2/27/2020

Episode 256 - Bioteknologi til bærekraftig mat

Teknisk sett diskuterer bioteknologiens rolle i å skape bærekraftig mat. CRISPR-teknologien og genmodifiserte planter som er motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr blir diskutert. Impossible Burger og plantebasert kjøtt dyrket i laboratoriet nevnes som eksempler på nye matprodukter. Programmet berører også potensialet for å genmodifisere laks for bærekraftig oppdrett. Diskusjonen fokuserer på forbrukerholdninger og politiske rammer for bruk av genteknologi i Norge. Programmet avsluttes med en diskusjon om muligheten for å gjenskape utdødde dyr som dinosauren og mammuten, og viktigheten av å ha et helhetlig perspektiv på bærekraft i landbruket.

00:00

Podcasten diskuterer genmodifikasjon og bærekraftig mat, med fokus på å utvikle poteter mot tørråtta ved hjelp av CRISPR.

03:36

Fremtidens matproduksjon kan forbedres med genteknologi for bærekraft, men møter utfordringer som smak, etikk og kostnader.

10:58

Klimaendringer påvirker politiske kursvalg globalt, mens Norge har fortrinn i bærekraftig matproduksjon og genteknologi.

Transkript

I Norge så har vi jo for eksempel problemet med tørråtta. Det er en sopp som angriper potetene våre, en av de grønnsakene vi spiser allermest av. Så et av prosjektene som norske forskere jobber med er å lage en potett som er motstandsdyktig mot tørråtta, som ikke blir angrepet i det hele tatt ved bruk av krisper.

Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan. Odd-Rikard, vi skal ha en podcast om et tema som er skyhøyt oppe på din liste over favoritttemaer, nemlig genmodifikasjon. Ja, det er viktig. Ja, det er det. Og jeg tenkte at i dag kunne vi snakke litt om...

bioteknologi, bærekraftig mat og litt sånn virkningen på de områdene. Vi har jo tidligere snakket om CRISPR-teknologien og sånn generelt. Har du noen sånne kjepphester akkurat innenfor dette med bærekraft og mat?

Jeg tror at dette vil påvirke matforsyning, ikke bare i Norge, men over hele verden voldsomt i de neste ti årene. Vi er nødt til å gjøre det etter hvert som klimaet endrer seg, så må vi tilføre nye egenskaper til planter.

Slik at de kan overleve på det gamle området. Det som overrasket meg, var da du og jeg var på Consumer Electronics Show i Las Vegas i januar, så hadde de der Impossible Burger en sjanse. Jeg slapp ikke inn for det var, jeg vet ikke. Du trengte ikke flere burgerer, var det? Nei, det var kanskje derfor. I hvert fall var de der på...

consumer-eleksonikk, så det har blitt litt sånn hype rundt det. Men dette må vi høre mer om fra noen som kan det. Så vi har besøk av Sigrid Brattli, som er professor i cellobiologi. Velkommen. Hei, jeg er ikke professor. Jeg er bare en skarve molekylærbiolog. Ja, der kan du se. Jeg har doktorgrad da.

Med litt genmodifikasjon så kan du kanskje fikse på den titelen. Kanskje det. Men er vi inne på noe her? Dette med å se Impossible Burger på 60, synes jeg var litt merkelig. Men det bringer

begynner å ta av dette. Ja, det gjør det. Det viser jo litt av de store forbrukertrendene som vi ser, at det er etterspørsel etter mat som er mer bærekraftig. Nå går jo anbefalingen i retning av at vi skal spise mer plantebasert. Samtidig så ser vi at folk har jo lyst på kjøtt, ikke?

Ikke sant? Og det er jo det dette produktet prøver å fange opp, at du prøver å tilfredsstille begge deler. Det skal være bærekraftig og plantepasert, og det skal likevel smake som kjøtt. Og de har jo da truffet en nerve, for det går jo over all forventning. Det er jo så vidt de klarer å levere på etterspørselen. Det er jo litt ironisk at når man blir vegetarianer og sånn, så savner man jo smaken av kjøtt.

Ja, man gjør det, men det er også en grunn til det. Jeg må jo si at det er jo veldig mange næringsstoffer i kjøtt som vi trenger, og vi har jo utviklet oss gjennom evolusjonen til å spise et variert kosthold med både planter og kjøtt, og det er sånn vi er skrudd sammen, vi mennesker. Så det å få noe til å smake som kjøtt, det er jo da...

