1/4/2024

Skal gjennom Norges største klimakutt: – En gavepakke til Norge

00:00

Mongstad planlegger å halvere CO2-utslippene sine ved å produsere blått hydrogen og implementere industriell symbiose.

12:14

Vi diskuterer utviklingen av CO2-frie stålpellets og nye prosjekter for energigjenvinning og industriell symbiose på Mongstad.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Florevåg på fantastisk godkvarter til Fraumod faktisk, hvor jeg har fått låne lokaler med min kollega Marius Valde. Ja. Marius, det er en nydelig dag. Ja. I går var det sol til og med. Ja.

Men det er flott. Litt oversida, men utsikten kan vi ikke beklage. Nei, du verden for et bygg. Men det er ikke framover vi skal snakke om nå. Rett i nærheten her, i hvert fall til mine begreper, så ligger jo Norges største punktutslipp. 1,8 millioner tonn CO2. Av nasjonens 50 millioner. Det er ganske heftig, og vi snakker om Mongstad. Ja.

Og så får vi si at Mongstad har jo, hvis vi går litt tilbake i tid, har jo ikke det beste rye på seg når det gjelder suksessverken pengemessig eller andre ting. Men det skjer noe der, og at Norges største punktutslipp har en plan, det er vi jo interessert i å høre om, Marius. Absolutt.

Derfor har vi fått med oss prosjektleder for Greenspot Mongstad. Det er et veldig heftig navn. Einar Våge, velkommen. Tusen takk. Nå har vi lampene på deg, Einar. Nå har du lagt lista litt her. Hva skal skje?

Hva skal skje på Mongstad? Tusen takk for at dere setter lampen på Mongstad Industripark. Blåse lampa, faktisk. Blåse lampa, faktisk, ja. Ja, hva skal skje på Mongstad? Litt sånn overskriftsmessig, så skal vi kutte halvparten av CO2-utslippet vårt. Og det betyr jo faktisk nesten 2% av Norges totale utslipp. Ja. Faktisk, den kutten. Så det er jo

Norsk rekord. Men det skal gjøres først da. Vi skal produsere hydrogen. Blått. Blått hydrogen betyr naturgask. Vi tar ut CO2-en og lagrer CO2-en i smedheia. Og så får vi hydrogen tilbake. Blått hydrogen. Og så må vi lagre den fine begreppen industriell symbiose. Det betyr at vi

sikre at den ene bedriften sitt i hvert fall blir råstoff til det neste. Altså på Mongstad? På Mongstad. Ja, men gi oss et litt inntrykk da. Hva finnes på Mongstad? Nå snakker du med en som er litt

Ja, det trenger voksen opplæring på voksne rett og slett. Hvilke bedrifter snakker vi om? I dag er det 60 selskap i Morgsted Industripark. Og det jobber 3543 personer der. I går. Det varierer jo her til en kraftig vekst til sted. Vi har et type bedrifter. Vi har et oljeraffineri. Equinors et oljeraffineri. Norges eneste faktisk nå.

Vi tar imot all oljen fra Johan Sverdrup-feltet. Vi har teknologisenteret for CO2-fangst, TCM. Det er guldt. Vi kan CO2-fangst på Mongstad.

Vi har Norges største forsyningsbase, som forsyner 43% av norsk sokkel. Vi har alt du trenger. Absolutt alt du trenger. Fra ventiler og rør, salo, post, reine håndkle, alt du trenger. Skikkelig dagligvarer. Klarer du for vindutbygging også? Ja, og så har vi jo våre gode naboer på andre siden også, på Sløvåg, som faktisk ikke bare klarer med det de har gjort det,

Hyvindt-Hampenfeltet ble jo montert i Fensjøen hos Vergeland-basen. Så det er jo de gode på, de har allerede tatt den posisjonen.

