Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er jeg på Teknisk museum her i Oslo.
Vi skal snakke om innvielsen i gangsnurringen av det nye vannhjulet. Selveste sjef på Teknisk museum, Frode Meinik, det var jo spektakulært å se dette åtte meter i diameter hjulet begynne å snurre når vannet kom på. Var det en stor dag?
Ja, det er en stor dag for museet. Det er riktig nok ikke det første vannhjulet som snurrer her, men det er en stor dag. Det hjulet er en veldig stor del av vårt inngangsparti, og skal sette stemningen for å endre museet. Og det har det vært siden? Det har det vært siden museet åpnet her oppe i 1986. Øh,
Og da var meningen at folk skulle se at her var det noe stort i bevegelse, her kunne man lære litt om historien, og vi er helt inntil Akerselva, og grunnen til det var jo at vi også skulle kunne fortelle industrihistorien langs Akerselva med det forbruket av energi.
som har ligget der i noen hundre år nå, og det er det sentrale hvorfor vi ville ha det vannhjulet i Ingangspartiet. Ja, og det, før vi går inn på selve det vannhjulet dere har her, så ta oss gjennom bare kjapt historien om hvorfor vannhjulet er så viktig da, og kanskje i Norge spesielt.
Det handler jo om å utnytte energi, og menneskene har alltid vært opptatt av det. Vi vet at grekerne begynte å tukle med noen små kvernkallvannhjul to-tre hundre år før Kristus. Vi vet at vikingen holdt på med det her i Norge, og vi vet at i Oslo så var munkene på hovedøya ute med kvernkallhjul i Akerselva på 1160-1170-tallet. Så man har alltid vært opptatt av å få tak i den energien og temme den.
Og vanngjul er jo kanskje en av de enkle måtene å gjøre det på, men det er også ganske mye kraft i det. Og det utnytter vi jo fortsatt i all turbinproduksjon av strøm. Så derfor er det en så ekstremt viktig del når vi skal fortelle teknologihistorien. Jeg la merke til at det skulle...
Svært lite vann til for at dette her begynner å snurre rundt, men det kan vi komme tilbake til. Du nevnte jo at det har vært tre omganger med jul her, er det så? Ja, det er riktig. Hva skjedde? Hvorfor er dette så mye bedre det dere har fått nå?
Alle disse tre hjulene er faktisk en kopi av noe som kaltes kjærhatt hjul, som sto på sand og sol i bruk ved Glomma, og arkitektene her ble veldig opptatt av dette sammen med museet, så man lagde et hjul når man flyttet inn her i 86, som snurret og gikk, men det var litt dårlig konstruert med en svak aksling, og gikk seg skjevt, og måtte tas ut av drift etter hvert. Så prøvde man å lage et nytt, med et skotsk firma som var å hjelpe til, men de valgte nok litt feil aksling de også, og så feil treverk har det vist seg ettertid.
Så det stod stille i hele 18 år, men så klarte vi å få skiftet aksjeling på det da etter 18 år. Det burde vært gjort lenge før, men vi fikk det til i 2020 og kjørte jul i gang. Men da viser det seg at den lange tiden det stod og dårlige kredsorter har gjort at det råttet litt opp for oss. Så for to år siden så var det bråstopp, og da var spørsmålet hva gjør vi nå? Skal vi utnytte dette rommet til noe annet? Nei, vi vil ha et sånt vanhjul i Ingegarspartiet.
Alle gode ting er tre, la oss bygge et nytt, men denne gangen etter fulle norske tradisjonshåndverksmetoder, slik at vi får det til å vare lenge. Det var utgangspunktet denne gangen. Da måtte dere et par hundre år tilbake i tid for å hente ordentlig håndverk. Ja, så søkte vi jo penger da, og fikk av sparebankstiftelsen det, og Statkraft har søttet oss for å realisere dette, for det er dyrt å bygge ting manuelt. Men når vel de bevilgningene var i mål, så var det jo bare å finne et firma som hadde gjort dette før.