Ja, det vi treffer jo på en måte det behovet da. Men vi snakker jo egentlig om kjøtt i to årene fra, altså rent vegetabilsk kjøtt og kjøtt dyrka i fabrikk. Ja, det gjør vi. Du kan si at det med å dyrke kjøtt, da får du jo faktisk ordentlig kjøtt, men du får det uten at du trenger et dyr som oppholder det kjøttet. Du kan ta en celleprøve fra et dyr, og så kan du dyrke det fram som kjøtt.

Nå er det jo noen utfordringer med det knyttet til både smak og tekstur, og ikke minst pris. Og energibehov. Og energibehov. De må også foreløpig ha en type serum. Det er et stoff fra blodet til dyr. Så det er ikke helt dyrefritt enda, men man håper at man kan løse de problemene og gjøre det helt dyrefritt. At man bare trenger en slags celleprøve, og så kan lage en burger eller et biffstykke.

på laboratoriet. Men hva er status i Norge på genmodifisert mat

Vi har ingen genmodifisert mat i Norge i dag, og noe av grunnen til det er fordi at de genmodifiserte produktene som har vært, det har ikke vært beregnet på det norske markedet heller. Det er jo stort sett planter som ikke vi dyrker noe særlig av i Norge. Men det er jo ferdig med å endre seg, for nå er jo både norske forskere selv og andre forskere i gang med å bruke de nyeste genteknologiene, sånn som CRISPR, til å lage neste generasjons mat, og det er særlig bærekraft.

som er en viktig ramme for den bruken. Hva er det som er...

viktigst å få frem fort i Norge? I Norge så har vi jo for eksempel problemet med tørråtte. Det er en sopp som angriper potetene våre, en av de grønnsakene vi spiser allermest av. Og den er såpass problematisk at det sprøyter seg opp til hver fjerde dag i vekstsesongen på en del av disse potetsortene. Og det koster norsk landbruk rundt 60 millioner kroner i året å håndtere den soppen.

Så et av prosjektene som norske forskere jobber med er å lage en potet som er motstandsdyktig mot tørråtta, som ikke blir angrepet i det hele tatt ved bruk av krisper. Hvor langt unna er man det, tror du? Det er veldig vanskelig å si, og det er et sammensatt spørsmål. Det ene er jo teknologien, altså et teknisk spørsmål, om de får det til. En

En annen ting er jo de politiske rammevilkårene, om dette i det hele tatt har kommersiell levedyktighet. Nå er jo du spesialrådgiver for Norsk Landbrukssamvirke, det må vi jo nesten nevne, siden vi snakker om dette her. Ja, det stemmer. Men kom litt inn på det, for det er jo ikke bare det at det koster å sprøyte, men vi mennesker når vi hører at det er sprøytemidler, så får vi litt sånn, nei, det vil vi ikke ha. Ja, det er veldig sant. Folk vil ikke ha sprøytemidler.

i maten sin. Men det å kunne da bruke genteknologi til å redusere vår avhengighet av kjemiske sprøytemidler, det er absolutt et stort potensial der. Og så kan vi jo spørre om sånn som laksen er den, den er jo en slags genmodifisert. Vi har jo dyrket frem en laks som er vokst mye raskere og er

tåler mye mer, og så videre, men vi har ikke brukt CRISPR. Alt vi spiser er på et vis genmodifisert, for alle egenskapene til den maten vi spiser, det er jo genene som styrer det, og så har man avla på de genene som har vært gunstige. Det er sånn vi har fått til alle matene våre. Men nå er jo spørsmålet om vi skal da også bruke genteknologi for å blant annet gjøre prosessen raskere, og hva

kanskje også mer bærekraftig enn det den har vært da. Så som oppdragsnæringen, den skal jo vokse veldig, vi satser jo stort, det er et politisk mål om at lakseproduksjon skal tredobles innen 2050. Å gjøre det på bærekraftig vis blir jo en utfordring uansett. Og så kan genteknologi da kanskje spille en rolle. Det