Så kort fortalt, Mongstad Industripar, for å hoppe tilbake igjen til det da, er jo en komplett industripar for olje og gass, med et voldsomt potensial for å ta neste steg, og bli en internasjonal energilever og en dør for fremtiden da. Men når du skal halvere dette utslippet, så har jeg skjønt det sånn at du er veldig opptatt av, eller dere da,

At man skal hjelpe hverandre. At det er veien fram. Hvordan får dere til det? Ja, altså, vi har jo virkelig blitt bedre og ganske gode på å hjelpe hverandre og samarbeide. Så det som er veldig gledelig å se, er jo at selskapene nå plasserer kontrakter hos hverandre inne i parken. Fremfører og importerer tjenester og arbeidskraft. Det har gjort at vi vokser ganske kraftig nå.

Det er mye lettere å få tatt de tøffe beslutningene som vi må ta når vi er gode på å snakke sammen og samarbeide. Det har vært en veldig viktig del av Grunnsvold Mongstad å få til denne gode samhandlingen.

Når du da funderer på hvordan vi skal klare å bli kvitt nesten en million tonn CO2, så skal det gjøres med hydrogen. Vi skal erstatte fyrgassen som blir brukt til å varme opp kjelerne. Vi trenger varme før. Raffineriet. Raffineriet, ja. Med hydrogen. Så vi skal konvertere fyrgass til hydrogen, fange CO2-en og lagre den i smedet her i feltet.

Det høres enkelt ut, det er det ikke. Det er veldig dyktige ingeniører i Equinor som jobber med akkurat dette nå. Hvis vi spikker. Kanskje når vi har lykkast med dette her, merk deg når vi har lykkast med dette her, så er det mulig en kompetanse vi kan hjelpe andre i raffineriet med.

Ja, og nå skal jo dette utvikles og gjøres, jeg skjønner jo det, uten at aktiviteten skal reduseres, for dere er opptatt av å bygge industri fortsatt. Så egentlig skal dere vokse mens dere kutter, og endre produkter og forsyne Europa og det hele tatt. Men etter 50 år i fossilverdenen, og med masse, hva er det det heter, legacy,

Hvordan kom dere til dette punktet? Hvor gammel er denne planen? Hva skjedde? Ja, hva skjedde? Vi kom til en erkjennelse i Nord-Hodland, dette området som vi nå snakker om, at vi var nødt til å få til en utvikling. Vi så at olje- og gassalderen på et eller annet tidspunkt har slutt, og det er jo det vi har levd godt av i 50 år. Vi gjennomanaliserte oss selv.

Denne rapporten kan du finne på Ginsbergs morgstads nettside, scenarioanalyser heter den. Samtidig så så vi at vi har en del mulighetsrom i denne nå-situasjonen, som handler om blant annet hydrogen som vi var inne på. Så vi ble veldig klare over at vi var nødt til å gjøre en transformasjon. Vi er midt i den nå. Og vi var veldig klare over at hvis vi ikke gjorde noe, så ble det ikke så gøy å være i Nordland.

de neste 50 årene. Det er jo litt sånn da. Når du må, det er da det skjer. Og vi er der nå. Vi må. Hvor lang tid tar det da å kutte en million tonn? Planen er at vi er oppe og går i 2030. Altså da er kuttene gjort? Ja.

Så vi når 2030-målet hvis vi får gjennomført det her. Dette blir da det største enkeltkutt, altså enkeltkutt er det jo ikke, men i hvert fall innenfor industri og områdesgjerder. Det er det største. Dette er det største. Dette er en gavepakke til Norge. Nå kommer jo ikke du fra fossilindustrien. Nei. Var det en fordel eller en ulempe?

Farlig spørsmål det. Hør alle der ute nå. Det kommer svar. Jeg tror det er en veldig fordel. Det er to ting med det. For det første så er det en fordel at jeg er fra dette området denne jobben skal gjøres for. Og så kommer du fra IT-industrien. Ja, og så kommer jeg fra IT-industrien. Det er en fordel. For det vi er vant med i IT-industrien er jo

konkurranse hver dag. Du står opp på morgenen når du må skape noe og du går hjem igjen om kvelden med enten har fått til ting eller ikke. Hver dag. Så det å jobbe med litt større tempo enn det mine gode venner i fossilindustrien er vant med, det tror jeg er en fordel.