8 tonn, 8 meter i diameter, og få det opp i en fei? Det fant vi ikke. Ingen i Norge har bygget en vannhjul av den dimensjonen, i hvert fall ikke et firma, på mange år.
Nei, og der er vi heldige for vi har med oss den som tok jobben, nemlig Løkenbygd og faglig leder, Didrik Marksten. Det er faglig leder du er. Det stemmer. Ja, og det passer jo bra til denne jobben. Hva tenkte dere da dere sa ja til oppdraget? En av det, og dette er veldig spennende. Men du skjønte at du måtte tenke ned? Dette er en stor utfordring.
Og det tente oss veldig, og så var det jo et godt samarbeid med Teknisk museum og Steinar Måndal. Og i det så begynte ideen om at dette skal vi få til. Og så er jo da hva, dette gamle hjulet sa oss ganske mye om hva som, en ting er jo vannhjul, vannhjul som dette er jo Nordeuropas største.
7 tonn med mye krefter, og da må vi bruke av alt det norskt håndverks både fakunnskap med material fra skogen til virket og inn på hjulet. Og det har vi gjort, og det har vært at eikene er av gran, fordi den er stivere i hele retningen i forhold til furu.
Og så er det malmfure i bøttene som tåler vann. Så vi har kombinert to gode tressorter, men av veldig høy kvalitet, som er fra 150 til 250 år gamle virker. Hvor hentet dere trevirket? Det var oppe hos Steinar som jeg hentet det, og vi har hatt med lærlinger også hele veien ut og blinke for å lære disse kunnskapene.
Og så har det vært skjert opp og dimensjonshogs, det vil si at den eiken er så nærme den stokken som er hentet ut. Det er også mye å si på styrken. For det er jo det som var her nede, dette var et hurtigvokst virke som har skjert ut store deler av stokken, og da er den mye svakere. Så vi har da dimensjonssortert
og hente av de beste kvalitetene. Det forrige hjulet viste dere litt av hva dere ikke skulle gjøre. Det er helt riktig. Og hvilke krefter som er i sving. Det er fort gjort å undervurdere litt. Bare i egenvekten. Det er korrekt. Når en sånn eike er 250 kilo, og dette begynner å snurre, så er det store krefter.
Men vi er jo heldige da, for vi har jo med oss en av lærlingene også, Annie Vamstad. Har dette vært gøy, eller? Det har vært veldig spennende. Nå kan du bygge vannhjul hvor det måtte være. Ja, det er jo en helt egen særkutskap som svært få tømrelæringer får være med på. Hva tenker du, har du noen høydepunkt?
Det er jo bare det første gangen jeg kom hit. Jeg har jo vært der når jeg var liten, men jeg har ikke husket. Men jeg husker jo ikke hvor svært det var. Oi, vi skal bytte det? Det er så stort. Så var det litt sånn...
Det er jo høydepunktet, i hvert fall det når vi fikk det i gang. Og det gikk så bra, og alt bare har gått. Det var egentlig veldig fint, da. Det må jo være gøy å se. Jeg har jo flust med familier og voksne og barn, og vannet ble skrudd på, og det gikk rundt faktisk etter hvert. Var det utvilt? Nei, nei, det var det ikke. Jeg har jo visst at Didrik har hatt full kontroll. Alt har jo gått etter planen, så da er det jo mye som skal gå gærlig for at det ikke hadde gått rundt, da.
Hva er neste oppdrag for deg nå da, vet du det? Nei, det er jo litt usikkert. Livet går videre, så det er vel en lønn og plass jeg skal på da.
Men Frode, dette må jo være stas. Jeg ser jo det, jeg tenkte at jeg skal komme hit og se på dette og sette meg litt inn, men det er jo store dimensjoner, og hva tenker du nå da? Kan du ikke stoppe her, tenker jeg? Hvor lenge skal dette gå, altså i åpningstid, eller når vannet blir slått på og tatt av og disse tingene?