Det er jo forskere i Bergen som har vist at de har laget sterillaks som ikke kan krysse seg med villaksen hvis den rømmer ved bruk av krispyr. Ja, det har jo en nytte. Ja, det har en nytte. Og så er det andre forskere som ønsker å se om de kan lage en lakselusresistent laks, som også vil ha et fordel. Og så er det jo litt usikkerhet med hva som er nesiden da, ikke sant? Det har vi ikke forsket så mye på enda. Men når du ser på mutasjoner som mennesker har gjennomført med dyr og alt sånt opp igjennom, og planter, så kommer det også noen stygge eksempler på

overvokste okser og hunderaser som ikke kanskje har det så godt. Ja, absolutt, og det er derfor det blir ekstra viktig å ha rammer om bærekraft og samfunnsnyttet og etikk knyttet til bruk av teknologi, og det gjelder uansett om det er genteknologi eller andre teknologier. Jeg tror jo at de klimaforandringene vi ser nå, de vil gå så raskt at vi klarer ikke å opprettholde det tradisjonelle landbruket

hvis vi ikke speeder opp litt. Vi er nødt til å få kornsorter som tåler mer tørke, kanskje med kortere aks,

sånn tåler mer regn, etc. Vi har ikke tusen år på å fikse det. Nei, vi har ikke det. Men det er jo på en måte kappløpet, uansett om man bruker mel uten genteknologi, så må vi tilpasse maten vår til et endret klima. Og i Norge er det jo først og fremst nedbør vi vil få mer av. Å ha sorter som da tåler det, og

For eksempel dette med nitrogenbruk, altså gjødsel, som da renner bort når det regner. Da må man på med mer kunstgjødsel, som da forårsaker miljøproblemer fordi det renner av. Så det å kunne bruke også genteknologi til å løse en del av de problemene, det blir jo viktig. Og da er det et godt eksempel i USA. Der er det forskere som har laget genredigerte jordbakterier som kan fiksere nitrogen for planter. Dette skjer jo naturlig for erteplant.

og den type ting, men de har laget bakterier som kan fiksere nitrogen for maisplanter, og så jobber de med vete nå, og dette er ikke klassifisert som genmodifisert i USA så der skjer det det brukes, det er kjempepopulært, og bønnene elsker jo dette produktet, så det er utsolgt så fort de legger ut ny beholdning ja, men der er du inne på noe, fordi dette skal jo til syvende og sist treffe for brukeren det skal det når jeg kommer i butikken og skal handle hva kan vi lese ut av det i dag?

Der merkes det jo ikke som GMO i det hele tatt. Det brukes jo først og fremst på jordene, disse bakteriene. Men i Norge, hvis vi skal bruke genteknologi og disse matproduktene kommer i butikken, så vil det jo da merkes som GMO. Så da er spørsmålet, er dette noe forbrukeren vil ha, eller er det ikke det? Vi

holder faktisk på med en undersøkelse, som det kommer resultater fra snart, hvor vi har sett på nettopp det, og jeg kan love at det blir ganske spennende. Norske forbrukere er nyanserte i sine holdninger til bruk av genteknikker. Og Rikard ville svart ja. Men det betyr jo at jordet laver sin egen gjødsel, altså.

Ja, i det tilfellet i USA så gjør de jo det. Men de har ikke tenkt å ta det produktet til Europa, fordi det regulatoriske er så vanskelig for dem å få produktet igjennom. Men det er klart på lang sikt vil du da ha noe å si for aksjekursen de har da? Det er godt mulig. Men det ser man jo med all teknologi. Så hvertfall når det er radikale teknologier som fører til stor omstilling, så vil det ha store konsekvenser for eksisterende aktører i dag.

Ja da, klimaendringene har stor påvikning for mange allerede. Men du er spesialrådgiver, jeg vet ikke om du kan uttale deg om det, men er vi for varsomme i Norge og Europa i forhold til USA eller Kina for den saks skyld? Det skal jeg ikke svare på, men jeg kan si at det er ulikt.

I de fleste andre steder i verden så har de tatt en annen politisk kurs enn man har gjort i Europa. Så rammevilkårene eller restriksjonene der er mye mindre andre steder enn der i Europa. Men så er spørsmålet på en måte hvordan bruker vi, hvordan legger vi i Europa og i Norge beste rammevilkår for oss da? Som også tar hensyn til forbrukeren, for det er jo veldig viktig. Så hvis forbrukeren ikke vil ha produktene, så skal man også ta hensyn til det.