Ikke tror det ser jeg en fordel. Ja, døgnet stopper jo aldri IT-industrien. Nei. Det går jo videre et annet sted rundt kloden i tidszonen. Stemmer det. Og så er det jo litt sånn at det å ha den digitale forståelsen som jeg har fått med meg fra IT-industrien er en fordel, for det er mye vi skal automatisere her da. Men akkurat det med tempoet, det er en annen greie enn dette jeg er vant med da.

Men bare gå igjennom punkt for punkt. Hva er det konkret som skal skje teknologisk? Hva er det vi snakker om av det enkelte? Du har jo vært litt inne på det, men oppsummeringsmessig, hva er det som skal skje for å nå disse kuttene?

Det som skal skje for å få til CO2-kuttet er at vi erstatter fyrgass på disse kjelerne med hydrogen. Fyrgassen blir konvertert til hydrogen og CO2 og putter tilbake igjen i disse kjelerne, slik at vi varmer opp uten CO2-utslipp, og vi trenger mye varme i en raffineringsprosess. Det høres mye enklere ut enn det er, men det er det som skal skape CO2-utslippskuttene.

Det prosjektet heter MIT. Monster Industriell Transformasjon.

Det er litt kult da, synes vi er kult. Vi får andre assosiasjoner når du sier MIT, men det er greit. Kjenner du på det? Smart, ja. Du får litt sånn, det her er kult, ikke sant? Og så er det jo da, Mongstad er jo en potensiell lokasjon for det store hydrogenprosjektet som heter Clean Hydrogen to Europe.

som Equinor har på ikke bare på tegnebrettet, men som de også har gående parallelt med MIT. Altså vi snakker om blåhydrogen. Blåhydrogen, alltid blåhydrogen det er det eneste reelle på Morgstad. Ja, på Morgstad med de storskalene så er det det eneste reelle faktisk også for industrien

Clean hydrogen er jo så stort at våre estimat viser at ca. 10% av europeisk industrisitt hydrogenbehov, nettopp for å kutte av CO2, kan komme fra Norge og Mongstad. Fra Mongstad alene? Ja. Og da er Mongstad en av tre lokasjonsalternativ, så det er viktig å si det. Det er ikke valgt lokasjon enda. Men dette prosjektet her er så viktig for europeisk industri, og da er det typisk stål.

Det er typisk sement som eksempel på to industrier som trenger hydrogen framfor kull. Og så er det litt sånn fun fact da. Jeg er så heldig at jeg kjører BMW. Og vi har jo snakket litt med stålselskap nede i Europa. Og de leverer mye stål til bilindustrien. Så hvis jeg hadde tatt den lille BMW'en min og de hadde brukt hydrogen i stedet for kull for å produsere stålet, altså CO2-fritt stål, så hadde den kostet 6-7000 kroner hver.

Akkurat. Har ikke det vært kult? Jo, ja. Så det spørs om det er betalingsvilje for det, vet ikke jeg. Jeg vet ikke, hva sier du? Nei, jo, vi betaler jo litt ekstra på flybilletter til og med, for å få biofuel og sånne ting. Men når du snakker om stål, jeg skjønner det sånn at det til og med har vært snakk om å lage stålverk på mange steder. Absolutt. Det høres jo sprøtt ut da.

Ja, det er det flere som har sagt. Og så er det jo litt sånn at vi holder til ved Fensfjorden. Den er djup. Den er mer enn djup nok til disse store båtene som kommer med malm. Det har vi sjekket. Og vi har også 3D-tegnet kaj for disse store båtene som kommer med malm. De går jo ut i Nordsjøen, så det er ikke så langt inn til oss.