Nei, julet skal nå definitivt forhåpentligvis gå i mange år, der det står nå. Vi har også planer sammen med Løkenbyg om å få ettersett dette jævnlig nå, så ikke vi skal få noen skjevheter som vi ikke oppdager tidlig. Du kommer til å komme tilbake for å sjekke. Ja, det er så mye vi trenger både Annie og Didrik her. Men nei, vi skal ha julet til å gå lenge, og det som er viktig for oss er jo en formidling rundt det. Så vi skal ha folk som står og snakker om det, og vi skal ha aktiviteter, sånn som i dag så har vi allerede bygging av vannhjul, hvor...
alle besøkende, men særlig barnefamiliene kan være med å snekre sitt eget vannhjul i et svært kar her ute hvor vi har pumper på og skal lage snøret. I mindre dimensjoner, er det nærmere. Litt mindre dimensjoner, men det kan de snekre selv og få med seg hjem, sånn som vi lagde i bekken mange av oss når vi var små. Og så blir det også mulighet til å høvle litt på tradisjonsmåten, sånn som Løkenbyg har gjort, men sammen med Løkenbyg her ute i dag. Og den type formidling skal vi ivareta videre. Og så blir det viktig å holde det hjulet i gang og fortelle den historien
For det er klart som museum så er vi opptatt av historien, og dette vannhjulet representerer jo faktisk
en enorm industrihistorie, og det var jo både sagverk, holdt jeg på å si, sagbruk som brukte det, men også gruvedriften på Kongsberg var drevet av dette. De hadde på et tidspunkt 50 vannhjul i drift der oppe, og det største var visst nok 20 meter i diameter, så det var jo mye større enn vårt. Men i gruvene så skulle de løfte mye opp og ned i gruvesakene, da brukte de dette. Så for oss er det helt essensielt å fortelle energihistorien da.
Ja, det ligger jo rett ved Akerselva her, selv om dette hjulet står inne, så er det på elvebredden. Det har vært en utfordring, og du spør nå, fordi at det står kanskje tørt det hele tiden, og skal vi kjøre det hele tiden? Nei, vi kommer til å kjøre det på dagtid, og la det stå stille på natta.
Det er jo litt av sikkerhetshensyn. Jeg synes ikke det er så gøy å ha 8 ton roterende her inne når det ikke er noen på bygget med rennevann. Men det kan hende hjulene da bedre av det. Vi er litt usikre. De originale hjulene gikk jo heller ikke døgn rundt.
De skal tåle det. En ting som imponerer meg, for uten håndverker, for at du må nesten se det på nært hold og se hvor precis det er, og hvor egentlig det ser ganske lettbent ut til å være så svært.
det skal lite vann til for å få det til å rotere og det er jo så stort at du kan løpe inni det dere kunne jo startet treningssenter her ja, vi har gjort det med det forrige vannhjulet så løper vi inni det for morgerskyld og du klarer å gå det rundt det roterer veldig rett, nå har vi juksa litt med moderne lagere som er godt smult, vi skal innrømme det men det har jo også noe med drift og velikehold å gjøre, men du kan løpe det rundt, og det er bare part 3 av disse bøttene som det er, hvor mange er det Didrik? det er en
det er en bøtte som er full. Hvor mange liter er det? Det har jeg ikke regnet på, men det er en
Men rundt har jule ca. 40 bøtter eller noe sånt. Ja, det stemmer. Og det er bare to-tre av de som skal fylle seg gangen, så ruller dette fort rundt. Vi har måttet strupe vannet, fordi det går alt for fort. Vi kikker vi strupe vann til først. Ja, for det var ikke mye vann som rant der nå. Ikke mye vann som skadet til. Det er utrolig lett, og det er jo kjempegøy. Og derfor så ser det, som du sier, ganske sånn lettbent ut. Det er en stilig konstruksjon. Den er jo helt symmetrisk. Den er vakker. I øyeblikket så lukter den godt, for den er satt inn med mye naturlige godsaker som skal få det til å vare lenge.