Men det er ikke noe tvil om at dette er et politisk veldig viktig område, også for Norge fremover. Har vi noen fortrinn i Norge i forhold til andre land? Vi har noen fortrinn. Vi har et landbruk som har veldig høy tillit hos forbrukerne, og det må vi ta vare på. Og så har vi et rammeverk som sier at genteknologi skal brukes til formål som er bærekraftig, samfunnsnyttet og etisk forsvarlig. Og det tror jeg blir helt avgjørende når vi skal lage mat i fremtiden.

Det er jo sånn, Sigrid, at Odd Rikard, når vi snakker om genetifikasjon, så har han lyst til å bringe dinosauriene tilbake. Det er liksom hans storreddere. Jeg ble intervjuet på radioen, jeg tror det var på slutten av 80-tallet, og da sa jeg at jeg tror to ting kommer til å skje frem til jeg har. For det første så får vi, kan vi dyrke inderfilet i tank, ref kunstig kjøtt, ikke sant? Og så tror jeg vi klarer å gjenskape tyrannosaurus rex.

Og kunstig kjøtt har vi jo fått. Og vi er på vei med å på en måte gjenskape egenskapene til dinosaurene ved å ta utgangspunkt i høne. Det har kommet langt i USA, for det er jo...

gener der som på en måte slukkes etter hvert som egget utvikler seg, som de har klart å bevare. Høna har fått tenner og litt sånt snask. Så Jurassic Park er ikke bare... Nei, men det er jo klart det er masse som er tapt av hakkekoden for Tyrannusøk 6 av England. Så den må vi gjenskape.

Ja, da må man gjenskape den. Men det er andre arter som er mer nærliggende. Mammuten er jo eksotisk nok, hvis man får til noen som ligner på en mammut. For der har vi jo DNA, så da vet vi jo en del om hvilke gener som trengs. Det er samme prinsipp da, man tar en elefant og jobber seg bakover mot mammut, så ser man hvor langt man kommer. Men det er et forskningsprojekt som pågår.

Her høres det ut som det er et veld av muligheter. Har vi kapasitet nok til å følge opp alle disse mulighetene, eller til oss å følge med på hva som skjer? For du må jo gjøre to ting her. Du må få satt fart på det du har lyst til å gjøre, og så må du prøve å begrense det du ikke vil ha nå. Jeg tror det blir veldig vanskelig det siste, å begrense det man ikke vil ha med en teknologi som er så tilgjengelig som det er.

De nye, altså CRISPR og de andre nye teknologiene er veldig tilgjengelige. Det er veldig vanskelig å holde kontroll. Men det betyr jo ikke at man ikke skal forsøke å signalisere hva man ønsker å bruke teknologien til, og sette inn ressurser der det er størst muligheter for blant annet Norge. On that note, Oddrik Art, dette her blir jo utrolig spennende. Her kommer det til å skje mye på få år. Ja.

Vi får tilbake dinosauren din. Nei, vi får i hvert fall sunnere hamburger, og det betyr jo en el. Det er mye å spise hamburger sammen med barnebarn. Jeg vil legge til på akkurat det, som en avslutende kommentar, at det å ha kjøttproduksjon i Norge blir også veldig viktig i fremtiden, fordi blant annet beitemarkene binder veldig mye karbon i jorda si. Så hvis vi tar ut den norske kua, så er det negativt i klimaregnskapet. Så dette må ses på i kombinasjon. Ja.

Det er ikke mange som tenker på å vi tenker på de på de sånne metallbomber.

Jo, men så er det karbonbinder i tillegg. Så vi må tenke på det helhetlige bildet. Og i Norge så kan ikke vi bruke alt det arealet til planteproduksjon. Mye av det er gress. Og vi kan ikke spise gress. Den må gjennom en ku for at vi skal kunne... Da må vi eventuelt genmodifiseres først. Ja, da må vi genmodifiseres så vi kan bryte ned gress. Så da slipper nok vi ut metan også. Jeg forstår at vi genmodifiserer ulvene som begynner å spise gress. Ja, for å

utrolig mye jul. Da løser du alle problemer. Vet du hvertfall om et politisk parti som vil si ja til det. Sigrid Bratli, takk for at du kom inn om oss. Ja, veldig hyggelig. Takk til Odd Rikardt og takk til vår produsent Sebastian Winnem Storvik.