Vi har sett at vi kan lage store bårehull for å frakte malmen opp til dette stålverket som vi har leket med. Så kan man ta malm og lage stålpellets, CO2-frie stålpellets til BMW. Som du da skal sende til Europa, i stedet for å bare sende hydrogen, så kan du sende ferdig stålpellets. Ja, til BMW-fabrikken for eksempel. Ja, ja. Som et eksempel.

Dette har vi jo snakket med fem europeiske stålselskaper om, og vi kom ganske langt med det ene. Det ene stålselskapet er jo i dialog med Kvinnoromkjøp og Hydrogen. Så det har jo skjedd noe her da. Når vi da har tatt steget ut i Europa, det har vi gjort her fra Magstad, så har vi jo møtt tøffe, men gode diskusjoner. Vi har lært en masse. Vi ser jo at vår industripark,

absolutt kan huset første delen av stålverdikkjelen. Men altså, nå må du oppdatere oss her. Stålverk det tar litt mer plass enn et kontorbygg. Hvor mye plass er det egentlig på Mangstad? Ja, altså vi har faktisk fem millioner kvadratmeter ferdig ødelagt naturbygd.

Ferdig ødelagt natur, ja. Ikke sant? Jeg har fått en sånn blanding av kjeft for å si det. Oi, det skjønner vi hva er. Men det er jo en realitetserkjennelse. Det er ikke noe vits i å ødelegge mer hvis du kan bruke det området som er der. Ikke sant? Det er akkurat det som er poenget. Og vi har plass til denne delen av et solverk på Mågstad.

For å si litt flåsete, det er ingen problem. Men det er også å snakke om interne prosjekter, har jeg skjønt, om tunneller for varmt vann, det er jo voldsomme dimensjoner. Ja, det er det når du skal transformere en sånn industripark. Jeg sa jo innledningsvis at vi er jo 60 selskap og over 3,5 tusen personer der ute i dag. Altså, det...

I dag er det sånn at kjølevannet fra raffineriprosessen går i fjorden alltid gjort. Naturligvis, strømmen har vært billig og nok av. Det har ikke vært nødvendig å ta vare på den. Sånn er det jo ikke lenger. Så det ene prosjektet som vi nå satser på å begynne på etter sommerferie neste år, altså begynne å bygge, er å bygge en tunnel fra raffineriet helt nord i Industriparken, to kilometer sørover.

og frakter da kjølevattene i rør fra raffineriet, og bruker dette blant annet til å varme opp bygg med. Energimengden er jo det samme som Ålesund, Molde og Kristiansund trenger for å varme opp alle bygg. Det er så store mengder. Det blir Norges tre største fjernvarmeanlegg, det her, med 115 megawatt før. Og det antar jeg at TV sin leser liker sånne begreper som megawatt og sånn. Ikke megawatt-timer, men megawatt-timer.

Så det er voldsom energimengde. Så det gir oss jo en voldsom fordel når vi kan ta den i bruk til selvfølgelig varmoppbygg, det er lavtengende frukt. Vi skal også bruke den til oppdretter vi skal bygge av. Det er jo en kjempefordel å kunne bruke termisk energi på et oppdrett. Oppdrett på land? Oppdrett på land, yes. På Morgstad? På Morgstad. Fått konsesjon på 43 000 tonn laks og 2 000 tonn smålt.

Dette blir jo en sånn isenkram område for industri. Her blir det industriell symbiose. Vi skal ta plast inn. Dette er jo konkrete selskap som holder på. Det er viktig å understreke. Det må bli butikk, ellers skjer det ikke. Vi skal ta inn masse plast. Vi skal bruke pyrolyseteknologi og lage olje.

Grønn olje. Og det selskapet som står bak dette her, som nå har jobbet i halvandet år, har jo vært ute i markedet og fått bud på produktene. Så markedet ser veldig bra ut. Begynner å få på plass plasten, og skal bruke pyrolyseteknologi for å konvertere plast tilbake til opprinnelig stadium. Så det her er langt framkomt, både teknologi og selskap. Og dere skal ta imot fiskeslamm?