Men Didrik, for uten å velge treverk og dette her, snakke litt om hva det er satt inn med. Har du gitt garanti på byggverket? Vi er trygge på at dette skal snure lenge. Så er det jo det som er å ikke glemme, det er en tredbasert konstruksjon og den er litt dynamisk.
Så vi forventer at vi etterstrammer litt, vi skal passe på. Og så er det det som viste seg, det gamle råttene er jo tvers gjennom, og derfor har vi satt inn dette med tømmerolje. Så både tettere treverk og en annen impregnering? Ja, det er naturlige prinsipper, og så er jo alle bøttene satt inn med kjære for at de skal være tette. Det gamle hjulet var jo ikke tett. Sånn at vi har jo forskjell av endever og
og med de beste kvalitetene, og så er det i tillegg vært beskyttet med tømmerolje. Så nå må vi se neste år hvor mye slitage vannet har på tømmeroljen, og så vil det bli kanskje et lite vedlikehold, og så må vi bare passe på.
Men at dette skal snurre lenge, det er vi trygge på. Dette vannhjulet har jo en spesiell historie og profilering. Det er jo god profilering for Teknisk museum. Det står jo der. Det må jo bli logo på løkenbyggene. Dette er jo noe å komme og slenge i bordet. Vi er stolte over å ha fått lov til å bygge dette. Vi er mest takknemlige for at dette har vært gøy.
Det er bra åpningsgreier på CV nå, det er det absolutt. Hvis de er snille så skal de få lov å putte vannhjulet som logo på Løkenbygd. Nei, men var vi 150 mennesker eller noe sånt der nede under åpningen nå? Og det går jo litt i lite, så tok det litt tid for å få pumpen i gang og få vannet opp, og så skal det fylles et par bøtter, og så begynner det å dreie, og da hørte du, det gikk et sus gjennom forsamlingen, og i det de begynner å rotere.
Og det er fascinerende å se, så det er jo bare å storme til teknisk museum nå og nyte lukten og synet. Du var inne på det, Frode, bare sånn at lytterne forstår det. Her er det jo et pumpanlegg som fører vannet inn i bygget, selvfølgelig. Det kommer jo ikke utenfra. Nei, det er riktig. Vi har forsøkt å snakke... Men det er jo live.
Det er live. Vi jukser med pumper som du sier. Vi har et stort passeng under her, og det er to pumper med godt filtrering og rensing som står og drar vann over. Vi prøvde oss på kommunen for et par år siden å få lov å ta inn vann fra Erva og bruke det på en eller annen måte og få det ut igjen. Det var det ikke så stor skjending for, så vi resirkulerer vannet fortløpende her og renser det, så vi er ikke noen store forbrukere av vann, men det kommer ikke rett fra Erva. Det gjør dessverre ikke det. Vet du om andre museer som kan skilte med noe sånt?
Jeg vet om andre museer som har vannhjul utendørs, og så finnes det et kjærhattmuseum som ligger oppe, ja ikke ved Vikersjøen, men ikke så langt borti der, som viser hvordan dette hjulet opprinnelig ble brukt med å dra tømmer den gangen man fløta gjennom Nordmarka.
Ja, ikke sant? For det var det man gjorde, man fløta det over vannet, og så tok man og dro det opp oppe i Sundvall, litt innenfor der, så dro man det opp Skråningen opp til toppen av marka, så fløta man det derfra til Bokstad og Elvene. Så da brukte man disse hjulene til å dra tømmer opp Skråningen, og der er det et museum som har bygget en kopi av det hjulet som står her, eller?
eller som da også naturligvis er en kopi av det på sand- og solibruk hvor dette kom fra, og de demonstrerer dette om sommeren. Ute. Men du, bare til lytterne, kjærat. Kjærat er altså ordet på det. Man har en lang, lang kjetting som går ned skråningen, driver seg et sånt vanhjul, og så huker du på dette slett en slags sånn
haka pikk i tømmerståken, og så drar hun med det oppover langs den enorme kjetningbanen til toppen av Skråninga. Det var mange hester som pustet lett av ut da den kom. Ja, det er store krefter her altså.