Nævnt i episoden

Tørråtta

En sopp som angriper poteter og skaper problemer for norsk landbruk

CRISPR

En ny genteknologi som kan brukes til å lage matvarer med forbedrede egenskaper

Impossible Burger

Et plantebasert kjøttprodukt som er blitt populært for sin smak og bærekraftighet

Consumer Electronics Show

En årlig messe for forbrukerelektronikk, hvor Impossible Burger ble presentert

Las Vegas

Byen hvor Consumer Electronics Show arrangeres

Landbrukssamvirket

Norsk organisasjon som representerer bønder og landbruksbedrifter

Norsk Landbrukssamvirke

Norsk organisasjon som representerer bønder og landbruksbedrifter

Genmodifisert mat

Mat som er endret genetisk for å gi ønskede egenskaper

Genteknologi

Teknikker for å endre gener i planter og dyr

Bærekraftig mat

Matproduksjon som tar hensyn til miljøet og ressursbruk

Kjemiske sprøytemidler

Stoffer som brukes for å bekjempe skadedyr og sykdommer i landbruket

Lakselus

En parasitt som kan skape problemer for laksoppdrett

Sterillaks

En type laks som er genetisk modifisert for å være steril og dermed ikke kan krysse seg med villaks

Mammut

Et utdødd dyr som forskerne prøver å gjenskape ved å bruke DNA

Tyrannosaurus Rex

Et utdødd dinosaur som Odd-Rikard Valmoth er interessert i å gjenskape

Jurassic Park

En film om en park med levende dinosaurer

DNA

Genetisk materiale som kan brukes til å gjenskape utdødde dyr

Kunstig kjøtt

Kjøtt som er dyrket i laboratoriet uten å bruke dyr

Høne

Et dyr som forskerne bruker for å studere genetiske endringer

Beitemark

Landbruksareal som brukes til å beite dyr

Karbon

Et grunnstoff som er viktig for klimaet

Metan

En gass som er en kraftig klimagass

GMO

Genmodifisert organisme

USA

Et land som har en mer liberal holdning til bruk av genteknologi

Kina

Et land som har en mer liberal holdning til bruk av genteknologi

Europa

Et kontinent med strengere reguleringer for bruk av genteknologi

Teknisk Ukeblad, en norsk avis som skriver om teknologi

Sebastian Winnem Storvik

Produsent for Teknisk sett podcast

Deltagere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmoth

Guest

Sigrid Brattli

Lignende

2/22/2021

Wolfgang Wee Uncut

Anders Lerberg Kopstad | Regenerativt Landbruk, Jord, Karbon, Beitedyr, Skog, Matangst, Biologi

Wolfgang Wee Uncut #104: Anders Lerberg Kopstad er bonde og landbruksrådgiver, og arbeider med utvikling av regenerativt landbruk. Se hele episoden her: https://youtu.be/OOEMB1q4hjc #biologi...

Se mer

6/6/2019

Teknisk sett

Episode 196 - Digitalt strømgjerde

I 20 år tenkte industrimekaniker og ingeniør Oscar Hovde Berntsen på hvordan man kunne holde orden på buskapen, uten å sette opp og vedlikeholde kostbare gjerder. Etter hvert gikk det opp et lys, og i 2011 startet han selskapet Nofence hvor han er teknisk sjef. De var først i verden med å sette digitale halsbånd på geiter, som er praktisk talt umulige å gjerde inn. Med halsbåndet, som er utstyrt med GPS, mobilkommunikasjon, batterier og solceller, kan de gi dyrene et lydsignal om at nå bør de ikke gå lenger i den retningen. Ellers kommer det et lite støt. Lærekurven er ethvert smart menneske verdig, og plutselig er selv geiter en håndterbar dyregruppe. Så håndterlig at utleie av geiter til kraftselskaper for å holde traseen fra for ettervekst er blitt butikk for bønder. I dag snakker vi med den moderne digitale gjeteren.

Se mer

2/13/2020

Teknisk sett

Episode 254 - Biorevolusjonen øker farten

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

Se mer

10/17/2023

Leger om livet

#124. Ernæringsbiolog Marit Kolby om kostholdspåstander, fett, råvarer og matglede!

I ukens episode har jeg ernæringsbiolog Marit Kolby som gjest! Vi snakker blant annet om de nye nordiske kostholdsrådene, om fett, om råvarer, ernæring, økologisk mat og matpåstander.For Marit Kolbys nye bok: https://www.friskforlag.no/produkt/kokeboka-hva-skal-vi-spise/?gad=1&gclid=CjwKCAjwvrOpBhBdEiwAR58-3Pzu-PqAWEvABXChWbIUvqH8jl-p8zZ3594OpGBzaq7Vs2SESoBnrxoCmKwQAvD_BwETakk til ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive podcast: https://nextory.no/livetØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/18/2021

Leger om livet

#44. Jorda, bærekraft, mat og antibiotikaresistens. Med Ola Hedstein.

