Norsar bruker seismiske sensorer og kunstig intelligens for et sikrere samfunn
Norsars nye toppsjef Birger Steen forteller om stiftelsens historie med overvåkning av atomprøvesprengninger, seismisk teknologi, skredvarsling, kunstig intelligens og krigsrelatert overvåkning. Norsar er nominert til Norwegian Tech Award 2025, kåres på Kongsberg 19. juni.
00:19
Geir kan endelig spise middag igjen takket være Delta, mens vi diskuterer Norsars nominasjon til Norwegian Tech Award 2025.
05:59
Diplomatene har skapt avtaler for atomovervåking, som nå er kritisk relevant med økende spenninger fra konflikten i Ukraina.
12:50
Norsk teknologi bruker avanserte sensorer for å analysere jordskjelv og andre seismiske aktiviteter med presisjon.
16:12
Ny sensor- og datateknologi kombineres med maskinlæring for å forbedre overvåkning og samfunnssikkerhet i Norge og globalt.
Transkript
Nævnt i episoden
Norsar
Forskningsstiftelse for seismisk overvåkning av atomprøvesprengninger, jordskjelv og skred; episodens hovedtema og prisnominert.
Norwegian Tech Award 2025
Pris Norsar er nominert til; vinner kåres i Kongsberg 19. juni.
CIA
Bygget opprinnelig infrastrukturen på 60-tallet for å lytte til sovjetiske prøvesprengninger.
Novaya Zemlya
Sovjetisk prøvesprengningsområde nordøst for Norge som infrastrukturen lyttet mot.
ARPANET
Forløperen til internett; første internasjonale signal til USA sendtes fra Norsars kjeller.
Rolf Skår
Norsk teknologipioner som var med på driften av Norsar tidlig.
Comprehensive Nuclear Test Ban Treaty
Prøvesprengningsstansavtale fra 1996 som Norsar overvåker på vegne av Norge.
NTNF
Norsk teknisk-naturvitenskapelig forskningsråd som overtok infrastrukturen på 70-tallet.
Metallica
Band hvis konsert på Vallhall kunne spores seismisk, omtalt i en doktorgradsavhandling.
jordskjelv.no
Norsars live-opplysningstjeneste for jordskjelv i Norden.
Holmbuktura
Sted i Fyrkjøpskommunen der Norsar driver fiberbasert skredvarsling ved Europaveien.
Åknes
Fjell i Geirangerfjorden der overvåkning er viktig for evakuering.
Zaporizjzja og Tjernobyl
Kjernekraftverk i Ukraina som Norsar overvåker for artilleriild og fare for radioaktivt utslipp.
Kursk-ubåten
Ubåt som sank i Barentshavet; Norsar hørte eksplosjonene seismisk.
SINTEF MiNaLab
Sted der Norsar fortsatt har avansert sensorproduksjon.
Cognite
Norsk selskap nevnt som eksempel på vellykket kombinasjon av domenekunnskap og maskinlæring.
PRIO
Freds forskningsinstitutt som samarbeider med Norsar om konfliktvarsling via sosiale medier.
Nord-Korea
Eneste land som har utført prøvesprengninger etter avtalen; sensorer tikker fortsatt der.
Norge
Ledende miljø i seismisk signaltolkning; Norsar overvåker på vegne av Kongeriket.
Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya, Karasjok, Vardø og Løten
Lokasjoner for Norsars seismiske stasjoner.
Kongsberg
By der juryen møtes og vinneren av Tech Award kåres 19. juni.
Delta
Fagforening som sponser podcasten, nevnt i introduksjonen.
Deltagere
host
Jan Moberg
guest
Birger Steen
Sponsorer
Delta
Point
Norge var bokstavelig talt med på starten av det internasjonale internett – det første signalet fra utenfor USA på ARPANET ble sendt fra kjelleren hos Norsar.
Historisk poeng som understreker Norsars teknologipionerrolle.
Ingeniørene holdt på i 30 år med verifikasjonsteknologi før diplomatene kunne inngå prøvesprengningsstansavtalen på bare noen få år.
Poeng om hvordan teknologi legger grunnlaget for internasjonal politikk.