Didrik, hva gjør dette med dere som byggfirma? Hva ser dere etter nye oppdrag? Vi er jo heldige å nå drive og bygge fire kopier av tømmerbygg nede ved vannspeilet.
I Oslo, som er gravd opp akkurat på det. Så dette er kopier fra år 1250. Så dere fortsetter å se bakover i historien og hente fram det beste fra den tiden? Vi ønsker veldig sterkt å formidle dette her, og at dette ikke skal dø ut. Og vi har hatt over 150 skoleelever som har vært med å kløve tømmer og prøve røks og eggverktøy.
Og det har vært enestående tilbakemeldinger med at dette er noen av de beste dagene de har hatt. Så vi fortsetter å søke... Så har vi jo ni bygg som er stått på Snarøya, som er historiske, som er tatt ned og tilbakeført til opprinnelige plass. Og så er det et lite laftabygg som ble...
gitt jasker som står i elva som også skal nå tas ned og tilbake til opprinnelige steder. Det er få som kan dette her, så det blir mye på oss som driver, så det er vi for så vidt takknemlige for. Du, Annie, vet du hva du skal neste oppgave? Nei, det er jeg faktisk litt usikker på, men jeg har jo vært med på litt variasjon. Jeg startet jo lærlingtida min nede i Middelalderparken, som Didrik snakker om,
og fikk jo litt pangstart da med at jeg skulle instruere de elevene som var innom da og vise hvordan man høvler og sånne ting da, så det var jo det har jo vært alltid fra ja, kursing til lafting til ja nå, siste prosjektet jeg var på nå var jo retting av tak, så det er jo
Veldig spennende og varierende hverdag i det firmaet her. Ja, og ettersom jeg hører at alt det som ble bygget på 90-tallet må jo nå rehabiliteres, så det blir nok å gjøre for deg og Anne. Det tror jeg på. Frode, avslutningsvis, teknisk museum, og dette er jo en milepele her, skjønt. Hva annet ser du i krystalkula for museet her?
Ja, det er mye. Vi har så mye på planene. Vi står bare på penger og glede. Neida, det som vi jobber aktivt med nå neste år, det er at vi lager et eget småbarnsområde, for teknisk museum er jo en slags kinderegg. Vi er jo ikke bare et teknisk museum, vi er også Norges nasjonale medisinske museum, og vi er Oslo vitensenter.
Tre ting i et hus og vitensenter tror jeg de fleste vet om som har vært her, for det er ofte der unga løper ned, for der kan du teste alle disse merkelige naturfenomener og fysiske ting og leke samtidig som du lærer om realfag. Men der lager vi et eget område for småbarn. Der skal vi lage et pedagogisk område hvor vi skal stimulere barn fra ett til seks år til å leke med naturfag og realfag.
Passer for meg, det er jeg vekk. Ja, vi skal ta de tidlig, og så skal vi føre dem inn i skolen, for nå mangler jo Norge ingeniører, og det skal vi bidra med. Så et av de store prosjektene neste år er å gjøre ferdig dette småbarnsområdet, som vi tror blir kjempepopulært blant barnefamiliene.
og skal sørge for skikkelig rekruttering i realfag og ingeniørstudiene fremover. Det høres veldig bra ut, og det er bare å ønske lykke til både med Må Vannhjulet gå lenge og i mange år, mange rotasjoner, og tusen takk til deg, Frode Magnik, sjef ved Teknisk museum. Takk til Didrik Marksten, som er faglig leder i Løkenbygd, og ikke minst til deg, lærling Annie Vamstad.
Jeg skal komme tilbake hit og sjekke ut det vannhjulet om en stund for å se at alt er i orden. Gjør det. Velkommen skal du være. Takk skal dere ha, og mitt navn er Jan Moberg.