte askeladden det askeladden egentlig har rettmessig krav på å gjøre.
Ja, igjen så er det mange spørsmål, og disse spørsmålene må vi nok vente til neste uke med å få svar på når vi er tilbake med neste episode i Bitcoinsnaks Norges historie. Og Bitcoinsnaks Norges historie, den produseres i samarbeid med bare Bitcoin, Storleis argeste konkurrent når det kommer til ren, distraksjonsfri Bitcoin-veksling. Men finn, blir ikke det litt rart?
Vi har en historie om en bitcoinveksler her, og så har vi en annen bitcoinveksler som sponsor. Ok, jeg skal bare fortsette å lese manus. Ikke legge meg noe oppi det. Ja, skal vi se. Øh...
Ja, og dette er selvfølgelig ikke noe finansielt råd, men nettopp det at bare Bitcoin lever opp til navnet sitt om å veksle bare Bitcoin. Det gjør det lett for meg å anbefale at du laster ned appen deres via lenken i episodebeskrivelsen, eller med vervekoden bitcoinsnakk. Da får du en spesiell vervebonus. Og...
Ja, forresten, vil du hjelpe meg å nedbetale sinnssykt dyre alpakkasokker som var på halvpris og stulle? Da kan du sende meg sats via leitning til norgeshistorien alfakrøllbb.no Det var altså norgeshistorien alfakrøllbravobravo.no Og adressen står også i emnebeskrivelsen, slik at alt blir helt riktig her.