Seismisk overvåkning har personvernet innebygd – man ser ikke ansikter på et seismogram.
Lett og samtidig treffende formulering om personvern i sensorteknologi.
Selv i dagens konfliktnivå har ingen skrudd av sensorene sine – alle kan uavhengig verifisere at ingen foretar prøvesprengninger.
Om det globale sensornettverkets preventivkraft.
Når man kombinerer domenekunnskap fra fysikk, matematikk og seismologi med maskinlæringsekspertise, får man veldig spennende løsninger.
Om suksessoppskriften for maskinlæring i spesialiserte domener.
Påstande
Norsar er nominert til Norwegian Tech Award 2025, der juryen møtes på Kongsberg 19. juni.
Om prisnominasjon og dato.
Norsars forgjenger ble etablert av CIA på 60-tallet.
Historisk opprinnelse til organisasjonen.
Den opprinnelige infrastrukturen ble bygget for å lytte til sovjetiske prøvesprengninger ved Novaja Zemlja, nordøst for Norge.
Formålet med det opprinnelige nettverket.
Anlegget ble overdratt til Norge på 70-tallet til NTNF (Norsk teknisk naturvitenskapelig forskningsråd).
Om eierskapsoverføringen.
Rolf Skår var blant de norske teknologipionerene som var med på dette arbeidet.
Om personellhistorie.
Det første signalet fra et internasjonalt sted utenfor USA på ARPANET ble sendt fra kjelleren hos Norsar.
Historisk påstand om internettets tidlige historie.
Sovjetunionen detonerte verdens største hydrogenbombe et par år før array-anlegget ble bygget.
Om sovjetisk prøvesprengning.
I 1996 ble det inngått en avtale om prøvesprengningsstans, den såkalte Comprehensive Nuclear Test Ban Treaty.
Om nedrustningsavtalen.
Siden CTBT ble inngått er det bare Nord-Korea som har foretatt kjernefysiske prøvesprengninger.
Om prøvesprengninger etter avtalen.
Norsar overvåker på vegne av Kongeriket Norge prøvestansavtalen og bidrar til organisasjonen i Wien som står for global overvåkning.
Om Norsars hovedoppdrag.
Atomklokken (Doomsday Clock) har blitt stilt nærmere og nærmere midnatt de siste årene.
Om indikatoren for fare for atomkonflikt.
Det var nylig jordskjelv i grensområdet mellom Pakistan og India som amatørseismologer påsto kunne være en pakistansk atomtest, men som Norsar avkrevde.
Om spesifikk hendelse.
Norsar sporet hele setlisten til Metallica på Valle Hovin, dokumentert i en doktorgradsavhandling levert for noen uker siden av Federica som jobber hos Norsar.
Om konsertsporing i seismiske data.
Norsar har et pågående prosjekt med Tromsø kommune ved Holmbuktura der de driver skredvarsling for Europaveien som går forbi.
Om skredvarslingsprosjektet (transkripsjonen er uklar på kommunenavnet).
Skredvarslingssystemet kan skille snøskred fra jordskred, vurdere omfanget, om det treffer veien, og om en fotgjenger eller bilist er i skredområdet.
Om systemets funksjoner.
Norsar overvåker artilleriild mot Saporizjzja og Tsjernobyl i Ukraina for å kunne varsle om fare for kjernekraftverkene.
Om aktiv overvåkning i Ukraina.
Da ubåten Kursk sank i Barentshavet på begynnelse av 2000-tallet, hørte Norsar både torpedoeksplosjonene og da ubåten traff bunn, og visste hvor det skjedde.
Om ubåtkatastrofen (navnet er uklart i transkripsjonen).
Norsar har seismiske stasjoner på Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya, Karasjok, Vardø og Løten.
Om stasjonsnettverket.
Norsar leverer software og overvåkningsløsninger til karbonlagring.
Om kommersielle tjenester.
Under fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 kunne Norsar se enkeltartilleriskudd på kartet og følge dem live.
Om sensorens følsomhet.
Birger Steen har vært Norsars toppsjef i to måneder ved intervjutidspunktet.
Om lederskiftet (navnet er uklart i transkripsjonen).
Norsar samarbeider med PRIO, som forutsier konflikt og vold gjennom å overvåke sosiale medier.