Ikke minst, vi skal ta imot masse fiskeslam. Det har vi jo masse av her hos oss. Vi er jo en av de største produksjonsområdene her langt kysten vår. Så det er mye fiskeslam. Dessverre er det litt mye dødfisk her akkurat nå. Det kan vi jo også ta. Ja. Matavfall skal vi ta, og landbruksavfall skal vi ta. Men, altså, her er det masse selskaper involvert, som du skjønner. Du snakker om disse satsingene, men det er jo enkeltselskaper som skal løse dette.

Og samarbeidet har kommet i gang internt i næringsparken, i industriparken. Men hva er de største beslutningene som skjer nå i de neste måtene for å få til dette? De største beslutningene som blir tatt nå de neste 12 månedene, hvor noen er veldig nært, det er jo at vi får tatt investeringsbeslutning på denne tunnelen, slik at de bruker kjølevattnet.

Der venter vi på de siste kostnadssystematene nå for å få totalkosten opp å stå. Men er det en såkalt no-brainer? Ja, det er jo egentlig det. Men det koster litt penger, så vi må ha kontroll på det. Det lar seg finansiere på området. Ja, det gjør det. Den store eiendomsaktøren Asset Bio Partner, som er på Mongstad, er jo den som bygger disse infrastrukturtiltakene.

Veldig viktig selskap for oss på Morgstad, Asset Buyer Partner. I tillegg til Ekby Nord, og det er de to store

Så det er den store, også er det klart vi er veldig nærmt, dette er plastpyrolyse prosjektet nå, og veldig nærmt biogass, slik at vi kan bygge av mottak av fiskeslam og dødfisk. Det nærmer seg, vi driver forhandler om hva ting skal koste, hvordan byggene skal se ut, hvem som skal bygge og så videre. Så det begynner å nærme seg investeringsbeslutninger. Så de årene som vi er inne i nå, 24, 25 og 26 år,

Da er de mest og de største beslutningene tatt, visse prosjektplaner. Og det er selskapene sine beslutninger. Sier du, Marius? Er det håp? Ja, det er kanskje det. Nå er vi i et område hvor det er litt vanskelig med tilgang til kraft. Har du nok kraft til alt dette?

dere skal gjennomføre? Veldig glad for det spørsmålet. Ja, det vi har gjort, vi har for å si det på den måten, vi har veldig god kontroll på kraftbehovet. Og vi har ikke tatt ombord prosjekter vi ikke har kraft til. Ekstremt viktig. Og så gir vi jo da tiltaket med termisk energi. Det frier jo voldsomt mye termisk energi. Da er du på tunnelen igjen. På tunnelen igjen. Og så sparer vi 20 megaatstøp. Ja.

Men da har du plass til et sånt datacenter for TikTok da. Det har du ikke nevnt. Jeg har ikke snakket om datacenter for TikTok, og jeg håper jeg slipper å snakke om det. Men vi må spørre deg da, fordi Einar Våge, prosjektleder Greenspot Mongstad, vi har jo vært her og laget et par podcaster også om fiskeslam for øvrige. Det går nå til Danmark, Rangsels til Danmark, til Biogas og Gjødsel, nå kan dere håndtere det på Mongstad.

Men det er jo også et annet spennende selskap her i området som heter Norsk Kjernekraft A.S.

Er det plass til kontakte kjernekraft der ute, eller er det sånn at det er noe nå? Absolutt. Jeg er veldig glad at den prosessen med å finne ut av kjernekraft i Norge pågår. All ære til Norsk Kjernekraft for det. Det er to ting med det. Ja, det er plass på Mongstad hvis dette her er mulig å gjøre i Norge. Samtidig så holder vi fast på 2030.

Ja, dere skal ha gjort dette innen 2030. Vi skal ha gjort det jeg nå har beskrevet innen 2030, og det er viktig, for det er klimamålet vi må nå, og vi har satt oss mål. Etter 2030 skal vi absolutt også leve og utvikle oss, og da vil jo energimiksen potensielt inkludere kjernekraft. Så vi heier på det, virkelig.