Denne uken er den internasjonale antibiotika-uken, og da dette er et så viktig tema sender jeg derfor to episoder om temaet!I dag skal vi snakke om jorda vår, bærekraft, matproduksjon og antibiotikaresistens. Og med meg til å snakke om dette har jeg kunnskapsrike og meget kompetente Ola Hedstein Ola. Hedstein har master i husdyrvitenskap fra NMBU, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet og har 35 års erfaring fra den norske matbransjen. Han har jobbet som spesialrådgiver for Landbruks og matdepartementet, som direktør for Stiftelsen Norsk Mat og administrerende direktør for organisasjonen Norsk Landbrukssamvirke. Og siden høsten 2020 har han startet opp en helt ny påvirkningsbedrift for bærekraftig matproduksjon kalt Rethink Food sammen med medgründer Siv Heimdal. Vi går inn på følgende i dagens episode:Hvorfor vi skal tenke nytt om matHvorfor det er mye håp for fremtidenHva vi kan gjøre for å få et godt og bærekraftig samfunnHvorfor vi skal satse på god norsk matproduksjonRegenerativt landbrukHvorfor dyrene er så viktigHvorfor dyrene og plantene må være friske for at vi mennesker skal holde seg friskeHvorfor vi må jobbe sammen, ikke mot hverandreHvordan jorda i verden blir brukt oppAntibiotikaresistensHvorfor fremtiden blir bra!Linker:https://www.fhi.no/sv/antibiotikaresistens/om-antibiotikaresistens/https://antibiotic.ecdc.europa.eu/nbhttps://www.fhi.no/nyheter/2021/Antibiotikauken2021/Link til Rethink Food og Ola Hedstein:https://rethinkfood.no/derfor-etablerer-vi-rethink-food/Om du har noen tilbakemeldinger eller spørsmål, skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/29/2016

Teknisk sett

Episode 50 - Økologisk mat

Bølgen av økologisk mat er kommet over oss, men Odd Richard Valmot er svært skeptisk. – Vi kan ikke holde på sånn. Det blir så forbaska mange av oss her i verden, og vi må fø på 12 milliarder mennesker. Det går ikke i hop, sier Odd Richard. Han tviler også på at helseeffekten med økologisk mat er særlig stor. Veier videre går tvert i mot gjennom genmodifisert mat, i følge Odd Richard i ukens podcast.

Se mer

1/31/2019

Teknisk sett

Episode 176 - Slik blir landbruket digitalisert

Alt rundt oss blir påvirket av digitalisering på en eller annen måte. Det gjør også landbruket, og i Norge har Yara tatt initiativ til å spre det glade budskap om hva IT kan gjøre for produktene de selger. Ikke bare i Norge, men i alle de 165 landene de er representert i. Ikke noe jorde er likt et annet. De har alle ulike krav til gjødslingen, både i mengde og tidspunkter. For å ha et godt utgangspunkt bruker Yara satellittdata i mange spektre, værdata og jordprøver. Med det som bakgrunn kan de finne ut akkurat hvor mye gjødsel som bør tilføres. Resultatet er større avlinger, mindre overgjødsling og mindre avrenning av verdifulle nitrater som blir til forurensing utenfor jordet. I dag snakker vi med partnersjef i Yara, Pål Øystein Stormorken, om selskapets omfattende satsing på ny teknologi.

Se mer

11/26/2020

Teknisk sett

Episode 301 – Moberg & Valmot: Teknologien som gjør oss mindre avhengig av skadelig kunstgjødsel

I dag er det ikke alternativer til kunstgjødsel. Ubearbeidet naturgjødsel kan ikke gjøre jobben alene. Vi må tilføre kunstgjødsel. Gjorde vi ikke det ville halve jordens befolkning dø i løpet av et år. N2 Applied prosesserer og tilfører NOx som gjør at nitrogenet bevares og at gjødselen blir så å si luktfri. Ved å bruke litt strøm for å drive anlegget gjør bonden seg uavhengig av kunstgjødsel og reduserer klimautslipp og luftforurensing dramatisk. Vi snakker med teknologisjef Rune Ingels.

Se mer

Loader