Om samarbeidspartner (transkripsjonen sier «Prio, Frihetsforskningsinstituttet»).
Fibrebaserte sensorer kan gjøre enhver fiberkabel om til en mikrofon, og brukes både på land og på sjøkabler.
Om teknologien for distribuert sensing.
Loader
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og vi skal nok en gang snakke med en av de nominerte til Norwegian Tech Award 2025.
Og det er ingen ringere enn Norsar, og da vil jeg bare ønske velkommen til Norsars nye toppsjef, Birger Sten. Hei Birger. Hei Jan, tusen takk. Jeg sa nye for det er to måneder nå. Ja, det er et flunkende nytt. Flunkende nytt. Syrt fælt. Og jeg sier det, dere er jo nominert sammen med fire andre til Norwegian Tech Award, der juryen møtes på Kongsberg 19. juni.
Og der hovedvinneren av de fem blir utropt. Så dette blir ferskevaret. Nå skal vi snakke om hvorfor dere er nominert, og hva dere har å by på, rett og slett, til lytterne og også juryen. Så Birger, det er det som seismisk overvåkning.
Ja, det høres jo kanskje litt skummelt ut, og det var det på en måte også da Nordsjælland ble etablert, eller forgjengeren til Nordsjælland ble etablert av ingen ringere enn CIA på 60-tallet. Nå er vi inne i sånn filmverden. Ja, det er litt «stranger things» og litt...
Litt har vært inne der. Men nei da, vår infrastruktur ble opprinnelig bygget for å lytte til sovjetiske prøvesprengninger, som stort sett foregikk litt nord-ost for Norge på Novoazimlia.
Og da ble det bygget denne verdens fremste seismiske arrays, som jeg ikke har noe godt med å sko på. Det er altså noen konsentriske sirkler med seismiske lyttestasjoner, fordi de fungerer sammen, litt sånn som dette.
webteleskopet gjør oppe i verdensrommet, så kan de målrette retningen de lytter i og bli veldig sensitive på å lytte på oss da. Et slags sånn teppelytteutstyr. Ja, et slags sånn teppelytteutstyr. Eller tenk på den der store kanonen i Star Wars, den som skyter laserstråler på planeter. Bare motsatt. Altså du liksom retter inn en sånn mot der du vil høre oss, så kan du høre.
Det var da så amerikanerne som bygde, og det ble overdratt til Norge i løpet av 70-tallet til det som da er et norsk teknisk naturvidenskapelig forskningsråd, NTNF, og ble drevet videre av noen av de store og flotteste norske teknologipionerene, noe annet Rolf Skår var med på dette her.
Og det var et veldig avansert miljø. Ikke bare når det gjaldt selve lytteteknologien og algoritmene som ble utviklet og brukt, men også i det at vi ble koblet til det som skulle bli til internett, som da het Arpanet. Og den første pakken, altså det første signalet som ble sendt fra et internasjonalt sted utenfor USA,
til USA på ARPANET. Den ble sendt fra kjeller fra kjelleren på Nordsjar.
Så vi var bokstavlig talt starten på det internasjonale internettet. Det var fra CIA til CIA. Ja, det var jo mye nordmenn og nordmenn der allerede. Norge var nærme starten på internettet mange år siden. Vi skal komme oss videre, men jeg ble litt nysgjerrig. Er det sånn at disse sovjeterne den gangen, de varslet ikke prøvespengningene sine?
Nei, og da hadde man jo for eksempel detonert verdens største hydrogenbombe noen siden, et par år i forveien. Så det var jo ansett for å være veldig viktig for amerikanerne at de kunne følge med i hva det var som skjedde der borte. Arbeidet med denne sensorikken og signalbehandlingen, altså seismologien som var nødvendig for å fortolke den og forstå hva det var som skjedde,
Om det var et jordskjeld, om det var en homombe, i så fall hvor stor og så videre. Det gikk videre og Norge ble et av de ledende miljøene i verden, er det fortsatt. Og det som ble egentlig den neste store milepelen for Nordsjæll, det var at da den kalle krigen sluttet på begynnelsen av 90-tallet,
så åpnet det seg et ganske unikt vindu for å inngå et antall nedrustningsavtaler. Det var jo de som var rundt da, vi husker jo Start 1, Start 2, vi husker kanskje Conventional Forces Europe og flere. Og det som da skjedde var at i 1996 ble det inngått en avtale om prøvesprengningsstans, altså den såkalte Comprehensive Nuclear Test Ban Treaty.