Men du får ikke bestilt det nå? Nei, jeg gjemmer det ikke. Takk, vi må bare ønske deg lykke til, og så må vi bare si at vi lar oss gjerne invitere ut og se dette real life, når du har noe å by på. Det er jo utrolig spennende, og jeg tipper jo også at du får god respons fra vår alltid tilstedeværende næringsminister. Ja, det

Det ser jeg at vi får, og vi vil alltid være velkomne nå i januar. Takk til deg, Einar Våge, prosjektleder Greenspot Mongstad, og lykke til videre med satsingen. Takk til Marius Valde, og mitt navn er Jan Moberg.

Lignende

11/21/2019

Teknisk sett

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.

Sjå mer

1/28/2021

Teknisk sett

Episode 319 - Moberg & Valmot: Tre giganter planlegger mega-batterifabrikk i Norge

Hydro, med sitt 40 år lange inngrep i bilindustrien, sammen med Equinor som er på full fart inn i det grønne skifte, har fått med seg Panasonic, som vil ha et fotfeste for sin teknologi i Europa. I dag snakker vi med konserndirektør for Hydro Energi, Arvid Moss. Han tror Norge kan bli en stormakt på batterier i Europa. Det kan være plass til mer enn én fabrikk. Vi har kompetanse, godt rykte som leverandørnasjon og vi har grønn energi.

Sjå mer

1/17/2024

Teknisk sett

Smart industrisamarbeid for eksport

Oppkomlingene Kyoto Group og Cognite har slått seg sammen for å levere smarte energiløsninger til Europas industri.

Sjå mer

11/9/2023

Teknisk sett

Blåser i stål, satser på betong til havvindfundamenter

Tidlig i oljealderen bygde Norge gigantplattformer med betong. Det kan vi gjenta med masseproduserte fundamenter for havvind. Og kanskje også flytende turbiner senere, for dyp under 80 meter. Det satser i hvert fall Kjell Rune Nakkestad i Amon på.

Sjå mer

5/30/2024

Teknisk sett

Tusentalls anlegg for biogass er på gang

En norsk aktør er endelig klar for å levere både nasjonalt og internasjonalt. Hør medgründer og forretningsutvikler Kjell Husabø i Arda Energy fortelle om mulighetene for biogass-anlegg.

Sjå mer

8/19/2021

Teknisk sett

Episode 371 - Gigantisk batterifabrikk tar form i Arendal

Det betyr 2500 nye arbeidsplasser i en grønn fremtidsrettet industri. Samfunnsøkonomer regner med at det er snakk om tre ganger dette tallet når alle ringvirkningene er tatt med. I dagens podkast snakker vi med administrerende direktør i Morrow, Terje Andersen.

Sjå mer

7/22/2022

Teknisk sett

Vannflater kan bli en enorm kilde til fornybar energi

Professor ved NTNUs institutt for marin teknologi, Trygve Kristiansen, jobber med det meste som flyter på vann. De siste fem årene har flytende solkraft vært favorittområdet. Solceller som flyter på vannoverflater kan gi oss et enormt tilskudd av fornybar energi.

Sjå mer

9/26/2019

Teknisk sett

Episode 222 - Endelig skal karbonet fanges og lagres

I flere år enn vi liker å tenke på har vi snakket om CCS (karbonfangst og -lagring) som teknologien vi trenger for å dytte karbonet tilbake til der den kom fra, i form av hydrokarboner. Vi har investert i månelandinger, og milliardene har rullet. Men nå skal det skje noe. Sannsynligvis. I dag snakker vi med hun som leder CCS-prosjektet på Klemetsrud, Jannice Gerner Bjerkås. Herfra skal CO2 vaskes ut av røykgassene fra søppelforbrenningen, transporteres på elektriske tankbiler og båt, og presses ned i en dertil egnet struktur i Nordsjøen.

Sjå mer

Lastar