Grunnen til at man kunne inngå en sånn avtale om ikke å foreta prøvesprengningen, som det da siden det bare er Nordkorea som har gjort, det var altså at man hadde et teknisk oppsett over hele verden som kunne verifisere at man faktisk ikke drev med prøvesprengningen. Du kunne det ikke til hvis det skjedde. Da hadde ingeniørene holdt på i 30 år, ikke bare i Norge, men i forskjellige andre land, med å utvikle teknologi for å overvåke atomsprengningen.
Så kom diplomatene og greide i løpet av noen få år, da det var en mulighetsvindu i global politikk, å lage en avtale. Da var faktisk dette verifikasjonsapparatet som teknisk overvåker det. Det var klart til å begynne å lytte, og er fortsatt forsovet i utvikling.
Nordsjar har det som vår viktigste oppgave at vi på vegne av Kongeriket Norge overvåker denne prøvestandsavtalen og bidrar til denne organisasjonen i Wien som står for global overvåkning av at den overholdes.
Nå er det jo i nåtiden da med krigen i Ukraina og konflikten så blir dette plutselig viktig igjen. Jeg sier ikke at vi skal frykte russisk atomangrep, men det er ikke mindre aktuelt i dag.
Nei, det er et objektivt faktum at denne atomklokken som indikerer faren for en atomkonflikt, den har blitt stilt nærmere og nærmere midnatt de siste årene.
Og det betyr at tilgang til informasjon om hva som er og ikke er en atomsprengning er etter hvert blitt viktigere igjen og betydelig mer relevant. For eksempel så var det nå for en stund tilbake et par jordskjelv i grensområdet mellom Pakistan og India. Det var relativt raskt åpenbart for oss som sitter og lytter til jorden at dette ikke var en atombombe eller en prøvesprengning.
Men da var det noen amatørseismologer som hadde gått ut og tweetet, eller exit, jeg vet ikke hva som er verben overlegger, at nei, her var det mulig at pakistanerne hadde testet sin første atomob. Ja, riktig. Og det... Det spreder seg fort. Det spreder seg veldig fort, og da var det jo veldig greit at vi kunne gå ut og gjøre det klart, både for norske myndigheter og i offentligheten, at det her var det ikke...
dette var ikke en atomsprayning. Ja, for jeg tenkte vi skulle også snakke om dette med naturkatastrofer, fordi dette henger sammen da, det er mye av det samme lytte, eller rett.
Det er jo store utslag. Du hadde jo nylig et stort skred ned i Sveits, som var en dansbyøde, og du har kommende muligheter for naturkatastrofer, ikke minst i norske fjorer og fjell. Hvor er dere der? Nei, vi er faktisk ganske langt fremme på det også, så det er klart jordskjelv når det inntreffer, dem måler vi, og når det gjelder Skandinavia og Norden, så kan man
Følg med live på jordskjelp.no, som er en tjeneste som vi tilbyr, som er en sånn, ja, hva kan man si, opplysningstjeneste for befolkningen. Og se hva slags jordskjelp som foregår i tegene, og se hvor sterke de er, og så videre.
Men vi kan selvfølgelig også se på andre hendelser som gjør at jorden rører på seg. Vi greide for eksempel at dette ble lagt frem i en doktorgradsavhandling på en sted til Oslo av Federica som jobber hos oss for et par uker siden.
og spore hele setlisten til Metallica på Val og Håvind da de spilte der sist. Så vi kunne da spore rytmen i de forskjellige sangene og vite at det var Metallica og kunne da publiserte både disse bølgeformene og setlisten i doktoravdelingen sin. Det er en litt sånn annen type hva heter, sjasjan? Ja, en litt annen type. Ja.
Ja, riktig. Eller Soundhand. Så vi kan jo da også overvåke skred, og det gjør vi. Blant annet så hjelper vi jo til med etterforskningen av undersøkelsene rundt jordskredet i egen grunn.
Vi har et pågående prosjekt med Fyrkjøpskommunen oppe i Holmburgtura, der vi driver skredvarsling på veien, altså på Europa-veien som går forbi der. Og der har vi også muligheten til å kjenne om det er et snøskred eller et jordskred.
som skjer, hvor omfattende det er, om det treffer veien, og dessuten om det var en fotgjengerskiklist eller bilist inne i skredområdet, da skred det inn. Og selvfølgelig også sifra på forhånd før noen kjører inn, hvis det har vært et skred. Så denne evnen til å lytte til jorden, som har den fine egenskapen at en
Også har personvernet innebygget, for man ser ikke ansikter på et seismogram. Den er veldig nyttig til å høre veldig mange forskjellige ting, fra metalldekad til snøskrød til steinsprang til jordskjelv til bål. Et annet eksempel vi har i Norge er åknese inne i Gærangir i fjorden.
Det er jo veldig nyttig å vite at det kommer til å skje at du får evakuert folk. Ikke bare identifisere hva det var. Hvor langt foran er det der? Hvor langt fremme?
Ja, altså eventuelt å forutsi, det har jo vært en heliegral i jordskjøpsforskning i mange, mange år, og som har fått en ekstra dytt nå som maskinlæring blir tilgjengelig som et tilleggsverktøy i tillegg til de stort sett fysikk- og matematikkbaserte algoritmene som vi har brukt historisk.
Så det er et område som vi kommer til å investere veldig mye i. Det kommer til å bli veldig spennende oppgaver også vi jobber for oss med når det gjelder prediktiv maskinlæring for seismisk og seismologisk anvendelse. Det er også selvfølgelig slik at det er fenomener som har en viss regelmessighet i seg allerede. Vi overvåker for eksempel
artilleri-ild mot Saporizia og Tjernobyl i Ukraina. Det er veldig viktig at det ikke sprenges, at det ikke sprenglandinger går av i selve kjernekraftverkene der. Og der kan vi jo da varsle når vi ser at det blir skutt nærmere, og at det er en fare for integriteten til kraftverkene og radioaktiv utslippet.
Ja, altså det virker jo ikke som russerne legger veldig mye bånd på seg, så hva de kommer til å gjøre skal vi ikke være helt trygge på. Men Birgit, kan du dra oss litt gjennom teknologien som er involvert her, for å klare å gjennomføre dette? Ja, nei, tradisjonelt så er det jo snakk om aksler og meter. Det er jo store sylindre som er fjærbelastet med en sensor inni, som
som da merker om bakken ryster på seg. I prinsippet er det ikke så veldig forskjellig fra det som sitter inne i airbaggen på rattet på bilen. Den merker om bilen akselereres eller det motsatte, bremses opp veldig greit. Og der hadde vi et norsk elektronikkselskap som var store. Ja, vi har fortsatt veldig avansert produksjon, blant annet oppe på Mina Lab hos Sintef.
Det er den grunnleggende måleteknologien her. Da setter man tre sånne i øst-vest, nord-syd og opp og ned og måler hvordan de ordene rører på seg. Så kan man da ha et nettverk eller et såkalt array av denne typen sensorer.
Da kan man, som vi snakket om i sted, målrette hvilken retning man lytter i. Man kan lytte mot, nå var jeg sennlig ærlig, man kan lytte mot, ja, for eksempel da denne ubåten sank i Barentshavet på begynnelsen av 2000-tallet, så hørte jo vi både smelle da torpedene eksploderte, og smelle da ubåten traf bunn, og visste akkurat hvor i det øyeblikket det skjedde, for man kan da lytte mot sånne ting. Men hvor langt unna er utstyret da? Nei, det var utstyret i Norge. Vi har
Vi har altså stasjoner på Svalbard, Janmaren, Bjørnøya, Karasjok, Vardufoss og Løten. Men når du lytter i Ukraina, hvor er det? Da er det både disse norske stasjonene, og så har vi tilgang til stasjoner i nære området. Men da er det slik at når du får disse signalene, så gir de egentlig bare informasjon om at jorden rører seg, og at den rører seg i et spesielle mønstre.
Og da er spørsmålet, kan du tolke dette på en måte som både gir deg retning og intensitet og en signatur som sier for eksempel at dette her var en sprengladning, dette var en atomladning, dette var et jordskjeller, dette var et ras eller en annen form for ryskelse, eller altså Metallica da,
Jo, selve Metallica. Det som jeg synes er veldig interessant der er jo denne sam-eksistensen mellom fysisk
målinstrumentene som et aksjorometer er, og så det digitale og programmet. Altså du har liksom hele spektret fra det mest primære til det mest avanserte, at det kan knyttes sammen da. Nei, altså vi har jo veldig, det er jo bare, siden jeg er her og snakker til et presentert teknisk interessert publikum, så har vi veldig mange spennende jobber som går egentlig hele spennende. Så hvis du er komfortabel både med en skiftnøkkel og
Jeg liker å spleise fiberkabel og programmere og skrive PHD-avhandlinger, så det må du komme og snakke med oss. Men du får se ut, en av dem passer det også, men vi har veldig spennende oppgaver for mange, og de aller fleste som jobber hos oss er også seismologer, så det betyr at de er veldig flinke til å tolke signalene.
Ikke minst, men jeg tenker jo nå med den portføljen dere har da, så snakker vi om en oppgave dere også er veldig opptatt av, nemlig å skape sikrere samfunn, eller legge grunnlaget for det. Ja, og det gjelder jo for så vidt både på land og på vann. Altså det som jeg ikke snakket om så langt er at det
Denne lytteteknologien som før satt i akselerometerne, den har da blitt komplettert over tid med for så vidt vannsensorer som måler trykk forskjellig vann, men også infralyd som måler trykk forskjellig luft, og fiberbaserte sensorer, hvor man kan gjøre om en hver fiberkabel til en mikrofon. Og det er den som vi bruker til denne ras- og våkningen i håndbøyktura, og som man også kan bruke på sjøkabler,
og man kan bruke det selvfølgelig på hele sokkelen, og andre steder hvor man er bekymret for at noen kommer til å skade, eller at fiberkabelen selv kommer til å skade. Så nå kan dere måle rystelsene i jordskorpa, samtidig som trykk forskjeller under vann og i luft, og da har det jo egentlig veldig mye dere kan sette sammen. Det blir jo...
Her tenker jeg at datakraft og kunstintelligens kan gjøre en stor jobb. Ja, det tenker vi også. Dette er et område hvor man har hatt veldig mye dyktige fysikere, matematikere og seismologer over lang tid. Det som vi har lært av mange av disse maskinlæringsutviklingsprosjektene, som for eksempel i
i Cognite og andre i Norge, det er at når man greier å kombinere domenikunnskap fra selve kjerneområdet, altså fysikk, matematikk, seismologi og så videre, med maskinlæringsspidskompetanse, så får man veldig spennende løsninger. Så det er noe vi ser på som et hovedoppdrag fremover.
I all ubeskjedenhet er vi blant de ledende miljøene i verden når det gjelder fortolkning av signaler i dag, så det er en posisjon vi ønsker å investere i og videreføre.
Det er et ledende internasjonalt miljø i Norge. Det er jo direkte inn på lista over de nominerte for Tech Award, det tenker jeg. Men litt om, hvis du ser i kristallkula nå, Birger, du har jo riktig nok bare en fartstid på et par måneder, men du har jo erfaring både fra
internasjonal programvareindustri og annen teknologi, så hva tenker du når du ser i Kristallkur da, og hvordan vil det være med på å utvikle Nordsar videre?
For det første skal vi videreføre oppdraget vårt og håper for all del at denne Comprehensive Nuclear Test Ban Treaty, CTBT, at den overlever den geopolitiske spenningen av konfliktene som vi har nå. Dere har ikke lyst til å identifisere et bilde som viser at det har vært en sprengning? Nei, vi forbereder oss veldig mye på noe vi håper aldri vil skje, som en del andre i totalberedskapssystemet gjør.
Men det er jo hovedoppdraget, at vi skal være en veldig god representant for Norge og hjelpe det globale nettverket å bli bedre, både når det gjelder det tekniske og det organisatoriske. Så det er veldig viktig. Og så er det veldig mange spennende muligheter. Vi leverer allerede software og overvåkningsløsninger til for eksempel karbonlagring.
Så alle som skal gjøre ting som kan være utfordrende for, skal man si, integriteten i jordskorpen eller havbunden, slik at man er sikker på at her er det tett, gassen lekker ikke ut igjen, er
eller hvis man driver andre former for gruvdrift eller utvending, at det ikke er lagring av nukleer, det kan være alle disse her, så at man da ser at det bruker seismiske sensorer og analyser til å se at det faktisk holder seg og ikke ødelegger naturen og ikke ødelegger overflaten. Det kommer vi til å fortsette å jobbe med.
Samfunnssikkerhet generelt sett i Norge, selvfølgelig på tvers av jordas, snedras, jordskjelv, som vi heller ikke er imune mot. Vi heller. Det hender av og til at det er jordskjelv her, så det ikke er så veldig høy seismisitet i fastlands-Norge.
og andre typer trusler, der tror vi at den kombinasjonen av tradisjonell seismologi og nye lytteteknologier og maskinlæring kommer til å være veldig viktig og gi veldig store muligheter. Så er det da at vi forhåpentligvis kan jobbe videre med dette som er global sikkerhet og unngå at det faktisk skjer noe galt.
Så dessverre så er mange av disse områdene, det er hvor vi egentlig inneholder mye risiko, det er mer aktuelt enn noen gang. Det er vår jobb, som så mange andres, og
Og ikke la være å tenke på det, men å forberede oss på at vi skal være der hvis det går virkelig galt. Nå, jeg tenker jo dette er noe av det som virkelig er interessant og spennende, er jo at selve eksistensen av Nordsar og oppgaven dere har, og måten dere gjennomfører det på, er jo preventivt for de som måtte forsøke seg.
De vet jo at det blir avslørt, og ganske presist. Det er egentlig en av de fantastisk fine tingene etter globale sensornettverket som vi er en del av. Det er at selv ikke de siste årene med det konfliktnivået vi har nå, så har noen skrudda sensorene sine. Så det står og tikker seismiske sensorer i aller annet ut av Nordkorea.
som gjør at alle, uavhengig av hverandre, kan verifisere at her er det ingen synjokser. Så det er et veldig fint instrument. Det betyr også at dersom man nå skulle for eksempel ønske å inngå en avtale om våpenvilje i Ukraina,
Da vil vi allerede sitte med et fiksferdig overvåkningssystem for den våpenvillen og eventuelt freden som ikke behøver mennesker i farezonen. Dere er egentlig litt klare for å bidra. Så det er en liten jobb som vi gjør sammen med Prio, Frihetsforskningsinstituttet, som har en veldig...
De har en veldig fin løsning for hvor de forutsier konflikt og vold gjennom å overvåke sosiale medier.
Da har du en sånn veldig fin sandwich, hvor vi lytter til bakken, og de lytter til cyberspace, og så greier vi med å korrelere hva som skjer på de to stedene, og bli veldig nøyaktige når det gjelder hva som foregår. Så det er ganske mange spennende perspektiver fremover også. Begynner å bli presist. Du, jeg må bare spørre deg også om det, dette ble jo da starten var jo å overvåke prøvesprengninger, altså vi snakker om atomvåpen, men
Hvor langt ned i sprengstyrket kan dere måle? Det går jo så langt ned at vi som sagt, da fullskalda invasjonen skjedde i Ukraina i 2022, så så vi jo enkeltartige nater på kartet og kunne følge med live hvor de landet.
Så det er etter hvert blitt et veldig følsomt og nøyaktig instrument. Ja, det er imponerende, og ingen overraskelse av at dere er nominert til årets pris, Birger. Jeg må bare takke for gjennomgangen. Dette er jo superspennende, og ønsker velkommen til Kongsberg-agendaen den 19. juni.
Er det kåring? Ja, det gleder jeg meg til. Jeg skal være der fra åpningen dagen før, og vi skal faktisk ha styremøte i Nordsjøen den 19. Så kan vi stille måneden. Tusen takk skal du ha, og lykke til. Takk skal du ha, Jan. Takk, og mitt navn er Jan Moberg.